Registrerte skader for fylket i 1993: REGISTRERTE LEGEBEHANDLA SKADER I SOGN OG FJORDANE ALDER KVINNE MANN UOPPGITT Total

Transkript

1 1. BAKGRUNN Det skadeførebyggande arbeidet i Sogn og Fjordane starta i 1990 med Sogn og Fjordane prosjektet. Dåverande fylkesordførar Julius Fure fekk eit samla fylkesting med seg i ei fylkesomfattande satsing på helsefremmande og sjukdomsførebyggjande arbeid som varte i 5 år. Prosjektet gjennomførte delprosjekt på områda fysisk aktivitet for inaktive og sjukdomsgrupper, utviklingsarbeid i grunnskular og høgskule, involvering av frivillig sektor, tiltak retta mot utsette grupper, ungdomsmedverknad, lokalsamfunnsarbeid og reduksjon av skader og ulukker. Alt vart gjennomført i tett samarbeid med kommunane, fagmiljø i og utanfor fylket, den regionale stat, frivillige organisasjonar og einskildpersonar. Ulukkesprosjektet var det største delprosjektet, der Folkehelsa (Statens institutt for folkehelse som det heitte den gong) var ein aktiv samarbeidspart. Tre doktorgradstipendiatar studerte arbeidet i kommunane våre mange data vart samla inn, to doktoravhandlingar og fleire forskingsrapportar vart produsert mot slutten av 90-talet. Gjennom Ulukkesprosjektet registrerte kommunehelsetenesta og sjukehusa alle helsetenestehandsama skader og ulukker i heile fylket i perioden Registreringa vart gjort av kommunelegane i 23 av 26 kommunar, og på 3 av 4 sjukehus. Folkehelsa omarbeidde alle data frå fylket, og sende dei attende til kommunane i form av skadeprofilar som gav ei svært detaljert oversikt over kva type ulukker den einskilde kommune hadde, omfanget av desse, kvar tid ulykkene skjedde, kven som vart råka, alvorlegheitsgrad og skadehendinga. Det vart også utarbeidd fylkesprofil. Registrerte skader for fylket i 1993: REGISTRERTE LEGEBEHANDLA SKADER I SOGN OG FJORDANE 1993 ALDER KVINNE MANN UOPPGITT Total Total TYPE ULYKKE Freq Percent Cum. TRAFIKK % 6.6% ARBEID % 28.9% UTDANNING % 37.4% IDRETT % 48.6% GATE/VEG - IKKJE TRAFIKK % 55.3%

2 HEIMEULYKKE % 80.1% BARNEHAGE % 82.2% SJUKE- OG ALDERS.HEIIM % 82.9% FRILUFT ELLES % 88.5% ANNA TYPE ULYKKE % 96.3% UOPPGITT % 100.0% Total % Registreringa i heile fylket vart avslutta i Kommunelegane og sjukehusa meinte då at dei hadde gjort sitt for å få fram dei data Folkehelsa trengde i forskinga, og var ikkje motiverte til å halde fram med registreringa utan lønsmessig kompensasjon. Kommunane Høyanger, Årdal og Gloppen fortsette imidlertid si registrering i ytterlegare 3 år. Registreringsskjema vart i denne perioden sendt direkte til fylkeskommunen sin skadesekretær som returnerte omarbeidde data til bruk for desse kommunane sitt pågåande skadeførebyggande arbeid. I 1994 starta 14 kommunar tverretatlege skadeførebyggande grupper som brukte skadedata i sitt tiltaksretta lokale arbeid. Ulukkesprosjektet støtta opp om deira arbeid på ulike måtar, m.a. med møter og informasjon av ulik art. Det vart utarbeidd Skadeperm som samla relevant data og informasjon, resultat av pågåande arbeid i andre kommunar, ulike sjekklister osv. Skadeforebyggende forum i Oslo stod for innhaldet i skadepermen, og deltok elles på fleire tiltak i fylket frå i 93 og 94. Sogn og Fjordane fylkeskommune har følgt opp det skade- og ulukkesførebyggande arbeidet gjennom nettverket Trygge lokalsamfunn Sogn og Fjordane og gjennom Fylkestrafikktryggingsutvalet (FTU) sitt arbeid for trafikktryggleik. Alt arbeid på dette området skjer i dag i tett samarbeid med alle aktuelle miljø i heile fylket, og som ei prioritert og målretta satsing frå fylkeskommunen si side. 2. SOGN OG FJORDANE FYLKE 2.1. Demografi Sogn og Fjordane fylke ligg på Vestlandet. Fylket er kjenneteikna av djupe fjordar, mange brear og høge fjell. Fordelinga av høgde i fylket er ulik resten av landet. Det totale arealet er km., men trass i god plass er det meste av arealet fjellterreng der det ikkje bur folk. Hovuddelen av befolkninga bur lågare enn 300 moh. Sognefjorden er den lengste (204 km.) og djupaste (ca m.) fjorden i verda. Høgste fjell er Store Skagastølstind på 2404 m. Hornindalsvatnet er den største innsjøen i Sogn og Fjordane, og den djupaste i Europa med 514 m. Jostedalsbreen er den største breen km2 og 80 km lang. Breplatået ligg på mellom 1750 og 1950 m, med Lodalskåpa som høgste punktet med sine 2083 m. Fylket har 26 kommunar som er inndelt i regionane Nordfjord, Sogn, HAFS og Sunnfjord. 2

3 2.2. Næringsstruktur Sogn og Fjordane er eit typisk produksjonsfylke. Spesielt er det mange som arbeider i jordbruket. Samanlikna med landet elles har fylket få tilsette innan spesialisert tenesteyting. Produktiviteten i industrien er høg, men er låg i jordbruket og i tenesteytande næringar. Fylket har eit strukturelt problem som følgje av at ungdommen i stor grad reiser til storbyane. Svak folketalsutvikling, forgubbing og dårleg kjønnsbalanse er konsekvensane. Paradoksalt nok vert dette problemet minska i nedgangstider. I 2002 var folketalet tilnærma det same som året før. Slutten av 2002 gav klare indikasjonar på at vi er inne i ei tid med pessimisme i næringslivet og aukande arbeidslause. Sogn og Fjordane har tradisjonelt låg arbeidslause. Når konjunkturane er dårlege vil ikkje arbeidsløysa gjere seg gjeldande i så stor grad her. Dette skuldast at det i byane er fleire tilsette i handels- og tenesteytande næringar, næringar som er meir sårbare i økonomiske nedgangstider. Komm tenester 23 % bank forsikring private tenester 12 % Sysselsetting i fylket 2002 Stat tenester 7 % transport, telekom 7 % Primær næringane 9 % varehandel, hotell, restaurant 13 % Industri 21 % bygg/anlegg 8 % Etter oppdrag frå KS, Fylkesmannen og fylkeskommunen har professor Jørgen Amdam ved Møreforsking gjort seg nokre tankar om kva som er spesielt med Sogn og Fjordane, og korleis vi skal nytte særdraga våre i utviklingsarbeidet. Dei små samfunna, og dei små arbeidsmarknadene er det mest karakteristiske. Folk sin identitet er sterkast knytt til bygda, kommunen og til fylket, men er svak i høve til regionen. Han tilrår ein utviklingsstrategi med fleksibel spesialisering og samarbeid som eit svar på den rådande stordriftsideologien. Spesialisering i dei ulike regionane vil bli naudsynt. Systematisk bruk 3

4 av partnerskapsavtalar som del av fylkesplanarbeidet vil vere ein god arbeidsmåte, seier han Innbyggjartal og aldersfordeling Ved utgangen av 2002 hadde fylket innbyggjarar fordelt på 26 kommunar. Som tabellen viser er Flora største kommune med innbyggjarar, og Solund minst med 904. Mange kommunar opplever fråflytting og forgubbing. Folkemengd 1.januar Begge kjønn Endring 14 Sogn og Fjordane Flora Gulen Solund Hyllestad Høyanger Vik Balestrand Leikanger Sogndal Aurland Lærdal Årdal Luster Askvoll Fjaler Gaular Jølster Førde Naustdal Bremanger Vågsøy Selje Eid Hornindal Gloppen Stryn Førde, Sogndal og Flora hadde ein merkbar auke i folketalet frå 2002 til Elles var det jamn nedgang i folketalet i dei fleste kommunane. Sogn og Fjordane er saman med Nordland og Finnmark dei einaste fylka i landet med nedgang i folketalet. Fylket har eit kvinneunderskot i aldersgruppa år som er høgare enn elles i landet. Kvinneandelen har auka frå 86,3 i 1981 til 91,5 i Landsgjennomsnittet er 96,8. Kvinneunderskotet er på veg mot landsgjennomsnittet, noko som kan skuldast at fleire menn i denne alderen flyttar ut. Folketal landet og SF år år år år år år år år år år Landet

5 Som det går fram av aldersfordelinga har fylket om lag same aldersfordeling som landet elles med unnatak av at det vert fødd fleire barn pr. kvinne i vårt fylke. 3. EIN INFRASTRUKTUR BASERT PÅ FELLESSKAP OG SAMARBEID, STYRT AV EI TVERRSEKTORIELL GRUPPE SOM ER ANSVARLEG FOR Å FREMME TRYGGLEIK I SINE LOKALSAMFUNN. Som ei oppfølging av Sogn og Fjordane-prosjektet vart det i 1997 oppretta ei fast stilling som folkehelsekoordinator i fylkeskommunen. Hovudoppgåva for stillinga vart å vidareføre det førebyggande arbeidet, samt integrere dette i den fylkeskommunale verksemda. Premissane vart lagt i Strategiplan for førebyggande og helsefremmande arbeid, som vart vedteken av fylkestinget i Hovudsatsingsområda her vart barn og ungdom, skader og ulykker, kultur og helse, samt frivillig og offentleg ressurskopling. Forankring i Fylkesplan vart gjort allereie i 1993 i Rosa bok. I dag er det førebyggande arbeidet lagt til temaområdet Eit godt liv - bu og leve i Fylkesplan og i Fylkesdelplan for ungdom, vedtatt i fylkestinget i Organisering Det skade og ulykkesførebyggande arbeidet er i dag nedfelt i ein infrastruktur som er basert på planforankring, handlingar/tiltak som vert gjennomført innanfor rammene av program i partnarskap/samarbeid med andre på regionalt og lokalt nivå. Det meste av fylkeskommunen sitt utviklingsarbeid, også skader og ulykker, er i dag organisert som program i fylkesplanen sitt handlingsprogram. Dette er positivt for folkehelsearbeidet, som på denne måten får ei strategisk og handlingsretta merksemd på lik line med andre viktige utviklingsoppgåver som fylkeskommunen har. T e m a Eit godt liv Handlingsprogram, Fylkesplan Næring og læring Berekraftig utvikling RA21 Infrastruktur 1 2 Krav til staten Krav til staten Krav til staten Krav til staten 3 Retningslinjer Retningslinjer Retningslinjer Retningslinjer 4 Fylkesdelplanar Fylkesplanen består av fire tema: Eit godt liv, Næring og læring, Bærekraftig utvikling og Infrastruktur. Handlingsprogrammet består av 15 ulike program som er fordelt på desse tema. Eit godt liv består såleis av 3 program: Ung i Sogn og Fjordane, 5

6 Folkehelse og helsesamarbeid og Kultur og nærmiljø som igjen består av fleire forskjellige prosjekt - dei fleste av desse av førebyggande karakter. Eit godt liv koordinator Ung i Sogn og Fjordane Fylkesplanprogram Folkehelse helsesamarbeid Kultur og nærmiljø Det ulykkesførebyggande arbeidet, eks Trygt heim for ein 50-lapp og Lokale transporttilbod, ligg i programmet Ung i Sogn og Fjordane, og Trygge lokalsamfunn, Eldresikkerheitsaksjonen, Seniorskyssen og Rusførebygging ligg i programmet Folkehelse og helsesamarbeid. Dei andre tiltaka som er iverksett på trafikktryggleiksområdet er ei oppfølging av FTU sitt hadlingsprogram Visjon og målsetting Visjon Med grunnlag i gode nærmiljø skal Sogn og Fjordane vere eit spanande, utfordrande og internasjonalt setta fylke. mål Utvikling av eit aktivt folkehelsearbeid med samarbeid tvers av faglege og organisatoriske grenser. Førebygging av helseskader og faktorar som er viktige for folkehelsa er prioriterte oppgåver. Prosjektmål Iverksette nasjonale målsettingar ved å motivere og hjelpe kommunar til å arbeide målretta og aktivt med reduksjon av skade- og ulukker overfor utsette grupper i befolkninga i eit tverretatleg samarbeid, og der frivillige organisasjonar og næringsliv deltek Samanheng med andre nasjonale og fylkeskommunale satsingsfelt Arbeidet vert kontinuerleg sett i samanheng med nasjonale og regionale strategiar og føringar. Regionalt skjer dette gjennom fylkesplanprosessen kvart 4 år og i handlingsprogramma, jfr. pkt. 2 om forankring og organisering. 6

7 I tillegg til dette har fylkeskommunen eit pågåande arbeid på områder som er relevante i denne samanheng gjennom Regional agenda 21 (RA21) og arbeid med tettstadutvikling og senterstruktur. I sistnemde er fysisk utforming av tettstader, auka bruk av kollektivtransport, sikring av skuleveg og tilgjenge for alle døme på prioriterte områder. Departementa sin handlingsplan for ulukker i heim, skule og fritid har vore sentral for vårt arbeid, samt den nasjonale oppfølginga av Verdens helseorganisasjon og kriteria knytt til trygge lokalsamfunn-konseptet. Opprettinga av det nasjonale sekretariatet for trygge lokalsamfunn har såleis vore viktig for oppfølginga av det ulukkesførebyggande arbeidet i Sogn og Fjordane St.meld. nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge utfordrar i kap. 8 fylkeskommunane til å ta ansvar for koordinering av folkehelsekjedar og inngå partnerskap om folkehelse. Sogn og Fjordane fylkeskommune er budd på å ta dette ansvaret, og ynskjer å delta i den nasjonale satsinga på infrastruktur i folkehelsearbeidet frå Tverrfagleg samarbeid Både på programnivå og på tiltaksnivå er det etablert tverretatlege og tverrfaglege samarbeidsgrupper i fylket. På programnivå sit representantar frå avdelingane i fylkeskommunen, samt fylkesmannen si helseavdeling. Som ledd i oppfølginga av St.meld. nr. 16 skal gruppa styrkast med representantar frå frivillige organisasjonar, aktuelle fagmiljø, Helse Førde og KS Sogn og Fjordane. I nettverket Trygge lokalsamfunn Sogn og Fjordane sit representantar frå kommunane Årdal, Leikanger og Høyanger, samt Trygg Trafikk, Statens Vegvesen og Fylkestrafikktryggingsutvalet (FTU). FTU er eit politisk utval under Hovudutval for samferdsle. FTU sine samarbeidspartar er Statens Vegvesen, som også har sekretariatsfunksjonen, Politiet, kommunane, trafikkskulane, busselskapa/drosjenæringa, Trygg Trafikk, fylkesmannen m.fl. FTU har innleia samarbeid med idrettskins, fotballkrins, køyreskular, MC-klubbar, drosjenæringa osv. med bakgrunn i at vegvesenet sitt ulukkesregister viste at unge bilførarar og unge passasjerar er dei som oftast vert skadd og drepne i trafikken. Ulike tiltak er sett i verk for å få ned desse ulukkestala. Fleire vidaregåande skular har som målsetting å hindre trafikkulukker ved å gje elevane tilbod om trafikk som valfag. Ellers prøver skulane å fylgje opp på elevane si fritid, m.a. ved å arrangere tiltak på skulen sitt område på ettermiddag- og kveldstid. Det å fylgje opp hybelbuarane både praktisk og sosialt har også vorte eit prioritert område for skulane, og miljøarbeidaren har ei stor rolle i dette arbeidet. Ved nokre skular har dei innført oppfølging av hybelhus, vekking og henting av elevar som ikkje kjem til skulen, samt eit tett samarbeid med skulehelsetenesta omkring enkeltelevar. Når det gjeld sentraladministrasjonen så er trafikktryggleik vorte eit ansvar for dei som til dagen arbeider med samferdsleløysingar. Det er her ansvaret for gjennomføringa av Trygt heim for ein 50-lapp, Seniorskyssen og lokale transporttilbod ligg. Arbeidet med desse tiltaka går inn som delar av fleire personar sitt arbeidsfelt. Det same gjeld for tilsette på fagområda tettstadutvikling, miljøarbeid, fysisk aktivitet og generelt folkehelsearbeid. 7

8 Som dei ulike tiltaka som er igangsett viser, har fylkeskommunen brei kontakt ut mot ulike miljø i fylket, samt skular og kommunar. På ulike vis prøver vi å komme i direkte kontakt med målgruppene for arbeidet, og ein allierar seg med dei som skal gjennomføre tiltaka i praksis. På mange måtar handlar det om å vise at det er muleg å gjere ting på nye måtar (nye handlingsalternativ) innanfor eksisterande strukturar framfor å bygge nye. Det er såleis snakk om å integrere tryggleiksarbeidet og tenkinga på fleire nivå. Fylkeskommunen har tett kontakt med nokre kommunar som har teke eit godt grep om tryggleiksarbeidet sitt, og som kan fungere som modell og eksempel for dei andre. Slik er det overmåte viktig at vi har to kommunar som har fått status som trygge kommunar innanfor WHO-systemet. Fylkeskommunen prøver å medverke til at dei erfaringar som desse kommunane gjer seg vert formidla til andre. Konferansar, samlingar og web-sider fungerer som kanalar for slik erfaringsformidling. 4. LANGSIKTIGE, BÆREKRAFTIGE PROGRAM SOM OMHANDLAR BEGGE KJØNN OG ALLE ALDRE, MILJØ OG SITUASJONAR Sogn og Fjordane fylkeskommune har folkehelse generelt og skader og ulykkesførebyggande arbeid spesielt som eit satsingsområde. Vedtak i fylkestinget er gjort når det gjeld å søkje godkjenning innan WHO sine rammer for Safe communities og ein har slutta seg til WHO sine kriterie. Arbeidet vert i liten grad basert på prosjektretta tiltak, men har integrering og systemendring som viktigaste grep. Det er bygd opp strukturar og nettverk som skal fylgje dette opp på permanent basis. Det praktiske arbeidet skjer langs to linjer: 1) Som tiltak fylkeskommunen gjennomfører for alle 26 kommunane i fylket, 2) hjelp til enkeltkommunar der desse får hjelp og støtte til organisering, planforankring og gjennomføring av sitt lokale skade- og ulykkesførebyggande arbeid. Det siste skjer spesielt gjennom Nettverk for trygge lokalsamfunn Sogn og Fjordane Nettverk for trygge lokalsamfunn Sogn og Fjordane har fungert sidan Ulykkesprosjektet vart avslutta, men vart formelt etablert i Gjennom nettverket prøver fylkeskommunen å hjelpe og støtte kommunar som arbeider systematisk for å redusere skader og ulukker. Vi prøver også å stimulere og motivere nye kommunar til å prioritere skade- og ulukkesførebygging i sine tenesteområder og i lokalsamfunna. Nettverket arrangerer ei årleg fylkeskonferanse om ulykkesrelaterte tema, og har nettverksamlingar med erfaringsformidling i praktisk skadeførebyggande arbeid. Gjennom nettverket arrangerer fylkeskommunen gruppereiser til Nordic Safe Comminity Conference annankvart år, sjå pkt. 8. For å gjere det muleg for kommunane å starte ulike ulykkesførebyggande tiltak, har også Sogn og Fjordane fylkeskommune gitt tilskotsmidlar til trafikktrygging og til generelle skadeførebyggande tiltak som kommunar, institusjonar, frivillige organisasjonar, fagmiljø osv kan søkje. Med desse midlane ynskjer fylkeskommunen å støtte aktørar i lokalmiljøa i deira arbeid for å hindre ulukker for utsette grupper, eks. barn og eldre. Fylkeskommunen har også laga eigne web-sider ( der arbeidet i regi av Nettverk trygge lokalsamfunn Sogn og Fjordane blir presentert. Kommunane Årdal, 8

9 Høyanger, Leikanger og Sogndal deltek i nettverket, og blir presentert her, saman med Fylkestrafikktryggingsutvalet og Trygg Trafikk 0-14 år Tiltak for å auke hjelmbruk og refleks Trygg Trafikk får tilskot frå FTU for å arbeide for auka hjelmbruk. Arbeidet skjer i skulane. Også MA får løyving til å jobbe med dette. Trygg Trafikk samarbeider vidare med Fylkesmannen si helseavdeling om å få fleire barn til å sykle til og frå skulen m.m., også her får hjelmbruk høgt fokus. FTU har dei siste 5 åra løyvd omlag kr. årleg til utdeling av refleksar til skuleelevar og studentar i fylket. På dette området har FTU fleire samarbeidspartar: fylkeskommunen v/team for samferdsle, Trygg Trafikk, drosjenæringa, rutebilnæringa, politiet, elevorganisasjonen, Ungdomspolitisk utval og Statens Vegvesen. Alle 1. klassingar får refleks, politiet deler ut til 3. klasse i eige opplegg. Ungdom i vidaregåande skule har også eige opplegg, og når det gjeld vaksne har rutebilselskapa og drosjenæringa hatt aksjonsdagar. Ungdom har sjølv vore med å utarbeide både refleksbrikker og opplegg rundt utdelinga, og vi erfarer at dette er viktig for å få aksept for bruken av refleks. Kinoreklame, plakatar som heng i kantiner på vidaregåande skular og brei omtale i media gjer at reflekskampanjen vert kjent blant målgruppene. Lokale transporttilbod Dårlege kommunikasjonstilbod gjer det vanskeleg for ungdom å komme seg heim på ein trygg måte etter fritidsaktivitetar. Fylkeskommunen har sett av 1. mill. til transport som kan søkjast av ungdomsråda i samarbeid med kommunen sin. Transporttenestene må kjøpast frå dei som har godkjent løyve for persontransport. 23 kommunar brukte denne ordninga i 2003 til transport med buss eller taxi til slalombakkar, konsertar, kino eller andre kulturarrangement som dei unge vil delta på i regionen eller i kommunen sin. Aksjon skuleveg Tidlegare var løyvingar til aksjon skuleveg øyremerka i statsbudsjettet. Staten sette på slutten av -90 talet krav til kommunane om at dei måtte lage eigne trafikksikringsplanar for å kunne vere i løyvingsposisjon. Samstundes tok staten vekk det øyremerka tilskotet frå omlag år 2000 og let det gå inn i ramma til fylkeskommunane. Fleire fylkeskommunar reduserte då tilskotet til aksjon skuleveg. I Sogn og Fjordane valde politikarane å oppretthalde storleiken på løyvingane, og har ambisjon om å auke løyvingane i inneverande økonomiplanperiode. Etablere uformelle møteplassar i lokalsamfunna Stader der dei yngste ungdomane kan samlast på fritida forsvinn fordi stadig fleire kafèar og forsamlingshus får alkoholservering. Møteplassen kan då bli gata, bensinstasjonen osv. Lokale arenaer for sosialt samvær for ungdom utanom organiserte aktivitetar, og utan kjøpeplikt, er viktige tiltak for å hindre at dei yngste ungdomane driv omkring på kveldstid utan å ha noko å ta seg til. Fylkeskommunen gjev økonomisk støtte til kommunar og organisasjonar som etablerer uformelle møteplassar for ungdom mellom år. Det er eit vilkår at ungdom deltek både i planlegging og i gjennomføring år 9

10 Trafikktryggleik: Trygt heim for ein 50-lapp Prosjektet er eit trafikktryggingstiltak som er utvikla i fylket, og rettar seg mot ungdom mellom år, som er den mest ulukkesutsette trafikantgruppa. Prosjektet konsentrerer seg om den perioden det er flest ulukker, nemleg i helgane. Fylkeskommunen har skrive kontraktar med drosjeeigarar og har laga eit ruteopplegg natt til søndag frå dei fleste tettstadane i fylket som har vidaregåande skule. Det er sett opp ruter til dei små bygdene rundt. Desse har ikkje noko ordinært kollektivtilbod, og meininga er at ungdom i distriktet skal kunne få eit trygt, offentleg tilbod til ein kostnad som er kan samanliknast med det ungdom i storby betalar for nattbuss, t-bane m.m. På denne måten kan ein eliminere trongen for å sitte på med urøynde sjåførar i overfylte og ofte gamle, usikre bilar. Ungdomane i fylket bruker Trygt heim for ein 50-lapp mykje I 2003 var det nærare unge som nytta seg av transportordninga. Fylkeskommunen har løyvd 1 mill kr. til dette prosjektet i 2002 og Vegdirektoratet skal evaluere ordninga på nyåret 2004, med tanke på nytteeffekt for andre deler av landet. Trafikk som valfag i alle vidaregåande skular innan 2005 I fylkeskommunen sin handlingsplan for trafikktryggleik er ei målsetting at trafikk skal inn som valfag i alle vidaregåande skular. Autoriserte trafikkskolers landsforbund (ATL) avd. Sogn og Fjordane har laga eit opplegg for teoridelen av trafikkopplæringa som er teken i bruk i nokre av dei vidaregåande skulane i fylket. Samstundes har Statens Vegvesen region Vest søkt om å få bli prøvefylke for eit nytt trafikkopplæringsopplegg med tanke på å betre trafikkopplæringa for unge sjåførar. Desse er tiltak som truleg vil forsterke kvarandre. For å få fortgang i trafikk som valfag skal leiaren i FTU møte alle rektorane til informasjon om kva tilbod ein kan gje frå faghald i fylket. Vidare vil ein tilby ei pakke til førebuing av russefeiringa, slik at denne skal bli mest mogeleg trafikksikker. Til dette arbeidet har Statens Vegvesen fire tilsette trafikkmedarbeidarar som har som hovudoppgåve å jobbe med trafikktryggleik direkte mot publikum. Sei ifrå - kampanjen Denne kampanjen vart utvikla ved vegkontoret i Sogn og Fjordane tidleg på -90 talet, og retta seg mot unge passasjerar. Forskingsresultat frå Transportøkonomisk institutt viser at ungdomsulykkene har gått drastisk ned i vårt fylke i motsetnad til dei fleste andre fylke i landet. Mykje av dette trur ein skuldast Sei ifrå -kampanjen, som no er ein innarbeidd aktivitet og som skal utvidast til å gjelde heile region Vest. Trafikk som skal tema i ungdomsskulane gjennom prosjektarbeid i regi av Trygg Trafikk Dette er eit arbeid som er under utvikling. Det har vore arrangert temadagar og prosjektarbeid ved fleire ungdomsskular i fylket. Det har vore arrangert kurs for lærarar for å gjere dei meir oppdatert på å kunne ta dette temaet i skulen og dette vil vidareførast og vidareutviklast i åra framover Informasjonsmøte om føraropplæring i samarbeid med kommunane og køyreskulane i regi av Statens vegvesen 10

11 Statens vegvesen arrangerer møter og inviterer seg sjølv til foreldremøte i vidaregåande skule og ungdomsskulane for å informere om føraropplæring og fylgjeopplæring. Målet er at fylgje/foreldre skal bli betre motivert og skikka til å utføre mengdetrening med den som skal ta førarkort. Målet er også at ein skal bli opptatt av åtferd i trafikken, og ikkje berre tenke på korleis kome seg kjappast gjennom førarprøven og få sertifikatet. Samarbeidsavtale med Sogn og Fjordane idrettskrins. Sogn og Fjordane fotballkrins har bestemt at dei i ein 3 års periode vil ha fokus på trafikktryggleik, og har tatt initiativ til å få oppretta ein samarbeidsavtale med vegvesenet, politiet, Trygg Trafikk og FTU. Dei har laga eit oppsett over korleis trafikktryggleik skal gjennomsyre deira aktivitetar, og laga malar for korleis transport skal utførast til trening og kamp. Dei har vidare annonsert kontrollar i samband med store arrangement, har konkurranse om kva for ein klubb som lagar beste trafikktryggleiksopplegg, reflekskampanje m.v. Sogn og Fjordane idrettskrins har i år fått fylket sin trafikktryggingspris for sitt engasjement, initiativ og samfunnsansvar. Psykisk helse: Motverke mobbing og rasisme i alle vidaregåande skular Etter ei tragisk dødsfall i 1999 som var rasistisk motivert, starta opplæringsavdelinga i fylkeskommunen eit aktivt arbeid for å betre miljøet i alle dei vidaregåande skulane i fylket. Lærarar og elevar vart invitert til ein konferanse i 2000, som i tillegg til å formidle temaet gjennom spanande foredrag, også starta arbeidet med å utforme handlingsplanar for den enkelte skule. Elevråda har vore ein aktiv part i dette arbeidet. Skulane har fått sjekklister for å sikre oppfølging og kvalitet i tiltaksarbeidet som starta i Det dreier seg i stor grad om tiltak for å styrke det sosiale miljøet ved skulane. Miljøarbeidar i alle vidaregåande skular Det er vedteken ein plan for tilsetting av miljøarbeidarar i alle vidaregåande skular i fylket. I dag er det 8 av 15 skular som har slike stillingar. Gjennom desse stillingane skal skulane ivareta dei sosiale behova elevane har, og legge til rette for at elevane trivs på skulen og i fritida. I tillegg til miljøarbeidarar, skal elevane sin faglege og sosiale situasjon i skulen ivareteken gjennom ei nyoppretta stilling som ombod for elevar og lærligar i fylket. Ei betre skulehelseteneste / ungdommens helsestasjon Fylkesmannen si helseavdeling er prosjektansvarleg, og gjennomfører arbeidet med midlar frå Sogn og Fjordane fylkeskommune. Dei vidaregåande skulane får økonomiske ressursar til å gjennomføre tiltak i samarbeid med skulehelsetenesta. Fleire timar til helseteneste i skuletida, etablering av ungdommens helsestasjon på kveldstid og auka kompetanse hos klassestyrar for å kunne fange opp problem hos enkeltelevar er døme på tiltak som blir gjennomført. VIP-prosjekt i vidaregåande skule. VIP står for veiledning og informasjon om psykiske lidingar hjå ungdom. Prosjektet skal gjere elevane betre rusta til å ta vare på eiga psykisk helse, og bli merksam på kva hjelpetiltak som kan gjevast ved psykiske problem og lidingar. Elevane sitt forhold til psykiske problem skal avmystifiserast og gjerast meir alminneleg. Lærarar, rådgjevarar og helsepersonell i skulen skal få auka mulegheiter til å kunne oppdage problem hjå elevane på eit tidleg tidspunkt, for deretter å sette i gang egna tiltak. 11

12 Gjennom VIP-prosjektet får skulen ferdig utarbeidde manualar og kurs i bruken av desse. Det er også helsepersonell inne med rettleiing og individuell oppfølging. 6-7 vidaregåande skular deltek i prosjektet. Rus og vald Rusførebygging Sogn og Fjordane fylkeskommune gjev økonomisk tilskot til kommunar som iverkset tiltak for å hindre tidleg debut, auka bruk av alkohol og narkotika blant ungdom. Fylkeskommunen prøver å stimulere til at kommunane tek eit heilheitleg grep om det rusførebyggande arbeidet sitt. Våren 2003 arrangerte vi ei fylkesdekkande ruskonferanse der samarbeid og samordning av ressursar til beste for kommunale og lokale tiltak var temaet. Kurs om rusførebygging i skulen i regi av Stiftinga Bergensklinikkene vart delvis finansiert av fylkeskommunen. I tillegg til å støtte enkeltkommunar, er det inngått partnarskap med Nordfjord reginonråd om rusførebygging i 6 kommunar. Sogn Regionråd har også prioritert rusførebygging i sitt handlingsprogram. Begge regionane får økonomisk tilskot frå fylkeskommunen for å drive arbeidet fram år Møte med MC-forum i samarbeid med Politiet, Trygg Trafikk og Statens vegvesen Møte m/mc forum. Ein aktivitet vi prøver å halde årleg. Ikkje alle år det lukkast. Motorsyklistar er ei trafikantgruppe som er i vekst og som er særleg utsett for ulukker. Det er viktig å ha kontakt med denne gruppa. Derfor får MC-forum støtte dersom organisasjonen arrangerer temadagar for sine medlemmer om trafikktryggleik for motorsyklistar. 65+ år Eldresikkerhetsaksjonen Sogn og Fjordane fylkeskommune delteke både i det nasjonale, regionale og lokale arbeidet i Nasjonal aksjon for eldresikkerhet, som starta etter initiativ frå Skadeforebyggende forum. Vi deltek både i aksjonsrådet og i styringsgruppa nasjonalt, og har med dette lagt premissar og ressursar inn i å utvikle eit landsdekkande arbeid for å redusere ulykker for eldre. I Sogn og Fjordane har vi starta eit prøveprosjekt innanfor denne aksjonen i samarbeid med tre kommunar, der målet er å redusere ulykker, og spesielt fallulykker, for eldre over 65 år. På regionalt nivå har vi matt møter med kommunar og frivillige organisasjonar for å få dei til å starte tiltak lokalt. Prosjektet vert gjennomført med delfinansiering frå forsikringsselskapet Gjensidige Nor, og med aktiv innsats frå frivillige organisasjonar både på regionalt og kommunalt nivå. Det er etablert eigne arbeidsutval for aksjonen i kommunane Årdal og Høyanger som er ein del av desse kommunane sitt Trygge lokalsamfunn-arbeid. Eksempel på tiltak i regi av organisasjonane er turgrupper, dans, utvikle brosjyremateriell, heimebesøk, utlevering og påfylling av sand, stavgang, sikring av ulukkesområde, helsestasjon for eldre, aksjonar m.m. Kurs og informasjon for eldre bilførarar: Trafikkbildet endrar seg stadig fortare. Nye trafikkskilt, lysregulerte vegkryss og rundkøyringar er nytt for dei som tok sertifikat for mange år sidan, og det er ikkje alltid lett å 12

13 følgje med i det nye. I samarbeid med Sogn og Fjordane pensjonistlag vert det arrangert kurs i kommunane om teori og praktisk trening i trafikken for bilførarar over 65 år. Sogn og Fjordane Pensjonistlag har dei siste åra fått tilskot til å arrangere oppfriskingskurs for eldre bilførarar, etter modell av 65+. Det har vore stor interesse for desse kursa, og dei vert no arrangert over heile fylket. Ofte er det Frivilligsentralane som står for den praktiske gjennomføringa i samarbeid med pensjonistlaget. Seniorskyssen Seniorskyssen er eit tilbod om transport med tilrettelegd maxi-taxi i nærmiljøet, der den eldre vert henta og bringa frå dør til dør etter eiga bestilling. Bakgrunnen for tiltaket er nedlegging av bussruter, nærbutikk og post. Dei eldre har ofte ikkje førarkort, og har behov for spesielle transportordningar for å komme seg ut og fram til praktiske gjeremål og sosiale treff. Tiltaket er også eit godt alternativ for dei som p.g.a. sjukdom eller svekka syn ikkje bør bruke eigen bil. Fylkeskommunen gjennomfører eit tilpassa opplegg i 6 kommunar (Førde, Gaular, Vågsøy, Gloppen, Balestrand og Leikanger) i samarbeid med pensjonistlag, eldreråd, drosjenæringa og kommunane. Transporten kostar 10 kr. kvar veg for passasjeren, og fylkeskommunen dekkjer mellomlegget. Drosjesjåføren har i tillegg til køyringa fått ei meir sosial rolle i dette opplegget. Vedkommande hentar den eldre heime, støttar vedkommande dersom det trengs, og hjelper til å bære varer og liknande. I enkelte kommunar vert dei som ynskjer det transportert inn til dagsentra der dei har ulike aktivitetar. I Førde er Seniorskyssen eit viktig element i eit opplegg som Sjukepleiarhøgskulen gjennomfører saman med Dagsenteret. Her kan dei eldre delta på ulike hobbyaktivitetar, dei driv tilpassa fysisk aktivitet og tema ernæring vert teke opp. I kommunane har Seniorskyssen fått svært god oppslutning frå dei eldre, og fleire kommunar i fylket ynskjer å delta i denne ordninga. Fylkeskommunen gjennomfører møter i den enkelte kommune og utarbeider eit opplegg som er tilpassa den enkelte kommune sitt behov. Like rettar for alle, funksjonshemma FN Fylkestinget vedtok i juni i år at Sogn og Fjordane fylkeskommune skal arbeide og virke etter FN sin konvensjon om lik tilgjenge for alle. Det er også eit EU dokument på dette. Fylkestinget har bestemt av det skal lagast ei oversikt over korleis stoda på dette området er i eigne bygg, og korleis vi kan legge til rette for rutetilbod og kulturaktivitetar med tilgjenge for alle. Når denne oversikta er klar kan vi starte prioritering av dei oppgraderingar som må til for å oppfylle konvensjonane. Diverse: Trafikksynfaringar i kommunane. Som del av FTU sitt arbeid gjennomfører Statens Vegvesen trafikksynfaringar i kommunane. Kvar kommune får synfaringar kvart tredje år, der tilhøve som vart påpeika tidlegare vert følgt opp. I kommunane er det varierande kunnskap om korleis ein skal gripe an små og store trafikkfarlege punkt. Etter initiativ frå FTU har Statens Vegvesen laga eit fast synsfarings- 13

14 system slik at kommunane kvart 3. år får vitjing av folk frå vegvesenet, gjerne saman med Trygg Trafikk og andre ut i frå behov den enkelte kommune har. Ein går igjennom trafikkfarlege situasjonar og punkt som opptek kommunen og lagar eit oversyn over kva som må til for å rette på dette. Ein gjev faglege råd og rettleiing, samt idear om korleis den økonomiske sida kan løysast. Etter 3 år kjem ein att og ser korleis det har gått, kva som no er aktuelt osv. På denne måten får ein kontinuitet i arbeidet og ein får luka vekk småting som elles an bli ein kasteball mellom kommunale etatar og grendalag. Samstundes får ein sortert ut kva som kan løysast lokalt med enkle midlar, og kvar tiltak som må ha større økonomiske løyvingar og evt. andre vedtak for å kunne gjerast noko med. Auke gang og sykkelvegar i økonomiplanen Manglande gang og sykkelvegar skapar farlege situasjonar og dempar folk si evne til å være fysisk aktive. Fylkespolitikarane har prioritert dette området, og har ei målsetting om ein auke på 2 mill. kroner i økonomiplanen kvart år til oppgradering av gang- og sykkelvegar. Informasjonskampanje, skape offentlig debatt om 0-visjonen. Fylkestrafikktryggingsutvalet arbeider etter 0-visjonen. Å få ut informasjon om dette er eit prioritert område i fylket sin trafikktryggingsplan. Arbeidet med å utarbeide ein informasjonskampanje er starta, og denne skal gjennomførast i 2004 og PROGRAM SOM ER RETTA INN MOT HØGRISIKOGRUPPER OG MILJØ OG PROGRAM SOM FREMMER TRYGGLEIKEN TIL UTSETTE GRUPPER Barn/ungdom og eldre er dei to gruppene som er mest utsette for ulukker utanom arbeidsulukkene. Ved å fokusere på trafikktryggleik på brei basis, og ved å stimulere til aktivitet i lokalsamfunna prøver vi å auke tryggleiken for desse gruppene. Sogn og Fjordane fylkeskommune deler kvart år ut refleks til alle elevar i grunnskulane og i vidaregåande skule i fylket. For at dei eldste elevane skal bruke refleksane dei får, er ungdom invitert med i utforminga av refleksane. Dette har vi hatt positive erfaringar med. Ungdom deltek også i utforminga av prosjekt, spesielt når det gjeld trafikktryggleik. I Trygt heim for ein 50-lapp og Lokale transporttilbod har dei delteke aktivt, og har mykje av æra for at prosjekta har klart å sette opp eit rutetilbod som ungdomen treng og dermed brukar. Prosjektet Seniorskyssen vert etablert og gjennomført i tett samarbeid med pensjonistlaga i kommunane og drosjenæringa. Prosjektet vert på denne måten skreddersydd etter lokale behov. 6. PROGRAM SOM DOKUMENTERER HYPPIGHEIT OG ÅRSAKENE TIL SKADER Som tidlegare omtala vart det gjort ei omfattande registrering av legebehandla skadar i heile fylket midt på nittitalet der det vart brukt skjema som var utvikla av Sogn og Fjordaneprosjektet i samarbeid med Folkehelsa. Registreringa fortsette i tre kommunar, og fylkeskommunen sytte for at det vart utarbeidd skadeprofilar for desse. Det har imidlertid vore vanskeleg å oppretthalde eit system som baserer seg på ei manuell utfylling av skjema. Ei tid prøvde ein å få legane til å registrere via eigne dataprogram, men modular for 14

15 skaderegistrering tilpassa desse programma har ikkje vore tilgjengelege eller utvikla av produsentane. Pr. i dag baserer ein seg på dei registreringar som finns i politiet, forsikringsselskap og vegvesen når det gjeld fylkesdata. Enkelte kommunar driv interne registreringar i skular og i helse- og sosialsektoren. I Høyanger er det m.a. utvikla eit godt avviksregistreringssystem som gjev god oversikt over uønska hendingar og årsaksforhold for tilsette og brukarar innan tenesteområdet. Dei data som er best tilgjengeleg, er altså ulukkesregisteret til Vegvesenet. Her finns alle politirapporterte trafikkulukker med personskade. Vi veit at det er stor grad av underrapportering av ulike ulukkestypar. Ulukker med sykkel og moped vert ikkje rapportert så ofte som ulukker med andre køyretøy. Vi reknar også med at det er mindre rapportering jo lettare skadane er. Trass i manglane med ulukkesregisteret er dette det beste vi har. Det er det einaste registeret som seier noko om kvar ulukkene har skjedd. Det er difor eit godt reiskap når ein skal vurdere tiltak mot trafikkulukker. Tabellane frå er henta frå FTU sin handlingsplan for , og viser tal skadde og drepne i trafikken fordelt på trafikantgrupper og alder. 15

16 Vi håper det i framtida vert muleg å hente ut skadedata frå Helse Førde. Vi veit at det er eit nasjonalt arbeid på gang som skal gjere registreringa i Helseforetaka betre ved at dei i det minste tek i bruk både kap. 19 og 20 i sitt ICD-system, og ikkje berre kap. 19 som i dag. Dette vil gje oss opplysningar om ytre årsak til skaden i tillegg til diagnose. Etter årelange og omfattande rundar med kommunelegane om registrering, synes det klart for oss at det trengs sterke nasjonale krav og føringar for å få til ei stabil og langsiktig registrering. Etter at sjukehusa gjekk over til staten har ein ikkje lenger kontroll over denne sektoren. Vi har likevel tru på at vi vil få til godt samarbeid og vil få tilgjenge til den informasjonen vi treng når sjukehusa/helseforetaka startar den registeringa dei er pålagd. Helse Førde har signalisert at dei ynskjer å bli ein aktiv part i det regionale partnarskapet fylkeskommunen er blitt utfordra på å ta koordineringa av, jfr. St.meld. nr. 16 Resept for et sunnere Norge 7. EVALUERINGSTILTAK FOR Å VURDERE EIGNE PROGRAM, PROSESSAR OG EFFEKT AV FORANDRINGAR Fylkeskommunen evaluerar programarbeidet kvart år når det gjeld rutinar, gjennomføring og innhald. Det er lagt opp til faste rulleringar av programma i samband med årsslutt, og det vert rapportert til politikarane på aktivitet og måloppnåing. I tillegg er det sett av ressursar til prosess- og resultatevaluering. Alle mål er formulerte med tanke på at dei skal kunne evaluerast ved slutten av fylkesplanperioden, dvs. etter 4 år. Det er identifisert evalueringskriterier for kvart program det er også lagt inn bærekraftindikatorar. Forskar frå Vestlandsforsking har delteke i dette arbeidet Når det gjeld programmet Ung i Sogn og Fjordane har Vestlandsforsking gjort ei spesiell og grundig evaluering av heile programmet, samt at det er gått i djupna på 4 prosjekt. Intervju og spørjeundersøkjingar er gjennomført. 16

17 8. KONTINUERLEG DELTAKING I NASJONALT OG INTERNASJONALT NETTVERK AV TRYGGE LOKALSAMFUNN Sogn og Fjordane fylkeskommune ønskjer å bidra positivt til det nasjonale nettverket både med informasjon og erfaringsutveksling. Gjennom aktivitet i fylkesnettverket vil ein kunne hente inspirasjon til vidare arbeid, men også bringe problemstillingar og erfaringar med inn i diskusjonane nasjonalt. Når det gjeld internasjonalt nettverk så har Sogn og Fjordane fylkeskommune dei siste 4 åra arrangert tur for kommunar og ulike fagmiljø til dei nordiske konferansane. 5 personar deltok på Island i 1999, 13 personar deltok i Vejle i 2001 og i Helsinki (2003) deltok 17 personar frå Sogn og Fjordane. Det blir laga informasjonsmateriell som profilerer kommunane og fylkesnivået sitt arbeid på det skade- og ulukkesførbyggande feltet, og vi deltek med foredrag om gode igangverande tiltak/prosjekt som er utvikla i vårt fylke. Sogn og Fjordane fylkeskommune har tilsett eigen person med ansvar for internasjonalt arbeid, og eit eige tverrsektorielt internasjonalt team. Det er etablert nettverk og samarbeid til Nordsjølanda, Europa og USA. Nyleg har fylket, i samarbeid med Hordaland, etablert sitt eige kontor i Brûssel. Fleire av dei vidaregåande skulane deltek i EU-programmet Leonardo, og gjennomfører utveksling med land som Skotland og Portugal. Opplæringskontoret for lærlingar innan offentleg sektor har nyleg underteikna intensjonsavtale med Estland om gjensidig utveksling av lærarar og instruktørar. Arbeidet med Handlingsplan for internasjonalt arbeid i vidaregåande skule er nyleg starta. Fylkeskommunen vil ha tryggleiksarbeid på programmet i framtidig internasjonal kontakt, og vi ynskjer å etablere eit tettare samarbeid med Estland som vi vart presentert for i Helsinki på den 5th. Nordic Safe Community Conference. Vi såg at arbeidet som vert gjort i Estland i prosjektet School Watch når det gjeld tryggleik i skulen og omgjevnadene i samarbeid med befolkninga, skuleleiinga, politiet og offentlege myndigheiter vil kunne koplast til arbeid som vert gjort i Sogn og Fjordane til beste for begge land. I fyrste omgang vil vi invitere Estland som våre spesielle gjester i samband med utnemningskonferanse våren Sogn og Fjordane fylkeskommune Januar 2004 Nils R. Sandal Fylkesordførar Per Drageset Fylkesrådmann 17