Temadager Regional- og sentralnettet Aktuelle problemstillinger. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Transkript

1 Temadager Regional- og sentralnettet Aktuelle problemstillinger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Hans Olav Ween Næringspolitisk rådgiver, EBL Temadag, 16. april 2008

2 Agenda Utfordringer i: Norge Norden Europa

3 Aktuelle utfordringer i Norge Er Kraftkrisen avlyst!? Er økt tilsig, mildere klima og redusert forbruk en permanent endring eller et forbigående fenomen? NVE strammer inn på; åpenheten i kraftbransjen. direktereguleringen og tilsynsaktiviteten. Store kostnadsøkninger i sentral- og regionalnettet Økt fokus på forsyningssikkerhet og pålitelighet. Hente inn tidligere realisert effektiviseringer. Strengere miljø og naturvernkrav. Økt fokus på desentral kraftproduksjon. Overskridelser for ikke mobile reservekraftverk.

4 Aktuelle utfordringer i Norge Endringer i produksjons- og forbruksmønstre Nye fornybare energikilder (vind og småkraftverk), gasskraft og direkte bruk av gass, energiomlegging etablering/utfasing av industri, kabler til utlandet. Klimaendringer konsekvenser for kjøremønster og kraftflyt. Økende alder på nettkomponenter og økende behov for vedlikehold og reinvesteringer. Strengere krav til dimensjonering og pålitelighet. Risikohåndtering og kostnadsfordeling, mellom nettselskaper, systemansvarlig og forbrukere Vedlikehold og revisjonskoordinering KILE. Oppgradering av sentralnett og nødvendige tiltak i regionalnettet (kostnader ved utskifting før oppnådd levetid). Kjøp av tjenester fra produsenter og større forbrukere.

5 Aktuelle utfordringer i Norge Hvordan håndtere over- og underskuddsområder? Manglende koordinering mellom nett- og produksjonsinvesteringer Samfunnsøkonomisk effektive løsninger realiseres ikke, virkemidler mangler negative anleggsbidrag, innfasingstariff, annet? Manglende kobling mellom bruk av systemtjenester som alternativ til nettinvesteringer (effektreserver, reaktiv kompensering etc.) Norge som storeksportør av grønn kraft og balansekraft til det øvrige Europa. Store behov for investeringer i mellomriksforbindelser. Begrenset intern nettkapasitet i Norge.

6 Aktuelle utfordringer i Norge Norge har potensielt store ressurser av verdi for Europa. Store pris- og strukturforskjeller mellom Norge og Kontinentet kan gjøre flere kabelforbindelser lønnsomme. Nye forbindelser kan styrke Norges strategiske posisjon og påvirkningskraft i Europa Nederland Tyskland Storbritannia Økonomisk lønnsomt å utvikle vindkraftpotensialet i og rundt Nordsjøen?

7 Energipotensialet på norsk kontinentalsokkel Betydelig større enn tidsbegrensede olje og gass ressurser. Potensial [TWh] Havdyp [meter] km fra land TWh ved å utnytte 2% av arealet Ref. Vindpotensial studie offshore - ENOVA

8 Vindkraftpotensialer i Europa Vindkraftpotensiale Reguleringsevne

9 Aktuelle utfordringer for Norden Norden står ved en korsvei! Har Nordel og det nordiske samarbeidet en fremtid? EU tar i økende grad føringen. Økt overnasjonal styring. Løsninger som ikke er tilpasset norske og nordiske behov? Skal det nordiske samarbeidet ha en rolle må Norden Evne å samarbeide om felles løsninger. Utvikle løsninger og forbilder for resten av Europa. Men evner vi det?

10 Aktuelle utfordringer i Norden Balansehåndtering. Fordeling og bruk av flaskehalsinntekter. Flaskehalshåndtering. Harmonisering av tariffer og tarifferingsprinsipper. Nordiske nettinvesteringer. Incentiver for investeringer i mellomriksforbindelser og kostnadsfordeling. Nordisk systemansvarlig. Kompromissløsning Uavklart! Delvis avklart! Uavklart! Avklart fram til 2011! Uavklart! Uavklart!

11 Felles nordisk systemoperatør? Norge, Sverige og Danmark er positive. Statnett positiv til en TSO løsning tror ikke på ISO løsningen. Sentrale finske aktører er sterkt i mot ønsker ikke en slik løsning. NordREG. ikke et avklart syn. Nordel. Støtter ikke ISO løsning. Tror på utvidet TSO samarbeide. Nordenergi. I prosess, Finland holder igjen.

12 Nordic Grid Master Plan 2008

13

14 Aktuelle utfordringer i Europa Eierskapsmessig skille. Klimamål 20/20/20 gir stor satsing på vindkraft. Betydelig fokus på nettinvesteringer nasjonalt og mellom land. Europeiske investeringsplaner fremheves. Mangler virkemidler og incentiver for investeringer. Finansiering og allokering av kostnader i liten grad berørt. Dagens virkemidler gir feil incentiver (ITC). Organisasjonsmessige grep. Etablering av ENTSO og ACER.

15 ENTSO European Network of Transmission System Operators Egen organisasjon TSOene skal foreslå form, struktur og medlemskap. ACER overvåker utøvelse av funksjoner. Ansvarsoppgaver Utvikle tekniske standarder og markedsregler. Felles systemer for systemdrift og FoU planer. Utarbeide 10 års investeringsplaner og tilgangsstudier Planen rulleres annet hvert år. Utarbeide årlig arbeidsprogram og årsrapport. Arbeidsprosess Involvering av aktører skal være standard prosedyre. ENTSO vil trenge sentrale og permanente ressurser.

16 ENTSO forts. Tekniske standarder og markedsregler Sikkerhet og pålitelighet. Nettilknytning og nettadgang. Datautveksling og avregning. Interoperabilitet. Operative beredskapsprosedyrer. Allokering av kapasitets og flaskehalshåndtering. Handel. Informasjon og transperens. Balansehåndtering og reservekraft. Tariffering, herunder lokaliseringssignaler og ITC. Energieffektivitet i nett. Årlig arbeidsprogram Liste med beskrivelse av tekniske standarder og markedsregler. Plan for felles drift. Plan for FoU.

17 Systemutfordringer EUs klimamål 20/20/20 Norges bidrag? Nasjonal, regional eller europeisk tenkning. Driftskoordinering. Investeringsincentiver og planlegging. Investeringer og nytte-/kostnadsallokering. (hvor investeres det, hvem får nytten og hvem betaler?) Beredskap og forsyningssikkerhet. Effektivisering vs. teknologiutvikling og investeringer Ulike effektivitetskrav og reguleringsregimer. Investeringsbarrierer Lokal og sentral motstand NIMBY. Finansiering og kostnadsfordeling. Optimalisering av produksjons- og nettinvesteringer

18 Flaskehalshåndtering Ulike løsninger og praktisering av flaskehalshåndtering i Norden og Europa. Redusert utnyttelse av totalsystemet. Reduserte handelsinntekter. Påvirker fordelingen av konsument- og produsentoverskudd. Skjuler de underliggende kapasitetsproblemene. Gir ikke investeringsincentiver. EU foreslår å redusere muligheten til å bruke fl.hals.inntekter til å redusere tariffene. Brukes på mothandel. Investeringer. Nasjonal konto for senere investeringer.

19 Viktig å følge opp fra norsk side Hvordan møte og påvirke innspill og krav fra EUsystemet, Norden som fellesblokk og/eller økt direkte påvirkning. Økt bransjefokus og innsats direkte mot Kommisjonen, Parlamentet, ENTSO, ACER Styrke samarbeidet mellom myndigheter og bransje i Norge (OED, NVE, Statnett, EBL, Norsk industri etc.). Økt myndighetsfokus mot sentrale EU organer: OED Kommisjonen NVE ACER/CEER (inkl. NorReg?) Statnett ENTSO (inkl. Nordel?) EBL Nordenergi - øvrige europeiske bransjeorganisasjoner.

20 Viktig å følge opp fra norsk side Norge har og vil få forpliktelser både ift. ny fornybar energiproduksjon og ift. nettinvesteringer. Norge har en betydelig merverdi i vårt fleksible produksjonsapparat som i dag ikke utnyttes. Økonomiske incentiver og rammevilkår må sikres. Samfunnsøkonomisk netto nytte for Norge sett i en europeisk sammenheng må være styrende for fremtidig utvikling av systemet.

21 Takk for oppmerksomheten!

22 Ambitious EU targets for renewables Renewable share of power generation (Percentage, EU 25) 34 % Expected growth in wind power generation (TWh, EU 25) ~ % Renewable target of 20% of total energy supply transfers to 34% share of total power generation Most of new renewables are expected to come from wind and biomass Growth in wind generation equal the total generation of Norway, Sweden and Denmark today Uneven distribution of wind production amongst countries (Spain, Portugal, France, UK, Germany, Netherlands and Denmark with largest potential) Source: ECON - EU Commission COM(2006) 849 final, EU Energy Policy Data, White Paper

23