Av Jonny Opstad Veileder: Torstein Låg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Av Jonny Opstad Veileder: Torstein Låg"

Transkript

1 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus i visuell objektpersepsjon Av Jonny Opstad Veileder: Torstein Låg Masteroppgave i psykologi Institutt for Psykologi Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Tromsø Våren 2009

2 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 2

3 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 3 Forord Årsaken til min interesse for kategoriespesifikk gjenkjenning, er bl.a. hvor viktig objektgjenkjenningsprosessen i oss mennesker er i forhold til det meste vi foretar oss i livet. Synet er som kjent en av de viktigste og mest komplekse sansene man har. Ved å lære mer om synets bedømming, lærer man også mer om menneskers konklusjoner. Finansielt ble dette prosjektet støttet av Det samfunnsvitenskapelige fakultetet med kr. 8000,-. Beløpet ble blant annet brukt til kjøp av nødvendig dataprogramvare. En omfattende jobb ved denne masteroppgaven har vært datakonstruksjonene av Studie 1 via programvaren Perl (Programming Experiment RealTime Language), og konstruksjonen av Studie 2 i programvaren E-prime 2.0 (programvare utviklet av Psychology Software Tools). Sett i et psykologifaglig og datateknisk perspektiv, har begge disse to konstruksjonene vært komplekse, og derfor betydelig lærerike. Designet av begge studiene er primært utført etter idé av Dr. Psychol. Torstein Låg, mens undertegnede har hatt en utførende rolle. Studie 2-eksperimentet ble utført av undertegnede i det kognitive laboratoriet til Universitetet i Tromsø. Målet med metodene som er brukt, er å vinne ny kunnskap via eksperimentell psykologi. En annen, beslektet måte å forske på er å replikere andres forskning. Det er forsket mye på kategoriespesifikk gjenkjenning. Det er også forsket mye på oppmerksomhet ved cue. Ingen forskere har imidlertid per dags dato forsket på akkurat disse to tingene i samme eksperiment. Nettopp begge deler i samme eksperiment er imidlertid denne oppgavens ambisjon med Studie 2. Målet har vært å utfordre u-utforsket terreng for å ta ekstra lærdom av det, målet har også vært å teste hypoteser for å vinne ny kunnskap. Jeg vil spesielt takke oppgavens svært dyktige veileder, Dr. Psychol. Torstein Låg, for innsiktsfull støtte, lærdom, hjelpfull og særdeles profesjonell veileding vedrørende alle oppgavens temaer. Vil også takke programmerer Sigmund Straumland for å ha hjulpet meg med det rent tekniske vedrørende undersøkelseskonstruksjonen av internettundersøkelsen i Perl (Programming Experiment RealTime Language). Jeg takker også alle kjente medstudenter ved Universitetet i Tromsø for all hyggelig og sosial omgang, og for å ha blitt så godt mottatt av de ansvarlige for masterstudiet i psykologi ved Universitetet i Tromsø. Jeg takker også Det samfunnsvitenskapelige fakultetet for økonomisk støtte til prosjektet. Tromsø, den , Jonny Opstad

4 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 4

5 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 5 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus i visuell objektpersepsjon Abstract norsk versjon Oppgaven undersøkte sammenhenger mellom visuell objektgjenkjenning og oppmerksomhetsfokus. Tidligere forskning har vist at kategorien levende objekter visuelt gjenkjennes enten senere eller hurtigere enn ikke-levende objekter (Låg, 2005). Mitt prosjekt besto av to studier. Studie 1 var en internettundersøkelse som fant 160 objektbilders grader av familiaritet, typikalitet, kompleksitet og navnerepresentativiteten til bildene. Studie 1 bekreftet hypotesen om at levende objekter er mer typiske for kategorien sin enn hva ikke-levende objekter er. Hypotesen til Studie 2 var at forskjellig størrelse på oppmerksomhetsfokuset (global vs. lokal) påvirker gjenkjenningsfordelen til ikke-levende objekter over levende objekter. En annen hypotese var at en tofigurers-targets vanskelige bearbeidingsoppgave ville gi ikkelevende objekter en fordel. Resultatet av Studie 2-eksperimentet bekreftet hypotesen om at bilder av ikke-levende objekter ble bearbeidet og gjenkjent signifikant hurtigere enn bilder av levende objekter ved globalt fokus i en tofigurers sammenligningsoppgave. Nøkkelord: objektgjenkjenning, oppmerksomhetsfokus, levende objekter, ikke-levende objekter, globalt og lokalt fokus, kategoriespesifikk gjenkjenning, visuell bearbeiding Jonny Opstad student Universitetet i Tromsø Masteroppgave i psykologi Underskrifter, Tromsø, Torstein Låg veileder

6 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 6

7 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 7 Category-specific differences and focus of attention in visual object perception Abstract English version The thesis examined the relationships between visual object recognition and attention focus. Earlier research has shown that living objects visually are recognized either later or faster than non-living objects (Låg, 2005). My project consisted of two studies. Study 1 was an online survey that found the degree of familiarity, typicality, complexity and the representativeness to the name of 160 images of objects. Study 1 confirmed the hypothesis that living objects are more typical of their category than what the non-living objects are. The hypothesis in Study 2 was that different sizes of the focus of attention (global vs. local) affect the recognition of living objects more than with non-living objects. Another hypothesis was that a target, a difficult two figures processing and comparison task, would give the non-living objects an advantage. The results of the Study 2- experiment confirmed the hypothesis that pictures of non-living objects are processed and recognized significantly faster than the pictures of living objects by global focus in a two shapes processing and comparison task. Keywords: object recognition, attention focus, living objects, non-living objects, global and local focus, category-specific recognition, visual processing Jonny Opstad student University of Tromsø Master's thesis in psychology Sign, Tromsø, Torstein Låg supervisor

8 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 8

9 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 9 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus i visuell objektpersepsjon Hvordan gjenkjenner vi objekter? Dette spørsmålet har mange innfallsporter i kognitiv psykologi. En av disse tilnærmingene er studier av kategoriespesifikke utfall og kategoriforskjeller i objektgjenkjenningen. Kategoriespesifikk gjenkjenning kan defineres som å måle forskjeller på observatørens visuelle gjenkjenning av kategoriene levende og ikke-levende objekter. Slike målte forskjeller viser hvor effektiv objektgjenkjenningen er, og kan derfor gi oss indikasjoner om hvilke forhold som påvirker objektgjenkjenningseffektiviteten. Denne oppgaven gjelder slike målte og visuelle gjenkjenningsforskjeller på objekter i eksperimenter. Forskningsfeltet omfatter i utgangspunktet både hjerneskadede og friske personer. Denne oppgaven, imidlertid, omhandler i hovedsak friske mennesker. Låg (2006) definerer kategoriespesifikke effekter i objektgjenkjenningen litt mer konkretisert. Her ses kategoriespesifikke effekter som forskjeller på visuelle gjenkjenningsoppgaver relatert til eller avhengig av den semantiske kategorien som stimulusen består av. Kategorispesifikke effekter dokumenteres vanligvis ved at antall feilresponser og/eller responstidsforskjeller måles mellom de to objektkategoriene når forsøkspersoner utfører en visuell gjenkjenningsoppgave. Det har siste tiår vært endringer i det ovenbeskrevne forskningsfeltet. Det er derfor formålstjenelig herved å generelt klargjøre noen av endringene: Gjennom de siste tiårene har altså forskjellige tilnærminger til levende og ikke-levende objekter empirisk skiftet plass på å bli tilskrevet å ha en gjenkjenningsfordel. Likeledes har innholdet i de eksperimentelle metodene skiftet når det gjelder å finne hvilke av disse to kategoriene som gjenkjennes hurtigst. Dessuten har også årsaksforklaringene vært forskjellige de siste tiår med henhold til hvorfor én objektkategori blir bedre gjenkjent enn en annen. Sagt med andre ord, forskjellige forskere har altså kommet til forskjellige årsaksforklaringer på hvorfor én av to kategoriene, ikke-levende og levende objekter, i eksperimentene gjenkjennes hurtigst. Tidlige funn av kategoriforskjeller i objektgjenkjenning Warrington og Shallice (1984) rapporterte noen av de første kategoriforskjellene i objektgjenkjenning (se også Warrington & McCarthy, 1983; 1987). De undersøkte blant annet hvordan fire personer med hjerneskade forårsaket av herpes angrep (herpes simplex encephalitis) gjenkjente objekter.

10 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 10 Disse fire personene var tidligere klinisk observert til å gjenkjenne visse objekter dårligere enn andre. Forsøkspersonene led altså av en form for visuell agnosi. En av disse fire personene var personen J.B.R. Denne 23 år gamle studenten led av bilateral, temporal hjerneskade. J.B.R. hadde særlige vansker med å gjenkjenne levende objekter. Det vil si, han gjenkjente ikke, eller hadde store vansker med å gjenkjenne, bilder av grønnsaker, frukt og dyr. Nærmere spesifisert så gjenkjente J.B.R. angivelig bare 6 % av bildene av levende objekter. Derimot gjenkjente J.B.R. hele 90 % av bildene av ikkelevende ting. Warrington og Shallice (1984) forklarte dette funnet ved å argumentere for at de lagrede, semantiske objekt-representasjons-funksjonene til J.B.R. var delvis ødelagt av hjernesykdommen når det gjaldt å gjenkjenne levende objekter. Konsekvensen var altså at J.B.R. bare kunne gjenkjenne levende objekter på ett svært vagt og generelt nivå, mens det gikk mye lettere for J.B.R. å gjenkjenne ikke-levende ting. Mange lignende funn viste samme gjenkjenningsutfall (Capitani, Laiacona, Mahon & Caramazza, 2003; Warrington & McCarthy, 1983; 1987; Warrington & Shallice, 1984). Tidlige forklaringer på kategoriforskjeller: Visuell-Funksjonell forklaring Hvordan forklarte man denne gjenkjenningsforskjellen? Som denne oppgaven senere vil utdype, har forskjellige forskere med forskjellige tilnærminger årsaksforklart denne gjenkjenningsforskjellen på litt ulike måter. Jeg beskriver først den første forskningen, og går senere over til nyere forskning. Warrington og Shallice (1984) antok at det semantiske hukommelsessystemet kunne bestå av to funksjonelt uavhengige systemer, ett system som lagrer sensorisk informasjon, og ett som lagrer funksjonell informasjon. De mente videre at ikke-levende objekter hadde et fortrinn i det semantiske minnet ved at de typisk kan knyttes til flere funksjoner eller handlinger i større grad enn levende objekter. Eksempelvis vil en hammer representeres i det semantiske minnet ikke bare ved sin visuelle form, men også være knyttet til den eller de handlingene man typisk utfører med en hammer. Derimot, levende objekter ville i dette perspektivet typisk ikke gjenkjennes ved funksjonen objektet har, men er snarere primært avhengig av de visuelle karakteristika objektet har. Slik var det ettersom levende objekter i dette perspektivet ikke kunne tillegges særlige funksjoner i hukommelsen. Denne tidligere tilnærmingen er altså slik at siden ikkelevende objekter ble sett som å ha flere funksjoner, ville ikke-levende-kategorien aktivere flere hjernedeler gjennom hukommelsen.

11 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 11 At visuelle og funksjonelle egenskaper er av ulik viktighet i representasjonen av levende og ikke-levende objekter i den semantiske hukommelsen, var også grunnlaget for en nevral nettverksmodell av det semantiske minnet utviklet av Farah og McClelland (1991). Denne modellen viste hvordan sansespesifikk (fra verbal eller visuell) semantisk hukommelse kunne forklare kategorispesifikke gjenkjenningsforskjeller ved hjerneskade. Denne forskningen viste at i en modell hvor kunnskap om objekter blir oppdelt av sansene (verbalt eller visuelt) til det visuelle eller funksjonelle semantiske hukommelsessystemet, blir det konsekvenser for skader på systemet. En slik skade på det visuelle semantiske systemet fører hovedsaklig til at forsøkspersonens evne til å huske levende objekter svekkes, mens, derimot, en skade på det funksjonelle semantiske systemet svekker kunnskapen om ikke-levende objekter. Tidlige forklaringer på kategoriforskjeller: Domenespesifikke forskjeller i hjernen At ikke-levende objekter ble gjenkjent best av hjerneskadede personer ble sett som et ekstra utslag av bare en mildere og normal tendens som eksisterte hos alle mennesker (Humphreys, Riddoch & Quinlan, 1988). Warrington og Shallice (1984) mente, som nevnt ovenfor, at ikke-levende-ting kunne knyttes til flere funksjoner enn levende ting. Og siden hukommelseslinkene da ble sett som flere i hukommelsesminnet for ikke-levende-ting, ville ikke-levende ting gjenkjennes hurtigere enn levende ting. Levende ting ville angivelig derfor slås lettere ut av minnet ved en hjerneskade. I denne tidligere forskningsperioden fantes det også noen få kasus og funn som tilsa at levende objekter gjenkjentes hurtigst. Men disse casene opptrådte da mye sjeldnere (se for eksempel Caramazza, 1998). Det finnes også andre varianter av funnene. Blant annet er det dokumentert pasienter som gjenkjenner visse levende objekter, slik som visse dyr, men som ikke gjenkjenner bilder av frukt og bær (Hills & Caramazza, 1991). Man finner også motsatte tilfeller av sistnevnte. Da gjenkjenner forsøkspersonen bilder av frukt og bær, men ikke bilder av dyr (Caramazza & Shelton, 1998; Låg, 2001). Caramazza og Shelton (1998) hadde en noe annerledes innfallsport til kategorigjenkjenning enn denne oppgavens første forklaring fra Warrington og Shallice (1984). Denne tilnærmingen er at hjernen vil være oppdelt nevralt etter tilhørende domenespesifikke kategoriforskjeller, etter evolusjonistisk press gjennom generasjoner.

12 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 12 Caramazza og Shelton (1998) mente at levende objekter vil være svært viktig å gjenkjenne biologisk sett, og at denne viktigheten derfor ville forplante seg nevralt i hjernen. En følge av dette ville være at det utviklet seg domenespesifikke gjenkjenningsmekanismer i hjernen for dyr og planter. Ved hjerneskade ville disse mekanismene kunne rammes separat, og dermed ville gjenkjenningen av levende objekter oftere rammes av hjerneskade. Tidlige forklaringer på kategoriforskjeller: Korrelasjonsteorien En del har bestridt påstanden om at levende og ikke-levende objekter organiseres forskjellige steder i hjernen etter evolusjonistisk press, samt etter hvilket domene objektet tilhører. Riddock og medarbeidere (Riddock, Humphreys, Coltheart & Funell, 1988) mente at hjerneskadde personers vanskeligheter med å gjenkjenne levende objekter, kunne skyldes at semantiske egenskaper i representasjoner av levende objekter har et sterkere mønster av korrelasjon seg imellom, enn hva egenskaper ved ikkelevende objekter har. Disse forskerne forklarte korrelasjonsteorien via en modell som ble kallet OUCH (The Organized-Unitary-Content hypothesis). Ideen til denne modellen er at deler av objekttrekkene som samvarierer (korrelerer med hverandre), vil bli lagret i hjernen på nær samme sted. Levende objekter har ofte et mønster av korrelasjon i motsetning til hva som er tilfellet for ikke-levende objekter. For eksempel er det slik at levende objekter har nær alltid to øyne, nese, munn og fire ben, osv. Disse nevnte trekkene korrelerer (samvarierer) ofte på samme måte hos levende objekter. Det samme kunne man ikke si om ikke-levende objekter, ettersom ikke-levende objekter ikke har like mange korrelerende trekk (de er mer unike). Man antok i denne korrelasjons-modellen at personer som hadde hjerneskade, ville få ekstra problemer med å gjenhente/huske levende objekter (pga. slike objekter er lagret samme sted). Ifølge denne modellen kunne det også tenkes at hjerneskadede ville ødelegge minnet ekstra for korrelerende objekter. Derfor ville man i eksperimenter med hjerneskade personer se at slike forsøkspersoner ikke klarte å gjenhuske levende objekter. Derimot ville hjerneskade klare å huske ikke-levende objekter, fordi disse objektene generelt har et mer unikt sett av egenskaper. Tyler og medarbeidere (Tyler, Moss, Durant-Peatfield & Levy, 2000) videreforedlet denne OUCH-modellen. Funnet deres var altså fremdeles at ikke-levende objekter ble gjenkjent hurtigere enn levende objekter. Dette funnet forsøkte man å forklare via en modell som ble kalt den konseptuelle, strukturelle modellen.

13 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 13 Kjernen i denne forklaringsmodellen er tilsvarende den ovennevnte modellen. Likhetstrekket til korrelasjonsmodellen er at man også i denne modellen viser til at levende objekter har flere korrelerende likhetstrekk enn ikke-levende objekter. I dette perspektivet ses levende objekter som å ha flere likhetstrekk, mens ikke-levende objekter har flere unike og sære trekk. Man ser også andre forskjeller på kategoriene: Levende objekter karakteriseres av å ha objekt-trekk-deler som informerer i sterk grad om den biologiske funksjonen til trekket. Det vil si at et levende objekt eksempelvis har ører. Disse ørene informerer om funksjonen til ørene som er å lytte. Ikke-levende objekter, derimot, informerer visuelt sett annerledes om funksjonene til objekttrekkene. Siden objekttrekkene til ikke-levende objekter jevnt over er mer visuelt egenarta, mente Tyler (Tyler et al., 2000) at gjenhentingen av ikke-levende objekter ikke ville slås lett ut ved en hjerneskade. Mens, derimot, levende objekter, ville bli vanskeligere å gjenkjenne for hjerneskade personer. Det siste forklarte man som nevnt på grunn av likheten i korrelasjonen i objektdelene hos levende objekter. Tidlige forklaringer på kategoriforskjeller: Strukturell likhet Et felles kjennetegn ved de forklaringene som til nå er gjennomgått, er at de leter etter forklaringen på kategoriespesifikke gjenkjenningsforskjeller i det som ofte defineres som begrepshukommelsen eller den semantiske hukommelsen. Letingen etter en mulig årsaksforklaring på kategoriforskjeller har dog i den senere tid blitt noe mer vridd over på objekters visuelle representasjoner, og den visuelle/perseptuelle bearbeidingen av disse. Denne utviklingen startet med utgangspunkt i forklaringen på kategoriforskjeller som ble fremsatt av Humphreys, Riddoch og Quinlan (1988). Disse sistnevnte forskerne presenterte altså en beslektet forklaring til tidligere forklaringer. Denne forklaringen gikk imidlertid på objektenes strukturelle eller visuelle likhet. Disse forskerne fant i forskjellige eksperimenter at ikke-levende objekter ble gjenkjent raskere av forsøkspersoner, både når det gjaldt eksperimenter med friske forsøksdeltakere og i studier av hjerneskadede personer. Disse funnene ble forklart gjennom en modell som kaltes for cascade-modellen. Med ordet kaskade («bølgefall, vannfall», dvs. gradvis) mener man at objektgjenhenting influeres av en gradvis spredning i hukommelsesaktiveringen. Når forsøkspersonen navngir et bilde, gjøres det ved at forsøkspersonen i sin hukommelse sekvensielt får tilgang til forskjellige prosesseringsnivåer i hjernen.

14 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 14 Nivåene det her er snakk om, tenkes gjerne å være en matching av objektet mot strukturelle beskrivelser i en perseptuell hukommelse, deretter en matching av objektet mot semantisk hukommelse, og siden en tilgang på objektets navn. Kaskademodellen tilsier at prosesseringen av objekter skjer gjennom gradvis aktiveringsspredning i hjernen fra tidlige til sene objektprosesseringsstadier. Dette skjer på en slik måte at spredning av aktivering fra et tidligere nivå begynner før bearbeidingen på dette nivået er avsluttet. På en slik måte kunne dermed forskjeller i strukturell eller visuell likhet mellom levende og ikke-levende objekter påvirke også bearbeidingen på semantiske og leksikale stadier i en identifiseringsprosess. En sentral antakelse i denne forklaringen var at levende objekter strukturelt sett er mer like hverandre enn ikke-levende objekter. Denne antakelsen ble dokumenter på ulike måter (Humphreys et al., 1988). Blant annet ble det funnet at forsøkspersoner generelt oppga at levende objekter har flere like deler enn ikke-levende objekter. Humphreys, Riddoch og Quinlan (1988) hadde også et objektivt mål for å finne denne strukturelle likheten ved objektene. Et objekts strukturelle likhet til de andre objektene i samme overordnede objektklasse ble målt ved å legge silhuetter av objektene oppå hverandre, og registrere andel av totalt areal som ble delt av to objekter. Antatt strukturelt like objekter (dvs. levende objekter) overlappet hverandre mer enn ikkelevende objekter. Sagt med andre ord; høy strukturell likhet vil eksempelvis si at en ulv har fire ben, en lang snute og hale i passe størrelse. Den samme strukturelle oppbyggingen har også en rev. Den samme strukturelle oppbyggingen har også en hund. Disse objektene vil ergo strukturelt sett ligne på hverandre. Strukturell likhet er ofte typisk for levende ting, særlig dyr (Humphreys et al., 1988). Se nettopp dette illustrert i figur 1 på neste side.

15 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 15 Figur 1. Eksempel som illustrerer høyere strukturell likhet mellom levende objektklasser sammenlignet med ikke-levende objekter på basisnivåer objektklasser (Låg, 2008). På grunn av at den strukturelle likheten mellom objektklassene var høyere for levende objekter, mente man at observatøren av objektet ville ha vanskeligere for å skille levende objekter fra hverandre i motsetning til ikke-levende objekter. Årsaken var at ikke-levende objekter ofte er mer strukturelt ulike (som vi kan se av figur 1). Man antok at strukturelt like objekter innen levende objekter ville aktivere mange former i hjernens hukommelsesprosessering (fordi alle levende objekter ligner litt på hverandre). Nettopp derfor antok man at levende objekter gjenkjentes senere enn ikke-levende. Videre mente Humphreys og medarbeiderne (Humphreys et al., 1988) at den gjenkjenningsfordelen av ikke-levende objekter var en generell tendens hos alle mennesker. Forsøkspersonenes tendens i å ha vanskeligheter ved å skille like objekter (levende) fra hverandre antok man bare ville vise seg tydeligere ved hjerneskade. Denne forklaringen fikk støtte i flere eksperimenter, både for mennesker og for aper (Gaffan & Heywood, 1993; Humphreys, et. al., 1988; Humphreys & Forde, 2001). Kategoriforskjellen i nyere forsøk er motsatt av i eldre forsøk Funnene av det som kunne se ut som en normal tendens til at levende objekter er noe vanskeligere å gjenkjenne enn ikke-levende, skulle imidlertid snart trekkes i tvil av andre funn. Et av de første var fra et forsøk rapportert av Laws og Neve (1999).

16 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 16 Disse forskerne fant at levende objekter gjenkjentes hurtigere enn ikke-levende objekter av normale mennesker (i motsetning til de tidligere beskrevne eksperimentene i tidligere seksjoner). Dette funnet ble gjort i et paradigme hvor eksperimentprosedyren besto av en hurtig presentasjon av objektene. Dessuten var stimulusmateriellet av ikke-levende og levende objekter balansert for de viktige 3. variablene visuell kompleksitet, kjenthet (familiaritet), og navnefrekvens til objektene (som blir grundigere omtalt i neste oppgaveseksjon). Andre forskere har også funnet denne samme levende gjenkjenningsfordelen ved noe forskjellig manipulasjon av variablene (se for eksempel Gerlach, 2001; Laws, 2000; Låg, 2005). Hvordan kan man så forklare dette funnet? Laws og Neve (1999) la vekt på to ting. De hevdet blant annet at tidligere eksperimenter hadde manglet kontroll over viktige 3.-variabler. Dette er et viktig poeng som vil blir drøftet senere i denne oppgaven. Det andre momentet disse forskerne kanskje noe overraskende trakk fram, var forklaringen «strukturell likhet». Forskjellen på «strukturell likhet» (fra tidligere beskrivelser i oppgaven) er imidlertid at «strukturell likhet» nå forklares som en fordel for levende objekter (Laws & Neve, 1999). Dette funnet er en viss motsetning til måten «strukturell likhet» tidligere (som beskrevet i min oppgave) ble tilskrevet å gi ikkelevende objekter en hurtigere gjenkjenningsfordel kontra levende objekter (Humphreys et al., 1988). Men hva er da «strukturell likhet»? Begrepet «strukturell likhet» ble definert på to forskjellige måter. Humpreyes og medarbeiderne (Humpreys et al., 1988; Humphreys, Lamote & Lloyd-Jones, 1995) hypotese la vekt på den strukturelle likheten mellom objekter som for eksempel hest, sebra og esel, altså mellom ulike objektklasser på det man i kognitiv psykologi har kalt for basisnivå (Rosch, Mervis, Gray, Johnson & Boyes-Braem, 1976). Laws og Neve (1999), derimot, la vekt på den strukturelle likheten mellom objekter innen en basisnivå objektklasse, for eksempel mellom islandshest, fjording, ponni og araberhest. Jeg vil herved illustrere denne sistenevnte definisjonen av strukturell likheten av Laws og Neve (1999) ved å vise et eksempel om stoler og katter i figur 2 på neste side.

17 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 17 Figur 2. Eksempel som illustrerer høyere strukturell likhet innen levende basisnivå objektklasse sammenlignet med ikke-levende basisnivå objektklasse. Laws og Neve (1999) mente at ikke-levende objekter har mange forskjellige former innenfor stol kategorien (for eksempel krakk, lenestol, sakkosekk, etc., se dette av Figur 2). Det som særpreger disse stolene, er at kategorien stol som sagt visuelt kan opptre i veldig mange forskjellige former. Det samme kan ikke sies i samme grad om forskjellige katter. Forskjellige katter vil normalt ligne veldig på hverandre. En hver katt vil være mer strukturelt lik en annen katt (Låg, 2006). Dette gjelder oftere ved levende objekter enn for ikke-levende. Derfor antok Laws og Neve (1999) at levende objekter kan være mer strukturelt like enn ikke-levende objekter. Denne typen av strukturell likhet ble antatt av Laws og Neve (1999) å medføre at levende objekters form informerer mer og bedre om objektidentiteten. Dette ble videre sett på som årsak til at forsøkspersoners gjenkjenning av levende objekter går hurtigere enn ikke-levende objekter. Kritikk manglende kontroll av 3. variabler Som beskrevet tidligere i denne innledningen, ble det på 80- og tidlig på 90- tallet gjort funn som viste at ikke-levende objekter ble gjenkjent mer effektivt enn levende objekter. Imidlertid har senere forskning gitt grunn til å betvile gyldigheten av disse funnene. Den kanskje vesentligste innvendingen har pekt på at den avdekte kategoriforskjellen kan skyldes manglende kontroll av potensielt forstyrrende 3.variabler. Som vi har sett tidligere av denne oppgaven, påpekte Laws og Neve (1999) en viktig mangel ved eksperiment-metoden som tidligere fant en angivelig ikke-levende fordel. Disse tidligere eksperimentene manglet kontroll for 3. variablene.

18 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 18 Disse ytterst viktige (tidligere skjulte) 3. variablene består særlig av tre fenomener knyttet til objektene, sett utenom ikke-levende og levende objektkategoriseringen. Disse 3.-variablene er hvor kjente (familiære) eller ukjente ikke-levende og levende objekter er for forsøkspersonen. En neste variabel dreier seg om hvor ofte objektnavnet forekommer i vanlig språkbruk (navnefrekvensen til objektet). Det er også relevant å vite hvor visuelt komplekst objektet framstår for forsøkspersonen. Da eksperimenter er kontrollerte for disse 3.-variablene, betyr det at targetstimuliet i eksperimentene har et stimulisett som er jevnt fordelt og balansert med hensyn til at 3.-variablene blant objektbildene er tilnærmet like. Sånn sett kan ikke 3.variablene i eksperimenter forstyrre resultatet av kategoriforskjellene på balanserte objekter. Imidlertid, dersom disse nevnte 3. variablene ikke først er blitt kontrollert for i eksperimentene, kan man ikke senere si med sikkerhet at funnet i det senere gjenkjenningseksperimentet kun skyldes en annen variabel (den semantiske ikke-levende/levende-objekt-kategori-forskjellen). Nettopp dette viktige poenget har blitt tatt opp av mange forskere (særlig) i ettertid av de første beskrevne eksperimentene (Funell & Sheridan, 1992; Funnell & De Mornay Davies, 1996; Laws & Neve, 1999; Låg, 2006; Snodgrass & Vanderwart, 1980). Et eksempel som illustrerer viktigheten av balanseringen av disse 3.-variablene er en nyere undersøkelse av pasienten J.B.R. I studien til Warrington og Shallice (1984) ble det funnet at han gjenkjente ikke-levende ting bedre enn levende ting (som vi har sett tidligere i innledningen av min oppgave). Da var det imidlertid ikke kontrollert for 3.variablene. Funnell og De Mornay Davies (1996) valgte å etterundersøke J.B.R., men nå var det en justering på den eksperimentelle metoden. Stimulusmateriellet ble denne gang kontrollert for relevante 3. variabler før gjenkjenningseksperimentene. Dette betød at stimulusmateriellet, levende og ikke levende objekter, i gjennomsnitt i disse nyere eksperimentene var like med hensyn til navnefrekvens, kompleksitet og familiaritet. Funnell og De Mornay Davies (1996) fant at både å navngi og definere objekter blir påvirket sterkt av hvor kjent objektet er for forsøkspersonen. Dvs. hvor familiært objektet er for forsøkspersonen, influerer hvordan kategoriforskjellen blir på ikkelevende og levende objekter. Ved kontroll for 3. variablene ble det funnet at kunnskap om både ikke-levende og levende objekter ble ødelagt ved hjerneskade. Det var imidlertid en stor forskjell på å gjenkjenne objekter når objektene var ukjente for forsøkspersonen J.B.R. (lite familiære). Når objektene var ukjente, ble ikke-levende objekter gjenkjent hurtigere enn levende. Derimot var det ingen ikke-levende/levende gjenkjenningsforskjell for J.B.R. da objektene var familiære (kjente).

19 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 19 For eksempel viste disse eksperimentene at J.B.R. klarte å navngi 12/18 levende objekter og 13/18 ikke-levende objekter. Dvs. denne re-eksameningen av tidligere eksperiment viste derfor en hel betydelig forskjell målt opp mot de første forsøkene (sistnevnte har jeg beskrevet tidligere her i oppgaven). Lignende eksperimenter har senere vist at kontroll for 3. variabler er svært viktig for å finne faktiske gjenkjenningsforskjeller. I en undersøkelse rapportert av Stewart, Parking og Hunkin (1992) ble det i eksperiment 1 først funnet kategoriforskjeller slik at ikke-levende ble gjenkjent bedre enn levende objekter av pasienten H.O. Det ble da imidlertid ikke kontrollert for 3. variabler i eksperiment 1. Derimot ble det i samme studiene ikke funnet kategoriforskjeller mellom levende og ulevende objekter for casen H.O. da stimulusmaterialet var kontrollert for 3. variabler i eksperiment 2. Det eksisterer også annen beslektet forskning av prinsippene ovenfor. Der er også ideen at dette samme endringsmønsteret trer klart fram av nyopptatt og reeksaminerende 3-varialbelforskning (Funnell & De Mornay Davies, 1996; Moreno- Martínez & Laws, 2007; Stewart, Parking & Hunkin, 1992). Av denne ovennevnte forskningen finner undertegnede et viktig poeng, og bruker dette hovedpoenget i egen forskning. Dette poenget kan oppsummeres på følgende måte. En forskning på levende og ikke-levende objekter bør forholde seg til tidligere nevnte 3. variabler for å kunne fastslå noe u-spuriøst om forsøkspersoners gjenkjenning av ikke-levende og levende objekter. Sagt med andre ord, vårt eksperiment søker å finne kategoriforskjeller mellom levende og ulevende objekter. Da må vi først vite at objektstimulisettet vårt er like familiært (kjent), at det også er like visuelt komplekset. Derfor vil denne ovennevnte bakgrunnsforskningen (for 3. variablene) også brukes i mine egne to undersøkelser når det gjelder å finne selve levende og ikkelevende objektkategoriforskjellene. Med Studie 1 ble det derfor tatt sikte på å innhente data som ville muliggjøre en forsvarlig 3.variabel-balansering av objektstimulusmateriellet på tvers av 160 bilder av ikke-levende og levende objekter. Denne undersøkelsen beskrives senere i en egen seksjon. Betydningen av global form for kategoriforskjeller i objektgjenkjenning Studie 1 vil altså gjøre det mulig å eliminere potensielt forstyrrende 3. variabler. Dette muliggjør i sin tur en utforskning av andre, mer teoretisk interessante variabler.

20 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 20 Tidligere i denne oppgaven finner man hypotesen om at levende objekters generelt er mer visuelt/strukturelt like. Dermed er levende objekter lettere eller vanskeligere å gjenkjenne avhengig av oppgavebetingelser (Gerlach, 2001; Gerlach, Law & Paulson, 2004; Laws & Neve, 1999). En variant knyttet til akkurat «strukturell likhet» er å spørre seg om denne strukturelle likheten er knyttet til objektets generelle (globale) form, eller om den har sitt utspring i mer spesifikke (lokale) visuelle detaljer? Dette er et spørsmål som også er undersøkt ved litt andre metoder enn de som til nå er beskrevet. I et eksperiment (Låg et al., 2006) undersøkte man hypotesen hvorvidt den globale formen (den generelle formen) til levende objekter er mer typisk. Det vil si om levendes objekters globale form er mer informativ med hensyn til objektidentitet på basisnivå (Rosch et al., 1976) enn hva man kan si om den globale formen til ikkelevende objekter. Dette undersøkte man ved å manipulere den visuelle tilgjengeligheten av ulike typer visuell informasjon. I en forskningsbetingelse var bildene klare og normale og ikke-tilblurrede. I en annen betingelse besto objektstimulus-materialet av visuelt til-blurrede objekter. Her var kun den globale formen synlig, mens lokale detaljer ikke var visuelt synlige, se figur 3 (Låg et al., 2006; Låg, 2008). Oppgaven til forsøksdeltakerne var å avgjøre om det presenterte objektet passet med et tidligere presentert objektnavn eller ikke. Det ble funnet en fordel for identifisering av levende objekter i begge betingelsene. Fordelen for levende objekter var imidlertid betydelig større i den blurrede betingelsen sammenlignet med den klare betingelsen. Disse resultatene ble tolket i retning av at den globale formen ved levende objekter er mer informativ med hensyn til objektidentiteten på basisnivå enn den globale formen til ikke-levende objekter.

21 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 21 Figur 3. Eksempler på objektstimuli brukt i Låg, Hveem, Ruud og Laeng (2006). Øverst: Klare bilder. Nederst: Blurrede bilder som mangler lokale detaljer, men har en godt synlig global form. Det er også andre forskere som har undersøkt virkningene av å bruke mindre optimale stimuluspresentasjonsbetingelser, og derigjennom funnet en indikasjon på at levende tings globale form er mer informativ enn ikke-levendes objekters globale form. Funnene av Låg og medarbeidere (Låg et al., 2006) ligner på funnene til Loyd-Jones og Luckhurst (2002). De fant også en gjenkjenningsfordel for levende objekter ved presentasjon av vanlige, skyggelagte strektegninger. Denne fordelen ble dog forsterket da objektene ble presentert som silhuetter, hvilket vil si at alt innenfor omrisset av figuren var det fylt inn med svart. Loyd-Jones og Luckhurst (2002) antok at resultatet kunne forklares ved at gjenkjenningen ved silhuett må baseres mer på den globale formen. Dessuten at den globale formen (den generelle formen) til levende objekter er mer informativ og diagnostisk for levende objekter enn hva formen er for ikke-levende. Et vesentlig poeng med denne forskningen er at disse funnene med statistisk signifikans dokumenterte at kategoriforskjeller i objektgjenkjenningen vil forsterkes når objektstimulienes globale form gjøres mer fremtredende på bekostning av lokale detaljer.

22 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 22 Strukturell likhet ved levende objekter en dobbelrolle Gerlach (2001; 2008) gjorde funn som kan tyde på at strukturell likhet blant levende objekter enten fører til hurtigere eller senere gjenkjenning av levende objekter kontra ikke-levende objekter. Spørsmålet om levende objekter gjenkjennes hurtigere enn ikke-levende eller ei, avhenger av objektgjenkjenningsoppgaves karakteristika, ifølge Gerlach (2001). Gerlach (2001) presenterte følgende stimuli i eksperimentet sitt: (1) vanlige ikke-levende og levende objekter fra Snodgrass & Vanderwart (1980). Han presenterte også (2) de mer abstrakte ikke-objektene fra Kroll & Potter (1984) objektsettet (se figur 5 a). Han presenterete også to slags ikke-objekter: (3) de såkalte «chimeriske» fra Lloyd, Jones & Humphreys (1997) (se figur 5 b): Disse var «kunstig ikke-levende» og «kunstig levende». En figur ble presentert en av gangen. Forsøkspersonens gjenkjenningsoppgave var å avgjøre om figuren de så, var et objekt eller et ikke-objekt. Objektene viste like til forsøkspersonen selv responderte. Figur 5. Hentet fra Gerlach (2001), a viser ikke-objekter. b viser chimeric (spleiset) ikke-objekter. Kun det viktigste for akkurat min oppgave tolkes fra dette eksperimentet her: Resultatene viste at i gjenkjenningsoppgaven som brukte «chimericske»-ikke-objekter, viste en kategorieffekt seg tydelig (det var en ulempe for «levende objekter» mer enn «ikke-levende»), mens i den oppgaven som brukte abstrakte ikke-objekter (a), var denne kategorieffekten ikke tydelig. Ekte objekter (både chimericske og ekte) ble gjenkjent raskere enn uekte (a). Dette ble tolket som at forsøkspersonene matcher stimuli mot former i langtidshukommelsen. For øvrig, ekte ikke-levende objekter (objekter fra Snodgrass & Vanderwart, 1980) ble gjenkjent raskere enn ekte levende objekter I eksperiment 2 var betingelsene annerledes. Her besto stimulisettet bare av Kroll og Potters (1984) ikke-objekter og ekte objekter (Snodgrass & Vanderwart, 1980). Betingelsene ellers var at betingelsene her ble kallet for «degraderte». Det betød at stimuli kun ble vist en kort presentasjonstid (150 ms) og mer ute i skjermperiferien.

23 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 23 Ved disse endrede forskningsbetingelsene skiftet også gjenkjenningsretning mellom de to objektkategoriene. Da ble ekte levende objekter gjenkjent raskest. Mange eksperimenter viser at ved hurtig presentasjon av objektene, blir levende gjenkjent raskest (Laws & Neve, 1999; Låg, 2005), men ved senere presentasjon av objektene blir ikke-levende gjenkjent raskere enn levende objekter (Låg, 2005). Vi har tidligere i denne oppgaven sett at den antatt høyere strukturelle likheten for levende objekter har blitt fremmet som forklaring både på at levende ting blir gjenkjent mer effektivt enn ikke-levende (Laws & Neve, 1999), men også på at levende ting blir gjenkjent mindre effektivt enn ikke-levende (Humphreys et al., 1988). Kan faktoren «strukturell likhet» virkelig spille en slik dobbeltrolle, og gi enten levende objekter eller ikke-levende en gjenkjenningsfordel? Gerlach (2008) mener altså at en slik dobbeltrolle er mulig. Han peker på at gjenkjenningsoppgaver kan betraktes som vanskelige eller lette med hensyn til i hvilken grad de utløser konkurranse mellom representasjoner i visuell langtidshukommelse. Vanskelig gjenkjenningsoppgaver skaper en antatt konkurranse (race) mellom flere aktiverte representasjoner i langtidshukommelsen blant levende objekter. Akkurat da vil høy grad av likhet mellom objektkategorier hemme gjenkjenningsevnen av target (levende objekter blir da senest gjenkjent). Gjenkjenningen er da vanskeligere for levende enn ikke-levende objekter (ikke-levende objekter er mer unike, og aktiverer ikke like mange former i langtidshukommelsen). Derimot, andre typer eksperimentelle forskningsbetingelser vil ikke utløse en slik konkurranse i langtidshukommelsen for levende objekter. Eksempler på lette gjenkjenningsoppgaver er at visse stimulusbetingelser i et eksperiment (for eksempel hurtig presentasjon av objekttarget) gjør at objekter prosesseres på en gitt måte. Denne gitte måten (evt. en mer generaliserende prosessering) utfordrer en tidligere fase i gjenkjenningsprosessen (som Gerlach kaller «shape integration»), og da vil større likhet innen levende objekter bidra til å fremme gjenkjenningsytelsen. Ved slike eksperimentelle betingelser vil levende objekter gjenkjennes hurtigst. Oppmerksomhet hva er det? I oppgaven ovenfor har jeg innledet om forskning på objektkategoriforskjeller. I min oppgave er det imidlertid en viktig og ny tilleggsidé å innføre en ny type manipulasjon til studiene av kategorispesifisitet.

24 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 24 Sagt mer spesifisert, målet mitt er å styre oppmerksomheten til spisset eller bredt oppmerksomhetsfokus for å vinne ny kunnskap om hvordan mennesker da gjenkjenner levende og ikke-levende objekter. Som oppgaveinnledningen har antydet, kan kanskje effekten av visuell likhet i kategoriforskjeller knyttes til hvorvidt objekters globale form vektlegges fremfor lokale detaljer. I tidligere forsøk har tilgjengeligheten av lokal og global informasjon vært manipulert enten ved direkte fysisk forringelse av selve bildestimulus (for eksempel Lloyd-Jones & Luckhurst, 2002; Låg et al., 2006) eller ved å bruke kort presentasjonstid (for eksempel Gerlach, 2001; Låg, 2005). Ved å manipulere størrelsen på oppmerksomhetsfokuset vil man potensielt kunne påvirke bearbeidingen av den visuelle informasjonen fremfor informasjonens fysiske tilgjengelighet. Før min egen forskning beskrives, er det imidlertid formålstjenelig først å innlede om teorier om oppmerksomheten og hvordan den kan styres. Psykologien ved bl.a. Palmer (1999) definerer visuell oppmerksomhet som å bestå av de prosessene som gjør observatøren i stand til å styre ressursene sine for å prosessere utvalgte sider av synsfeltet mer effektivt enn ikke-valgte synsfelter. Det finnes også andre måter å definere oppmerksomhet på. Tsotsos og medarbeiderne (Tsotsos, Culhane, Wai, Lai, Davis & Nuflo, 1995) beskriver oppmerksomhet bestående av mange dimensjoner, bl.a. følgende fire komponenter: 1. Oppmerksomhet er valget av regioner av interesse i det visuelle feltet. 2. Oppmerksomhet er valget av trekkdimensjoner ved objektet og verdier av interesse. 3. Oppmerksomhet er kontroll av informasjonsflyten gjennom nettverket av nevroner som utgjør det visuelle systemet, og 4. skiftet fra valgt region til den neste regionen målt i en viss tid. I psykologien finner vi at det er forsket mye på fenomenet oppmerksomhet. Og man vet derfor riktignok en god del, imidlertid ikke alt om hvordan oppmerksomheten fungerer. Et eksempel på denne kompleksiteten ved oppmerksomhetsbegrepet er da ens øyet holdes stirrende mot et objekt: Å stirre mot noe betyr som kjent ikke nødvendigvis at forsøksperson av den grunn automatisk fokuserer oppmerksomt på objektet. Øyebevegelsen vår fastslår imidlertid som kjent hvilken informasjon som er tilgjengelig for forsøkspersonen. For øvrig bestemmer forsøkspersonens skjulte selektive oppmerksomhet seg for hvilke deler av informasjonen som velges ut til å gå til prosessering (Palmer, 1999). Teoretiske måter å forstå oppmerksomheten på Det finnes mange teoretiske måter å forstå hvordan oppmerksomheten fungerer.

25 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 25 Blant mye av den seneste oppmerksomhetsforskningen vil undertegnede imidlertid beskrive særlig to teoretiske måter som er blitt utforsket. Den ene måten ser oppmerksomheten i metaforisk betydning fungerende som en lysspottlight. Den andre modellen ser oppmerksomheten i metaforisk betydning fungerende som bildemessig zoomelinse modell. Først vil jeg beskrive oppmerksomhet som en spotlight-modell. Spotlight-modellen Posner, Nissen og Ogden (1978) var blant de første til å definere en av de første og nyere modellene om oppmerksomhet: Spotlight-metaforen er en modell som antyder at oppmerksomheten har et tilnærmet virkeområde som en lysspotlight har. Denne metaforen kan spesifiseres på følgende måte: Oppmerksomheten kan flyttes fra sted til sted som en lysspotlight. Sånn sett forstås oppmerksomheten som å fokusere på akkurat de spesifikke områdene som «spotlighten» settes mot. Disse spesifikke områdene ses og prosesseres ekstra hurtig og klart. Figur nr. 5. Eksempel på hvordan oppmerksomheten kan bli styrt via et cue før target. Figuren er forklart i avsnittet like under. Figuren er hentet fra Chun og Wolfe (2001); Posner og Cohen (1984). Figur 5 ovenfor viser en trial fra en type forsøk som er brukt til å demonstrere spotlightmetaforen. Eksempelet er en gyldig trial hvor cueet øker targetresponshastigheten. De tre store og avrunde firkantene representerer en dataskjerm. Tegningen viser en cueing-prosedyre for å styre oppmerksomheten mot senere target. Forsøkspersonens oppgave er å respondere til target hurtigst mulig. Target kom her (se figur 5) nøyaktig 150 millisekund etter cueet. Akkurat ved dette tidsspennet mellom cue og target fant man at cueet framlokker oppmerksomheten (Posner & Cohen, 1984). Denne ovennevnte forskningen og senere forskning viste at lengre tidsspenn enn 150 millisekund mellom cue og target, forsinker oppmerksomheten. Mitt eksperiment, Studie 2, som presenteres senere i denne oppgaven, er et oppmerksomhetseksperiment som baserer seg på dette eksperimentelle paradigmet. Men før jeg går over til egen forskning, vil jeg si noe innledningsvis om forløperne til denne klassiske forskningen.

26 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 26 Posner, Nissen og Ogden (1978) fant en korrelasjon mellom avstands-indikasjonen av cueet (piler til venstre og høyre) og responstiden av target. De hadde da 3 forskjellige cue-betingelser (A, B og C). Disse betingelsene var: A) cue-pil indikerte korrekt at target kom i samme skjermhjørne. B) target var uten cue, dvs. «nøytralt cue». Sist: C) cue indikerte misvisende og feil hjørne, det vil si at en pil viste motsatt hjørne av target. Selve target var et lysglimt, og forsøkspersonens oppgave var å respondere på lysglimtet hurtigst mulig. Resultatet av denne forskningen hadde en fellesnevner ved målingen av responstiden til disse tre cue-betingelsene. Dette eksperimentet viste både fordelen ved et korrekt oppmerksomhetsframlokkende cue, og bakdelen ved et ukorrekt oppmerksomhetscue. Forskningen viste klart at forsøkspersonenes etterfølgende targetreponstidforskjell (30 millisekunder) var den samme i tidslengde mellom alle disse 3 ovennevnte cue-betingelsene (fordels-cue, nøytralt og bakdel). Lignende funn er blant annet gjort senere av Posner (1980). Zoomlinse-modellen Imidlertid er det noen problemer med spotlightmetaforen. Ett problem som utfordrer spottlight-modellen, er at oppmerksomheten av og til ser ut til å kunne fokuseres over for eksempel en hel scene, som for eksempel når vi ser en film på et stort kinolerret. Eriksen og St. James' (1986) zoomlinse-modell løser dette problemet ved at modellen foreslår en ny metafor om oppmerksomheten. Zoomlinse-metaforen indikerer at oppmerksomheten ikke «bare» kan fungere som en bevegende spotlight, men i tillegg også metaforisk ses som en zoomende fotolinse. I dette siste perspektivet kan oppmerksomheten fokuseres og snevres inn til ett ørlite område som får sterkt prosesseringsfokus. Oppmerksomheten kan også vides ut fra et objekt og ta med flere objekt uten å flytte fokus. Zoomingen kan eventuelt skje i to eller flere forskjellige størrelsesfelter samtidig. For eksempel når vi sykler fort, bør vi ha oppmerksomheten til både et kort og et langt perspektiv samtidig. Zoomlinsemodellen foreslår derfor at oppmerksomheten styres på en annen måte enn spotlightens hit og dit bevegelse. Zoomlinsemodellen og spotlightmodellen ligner på hverandre og forklarer på sett og vis det samme: Oppmerksomheten kan styres mot ett spesifikt stimulimål. Én ting er imidlertid vesentlig forskjellig: Zoomlinsemodellen predikerer helt tydelig et kausalt påvirkningsforhold, nemlig at størrelsen på oppmerksomhetsfokuset påvirker prosesseringseffektiviteten (Castiello & Umiltà, 1990).

27 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 27 I zoomlinsemodellen mener man altså at et størrelsesmessig lite fokus (lokalt), skaper mer effektiv og raskere prosessering enn stort fokus (globalt). Eriksen og St. James (1986) framforsket ideen at oppmerksomheten kan forstås metaforisk som en zoomlinsemodell. Castiello og Umiltà (1990) fant også at responstiden til forsøkspersonenes dektering av target, hadde et responderingstidsmønster som var proporsjonalt sammenfallende til størrelsesforskjellen på cueet. Forskningen viste at lite og spisset fokus gir normalt hurtigere respons enn bredt fokus. Lignende forskningsfunn av mange andre forskere viser det samme prinsippet (Downing & Pinker, 1985; Egeth, 1977; Eriksen & Yeh, 1985; Hoffman & Nelson, 1981; LaBerge & Brown; 1986; LaBerge, 1983). Dette paradigmet har også vært benyttet til å belyse i utgangspunktet urelaterte forskningsspørsmål. Laeng, Okubo, Saneyoshi og Michimata (2008) manipulerte oppmerksomheten slik at forhåndscueet valgte ut visse skjermbildestørrelser før gjenkjenningstargetet for forsøkspersonene ble vist. Det var veldig mange betingelser i denne forskningen, jeg beskriver kun det mest relevante for min egen oppgave: Eksempler på cueene som ble brukt, er beskrevet i min egen oppgavens metodeseksjon, se vedlegget Appendiks E. Når det gjelder target, hadde targetet blant annet én manipulasjon i eksperiment 1: Denne ene manipulasjonsbetingelsen var blant annet «coordinat». Coordinat betø at forsøkspersonene først eksempelvis fikk se en katt og fugl, så forsvant target. Deretter dukket cue opp i 200 ms. Cueet hadde forskjellige størrelsescue-betingelser (små og store cues). Deretter dukket en blank skjerm opp i 150 ms. Deretter dukket target opp igjen, men ved sistnevnte target ble eksempelvis katten og fuglen satt nærmere sammen i avstand. Deretter målte man forsøkspersonens evne til å se om dette targetet skilte seg eller var det samme som det første target. Resultatanalysen fant at da det ble brukt stort cue (globalt), var tendensen at coordinatebedømmelser ble raskere bedømt enn ved bruk av lite cue (lokal). Ettersom cueene i denne ovennevnte targetmanipulasjonen viste seg å virke i å styre oppmerksomheten, valgte jeg selv ut nettopp disse cueene til å styre oppmerksomheten til lokal og globalt størrelsesforhold i mitt eget Studie 2 forsøk. Mitt eget forsøk, Studie 2, beskrives i eksperimentseksjonen lengre ut i oppgaven.

28 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 28 Bredt fokus kan gi prosesseringen av unike objekter en fordel Det er mange måter å prosessere objekter på. Man kan prosessere objekter ved å se på objektet og beslutte hva objektet via en høyst generell strategi. Det er da vi bedømmer objekter på generelt (og ikke spesifikt) vis. I slike prosesseringstilfeller vil trolig unike objekter være lettere å gjenkjenne enn like objekter, fordi unike objekter utmerker seg bedre da (har mer særpreg og trer tydeligere fram). Objekter som er strukturelt like må generelt sett i en viss grad studeres mer nøye (mer spesifikt, gjerne i fovea) for at forsøkspersonen skal merke/klare å skille slike objekter (da vil det ta lengre tid med like objekter, dette vil forsterkes ved globalt fokus). Beck & Ambler (1973) beskriver at unike bokstav-trekk (unike i tekstur) kan ha en gjenkjenningsfordel ved spredt fokus (distribuert). Se dette skildret av figur 6. Unike trekk i bokstaver (ulike trekk-tekstur) har en gjenkjenningsfordel ved spredt fokus i større grad enn det like trekk i bokstaver har (like i formen). Spredt fokus og perifert syn fører til at en skråvridd-t er lettere for forsøkspersonen å hurtig skille fra en T, enn det er for forsøkspersoner å hurtig kunne skille L og T. Årsaken er at trekk-formene (teksturen) i L og T ligner på hverandre, og derfor er vanskeligere å skille ved spredt fokus. Funnet forklares ved at det perifere synet fører til visse prosesseringsmekanismer. Objekter som faller utenfor fovea, prosesseres av synsreseptorer som er bedre å merke unike forskjeller, mens synsreseptorer som ligger i fovea (fokus) er bedre til å merke like detaljer. Figur 6. Ved perifert fokus er vridd-t lettere å skille fra T, enn det for forsøkspersoner er å skille T er fra L. Slik er det på grunn av at trekkene i L og T ligner hverandre mer: Og nettopp denne likheten i form (mellom L og T) er vanskeligere å skille enn ulikhet i form (skrå-t og T) ved perifert fokus (Beck & Ambler, 1973).

29 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 29 Studie 1: Familiaritet, kompleksitet og typikalitet for bildematerialet Formål og hypoteser Jeg konstruerte en internettundersøkelse for blant annet å undersøke 3. variabler ved bilder av ikke-levende og levende objekter. Formålet med denne undersøkelsen var todelt. Ett mål var å oppnå et grunnlag på hvilket vi senere kunne balansere et sett av objektbilder slik at der ikke var noen forskjell mellom levende og ikke-levende objekter på familiaritet, kompleksitet og navnefrekvens. Som vi har sett det beskrevet tidligere i denne oppgaven, er dette variabler som betraktes som potensielt forstyrrende 3.variabler, og som det er ønskelig å eliminere i en senere eksperimentell situasjon. Et annet mål med Studie 1 var å få en indikasjon på om levende objekter virkelig har en mer stabil visuell form på basisnivå. Visuell form ble forsket på ved å be deltakerne vurdere enkeltobjekters typiskhet i relasjon til basisnivå objektklasse. Høy likhet i visuell form er en antakelse som ligger bak blant andre forklaringen på fordelen for levende objekter i gjenkjenning, fremmet av Laws og Neve (1999) og senere raffinert av andre (f.eks. Gerlach, 2001; Gerlach, Law & Poulsen, 2004). Tankegangen er at dersom levende objekter er mer strukturelt like hverandre innen sin basisnivå objektklasse, så vil dette vise seg ved at man oppfatter de fleste eksemplarer av den aktuelle objektkategorien som relativt typiske representanter for den. Derimot, hvis objektform varierer mye innen en objektklasse, så vil flere eksemplarer oppfattes som mer utypiske. Man skulle derfor forvente at graden av opplevd typikalitet skulle være høyere for levende objekter enn for ikke-levende objekter. Metode Deltakere. Forsøkspersoner ble rekruttert via , telefon og direkte forespørsel. Av 202 som sa seg villige til å delta, var det 84 (hvorav 60 kvinner) som fullførte undersøkelsen. Gjennomsnittsalderen var 27, 2 år. Kun data fra deltakere som fullførte ble analysert. Materiell. Det ble brukt strektegninger av 8 objekter hver fra 9 levende og 11 ikke-levende objektkategorier (totalt 160 objekttegninger). Strektegningene (proporsjonalt minimerte for å få plass til alle) er gjengitt i vedlegget Appendiks A. Tegningene er hentet fra Op de Beeck og Wagermans (2001). I internettundersøkelsen brukte vi den originale og standardiserte bildestørrelsen på 5 cm gange 5 cm størrelse.

30 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 30 Prosedyre. Forsøkspersonene ble organisert av internettundersøkelsen etter følgende prinsipp: Internettundersøkelse 1, 21 personer besvarte 160 spørsmål til 40 bilder. Internettundersøkelse 2, 21 personer besvarte 160 spørsmål til 40 bilder. Internettundersøkelse 3, 21 personer besvarte 160 spørsmål til 40 bilder. Internettundersøkelse 4, 21 personer besvarte 160 spørsmål til 40 bilder. Sum: 84 personer besvarte totalt 640 spørsmål om 160 forskjellige bilder. Hver forsøksperson ble møtt av en internettside med ett klikk fra selve undersøkelsen. En ny undersøkelsesside på nettet møtte så hver forsøksperson. Disse to internettsidene kan ses i sin helhet i denne oppgavens vedlegg, Appendiks D. Internettsiden i Appendiks D (som eksempelvis illustrerer undersøkelsen av en motorsykkel) hadde den samme undersøkelsesprosedyre, layout og spørsmål for hvert av de andre 160 objektbildene. Rekkefølgen på alle bildene i internettundersøkelsene ble randomisert. Det var også tilfeldig rekkefølge på hvilken av de fire internettundersøkelsene som hver forsøksperson besvarte. De fire undersøkelsesgruppene fikk (som vi ser av Appendiks D) 4 spørsmål om hvert bildes varierendes grad av familiaritet (kjenthet), visuell kompleksitet og eksemplartypikalitet. I tillegg ble forsøkspersonene bedt om å navngi objektet. I den tidligere oppgaveinnledningen er betydningene av disse fire variablene beskrevet. Resultater og diskusjon Gjennomsnitt og standardavvik for hvert objektbilde på variablene familiaritet, kompleksitet og typikalitet er presentert i Appendiks B. Her finnes også data på navneenighet (% andel av deltakere som brukte det mest brukte objektnavnet). Siden ett av formålene med Studie 1 var å muliggjøre en balansering av potensielt forstyrrende 3. variabler, ble det (på grunnlag av Appendiks-B-datasettet fra internettundersøkelsen) valgt ut et mindre sett bestående av totalt 96 objekter fra 12 objektklasser (6 levende og 6 ikke-levende). Dermed fikk dette nye objektsettet en gjennomsnittelig familiaritet og kompleksiteten som var lik for levende (familiaritet M = 3,5 kompleksitet M = 2,8) og ikke-levende (familiaritet M = 3,6, kompleksitet M = 2,9) objekter (begge t(94) < 1, begge p >.25). Dette balanserte objektsettet er nærmere beskrevet i metodedelen til Studie 2. Disse utvalgte og balanserte objektene i dette objektsettet er listet opp i Appendiks C og kan ses i Appendiks A.

31 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 31 Et annet formål med Studie 1 var å undersøke en viktig hypotese: Spørsmålet var om det faktisk er slik at objekter fra levende basisnivå objektklasser, oppfattes som mer typiske representanter for objektklassen sin enn objekter fra ikke-levende basisnivå objektklasser når de samtidig er balansert for familiaritet og kompleksitet? Jeg testet derfor forskjellene i typikalitet mellom levende og ikke-levende objekter i det balanserte stimulussettet. Det viste seg at strektegningene fra dette balanserte settet av objekter fra levende objektklasser ble bedømt til å være bedre eksemplarer (mer typiske) for sin basisnivå objektklasse (M = 3.9) enn objekter fra ikke-levende objektklasser (M = 3.6), t(94) = 3.26, p <.01. Dette sistnevnte funnet bekrefter og styrker hypotesen om at levende objekter har en mer stabil visuell form på tvers av eksemplarer innen samme basisnivå objektklasse, selv når de er balansert for kompleksitet og familiaritet. Med andre ord, funnet ser ut til å støtte hypotesen om at den visuelle formen til levende objekter er mer stabil for kategorien sin enn hva som kan sies om ikke-levende objekter. Vi målte også hvordan forsøkspersonene i gjennomsnitt tildelte de 160 bildene av objektene forskjellige navn. Dette var noe varierende for de forskjellige bildene (se Appendix B for detaljer). Ettersom det senere ble valgt å bruke en rent visuell diskriminerings-/kategoriseringsoppgave i Studie 2, ble det ikke tatt hensyn til denne variabelen ved balansering av stimulussettet.

32 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 32

33 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 33 Studie 2: Eksperimentell undersøkelse av kategoriforskjeller med varierende oppmerksomhetsfokus Formål og hypoteser Det var to forskjellige formål med studie 2. Et mål var å teste hvordan forsøkspersoner gjenkjenner levende og ikke-levende objekter forskjellig under et bestemt sett av oppgavebetingelser. Et annet mål var å teste om stort (globalt) og lite (lokalt) oppmerksomhetsfokus (manipulert med cues) påvirker objektgjenkjenningen. Jeg ønsket henholdsvis å finne cueenes påvirkning på match-trials (fig. 8, s. 37) og ikkematch-trials (fig. 9, s. 38) samt cueenes påvirkning på levende og ikke-levende objekter. Ville så cue-forskjellen ha forskjellig påvirkning på match og ikke-match-trials? Vi har sett i min oppgavens innledning at man i studier av visuell oppmerksomhet, har vist at størrelsen på det visuelle oppmerksomhetsfokuset kan manipuleres til å bli mer eller mindre globalt (Erikson & St. James, 1986). Flere av disse studiene antyder at et lokalt oppmerksomhetsfokus fører til raskere deteksjon og prosessering. Dette er vel og merke dekteringsoppgaver og ikke objektbearbeidingsoppgaver. Vårt Studie 2 er en objektbearbeidingsoppgave. Når det gjelder slike bearbeidingsoppgaver, viser forskning at globalt oppmerksomhetsfokus kan gi en relativ fordel for enkelte typer informasjonsbearbeiding. Serien av eksperimenter presentert i rapporten av Laeng, Okubo, Saneyoshi og Michimata (2008) antyder at bedømming av spatiale forhold som knytter seg til avstand mellom objekter (kalles coordinat), er mer effektive ved globalt enn lokalt oppmerksomhetsfokus. Andre forskere har i tillegg vist at ved globalt oppmerksomhetsfokus er det enklere å oppdage mønstre med lave spatiale frekvenser i hierarkiske stimuli (Shulman, Sulivan, Gish & Sakoda, 1986; Shulman & Wilson, 1987). Som vi kan se av innledningen, har også forskning vist at unike trekk i stimuliet prosesseres raskere ved perifert fokus (Beck & Ambler, 1973). I lys av denne tidligere forskningen stiller jeg selv hypotesen at globalt cue vil forbedre prosesseringen av unike objekter (ikke-match-trials er unike) relativt mer enn hva lokalt cue gjør i ikke-matchtrials (se ikke-match i figur 9 på side 38). Derimot er hypotesen at cue-forskjellen ikke vil være signifikant ved match-trials (fordi objektene i match er mer like enn i ikkematch, se match-trials av figur 8 på side 37). Målet ved Studie 2 er i tillegg å finne enda mer spesifikk kunnskap om cueets innvirkning på selve objektkategoriforskjellen mellom levende og ikke-levende objekter. Først vil jeg si litt bakgrunnsinformasjon om det, deretter stille hypotesen.

34 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 34 En del forskere har (se redegjørelsen i den generelle innledningen) antatt at den strukturelle likhet er høyere for levende enn ikke-levende objekter, både mellom og innen basisnivå objektklasser (Humphreys et al., 1988; Laws & Neve, 1999). Denne strukturelle likheten blant levende objekter antas å ha konsekvenser for objektgjenkjenningseffektiviteten. Sagt mer spesifisert, likheten betyr noe for hvordan levende og ikke-levende objekter prosesseres og gjenkjennes forskjellig i ulike identifiseringsoppgaver. I en fremstilling (Gerlach, 2001; in press; 2008; Gerlach et al., 2004) antas det at i oppgaver som krever høy grad av perseptuell differensiering (dvs., hvor det oppstår konkurranse mellom aktiverte representasjoner i visuelt langtidsminne), så vil høy grad av visuell likhet medføre en vanskeliggjøring av identifiseringsprosessen til levende objekter. Evidens for denne hypotesen eksisterer (for eksempel Gerlach, 2001; Låg, 2005), men ikke i stort omfang. I tillegg er det ikke svært tydelig at manipulasjonene benyttet i disse studiene i utpreget grad krever perseptuell differensiering. I Studie 2 er det derfor valgt en oppgave hvor krav til perseptuell differensiering blir kraftig forsterket. Deltakere ble bedt om å avgjøre om to objekter som ble samtidig presentert, tilhørte den samme basisnivå objektklassen eller ikke. I en slik oppgave er min hypotese at den visuelle likhet mellom levende objektklasser vil gjøre det svært utfordrende å komme hurtig til rett beslutning for levende objekter. Denne hypotesen er i tråd med betraktningene om at spesielt levende objekter er mer like hverandre (som jeg har presentert i den generelle oppgaveinnledningen). Hypotesen er derfor at levende objekter vil gjenkjennes senere enn ikke-levende objekter i Studie 2. Altså er dette i tråd med antakelsen om at den strukturelle likhet er høyere for levende enn for ikke-levende objekter. Derimot vil den mer unike objektkategorien (ikke-levende objekter) forventes å få en gjenkjenningsfordel i vår objektbearbeidningsoppgave. Som det også tidligere ble redegjort for i oppgaven, har den visuelle likheten som antas å kunne ligge til grunn for kategoriforskjeller i objektgjenkjenning vært knyttet til objekters globale form (Lloyd-Jones & Luckhurst, 2002; Låg et al., 2006). I mitt Studie 2-eksperiment manipuleres oppmerksomheten med størrelsen på oppmerksomhetsfokuset ved å cuee presentasjonen av objektene i bearbeidingsoppgaven med enten et lite eller et stort oppmerksomhetscue. Hvis det er slik at en fremheving av global form på bekostning av lokale detaljer forsterker kategoriforskjeller i objektgjenkjenning, så har denne globale formen konsekvenser for kategoriforskjellen:

35 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 35 Da vil globalt oppmerksomhetsfokus i gjenkjenningsoppgaven i vårt eksperiment forsterke den antatte ulempen for levende objekter. Tidligere forskning har antydet at global form forsterker kategoriforskjellen, men disse har hatt andre forskningsbetingelser enn i det herværende eksperiment. Ved disse andre forskningsbetingelsene blir levende objekter raskest gjenkjent (Lloyd-Jones & Luckhurst, 2002; Låg et al., 2006). I vårt eksperiment (med vår vanskeligere bedømming, to og to objekter på én gang) forventer vi derimot at ikke-levende objekter vil gjenkjennes raskest. Vårt eksperiment har også lang objektpresentasjonstid, tidligere eksperimenter viser ofte at lang presentasjonstid av objektene fører til at ikke-levende objekter gjenkjennes hurtigst (Låg, 2005; Gerlach, 2001). For å oppsummere: I tråd med hypotesen om at høyere likhet blant levende objekter gir lavere ytelse i gjenkjenningsoppgaver som skaper konkurranse mellom representasjoner i langtidshukommelsen, forventes det at vi finner en ulempe for levende objekter i Studie 2. Videre forventes det at kategorieffekten (ulempen for levende objekter) forsterkes ved globalt oppmerksomhetscue sammenlignet med lokalt oppmerksomhetscue. Denne hypotesen er i tråd med hypotesen om at en fremheving av global form på bekostning av lokale detaljer, forsterker kategoriforskjeller i objektgjenkjenningen. Metode Deltakere. Deltakerne i eksperimentet var 44 frivillige (hvorav 24 kvinner) i alderen 19 til 46 år (gjennomsnittsalderen var 24,61 år). Alle var studenter ved Universitetet i Tromsø, disse hadde normalt eller korrigert til normalt syn og norsk språk som morsmål. Rekrutteringen skjedde via skriftlig eller muntlig forespørsel ved Universitetet i Tromsø. Deltakelse ble belønnet med 2 Flaxlodd. Design og apparatur. Eksperimentet ble designet som et 2x2x2 innengruppedesign. De uavhengigie variabelene var (1) Kategori (levende og ikkelevende objekter) og (2) Oppmerksomhetsfokus (globalt eller lokalt) og (3) Match (matchende eller ikke-matchende objekter). Stimuli ble presentert på en Dell Optiplex PC med 17-tommers flat LCD-skjerm. Stimuli ble presentert og responser registrert ved hjelp av E-prime 2.0 fra Psychology Software Tools. Deltakerne responderte med tastetrykk på et vanlig qwerty-tastatur hvor to taster var merket med henholdsvis 'Ja' og 'Nei'.

36 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 36 Stimuli. Objektstimuli bestod av 96 linjetegninger av objekter fra 12 objektklasser (6 levende og 6 ikke-levende). De seks levende objektklassene var fisk, fugl, hest, hund, høne og sommerfugl, mens de 6 ikke-levende objektklassene var bord, båt, fly, motorsykkel, stol og tog. Linjetegningene ble hentet fra et større sett av objekter publisert av Op de Beeck og Wagermans (2001). På grunnlag av resultatene fra Studie 1, var linjetegningssettet balansert slik at den gjennomsnittelige familiariteten og kompleksiteten var den samme for de 48 levende (familiaritet M = 3,5, kompleksitet M = 2,8) og de 48 ikke-levende (familiaritet M = 3,6, kompleksitet M = 2,8) objektene (begge t(94) < 1, begge p >.25). Bedømmingsskalaen gikk fra 1 til 5, se Appendiks D. Objektene i dette objektsettet er listet opp i Appendiks C. Hvert objektbilde var tilpasset i størrelse slik at figurens lengste akse passet akkurat inn i en ramme på 256 x 256 bildeelementer. Oppløsningen var 150 bildeelementer per tomme. Under presentasjon på skjerm dekket hvert bilde omtrent 4.5 x 4.5 cm, eller 8.6 x 8.6 i visuell vinkel. Oppmerksomhets-cueene bestod (i den lokale cue-betingelsen) av et kvadratisk grått (RGB-koordinater: 213, 213, 213) felt med en liten sort vinkelmarkering i hvert hjørne. Feltet var akkurat stort nok til å dekke ett objektbilde (altså 256 x 256 bildeelementer, på skjerm 8.6 x 8.6 i visuell vinkel). I den globale cue-betingelsen bestod cueet av et rektangulært felt med samme gråfarge og samme sorte vinkelmarkeringer i hjørnene. Feltet var noe større enn det som skulle til for å dekke to objektbilder plassert ved siden av hverandre (i høyden 400 bildeelementer og i bredden 590 bildeelementer, på skjerm 13.4 i høyden og 18.8 i bredden i visuell vinkel). Stort og lite oppmerksomhetscue er vist i Appendiks E. Prosedyre. Eksperimentet besto av i alt 480 trials, 40 trials for hver at de 12 basisnivå objektklassene. Rekkefølgen på trials var tilfeldig trukket og forskjellig for hver forsøksperson. I hver trial var oppgaven at forsøkspersonene skulle vurdere om to objekter som dukket opp på pc-skjermen, var fra samme basisnivå objektkategori eller ikke (for eksempel, se «figur 8» på senere sider). For hver objektklasse ble det presentert 32 gyldige trials, det vil si trials hvor det foregående oppmerksomhetscueet korrekt indikerte hvilken av skjermens fire kvadranter objekttegningene ville dukke opp i. På 16 av disse trials var de to objektene hentet fra samme basisnivå objektkategori (match trials, se eksempelvis «fugl01.bmp» og «fugl05.bmp», se eksempel i «figur 8» på side 37). Mens på de resterende 16 trials var ett av targetobjektene hentet fra en annen basisnivå objektklasse, men innen samme domene (både for levende/ikke-levende).

37 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 37 Mismatch trials kunne for eksempel være «fisk05.bmp» og «høne03.bmp», se eksempel i «figur 9» på side 38. I hver match trial ble objektene i hvert tegningpar trukket tilfeldig fra en liste over objekter fra den aktuelle objektkategorien (se «figur 8»). I hver mismatch trial ble det ene objektet trukket fra en liste over den aktuelle objektkategorien, og det andre objektet fra en liste over de andre objektene i samme domene med unntak av den aktuelle objektkategorien («se figur 9»). De 32 gyldige trials var fordelt slik at 8 hver ble presentert i hver av skjermens fire kvadranter. På 16 av de gyldige trials var det foregående oppmerksomhetscueet stort (global betingelse, se eksempel i «Figur 8»), mens på de andre 16 trials var det lite (lokal betingelse, se eksempel i «Figur 9»). Det lille oppmerksomhetscueet ble i 8 av de 16 trials presentert i venstre del av den aktuelle skjermkvadranten, i de resterende 8 trials i høyre del. Plassering, match og cue-størrelse var balansert mot hverandre. I tillegg til de 32 gyldige trials, ble det laget 8 ikke-gyldige trials til hver objektklasse, altså trials hvor oppmerksomhetscueet indikerte en annen av skjermens fire kvadranter enn den objektene senere dukket opp i. Foruten at halvparten av disse var match trials og halvparten ikke-match trials, var cue-plassering og størrelse tilfeldig. Disse trials ble laget for at oppmerksomhetscueet i de gyldige trials skulle være et signal på at påfølgende objekt-target vanligvis (i 80% av tilfellene) dukket opp i den aktuelle skjermkvadranten. Et lignende forhold mellom gyldige og ikke-gyldige trials er vanlig fremgangsmåte i cueing-paradigmer, og tillater at man får kontrollert at cueet faktisk fungerer. Figur 8. Forløpet i en trial fra eksperimentet. Trialen er et eksempel på en match trial (to objekter fra samme basisnivå objektkategori) med gyldig globalt oppmerksomhets-cue.

38 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 38 En trial forløp som følger: (1) Først fikk forsøkspersonen se et fikseringspunkt midt i skjermen i 1000 millisekund (ms). (2) Deretter dukket et oppmerksomhetscue opp på skjermen i 200 ms. (3) Dette ble etterfulgt av en blank skjerm i 150 ms. (4) Deretter dukket target opp med to objekter. Denne ble værende på skjermen til deltaker hadde respondert med tastetrykk eller i 2000 ms. Hver trial ble initiert med et tastetrykk av deltakeren. Figur 9. Forløpet i en trial fra eksperimentet. Trialen er et eksempel på en mismatch trial (to objekter fra ulike basisnivå objektkategorier) med gyldig lokalt oppmerksomhets-cue. Forsøksdeltakerne ble instruert før eksperimentet fant sted. I denne instruksen ble forsøkspersonene fortalt at et cue ville dukke opp før target. Og at cue og target vanligvis ville komme i samme skjermhjørne, men ikke alltid. Det ble videre instruert til forsøkspersonene om at oppgaven var å bedømme hvorvidt to objekter som poppet opp i et skjermhjørne, var av samme basiskategori eller ikke. Spørsmålet var eksempelvis om to fisker i targetet, var to fisker (da; match, ikke figur 9). Forsøkspersonene ville vanligvis da trykke «ja» fordi targetet da var av samme basiskategori. Forsøkspersonene ble bedt om å svare så hurtig de klarte, men samtidig unngå å trykke feil. Før eksperimentet startet, ble det først arrangert et ett minutt langt prøveeksperiment som en forsikring om at forsøkspersonene hadde forstått hva eksperimentet gikk ut på. Figurene i prøveeksperimentet var andre figurer enn i hovedeksperimentet. Ingen forsøkspersoner var kjente med hypotesene til eksperimentet, hverken i tiden før eller imens eksperimentet pågikk. Eksperimentet varte totalt i 45 minutter for hver deltaker.

39 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 39 Resultater Nøyaktighet (% andel riktige svar) og responstider (RT) ble analysert separat med innengruppe variansanalyser (ANOVA). Preliminære analyser inkluderte cuegyldighet som en faktor. Disse viste en tydelig hovedeffekt av cue-gyldighet for både nøyaktighet (F(1, 43) = 22.1, p <.001) og RT (F(1, 43) = 450, p <.001) slik at nøyaktiget var høyere (M = 96.9) og RT lavere (M = 709) for gyldige trials sammenlignet med ugyldige trials (M = 95.7) og (M = 804) for henholdsvis nøyaktighet og RT). Dette bekrefter at oppmerksomhetscueene har bidratt til å styre deltakernes oppmerksomhet. Trials med ugyldige oppmerksomhetscues ble utelatt fra hovedanalysene. Hovedanalysene ble utført som 3-veis innengruppe variansanalyser med domene (levende vs. ikke-levende), cue (globalt vs. lokalt) og match (match vs. mismatch) som uavhengige variabler. Nøyaktighet. Gjennomsnitt og standardavvik for nøyaktighet (% andel rette svar) er oppgitt i Tabell 1. Tabell 1. Gjennomsnitt og standardavvik for «rette svar i %» i Studie 2 Forskningsbetingelse Rette svar i % St.av. Globalt cue etterfulgt av match og levende objekter Lokalt cue etterfulgt av match og levende objekter Globalt cue etterfulgt av match og ikke-levende objekter Lokalt cue etterfulgt av match og ikke-levende objekter Globalt cue etterfulgt av ikke-match og levende objekter Lokalt cue etterfulgt av ikke-match og levende objekter Globalt cue etterfulgt av ikke-match og ikke-levende objekter Lokalt cue etterfulgt av ikke-match og Ikke-levende objekter Variansanalysen viste en signifikant hovedeffekt av domene. Som forventet var deltakerne mindre nøyaktige på levende objekter (M = 96.4, SE = 3.7) enn på ikkelevende objekter (M = 97.5, SE = 2.6), F(1, 43) = 15.3, p <

40 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 40 Analysen viste også en hovedeffekt av match, slik at deltakerne var mer nøyaktige til matchende objekter (M = 97.5, SE = 2.9) enn til ikke-matchende objekter (M = 96.4, SE = 3.4), F(1, 43) = 10, p <.01. Hovedeffekten av cue-størrelse var derimot ikke signifikant. Denne faktoren interagerte noe overraskende heller ikke med de andre faktorene. Imidlertid må hovedeffektene av domene og match sees i lys av en signifikant interaksjon mellom disse to faktorene (F(1, 43) = 6, p <.05). For å følge opp interaksjonen mellom domene og match, ble det gjort separate to-veis analyser på match trials og ikke-match trials. I analysen av data fra matchende trials var verken hovedeffektene av domene, cue-størrelse, eller interaksjonen mellom dem signifikant (alle F < 1, alle p >.50). I analysen av data fra ikke-matchende trials var der ingen interaksjonseffekt mellom domene og cue, og heller ingen cue-effekt. Det var, derimot, en signifikant hovedeffekt av domene, slik at deltakerne var mindre nøyaktige på levende objekter (M = 95.3, SE = 4.0) enn på ikke-levende objekter (M = 97.5, SE = 2.7), F(1, 43) = 19.4, p <.001. Interaksjonen i den tidligere tre-veis analysen skyldes altså at faktoren domene har en effekt på nøyaktighet bare for ikke-match trials. Responstider. Forskningsbetingelsene, responstider og standardavvik i millisekunder er oppgitt i Tabell 2. Tabell 2. Gjennomsnitt og standardavvik for «responstid i millisekund» i Studie 2 Forskningsbetingelse Resp.t. (ms) St.av. Globalt cue etterfulgt av match og levende objekter Lokalt cue etterfulgt av match og levende objekter Globalt cue etterfulgt av match og Ikke-levende objekter Lokalt cue etterfulgt av match og Ikke-levende objekter Globalt cue etterfulgt av ikke-match og levende objekter Lokalt cue etterfulgt av ikke-match og levende objekter Globalt cue etterfulgt av ikke-match og ikke-levende objekter Lokalt cue etterfulgt av ikke-match og Ikke-levende objekter

41 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 41 Denne variansanalysen viste en signifikant hovedeffekt av domene. Som forventet var deltakerne senere å bedømme levende objekter (M = 722.5, SE = 109.4) enn ikkelevende objekter (M = 693.3, SE = 104.9), F(1, 43) = 40.9, p < Hovedeffekten av cue-størrelse var derimot ikke signifikant F(1, 43) = 3.7, p =.06. Denne faktoren interagerte noe overraskende heller ikke med de andre faktorene. Interaksjonen mellom domene og cue var klart ikke-signifikant F(1, 43) = 1.1, p =.30. Interaksjonen mellom match og domene var ikke-signifikant F(1, 43) = 3.7, p =.06. Interaksjonseffekt mellom match, domene og cue var ikke signifikant F(1, 43) = 3.7, p =.06. Analysen viste en hovedeffekt av match, slik at deltakerne var signifikant hurtigere til å bedømme matchende objekter (M = 690.8, SE = 99.3) enn til ikke-matchende objekter (M = 727.5, SE = 115), F(1, 43) = 16.01, p < Imidlertid var det også en interaksjonseffekt mellom match og cue F(1,43) = 4.2, p <.05. For å følge opp interaksjonen mellom match og cue, ble det gjort separate toveis analyser på match trials og ikke-match trials. I analysen av data fra ikke-match trials var det ikke en interaksjonseffekt mellom domene og cue, p = 0.4. Ikke-levende objekter (M = 709,9, SE = 110,8) ble gjenkjent signifikant hurtigere enn levende (M = 745,0, SE = 119,15), F(1,43) = 41.2, p < Lokalt cue (M = 733,2, SE = 115,8) ga signifikant senere gjenkjenning enn globalt cue (M = 721,7, SE = 114,2), F(1,43) = 7.2, p <.01. I motsetning til analysen av ikke-match-trials ovenfor, viste analysen av data fra match-trials at hovedeffekten av cue var ikke signifikant F(1,43) = 0,1, p =.914. Hovedeffekten av domene var signifikant, slik at ikke-levende objekter (M = 681,6 SE = 99.0) ble gjenkjent raskere enn levende objekter (M = 700.1, SE = 99.7), F(1,43) = 8.16, p < Imidlertid var interaksjonseffekten mellom domene og cue signifikant F(1,43) = 5,0, p <.05. Se denne interaksjonseffekten illustrert på neste side i figur 10.

42 Responstid i ms Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus Accuracy, Match trials Levende Ikke-levende Levende Ikke-levende Globalt Globalt Cue-størrelse Lokalt Lokalt Cue-størrelse Figur 10. Responstider på match trials som en funksjon av cuestørrelse og objekt-domene. Diagrammet viser at globalt oppmerksomhets-cue medfører en større differanse i responstidsforskjellene mellom objektkategoriene enn hva lokalt cue medfører. For å følge opp den signifikante interaksjonen mellom domene og cue på matchtrials, ble det gjort separate en-veis analyser på domene. Først analyserte jeg en modell for levende og ikke-levende objekters match trials innenfor det globale cueet: Levende objekter (M = 705,0, SE = 104,9) ble gjenkjent signifikant senere enn ikke-levende objekter ble (M = 677,1, SE = 96,4), F(1,43) = 15,3, p <.001 ved globalt cue.

43 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 43 Deretter analyserte jeg en-veis modell med levende og ikke-levende objekters match trials innenfor lokalt cue. Innenfor det lokale cueet ble levende objekter (M = 695,1, SE = 94,4) gjenkjent senere enn ikke-levende objekter (M = 686,1, SE = 101,6), forskjellen var ikke-signifikant F(1,43) = 1,2, p =.27. Ergo, denne modellen viser at lokalt cue ikke gir signifikante kategoriforskjeller. Deretter analyserte jeg en enveis analyse for å finne cue-påvirkningen på kun levende objekter ved globalt cue og lokalt cue ved match trials. Levende objekter ved globalt cue (M = 705,0, SE = 104,9) gikk senere å gjenkjenne enn levende objekter ved lokalt cue (M = 695,1, SE = 94,4), forskjellen var ikke signifikant F(1,43) = 2,4, p =.12. Deretter analysert jeg en enveis analyse for å finne cue-påvirkningen for ikkelevende objekter ved globalt og lokalt cue ved match trials. Ikke-levende objekter ved globalt cue (M = 677,1, SE = 96,4) gikk noe raskere å gjenkjenne enn levende objekter ved lokalt cue (M = 686,1, SE = 101,5). Akkurat denne gjenkjenningsvariasjonen var nær å være, men var ikke signifikant F(1,43) = 3,0, p =.09.

44 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 44

45 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 45 Generell diskusjon Oppsummering hovedformål med studie 1 og 2 Hovedhypotesen var at Studie 1 og Studie 2 ville undersøke om det finnes en kategorigjenkjenningsforskjell mellom levende og ikke-levende objekter. Denne hovedhypotesen spesifiseres i følgende delhypoteser: Det var to mål med Studie 1. I Studie 1 ville jeg finne ut om levende objekter karakteriseres av å være mer typiske for kategorien sin enn ikke-levende objekter. Jeg ville også (med studie 1 som utvalgsgrunnlag) velge ut et balansert objektsett. Dette balanserte settet av 6 levende og 6 ikke-levende objekter skulle ha en likhet i de såkalte 3. variablene (familiaritet og kompleksitet) slik likheten i dette utvalgets gjennomsnittlige familiaritet og kompleksitet ikke virket forstyrrende inn på senere funn i Studie 2. Hypotesen min i Studie 2 var at ikke-levende objekter i vår gjenkjenningsoppgave ville bedømmes både rettere og hurtigere enn levende objekter. I innledningen av denne oppgaven har jeg beskrevet at en globalisering (tilblurring) av stimuliet forsteker kategoriforskjellene mellom levende og ikke-levende objekter (Låg et al., 2006). Denne hypotesen ville jeg undersøke med lokalt og globalt oppmerksomhetsfokus. Dersom et globalt fokus forsterker objektkategoriforskjellene, ville også globalt fokus i mitt eksperiment forsterke kategoriforskjellen mellom ikkelevende og levende objekter. Imidlertid, i mitt eksperiment var hypotesen at globalt fokus ville forsterke den ikke-levende fordelen over levende objekter. Tidligere forskning har vist at levende objekter kan ha en slik dobbelrolle i objektgjenkjenningen, og ved visse forskningsbetingelser gjenkjennes senere enn ikke-levende objekter (Gerlach, 2001; 2008; in press; Låg, 2005). Når det gjelder selve cueets påvirkning på objekter generelt, er hypotesen at globalt cue og lokalt cue påvirket gjenkjenningen av objektene ved ikke-match trials, men cue-forskjellen vil ikke påvirke match-trials (pga. match-trials er generelt mer like objekter enn hva objektene i ikke-match-trials er). Diskusjon av forskningsfunnene ved Studie 1 I hvilken grad har resultatene i de to studiene gitt de svar jeg forventet å finne i hypotesene? I tråd med det jeg forventet å finne, og som tidligere studier har vist (Gerlach, 2001; Gerlach, Law & Paulson, 2004; Laws & Neve, 1999; Rosch et al., 1976; Snodgrass & Vanderwart, 1980) ble hypotesene til Studie 1 både bekreftet og styrket.

46 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 46 Studie 1 viste at levende objekter oppgis som mer typiske for kategorien sin enn hva ikke-levende objekter blir. Dette gjelder selv når vi i forkant har kontrollert for andre 3.- variabler (familiaritet og kompleksitet). Nettopp dette funnet styrker hypotesen om at levende objekter i gjennomsnitt er mer typiske for kategorien sin enn hva ikke-levende objekter er. For øvrig var det også et annet mål ved Studie 1. Dette andre målet var at jeg via Studie 1 klarte å balansere objektstimulisettet til den påfølgende Studie 2. Konsekvensen av dette virkemiddelet var at familiariteten og kompleksiteten i det balanserte settet i Studie 2, ble den samme for ikke-levende og levende objekter. Sånn sett ble målene, intensjonene og hypotesene med Studie 1 oppnådd, styrket og bekreftet. Diskusjon av forskningsfunnene ved Studie 2 Først kan jeg grovoppsummerende si at Studie 2 har vist mange forskjellige ting gjennom mange analyser, jf. resultatdelen ovenfor. I hovedsak viser resultatdelen at ikke-levende objekter bedømmes bedre. Ikke-levende-fordelen over levende objekter kan kort oppsummeres slik: Ved mål av %-rette-svar som avhengig variabel, ble ikkelevende objekter bedre bedømt enn levende ved ikke-match trials. Ved mål av responstid som avhengig variabel, ble ikke-levende objekter bedømt raskest ved ikkematch-trials. Ved mål av responstid som avhengig variabel, ble ikke-levende objekter også bedømt raskere enn levende ved match-trials da cueet var globalt. Det viktigste oppsummerende funnet i Studie 2 er at jeg i hovedsak fant det jeg forventet å finne: Jeg fant at ikke-levende objekter bearbeides hurtigere enn levende objekter i vårt objektbearbeidningseksperiment. Hva forteller så disse resultatene av Studie 2 om holdbarheten til hovedhypotesene? Det mest interessante som Studie-2-analysen viste, er at ikke-levende objekter gjenkjennes hurtigst ved globalt fokus. Denne tendensen var der også ved lokalt fokus, men da ikke signifikant. Hvorfor medførte så dette globale fokuset til en signifikant gjenkjenningsfordel for ikke-levende objekter over levende? En veldig interessant sammenligning er at både Loyd-Jones og Luckhurst (2002) samt Låg og medarbeidere (Låg et al., 2006) finner at mer globaliserte figurer forsterker objektkategoriforskjellene (tilblurrede figurer forsterker levende fordel som vi har sett av oppgaveinnledningen i min oppgave). Det interessante er at vårt eget Studie 2 også finner at kategoriforskjellen mellom levende og ikke-levende objekter forsterkes ved globalt fokus, men Studie 2 viser en veldig interessant forskjell:

47 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 47 I mitt Studie 2 blir ikke-levende objekt gjenkjent hurtigere enn levende. Denne spennende forskjellen kan forklares ved å tekke på annen og tidligere teori innen saksfeltet: Gerlach (2008) sier at det er mer enn 3.-variabler balanseringer som betyr noe for hva resultatet blir. Hvordan gjenkjenningsoppgaven er organisert på, betyr også noe for hvilken objektkategori som bearbeides hurtigst. Som vi kan se at jeg har utdypet i denne oppgavens innledning, levende objekter kan ha en dobbelrolle: Ved blant annet en lang stimuluspresentasjon og «vanskelige» (i betydningen krever visuell diskriminering) oppgavebetingelser, vil normalt ikke-levende bearbeides og gjenkjennes hurtigst (Gerlach, 2001; in press; 2008; Låg, 2005). Et annet interessant spørsmål er følgende: Hva medførte så 3.-variabelkontrollen i Studie 1 for Studie 2? Kontrollen av de potensielt forstyrrende 3. variablene gjør at jeg si at den senere objektkategoriforskjellen jeg fant i Studie 2, ikke skyldes og forstyrres av forskjeller i familiariteten og kompleksiteten mellom levende og ikkelevende objekter. Likevel fant jeg en ikke-levende gjenkjenningsfordel: Nettopp dette funnet støtter hypotesen til Gerlach (2001; in press; 2008) om at ikke-levende objekter har en fordel i visse bearbeidingsoppgaver. I vårt eksperiment bedømmes to og to objekter på én gang. Nettopp en slik bearbeidingsoppgave vil vanskeliggjøre diskrimineringen av levende objekter mer enn for ikke-levende objekter. Mens, derimot, unikheten blant ikke-levende objekter får en fordel i vårt gjenkjenningseksperiment. Et annet og noe underordnet faktum som analysene i metoden ga oss svar på, var dette: Betingelsene match-trials (figur 8) og ikke-match-trials (figur 9) ga forskjellige resultater. Forsøkspersonene tok flere feil av to levende objekter enn to ulevende når stimulusen var to forskjellige basiskategorier (ikke-match) da den avhengige variabelen var «%-rette-svar». Slik var det, derimot, ikke ved match-trials. Match/ikke-matchforskjellen tolkes som at en nei-spørsmål/ikke-match er vanskeligere å bedømme enn jaspørsmål. Dette funnet er forenelig med Låg (2005) og Gerlach (2001) funn hvor levende objekter bedømmes senere ved lang objektpresentasjonstid. Tidligere forskning viser også at ikke-match trials bedømmes dårligere enn match trials (Gerlach, 2001; Låg 2005). For eksempel nevner Låg (2005) at negative trials på bilde og navn vil aktivere forskjellige representasjoner i langtidshukommelsen. Jeg antar at årsaken til at ikkelevende bedømmes mer korrekt i Studie 2, er sannsynligvis at levende objekter er mer strukturelt like enn ikke-levende objekter (se «oppgaveinnledningen»).

48 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 48 På grunn av strukturell likhet, er to ikke-matchende objekter av levende kategori ved lang responstid vanskeligere å skille enn ikke-matchende ikke-levende objekter (viktig, se også hva jeg skriver senere under overskriften «kvantitativ og kvalitativ vurdering av studie 2» på side 50). Dette samme mønsteret (i analysen beskrevet ovenfor) viste seg også i analysen for ikke-match trials når den avhengige variabelen er mål av responstider. Det var i denne analysen en meget pålitelig effekt i at ikke-levende objekter bedømmes hurtigere enn levende objekter. Derfor ble vår hypotese styrket og bekreftet: Ikke-levende objekter er signifikant raskere gjenkjent ved vanskelig oppgave (to objekter på én gang) og ved lang bedømmelse (lang responstid, 2000 ms). Begge disse to analysene ovenfor er forenlig med Gerlachs (2001; 2008; in press) hypotese. Han sier at siden levende objekter er mer like hverandre, blir «racet» i å finne en match mellom perseptuert objekt og flertallige former i langtidshukommelsen større for levende objekter enn ikkelevende. Det som vanskeliggjør saken for levende objekter, er at aktiveringen av alle de like formene i langtidshukommelsen, er flere for levende objekter. Derimot er saken en annen for ikke-levende objekter: Ikke-levende objekter er mer unike. På grunn av at ikke-levende-objekt-formene er mer unike, er det lettere å skille for eksempel et bord og en bil enn det er å skille en hest og hund (sistnevnte har mange likhetstrekk, øyne, fire ben, osv.). Derfor vil levende objekter både gi flere feil og gå senere å prosessere enn hva ikke-levende objekter gjør på ikke-match trials. Når det gjelder effekten av størrelsen på oppmerksomhetsfokus, så er resultatene av Studie 2 mindre entydige. Funnene er imidlertid svært interessante, og kan for eksempel antyde at cue-forskjell påvirkningen på match- og ikke-match-trials kan ses i lys av tidligere forskning på beslektede områder. Påvirket så cueene objektene generelt? Hvorfor viste resultatene at stort og lite oppmerksomhetscue har forskjellig påvirkning på ikke-match trials (figur 9, s. 38) og match-trials (figur 8, s. 37)? Som vi ser av resultatdelen, effekten av cue-størrelsen var signifikant i analysen på ikke-matchtrials hvor responstid var den avhengige variabelen: Dette funnet viste at objektene bedømmes betydelig hurtigere ved globalt fokus enn ved lokalt fokus. Analysen viste dette for kun ikke-match-trials (~ 12 ms i forskjell ved globalt og lokalt cue). Min gjenkjenningsoppgave er en bearbeidingsoppgave. I oppgaveinnledningen har jeg innledet om at andre forskningsfunn viser at bearbeidingsoppgaver bedømmes hurtigere ved globalt enn lokalt fokus.

49 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 49 For eksempel fant Laeng og medarbeiderne (Laeng, Okubo, Saneyoshi & Michimata, 2008) at for eksempel avstandsbedømming mellom to objekter (coordinatmanipulasjon) ble raskere utført ved globalt cue enn ved lokalt cue. Det samme prinsippet vises også av tidligere forskningsfunn: Både forskning av henholdsvis Shulman, Sulivan, Gish og Sakoda (1986) samt av Shulman og Wilson (1987) viste at bearbeiding av lave spatiale frekvenser forbedres når oppmerksomheten er rettet mot globale former. I min oppgaveinnledning tidligere så vi at Beck og Ambler (1973) viste at deteksjon av unikhetsforskjeller i stimuliet fortalte noe: Unikheter i stimuliet framheves ved perifert fokus (forskjellen på skrå-t og T er hurtigere prosessert enn forskjellen på L og T, jf. innledningen). Nesten det samme mønsteret fant jeg i Studie 2, bare at stimulusmaterialet består av objekter: Ikke-match-trials har signifikante cueforskjeller med globalt cue som relativt fremmer prosesseringshastigheten (~ 12 ms i responstidsforskjell på globalt og lokalt cue). Derimot, cueet har ikke samme virkning på match-trials (kun ~ 1 ms i responstidsforskjell på globalt og lokalt cue). Denne forskjellen mellom match-trials og ikke-match-trials kan forstås med bakgrunn i at match (to objekter fra samme basisklasse, se figur 8 på s. 37) er et mer likt stimuli enn ikke-match (to objekter fra ulik basisklasse, se figur 9 på s. 38). Og siden match er et mer likt stimuli, og derfor vanskeligere bearbeidingsoppgave enn ikke-match, er cueet kun signifikant ved ikke-match-analysen. Ideen jeg finner er denne: Mitt globale cue fasiliteter prosesseringen relativt av unike objekter (ikke-match) signifikant, mens globalt cue ikke relativt fasiliteter match-trials signifikant. Dette funnet mitt er tildeles forenlig med Laeng og medarbeiderne (Laeng et al, 2008) som sier at global oppmerksomhet fasiliteter klare, store og unike spatiale forskjeller i stimuliet. Dette kan også forklares ved at objekter som prosesseres av fovea-mekanismer i øyet (fokus) er bedre til å skille finkorna stimuli (som match-trials er, objektene er like), mens objekter som i større grad prosesseres mer av de perifere synsnervene i øyet (distribuert fokus, oppnås ved globalt cue) prosesseres av synsreseptorer som er bedre å oppdage større forskjeller i stimuliet (ikke-match er mer unike stimuli) (Laeng et al., 2008). Innvendinger til mine to studier Det er teoretisk mulig å finne andre potensielle årsaksforklaringer enn tilnærmingen jeg har valgt å ta i denne oppgaven. For eksempel vil en innvending være at alle andre eksperimentene som jeg sammenligner mine forskningsfunn med her i diskusjonen, ikke har hatt en helt identisk metode som metodene i studiene mine.

50 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 50 Imidlertid, årsaksforklaringene jeg har valgt her i oppgaven min, er klart de mest psykologisk og biologisk forsvarlige. Dessuten er alle forklaringene mine ovenfor, både på generell og spesifikk basis, meget sterkt forankret i svært pålitelige og tidligere forskningsforklaringer i saksfeltet til lignende eksperimenter (Gerlach, 2008; Laeng et al., 2008; Låg, 2005; Låg et al., 2006; Shulman & Wilson, 1987). Kvalitativ og kvantitativ vurdering av Studie 2 I ettertid av Studie 2 ble det stillet følgende spørsmål til alle deltakerne: «Hvordan gikk eksperimentet»? Fortrinnsvis hadde dette spørsmålet som formål å debriefe forsøkspersonene. Cirka 30 til 40 % av forsøkspersonene besvarte da at de hadde tatt svært få feil (som statistikken ovenfor viser), men at de hadde tatt feil av targetobjektene hunden og hesten. Denne informasjonen og tilbakemeldingene fra forsøksdeltakerne gjentok seg utover i eksperimentet i særdeles sterk grad. Nettopp dette var en utrolig spennende tilbakemelding å oppleve som forsøksansvarlig. Fellesnevneren i denne svært gjentakende tilbakemeldingen ga en slags veldig sterk og helt spesiell Déjà vu-opplevelse hos meg som utførende forskningsansvarlig. Da forsøkspersonene ble spurt hvorfor de tok feil av akkurat disse kategoriene, svarte svært mange at hunden og hesten var så strukturelt like, derfor hadde de tatt nettopp den feilen. Denne kvalitative og i utgangspunktet uplanlagte oppdagelsen, som i særdeles sterk grad vokste fram av forskningen i seg selv, støtter hypotesen om at levende objekter er mer strukturelt like enn ikke-levende objekter. Denne kvalitative (og kvantitative gjennom statistikken) oppdagelsen støtter også hypotesen om at generell strukturell likhet mellom objektene er et vurderingskriterium som forsøkspersonene bruker når de bedømmer objekter.

51 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 51 Konklusjon Analysene i mine to studier viser forskjellige og viktige funn. Mine to studier tyder på at likheten mellom levende objekter gjør at levende objekter gjenkjennes senere enn ikke-levende objekter. Min Studie 1 fant samme mønster som tidligere forskere har funnet (Laws & Neve, 1999): Levende objekter er mer typiske for kategorien sin enn hva ikke-levende objekter er. Min Studie 1 muliggjorde videre en 3.-variabels objektbalansering til Studie 2. Etter denne balanseringen av Studie 1, viste for øvrig Studie 2s analyseresultat at ikke-levende objekter har en bearbeidingsfordel over levende objekter. Studie 2 viste også at oppmerksomhetscueet påvirker bearbeidingen av objektene generelt (begge kategorier) i ikke-match-trials signifikant, mens cueet ikke påvirker akkurat variabelen match-trials. Analysen i Studie 2 ga andre viktige funn: Globalt cue forsterker ikke-levende objekters bearbeidingsfordel over levende objekter (signifikant) mer enn det lokalt cue gjør (ikke-signifikant og kun en liten tendens). I hovedsak viser altså forskningen min at ikke-levende objekter bearbeides best i min bearbeidingsoppgave. Sistnevnte er et meget viktig funn som styrker både mine og eldre hypoteser av Gerlach (2008). Mine Studie 1 og Studie 2 har derfor tilført psykologifaget svært viktig kunnskap. Dette gjelder gjennom henholdsvis forskningsresultatene, sammenligningen med andres hypoteser og den relativt sammenfallende (med andres forskning) tolkningen av resultatene. Denne nye kunnskapen, som også støtter eldre kunnskap, viser den visuelle oppmerksomhetens innflytelse på menneskers evne til å gjenkjenne forskjellige typer av objekter.

52 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 52

53 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 53 Referanseliste Beck, J., & Ambler, B. (1973). The effects of concentrated and distributed attention on perceptual acuity. Perception & Psychophysics, 1973, 12, Capitani, E., Laiacona, M., Mahon, B., & Caramazza, A. (2003). What are the facts of semantic category-specific deficits? A critical review of the clinical evidence. Cognitive Neuropsychology, 20, Caramazza, A. (1998). The interpretation of semantic category-specific deficits: What do they reveal about the organisation of conceptual knowledge in the brain. Neurocase, 4, Caramazza, A., & Shelton, J. R. (1998). Domain-specific knowledge systems in the brain the animate inanimate distinction. Journal of Cognitive Neuroscience, 10, Castiello, U., & Umiltà, C. (1990). Size of the attentional focus and efficiency of processing. Acta Psychologica, 73, Chun, M., & Wolfe, J. M. (2001). Visual attention. In Goldstein B. E. (Ed.), Blackwell's handbook of perception (pp ). Malden, MA: Blackwell. Downing, C. J., & Pinker, S. (1985). The spatial structure of visual attention. In M. I. Posner & O. S. M. Marin (Eds.), Attention and performance XI. Hillsdale, NJ: Erlbaum. Egeth, H. (1977). Attention and preattention. In G. H. Bower (Ed.), The psychology of learning and motivation. New York: Academic Press. Eriksen, C. W., & St. James, J. D. S. (1986). Visual attention within and around the field of focal attention: A zoom lens model. Perception and Psychophysics, 40, Eriksen, C. W., & Yeh, Y.-y. (1985). Allocation of attention in the visual field. Journal of Experimental Psychology: Human Perception & Performance, 11, Farah, M. J., & McClelland, J. L. (1991). A computational model of semantic memory impairment: Modality-specificity and emergent category-specificity. Journal of Experimental Psychology: General, 120, Funnell, E., & Sheridan, J. (1992). Categories of knowledge: Unfamiliar aspects of living and non-living things. Cognitive Neuropsychology, 9,

54 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 54 Funnell, E., & De Mornay Davies, P. (1996). JBR: A reassessment of concept familiarity and a category-specific disorder for living things. Neurocase, 2, Gaffan, D., & Heywood, C. A. (1993). A spurious category-specific visual agnosia for living things in normal human and nonhuman primates. Journal of Cognitive Neuroscience, 5, Gerlach, C. (in press). Category-specificity in visual object recognition. Cognition. Gerlach, C. (2001). Structural similarity causes different category-effects depending on task characteristics. Neuropsychologia, 39, Gerlach, C., Law, I., & Paulson, O. B. (2004). Structural similarity and categoryspecificity: A refined account. Neuropsychologia, 42, Gerlach, C. (2008). Visual object recognition and category-specificity. Copenhagen: Danmarks Pædagogiske Universitets Forlag. Gerlach, C., Law, I., & Paulson, O. B. (2006). Shape configuration and categoryspecifcity. Neuropsychologia, 44, Hillis, A., & Caramazza, A. (1991). Category specific naming and comprehension impairment: A double dissociation. Brain and Language, 114, Hoffman, J. E., & Nelson, B. (1981). Spatial selectivity in visual search. Perception & Psychophysics, 30, Humphreys, G. W., & Forde, E. M. E. (2001). Hierarchies, similarity, and interactivity in object recognition. `Category-specific' neuropsychological deficits. Behavioral and Brain Sciences, 24, Humphreys, G. W., Riddoch, M. J., & Quinlan, P. T. (1988). Cascade processes in picture identification. Cognitive Neuropsychology, 5, Humphreys, G. W., Lamote, C., & Lloyd-Jones, T. J. (1995). An interactive activation approach to object processing: Effects of structural similarity, name frequency and task in normality and pathology. Memory, 3, Kroll, J. F., & Potter, M. C. (1984). Recognizing words, pictures, and concepts: a comparison of lexical, object, and reality decisions. Journal of Verbal Learning and Verbal Behaviour, 23, Laeng, B., Matia, O., Saneyoshi, A., & Michimata, C. (2008). Processing coordinate and categorical spatial relations with different apertures of attention. Upublisert manuskript.

55 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 55 LaBerge, D., & V., Brown. (1986). Variations in size of the visual field in which targets are presented: An attentional range effect. Perception and Psychophysics, 40, LaBerge, D. (1983). Spatial extent of attention to letters and words. Journal of Experimental Psychology: Human Perception and Performance, 9, Laws, K. R. (2000). Category-specific naming errors in normal subjects: the influence of evolution and experience. Brain and Language, 75, Laws, K. R., & Neve, C. (1999). A normal category-specific advantage for naming living things. Neuropsychologia, 37, Lloyd Jones, T. J., & Humphreys, G. W. (1997). Perceptual differentiation as a source of category effects in object processing: evidence from naming and object decision. Memory and Cognition, 25, Lloyd-Jones, T. J., & Luckhurst, L. (2002). Outline shape is a mediator of object recognition that is particularly important for living things. Memory & Cognition, 30, Låg, T. (2006). Category-effects and stimulus characteristics in visual perception. Tromsø: Universitetet i Tromsø. Låg, T. (2005). Category-specific effects in object recognition: What is normal. Cortex, 41, Låg, T. (2008). Forelesning for masterkullet 08 i psykologi ved UiTø om kategoriespesifikk gjenkjenning, Powerpoint presentasjon. Upublisert manuscript. Låg, T. (2001). The organisation of object knowledge in the brain: Investigations of category-specific effects in object processing. Upublisert hovedoppgave til cand.psychol.-graden, Universitetet i Tromsø, Tromsø, Norge. Låg, T., Hveem, K., Ruud, K. P. E., & Laeng, B. (2006). The visual basis of category effects in object identification: Evidence from the visual hemifield paradigm. Brain and Cognition, 60, Moreno-Martínez, F. J., & Laws, K. R. (2007). An attenuation of the normal category effect in patients with Alzheimer s disease: A review and bootstrap analysis. Brain and Cognition, 63, Op de Beeck, H., & Wagemans, J. (2001). Visual object categorisation at distinct levels of abstraction: A new stimulus set. Perception, 30,

56 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 56 Palmer, S. (1999). Vision Science Photons to Phenomenology. Cambridge, MA: MIT Press. Posner, M. I., & Cohen, Y. (1984). Components of visual orienting. Hillsdale, NJ: Erlbaum. Posner, M. I., Nissen, M. J., & Ogden, W. C. (1978). Attended and unattended processing modes: The role for spatial location. In N. H. L. Pick & I. J. Saltzman (Eds.), Modes of perceiving and processing information (pp ). Hillsdale, NJ: Erlbaum. Posner, M. I. (1980). Orienting of attention. Quarterly Journal of Experimental Psychology, 32, Riddoch, M. J., Humphreys, G. W., Coltheart, M., & Funnell, E. (1988). Semantic systems or system? Neuropsychological evidence re-examined. Cognitive Neuropsychology, 5, Rosch, E., Mervis, C. B., Gray, W. D., Johnson, D. M., & Boyes-Braem, P. (1976). Basic objects in natural categories. Cognitive Psychology, 8, Shulman, G. L., & Wilson, J. (1987). Spatial frequency and selective attention to local and global information. Perception, 16, Shulman, G. L., Sullivan, M. A., Gish, K., & Sakoda, W. J. (1986). The role of spatialfrequency channels in the perception of local and global structure. Perception, 15, Snodgrass, J. G., & Vanderwart, M. A. (1980). A standardized set of 260 pictures: Norms for name agreement, image agreement, familiarity and visual complexity. Journal of Experimental Psychology: Human Learning and Memory, 6, Stewart, F., Parkin, A. J., & Hunkin, N. M. (1992). Naming impairments following recovery from herpes simplex encephalitis: Category specific? Quarterly Journal of Experimental Psychology, 44, Tsotsos, J. K., Culhane, S., Wai, W., Lai, Y., Davis, N., & Nuflo, F. (1995). Modeling visual attention via selective tuning. Artificial Intelligence, 78, Tyler, L. K., Moss, H. E., Durrant-Peatfield, M. R., & Levy, J. P. (2000). Conceptual Structure and the Structure of Concepts: A Distributed Account of Category- Specific Deficits. Brain and Language, 75, Warrington, E. K., & Shallice, T. (1984). Category specific semantic impairments. Brain, 107,

57 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 57 Warrington, E., & McCarthy, R. (1983). Category specific access dysphasia. Brain, 106, Warrington, E., & McCarthy, R. (1987). Categories of knowledge: Further fractionations and an attempted integration. Brain, 110,

58 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 58 Appendiks A. Oversikt over de 160 bildene som ble vurdert i Studie 1. Disse er sortert etter kategori og alfabetisk.

59 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 59

60 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 60

61 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 61

62 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 62

63 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 63 Appendiks B Tabulerte data fra Studie 1, internettundersøkelsen. Denne viser det vanligst brukte navnet (det hyppigst skrevne), navneenigheten (antallet og prosent av deltakere som benyttet dette navnet), gjennomsnittelig vurdert typikalitet/bildeenighet og gjennomsnittelig vurdert visuell kompleksitet (skala 1 til 5). Gjennomsnittet og standardavviket er basert på data fra 21 informanter til hvert objektbilde. Navn på bildet Skrevet navn Enige i navnet Typisk/enighet Kjent/familiær Kompleksitet Levende objekter Antall og % % Gj.snit. St.av. Gj.snit. St.av. Gj.snit. St.av. Ape01.bmp ape % 3,7 1,0 2,7 0,8 2,1 0,8 Ape03.bmp ape % 4,4 0,6 2,7 1,0 2,6 0,8 Ape04.bmp ape % 3,0 1,0 2,5 1,2 2,3 1,1 Ape05.bmp ape % 3,3 1,0 2,6 1,0 2,7 1,0 Ape06.bmp ape % 3,7 0,9 3,1 1,0 2,3 0,9 Ape07.bmp ape % 2,8 1,3 2,9 0,9 3,5 0,6 Ape09.bmp ape % 3,3 1,1 2,4 1,2 2,9 0,9 Ape10.bmp ape % 2,6 1,3 2,6 1,2 2,5 1,0 Bille01.bmp bille % 3,6 1,1 2,7 1,1 3,5 0,9 Bille02.bmp bille % 3,8 0,9 2,8 1,1 3,7 0,8 Bille04.bmp bille % 4,4 0,6 3,1 1,2 3,2 1,1 Bille05.bmp bille % 4,1 0,7 2,8 1,0 3,7 0,9 Bille06.bmp bille % 4,1 1,0 3,5 1,3 3,0 1,0 Bille07.bmp bille % 3,6 1,1 3,0 0,9 3,1 0,9 Bille09.bmp bille % 4,1 0,8 3,0 0,9 3,4 1,0 Bille10.bmp bille % 3,8 1,0 3,0 1,1 3,5 1,1 Fisk01.bmp fisk % 3,5 1,1 2,9 1,0 3,4 0,8 Fisk02.bmp fisk % 4,0 0,8 3,6 1,1 2,4 0,7 Fisk04.bmp fisk % 3,2 1,0 3,8 1,1 3,3 0,9 Fisk05.bmp fisk % 4,0 1,1 4,1 0,9 2,9 0,9 Fisk09.bmp fisk % 3,9 0,8 3,8 1,0 2,5 0,8 Fisk10.bmp fisk % 4,5 0,6 4,1 0,9 2,5 0,8 Fisk11.bmp fisk % 4,2 1,0 4,3 0,8 2,8 1,0 Fisk12.bmp fisk % 4,0 1,1 4,1 0,9 2,5 0,9 Fugl01.bmp fugl % 4,1 1,1 3,8 0,7 2,9 0,9 Fugl03.bmp fugl % 3,8 1,1 3,4 1,0 2,9 1,1 Fugl05.bmp fugl % 4,2 0,9 3,7 1,3 3,3 1,0 Fugl06.bmp fugl % 4,1 0,9 3,6 1,2 3,0 1,0 Fugl07.bmp fugl % 4,3 0,8 4,1 0,8 2,6 0,9 Fugl08.bmp fugl % 4,5 0,8 4,4 0,7 2,1 0,8 Fugl09.bmp fugl % 4,4 0,8 3,9 1,1 2,5 0,8 Fugl10.bmp fugl % 4,3 0,7 3,8 1,1 2,1 0,8

64 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 64 Navn på bildet Skrevet navn Enige i navnet Typisk/enighet Kjent/familiær Kompleksitet Levende objekter Antall og % % Gj.snit. St.av. Gj.snit. St.av. Gj.snit. St.av. Hest01.bmp hest % 3,5 1,4 3,5 1,0 3,0 0,7 Hest02.bmp hest % 4,4 0,8 3,6 1,2 3,1 0,9 Hest03.bmp hest % 4,0 0,7 3,1 1,4 3,4 0,9 Hest05.bmp hest % 3,4 1,1 3,1 1,5 2,9 0,9 Hest08.bmp hest % 4,1 1,2 3,8 1,1 2,6 1,0 Hest09.bmp hest % 4,2 1,0 3,7 1,2 2,9 1,0 Hest11.bmp hest % 4,5 0,8 3,5 1,0 2,7 1,1 Hest12.bmp hest % 4,4 0,7 3,2 1,1 2,1 0,8 Hund01.bmp hund % 4,1 0,8 3,9 1,0 2,8 0,8 Hund02.bmp hund % 2,6 1,2 3,4 1,4 3,1 0,9 Hund03.bmp hund % 3,1 1,1 4,1 1,0 3,0 0,8 Hund05.bmp hund % 3,4 1,1 4,4 0,7 2,2 0,9 Hund06.bmp hund % 3,0 1,3 4,1 1,3 3,1 0,6 Hund07.bmp hund % 3,2 1,2 3,8 1,0 2,8 0,9 Hund08.bmp hund % 3,8 0,9 3,8 0,8 2,5 0,8 Hund11.bmp hund % 2,8 1,2 3,6 0,9 2,5 0,8 Høne01.bmp høne % 4,1 1,0 3,3 1,0 2,3 0,8 Høne03.bmp høne % 4,4 1,0 3,4 1,0 2,9 1,1 Høne04.bmp høne % 4,5 0,7 3,4 1,3 2,5 1,0 Høne05.bmp høne % 4,1 0,8 3,2 1,2 2,9 1,0 Høne09.bmp høne % 4,4 0,8 3,6 1,0 2,5 0,9 Høne07.bmp høne % 4,1 0,8 3,8 1,0 2,9 0,8 Høne08.bmp høne % 4,7 0,6 4,0 0,9 2,7 1,0 Høne10.bmp høne % 4,4 0,8 3,3 1,0 2,7 0,9 Kanin01.bmp kanin % 4,4 0,7 3,7 1,1 3,1 0,9 Kanin02.bmp Kanin % 3,9 1,0 3,5 1,2 2,7 1,0 Kanin04.bmp kanin % 4,1 1,0 3,1 1,4 3,1 1,0 Kanin06.bmp kanin % 4,1 1,1 3,2 1,3 2,9 0,9 Kanin07.bmp kanin % 3,9 1,0 3,8 0,8 2,7 0,9 Kanin08.bmp kanin % 3,6 1,2 3,5 1,0 3,1 1,1 Kanin09.bmp kanin % 3,9 0,9 3,3 1,1 2,7 1,2 Kanin10.bmp kanin % 3,3 1,1 3,1 1,1 3,1 0,9 Som.fugl.01.bmp sommerfugl % 4,5 0,6 3,5 1,0 4,1 0,6 Som.fugl04.bmp sommerfugl % 3,4 1,2 3,1 1,1 3,7 1,0 Som.fugl05.bmp sommerfugl % 4,0 0,7 3,5 1,2 3,4 1,0 Som.fugl06.bmp sommerfugl % 4,3 1,0 3,5 1,0 3,7 1,1 Som.fugl07.bmp sommerfugl % 3,6 0,8 3,6 1,0 2,5 1,0 Som.fugl08.bmp sommerfugl % 4,3 1,0 3,6 1,1 3,9 1,0 Som.fugl09.bmp sommerfugl % 4,3 0,8 3,5 1,2 3,2 1,2 Som.fugl10.bmp sommerfugl % 4,2 1,1 3,4 1,2 3,7 1,2

65 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 65 Navn på bildet Skrevet navn Enige i navnet Typisk/enighet Kjent/familiær Kompleksitet Ikke-l. objekter Antall og % % Gj.snit. St.av. Gj.snit. St.av. Gj.snit. St.av. Bil01.bmp bil % 4,2 0,7 4,6 0,5 2,7 1,0 Bil02.bmp bil % 4,1 0,9 4,1 1,0 2,9 0,9 Bil04.bmp bil % 4,5 0,8 4,5 0,7 3,1 1,0 Bil05.bmp bil % 4,3 0,9 4,4 1,0 2,8 0,9 Bil06.bmp bil % 4,4 0,8 4,5 0,7 2,7 0,9 Bil08.bmp bil % 4,0 0,8 4,3 1,1 3,2 0,8 Bil09.bmp bil % 4,1 0,7 4,1 1,0 2,2 0,9 Bil10.bmp bil % 4,0 1,0 4,1 1,2 2,4 1,0 Bord01.bmp bord % 3,2 1,2 3,1 1,2 2,8 1,0 Bord03.bmp bord % 4,9 0,4 4,8 0,4 1,8 1,0 Bord05.bmp bord % 2,9 1,1 4,2 1,0 2,9 0,9 Bord06.bmp bord % 3,0 0,9 4,1 1,1 2,8 0,8 Bord07.bmp bord % 3,5 1,1 5,0 0,2 2,2 0,9 Bord08.bmp bord % 4,4 0,9 4,7 0,7 2,6 0,8 Bord09.bmp bord % 2,5 1,2 3,9 1,5 4,0 0,8 Bord11.bmp bord % 4,5 0,9 4,8 0,4 2,7 1,2 Båt01.bmp båt % 3,6 1,1 3,2 1,0 3,4 0,9 Båt02.bmp skip % 3,3 1,0 2,7 1,0 3,9 0,9 Båt04.bmp lasteskip % 4,0 0,9 3,0 1,1 3,4 0,9 Båt06.bmp skip % 3,8 0,8 3,1 1,1 3,4 0,9 Båt07.bmp skip % 3,5 1,3 3,3 1,1 3,5 0,8 Båt08.bmp skip % 3,1 1,0 2,9 1,2 3,1 0,8 Båt10.bmp båt 8 38 % 2,6 1,1 2,6 1,0 3,0 0,9 Båt11.bmp skip % 1,7 0,9 2,1 0,9 4,4 1,1 Fly01.bmp fly % 3,8 0,8 3,4 1,1 2,5 0,8 Fly02.bmp fly % 4,4 0,8 3,6 1,2 3,1 0,9 Fly03.bmp fly % 3,5 1,3 3,1 1,0 2,1 1,0 Fly04.bmp fly % 3,0 1,2 2,9 1,0 3,2 1,0 Fly07.bmp jagerfly % 3,3 1,3 2,7 1,1 2,8 0,8 Fly09.bmp fly % 3,4 0,9 3,4 0,8 3,1 0,8 Fly10.bmp fly % 3,0 1,2 3,1 1,2 3,2 1,0 Fly11.bmp fly % 3,6 1,3 3,5 1,0 2,0 1,0 Gitar01.bmp gitar % 4,4 1,0 3,4 1,0 2,3 0,7 Gitar02.bmp gitar % 4,4 0,9 3,3 1,1 2,8 0,9 Gitar03.bmp gitar % 3,2 1,1 3,2 1,3 3,1 0,9 Gitar04.bmp gitar % 4,6 0,6 3,2 1,2 3,3 1,0 Gitar05.bmp gitar % 3,8 1,0 3,9 0,9 2,9 0,8 Gitar06.bmp gitar % 4,3 0,9 4,2 0,9 3,1 0,9 Gitar07.bmp gitar % 4,1 0,9 3,2 1,3 3,1 1,2 Gitar09.bmp gitar % 4,3 0,9 3,6 1,1 2,1 1,0

66 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 66 Navn på bildet Skrevet navn Enige i navnet Typisk/enighet Kjent/familiær Kompleksitet Ikke-l objekter Antall og % % Gj.snit. St.av. Gj.snit. St.av. Gj.snit. St.av. Glass02.bmp glass % 3,9 0,9 4,2 0,9 2,1 1,1 Glass03.bmp glass % 4,3 1,0 4,7 0,6 2,6 1,1 Glass05.bmp vinglass % 4,6 0,6 4,4 0,8 2,9 1,3 Glass06.bmp glass % 4,2 0,8 4,7 0,5 2,6 1,3 Glass07.bmp vase % 3,8 0,9 4,4 0,9 1,9 1,0 Glass08.bmp vinglass % 4,6 0,7 4,7 0,8 2,6 1,3 Glass09.bmp glass % 4,5 0,8 4,8 0,6 1,8 1,0 Glass10.bmp glass % 4,4 1,1 4,7 0,9 1,6 1,1 M.sykkel01.bmp motorsykkel % 4,2 1,1 3,0 0,6 3,1 0,9 M.sykkel02.bmp motorsykkel % 4,0 0,9 3,3 0,9 3,6 0,8 M.sykkel03.bmp motorsykkel % 3,6 1,3 3,1 1,2 3,3 1,1 M.sykkel06.bmp motorsykkel % 4,0 0,8 3,2 1,2 3,5 0,9 M.sykkel07.bmp motorsykkel % 3,3 1,1 3,3 0,9 3,1 1,1 M.sykkel08.bmp motorsykkel % 4,2 0,9 3,3 1,2 3,1 1,0 M.sykkel09.bmp motorsykkel % 3,9 0,9 3,2 1,2 3,1 1,0 M.sykkel10.bmp motorsykkel % 3,5 0,9 2,9 0,9 2,9 0,8 Sofa02.bmp sofa % 2,5 1,0 4,6 0,7 2,0 0,8 Sofa03.bmp Sofa % 4,2 0,9 4,7 0,5 3,4 0,9 Sofa04.bmp sofa % 4,3 0,9 4,9 0,4 2,5 0,9 Sofa05.bmp sofa % 4,3 0,9 4,9 0,4 2,9 0,8 Sofa06.bmp sofa % 3,3 1,2 4,5 1,0 1,9 0,9 Sofa07.bmp sofa % 3,8 1,3 4,7 0,9 2,1 1,3 Sofa08.bmp sofa % 4,1 0,9 4,7 0,6 2,3 0,8 Sofa09.bmp sofa % 4,6 0,6 4,9 0,4 2,1 0,9 Stol01.bmp stol % 4,5 0,8 4,6 0,7 2,1 1,1 Stol02.bmp stol % 4,2 1,0 4,6 0,7 2,7 1,1 Stol03.bmp stol % 4,0 0,7 4,7 0,5 2,8 1,0 Stol04.bmp stol % 3,9 1,0 4,4 0,9 2,6 0,9 Stol06.bmp stol % 3,1 1,3 4,3 1,2 3,2 1,1 Stol07.bmp stol % 4,3 0,8 4,8 0,7 2,9 1,2 Stol11.bmp stol % 4,3 0,9 4,8 0,5 1,8 1,1 Stol12.bmp stol % 3,2 1,0 4,1 1,3 2,3 0,6 Sykkel01.bmp sykkel % 2,4 1,5 3,3 1,6 3,2 1,0 Sykkel02.bmp sykkel % 2,2 1,3 3,7 1,7 3,3 0,8 Sykkel03.bmp sykkel % 2,4 1,4 3,4 1,2 3,1 0,9 Sykkel04.bmp sykkel % 1,9 1,1 3,7 1,1 3,2 0,9 Sykkel05.bmp sykkel % 4,1 1,0 4,4 1,0 3,6 1,0 Sykkel06.bmp sykkel % 3,0 1,5 4,6 1,0 2,8 1,0 Sykkel07.bmp sykkel % 4,5 0,7 4,4 0,7 2,7 1,0 Sykkel08.bmp sykkel % 2,2 1,2 3,3 1,3 3,1 0,9

67 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 67 Navn på bildet Skrevet navn Enige i navnet Typisk/enighet Kjent/familiær Kompleksitet Ikke-L objekter Antall og % % Gj.snit. St.av. Gj.snit. St.av. Gj.snit. St.av. Tog02.bmp tog % 4,1 0,6 3,7 0,9 3,1 0,8 Tog03.bmp tog % 3,5 1,2 3,6 0,9 3,1 1,1 Tog04.bmp tog % 3,8 0,8 3,5 1,2 2,9 1,0 Tog05.bmp tog % 4,1 0,9 3,3 1,3 3,6 0,8 Tog06.bmp tog % 3,3 1,0 3,6 1,2 2,8 0,8 Tog07.bmp tog % 3,1 1,4 3,7 1,2 3,4 1,1 Tog09.bmp tog % 3,6 1,2 3,5 1,0 2,8 0,9 Tog10.bmp tog % 3,3 1,3 3,4 1,0 3,5 1,1

68 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 68 Appendiks C Det balanserte objektstimulussettet som ble brukt i Studie 2, eksperimentet. Levende objekter Fisk01.bmp, Fisk02.bmp, Fisk04.bmp, Fisk05.bmp, Fisk09.bmp, Fisk10.bmp, Fisk11.bmp og Fisk12.bmp. Fugl01.bmp, Fugl03.bmp, Fugl05.bmp, Fugl06.bmp, Fugl07.bmp, Fugl08.bmp, Fugl09.bmp og Fugl10.bmp. Hest01.bmp, Hest02.bmp, Hest03.bmp, Hest05.bmp, Hest08.bmp, Hest09.bmp, Hest11.bmp og Hest12.bmp.Hund01.bmp, Hund02.bmp, Hund03.bmp, Hund05.bmp, Hund06.bmp, Hund07.bmp, Hund08.bmp og Hund11.bmp. Høne01.bmp, Høne03.bmp, Høne04.bmp, Høne05.bmp, Høne09.bmp, Høne07.bmp, Høne08.bmp og Høne10.bmp. Sommerfugl01.bmp, Sommerfugl04.bmp, Sommerfugl05.bmp, Sommerfugl06.bmp, Sommerfugl07.bmp, Sommerfugl08.bmp, Sommerfugl09.bmp og Sommerfugl10.bmp. Ikke-levende objekter Bord01.bmp, Bord03.bmp, Bord05.bmp, Bord06.bmp, Bord07.bmp, Bord08.bmp, Bord09.bmp, Bord11.bmp, Båt01.bmp. Båt02.bmp, Båt04.bmp, Båt06.bmp, Båt07.bmp, Båt08.bmp, Båt10.bmp og Båt11.bmp Fly01.bmp, Fly02.bmp, Fly03.bmp, Fly04.bmp, Fly07.bmp, Fly09.bmp, Fly10.bmp og Fly11.bmp. Motorsykkel01.bmp, Motorsykkel02.bmp, Motorsykkel03.bmp, Motorsykkel06.bmp, Motorsykkel07.bmp, Motorsykkel08.bmp, Motorsykkel09.bmp og Motorsykkel10.bmp. Stol01.bmp, Stol02.bmp og Stol03.bmp, Stol04.bmp, Stol06.bmp, Stol07.bmp, Stol11.bmp, Stol12.bmp. Tog02.bmp, Tog03.bmp, Tog04.bmp, Tog05.bmp, Tog06.bmp, Tog07.bmp, Tog09.bmp og Tog10.bmp.

69 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 69 Appendiks D Studie 1 Internettundersøkelsen Vedlagt følger instruksen fra den aller første internettsiden som møtte deltakerne i internettundersøkelsen. Denne instruksen hadde med én klikk-link til selve internettundersøkelsen. Dette klikket på linken førte deltakerne til den neste siden av internettundersøkelsen. Denne neste siden vises på neste side her i oppgaven. På den aller første internettsiden var instruksen følgende (for hver av de fire gruppene): I denne undersøkelsen vil du bli presentert for 40 bilder av ulike objekter. Til hvert bilde blir du bedt om å svare på fire spørsmål. Et av spørsmålene ber deg navngi kategorien som bildet tilhører. De andre tre ber deg å bedømme tingen eller bildet på en skala. Det er viktig at du leser spørsmålene nøye. Prøv også å bruke hele skalaen på de spørsmålene hvor dette er aktuelt. For å lette lesearbeidet for deg i undersøkelsen, gjør vi deg oppmerksom på at de 4 spørsmålene til hvert bilde, er identiske. Undersøkelsen vil ta rundt femten minutter. Dersom du ønsker å delta i trekningen om fem Flaxlodd, skriv inn din mailadresse. Fem e-postadresser av åtti trekkes ut og honoreres med fem Flaxlodd til hver. Lykke til!

70 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus Hva er dette? Skriv inn det navnet på denne tingen/objektet som først faller deg inn. motorsykkel (skiver f.eks. en deltaker) 2. I hvilken grad synes du at akkurat denne tegningen avbilder et eksemplar som er typisk for denne typen av ting? Svært utypisk Svært typisk 3. Hvor kjent vil du si at du er med typen ting som er avbildet i tegningen? (I hvilken grad har du i livet ditt kontakt med eksemplarer av den typen ting som er avbildet i tegningen?) Svært utypisk Svært typisk 4. Når du ser på selve tegningen over, i hvilken grad synes du at tegningen er visuelt kompleks i den forstand at den har mange detaljer og intrikate (innviklede) linjer? Svært utypisk Svært typisk Skjemaforklaring. Skildringen i skjemet ovenfor viser utdrag av undersøkelsen til ett bilde i internettundersøkelsen (Studie 1). Slik var undersøkelsesprosedyren for hvert av de 160 bildene.

71 Kategoriespesifikke forskjeller og oppmerksomhetsfokus 71 Appendiks E Hvordan så cueene i Studie 2 ut? Globalt skjermcue Cueet dukket opp i alle fire skjermhjørner. Cueet besto kun av det grålagte feltet innenfor rammen under. Innenfor rammen av det grålagte feltet ville det (i et nytt skjermbilde) dukke opp to etterfølgende figurer hvor forsøkspersonens oppgave var å avgjøre om disse to var samme figurer fra samme basisnivåobjektklasse eller ikke.

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn.

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn. Tilknytning kan defineres som det sterke emosjonelle båndet som oppstår mellom spedbarn og primær omsorgsgiver. Definisjonen fremhever at tilknytning har en emosjonell komponent i form av det faktiske

Detaljer

6.2 Signifikanstester

6.2 Signifikanstester 6.2 Signifikanstester Konfidensintervaller er nyttige når vi ønsker å estimere en populasjonsparameter Signifikanstester er nyttige dersom vi ønsker å teste en hypotese om en parameter i en populasjon

Detaljer

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap Det er viktig at vi passer på øynene for å beskytte synet, særlig fordi synet kan bli

Detaljer

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124.

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Forskningsopplegg og metoder Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk: Vitenskap og metode Problemstilling Ulike typer forskningsopplegg (design) Metodekombinasjon

Detaljer

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 1 AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 2 For mange mennesker er synet

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet Jeg er forsker ved NINA og ferskvannsøkolog. Jeg jobber hovedsakelig med problemstillinger knyttet til biologisk mangfold og økologisk funksjon, spesielt når det gjelder bunndyr. Zlatko Petrin 1 I presentasjonen

Detaljer

INF1510 Bruksorientert design. Hvorfor bør informatikere ha kunnskap om psykologi?

INF1510 Bruksorientert design. Hvorfor bør informatikere ha kunnskap om psykologi? INF1510 Bruksorientert design Hvorfor bør informatikere ha kunnskap om psykologi? Læringsmål Studentene skal: Ha en svært generell oversikt over hva psykologi handler om. Kunne gi noen eksempler på hvorfor

Detaljer

TRAFIKANTERS VURDERING AV FART OG AVSTAND. Sammenfatning av litteraturstudium

TRAFIKANTERS VURDERING AV FART OG AVSTAND. Sammenfatning av litteraturstudium Arbeidsdokument av 20. september 2006 O-3129 Dimensjonsgivende trafikant Fridulv Sagberg Transportøkonomisk institutt Postboks 6110 Etterstad, 0602 Oslo Telefonnr: 22-57 38 00 Telefaxnr: 22-57 02 90 http://www.toi.no

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Appendiks 5 Forutsetninger for lineær regresjonsanalyse

Appendiks 5 Forutsetninger for lineær regresjonsanalyse Appendiks 5 Forutsetninger for lineær regresjonsanalyse Det er flere krav til årsaksslutninger i regresjonsanalyse. En naturlig forutsetning er tidsrekkefølge og i andre rekke spiller variabeltype inn.

Detaljer

Verdens statistikk-dag. Signifikanstester. Eksempel studentlån. http://unstats.un.org/unsd/wsd/

Verdens statistikk-dag. Signifikanstester. Eksempel studentlån. http://unstats.un.org/unsd/wsd/ Verdens statistikk-dag http://unstats.un.org/unsd/wsd/ Signifikanstester Ønsker å teste hypotese om populasjon Bruker data til å teste hypotese Typisk prosedyre Beregn sannsynlighet for utfall av observator

Detaljer

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? CP-konferansen Fredag 29. jaunuar 2010 Nevropsykolog Torhild Berntsen Oslo Universitetssykehus Kognisjon Av latin cognoscere lære

Detaljer

Liste over trinn i opplæring

Liste over trinn i opplæring Liste over trinn i opplæring Progresjonslinjer for trening med autistiske og psykisk utviklingshemmede barn. Utarbeidet av Maurice, C. 1996, bearbeidet til norsk av IAA, 2001 Listen må individuelt tilpasses

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 04.06.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007 SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007 Oppgave 1 Nedenfor ser du en forenklet tabell basert på informasjon fra den norske delen av European Social Survey 2004.

Detaljer

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 Barn og traumer Marianne Straume Senter for krisepsykologi i Bergen Ma-strau@online.no Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 BARN SOM UTSETTES FOR STORE PÅKJENNINGER, ACE studien. 17000 - helseplan

Detaljer

VISUELL PROSESSERING

VISUELL PROSESSERING VISUELL PROSESSERING HVA MÅLER DE VISUELLE DELTESTENE I LOGOS? En dansk spesialpedagog sa for en tid tilbake at «Logos er blitt SÅ mye bedre de siste årene!!!». Vår medarbeider i Danmark stusset først

Detaljer

skattefradragsordningen for gaver

skattefradragsordningen for gaver Befolkningens holdninger til skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner Juli 2010 2 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING AV SENTRALE FUNN... 3 3. KORT OM SKATTEFRADRAGSORDNINGEN...

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

Informasjonsbrev får flere til å gi opplysninger om utleie

Informasjonsbrev får flere til å gi opplysninger om utleie Informasjonsbrev får flere til å gi opplysninger om utleie Anne May Melsom, Tor Arne Pladsen og Majken Thorsager Omtrent 12 000 skattytere har fått informasjonsbrev om hvordan de skal rapportere opplysninger

Detaljer

Eksperimentelle design

Eksperimentelle design Eksperimentelle design Frode Svartdal UiTø April 2015 Frode Svartdal Eksperimentelle design Design = plan for en undersøkelse, her eksperiment Eksperimenter har som hensikt å dokumentere at variabler har

Detaljer

Jeg får ikke hendene til å gjøre det dem skal gjøre - Å leve med apraksi

Jeg får ikke hendene til å gjøre det dem skal gjøre - Å leve med apraksi Presentasjon av PhD prosjekt: Jeg får ikke hendene til å gjøre det dem skal gjøre - Å leve med apraksi Cathrine Arntzen Postdoktor, Rehabiliteringsklinikken, Universitetssykehuset i Nord-Norge Førsteamanuensis

Detaljer

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. 1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil

Detaljer

Allmenndel - Oppgave 2

Allmenndel - Oppgave 2 Allmenndel - Oppgave 2 Gjør rede for kvalitativ og kvantitativ metode, med vekt på hvordan disse metodene brukes innen samfunnsvitenskapene. Sammenlign deretter disse to metodene med det som kalles metodologisk

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Faglig kontakt under eksamen: Hans Nordahl og Katrin G. Brubakk Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 12.12.2014

Detaljer

System integration testing. Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås,

System integration testing. Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås, System integration testing Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås, Innhold Presentasjon Hva er integration testing (pensum) Pros og cons med integrasjonstesting Når bruker vi integration

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Hvordan kan vi skape visuell oppmerksomhet og interesse når vi ikke får oppmerksomhet. Randi Wist Syns- og mobilitetspedagog

Hvordan kan vi skape visuell oppmerksomhet og interesse når vi ikke får oppmerksomhet. Randi Wist Syns- og mobilitetspedagog Hvordan kan vi skape visuell oppmerksomhet og interesse når vi ikke får oppmerksomhet randi.wist@statped.no Å se er å se med øyet og med hjernen Finøyemotorikken Dvs. å kunne: fiksere holde fiksering flytte

Detaljer

Språklig utredning av fremmedspråklige

Språklig utredning av fremmedspråklige Språklig utredning av fremmedspråklige Presentasjon v/logoped Lill-May R. Henriksdatter, som en del av forelesning Utredning av fremmedspråklige, v/henriksdatter, Kiil og Sundby, den 23.10.15, ReHabUka

Detaljer

Om betydningen av offentlig informasjon om behandlingsbeslutninger.

Om betydningen av offentlig informasjon om behandlingsbeslutninger. Om betydningen av offentlig informasjon om behandlingsbeslutninger. Den nasjonale helseøkonomikonferansen 2013 Solstrand Geir Godager 0: Innledning Utgangspunkt for dagens presentasjon: Laboratorieeksperiment

Detaljer

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine?

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? SteinErikLid,juni2014 Datagrunnlaget for Studiebarometeret inkluderer en rekke bakgrunnsvariabler

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

En metodologisk studie av ulykkesgransking med Driving Reliability and Error Analysis Method (DREAM)

En metodologisk studie av ulykkesgransking med Driving Reliability and Error Analysis Method (DREAM) Sammendrag: TØI-rapport 912/2007 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2007, 50 sider En metodologisk studie av ulykkesgransking med Driving Reliability and Error Analysis Method (DREAM) Denne undersøkelsen

Detaljer

SOSI standard - versjon 4.0 1 Del 1: Regler for navning av geografiske elementer. DEL 1: Regler for navning av geografiske elementer

SOSI standard - versjon 4.0 1 Del 1: Regler for navning av geografiske elementer. DEL 1: Regler for navning av geografiske elementer SOSI standard - versjon 4.0 1 DEL 1: Regler for navning av geografiske elementer SOSI standard - versjon 4.0 2 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1: Regler for navning av geografiske elementer 1 0 Orientering og

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Kommentarer til anførsler fra Tele 2 og Network Norway.

Kommentarer til anførsler fra Tele 2 og Network Norway. Kommentarer til anførsler fra Tele 2 og Network Norway. Professor Tommy Staahl Gabrielsen, Bergen 9. mai 2012 Forord Telenor Norge AS har engasjert meg for å kommentere anførsler til min rapport fra januar

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1014/PSYPRO4114 Sosialpsykologi I

Eksamensoppgave i PSY1014/PSYPRO4114 Sosialpsykologi I Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1014/PSYPRO4114 Sosialpsykologi I Faglig kontakt under eksamen: Mons Bendixen Tlf.:73 59 19 60 Eksamensdato:19.12.13 Eksamenstid (fra-til):09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

Når Merge sort og Insertion sort samarbeider

Når Merge sort og Insertion sort samarbeider Når Merge sort og Insertion sort samarbeider Lars Sydnes 8. november 2014 1 Innledning Her skal vi undersøke to algoritmer som brukes til å sortere lister, Merge sort og Insertion sort. Det at Merge sort

Detaljer

Samspill i Sørkedalsveien 6 år etter Konflikter bil/sykkel i krysset Sørkedalsveien/Morgedalsvegen

Samspill i Sørkedalsveien 6 år etter Konflikter bil/sykkel i krysset Sørkedalsveien/Morgedalsvegen TØI-rapport 934/2007 Forfattere: Ross Phillips; Torkel Bjørnskau; Rolf Hagmann Oslo 2007, 19 sider Sammendrag: Samspill i Sørkedalsveien 6 år etter Konflikter bil/sykkel i krysset Sørkedalsveien/Morgedalsvegen

Detaljer

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1 Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for

Detaljer

Vannsåle med meget god komfort. Multippel sklerose og balanse

Vannsåle med meget god komfort. Multippel sklerose og balanse Vannsåle med meget god komfort Det sensoriske vannfylte og balanseøkende sålesystemet for personer med MS som avlaster, reduserer og fjerner smerter ved trykkavlastning og bevegelse. Multippel sklerose

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Psykologisk institutt Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Faglig kontakt under eksamen: Kjellrun Englund Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 17.12.14 Eksamenstid

Detaljer

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1 Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer

Detaljer

What designers know. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006

What designers know. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Innledning Oppgaven omfatter: skriv et fortellende resymé av Bryan Lawsons bok What Designers Know Oxford England :

Detaljer

Stadfesting og registrering av ikrafttredelse av fremtidsfullmakt. En veiledning til fylkesmennene

Stadfesting og registrering av ikrafttredelse av fremtidsfullmakt. En veiledning til fylkesmennene Stadfesting og registrering av ikrafttredelse av fremtidsfullmakt En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning for stadfesting og registrering av attest

Detaljer

Allmenndel opg 1 - Hermeneutikk som metode

Allmenndel opg 1 - Hermeneutikk som metode Allmenndel opg 1 - Hermeneutikk som metode Hermeneutikk handler om forståelse og tolkning, og blir brukt som en metode innenfor humaniora og enkelte ganger innenfor samfunnsfagene. Det letteste når man

Detaljer

Multisenterstudie. Frode Endresen. Manuellterapeut. Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313

Multisenterstudie. Frode Endresen. Manuellterapeut. Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313 Multisenterstudie Frode Endresen Manuellterapeut Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313 Multisenterstudie forskningsprosjekter som finner sted ved flere virksomheter samtidig og

Detaljer

Sannsynlighetsbegrepet

Sannsynlighetsbegrepet Sannsynlighetsbegrepet Notat til STK1100 Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo Januar 2004 Formål Dette notatet er et supplement til kapittel 1 i Mathematical Statistics and Data Analysis

Detaljer

Det sitter i klisteret

Det sitter i klisteret Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Proteiner som skrur av DNA ved Huntingtons sykdom: Mer enn hva man ser ved første

Detaljer

Å lære av å se på andre

Å lære av å se på andre Å lære av å se på andre Undersøkelse av observasjonslæring hos barn med ASD Merete Haugen og Alvdis Roulund, Glenne regionale senter for autisme Ingunn Jansson og Henriette Værnes Nordskogen barnehage,

Detaljer

Detaljerte forklaringer av begreper og metoder.

Detaljerte forklaringer av begreper og metoder. Appendiks til Ingar Holme, Serena Tonstad. Risikofaktorer og dødelighet oppfølging av Oslo-undersøkelsen fra 1972-73. Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: 456 60. Dette appendikset er et tillegg til artikkelen

Detaljer

Lydoverfølsomhet og støypropper. Risiko? Alternativer?

Lydoverfølsomhet og støypropper. Risiko? Alternativer? Lydoverfølsomhet og støypropper. Risiko? Alternativer? NAV dekker støypropper Brukere kan søke NAV Hjelpemiddelsentral om å få dekket støypropp etter folketrygdlovens 10-7 bokstav a (Aktivitetshjelpemidler

Detaljer

Arv og miljø i stadig endring. Per Holth. professor, Høgskolen i Akershus

Arv og miljø i stadig endring. Per Holth. professor, Høgskolen i Akershus Arv og miljø i stadig endring Per Holth professor, Høgskolen i Akershus Hvis målet er å skape debatt, har Harald Eia hatt stor suksess med TV-serien Hjernevask på NRK. Men hvis suksessen skal måles i hva

Detaljer

PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014

PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014 Psykologisk institutt PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014 Skriftlig skoleeksamen fredag 2. mai, 09:00 (4 timer). Kalkulator uten grafisk display og tekstlagringsfunksjon

Detaljer

å gjenkjenne regning i ulike kontekster å kommunisere og argumentere for valg som er foretatt

å gjenkjenne regning i ulike kontekster å kommunisere og argumentere for valg som er foretatt 13. mai 2014 å gjenkjenne regning i ulike kontekster å velge holdbare løsningsmetoder - gjennomføre å kommunisere og argumentere for valg som er foretatt tolke resultater kunne gå tilbake og gjøre nye

Detaljer

Afasi og demens. Inger Moen Februar, 2009. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Afasi og demens. Inger Moen Februar, 2009. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Afasi og demens Inger Moen Februar, 2009 Hovedtrekk ved afasi Redusert evne til å forstå og til å produsere språk, i en eller flere modaliteter Resultat av fokal hjerneskade i den dominante hemisfære Språkevnen

Detaljer

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

OG NOEN GÅR G R DET TRILL RUNDT FOR

OG NOEN GÅR G R DET TRILL RUNDT FOR Lisbeth Iglum Rønhovde R NFUH-seminar Trondheim - 29.02.12 OG NOEN GÅR G R DET TRILL RUNDT FOR Ungdomshjernen i teori og praksis PUBERTETEN Tiden da selv det yndigste barn forvandles til en tiger - eller?

Detaljer

Slutninger fra data FRODE SVARTDAL UIT 2015

Slutninger fra data FRODE SVARTDAL UIT 2015 Slutninger fra data FRODE SVARTDAL UIT 2015 Tre viktige sider 1) Verifikasjon Hvordan man sikrer seg at funn er holdbare 2) Generalisering I hvilken grad gjelder et funn ut over den situasjon der funnet

Detaljer

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier:

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier: SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012 Kandidatene skal besvare både oppgave 1 og oppgave 2. Oppgave 1 teller 70 % og oppgave 2 teller 30 % av karakteren. Oppgave 1 (essayoppgave) Gjør rede for følgende teorier:

Detaljer

Etikk og motivasjon. CSR - Stavanger 11.11. 2008. Alexander W. Cappelen, Senter for Etikk og Økonomi - NHH

Etikk og motivasjon. CSR - Stavanger 11.11. 2008. Alexander W. Cappelen, Senter for Etikk og Økonomi - NHH Etikk og motivasjon CSR - Stavanger 11.11. 2008 Alexander W. Cappelen, Senter for Etikk og Økonomi - NHH 1 Innledning Det er mange grunner til at en virksomhet bør b være opptatt av etikk og samfunnsansvar

Detaljer

Regelhefte for: getsmart Begreper

Regelhefte for: getsmart Begreper Regelhefte for: getsmart Begreper Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når man skal lære seg ulike spill med kortstokkene! Sjekk hjemmesiden for flere powerpoint-presentasjoner. Det vil

Detaljer

Differensiert føreropplæring: Effekt på unge føreres ulykkesrisiko

Differensiert føreropplæring: Effekt på unge føreres ulykkesrisiko TØI-rapport 943/2008 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl og Pål Ulleberg Oslo 2007, 60 sider Sammendrag: Differensiert føreropplæring: Effekt på unge føreres ulykkesrisiko I denne rapporten presenteres

Detaljer

FRA DiSC CLASSIC TIL EVERYTHING DiSC : Fra graf til punkt

FRA DiSC CLASSIC TIL EVERYTHING DiSC : Fra graf til punkt FRA DiSC CLASSIC TIL EVERYTHING DiSC : Fra graf til punkt av FRA DiSC CLASSIC TIL EVERYTHING DiSC : FRA GRAF TIL PUNKT I flere tiår har DiSC -modellen hjulpet mennesker med å forstå seg selv og andre.

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre

Detaljer

Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo

Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo NOCM 22. september 2013 FOA seminar Prof.Dr. Thomas Hoff 3 22. september 2013 FOA seminar

Detaljer

Bruk av terninger i statistikkundervisning for å øke forståelsen for enkelte terskelbegrep

Bruk av terninger i statistikkundervisning for å øke forståelsen for enkelte terskelbegrep Bruk av terninger i statistikkundervisning for å øke forståelsen for enkelte terskelbegrep Med praktiske eksempler fra basisundervisning for tannlegestudenter Obligatorisk oppgave i basismodulen i pedagogikk

Detaljer

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert

Detaljer

Innenfra og utover - Slett ikke bare kjernemuskulatur

Innenfra og utover - Slett ikke bare kjernemuskulatur Innenfra og utover - Slett ikke bare kjernemuskulatur Av: Mathias Lilleheim, fagkonsulent innen fysisk trening ved Olympiatoppen. Dato: 9/8/2010 Øvelsesprogresjon for stabiliseringskontroll i mage og rygg.

Detaljer

Veiledning for utarbeidelsen av økonomiske analyser som fremlegges for Konkurransetilsynet

Veiledning for utarbeidelsen av økonomiske analyser som fremlegges for Konkurransetilsynet Rev.dato: 16.12.2009 Utarbeidet av: Konkurransetilsynet Side: 1 av 5 Innhold 1 BAKGRUNN OG FORMÅL... 2 2 GENERELLE PRINSIPPER... 2 2.1 KLARHET OG TRANSPARENS... 2 2.2 KOMPLETTHET... 2 2.3 ETTERPRØVING

Detaljer

Kursholder. Roar Eriksen Cand. Psychol. Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13

Kursholder. Roar Eriksen Cand. Psychol. Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13 Kursholder Roar Eriksen Cand. Psychol Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13 Oversikt - Introduksjon, mål for dagen - En kognitiv forståelsesmodell - Meg selv i samtalen

Detaljer

Hva er indre ro? I daglig ordbruk bruker vi ofte ord som: Hvordan starter indre konflikt? Hvem er jeg?

Hva er indre ro? I daglig ordbruk bruker vi ofte ord som: Hvordan starter indre konflikt? Hvem er jeg? Hva er indre ro? Indre Ro (IR) er en behandlingsform som er utviklet av Keyhan Ighanian se www.indrero.com, og som Hans-Olav Håkonsen er utdannet til å hjelpe mennesker med. Behandlingen starter med å

Detaljer

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd?

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? En presentasjon basert på forskningsprosjektet BAMBI Førsteamanuensis / Dr. psychol. Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning To mål for presentasjonen

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Trenger digitale medarbeidere en egen form for ledelse?

Trenger digitale medarbeidere en egen form for ledelse? Trenger digitale medarbeidere en egen form for ledelse? Dataforeningen, Oslo, 27. mai, 2015 Trenger digitale medarbeidere en egen form for ledelse? Først Litt hjerneforskning Så, Trening til økt bevissthet

Detaljer

Trening i detaljert selvbiografisk hukommelse ved depresjon. Psykolog Torkil Berge Seminar Diakonhjemmet Sykehus 23 januar 2013

Trening i detaljert selvbiografisk hukommelse ved depresjon. Psykolog Torkil Berge Seminar Diakonhjemmet Sykehus 23 januar 2013 Trening i detaljert selvbiografisk hukommelse ved depresjon Psykolog Torkil Berge Seminar Diakonhjemmet Sykehus 23 januar 2013 Tre nivåer i hukommelsen Minner om perioder av livet (den tiden jeg gikk på

Detaljer

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)...

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)... Personal og lønn Coaching 1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter).... 3 1. COACHMODELL: GROW Formål: GROW-modellen

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

FORSTUDIERAPPORT FOR MASTEROPPGAVE

FORSTUDIERAPPORT FOR MASTEROPPGAVE FORSTUDIERAPPORT FOR MASTEROPPGAVE BILDE 1: FAST TRACK POSITIVE EFFEKTER VED BRUK AV PREFABRIKERTE YTTERVEGGSELEMETER I LEILIGHETSKOMPLEKSER EINAR GRIMSTAD Institutt for bygg, anlegg og transport ved Norges

Detaljer

INF1000 HashMap. Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no 2. november 2003

INF1000 HashMap. Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no 2. november 2003 INF1000 HashMap Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no 2. november 2003 Dette dokumentet skal tas med en klype salt og forfatteren sier fra seg alt ansvar. Dere bør ikke bruke definisjonene i dette dokumentet

Detaljer

ACT for dummies, eller ACT sammenlignet med hva «fornuftige folk» gjør

ACT for dummies, eller ACT sammenlignet med hva «fornuftige folk» gjør ACT for dummies, eller ACT sammenlignet med hva «fornuftige folk» gjør Børge Holden Grunnleggende tankegang Transperspektiv: Ikke problemers utforming, men funksjon (som i atferdsanalyse ellers): Mye patologi

Detaljer

Når har vi gode (nok) sosiale indikatorer?

Når har vi gode (nok) sosiale indikatorer? Når har vi gode (nok) sosiale indikatorer? Innlegg Nordisk statistikermøte Åbo august 2004 Seniorrådgiver Dag Ellingsen Statistisk sentralbyrå, Norge Jeg skal først si noe om hvilke sosiale indikatorer

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 29. mai 2009 Eksamenstid: 5 timer

Detaljer

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Arbeidskrav 2 Læring med digitale medier 2013 Magne Svendsen, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 GRAFISK LØSNING AV LIGNINGER I GEOGEBRA...

Detaljer

Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering. NOFA 2 Fredag 15.5.2009

Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering. NOFA 2 Fredag 15.5.2009 Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering NOFA 2 Fredag 15.5.2009 Innhold i presentasjonen-artikkelen Målet for artikkelen Demokratisk kompetanse Om, med og til-perspektiver

Detaljer

3.A IKKE-STASJONARITET

3.A IKKE-STASJONARITET Norwegian Business School 3.A IKKE-STASJONARITET BST 1612 ANVENDT MAKROØKONOMI MODUL 5 Foreleser: Drago Bergholt E-post: Drago.Bergholt@bi.no 11. november 2011 OVERSIKT - Ikke-stasjonære tidsserier - Trendstasjonaritet

Detaljer

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge Denne testen er en hjelp til å kartlegge din egen sansepreferanse-rekkefølge. Som du sikkert vet har alle mennesker 5 sanser: Syn - (Visuell sansekanal)

Detaljer

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Sidsel Natland Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Holbergprisen i skolen, Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen 2.-3. april 2008 Forskning vs hverdagsfilosofi

Detaljer

Veiledning for innlevering av masteroppgaver til biblioteket

Veiledning for innlevering av masteroppgaver til biblioteket Veiledning for innlevering av masteroppgaver til biblioteket Selvregistrering i Brage for studenter ved det Samfunnsvitenskapelige fakultet Alle masteroppgaver - også de som ikke skal gjøres offentlig

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: CUMULUS 4 av Stig Bjørshol, Sigmund

Detaljer

Nasjonalt Diabetesforum, 22-23.04.15

Nasjonalt Diabetesforum, 22-23.04.15 Nasjonalt Diabetesforum, 22-23.04.15 PS 4. Behandlingsmålenes psykologiske sider: BS, HbA1c, LDL/HDL, BT, IQ/EQ, fysisk aktivitet. Tallenes psykologi-behandlingens tyranni v/psykologspesialist Randi Abrahamsen

Detaljer

Tidlige opplæringsprogrammer

Tidlige opplæringsprogrammer Tidlige opplæringsprogrammer Storefjell 13. november Silvia Andrea Fon Glenne regionale senter for autisme Løvaas Løvaas hovedhypotese er at alle barn lærer fra deres naturlige omgivelser fra morgen til

Detaljer