Registrerte skader for fylket i 1993: REGISTRERTE LEGEBEHANDLA SKADER I SOGN OG FJORDANE ALDER KVINNE MANN UOPPGITT Total

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Registrerte skader for fylket i 1993: REGISTRERTE LEGEBEHANDLA SKADER I SOGN OG FJORDANE 1993. ALDER KVINNE MANN UOPPGITT Total 0-9 301 477 7 785"

Transkript

1 1. BAKGRUNN Det skadeførebyggande arbeidet i Sogn og Fjordane starta i 1990 med Sogn og Fjordane prosjektet. Dåverande fylkesordførar Julius Fure fekk eit samla fylkesting med seg i ei fylkesomfattande satsing på helsefremmande og sjukdomsførebyggjande arbeid som varte i 5 år. Prosjektet gjennomførte delprosjekt på områda fysisk aktivitet for inaktive og sjukdomsgrupper, utviklingsarbeid i grunnskular og høgskule, involvering av frivillig sektor, tiltak retta mot utsette grupper, ungdomsmedverknad, lokalsamfunnsarbeid og reduksjon av skader og ulukker. Alt vart gjennomført i tett samarbeid med kommunane, fagmiljø i og utanfor fylket, den regionale stat, frivillige organisasjonar og einskildpersonar. Ulukkesprosjektet var det største delprosjektet, der Folkehelsa (Statens institutt for folkehelse som det heitte den gong) var ein aktiv samarbeidspart. Tre doktorgradstipendiatar studerte arbeidet i kommunane våre mange data vart samla inn, to doktoravhandlingar og fleire forskingsrapportar vart produsert mot slutten av 90-talet. Gjennom Ulukkesprosjektet registrerte kommunehelsetenesta og sjukehusa alle helsetenestehandsama skader og ulukker i heile fylket i perioden Registreringa vart gjort av kommunelegane i 23 av 26 kommunar, og på 3 av 4 sjukehus. Folkehelsa omarbeidde alle data frå fylket, og sende dei attende til kommunane i form av skadeprofilar som gav ei svært detaljert oversikt over kva type ulukker den einskilde kommune hadde, omfanget av desse, kvar tid ulykkene skjedde, kven som vart råka, alvorlegheitsgrad og skadehendinga. Det vart også utarbeidd fylkesprofil. Registrerte skader for fylket i 1993: REGISTRERTE LEGEBEHANDLA SKADER I SOGN OG FJORDANE 1993 ALDER KVINNE MANN UOPPGITT Total Total TYPE ULYKKE Freq Percent Cum. TRAFIKK % 6.6% ARBEID % 28.9% UTDANNING % 37.4% IDRETT % 48.6% GATE/VEG - IKKJE TRAFIKK % 55.3%

2 HEIMEULYKKE % 80.1% BARNEHAGE % 82.2% SJUKE- OG ALDERS.HEIIM % 82.9% FRILUFT ELLES % 88.5% ANNA TYPE ULYKKE % 96.3% UOPPGITT % 100.0% Total % Registreringa i heile fylket vart avslutta i Kommunelegane og sjukehusa meinte då at dei hadde gjort sitt for å få fram dei data Folkehelsa trengde i forskinga, og var ikkje motiverte til å halde fram med registreringa utan lønsmessig kompensasjon. Kommunane Høyanger, Årdal og Gloppen fortsette imidlertid si registrering i ytterlegare 3 år. Registreringsskjema vart i denne perioden sendt direkte til fylkeskommunen sin skadesekretær som returnerte omarbeidde data til bruk for desse kommunane sitt pågåande skadeførebyggande arbeid. I 1994 starta 14 kommunar tverretatlege skadeførebyggande grupper som brukte skadedata i sitt tiltaksretta lokale arbeid. Ulukkesprosjektet støtta opp om deira arbeid på ulike måtar, m.a. med møter og informasjon av ulik art. Det vart utarbeidd Skadeperm som samla relevant data og informasjon, resultat av pågåande arbeid i andre kommunar, ulike sjekklister osv. Skadeforebyggende forum i Oslo stod for innhaldet i skadepermen, og deltok elles på fleire tiltak i fylket frå i 93 og 94. Sogn og Fjordane fylkeskommune har følgt opp det skade- og ulukkesførebyggande arbeidet gjennom nettverket Trygge lokalsamfunn Sogn og Fjordane og gjennom Fylkestrafikktryggingsutvalet (FTU) sitt arbeid for trafikktryggleik. Alt arbeid på dette området skjer i dag i tett samarbeid med alle aktuelle miljø i heile fylket, og som ei prioritert og målretta satsing frå fylkeskommunen si side. 2. SOGN OG FJORDANE FYLKE 2.1. Demografi Sogn og Fjordane fylke ligg på Vestlandet. Fylket er kjenneteikna av djupe fjordar, mange brear og høge fjell. Fordelinga av høgde i fylket er ulik resten av landet. Det totale arealet er km., men trass i god plass er det meste av arealet fjellterreng der det ikkje bur folk. Hovuddelen av befolkninga bur lågare enn 300 moh. Sognefjorden er den lengste (204 km.) og djupaste (ca m.) fjorden i verda. Høgste fjell er Store Skagastølstind på 2404 m. Hornindalsvatnet er den største innsjøen i Sogn og Fjordane, og den djupaste i Europa med 514 m. Jostedalsbreen er den største breen km2 og 80 km lang. Breplatået ligg på mellom 1750 og 1950 m, med Lodalskåpa som høgste punktet med sine 2083 m. Fylket har 26 kommunar som er inndelt i regionane Nordfjord, Sogn, HAFS og Sunnfjord. 2

3 2.2. Næringsstruktur Sogn og Fjordane er eit typisk produksjonsfylke. Spesielt er det mange som arbeider i jordbruket. Samanlikna med landet elles har fylket få tilsette innan spesialisert tenesteyting. Produktiviteten i industrien er høg, men er låg i jordbruket og i tenesteytande næringar. Fylket har eit strukturelt problem som følgje av at ungdommen i stor grad reiser til storbyane. Svak folketalsutvikling, forgubbing og dårleg kjønnsbalanse er konsekvensane. Paradoksalt nok vert dette problemet minska i nedgangstider. I 2002 var folketalet tilnærma det same som året før. Slutten av 2002 gav klare indikasjonar på at vi er inne i ei tid med pessimisme i næringslivet og aukande arbeidslause. Sogn og Fjordane har tradisjonelt låg arbeidslause. Når konjunkturane er dårlege vil ikkje arbeidsløysa gjere seg gjeldande i så stor grad her. Dette skuldast at det i byane er fleire tilsette i handels- og tenesteytande næringar, næringar som er meir sårbare i økonomiske nedgangstider. Komm tenester 23 % bank forsikring private tenester 12 % Sysselsetting i fylket 2002 Stat tenester 7 % transport, telekom 7 % Primær næringane 9 % varehandel, hotell, restaurant 13 % Industri 21 % bygg/anlegg 8 % Etter oppdrag frå KS, Fylkesmannen og fylkeskommunen har professor Jørgen Amdam ved Møreforsking gjort seg nokre tankar om kva som er spesielt med Sogn og Fjordane, og korleis vi skal nytte særdraga våre i utviklingsarbeidet. Dei små samfunna, og dei små arbeidsmarknadene er det mest karakteristiske. Folk sin identitet er sterkast knytt til bygda, kommunen og til fylket, men er svak i høve til regionen. Han tilrår ein utviklingsstrategi med fleksibel spesialisering og samarbeid som eit svar på den rådande stordriftsideologien. Spesialisering i dei ulike regionane vil bli naudsynt. Systematisk bruk 3

4 av partnerskapsavtalar som del av fylkesplanarbeidet vil vere ein god arbeidsmåte, seier han Innbyggjartal og aldersfordeling Ved utgangen av 2002 hadde fylket innbyggjarar fordelt på 26 kommunar. Som tabellen viser er Flora største kommune med innbyggjarar, og Solund minst med 904. Mange kommunar opplever fråflytting og forgubbing. Folkemengd 1.januar Begge kjønn Endring 14 Sogn og Fjordane Flora Gulen Solund Hyllestad Høyanger Vik Balestrand Leikanger Sogndal Aurland Lærdal Årdal Luster Askvoll Fjaler Gaular Jølster Førde Naustdal Bremanger Vågsøy Selje Eid Hornindal Gloppen Stryn Førde, Sogndal og Flora hadde ein merkbar auke i folketalet frå 2002 til Elles var det jamn nedgang i folketalet i dei fleste kommunane. Sogn og Fjordane er saman med Nordland og Finnmark dei einaste fylka i landet med nedgang i folketalet. Fylket har eit kvinneunderskot i aldersgruppa år som er høgare enn elles i landet. Kvinneandelen har auka frå 86,3 i 1981 til 91,5 i Landsgjennomsnittet er 96,8. Kvinneunderskotet er på veg mot landsgjennomsnittet, noko som kan skuldast at fleire menn i denne alderen flyttar ut. Folketal landet og SF år år år år år år år år år år Landet

5 Som det går fram av aldersfordelinga har fylket om lag same aldersfordeling som landet elles med unnatak av at det vert fødd fleire barn pr. kvinne i vårt fylke. 3. EIN INFRASTRUKTUR BASERT PÅ FELLESSKAP OG SAMARBEID, STYRT AV EI TVERRSEKTORIELL GRUPPE SOM ER ANSVARLEG FOR Å FREMME TRYGGLEIK I SINE LOKALSAMFUNN. Som ei oppfølging av Sogn og Fjordane-prosjektet vart det i 1997 oppretta ei fast stilling som folkehelsekoordinator i fylkeskommunen. Hovudoppgåva for stillinga vart å vidareføre det førebyggande arbeidet, samt integrere dette i den fylkeskommunale verksemda. Premissane vart lagt i Strategiplan for førebyggande og helsefremmande arbeid, som vart vedteken av fylkestinget i Hovudsatsingsområda her vart barn og ungdom, skader og ulykker, kultur og helse, samt frivillig og offentleg ressurskopling. Forankring i Fylkesplan vart gjort allereie i 1993 i Rosa bok. I dag er det førebyggande arbeidet lagt til temaområdet Eit godt liv - bu og leve i Fylkesplan og i Fylkesdelplan for ungdom, vedtatt i fylkestinget i Organisering Det skade og ulykkesførebyggande arbeidet er i dag nedfelt i ein infrastruktur som er basert på planforankring, handlingar/tiltak som vert gjennomført innanfor rammene av program i partnarskap/samarbeid med andre på regionalt og lokalt nivå. Det meste av fylkeskommunen sitt utviklingsarbeid, også skader og ulykker, er i dag organisert som program i fylkesplanen sitt handlingsprogram. Dette er positivt for folkehelsearbeidet, som på denne måten får ei strategisk og handlingsretta merksemd på lik line med andre viktige utviklingsoppgåver som fylkeskommunen har. T e m a Eit godt liv Handlingsprogram, Fylkesplan Næring og læring Berekraftig utvikling RA21 Infrastruktur 1 2 Krav til staten Krav til staten Krav til staten Krav til staten 3 Retningslinjer Retningslinjer Retningslinjer Retningslinjer 4 Fylkesdelplanar Fylkesplanen består av fire tema: Eit godt liv, Næring og læring, Bærekraftig utvikling og Infrastruktur. Handlingsprogrammet består av 15 ulike program som er fordelt på desse tema. Eit godt liv består såleis av 3 program: Ung i Sogn og Fjordane, 5

6 Folkehelse og helsesamarbeid og Kultur og nærmiljø som igjen består av fleire forskjellige prosjekt - dei fleste av desse av førebyggande karakter. Eit godt liv koordinator Ung i Sogn og Fjordane Fylkesplanprogram Folkehelse helsesamarbeid Kultur og nærmiljø Det ulykkesførebyggande arbeidet, eks Trygt heim for ein 50-lapp og Lokale transporttilbod, ligg i programmet Ung i Sogn og Fjordane, og Trygge lokalsamfunn, Eldresikkerheitsaksjonen, Seniorskyssen og Rusførebygging ligg i programmet Folkehelse og helsesamarbeid. Dei andre tiltaka som er iverksett på trafikktryggleiksområdet er ei oppfølging av FTU sitt hadlingsprogram Visjon og målsetting Visjon Med grunnlag i gode nærmiljø skal Sogn og Fjordane vere eit spanande, utfordrande og internasjonalt setta fylke. mål Utvikling av eit aktivt folkehelsearbeid med samarbeid tvers av faglege og organisatoriske grenser. Førebygging av helseskader og faktorar som er viktige for folkehelsa er prioriterte oppgåver. Prosjektmål Iverksette nasjonale målsettingar ved å motivere og hjelpe kommunar til å arbeide målretta og aktivt med reduksjon av skade- og ulukker overfor utsette grupper i befolkninga i eit tverretatleg samarbeid, og der frivillige organisasjonar og næringsliv deltek Samanheng med andre nasjonale og fylkeskommunale satsingsfelt Arbeidet vert kontinuerleg sett i samanheng med nasjonale og regionale strategiar og føringar. Regionalt skjer dette gjennom fylkesplanprosessen kvart 4 år og i handlingsprogramma, jfr. pkt. 2 om forankring og organisering. 6

7 I tillegg til dette har fylkeskommunen eit pågåande arbeid på områder som er relevante i denne samanheng gjennom Regional agenda 21 (RA21) og arbeid med tettstadutvikling og senterstruktur. I sistnemde er fysisk utforming av tettstader, auka bruk av kollektivtransport, sikring av skuleveg og tilgjenge for alle døme på prioriterte områder. Departementa sin handlingsplan for ulukker i heim, skule og fritid har vore sentral for vårt arbeid, samt den nasjonale oppfølginga av Verdens helseorganisasjon og kriteria knytt til trygge lokalsamfunn-konseptet. Opprettinga av det nasjonale sekretariatet for trygge lokalsamfunn har såleis vore viktig for oppfølginga av det ulukkesførebyggande arbeidet i Sogn og Fjordane St.meld. nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge utfordrar i kap. 8 fylkeskommunane til å ta ansvar for koordinering av folkehelsekjedar og inngå partnerskap om folkehelse. Sogn og Fjordane fylkeskommune er budd på å ta dette ansvaret, og ynskjer å delta i den nasjonale satsinga på infrastruktur i folkehelsearbeidet frå Tverrfagleg samarbeid Både på programnivå og på tiltaksnivå er det etablert tverretatlege og tverrfaglege samarbeidsgrupper i fylket. På programnivå sit representantar frå avdelingane i fylkeskommunen, samt fylkesmannen si helseavdeling. Som ledd i oppfølginga av St.meld. nr. 16 skal gruppa styrkast med representantar frå frivillige organisasjonar, aktuelle fagmiljø, Helse Førde og KS Sogn og Fjordane. I nettverket Trygge lokalsamfunn Sogn og Fjordane sit representantar frå kommunane Årdal, Leikanger og Høyanger, samt Trygg Trafikk, Statens Vegvesen og Fylkestrafikktryggingsutvalet (FTU). FTU er eit politisk utval under Hovudutval for samferdsle. FTU sine samarbeidspartar er Statens Vegvesen, som også har sekretariatsfunksjonen, Politiet, kommunane, trafikkskulane, busselskapa/drosjenæringa, Trygg Trafikk, fylkesmannen m.fl. FTU har innleia samarbeid med idrettskins, fotballkrins, køyreskular, MC-klubbar, drosjenæringa osv. med bakgrunn i at vegvesenet sitt ulukkesregister viste at unge bilførarar og unge passasjerar er dei som oftast vert skadd og drepne i trafikken. Ulike tiltak er sett i verk for å få ned desse ulukkestala. Fleire vidaregåande skular har som målsetting å hindre trafikkulukker ved å gje elevane tilbod om trafikk som valfag. Ellers prøver skulane å fylgje opp på elevane si fritid, m.a. ved å arrangere tiltak på skulen sitt område på ettermiddag- og kveldstid. Det å fylgje opp hybelbuarane både praktisk og sosialt har også vorte eit prioritert område for skulane, og miljøarbeidaren har ei stor rolle i dette arbeidet. Ved nokre skular har dei innført oppfølging av hybelhus, vekking og henting av elevar som ikkje kjem til skulen, samt eit tett samarbeid med skulehelsetenesta omkring enkeltelevar. Når det gjeld sentraladministrasjonen så er trafikktryggleik vorte eit ansvar for dei som til dagen arbeider med samferdsleløysingar. Det er her ansvaret for gjennomføringa av Trygt heim for ein 50-lapp, Seniorskyssen og lokale transporttilbod ligg. Arbeidet med desse tiltaka går inn som delar av fleire personar sitt arbeidsfelt. Det same gjeld for tilsette på fagområda tettstadutvikling, miljøarbeid, fysisk aktivitet og generelt folkehelsearbeid. 7

8 Som dei ulike tiltaka som er igangsett viser, har fylkeskommunen brei kontakt ut mot ulike miljø i fylket, samt skular og kommunar. På ulike vis prøver vi å komme i direkte kontakt med målgruppene for arbeidet, og ein allierar seg med dei som skal gjennomføre tiltaka i praksis. På mange måtar handlar det om å vise at det er muleg å gjere ting på nye måtar (nye handlingsalternativ) innanfor eksisterande strukturar framfor å bygge nye. Det er såleis snakk om å integrere tryggleiksarbeidet og tenkinga på fleire nivå. Fylkeskommunen har tett kontakt med nokre kommunar som har teke eit godt grep om tryggleiksarbeidet sitt, og som kan fungere som modell og eksempel for dei andre. Slik er det overmåte viktig at vi har to kommunar som har fått status som trygge kommunar innanfor WHO-systemet. Fylkeskommunen prøver å medverke til at dei erfaringar som desse kommunane gjer seg vert formidla til andre. Konferansar, samlingar og web-sider fungerer som kanalar for slik erfaringsformidling. 4. LANGSIKTIGE, BÆREKRAFTIGE PROGRAM SOM OMHANDLAR BEGGE KJØNN OG ALLE ALDRE, MILJØ OG SITUASJONAR Sogn og Fjordane fylkeskommune har folkehelse generelt og skader og ulykkesførebyggande arbeid spesielt som eit satsingsområde. Vedtak i fylkestinget er gjort når det gjeld å søkje godkjenning innan WHO sine rammer for Safe communities og ein har slutta seg til WHO sine kriterie. Arbeidet vert i liten grad basert på prosjektretta tiltak, men har integrering og systemendring som viktigaste grep. Det er bygd opp strukturar og nettverk som skal fylgje dette opp på permanent basis. Det praktiske arbeidet skjer langs to linjer: 1) Som tiltak fylkeskommunen gjennomfører for alle 26 kommunane i fylket, 2) hjelp til enkeltkommunar der desse får hjelp og støtte til organisering, planforankring og gjennomføring av sitt lokale skade- og ulykkesførebyggande arbeid. Det siste skjer spesielt gjennom Nettverk for trygge lokalsamfunn Sogn og Fjordane Nettverk for trygge lokalsamfunn Sogn og Fjordane har fungert sidan Ulykkesprosjektet vart avslutta, men vart formelt etablert i Gjennom nettverket prøver fylkeskommunen å hjelpe og støtte kommunar som arbeider systematisk for å redusere skader og ulukker. Vi prøver også å stimulere og motivere nye kommunar til å prioritere skade- og ulukkesførebygging i sine tenesteområder og i lokalsamfunna. Nettverket arrangerer ei årleg fylkeskonferanse om ulykkesrelaterte tema, og har nettverksamlingar med erfaringsformidling i praktisk skadeførebyggande arbeid. Gjennom nettverket arrangerer fylkeskommunen gruppereiser til Nordic Safe Comminity Conference annankvart år, sjå pkt. 8. For å gjere det muleg for kommunane å starte ulike ulykkesførebyggande tiltak, har også Sogn og Fjordane fylkeskommune gitt tilskotsmidlar til trafikktrygging og til generelle skadeførebyggande tiltak som kommunar, institusjonar, frivillige organisasjonar, fagmiljø osv kan søkje. Med desse midlane ynskjer fylkeskommunen å støtte aktørar i lokalmiljøa i deira arbeid for å hindre ulukker for utsette grupper, eks. barn og eldre. Fylkeskommunen har også laga eigne web-sider (www.sf-f.kommune.no/trygg), der arbeidet i regi av Nettverk trygge lokalsamfunn Sogn og Fjordane blir presentert. Kommunane Årdal, 8

9 Høyanger, Leikanger og Sogndal deltek i nettverket, og blir presentert her, saman med Fylkestrafikktryggingsutvalet og Trygg Trafikk 0-14 år Tiltak for å auke hjelmbruk og refleks Trygg Trafikk får tilskot frå FTU for å arbeide for auka hjelmbruk. Arbeidet skjer i skulane. Også MA får løyving til å jobbe med dette. Trygg Trafikk samarbeider vidare med Fylkesmannen si helseavdeling om å få fleire barn til å sykle til og frå skulen m.m., også her får hjelmbruk høgt fokus. FTU har dei siste 5 åra løyvd omlag kr. årleg til utdeling av refleksar til skuleelevar og studentar i fylket. På dette området har FTU fleire samarbeidspartar: fylkeskommunen v/team for samferdsle, Trygg Trafikk, drosjenæringa, rutebilnæringa, politiet, elevorganisasjonen, Ungdomspolitisk utval og Statens Vegvesen. Alle 1. klassingar får refleks, politiet deler ut til 3. klasse i eige opplegg. Ungdom i vidaregåande skule har også eige opplegg, og når det gjeld vaksne har rutebilselskapa og drosjenæringa hatt aksjonsdagar. Ungdom har sjølv vore med å utarbeide både refleksbrikker og opplegg rundt utdelinga, og vi erfarer at dette er viktig for å få aksept for bruken av refleks. Kinoreklame, plakatar som heng i kantiner på vidaregåande skular og brei omtale i media gjer at reflekskampanjen vert kjent blant målgruppene. Lokale transporttilbod Dårlege kommunikasjonstilbod gjer det vanskeleg for ungdom å komme seg heim på ein trygg måte etter fritidsaktivitetar. Fylkeskommunen har sett av 1. mill. til transport som kan søkjast av ungdomsråda i samarbeid med kommunen sin. Transporttenestene må kjøpast frå dei som har godkjent løyve for persontransport. 23 kommunar brukte denne ordninga i 2003 til transport med buss eller taxi til slalombakkar, konsertar, kino eller andre kulturarrangement som dei unge vil delta på i regionen eller i kommunen sin. Aksjon skuleveg Tidlegare var løyvingar til aksjon skuleveg øyremerka i statsbudsjettet. Staten sette på slutten av -90 talet krav til kommunane om at dei måtte lage eigne trafikksikringsplanar for å kunne vere i løyvingsposisjon. Samstundes tok staten vekk det øyremerka tilskotet frå omlag år 2000 og let det gå inn i ramma til fylkeskommunane. Fleire fylkeskommunar reduserte då tilskotet til aksjon skuleveg. I Sogn og Fjordane valde politikarane å oppretthalde storleiken på løyvingane, og har ambisjon om å auke løyvingane i inneverande økonomiplanperiode. Etablere uformelle møteplassar i lokalsamfunna Stader der dei yngste ungdomane kan samlast på fritida forsvinn fordi stadig fleire kafèar og forsamlingshus får alkoholservering. Møteplassen kan då bli gata, bensinstasjonen osv. Lokale arenaer for sosialt samvær for ungdom utanom organiserte aktivitetar, og utan kjøpeplikt, er viktige tiltak for å hindre at dei yngste ungdomane driv omkring på kveldstid utan å ha noko å ta seg til. Fylkeskommunen gjev økonomisk støtte til kommunar og organisasjonar som etablerer uformelle møteplassar for ungdom mellom år. Det er eit vilkår at ungdom deltek både i planlegging og i gjennomføring år 9

10 Trafikktryggleik: Trygt heim for ein 50-lapp Prosjektet er eit trafikktryggingstiltak som er utvikla i fylket, og rettar seg mot ungdom mellom år, som er den mest ulukkesutsette trafikantgruppa. Prosjektet konsentrerer seg om den perioden det er flest ulukker, nemleg i helgane. Fylkeskommunen har skrive kontraktar med drosjeeigarar og har laga eit ruteopplegg natt til søndag frå dei fleste tettstadane i fylket som har vidaregåande skule. Det er sett opp ruter til dei små bygdene rundt. Desse har ikkje noko ordinært kollektivtilbod, og meininga er at ungdom i distriktet skal kunne få eit trygt, offentleg tilbod til ein kostnad som er kan samanliknast med det ungdom i storby betalar for nattbuss, t-bane m.m. På denne måten kan ein eliminere trongen for å sitte på med urøynde sjåførar i overfylte og ofte gamle, usikre bilar. Ungdomane i fylket bruker Trygt heim for ein 50-lapp mykje I 2003 var det nærare unge som nytta seg av transportordninga. Fylkeskommunen har løyvd 1 mill kr. til dette prosjektet i 2002 og Vegdirektoratet skal evaluere ordninga på nyåret 2004, med tanke på nytteeffekt for andre deler av landet. Trafikk som valfag i alle vidaregåande skular innan 2005 I fylkeskommunen sin handlingsplan for trafikktryggleik er ei målsetting at trafikk skal inn som valfag i alle vidaregåande skular. Autoriserte trafikkskolers landsforbund (ATL) avd. Sogn og Fjordane har laga eit opplegg for teoridelen av trafikkopplæringa som er teken i bruk i nokre av dei vidaregåande skulane i fylket. Samstundes har Statens Vegvesen region Vest søkt om å få bli prøvefylke for eit nytt trafikkopplæringsopplegg med tanke på å betre trafikkopplæringa for unge sjåførar. Desse er tiltak som truleg vil forsterke kvarandre. For å få fortgang i trafikk som valfag skal leiaren i FTU møte alle rektorane til informasjon om kva tilbod ein kan gje frå faghald i fylket. Vidare vil ein tilby ei pakke til førebuing av russefeiringa, slik at denne skal bli mest mogeleg trafikksikker. Til dette arbeidet har Statens Vegvesen fire tilsette trafikkmedarbeidarar som har som hovudoppgåve å jobbe med trafikktryggleik direkte mot publikum. Sei ifrå - kampanjen Denne kampanjen vart utvikla ved vegkontoret i Sogn og Fjordane tidleg på -90 talet, og retta seg mot unge passasjerar. Forskingsresultat frå Transportøkonomisk institutt viser at ungdomsulykkene har gått drastisk ned i vårt fylke i motsetnad til dei fleste andre fylke i landet. Mykje av dette trur ein skuldast Sei ifrå -kampanjen, som no er ein innarbeidd aktivitet og som skal utvidast til å gjelde heile region Vest. Trafikk som skal tema i ungdomsskulane gjennom prosjektarbeid i regi av Trygg Trafikk Dette er eit arbeid som er under utvikling. Det har vore arrangert temadagar og prosjektarbeid ved fleire ungdomsskular i fylket. Det har vore arrangert kurs for lærarar for å gjere dei meir oppdatert på å kunne ta dette temaet i skulen og dette vil vidareførast og vidareutviklast i åra framover Informasjonsmøte om føraropplæring i samarbeid med kommunane og køyreskulane i regi av Statens vegvesen 10

11 Statens vegvesen arrangerer møter og inviterer seg sjølv til foreldremøte i vidaregåande skule og ungdomsskulane for å informere om føraropplæring og fylgjeopplæring. Målet er at fylgje/foreldre skal bli betre motivert og skikka til å utføre mengdetrening med den som skal ta førarkort. Målet er også at ein skal bli opptatt av åtferd i trafikken, og ikkje berre tenke på korleis kome seg kjappast gjennom førarprøven og få sertifikatet. Samarbeidsavtale med Sogn og Fjordane idrettskrins. Sogn og Fjordane fotballkrins har bestemt at dei i ein 3 års periode vil ha fokus på trafikktryggleik, og har tatt initiativ til å få oppretta ein samarbeidsavtale med vegvesenet, politiet, Trygg Trafikk og FTU. Dei har laga eit oppsett over korleis trafikktryggleik skal gjennomsyre deira aktivitetar, og laga malar for korleis transport skal utførast til trening og kamp. Dei har vidare annonsert kontrollar i samband med store arrangement, har konkurranse om kva for ein klubb som lagar beste trafikktryggleiksopplegg, reflekskampanje m.v. Sogn og Fjordane idrettskrins har i år fått fylket sin trafikktryggingspris for sitt engasjement, initiativ og samfunnsansvar. Psykisk helse: Motverke mobbing og rasisme i alle vidaregåande skular Etter ei tragisk dødsfall i 1999 som var rasistisk motivert, starta opplæringsavdelinga i fylkeskommunen eit aktivt arbeid for å betre miljøet i alle dei vidaregåande skulane i fylket. Lærarar og elevar vart invitert til ein konferanse i 2000, som i tillegg til å formidle temaet gjennom spanande foredrag, også starta arbeidet med å utforme handlingsplanar for den enkelte skule. Elevråda har vore ein aktiv part i dette arbeidet. Skulane har fått sjekklister for å sikre oppfølging og kvalitet i tiltaksarbeidet som starta i Det dreier seg i stor grad om tiltak for å styrke det sosiale miljøet ved skulane. Miljøarbeidar i alle vidaregåande skular Det er vedteken ein plan for tilsetting av miljøarbeidarar i alle vidaregåande skular i fylket. I dag er det 8 av 15 skular som har slike stillingar. Gjennom desse stillingane skal skulane ivareta dei sosiale behova elevane har, og legge til rette for at elevane trivs på skulen og i fritida. I tillegg til miljøarbeidarar, skal elevane sin faglege og sosiale situasjon i skulen ivareteken gjennom ei nyoppretta stilling som ombod for elevar og lærligar i fylket. Ei betre skulehelseteneste / ungdommens helsestasjon Fylkesmannen si helseavdeling er prosjektansvarleg, og gjennomfører arbeidet med midlar frå Sogn og Fjordane fylkeskommune. Dei vidaregåande skulane får økonomiske ressursar til å gjennomføre tiltak i samarbeid med skulehelsetenesta. Fleire timar til helseteneste i skuletida, etablering av ungdommens helsestasjon på kveldstid og auka kompetanse hos klassestyrar for å kunne fange opp problem hos enkeltelevar er døme på tiltak som blir gjennomført. VIP-prosjekt i vidaregåande skule. VIP står for veiledning og informasjon om psykiske lidingar hjå ungdom. Prosjektet skal gjere elevane betre rusta til å ta vare på eiga psykisk helse, og bli merksam på kva hjelpetiltak som kan gjevast ved psykiske problem og lidingar. Elevane sitt forhold til psykiske problem skal avmystifiserast og gjerast meir alminneleg. Lærarar, rådgjevarar og helsepersonell i skulen skal få auka mulegheiter til å kunne oppdage problem hjå elevane på eit tidleg tidspunkt, for deretter å sette i gang egna tiltak. 11

12 Gjennom VIP-prosjektet får skulen ferdig utarbeidde manualar og kurs i bruken av desse. Det er også helsepersonell inne med rettleiing og individuell oppfølging. 6-7 vidaregåande skular deltek i prosjektet. Rus og vald Rusførebygging Sogn og Fjordane fylkeskommune gjev økonomisk tilskot til kommunar som iverkset tiltak for å hindre tidleg debut, auka bruk av alkohol og narkotika blant ungdom. Fylkeskommunen prøver å stimulere til at kommunane tek eit heilheitleg grep om det rusførebyggande arbeidet sitt. Våren 2003 arrangerte vi ei fylkesdekkande ruskonferanse der samarbeid og samordning av ressursar til beste for kommunale og lokale tiltak var temaet. Kurs om rusførebygging i skulen i regi av Stiftinga Bergensklinikkene vart delvis finansiert av fylkeskommunen. I tillegg til å støtte enkeltkommunar, er det inngått partnarskap med Nordfjord reginonråd om rusførebygging i 6 kommunar. Sogn Regionråd har også prioritert rusførebygging i sitt handlingsprogram. Begge regionane får økonomisk tilskot frå fylkeskommunen for å drive arbeidet fram år Møte med MC-forum i samarbeid med Politiet, Trygg Trafikk og Statens vegvesen Møte m/mc forum. Ein aktivitet vi prøver å halde årleg. Ikkje alle år det lukkast. Motorsyklistar er ei trafikantgruppe som er i vekst og som er særleg utsett for ulukker. Det er viktig å ha kontakt med denne gruppa. Derfor får MC-forum støtte dersom organisasjonen arrangerer temadagar for sine medlemmer om trafikktryggleik for motorsyklistar. 65+ år Eldresikkerhetsaksjonen Sogn og Fjordane fylkeskommune delteke både i det nasjonale, regionale og lokale arbeidet i Nasjonal aksjon for eldresikkerhet, som starta etter initiativ frå Skadeforebyggende forum. Vi deltek både i aksjonsrådet og i styringsgruppa nasjonalt, og har med dette lagt premissar og ressursar inn i å utvikle eit landsdekkande arbeid for å redusere ulykker for eldre. I Sogn og Fjordane har vi starta eit prøveprosjekt innanfor denne aksjonen i samarbeid med tre kommunar, der målet er å redusere ulykker, og spesielt fallulykker, for eldre over 65 år. På regionalt nivå har vi matt møter med kommunar og frivillige organisasjonar for å få dei til å starte tiltak lokalt. Prosjektet vert gjennomført med delfinansiering frå forsikringsselskapet Gjensidige Nor, og med aktiv innsats frå frivillige organisasjonar både på regionalt og kommunalt nivå. Det er etablert eigne arbeidsutval for aksjonen i kommunane Årdal og Høyanger som er ein del av desse kommunane sitt Trygge lokalsamfunn-arbeid. Eksempel på tiltak i regi av organisasjonane er turgrupper, dans, utvikle brosjyremateriell, heimebesøk, utlevering og påfylling av sand, stavgang, sikring av ulukkesområde, helsestasjon for eldre, aksjonar m.m. Kurs og informasjon for eldre bilførarar: Trafikkbildet endrar seg stadig fortare. Nye trafikkskilt, lysregulerte vegkryss og rundkøyringar er nytt for dei som tok sertifikat for mange år sidan, og det er ikkje alltid lett å 12

13 følgje med i det nye. I samarbeid med Sogn og Fjordane pensjonistlag vert det arrangert kurs i kommunane om teori og praktisk trening i trafikken for bilførarar over 65 år. Sogn og Fjordane Pensjonistlag har dei siste åra fått tilskot til å arrangere oppfriskingskurs for eldre bilførarar, etter modell av 65+. Det har vore stor interesse for desse kursa, og dei vert no arrangert over heile fylket. Ofte er det Frivilligsentralane som står for den praktiske gjennomføringa i samarbeid med pensjonistlaget. Seniorskyssen Seniorskyssen er eit tilbod om transport med tilrettelegd maxi-taxi i nærmiljøet, der den eldre vert henta og bringa frå dør til dør etter eiga bestilling. Bakgrunnen for tiltaket er nedlegging av bussruter, nærbutikk og post. Dei eldre har ofte ikkje førarkort, og har behov for spesielle transportordningar for å komme seg ut og fram til praktiske gjeremål og sosiale treff. Tiltaket er også eit godt alternativ for dei som p.g.a. sjukdom eller svekka syn ikkje bør bruke eigen bil. Fylkeskommunen gjennomfører eit tilpassa opplegg i 6 kommunar (Førde, Gaular, Vågsøy, Gloppen, Balestrand og Leikanger) i samarbeid med pensjonistlag, eldreråd, drosjenæringa og kommunane. Transporten kostar 10 kr. kvar veg for passasjeren, og fylkeskommunen dekkjer mellomlegget. Drosjesjåføren har i tillegg til køyringa fått ei meir sosial rolle i dette opplegget. Vedkommande hentar den eldre heime, støttar vedkommande dersom det trengs, og hjelper til å bære varer og liknande. I enkelte kommunar vert dei som ynskjer det transportert inn til dagsentra der dei har ulike aktivitetar. I Førde er Seniorskyssen eit viktig element i eit opplegg som Sjukepleiarhøgskulen gjennomfører saman med Dagsenteret. Her kan dei eldre delta på ulike hobbyaktivitetar, dei driv tilpassa fysisk aktivitet og tema ernæring vert teke opp. I kommunane har Seniorskyssen fått svært god oppslutning frå dei eldre, og fleire kommunar i fylket ynskjer å delta i denne ordninga. Fylkeskommunen gjennomfører møter i den enkelte kommune og utarbeider eit opplegg som er tilpassa den enkelte kommune sitt behov. Like rettar for alle, funksjonshemma FN Fylkestinget vedtok i juni i år at Sogn og Fjordane fylkeskommune skal arbeide og virke etter FN sin konvensjon om lik tilgjenge for alle. Det er også eit EU dokument på dette. Fylkestinget har bestemt av det skal lagast ei oversikt over korleis stoda på dette området er i eigne bygg, og korleis vi kan legge til rette for rutetilbod og kulturaktivitetar med tilgjenge for alle. Når denne oversikta er klar kan vi starte prioritering av dei oppgraderingar som må til for å oppfylle konvensjonane. Diverse: Trafikksynfaringar i kommunane. Som del av FTU sitt arbeid gjennomfører Statens Vegvesen trafikksynfaringar i kommunane. Kvar kommune får synfaringar kvart tredje år, der tilhøve som vart påpeika tidlegare vert følgt opp. I kommunane er det varierande kunnskap om korleis ein skal gripe an små og store trafikkfarlege punkt. Etter initiativ frå FTU har Statens Vegvesen laga eit fast synsfarings- 13

14 system slik at kommunane kvart 3. år får vitjing av folk frå vegvesenet, gjerne saman med Trygg Trafikk og andre ut i frå behov den enkelte kommune har. Ein går igjennom trafikkfarlege situasjonar og punkt som opptek kommunen og lagar eit oversyn over kva som må til for å rette på dette. Ein gjev faglege råd og rettleiing, samt idear om korleis den økonomiske sida kan løysast. Etter 3 år kjem ein att og ser korleis det har gått, kva som no er aktuelt osv. På denne måten får ein kontinuitet i arbeidet og ein får luka vekk småting som elles an bli ein kasteball mellom kommunale etatar og grendalag. Samstundes får ein sortert ut kva som kan løysast lokalt med enkle midlar, og kvar tiltak som må ha større økonomiske løyvingar og evt. andre vedtak for å kunne gjerast noko med. Auke gang og sykkelvegar i økonomiplanen Manglande gang og sykkelvegar skapar farlege situasjonar og dempar folk si evne til å være fysisk aktive. Fylkespolitikarane har prioritert dette området, og har ei målsetting om ein auke på 2 mill. kroner i økonomiplanen kvart år til oppgradering av gang- og sykkelvegar. Informasjonskampanje, skape offentlig debatt om 0-visjonen. Fylkestrafikktryggingsutvalet arbeider etter 0-visjonen. Å få ut informasjon om dette er eit prioritert område i fylket sin trafikktryggingsplan. Arbeidet med å utarbeide ein informasjonskampanje er starta, og denne skal gjennomførast i 2004 og PROGRAM SOM ER RETTA INN MOT HØGRISIKOGRUPPER OG MILJØ OG PROGRAM SOM FREMMER TRYGGLEIKEN TIL UTSETTE GRUPPER Barn/ungdom og eldre er dei to gruppene som er mest utsette for ulukker utanom arbeidsulukkene. Ved å fokusere på trafikktryggleik på brei basis, og ved å stimulere til aktivitet i lokalsamfunna prøver vi å auke tryggleiken for desse gruppene. Sogn og Fjordane fylkeskommune deler kvart år ut refleks til alle elevar i grunnskulane og i vidaregåande skule i fylket. For at dei eldste elevane skal bruke refleksane dei får, er ungdom invitert med i utforminga av refleksane. Dette har vi hatt positive erfaringar med. Ungdom deltek også i utforminga av prosjekt, spesielt når det gjeld trafikktryggleik. I Trygt heim for ein 50-lapp og Lokale transporttilbod har dei delteke aktivt, og har mykje av æra for at prosjekta har klart å sette opp eit rutetilbod som ungdomen treng og dermed brukar. Prosjektet Seniorskyssen vert etablert og gjennomført i tett samarbeid med pensjonistlaga i kommunane og drosjenæringa. Prosjektet vert på denne måten skreddersydd etter lokale behov. 6. PROGRAM SOM DOKUMENTERER HYPPIGHEIT OG ÅRSAKENE TIL SKADER Som tidlegare omtala vart det gjort ei omfattande registrering av legebehandla skadar i heile fylket midt på nittitalet der det vart brukt skjema som var utvikla av Sogn og Fjordaneprosjektet i samarbeid med Folkehelsa. Registreringa fortsette i tre kommunar, og fylkeskommunen sytte for at det vart utarbeidd skadeprofilar for desse. Det har imidlertid vore vanskeleg å oppretthalde eit system som baserer seg på ei manuell utfylling av skjema. Ei tid prøvde ein å få legane til å registrere via eigne dataprogram, men modular for 14

15 skaderegistrering tilpassa desse programma har ikkje vore tilgjengelege eller utvikla av produsentane. Pr. i dag baserer ein seg på dei registreringar som finns i politiet, forsikringsselskap og vegvesen når det gjeld fylkesdata. Enkelte kommunar driv interne registreringar i skular og i helse- og sosialsektoren. I Høyanger er det m.a. utvikla eit godt avviksregistreringssystem som gjev god oversikt over uønska hendingar og årsaksforhold for tilsette og brukarar innan tenesteområdet. Dei data som er best tilgjengeleg, er altså ulukkesregisteret til Vegvesenet. Her finns alle politirapporterte trafikkulukker med personskade. Vi veit at det er stor grad av underrapportering av ulike ulukkestypar. Ulukker med sykkel og moped vert ikkje rapportert så ofte som ulukker med andre køyretøy. Vi reknar også med at det er mindre rapportering jo lettare skadane er. Trass i manglane med ulukkesregisteret er dette det beste vi har. Det er det einaste registeret som seier noko om kvar ulukkene har skjedd. Det er difor eit godt reiskap når ein skal vurdere tiltak mot trafikkulukker. Tabellane frå er henta frå FTU sin handlingsplan for , og viser tal skadde og drepne i trafikken fordelt på trafikantgrupper og alder. 15

16 Vi håper det i framtida vert muleg å hente ut skadedata frå Helse Førde. Vi veit at det er eit nasjonalt arbeid på gang som skal gjere registreringa i Helseforetaka betre ved at dei i det minste tek i bruk både kap. 19 og 20 i sitt ICD-system, og ikkje berre kap. 19 som i dag. Dette vil gje oss opplysningar om ytre årsak til skaden i tillegg til diagnose. Etter årelange og omfattande rundar med kommunelegane om registrering, synes det klart for oss at det trengs sterke nasjonale krav og føringar for å få til ei stabil og langsiktig registrering. Etter at sjukehusa gjekk over til staten har ein ikkje lenger kontroll over denne sektoren. Vi har likevel tru på at vi vil få til godt samarbeid og vil få tilgjenge til den informasjonen vi treng når sjukehusa/helseforetaka startar den registeringa dei er pålagd. Helse Førde har signalisert at dei ynskjer å bli ein aktiv part i det regionale partnarskapet fylkeskommunen er blitt utfordra på å ta koordineringa av, jfr. St.meld. nr. 16 Resept for et sunnere Norge 7. EVALUERINGSTILTAK FOR Å VURDERE EIGNE PROGRAM, PROSESSAR OG EFFEKT AV FORANDRINGAR Fylkeskommunen evaluerar programarbeidet kvart år når det gjeld rutinar, gjennomføring og innhald. Det er lagt opp til faste rulleringar av programma i samband med årsslutt, og det vert rapportert til politikarane på aktivitet og måloppnåing. I tillegg er det sett av ressursar til prosess- og resultatevaluering. Alle mål er formulerte med tanke på at dei skal kunne evaluerast ved slutten av fylkesplanperioden, dvs. etter 4 år. Det er identifisert evalueringskriterier for kvart program det er også lagt inn bærekraftindikatorar. Forskar frå Vestlandsforsking har delteke i dette arbeidet Når det gjeld programmet Ung i Sogn og Fjordane har Vestlandsforsking gjort ei spesiell og grundig evaluering av heile programmet, samt at det er gått i djupna på 4 prosjekt. Intervju og spørjeundersøkjingar er gjennomført. 16

17 8. KONTINUERLEG DELTAKING I NASJONALT OG INTERNASJONALT NETTVERK AV TRYGGE LOKALSAMFUNN Sogn og Fjordane fylkeskommune ønskjer å bidra positivt til det nasjonale nettverket både med informasjon og erfaringsutveksling. Gjennom aktivitet i fylkesnettverket vil ein kunne hente inspirasjon til vidare arbeid, men også bringe problemstillingar og erfaringar med inn i diskusjonane nasjonalt. Når det gjeld internasjonalt nettverk så har Sogn og Fjordane fylkeskommune dei siste 4 åra arrangert tur for kommunar og ulike fagmiljø til dei nordiske konferansane. 5 personar deltok på Island i 1999, 13 personar deltok i Vejle i 2001 og i Helsinki (2003) deltok 17 personar frå Sogn og Fjordane. Det blir laga informasjonsmateriell som profilerer kommunane og fylkesnivået sitt arbeid på det skade- og ulukkesførbyggande feltet, og vi deltek med foredrag om gode igangverande tiltak/prosjekt som er utvikla i vårt fylke. Sogn og Fjordane fylkeskommune har tilsett eigen person med ansvar for internasjonalt arbeid, og eit eige tverrsektorielt internasjonalt team. Det er etablert nettverk og samarbeid til Nordsjølanda, Europa og USA. Nyleg har fylket, i samarbeid med Hordaland, etablert sitt eige kontor i Brûssel. Fleire av dei vidaregåande skulane deltek i EU-programmet Leonardo, og gjennomfører utveksling med land som Skotland og Portugal. Opplæringskontoret for lærlingar innan offentleg sektor har nyleg underteikna intensjonsavtale med Estland om gjensidig utveksling av lærarar og instruktørar. Arbeidet med Handlingsplan for internasjonalt arbeid i vidaregåande skule er nyleg starta. Fylkeskommunen vil ha tryggleiksarbeid på programmet i framtidig internasjonal kontakt, og vi ynskjer å etablere eit tettare samarbeid med Estland som vi vart presentert for i Helsinki på den 5th. Nordic Safe Community Conference. Vi såg at arbeidet som vert gjort i Estland i prosjektet School Watch når det gjeld tryggleik i skulen og omgjevnadene i samarbeid med befolkninga, skuleleiinga, politiet og offentlege myndigheiter vil kunne koplast til arbeid som vert gjort i Sogn og Fjordane til beste for begge land. I fyrste omgang vil vi invitere Estland som våre spesielle gjester i samband med utnemningskonferanse våren Sogn og Fjordane fylkeskommune Januar 2004 Nils R. Sandal Fylkesordførar Per Drageset Fylkesrådmann 17

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule)

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV Gjennomføringsbarometeret Overgangsprosjektet Oppfølgingsprosjektet Informasjon Ny GIV-heimesida Gjennomføringsbarometeret 2010-kullet frå ungdomsskulen

Detaljer

Lokale transporttilbod for ungdom (LTU) 2010 Invitasjon til å søke om prosjektmidlar

Lokale transporttilbod for ungdom (LTU) 2010 Invitasjon til å søke om prosjektmidlar Kommunane Kommunane v/leiar i ungdomsråd Kommunane v/ungdomsarbeidar/kulturarbeidar Sakshandsamar: Bente Sønsthagen E-post: Bente.Sonsthagen@sfj.no Tlf: 57 65 61 53 Vår ref. Sak nr.: 10/538-1 Gje alltid

Detaljer

Resept for eit sunnare FørdeF

Resept for eit sunnare FørdeF Resept for eit sunnare FørdeF Trygg i FørdeF Del av folkehelsearbeidet i Førde F kommune April 2009 Folkehelseprosjektet Stortingsmelding nr. 16 (2002-2003) 2003) Auka satsing på p folkehelse dei neste

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

Saman for framtida (Ref #1318510063720)

Saman for framtida (Ref #1318510063720) Saman for framtida (Ref #1318510063720) Søknadssum: 470000 Kategori: Samarbeid Varighet: Toårig Opplysningar om søkjar Organisasjonsnavn/nr Sogn og Fjordane fylkesbibliotek / 974570971 Postboks 144 6800

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

Kva har desse tre med integrering å gjere? Paris 1919

Kva har desse tre med integrering å gjere? Paris 1919 Talet i dag er 5549 Kva har desse tre med integrering å gjere? Paris 1919 Vi fekk bl a desse? Noreg i krig Frå Balkan til Noreg Frå Somalia til Noreg Utfordringa Busettingsbehovet vert oppdatert jamnleg

Detaljer

Ungdomsplan. for Balestrand kommune. Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen

Ungdomsplan. for Balestrand kommune. Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen Ungdomsplan for Balestrand kommune Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen Balestrand mai 2014 1 INNHALD 1. Bakgrunn for planen... side 3 1.1 Førebyggande innsats er forankra i lov og regelverk. side 4 2. Rullering

Detaljer

Dialogmøte med kommunane i Sunnfjord

Dialogmøte med kommunane i Sunnfjord Dialogmøte med kommunane i Sunnfjord Opplæringslova: Innhald i dialogmøta 13-3c. Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for rettleiing og kvalitetsutviklingstiltak. Fylkeskommunen skal etter oppdrag frå

Detaljer

Saman for framtida (Ref #1308123944304)

Saman for framtida (Ref #1308123944304) Saman for framtida (Ref #1308123944304) Søknadssum: 400000 Kategori: Samarbeid Varighet: Toårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Sogn og Fjordane fylkesbibliotek / 974570971 Postboks 144 6800

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Dialogmøte med kommunane i Hafs

Dialogmøte med kommunane i Hafs Dialogmøte med kommunane i Hafs Opplæringslova: Innhald i dialogmøta 13-3c. Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for rettleiing og kvalitetsutviklingstiltak. Fylkeskommunen skal etter oppdrag frå departementet

Detaljer

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013.

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. Utfordringsdokument Basert på Folkehelsekartlegging for Hjelmeland kommune, pr. 01.10.13. (FSK-sak 116/13) Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. DEMOGRAFI Ca. 16 % av befolkninga i Hjelmeland

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering Sogn Lokalmedisinske senter Status organisering prosess etablering Oppstart fase 2 jan 2013 Nokre rammer Kommunane yte best mulege tenester til innbyggarane våre Folkemengd og folkestruktur avgjerande

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring.

Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring. Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring. www.sfj.no Sysselsetting av ungdom mellom 16 og 25 år Verken fullført og bestått eller deltar i videregående opplæring, ikke sysselsatt

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

RUSFAGLEG FORUM FORUM FOR RUS OG PSYKISK HELSE

RUSFAGLEG FORUM FORUM FOR RUS OG PSYKISK HELSE RUSFAGLEG FORUM FORUM FOR RUS OG PSYKISK HELSE Bakgrunn for oppretting av forumet Fylkestinget reviderte sektorplan for tenester for rusmisbrukarar i Sogn og Fjordane, våren 1995. Der vart Fylkesmannen

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Spørjeundersøking om sentrumsområde

Spørjeundersøking om sentrumsområde Spørjeundersøking om sentrumsområde Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 AUD-rapport nr. 1 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med Planseksjonen i Hordaland

Detaljer

Reglar for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg, leigebygg og utleigebygg

Reglar for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg, leigebygg og utleigebygg Reglar for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg, leigebygg og utleigebygg Framlegg til vedtak frå fylkesrådmannen: 1. Følgjande reglar skal gjelde for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg,

Detaljer

Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule

Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane, 1 2010 Innhald Innleiing s. 3 I barnehagane s. 4 I grunnskulane s. 9 I dei vidaregåande skulane

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane

Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane Vedlegg V. Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane Østein Skaala, Havforskningsinstituttet Det føreligg svært mykje data om produksjon, forkvotar, antal lokalitetar og konsesjonar i

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

SERVICESKYSSEN -EIT INKLUDERANDE TILBOD

SERVICESKYSSEN -EIT INKLUDERANDE TILBOD SERVICESKYSSEN -EIT INKLUDERANDE TILBOD Magne Vivelid Gaular Frivilligsentral 24. Mai 2012 Gaular, ein kommune i vakre Sogn og Fjordane 07.06.2012 Landskonferansen på Alexandra 2 Gaular, med dei 3 ruteområda

Detaljer

Lågterskeltilbod til ungdom mellom 16 21 år

Lågterskeltilbod til ungdom mellom 16 21 år Lågterskeltilbod til ungdom mellom 16 21 år Utviklinga i OT Fleire ungdommar i regionen søkjer ikkje vgs / anna opplæring. Fleire ungdommar i regionen er ikkje klar for det ordinære arbeidslivet sine krav.

Detaljer

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar.

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar. Sogn regionråd FELLES UTGREIING OM KOMMUNEREFORMA - STATUS Kommunane i Sogn regionråd gjennomfører ei felles utgreiing som skal gje kommunane eit grunnlag for å ta stilling til ev. kommunesamanslåing med

Detaljer

DIS- Sogn og Fjordane

DIS- Sogn og Fjordane DIS- Sogn og Fjordane ÅRSMELDING 2014 Årsmelding 2014: DIS-Sogn og Fjordane Årsmeldinga gjeld for perioden frå 01.01.14 og til og med 31.12.14, med unnatak av avsnittet som gjeld minneord over leiar Geir

Detaljer

TRAFIKKTRYGGINGSPLAN FOR VIK KOMMUNE 2008 2012

TRAFIKKTRYGGINGSPLAN FOR VIK KOMMUNE 2008 2012 TRAFIKKTRYGGINGSPLAN FOR VIK KOMMUNE 2008 2012 Forord: Planen gjeld vegnettet i heile kommunen og omfattar både fysiske tiltak og tiltak innan opplæring, informasjon, trafikkontroll m.m. Dokumentet er

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

1. Sogn og Fjordane fylkeskommune vidarefører sin produksjon på Hol-Aurland, Maurstad- Åheim og Folkestad Nordfjordeid.

1. Sogn og Fjordane fylkeskommune vidarefører sin produksjon på Hol-Aurland, Maurstad- Åheim og Folkestad Nordfjordeid. Side 1 av 6 Saksframlegg Saksbehandlar: Øystein Hunvik, Samferdsleavdelinga Sak nr.: 13/7031-3 Fylkeskryssande bussruter Framlegg til vedtak: Fylkesdirektøren rår hovudutval for samferdsle til å gjere

Detaljer

Samferdsle og universell utforming i Sogn og Fjordane

Samferdsle og universell utforming i Sogn og Fjordane Samferdsle og universell utforming i Sogn og Fjordane Øystein Hunvik, Sogn og Fjordane Fylkeskommune Kva skal eg snakke om? Litt generelt om kollektivtrafikk og universell utforming Våre erfaringar med

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING

LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING SAK 32/12 LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING Saksopplysning (i grove trekk brev dat. 13.8.2012) I vedlagt brev dat. 13.8.2012 (vedlegg 1) frå prosjektgruppa for Prosjekt lokalmedisinske

Detaljer

Vestlandsløftet : Film om meldingsutveksling Historia om dei elektroniske meldingane

Vestlandsløftet : Film om meldingsutveksling Historia om dei elektroniske meldingane 8:30 9:30 Bruk av plo-meldingane i fylket. v/ Kari Støfringsdal (prosjektmedarbeidar Meldingsløftet ) og Gunn Vigdis Myklatun (prosjektleiar for innføring av plo-meldingane i Helse Førde) 9:45 12:15 Kompis

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

INFORMASJON HJELPEINSTANSANE

INFORMASJON HJELPEINSTANSANE INFORMASJON OM HJELPEINSTANSANE for barnehage og skule Ål kommune I dette heftet er det samla informasjon om hjelpeinstansar som samarbeider med barnehage og skule. Desember 2014 PPT FOR ÅL OG HOL Pedagogisk-psykologisk

Detaljer

Kommune: Det er kjent kven som er verksemdleiar i tråd med forskrifta

Kommune: Det er kjent kven som er verksemdleiar i tråd med forskrifta Rapport for skjema: Tilsyn med legemiddelhandteringa i bustader tilrettelagt for personar med psykisk utviklingshemming Generert: -- :3:33 Utvalg: Resultater fra og med.3. til og med.. Kommune: Askvoll

Detaljer

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging Side 1 av 5 1.0 Mål Målet med denne retningslinja er å kvalitetssikre korleis den enkelte skole skal førebygge og handtere vald og trusselhandlingar som elevar utøvar mot tilsette på skolane. 2.0 Omfang

Detaljer

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk

Detaljer

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring 2 Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Førebygging på tre nivå OT/PPT sin førebyggjande

Detaljer

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART Saksnr Utval Møtedato Saksbeh. Utval for plan og miljø OHA Råd for seniorar og menneske med OHA nedsett funksjonsevne 012/14 Ungdomsrådet 08.04.2014 OHA Sakshandsamer: Øystein Havsgård Arkivsaknr 13/1119

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

ÅRSRAPPORT FRÅ KREFTOMSORG. Årdal kommune

ÅRSRAPPORT FRÅ KREFTOMSORG. Årdal kommune ÅRSRAPPORT FRÅ KREFTOMSORG Årdal kommune 2011 Innhold 1.0 Kreftomsorga i Årdal... 3 1.1 Kreftsjukepleiar... 3 1.2 Nettverk for ressurssjukepleiarar... 3 1.3 Hospitering... 5 2.0 Plan vidare... 5 2.1 Kreftsjukepleiar...

Detaljer

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. SØKNAD OM MIDLAR TIL PROSJEKT FRÅ PROGRAM OPPLEVINGSNÆRINGAR 2009 Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. A: Her skal du fylle inn nøkkeldata for søknad og søkjar. Nøkkeldata for søknad

Detaljer

Lokal Agenda fylke HANDLINGSPROGRAM 2000 HORDALAND FYLKESKOMMUNE

Lokal Agenda fylke HANDLINGSPROGRAM 2000 HORDALAND FYLKESKOMMUNE 21 Lokal Agenda fylke HANDLINGSPROGRAM 2000 HORDALAND FYLKESKOMMUNE KOPI AV VEDTAK: Komite for miljø og samferdsel 21.02.00 Ottar Tangen og Cathrin Rustøen (FRP) sette fram slikt alternativt forslag til

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00 MØTEINNKALLING Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset : 27.04.2015 Tid: 10.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf.

Detaljer

Invitasjon til Entreprenørskap Sunnfjord 2012

Invitasjon til Entreprenørskap Sunnfjord 2012 Invitasjon til Entreprenørskap Sunnfjord 2012 Onsdag 28 mars inviterer vi entreprenørskapsungdom, lokale bedrifter og andre lag og organisasjonar til årets entreprenørskapsmesse i Naustdalshallen. Her

Detaljer

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv.

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv. HANDLINGSPLAN 2014 Forord Planen byggjer på Mental Helse sine mål og visjonar, og visar kva oss som organisasjon skal jobbe med i 2014. Landstyret har vedteke at tema for heile organisasjonen i 2014 skal

Detaljer

Sogn Regionråd, 19. mars 2014

Sogn Regionråd, 19. mars 2014 Helse Førde PSYKISK HELSE I EIT FOLKEHELSEPERSPEKTIV Sogn Regionråd, 19. mars 2014 Emma Bjørnsen Seniorrådgjevar Kva er folkehelse? Definisjon Befolkninga sin helsetilstand og korleis helsa fordeler seg

Detaljer

Forsand kommune Seksjon kultur

Forsand kommune Seksjon kultur R å d m a n n e n Forsand kommune Seksjon kultur 12/411-2/K1-146//CHEG SLT handlingsplan for perioden 2012-2013 - Samordning av Lokale rus- og kriminalitetsførebyggjande Tiltak 1.0 MANDAT Vedtak om deltaking

Detaljer

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Kunnskapsdepartementet: Læremiddel i tide Kunnskapsdepartementet vil vidareføre tiltak frå 2008 og setje i verk nye tiltak for å sikre at nynorskelevar skal

Detaljer

ÅRSMELDING 2009 for ÅRDAL UTVIKLING 24. driftsår

ÅRSMELDING 2009 for ÅRDAL UTVIKLING 24. driftsår ÅRSMELDING 2009 for ÅRDAL UTVIKLING Org.nr: 841843932 24. driftsår - 2 - ÅRDAL UTVIKLING Selskapet si verksemd Hovudoppgåva til stiftinga Årdal Utvikling er tiltaksarbeid og næringsutvikling i Årdal kommune.

Detaljer

HØYRING - FORSLAG TIL ENDRINGAR I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA KAPITTEL 13 OPPFØLGINGSTENESTE I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING

HØYRING - FORSLAG TIL ENDRINGAR I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA KAPITTEL 13 OPPFØLGINGSTENESTE I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING HORDALAND FYLKESKOMMUNE Oppfølgings- og pedagogisksykolo isk teneste Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo KD 20 OKL Vår ref.:201108485 Dykkar ref.:201101650-/abh Bergen, 14. oktober 2011

Detaljer

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Kommunikasjonsplan Nordhordland ein 2020? Nordhordland Utviklingsselskap IKS Foto: NUI / Eivind Senneset Nordhordland

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Sjumilssteget. Til det beste for barn og unge

Sjumilssteget. Til det beste for barn og unge Sjumilssteget Til det beste for barn og unge Embetsprosjekt 2012-2014 Sjumilssteget til beste for barn og unge - handlar om å setje i verk FNs barnekonvensjon i kommunane i Norge. Sjumilssteget hjelper

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Interkommunalt samarbeid ÅLA kommunane vedr økonomisk rådgjevar Mette Hestetun Berg leiar, NAV Årdal

Interkommunalt samarbeid ÅLA kommunane vedr økonomisk rådgjevar Mette Hestetun Berg leiar, NAV Årdal NAV Årdal Interkommunalt samarbeid ÅLA kommunane vedr økonomisk rådgjevar Mette Hestetun Berg leiar, NAV Årdal ÅLA kven er me NAV, 31.10.2014 Side 2 Avstandar Årdal Lærdal 32 km (28 min) Årdal- Aurland

Detaljer

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 SAMFUNNSOPPDRAGET gh UTDANNING FORSKING FORMIDLING De statlige høgskolene skal medvirke til forskning, utviklingsarbeid,

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Program Opplevingsnæringar Sogn og Fjordane. Retningslinjer for søknad om tilskot frå programmet 2009.

Program Opplevingsnæringar Sogn og Fjordane. Retningslinjer for søknad om tilskot frå programmet 2009. Program Opplevingsnæringar Sogn og Fjordane Retningslinjer for søknad om tilskot frå programmet 2009. Fylkesplanen 2005-2010 Program opplevingsnæringar - utlysing av midlar Program opplevingsnæringar er

Detaljer

Ny strategiplan for Høgskulen

Ny strategiplan for Høgskulen Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

1. Mål med samhandlingsreforma

1. Mål med samhandlingsreforma 1. Mål med samhandlingsreforma I april 2010 vedtok Stortinget Samhandlingsreforma, som var lagt fram som Stortingsmelding 47 i juni 2009. Meldinga hadde som undertittel Rett behandling på rett sted til

Detaljer

Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde

Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde Sogn og Fjordane Prosjektleiarane Sissel Espe og Inger Marie Evjestad Frå Ny GIV til Gnist Auka gjennomføring i vidaregåande opplæring Prosjektkoordinator Ny GIV Sissel Espe

Detaljer

SOGN driftig raus ekte

SOGN driftig raus ekte SOGN driftig raus ekte Regionalplan for splan 2013-2014 Næringsutvikling Fylkesgrenser grenser hinder eller utvikling? Sogn skal styrka seg som region og bli interessant for nye etableringar. må bli meir

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 Prosjekt Sogn lokalmedisinske senter, Lærdal. Rapport forstudie og vidareføring TILRÅDING: Leikanger kommunestyre gjer

Detaljer

Vedtekter for nasjonalparkstyret for Jostedalsbreen nasjonalpark i Sogn og Fjordane fylke

Vedtekter for nasjonalparkstyret for Jostedalsbreen nasjonalpark i Sogn og Fjordane fylke Vedtekter for nasjonalparkstyret for Jostedalsbreen nasjonalpark i Sogn og Fjordane fylke Departementet har med heimel i naturmangfaldlova 62 anna ledd og tredje punktum, jf kongeleg resolusjon av 4. juni

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 Versjon for høyring 3.-26.mai 2016 INNHALD 1.0 Kvifor planstrategi... 3 2.0 Visjon og overordna målsettingar.... 3 3.0 Evaluering av eksisterande planstrategi...

Detaljer

6. Meir synleg politi Politiet Nei

6. Meir synleg politi Politiet Nei Tema: Mål: Redusere bruk av rusmidlar Målgruppe: Rusførebygging og hindre tidleg debut Ungdom, vaksne 1. Tiltak i vidaregåande skule 1. "Ung til ung"-formidling Fylkeskommunen Ja, FK MOT-prosjekt i alle

Detaljer

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.

Detaljer

Lærande nettverk. Motivasjon, leiing og arbeidsmåtar. Ungdomstrinn i utvikling - UDIR. Claus Røynesdal. Sogn regionråd

Lærande nettverk. Motivasjon, leiing og arbeidsmåtar. Ungdomstrinn i utvikling - UDIR. Claus Røynesdal. Sogn regionråd Lærande nettverk Motivasjon, leiing og arbeidsmåtar Ungdomstrinn i utvikling - UDIR Claus Røynesdal Programleiar barnehage- og skuleutvikling Målsetjing for dagen i dag 1. Motivere til bruk av nettverk

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Tilrettelegging av fysisk aktivitet - Hordaland

Tilrettelegging av fysisk aktivitet - Hordaland Tilrettelegging av fysisk aktivitet - Hordaland Innhald fysisk aktivitet og psykiatri Bakgrunn Kva gjer vi? Kor vil vi? Fysisk aktivitet Kvifor bør vi leggje til rette for fysisk aktivitet for personar

Detaljer

Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen. 26.september 2013

Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen. 26.september 2013 Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen 26.september 2013 Kart over Nordhordland: Kompetansekoordinator: Starta 1.august 2008. Stillinga er forankra i Nordhordland

Detaljer

Planutvalet sluttar seg til ny framdriftsplan for arbeidet med planprogrammet for regional plan for folkehelse.

Planutvalet sluttar seg til ny framdriftsplan for arbeidet med planprogrammet for regional plan for folkehelse. Side 1 av 7 Plan- og samfunnsavdelinga Planutvalet, møte 26.februar 2014 Sakshandsamar: Svein Arne Skuggen Hoff E-post: Svein.Arne.Skuggen.Hoff@sfj.no Tlf.: Vår ref. Sak nr.: 13/2377-10 Gje alltid opp

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Saksframstilling. Arkivsaksnr: 12/1264 Saksbeh.: Karina Nerland Arkivkode: 026. 10/12 Sogn regionråd 20.04.2012. Saksframlegg

Saksframstilling. Arkivsaksnr: 12/1264 Saksbeh.: Karina Nerland Arkivkode: 026. 10/12 Sogn regionråd 20.04.2012. Saksframlegg Vedlegg 1 Saksframstilling Arkivsaksnr: 12/1264 Saksbeh.: Karina Nerland Arkivkode: 026 Saksnr.: Utval Møtedato 10/12 Sogn regionråd 20.04.2012 Saksframlegg Sakshandsamar: Karina Nerland Arkiv: 026 Arkivsaksnr.:

Detaljer

06.11.2008 Stryn kommune 1

06.11.2008 Stryn kommune 1 06.11.2008 Stryn kommune 1 Samarbeid mellom små kommunar Utfordringar og muligheiter med Elin-Kprosjektet Ehelseseminar i Førde 04.november 08 Aslaug Håøy Nygård 06.11.2008 Stryn kommune 2 Elin-K i Stryn

Detaljer

SØKNAD OM STATLEG STØTTE TIL KOLLEKTIVTRANSPORT I DISTRIKTA FOR 2010

SØKNAD OM STATLEG STØTTE TIL KOLLEKTIVTRANSPORT I DISTRIKTA FOR 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200703590-60 Arkivnr. 8 Saksh. Raddum, Gunhild Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 13.01.2010 21.01.2010 SØKNAD OM STATLEG STØTTE TIL

Detaljer

Saksnr.: 036/08-048/08. Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedl. møtte Parti Nils P. Støyva Gunn Helgesen Bjørn Lødemel

Saksnr.: 036/08-048/08. Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedl. møtte Parti Nils P. Støyva Gunn Helgesen Bjørn Lødemel Møtedato: 24.11.2008 Møtetid: Kl. 1015-1430 Møtestad: Svelgen Saksnr.: 036/08-048/08 Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedl. møtte Parti Nils P. Støyva Gunn Helgesen Bjørn Lødemel Anne

Detaljer

Giske kommune. Nettverksamling for Frisklivsentraler Ulsteinvik 4. og 5.sept.

Giske kommune. Nettverksamling for Frisklivsentraler Ulsteinvik 4. og 5.sept. Giske kommune Nettverksamling for Frisklivsentraler Ulsteinvik 4. og 5.sept. Frisklivssentralen i Giske vart åpna 01.10.2012 Organisering/ Lokalisering: Vi held til i Fysioterapi avdelinga ved Giske omsorgssenter,

Detaljer

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Analyse av nøkkeltal for kommunane Selje, Vågsøy, Eid, Hornindal, Stryn, Gloppen og Bremanger Deloitte AS Føresetnader og informasjon om datagrunnlaget i analysen

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKT: KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE Prosjektet starta opp i 2012 som eit samarbeidsprosjekt mellom Hjeltnes vgs, Sogn jord og hagebruksskule, Norsk fruktrådgiving Hardanger

Detaljer

Ny GIV Oppfølgingsprosjektet

Ny GIV Oppfølgingsprosjektet Ny GIV Oppfølgingsprosjektet Anne Gerd Strand, prosjektleiar Om oppfølgingstjenesten (OT) Utfordringar for OT Samarbeidsavtalen Førmålet med avtalen er å legge til rette for eit styrka og systematisert

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer