Dekanens studiekvalitetsrapport for kalenderåret 2014 Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap

Transkript

1 Dekanens studiekvalitetsrapport for kalenderåret 2014 Behandlet i avdelingens ledermøte 21. april og i avdelingsstyremøte 27. april Avdelingsstyrets kommentarer i protokollen legges ved rapporten. Innledning Årets rapport følger mal for dekans studiekvalitetsrapport for kalenderåret jf. høgskolens kvalitetssystem. Følgende dokumentasjon foreligger som bakgrunnsmateriale, kildegrunnlag for årets rapport: Evaluering fra studieledere fra alle avdelingens studietilbud på bachelor og masternivå er vedlagt. Dekanene utarbeider årlig en kvalitetsrapport som tar utgangspunkt i studieledernes rapporter. Rapporten sammenfatter og kommenterer sentrale forhold i studieledernes rapporter og gir vurderinger og anbefalinger om videre utvikling av kvaliteten i studieprogrammene til avdelingsstyret. Dekanens rapport forelegges studienemnda. På bakgrunn av dekanenes kvalitetsrapporter og kommentatorene fra utvalgene utarbeider administrasjonen en overordnet årsrapport til høgskolestyret. Studieledernes kvalitetsrapporter legges ved. Dekanens rapport inneholde følgende: 1. Vurderinger av den generelle kvaliteten, viktige utviklingstrekk og trender i avdelingens studieportefølje. Vurdering av den generelle kvaliteten 1 Innledende kommentarer Gjennomføring av emneevaluering og oppfølging av evalueringene fungerer etter hensikten. Dette er også situasjonen i inneværende år, studieledere viser gjennom sine rapporter at de har en god dialog med tillitsvalgte studenter og det er en god rolleforståelse jf. de forventninger som er etablert gjennom kvalitetssystemet. Det ser ut til at rapportering fra emneansvarlig til studieledernivå, og fra studieleder til dekan fungerer godt. Dette er også tilfellet i år. Det foreligger

2 2 gode oversikter på tiltakssiden der det er behov for oppfølging og endring av undervisningspraksis for å få til forbedringer. Det er også synliggjort hvor det er behov for mer langsiktige utviklingstiltak for å få til forbedringer. Dette blir konkret kommentert i rapporten for det enkelte studie det gjelder. ØKORGs hovedoppgave i 2014 var å utrede og utvikle et femårig studieløp på avdelingen. Samtidig var det viktig å samordne studiene slik at en fikk bedre sammenheng mellom bachelor- master og PhD-studier. Arbeidet er gjennomført, studiene er godkjent i Studienemnda og oppstart er planlagt høsten Viktige utviklingstekk Totalt for alle studier ved ØKORG Inkluderer alle egenfinansierte ASV ØKORG studier Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Studiepoengproduksjon Fullførte studieprogram (faktiske tall) Strykprosent 9,8 8,6 6,8 7,4 8,5 9,7 7,7 7,6 Registrerte studenter De generelle utviklingstrekkene for ØKORG er at 2014-tallene er bra og tallene er litt høyere enn i 2013 og årene før der. Økningen er ikke stor, men det ligger en viss stabilitet i tallene. Fullførte studieprogram er også høyere i 2014 enn i 2013, men lavere enn i Strykprosenten har også en gunstig utvikling, men var lavere for noen år siden. ØKORG har flere studenter enn noen gang. Bachelor i organisasjon og ledelse Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Poenggrense - Førstegangskvote 36 Alle Alle 35,5 38,7 34,2 33,1 30,8 Poenggrense - Ordinærkvote 33,5 Alle Alle 42,3 42,8 40,1 38,5 36,6 Studiepoengproduksjon 186,7 178,8 189,5 199 Fullførte studieprogram (faktiske tall) Strykprosent 5,3 5,4 2 3,9 6,7 5,3 5,5 7,1 Opptatte studenter Registrerte studenter Kommentarer fra OLA-miljøet BOL studiet har for det meste hatt stigende søkertall i perioden 2007 til 2014, med to topper i 2011 (669) og 2013 (672). I 2014 var søkertallet på 615. Antallet førsteprioritetssøkere var på

3 3 topp i 2011 (137) og 2013 (120), men har en nedgang i 2014 til 98. Poenggrensen for å komme inn på BOL studiet var på topp i 2011 (38,7 på førstegangskvote, og 42,8 på ordinærkvote). En nedgang i poenggrense i 2012, 2013 og i 2014 er den nede på 30,8 på førstegangskvote og 36,6 på ordinærkvote. Det vil være et mål å opprettholde god søkning og en poenggrense på rundt 3,5. Bachelor i Sports Management (BSM), studiet hadde sitt første opptak høst Vi hadde 20 studieplasser, og det begynte 27. Det har vært en meget stor søkning (565 / 90) til dette studiet, som gjør at inntakskvaliteten er relativt sett høy. Det er ikke lagt ut egen tabell for BSM. Det er en relativt sett god studiepoengproduksjon ved BOL studiet, og fullføringen av studieprogrammet er tilfredsstillende. Det er en relativt sett lav strykprosent ved BOL studiet, selv om den i 2014 økte noe. Totalt sett har BOL studiet 205 registrerte studenter i Sammen med studieåret 2011 er dette av de høyeste i perioden Bachelor i økonomi og administrasjon Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Poenggrense - Førstegangskvote 40,9 40,7 37,2 39, ,5 40,8 40 Poenggrense - Ordinærkvote 38,8 38,5 39,9 42,5 43,6 43,7 43,7 40,8 Studiepoengproduksjon 205, , 203, Fullførte studieprogram (faktiske tall) Strykprosent 9,4 11,5 7,6 9,9 11,5 10,8 8,3 9 Opptatte studenter Registrerte studenter Kommentarer fra ØKADM Tallene indikerer ingen umiddelbare kvalitetsproblemer, hvis vi ser poenggrensene (inntakskvalitet) og strykprosenten (gjennomføringskvalitet) som kvalitetsindikatorer. Det er verdt å nevne at Studieadministrasjonen i 2014 har bistått med å kartlegge forkunnskapsnivået i matematikk for alle førsteprioritetssøkere som ble saksbehandlet ved HiL i opptaket. Av disse var det kun noen ytterst få som hadde et grunnlag dårligere enn karakteren 4 (fire) i Praktisk matematikk. Nedenfor presenteres to forholdstall (basert på nøkkeltallene i tabellen over) knyttet til gjennomføring, fortsettelse og frafall. De gir et mer nyansert og noe bekymringsfullt bilde som, i hvert fall vurdert i isolasjon, kan indikere kvalitetsmessige utfordringer. Antall fullførte studieprogram i et år i forhold til antall opptatte studenter tre år tidligere har utviklet seg som følger: 2010: 43 / 58 som svarer til 74 % 2011: 63 / 94 som svarer til 67 % 2012: 54 / 89 som svarer til 61 % 2013: 38 / 75 som svarer til 51 % 2014: 50 / 79 som svarer til 63 % Tallene for registrerte studenter per oktober (som er det formelle tellingstidspunktet) i

4 4 rapporterings-året i forhold til opptatte studenter i rapporteringsåret og de to foregående årene ser slik ut: 2009: 226 / ( ) = 226 / 241 som svarer til 94 % 2010: 217 / ( ) = 217 / 258 som svarer til 84 % 2011: 195 / ( ) = 195 / 243 som svarer til 80 % 2012: 208 / ( ) = 208 / 258 som svarer til 81 % 2013: 213 / ( ) = 213 / 276 som svarer til 77 % 2014: 211 / ( ) = 211 / 287 som svarer til 74 % Her ser vi at den langsomme nedgangen fortsetter, men noe kan antakelig tilskrives spesielt høyt opptak i Tabell for årsstudiet er ikke tatt med i denne oppstillingen, men viser tilfredsstillende nivå både på inntakskavlitet og gjennomføring. Bachelor i opplevelses- og attraksjonsformidling/bachelor i markedsføring og ledelse av turismeopplevelser * Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Poenggrense - Alle Alle Alle Alle Alle Alle Alle Alle Førstegangskvote Poenggrense - Ordinærkvote Alle Alle Alle Alle Alle Alle Alle Alle Studiepoengproduksjon 24,3 49, Fullførte studieprogram (faktiske tall) Strykprosent 1,5 7,3 6,6 6,5/10, 8,1/8, 12,2/15, 12 7, Opptatte studenter Registrerte studenter /50 21/99 4/ Bachelor i reiseliv/bachelor i reiselivsledelse * Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Poenggrense - Alle Alle Alle Alle Alle Alle Alle Alle Førstegangskvote Poenggrense - Ordinærkvote 32,1 Alle Alle Alle Alle Alle Alle Alle Studiepoengproduksjon 54,6/11,3 21,3/37,3 0,7/52,4 53, 5 Fullførte studieprogram (møtt tall) /19 1/2 9 Strykprosent 15,6 9,9 11,6 10,2/ 0 7,7/11, 2 14,4/12,5 50/19, 9 11, 3 Opptatte studenter Registrerte studenter /5 6 43/81 6/115 2/ Kommentar til nøkkeltallindiktatorer fra Reiseliv;

5 5 En hovedutfordring er å få flere og gode førsteprioritetssøkere på begge BA-program. Antall 1. prioritetssøkere på BARLL har vært stabil fram til 2012 for å gå ned med ca. 25 % de to siste årene. På BAMLT var det en topp i 2011 og en nedgang på 30 % siden da, men stabilt de siste to årene. Dette gjelder også førsteprioritetssøkere. Det har også vært en nedgang i søkere til årsstudiet. En annen utfordring er å få flest mulig av søkerne til å takke ja til plassen. Et tiltak som vi har gjennomført i flere år er å ringe studenter som har fått tilbud om plass. Dette vil bli videreført i Strykprosentene siste tre årene på BARLL ligger noe over 10 % BARLL og på rundt 10% på BAMLT. Emnene Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse og Samfunnsvitenskapelig metode drar disse tallene opp til et såpass høyt nivå. På de andre emnene er lite stryk. Antall eksaminerte studenter på våre to BA-løp var 61 i 2013 og 57 i Gjennomføringsprosenten har vært bra på begge og frafallet på studiene er lavt sammenliknet med andre BA-studier nasjonalt. Master i innovasjon og næringsutvikling Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Studiepoengproduksjon ,3 32,5 Fullførte studieprogram (faktiske tall) Strykprosent 8 4,3 4,4 3 1, Opptatte studenter Registrerte studenter Kommentarer fra fagmiljøet. MAINN viser økning i antall studiepoengproduksjon i perioden med toppår i 2013 på 34,3 studiepoeng. Antallet opptatt studenter har variert mellom 18 og 27. I 2014 var det imidlertid bare 12 studenter som ble tatt opp. Dette er det laveste antall opptatte studenter i perioden Det kan være flere grunner til at antallet har gått ned. En av grunnene er trolig, som også ble påpekt i studiebarometeret for 2014, nemlig en misstilfredshet blant studentene både når det gjelder fagmiljøet blant studentene og studieprogrammet som helhet. Master i moderne forvaltning, Dybde Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Studiepoengproduksjon 18 15,3 20,3 26,8 Fullførte studieprogram (faktiske tall) Strykprosent Opptatte studenter Registrerte studenter Master i moderne forvaltning, Bredde Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere

6 6 Studiepoengproduksjon 3 1,5 2 3,5 Fullførte studieprogram (faktiske tall) Strykprosent 0 0 2,8 2,4 4,5 0 2,8 3,5 Opptatte studenter Registrerte studenter Samtlige studier i nøkkeltallsrapporten viser til positiv økning i antall søkere. Videre er det positivt at både MPA-bredde og MPA-dybde viser økning i antall studiepoengproduksjon i perioden Tallene viser videre at de siste to årene (dvs og 2014) er flere søkere til MPA-bredde enn til MPA-dybde. I 2014 var det dobbelt så mange som ble tatt opp til MPA-bredde sammenlignet med MPA-dybde (29 versus 14 opptatt studenter). Resultatene fra nøkkeltallrapporten kan tyde på to trender når det gjelder etterspørselen etter MPA-utdanning i årene fremover. For det første kan det se ut til at det vil bli en økende etterspørsel etter MPAutdanning generelt. For det andre kan det se ut til å bli en relativt sett en sterkere økning i etterspørselen etter MPA-studier som gir faglig bredde fremfor faglig dybde innenfor kategorien denne kategorien av masterstudier. Trender i avdelingens studieportefølje ØKORG har hatt en stabil studieportefølje siden opprettelsen i Studiepoengproduksjonen har steget jevnt og er på sitt høyeste nivå i Avdelingsstyret har bedt om en strategiutredning hvor en ønsker å sette fokus på hva avdelingen og studiene vil være i Bachelor i organisasjon og ledelse her hatt jevne tall, studieplanen har vært stabil og det har vært god studentproduksjon. Miljøet er under utvikling og vil favne videre enn tidligere. EVUstudiet Personalutvikling og ledelse som ble opprettet rundt 1990, er nå tettere på fagmiljøet som nå er omdøpt til OLA-miljøet som står for organisasjon, ledelse og arbeidsmiljø. Miljøet arbeider med å utvikle Personalutvikling og ledelse 2 til et masteremne. Tross etterspørsel så har ikke emnet vært tilbudt på noen år. ØKADM-miljøet tilbyr i dag en årsenhet og en bachelor i økonomi og administrasjon. Miljøet har ingen master i økonomi, men vil fra høsten tilby enkelte emner under Master i innovasjon med spesialisering i økonomi og administrasjon. Departementet er kritisk til at det er så mange som tilbyr såkalte Siv.øk.-mastere i dag og ønsker nok ikke at det godkjennes flere. Likevel har NOKUT godkjent flere Siv.øk.-master den siste tiden med blant annet i Høgskolen i Hedmark hvor en har godkjenning for to spesialiseringer på Rena. ØKORG har et godt fagmiljø innenfor økonomi, men har ikke valgt selv å søke godkjenning. Sammen med Høgskolen i Gjøvik har HiL søkt om opprettelse av en fellesmaster i økonomi (Siv.øk) med fordypning i bærekraft. Masteren vil også være tilpasset vårt doktorgradsprogram i innovasjon i tjenesteyting, offentlig og privat sektor (INTOP). En forventer at NOKUT-behandlingen er ferdig i juni. Det er flere problemstillinger knyttet til denne søknaden. Hva vil skje når Høgskolen i Gjøvik blir en del av NTNU? Uansett resultat, tror jeg samarbeid med annen institusjon er veien å gå mht utviklingen av en master i økonomi på ØKORG. Reiselivsmiljøet tilbyr i dag to bachelorer og en årsenhet. Med synkende søkertall og stadige fokus på utdanningen fra forskjellig hold, har studiene vært gjenstand for flere revisjoner de siste årene. Til høsten tilbys studiene Bachelor i reiselivsutvikling og Bachelor i markedsføring og ledelse av turismeopplevelser med nye studieplaner. Fagmiljøet har også ønsket en egen spesialisering i reiseliv i Master i innovasjon, men utviklingen er foreløpig utsatt. I handlingsplanen for 2015 står det at avdelingen skal arbeide for å utvikle en fordypning i reiseliv. Spørsmål som er reist, er om det skal tilbys en eller to bachelorer fra fagmiljøet. Det er ikke

7 7 sannsynlig at en vil få flere søkere til en bachelor, hvis den andre tas bort. Risikoen for frafall av inntekter, vil være for stor ved kun å tilby en bachelor. Det er viktig at studieplanene som nå er vedtatt, får virke en periode og satt seg før en gjør nye endringer. Master i innovasjon (MScI) er en endring av Master i innovasjon og næringsutvikling. MScl skal tilbys som en campusbasert heltidsmaster med mulighet for to spesialiseringer henholdsvis organisasjon og ledelse samt økonomi og administrasjon fra høsten Studieplanen er krevende, men har blitt godt mottatt og det blir spennende hvor godt opptaket blir. Om MScl skal inkludere en spesialisering i reiseliv skal vurderes i løpet av året. MPA, bredde og dybde har god søkning, men gjennomføringsevnen er dårlig. Studiet bør klassifiseres som deltidsstudium for å unngå uheldige uttalelser og vurderinger. Miljøet har samtaler med andre studier og avdelinger på HiL om mulig samarbeid. Doktorgradsprogrammet Innovasjon i tjenesteyting, offentlig og privat sektor er godt i gang og hadde sin første disputas høsten Nye krav i Stortingsmeldingen som ble lagt fram før påske 2015, stiller krav til fagmiljøet om kompetanse, antall stipendiater og antall disputaser. Kravet er at det skal være opptatt 15 doktorgradsstudenter på programmet til enhver tid og at det skal være 5 disputaser hvert år. Det siste kravet krever nok i alle fall 25 doktorgradsstudenter. Gjennomsnittlig gjennomføringstid i Norge er litt over 5 år. Hølgskolen og Opplandssamfunnet viser at de satser på innovasjon med sine bevilgninger fra det såkalte KUF-fondet og fra Oppland Fylke. 2. Vurdering av utviklingsbehovet i studiene med hensyn til forskningsbasert undervisning Generlet Forskningsbasert undervisning forekommer i de fleste emner, men kan variere fra emne til emne. I pensumlitteraturen brukes egenproduserte vitenskapelige artikler i en viss grad og spesielt på masternivå. Forskningsproduksjon Avdelingens forskningspublisering har vært god opp gjennom årene og selv om den er noe lavere i 2014 enn tidligere, danner den en god basis for forskningsbasert undervisning. Eksempler I emnet Event Management samarbeider reiselivsstudiet med Lillehammer Skifestival om en publikumsundersøkelse hvor studentene er aktive i utformingen av spørreundersøkelsen og innsamlingen av data. Studenter har være med på samskriving av vitenskapelige artikler sammenheng mellom forventet læringsutbytte og undervisnings-/eksamensformer på emne- og studienivå Studiene på ØKORG mener det er god sammenheng mellom forventet lærings-utbytte og undervisningsformer. Læringsutbyttene er i stor grad styrende for undervisning og eksamen. I den eksterne evalueringen for reiselivsstudiene høsten 2013, var konklusjonen at studieplanene beskriver godt hvordan eksamensformene brukes for å måle studentenes

8 8 læringsutbytte. Det slås også fast at de er relevante. Arbeidslivsrelevans Generelt kan sies at studiene på ØKORG alle er arbeidslivsrelevante hvor stuentene kan gå rett ut i arbeidslivet med god balast fra relevante utdanninger. Organisasjon, ledelse og arbeidsliv (OLA-miljøet) BOL er arbeidslivsrelevant spesielt med sitt praksisemne og emnet prosjektledelse. Økadm Studentene etterlyser mer av «slik gjøres det i praksis / det virkelige liv». Et flertall av emnene er ganske umiddelbare arbeidslivsrelevante. Reiseliv To bacheloroppgaver viser at ca 50% som tok reiselivsstudiet i perioden i dag er tilsatt innenfor reiselivsnæringen. De som arbeider utenfor næringen, har i stor grad relevante arbeidsoppgaver i forhold til utdanning. entreprenørielle perspektiver Reiseliv i varetar entreprenørielle problemstillinger på en god måte med emnene Entreprenørskap / start av egen virksomhet (på BAMLT) som også tilbys på andre bachelorstudier. I fremtiden vil i tillegg alle bachelorer ha et obligatorisk fellesemne Innovasjon og entreprenørskap som et ledd i arbeidet med å etablere 5-årige studieløp på ØKORG. tydeliggjøring av forventningene til studentenes arbeidsinnsats Dette er en utfordring for oss da studentene helt klart kunne arbeidet mer. BOL setter inn tiltak i hvert emne fra høsten 2015 hvor det det settes tydeligere krav til arbeidsinnsats. Studieutvalget på BØADM har påpekt at dette ikke er tydelig nok når det gjelder bacheloroppgaven. internasjonalisering (internasjonal mobilitet, obligatoriske emner på engelsk, etc.) ØKORG har lang tradisjon med stor internasjonal mobilitet ut og inn, men den kunne vært større. ØKORG tilbyr flere emner på engelsk med Snow Business som den mest populære. Årsenheten på engelsk Sport and Outdoors Tourism ble tilbudt høsten Dette var ledd i arbeidet med å etablere et dobbelgradsamarbeid med utenlandske institusjoner. Høstens gjennomføring har ikke vært helt vellykket og en må se på en del forhold for å forbedre studiet. I 2015 tilbys årsenenheten kun for utenlandske studenter. I forbindelse med høstens arbeid med Master i innovasjon utvikles det masteremner på tilsammen 30 studiepoeng på engelsk.

9 9 fagmiljøets faglige og pedagogiske robusthet Avdelingen har behov for å øke fagmiljøenes robusthet og tilstrebe at minst to personer skal kunne undervise på et emne og ta på seg emneansvar. Størst utfordring har nok ØKADM med emnene matematikk/statistikk, samfunnsøkonomi og markedsføring som ikke oppfyller dette kravet. Reiseliv melder også om sårbare emner, mens OLA-miljøet har bedret situasjonen fra en tidligere situasjon med underbemanning. 3. Vurdering av evalueringspraksis i studiene. Evalueringspraksis varier fra emne til emne på ØKORG. Målet med evaluering er å komme fram til forslag til forbedret gjennomføring av undervisning og studieforhold generelt. I 2014, har bestått av: Standardisert nett-(/fronter-) basert studentevaluering av utvalgte emner i det enkelte semester Manuell håndtering av spørreskjema i timen hvor resultatene blir lagt ut i Fronter Drøftinger i klassen (klassens time) Fokusgruppeintervjuer med studenter som bidrar med fyldig beskrivelse av studiekvaliteten. Samtaler med tillitsvalgte. Emneansvarliges egenevalueringer Diskusjoner i Studieutvalgene Det er gode og varierte evalueringsrutiner på ØKORG. Utfordringen er at de standardiserte nettbaserte evalueringsformer har varierende og til dels lav oppslutning. Rutinene avdekker emner som av en eller annen grunn har problemer. Studieleders rapport har dokumentert noen av disse problemene i sine rapporter. Evaluering av emnene holdes jevnlig, og alle emner skal evalueres minimum hvert annet år. Nye emner, nye forelesere eller spesielle grunner ellers kan føre til at enkelte emner evalueres hyppigere. EVU-emner evalueres også Studentrepresentantene i avdelingsstyret har sammen med tillitsvalgte på de ulike studiene spilt inn følgende ønsker: Studentene ønsker at studentevalueringene foregår i forelesninger, f.eks sett av fem minutter til gjennomføring av en spørreundersøkelse. Bør ikke kun legges i fronter, da vil man få svært lav svarprosent. Fokusgrupper fungerer godt som metode. Bør videreføres. (Gjennomført på BOL som et møte/intervju hvor emnene evalueres sammen med fagansvarlig. Svært vellykket). Forslag til tiltak: avd.tilitsvalgte skal jobbe for å gjøre emneevaluering obligatorisk i alle fag for å kvalitetssikre studiene. Avdelingen har ikke tatt stilling til disse innspillene, men de er viktige og vil bli diskutert på avdelingens ledermøte. Studielederne har kommentert forhold ved studieevalueringer, herunder

10 10 studiebarometereret i sine rapporter hvor ØKADM tar opp forholdet med god og dårlig oppslutning om undersøkelsene. Studieleder indikerer at det er de med mest ivrige, interesserte og fornøyde studentene er de som primært svarer på undersøkelser. Sammenligninger mellom studier med god oppslutning kan da bli «urettferdig» 4. Vurdering av kvalitetsarbeidet i studieutvalgene. Studieutvalgene er en viktig del av kvalitetsarbeidet og selv om møtene organiseres noe forskjellig er studentenes innspill viktig for å forbedre studiekvaliteten. Studieutvalgsarbeidet fungerer meget bra på ØKORG og det avholdes studieutvalg på alle ordinære studier bortsett fra Bachelor i Sports Management hvor allmøte med studentene er praktisert. I 2014 har antall møter i studieutvalgene variert fra 1 3 pr semester. Studiene bør ha minimum 2 møter pr semester slik studentene ønsker. Gjennomføringen av studieutvalgene variere fra studium til studium. I OLA-fagene og på BØADM er det studentene som leder møtet og skriver referat, mens på reiseliv er det studieleder som gjør denne jobben. Det er litt ulik praksis om hvem fra fagstaben som møter. Studieleder møter fast, mens det er ulik praksis for fremmøte av emneansvarlige. Studieleders kvalitetsrapporter diskuteres i studieutvalgene for det studium det gjelder før det sendes dekan. Kvalitetsrapporten legges ut i Fronter. På reiseliv har de fast saksliste med status og tilbakemelding fra de enkelt kull. Her rapporterer studentene om hvordan emner fungerer og om det sosiale miljøet i klassen. 5. Vurdering av gjennomførte tiltak for å utvikle kvaliteten i studieprogrammene. Hovedfokus på avdelingen har vært arbeidet med et samordnet femårig studieløp på ØKORG. Samtidig har det vært viktig at BA MA PhD henger sammen og at BA vil være hovedrekrutteringsbase for MA. Arbeidet med dette har pågått siden behandlingen av Utdanningsmeldingen i 2013 og fram til høsten 2015 da oppstart av nye studieplaner for BA og MA settes ut i livet. Master i Innvasjon tilbys da som en campusbasert heltids master. Tiltakene som ble lagt fram for 2014 bygger derfor mye dette arbeidet. Den nye modellen forutsetter en del felles tiltak og samordning hvor økonomien begrenser en del ønsker. For å få økonomi til å drifte en heltids master har det vært nødvendig å fokusere på å ha fellesemner på bachelornivå med det resultat at det blir mange studenter på enkelte emner. Reiseliv har gjort en omfattende studieplanendring, som svar på utfordringene fra Utdanningsmeldingen. Studieplanene trer i kraft fra høsten 2015 og det er viktig nå at planen holdes mest mulig i ro slik at en får tid til å se hvor godt de lykkes. Fra fjorårets plan er det gjort tiltak for enkelte emner der det er stor strykprosent og der

11 11 emnene regnes som vanskelige. Reiseliv foreslo en rekke tiltak for å bedre studiekvaliteten blant annet fordele studentene i mindre grupper i seminarer, mer akademisk skriving, tiltak på emner med stort stryk som oppleves som vanskelig for studentene. Reiseliv har fordelt studentene i mindre grupper på de fleste emner noe som har fungert veldig bra, men våren første år og høsten andre året ble det lite omfang på dette. Det gjelder i emner som Serviceledelse, Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse hvor det er store klasser. Å styrke den akademiske skrivingen på studiet har ikke blitt prioritert høyt nok og vi har ikke kommet lengre her. Reiseliv har kjørt samme opplegg mht. til akademisk læring som tidligere. OLA-miljøet signaliserte i fjor at de ønsket å endre enkelte emnestørrelser for BOL fra 15 studiepoent til 7,5. Dette gjøres i to operasjoner med oppstart høsten 2015 og høsten BØADM har flere tiltak fra fjorårets plan som det arbeides kontinuerlig med God planlegging og tilrettelegging gjennom undervisningsplan. Faglig kvalitet gjennom bruk av kompetente undervisningskrefter, anerkjent litteratur, og formidlings-, arbeids- og vurderingsformer som sikrer oppnåelse av læringsutbytte innenfor tilgjengelige ressursrammer. Forsøk med mer studentaktiviserende arbeidskrav (gruppepresentasjoner o.l.) PC-bruk også i fag, i første omgang spesielt i emnet Beslutningsmodeller Samarbeid med studentene gjennom Studieutvalget. Dessuten ble følgende plan lagt: ØKADM la fram plan om å få lagt ny eksamen i noen våremner (spesielt våremner på 1BØADM med høy stryk-%) til august før semesterstart. Det blir ny eksamen i ØKA1011 Statistikk og ØKA2002 Økonomistyring i uke 33 i år (uka før ordinær semesterstart). Det er ikke midler til veiledningstilbud i form av studentassistenter. For studieleder blir den viktigste oppgaven i 2014 å bringe læringsutbyttebeskrivelsene i samsvar med NKR, og i neste omgang legge til rette for at arbeids- og evalueringsformer tilpasses og begrunnes med utgangspunkt i de reviderte læringsutbyttene. 90 % fullført. Kommentarer på utkast er mottatt fra Arve Thorsberg. Målet var opprinnelig å fullføre dette arbeidet i min studielederperiode, primært i høstsemesteret P.g.a. noen manglende bidrag kom vi ikke helt i mål, og i inneværende semester har jeg ikke hatt kapasitet.

12 12 En prioritert oppgave er å fremskaffe nødvendige data for nærmere analyser av frafallsproblematikk på BØADM. Vi vet for lite om hvor i studieprogresjonen og av hvilke grunner studenter avslutter sine studier uten å kvalifisere for vitnemål og Bachelorgrad.» Med hjelp fra Studieadm har vi skaffet oversikt over opptaksgrunnlaget i Matematikk for alle søkere til utdanningen høsten 2014 som har vært saksbehandlet på HiL. Analyser gjenstår, målet er i første omgang å se på sammenhengen mellom karakternivå i matematikk-emnet og opptaksgrunnlaget. Det er mange andre analyser som også kunne vært ønskelig å gjøre, men det stopper ofte på begrenset kapasitet og lite tilrettelagt datagrunnlag. Master Handlingspunkter: Tilstrebe at flere forelesere er inne i hvert masteremne. Det har blitt flere forelesere i hvert emne. Men, her er det rom for ytterligere forbedring. Den nye masteren i innovasjon vil legge til rette for at flere i fagstaben bidrar i hvert emne. Trekke inn personer fra praksisfeltet i de enkelte emner. Dette har forbedret seg. Men, budsjettet på master er i underskudd. Som følge har ikke personer praksisfeltet vært benyttet i så stor grad som ønskelig. Opprettholde dagens ordning for hvordan 1. års studenter mottas første skoledagen. Dette er videreført og vil bli videreført i større grad fra høsten 2015, med bl.a egne faddere for masterstudenter. Jobbe videre for å gjøre arbeidsforholdene enda bedre for masterstudentene. Dette er et punkt som må jobbes videre med. Det intet å rapportere når det gjelder forbedring ifht. dette handlingspunktet. Informere studentene i større grad enn tidligere vedrørende relevante seminarer som foregår på HIL. Det legges ut informasjon fortløpende på fellessider om aktiviteter som kan være aktuelle for masterstudenter. Se på nye strategiske grep for å forbedre/utvikle studieprogrammet MAINN). Ny master fra høsten 2015.

13 13 6. Forslag til strategiske grep og tiltak for å utvikle kvaliteten i studieprogrammene. ØKORG handlingsplan for 2015 understreker at avdelingen skal implementere godkjente studieplaner på bachelor og master fra høsten. Avdelingen skal ha en gjennomgang av emner med store studenttall for å planlegge studiekvalitet og arbeidsbyrde. Det skal også igangsettes et arbeid med alternative undervisningsformer med sikte på økt verdi ved tilstedeværelse for studentene. De nye studieplanene har sammenheng med innovasjonssatsingen på høgskolen og samtidig bedre sammenhengende løp BA MA PhD på avdelingen. Tiltakene er også et ledd i arbeidet for å bedre studiekvaliteten og samtidig få studentene til å være på Høgskolen i et studieløp på 5 år. I det følgende er det en forenklet versjon av studieledernes rapport med forslag til strategiske grep og tiltak og vi viser til de ulike rapportene for utdyping. BOL studiet har tre tiltak som skal bidra til å forbedre/ utvikle kvaliteten i studieprogrammet. 1) Kvalitetsforbedringer i undervisningen a. Etablere team for hvert emne for å sikre god kvalitet og robusthet. b. Vurdere undervisningsformer for å sikre at undervisningen blir forskningsbasert, entreprenøriell, arbeidslivsrelevant og variert. c. Deltakelse i hverandres undervisning d. Kravene til studentene skal tydeliggjøres. e. Forskning og samfunnsvitenskapelig metode få større fokus. 2) Revisjoner av studieprogram i to trinn (høst 2015 og høst 2016) a. Dele studiene i 7,5 stp enheter b. Sekvensiell gjennomføring c. Tydeliggjøre de ulike temaene studiet består av. d. Innovasjon og entreprenørskap skal få et tydeligere fokus 3) Samarbeid med studenter, tillitsvalgte og videreføring av studieutvalgsarbeidet ØKADM har følgende strategiske grep og tiltak 1) Videreføre studentassistenter for Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse og Matematikk hvis det er økonomisk mulig. 2) Opplegg rundt studiestart for å utvikle bedre tilhørighet til studiet. 3) Flere gjesteforelesninger og praktisk tilrettelegging i enkelte emner hvis økonomisk mulig. 4) Erfaringsutveksling for å sikre fagansattes pedagogiske ferdigheter og praksis. 5) Styrke studentdrevet «utenomfaglig aktivitet» 6) Ny eksamen (konte) i Økoomistyring og Statistikk legges til uka før studiestart. 7) I Samfunnsvitenskapelig metode og Innføring i økometri legges det opp til mer aktivitet på datalab i Reiseliv har følgende strategiske grep og tiltak

14 14 1) Flere konkrete tiltak på samfunnsvitenskapelig metode for å få høyere kvalitet på emnet. 2) Innføring av forkunnskapskrav i emnet Event Management 3) Vurdere konkrete tiltak Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse som har høy strykprosent. 4) Aktivt jobbe for å motivere studentene til å jobbe flere timer med studiet. Det må stilles bedre krav til studentene. 5) Bedre planleggingen og koordinering av semestrene. 6) Nye studieprogrammer iverksettes fra høsten Vurdere tiltak som kan bedre de uheldige virkningene av storklasseundervinsing. 7) Tiltak for å bedre studiekvaliteten på Snow Business, bl.a. endre eksamensform. Master har følgende stategiske grep og tiltak: 1. Tilstrebe at flere forelesere er inne i hvert masteremne. 2. Redusere sårbarheten ved at flere i fagstaben kan ta ansvar for masteremnene som tilbys. 3. I større grad invitere personer fra praksisfeltet som gjesteforelesere i de enkelte masteremner. 4. Utvikle et eget Kick off program ved studiestart som går over en eller flere dager for å skape større identitet til masterstudiet de går på. 5. Etablere fadderordning for masterstudenter for å skape større identitet til masterstudiet de går på. 6. Studentforeningen for det «gamle» MAINN-studiet bør videreføres i det det nye masterstudiet innovasjon. 7. Jobbe for å gjøre arbeidsforholdene enda bedre for masterstudentene som er på Campus. 8. Øke graden av internasjonalisering for masterstudiene på ØKORG