X02. Støyseminar Ingvald Ystgaards veg. Granåsvegen. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Miljøpakken. Den gode planprosessen Per Knudsen Ark.

Transkript

1 Støysonekart - Granås vest, trafikkdata for 2020 Oppdragsnummer: X02 Viktige beregningsparametere: Beregningsmetode: Nordisk Beregningsmetode for Vegtrafikkstøy Enhet: Lden (ihht T-1442) Trafikktall: Se trafikknotat Oppløsning: Gridstørrelse 10 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter Støynivå L den db(a) Ingvald Ystgaards veg Øvre Granåslia Granåsvegen > 65 > 55 <= 55 Tegnforklaring Vegakse Kjørelinjer Vegoverflate Bygning Dato: Skala (A3) 1: m Rambøll Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.:

2 Støy Med fortetting og bygging av byen innover langs eksisterende infrastruktur er naturlig nok bevisstheten om og behovet for å hensynta forhold som støybelastning økt. Det gjelder både i den enkelte bolig og leilighet og i felles uteoppholdsareal. Et eksempel på dette og det jeg kjenner best, er min egen bolig, som er et tidlig eksempel på fortettingsproblematikken og de utfordringer den byr på i planleggingen av våre omgivelse. Verftsgata 3 Huset i Verftsgata 3 sto ferdig i Bygget befinner seg mellom den sterkt trafikkerte Innherredsveien og Verftsgata, ei i bysammenheng stille gate. Kan ikke huske at støy var noe sentralt tema i reguleringssaken og heller ikke i utformingen av de enkelte leiligheter, men det er ikke særlig forskjell i forhold til den utformingen vi kan se når dagens regler anvendes på det bygget som nå er under oppføring på nabotomta. Støymiljøet er rødt på sida mot Innherredsveien og gul sone trekker seg godt innover fasadene mellom de to gateløpene. M.a.o. er kravene i dag at ett av soverommene og en del av oppholdsonen skulle vende mot stille side. Disse kravene oppfylles i Verftsgata 3 og jeg tror også lydegenskapene på yttervegger og vinduer oppfyller dagens krav. Allikevel ser vi at det å bo i et slikt lydmiljø byr på utfordringer også for en som med årene hører mindre og mindre. Vi har selvsagt balansert ventilasjon, men det kan ikke erstatte det å sove med åpent vindu. I hvertfall ikke uten at det er kombinert med kjøling. M.a.o. merker vi at verdien/kvaliteten på det ene soverommet til tross for praktfull utsikt er vesentlig lavere enn det andre, det som ligger mot Verftsgata og utsikten mot sjøen. Vi merker imidlertid også at lydmiljøet er langt mere sammensatt og situasjonen langt mere kompleks enn det som fremkommer ved bare å forholde seg til stille- og støyende side. Granås vest - Strinda Hageby Men betyr så den erfaring jeg har fra egen bosituasjon og tidligere planleggingsoppgaver at jeg har tatt problematikken ordentlig innover meg og nå kan gå rett på sak - vite hvor jeg skal? Dessverre tyder mye på at jeg/vi aldri lærer og dermed må bruke omveier til målet med ekstra arbeid for offentlige myndigheter, oss selv og ekstra kostnader og tidstap for våre oppdragsgivere som konsekvens. Dessverre skulle dette også prege starten på det som heldigvis har utviklet seg til en salgssuksess, Granås Vest eller som det nye navnet lyder - Strinda Hageby. Da vi i sin tid fikk oppgaven med å stå for detaljreguleringen av dette området, var hovedfokuset rettet mot det som alltid står i fokus. Fleksibilitet og allsidighet i leilighetsstruktur, maksimal utnyttelse av attraktive utsiktsforhold, og gode og solfylte uteoppholdsarealer. Selvsagt sto fokusområder som infrastruktur og service sammen med støyproblematikk også sentralt. Oppmerksomheten på det siste området var imidlertid i stor grad rettet mot Ingvald Ystgaards vei og Granåsveien, i for stor grad skulle det vise seg. For sent igangsatte støyundersøkelser skulle vise at vi hadde kraftig undervurdert Omkjøringsveien og virkningen av den. Bebyggelsen mellom området og Omkjøringsveien var selvsagt til hjelp, men mellom byggene flommet støyen inn med en tyngde vi ble nødt til å ta inn over oss. Dette førte til at vi måtte foreta en kraftig revisjon av planene for den delen av området som lå nærmest Ingvald Ystgaards vei. Løsningen ble å snu deler av bebyggelsen slik at vi kunne etablere stille sider, og å reversere høyde/utsiktstiltakene slik at bebyggelsen ble lavest ut mot gateløpet og høyere innover i området. Resultatet er blitt en bebyggelse med samme kapasitet som opprinnelig forutsatt med bedre uteromskvaliteter og som mange mener i sin avtrapping passer bedre i landskapsrommet. En suksess er det i hvert fall blitt. Lilleby B6-2 - Byleiligheten Et annet suksessprosjekt vi har under oppføring, er Byleiligheten i Lillebyområdet. Her har vi jobbet med B6-2 området for TOBB og Heimdal Bolig. Da vi ble trukket inn i arbeidet var det gjort en støyvurdering i forbindelse med områdeplanarbeidet som, det senere skulle vise seg ga et ganske feil inntrykk av støysituasjonen som her er preget av støy fra både Stjørdalsveien og jernbanen. I dialog med kommunen fikk vi tidlig gjennomslag for en modell der bebyggelsen ble samlet om et stort indre gårdsrom i stedet for den lamellstrukturen det tidligere var arbeidet med ut mot jernbanen. I detaljprosjekteringen ble denne modellen videreutviklet i en høy/lav karréstruktur som på en god måte forener høy utnytting med mange og relativt små leiligheter i kombinasjon med gode uteoppholdsarealer i en støymessig krevende situasjon. Ranheim Vestre Et prosjekt som ikke er kommet så langt, men som til fulle viser utfordringene ved å bygge i tilknytning til sterkt trafikkbelastet infrastrukturer. Prosjektet er Ranheim Vestre som ligger på Ranheim nord for E6 øst, inn mot Humlehaugen. De støysoneberegningene vi fikk utarbeidet her viser til fulle hvor mektig støyen kan slå innover et slikt område, og det også selv om det legges til rette for og bygges kraftige støyskjermer, her i form av en høy voll med glassvegg/gjennomsynlig vegg på toppen. Skal innrømme at jeg hadde vondt for å ta innover meg hvor stort problemet er, men her tror jeg at det allerede var gjort en god jobb fra det offentlige i forbindelse med kommuneplanen som delte området i et næringsområde og boligområde noe som stort sett faller sammen med de grenser våre støykart viser vi må forholde oss til. Konklusjon M.a.o. mye kan fanges opp med et godt forarbeid i forbindelse med utarbeiding av kommuneplaner. Samtidig som det er viktig med en god og åpen dialog mellom partene om temaet tidlig i planprosessene, og ikke minst er det viktig med kunnskapsheving om emnet! Per Knudsen

3 Verftsgata 3 - Søylen

4 Verftsgata 3 - Søylen

5 Verftsgata 3 - Søylen

6 Verftsgata 3 - Søylen

7 Verftsgata 3 - Søylen

8 Verftsgata 3 - Søylen

9 Verftsgata 3 - Søylen

10 Granås Vest - Strinda Hageby

11 Granås Vest - Strinda Hageby

12 Granås Vest - Strinda Hageby

13 Granås Vest - Strinda Hageby

14 Granås Vest - Strinda Hageby

15 Granås Vest - Strinda Hageby

16 Granås Vest - Strinda Hageby

17 Granås Vest - Strinda Hageby Ingvald Ystgaards veg Granåsvegen

18 Granås Vest - Strinda Hageby Ingvald Ystgaards veg Øvre Granåslia Granåsvegen

19 Granås Vest - Strinda Hageby

20 Granås Vest - Strinda Hageby

21 Granås Vest - Strinda Hageby

22 Granås Vest - Strinda Hageby

23 Granås Vest - Strinda Hageby

24 Granås Vest - Strinda Hageby

25 Lilleby B6-2 - Byleiligheten GOdt liv på lilleby byliv på lilleby Lilleby vil bli en bydel der du lever et urbant byliv, samtidig som du bor i et skjermet og bilfritt område. Alle bilder er av illustrativ karakter, endringer kan forekomme

26 Lilleby B6-2 - Byleiligheten

27 Lilleby B6-2 - Byleiligheten

28 Lilleby B6-2 - Byleiligheten

29 Lilleby B6-2 - Byleiligheten Støysonekart - Lillebyområdet B6-2, balkonger Jernbane med støyskjerm, 8 meter over terreng Oppdragsnummer: Felt 7 - Utbyggingsmønster vist i reguleringsplanforslaget Felt 7 - Forslag til endret utbyggingsmønster

30 Ranheim Vestre

31 Ranheim Vestre

32 Ranheim Vestre

33 Ranheim Vestre

34 Ranheim Vestre

35 Ranheim Vestre