Høyring av melding om Stavstjønnaminikraftverk i Fjaler kommune i Sognog Fjordane

Transkript

1 Fylkesmanneni Sognog Fjordane Njøsavegen2 6863LEIKANGER Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 311 Sakshandsamar: Dykkar dato: Silje AakreSolheim Dykkar ref.: / Høyring av melding om Stavstjønnaminikraftverk i Fjaler kommune i Sognog Fjordane NVE harmottekemeldingfrå Arne Mortensbakke,datert ,om førehandsvurderingav konsesjonspliktfor Stavstjønnaminikraftverki Fjalerkommune.Kopi av meldingaer vedlagt. Meldingaskalbehandlastettervassressurslova 18 og vurderastettervassressurslov a 8 og 10.NVE skalpåbakgrunnav meldingavurdereom tiltaket medførerskadeog ulempeav eit slikt omfangfor allmenneinteresserat detoppstårkonsesjonsplikt. Vi berkommuneninformereom kjendeallmenneinteresservert råkaav tiltaket og eventuelle andre faktiskeforhold somkan vereavgjerandefor gjennomføringa.eksempelpåallmenneinteresserkan vere:friluftsliv, kulturminne,verdfullenaturtypar,raudlistaartarog informasjonom vilt. Somfaktiske forhold av interessekanein nemneinformasjonom planstatus,eksisterandevassuttak,etc. Oppramsinganer ikkje uttømmande. Vi berfylkesmannenog fylkeskommunenom ogsåå vurdereom kjendeallmenneinteresserkanverte råka,og i tillegg vurderetiltaket i høvetil si sektorlovgiving. Vi berhøyringspartaneå vurderekunnskapsgrunnlaget i høvetil naturmangfaldlova 8. NVE føretrekkat fråsegnvert sendtelektronisktil nve@nve.nosåsnartsområd og seinastinnan I tillegg kanfråsegnsendastperposttil NVE RegionVest,Postboks53, 6801Førde. Fråsegneller delerav fråsegnvil verterefererti eit endelegvedtak. NVE vil prøveå koordinereei eventuellsynfaringav områdetmedfylkesmannen.kommunenog fylkeskommunenvil verteorientertom tidspunktfor synfaringaslik at dei kanhaanledningtil å delta om ønskjeleg. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVABankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

2 Side2 Med helsing Gry Berg seksjonssjef Silje AakreSolheim rådgjevar Dokumentetvert sendtutanunderskrift.det er godkjentetterinternerutiner. Vedlegg:2 Kopi: Melding Adresseliste Arne Mortensbakke,Lynje, 6963DALE I SUNNFJORD Birger Fugle Brevetsmottakarar: Fjalerkommune,Postboks54, 6961DALE I SUNNFJORD Fylkesmanneni Sognog Fjordane,Njøsavegen2, 6863LEIKANGER Sognog Fjordanefylkeskommune,Fylkeshuset,6863LEIKANGER

3 Meldingsskjema for vurdering av konsesjonsplikt NVE Innsendt dato: Referansenummer: WRYQMQ Meldingsskjema for vurdering av konsesjonsplikt 9 kontrollspørsmål 1. Ligger tiltaket i verna vassdrag? 2. Planlegges tiltaket med reguleringsmagasin? 3. Kan tiltaket påvirke vannstanden i innsjø/tjern oppstrøms inntak? 4. Planlegges vannuttak uten slipp av minstevannføring tilsvarende minimum alminnelig lavvannføring? 5. Er det registrert naturtyper med tilknytning til vassdraget som blir berørt? 6. Er det registret rødlistearter med tilknytning til vassdraget som blir berørt? 7. Berører prosjektet anadrom strekning i nasjonale laksevassdrag? 8. Planlegges kraftverket med installert effekt over 1 MW? 9. Berører tiltaket andre allmenne interesser i vesentlig grad? Side 1

4 Meldingsskjema for vurdering av konsesjonsplikt Tiltakshaver Tiltakshaver Postadresse Arne Mortensbakke Lynje Postnummer 6963 Poststed Dale Telefon E-postadresse Kontaktperson tiltakshaver Arne Mortensbakke Telefon E-post (Svar sendes denne) Grunneiernavn Arne Mortensbakke Gårdsnr 91 Bruksnr 2 Fylke Kommune Sogn og Fjordane Fjaler Berørte grunneiere Grunneiernavn Hans Stav Gårdsnr 91 Bruksnr 1 Fylke Kommune Sogn og Fjordane Fjaler Anleggets navn og formål Prosjektnavn Vassdragsnavn Vassdragsnummer Hvis det er 2 dammer så velg antall 2 Stavs Tjønna Mikro Kraftverk Stavs Tjønna 0825A1 1 Side 2

5 Meldingsskjema for vurdering av konsesjonsplikt Informasjon om kraftverket Nedbørfelt (km/2) 2,2 Middelvannføring (l/s) 194 Middelflom (m/3)s 1 Alminnelig lavvannføring (l/s) 7 Planlagt minstevannføring (l/s) 7 Kraftverk inntak (moh.) 110 Kraftverk avløp (moh.) 68 Lengde på berørt elvestrekning (m) 525 Brutto fallhøyde (m) 42 Største slukeevne (l/s) 450 Minste slukeevne (l/s) 25 Installert effekt, maks (MW) 0,14 Utbygningspris (kr/kwh) 2,75 Utbyggningskostnad (mill kr) 1,49 Sommerproduksjon (GWh) 0,44 Vinterproduksjon (GWh) 0,1 Årlig middelproduksjon (GWh) 0,54 Side 3

6 Meldingsskjema for vurdering av konsesjonsplikt Allmenne interesser Naturens mangfold Landskap Brukerinteresser Kulturminner Offentlige planer og nasjonale føringer Samlet belastning Nedbørsfeltet består av skog og fjellområder. Nedbørsfeltet har ingen isbreer, og kun nokre mindre myrdrag som avsluttes inn mot Stavs Tjønna. Elva er lite synleg for folk flest, elva går i dalføret nedanfor Rv57. Rundt elva er det mykje skog. Landskapsmessig vert tiltaket vurdert til å vere svært lite negativt, då ein planlegg inntak med coandaeffekt og slepp av minstevannføring. Kraftstasjons tomta planlegges i skogen ovanfor brua som går inn til Sunnfjord Energi sin store kraftstasjon Haalandsfoss. Elles er området prega av fleire høgspentlinjer som følje av Hålandsfossen kraftverk sin posisjon i forsyningsnett for ytre og indre område. Området vert hovudsakelig brukt til landbruksføremål. Det er ikkje kjent noko friluftsinterresser innanfor tiltaksområdet. Det er ingen kulturminne eller kulturmiljø på arealet som skal nyttast til rørgate trasee. Det er heller ingen samiske interresser i området. Det finnes ingen offentlige planer eller nasjonale føringer for tiltaksområdet. Tiltaket vil ha betydelig positiv effekt for inntektsgrunnlaget til grunneigerene som i dag driver med mjelke og kjøttproduksjon I tillegg vil anlegget bidra med skatt og avgifter til stat og kommune. Området er prega av høgspentlinjer og bygningar knytt til Hålandsfossen kraftverk og Sunnfjord Energi AS sitt basekontor og lager. Andre kraftverk i nærområdet blir(ca. avstandar): Hålandsfoss 4,85 MW0,3 km Stordalen 0,75 MW10 km Sagevik 4,6 MW15 km Skyggelva 4,76 MW22 kmi luftlinje Rivedal 3,26 MW8 kmi luftlinje Daleelva 0,90 MW8 km Ellers er inngrepa rundt om i form av landsbruksaktivitetar. Samlet plan for vassdrag Det finnes ikkje plan for dette vassdraget. Side 4

7 Meldingsskjema for vurdering av konsesjonsplikt Konsekvensklasse dam 1 Damtype Oppsummerende vurdering av bruddkonsekvenser Annen damtype Oppdemt vassmengd bak Coandainntaket vert omlag 10 m3. Coandaristebreidda vert omlag 4 m. I utg. pkt. er ikkje dett noko damkonstruksjon. Ei rist vert montert over elvelaupet, noko som gjer at vassnivået i elva vert auke med 1 meter på staden. Utan om dette vert det ikkje noko inngrep i elva. Det vatnet som renn over inntaket vil renne inn i inntakskammeret. Er tilsiget størren enn slukeevna til kammeret vil resterande vassmengd renn tilbake til elvelaupet. Fribord (m) 1 Spesifiser damtype Fundament Coanda Inntaks løsning Fast fjell Damhøyde (m) 1 Lengde damtopp (m) 4 Oppdemt magasinvolum (m3) 7 Bruddvannføring (m3/s) 1 Fare for at boliger/oppholdssteder berøres? Fare for skade på infrastruktur? Fare for skade på fremmed eiendom eller miljø? Eiers forslag til klasse Klasse 0 Side 5

8 Meldingsskjema for vurdering av konsesjonsplikt Konsekvensklasse trykkrør 1 Rørfundament Materialtype Maksimal trykk-høyde (meter vannsøyle) Grøft i løsmasser Glassfiber 45 Minimum diameter (mm) 400 Maksimal diameter (mm) 500 Lengde trykkrør (m) 490 Bruddvannføring totalt rørbrudd (m3/s) 1 Kastevidde totalt rørbrudd (m) 10 Kastevidde mindre sprekk/hull i røret (m) Fare for at boliger/oppholdssteder berøres? Fare for skade på infrastruktur? Fare for skade på fremmed eiendom eller miljø? 22 Eiers forslag til klasse Klasse 0 Skriv en oppsummerende vurdering av bruddkonsekvenser Eit brot på dam vil få minimale konsekvenser da denne bygges med Coandarist. Dvs. at det finns ikkje meir vatn tilgjengeleg for vassvegen enn det som finn i inntaket til ei kvar tid. Er her ikkje silsig som gjer at det renn over inntaksrista vil anlegget stå. Er her tilsig som gjer at det renn over inntaket vil maksimal slukeevne begrense vasstilførselen til røyrgata. i dette tilfellet er maksimal slukeevne til inntaket 450 l/s. Trykkrør vil ligge nedgravd. Eit brot vil grunna terrengforma bli leia tilbake til elva og derfor ikkje gjere noko vesentlig skade på omgivnadene. Side 6

9 Meldingsskjema for vurdering av konsesjonsplikt Vedlegg Oversiktskart Detaljkart over utbyggingsområdet.(pdf) Detaljkart over utbyggingsområdet.(sosi eller shape format) Tegninger inntaksdam - målsatt plan, snitt og lengdeprofil med kotehøyder Tegninger og kapasitetsberegninger av konstruksjon for minstevannføringsslipp Dokumentasjon av hydrologiske forhold Foto av berørt vassdragsstrekning Annen relevant informasjon Berørt område Stavs Tjønna Mikrokraftverk.pdf Nedslagsfelt Stavtjønna Hålandsfoss.pdf Ikke angitt Inntak Stavstjønna pdf Minstevannførings slipp Stavs Tjønna mikro kraftverk.pdf Hydrologi og tilsig Stavs Tjønna Mikrokraftverk_v01.pdf Stavs Tjønna Mikrokraftverk foto av inntaks område og stasjonsområde.pdf Tilleggs informasjon Stavstjønna Mikrokraftverk.pdf Tilleggsinformasjon Tilleggsopplysninger Elva renner i dag hovedsakelig på fjellgrunn med blokker og store steiner fra inntaket og ned til kraftstasjonen. Inngrepet vill ikkje påvirke dette, utanom at vassføringa vert endra. Side 7

10 Stavstjøn nna Mikrokraftverk Dale Tilleggsin nformasjon. Elvarennerii daghoveds sakeligpåfjellgrunnmedblokkerog store steiner r fra inntaket t og nedtil kraftstasjonen n. Utbyggermenerderfor at grunnva annsforholde ene ikkevil bli merkbar rt forandret. Veden utbyggingvil flommenerennei elvelø øpet somtidligere.tatt i betraktning gat en faktisk ogsånor malt vil tappe vanngjenn nom kraftverket er det klart at utbyggingenvil redusereflommene, om ennmarginalt. Med mindre flomvan nnføringer det ingenfare for erosjon n. Bekkenerr ikkefiskefø ørendepå utbyggin ngsstrekningen. Utbyggin ngsområdethar følgende e topografi: Inntaket t er typiskfor et høyfjells sterrengsom er overtregrensen.nedoverlangsrørgatatiltarr det gradvismed buskas, ognedederr det flater ut er det gran ogfuruskog g. Næringsmessighar det området vært lite benyttet til sko ogsdriftdadet er for bratt, ogsliksett hatt liten eller ingen kommer rsiellverdi.vassdrageter r uregulertog har derforr megetstoree vannføringsvariasjoner r. Ved enkelteanledningerspesieltvåroghøstkandet kommemegetstoree flommer,menshhvsom mmer og vinterstid kanvassdr ragethasvæ ært liten vann nføring.dette gjørat flommenei vass sdragetmedd jevne mellomr rom vaskerbort denfloraen somer nærmestvannlinjenog slik holderdette rent for vekster.i området finnesdet hjort,, somdet jaktespå hvert år. Hjorten holdertil i heleinflluensområde et,men dener så mobil at en ikkeforventer atdenblir negativtpåvirket.

11 StavsTjønnaMikrokraftverk Dale BerørteOmråderforr inntakogstasjonsområ åde. Terskel for CoandaInntak Kote+ 110 Stasjon nsplassering Kote+ 68

12 Eksempel på lite Stasjonsbyggi tradisjonellbyggeskikk.

13 StavsTjønna Mikro kraftverk Dale Hydrologi og tilsig for StavsTjønna Mikro Kraftver k. Nedbørsområdet bestårav skog- og fjellområderovenfordale.nedbørsfeltetliggermellom110moh og 510mohhvor detmesteer undertregrensen.nedbørsfeltetharingenisbreer,og kun noenmindre myrdrag. Nedslagsfeltetfor kraftverketer 2,2km 2. Avrenningenharet sværttypisk kystnærtpreghvor detkanopptrestoreflommertil alleårstider. Nedbørsfeltetligger langtutemot Nordsjøenog medfeltets spesifikkekaraktermedrelativt lite Overdekningsmasse. En 30-årsmidletavrenningskurvefår somfølgeavdetteenrelativt typisk kystnærvestlandskavrenningskurve(sefig. under- grønnavrenningskurve). Hydrologiskobservasjonsmateriale for vassdraget finnesikke og deter derforbenyttet Nautsundvatn somvannmerke. Detteligger ca. 12 km sydfor denplanlagtekraftstasjonen.grunnet beliggenhetmedhensyntil høydeoverhavetog helning i forhold til aktueltvassdragskulledettevære rimelig godtrepresentativtmedhensyntil distribusjonenav avrenningenoveråret. Stasjonenharen20 årskomplettmåleserieog er godtrepresentativfor dettevassdraget.en middelvannføringut fra dennemålestasjonengir 88 l/s/km 2. Når vi benytternve Atlas og lavvannfor avrennningsområdet får vi enmiddelvannføringpå91,5 l/sekfor nedbørsfeltet. Jfr. Merknadkanet slikt resultatværeusikkertog inneholdeoverestimerte verdier. Vi velgerderforå brukeenavrenningpå88 l/s/km 2. Fig. 1 Avrenningskurve Foråfinnevarighetskurvenharvi skalert082.4naudsundvatntil middelvannføringenfor nedbørsfeltet.nedbørsfelteter dogkun ca. 1 % av vannmerket,og et mindrefelt kanhaennoemer dynamiskavrenning,mendetblir nok helt marginalther.i produksjonssimuleringeneharvi tatt hensyntil dehydrologiskedøgnvariasjonenefor en20-årsmåleperiodefra 1984til Elva er observert til å værehelt tørrlagtfleregangeri løpetav år.

14 Hydrologiske data for nedbørsfeltetovenfor inntaket Effektiv sjøprosent 1,4% Snaufjell 12,1% Bre 0,0% Middelvannføring 0,194m 3 /s Midlere avrenning 0,088m 3 /s/km 2 Midlere årstilsig 5,95mill.m 3 Hydrologiske data for restfeltet nedenfor inntaket Elvestrekningmellominntakog kraftverk 525 m. Areal avrestfelt 0,80km 2. Avrenningfra restfeltetvedkraftverket0,072m 3 /s. Alminnelig lavvannsføring 0,0070m 3 /s 5-persentil Sommer(1/5 30/9) 0,0065m 3 /s. Vinter (1/10 30/4) 0,0069m 3 /s. Foreslått minstevannføring lik 5-persentilen(7 l/s ) Beregnetvanntapfordi vannføringener størreennmaxslukeevne 18 %. Beregnetvanntapfordi vannføringener mindre ennmin driftsavvnføring 4 %. Beregnetvanntapgrunnetsleppav minstevannføringtilsvarende5-persentil 5 %. Beregnetvanntapgrunnetsleppav minstevannføringtilsvarendeminstev. 5 %. Nyttbarvannmengdtil produksjonvedslipp av minstevannføring tilsvarendealminneliglavvannføring 73 %. Nyttbarvannmengdtil produksjonvedslipp av minstevannføring tilsvarende5-persentilenfor vinter og sommer. 73 %.

15 Fig Nautsundvatnmålestasjon,mnd. variasjoner okt. des2009

16 Fig.3 Avrenningsområdeinkl. restfelt. Avrenningsfeltpå2,2km 2 og restfeltet på0,8km 2, til sammen3 km 2. Kraftverketer planlagtplassertpåelvebreddenvedgrøntpunktmerkepåkartet.

17 StavsTønnaMikrokraftverk Dale Sleppav evt minstev vannføring. Vedbruk avinntakmed coandar rist vurderesdet å slippeevt. Minstevannføringover risten. Prinsippe et blir å lage blendepalter over rist. Detteareale måutregnesetter kravv satt avnve. Skisseviserprinsippfor minsteva annføring.

18

19 StavsTjønnaMinikraftverk. Dale Inntaksløsning forstavstjønnamikrokraftverkmedsleppoverristforminstevannføring. InntakType: Fossekallen medcoandaeffekt. Qmax= 450ltr H=112 cm Kote+ 110 HOVEDKONTOR: Brynsengveien 5 Postboks6146Etterstad 0602Oslo Telefon: Telefaks: Giro: Organisasjonsnummer: NO MVA

20 3 stk Fossekallen1000x142 1,5 mm spalteåpning. HOVEDKONTOR: Brynsengveien 5 Postboks6146Etterstad 0602Oslo Telefon: Telefaks: Giro: Organisasjonsnummer: NO MVA