Trafikksikkerhetsplan for Sandnes kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Trafikksikkerhetsplan for Sandnes kommune 2015-2018"

Transkript

1 for Sandnes kommune

2 1

3 2 Innholdsfortegnelse INNLEDNING PLANENS ORGANISERING OG STRUKTUR NASJONALE OG REGIONALE FØRINGER, SENTRALE RAMMEBETINGELSER Nullvisjonen Ny folkehelselov Nasjonal Transportplan Nasjonal gåstrategi Nasjonal sykkelstrategi Trafikksikker kommune et mål innen neste rullering Regionale krav, mål og rammer DE VIKTIGSTE AKTØRENE I TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET Statens vegvesen region Vest Rogaland Politidistrikt og Utrykningspolitiet Trygg trafikk Sandnes kommune FINANSIERINGSKILDER ULYKKESSITUASJON Datagrunnlag og definisjoner Risikofaktorer i trafikken Ulykkessituasjon og analyse... 19

4 3 6. MÅL OG STRATEGIER FOR TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET Visjon Hovedmålsettinger Gjennomføring av strategi PRIORITERINGER RESULTAT ANALYSE E Riksveier Fylkesveier Kommunale veier ÅRLIGE HANDLINGSPLANER... 34

5 4 Innledning Trafikksikkerhetsplanen er et strategisk dokument som har som hensikt å gi en helhetlig oversikt over trafikksikkerhetsforholdene i Sandnes som grunnlag for trafikksikkerhetsarbeidet for interne og eksterne aktører i kommunen. Trafikksikkerhetsplan for Sandnes ble sist utarbeidet i Handlingsplaner for fysiske tiltak med statusrapportering og prioriteringer har vært lagt fram for utvalg for byutvikling hvert år. Den ble det i sak ved utvalg for byutvikling «Trafikksikkerhetsplan for Sandnes - revisjon» vedtatt å igangsette arbeid med hovedrevisjon av Trafikksikkerhetsplanen. Arbeidet ble startet opp høsten 2013 og har vært organisert slik: utvalg for byutvikling som politisk styringsgruppe og kommunal direktør for kultur og byutvikling som den administrative eier av prosjektet på vegne av rådmannen. Arbeidet har blitt lagt fram for rådmannens ledergruppe. Dette dokumentet er styrking og bedre systematisering av kommunens trafikksikkerhetsarbeid. Planen tydeliggjør roller og ansvar internt og eksternt; inneholder analyse av ulykkessituasjonen i Sandnes kommune og definerer målsetninger, strategier og satsingsområder med tilhørende handlingsprogram. Gjennom ny organisering er handlingsplaner koblet opp mot økonomiplanen, bl. a. gjennom Bymiljø sitt arbeidsprogram, og er dermed aktualisert med hensyn til gjennomføringspotensial. Nullvisjonen (en visjon om null drepte og varig skadde i veitrafikken) føres videre som en viktig visjon for alt trafikksikkerhetsarbeid i kommunen. Gjennom denne trafikksikkerhetsplanen initieres et bevisst arbeid for at Sandnes kommune skal kunne bli klassifisert som «Trafikksikker kommune» til neste rullering av planen. Konseptet er utviklet av Trygg Trafikk og godkjent av Fylkestrafikksikkerhetsutvalget i Rogaland og har fokus på klarering av ansvarsforhold og forankring av arbeid med trafikksikkerhet på rådmann nivå.

6 5 1. Planens organisering og struktur Trafikksikkerhetsplanen består av 3 hoveddeler: styringsdel, handlingsdel og årlige handlingsplaner. Styringsdelen beskriver og definerer visjoner for kommunen og andre regionale og nasjonale rammebetingende målsetninger. Handlingsdelen legger fram analyser og oversikt over historisk ulykkessituasjon i Sandnes kommune. Det er et grensesnitt mellom styringsdel og handlingsdel i forhold til strategier og mål hvor situasjonsanalysen settes sammen med øvrige mål og rammer. I planen vil mål og strategier fremkomme som et resultat av samspill mellom styringsdelen og handlingsdelen. Figur: Trafikksikkerhetsplanens struktur Bygget opp med en innledende styringsdel og en handlingsdel. I handlingsdelen vil ulykkessituasjonen danne det primære grunnlaget for prioritering innen årlige handlingsplaner. Denne oppbyggingen skal kunne være bærekraftig ved at robusthet og måloppnåelse sikres gjennom langsiktige strategier med 4-års rulleringssyklus, mens handlingskraft ivaretas gjennom årlig rullering av handlingsplaner. Forankring av handlingsplanene i økonomiplan skal samkjøre prioriteringer og sikre gjennomføring av tiltak. Ved den årlige rullering av handlingsplanene skal nåværende handlingsplan evalueres. Godkjenning av neste års handlingsplan skal følges opp gjennom økonomiplan/budsjett. Tiltak vil da være av ulike arter: Administrative tiltak Fysiske tiltak Opplæring Informasjon og kampanje Oversikt over de forskjellige etaters ansvar for ulike typer tiltak er vist i ansvarsmatrise på side 9.

7 6 2. Nasjonale og regionale føringer, sentrale rammebetingelser Trafikksikkerhetsplan er en sektorovergripende plan. Trafikksikkerhetsarbeidet er preget av tverrfaglighet og griper inn i mange sektorer. Kommunen har en sentral posisjon i dette arbeidet, og et naturlig ansvar for å samordne trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen. Dette arbeidet blir styrt av flere relevante nasjonale føringer 2.1. Nullvisjonen «en visjon om et transportsysytem som ikke fører til tap av liv eller varig skade» - vedtatt av Stortinget i 2001 i forbindelse med behandling av Nasjonal transportplan for og videreført og ytterligere vektlagt i påfølgende planer. Nullvisjonen er en klargjøring av at det er moralsk og etisk uakseptabelt at folk blir drept eller hardt skadd i trafikkulykker. I tillegg utgjør ulykkene en kostnad ved trafikksystemet som vi ikke kan godta, på tross av de fordelene veitrafikken gir Ny folkehelselov Den nye folkehelseloven ble vedtatt i 2011, og innført 1. januar Planen ble behandlet som en viktig del av samhandlingsreformen, som blant annet skal sikre kvalitet i sosiale tjenester, samt bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling. Med folkehelsereformen har kommunene fått tydeliggjort og styrket sitt delansvar i forhold til ivaretakelse av folkehelsen. Siden trafikkulykkene gir et betydelig bidrag til antall skadde, uføre og drepte i samfunnet, vil reduksjonen av antallet trafikkskadde være helt sentralt for å bidra til en positiv utvikling på området. Den nye folkehelseloven legger også vekt på at en økning av befolkningens fysiske aktivitet er et viktig bidrag til folkehelseloven. Økt omfang av gangtrafikk eller sykling i befolkningen er et viktig bidrag til å sikre folkehelsen. Sikringen av god trafikksikkerhet langs transportnettverkene for myke trafikanter vil i denne sammenheng være et viktig bidrag, siden opplevelsen av trafikksikkerhet er en viktig medvirkende faktor i vurderingen av aktuelle transportmiddelvalg. Ikke minst gjelder dette når det dreier seg om å la barn gå eller sykle til skolen på egen hånd, i motsetning til å bli kjørt til skolen Nasjonal Transportplan Nasjonal Transportplan støtter opp under Nullvisjonen. Regjeringen vil halvere antall drepte og hardt skadde i veitrafikken innen Som virkemidler foreslår transportetatene å prioritere tiltak rettet mot de alvorligste ulykkestypene som møteulykker, utforkjøringsulykker og ulykker med fotgjengere og syklister. Trafikksikkerhetsarbeidet må innrettes i tråd med endringer i sammensetningen av trafikkbildet. Dersom vi skal nå målet om at veksten i persontransport i storbyområdene skal tas av sykkel, gange og kollektivtransport, uten at vi samtidig får en økning i antall drepte og hardt skadde gående og syklende, er det nødvendig med særlig innrettede tiltak. Trafikantrettede tiltak foreslås i særlig grad rettet mot høyrisikoatferd, med spesiell fokus på å redusere fart, øke bilbeltebruk og redusere omfang av ruspåvirket kjøring.

8 Nasjonal gåstrategi Byer og tettsteder bør bli mer tilrettelagt for gange gjennom langsiktig utvikling av mer konsentrert by- og tettstedsstruktur, og ved at fotgjengere prioriteres i planlegging etter planog bygningsloven. Gangnettet skal gi effektive forbindelser tilpasset lokale forhold, og kan eksempelvis differensieres i hovedruter, øvrig gangnett og snarveier. Det bør legges særlig vekt på å utvikle trygge, sikre og attraktive skoleveier i 2 km radius rundt skoler. Tilrettelegging for gående gjør det også mer attraktivt å bruke kollektive transportmidler. Trafikksikker gangatkomst til holdeplasser og stasjoner, og korte, oversiktlige forbindelser mellom transportmidlene er derfor viktige ledd i reisekjeden Nasjonal sykkelstrategi Regjeringen har som mål å øke sykkelandelen fra dagens 4 pst. til 8 pst. innen utgangen av planperioden. Det betyr at sykkelandelen i byene bør være mellom pst. for at det skal være mulig å oppnå 8 pst. på landsbasis. I Stortingets innstilling til Klimameldingen (Innst. S nr. 390 ( )) er følgende lagt til grunn: «Flertallet ber om at regjeringen innenfor sykkelsatsingen etablerer en ordning der staten setter inn en særlig innsats i byområder der kommuner og fylker ønsker en forpliktende satsing for å få etablert et helhetlig sykkelnett.» Gjennom etablerte ordninger som de nye helhetlige bymiljøavtalene, bypakker og Belønningsordningen settes det av midler til etablering, utbedring og sikring av sammenhengende gang- og sykkelveinett i byområdene Trafikksikker kommune et mål innen neste rullering Trygg Trafikk har utarbeidet kriterier for hva en trafikksikker kommune er og hvordan kommunene bør organisere arbeid med trafikksikkerhet. I samarbeid med fylkeskommunene har disse kriteriene blitt til en godkjenningsordning. Oppfyller kommunen alle krav kan den søke Trygg Trafikk om tittelen Trafikksikker. Å oppnå godkjenning innebærer ikke fravær av trafikkulykker, men at kommunen arbeider godt, målbevisst og helhetlig med trafikksikkerhet. Gjennom trafikksikkerhetsplanen initieres det et bevisst arbeid i Sandnes kommune for at kommunen skal kunne bli klassifisert som «Trafikksikker kommune» til neste rullering av planen.

9 8 Kriterier for Trafikksikker kommune Organisatoriske tiltak: Kommunen har forankret ansvaret for kommunens trafikksikkerhetsarbeid hos ordfører og rådmann. Delansvar kan ligge hos den enkelte etatsleder Kommunen har et eget utvalg med ansvar for trafikksikkerhet. Kommunen har Trafikksikkerhetsplan som er forankret i fylkets trafikksikkerhetsplan. Planen har rullerings- og rapporteringsrutiner. Planen ivaretar både holdningsskapende og fysiske tiltak. Kommunen har innarbeidet trafikksikkerhet i HMS/internkontrollsystemet. Kommunen har regler for reiser og transport i kommunens regi og ved kjøp av transporttjenester. Plan og forvaltning: Alle planer som blir lagt frem for politikerne skal ha vurdert hensynet til trafikksikkerhet. Kommunens areal- og reguleringsplaner skal legges frem for barnas talsperson. Helse- og omsorg: Kommunens folkehelsekoordinator deltar i det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet. Kommunen har oppdatert oversikt over trafikkulykker og trafikkuhell i kommunen. Oppvekst, barnehage og skole: Kommunen sikrer at kriteriene for trafikksikre barnehager blir implementert 2.7. Regionale krav, mål og rammer og fulgt opp. Regionalplan Kommunen for sikrer Jæren at kriterier for trafikksikre skoler blir implementert. Handlingsplan for trafikksikkerhet for Rogaland Teknisk Handlingsprogram drift: for fylkesveier Kommunen har utarbeidet en oversikt/ prioriteringsliste over behovet for fysiske trafikksikkerhetstiltak. Kultur og miljø: Kommunen påvirker lokale lag og foreninger til å ha regler for trafikksikkerhet i sin virksomhet

10 9 3. De viktigste aktørene i trafikksikkerhetsarbeidet Kommuner er pålagt ansvar for samordning av trafikksikkerhetsarbeid på kommunalt nivå og skal være aktive pådrivere i dette arbeidet mot både regionale og statlige myndigheter, frivillige organisasjoner og næringslivet. Tabellen nedenfor viser ansvarsforhold til de forskjellige aktørene innenfor trafikksikkerhetsarbeidet. Virkemiddel Organisering Tiltak kommunale veier Tiltak riks- og fylkesveier Arealplanlegging/ lokalisering Opplæring i barnehage, grunnskole Opplæring VG skole Trafikant informasjon/ påvirkning TS-arbeid (tiltak mot rusmiddelmisbruk) Overvåking og kontroll Sandnes kommune Andre off. etater på lokalt nivå Komm. dir. oppvekst barn og unge Komm. dir. oppvekst skoler Komm. dir. levekår X X Komm. dir. Teknisk Bymiljø Komm. dir. KuBy: Plan/Samfunnsplan Kultur og fritid Rogaland politidistrikt Statens vegvesen region Vest X X X Videregående skoler X X X X X X X X Frivillige/private org. på lokalt nivå Velforeninger Foreldreutvalg FAU og KFU Trygg Trafikk og andre frivillige org Bedrifter (forsikring/kjøreskoler/ busselskap) X X X X X X X X I tabellen er det skilt mellom virkemidler som er direkte underlagt kommune (bevilgning og utførelse) og virkemidler som forvaltes av organer på andre forvaltningsnivå (fylke eller stat). For eksempel har kommune ansvar for finansiering og gjennomføring av tiltak på det kommunale veinettet. Når det gjelder fylkes- og riksveinettet har kommunen verken budsjettansvar eller besluttende myndighet, men kan fremme et forslag til tiltak og er en høringsinstans i alle saker.

11 Statens vegvesen region Vest Statens vegvesen som Samferdselsdepartementets og fylkeskommunens fagorgan bidrar med utredninger, fakta og forslag til budsjett og langsiktige planer. Statens vegvesen er en regional fagressurs innen trafikksikkerhet. Statens vegvesen har ansvar for planlegging, bygging, drift og vedlikehold av europa-, riks- og fylkesveinettet i Sandnes kommune, samt innsigelsesrett på planer etter plan- og bygningsloven. Statens vegvesen har ansvaret for kontroll av kjøretøy, tilsynsoppgaver og gjennomføring av førerprøver. Statens vegvesen sin ulykkesgruppe analyserer alle dødsulykker på vei for å kunne forstå hva som gjorde at den alvorlige hendelsen oppsto. Gjennom dybdeanalyser av dødsulykker får Statens vegvesen og dermed Sandnes kommune god kunnskap om hva som forårsaker disse ulykkene Rogaland Politidistrikt og Utrykningspolitiet Politiet i Sandnes utfører sin trafikktjeneste etter retningslinjer gitt fra Politidirektoratet (POD) Dette innebærer at trafikksikkerhetsinnsatsen til Sandnes politistasjon i stor grad rettes mot trafikkatferd som virker skremmende eller truende på andre trafikanter, og som går på bekostning av deres sikkerhet, trygghetsfølelse og/eller framkommelighet. Politiet prioriterer kontrollformer der potensialet for reduksjon av antall drepte og hardt skadde er stor. Dette vil i første rekke gjelde kontroll med aggressiv kjøreadferd, fart, rus og manglende bruk av verneutstyr. Det gjennomføres kampanjer og prosjekt rettet mot synlig politi i trafikken, trafikkmarkeringer og forebyggende undervisning Trygg trafikk Trygg Trafikk er en landsdekkende, ideell organisasjon som arbeider for å oppnå bedre trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Trygg Trafikk fungerer som et bindeledd mellom frivillige organisasjoner og offentlige myndigheter. Trygg Trafikk er nøytral og uten særinteresser. Trygg Trafikk har et særlig ansvar for trafikkopplæring og informasjon om trafikksikkerhet, og er et kompetansesenter for trafikkopplæring av barn og unge. Kompetansesenteret skal fungere som en kunnskaps- og erfaringsbase for dem som jobber med trafikkopplæring. Trygg Trafikk utarbeider læringsressurser i samarbeid med utdanningsdirektoratet, holder kurs og har etablert en ordning med trafikkambassadører i skolen. Trygg Trafikk har definert tre hovedmål for sin virksomhet: Bidra til livslang læring ved at alle barn og unge får en kontinuerlig og god trafikkopplæring Påvirke trafikantene til sikker atferd og sette trafikksikkerhet på dagsorden Styrke bindeledds funksjon mellom det offentlige og frivillige trafikksikkerhetsarbeidet

12 Sandnes kommune Sandnes kommune har flere etater og enheter som deler på ansvaret for trafikksikkerhetsarbeidet Fagstab samfunnsplan, Sunn By og folkehelse Samfunnsplan skal støtte politisk og administrativ ledelse i å posisjonere Sandnes innenfor alle kommuneplanens satsingsområder. Enheten skal ha tverrfaglig kompetanse som spenner fra kommuneplanlegging, byutvikling, overordnet areal- og transportplanlegging, klima- og miljøspørsmål samt kompetanse innen samfunnsendringer og levekår. Enheten er også ansvarlig for økt tilrettelegging for befolkningens deltakelse i planprosesser. Arbeidet har en klar regional dimensjon med fokus på interkommunalt plansamarbeid innenfor areal og transport. Dette inkluderer også å ha oppdatert statistikk over ulykker og trafikkuhell i kommunen og analyse Resultatenhet Plan Plan skal legge til rette for utbygging og byforming i kommunen i samsvar med lokale og sentrale mål og vedtak. Enheten er faginstans for arkitektonisk og miljømessig utvikling, samt samordning av byens bebyggelse- og infrastruktur og tilrettelegger for et miljøvennlig, effektivt og trafikksikkert transportsystem i kommunen. Arbeidsoppgavene omfatter utarbeiding, behandling, kontroll og konsekvensutredning av private og egenproduserte detalj- og områdeplaner inkludert planer der transport er det viktigste element. I alle planer som legges fram for politisk behandling vurderes det hensynet til trafikksikkerhet. Alle areal- og reguleringsplaner legges fram for barnas talsperson Resultatenhet Bymiljø Bymiljø har ansvar for forvaltning, plan, investeringer, drift og vedlikehold av kommunale veier, trafikksikkerhet, idrettshaller og idrettsanlegg, gravlunder samt parker og friområder. Områdene styres av følgende planer: Hovedplan vann, Hovedplan vei, Hovedplan avfall, Gravlundsmeldingen og plandokumentet Aktive Sandnes. Enheten mottar søknader om trafikksikkerhetstiltak på eksisterende veinett. Behov kan oppstå på grunn av nye utbyggingsområder, fortetting eller at trafikken øker generelt. Enheten søker hvert år fylkeskommunen om midler til trafikksikkerhetsprosjekter i forbindelse med skoleveier. Dette er et spleiselag der fylkeskommunen bidrar med betydelige midler, men det er Sandnes kommune som planlegger og gjennomfører prosjektene. Slike tiltak vil ofte være rettet mot boligområder og områder i nærhet til skoler og barnehager, som er områder der mindre barn ferdes. Bymiljø godkjenner og utarbeider detaljplaner for tiltak på veinettet, tekniske planer, skilt- og arbeidsvarslingsplaner. Bymiljø utarbeider en oversikt/prioriteringsliste over behovet for fysiske trafikksikkerhetstiltak i sitt årlige arbeidsprogram som lages på basis av kommunens vedtatte økonomiplan. Dette inngår som årlige handlingsplaner i denne planen og gjennom årlige arbeidsprogram i økonomiplanen Oppvekst Skoler, Barn og Unge Oppvekstområdet yter i all hovedsak tjenester til barn og unge mellom 0-18 år. I tillegg omfatter området også svangerskapsomsorg, samt barnevernets oppfølging av ungdom og helsestasjonstjenestens tilbud fram til fylte 23 år. Skoler og barnehager har et ansvar for at elevene får opplæring i henhold til kompetansemål i læreplanen, som er en forskrift. I tillegg til kravene i læreplanene må skolene oppfylle kravene i

13 12 forskrift til opplæringslovens 12-1, som beskriver krav til sikkerhet for elever. Disse forskriftene hjemler bl.a. ordningen med skolepatruljer og trafikksikkerhetsarbeidet generelt. Den enkelte skoleeier har ansvar for at skolene har et forsvarlig system for å følge opp dette Levekår Levekår yter tjenester hovedsakelig til voksne, slik som f. eks. sykehjemsplasser, hjemmebaserte tjenester, helsetjenester, sosiale tjenester med videre. Det er et mål for videre arbeid i planen at kommunens folkehelsekoordinator deltar i det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet HMS HMS har strategisk ansvar for kommunens overordnede HMS-rutiner og rådgivning ovenfor ledere og ansatte i HMS-spørsmål. HMS har ansvar for innarbeidelse av trafikksikkerhet i internkontrollsystemet og utarbeider regler for reiser og transport i kommunens regi og ved kjøp av transporttjenester.

14 13 4. Finansieringskilder Det finnes flere kilder for finansiering av trafikksikkerhetstiltak. Flere av dem er et spleiselag hvor størrelsen på egenandel varierer. Nedenfor er det vist en grov oversikt over finansieringskildene. Mer informasjon om hver enkel kilde er tilgjengelig på internett. Fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler (tidligere Aksjon skolevei) Midlene skal nyttes til trafikksikringstiltak på kommunale og fylkeskommunale veger i forbindelse med skolevei og i nærmiljøet der barn ferdes. Midlene kan også nyttes til planlegging av slike tiltak og til utarbeidelse av lokale trafikksikkerhetsplaner. Tildeles av Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) og prioritering fattes på grunnlag av innstilling fra Rogaland Fylkeskommune. Kommunen kan søke om midler ut i fra en vedtatt kommunal trafikksikkerhetsplan. Tiltakene det søkes midler til skal være prioritert i planen. Tiltak søknadsbehandles ved FTU i konkurranse med andre kommuner i Rogaland. Prosjekter på både kommunale og fylkeskommunale veier kan søkes dekket av ordningen, hvor for prosjekter på kommunale veier utgjør kommunal egenandel 40 pst av den totale prosjektsummen, mens tiltak på fylkeskommunale veier dekkes 100 pst av fylkeskommunale midler. Transportplan Jæren / Jæren pakke 1 I forbindelse med transportplansamarbeidet ble det utarbeidet regionale tiltakslister for trafikksikkerhetstiltak i tillegg til prioriteringslister for gang- og sykkel, kollektiv, miljø og turveier. Gjennomføring av disse tiltakene har vær finansiert hovedsakelig gjennom innkomne bompenger og brukt på riks-, fylkes- og kommunale veier i perioden Det er ikke satt egne midler til trafikksikkerhetstiltak ved forlengelsen av Jæren pakke 1 tom Det er imidlertid satt av midler til gang- og sykkelveier som også vil gi trafikksikkerhetsgevinst i tillegg til vei- og kollektivprosjektene. Bypakke Nord-Jæren I bypakke Nord-Jæren er det foreslått satt av 1 milliard til miljø, trafikksikkerhet, turveier og andre tiltak for gående. Det er også foreslått kr 2 mrd. til sykkeltiltak inkludert Sykkelstamveien mellom Sandnes og Stavanger via Forus. Våren 2013 gav de berørte kommuner innspill til aktuelle tiltak innenfor de ulike programområdene. Disse vil bli gjennomgått og satt sammen til en felles regional prioriteringsliste i regi av sekretariatet for Bypakke Nord-Jæren i løpet av Det vil arbeides med utarbeidelse av felles prioriteringskriterier for de ulike programområdene høst/vår 2014/2015. Handlingsprogram for fylkesveier i Rogaland Gjennom handlingsprogram for fylkesveier er det i perioden satt av kr. 345 mill til trafikksikkerhetstiltak. I tillegg er det satt av kr 969 mill. til gang- og sykkelveier. For Sandnes er det satt av midler til flere gang- og sykkelveier gjennom handlingsprogrammet. Se følgende lenke for mer informasjon om de aktuelle prosjektene:

15 14 Samarbeidsavtale med Rogaland Fylkeskommune I forlengelsene av tidligere sykkel- og miljøavtaler ble det inngått felles samarbeidsavtale mellom kommunen og Statens vegvesen for perioden Denne ble videreført i 2012 for perioden men da mellom kommunen og Rogaland fylkeskommune. Gjeldende avtale er i størrelsesorden på kr 20 mill. og hver av partene bidrar med 50 % av midlene. Denne avtalen skal sikre framdriften i utbygging av trafikksikkerhetstiltak og tilbud for gående og syklende samt miljøtiltak i Sandnes kommune. Avtalen er knyttet til oppfølging av handlingsplan i Transportplan for Jæren/Jæren pakke 2. Avtalen omfatter tilskudd fra Sandnes kommune, statlige/fylkeskommunale midler og bompenger. Gjennom transportplansamarbeidet er det avklart at det ikke er ønske fra Rogaland fylkeskommune å videreføre denne avtalen utover dagens avtaleperiode. Kommunale trafikksikkerhetsmidler Bystyret bevilger midler gjennom behandlingen av økonomiplanen og evt. tertialrapportering. Det settes av midler til drift og vedlikehold, oppfølging av samarbeidsavtale med Rogaland fylkeskommune og midler til dekning av egenandel i forbindelse med Aksjon skolevei. I 2013 ble det bevilget ekstraordinære midler på kr 10,76 mill. til trafikksikringstiltak i Sandnes kommune. Dette skjedde som følge av at det var et ganske stort etterslep på trafikksikringssaker. Det ble da utarbeidet en tiltaksliste i regi av Bymiljø som ble lagt til grunn for bruk av disse midlene. Det fremkommer av denne tiltakslisten og gjeldende tiltakslister knyttet til eksisterende TS-plan at det fremdeles foreligger behov for å få utført en rekke trafikksikkerhetstiltak på eksisterende kommunalt veinett. Dette inkluderer mindre trafikksikkerhetstiltak, investering og drift. Finansiering av tiltak sikres i økonomiplanen og Bymiljø sitt arbeidsprogram. Støtte til Sandnes sykkel- og aktivitetsgård inngår i denne delen av kommunalt budsjett. Utbyggingsavtaler Avtaler som inngås mellom kommunen og utbyggere eller grunneiere knuttet til ulike utbyggingsprosjekter. Slike avtaler brukes i stedet for og for å supplere reglene i plan- og bygningsloven om opparbeiding av bl.a. trafikksikkerhetstiltak innenfor bygeområdet ved større utbyggingsprosjekter. For å sikre nødvendig infrastruktur og/eller håndtere konsekvensene av det aktuelle utbyggingsprosjektet er større anlegg utenfor bygeområdet også ofte omfattet. Disse tiltak er ofte men ikke utelukkende utløst av kravet om trygg skolevei.

16 15 5. Ulykkessituasjon 5.1. Datagrunnlag og definisjoner Datagrunnlag I denne analysen er det politirapporterte personskadeulykker 1 fra Nasjonal veidatabank (NVDB) som er basis. En svakhet med dagens ulykkesregister, er at ulykkene som ikke blir politirapportert ikke fanges opp. Gjennomsnittlig rapporteringsgrad for personskadeulykker var 33 % i 1991 (beregnet av Folkehelsa ut fra registreringer ved sykehus). For personer skadd i ulykker med motorkjøretøy innblandet ligger rapporteringsgraden for de fleste trafikantkategorier mellom 30 og 50 %. For ulykker uten motorkjøretøy innblandet er rapporteringsgraden svært lav (1,5 %). Disse uregistrerte ulykkene er i hovedsak sykkelulykker; eneulykker med sykkel (de fleste) eller kollisjon mellom syklister. Det er et mål innen neste rullering å fange opp data fra NPR (Norsk pasientregister) 2, TRAST 3 registeret, Barnetråkk 4 registrering samt gjennomgang av skoleveier som grunnlag for analysen. Dette vil spesielt være aktuelt i forhold til målsetting om økt andel syklende og gående. Definisjon av skadegrad Avhengig av omfanget av skader på personer som er involvert i en ulykke, defineres ulykker i fire ulike kategorier. Ulykker der flere personer er involvert blir kategorisert etter den mest alvorlige skadegraden blant de involverte. Dødsulykke - som drept i en trafikkulykke regnes personer som dør umiddelbart eller innen 30 dager som følge av skader fra ulykken Meget alvorlig skade - skader som i en periode truer pasientens liv, eller fører til varig mén av betydelig omfang ( % medisinsk invaliditet) Alvorlig skade - skader som krever innleggelse på sykehus og lengre behandling, men som ikke fører til varig mén av betydelig omfang (mindre enn 30 % medisinsk invaliditet) Lettere skade - mindre skader som f.eks. brudd, som krever sykehusbehandling men som ikke medfører innleggelse på sykehus, og som ikke regnes som betydelige 1 Inneholder data under norsk lisens for offentlige data (NLOD) tilgjengeliggjort av Statens vegvesen. 2 Norsk pasientregister (NPR) inneholder opplysninger om alle som blir bragt til sykehus etter en trafikkulykke. Tidligere undersøkelser viser at det i virkeligheten er tre så mange skader etter trafikkulykker som det som fanges opp av politiet. 3 TRAST registeret statistikk basert på skademeldinger innlevert til forsikringsselskapene. Det inneholder kun materielle skader. Antallet forsikringsskader er mye (ca ganger) høyere enn ulykker med personskader. Stadfesting er ikke like godt gjennomført som for politirapporterte ulykker, men vil kunne gi et grunnlag for forebyggende tiltak. 4 Barnetråkk er en metode for medvirkning og bedre planlegging for barn og unge. Her registrerer barn og unge selv sine skole- og fritidsveier, områder for opphold og lek, steder de liker og misliker og hvilke fysiske forandringer de ønsker seg i nærområdene.

17 Risikofaktorer i trafikken Trafikkbildet er sammensatt og det kan være flere medvirkende faktorer til ulykker i trafikken. Risikofaktorer er alle faktorer som øker sannsynligheten for en ulykke eller skade. Jo flere risikofaktorer som opptrer samtidig, desto større er sannsynligheten for en ulykke. Risikofaktorer kan knytte seg til forhold ved fysisk infrastruktur, kjøretøyet eller trafikanten. Dette er oppsummert i tabellen nedenfor. Slike faktorer må ikke oppfattes som nødvendige eller tilstrekkelige betingelser for ulykker. Risikoforhold Risikoatferd Risikogrupper Ulykker med myke trafikanter For høy fart etter forholdene Fotgjengere Opplæring Manglende erfaring / kunnskap Syklister Systemutforming / infrastruktur Rus og Helse MC og moped Belysning Tretthet og uoppmerksomhet Unge bilførere Drift og vedlikehold Bilbelte og annet sikkerhetsutstryr Eldre Grupper med annen kulturell bakgrunn Yrkestransport En ulykke behøver ikke bare skyldes feil ved en av faktorene, men feil i selve samspillet. De fleste ulykker er et resultat av et sett av medvirkende årsaker eller hendelser som til sammen eller hver for seg er tilstrekkelige til å utløse ulykken. Risikoforhold Under risikoforhold er det lagt mye av infrastrukturen og de tekniske systemene rundt trafikantene. Skal systemet fungere slik det er tenkt, og trafikantene være i stand til å bruke og forstå trafikkmiljøet slik det er planlagt, er vi avhengige av kontinuerlig informasjon og opplæring av trafikanter i alle aldre. Opplæring og vedlikeholdt er lagt inn her fordi en er

18 17 avhengig av både fysisk tilrettelegging og at trafikantene er lært opp til å samspille og bruke anleggene riktig. Prioriteringsområde: Ulykker med kjøretøy mot myke trafikanter har de alvorligste konsekvensene med mange flere hardt skadde og drepte enn andre ulykkestyper. Her vil utforming av infrastruktur og informasjon spille en avgjørende rolle. Valg av løsninger i blandet trafikk og utforming og lokalisering av krysningspunkt er viktige virkemidler. De fleste ulykker med kjøretøy mot myke trafikanter skjer i krysningspunkt, f. eks. 40 % av fotgjengere blir påkjørt i et gangfelt. Risikoatferd Alle trafikkulykker har på en eller annen måte sammenheng med trafikantenes atferd og det som styrer denne. Det er nesten alltid mulig å peke på konkrete feilhandlinger, eller uheldige handlingsvalg, som trafikantene har utført kort tid før ulykken inntraff. Eksempler på hva som menes med menneskelige faktorer som utløser ulykker er følgende: Observasjonsfeil: Et eksempel på en slik feil, er at trafikanter ikke har sett hverandre før ulykken skjedde. Dette er en meget vanlig utløsende faktor ved ulykker (Rumar, 1990). Feiltolkning av situasjon: Eksempler er en feilvurdering av tidsluker mellom andre kjøretøy i kryss eller feil prediksjon av andres handlinger. Handlingsfeil: Trafikantene velger feil handling, f.eks. gir tegn i feil retning, eller ingen handling i det hele tatt, f.eks. glemmer å se i dødvinkelen. Midlertidige personrelaterte faktorer: f.eks. trøtthet, stress, sykdom. (Kilde: Trafikksikkerhetshåndboken) Her er det valgt å konsentrere oppmerksomheten om beviste feilhandlinger fordi påvirkningsmuligheten her er størst, og fordi ubeviste feilhandlinger oftest skyldes infrastruktur (utforming, skilting og lignende) og er omtalt under risikoforhold. Prioriteringsområde: Kjørefartens innvirkning på ulykkesrisiko og ulykkesomfang er solid dokumentert. Ni av ti mennesker overlever en påkjørsel i 30 km/t. Økes farten til 50 km/t vil kun to av ti fotgjengere overleve sammenstøtet. Sjansen er stor for å overleve en sidekollisjon i inntil 50 km/t og en frontkollisjon i inntil 70 km/t. Ved høyere hastigheter reduseres denne sjansen betraktelig. Manglende erfaring og kunnskap er en av de største medvirkningsfaktorer til dødsulykker i Norge. Risikogrupper Forskjellige egenskaper ved ulike grupper trafikanter, slik som tåleevne og atferdsvalg. Statistikken viser at noen trafikantgrupper er mer utsatt enn andre i trafikken: fotgjengere, syklister, MC- og mopedførere, samt eldre personer har langt lavere tåleevne enn bilister ved en eventuell kollisjon. Det forventes at målrettede opplærings-, informasjons- og kontrolltiltak mot høyrisikogrupper og trafikkfarlig atferd kan gi en reduksjon i antall drepte og hardt skadde. Prioriteringsområde: Ulykker med myke trafikanter har de alvorligste konsekvensene med mange flere hardt skadde og drepte enn andre ulykkestyper : sykkel 36 %, fotgjenger 20 %, mc 8 %, bil 36 % (NVDB).

19 18 Sannsynlige medvirkende faktorer til dødsulykkene i Norge (Kilde: Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei ) Tabellen viser at de mest vanlige medvirkende årsakene til at det skjer en dødsulykke er knyttet til trafikantene. Faktorer knyttet til vei og veimiljø er en medvirkende årsak i 27 % av dødsulykkene og faktorer knyttet til ett av de involverte kjøretøyene i 22 % av dødsulykkene. Det er lite grunn til å tro at situasjonen i Sandnes kommune avviker vesentlig fra landsbasis.

20 Trafikksikkerhetsplan Ulykkessituasjon og analyse Sandnes kommune har hatt en svært positiv ulykkesutvikling også i forhold til antall skadde og skadegrader over de siste 10 år. En registrert utflating gir likevel grunn til å holde fast ved tidligere målsetninger om reduksjon i antall ulykker uavhengig av vekst i befolkning eller trafikkvekst. Nullvisjonen skal legges til grunn for å redusere risiko ved alvorlige ulykker i Sandnes kommune Årlig antall ulykker og skadde Antall skadde pr. år Antall ulykker pr. år Trendlinje I Sandnes kommune har det i perioden skjedd totalt 798 politirapporterte personskadeulykker. Det er en positiv trend i ulykkesutviklingen som har gått signifikant nedover i perioden. Ulykkestallet har blitt halvert fra ca. 100 ulykker pr. år til nå ca. 50 ulykker pr. år. Antall ulykker har gått ned samtidig som det blir færre skadde pr. ulykke. Ulykker på veikategori Kommu nal 17 % Eurpavei 16 % Riksvei 8 % Privat 2 % Fylkesvei 57 % Fordelt på veinett er det fylkesveier som har hatt størst andel ulykker med over ½-parten av alle ulykker sett over hele perioden. Det har relativt sett også skjedd mange ulykker på de kommunale veiene. Det er videre relativt flere skadde totalt på fylkesveier og kommunale veier og disse utgjør over 80 % av alle skadde i perioden Selv om det har vært en svært god utvikling med nedgang i ulykkene i løpet av de siste 13 år siden sist revisjon av Trafikksikkerhetsplanen (revidert 2000), så viser likevel statistikken at det i løpet av de siste 5 år skjer en utflating av antall ulykker pr. år. Antall ulykker er imidlertid lite tallmessig sett. Det betyr at relativ variasjon fra år til år kan virke stor. Ytterligere, er det ikke tatt høyde for trafikkvekst her.

21 20 Bilulykker utgjør 59 % av alle ulykker i Sandnes kommune i perioden Ser en på ulykker med alvorligste skadegrad er det jevnt mellom sykkel og bilulykker. Tatt i betraktning at kun en liten prosent av sykkelulykker blir politirapportert, er det en god grunn til å anta at det er mange flere sykkelulykker i Sandnes enn det vi har oversikt over. Sykkelsatsingen i Sandnes kommune og nasjonale målsettinger om å oppnå større andel av syklende og gående gir derfor klare føringer for at tiltak rettet mot å øke sikkerhet for syklister er et viktig satsingsområde i denne planperioden. Fotgjenge r 20 % Sykkel 36 % Alvorligste skadegrad, fordelt på trafikantgupper Bilulykke 36 % Mc ulykke 8 % Ulykkespunkt og ulykkesstrekninger Statens vegvesen har i mange år hatt en rangering av ulykkene ut fra å kunne luke ut de mest utsatte punkt og strekninger i løpet av de siste 5 årene. Disse er definert som ulykkespunkt og ulykkesstrekninger og det må opptre et visst antall ulykker som representativt for nasjonalt nivå anses som punkt og strekninger som krever særlig oppmerksomhet og vurdering av mulige tiltak. I Sandnes kommune er det i henhold til Statens vegvesens definisjon om ulykkespunkt og ulykkesstrekning nå to ulykkespunkt og tre ulykkesstrekninger. Disse er konsentrert og henger sammen i ett og samme veisystem på Stangeland og Oalsgata. Ulykkespunkt Definisjon: Minimum 4 politirapporterte personskadeulykker på 5 år, over en strekning på maksimalt 100 m. 1) Rv44, Rundkjøring i kryss Rv44 x Fv509 på Stangeland 5 2) Fv509 Kryss og strekning Oalsgata 6 5 Ulykkespunkt 1: (Rv44 Hp7 m ) 6 Ulykkespunkt 2: (Fv509 Hp1 m )

22 21 Ulykkesstrekning Definisjon: Minimum 10 politirapporterte personskadeulykker på 5 år, over en strekning på maksimalt 1000 m. 1) Rv44, Kryss med påkjøring/avkjøring til E39, Stangeland 7 2) Fv509, Sandnesveien 8 3) Fv509, Oalsgata 9 Med en slik markert konsentrasjon bør det være en klar prioritering å samle en del tiltak som både på kort og langt sikt kan korrigere for situasjonen på Rv44 og Fv509 i Sandnes. E Europa-, riks- og fylkesveier Det har på E39 vært en relativt stabil ulykkes utvikling med en svak nedadgående tendens. E39 er den ene veien i kommunen som har desidert flest ulykker, med nå ca. 10 ulykker med personskade hvert år. Det er Statens vegvesen som har ansvaret for Europaveier. I Sandnes er E39 viktig for trafikk inn og ut av kommunen, som tilknytning for lokaltrafikk mellom bydeler og avlastningsvei for flere bydeler som er utsatt for gjennomkjøringstrafikk. Med økende trafikkvekst vil det derfor være 7 Ulykkesstrekning a. (Rv44 Hp8 m ) 8 Ulykkesstrekning b. (Fv509 Hp1 m ) 9 Ulykkesstrekning c. (Fv509 Hp1 m )

23 22 viktig for Sandnes kommune å få etablert høyverdig standard på hele E39 for å redusere eksponering mot økt ulykkesrisiko. Riksveier Det har på riksveiene vært en relativt stabil ulykkesutvikling med litt ulik tendens på veiene. Rv13 har hatt en reduksjon, men har flatet ut i løpet av siste år på jevnt rundt ca. 4 ulykker per år. Rv44 har hatt en økning i antall ulykker med personskader med et snitt på ca. 4 ulykker i året. På den nye Rv44 er det allerede registrert som et ulykkespunkt i nord med kryss til Fv509 og vi ser en tilsvarende, men foreløpig mindre utvikling i tilknytningspunktet i sør. Det er Statens vegvesen som har ansvaret for riksveier. I Sandnes er riksveiene på samme måte som E39 svært viktig som tilknytning både for lokaltrafikk mellom bydeler og for trafikk ut/inn av kommunen. Svært mange av kommunens bilister må derfor benytte systemet Rv44/Rv13 til/fra E39 i sitt daglige virke og det vil derfor være viktig for Sandnes kommune å få etablert høyverdig standard på dette systemet for å redusere eksponering mot økt ulykkesrisiko. Fylkesveier Fylkesveiene utgjør den veikategori som i sum i Sandnes kommune har flest trafikkulykker. For perioden utgjør det 57 % av alle ulykker med personskader i kommunen. Ulykkesutviklingen på fylkesveiene har over tid og i sum gått jevnt nedover, men det er her de siste årene blitt en liten utflating. Det er Fv44 som har hatt flest ulykker i perioden De øvrige mest ulykkesutsatte fylkesveiene er hhv. Fv509 og Fv325. Videre har også Fv316, Fv332, Fv334 og Fv516 hatt en relativt sett høyere andel ulykker. I planlegging av vekst er det viktig å se nærmere på hvor det i senere år og i kommende år vil skje en relativt stor utvikling og ta ekstra hensyn til trafikksikkerhet på disse veiene.

24 23

25 Kommunale veier Bilulykker Mc ulykker Sykkelulykker Fotgjenger U Totalt Trend totalt Også på kommunalt veinett har det vært en positiv trend i ulykkesutvikling som har gått signifikant nedover i perioden siden siste revisjon av kommunal Trafikksikkerhetsplan. Mesteparten av ulykkene på kommunale veier involverer en eller flere av gruppen myke trafikanter 10. Bilulykker utgjør mindre enn tredjedel av alle politiregistrerte ulykker på kommunalt veinett. I tillegg er fotgjengere og syklister overrepresentert blant de med alvorligste skader: fotgjengere utgjør 32 pst. og syklister 29 pst. grovt sett, en tredjedel hver. Dette er ulykker hvor et motorisert kjøretøy er involvert. Underrapportering av ulykker med myke trafikanter betyr at bilde ikke er reelt, og at denne andelen faktisk er mye større. Fotgjenge r u. 20 % Ulykkeskategori siden 2ooo, kommunale veier Bilulykke 28 % Fotgjeng er u. 32 % Ulykkeskategori siden 2ooo, kommunale veier, alvorligste skadegrad Bilulykke 21 % Sykkelulyk ke 26 % Mc ulykke 26 % Sykkeluly kke 29 % Mc ulykke 18 % 10 Myke trafikanter trafikanter som ikke har en deformasjonssone/karosseri syklister og fotgjengere. En utvidet definisjon kan omfatte MC-førere.

26 25 Når det gjelder bilulykker på kommunale veier er det ulykker i kryss, utforkjøringsulykker og møteulykker som er de største typer ulykker, tilsvarende 36, 32 og 15 pst. Det betyr at utbedring påkjøring av parkert kjøretøy 6 % utforkjøring 32 % Bilulykker på kommunale veier påkjøring bakfra 11 % møteulykke 15 % kryssende kjøreretninge r 36 % av kryss, bruk av autovern, utbedring av sideterreng og forsterket midtoppmerking på de utsatte stedene vil være de fysiske tiltakene som bør prioriteres. Det er opplæring og kontroll av risikoatferd som er de viktigste trafikantrettede tiltak en vil satse på i Sandnes kommune. Fordelt på bydelene i Sandnes kommune ser ulykkesstatistikken slik ut: Det er Lura bydel som har hatt flest ulykker i Sandens kommune. Videre kan vi se at det er rundt sentrum med bydelene Trones og sentrum, Hana og Austrått som har hatt de fleste ulykkene i perioden. I videre arbeidet med trafikksikkerhet vil det legges til rette for at det i Sandnes kommune kan kommuniseres mer direkte inn mot den enkelte bydel om ulykkessituasjon og holdningsskapende arbeid med hensyn på trafikksikkerhet.

27 26 6. Mål og strategier for trafikksikkerhetsarbeidet i Sandnes kommune 6.1. Visjon Visjonen i gjeldende trafikksikkerhetsplan videreføres: Alle trafikanter skal ferdes trygt og hensynsfullt. Ingen skal bli drept eller alvorlig skadd i trafikken i Sandnes kommune. Sandnes kommune sin visjon baserer seg på Nullvisjonen. Nullvisjonen er en klargjøring av at det er moralsk og etisk uakseptabelt at folk blir drept eller hardt skadd i trafikkulykker. Dette innebærer blant annet at transportsystemet, transportmidlene og regelverket skal utformes på en måte som fremmer trafikksikker atferd hos trafikantene, og i størst mulig grad medvirker til at menneskelige feilhandlinger ikke fører til alvorlige skader eller død Hovedmålsettinger Økt trafikksikkerhet i Sandnes kommune Reduksjon i antall ulykker og videreutvikling av forebyggende arbeid. Strategier: Ulykkessituasjonen skal reduseres Tallet på antall ulykker skal reduseres uten hensyn til trafikkvekst eller befolkningsvekst. Sandnes kommune adopterer regional satsing for fylkesveinettet og samarbeider med Statens vegvesen om utbedring av ulykkesbelastede veikryss og strekninger. Sandnes kommune følger opp vedtatte lister og iverksetter tiltak for forbedring av trafikksikkerhet på kommunalt veinett. Satsing på tilrettelegging for økt andel sykkel og gange Null-visjonen er generell og omfatter alle trafikantgrupper, risikobildet varierer imidlertid sterkt mellom de forskjellige gruppene. Analysene viser at andel alvorligste skadegrad blant myke trafikanter er signifikant høyere og dette gjelder spesielt kommunale veier. Med nasjonal satsing på endret reisemiddelfordeling vil forbedring av sikkerhet for syklende og gående ha enda større betydning. Ved å snu trenden til økt antall reiser ved gange, sykkel og kollektiv oppnås det en reduksjon i antall biler på veien. Dette fører til ytterligere reduksjon av antall skader påført ved kollisjon med motoriserte kjøretøy. Samtidig vil det, ved økt antall syklende og gående, være økt behov for separering av disse. Kunnskapsnivået om ulykker og risiko skal økes Sandnes kommune skal jobbe for at kunnskapsnivået om ulykker og risiko skal økes i forhold til hvor ulykker skjer, hvorfor ulykker skjer og hvordan tiltak kan være forebyggende. Igangsette samarbeid med folkehelsekoordinator.

28 Bredere organisatorisk forankring av trafikksikkerhetsarbeid Med bakgrunn i konseptet Trafikksikker kommune som er utviklet av Trygg Trafikk og er et av satsingsområder i Nasjonal transportplan er det et viktig nytt grep i denne planen å sikre at trafikksikkerhetsarbeid ytterligere forankres gjennom hele organisasjonen i kommunen. Strategier: Det offentlige, private og frivillige samarbeidet skal stimuleres og styrkes Selv om en rekke aktører utøver en viktig og betydelig innsats i holdningsskapende arbeid og forebygging av ulykker skal kommunen arbeide aktivt i å utvikle samarbeidspotensialet. Kommunen som arbeidsgiver skal selv gå foran med et godt eksempel. Trafikksikkerhet innarbeides i virksomheters HMS-system Bedrifter oppfordres til å utarbeide egne rutiner og jobbe med ansattes atferd i trafikken i og utenfor arbeidstiden. Sandnes kommune vil innarbeide dette inn i eget HMS-arbeid innen neste rullering av planen. Trafikksikker kommune sertifisering Sandnes kommune vil jobbe for å oppnå status «Trafikksikker kommune». Arbeid med trafikksikkerhet skal forankres på tvers av organisasjonen og etatene.

29 Gjennomføring av strategi Sandnes kommune skal innarbeide trafikksikkerhet i HMS/internkontrollsystemet. Sandnes kommune skal utarbeide regler for reiser og transport i kommunens regi og ved kjøp av transporttjenester. Sandnes kommune skal jobbe for å påvirke lokale lag og foreninger til å ha regler for trafikksikkerhet i sin virksomhet. Utarbeide retningslinjer. Oppdatert oversikt over trafikkulykker og trafikkuhell i Sandnes skal inneholde data fra sykehus i tillegg til politiregistrerte hendelser. Folkehelsekoordinator skal involveres i det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet. Kommunens helsetjenester skal inkludere trafikksikkerhetsopplæring og informasjon i kontakt med sine kunder. Sandnes kommune skal styrke og videreutvikle samarbeid med Sandnes sykkel- og aktivitetsgård. Sandnes kommune skal kartlegge sykkelnettet i kommunen og identifisere strekninger og kryss som mangler og/eller trenger utbedring. Ved gjennomgang av sykkelnettet skal kryss med dårlig sikt kartlegges og utbedres og/eller varsles. Ved kontroll av arbeidsvarslingsplaner og midlertidig omlegging av trafikk skal større oppmerksomhet vies til god og sikker framkommelighet for myke trafikanter. Ved utarbeidelse av nye planer og arbeid i veien skal det forsøkes å utbedre/avklare vikepliktsforhold ved utstrakt bruk av forkjørsregulering. Oppfordre barnehager og skoler i Sandnes kommune til å oppfylle kriterier for Trafikksikker barnehage og Trafikksikker skole. Oppfordre barnehager og skoler til å jobbe målbevisst til at færre barn blir levert med bil. Dette gjelder spesielt barnehager og skoler med vanskelig situasjon ved levering av barn. Oppfordre skoler til sykkelopplæring og Beintøft kampanje om å sykle og gå til skolen. Trafikksikkerhetsinformasjon og opplæring skal innarbeides i introduksjonsprogrammet for flyktninger. Bydelsutvalgene skal involveres i holdningsskapende trafikksikkerhetsarbeid.

30 29 7. Prioriteringer resultat analyse 7.1. E 39 Europavei E39 går gjennom Sandnes kommune. E39 er den viktigste hovedveien og har fra kommunegrensen i nord mot Stavanger til kommunegrensen i sør mot Gjesdal mange tilknytningspunkt. E39 varierer i standard med den beste standarden (4-felts vei og to-plankryss) nord for kryss med Bogafjell, med et standardbrudd sør for Bogafjell der det er 2-feltsvei med avkjørsler og kryss for lokale veier rett på E39. Det foreligger allerede planer om å utbedre E39 sørover. Det er Statens vegvesen som har ansvaret for Europaveier. I Sandnes er E39 svært viktig som tilknytning både for lokaltrafikk mellom bydeler og for trafikk ut/inn av kommunen. Det vil derfor være viktig for Sandnes kommune å få etablert høyverdig standard på hele E39 for å redusere eksponering mot øket ulykkesrisiko Riksveier Rv44: Ulykkessituasjonen på Rv44 og spesielt i området Rv44 x Fv509 krever oppmerksomhet og prioritet når dette er blitt et definert ulykkespunkt og ulykkesstrekning. Rv44 er en ny vei med høy standard. Som en foreløpig hypotese gjennom denne trafikksikkerhetsplanen er sannsynlig at standard-spranget i begge ender er for stort og krever videre «korrektiv nedgiring» inn mot kryssområdene. Videre er det åpenbare behov for justeringer i kryss. Rv13: Rv13 er en vei som dekker svært mange forskjellige behov mellom kryss til E39 og Lauvvik fergekai. Det legges til grunn at tiltak som ligger i gjeldende handlingsplan videreføres Fylkesveier Basert på en vurdering av historisk ulykkessituasjon men også relatert til utvikling i bydelene og type funksjon kan det settes opp følgende prioritering for Fylkesveier: Prioriterte fylkesveier- fokus på tiltak i retning av hastighetssanering og separasjon av trafikantgrupper og kjøreretninger: Fv 44 Forussletta/Stavangerveien/Strandgata/Elvegata o Gausel stasjon Hans og Gretestien, kollektivfelt o Forussletta midtstilt bussfelt på strekningen mellom Stokkaveien og Hans og Gretestien. Nye rundkjøringer i kryss ved Porsmyrveien og Løwenstrasse. T-kryss og rundkjøring skal bygges om. Det blir sykkelfelt og fortau på begge sider av veien.

31 30 I forbindelse med kommuneplanrevisjonen er det forslag om bussveitrase i Stavangerveien og Strandgata. Det vil da være aktuelt å utbedre og etablere mer trafikksikre løsninger her også. Fv 509 / Rv 509 Oalsgata / Sandnesveien Her pågår det planarbeid med tilrettelegging for kollektiv og sykkel samt kryssutbedringer, etablering av midtdeler og separering av trafikanter og trygging av skolevei. Aktuelle prosjekter er: o Kollektivfelt i Oalsgata, sykkelfelt og fortau o Utvidelse av Sandnesveien til 4 felt, sammenhengende gang- og sykkelvei Fv 325 Jærveien Her pågår det arbeid med kryssutbedringer, nedsettelse av fartsgrenser, sikring av myke trafikanter som ferdes langs med veien og som krysser veien. Fv 332 Gravarsveien/Hanaveien/Skippergata Det arbeides med planer for tilrettelegging for bussvei til Vatnekrossen. Dagens veiutforming vil endres til bygateutforming med etablering bussvei, tosidig sykkelfelt og fortausløsning, vurdering av fartsgrense, kryssutbedringer og etablering av midtdeler. For å gi trygg skolevei er det også aktuelt med planfrie krysninger for myke trafikanter. Fv 334 Gamle Ålgårdsvei/Austråttbakken Fartsgrensen er nylig satt ned til 40 km/t på deler av strekningen men det er behov for ytterligere ts-tiltak i kryss og avkjørsler og for myke trafikanter. På disse fylkesveiene som ligger i sentrale deler av Sandnes som også har mest trafikkbelastning vil trafikksikring gjelde for flere trafikantgrupper og det er typisk for disse veiene at de er i ferd med å skifte karakter på deler av parsellene fra vei til gate. Prioriterte fylkesveier fokus på veitiltak og hastighetstilpassing. Fv 316 Noredalsveien o Forlengelse av g/s-vei fra Svilandsveien til Kyllesveien, rekkefølgekrav o Etablering av undergang i bunn av Skjørestadbakken, rekkefølgekrav o Noredalveien, gang- og sykkelvei mellom kryss Fv. 335 Lyngnesveien og Sporalandsveien Fv 516 Hommersåkveien

32 31 Fv 241 Heigreveien Fv 317 Daleveien Fv 505 Kvernelandsveien På disse fylkesveiene som ligger utenfor de sentrale deler av Sandnes som har minst trafikkbelastning, vil trafikksikring gjelde mer innrettet mot bilfører/mc og det er typisk for disse veiene at det er behov for å sikre overgangssoner med vekslende standard, behov og fokus på fartstilpassing/kontroll, behov for å sikre sideterreng etc Kommunale veier Diagrammet nedenfor viser antall ulykker på de mest ulykkesutsatte kommunale veier i perioden Veier hvor det har skjedd tre eller mindre ulykker i løpet av 12 år er ikke tatt med i diagrammet. Antall ulykker på kommunale veier Basert på en vurdering av historisk ulykkessituasjon for alle de kommunale veiene samlet kan det settes opp en prioritering som følger: Postveien Ole Bulls gate / Julie Eges gate Roald Amundsens gate Solaveien St. Olavs gate Kirkegata Langgata Storgata Stokkaveien Tronesveien Åsveien

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Trafikksikkerhetsplan for Bergen Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Bakgrunn Hvorfor trafikksikkerhetsplan Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) la i Handlingsplan

Detaljer

Trafikksikker kommune

Trafikksikker kommune - et verktøy for kommunen i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Gjennom prosjektet «Lokal trafikksikkerhet mot 2011» har Trygg Trafikk, i samarbeid med fem kommuner, samlet kunnskap og erfaring om

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14 Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune Formannskapet 18.11.14 Bakgrunn Bestilling fra formannskapet om en generell orientering om kommunens arbeid med trafikksikkerhet Alvorlige ulykker i Buskerud

Detaljer

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012 Harald Heieraas, Trygg Trafikk 1 Folkehelse Folkehelse er befolkningens helsetilstand, hva som påvirker helsen og hvordan

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017

Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017 Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017 Innholdsfortegnelse Innledning, kriterier for Trafikksikker Kommune Side 3 Visjoner, hovedmål, delmål Side 4 Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 Gjøvik kommune 1 Vedtatt 17.12.2015 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 17.12.2015 Sak: 132/15 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 Behandling: Innstillingen fra Utvalg

Detaljer

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen «Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen TS - bakgrunn: Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet?

Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Drepte 1946-2012 2 Drepte i møte og utforkjøringsulykker 3 Drepte fotgjengere og syklister 4 Ambisjon NTP 2014-2023 5 Drepte i Europa 6 Utfordringer

Detaljer

Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal

Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal Høring trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Vi takker for tilsendt forslag til trafikksikkerhetsplan for Hattfjelldal kommune.

Detaljer

Bypakke Nord-Jæren. Presentasjon 3. april 2014

Bypakke Nord-Jæren. Presentasjon 3. april 2014 Bypakke Nord-Jæren Presentasjon 3. april 2014 Bypakke Nord-Jæren Skal bidra til å imøtekomme regionale og nasjonale mål: Regionalplan for Jæren Belønningsordningen Framtidig bymiljøavtale Klimaforlik Nasjonal

Detaljer

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 PRESSEMELDING Stavanger 02.01. 2013 Trygg Trafikk Rogaland Distriktsleder Ingrid Lea Mæland Tlf. 51 91 14 63/ mobil 99 38 65 60 ingrid.maeland@vegvesen.no Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 13 drept

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan Nore og Uvdal kommune Trafikksikkerhetsplan Høringsutkast oktober 2008 Innhold: 1. Innledning. 1.1. Bakgrunn for planen. 1.2. Oppbygging av planen. 2. Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Nore

Detaljer

Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Muligheter og utfordringer

Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Muligheter og utfordringer Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid Muligheter og utfordringer Drepte i vegtrafikken i Norge 1946-2012 Drepte 1946-2012 Drepte i Europa 3 Utvikling i drepte og hardt skadde i hele landet 2000-2012 og forslag

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland

Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland Sekretariat: Wenche Myrland, Rogaland fylkeskommune Ingrid Lea Mæland, Trygg Trafikk Bergen, 14.11.13 Fylkestrafikksikkerhetsutvalget 5 folkevalgte: Per

Detaljer

Trafikksikker kommune

Trafikksikker kommune - et verktøy for kommunen i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Gjennom prosjektet «Lokal trafikksikkerhet mot 2011» har Trygg Trafikk, i samarbeid med fem kommuner, samlet kunnskap og erfaring om

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 01/12

Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 01/12 Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 01/12 Møte: Bydelsutvikling, Miljø- og Kulturkomite Møtested: Plenumssal 4. etg. Ryensvingen 1 Møtetid: mandag 13. februar 2012 kl. 18.30

Detaljer

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Vedlegg til Trafikksikkerhetsplan for Sørum 2010-2021 ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Dette vedlegget tar for seg ulykkesutviklingen i Sørum kommune for de 4 siste årene og forrige planperiode. Det gis

Detaljer

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Bjørn Kåre Steinset SVRØ Romerike distrikt Disposisjon Nullvisjonen - bakgrunn og idegrunnlag Trafikksikkerhetsdelen i etatenes forslag til

Detaljer

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken Sjekkes mot fremføring Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) Skulle bare på jobb Nasjonal konferanse om arbeidsrelaterte ulykker, Trygg Trafikk Oslo, 7. april Oppgitt tittel: Fremskrittet er på

Detaljer

Trafikksikker kommune. Bakgrunn og formål Hva er «Trafikksikker kommune»? Status Veien videre

Trafikksikker kommune. Bakgrunn og formål Hva er «Trafikksikker kommune»? Status Veien videre Trafikksikker kommune Bakgrunn og formål Hva er «Trafikksikker kommune»? Status Veien videre Ambisjon NTP 2014 2023 Nasjonalt 2 Hordaland, Nasjonal tiltaksplan Figur 1 Utvikling i drepte og hardt skadde

Detaljer

Ulykkessituasjonen i Oslo

Ulykkessituasjonen i Oslo Ulykkessituasjonen i Oslo 140 135 130 125 120 115 110 105 100 95 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Relativ utvikling fra 1989 ( Index 1990 = 100

Detaljer

Er det farlig å sykle?

Er det farlig å sykle? Er det farlig å sykle? Trygg Trafikk Bindeledd - mellom det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet og de offentlige myndigheter Nasjonalt kompetansesenter for trafikkopplæring barn og unge - et særlig ansvar

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Trafikksikkerhetsplan 2014-2017

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Trafikksikkerhetsplan Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 2014-2017 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:

Detaljer

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011 Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Ulykkeanalyser 2005 Ulykkesgrupper Ulykkesanalysegrupper Rapporter 2010 3 Temaanalyser av et utvalg

Detaljer

Guro Berge. Sykkelbysamling Region vest Mai 2015. Hva skjer i BEST?

Guro Berge. Sykkelbysamling Region vest Mai 2015. Hva skjer i BEST? Guro Berge Sykkelbysamling Region vest Mai 2015 Hva skjer i BEST? Mål i NTP Veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange Bedre by Halvere antall drepte

Detaljer

Felles løft for trafikksikkerhet revisjon av trafikksikkerhetsplanen Stavanger 2014-2017

Felles løft for trafikksikkerhet revisjon av trafikksikkerhetsplanen Stavanger 2014-2017 Rogaland FTU / Trygg Trafikk Felles løft for trafikksikkerhet revisjon av trafikksikkerhetsplanen Stavanger 2014-2017 10.06.2014 Stefan Kersting, Transportplanavdelingen Nasjonal tiltaksplan «Formålet

Detaljer

HEMNES KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2014-2017

HEMNES KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2014-2017 HEMNES KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2014-2017 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Forord... 3 2. Sammendrag... 3 3. Innledning... 4 3.1 Historikk... 4 3.2 Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet i Hemnes kommune...

Detaljer

VEILEDER FOR EN TRAFIKKSIKKER KOMMUNE

VEILEDER FOR EN TRAFIKKSIKKER KOMMUNE VEILEDER FOR EN TRAFIKKSIKKER KOMMUNE KOMMUNE S. 4 BARNEHAGE S. 6 Folk bor og ferdes i kommuner, der skjer også trafikkulykkene. Trafikksikker kommune skal bevisstgjøre og begeistre, men først og fremst

Detaljer

Klart vi kan! T R A F I K K S I K K E R H E T S P L A N 2 0 1 3-2 0 1 9

Klart vi kan! T R A F I K K S I K K E R H E T S P L A N 2 0 1 3-2 0 1 9 Klart vi kan! T R A F I K K S I K K E R H E T S P L A N 2 0 1 3-2 0 1 9 Vedtatt av Skiptvet kommunestyre 10.12.2013 Innledning Gjeldene trafikksikkerhetsplan for Skiptvet kommune har gått ut og det er

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan Høringsutkast for planperiode 2013 2016 29.04.2013 2 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Bakgrunn for planen... 3 1.2 Medvirkning... 4 2. Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Nore og Uvdal kommune...

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan 2015-2018. Foto: Erlend Haarberg. Dønna kommune

Trafikksikkerhetsplan 2015-2018. Foto: Erlend Haarberg. Dønna kommune Trafikksikkerhetsplan 2015-2018 Foto: Erlend Haarberg Dønna kommune Utkast 27.05.2015 1 Innhold 1. Forord... 3 2. Sammendrag... 3 3. Innledning... 3 3.1 Historikk... 3 3.2 Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE 2016-2030, UTLEGGELSE AV HØRINGSFORSLAG

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE 2016-2030, UTLEGGELSE AV HØRINGSFORSLAG ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 90/15 Hovedutvalg for teknisk, idrett og kultur 09.12.2015 98/15 Hovedutvalg for skole og barnehage 09.12.2015 255/15 Hovedutvalg for overordnet

Detaljer

Handlingsplan for Trafikksikkerhet for Rogaland 2014 2017

Handlingsplan for Trafikksikkerhet for Rogaland 2014 2017 Handlingsplan for Trafikksikkerhet for Rogaland 2014 2017 Januar 2014 Handlingsplan for trafikksikkerhet for Rogaland 2014-2017 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning og bakgrunn for planen... 3 2 Ulykkessituasjonen

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan Vedtatt i kommunestyret 24.6.2013 for planperiode 2013 2016 2 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Bakgrunn for planen... 3 1.2 Medvirkning... 4 2. Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Nore og Uvdal

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR HAMMERFEST KOMMUNE

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR HAMMERFEST KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR HAMMERFEST KOMMUNE STRATEGIPLAN HANDLINGSPLAN 2010-2013 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING...4 1.1 Bakgrunn.4 1.2 Plandokument..4 1.3 Deltakere.4 1.4 Kostnader og finansiering...5

Detaljer

Trafikksikkerhetsplanens handlingsprogram 2015-2018

Trafikksikkerhetsplanens handlingsprogram 2015-2018 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2014/8585-3 Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Trafikksikkerhetsplanens handlingsprogram 2015-2018 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Innledning... 2 Bakgrunnen og innhold... 2 Forankring, mandat og prosess... 3 Rammer og føringer for arbeidet... 4

Innledning... 2 Bakgrunnen og innhold... 2 Forankring, mandat og prosess... 3 Rammer og føringer for arbeidet... 4 Innhold Innledning... 2 Bakgrunnen og innhold... 2 Forankring, mandat og prosess... 3 Rammer og føringer for arbeidet... 4 Trafikksituasjonen i Alta kommune statusbeskrivelse med forbedringstiltak... 7

Detaljer

Plan for trafikksikkerhet 2014 2018 tiltaksdel

Plan for trafikksikkerhet 2014 2018 tiltaksdel Plan for trafikksikkerhet 2014 2018 tiltaksdel Vedlagt materiale er en oversikt over registrerte tiltak innen tema trafikksikkerhet i Rollag kommune. Listen inneholder både nye og tidligere registrerte

Detaljer

Handlingsprogram for trafikksikkerhet 2016 2019 Sarpsborg kommune

Handlingsprogram for trafikksikkerhet 2016 2019 Sarpsborg kommune Handlingsprogram for trafikksikkerhet 2016 2019 Sarpsborg kommune Høringsutkast av 28. mai 2015 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag... 3 2. Hvorfor og hvordan jobbe med trafikksikkerhet... 5 2.1. Ansvar...

Detaljer

TRAFIKKSIKKER KOMMUNE

TRAFIKKSIKKER KOMMUNE TRAFIKKSIKKER KOMMUNE SLUTTRAPPORTERING Kommune: Lunner Ansvarlig for arbeidet i kommunen (navn, funksjon/stilling, e- post og mobil/tlf.): Anne Grønvold, rådgiver politikk og samfunn, ang@lunner.kommune.no,

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2015

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2015 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2015 Rehabilitering av veilys på Kurland 0 1 Innhold 1. Innledning... 2 2. Ulykkessituasjonen... 3 3. Mål for trafikksikkerhetsarbeidet... 6 4. Holdningsskapende arbeider... 6 4.1.

Detaljer

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen Foto: Jan Aabø Planfaglig nettverk 31. mars 2016 Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen REGIONALE MÅL NASJONALE MÅL Region sør skal være i front på sykkelsatsing Veksten i persontransporten skal

Detaljer

Handlingsprogram for trafikksikkerhet 2016 2019 Sarpsborg kommune

Handlingsprogram for trafikksikkerhet 2016 2019 Sarpsborg kommune Handlingsprogram for trafikksikkerhet 2016 2019 Sarpsborg kommune Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag... 3 2. Hvorfor og hvordan jobbe med trafikksikkerhet... 5 2.1. Ansvar... 5 2.2. Kommunal trafikksikkerhetsgruppe...

Detaljer

Region midt Vegavdeling Nord-Trøndelag Plan- og trafikkseksjonen Nord-Trøndelag Juli 2015. Ulykkesanalyse. Nord- Trøndelag 2014.

Region midt Vegavdeling Nord-Trøndelag Plan- og trafikkseksjonen Nord-Trøndelag Juli 2015. Ulykkesanalyse. Nord- Trøndelag 2014. Region midt Vegavdeling Nord-Trøndelag Plan- og trafikkseksjonen Nord-Trøndelag Juli 215 Ulykkesanalyse Nord- Trøndelag 214 Knut Opeide Forord Det utarbeides årlig en rapport som viser ulykkesstatistikken

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2015 2019

STRATEGIPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2015 2019 STRATEGIPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2015 2019 Vedtatt i kommunestyret 18.06.2015 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Oppbygging av planen... 2 Hensikt med planen... 2 Dagens

Detaljer

Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder

Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder Sammendrag: Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder TØI rapport 1401/2015 Forfattere: Torkel Bjørnskau, Astrid H. Amundsen Oslo 2015 72 sider Statens vegvesens NA-rundskriv 05/17 fra 2005 gir

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014 Side 1 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014 Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1.0 Innledning 1.1 Lokal nullvisjon 1.2 Folkehelse - Trygge lokalsamfunn 1.3 Klima- og energiplan (KE-plan) 2.0 Nasjonale

Detaljer

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Rammeavtale for medierådgiving, planlegging, forhandling og formidling knyttet til kampanjer

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Rammeavtale for medierådgiving, planlegging, forhandling og formidling knyttet til kampanjer Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon Rammeavtale for medierådgiving, planlegging, forhandling og formidling knyttet til kampanjer Dokumentets dato: 19.02.2013 Saksnummer: 2013003509 B.1. Kravspesifikasjon

Detaljer

HØRINGSUTKAST TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014

HØRINGSUTKAST TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014 Side 1 HØRINGSUTKAST TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014 Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1.0 Innledning 1.1 Trygge lokalsamfunn 1.2 Lokal nullvisjon 2.0 Nasjonale og regionale føringer 3.0 Kommunale

Detaljer

I Statens vegvesen er det Plan og trafikkseksjonen som er ansvarlig for å følge opp kommunene på kommunale trafikksikkerhetsplaner.

I Statens vegvesen er det Plan og trafikkseksjonen som er ansvarlig for å følge opp kommunene på kommunale trafikksikkerhetsplaner. I Statens vegvesen er det Plan og trafikkseksjonen som er ansvarlig for å følge opp kommunene på kommunale trafikksikkerhetsplaner. Statens vegvesens håndbok 209, «veileder på kommunale trafikksikkerhetsplaner»

Detaljer

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Dato: 14.05.12, rev. 11.07.12 Prosessbeskrivelse Side 1 Mai 2012 INNHOLD 1 Innledning... 3 1.1 Prosjektoppgave

Detaljer

SØNDRE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN LAND 2012 KOMMUNE - 2016

SØNDRE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN LAND 2012 KOMMUNE - 2016 SØNDRE LAND KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2016 1. Innledning 2 Planaktivitet Eksisterende Trafikksikkerhetsplan for Søndre Land kommune gjaldt for perioden 2006 2010 Planen har nå vært under revisjon

Detaljer

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 NKF konferanse 2010 4. Mai 2010 Bjarte Stavenes Etat for plan og geodata Agenda Generelt om sykling i Bergen

Detaljer

STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013

STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013 9046 Oteren Tlf 77 21 28 00 Fax 77 21 28 01 STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013 31.05.2011. Offentlig ettersyn: 14.07.11-31.08.11 handlingsplan for trafikksikkerhet 2012-2013.

Detaljer

Kommunedelplan. for TRAFIKKSIKKERHET

Kommunedelplan. for TRAFIKKSIKKERHET Kommunedelplan for TRAFIKKSIKKERHET Øyer, den 26.02.2010 Etter vedtak i Øyer kommunestyre, Sak 10/10 den 25.02.2010 121211 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN Øyer kommune Handlingsprogram 2010 2013 Øyer, 09.02.2010

Detaljer

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning Klepp kommune P Å V E G Kommunedelplan for trafikksikkerhet H a n d l i n g s d e l 2 0 1 3-2 0 1 4 rev. feb. Innledning 5 TILTAK Foreslått prioritering av tiltak har hovedvekt på nullvisjonen, tilrettelegging

Detaljer

Forslag til Bypakke Nord-Jæren

Forslag til Bypakke Nord-Jæren Forslag til Bypakke Nord-Jæren Mai 2014 Bypakke Nord-Jæren BYPAKKE NORD-JÆREN Bypakke Nord-Jæren er foreslått som bompengepakke fra 2017. Forslaget som nå ligger klart skal gjennom en lang beslutningsprosess

Detaljer

Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte

Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Nullvisjonen innebærer at vi skal forebygge tap av liv og helse gjennom å begrense skadene i de ulykkene vi ikke klarer å forhindre En visjon vi strekker oss mot i trafikksikkerhetsarbeidet 2 Personskadeulykker

Detaljer

Fylkeskonferanse om trafikksikkerhet Sola, 14 september 2010

Fylkeskonferanse om trafikksikkerhet Sola, 14 september 2010 Fylkeskonferanse om trafikksikkerhet Sola, 14 september 2010 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2010-2013 Finn Harald Amundsen og Kirsti Huserbråten Statens vegvesen, Vegdirektoratet Hvorfor

Detaljer

Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for gjennomføring Kommunens rolle som barnehageeier.

Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for gjennomføring Kommunens rolle som barnehageeier. Vedlegg 2 Sjekkliste for å bli trafikksikker kommune Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for Kommunens rolle som barnehageeier. Alle kommunale barnehager skal oppfylle kriteriene

Detaljer

Forslag til styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren

Forslag til styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren Notat Forslag til styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren og I. Styringsstruktur I. 1 Forutsetninger Finansieringen av en forsert utbygging av kollektivnettet, gang og sykkeltilbudet og utvalgte

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon

Detaljer

Oppdragsbeskrivelsen sier følgende om det som angår sykkeltransport:

Oppdragsbeskrivelsen sier følgende om det som angår sykkeltransport: Forord Trondheim kommune har i juni 2008 vedtatt en miljøpakke for transport i Trondheim. I St.prp. nr. 85 i 2009 samtykket Stortinget i at bompengeselskapet får løyve til å sette i gang innkreving av

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Sandefjord kommune 2008-2011

Trafikksikkerhetsplan for Sandefjord kommune 2008-2011 Trafikksikkerhetsplan for Sandefjord kommune 2008-2011 Vedtatt av plan- og utbyggingsutvalget 02.04.08 Forord Sandefjord kommune ved kommunalteknisk planavdeling har engasjert Rambøll Norge AS til å bistå

Detaljer

Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Trafikksikker kommune

Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Trafikksikker kommune Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Trafikksikker kommune Utfordringer i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Trafikksikkerhetsarbeidet er ikke

Detaljer

FORKJØRSREGULERING AV FYLKESVEIER OG BUSSTRASEER I STAVANGER KOMMUNE

FORKJØRSREGULERING AV FYLKESVEIER OG BUSSTRASEER I STAVANGER KOMMUNE Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO MJV-14/14026-2 68815/14 29.08.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling / 25.09.2014

Detaljer

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011 Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011 Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Trygg Trafikk Privat organisasjon som har i oppgave å bidra til størst mulig trafikksikkerhet for

Detaljer

VEILEDER FOR EN TRAFIKKSIKKER KOMMUNE

VEILEDER FOR EN TRAFIKKSIKKER KOMMUNE VEILEDER FOR EN TRAFIKKSIKKER KOMMUNE KOMMUNE S. 4 BARNEHAGE S. 6 Folk bor og ferdes i kommuner, der skjer også trafikkulykkene. Trafikksikker kommune skal bevisstgjøre og begeistre, men først og fremst

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon

Detaljer

Fylkesordfører Nils Aage Jegstad. Bymiljøpakker

Fylkesordfører Nils Aage Jegstad. Bymiljøpakker Fylkesordfører Nils Aage Jegstad Bymiljøpakker Kollektivtransportens hovedutfordringer Kapasitet Fremkommelighet Tilgjengelighet Finansiering Investeringer Drift Gang- og sykkelvei Vi må legge til rette

Detaljer

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt? Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? Foto: Reidun Instanes Nytt fra Vegdirektoratet Målene Nå-situasjon og avvik Statens vegvesens rolle Statens virkemidler Tilskuddsordningen

Detaljer

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT SØR-TRØNDELAG 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT SØR-TRØNDELAG 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG 2013 DETTE ER TRYGG TRAFIKK Trygg Trafikk er en medlemsorganisasjon som arbeider for bedre trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen er landsdekkende

Detaljer

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT FINNMARK 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK FINNMARK

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT FINNMARK 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK FINNMARK ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK FINNMARK 2013 DETTE ER TRYGG TRAFIKK Trygg Trafikk er en medlemsorganisasjon som arbeider for bedre trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen er landsdekkende

Detaljer

Forslag til Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren. Styringsgruppen for Transportplan Jæren Møte 22. mai 2014

Forslag til Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren. Styringsgruppen for Transportplan Jæren Møte 22. mai 2014 Forslag til Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren Styringsgruppen for Transportplan Jæren Møte 22. mai 2014 Forslag til Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren Presentasjonen er en melding om

Detaljer

Forslag til Bypakke Nord-Jæren

Forslag til Bypakke Nord-Jæren Forslag til Bypakke Nord-Jæren Februar 2015 Bypakke Nord-Jæren BYPAKKE NORD-JÆREN Bypakke Nord-Jæren blir ny bompengepakke i,, og fra 2017. Vedtaket i fylkestinget kan leses på www.rogfk.no/vaare-tjenester/samferdsel/bypakke-nord-jaeren

Detaljer

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25.

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. Sykkelbyen Jessheim Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. august 2010 Sykkelbyen Jessheim 1 1 Bakgrunn Ullensaker og Jessheim har et stort potenisale for å øke bruken

Detaljer

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt? Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? Temaer Målene Nå-situasjon og avvik Statens vegvesens rolle Statens virkemidler Tilskuddsordningen Nye kriterier for toveis sykling

Detaljer

TILTAKSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2015 2018

TILTAKSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2015 2018 TILTAKSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2015 2018 Rullering av tiltaksplanen I forbindelse med den årlige rulleringen av tiltaksplanen er det utarbeidet en status for trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen. Denne

Detaljer

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen Bypakker krav til dokumentasjon og effekter Gyda Grendstad Statens vegvesen Byene Veksten må tas av kollektivtrafikk, gåing og sykling Konsentrert arealbruk Kraftig satsing på Buss Bybane, trikk, metro

Detaljer

Trafikksikker Kommune

Trafikksikker Kommune Kommunalt Trafikksikkerhetsarbeid Trafikksikker Kommune Levanger 02.03.16 Frode Tiller Skjervø Distriktsleder Trygg Trafikk Nord-Trøndelag Levanger en Trafikksikker Kommune? Trygg Trafikk sitt ønske om

Detaljer

Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak.

Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak. Ole Jørgen Lind. Statens vegvesen. Norge 10.06.2014 NVF. Nordisk trafikksikkerhetsforum. Reykjavik 4.-5. juni 2014 Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak. Bakgrunn for prosjektet

Detaljer

Trafikksikkerhet 2011

Trafikksikkerhet 2011 Trafikksikkerhet 2011 Innhold 1. Presentasjon av NAF 2. Eget emne NAF er Norges største forbrukerorganisasjon med mer enn 526 medlemmer og en omsetning på over MNOK 800 i 2010 Visjon Vi skal gjøre Norge

Detaljer

Møteinnkalling Fylkestrafikksikkerhetsutvalget

Møteinnkalling Fylkestrafikksikkerhetsutvalget Møteinnkalling Fylkestrafikksikkerhetsutvalget Møtested: Kornmagasinet, Skjærhalden på Hvaler Tidspunkt: Tirsdag 4. juni kl. 10:00 Eventuelle forfall meldes til Margrethe Corneliussen på e-post marcor1@ostfoldfk.no

Detaljer

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE 28.JUNI 2013 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Reguleringsplan for Skaret. Eie Trafikkanalyse Oppdragsnummer:

Detaljer

Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk

Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Hva er målene i nullvisjonen? Visjonen om null drepte og hardt skadde angir bare en retning i trafikksikkerhetsarbeidet.

Detaljer

Sykkelarbeid i Region vest. Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest

Sykkelarbeid i Region vest. Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest Sykkelarbeid i Region vest Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest Tema: Nasjonal transportplan(ntp): Rutevise utredninger 2018-2050 Sykkeltilbudet langs riksveg i Region vest

Detaljer

Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Oppland fylkeskommune

Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Oppland fylkeskommune Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013 Oppland fylkeskommune Foto: Nasjonal turistveg Valdresfl ya, Helge Stikbakke, Statens vegvesen INNHOLD FORORD... 2 INNLEDNING... 2 ULYKKESSITUASJONEN... 4 NULLVISJONEN...

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2014

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2014 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2014 Fotograf: Lars Christian Frilseth 0 1 Innhold 1. Innledning...2 2. Ulykkessituasjonen...3 3. Mål for trafikksikkerhetsarbeidet...5 4. Holdningsskapende arbeider...6 4.1. Trafikkopplæring

Detaljer

Vedlegg: Tiltaksoversikt, mottatte forslag til trafikksikringstiltak i Ski kommune pr. august 2013.

Vedlegg: Tiltaksoversikt, mottatte forslag til trafikksikringstiltak i Ski kommune pr. august 2013. Innhold: Forord Side 2 Mål/visjon " 3 Trygge lokalsamfunn " 4 Ulykkestall, utvikling personskadeulykker " 8 Kart personskadeulykker, alvorlighetsgrad " 11-12 Større trafikksikringsprosjekter " 13 Sikring

Detaljer

TRAFIKKVURDERING SANDESUNDSVEIEN BARNESKOLE INNHOLD. 1 Innledning 2

TRAFIKKVURDERING SANDESUNDSVEIEN BARNESKOLE INNHOLD. 1 Innledning 2 TRAFIKKVURDERING SANDESUNDSVEIEN BARNESKOLE ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Innledning 2 2 Dagens trafikksituasjon, 2012 2

Detaljer

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i NAFs visjon Kommunevegdagene Steinkjer, 2.oktober 2007 Kristine Lind-Olsen, NAF Region Nord NAF - Norges Automobil-Forbund 08.10.2007

Detaljer

Saksframlegg. Trafikksikkerhetsplan for Søgne kommune 2014-2017

Saksframlegg. Trafikksikkerhetsplan for Søgne kommune 2014-2017 Søgne kommune Arkiv: Q80 Saksmappe: 2013/1207-26770/2014 Saksbehandler: Tonje Moen Dato: 27.08.2014 Saksframlegg Trafikksikkerhetsplan for Søgne kommune 2014-2017 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 29/14 Eldrerådet

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE. Dato: 02.02.2012 kl 1300 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00112 Arkivkode: 033

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE. Dato: 02.02.2012 kl 1300 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00112 Arkivkode: 033 MØTEINNKALLING Formannskapet Dato: 02.02.2012 kl 1300 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00112 Arkivkode: 033 Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører Knut Lehre, og meldes via epost

Detaljer

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk Arkivsak-dok. 201300377-5 Arkivkode ---/Q10 Saksbehandler Siv Tørudbakken Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 16.04.2013 32/13 Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet

Detaljer

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT FINNMARK 2015 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK FINNMARK

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT FINNMARK 2015 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK FINNMARK TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT FINNMARK 2015 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK FINNMARK 2015 INNHOLD Distriktsleder: Knut Larsen Henry Karlsens plass 1 9815 Vadsø Telefon: 78 96 31 50 eller 932 07 641 Epost: Larsen@tryggtrafikk.no

Detaljer

Trafikksikkerhetsrevisjoner og - inspeksjoner. Arild Engebretsen Seniorrådgiver Statens vegvesen

Trafikksikkerhetsrevisjoner og - inspeksjoner. Arild Engebretsen Seniorrådgiver Statens vegvesen Trafikksikkerhetsrevisjoner og - inspeksjoner Arild Engebretsen Seniorrådgiver Statens vegvesen Trafikksikkerhet Nullvisjonen Nullvisjonen er en langsiktig visjon om et transportsystem som ikke krever

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Drammen kommune 17. april 2012

Drammen kommune 17. april 2012 Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Drammen kommune 17. april 2012 Hans Jan Håkonsen Avdelingsdirektør Statens vegvesen Region sør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger

Detaljer