Tvist om designrettigheter. MONUMENTALT på høvik N R Fagtidsskrift for Skilt- og dekorforeningen

Transkript

1 Fagtidsskrift for Skilt- og dekorforeningen N R MONUMENTALT på høvik Veiskilt kan i aller høyeste grad være estetiske Tvist om designrettigheter Hvor går grensen for hvordan et utarbeidet design kan benyttes? S

2 NR inspirasjon: s3 Dioder - eller LED-belysning er bransjens nye venn. debatt: s4 SDF har stilt sin kompetanse til rådighet i forbindelse med den nye reklameplanen feature: s6 Estetikk blir mer og mer viktig i branjen. Her er nye skilt på Høvikodden. bransje: s11 Skilt- og dekorbransjens viktigste saker lider under lang saksbehandling. Det har ikke vært noen fremdrift hos Statens byggtekniske på ett år. A n n o n s e r e? Ønsker du å annonsere i? Ta kontakt med Skilt og dekorforeningen for tilbud på tlf: eller jgf@signtext.no Leder Hva forventes av skiltog dekorbransjen? Vi tror og mener at det å kommunisere med andre er en enkel sak. Men er det egentlig det? Jan Gunnar Fjeldberg har vært Hva som skal kommuniseres til leder av skilt og dekorforeningen siden 2006 og er gjenvalgt hvem og hva som ønskes oppnådd med kommunikasjon er for 2007 og en utfordring. Det krever spesiell kompetanse for å finne den spesielle løsningen som vil gi aha-opplevelsen. Det er nemlig den som skiller seg ut og blir lagt merke til blant alle andre. Kjøp av kommunikasjonsløsning I vår bransje er det slik at bedriftene henvender seg for å kjøpe skilt eller bildekor, helst i går. Jeg har fire firmabiler som skal dekoreres. Eller: - Vi åpner butikk neste uke og skal ha skilt. Hva koster det? Hvor fort kan dere levere? Når det er fjorten dager igjen til kjøpesenteret åpner blir vi spurt om vi kan lage skiltene og til hvilken pris? Helst så lav som mulig. Fokuset er på hvor lav prisen skal være, og hvor fort tjenesten kan leveres. Vi må spørre bedriften eller organisasjonen hva de skal kjøpe - er det et skilt, en logo, tekst eller et bilde på selvklebende folie - hvorfor har de behov for å kjøpe nettopp dette? Ønsker de å kjøpe det fysiske produktet, eller har de et kommunikasjonsbehov? Kommunikasjonsløsningen skal tilpasses det mediet som er aktuelt, kanskje en fasade, en lastebil, en buss eller en mindre varebil. Gjelder kjøpet kommunikasjon ved hjelp av en skiltløsning, finner vi krav til å tilpasse løsningen arkitektonisk og miljømessig men møtes også med samfunnskrav i forbindelse med graden av reklamestøy i det offentlige rom. I tillegg kommer materialkrav til holdbarhet utendørs i forhold til UV-eksponering, fuktighet og kulde, og håndverkskunnskap om innfestingsteknikk i fasader og tak. Få andre yrkesgrupper blir eksponert for slike omfattende utfordringer. Forventer kunnskap Kunder som henvender seg til skilt- og dekorbransjen forventer selvfølgelig at bransjen kan sitt fag og analyserer hvem de skal kommunisere med, hvilket budskap de ønsker å formidle, hvem som er målgruppen. La oss diskutere ditt kommunikasjonsbehov. Aktører i vår bransje må ha respekt for sitt fag og være stolt av sin kompetanse. Kjøpere av kommunikasjonsløsninger må på sin side respektere og forstå at gode kommunikasjonsløsninger ikke ligger som ferdig hyllevare, er billig og kan leveres på dagen. Ellers blir det langt mellom den gode ide som gir en aha opplevelse. Krav og forhold Skilt- og dekorbransjen har denne breddekompetansen, og vi har store krav til stadig å oppdatere oss innen de forskjellige fagområdene. Bransjen har i dag ingen offentlig, enhetlig utdannelse, dette arbeides det med. Myndighetene krever at skiltbransjen skal ha en bygningsteknisk kompetanse på nivå med faggrupper som konstruerer og bygger hus. Dette er kanskje å dra det vel langt, når skilt på en m2 eller større skal settes opp. Det arbeides derfor intenst med å finne løsninger, slik at kravene står i forhold til det som faktisk skal gjøres. i S

3 nspirasjon Tekst: Annicken Dedekam Råge Se på sakene i et nytt og bedre LED-lys! Nye diodeprodukter på markedet gjør jobben med å belyse skilt rimeligere, enklere og penere. Det er ingen tvil om at diodelys, eller LEDbelysning (Light Emitting Diodes) er det nye (teknologiske) dekorelementet i bransjen som gjør at vi nå ser alt fra skilt til bygninger i et nytt og bedre lys. For bedrifter som satser på lys som en effekt for å markedsføre sine varer og tjenester og som lyssetter deler av bygninger, kan man jo forestille seg at strømregningen blir omfattende. Kostnadsbesparende Sannheten er at LED-teknologien har bidratt med kostnadsbesparelser som tilfredsstiller budsjetter og er ikke minst et produkt som er effektivt og plassbesparende og lett håndterlig ved utforming. Ifølge det engelske LEDs magazine, går diskusjonen høyt internasjonalt på millimeter- og prestasjonsnivå, og konklusjonen her er at det er meget vanskelig for aktører i bransjen å hevde at de har de beste produktene, fordi mange av produktene er meget gode. Spiller det noen rolle hvem som har rekord i LED-teknologi, spør magasinet på lederplass og mener at forskningsresultater med minimale effektforskjeller ikke er viktigst, men at produktene som er i produksjon må tilfredstille kundens behov og at leverandørene må opparbeide tillit i markedet. Mange LED-produsenter kjøper fra de samme leverandørene og plasserer selve dioden inn i sitt eget lyssystem. Her varierer kvaliteten betydelig. Mange av diodesystemene som tilbys på markedet er for eksempel ikke beregnet for fuktig klima eller utdendørs bruk og det er her de fleste går fem på. Irring av kontaktpunkter er et stort problem, som gjør at diodesystemet kortslutter. I noen ekstremtilfeller har også skiltet tatt fyr. Historien om LED Historien om diodelyset er gammel. Allerede tidlig på 20-tallet var Henry Round hos Marconi Labs den aller første som noterte at en semikonduktor stasjon kunne produsere lys. Russeren Oleg Vladimirovich Losev, som gjorde mye selvstendig arbeide, skapte den første LED på midten av Hans arbeide ble publisert i Russland, Tyskland og Storbritannia, men ignorert av forskermiljøet som sådan. Det var først i 1961 at to forskere ved Texas Instruments, Bob Biard og Gary Pittman, fant ut at sammenføyningen av de to elementene gallium og arsenikk Estetikk, hva er egentlig det? En av studentene ved NTNU skriver i en studie: Gjennom forskning og teori innenfor psykologi er det tydelig påvist sammenhenger mellom helse, velvære, trivsel og de fysiske omgivelsene. Estetikk sentralt I vår konstante sansing av omgivelsene står begrepet estetikk sentralt. Dette begrepet har gjennom tidene blitt gitt et bredt spekter av definisjoner. En tradisjonell definisjon er at estetikk er læren om det skjønne. Ordet estetikk har sin opprinnelse i de greske ordene aisthanesthai, som betyr å sanse, og aistheta, som betyr sansbare ting (Cold et al, 1998). I Gyldendals leksikon er estetikk definert som den kunnskap som kommer gjennom sansene; vitenskapen eller læren om det skjønne; kunstteori. Begrepet ble først brukt av den tyske filosofen Baumgarten i hans verk Aesthetica (1750). Han oppfattet det estetiske som en sansbar fremstilling av det fullkomne. Leone Battista Alberti (Arkitektur leksikon) hevdet at skjønnhet er den rasjonelle harmoni mellom alle delene i et legeme, slik at intet kan legges til, tas vekk eller forandres, uten til det verre. Dette er senere blitt LED-teknologien har bidratt med kostnadsbesparelser Foto: Wikipedia avga infrarødt lys når elektrisk strøm ble tilført. De to forskerne mottok patentet for den infrarøde lys-transporterende diode. Nick Holonyak Jr. ved General Electric Company og senere Universitetet i Illinois, utviklet den første praktiske dioden, og er best kjent som oppfinneren av LED i Hans oppdagelser og arbeid har hatt enorm betydning for lysindustrien, verdensspennende kommunikasjon og for utvikling av konsumentprodukter. I 2004 mottok han Lemelson-MIT prisen. I dag er LED-belysning mange lyspunkter satt sammen i en kjede, og kjennes fra bremselys på nye biler, hodelykter, og eksempelvis lamper som skifter farge. Løsningen er ikke like sårbar som neon, krever mindre plass og gir bedre muligheter for estetisk utforming. Kilde: Line Sommerfeldt karakterisert som renessansekomposisjonsprinsippet. Den estetiske opplevelsen er sammensatt av sensoriske, formale og symbolske kvaliteter og må vurderes i lys av deres sosiale, kulturelle kontekst i tillegg til deres fysiske utstrekning. S

4 ebatt Skilt- og reklameplan for Oslo: Byrådssak Tekst: Annicken Dedekam Råge Skilt- og dekorforeningen er glad for at de har kunne Denne planen er bransjen allerede godt bekjent med, og det er en viktig plan som vil kunne komme til å påvirke mange kommuner i Norge. Skilt- og dekorforeningen understreker at mange medlemmer ikke har vært klar over at de har hatt anledning til å komme med innspill til den nye planen. Resultatet har vært at kun fire selskaper i bransjen har svart. Foreningen kan bistå med å lage innstillinger i slike sammenhenger, og alle medlemmer i foreningen oppfordres til å ta kontakt dersom de ønsker mer informasjon om nettopp slike lokale påvirkningsprosesser. Her går grensen Det er alltid en diskusjon om hvor grensen går. For Oslo kommune har det vært viktig å stramme inn i den voksende reklamejungelen i byen, rydde opp og gi publikum bedre forutsigbarhet. I en pressemelding om den nye planen står det at planen skal bidra til klarere retningslinjer for alle typer skilt og reklame innenfor ring 2. Reklame på nedstigningstårn skal ikke tillates. Byutviklingsbyråd Merete Agerbak-Jensen har sagt at hun ønsker at Oslo skal være en levedyktig by med moderate reklamemengder. Hun ønsker at reklamen skal være et positivt innslag i bybildet, at den skal ha god, estetisk utforming og at den ikke skal forhindre fri ferdsel og fremkommelighet. For skilt- og dekorbransjen er det viktig å markere at grensen for hvordan bransjen skal oppfattes går der hvor de store reklameaktørene trer inn i bybildet med helhetlige løsninger og tilbud til kommuner om leskur og sykkelordninger i bytte mot reklameplass. Skilt- og dekorforeningens engasjement i denne planen blir dermed tosidig, fordi den i tillegg handler om å gjøre det enklere for sine medlemmer og bransjen i sin helhet, å kunne utøve sine forretninger i en ellers restriksjonsfylt bransje. fentlige rom med tiden er blitt mindre til hver aktør, og at det dermed er en naturlig konsekvens at reguleringer må komme for å beskytte mot overgrep. Selv en ihuga reklametilhenger vil antakelig innse at for mye Informasjonssjef Dagny Gärtner Hovig i Plan- og bygningsetaten i Oslo. Foto: Rolf Arnt Sandnes. reklamestøy i bybildet vil bidra til at folk selv gir beskjed om at det er nok, slik det har skjedd ved flere anledninger i Oslo. Når en skilt- og reklameplan nå arbeides med, har Skilt- og dekorforeningen vært på banen med faglige kommentarer og innsigelser. Det er tilfredsstillende å bidra med bransjekunnskap her, sier leder i foreningen, Jan Gunnar Fjeldberg. Fem soner Planen har delt byen inn i fem forskjellige soner med ulike toleransegrenser for mengde reklame. XS-områder beskriver særlig sårbare områder slik som parker, kulturminner og verneverdige områder. I disse områdene tillates virksomhets- og henvisningsskilt. S-områder er områder som hovedsaklig består av boliger hvor det legges opp til strenge restriksjoner. M, L og XL-områdene er områder med blanding av boliger og næring og rene næringsområder. Her tillates mer reklame. I en av uttalelsene i forbindelse med lanseringen av høringsutkastet til den nye planen, sier Agerbak-Jensen at reklamen må underordnes byens estetiske kvaliteter og ta hensyn til ulike strøkskarakterer og aktivitet. Krav til universell utforming av byrom og trafikksikkerhet kommer i tillegg. Veiledningsmanual I forbindelse med utarbeidelse av den nye skilt- og reklameplanen, står det i høringsutkastet at det planlegges utarbeidet veiledningsmateriale. I denne sammenheng Du har skiltet vi har belysningen L I G H T N I N G W I T H E L E G A N C E Byen i reklamesoner Det er ingen tvil om at plassen i det of- Vestvollveien 6J N-2019 Skedsmokorset Tel Fax post@nordic-light.no S

5 85 av t bidra til å påvirke den nye skilt- og reklameplanen for Oslo. Saken vil behandles av et nytt bystyre. har Skilt- og dekorforeningen uttrykt at de ønsker å være med i arbeidet med å utarbeide en veiledningsmanual. I dette arbeidet ønsker man også å legge til grunn Norsk Standard NS 3041:2007 som beskriver alle skiltformer og utdyper informasjon rundt krav eller råd gitt i forbindelse med utforming av virksomhetsskilt. Jobber over disk har tatt kontakt med informasjonssjef Dagny Gärtner Hovig hos Planog bygningsetaten i Oslo for å få greie på etatens holdning til følgende: Så vidt Skilt- og dekorforeningen bekjent, har man ikke tatt Norsk Standard NS 3041:2007 med som kompetanseunderlag i forbindelse med utvikling av ny skilt- og reklameplan i Oslo fordi denne var ferdig i mai 2007 og dermed kom ut etter at høringsutkastet ble publisert. Her er det formulert både krav og råd til utforming av blant annet virksomhetsskilting. Skilt- og dekorforeningen har et ønske og krav om at alle forholder seg likt til Norsk Standard. Hva er din kommentar til dette? Alle må forholde seg til Norsk Standard, men Plan- og bygningsetaten mener det er viktig å vurdere enhver søknadspliktig skilting individuelt og i samsvar med ppl 107 og gjeldende vedtekter. Vi opplever ingen store motsetninger mellom NS og våre vurderinger, sier Gärtner Hovig. Skilt- og dekorbransjen, som ikke er til å sammenligne med de store reklameaktørene, er en bransje som har mange hensyn og ta, opp mot myndigheter men ikke minst overfor sine oppdragsgivere. Disse opplever store forsinkelser i forbindelse med søknader om å henge opp næringsskilt. Skilt- og dekorforeningen har kommet med innspill til planen og foreslått en enklere søknadsprosess, hovedsaklig over e-post. Kan Plan- og bygningsetaten først og fremst være villig til å akseptere en enklere søknadsprosess og deretter tilrettelegge for en forenklet søkeprosess i skjema på egne internett-sider? Plan- og bygningsetaten praktiserer i dag i stor utstrekning forhåndssamtaler med søkerne, sier hun. Hvis enighet om utforming er oppnådd kan de fleste søknader tas over disk hos oss. Vi har ingen myndighet til å forandre saksprosedyrer nedfelt i Sakbehandlerforskriften og loven. Skilt- og dekorforeningen har foruten å engasjere seg i utvikling av den nye skilt- og reklameplanen for Oslo, tilbudt seg å bistå med å utarbeide en veiledningsmanual når det eventuelt skal skje. Hvordan ser Plan- og bygningsetaten på et slikt initiativ? Plan- og bygningsetaten tar gjerne i mot innspill og forslag, men selve veiledningsutformingen vil være kommunens ansvar, avslutter Gärtner Hovig. Tlf ibox@ibox.no - for deg som vil merkes E-post: infoskilt@infoskilt.no - Tlf.: Fax S 5

6 S

7 Monumentalt på Høvikodden Estetikk gjør seg stadig mer gjeldende i forbindelse med utvikling av veivisere, eller henvisningsskilt, som det også heter. Det Norske Veritas og Hennie-Onstad kunstsenter har fått byttet ut de gamle. Tekst og foto: Annicken Dedekam Råge Alexander Normann Randeberg er eiendomskonsulent i Coor Service Management, partner til Det Norske Veritas Eiendom. Da Hennie-Onstad kunstsenter kom til Det Norske Veritas med spørsmål om de kunne bidra med midler til et skilt eller et monument for Høvikodden som de ønsket seg for å kunne hilse publikum velkommen, ble han satt på saken. Konsernsjefen den gang søknaden kom, ønsket et felles utgangspunkt for de to virksomhetene. Men spørsmålet i slike prosesser handler alltid om hvor man begynner, sier han. Det ble etter hvert klart at også DNV ønsket en monumental veiviser i stedet for det offentlige skiltet som tidligere har stått ved avkjøringen til Hennie-Onstad kunstsenter på Høvikodden i Sandvika. Randeberg forteller videre at den spennende prosessen startet med å finne utgangspunktet for hvor møtepunktet for de to vidt forskjellige virksomhetene er. Hvordan skaper man en veiviser som ivaretar de viktige interessene virksomhetene har? Randeberg koblet inn Jarl T. Lindvig i selskapet Signal reklame, og sammen begynte de arbeidet på skissestadiet. Spørsmålene var mange, materialbruk, format samt farger. Dette var viktige kriterier for å kunne ivareta tanken om egen identitet for begge virksomheter. Randeberg viser forskjellige skisser som til slutt endte opp i et forsalg som ble forelagt konsernledesen for godkjenning. Tok ett år Prosessen i sin helhet har tatt ett år. Nå står de monumentale veiviserne der, ved avkjøringen til Hennie-Onstad kunstsenter. Naturlig som en arm strekker kunstsente- rets veiviser seg mot odden langs veien, og skaper en naturlig form i det landskapet som også er prydet av en skulpturpark. Bak kunstsenterets lange, myke arm står Det Norske Veritas nye virksomhetsskilt som en ryggrak bauta. Når dette tok en form, skulle myndighetene på banen, sier Lindvig. Han er ansvarlig for utarbeidelse av ide og skisser samt produksjon. Lindvig har jobbet mot Bærum kommune for å få en godkjenning av skiltene. I den første presentasjonen hos Plan- og bygningsetaten dro vi veksler på at disse skiltene skulle passe inn i skultpturparken. Som mange vet, er dette med skilting ofte befengt med assosiasjoner om reklamestøy. Vi kalte skiltet for en monolittveiviser og presenterte skiltløsningen som et konsept mer enn en søknad om å få sette opp et hvilket som helt skilt, sier han. Lindvig sier at han som formgiver har ønsket å være ydmyk overfor kommunens konsulenter og regelverk. Vi var spente på reaksjonene overfor denne typen skiltløsning, sier han. Fra Hennie-Onstad sin side ønsket man seg noe som komplimenterte skultpurparken. Henvisningsskiltet skulle også illustrere forskjellen på de to virksomhetene; Det Norske Veritas og Hennie-Onstad kunstsenter. Spørsmålet faller; om ikke oppdragsgiverne her har stått i en priviligert stilling når de har ønsket seg den nye, monumentale skiltingen. Randeberg tror ikke det, heller tvert imot. Man får ikke svar før de har godkjent, sier han, og utdyper at kommunen nok ser på virksomhetene som kritiske i forhold til å bli forfordelt godkjenninger. Kommunen og særlig DNV er opptatt av å følge reglene, slik at vi ikke foretar oss noe som griper inn i omgivelsene, og som antyder forskjellsbehandling i nabolaget her, sier han. S 7

8 Jarl Planlegging med skilt kommer for sent inn i prosessen og ender ofte med raske og billige løsninger. T. Lindvig Henvisningsskiltene slik vi har vært vant til å se dem på Høvikodden. Vi fikk inntrykk av at de ikke var fremmed for forslaget vårt, sier Lindvig, som solgte løsningen til kommunen med argumenter som at plasseringen ikke ville være til sjenanse, og at man som besøkende ville få en opplevelse av oppgradering av området. Han laget dokumenter til beslutningstagerne i kommunen som beskrev løsningen med assosiasjoner til opplevelsen av skiltene, og som antydet å kunne gi et eierskap til den forbipasserende. Det er en god kontrast mellom DNV og Hennie- Onstad kunstsenter sine skilt både form- og fargemessig, sier han. Den utfordrende, buede formen peker mot odden, og det trygge inntrykket til Veritas står stødig bak. I prosessens gang hadde Randeberg sine tvil om veietaten ville være positive til skiltene. Men det skulle vise seg at de var. Tidlig involvering, alfa omega Lindvigs fokus var å finne referanser, slik at beslutningstagere ville kunne se hvordan dette ville se ut i virkeligheten. Mye presentasjonsmateriell ble produsert underveis for å synliggjøre det egentlige inntrykket. Han håper at denne veiviseren kan skape entusiasme hos andre virksomhe- ter, noe monumentalt som vil bidra til å etablere stolthet for virksomheten. Myndig- hetene har retningslin- jer som vi må forholde oss til, sier han. Vi må prøve å tilrettelegge slik at saksbehandler forstår våre valg. Lindvig er opptatt av at skiltbransjen har mange utfordringer å håndtere i jobben sin. Når en saksbehandler tidlig blir involvert i en prosess, er det mulig å oppnå et samarbeide der justeringer kan tilpasses og jobben tilrettelegges på en positiv måte. Alexander Normann Randeberg mener at Det Norske Veritas ikke har hatt noen fordeler i søkeprosessen i Bærum kommune. Heller tvert imot, DNV er under lupen hva gjelder forskjellsbehandling, sier han. Ofte kommer planlegging med skilt altfor sent inn i prosessen, noe som ofte ender med raske og billige løsninger. Et dårlig skilt gjør en dårlig jobb i mange år, siterer han. I vår bransje skal vi være kreative, vi skal selge, vi skal ha kunnskap om håndverk i forbindelse med montasje og ha materialkunnskaper. Vi skal være formidlende. Når man tenker over det, har vi mange utfordringer. Men det gir oss også en enorm stolthet og glede å se en jobb bli ferdig, sier han. Lindvig tror nå at den største utfordringen bransjen har, er estetisk kompetanse. S 8

9 Tydelige premisser gir anbudet god beskyttelse Et designelement er i seg selv ofte ikke opphavrettslig beskyttet. Men med tydelige retningslinjer og det vern markedsføringsloven gir, kan man langt på vei beskytte en ide som er kommet til uttrykk, sier advokat Hans Erik Johnsen. Tekst: Annicken Dedekam Råge Illustrasjon: Tine reklamebyrå Tvist om design Johnsen, som arbeider i advokatfirmaet Wiersholm, har spesialisert seg innen opphavsrett og markedsføringsrett, og kommer med sine generelle tolkninger på basis av hvordan han vil se for seg forskjellige scenarier i et kunde- og oppdragsgiverforhold. Han sier imidlertid at der det er nedlagt et stykke arbeid på oppfordring, er det naturlig at den som har bedt om å få utarbeidet noe, betaler for det. Konkurranser og anbud I den grad produksjonsselskaper deltar i konkurranser, er det ofte gitt føringer for hvordan aktørene skal forholde seg. Her aksepterer produksjonsselskapet å yte en viss mengde arbeid i håp om å bli valgt til å utføre jobben. Blir man ikke valgt, får man normalt intet vederlag for det arbeidet som er nedlagt, sier han, men da skal heller ikke den som inviterte til konkurransen utnytte bidraget. Som deltager i en anbudsrunde, er det naturlig at kunden som søker anbud hos flere konkurrerende selskaper uttrykker dette når de ber om forslag. I dette tilfellet kan skilt- og dekorfirmaet selv bestemme om de ønsker å delta som anbyder eller ikke. Det er her også naturlig at man jobber såkalt transparent, at oppdragsgiver er åpen med å publisere forslagene etter at vinneren er utnevnt. I slike situasjoner kan det hende at man må leve med å finne seg i at det foreligger noen risiko for at andre kan plukke ett og annet mindre designelement, sier Johnsen og refererer en klient som uttalte at når en slik presentasjon er levert, er 60% av jobben gjort. Her risikerer man å ikke få betalt for gode ideer, sier han og understreker at også i konkurranser skal premissene være tydelige. Enkelte snylter Den beste beskyttelsen er å sørge for å være tydelig overfor kunden, sier han. I den grad en kunde ønsker å få utarbeidet en jobb, og klart og tydelig har et en til en forhold med sin leverandør, må kunden forholde seg til markedsføringslovens 1, hvor det blant annet står: I næringsvirksomhet må det ikke foretas handling som strider mot god forretningsskikk næringsdrivende imellom, eller er urimelig i forhold til forbrukere eller som for øvrig strider mot god markedsføringsskikk. Også lovens 7 eller 8 kan gi beskyttelse. I et tilfelle hvor et firma har bedt om utforming av ide og skisser til et spesifikt formål og mottar dette i henhold til avtale, forventes det at firmaet som har bestilt og mottar dette, er klar over at det ligger noe arbeid bak, sier Johnsen. I den grad man ikke forholder seg til ven- netjenester, skal slikt arbeid normalt betales for, sier han. Er det gjort klart på forhånd at man kun skal betale dersom ideen eller skissen brukes, så stiller det seg annerledes. Det som skaper problemer er der kunden får et utkast, bruker dette uten å betale ved la noen andre enn den som kom med forslaget få produksjonsoppdraget. Den gode ide en aha-opplevelse! Advokat Johnsen sier at det som kjennetegner den gode ideen ofte er det som gir folk en aha-opplevelse, nettopp fordi den oppleves logisk og enkel. Dette kunne jeg også kommet på, er dette noe originalt, da? siterer han og fortsetter: Det er alltid lett å se det selvsagte, originale i ettertid, når noen har pekt på løsningen for deg. Den gode ideen er dermed kjennetegnet av at noen mottar den ferdig utviklet, sier han. Det er ikke alltid like enkelt å kombinere salg/markedsføring og rettighetsbeskyttelse. Like fullt er det viktig for å sikre at arbeid man utfører ikke blir benyttet uten at man får betalt for det. Det gjelder også å holde rede på hva som ble sagt i et kundemøte. Dersom man diskuterer utformingen av en løsning med en kunde og slipper ut en muntlig ide over bordet: Det ville vært flott med belysning over skiltet!, kan man normalt ikke kreve at dette har noen beskyttelse så lenge ideen ikke er nærmere definert eller har kommet til uttrykk gjennom tegninger eller beregninger. Kunden liker forslaget, men har ikke bestemt leverandør, forklarer Johnsen. Fordi det er vanskelig å beskytte designelementer eller ideer i et kunde- og oppdragsgiver-forhold, foreslår Johnsen at man som leverandør er klar og tydelig i sin kommunikasjon om bruk av denne, allerede før ideen er kommet til uttrykk. Johnsen forstår at det å være norsk i formen er viktig, og forklarer at det innebærer at man blant annet gir uttrykk for tillit og fraråder at man skal få amerikanske forhold med sterke, skriftlige advarsler i slike sammenhenger. Samtidig foreslår han at man kan sikre seg godt på en høflig og velformulert måte. De fleste forstår at ideutviklingsarbeid er omfattende, og at man bruker tid og opptjent erfaring på dette. Før man sender fra seg noe kan man få den eventuelle kunde til skriftlig å akseptere at oppdraget igangsettes og at det de blir presentert for, ikke kan benyttes i andre sammenhenger og før avtale om produksjon er inngått. Man får jobben hvis det man leverer er godt nok og man opptrer profesjonelt. Gjennom generelt å tørre å ta bedre forbehold risikerer man bare å få skikkelige kunder, sier Hans Erik Johnsen. Text-Lets designfima Tine reklamebyrå leverte fra seg skissen over. Da jobben ble utført hos en annen produsent var de forskrekket over at designet ikke var endret (foto under). Det rosa feltet viser graden av kopiering. Hans Birger Nilsen i Text-Let gjør seg nå klar for Tingretten i forbindelse med en produksjon han mener er et rent tyveri. Nilsen kan ikke se noe annet enn at det ligger banale årsaker til grunn for at han ligger i tvist med et selskap som kom og ba om å få utarbeidet et markedsføringskonsept. Konseptet handlet om helt ny utarbeidelse av bildekor. Etter at skisser og pristilbud var levert, hørte han ikke mer fra kunden før han selv måtte ta kontakt etter en tid. Han fikk da vite at jobben var produsert et annet sted. Dette fikk Nilsen til å reagere umiddelbart, og i løpet av sommeren har han vært i forliksrådet med kunden, som benyttet designet og lot det produsere hos andre. Partene kom ikke til enighet her. Ifølge Nilsen hadde motparten tilbudt seg å betale et mellomlegg på et par tusen kroner for utvikling av grafisk løsning. Dette aksepterte jeg ikke. Ikke alle satser så mye på design som vi gjør. Mange har ikke ansatte som utvikler grafiske løsninger, sier Nilsen som har to heltidsansatte i eget byrå som jobber med å utvikle markedsføringsløsninger. Nilsen får nå god hjelp hos SDFs advokat Petter Oppegård hos advokatfirmaet Torkildsen & Tennøe. Han sier at de har god ekspertise om opphavsrettigheter på huset, og er interessert i å følge opp saker av denne art. For oss ser det ut til at Text-Let har et ryddig forhold, før vi har fått anledning til å gå saken i sømmene. Denne saken kommer inn under de overtramp som vi ser behov for å følge opp, sier Oppegård. Aldri opplevd krav om rettigheter Ifølge brev fra selskapet som utførte jobben, har de aldri opplevd at en konkurrent hevder å ha rettigheter til et design. De skriver: Vi er bedt om å tegne en skyline med lifter. Vi har tegnet Skylines for mange kunder i løpet av min fartstid, men mener selv å ikke kunne hevde å ha enerett på dette. Selskapet har ingen tro på at denne saken kommer inn under åndsverkloven. Viktig sak for bransjen! Å produsere annenmanns arbeid ville vært brudd på foreningens regler. Hadde noen produsert andres design og tvist oppstått, ville man tatt dette gjennom foreningens eget organ, sier Nilsen som mener at denne saken er viktig for bransjen. S 9

10 ransje Tekst: Per Even Aaberg/Jømo as Oppgradering av egen bransje Dette kan bare bli bra, men aldri bedre enn det vi som medlemmer av foreningen gjør det. Håper derfor at den første utgivelsen kan motivere folk i bransjen til å delta fremover. Vår engasjerte formann trenger den støtten han kan få. s å r t t i l t r e n g t I min kommentar til artikkelen om å tenke nytt i siste utgave av, vil jeg si at jeg kjenner Robert Stenbro i Martin Stenbro as som en relativt klar og oppegående mann, men i artikkelen om det å tenke nytt må det da ha gått litt rundt for både redaktøren og intervjuobjektet? Det å greie å klistre reklame på nok en uberørt flate er vel ikke akkurat det samme som å tenke nytt? Nå angriper jeg ikke tanken om klistre opp reklame. Jeg og mitt eget firma er i høyeste grad med på det, og gjerne i vinternorge. Vi har selv ansvaret for all kommersiell skilting i våre to største alpinanlegg - Hemsedal og Trysil. Nei, det jeg reagerte på var blant annet formuleringen...det vil kunne være konstruktivt å rekruttere mennesker fra andre bransjer med annen erfaring som kan selge andre løsninger. Her tror jeg vi er vitne til et sammesurium av egne og andres tanker uten noen rød tråd og muligens en redaktør som gikk fem på... Dyptgripende kunnskaper Vår bransje trenger ikke sirkusartister og flammeslukere fra landets mange kriker og kroker. Jo, vi trenger engasjement og nytenkning. Jo, vi trenger dyktige og kreative selgere som evner å selge inn både bransjen og nye spennende produkter. Men det vi trenger aller mest er en bransje som behersker sitt fag, som har dyptgripende kunnskaper om så forskjellige emner som å kunne visualisere en grafisk profil på både fasader, kjøretøy og i utstillingsøyemed - en grafisk profil som i utgangspunktet kanskje er utarbeidet for trykksaker, levende media og web - til det å velge riktig i jungelen av festemidler og materialer. Vi trenger sårt en oppgradering av vår egen bransje. Vi trenger en opplæring og en opplæringsplan. Det trenger vi av flere grunner. Helt i bunnen ligger selvfølgelig viktigheten av å ha en faglig dyktig bransje, men like viktig er hva omverdenen oppfatter om oss. Oppfattes vi som dyktige, etterrettelige, raske, prisriktige, seriøse? Oppfattes vi som en bransje som har tenkt seg om, som har produkter og tjenester folk har bruk for? De Dagsrevyen ringer til Vi trenger helt enkelt en utdanningsordning som gjør vår bransje til en ånkli bransje som folk kjenner til. En som Dagsrevyen ringer til hvis de lurer på noe som vedrører skilt, merking eller for den sakens skyld, snowboardrailer. Dette vet vi at vi trenger og vi har en formann som har et voldsomt engasjement for nettopp dette. Nå har vi også et talerør gjennom som kan synliggjøre dette. Mitt forslag er at formannen som representant for oss alle i et hvert nummer fremover intervjues om alt som kan vedrøre vår profesjon. Samtidig bør også redaktøren referere fra alle små og store arrangementer som viser at bransjen er i gang og driver med noe og ikke minst samarbeider internt. Nå har vi vel ikke akkurat noe tett program i vår bransje, men et årsmøte burde vel egentlig vært omtalt. Da tenker jeg ikke på bilder fra festmiddagen, men heller det at vi samles og at vi har forum for diskusjoner, foredrag og utvikling. Konkurranse fra Asia Jeg ser også frem til neste nummer hvor det skal fortelles om lysdioder. Et spennende område og en fin måte å presentere mulighetene vi har. Både gamle og nye metoder og materialer burde presenteres på denne måten fremover. Det er nok å øse av. I en tid hvor de fleste kan gå på nettet og bestille seg et lysskilt fra Asia (og gjør det) blir det viktigere og viktigere å presentere oss som faglig sterke. En bransje hvor kompetanse bare er fornavnet og håndverket ligger i bunnen som selve arvesølvet. Da kan vi snakke om å selge inn løsninger. Herre min hatt - vi gjør jo ikke annet... Jeg er veldig fornøyd med at vi endelig har fått etablert et slikt talerør som. Om det blir 1, 2 eller 27 nummer pr. år er underordnet. Dette blir bra! S 10

11 Utdanning i fremdrift SDF og NHO håndverk har utarbeidet forslag til kompetanseplattform i forbindelse med søknad om utdanningsløpet sdesign. Nå skal søknaden behandles hos Samarbeidsrådet for yrkesopplæring. Siden høsten 2006 har SDF vært i dialog og hatt møter med Statens bygningstekniske etat i forbindelse med at Kommunal- og regionaldepartementet ønsker at det skal ligge et fagbrev til grunn for sentral godkjenning. SDF ble forestilt en tilbakemelding i januar i år, men har ikke fått noen fra BE i tale før høsten Nå skal et møte bidra til å sette fokus på sakene. Dette med sentral godkjenning er et vanskelig spørsmål, sier Malvin Bjorøy, leder i avdeling for sentral godkjenning i Statens bygningstekniske etat. Han mener det er risiko som avgjør graden av godkjenning, og at gjentagende aktivitet trenger større grad av godkjenning. Hos BE skal man nå gå gjennom hva skilt- og dekorbransjen har av behov. Et møte er satt opp i oktober i år, hvor man skal gå gjennom hvilket innhold som vil være relevant for en eventuell utdanning, og vurdere behovet for sentral godkjenning generelt for bransjen. Det er klart man må vurdere hvilken sikkerhetsskala man må ha når man skal henge opp fasadeskilt på 15 kilo, sier Bjorøy. Han ser også at bransjen som sådan ønsker et system for enklere saksbehandling i kommunen. Mange har behov for at dette skal være enkelt når man søker, sier han. Bjorøy understreker at BE ikke forholder seg til den delen av virksomheten i skilt- og dekorbransjen som handler om estetikk og design. Vi er kun opptatt av den tekniske delen som har med sikkerhet å gjøre, og er således bare opptatt av hvordan et fasadeskilt skal oppføre seg på en vegg eller hvordan man setter opp installasjoner på et tak. For eksempel har vær og klima påvirkning på dette, og vi fokuserer kun på risikoen for at noe kan falle ned og komme til å skade noen, sier han. Ikke brukes som reklame Kirsti Antonsen er saksbehandler i BE, og sammen med sin kollega Olav Aspli skal hun ha møte med SDF i midten av oktober. Hun ønsker ikke å gå nærmere inn på spørsmål om krav og råd til utdanning eller hva som bør etableres av fagkunnskap i en eventuell kursvirksomhet i regi av foreningen for etablerte forretningsdrivende i bransjen. Vi er kun byggfaglig interessert i dette, understreker også hun, og henviser til kommunen for uttalelser om utseende på skilt. Hun ønsker ikke at det skal oppstå noen misforståelse rundt dette med sentral godkjenning og sier at begrepet sentral godkjenning ikke må bli oppfattet som et Tekst: Annicken Dedekam Råge konkurransefortrinn i bransjen. Sentral godkjenning skal ikke brukes som reklame. Det gjelder alle bransjer tilknyttet sentral godkjenning, sier hun. På spørsmål om hva som skal til av faglig innhold for en eventuell kursvirksomhet, sier Antonsen at hun må se nærmere på hva som skal være en minimumsutdanning eller hva som skal være minimumspraksis. Hun ønsker å komme nærmere tilbake til dette etter at møtet i oktober er gjennomført. SDF har siden i fjor uttrykt klart og tydelig at man har ønsket å motta konkrete krav til innhold i forbindelse med utforming av utdanningen VK3 profileringsdesign. SDF overleverte sine innspill om innholdet i utdanningen for kommentarer for nøyaktig ett år siden. Slik situasjonen er nå, er det ikke holdbart for bransjen å stå uten sentral godkjenning ved søknader på oppheng av skilt på over 0,7 kvadratmeter. Det kritiske for bransjen er at det er nå er spørsmål om å fjerne lokal godkjenning i den siste plan- og bygningsloven, sier leder i SDF, Jan Gunnar Fjeldberg. Utdanningsløp i fremdrift På tross av mangledne innspill fra BE har arbeidet med offentlig utdannelse likevel gått fremover. Faglig råd for design og håndverksfag vedtok den 20. mars i år å anbefale søknaden om at faget sdesign blir et nytt fag under loven. Det tas forbehold om anmerkninger om navnet sdesign skal være det rette navnet på utdanningen. Marianne Westbye i Faglig råd for design og håndverksfag, sier at prosessen er godt igang, og at hennes arbeid den siste tiden blant annet har bestått i å lage saksframlegg til Samarbeidsrådet for yrkesopplæring sitt behandlingsmøte i oktober. SRY vil da gå gjennom søknaden og vurdere å godkjenne den eller ikke. Hvis søknaden godkjennes går den videre til Kunnskapsdepartementet. Søknaden er utviklet av NHO håndverk (tidligere HBL) og SDF, som har utarbeidet forslag til kompetanseplattform, som igjen er et utgangspunkt for en eventuell læreplan, sier Westbye. Hun sier videre at dersom Kunnskapsdepartementet godkjenner utdanningen, vil en læreplangruppe av fagfolk settes sammen. Deretter skal læreplanen ut på høring. Da er det åpent for alle som ønsker å komme med relevante innspill, og det må skje innen en viss tidsfrist. Det ligger imidlertid litt frem i tid og avhenger av om utdannelsen blir godkjent, sier Westbye, som likevel oppfordrer så mange som mulig til å agere på høringsutkastet som eventuelt vil bli lagt ut via Kunnskapsdepartementets sider. Marianne Westbye er klar over at NHO og SDF ønsker seg en utdanning så raskt som mulig, og sier at dersom søknaden blir godkjent, kan man se på muligheter for skolestart allerede til høsten Gir ikke dispensasjon Statens bygningstekniske etat har kommunisert at de ikke kommer til å gi dispensasjon fra sentral godkjenning, og at de er positive til utdannelse. I korrespondanse som foreligger har etaten også gitt signaler om at de ser poenget med foreningens tilbud om kurs til etablerte aktører i bransjen, i blant annet innfestingsteknikk, med det formål å få tilbakeført midlertidig sentral godkjenning inntil en utdanning for bransjen er på plass. Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) oppnevnes av Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) og er et felles samarbeidsråd for partene i arbeidslivet og utdanningsmyndighetene. Partene i arbeidslivet og departementet er likeverdige medlemmer der de møtes for å diskutere tiltak som vil tjene utviklingen av fag- og yrkesopplæringen. Arbeidsgiver- og arbeidstakerrepresentantene utgjør flertallet i organet. S 11

12 Medlemmer Østlandet Damslett Skilt og Reklame 1701 Sarpsborg tlf: DI Gruppen AS 1309 Rud tlf: EG Produkter AS 2071 Råholt tlf: Expressdekor 3612 Kongsberg tlf: Image Reklame 2321 Hamar tlf: IØI Skilt&Dekor 1711 Sarpsborg tlf: Jømo AS 0705 Oslo tlf: Kraftex AS 1501 Moss tlf: Logo Trykk AS 1430 Ås tlf: Martin Stenbro AS 1374 Asker tlf: MAP Norge AS 0614 Oslo tlf: Marco Reklame AS 1166 Oslo tlf: Nelstrøm Dekorbyrå AS 3003 Drammen tlf: Nordic light AS 2019 Skedsmokorset tlf: Nyprofil AS 0411 Oslo tlf: Nyprofil AS 2613 Lillehammer tlf: Norsk Skilt Service 2020 Skedsmokorset tlf: Opp & Ned AS 2016 Frogner tlf: PePe Reklame AS 1662 Rolvsøy tlf: Plenum Guppen AS Oslo tlf: Preg skilt & design AS 1365 Blommenholm tlf: Pro Shop AS 1458 Fjellstrand tlf: Profilhuset Skilt AS 2847 Kolbu tlf: Profflex AS 0115 Oslo tlf: Proma AS 0978 Oslo tlf: Sign Text AS 2151 Årnes tlf: Skangraf AS 3262 Larvik tlf: Skilt & Fasadehjelpen 1760 Halden tlf: Skilt design as 3036 Drammen tlf: Skiltforum AS 1411 Kolbotn tlf: Skiltmakeren på Alnabru AS 0668 Oslo tlf: Skilt-nett BA 0614 Oslo tlf: Skilt Senteret Larvik AS 3255 Larvik tlf: Solheim Reklame AS 1403 Langhus tlf: Studio 5 Dekor AS 1338 Sandvika tlf: post@studio5dekor.no Sætren & Wramann AS 1401 Ski tlf: othar@swtrykk.no Text & Design AS 3301Hokksund tlf: post@textdesign.no Text-let 0612 Oslo tlf: hbn@text-let.no 3M Norge AS 2013 Skjetten tlf: lars.hov@mmm.com Tretex AS 2715 Lunner tlf: tretex@tretex.no TypoForm AS 0661 Oslo tlf: post@typoform.no Vikingfjord Reklame & Dekor 3261 Larvik tlf: leiabr@online.no Vink Plast AS 1411 Kolbotn tlf: ar@vink.no Vestlandet Alvøen AS 5179 Godvik tlf: hendrikjr@alvoen.no Blick Marketing & Display AS 5914 Isdalstø tlf: firmapost@blick.no Expopartner Terje Reklame AS 5519 Haugesund tlf: post@expopartner.no Forus Industri AS avd. Skiltfabrikken 4064 Stavanger tlf: rosch@forus-industri.no Ibox AS 5402 Stord tlf: ole.arthur@ibox.no Informativ Skilt & Dekor AS 5871 Bergen tlf: skiltogdekor@informativ.no Info Skilt AS 5355 Knarrevik tlf: terje.haugland@infoskilt.no J.Johnsen & Sønner AS 4016 Stavanger tlf: waula@jjs.no M&A Tjemsland 4362 Vigrestad tlf: magne@tjemsland.no Multi Reklame AS 5059 Bergen tlf: post@multireklame.no Omnico AS 4095 Stavanger tlf: an@omnico.no Positiv Reklame AS 5068 Bergen tlf: positiv@online.no S 12 Skilthuset Tovaco AS 4014 Stavanger tlf: post@skilthuset.no Visafo AS 5863 Bergen tlf: visafo@visafo.no Gravør Pettersen AS 5106 Øvre Ervik tlf: kjm@gravorpettersen.no Sørlandet Infomedia AS 3730 Skien tlf: erik@dino-storformat.no Keno Reklame AS 4633 Kristiansand S tlf: post@keno.no Lys Idé AS 3995 Stathelle tlf: lars@lyside.no Profil Reklame AS 3916 Porsgrunn tlf: bjorn@profil-reklame.com ReklamestasjonenAS 4636 Kristiansand tlf: bente@reklamestasjonen.no Skilthuset AS 4636 Kristiansand S tlf: lasse@skilthus.no Skiltmaker Haugen AS 3916 Porsgrunn tlf: skiltmaker.haugen@online.no Midt-Norge GV Reklame AS 7650 Verdal tlf: firmapost@gv.no Helge Norli AS 6415 Molde tlf: post@helgenorli.no Møre og Romsdal Reklametrykk AS 6422 Molde Tlf: E-post: firmapost@mr-reklametrykk.no Reklamehuset Stjørdal AS 7501 Stjørdal Tlf: E-post: arild@reklamehuset.nt.no Reklameservice AS (Molde) 6422 Molde tlf: post@reklameservice.no Skiltsystemer AS 7031 Trondheim Tlf: firmapost@skiltsystemer.no Skilt og Reklame Trondheim AS 7041 Trondheim tlf: olav@skiltogreklame.no Trio Media Dekor AS 7801 Namsos Tlf: dekor@triomedia.no Vikan Skilt og Dekor Bente Songe Paulsen 6517 Kristiansund N tlf: vikanskilt@c2i.net Nord-Norge ScanMark Norge AS 9498 Harstad tlf: raymond@scanmark.no Sverige 4sign Norden ab Bromma Sverige tlf: jens@4sign.se A n n o n s e r e? Ønsker du å annonsere i? Ta kontakt med Skilt og dekorforeningen for tilbud. Ansvarlig utgiver: Skilt- og dekorforeningen v/jan Gunnar Fjeldberg. Pb 180, 2151 Årnes tlf: jgf@signtext.no Redaktør/design/lay-out: Annicken Dedekam Råge, tlf.: , adr@during.no Artikler og bilder i kan ikke uten videre benyttes ved salgsvirksomhet. Utlån og utleie i ervervsmessig øyemed er forbudt. Redaksjonen påtar seg intet ansvar for stoff som sendes uoppfordret. Innlegg står for skribentens regning og er ikke nødvendigvis SDFs syn. Utgave