Bruk og ikke bruk av helsetjenester blant polske arbeidsinnvandrere

Transkript

1 Bruk og ikke bruk av helsetjenester blant polske arbeidsinnvandrere Jakub Stachowski Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU Nasjonal konferanse om likeverdige helse- og omsorgstjenester til innvandrerbefolkningen Oslo,

2 Bakgrunn for studien - Arbeidsinnvandring fra EU- landene etter EUs utvidelsen i 2004 og Polakker er den største innvandrergruppe i Norge på registrert opphold (SSB, 2017) - Arbeidsinnvandrere konsentrert for det meste i utvalgte bransjer på arbeidsmarkedet i.e. bygg og anlegg, landbruk, service (renhold, hotell) - Polakkene er en mobil gruppe - Pågående diskusjon om arbeidsinnvandringens innvirkning på den norske velferdsstatens bærekraft- men få empiriske studier om det faktisk forbruket av velferdstjenester - Hovedspørsmål: hvordan takler polske arbeidsinnvandrere sine helserelaterte problemer? - Studien på skjæringspunktet mellom migrasjon- (integrering og transnasjonalisme) - og helseforskning

3 Utvalg 11 informanter, kvinner og menn i alder mellom Alle har legal status i Norge og er medlemmer i Folketrygden Alle har et spekter erfaringer med bruk av det norske og polske helsetjenester (primær- og spesialisttjenester i.e. fastlege, sykehus, svangerskapsoppfølging) Fokus på: - erfaringer, og fortolkninger av erfaringer med bruk av helsetjenester i Norge - bruk av helsetjenester i Polen etter utvandring- erfaringer, motivasjoner - eventuelle endringer i tid

4 Bruk av fastlege Fastlege er den første en polsk pasient møter Relasjon mellom norske lege og polske pasienter kan forstås som et forhold mellom paternalisme og partnerskap Tydelig forventning om det paternalistiske forholdet Konsultasjoner med fastlege assosieres ofte med bagatellisering og undervurdering Informantene har generelt manglende kunnskap om fastlegens rolle i helsesystemet Erfaringene fører til en oppfatning av fastleger som ikke-kompetente Betaling av egenandel er et tilleggskomponent som bidrar til den negative vurderingen «Ut fra min erfaring er det slik [i Norge] at jeg må si ifra til legen hva jeg vil, mens i Polen er det legen som gjør det at man burde ta en blodprøve eller røntgenbilde. Det er legen som styrer.» Anna «Legen som følger opp svangerskapet, legen som skal behandle oss [andre pasienter] legen som for å være helt ærlig, han har ansvar for alt og ingenting. På byggeplassen sier man: Kan du alt så kan du ingenting.» Patryk

5 Erfaringer med spesialisttjenesten - For mange er henvisning til en spesialist et mål - Vurderinger av spesialisttjenesten er mer positive enn primærtjenesten - Spesialisttjenesten innfrir i større grad forventninger om den gode medisinske behandlingen bruk av medisinske tester og teknologi - Lege-pasient relasjonen er mer paternalistiske og dermed i tråd med forventningene - Behandlingskulturen i de norske sykehusene lovprises og sammenlignes med den polske «Da jeg ble lagt inn på sykehuset, da var alt annerledes. Ingen som spør deg om penger eller bankkort. Jeg har aldri blitt undersøkt så grundig som den gangen ( ). I Polen må man av og til vente på slike undersøkelsene et par måneder. Jeg fikk det gjort på 2-3 timer. Det gjorde veldig positivt inntrykk på meg» Waldek «Når det gjelder operasjon og sykehuset så er det fantastisk. Alle leger og sykepleiere var som engler ( ) Alle hilser på deg, introduserer seg, spør hvordan det går. «Jeg er her for deg» [Adam siterer norske personellet]. I Polen er det helt motsatt. Pasient kommer og forstyrrer» Adam.

6 Svangerskap og fødsel - Særlig interessant eksempel som omfatter primær- og spesialisttjenesten - Forskjeller i svangerskapsoppfølging i Norge og i Polen - Svangerskapsoppfølging i Norge begynner senere enn i Polen - Hyppigere bruk av ultralydundersøkelse og andre medisinske tester i Polen enn i Norge - Det norske tilbudet oppfattes som utilstrekkelig og ofte suppleres ved bruk av helsetjenester i Polen - Selve fødselen derimot oppfattes mer positivt «Hadde jeg vært gravid ville jeg sikkert reist til Polen for å gjennomgå undersøkelser. Jeg vet hvordan ting fungerer og jeg liker ikke det ( ) jeg vet at helsepleiere ofte er godt utdannet, men likevel ville jeg ønske at ultralydundersøkelsen var oftere, ikke bare en gang» Karolina 30-årne «Jeg var overrasket når jeg gikk til legen i uken 7 og sa at jeg er gravid. Han sa: kom tilbake når du blir i uke 12. De betrakter det ikke som et svangerskap i hvert fall. Senere tar de bare blod- og urinprøve og hvis alt er ok da gjør de ikke noe spesielt» Marta «[I Norge] Ingen som spiller på dine følelser, vet du «jeg ville ha gjort denne undersøkelsen. Den koster så og så mye. Her er visittkortet mitt eller kollega mi. Man sparer ikke på barn» [Szymon siterer legen]. Vi har ikke brukt en eneste krone under hele svangerskapet [i Norge]» Szymon

7 Bruk av helsetjenester i hjemlandet Det polske helsesystemet er en viktig referanseramme for polakkene Bruk av helsetjenester i hjemlandet er ofte et resultat av økonomiske og kvalitative vurderinger Bruk av helsetjenester i hjemlandet henger stort sett sammen med de faste besøkene i Polen Bruk av helsetjenester blant arbeidsinnvandrere fasiliteres av familiemedlemmer og personer fra personlige nettverk Økonomisk kapital spiller en viktig rolle i bruk av helsetjenestene i Polen Innvandrere benytter seg for det meste av konsultasjonene i den private sektoren og betaler for det fra egne lommer Helsetjenestene i hjemlandet kompenserer for det som oppfattes som mangelfullt i det norske helsesystemet «Hvor mye koster en vanlig legetime i Norge? 230 NOK? Så hvis jeg vet at jeg kan få det i Polen for 200 NOK, så foretrekker jeg å vente 1-2 måneder og ordne det der. Jeg betaler neste det samme, men har garanti for at det blir gjort skikkelig, raskt og med en gang. Mens her i Norge ville jeg måtte først gå en gang, så bli sendt til et annet sted og så betale vet ikke hvor mye» Marta- 30-årene «(...) man må beholde den agenda og balansen man har i Norge. Så man har ikke tid til å bli syk over en lengre periode. Det er slik at siden vi jobber her så jobber vi slik at vi kan beholde jobben. Derfor bruker vi tid i Polen [for å besøke leger], tror jeg». Dorota

8 Integrering og endring av strategier Tydelige tegn til endringer i bruk av helsetjenester Endringene i holdninger til fastlegekonsultasjoner. Mer aktiv holdning, men ikke nødvendigvis harmonisk. Heller forhandlinger og i noen tilfeller konflikt Endringene er særlig tydelig i tilfellet med svangerskapsoppfølging. Mer positiv vurdering etter fødsel Endringene er et utrykk for integrering og begrensinger i tilgang til helsetjenester i hjemlandet Avhengig av sykdomsbilde kan det være mer gunstig å gjennomgå behandling i Norge Igjen er det polske helsesystemet og den polske behandlingskulturen en referanseramme «I begynnelsen klaget vi på svangerskapsoppfølging, at de vil ikke ta oss imot, at vi må vente, at den første konkrete legetimen er i uke 20. Men når jeg ser på det fra tidsperspektiv, så tenker jeg at det var bra. Det gir jo mindre stress. Hver legekonsultasjon er jo litt stressende. Legen undersøker pasienten, har mistanke om noe, anbefaler videre utredning. Sånn er det i Polen, i hvert fall hvis han [legen] ser at pasienten har råd til det [latter].» Waldek «Det er komfortabel, jeg orket ikke å reise [til Polen] ta fri fra jobb osv. Og unasett hvis jeg beregnet kostnadene så var det ikke mye dyrere [i Norge]. Det er kanskje snakk om 200 kroner forskjell hvis man inkluderer alt. Jeg betalte 200 kroner til legen i Polen, her betaler jeg la oss si 1600 men trenger ikke å ta fly til Polen og miste arbeidsdager». Karolina

9 Konklusjoner Stor forskjell mellom vurderingene av primær- og spesialisttjenesten Mistillit til den primære delen av helsesystemet. Konsekvens av tidligere erfaringer Polakkene forholder seg til to helsesystemer og lager individualiserte helsepraksiser ved å kombinere helsetjenester fra de to helsesystemene Studien nyanserer bilde av den maktesløse innvandreren Kan vi snakke om overbruk eller heller underforbruk av det norske helsesystemet? Har polakkene et bedre helsetilbud? Mens kunnskap om det norske helsesystemet er lett å oversette er det brukekulturen som er utfordringen Polakker og andre innvandrere fra de nye EU-landene har ikke rett til grattis språkopplæring

10 Videre forskning - Studie har et begrenset generaliseringspotensiale - Behov for mer kunnskap om norske fastlegers og polske pasienters gjensidige utfordringer - Behov for mer kunnskap om bruk av to helsesystemer: implikasjoner og utfordringer for både polske pasienter og norske leger. Kommunikasjon mellom to systemer. Produktive eller kontraproduktive strategier? - Kvantitative studier- for lite kunnskap om omfang, frekvens og type tjenester som brukes

11 Pasienterfaring fra møte med den norske helsetjenesten Magdalena Holowinska