Dato Vår Ref... KÅB-2823/14 Arkiv... A20 Saksnr... 14/518 Deres Ref... Søndre Land kommune

Transkript

1 Dato Vår Ref... KÅB-2823/14 Arkiv... A20 Saksnr... 14/518 Deres Ref... Søndre Land kommune Tilstandsrapport for grunnskolen 2013

2 Innhold 0. Sammendrag av tilsynsrapporten Innledning Overordet utviklingsarbeid og satsingsområder Elever og undervisningspersonale... 5 Lærertetthet... 5 Antall elever og undervisningsårsverk Læringsresultater Kartleggingsprøver Resultater nasjonale prøver trinn - lesing trinn - regning trinn - engelsk trinn - lesing trinn - regning trinn - engelsk...13 Karakterer 10. trinn...14 Grunnskolepoeng 10. trinn...16 Gjennomføring i videregående skole Rapport fra den enkelte skole Fryal skole Odnes skole Vestsida oppvekstsenter Søndre Land ungdomsskole Konklusjon og plan for oppfølging Behandlet i kommunestyret 7. april 2014 Side 2

3 0. Sammendrag av tilsynsrapporten Lærertettheten på barnetrinnet viser at Fryal og Odnes har litt flere elever per lærer enn snittet i kommunegruppen, mens Vestsida oppvekstsenter har færre elever enn snittet. Ungdomskolen har litt høyere lærertetthet enn snittet i kommunegruppe 10. De senere årene har det vært en sterk nedgang i antall elever i grunnskolen i Søndre Land. Resultatene på kartleggingsprøver klasse viser store variasjoner, men i enkelte klasser er det en urovekkende høy andel av elevene som har behov for ekstra oppfølging. Resultatene på nasjonale prøver viser at kommunen samlet ligger omkring landsgjennomsnittet. Likevel er det bekymringsfullt at en relativt stor andel av elevene er i mestringsgruppe 1, som indikerer at de ikke har funksjonelle ferdigheter i faget på sitt aldersnivå. Eksamensresultatene og standpunktkarakterene lå i 2013 enten på eller over landsgjennomsnittet med unntak av matematikk. Gjennomsnittet skjuler en til dels betydelig forskjell mellom jenter og gutter. Forskjellen gjør seg gjeldende i alle fag. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng var 0,8 karakter lavere for guttene enn for jentene. Ca. 30 % av elevene som gikk ut av Søndre Land ungdomsskole i årene hadde ikke fullført videregående skole innen fem år etter. Andelen var høyere enn gjennomsnittet både i fylket og landet som helhet. Nyere statistikk kan tyde på at andelen er på vei ned. 1. Innledning Rådmannen i kraft av sin rolle som skoleeier - plikter i henhold til opplæringsloven å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Rapporten skal gi kommunestyret oversikt over resultatene i skolen, og gi grunnlag for å vurdere mål og strategier for skolene. Tilstandsrapporten er et viktig instrument i skoleeiers oppfølging av skolene. Den skal peke på hovedutfordringene, og legge grunnlag for en god dialog på den enkelte skole, mellom skolene og rådmannen og mellom administrasjonen og kommunestyret. Tilstandsrapporten presenterer resultater fra nasjonale prøver i norsk, matematikk og engelsk på 5. og 8 trinn, eksamenskarakterer og grunnskolepoeng på 10. trinn, resultater på kartleggingsprøver 2. 4 trinn og data om frafall i videregående skole. I tillegg inneholder tilstandsrapporten en oppsummering av aktiviteten på den enkelte skole (kapittel 4). Tilstandsrapporten skal normalt også presentere resultater fra Utdanningsdirektoratets årlige elevundersøkelse. Tidspunktet for denne undersøkelsen ble imidlertid i 2013 flyttet fra våren til høsten. Resultatene offentliggjøres først i mai. Derfor er det ikke nyere data fra elevundersøkelsen enn de som ble presentert i tilstandsrapporten for De statistiske dataene i denne rapporten er hovedsakelig hentet fra Skoleporten, som er Utdanningsdirektoratets datasystem for presentasjon av nøkkeltall og resultater i grunnskole og videregående skole. Behandlet i kommunestyret 7. april 2014 Side 3

4 1.1 Overordet utviklingsarbeid og satsingsområder Utviklingsarbeidet på skoleeiernivå har i hovedsak vært konsentrert om følgende områder: Utvikling av ny mal for årsplaner i fag Nye rutiner og systemer knyttet til spesialundervisning Å etablere et kvalitetssystem for grunnskolen Deltakelse i Utdanningsdirektoratets veiledningsprogram (Veilederkorpset) Noen av disse områdene er en oppfølging av to tilsynsrapporter fra Fylkesmannen i Oppland, henholdsvis om skolebasert vurdering og lokalt læreplanarbeid og om spesialundervisning. Begge tilsynene konkluderte med at Søndre Land kommune ikke har et tilfredsstillende system for å sikre kvaliteten på undervisningen (brudd på opplæringslovens 13-10) Arbeidet med kvalitetssystem er i gang, men er noe forsinket i forhold til den opprinnelige framdriftsplanen. I 2012 og 2013 deltok Søndre Land i prosjektet Veilederkorpset i regi av Utdanningsdirektoratet. Prosjektet innebar at skolene Fryal og Odnes samt skoleeiernivå fikk veiledning fra tre veiledere om skoleutvikling generelt og mer spesifikk veiledning knyttet til utviklingstiltak på den enkelte skole. Deltakelsen ga mye kompetanse både for skolene og skoleeier, og har bidratt til et løft for skoleutviklingen i kommunen. På den enkelte skole har mye av utviklingsarbeidet vært knyttet til prosjektene vurdering for læring og økt læringsutbytte i alle fag. Vurdering for læring. Dette er en nasjonal satsing fra Utdanningsdirektoratet ( ). Målet har vært å utvikle lærernes vurderingspraksis gjennom økt kompetanse og forståelse for vurdering som redskap for læring. Vurderingen skal ta utgangspunkt i fire prinsipper for god underveisvurdering som er nedfelt i forskrift til opplæringsloven: Elever og lærlinger lærer best når de forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen får råd om hvordan de kan forbedre seg er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Vurdering for læring vil fortsatt være et satsingsområde for skolene i Søndre Land. 2. januar ble det gjennomført en felles planleggingsdag med vurdering som tema. Økt læringsutbytte i alle fag (ØLU prosjektet) ØLU prosjektet har vært et samarbeid mellom kommunene Søndre Land, Nordre Land, Østre Toten og Vestre Toten, og har pågått fra Målet har vært bedre lesing og læring i alle fag og for alle elever. Elevene har lært gode strategier for læring. Noen hovedprinsipper i ØLU: Kvalitetssikre en god kartleggingspraksis på skolen Fange opp elever som strever med lesingen Kjøre intensive lesekurs Gjøre elevene mer bevisste sin egen lesekompetanse Lære elevene gode læringsstrategier, som skal kjennes igjen i alle fag Alle lærere er leselærere Tilpassede tekster til elevene Behandlet i kommunestyret 7. april 2014 Side 4

5 2. Elever og undervisningspersonale Lærertetthet Tabellene nedenfor viser gjennomsnittlig lærertetthet på barnetrinnet og ungdomstrinnet skoleåret Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Høyere tall indikerer flere elever per lærer. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Behandlet i kommunestyret 7. april 2014 Side 5

6 Antall elever og undervisningsårsverk Antall elever Årsverk undervisningspers. Elever pr årsverk undervisning 63,3 65,8 66, ,4 72,8 9,52 9,76 10,2 10,4 10,0 11,2 Skoleåret er det ca. 130 færre elever i skolene i Søndre Land sammenlignet med for fem år siden. Antallet lærerårsverk har også sunket, men i litt mindre grad enn reduksjonen i antall elever. Antallet elever per årsverk har derfor også gått ned. Vurdering På barnetrinnet har Søndre Land i gjennomsnitt litt færre elever per lærer enn gjennomsnittet i kommunegruppe 10. Men tabellne ovenfor viser at både Fryal og Odnes har flere elever per lærer enn gjennomsnittet, mens Vestsida har betydelig færre. På den annen side gis det på oppvekstsenteret undervisning til elever på mange årstrinn i samme klasserom. Ungdomsskolen har færre elever per lærer enn gjennomsnittet i kommunegruppe 10, men ligger omtrent på samme nivå som Oppland fylke. Sammenlignet med forrige skoleår har antallet elever per lærer i Søndre Land gått ned fra 12,5 til 11,9 på barneskolene og fra 14,1 til 13,2 på ungdomsskolen. Årsaken er at nedgangen i antall elever ikke har gitt grunnlag for å redusere antall klasser. Det er grunn til å merke seg den kraftige nedgangen i antall elever i grunnskolen i Søndre Land. Den sterke nedgangen i antall fødsler de siste 4 årene indikerer at nedgangen vil fortsette, og blir spesielt merkbar fra skoleåret Læringsresultater Læringsresultatene vurderes ut fra følgende indikatorer: Andel under kritisk grense kartleggingsprøver 2. og 3. trinn Resultater nasjonale prøver 5. og 8. trinn Eksamensresultat og grunnskolepoeng 10. klasse Gjennomføring 3.1 Kartleggingsprøver Kartleggingsprøver 1. 4 trinn gjennomføres for å finne de elevene som trenger ekstra oppfølging. Kartleggingsprøvene gir ikke informasjon om kunnskapen til alle elevene, bare de som ligger under eller omkring kritisk grense. De elevene som ligger under kritisk grense har ikke de ferdighetene som elevene på det aktuelle alderstrinnet forventes å ha. Uten systematisk oppfølging kan disse elevene stå i fare for å bli hengende etter, og etter vert ikke lenger ha forsvarlig utbytte av undervisningen. Derfor er det svært viktig at de elevene Behandlet i kommunestyret 7. april 2014 Side 6

7 som ligger under kritisk grense på kartleggingsprøver blir sett så tidlig som mulig slik at de kan få hjelp til å komme seg videre i opplæringsløpet. Fryal skole Andel under kritisk grense regning 2. trinn Andel under kritisk grense regning 3. trinn Andel under kritisk grense lesing 2. trinn Andel under kritisk grense lesing 3. trinn 16,2% 2,7% 2,7% 14,7% 21% 20% 6,7% 10,3% 6,4% 12,1% 23,5% 6,4% På Fryal er det ca. 40 elever på trinnet. En andel under kritisk grense på omkring 15 % eller høyere (6 elever eller flere) er bekymringsfullt. At det i enkelte klasser er en så stor andel under kritisk grense understreker behovet for at skolene må ha ressurser utover den ene læreren i klasserommet slik at det kan være mulig å gjennomføre intensiv undervisning i mindre grupper (lesekurs og mattekurs). Odnes skole Andel under kritisk grense regning 2. trinn Andel under kritisk grense regning 3. trinn Andel under kritisk grense lesing 2. trinn Andel under kritisk grense lesing 3. trinn 18 % 6,6 % 17,6 % 23 % 20 % 40 % 9 % 20 % 11,8 7,7 % 10 % 20 % Andel under kritisk grense i regning 3. trinn, våren 2013, er svært høy. Det skyldes at mange elever fikk for dårlig tid til å gjennomføre alle oppgavene. Når resultatet sees sammen med andre prøveresultater for dette årskullet, vurderer skolen at resultatet ikke er alarmerende. Vestsida oppvekstsenter 1 2 elever scorer under kritisk grense på kartleggingsprøve i lesing på 1 4 trinn. På grunn av få elever på det enkelte trinn kan resultatene ikke presenteres mer detaljert Vurdering Resultatene varierer en del mellom skolene, fra det ene år til det andre og mellom klassetrinn. Noen av resultatene gir grunn til bekymring siden en del av elevene ikke har de kunnskaper og ferdigheter som de bør ha. Det er viktig at lene jobber systematisk i forhold Behandlet i kommunestyret 7. april 2014 Side 7

8 til alle de elevene som ligger under kritisk grense. En intern arbeidsgruppe skal innen utgangen av april legge fram forslag til rutiner for oppfølging av elever som ligger under kritisk grense. 3.2 Resultater nasjonale prøver Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I den nasjonale læreplanen (kunnskapsløftet 2006) er grunnleggende ferdigheter definert som: 1. Å kunne lese 2. Å kunne regne 3. Å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig 4. Å kunne bruke digitale verktøy For å kartlegge elevenes grunnleggende ferdigheter gjennomfører Utdanningsdirektoratet årlig nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. og 8. trinn Resultatene på de nasjonale prøvene presenteres på en relativ skala med tre mestringsnivåer på 5. trinn og fem nivåer på 8. trinnn For landet som helhet blir elevenes resultater det enkelte år fordelt på mestringsgruppene. Den tre-delte skalaen inndeles slik at 25 % er i mestringsgruppe 1, 50 % i mestringsgruppe 2 og 25 % i mestringsgruppe 3. For skolene i Søndre Land er målet at resultatet på nasjonale prøver skal være på samme nivå som landsgjennomsnittet. Dette innebærer at mindre enn 25 % av elevene er i mestringsnivå 1 og flere enn 25 % av elevene er i mestringsnivå 3. Med en slik normert skala gir resultatene ikke et entydlig bilde av elevenes kompetanse, men er mer et uttrykk for hvordan eleven scorer i forhold til andre elever det samme året. Det må likevel understrekes at de som ligger på mestringsnivå 1 ligger under grensen for et funksjonelt ferdighetsnivå i faget på sitt alderstrinn. 5. trinn - lesing De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Behandlet i kommunestyret 7. april 2014 Side 8

9 Vurdering Resultatet i lesing på femte trinn høsten 2013 ligger omkring landsgjennomsnittet, men resultatet er likvel dårligere enn det har vært de tre siste årene ved at en større andel er på mestringsnivå 1. Resultatene på den enkelte skole viser at Fryal ligger omkring gjennomsnittet. Odnes har en lavere andel av elever både på mestringsnivå 1 og 3, og følgelig flere enn gjennomsnittet på nivå 2. Resultatet for Vestsida kommenteres ikke siden det var kun en elev på femte trinn forrige skoleår. Når en ser på utviklingen over tid ser det ut til å være en sammenheng mellom resultatene på nasjonaleprøver i lesing og i hvilken grad skolene har gjennomført intensive lesekurs. De årskullene hvor det har vært satset på intensive lesekurs scorer jevnt over litt bedre. 5. trinn - regning De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Behandlet i kommunestyret 7. april 2014 Side 9

10 Vurdering Resultatet i regning på femte trinn høsten 2013 var relativt godt. Andelen på mestringsnivå 1 er under normalen på 25 %, mens den ligger litt over på mestringsnivå 3. Utviklingen har også vært positiv over tid. Det gode resultatet for kommunen som helhet viser seg også på den enkelte skole, med blant annet et ekstra godt resultat på Odnes skole. 5. trinn - engelsk Oppgavene er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Behandlet i kommunestyret 7. april 2014 Side 10

11 Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Resultatet på engelsk er også litt bedre enn landsgjennomsnittet, med blant annet en ekstra høy andel på mestringsnivå 3. Resultatene viser også en positiv utvikling de senere årene. Resultatet er ekstra godt på Odnes skole hvor det er ingen elever på mestringsnivå 1, mens over halvparten av elevene er på mestringsnivå trinn - lesing De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold På 8. trinn er elevenes resultater inndelt i fem mestringsnivåer. Nivåene er normaltfordelt slik at fo landet som helhet vil 10 % av elevene være på mestringsnivå 1, 20 % på mestringsnivå 2, 40 % på mestringsnivå 3, 20% på nivå 4 og 10 % på nivå 5. Elevene både på mestringsnivå 1 og 2 ligger under det som må ansees å være et funksjonelt nivå i faget. Behandlet i kommunestyret 7. april 2014 Side 11

12 Vurdering Av elevene på 8. trinn på Søndre Land ungdomsskole høsten 2013 var 29 % på nivå en eller to, og 23 % på nivå 4 eller fem. Det vil si at at andelen som scorer lavt på nasjonal prøve i lesing er omtrent på landsgjennomsnittet, mens det er litt færre enn gjennomsnittet med det beste resultatet. Utviklingen over tid viser at resultatet varierer mye fra år til år, men det er en tendens til at andelen elever på de laveste mestringsnivåene er blitt litt mindre de seneste fem årene 8. trinn - regning De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Behandlet i kommunestyret 7. april 2014 Side 12

13 Vurdering Reultatet i regning på 8. trinn viser at andelen samlet sett på mestringsnivå 1, 2 og 3 er høyere enn landsgjennomsnittet, mens den er noe lavere enn gjennomsnittet på nivå 4 og 5. Utviklingen over tid varierer, og det er vanskelig å se noen tydelig tendens. 8. trinn - engelsk Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Behandlet i kommunestyret 7. april 2014 Side 13

14 Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Resultatet i engelsk på ungdomstrinnet ligger nært opptil landsgjennomsnittet Karakterer 10. trinn Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Karrakterskalaen går fra 1 6 hvor 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget mens 6 er et uttrykk for svært god kompetanse Behandlet i kommunestyret 7. april 2014 Side 14

15 Behandlet i kommunestyret 7. april 2014 Side 15

16 Vurdering Tabellen viser både eksamen og standpunktkarakter våren 2013 i fagene norsk, matematikk og engelsk. Resultatet i norsk ligger omkring gjennomsnittet i de andre gruppene. Eksamensresultatet i matematikk var på 2,7, noe som må sies å være et forholdsvis lavt nivå, og er under gjennomsnittet. Standpunktkarakteren lå noe høyere, og på nivå med gjennomsnittet. Eksamenskarakteren i engelsk var god, og også litt over gjennomsnittet. Standpunktkarakteren lå imidlertid lavere enn de gruppene det er sammenlignet med. Eksamen- og standpunktkarakter fordelt på kjønn viser at guttene har betydelig svakere resultater enn jentene i alle fag. Spesielt bekymringsfullt er det at gjennomsnittskarrakteren for gutter i matematikk er nede på 2,1. Grunnskolepoeng 10. trinn Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Behandlet i kommunestyret 7. april 2014 Side 16

17 Vurdering Samlet for begge kjønn lå grunnskolepoengene våren 2013 på et akseptabelt og gjennomsnittlig nivå. Utviklingen de senere årene viser imidlertid stor variasjon, og det må være et mål å skape et stabilt resultat over tid som ligger på nivå med gjennomsnittet. Også målt i grunnskolepoeng er det en betydelig forskjell mellom jenter og gutter. Mens jentene har et akseptabelt resultat på 43,5 poeng, ligger gjennomsnittet for guttene på 35,4. Gjennomføring i videregående skole Følgende tabell viser andelen av elever bosatt i Søndre Land som ikke hadde fullført eller bestått videregående skole fem år etter avsluttet grunnskolen (kilde: Folkehelseinstituttet) Årstall for avsluttet grunnskole Søndre Land Oppland Landet % 27 % 25 % % 27 % 25 % % 27 % 26 % I følge denne tabellen har omkring 30 % av elevene fra Søndre som begynner i videregående skole, ikke fullført eller bestått fem år etter de gikk ut av ungdomsskolen. Andelen er større enn gjennomsnittet i Oppland og landsgjennomsnittet. Tabellen ovenfor er basert på statistikk fra folkehelseinstituttet, og på tall for gjennomføring fem år etter fullført ungdomsskole. Oppland fylkeskommune har utarbeidet nyere statistikk for frafall. Følgende tabell viser utviklingen for avgangskullene fra ungdomsskolen Behandlet i kommunestyret 7. april 2014 Side 17

18 Ikke fullført i henhold til studieplan Søndre Land Oppland % 18 % % 21 % % 22 % % 17 % % 18 % De som gikk ut av ungdomsskolen fra og med 2009 var fortsatt når statistikken ble tatt opp i 2013 innenfor rettighetsgrensen til videregående utdanning på fem år. For disse avgangskullene er tallene derfor ikke endelige. Grunnlaget for statistikken fra folkehelseinstituttet og fra Oppland fylkeskommune kan være forskjellig, og tallene i de to tallene er derfor ikke direkte sammenlignbare. Tallene tyder på at frafallet fra videregående skole kan være på vei ned. Men det er variasjoner fra år til år, og problemet med frafall fra videregående skole må fortsatt vies stor oppmerksomhet. Det er grunn til å tro at det er noen av de samme elevene som scorer lavt på kartleggingsprøver og nasjonale prøver i grunnskolen, og som senere er å finne på statistikken over de som ikke fullfører videregående skole. Det understreker betydningen av at kommunen har en kvalitet i grunnskoleundervisningen som sikrer utbytte også for de svakeste elevene. 4. Rapport fra den enkelte skole Denne delen av tilstandsrapporten inneholder en rapport fra rektor om tilstanden ved sin skole. 4.1 Fryal skole Nøkkeltall (per ) Antall elever Antall årsverk 35,5 33,17 32,2 Herav undervisning 23,9 23,45 23,15 Ant. elever med enkeltvedtak Assistenter 9,12 7,24 6,57 Andre årsverk 2,48 2,48 2, Timer spesialundervisning 105 t/u 69,5 t/u 70 t/u Timer Norsk II 9 t/u 9,7 t/u 7,5 t/u Behandlet i kommunestyret 7. april 2014 Side 18

19 Timer assistent 342 t/u 271,5 t/u 246 t/u Antall barn på SFO Antall årsverk SFO 3,07 2,75 3,08 Til tross for synkende elevtall, har skolen samme antall klasser som tidligere (14 klasser) og derfor ikke mulighet til å gjøre strukturelle endringer ennå. Elevtallet må under 30 på trinnet, før klasser kan slås sammen. Fryal skole har en egen innføringsklasse for barn fra asylmottaket med elever og ca. 1,5 årsverk (ligger inne i tallene over) Mål og satsingsområder 1) Læringsmiljø: Et trygt og mobbefritt skolemiljø. 2) Læring: a. Økt læringsutbytte i alle fag. Alle elever skal være funksjonelle lesere når de begynner på ungsomsskolen, det vil blant annet si at ingen av elevene skal være på nivå 1 i lesing på nasjonale prøver. b. Vurdering for læring. Det skal være en felles forståelse og felles, gjenkjennbar praksis i vårt vurderingsarbeid. Det er et mål å få elevene til å utvikle gode metakognitive ferdigheter, slik at de selv etter hvert kan regulere sine egne læringsprosesser ved å benytte for dem hensiktsmessige læringsstrategier i tilegnelsen av nytt lærestoff. Vurderingen skal fremme læring og det skal derfor legges langt større vekt på underveisvurdering, enn på ettervurdering og kontroll av læring. - Elevene skal vite hva de skal lære både faglig og sosialt - Elevene får lære på den måten som er best for dem - Elevene får vite i hvilken grad de når målene - Elevene får vite hvordan de kan bli bedre - Elevene får selv være med og vurdere egen utvikling Måloppnåelse 1. Læringsmiljø: Skolen gjennomfører en årlig, egen trivselsundersøkelse i tillegg til elevundersøkelsen fra Udir hvert år i 7. klasse. Dette for å fange opp flere trinn og at vi lettere kan fange opp tilfeller av mistrivsel og mobbing. Undersøkelsen fra 2013 viser at ca. 1 % av elevene sier de er uenige i spørsmålet Jeg blir ikke plaget. Rektor fatter enkeltvedtak ved mobbesaker og det ble fattet to enkeltvedtak om dette i løpet av vårsemesteret 2013, mens det ikke har vært behandlet noen mobbesaker ennå i skoleåret 2013/14. Behandlet i kommunestyret 7. april 2014 Side 19

20 2) Læring Økt læringsutbytte i alle fag Fokuset på elevenes leseutvikling har ført til gode resultater og framgang på nasjonale prøver de siste fire årene fram til Det kan se ut som om vi har nådd et brekkpunkt nå, hvor stadig reduksjon i tilbudet til elevene som strever gjør at denne positive trenden er i ferd med å avta. Skolen ser at det vil være vanskelig å unngå at elever er på nivå 1 i lesing (ikke funksjonelle lesere). Den uforutsigbare budsjettsituasjonen de siste årene, har gjort at skolen drives på halvårsbasis; Timeplaner har de siste to år blitt endret halvårlig utfra stillingskutt, hvor bla. lesekursene har kommet og gått og blir et ustabilt og da ikke et særlig funksjonelt tiltak. Det blir vanskeligere å sikre et godt nok skoletilbud for denne elevgruppen (sikre at vi ikke har elever på nivå 1 i lesing). Ved endringer og omorganiseringer internt, må vi alltid prioritere stabilitet ift. kontaktlærere / ledelse av hele klasser. Skolen erfarer imidlertid at de kollektive satsingsområdene våre virker positivt inn på de fleste elevene. Bevissthet rundt egen læring i klassene, gir elevene verktøy til å kunne tilegne seg kunnskap på en effektiv måte. Økt fokus på ord og begreper, gjør også lærestoffet mer tilgjengelig for flere av elevene. Vurdering for læring Verktøyene fra dette satsingsområdet har bidratt til en mer kollektivt orientert praksis hos oss på sentrale pedagogiske områder. Vurdering for læring virker positivt inn på elevenes læringsevne, læringsmotivasjon og læringsrefleksjon. Skolen vil fortsette arbeidet med å få kunnskap og praksis mer implementert i organisasjonen. Fortellinger om læring og opplevelser 1) Læringsmiljø Elevutsagn: Vi vet hva vi ikke har lov til. Når vi går i 2. klasse må vi kunne dette. Vi har trenet på å ikke krangle på skolen. Vi har et kontinuerlig fokus på elevenes trygghet og trivsel og skoleåret er preget av aktiviteter som fremmer et godt skolemiljø; - Tydelig ordensreglement, som gjennomgås og revideres årlig - Tydelige holdninger og like regler; Dokumentet Slik gjør vi på Fryal - Verdiordene våre defineres på klassenivå - Alle lærerne starter dagen med å håndhilse på alle elevene i sin klasse; alle skal oppleve å bli sett av læreren sin minst en gang om dagen. - Det skal synges minst en gang om dagen i alle klasser. Derfor har vi Ukens sang. Vi får derfor et felles repertoar som tas fram i månedlige sangsamlinger i gymsalen, hvor hele skolen er samlet og synger sammen. Forskning viser at man blir snill av å synge! Knapt noe skaper mer felleskapsfølelse enn det å synge sammen. Sangsamlingene hos oss er vel verdt et besøk! Behandlet i kommunestyret 7. april 2014 Side 20

21 - I aktivitetskalenderen for skoleåret har vi vektlagt aktiviteter med aldersblanding. Vi ser at dette fremmer elevenes samhørighet og bedrer skolemiljøet positivt. - Hvert år arrangeres kampanjeuke mot mobbing i uke I år deltok vi for første gang i opplegget First Lego League. Vi ser at enkelte elever trenger andre typer utfordringer eller sosial trening som er vanskelig å få til i en klassesituasjon. Derfor har vi satt sammen en gruppe elever som vi mener kan ha spesielt nytte av å være med i denne settingen. Prosjektet har vært svært vellykket, elevene har opplevd mestring og det har vært tydelig at dette har gitt positive ringvirkninger for disse elevene ellers i skolehverdagen. 2) Læring A. Lesekurs. Det er nesten utrolig hvilke opplevelser vi har hatt rundt ordningen med lesekurs. Knapt noe styrkingstiltak vi har prøvd ut i skolen, har vist tilsvarende resultater som disse lesekursene. Kursene er intensive og går over en 6-8 ukers periode, og har minst tre ukentlige økter hver på en dobbelttime. Metodikken er svært streng og tilnærmingen følger klare, faste mønstre basert på at lesing læres best via lydering. Å mestre lesekunsten gir ringvirkninger i alle fag. I tillegg viser det seg at opplevelsen av mestring i skolen er nært knyttet opp mot evnen til å kunne lese. Avsporinger i elevenes leseutvikling, fører derfor også med seg atferdsutfordringer senere i skoleløpet. Følelsen av ikke å mestre skaper dårlig selvbilde og utfordringer bla. i forhold til psykisk helse. Sikrer vi at elevene lærer seg lesekunsten på en funksjonell måte i skolen, vil med andre ord veldig mye annet også falle på plass. Det er en svært god investering! Det viser seg at avsporinger i elevenes leseutvikling må fanges opp allerede i 3. og 4. klasse. Det er ennå uklart i hvor stor grad dette tiltaket kan videreføres for neste skoleår. B. IKT, nettverk. Fryal skole har i dag ikke sikker tilgang til internett. Dette betyr at de digitale læringsressursene som skal brukes i undervisningen ikke fungerer slik de er ment. Digitale ferdigheter er nevnt som en av fem grunnleggende ferdigheter i skolen. Slik situasjonen hos oss er i dag, oppnår vi ikke dette kravet fra opplæringsloven. Lærerne har derfor heller ikke dataverktøy som fungerer godt nok i hverdagen. Mange må derfor ty til privat utstyr for å få gjort arbeidet sitt (skrivertilgang, internettilgang). Det er gledelig å registrere at det nå på slutten av året er påbegynt en utbedring av datanettet på Fryal. Vi ser derfor for oss at denne utfordringen er løst i løpet av våren C. Svømming. Skolen har ikke råd til systematisk svømmeundervisning, bortsett fra i 3. og 4. klasse (en time i uka). Vi må nedprioritere svømmeundervisningen. Det kan derfor ikke forventes at elevene er svømmedyktige etter 4. klasse, slik opplæringsloven krever. Nasjonale prøver Lesing, regning og engelsk 5. trinn Mestringsnivå Lesin g Engelsk Regning Lesin g Engelsk Regning Lesin g Engelsk 1 13,5 0 27,0 9,7 14,7 17,6 27,3 28,6 20,6 2 56,8 0 56,8 45,2 52,9 50,0 48,5 45,7 55,9 3 29,7 0 16,2 45,2 32,4 32,4 24,2 25,7 23,5 Regning Behandlet i kommunestyret 7. april 2014 Side 21

22 Gjennomsnitt* 2,2 0 1,9 2,4 2,2 2,1 2,0 2,0 2,0 *Gjennomsnittlig poengsum på 2,0 representerer landsgjennomsnittet Årets femteklassinger var lovet lesekurs etter jul i fjor, men fikk aldri dette tilbudet, på grunn av budsjettsituasjonen Vi vet med sikkerhet at flere elever hadde vært på et høyere nivå på årets prøver, hvis ressursen ikke hadde blitt borte. Dette illustrerer hvor viktig det er at de tiltakene vi setter inn for å styrke klasser og elever, er systemrettete og langsiktige. 4.2 Odnes skole Visjon: Odnes skole en aktiv natur og kulturskole der alle føler seg velkomne, respekterte og utfordret Nøkkeltall (pr ) Antall elever Antall årsverk 15,7 16,3 15,5 Herav undervisning 11,0 11,0 11,5 Ant. elever med enkeltvedtak Assistenter 2,5 3,0 1,7 Andre årsverk 1,4 1,4 1, Timer spesialundervisning 27 t/u 28t/u 41 t/u Timer Norsk II / særskilt norsk 15t/u 9 t/u 10 t/u Timer assistent 116 t/u 146t/u 108t/u Antall barn på SFO Antall årsverk SFO 0,8 0,9 1 Odnes skole har i 2013 hatt tre satsingsområder lesing, vurdering for læring og IKT. Fra august er det lærere som har hatt veiledningsansvar på alle områdene. Det har bidratt til at vi har hatt god utvikling på satsingsområdene våre. Den største utfordringen har vi hatt på IKT pga svært ustabilt nettverk. Vi har sluttført samarbeidet med Veilederkorpset. Deres veiledning har hatt stor betydning for skoleutviklingen dette året. Lærere og assistenter er dyktige, arbeidsomme og engasjerte. De viser stor interesse for elevenes læringsutbytte. Vi har et lavt sykefravær. Tilstedeværelse er viktig for å få Behandlet i kommunestyret 7. april 2014 Side 22

23 forutsigbarhet og kontinuitet både for elever og personale. Vi har Odnes-veien - sånn gjør vi det på Odnes. Den planen er et viktig bidrag for å få til en vi-skole. Vi bruker flere timer til spesialundervisning dette året enn tidligere. Vi har flere elever med diagnoser og spesifikke vansker, og vi har færre timer til tilpasset undervisning. Vi har dette året hatt større utfordringer ifht. adferd enn tidligere. Vi har en økning på antall unger på SFO. Dette er første høsten vi har åpen SFO om morgenen. På SFO er det stabilt og dyktig personale som tilrettelegger godt for ungene. De mangler funksjonelle lokaler. Det er ønskelig at SFO kan bruke hele 2.etg. på helsehuset og at lokalene blir renovert. Utfordringene og risikofaktorene for personalet har vært de samme over lang tid. Lærerne savner tid til å gjøre nødvendige oppgaver, det er mangel på utstyr og behov for renovering av gamlebygget. Det oppleves belastende når tjenester fra andre avdelinger uteblir (vaktmestertjeneste, renhold, IKT, PP-tjeneste, barneverntj. og helsesøster). Vi har dette året kun hatt vaktmester på skolen ca 1,5 dag pr. uke. Denne nedskjæringen vil bli dyr på sikt. Vedlikeholdsarbeid blir utsatt og nedprioritert. Det er også belastende på hele organisasjonen at økonomien ikke er forutsigbar. Vi har blitt forespeilet store kutt i bemanningen på skole, både forrige høst og denne høsten. Dette skaper uro og det er fare for at motivasjonen blir borte. Vi har stor kompetanse, gode rutiner og et godt skole-hjem-samarbeid. Gode resulater på nasjonale prøver og kartleggingsprøver viser at vi er på rett vei. Vi har alle muligheter til å skape en god skole. Vi ser at vi ikke har mulighet til å få utnyttet vårt potensial med nedskjæring i budsjettet. Satsingsområdene i 2013: 1. Lesing: Mål: Alle elever skal få tilpasset leseopplæring så de blir funksjonelle lesere. Våren 2013 var det to lærere som tok videreutdanning i språk og leseveiledning. De har fra høsten t/u nedsatt undervisningstid for å være leseveiledere på skolen. Deres oppgave er: - Bidra til systematisk leseopplæring i alle klasserom - Følge opp resultater på kartleggingsprøver og nasjonale prøver i samarbeid med kontaktlærer. - Bidra til en teoretisk forankret leseopplæring i 1.klasse. - Finne tiltak for elever som scorer under kritisk grense på STAS, kartleggingsprøver og på nivå 1 på nasjonale prøver. - Informere om språk og lesing på innskriving og på foreldremøte for nye 1.klassinger. - Ha samarbeidsmøter med barnehage-skole for å få til en helhetlig språk-og leseopplæring for barnet. - Bidra til en felles språk-og leseopplæringsplan for hele kommunen 2. Vurdering for læring: Mål: Skape en vurderingskultur i alle klasserom En lærer har videreutdanning i Vurdering for læring. Hun har fra høsten t/u nedsatt undervisningstid for å være vurderingsveileder på skolen. Behandlet i kommunestyret 7. april 2014 Side 23

24 Hennes oppgave er å: - Følge opp skolens plan for Vurdering for læring - Veiledningsmøter med lærere på alle trinn 3 ganger i året. Lærerne setter egne mål som følges opp av vurderingsveilederen. Delmål: 1. Læreren skal legge til rette for at elevene klarer å sette egne mål. 2. Læreren skal jobbe med bevisstgjøring på fargespråket, og la elevene delta i vurderingsarbeidet. (for eksempel med å lage kriterier, sjekklister eller oppgaver) 3. Alle elever skal ha sin egen læringsbok der elevenes læring vises. 3. Ikt Mål: Legge til rette for god måloppnåelse i digitale ferdigheter ifht K-06 To lærere har 2t/u nedsatt undervisningstid for å: - Følge opp skolens IKT-plan - Ha veiledningsmøter med lærerne - Ha samarbeid med kommunens IKT-avd. - Ha ansvar for utstyr og pedagogisk programvare Vi er godt i gang med alle satsingsområdene våre og på god vei mot målene. Det er vanskelig å få gjennomført skolens IKT-plan. Det skyldes de store problemene vi har med skolens trådløse nettverk. Vi har heller ikke tilstrekkelig med maskiner, tavler og programvare til å kunne gjennomføre en opplæring i tråd med K-06. Bruk av veiledere er nytt dette skoleåret. Det er for tidlig å si noe konkret om effekten av denne organiseringen. Det vises imidlertid tydelig at veiledernes faglige styrke bidrar til at satsingsområdene ser ut til å bli implementert på skolen. Jeg tror dette er veien å gå for å få til den skoleutviklingen vi ønsker å få til. Det ser dessverre ut for at det kan bli vanskelig å få til dette neste skoleår, pga den vanskelige budsjettsituasjonen. Det er beklagelig at vi ikke kan få prøvd ut denne modellen over tid, for å kunne måle resultater på sikt. Lokale læreplaner. Fra ble det vedtatt ny mal for lokale læreplaner. Læreplaner for alle trinn i norsk, engelsk og matematikk var ferdig Den naturlige skolesekken. Skolen har i 2013 mottatt kr til å gjennomføre et prosjekt i Den naturlige skolesekken. Tema for prosjektet har vært Vegetasjon og fugler et undervisningsopplegg for 3.klasse. Vi har hatt et faglig samarbeid med Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarksenter AS. Dette prosjektet har gitt inspirasjon, læring og opplevelser for både lærere og elever. Vi har brukt skolens uteområde og deltaet som undervisningsarena. Prosjektmidlene har gjort det mulig å kjøpe inn ekstern kompetanse og diverse utstyr, fuglekasser med kamera, vannkikkerter, hover og digitalt mikroskop. Prosjektet videreføres i Da blir hovedmålsettingen for prosjektet: Elevene skal få kjennskap til insekter, fuglearter og vegetasjon som finnes i Dokkadeltaet nasjonale Behandlet i kommunestyret 7. april 2014 Side 24

25 våtmarksområde. Elevene skal få et eierforhold til nærmiljøet sitt, for å sikre en bærekraftig utvikling. Skolen har ikke kapasitet til å søke prosjektmidler for neste skoleår. 4.3 Vestsida oppvekstsenter (per ) Antall elever Antall årsverk 9,94 5,88 4,80 Herav undervisning 5,74 3,98 2,90 Ant. elever med enkeltvedtak Assistenter 3,33 1,10 1,10 Andre årsverk 0,20 0,67 0,20 0,60 0,20 0, Timer spesialundervisning 39,2 t/u 12,7 t/u 5 t/u Timer assistent 94,5 t/u 37,6 t/u 41,2 t/u Antall barn på SFO Antall årsverk SFO 1,00 0,48 0,48 Det har vært et aktivt år ved Vestsida oppvekstsenter med innflytting i det nye bygget i august. Satsingsområder har blant annet vært: Vurdering for læring med uketester og utviklingssamtaler Begrepsopplæring etter ordlistemetoden. Et større Egnerprosjekt som munnet ut i en forestilling i Møkkjelleren på Ringelien gård. Dette var et samarbeid med kulturetaten i kommunen. Større vekt på tilpasset opplæring i norsk og engelsk og lesekurs i norsk. Fagområde samfunnsfag har vært ekstra vektlagt. Utvikling av sosial kompetanse gjennom konkrete fellesskapsopplevelser med alle som holder til i oppvekstsenteret og lokalsamfunnet. Ny gymsal har ført til mer fysisk aktivitet både i skoletid og utenom. Det har vært en positiv opplevelse at et aktivt arbeid med leseopplæringen både i klassen i grupper og med vektlegging av tilpassede lekser har gitt større mestringsopplevelser for elever som har slitt med de grunnleggende ferdighetene i lesing og matematikk. frivillige har servert lunsjen til oppvekstsenteret to ganger i høst. En god tilbakemelding fra FAU- leder etter siste arrangement: Hei, og en stor takk til de frivillige og skolen! det er viktig at vi kan samles rundt ungene våre på en slik måte og koble på lokalsamfunnet:) Takk til dere alle Behandlet i kommunestyret 7. april 2014 Side 25

26 Læringsresultater Siden skolen har få elever på hvert trinn kan det av hensyn til personvernet ikke presenteres læringsresultater på samme detaljeringsnivå som de andre skolene. Generelt framkommer det ikke noe som er spesielt urovekkende i resultatene på kartleggingsprøver og nasjonale prøver. 4.4 Søndre Land ungdomsskole (per ) Antall elever Antall årsverk 34,8 36,7 33,0 Herav undervisning Ant. elever med enkeltvedtak Assistenter 5,13 6,13 4,12 Andre årsverk 3,63 4,43 3, Timer spesialundervisning 126,7 t/u 55,4 t/u 60,1 t/u Timer assistent 153,7 t/u 227,7 t/u 183 t/u Mål og satsingsområder 1. Fysak Skolen har gjennomfør nok et Fysak år med svært god måloppnåelse. Turene har vært gjennomført etter intensjonen og i år var 100 % av elevene med over Besseggen i strålende sol. Skolen feiret sitt 10 års jubileum der 10.klasse elever tok ansvaret for et svært innholdsrikt arrangement. Trondheim kommune har brukt vår kompetanse i to seminarer og skolen blir brukt som eksempelskole både av Olympiatoppen og Kreftforeningen. 2. Matematikk Matematikkresultatene i Søndre Land har vært svake over tid. Skolen har inneværende skoleår prøvd å styrke dette faget for å heve kompetanse og måloppnåelse. 3. No/Ma løsning Den ekstra delingsressursen som er satt inn for å styrke grunnleggende ferdig i norsk og matematikk. Ting peker i retning av at dette har effekt. Vi ser blant annet bedring i leseferdigheter og regneferdigheter fra 8.trinn til 9.trinn. (basert på nasjonale prøver). En annen og svært viktig effekt av No/Ma løsningen er at antall enkeltvedtak er redusert. De fleste elevene får sine behov dekket gjennom delingstimene i norsk og matematikk. Her vil vi få en markant økning i spesialundervisning dersom ordningen rammes. 3 Miljøterapeut inn i skolen Behandlet i kommunestyret 7. april 2014 Side 26

27 Skolen har tilsatt miljøterapeut fast. Dette har vært en suksess. Miljøterapeuten nyter stor tillit i elevmiljøet og hos foreldrene. I skoleåret 2012/2013 hadde miljøterapeuten individuelle samtaler med 53 elever. Han deltok på alle skolens turer. Av høstens 8.klassinger har 14 elever trengt individuelle samtaler, og totalt 27 8.klassinger har vært innom kontoret. 4. Arbeidslivsfag Skolen har sammen med Biri Ungdomsskole, Jevnaker og Lesja skole vært modellskoler for arbeidslivsfag. Faget har blitt finansiert av eksterne midler som opphører fra Faget har vært en ubetinget suksess og ført til at vi kan selge varm mat i kantina 3-4 dager i uka. Faget har gitt mestringsfølelse til elever som ikke nødvendigvis lykkes så godt i teoretiske fag. Skolen har bidratt med info og møter på Vardal Ungdomsskole og Reinsvoll Ungdomsskole. I tillegg har vi deltatt på nettverkssamlinger hos Fylkesmannen i Oppland. Elevene har hatt høy måloppnåelse og lærene har vist stor entusiasme og fantasi innenfor fagfeltet. Eksamensresultatene var svært gode. (Se statistikk) 5. Spesialpedagogisk arbeid. Høy måloppnåelse. Skolen har dette året fortsatt med å videreutvikle arbeidet i det spesialpedagogiske teamet. Teamet har ansvaret for de elevene med store avvik fra læreplanen og for gjennomføring av hoveddelen av undervisningen for disse, i tillegg har de også oppgaver mot andre elever som trenger ekstra oppfølging. Dette skoleåret har vi jobbet mye med samordningen og grupperingen av elever, både som et pedagogisk virkemiddel og som et resultat av en strammere økonomi. Vi ser i hovedsak at dette har fungert bra, men det har vært nødvendig i perioder å øke bemanningen rundt enkeltelever. Dette der det ikke har vært faglig og sikkerhetsmessig forsvarlig med en alt for lett bemanning. I forhold til videre innsparing med organisatoriske virkemidler, kan vi ikke nå se at det er mulig. Teamet har samarbeid med andre skoler og fagmiljøer, både internt i kommunen og utenfor. Dette både for å dele på vår kompetanse og for selv å øke vår egen. Teamets kompetanse og organiseringsmodell er etterspurt og vi har deltatt både som inspiratorer i oppstart av arbeid utenfor kommunen og som foredragsholdere på fagseminar og på høgskolen. Pr i dag har 8 elever store deler av sitt tilbud organisert i hovedsak av teamet og 3 elever får store deler av sitt tilbud gitt med støtte fra teamet. I tillegg får flere elever lesekurs og/eller støtte i andre basisferdigheter eller lesestøtte på prøver. 6,5 % av elevene har spesialundervisning. Dette er en nedgang i antall elever. Mye av forklaringen på dette er støtte i fagene norsk og matematikk. (No/Ma løsning). For øvrig er spesialundervisningen svært godt organisert. Det er en økning i behov for skoleåret 2014/2015 tilsvarende ca 1,8 stillinger. 6. Skole hjem samarbeid Skolen har et svært aktivt FAU som består av 18 medlemmer. FAU har månedlige møter og fremmøteprosenten på møtene er svært høy. Skolen har trinnvise foreldremøter med høy frammøteprosent. Utviklingssamtaler med foreldre og elever blir holdt i tråd med forskriftene. Skolemiljøutvalget fungerer etter intensjonene. Det som er svært gledelig i disse møtene er at elevrepresentantene har 100% frammøte og bidrar sterkt under møtene. Behandlet i kommunestyret 7. april 2014 Side 27

28 7. Bibliotekstatistikk : Skolebiblioteket hadde et utlån på 1269 titler i perioden Det er et snitt på 6 utlån pr. elev. I tillegg har mange elever fått veiledning og tips til oppgaveskriving. 8. Innføring av valgfagene gjennomført: Valgfag er nå innført på 8.og 9.trinn: Følgende tilbud gis : Sal og scene Friluftsliv Produksjon av varer og tjenester. (I samarbeid med ungt entrepenørskap Oppland) Reiseliv Tilbudet ved Søndre Land Ungdomsskole er løst gjennom temadager. Dette er både elever, foreldre og ansatte fornøyd med. Det er verdt å merke seg at de ansatte har lagt mye arbeid i å opprette et tilbud på kort varsel 9. Tilstedeværelse: Sykefraværsstatistikken ligger stabilt ca 2 %. Det er skolen svært fornøyd med. Fortellinger om læring og opplevelser. 10.klasse fra skolen vant klassequizen for Oppland og deltok i NRK sendt finale i Oslo med godt resultat. Restaurant og matfag gruppa i 10.klasse har samarbeidet med Frivillighetssentralen rundt to arrangement. Grillfest på våren og førjulsmiddag med underholdning. Skolen er fornøyd med samarbeidet og eldre har hygget seg sammen med oss. Det er sterke beretninger fra Veståsen tur og Jotunheimen-tur. Mange elever har overvunnet høydeskrekk og sprengt noen grenser for seg sjøl. Rusfri fest for avgangskullet ble en positiv opplevelse med høy deltagerprosent. Honnør til FAU for tiltaket som ble et godt alternativ til tidligere fester. Utfordringer: Datapark for elever og lærere er slitt og nettverket har vært ustabilt og skapt frustrasjoner. Matematikkeksamen 2015 skal gjennomføres digitalt og det kreves utstyr og kompetanse. Vi har noen plassmessige utfordringer spesielt skoleåret 2013/2014. Dette grunnet elever med store spesialpedagogiske behov. Samarbeid med bygg og eiendom er i gang. I tillegg er det trangt på arbeidsrommene til de ansatte. Det er ikke kommunale midler til kompetanseheving. (Egenandel) Budsjettsituasjonen er krevende og det ligger an til bemanningsredusering neste år. Dette til tross for en økning i elevtall fra 213 til 228. Skolen skal i 204 eller 2015 inn i prosjektet Gnist med fokus på klasseledelse /vurdering for læring. Nasjonale prøver Lesing 8.trinn Behandlet i kommunestyret 7. april 2014 Side 28

29 Mestringsnivå ,1 11,3 6,2 2 18,8 30,0 23,1 3 35,9 41,3 47,7 4 31,3 13,8 16,9 5 10,9 3,8 6,2 Gjennomsnitt* 3,3 2,5 2,9 * Landsgjennomsnittet er 3,0 For 9.trinn viser lesingen framgang fra 2,5 til 3,3. Det er gledelig Regning 8.trinn Mestringsnivå ,4 4,9 6,2 2 15,6 34,6 26,2 3 48,4 40,7 46,6 4 21,9 12,3 15,4 5 4,7 7,4 6,2 Gjennomsnitt 3,0 2,8 2,9 Engelsk 8 trinn Mestringsnivå ,4 11,3 12,3 2 17,2 30,0 12,3 3 37,5 41,3 46,2 4 18,8 13,8 16,9 5 17,2 3,8 12,3 Gjennomsnitt 3,2 2,7 3,0 Eksamensresultater Fag Søndre Land 2013 Søndre Land 2012 Sondre Land 2011 Engelsk skriftlig 3,9 3,4 3,8 3,8 Norsk hovedmål 3,4 3,4 3,6 3,4 Landet 2013 Behandlet i kommunestyret 7. april 2014 Side 29

30 skriftlig Norsk sidemål skriftlig 3,5 3,0 3,5 3,2 Matematikk skriftlig 2,7 2,8 3,4 3,1 Engelsk muntlig 4,8 4,5 4,0 4,4 Norsk muntlig 5,1 4,2 4,8 4,2 Religion Livssyn og etikk 4,7 4,3 4,2 4,4 Samfunnsfag 4,6 4,3 4,0 4,3 Matematikk muntlig Ingen oppe 3,4 4,4 4,1 Arbeidslivsfag 4,8 Ikke eksamen Ikke eksamen Ikke tigjengelig Det som er verdt å merke seg når det gjelder eksamen er at vi i 2013 scoret over landsgjennomsnittet i alle fag unntatt matematikk skriftlig. Vi bør også merke oss at vi som kommune var først ute i Oppland med eksamen i arbeidslivsfag. Ei gruppe kom opp i restaurant og matfag og ei gruppe kom opp i naturbruk/bygg og anlegg. Resultatene ble svært gode og sensorer fra andre skoler var svært begeistret for vår eksamensgjennomføring. 5. Konklusjon og plan for oppfølging Tilstandsrapporten viser at det drives mye godt undervisnings- og utviklingsarbeid i skolene i Søndre Land, og at gjennomsnittsresultatene er i tråd med en målsetting om å være på landsgjennomsnittet. Det er likevel på flere områder hvor tilstanden ikke er tilfredsstillende. Spesielt bekymringsfullt er det at mange elever har for svake skoleresultater. Det viser seg både i kartleggingsprøver på de laveste trinn, på nasjonale prøver på 5. trinn og 8. trinn og til en viss grad på avgangsresultater. Spesielt blant guttene er det for mange som ikke har oppnådd tilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter etter 10 år i grunnskolen. Det er også bekymringsfullt at resultatene i matematikk fortsatt er relativt svake. At for mange av elevene har svake resultater bekreftes av et for stort frafall fra videregående skole. I tillegg til en målsetting om skoleresultater på linje med landsgjennomsnittet, bør det være et mål å heve de svakeste elevene, og øke andelen elever som fullfører videregående skole. For å lykkes med dette er det viktig at innsatsen settes inn tidlig i opplæringsløpet, og at den er intensiv og målrettet. Lesekurs har vært en suksess. Det samme har satsingene på vurdering for læring og økt læringsutbytte i alle fag. Men skolene har ikke fullt ut klart å implementere denne kunnskapen i alle klasserom. Derfor må skolene videreføre satsingen på vurdering for læring, og fortsatt fokusere på å etablere gode leseferdigheter og læringsstrategier tidlig i opplæringsløpet. Kunnskapen og arbeidsformene som er etablert gjennom de ovennevnte prosjektene, må forsterkes og videreutvikles. De lærerne som har gjennomført videreutdanning i vurdering for læring og som leseveiledere, må gis rom for å formidle og dele sin kunnskap. Behandlet i kommunestyret 7. april 2014 Side 30