AKTUELT Grete Faremo om 126 veterantiltak SIDE 20. Kampfly på Kreta SIDE 28 NR 5 11 MAI FORSVARETS FORUM

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "AKTUELT Grete Faremo om 126 veterantiltak SIDE 20. Kampfly på Kreta SIDE 28 NR 5 11 MAI FORSVARETS FORUM"

Transkript

1 Postabonnement B Returadresse Forsvarets respons senter Bygning 65 Oslo mil/akershus NO-0015 OSLO F FORSVARETS FORUM NR 5 MAI 2011 FORSVARETS FORUM NR 5 11 MAI AKTUELT Grete Faremo om 126 veterantiltak SIDE 20 Kampfly på Kreta SIDE 28 INTERPRESS NORGE RETURUKE 22HELTENE ISSN XKr. 39,- Gunnar Sønsteby fikk Krigskorset med Sverd for sin innsats under annen verdenskrig. Jørg Lian og Eirik Johan Kristoffersen tildeles medaljen for sin innsats i Afghanistan. SIDE 16

2 annonse annonse 2 99

3 annonse F MAI

4 Alle foto: BEATHE SCHIELDROP Foto: TORBJØRN LØVlLAND Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Foto: ARNE FLAATEN portrett Åtte veteraner forteller «Hotelldirektøren» 46 En gang i tiden var John Petter Bachke kokk. Nå leder han Forsvarets veteransenter på Bæreia. aktuelt Forsiden: F tok med Gunnar Sønsteby til Rena for å møte spesialsoldatene Eirik Johan Kristoffersen og Jørg Lian. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ 10 «De siste 15 årene har Norge ført krig i tre verdensdeler. Eller har vi egentlig det?» HARALD HØIBACK OBERSTLØYTNANT 36 Én ting har Christian Hammer, Vibeke Strand, Berit Karita Mørseth, Svein Bolstad, Knut Olerud, Kjell-Erik Kleiven, Odd Stensrud og Per Waaler til felles: De har vært norske soldater i krig eller internasjonale operasjoner. dokument Tokt over Libya 28 På Kreta klargjøres et norsk jagerfly. Bli med til Souda Airbase. Nesejobben 50 Orion-flyene oppdateres med nytt utstyr og termisk kamera på snuten. teknikk & viten Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ «Jeg er litt kry av det arbeidet som vi nå presenterer» GRETE FAREMO FORSVARSMINISTER «Ikke alt som er kommet fram i debatten om For - svaret, er taklet like godt» ROAR FLAATHEN, LO-LEDER Bli sterk ute! 64 Ni styrkeøvelser for deg som vil trene utendørs. FASTE SPALTER 8 Kort fortalt 14 Fotoikoner 52 Du store verden 59 Miniportrett: Joar Eidheim 66 Kultur 69 Språkspalten 72 Kryssord 75 Forsvarets informasjonssider DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 2. MAI 4 F MAI aktiv

5 kort fortalt Foto: ARNE FLAATEN 20 år siden redaksjonelt Ventar handling og pengar FAKSIMILE: Forsvarets forum nr. 10, 11. mai Jakob var ein skomakar på plassen der eg voks opp. Han var ein dyktig handverkar og godt likt. Du fann han som regel i skomakarverkstaden. Men innimellom låste han den blå døra. Det er nervane, sa folk. Jakob er krigsveteran, han kjempa på Walcheren. Difor drikk han. Uniteam frifunnet. Eieren av selskapet Uniteam og hans sønn ble i april frikjent i Nedre Romerike tingrett for tiltalen om å ha tatt ut høyere fortjeneste enn avtalt i forbindelse med leveranser til Forsvaret. Uniteam har levert en rekke spesialkonteinere. Nå er det varslet erstatningskrav på mer enn 300 millioner kroner fordi eieren mener at Uniteam har vært utsatt for en urettmessig boikott fra Forsvarsdepartementets side og fått svertet sitt gode navn og rykte, ifølge advokat Per Danielsen. Påtalemyndighetene vurderer om dommen skal ankes. Ankefristen er 12. mai. Folkemening om Forsvaret. Holdninger og kunnskaper om Forsvaret skal nå kartlegges. Mer enn 4000 personer skal svare på blant annet hvilket inntrykk de har av Forsvaret, etatens oppgaver, utførelsen av disse og utdanningsmuligheter. Spørreundersøkelsen skal gjennomføres årlig og er utviklet i et samarbeid mellom Forsvarets mediesenter, Forsvarets grener og avdelinger og markedsanalyseselskapet Synovate. Sist - nevnte skal stå for selve undersøkelsen, ifølge Forsvaret.no. I en profilundersøkelse av norske etater og organisasjoner i 2010 var Forsvaret den etaten som gikk mest frem på målingene av totalinntrykket. Undersøkelsen som nå skal gjennom - føres, vil gi et bredere innblikk i hvilke faktorer som har bidratt til fremgangen. Sersjanten Vidar Zcimarzceck (24) kunne smykke seg med tittelen uoffisiell verdensmester på Nato-plank! Ned vakre Gaustatoppen i strålende vårsol, iført en glinsende kondomdrakt, suste den aktive speedski-utøveren ned fjellsiden. På Nato-plank. Toppfarten ble målt til hele 128,57 kilometer i timen. Det var gruelig moro, sa sersjanten etterpå. Blødende GSV-soldater hadde blitt et skikkelig vårtegn i Kirkenes. Det sivile politiet kunne bekrefte at Kirkenes-ungdommer hadde fått som hobby å banke opp soldater på bytur. I de 13 årene jeg har vært i Kirkenes, har dette problemet kommet og gått med jevne mellomrom. Men det er vanlig at gatevolden blomstrer opp om våren, kunne politimester Odd Olsen Ingerø fortelle. 50 år siden Skomakaren var ikkje den einaste som fekk problem då krigen slutta. Etter verdskrigen har også mange av dei rundt norske soldatane som tok del i operasjonar og misjonar utanlands, hatt sitt å slite med. Dei fleste har likevel greidd seg bra, men tilbake i Noreg fekk få veteranar den takken og respekten for innsatsen som dei hadde fortent. «FORSTÅING OG RESPEKT HAR VORE MANGELVARE» Veteranar har for ofte vore framstilte som medisinske kasus. Vi i media har grunn til å vere sjølvkritiske her. I nokon grad har nok også talsmenn for veteranane bidrege til det i kampen for at denne ueinsarta gruppa skulle bli handsama med forståing og respekt. For det har vore mangelvare. Altfor mange av dei som treng hjelp, har mått slåss mot statleg byråkrati og eit helsevesen utan kompetanse. Men heller ikkje alle dei som har greidd seg bra, opplever at tenesta har blitt verdsett. I Noreg har vi ingen tradisjon for å løfte soldatane fram i det offentlege rom, seier militærpsykolog Trond Haug i ein reportasje frå Stjørdal i denne utgåva. Der inviterte ordføraren til festmiddag for alle veteranane i kommunen. Det er godt å sjå slike teikn på at haldningar i det sivile samfunnet er i ferd med å endrast. Regjeringa sin handlingsplan for å ta vare på personell før, under og etter utlandsteneste er også eit døme på det. Seks statsrådar har signert dokumentet «I tjeneste for Norge». 126 konkrete tiltak viser vilje til å gjere ting betre, og det er bra at handlingsplanen legg stor vekt på den positive, verdfulle erfaringa og dei kunnskapane som veteranane har teke med seg heim. Generalsekretær Vidar Falck i Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner seier seg særs nøgd med prosessen fram mot den endelege handlingsplanen. I eit intervju vi har med statsråd Grete Faremo, syner ho også stort engasjement i arbeidet for veteranane. Ho lovar betre organisering med berre éi dør å gå til. Forsvarsministeren meir enn ymtar om at veteranarbeidet skal bli sentralt og høgt plassert i forsvarsleiinga. 6 Fortsatt blyfritt. Det arbeides fortsatt med forbedringer av blyfri ammunisjon i Forsvaret i samarbeid med leverandøren, men For svarsstaben presiserer at det nå bare er den første blyfrie ammunisjonen med betegnelsen NM229/230 som det er restriksjoner på. Når det gjelder «ny ammo» for blyfri håndvåpen, er det ingen restriksjoner, men det skal rapporteres som før om skytingen. Det er Hæren som får tildelt «ny ammo» i operasjonsspesifikk trening, ifølge Forsvarsstaben. Foreløpig er det anskaffet patroner av denne typen. Arkivfoto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Åpne rapporter fra Forsvaret Forsvarssjefens årsrapport for virksomhetsåret 2010 ble lagt frem 29. april. Den ble presentert som den første i sitt slag svært omfattende og åpen. Dette er en åpen og ærlig rapport. Det er lagt vekt på å sørge for at det som kan utgis blir utgitt. Det eneste vi ikke har gått ut med her, er tekniske spørsmål om operative kapasiteter, sier general Harald Sunde til F. Det er viktig for Forsvaret å ha solid troverdighet blant befolkningen, sier han. Sunde legger ikke skjul på at det har forekommet brister i troverdigheten i forbindelse med det Riksrevisjonen har påpekt som kritikkverdige forhold i forvaltningen. Forsvarsminister Grete Faremo, som har gitt forsvarssjefen oppdraget med rapporteringen, forteller at også etterretningssjefen kommer med en åpen rapport. Faremo peker på at det ligger mye statistikk i rapporten fra forsvarssjefen og hun håper at dette vil bidra til å forstå utviklingen i Forsvaret og trendene i sikkerhetspolitikken fremover. I sin årsrapport beskriver forsvarssjefen hvilke aktiviteter som er gjennomført og hvilken utvikling han forventer på de ulike områdene. Innenfor økonomien forklares årsaken til at det er blitt stående ubrukte midler på poster i budsjettet. FAKSIMILE: Mannskapsavisa nr. 11, 31. mai Interessen for å verve seg, hadde skutt i været etter oppstarten av en rekrutteringskampanje. Her står ikke telefonen stille et øyeblikk, kunne major B. M. Andersen ved Skolerekrutteringskontoret fortelle. I løpet av fem dager, fra kampanjens start, hadde de fått hele 1400 henvendelser fra interesserte. Foruten disse henvendelsene regnet Andersen med at mange også hadde tatt kontakt direkte med egen rulleførende avdeling. 130 gardister skulle gjennomføre et noe spesielt treningsprogram for karer i Kongens klær. 30 jenter fra leikarringer i Oslo skulle lære soldatene gammel reinlender. Øvingssjef var fru Helga Holte Olsen. I august skulle gardistene allerede være utdannet som folkedansere og vise sine kunster sammen med bunadskledte jenter under The Edinburgh Military Tattoo. Veteranane frykta at handlingsplanen ville innehalde fagre ord utan pengar. Det har dei opplevd før. Statsråden seier til F at arbeidet med å betre dei økonomiske ordningane skal gå hand i hand med tiltaka i handlingsplanen. Regjeringa vil endre noko på den såkalla kompensasjonsordninga for psykiske skader. Ordninga skal no gjelde all teneste frå 1978, men det blir svært viktig med ein romsleg praksis. Veteranane vart harme då ordninga vart innført i fjor. Forsvarsministeren bør syte for at noko slikt ikkje skjer igjen når dei nye tiltaka skal setjast i verk. F Forsvarets forum ønskjer å rette seg etter reglar for god presse skikk slik desse er nedfelte i Ver Varsam-plakaten. Den som meiner seg ramma av urettmessig omtale i bladet, vert oppmoda til å kontakte redaksjonen. Ein kan også klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: Ansvarleg redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleiar: GUNN-HILDE KOLSTAD F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag frå Forsvars staben. Bladet har som oppgåve å for midle informasjon og debatt. Redaksjonen har ei fri og uavhengig stilling formulert i Lov om redaksjonell fridom i media og Redaktørplakaten. Innhaldet treng difor ikkje vere uttrykk for kva den politiske eller militære leiinga måtte meine. MEDLEM AV European Military Press Association Dette produktet er trykt etter svært strenge miljøkrav og er Svanemerkt, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS F MAI

6 8 Det har nærast vorte ein tradisjon å bruke eit par veker på våren på å finne sjøminer langs Finnmarkskysten. Særleg i nord låg det mange miner igjen etter krigen, og sjølv om kartlegginga i 1945 var god, har vêr og vind rive dei laus, eller dei har rusta slik at dei har sokke. Framleis ligg det truleg fleire hundre tusen miner igjen langs kysten, men det er ikkje eit mål å fjerne alle. Det viktigaste er å vite kvar minene ligg i dag, og kartlegginga er ein formidabel jobb, seier kommandørkaptein Erik Hansen i Minevåpenet. Fire minefarty vil frå 23. mai øve minejakt i Vest-Finnmark. Det er sveiparane KNM Alta, Otra og KNM Rauma, og minejaktfartyet KNM Karmøy, som har med seg undervassensoren Hugin. Med minedykkarar vil 180 kvinner og menn vere involverte før dei seglar til Harstad og Marinemeisterskapen første helga i juni. Ikkje alle soldatar kan øve på verkelege mål. Og det er leitejobben som gir mest trening. Sjølve sprenginga er mest sirkus. I realiteten snakkar vi om skrotfjerning. Leiting etter 70 år gamle miner er i seg sjølv ikkje fryktelig komplisert. Det trengst ingen taktisk framferd, for sensorane er jo øydelagde. Men TNT-en er framleis farleg, og det er gjerne snakk om 150 kilo i kvar mine. Over halve mina er luft for at ho skal flyte opp, understrekar Hansen. HUGS: dette skjer Også i år skal Minevåpenet leite etter sprengemne frå krigen. I fjor blei berre nokre få miner sprengde. Men mange fleire vart kartlagde. Hovudkvarteret på Reitan avgjer kontraminering etter å ha vurdert risiko mot miljøomsyn, for sprenging kan gje skadar på naturen. For eksempel vert det fjerna miner der det er planar om olje- og gassverksemd. HOD-operasjon Finnmark (Historic Ordnance Disposal) er både ei viktig øving for oss og ei markering av nordområda samstundes som det er godt for oss å kome oss vekk frå Haakonsvern. Vi skal også trene på sveiping, men det er vel knapt ei mine som heng i vaier lenger. Derimot skal vi bruke undervassfarkostane Hugin og Pluto+, skrogmontert sonar, kamera og minedykkarane sin undervassrobot, seier minekrigar Erik Hansen. KNM Måløy er ikkje med på øvinga ho skal etter ferien slutte seg til Nato sin ståande mineryddarstyrke. I Austersjøen og Den engelske kanal er det også nok «øvingsmateriell» frå krigen. Når jobben i Finnmark er gjort, står Harstad hamn for tur. Der skal det spelast fotball, det blir friidrett og tautrekking, og ikkje minst dinge padling for dei mørkeblå. Store delar av Sjøforsvaret er med på Marinemeisterskapen, og det er ope skip på nye kystkorvettar, fregattar og altså minefarty. TORBJØRN LØVLAND NRK1 sin TV-serie frå Afghanistan kvar måndag til og med 30. mai. MAI FYR: Nok ein gong skal det leitast etter miner frå krigen i Finnmark. Arkivfoto: TORBJØRN LØVLAND Jaktar rustne miner MØTE & SEMINAR 9-11/5: Oslo Freedom Forum /5: Sivil-militært kontaktmøte Hammerfest. 11/5: Kampflybase tema i Bodø mil. samfund /5: Nordisk forsvarsministermøte i Sverige. 20/5: PRIO-seminar i Oslo om nordkoreansk atom - hengemyr. 20/5: Frukostforedrag om cyberspace i Sjømilitære samfund, Haakonsvern. 25/5: Kvinnekonferansen i Bergen. 31/5: FFI-forum i Oslo, tema Afghanistan. 3-5/6: Landsmøte Norges forsvarsforening. 6-9/6: Landsmøte i Sarpsborg for forsvarspensjonistar. 7-9/6: Personellforbundet sin kongress i Drammen. 8-9/6: Forsvarsministermøte i Brussel. 8-10/6: Befalets fellesorganisasjon sin kongress i Oslo. KULTUR 11-12/5: Luftforsvarsmusikken med vårkonsertar i Trondheim. 12/5: Gardekonsert på Maihaugen /5: Tredje gardekp. på Malmø Int. Tattoo. 22/5: Frå Forsvarsmuseet sitt skattekammer, Akershus festning. 28/5: Forsvarets musikk Vestlandet, konsert under Festspela i Bergen. 29/5: Veteranmarkering Nidarosdomen. 29/5: Forsvarets musikk Vestlandet på Rosendal musikkfestival. 3-4/6: Militær operagalla på Hardanger Musikkfest, Ullensvang og Odda kino. 5/6: Luftforsvarsmusikken på Festspela i Bergen. ØVINGAR 9-13/5: Granat og Burn Through i Bodø. 9-13/5: Nederlandsk Nasamsøving på Andøya. 9-20/5: Tiger Meet i Frankrike. 17/5: Pomor avsluttast i Tromsø /5: Oslofjord, HV /5: Torden Mink i Troms. 1/6: Barents, sivil-militær øving. 3-10/6: Northern Viking på Island. 6-10/6: Sølvpil, Nasams på Andøya. 6-10/6: Vår Mauk, samhandlingsveke i Brig N. IDRETT 14/5: Holmenkollstafetten /5: NM patruljeløp Oslo /5: CISM - militær skytemeisterskap i Tyskland /5: Sommaridrettsveke med NM Heistadmoen. 3-8/6: Marinemeisterskapen i Harstad. ANDRE HENDINGAR 11/5: Den britiske forsvarsministeren og norsk og svensk forsvarssjef vitjar FOH. 12/5: Barna sin dag i Gardeleiren. 12/5: Skifte av GIS i Bergen /5: Russisk overvakingsfly vitjar Andøya /5: Dansk forsvarssjef vitjar Noreg /5: Jentecamp Sessvoll. 23/5-1/6: Forsvarets forums veteranprogram «Shoulder to shoulder» i Washington, USA. 24/5: Sjefsskifte FOH på Reitan. 26/5: Soldataksjonen avsluttast på Rockefeller i Oslo. 29/5: Flydag på Kjeller. 30/5: Parade ved statsbesøk i Oslo. På veterandagen trekker vi linjen mellom veteranene fra andre verdens - krig og de soldatene som tjenestegjør i operasjoner i utlandet i dag, skriver general Harald Sunde. Vår forsikring Regjeringen har bestemt at fra 2011 og hvert år fremover skal det gjennomføres en verdig og profilert markering av veterandagen den 8. mai. Denne dagen gir oss som nasjon anledning til å hedre de som har vært villige til å risikere alt for Norge: hjemme og ute, nå og tidligere, for de verdiene vi som nasjon er villig til å forsvare. Dette er en viktig dag for Norge. Et særtrekk ved Forsvaret er at militært yrkespersonell kan beordres til tjeneste i internasjonale operasjoner. I tillegg stiller mange soldater frivillig til internasjonale operasjoner, rett etter førstegangstjenesten eller når en har fått sivil kompetanse som kan benyttes i disse operasjonene. De velger dette fordi de ser at deres innsats gjør en forskjell for mennesker i nød. Denne type tjeneste er i dag en naturlig del av det å være soldat, og det å være en veteran fra slike operasjoner er derfor regelen snarere enn unntaket for våre ansatte. På veterandagen trekker vi linjen mellom veteranene fra andre verdenskrig og de soldatene som tjenestegjør i svært risikofylte operasjoner i utlandet i dag. Det er naturlig at vi i dag har fokuset på internasjonale operasjoner, men vi må ikke glemme en annen gruppe veteraner som også tjenestegjorde under en svært reell krig - den kalde krigen. Det norske Forsvaret stod i frontlinjen under den kalde krigen. Krevende operasjoner i og over Barentshavet krevde sitt da som nå. Hundretusener av norske kvinner og menn var del av beredskaps- og mobiliseringsavdelinger som skulle forsvare landet ved et væpnet angrep. Disse er også veteraner som fortjener vår takknemlighet på denne dagen. Forsvaret var tidligere stort sett kun fokusert på forsvar av Norge, i dag opererer Forsvaret i det sikkerhetpolitiske landskap, da blir landegrenser mindre viktig. Forsvarets evne til raskt å bidra i operasjoner i Libya er et eksempel på hva dagens forsvar, innsatsforsvaret, er. Forsvaret har satt full kraft inn på å bedre ivaretakelsen av alle veteraner. Jeg er også svært glad for det arbeidet regjeringen gjør, og jeg opplever at det er bred politisk støtte for dette viktige arbeidet. De aller fleste kommer styrket hjem fra deltakelse i militære operasjoner og er «VETERANENE VIL ALLTID VÆRE VÅRE SOLDATER OG DE ER VÅRE VERDIERS VOKTERE» en ressurs for samfunnet. Det er også noen soldater som faller og etterlater seg pårørende, mens andre sliter med fysiske og psykiske skader. Det er et samfunnsansvar å ivareta disse. Forsvaret har jobbet intensivt i en arbeidsgruppe sammen med NAV, Statens pensjonskasse og Helsedirektoratet for komme frem til støtteordninger som virker for veteranene. Den felles arbeidsgruppen har lagt frem en rekke konkrete tiltak som har blitt godt mottatt av både veteranorganisasjonene og arbeidstakerorganisasjonene. De andre etatslederne og jeg har fulgt arbeidet nøye, og vi er meget fornøyd med det arbeidet som er lagt ned så langt. Det ligger i enhver soldats hjerte aldri å etterlate de skadde, ei heller etter de har kommet hjem. Det å støtte våre veteraner på en god måte handler om vår og samfunnets troverdighet. Det må ikke være tvil veteranene tilhører Forsvaret. Jeg opplever at det er de soldatene som er kommer hjem fra internasjonale operasjoner, som rekrutterer nye soldater. Soldatene, de som stadig er i utenlandstjeneste og veteranene, er våre beste ambassadører, på samme måte som veteranene fra andre verdenskrig var det for min generasjon. Alt som kan gagne våre soldater, ønsker jeg velkommen, derfor er det svært gledelig for meg at vi nå får etablert 8. mai som Nasjonal veteran dag. Ved å videreføre de tradisjonsrike arrangementene på vår frigjøringsdag samtidig som vi hedrer de nye veteranene, trekker vi de historiske linjene i vårt veteranarbeid. Soldatene i internasjonale operasjoner gjør dette på vegne av Norge. De gjør en svært viktig jobb med stor personlig risiko, det er samfunnets ansvar å gi dem den støtten de fortjener. De representerer de samme verdiene som gjorde at våre fedre og bestefedre sloss for Norges frihet under andre verdenskrig, verdier som ble videreført av de som stod på vakt under den kalde krigen. De er vår garanti for at vi aldri mer får oppleve 9. april. Veteranene vil alltid være våre soldater, og de er våre verdiers voktere. For alt vi er og alt vi har. ledelsen I denne spalten skriver Forsvarets ledelse. Denne gang: Harald Sunde, forsvarssjef F MAI

7 tall kroner koster det For svaret å leie inn sivilt helikopter for å erstatte beredskapen til Sea King-en på Rygge. Heli - kopteret vil bli leid inn i to perioder, først ti dager tidlig i mai, så ei uke i juni. Årsaken er at redningshelikopteret på Rygge vil være opptatt med øvelser. Dette er første gang siden 1992 at vi må leie sivilt helikopter for å opprettholde redningsberedskapen, sier seniorkonsulent Andreas Tønnesøl i Flo/forsyning/driftsanskaffelser. Airlift vant anbudsrunden som «vikar» for Sea King-en med et Super Puma helikopter. Norge i krig De siste 15 årene har Norge ført krig i tre verdensdeler. Eller har vi egentlig det? Det er mye som skiller de ulike operasjonene vi har deltatt i, men noe er alltid ved det samme, nemlig det uklare svaret på det klare spørsmålet: Er Norge i krig? Enkelt sagt ligger det to drivkrefter bak det stadig gjentatte spørsmålet. Den ene er politisk, den andre psykologisk. Generaladvokat for Forsvaret Arne Willy Dahl hevder i Håndbok i militær folkerett at «Krig er et ord få politikere vil ta i sin munn». Politikkens naturlover sørger 1600 bygg og konstruksjoner ble anbefalt utfaset av den nedsatte gruppa som sist høst vurderte hvordan leiekostnadene i Forsvaret kan kuttes. Etter en høringsrunde er man nå i beslutnings- og utføringsfasen. Det pågår nå møter med driftsenhetene, og etter første kvartal er kvadratmeter allerede oppsagt. Vi snakker om oppimot en halv million kvadratmeter når vi summerer alt, så det bør bli en årlig besparelse på noen hundre millioner kroner, sier kommandør Nils Helle, som ledet gruppa. K-ORDET: Det ligger to drivkrefter bak spørsmålet om Norge er i krig, skriver oberstløytnant Harald Høiback. Den ene er politisk, den andre psykologisk. Han mener det norske språket mangler et godt ord for «combat». Foto: FORSVARET FORSVARETS MEDIEGRUPPE: Vi mangler et godt norsk ord for å beskrive kamp - handlinger soldater opplever i internasjonale operasjoner, skriver oberstløytnant Harald Høiback. følgelig for at både politiske motstandere og journalister forsøker å lokke statsråder til å bruke k-ordet. Det er noe besnærende ved å få folk til å snakke tilsynelatende skyldbetynget om noe de åpenbart ikke liker å snakke om. Det som gjør denne ordleken spesielt festlig, er at den fremstår som temmelig ufarlig. Det er åpenbart ingen som lenger tror at krig kommer til å ramme oss i alle ordets ulike betydninger. Ingen tror at Stortinget på grunn av krig vil bli avskåret fra å utøve sin virksomhet. Ingen tror at våre viktigste trafikknutepunkter kan bli bombet fra luften. Ingen tror at landet vil sulte under en sjøblokade. Hva skulle vi i så fall ha kalt slike situasjoner, hvis det er krig vi har holdt på med de siste 15 årene? Den andre drivkraften bak spørsmålet er det dypt menneskelige behovet for å bli anerkjent for det man gjør. Når enkeltpersoner settes i 280 beltevogner av typen BV 206 standardversjon skal nå fases ut. Bakgrunnen er at komplett operativ organisasjonsplan (KOP) har definert hvor mange slike beltevogner Forsvaret skal ha, og da blir de dårligste overflødige vognene skrotet. Finland er interessert i disse brukte beltevognene, så vi må ikke regne med noe stort antall på auksjon. Men først skal alle vognene innom Bjerkvik tekniske verksted, slik at Forsvaret beholder de beste kjøretøyene, understreker kommandørkaptein Odd-Stein Melsæter i seksjon for salg og avhending i Flo. Finland har tidligere kjøpt 100 BV 206. Noen hundre er solgt til private siden ekstreme situasjoner, taler tungtveiende grunner for å være ærlig om det som skjer. Sterke opplevelser blir mindre traumatiserende om man kan snakke åpent om det til folk som forstår, og hvis ansvaret ikke hviler på den enkelte alene. Problemet er at vi mangler et godt norsk ord for å beskrive kamphandlinger soldater opplever i internasjonale operasjoner. Vi tyr derfor til ordet «krig» for å vise grad av alvor og livsfare. Problemet er også at det finnes kriger i historien hvor ikke et eneste skudd ble avfyrt, og for tre generasjoner siden hadde alle nordmenn opplevd krig, men de færreste hadde sloss for livet. Vi mangler et norsk ord for «combat». Vi har «kamp» og «strid», men Forsvarets høgskoles mediegruppe Bistår mediene og andre interesserte med fagmilitære vurderinger i aktuelle konfliktområder. Bidrar med fagmilitære opp - lysninger, kommentarer og analyser i form av seminarer, kurs, fore - lesninger og publikasjoner. «STERKE OPPLEVELSER BLIR MINDRE TRAUMATISERENDE OM MAN KAN SNAKKE ÅPENT OM DET TIL FOLK SOM FORSTÅR» de brukes i så mange sammenhenger at de er blitt utvannet. Soldatene selv har ord på det de opplever, men tiden er snart moden for at også det alminnelige ordskiftet i Norge finner begreper til å beskrive det som faktisk skjer. Skribenten Harald Høiback (41) er oberstløytnant og doktor - gradsstipendiat ved Forsvarets stabsskole med militær idéhistorie og doktrine utvikling som spesialområder. Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS kommentar nå F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang Aslak Bonde, redaktør for politiskanalyse.no. Før het det propaganda, nå heter det om - dømme kampanje. Effekten er tvilsom uansett. Det gode forsvar Forsvarssjefen har fått seg forelagt meningsmålinger som kan tolkes i retning av at det norske folk er likegyldig til Forsvaret. Derfor har han satt i gang en omdømmekampanje der vi i helsiders avisannonser blir fortalt at Forsvaret ikke bare beskytter landet, men også en rekke gode verdier. Vi blir også fortalt at det å jobbe i Forsvaret ikke bare gir fart og spenning, men også er personlighetsbyggende. Denne delen av kampanjen kan også oppfattes som et rekrutteringstiltak, og den er så uomtvistelig riktig at den ganske sikkert fungerer bra i offentligheten. Flere unge menn og kvinner vil vurdere en karriere i Forsvaret, og det er utelukkende positivt. Større betenkeligheter knytter seg til verdikampanjen. Da Forsvarets mediesenter skrev om reklamene, ble det gjort et poeng av at forsvar «ikke bare handler om deltagelse i internasjonale operasjoner som i Afghanistan, men også om vern av våre verdier våre barn, vår natur, våre rettigheter, likeverd, demokrati, ytringsfrihet, og alt som betyr noe for oss». «DET KAN VÆRE POSITIVT AT FOLK SER PÅ DET SOM SÅ SELVSAGT AT DE BLIR FORSVART» Forsvaret hefter ikke for hver formulering fra en av Forsvarets journalister, men det er mye som tyder på at setningene gjenspeiler en generell forvirring om hva vi egentlig skal forsvare ikke bare de klassiske friheter og verdier, men også alt som betyr noe for oss. Hvem er oss? Hentydningen om at vi gjør mye mer enn å være utenlands spiller også på at det er de gode verdier i det norske samfunn vi skal forsvare. Hvorfor er vi da i Afghanistan? Hvorfor er vi med på flyangrep for å beskytte folk mot overgrep fra Libyas diktator? Første bud i kommunikasjonskampanjer er at man må vite hva man vil si, og at det må være et rimelig samsvar mellom virkeligheten og det man sier. Når Forsvaret sier at det kjemper for det gode, så må det også gjøre det. Flertallet av det norske folk oppfatter Afghanistan-innsatsen som god, men det er også et ganske stort mindretall som ikke gjør det. Til et slikt publikum er det vanskelig å kommunisere effektivt. Da gjenstår hovedspørsmålet om omdømmekampanjen er nødvendig. Er det egentlig et problem at syv av ti nordmenn i en spørreundersøkelse sier at de sjelden tenker på Forsvarets rolle i samfunnet? Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap ville helt sikkert ha kommet dårligere ut. Det kan være positivt at folk ser på det som så selvsagt at de blir forsvart, at de ikke engang tenker over det. Forsvaret kunne ha slått seg til ro med det. 10 F MAI

8 Foto: PER ANDERS BJØRKLUND Arkivfoto: LUFTFORSVARET annonse 4 kjappe Navn: Jørn Johansen (42) Stilling: Omstillingskoordinator i Flo/stab Aktuell: Utsettelse av fase 2B Den andre hovedflystasjonen Falken manøvrerer som en F-16-jager der den jakter en måse, mens svanene minner mer om tunge Hercules-maskiner når de tar av fra åkeren. Adresseavisen er ved Grandfjæra - Ørlands andre (noen vil si viktigste) hovedflystasjon. Hva er egentlig fase 2B? Den handler i veldig stor grad om å tilpasse Flo til nye rammer for antall årsverk, gradog personellkategorier, samt harmonisere stillings- og årsverkrammen. 2A var hovedsakelig overføring av vedlikehold og støttefunksjoner til største bruker og IKT-drift til sjefen for informasjonsinfrastruktur (INI). Hvorfor utsettes det nå til 1. oktober? Bakgrunnen er at Flo i sitt forslag til ny organisasjonsplan har valgt en tilnærming hvor stillingsrammen ikke vil være nådd før utgangen av Dette ble gjort av hensyn til andre prosesser og for å redusere risiko med tanke på å rekke den opprinnelige fristen 1. august. Denne tilnærmingen har vært kjent siden november, men Forsvarsstaben har i april pålagt oss å legge fram en operasjonsplan hvor også Vedlikehold er innenfor stillingsrammen. Dette krever ekstra tid. Det har vært nevnt 300 færre Floansatte i denne runden? Det blir nok færre ansatte, og tallet 300 har kanskje vært brukt. Men så mange vil det ikke bli som en konsekvens av 2B. Vi har skallet av i 2010 og i 2011 av ymse årsaker, som tilsettingsstans, tilfeldig og naturlig avgang. Vi må imidlertid ta høyde for at andre deler av Forsvaret vil merke en redusert produksjonskapasitet, men vi prøver å skjerme investeringsvirksomhet og eierskapsforvaltning. Er 2B slutten på omstilling av Flo i overskuelig framtid? Vi håper i alle fall det meste er unnagjort når det gjelder gjennomgripende omorganiseringer. Flo må som andre organisasjoner må imidlertid tilpasse seg endringer i omgivelsene og gjennomføre løpende interneffektiviseringer. For å lykkes med det må vi bruke flere virkemidler enn endringer i organisasjonsstrukturen. klipp Europa Tragisk nok er der et enkelt område, hvor vi i Europa allerede har tabt og ikke længere kan redde os selv. Vi har for få unge mennesker; vi har ikke unge mænd og kvinder at sende i krig for at forsvare os. Vi bliver simpelthen nødt til at vænne os til, at vi ikke bestemmer, hvordan verden skal indrettes. Ikke, fordi vi ikke gerne ville, men fordi vi helt enkelt ikke har den demografiske styrke, man skal have for at sætte sin vilje igennem. Weekendavisen, København, på lederplass Redningen Våpenindustrien kan redde Norge når oljen tar slutt. Statssekretær Roger Ingebrigtsen, referert i Dagsavisen Meir krigersk Sosialistisk Venstreparti tufta på Nato-motstand og fredsarbeid - er med åra blitt eit noko meir krigersk parti. Olav Kobbeltveit, kommentator, i Bergens Tidende Da og nå KrFs førstekandidat i Sør-Varanger, Astrid Daniloff, er gårdbruker etter et langt yrkesliv i Forsvaret, der hun ble overflødig for tre år siden. Da var de for mange, nå er de for få. Sør-Varanger Avis Libya Det er lettere å gå inn i en konflikt enn å komme ut av den. Vidar Udjus, politisk redaktør, i Fædrelandsvennen Gaddafi Gaddafi er ikke normal etter vanlige målestokker, men han er ingen svak motstander, selv om det han sier, gjerne er selvmotsigende og ekstremt. Jan Egeland, direktør, Norsk Utenrikspolitisk Institutt, til Stavanger Aftenblad Informasjon Forsvaret kan ikke gjøre som de vil. Vi er en offentlig etat og må forholde oss til offentlighetsloven. Dessuten bruker vi av samfunnets midler, og vi må formidle ut at det vi gjør er fornuftig. Oberstløytnant John Espen Lien ved Forsvarets operative hovedkvarter til Avisa Nordland Gjennom isen En skogsmaskin på flere tonn gikk gjennom mjøsisen på Brøttum. Føreren slapp fra det med en svært ubehagelig opplevelse. Men de virkelige problemene startet da maskinen, verdt flere millioner, skulle opp av vannet. Forsvaret måtte rykke inn med spesialmannskaper og bergings - panser i en heftig operasjon. Ringsaker Blad Militærtjenesten Forestillingen om at militærtjenesten er sunn og karakterdannende, er med respekt å melde noe tøys. Vi skaper like mange forsvarsuvenner som forsvarsvenner med den. Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen til Morgenbladet Dyr i drift At vi har 13 baser i dag reflekterer delvis historie og behov som har dukket opp der og da. Det reflekterer ikke Forsvarets behov nå. Base - strukturen er ineffektiv og forholdsvis dyr i drift. Forsvarsminister Grete Faremo til Avisa Nordland 12 TORBJØRN LØVLAND F MAI

9 fotoikoner Berømte krigsbilder og deres opphav JOSEPH GOEBBELS: Geneve 1933 Alfred Eisenstaedt Jeg ønsker alltid å bli sett på som venn, dersom noen ikke ønsker å bli fotografert fra en side, så gjør jeg heller ikke det, og jeg ønsker ikke å ta bilder av krig og blod og hjemløse. Som eneste overlevende i sitt artillerikompani under første verdenskrig var det kanskje ikke underlig at Alfred Eisenstaedt hadde fått nok av grufulle opplevelser. Hans mest kjente bilde er «V- J DAY» fra jubeldagen da Japan kapitulerte. Den er nok et eksempel på at det bildet som gjorde en fotograf verdenskjent, ikke var hans eget favorittvalg. Historien bak bildet er denne: Marinegasten Glenn Mc Duffie jublet for seieren over Japan, ikke minst fordi han hadde en bror i japansk fangenskap. I lykkerusen på Times Square traff han på sykepleieren Edith Shain og stjal et kyss, som Eisenstaedt fanget opp med sitt Leica M-3. Typisk for Eisenstaedt var at han ikke var opptatt av bildetekster, og konsentrerte seg fullt og helt om motivet, derfor var identiteten til de to lenge ukjent, og sykepleierens navn ble sikkert bekreftet 50 år etter at bildet ble tatt. Alfred Eisenstaedt ble født i Dirschau, Vest- Prøyssen i 1898 og var av jødisk slekt. Han kjempet på tysk side under første verdenskrig. Etter krigen livnærte han seg i ti år på å selge knapper. Av sin onkel fikk han et enkelt kamera, og på en feriereise tok han et bilde av en tennisspiller som ble publisert i magasinet «Weltspiegel». Han fikk betalt 15 kroner for bildet, og det faktum at man kunne tjene penger på noe så lystbetont, gjorde ham fast bestemt på å fortsette med fotografering. I årene før andre verdenskrig rakk han å reise på mange reportasjer for tyske ukeblad og for det som etter hvert ble Associated Press. Hans bilder av Mussolini og Goebbels fra 1930-tallet er legendariske. Selv fortalte han dette om bildet av Goebbels: «Like før dette bildet hadde jeg fotografert Goebbels smilende, men så, like etterpå, fikk han dette smått illevarslende uttrykket han satt i stolen med høye livvakter rundt seg men som alltid stod kameraet og objektivet imellom oss, så jeg følte aldri noen frykt.» Som tysk jøde forstod han tidlig at det var viktig å komme seg ut av landet. Han emigrerte til USA i 1936 og fikk fast arbeid i det nystartede magasinet Life. Dette ble hans arbeidsplass i nesten 60 år. Her fikk han drømmejobben. Først på reportasjer rundt i hele USA og etter krigen på reiser verden rundt. «Eisie» som han ble kalt av venner og kolleger, var liten av vekst, men hadde en fantastisk energi, fysikk og ikke minst nysjerrighet på alt i livet. Han fotograferte helt frem til sin død, et av hans siste oppdrag for Life var å fotografere familien Clinton i Det hvite hus. ARNE FLAATEN ALLE FOTO: ALL OVER PRESS/GETTY IMAGES KILDER: THE DIGITAL JOURNALIST V-J DAY TIMES SQUARE: New York, 14. august F MAI

10 aktuelt Arven videreføres. De to offiserene hilser med et fast håndtrykk og et smil. Både av kroppsbygning og utseende ser de to helt normale ut. De fleste ville passert dem på gaten uten å reagere. Sønsteby har tidligere blitt kalt den «unike hvermansen» av forfatter og prinsessegemal Ari Behn. Men uttrykket kunne like gjerne vært brukt om Kristoffersen og Lian. Og i beste spesialstyrketradisjon vil de selv helst nedtone sin egen betydning. For meg personlig er det en stor heder å motta Krigskorset med Sverd. Men jeg føler X at det er like mye en anerkjennelse for jobben avdelingen har gjort i Afghanistan. Det er teamarbeidet som fremelskes i FSK, sier Kristoffersen. Han henvender seg til Sønsteby, som har tatt turen fra Oslo for å treffe de to mennene. Og gleden over besøket er gjensidig. Mer enn 50 år skiller krigshelten fra de to spesialsoldatene. Men arven fra «Kjakan» lever likevel videre i spesialstyrkemiljøet på Rena. «VI HAR ALLE ET BEVISST FORHOLD TIL RISIKOEN INVOLVERT I DENNE JOBBEN» EIRIK JOHAN KRISTOFFERSEN FSK har trent opp en afghansk politienhet som har blitt svært dyktig. Derfor valgte vi i spesialstyrkemiljøet å kalle opp gruppen etter dekknavnet Sønsteby brukte under krigen Nr 24. Avdelingen heter «Crisis Response Unit TF24». Navnet gjenspeiler den kvaliteten Sønsteby sto for i sin tid, forklarer Kristoffersen. Det er flott at dere tar vare på tradisjonene, svarer Gunnar Sønsteby og kikker rundt på minnesteinene som er plassert under slanke furutrær. 16 PÅ MINNELUNDEN: Jeg har et gammelt kjærlighetsforhold til spesialstyrkene, sier Gunnar Sønsteby. Her sammen med Eirik Johan Kristoffersen og Jørg Lian. I bakgrunnen sees minnesteinen med navnene på de spesialsoldatene som har mistet livet i tjenesten. De nye heltene Eirik Johan Kristoffersen og Jørg Lian blir de første operative sol - datene siden annen verdenskrig som bærer Krigskorset med Sverd. Vi befinner oss innenfor gjerdet til Forsvarets spesialkommando (FSK). Her får de færreste adgang. Men mannen vi har med oss, er ingen hvem som helst. I avdelingens minnelund på Rena er Norges høyest dekorerte person, Gunnar Sønsteby. Flere av disse var svært gode venner av meg, sier han og peker med en kroket finger opp på minnemonumentet til Kompani Linge. På steinen foran oss står to plater med en rekke navn. Vi drar kjensel på flere kjente medlemmer av kompaniet som mistet livet i kampen for vår frihet. Sønsteby stirrer ettertenksomt på navnene. Han er flankert av to soldater med fallskjermvingen på brystet og den vinrøde bereten på hodet. Den 8. mai mottar Eirik Johan Kristoffersen (42 ) og Jørg Lian (42) Krigskorset med Sverd på Akershus festning. Når medaljen festes på uniformene, blir de to historiske. Spesialstyrkesjefen og EOD-offiseren blir nemlig sammen med marinejeger Trond Bolle de første operative soldatene som mottar Norges høyeste heder etter andre verdenskrig. Hedrer de falne. En av steinene i minnelunden bærer avdelingsmerket til FSK. Den lange navnelisten avslører at «Norges hemmelige krigere» har valgt et risikofylt yrke. Det siste navnet tilhører en spesialjeger som mistet livet mens Eirik Johan Kristoffersen fungerte som sjef for de norske spesialstyrkene i Kabul. Vi har alle et bevisst forhold til risikoen involvert i denne jobben. Derfor setter vi veldig stor pris på at regjeringen og stortinget velger å opprettholde innsatsen i Afghanistan selv når Norge tar tap. Vi mener dette er den beste måten å hedre de falne på. Vi ønsker å fullføre den jobben vi har begynt, sier Kristoffersen. F MAI

11 KRIGSKORSET Reserveoffiser? ARVEN: I Forsvarets spesialkommando har vi et bevisst forhold til avdelingens historie. De nærmeste pårørende kan når som helst også få komme hit til minnelunden. De vil alltid være velkommen, sier Kristoffersen (t.v.). Den 8. mai mottar også Trond Bolle Krigskorset Post mortem. FSK-sjefen kjente den avdøde marinejegeren personlig. At han mistet livet var en påminnelse om hvor tilfeldig veibombene rammer. Det kunne egentlig vært hvem som helst av oss. For noen år siden overtok marinejegerkommandoen vårt område. Jeg snakket med Bolle og ba ham være forsiktig fordi det begynte å bli svært mange bomber som gikk av rundt oss. Da han ble drept, husket jeg tilbake på denne samtalen, sier Kristoffersen. Høy risiko. For Jørg Lian er improviserte eksplosiver (IED) en naturlig del av jobben. Han er nemlig terrorbomberydder. Vår oppgave er å sørge for at ingen i avdelingen blir skadet eller drept av en IED. Vi må vite hvordan fienden opererer og alltid være et par trekk foran våre motstandere. Det handler om god trening og kunnskap, men tilfeldigheter spiller også en rolle, sier Lian. I Forsvarsdepartementets innstilling til Krigskorset er det spesielt en episode som trekkes frem. Datoen er 19. august I Kabul har opprørere forskanset seg i sentrum. Det har allerede gått av en sprengladning på utsiden av en bygning. Inne tror man at det oppholder seg fem-syv selvmordsbombere. Vi gikk inn uten helt å vite hva som ventet oss. I første etasje lå det en bombe. Det var også håndgranater strødd rundt som kunne gå av når som helst. Tre opprørere hadde nettopp blitt skutt forskjellige steder i bygget og hadde fortsatt på seg eksplosive selvmordsinnretninger. En av dem hadde også en håndgranat som bare hang etter sikringssplinten på fingeren, forklarer Lian. Han går straks i gang med å desarmere eksplosivene sammen med makkeren sin. På dette tidspunktet er det fortsatt usikkert om bombene er utstyrt med tidsinnstilte eller radiokontrollerte utløsermekanismer. Vi må hele tiden prøve å forutse hva fienden har tenkt skal skje. Og avgjørelsene må tas veldig fort. Samtidig ligger det i sakens natur at man ikke kan ha andre rundt seg når man driver med eksplosivrydding. Dersom man gjør en feil, så mister flere livet. Dette er bare en av flere lignende operasjoner Lian deltok på under sine 18 måneder i Kabul. Han løste oppdraget under «uoversiktlige forhold og med høy risiko, uten å tenke på egen sikkerhet», ifølge innstillingen. Jeg gjorde simpelthen jobben min, sier Lian lakonisk. Stolt. Mens Lian forteller den dramatiske historien, følger Sønsteby spent med. Selv var han en av de sterkeste pådriverne til å gjeninnføre Krigskorset med Sverd Norges høyeste dekorasjon ble innstiftet i Krigskorset er tildelt 277 personer. Medaljen blir tildelt med ett sverd. En person som har Krigs korset og gjør seg fortjent til en ny utmerkelse, mottar et nytt sverd, som festes på båndet til medaljen. Krigskorset i Vi har all grunn til å være stolte av den jobben disse guttene gjør. Og jeg er veldig glad for at Regjeringen hedrer dem med den høyeste utmerkelsen vi har, sier han. Jeg må innrømme at jeg ble ganske overrasket da jeg åpnet postkassen for noen dager siden. Der lå det et personlig brev fra statsministeren. Han ønsket å gratulere oss og inviterte til lunsj før utdelingen den 8. mai. Det setter vi selvsagt pris på, sier Kristoffersen, som overtok som sjef for FSK i november Forhindret terror. Tilsammen har han over ti års erfaring fra spesialstyrkene. I fungerte Kristoffersen som operasjonsoffiser for avdelingen i Afghanistan. Her ledet han blant annet en operasjon som forhindret et terror - anslag som ville ført til store tap av menneskeliv. Dette var like etter angrepet mot Serena hotell i Kabul. Vi hadde fått klare indikasjoner på at et angrep av samme type var nært forestående. Det var snakk om et raid med hensikt å drepe så mange som mulig. All etter - retning knyttet seg opp mot en bestemt person, forklarer han. Det ble tidlig gjort et forsøk på å arrestere personen, som ble utpekt som hjernen bak terrorangrepet. Men det viste seg å være svært vanskelig å komme seg inn i landsbyen uten å avsløre at de allierte styrkene var på sporet. Forsøket ble derfor avbrutt, og de måtte returnere med uforrettet sak. Man var i ferd med å gi opp. Men i et møte med flere allierte sa jeg at dette får vi til. Men vi måtte gjøre det på en litt annen måte, sier Kristoffersen. Planleggingen fortsatte under hans ledelse. Det resulterte i en operasjon hvor afghansk og allierte styrker greide å arrestere Taliban-lederen. Dette var bare gjennomførbart grunnet hans inngående kjennskap til avdelingens potensial og evnen til å utnytte alle tilgjengelige støtteressurser. Angrepet på hotellet ble avverget. Dette var bare en av mange operasjoner Kristoffersen ledet inne på fiendens territorium. Spesialjegerne har bidratt til å fjerne flere nøkkelpersoner innenfor opprørsbevegelsen. FSK-sjefen er likevel klar på at konflikten i Afghanistan må løses ved forhandlingsbordet. Når vi arresterer en Taliban-leder, kommer det alltid noen som tar over. Men våre operasjoner berger liv og utsetter opprøreren for viktige tilbakeslag i påvente av en politisk løsning. Men man vinner ikke krigen bare på denne måten. Det viktigste vi gjør er å trene de lokale sikkerhetsstyrkene. Dette blir nøkkelen til suksess i Afghanistan, konkluderer han. Prioritert. Jobben de norske spesialsoldatene gjør, har vakt oppsikt også utenfor Norges grenser. Gunnar Sønsteby kjenner personlig den nåværende sjefen for de amerikanske spesialstyrkene. Han forteller at admiralen flere ganger har uttrykt sin beundring for de norske operatørene. Kristoffersen forklarer årsaken til det høye nivået slik: Vi har et utrolig godt menneskemateriale å velge i. Samtidig har det vært en klar prioritering av FSK fra forsvarsledelsens side. Vi har fått muligheten til å utvikle oss sånn som vi mener er fornuftig. Dette har gitt gode resultater av, sier han. Lav profil. Kristoffersen og Lian ser begge frem til å motta Krigskorset med Sverd på den nasjonale veterandagen. De er likevel ambivalente når det gjelder all oppmerksomheten dette medfører. Vi er jo sånn av natur at vi ønsker å holde en lav profil. Og det er litt uvant å bli profilert som enkeltperson når man vet hvor mange som har bidratt, sier FSK-sjefen som understreker betydningen av teamarbeid og god avdelingsmoral. Selv håper jeg å kunne gli litt tilbake i skyggen etter hvert. Men hvis dette kan brukes til å gjøre noe bra for Forsvaret, avdelingen og alle som har gjort en innsats ute, synes jeg det er flott. Men det er litt rart å havne i samme kategori som disse gutta, bare fordi jeg har gjort jobben min, sier Lian og nikker i retning Sønsteby. Han tar den 93-årige motstandsmannen i hånda for å si farvel. Da sees vi forhåpentligvis 8. mai, smiler Sønsteby. SVEIN ARSTAD Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Nå har du større valfridom for korleis du mottek bladet F. Du kan velje om du ønskjer å få bladet på papir eller elektronisk. Dersom du ikkje har registrert deg INNAN 23. MAI ved å returnere det brevet vi har sendt deg tidlegare eller registrert deg elektronisk, vil abonnementet ditt bli stogga. Du finn linken til skjemaet på heimesidene våre fofo.no. Her får du instruksjon om korleis du går fram. Har du spørsmål, ta kontakt på 18 F MAI

12 aktuelt ANERKJENNELSE: Dekorasjoner og medaljer er en viktig del av anerkjennelsen for fremragende innsats i krig og i krevende operasjoner, sier regjeringen i sin handlingsplan. Her deltar forsvarsminister Grete Faremo i en medaljeparade på Akershus festning. Foto: ARNE FLAATEN Grete Faremo og de 126 tiltakene For noen måneder siden måtte stortingspresidenten bruke klubben for å stoppe forsvarsministerens inspirerte utlegging om veteraner i Stortinget. Stortingspresidenten beordret statsråden til å bruke litt mer militær presisjon når det gjaldt den tilmålte taletid. Og det er en engasjert forsvarsminister som tar imot F på sitt kontor for å snakke om noe hun virkelig brenner for det skal handle om veteraner og regjeringens handlingsplan for dem som skal, er eller har vært ute i internasjonal tjeneste. Knakende god! Slik beskriver forsvarsministeren selv regjeringens handlingsplan «I tjeneste for Norge». Jeg er meget fornøyd. I alt 126 tiltak gjør at den også er konkret. Den er en god illustrasjon på tverrfaglighet og interdepartementalt samarbeid noe som gjør at den er særlig verdifull. Jeg er litt kry av det arbeidet som vi nå presenterer. Regjeringen la store ambisjoner på seg selv da vi startet dette arbeidet etter veteranmeldingen, sier Faremo, som i samme åndedrag også berømmer sin forgjenger og sine regjerings - kolleger for en positiv og konstruktiv innsats i arbeidet med planen. Hvilke tiltak eller saker tror du kommer til å by på de største utfordringene? Det er nesten farlig å trekke frem enkelt - saker, men tiltak nummer 55, som best kan beskrives med «én dør inn», opplever jeg som utfordrende, men også som et av de viktigste. Jeg vil at vi skal ha en dør som er lett for veteranene å gå inn gjennom. Enten man har noe hyggelig, faglig eller dagsaktuelt på hjertet eller om man sliter og trenger hjelp. Bak denne døren skal de som søker hjelp, ikke bare finne den assistanse som Forsvaret tilbyr, men også personer med kompetanse som kan vise vei inn i det sivile hjelpeapparat. Flere har snakket om en generalinspektør for veteransaker. Hvilken grad bør sjefen for en slik avdeling ha, og hvordan skal en slik organisasjon være bygget opp? Nå er jo Robert Mood, som har fått i oppdrag å utrede dette, generalmajor. Han skal få fullføre sitt arbeid, og jeg skal få en anbefaling, men mitt utgangspunkt er at dette arbeidet skal ledes på et høyt nivå, sier Faremo, og legger ekstra vekt på ordet høyt. Når det gjelder størrelsen på avdelingen, tar jeg utgangspunkt i alle dem som steller med veteranspørsmål. Vi har i dag en litt for komplisert organisering. Dette skal vi rette opp, og så får vi konkludere når den tid kommer. Men det å få på plass en sterk organisasjon bak denne åpne døren skal få høy prioritet, fastslår statsråden. Men denne planen byr på så mange spennende og interessante saker. Det er nok å ta tak i i tiden som kommer. Jeg må nevne det arbeidet vi nå gjør med den ettårige oppfølging av veteranene etter at de kommer hjem. Det er riktig og viktig at dette blir fulgt opp. Pilot-prosjektet vi har startet i Østerdalen, er meget interessant. Jeg vil også ta med levekårsundersøkelsen, en av de store gladnyhetene i planen. For meg er det helt avgjørende at vi klarer å holde fokus på de tiltakene som gjør hverdagen lettere for våre veteraner. I tiltak nummer 1 står det at et felles monument for personell som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner, skal vurderes. I Danmark er arbeidet med et monument over de danske kvinner og menn som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner, godt i gang. Hvilke tanker gjør du deg i tilknytning til dette forslaget? Det er faktisk et av de forslag jeg personlig har brakt inn i diskusjonen, «JEG ER LITT KRY AV DET ARBEIDET SOM VI NÅ PRESENTERER. REGJERINGEN LA STORE AMBISJONER PÅ SEG SELV DA VI STARTET DETTE ARBEIDET ETTER VETERANMELDINGEN.» GRETE FAREMO og jeg ser det som svært aktuelt her i Norge. Vi har mange minnesmerker, og jeg har respekt for de som allerede eksisterer. Men jeg har bedt Forsvaret om å utrede dette tiltaket grundig og gi meg en anbefaling. Jeg føler meg sikker på at dette skal vi få til på en verdig og fin måte. Tiltak nummer to er i samme kategori. Jeg ønsker at historien knyttet 20 F MAI

13 til innsatsen i internasjonale operasjoner skal ivaretas og gjøres tilgjengelig i form av en permanent utstilling. Det er ikke mulig på nåværende tidspunkt å gå i detalj, men jeg kan jo se for meg en profilert utstilling i Forsvarsmuseets regi som presenterer vesentlige sider ved Norges internasjonale innsats og som gir et bilde av den tjeneste norske soldater har gjort i utlandet. Handlingsplanen signaliserer økt satsing på forskning. Hvilke forventninger har du til det arbeidet? Jeg har klare og store forventinger til dette. Vi trenger å vite mer om våre veteraner. Gjennom økt kunnskap kan vi gjøre livet lettere ikke bare for dem som har gjort en innsats, men for deres pårørende og nærmeste. Dette skal prioriteres, struktureres og gjøres på en ordentlig måte. Vi har mye kunnskap i dag, men noe er løsrevet, og det finnes huller på flere områder. Vi har en del å hente her. Planen inneholder også tiltak knyttet til internasjonalt samarbeid? På dette området mener jeg det ligger mye i det gamle ordtaket, at her skal man stjele med stolthet gode ideer fra dem som har det. I fjor ledet jeg det nordiske samarbeidet på forsvarssektoren og var med på å sette veteranspørsmålet på kartet. Det er også et dansk initiativ i Nato som jeg følger opp, og jeg har jo god kontakt med min danske kollega. Dette er forøvrig et område der større land har mye interessant erfaring som vi følger med stor interesse. Her får vi inspirasjon som kommer våre veteraner til gode. VETERANSATSINGEN «DET Å TA VARE PÅ VÅRE VETERANER ER ET SAMFUNNS- ANSVAR SOM AN- GÅR OSS ALLE» I tiltak 96 heter det at Politidirektoratet aktivt vil legge forholdene til rette for en økning av kvinneandelen. Er du fornøyd med forsvarets kvinneandel i internasjonale operasjoner? Jeg kan ikke si det med hånden på hjertet. Det er mange gode grunner til av vi har en lav kvinneandel, men ambisjonen vår må være at kvinner både skal få en viktigere rolle og være bedre representert. Kvinner har gode forutsetninger for å bidra i konfliktløsninger og bør derfor komme sterkere inn i dette arbeidet. Det vil sikkert være noen veteraner som etter å ha lest handlingsplanen, savner noe om kompensasjonsordninger. Jeg skjønner veldig godt at veteranene er opptatt av økonomi. Regjeringen har nå besluttet å fremme forslag for Stortinget om at den særskilte kompensasjonsordningen for veteraner med psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner endres. Med dette får vi en god og varig løsning. Forslaget innebærer at alle veteraner som har tjenestegjort i perioden 1978 til 2010 gis muligheten til å kunne få 65G ved 100 prosent ervervsmessig uførhet på samme måte som de som har tjenestegjort etter , sier statsråden. Man opprettholder også ordningen med 35G for gruppa , slik at de som ikke kan påvise tilstrekkelig årssakssammenheng mellom tjeneste og skade likevel skal få muligheten til å få kompensasjon. Faremo legger til at uten et særdeles tett og godt samarbeid med veteranorganisasjonene og arbeidstakerorganisasjonene hadde det ikke vært mulig å lage en så god handlingsplan. De har bidratt med innhold og dybde basert på den erfaring og kunnskap de sitter på. Dette har vært overmåte verdifullt, avslutter Grete Faremo. Er du fornøyd med norske mediers dekning av innsatsen til våre internasjonale styrker? Jeg ser at våre medier vier internasjonale operasjoner og våre veteraner stor oppmerksomhet, og det er jeg glad for. Synlighet betyr mye, og det er jo ingen tvil om at kommunikasjon og informasjon er helt avgjørende for hvordan opinionen ser på det arbeidet som vi gjør. Det å ta vare på våre veteraner er et samfunnsansvar som angår oss alle. Ikke minst derfor spille medier en viktig rolle. Jeg vet at vi har et moderne innsatsforsvar, og det må vi evne å kommunisere. Jeg er stolt av den jobben våre soldater gjør. Derfor ønsker jeg meg en mer offensiv kommunikasjon. Et eksempel på dette er de annonsene vi nå har sett i avisene og som forteller hva Forsvaret står for. Jeg ønsker meg også en tettere dialog med skoleverket, høyskoler og universiteter. ERLING EIKLI Veteraner møtes med HANDLING Konkrete tiltak og frister skal sikre veteraner anerkjennelse og oppfølging før, under og etter internasjonal tjeneste. En knapp uke før den nasjonale veterandagen presenterte seks statsråder regjeringens handlingsplan «I tjeneste for Norge». Planen skal styrke samfunnets anerkjennelse og ivaretakelsen av personell som på vegne av den norske stat tjenestegjør i internasjonale operasjoner eller som er utstasjonert i konflikt- og andre krevende om råder. Med sine signaturer under forordet går forsvarsminister Grete Faremo, utenriksminister Jonas Gahr Støre, justisminister Knut Storberget, helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen, arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm og likestillingsminister Audun Lysbakken god for innholdet. Regjeringen fastslår at det norske samfunnet fortsatt har en oppgave å gjøre når det gjelder å ivareta de som påføres skade, og at dette er et samfunnsansvar og en plikt som involverer flere sektorer. I tillegg til at de som blir skadet skal få den oppfølging de trenger, legger planverket til grunn at også deres på - rørende skal få nødvendig hjelp og oppfølging. Planen er resultat av et tverrfaglig samarbeid mellom de berørte departementene. I tillegg har det vært et nært samarbeid mellom Forsvarsdepartementet (FD), For svaret, veteran- og arbeids - takerorganisasjonene. Generalsek re tær Vidar Falck i Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO) er meget godt fornøyd med prosessen. Det samarbeidet som For - svarsdepartementet har invitert oss med på, har vi satt stor pris på. Vi føler at vi har blitt lyttet til. Som deltaker i referansegruppen har vi fått være med på flere arbeidsseminarer knyttet opp mot handlingsplanen, og dette har vært nyttig. Vi er også glad for at vi har fått signaler om at arbeidet i den interdepartementale arbeidsgruppen ikke skal opphøre, sier Falck. 126 tiltak. Handlingsplanen er en oppfølging av Stortingsmel - ding nr. 34 ( ) «Fra verneplikt til veteran» om ivaretakelse av personell før, under og etter internasjonale operasjoner. I alt 126 tiltak følger opp ambisjonene i meldingen om ytterligere å styrke og videreutvikle ivaretakelsen av personellet og deres nærmeste. I planen er tiltakene listet opp med oppgaver, tidspunkt for gjennomføring, ansvar og referanse. Den enkelte sektor har ansvaret for å følge opp implementering av tiltakene på sine områder. FD skal alene følge opp nærmere 80 av tiltakene. Utenriksde par - tementet og Justisdepartementet skal ivareta et titall tiltak. Flere av oppgavene skal løses i fellesskap mellom to eller flere departementer. Den interdepartementale arbeidsgruppen skal videreføre sitt arbeid for å sikre at handlingsplanen implementeres, evalueres og videreutvikles. I tillegg skal gruppen også være styringsgruppe for pilotprosjekt Østerdalen. Individuelle behov. Forsvarets ettårsprogram skal gi aktiv, personlig og tilpasset oppfølging etter hjemkomst til alle veteraner. Programmet skal forebyg- SEKS STATSRÅDER: Jonas Gahr Støre, Anne-Grete Strøm-Erichsen, Grete Faremo, Audun Lysbakken, Knut Storberget og Hanne Inger Bjurstrøm la 2. mai frem «I tjeneste for Norge». Foto: ARNE FLAATEN ge, kartlegge og avdekke skader samt avklare behov. Gjennom sitt spesialiserte fagmiljø har Forsvaret mulighet til å møte veteranene på en mer tilpasset måte enn det sivile helsevesenet kan. For svaret skal ikke etablere noe eget helsevesen, NAV eller Statens pensjonskasse, men legge til rette for og gi råd til veteranene når de har be hov for støtte fra disse instansene. En hovedmålsetting for regjeringen har vært å sikre god kompetanseoppbygging i det sivile hjelpeapparatet. I tråd med Veteranmeldingen ble det utarbeidet en opplæringspakke i militærpsykiatri for leger og psykologer i samarbeid mellom Forsvarets sanitet og Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) Øst. En opplæringspakke ble testet i oktober 2010 og skal implementeres i alle landets regioner i samarbeid mellom FSAN og RVTS. Problemstillingene som berører Forsvarets veteraner, vil også være relevante for personell fra andre sektorer som sendes til konfliktområder i statens tjeneste, men oppdraget til Forsvarets veteraner har imidlertid en litt annen karakter. I ytterste konsekvens kan soldater måtte ta liv og ofre sitt eget liv. Denne tjenesten er vesensforskjellig fra annen utenlandstjeneste, der personellet normalt skal evakueres eller gå i dekning hvis de blir utsatt for angrep. Internasjonale operasjoner er nå en naturlig del av tjenestemønsteret i Forsvaret. Ett kontaktpunkt. Handlingsplanen legger opp til at det bare skal være ett kontaktpunkt for dem som trenger oppfølging. Derfor er ett av tiltakene å etablere et effektivt og kompetent apparat som kan ta seg av både veteraner i tjeneste og veteraner som har avsluttet sitt arbeidstakerforhold til Forsvaret. Apparatet skal kunne tilpasses ekstraordinære behov, for eksempel når alvorlige skadede kommer hjem. Organisasjonen skal ligge høyt plassert i forsvarsstrukturen med god tilgang til forsvarsledelsen og ledes av en person på høyt nivå. De funksjonene i Forsvaret som har oppgaver i oppfølgingen av veteraner, skal styrkes og samordnes bedre. En evaluering, ledet av generalmajor Robert Mood, er allerede startet for å se på dagens situasjon. Målet er at For svaret skal kraftsamle ressursene på en bedre måte. ERLING EIKLI aktuelt En god veteranpolitikk n Vi skal ha en god veteranpolitikk som omfatter Forsvarets personell før, under og etter deltakelse i internasjonale operasjoner n En forutsetning for en god veteranpolitikk er at rammefaktorer som mandat, oppdrag og engasjementsregler er mest mulig forståelige, anvendbare og entydige. n En god veteranpolitikk sørger for at styrkene er godt forberedt på de forholdene de skal operere under, slik at færrest mulig mister livet eller blir skadet fysisk eller psykisk. n En god veteranpolitikk sørger for at personellet ikke belastes mer enn tilrådelig. Det skal være tilstrekkelige hvileperioder mellom oppdragene. n En god veteranpolitikk sørger for at personellet er godt drillet i hvordan skader skal unngås både fysisk og psykisk. Militære sjefer må kjenne til hva som er risikosituasjoner og hvordan de skal iverksette risikoreduserende tiltak. n En god veteranpolitikk sørger for at de som blir skadet tas godt vare på og gis kvalifisert hjelp så snart som mulig. Vissheten om dette er avgjørende for styrkens moral. n En god veteranpolitikk sørger for at personell som blir fysisk eller psykisk skadet, får individuelt tilpasset oppfølging med formål å få vedkommende tilbake til arbeidslivet, eller så nær situasjonen før skaden som mulig. Alvorlig skadede veteraner og deres pårørende skal gis støtte slik at de ikke opplever byråkrati og skjemavelde som en merbelastning. n En god veteranpolitikk sørger for soldatene også etter avsluttet oppdrag. De som får problemer må vite at de alltid kan henvende seg til Forsvaret for råd og veiledning. Dette gjelder selv om en eventuelt påfølgende behandling eller oppfølging vil være i regi av det sivile helsevesenet, NAV eller SPK. n En god veteranpolitikk har en tilfredsstillende erstatningsordning for dem som ikke kan rehabiliteres fullstendig, slik at disse skal kunne opprettholde en verdig livssituasjon. n En god veteranpolitikk sørger for forskning og kartlegging for å gi bedre kunnskap om veteranenes situasjon. n En god veteranpolitikk tar vare på veteranenes nærmeste, både ved å støtte familiene til dem som er deployert, og ved å ta vare på pårørende til skadede og falne. n En god veteranpolitikk gir veteraner mulighet til å opprettholde gammelt kameratskap og utveksle erfaringer. Dette gjelder også etter endt tjeneste, og ikke minst for dem som ikke lenger er tilsatt i Forsvaret. KILDE: REGJERINGENS HANDLINGSPLAN, «I TJENESTE FOR NORGE» 22 F MAI

14 annonser I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være menneske. Har du spørsmål om tro, etikk, filosofi eller andre områder, send dem gjerne til oss. E-post: eller: F Forsvarets forum, Oslo mil/akershus Oslo. livet VIDAR LEHMANN OM: 8. MAI Fridom og fred ord og handling Vidar Lehmann er professor i medisin, FN-veteran og lyrikar. Ordet veteran skriv seg frå det latinske adjektivet vetus som tyder gamal. Sjølv om mange veteranar er gamle, har ordet fått ei vidare meining. Du kan vere ung og likevel veteran. Her er eit minne frå 17. mai 1945 i heimbygda: Etter barnetoget var det stemne i ei solrik åsside. På eit improvisert podium kransa av flagg og nysprungne bjørketre heldt læraren tale. Kva han sa, minnest eg ikkje, men eit synsinntrykk vart att i det sju år gamle hovudet mitt: Mellom glade bygdefolk sto ein kortklipt og påfallande alvorleg ung mann i altfor vid dress, med den tunne halsen stikkande opp gjennom ein svært rommeleg skjortesnipp. Han var ein hardt torturert, nyleg frigjord motstandsmann som folk sa at frigjeringa med knapp margin hadde berga frå eksekusjonspelotongen. Veteran. Illustrasjonsfoto: AUDUN AAS I desse dagar er det 66 år sidan Noreg fekk fridomen attende. Det inneber at den evige freden har sige ned over dei fleste overlevande krigsdeltakarane, krigsseglarane, Tysklands- og Grini-fangane og dei mange andre som i vaksen alder fekk krigen si gru innover seg og sine. Tankane blir mange: Kvifor æra vi dei ikkje betre? Og kva med «etterkrigstida» sine veteranar og dei som blir det i dag og i morgon? Etter slike tankesprang er det viktig å hald perspektivet. Sjølv om teneste i ufredsområde alltid set spor etter seg, har dei fleste av langt over norske deltakarar i internasjonale operasjonar fått et greitt liv etterpå og ser attende på tenesta som ei viktig og på mange måtar positiv røynsle. Men ikkje alle, og ikkje alltid. Minnestøtter, medaljar og takksame ord er positive symbol. Alt dette er vel og bra, men ikkje alltid nok. Heldigvis har det offisielle «HELDIGVIS HAR DET OFFISIELLE NOREG DEI SISTE ÅRA SYNT STØRRE VILJE TIL HANDLING» Noreg dei siste åra synt større vilje til handling. Konkrete tiltak er å opne att Bæreia som rekreasjonssenter og å få til ei erstatningsordning for skadde veteranar. At det skulle gå så lang tid før det vart gjort, gjev likevel grunn til ettertanke. Veteranar frå internasjonal fredsteneste er like forskjellige som andre folk. Måten sterke inntrykk blir handsama på, blir difor òg ulik. Det ein likevel har til felles, er å ha fått ufreden og følgjesvenene hans nærare inn på livet enn dei fleste andre. Når ny ufred rullar over TV-skjermen, hender det at nokon kvar opplever psykiske «etterbrennarar». Eit gamalt ordtak seier at store ord og feitt flesk sjeldan sit fast i halsen. Her kjem likevel eit knippe røynsler som eg trur mange veteranar deler og gjerne vil at soldatane våre skal ha med seg i stridssekken: Fridom og fred er ikkje sjølvsagt. Fridom og fred har sin pris, òg i liv og helse. Fridom og fred er ein dynamisk tilstand og krev difor varig innsats. Fridom og fred er ikkje lenger berre ei nasjonal eller regional sak. Fridom og fred er verdt å kjempe for, helst utan våpen, men som siste utveg òg med våpen. Fridom og fred er når det kjem til stykket viktigare enn velstand. Fridom og fred er det endelege målet. 24 F MAI

15 aktuelt VELKOMMEN: Som vert for arrangementet hilser ordfører Johan Arnt Elverum på Libanon-veteran Magnar Kristiansen. Over 90 personer dukket opp på veteranmiddagen som Stjørdal kommune arrangerte. Møteplassen Kommunen spanderer, så det e berre å forsyn sæ! Libanon-veteran Magnar Kristiansen smiler fornøyd bak en buskete bart. Han kikker ned på tallerkenen og fører en gaffel full av okse - stek inn i munnen. Vi befinner oss i mannskapsmessa på Værnes. Rundt langbordene mimres det om langt varmere strøk. Kongo, Sudan, Gaza, Libanon og Afghanistan er bare noen av områdene hvor norske soldater har tjenestegjort. Siden slutten av andre verdenskrig har menn og kvinner deltatt i internasjonale operasjoner. Nylig var 95 av dem samlet til offisiell middag da Stjørdal kommune hedret sine soldatveteraner. Vi hadde håpet på rundt 60 påmeldte, men hadde ikke drømt om en slik oppslutning, sier varaord - føreren Ole Myrbekk (Høyre). Det var like før jul at den tidligere oberstløytnanten lanserte forslaget om et arrangement til ære for veteranene. Kommunestyret bidro med midler, og Forsvaret stilte sine lokaler til disposisjon. Noen måneder senere står derfor Myrbekk og hilser på de første gjestene som ankommer den festpyntede messa på Værnes. Forsvaret er en viktig arbeidsplass for mange i Stjørdal. Dette er første gang i Norge at det arrangeres «DET ER VIKTIG Å SKAPE MØTEPLASSER FOR SOLDATER SOM HAR TJENESTEGJORT I UTLANDET» OLE MYRBEKK, VARAORDFØRER en slik offisiell middag. Det er viktig å skape møteplasser for soldater som har tjenestegjort i utlandet, sier Myrbekk. Samhold. Rundt bordene er praten livlig; det klirres i glassene, og veteraner skåler for gamle dager. Her er alt fra gråhårede menn med høreapparat og dressjakker tunge av medaljer til «ungdom» i slutten av 20-årene. På et av bordene sitter Jan Arild Holberg (29) og Harry Kristoffersen (72) i dyp samtale. Den store aldersforskjellen er tydeligvis ikke noe hinder for kontakten dem imellom. Vi har egentlig mye til felles som veteraner. Mange av erfaringene er jo de samme uavhengig av om man tjenestegjorde i Gaza eller Kosovo. Det blir et helt eget samhold mellom soldater som har vært gjennom tykt og tynt sammen, sier Holberg. Han har tre utenlandsopphold bak seg som sanitetssoldat og har ikke angret en dag på det. Han opplever likevel at folk flest er ganske likegyldige til hva norske soldater har bidratt med i internasjonale operasjoner. Derfor er en middag som dette en viktig markering. Det viser at kommunen verdsetter den innsatsen vi har gjort. Lang vei. Denne typen annerkjennelse er med på å forebygge psykiske lidelser. Det handler om å synliggjøre at det offentlige setter pris på innsatsen de har gjort som soldater. Jeg håper derfor at flere kommuner følger Stjørdals eksempel, sier militærpsykolog Trond Haug, som er med på middagen. Han har over 20 års erfaring fra arbeid med pårørende og skadde soldater. STORT SPENN: Jan Arild Holberg (foran) og Harry Kristoffersen (til venstre) har erfaring fra Gaza, Kosovo, Sudan og Afghanistan. Selv om det skiller 40 år, har de mye til felles som veteraner, ifølge dem selv. Selv om enkelte ting har blitt bedre, er det fortsatt en lang vei å gå. I Norge har vi ingen tradisjon for å løfte soldatene fram i det offentlige rom. Veteranorganisasjonene har hele tiden måttet kjempe for sine rettigheter. Og mange soldater opplever en mistenksomhet fra statens side. Ofte må de slåss med et statlig by råkrati og et helsevesen som ikke har kompetanse til å behandle den NB! Stavanger kommune har tid - ligere arrangert mottakelse for veteraner. Stjørdal er første kommune med veteran - middag. typen traumer enkelte soldater sliter med. Oppfølgingen kan bli bedre både under tjenesten og spesielt i etterkant. Tiden er ikke moden for å holde takketaler, konstaterer Haug. Endring. Også Jan Arild Holberg mener samfunnet har et stykke igjen når det gjelder å ta vare på veteraner. Han kaller oppfølgingen fra Forsvaret ikkeeksisterende. For enkelte dukker problemene først opp lenge etter at operasjonen er avsluttet. Etter tjenesten fikk vi en times gruppesamtale sammen med psykolog. Det holder ikke. Heldigvis har jeg gode kamerater som også har vært i utlandet, sier Holberg. Selv om mange har hatt sine kamper for å få den anerkjennelsen de fortjener, er ting kanskje i ferd med å endre seg. Det mener i alle fall varaordfører Myrbekk. Han håper flere kommuner vil bidra. Look to Stjørdal, oppfordrer han og sender stafettpinnen videre. SVEIN ARSTAD Foto: ARNE FLAATEN 26 F MAI

16 Bombene faller Ferieøya Kreta samler piloter og bakkemannskap til kamp over Libya. 28 F MAI

17 Det nærmer seg midnatt. Piloten, antrukket i en sandfarget flightsuit, kommer kjørende i en hvit varebil. Med bestemte skritt går han rett mot sitt F16 jagerfly, han lyser opp bestemte punkter med en lommelykt en siste kontroll før han signerer ut flyet. Det aldrende, men sterkt moderniserte flyet, har allerede blitt bestykket med missiler, bomber og har gjennomgått en grundig system- og våpensjekk. Om rundt to timer vil piloten ha sluppet to ett tonns bomber over Libya, torsdag 21. april. Målet var bestemt på forhånd, og CNNs utsendte journalist i Tripoli forteller om kraftige drønn. Norgeskal være blant de som har sluppet flest bomber av landene som deltar i operasjonen Unified Protector. «Surrealistisk». Rundt 120 menn og kvinner deltar i oppdraget for å beskytte den libyske sivilbefolkningen fra overgrep, enten det er fra al- Gaddafis styrker eller opprørerne. Det KRIGEN PÅ KRETA VAKTSKIFTE: Når tolvtimersskiftet er over, samles styrkene for brif. Her blir også slagplanen for de kommende timene lagt. var ikke mye som tilsa at Norge skulle være så raskt i lufta og bli en av de fremste militære bidragsyterne over Libya da norske myndigheter ga klarsignal for deltakelse i operasjonen. Det er noe surrealistisk over det hele med tanke på den korte varslingstiden fra vi fikk oppdraget og hvor vi er, sier Brynjar Stordal idet vi kjører mot feriebyen Chania. Presse- og informasjonsoffiseren har vært her i snart én måned og sett utallige jagerfly ta av fra flystripa på Souda Airbase. Og turister som flokker seg på utekafeene og barene. Feriestemningen blir bare avløst av drønn fra jagerfly, og utelivsbaroner som håper krigen er over før turistsesongen starter for fullt. Nå er den spisse enden av Luft forsvaret mer aktiv enn noensinne. Vi tar kanskje liv hver dag når vi bomber Libya. Du når et visst punkt da det er mer interessant å reflektere over hvorfor vi er her og hvorfor vi bomber, enn hvor mange det har blitt. «DET ER NOE SURREALISTISK OVER DET HELE» BRYNJAR STORDAL, PRESSE- OG INFORMASJONSOFFISER Intenst. Det var knyttet stor spenning til de første bombene som ble sluppet over Libya. Nå er det etter hvert blitt rutine, uten at det tar bort alvoret ved situasjonen. Selv om det er mest materiell som blir ødelagt, er det til ettertanke at vi bruker det skarpeste våpenet vi har, at vi tar menneskeliv. Men det at vi har klart å etablere oss så raskt, viser at det vi har trent på, har vært riktig, sier oberstløytnant Bård Reidar Solheim. Han er detasjementsjef for det norske styrkebidraget. F16-piloten har selv vært med på lignende bombetokt som norske piloter gjennomfører over Libya. Situasjonen er imidlertid mer aggressiv og kaotisk enn i tidligere operasjoner Norge har gjennomført i moderne historie. Oppdragene er hyppigere, bombene blir sluppet oftere, og jagerfly sirkulerer over Libya nesten hele døgnet. Det har blitt sluppet 250 laser- og GPS-styrte bomber (per 29. april) over det nordafrikanske landet i operasjonen som har vart litt over én måned. TUNGSKYTSET: Norge har sluppet bomber for mange millioner kroner. Her monteres en ett tonns tung «Bunker Buster». Til sammenligning har Norge bare bombet i Afghanistan ved ni tilfeller. Og det tok ti år. Hvorfor slipper Norge så mange bomber? Jeg tror ikke vi gjør det i utgangspunktet er det ikke så mange land som bomber. Andre land har for eksempel oppdrag som overvåkning og etterretning. Vi har helt klare regler for når vi kan slippe bomber, og til slutt er det bare piloten som kan avgjøre det. Hemmelighold. I mediene har det vært spekulert på om Norge kan ha tatt livet av sivile. I motsetning til danske kollegaer som gjennomfører lignende oppdrag, er Norge mer sparsommelige med informasjonen. Norge gir verken detaljer om hva de har bombet eller hvor mange som er drept av bombingen i Libya. Det som har kommet ut, er informasjon som ikke skal kunne avsløre identiteten til pilotene, samt noe som er lekket fra amerikanske og til dels danske kilder. Informasjon er delt i to grupper; «need to know» og «nice to know». Offentligheten er i stor grad utestengt for informasjon. Ifølge Bård Reidar Solheim har de likevel et godt oversiktsbilde over resultatene av lasten pilotene slipper. Til tross for at det har forekommet feilbombing hvor blant annet tolv opprørssoldater ble drept i Misrata ifølge lederen Abdullah Mohammed fremholdes det at Norge ikke har noen uskyldige liv på samvittigheten. Vi har ingen indikasjoner på at norske piloter har tatt sivile liv. Det bygger vi på etterretning og videoklipp, uten at jeg kan gå i detalj. Vi kan imidlertid ikke utelukke at det har skjedd. Men har dere spart liv ved å bombe? Vi har tatt ut mange våpenlagre og stridsvogner. Så, ja, det tror jeg vi har, sier Solheim etter litt betenkningstid. Øredøvende. På Kreta diskuteres det imidlertid lite politikk. De norske aktuelt «VI HAR HELT KLARE REGLER FOR NÅR VI KAN SLIPPE BOMBER, OG TIL SLUTT ER DET BARE PILOTEN SOM KAN AV GJØRE DET» BÅRD REIDAR SOLHEIM, DETASJEMENTSSJEF mennene og kvinnene har «mandag hele uka», og nok med å gjøre den jobben de er sendt for enten det gjelder pilotene eller bakkemannskapet. Øreplugger og to pekefingre sikrer at varige hørselsskader unngås. Likevel dirrer det da lydbølger på 130 desibel treffer kroppen. Når jagerflyene letter fra Souda Airbase, virvles støv opp fra bakken, og den kjølige vårluften varmes opp til sommerlig middelhavstemperatur. Vi står på rullebanen idet bakkepersonellet forsikrer at alle mulige feilkilder blir eliminert, enten det dreier seg om våpen- eller drivstoffsystemet. De går 30 F MAI

18 KRIGEN PÅ KRETA Se lydbilde serie på fofo.no aktuelt BOMBETOKT: Litt før midnatt er den norske F16-piloten klar for å fly over Libya. Denne natten slipper han det tyngste skytset, en etttonnsbombe, over landet. Operation Unified Protector SISTE SJEKK: Våpensystemteknikerne er helt sentrale for å oppdage eventuelle feil med jagerflyet og våpnene før «take off». under vingene mens flapsene veiver som loffer de lukter, fikler og passer på at det er klart for «take off». Hvis det lukter salmiakk fra motoren, er det «no go», roper en våpen - systemtekniker til øredøvende støy. Vi får knapt med oss den tekniske forklaringen for sjekkpunktene bakkemannskapet gjennomfører før flyene tar av, men inntrykket er at det er avanserte rutiner. De har jobbet skift på 12 timer siden starten av oppdraget, og bakkemannskapet spiller en helt sentral rolle for å holde F16-flyene på vingene, med bomber og missiler. Når de etter hvert er ferdig med vakta på kvelden, blir de erstattet av nye våpensystemteknikere. Slik er det med avionikerne, mekanikerne og resten av bakkemannskapet alle bortsett fra sjefen, presseoffiseren og pilotene som har en mer uregelmessig døgnrytme som går i takt med operasjonsmønsteret. Vi følger «Battle Rythm», forklarer Brynjar Stordal i det to nye F16 er på vingene med kurs mot Libya. Selv om vi er trent for å gjøre denne jobben, er det risiko med i bildet. Vi bruker det våpenet vi har etter ordre fra politikerne våre, fortsetter Bård Reidar Solheim. Bombene. I løpet av fire dager har det kommet to last med etterforsyninger av mat, bomber og flytende oksygen transportert luftveien med Hercules C-130J. Så snart den eksplosive lasten er losset av, blir den kjørt til lagringsplass for klargjøring. Der blir den stuet før bombene monteres på flyskroget, forteller en solbrun våpentekniker i førtiårene. I bakgrunnen summer en hitlåt av Crash Test Dummies, mens bombene monteres før neste oppdrag. Vi bruker enten GPS- eller laserstyrte bomber, som stort sett er på 250 kilo hver. Den største bomben, en såkalt «Bunker buster» på ett tonn, kan trenge igjennom flere meter armert betong, forklarer våpensystemteknikeren. Alt skal være klart før pilotene tar av fra flystripen om noen knappe timer. TUNGE LØFT: Bombene som slippes og missilene som avfyres er såpass tunge at vanlig muskelkraft ikke duger. Beskyttet. Pilotene er skjermet og snakker ikke til media. Likevel får F muligheten til å ta bilder idet en F16-pilot trer ut av cockpiten. Den eksplosive lasten er fortsatt på vingene. Vi nærmer oss, tett fulgt av Brynjar Stordal som holder en beskyttende hånd over pilotene. De vil ikke bli stilt spørsmål som kan kompromittere opp- draget eller avsløre identiteten deres. Pilotene tilhører et lite, men eksklusivt miljø. Men styrkebidraget på Kreta jobber mot samme mål: å sikre at oppdragene enten det dreier seg om å slippe bomber eller overvåke Libya blir gjennomført uten feilskjær. Bombet i natt. Tilbake i den lille leiren som tilhører den norske styrken, får vi servert pulverkaffe idet mørket senker seg over basen. Det er lite som tyder på krig. Brynjar Stordal sjekker e-post, viser videoklipp fra luften og holder seg oppdatert på hva norske aviser skriver om operasjonen over Libya. Det virker som krigen har tatt en pause idet vi setter kursen mot hotellet i Chania. TV-en surrer i bakgrunnen og forteller om krig, og en innbitt Muammar al-gaddafi som slettes ikke ser ut til å ha mistet kamplysten. Vi bombet i natt igjen, sier Stordal mens vi kjører fra hotellet morgenen etter. Snart er to nye F16-jagerfly på vei til Libya. PÅ KRETA: ØYVIND FØRLAND OLSEN Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Norge deltar med seks F16-jagerfly i den Natoledede operasjonen som skal opprettholde flyforbudssonen og en våpenblokade inn til Libya. Totalt bidrar 15 land i operasjonene til sjøs og i lufta. Norge har en styrke på rundt 120 menn og kvinner på Kreta, det inkluderer bakkemannskap og piloter. I slutten av april hadde norske fly sluppet 250 bomber over Libya. Norske F16-fly har i gjennomsnitt vært 30 timer i lufta i døgnet til nå. 32 F MAI

19 Simen i snøballkrigland mitt tjenestested F besøker vernepliktige i deres tjeneste. Langt nord og lengst øst har Simen Aamodt fått god trening med snøskuffa. Jeg visste ikke engang om Vardøhus da jeg kom inn i Forsvaret. Jeg søkte vakt- og sikring, og det er jo litt av det her. Jeg er også brannvakt, sier Aamodt, som kommer fra Nesodden. Han gjennomførte rekrutten på Setermoen og skulle ta et kurs på Sessvollmoen da han i stedet ble sendt til Norges nordøstligste punkt. Her var det i fjor én eneste dag med temperatur over 20 varmegrader. Men det er greit å være her. Vi er to menige, og en av oss har hele tiden vakt. Etter flaggheising kan det være diverse småjobber som venter. Vi får hver dag vite hva vi skal gjøre på morgenmøtet med kommandanten, som vi bare kaller Åge (Leif Åge Godø). Kanskje skal vi hjelpe vaktmester Elnar (Tørfoss) med noe, måke snø eller male eller avfyre salutt en sjelden gang. På vinteren kan det bli litt kjedelig, men på sommeren er det mer å gjøre, sier Simen. Både han og kollega Audun Bordewich, som kommer fra Sjøforsvaret, er klar over at de nok ikke får den soldatopplæringen vernepliktige flest får. Vi har ikke oppstilling, vi får ikke skytetrening, og vi går ikke på ski. Kort sagt har nok andre soldater mer spennende ting å berette om fra militærtjenesten. Så hvis man har lyst på utfordringer, vil jeg ikke anbefale Vardøhus. Men det er helt ok å være soldat her, vi har det nokså fritt og erstatter feltøvelser med treningssenteret i byen, sier Simen. Yukigassen. De som fulgte med på den prisbelønte TV-serien i vinter om den store snøballkrigen SNØFOKK: Nordavinden legger igjen mye snø innenfor festningsmurene, her måker Simen Aamodt i porthuset den siste helga i mars. Begge foto: TORBJØRN LØVLAND YUKIGASSEN: Vardøs to vernepliktige styrte køen da snøballene skulle presses i årets utgave av Snøballkrigen. Yukigassen lærte Vardø og finnmarkinger å kjenne. Og soldatene Simen og Audun ble begge engasjert som medhjelpere da årets snøballkrig fant sted den siste helga i mars. De hadde ansvaret for å ordne køen på over 60 lag som kom for å produsere snøballer i et oppvarmet telt. Snøballkrigen går på festningsområdet. Der bygges det flere baner, og mange kommer for å se på kampene. Snøballene må ikke få tid til å fryse før de skal brukes. Vi fikk betalt for å hjelpe til. Det var et innmari morsomt arrangement. Dette kommer jeg ikke til å glemme, forteller Simen. Han og Audun bor i et gammelt bygg like ved kommandantens bolig innenfor de kraftige festningsmurene. Det vil være en overdrivelse å si at orden hersker på denne lille kaserna med stue, kjøkken og stort soverom. Vi forstår at karene ikke alltid er enige om hvem som skal ta oppvasken, men samtidig savner de kollegaen veldig når den andre har permisjon. Og i Vardø har soldatene en ekstra gratis «VI HAR IKKE OPPSTILLING, VI FÅR IKKE SKYTETRENING, OG VI GÅR IKKE PÅ SKI» SIMEN AAMODT, permreise, de er tross alt Norges nordligste vernepliktige, med Barentshavet som nabo. Når norda - vinden herjer som verst, er det nesten ikke mulig å være ute. Snøen kommer gjerne vannrett, men splittflagget må opp og ned hver dag. Og hur - t igruteturister kommer oppom stort sett hver ettermiddag for å se den 270 år gamle festningen, med røtter fra 1300-tallet. 80-årige Trygg Øien er gjerne guide, mens soldaten som har vakt selger billetter og postkort. Pizza og taco. Velferden i Vardø består stort sett av dataspill og TV. En gang har de vært sørover til Kirkenes på tur. Og så har de tatt kurs for ordensvakter i regi av Securitas det var veldig bra, påpeker de to karene. De har blitt kjent med noen av byens ungdommer og synes Vardø ikke er så ille. Men klimaet er tøft, og den berømmelige rogna vil neppe få fjernet vinterdekket før i juni. Jeg får 150 kroner dagen for å kjøpe mat, og det blir det litt overskudd av. Det blir mye pizza og taco, samt litt mat hjemmefra. Og det var VAKTSOLDAT Foto: TORBJØRN LØVLAND Hvor: Vardøhus Tidligere har vi besøkt, 2010: Bodø hovedflystasjon (F3) KNM Otto Sverdrup, Bergen (F4) Shape, Mons (F5) Huseby (F7/8) Akershus festning (F9) Kirkenes (F10) Haakonsvern (F11) Kjevik (F 12) 2011: Setermoen (F1/2) KV Sortland (F3) Kort om Simen Navn: Simen Aamodt Stilling: Vaktsoldat Grad: Menig Alder: 19 Hjemsted: Nesodden Sivil status: Singel Rekruttskole: Setermoen Tjenestetillegg: 150 kr 3000-meter: 12,30 Merker: Marsjmerket Det beste: Mye fritid Mest pes: Kjedelig Dimmer: 16. august Favorittnettsted: Facebook Dataspill: Litt nettpoker Fritidsinteresser: Politikk Utdanning: Videregående samfunnsfag greit at TV-serien om snøballkrigen fortalte dem hjemme om Vardø. Da slapp jeg å gjøre det, sier Simen. Jeg fikk streng beskjed fra bestemor om at jeg måtte komme meg hjem til Hamarøya og at jeg måtte ha tilstrekkelig med kondomer her oppe, flirer Audun. TORBJØRN LØVLAND 34 F MAI

20 dokument ODD STENSRUD VAR DEL AV TYSKLANDSBRIGADANE I 1952 Brigaden var under norsk administrasjon og jurisdiksjon, men stod under britisk kommando. Det norske bidraget til den allierte okkupasjonsstyrken etter andre verdskrig. Etter grunnleggjande utdanning i Noreg tenestegjorde soldatane i seks månader i Tyskland. Totalt gjorde norske menn si pliktteneste i Tyskland. SVEIN BOLSTAD VAR I LIBANON I 1982 UNIFIL (United Nations Interim Force in Lebanon) vart skipa av FNs tryggingsråd i Føremålet var å stadfeste dei israelske styrkane si attendedraging frå Sør-Libanon og å gjenopprette fred og stabilitet i regionen. Forutan dette mandatet bidro styrkane på det humanitære området. UNIFIL hadde ei sterk norsk deltaking med blant anna ein infanteribataljon, verkstadkompani, helikopterving og feltsjukehus. Til saman norske soldatar tenestegjorde i perioden Av desse mista 21 livet. BERIT KARITA MØRSETH VAR I TSJAD I 2010 Situasjonen i Tsjad ble påverka av flyktningstraumen på grunn av konflikten i Sudan og Darfur-området. Derfor etablerte FN MINUR- CAT for å hindre at konflikten spreidde seg. Det norske bidraget bestod av eit feltsjukehus og eit brønnborarlag. Styrken bestod av 148 nordmenn og 21 serbarar. KJELL-ERIK KLEIVEN VAR I KONGO I 1963 Den tidlegare belgiske kolonien Kongo fekk sitt sjølvstende 30. juni Berre dagar seinare vart belgiske troppar sette inn med det uttala føremålet å verne eigne stats - borgarar. FNs tryggingsråd vedtok derfor resolusjon 143 som kravde at Belgia drar ut styrkane sine. For å setje makt bak krava vert den fredsbevarande styrken ONUC skipa. Han består på det meste av FN-personell. Av desse var 1173 nordmenn. NORGE TYSK- LAND PER WAALER VAR 23 ÅR GAMMAL DA ANNEN VERDSKRIG KOM TIL NOREG Krigsutbrot da Hitler- Tyskland gjekk til åtak på Polen. Mot Noreg kom åtaket 9. april Motstands - organisasjonane, sivile og militære, oppstod same år. Krigs seglarane stod for viktig innsats. Heimestyrkane stod direkte under Hærens, seinare Forsvarets overkommando i London, og var del av dei norske, væpna styrkar. Av dei norske militære styrkane fall 877 i heimlandet, 1123 i utlandet. Meir enn 4000 krigs - seglare mista livet. BALKAN TSJAD KONGO IRAK VIBEKE STRAND VAR PÅ BALKAN I 1996 Etter at det tidlegare Jugoslavia gjekk i oppløysing frå 1991, starta kampane på Balkan mellom i hovudsak serbarar, muslimar og kroatar. FN sette inn observatørar og etter kvart ein vernestyrke, UNPROFOR. Noreg deltok med ei rekkje bidrag frå 1992 og heldt fram da Nato overtok ansvaret etter fredsavtalen i Bosnia i Nato starta med IFOR (Implementation Force) og deretter SFOR (Secutity Force). Innsatsen på Balkan omfatta også ein førebyggjande styrke i Makedonia (UNPREDEP) og Natos tryggingsstyrke i Kosovo, KFOR. CHRISTIAN HAMMER VAR I AFGHANISTAN I 2011 Etter åtaka i USA 11. september i 2001 mobiliserte USA styrkar til å setje inn ein motoffensiv i Afghanistan, Operation Enduring Freedom. Noreg kom med frå årsskiftet 2001/2002 med transportfly, spesialstyrkar og mine - ryddarar. Samtidig vart stabiliseringsstyrken ISAF skipa etter vedtak i FNs tryggingsråd. Styrken skulle støtte afghanske styresmakter i Kabul-området. Norske F16-fly gjorde også innsats, med base i Kirgisistan. ISAF sørgde for at parlamentsval kunne gjennomførast. Oppdraget, under Nato-kommando, vart utvida til heile landet for å hindre Taliban-kontroll og hjelpe afghansk politi og militære styrkar til å kunne ta tryggingsansvar. AFGHANISTAN KNUT OLERUD VAR I IRAK I 2003 USA og Storbritannia gjekk våren 2003 saman om å styrte Saddam Hussein og stogge hans moglege atomvåpenproduksjon. For å hjelpe Irak med infrastrukturen da kampane var over, sende Noreg eit ingeniørkompani frå Telemark bataljon til Sør-Irak. Tolv år tidlegare hadde Noreg også militært personell i området etter Irak-krigen i 1991, da med eit feltsjukehus i FN-misjonen UNIKOM. Seinare har nordmenn tenestegjort i Irak i Nato-stillingar. MINNE OM KRIG Fleire tusen nordmenn slåss for sin fridom under andre verdskrig. Sidan den gong har Noreg hatt meir enn soldatar i internasjonale operasjonar. Vi har møtt åtte av dei frå 20-åringen til 90-åringen. Tekst: SVEIN ARSTAD Foto: BEATHE SCHIELDROP 36 F MAI

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 2 Minst 60 sivile ble drept i løpet av fem ulike bombeangrep av NATO-fly i Libya, ifølge undersøkelser gjort av Human Rights Watch. Norge blir bedt om

Detaljer

Malin Stensønes På våre vegne. Soldatberetninger fra Afghanistan

Malin Stensønes På våre vegne. Soldatberetninger fra Afghanistan Malin Stensønes På våre vegne Soldatberetninger fra Afghanistan 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-29369-6 Bibliotekutgave

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Undersøkelse blant norsk befal og norske offiserer 24. februar - 24. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Satser mer på veteraner

Satser mer på veteraner Satser mer på veteraner I løpet av januar går Robert Mood av som Forsvarets første generalinspektør for veteraner. Han mener hovedutfordringen fremover er at fastleger og psykologer mangler kunnskap om

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2015 Åndalsnes 29.06.15 Anne Mette Korneliussen

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets 2014 J.M. Stenersens Forlag AS Skrevet i samarbeid med Irina Lee Omslagsdesign: Teft design Omslagsbilde: Jeton Kacaniku Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-7201-581-6 J.M. Stenersens Forlag Stortingsg.

Detaljer

Bjørg Gjestvang mistet ektemannen Trond Bolle på oppdrag i Afghanistan. Hun mener utenlandssoldater må slutte å holde jobben hemmelig for familien.

Bjørg Gjestvang mistet ektemannen Trond Bolle på oppdrag i Afghanistan. Hun mener utenlandssoldater må slutte å holde jobben hemmelig for familien. Var aldri redd Bjørg Gjestvang mistet ektemannen Trond Bolle på oppdrag i Afghanistan. Hun mener utenlandssoldater må slutte å holde jobben hemmelig for familien. Åshild Eidem (tekst og foto) Hun kan ikke

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse

Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Alt i alt, hvor godt eller dårlig inntrykk har du av det norske Forsvaret?

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen NUMMER 3 Nytt fra volontørene Nytt fra april 2011 I dette nummeret 1 Media og jungeltelegrafen 2 Hundvåg bydelshus 3 Metropolis 4 Tasta bydelshus 5 Bekkefaret bydelshus 5 Neste måned Media og jungeltelegrafen

Detaljer

NY HETSBREV Kirkekomiteen i Kanto

NY HETSBREV Kirkekomiteen i Kanto NY HETSBREV Kirkekomiteen i Kanto Skattejakt og Salmeskatt Av Sjømannsprest Knut Inge Bergem 3-2007 Den store hobbyen i Norge de siste ukene, har vært å sjekke hva familie, venner og naboen tjener. En

Detaljer

Tale holdt av Linda Kråkenes i Vadsøhallen 17. mai 2016

Tale holdt av Linda Kråkenes i Vadsøhallen 17. mai 2016 Tale holdt av Linda Kråkenes i Vadsøhallen 17. mai 2016 Kjære alle sammen, gratulerer med dagen! Tusen takk til 17. mai komiteen for det ærefulle oppdraget. Dette har jeg gledet meg til! Ja, vi elsker

Detaljer

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Rundt 1000 var samla på Gulatinget for å feire Grunnlova. Foto: Anne Hovland Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Anne Hopland http://www.firda.no/nyhende/article7453154.ece Publisert 01.07.2014

Detaljer

Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015

Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015 Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015 Brigader Henning A. Frantzen, Forsvarsdepartementet Ordførere, veteraner, pårørende av veteraner, Kjære alle sammen! La meg først få overbringe

Detaljer

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Langtidsplanen 2009-2012 er ferdigfinansiert styrking med 283 mill. kroner Kontrakten mellom regjeringen og Forsvaret er

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

Sortland Rotary Klubb. Ukeavisen 22.05.2012. Vi minnes Jan 3-minutt v/terje Solvoll Parkprosjektet v/karl Glad Nordahl. Varden på Bøblåheia

Sortland Rotary Klubb. Ukeavisen 22.05.2012. Vi minnes Jan 3-minutt v/terje Solvoll Parkprosjektet v/karl Glad Nordahl. Varden på Bøblåheia Sortland Rotary Klubb Ukeavisen 22.05.2012 Vi minnes Jan 3-minutt v/terje Solvoll Parkprosjektet v/karl Glad Nordahl Varden på Bøblåheia Til minne Jan Gunnar Christiansen Vår kjære rotarykamerat, måtte

Detaljer

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto TILSYNSRAPPORT første halvår 2012 - ei evaluering av marknadsføring frå januar til og med juni månad 2012 Tilsynsrapport marknadsføring nr. 2012-12 Lotteritilsynet

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Julebrev 2015 fra familien Jansen

Julebrev 2015 fra familien Jansen Julebrev 2015 fra familien Jansen Nok et år, ja to år faktisk, er gått unna. Hei venner og familie :) Hos oss har de siste 2 årene vært så stadig i endring og travel at vi ikke rakk å skrive noe julebrev

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 3

Glenn Ringtved Dreamteam 3 Glenn Ringtved Dreamteam 3 Hola Manolo Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Årets første forbundsstyremøte ble avholdt lørdag 26. januar. Av sakene som stod på dagsorden kan nevnes:

Årets første forbundsstyremøte ble avholdt lørdag 26. januar. Av sakene som stod på dagsorden kan nevnes: Nyhetsbrev Forbundsstyret Årets første forbundsstyremøte ble avholdt lørdag 26. januar. Av sakene som stod på dagsorden kan nevnes: Årets første Pro Patria og medlemskontingenten kommer sammen Årets giro

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Lokalt arbeids- og næringsliv Næringsliv, bransje, offentleg og privat sektor. Kva betyr omgrepa? Lokale arbeidsplassar Kvifor treng lokalsamfunnet eit variert

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 8 trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 8 trinn Jobbskygging side 1 ELEVARK 8 trinn Jobbskygging Innhald Yrke og utdanning i familien min Nettverk og kompetanse. Kva betyr omgrepa? Slektstreet mitt Yrkesprofil Stilling og ansvarsområde. Kva betyr omgrepa?

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innledning 2014 er et år av stor historisk betydning i norsk sammenheng. For 200 år siden fikk Norge sin egen grunnlov, og med den ble prinsippet om verneplikt fastsatt.

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2008. 2. Nærare om nemnda Klagenemnda har åtte medlemer. Frå 1. januar 2008 var følgjande personar medlem i nemnda:

ÅRSRAPPORT 2008. 2. Nærare om nemnda Klagenemnda har åtte medlemer. Frå 1. januar 2008 var følgjande personar medlem i nemnda: ÅRSRAPPORT 2008 1. Miljøinformasjonslova og klagenemnda for miljøinformasjon Miljøinformasjonslova 1 tok til å gjelde 1. januar 2004. Lova gjev alle rett til å få miljøinformasjon om tilhøve ved offentlege

Detaljer

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET VI ØVER FOR DIN SIKKERHET 19. februar til 22. mars holder Forsvaret øvelsen Cold Response i Trøndelag. 15 000 deltakere fra fjorten land øver for din sikkerhet. DISSE DELTAR PÅ ØVELSEN LAND M109A3GNM Leopard

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Rettane til den fornærma og dei etterlatne

Rettane til den fornærma og dei etterlatne Rettane til den fornærma og dei etterlatne Denne brosjyren gir ei oversikt over dei viktigaste reglane. Dersom du ønskjer å vite meir, sjå kontaktinformasjonen på baksida av brosjyren. Den som er offer

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012 Om Øving Lyneld Øving Lyneld er primært ei varslingsøving som Fylkesmannen i Hordaland gjennomfører med ujamne mellomrom for å teste beredskapsvarslinga til kommunane i Hordaland og Hordaland fylkeskommune.

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Kandidater til MUF-styret. Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp

Kandidater til MUF-styret. Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp Kandidater til MUF-styret Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp 1.Mars 2010 Astrid Rydland Bjørke Navn: Astrid Rydland Bjørke Alder:

Detaljer

Foto: Jo Straube Verv en venn! Hvert nye medlemskap er viktig for oss. Jo flere medlemmer vi er, jo større gjennomslagskraft har vi i miljøkampen. Verv en venn og registrer ham eller henne på www.naturvernforbundet.no/verving

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Ikke spis før treneren har satt seg til bords

Ikke spis før treneren har satt seg til bords Ikke spis før treneren har satt seg til bords En ny Bundesliga-sesong har begynt, og de sportslige utfordringene er store for både Ørjan Håskjold Nyland, Veton Berisha og de andre nordmennene i 1. og 2.

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder

Detaljer

Forsvarets mediesenter

Forsvarets mediesenter Forsvarets Innbyggerundersøkelse 2013 Laget for: Forsvarets mediesenter Juni 2013 Christian Krohgsgate 1 22 95 47 00 Kontaktperson: Kristin Rogge Pran kristin.pran@ipsos.com 2012. All rights reserved.

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09 ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & K KJÆRLIGHET En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder Veumallen - Norsk Folkehjelp Veumallen - Norsk Folkehjelp Foto: Trond Thorvaldsen Foto: Erik

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

Tenkeskriving fra et bilde

Tenkeskriving fra et bilde Tenkeskriving fra et bilde Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2012. Agdesiden Garnisons Compagnie. Kristiansand Veterankompani. Veterankompaniene ved NATO Joint Warfare Center, Jåttå.

ÅRSRAPPORT 2012. Agdesiden Garnisons Compagnie. Kristiansand Veterankompani. Veterankompaniene ved NATO Joint Warfare Center, Jåttå. ÅRSRAPPORT 2012 Veterankompaniene ved NATO Joint Warfare Center, Jåttå. Agdesiden Garnisons Compagnie Kristiansand Veterankompani Kompaniet har i året hatt 14 trenings/sosiale kvelder på Odderøya. Medlemstallet

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Månedsbrev REVEHIET April 2016

Månedsbrev REVEHIET April 2016 Månedsbrev REVEHIET April 2016 Viktige datoer i april: 4.april: HA MED DAG! 6.april: Foreldremøte 21.april: Storefot markerer Jørgen Moe's fødselsdag. Vi sykler til Åsstua 27.april: Natursti Andre viktige

Detaljer

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 -------------------------------------------------------------------------------- DATO: LOV-1950-12-08-3 OPPHEVET DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007 Rapport om målbruk i offentleg teneste 27 Institusjon: Adresse: Postnummer og -stad: Kontaktperson: E-post: Tlf.: Dato: Høgskolen i Sør-Trøndelag 74 Trondheim Lisbeth Viken lisbeth.viken@hist.no 7355927

Detaljer

Landstil:Landstil 13-04-10 22:45 Side 1 DEN FRANSKE LANDSTIL. -det gode liv...

Landstil:Landstil 13-04-10 22:45 Side 1 DEN FRANSKE LANDSTIL. -det gode liv... Landstil:Landstil 13-04-10 22:45 Side 1 DEN FRANSKE LANDSTIL -det gode liv... 129 Landstil:Landstil 13-04-10 22:45 Side 2 Familien Strand, som driver Norges største livsstilkonsept på nett, har funnet

Detaljer

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving.

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving. Engelsk Kompetansemål: Når du er ferdig med denne perioden, skal du kunna: forstå hovedinnhold og detaljer i ulike typer muntlige tekster om forskjellige emner uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasset

Detaljer

Karate som virkemiddel til endring

Karate som virkemiddel til endring Livsstil og helse Sola strand hotell Mandag 13. desember. Karate som virkemiddel til endring Trond Grønnestad HVORDAN PÅVIRKER KARATE OG SOSIAL FERDIGHETSTRENING SELVFØLELSEN TIL PERSONER MED PSYKISKE

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEINNKALLING Møtedato: 03.09.2015 Møtestad: Heradshuset Møtetid: Kl. 16:00 Merk deg møtetidspunktet! Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå

Detaljer

Operativ og strategisk medierådgiving, medietrening, mediekontakt, møte- og debattleiing og krisekommunikasjon.

Operativ og strategisk medierådgiving, medietrening, mediekontakt, møte- og debattleiing og krisekommunikasjon. TIBE Samfunn Litt om meg: Odd Kristian Dahle Seniorrådgivar Tlf. 906 15 658 E-post: dahle@tibesamfunn.no Spesialkompetanse: Operativ og strategisk medierådgiving, medietrening, mediekontakt, møte- og debattleiing

Detaljer

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2

Detaljer

JJ Saga e. Sandro Hit - Donnerhall

JJ Saga e. Sandro Hit - Donnerhall Julehilsen 2015 Så er det jul igjen og et nytt år banker på døren. Som vanlig går tankene nå tilbake på året som er gått, og TAKKNEMLIGHET står med STORE bokstaver over kapitlet 2015. Julehilsen 2015 Så

Detaljer

Han emigrerte til Canada i 1968 og døde i Vancouver i 2006 drøye 88 år gammel.

Han emigrerte til Canada i 1968 og døde i Vancouver i 2006 drøye 88 år gammel. Godtfred Godtfred 2 Godtfred Holmvang f. 07.10.1917 d. 19.02.2006 Godtfred er født og oppvokst på Blommenholm Bærum. Han ble medlem av Tanum IL i 1931 14 år gammel, men var allerede før dette godt kjent

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, juni 015 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner. Skandinavisk akuttmedisinkonferanse 19.03.14

SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner. Skandinavisk akuttmedisinkonferanse 19.03.14 SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner Skandinavisk akuttmedisinkonferanse 19.03.14 Erfaringer fra skadde veteraner Som den eneste bruker- og interesseorganisasjon for skadde veteraner og deres pårørende

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

Rapport Mandatory Assigment 06 Photo Essay. Malin Ersland Bjørgen 07.02.2014

Rapport Mandatory Assigment 06 Photo Essay. Malin Ersland Bjørgen 07.02.2014 Rapport Mandatory Assigment 06 Photo Essay Malin Ersland Bjørgen 07.02.2014 Innledning Eg valde å tolke oppgåva slik at ein skulle framstille ein «historie» kun ved hjelp av bilete. Eg tolka det òg slik

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett ÅRSPLAN i Samfunnsfag Skuleåret: 2010/2011 Klasse: 8 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: / Fagbokforlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald Læreverk/læremiddel

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Tvilsomt fotobevis i VG 1

Tvilsomt fotobevis i VG 1 1. februar 2007 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Erling Sivertsen Tvilsomt fotobevis i VG 1 De siste årene har VG publisert en rekke fotografier som avisen har fått tilsendt fra lesernes kameramobiler.

Detaljer

Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær!

Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær! Juni 2014 Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær! Foto: Siri R. Grønskar God sommer! Sommerferien står for døren og vi har lagt bak oss en sesong med mange flotte musikalske opplevelser. Høsten

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

ÅPENHET vs. SIKKERHET

ÅPENHET vs. SIKKERHET ÅPENHET vs. SIKKERHET Når den tause taler Kommandørkaptein Ola Bøe-Hansen Forsvarets høgskole/forsvarets stabsskole E-TJENESTENS UGRADERTE PRODUKTER Fokusrapportene 2011, 2012, 2013 Etterretningsdoktrinen

Detaljer