Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Transkript

1 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO MRO-14/ / Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / Stavanger formannskap / Stavanger bystyre / TERTIALRAPPORTERING PER Forslag til vedtak: 1. Bystyret tar tertialrapportering per til orientering. 2. Bystyret godkjenner budsjettendringer i tråd med vedlegg A og medfølgende omstillinger. 3. Bystyret vedtar at Stavanger kommune ikke kjøper Sandvigå 7, seksjon ,16 og deler av Bystyret gir rådmannen fullmakt til å akseptere høyeste bud, inngå kjøpekontrakt og utstede skjøte over eiendommene i boligfelt 4.4 og 4.5 på Husabøryggen sør (plan 2253). Sammendrag I denne saken legger rådmannen fram en balansert og helhetlig gjennomgang av bykassens virksomheter inkludert foretakene per Rapporteringen vil i stor grad omhandle bykassens økonomiske status per da den økonomiske situasjonen i 2014 er utfordrende. Som følge av mindreinntekter og merutgifter, totalt kr 169 mill., har rådmannen utarbeidet forslag til inndekning. Disse forslagene har karakter av blant annet økte inntekter, utsette planlagte aktiviteter, reelle mindreutgifter, avvikle tjenester og generelle budsjettreduksjoner. Innsparingstiltakene er skissert i vedlegg A, som er rådmannens forslag til budsjettjusteringer. I hovedsak skyldes budsjettavviket svikt i frie inntekter, økte kapitalutgifter og forventet merforbruk på enkelte virksomhetsområder. I opprinnelig vedtatt budsjett er nettodriftsresultat 0,7 %. Etter at statlige ubrukte midler fra 2013 er overført til 2014 og effektuering av mindre-/merforbruk fra 2013 er gjennomført, viser justert nettodriftsresultat - 0,2 %. Disse transaksjonene påvirker nettodriftsresultat men påvirker ikke det regnskapsmessige mer-/mindreforbruket. I denne saken foreslår rådmannen nødvendige budsjettjusteringer samt bruk av disposisjonsfond. Disse justeringer forverrer det budsjetterte nettodriftsresultat ytterligere og blir nå - 0,55 %. Dette er ikke bærekraftig over tid. Rådmannen har foreslått nødvendige budsjettjusteringer samt bruk av disposisjonsfond for ikke å få et regnskapsmessig merforbruk ved utgangen av Investeringsregnskapet for første tertial viser et samlet forbruk på om lag kr 226,2 mill. som utgjør 18,6 % av et justert årsbudsjett på kr 1,218 mrd. På nåværende tidspunkt er det ventet at investeringsregnskapet samlet sett vil være i tråd med justert budsjett i slutten av året. Som følge av endrede forutsetninger om prosjektenes fremdrift foreslås det en del budsjettjusteringer i vedlegg A, og årets ubenyttede midler foreslås avsatt til ubundne investeringsfond for å disponeres i år Økonomiske analyser som gjelder tjenesteområdene er redegjort for i detalj i vedlegg E og investeringsprosjektene i kap. 2. Forslag til budsjettjusteringer redegjøres for i saken og framkommer i vedlegg A. 1

2 Sykefraværet i Stavanger kommune har holdt seg omtrent på samme nivå 1. kvartal 2014 som 1. kvartal Barnehageområdet var ett av områdene med nedgang. Levekårsområdet hadde generelt en oppgang. Statusrapportering på de prioriterte innsatsområdene, jf. HØP og status på tekstvedtakene som ble fattet ibm HØP , inkl. FSK vedtak 13. februar 2014 (FSK-sak 26/14) og bystyrevedtak 28. april 2014 (bystyresak 53/14), er redegjort for i saken og i vedlegg H. Følgende vedlegg følger saken: A Budsjettjusteringer forslag til salderingstiltak B Hovedoversikt drift og investering per C Budsjettskjema 1B, netto drift per D Felles inntekter og utgifter E Økonomisk analyse av tjenesteområdene F Avgiftssituasjonen for Stavanger konserthus G Finansforvaltning per H Oppfølging av bystyrets tekstvedtak HØP

3 TERTIALRAPPORTERING PER Økonomi - Drift Rådmannen har orientert kommunalutvalget, som finansutvalg, i sak 31/14 om den økonomiske situasjonen kommunen står overfor nå i I hovedsak skyldes dette svikt i frie inntekter, økte kapitalutgifter og forventet merforbruk på enkelte virksomhetsområder. Frem til utarbeidelsen av denne saken ser en ytterligere svikt i de frie inntektene. Samlet utgjør forventet budsjettavvik kr 169 mill. for Med budsjettavvik forstås her enten mindreinntekter eller merutgifter. Videre følger analyser for bykassen sortert på tjenesteområdene og prognose for forventet avvik ved utgangen av året. Detaljer om den økonomiske situasjonen på hvert enkelt tjeneste- og virksomhetsområde er beskrevet i vedlegg E. Som følge av mindreinntekter og merutgifter, samlet kr 169 mill., har rådmannen utarbeidet forslag til inndekning. Disse forslagene har karakter av blant annet økte inntekter, utsette planlagte aktiviteter, reelle mindreutgifter, avvikle tjenester og generelle budsjettreduksjoner. Rådmannen redegjør for dette videre i saksfremlegget og forslag til budsjettjusteringer blir omtalt i kapittel 1.6 og konkret i vedlegg A. Årsbudsjett 2014 Tall i hele tusen Prognose Budsjett Tjenesteområde årsavvik Felles inntekte og utgifter Oppvekst og levekår Bymiljø og utbygging Kultur og byutvikling Rådmann, stab og støttefunksjoner Sum forventet budsjettavvik Behov for saldering Avvik i prosent av årsbudsjettet 2,8 % Tabell 1.1 Økonomisk oversikt per tjenesteområde 1.1 Felles inntekter og utgifter Under Felles inntekter og utgifter inngår de frie inntektene, sentrale inntekter, sentrale utgifter og finansposter, samt tilskudd til regionale prosjekter. Samlet avvik må ses opp mot den samlede avviksprognosen på kr 122,26 mill. i reduserte inntekter og merkostnader. Lavere skatteinngang utgjør hovedtyngden av avviket. Status og prognoser utdypes nærmere i den påfølgende utredningen. Felles inntekter og utgifter Årsbudsjett 2014 Budsjett Tall i hele tusen Prognose årsavvik Frie inntekter Sentrale inntekter Sentrale utgifter og finansposter (interne og eksterne) Regionale tilskudd Sum Felles inntekter og utgifter Justeringer av sentrale utgifter og inntekter, se vedlegg A Brutto prognose Tabell 1.2 Økonomisk oversikt Felles inntekter og utgifter 3

4 Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) Akkumulert skatteinngang per er kr 1 463,1 mill. Dette gir en vekst på 0,01 % i forhold til samme periode i Skatteinngangen er kr 141,9 mill. lavere enn periodisert budsjett per Skatteveksten på landsbasis til og med april måned er på 2,4 % for kommunene. Dette er lavere enn den nedjusterte skatteveksten på 3,0 % som regjeringen la fram 14. mai i sitt reviderte nasjonalbudsjett for 2014 (RNB 2014). Basert på endrede forutsetninger for skatteinngangen anslår rådmannen en skattevekst på 5,0 % for Stavanger i 2014 og tilrår på bakgrunn av dette å justere ned skatteanslaget med kr 157,0 mill. i 2014, med tilhørende korrigering av inntektsutjevningen (60 %) på kr 64,0 mill. Inntektsutjevningen baseres på gjennomsnittlig skatteinngang pr. innbygger på landsbasis og skatteinngangen pr. innbygger i egen kommune. Justert skatteanslag tilsvarer 149,8 % av landsgjennomsnittlig skatt per innbygger i 2014 mot 147,0 % ved utgangen av Rådmannen vil understreke at det alltid er betydelig usikkerhet knyttet til anslaget på skatteinngangen og den tilhørende inntektsutjevningen. Foreliggende anslag vurderes fortsatt som ambisiøst, og de ovennevnte forutsetningene vil derfor vurderes fortløpende ut året. I februar (sak 26 /14 til formannskapet om endrede inntektsforutsetninger for 2014) meldte rådmannen om prognoseavvik i rammetilskuddet med bakgrunn i statlig omfordeling av midler til økt kontantstøtte og refusjon ressurskrevende tjenester. RNB 2014 innebærer kun minimale endringer i selve innbyggertilskuddet (rammetilskuddet). Rådmannen opprettholder sin tidligere avviksprognose på kr 12 mill. Nærmere gjennomgang av bakenforliggende forhold og forhold som påvirker de oppdaterte prognosene for 2014 er redegjort for i vedlegg D. Tall i hele tusen Skatt og rammetilskudd 2014 Opprinnelig vedtatt budsjett Forslag til endringer Forslag til justert budsjett Skatt (formue- og inntektsskatt) Rammetilskudd inkl inntektsutjevn. Rammetilskudd Inntektsutjevning Delsum Sum skatt og rammetilskudd Sum endring i % -1,60 % Tabell 1.3 Forslag til endringer i frie inntekter 2014 for Stavanger kommune. Med de forannevnte forutsetningene vil samlet mindreinntekt i form av frie inntekter for Stavanger kommune, utgjøre kr 105,0 mill. i Rådmannen foreslår å justere budsjettet tilsvarende. De foreslåtte justeringene framkommer i tabell 1.3. Kapitalinntekter og -utgifter I rådmannens opprinnelige forslag til Årsbudsjett 2014 og Handlings- og økonomiplan ble netto kapitalkostnader beregnet til kr 489,575 mill. i Rådmannen har foretatt en ny beregning av netto kapitalkostnader i 2014 basert på revidert prognose for gjennomsnittlig pengemarkedsrente (1,85 %) og økt låneopptak som følge av tilleggsproposisjonen (kr 10,545 mill.) Økningen i netto kapitalkostnader er beregnet til kr 13,325 mill. Rådmannen foreslår å justere budsjettet tilsvarende. Lønnsreserven I vedtatt budsjett 2014 ble det bevilget kr 105 mill. til lønnsoppgjør Grunnlaget for budsjettet var 3,5 % årslønnsvekst inkludert 0,4 % overheng. I henhold til beregninger fra KS er estimatet for lønnsveksten for kapittel 4 på 3,3 % inkludert 0,4 % overheng. Da Stavanger har en høyere andel av 4

5 ansatte med høyskoleutdanning og fagutdanning enn landsgjennomsnittet, vil trolig lønnsoppgjøret i Stavanger bli noe høyere enn gjennomsnittet på 3,3 %. Foreløpige beregninger av årets lønnsoppgjør tilsier at lønnsreserven vil være tilstrekkelig til å dekke kostnadene ved lønnsoppgjørene. Beregningene er basert på estimerte kostnader for sentrale og lokale oppgjør. Lønnsoppgjørene er ikke effektuert på nåværende tidspunkt. Rådmannen vil komme tilbake til saken i neste tertialrapportering. Disposisjonsfond Disposisjonsfondet utgjør kr 134,0 mill. per Herav utgjør kr 58,3 mill. kursreguleringsfondet. Kursreguleringsfondet er på nivå med stresstester for finansforvaltningen og rådmannen vil ikke tilrå at dette fondet tappes. Øvrige midler, ca. kr 75,7 mill. kan brukes til driftseller investeringsformål. I tillegg kommer kr 7,76 mill. som blir tilført med bakgrunn i mindreforbruk i driftsregnskapet 2013, jf. sak i bystyret 71/14. Det er i budsjett 2014 ikke planlagt bruk av fondet. Ved regnskapsavslutningen utgjorde samlet fond kun 1,6 % av driftsinntektene. Rådmannen velger å tilrå en tapping av fondet nå for å løse resterende finansieringsbehov på ca. kr 30 mill. per 1. tertial, men med en helt klar målsetting om at fondet må bygges opp igjen. Formannskapets ordinære reservekonto er per på kr 0,97 mill. 1.2 Oppvekst og levekår Prognosen for forventet merforbruk ved utgangen av året er beregnet til å bli kr 39,5 mill. Dette skyldes noen virksomhetsområder som har betydelige økonomiske utfordringer. Disse områdene omtales kort nedenfor og detaljert i vedlegg E. For de andre virksomhetsområdene legger rådmannen til grunn at aktiviteten tilpasses den budsjettramme som er vedtatt. Sosialhjelp Prognoser tilsier at det ved utgangen av året vil være et avvik mellom regnskap og budsjett på kr 20 mill. Det er en tydelig økning i langtidsmottakere som har økonomisk sosialhjelp som sin hovedinntekt, og større andel enn tidligere har forsørgeransvar. Det arbeides aktivt med tiltak for å få ned antall langtidsmottakere. Ressurssenter for styrket barnehagetilbud I 2013 økte antall vedtak på opplæringslovens 5-7 til barn med spesielle behov som vedvarer inn i Økningen er så kraftig at midler tiltenkt å dekke bruk til barnehagelovens 13 nå flyttes over til å dekke denne utgiftsposten. Likevel antas det å bli et merforbruk ved utgangen av året på kr 7 mill. Barnevern Utgifter til både kommunale og statlige fosterhjem øker fortsatt i Dette skyldes at kostnadsnivået til fosterhjemmene øker. Antall barn som plasseres er relativt stabilt, men svakt voksende. I all hovedsak kan kostnadsveksten relateres til vansker med å rekruttere fosterhjem, og større grad av frikjøp blir benyttet. Veksten gjenspeiler derfor arbeidsmarkedet i vår region. Det er iverksatt et prosjekt for å tilstrebe og redusere kostnadsveksten på fosterhjemsutgiftene. Det ventes et budsjettavvik på kr 5 mill. Johannes læringssenter Antall deltakere på introduksjonsprogrammet har direkte sammenheng med kommunens mottak av flyktninger og viste i 2013 og videre i 2014 et større volum enn forutsetningene for budsjettrammen. For noen av brukerne fattes det vedtak om forlengelser ut over det toårige programmet da dette er vurdert som særs nødvendig for den aktuelle deltaker. Rådmannen vurderer det slik at antall deltakere på introduksjonsprogrammet vil holde seg på dagens nivå ut året og vil bety et budsjettavvik på kr 4,5 mill. Helse- og sosialkontor Antall brukere med omfattende pleiebehov er økt med 3 personer og den kommunale egenandelen utgjør kr 3 mill. Rådmannen har vurdert det som spesielt krevende å få redusert kostnadsnivået tilstrekkelig i løpet av 2014 og foreslår i denne saken å styrke budsjettrammen til virksomhetsområdet, jf. vedlegg A. 5

6 1.3 Bymiljø og utbygging Innenfor dette tjenesteområdet gjennomføres det også kontinuerlig prioriteringer for å sikre at den vedtatte budsjettrammen overholdes. Rådmannen foreslår i denne saken å øke rammen med bakgrunn i at forsikringspremien har økt på vår eiendomsmasse samt at kommunen har økonomiske forpliktelser til Lysefjorden Utvikling AS og Urban Sjøfront AS. Samlet utgjør dette kr 1,85 mill. Rådmannen foreslår å redusere aktivitet på enkelte områder for å bidra til økonomisk balanse. Det vises til mer detaljer om den økonomiske situasjonen i vedlegg E. 1.4 Kultur og byutvikling Det ventes ingen vesentlige avvik utgangen ved av året. Rådmannen foreslår å redusere aktivitet på enkelte områder for å bidra til økonomisk balanse. Det vises forøvrig til mer detaljer om den økonomiske situasjonen i vedlegg E. 1.5 Rådmannen, stab og støttefunksjoner Det forventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året. Rådmannen foreslår å redusere aktivitet på enkelte områder for å bidra til økonomisk balanse. Det vises for øvrig til mer detaljer om den økonomiske situasjonen i vedlegg E. 1.6 Salderingsforslag - budsjettavvik tilsvarende kr 168,9 mill. Med utgangspunkt i de skisserte økonomiske utfordringene fremmes det forslag til salderingstiltak for 2014 som balanserer ut forventet budsjettavvik på kr 168,9 mill. Rådmannen foreslår justeringer som i stor grad kan gjennomføres og effektueres raskt, og som skjermer dagens tjenesteproduksjon/pågående aktivitet mest mulig. Enkelte av tiltakene er kun av kortvarig karakter og anbefales ikke videreført i 2015, mens andre er tiltak av en slik karakter at de vil få effekt også i Tabellen viser at det forventes en mindreinntekt kombinert med et merforbruk på kr 168,9 mill. Videre oppsummeres beløpsstørrelser på rådmannens forslag til salderinger fordelt på tjenesteområdene. Totalt fremmes det forslag til salderinger på kr 138,4 mill. De resterende kr 30,5 mill. foreslår rådmannen å saldere med bruk av disposisjonsfond. Tall i hele tusen Merutgift/ mindreinntekt Forslag til saldering Felles inntekter/utgifter Rådmann Oppvekst og levekår BMU KBU Sum Bruk av disposisjonsfond Tabell 1.4: Saldering Salderingsforslagene i tabell 1.5 er kategorisert i forhold til om tiltakene krever omstilling eller ikke. Det er utarbeidet forslag til innsparingstiltak som ikke krever omstilling (justeringer) på kr 86,2 mill. I kategorien tiltak som «ikke krever omstilling» er tiltak som ikke er iverksatt eller ikke har personalressurs knyttet til seg p.t., og gir effekt umiddelbart. Videre følger det forslag til tiltak på kr 52,2 mill. som krever omstilling og endring i tjenestenivået. Samlet er det utarbeidet konkrete forslag til budsjettjusteringer på kr 138,4 mill. 6

7 Tall i hele tusen Område Omstilling Justering Sum Felles inntekter og utgifter Rådmann, stab og støttefunksjoner Oppvekst og levekår Sentrale midler Oppvekst og levekår Barnehage Skole Barn og unge Levekår Samfunnsmedisin Bymiljø og utbygging Kultur og byutvikling Sum Tabell 1.5: Fordeling av salderingstiltak Konkrete salderingstiltak følger i saken som vedlegg A hvor hvert enkelt forslag er beskrevet. Rådmannen har i tillegg til de beskrevne tiltakene vurdert å øke egenbetalinger, men har valgt å ikke fremme dette nå. Dette vil rådmannen komme tilbake til i forbindelse med HØP I opprinnelig vedtatt budsjett er nettodriftsresultat 0,7 %. Etter at statlige ubrukte midler fra 2013 er overført til 2014 og effektuering av mindre-/merforbruk fra 2013 er gjennomført, viser justert nettodriftsresultat - 0,2 %. Disse transaksjonene påvirker nettodriftsresultat men påvirker ikke det regnskapsmessige mer-/mindreforbruket. I denne saken foreslår rådmannen nødvendige budsjettjusteringer. Disse justeringer forverrer det budsjetterte nettodriftsresultat ytterligere og blir nå - 0,55 %. Dette er ikke bærekraftig over tid. Et netto driftsresultat det enkelte år kan variere, og også være negativt uten at det er i strid med kommuneloven, men at kommunen må gjøre tiltak for å få dette i balanse. Rådmannen har foreslått nødvendige budsjettjusteringer samt bruk av disposisjonsfond for å tilstrebe at det ikke blir et regnskapsmessig merforbruk ved utgangen av I 2013 ble nettodriftsresultat 1,85 %. Analyser av nettodriftsresultatet er omtalt i årsrapporten En av årsakene til at 2013-resultatet ble bedre enn budsjettert skyldtes bokførte, ubrukte statlige midler (inntekter) på kr 76 mill. og som måtte avsettes på bundne fond til senere bruk. Dersom disse inntektene hadde vært disponert i 2013 ville det beregnede nettodriftsresultat for 2013 vært redusert til 1 %. Ubrukte statlige midler ett år påvirker nettodriftsresultat positivt mens det påfølgende året forverres nettodriftsresultat. 2. Økonomi - Investering 2.1 Salgsinntekter Det er i år 2014 budsjettert med kr 169,4 mill. i salgsinntekter fast eiendom. Per utgjør salgsinntekter kr 26,1 mill. og er i all hovedsak relatert til salg av hønseritomten ved Øvre vågen (felt B1). Av større eiendommer gjenstår det i år å selge boligfeltene 4.4, 4.5 og 7.1 innenfor plan 2253 på Husabøryggen sør, samt Hermetikkfagskolen og laboratorium, Jåttåvågen 2 K3, tømmerodden på Buøy og 2. etasje i Utenriksterminalen. Rådmannen anbefaler at boligfelt 4.4 og 4.5 på Husabøryggen sør (plan 2253) legges ut for salg i det åpne markedet i løpet av Feltene ble i 2013 taksert til kr 21 millioner hver. I den forbindelse bes det om at rådmannen gis fullmakt til å akseptere høyeste bud, inngå kjøpekontrakt og utstede skjøte over eiendommene, kfr. forslag til vedtak, pkt. 4. Det arbeides kontinuerlig og aktivt med å nå de budsjetterte salgsinntekter, men rådmannen gjør oppmerksom på at det er en del usikkerhet knyttet til salgsinntektens størrelse ved årets slutt. Særlig gjelder dette eiendommer som krever reguleringsmessige avklaringer som Hermetikken. Kommunalstyret for miljø og utbygging har tidligere sluttet seg til strategi for endring av boligmassen, der vedlikeholdskrevende boliger selges og erstattes med nye boliger. Per utgjør salg av 7

8 kommunale boliger kr 6,1 mill. og er relatert til salg av Asbjørn Klostersgt. 47 og Øvre Strandgt. 62. Forventet salg av kommunale boliger i år er estimert til kr 20 mill. Rådmannen foreslår at forventet salgsinntekt brukes til å finansiere utbygging av boliger i Kari Trestakkv. 3 og Oddahagen. Videre foreslår rådmannen at restfinansiering av overnevnte boliger, kr 37 mill., samt salg av nye kommunale boliger innarbeides i kommende handlings- og økonomiplanpeiode. 2.2 Utbygging Det er til sammen budsjettert med kr 90 mill. til kjøp og utvikling av arealer i hovedutbyggingsområder samt kjøp og utvikling av andre eiendommer. Korrigert for utbyggerbidrag, er det ventet at virksomheten vil holde seg innenfor vedtatt budsjettramme ved årets slutt. Stavanger forum Fremdrift til prosjektene i Forumområdet er som forutsatt, og det er ventet at prosjektene samlet sett vil holde seg innenfor vedtatte kostnadsrammene. I henhold til formannskapets vedtak av gis rådmannen fullmakt til å se prosjektene under ett og foreta budsjettomdisponeringer innenfor rammen. Det vil bli fortatt ny gjennomgang av prosjektene og egen sak til formannskapet vil bli fremlagt høsten Sandvigå 7 Rådmannen viser til egen sak hvor formannskapet bes ta stilling til kjøp av deler av Sandvigå 7. Det fremgår av denne saken at beslutningen om evt. å tiltre et slikt kjøp må vurderes ved behandlingen av 1. tertialrapport. Med henvisning til kommunens økonomiske situasjon finner rådmannen det vanskelig å anbefale kjøp av deler av Sandvigå 7 nå. Det anbefales derfor ikke ytterligere oppkjøp av eierandeler av Sandvigå 7, kfr. forslag til vedtak, pkt Stavanger eiendom Regnskapet viser at det pr. 30.april samlet er belastet ca. kr 174,9 mill. på investeringsprosjektene. Dette utgjør ca. 20 % av et årsbudsjett på kr 850,6 mill. Virksomheten har oppmerksomhet på månedlig oppfølging av investeringsprosjektene, og det ventes ikke vesentlige avvik mellom budsjett og regnskap, med unntak for følgende prosjekter: Brannsikringstiltak i Stavanger sentrum Det er i år avsatt kr 2,5 mill. til brannsikringstiltak. Det er foretatt bestilling av en ny spesialtilpasset brannlift, og kostnaden er estimert til kr 3,125 mill. Rådmannen foreslår å oppjustere budsjettet med kr 0,625 mill. Enøk, diverse bygg Som en oppfølging av vedtak om å gjennomføre energisparetiltak i egnede bygg er det i år 2014 avsatt kr 2 mill. til formålet. Det har vist seg at det er nødvendig å skifte ventilasjonsanlegget på Kampen skole der kostnaden vil utgjøre kr 3,5 mill. i år. Rådmannen foreslår å øke årets budsjett med kr 1,5 mill. Tilsvarende reduksjon vil bli foretatt i kommende handlings- og økonomiplan. Investeringstilskudd Det er i 2014 budsjettert med kr 46,9 mill. i investeringstilskudd til bofellesskapene Tastarustå, Søra Bråde og Husabøryggen. Utbetalt tilskudd vil bli basert på satsene som var gjeldende på søknadstidspunktet. Dette medfører at årets forventede investeringstilskudd til de over nevnte bofellesskapene vil bli om lag kr 10,04 mill. lavere enn budsjettert. Rådmannen foreslår budsjettreduksjon i denne saken. Tabellen under viser prosjekter som har en kostnadsrammeøkning. Rådmannen foreslår oppjustering av kostnadsrammer til disse prosjektene. 8

9 Prosjekter Opprinnelig kostnadsramme Revidert kostnadsramme Tall i hele tusen Økning Skeiehagen barnehage Austbø skole Buøy skole Revheim kirke Tastahallen, rehabilitering Tastahallen, nytt tak Husabøryggen bofelleskap Stokkadalen modulbarnehage, heis Nylund skole, ombygging V-bolig Nødstrømsaggregat sykehjem Sum: Tabell 2.1: Oversikt over prosjekter med økt kostnadsramme Skeiehagen barnehage Barnehagen har en prosjektkostnad på kr 35,1 mill., hvorav kr 10 mill. er budsjettert i år. Grunnet økte leiekostnader under byggeperioden, kr 1,1 mill., utgjør ny prosjektkostnaden kr 36,2 mill. Som følge av endrede forutsetninger om prosjektets fremdrift og ubrukte budsjettmidler fra tidligere år, er årets forbruk estimert til kr 18 mill. Rådmannen foreslås i denne saken å oppjustere budsjettet med kr 8 mill. Austbø skole Skolen har en prosjektkostnad på kr 37,5 mill., hvorav kr 11,5 mill. er budsjettert i år. Grunnet økte utgifter til grunn-, betong- og tømmerentreprise forventes det at kostnadsrammen vil øke til kr 40 mill. Som følge av endrede forutsetninger om prosjektets fremdrift og ubrukte budsjettmidler fra tidligere år, er årets forbruk estimert til kr 18,1 mill. Rådmannen foreslår å øke budsjettet med kr 6,6 mill. Buøy skole Skolen har en prosjektkostnad på kr 20,3 mill., hvorav kr 10,3 mill. er budsjettert i år. Det har vært en del utfordringer relatert til prosjektet i form av bytte av entreprenør. Dette har resultert i forsinket byggestart samt uforutsette utgifter på kr 0,7 mill. Ny prosjektkostnad utgjør kr 21 mill. Som følge av endrede forutsetninger om prosjektets fremdrift og ubrukte budsjettmidler fra tidligere år, samt kostnadsoverskridelse er årets forbruk estimert til kr 15,7 mill. Forventet ferdigstillelse av prosjektet er juli I denne saken foreslår rådmannen å øke budsjettet med kr 5,4 mill. Revheim kirke Kirken har en prosjektkostnad på kr 7 mill. som er ferdigbudsjettert tidligere. Det viser seg at råteskadene er mer omfattende enn først antatt og medfører en økning av prosjektkostnaden til kr 7,7 mill. Som følge av endrede forutsetninger om prosjektets fremdrift og ubrukte budsjettmidler fra tidligere år, samt kostnadsoverskridelse er årets forbruk estimert til kr 6 mill. Rådmannen foreslår å justere budsjettet med kr 6 mill. Tastahallen rehabilitering Tastahallen har en justert prosjektkostnad på kr 48,6 mill. som er ferdigbudsjettert tidligere. Mangelfull spesifikasjon på elektro og betong medfører en ytterligere økning i prosjektkostnad til kr 54,9 mill. I fjor ble prosjektkostnad overskredet med kr 5,2 mill. og dekket ved økt låneopptak i sak om årsregnskap Årets budsjettoverskridelse utgjør kr 1 mill. og rådmannen foreslår tilsvarende budsjettøkning. Tastahallen nytt tak Prosjektet har en kostnadsramme på kr 4 mill., som er ferdigbudsjettert tidligere. Sluttregnskapet er avlagt med en kostnadsoverskridelse på kr 0,5 mill. Merforbruket på kr 0,5 mill. ble opparbeidet i fjor og dekket ved økt låneopptak i sak om årsregnskap Rådmannen foreslår å justere prosjektkostnad til kr 4,5 mill. Husabøryggen bofellesskap Bofelleskapet har en justert prosjektkostnad på kr 105 mill., og er ferdigbudsjettert i år I år er det avlagt sluttregnskap på prosjektet som hadde en kostnadsoverskridelse på kr 3 mill. hvorav årets 9

10 overskridelse utgjør kr 0,7 mill. Rådmann foreslår å oppjustere budsjettet med kr 0,7 mill., samt å øke kostnadsrammen til kr 108 mill. Stokkadalen modulbarnehage, heis Barnehagen har en prosjektkostnad på kr 4,6 mill., og er ferdigbudsjettert i år Sluttregnskap på prosjektet avlegges sommeren 2014 med en kostnadsoverskridelse på kr 0,6 mill. I denne saken foreslås det å innarbeide kr 0,6 mill. Nylund skole ombygging vaktmesterbolig Skolen har en prosjektkostnad på kr 7,3 mill., og er ferdigbudsjettert i år I år er det avlagt sluttregnskap på prosjektet som hadde en kostnadsoverskridelse på kr 0,8 mill., hvorav årets overskridelse utgjør kr 0,2 mill. Rådmann foreslår å oppjustere årets budsjett med kr 0,2 mill. og øke prosjektkostnad til kr 8,1 mill. Nødstrømsaggregat sykehjem Prosjektkostnad til nødstrømsaggregat sykehjem er kr 8 mill., som er tidligere ferdigbudsjettert. Det er kommet nye krav til sikring av drivstofftank nødstrømsaggregatene som fører til merkostnader. Det er i tillegg vedtatt at Stokka sykehjem skal fungere som beredskaps kjøkken for sykehjem i Stavanger. Dette medfører at eksisterende aggregat på Stokka må skiftes ut slik at kapasiteten kan økes. Som følge av endrede forutsetninger om prosjektets fremdrift og ubrukte budsjettmidler fra tidligere år, samt kostnadsoverskridelse er årets forbruk estimert til kr 8,8 mill. Budsjettjustering foreslås i denne saken. Følgende nye tiltak som ikke ligger inne i forutsetningene for budsjettvedtaket vil medføre merutgifter i 2014 og kommende handlings- og økonomiplan: Prosjektramme Tall i hele tusen Foreslått budsjettjustering i 1.tertial Prosjektnavn Oddahagen, kommunale boliger Kari Trestakkv.3, kommunale boliger Ladestasjoner til el-biler Domkirken Ombygging gamle kulturskolen Tabell 2.2: Nye tiltak som ikke ligger inne i forutsetningene for budsjettvedtaket Kommunale boliger, Oddahagen og Kari Trestakkv.3 Kommunalstyret for miljø og utbygging har tidligere sluttet seg til strategi for endring av boligmassen, der vedlikeholdskrevende boliger selges og erstattes med nye boliger. Per utgjør salg av kommunale boliger kr 6,1 mill. og er relatert til salg av Asbjørn Klostersgt. 47 og Øvre Strandgt. 62. Forventet salg av kommunale boliger i år er estimert til kr 20 mill. Rådmannen foreslår at forventet salgsinntekt brukes til å finansiere utbygging av boliger i Kari Trestakkv. 3 og Oddahagen. Videre foreslår rådmannen at restfinansiering av overnevnte boliger, kr 37 mill., samt salg av nye kommunale boliger innarbeides i kommende handlings- og økonomiplanpeioden. Ladestasjoner til el-biler Som et ledd i «gå-sykle-reise kollektivt aksjonen» vil det legges til rette for 16 ladestasjoner i OK 19. Kostnader knyttet til tiltaket utgjør kr 0,5 mill. I tillegg har hjemmehjelptjenesten kjøpt inn ca. 15 ELbiler, og kostnader for etablering av ladestasjoner beløper seg til kr 1 mill. Disse kostnadene er ikke innarbeidet i budsjett 2014 og rådmannen foreslår å oppjustere budsjettet med kr 1,5 mill. Domkirken 2025 Ved behandling av handlings- og økonomiplan ble det vedtatt at det skal utarbeides en plan for restaurering, vedlikehold og et servicesenter for Stavanger domkirke til politisk behandling innen sommeren Planen skal legges til grunn for kommunens henvendelse til Staten om medfinansiering av restaureringsarbeidene. Saken er noe utsatt, og vil bli fremlagt tidlig høst Rådmannen foreslår å avsette kr 2,5 mill. i planleggingsutgifter, som er forventet forbruk i

11 Ombygging gamle kulturskolen I formannskapsmøte ble det i sak 16/14 vedtatt at ombygging av gamle kulturskolen gjennomføres som et kommunalt byggeprosjekt og at kostnader innarbeides i 1.tertial. Kostnadsrammen for nybygget er kr 26 mill., hvorav kr 10 mill. foreslås innarbeidet i budsjett Som følge av endrede forutsetninger om prosjektenes fremdrift foreslås det en del budsjettjusteringer i henhold til vedlegg A. Foreslåtte budsjettjusteringer er innenfor vedtatte prosjektkostnader. Spesielt nevnes relativt betydelige forventede mindreutgifter på Lervig sykehjem og Nye Gamlingen i 2014 i forhold til budsjett, da det ikke vil være realistisk med den framdriften i prosjektene som er forutsatt i årets budsjett. 2.4 Park og vei Regnskapet viser at det pr samlet er belastet ca. kr 14,5 mill. på investeringsprosjektene. Dette utgjør 12 % av et årsbudsjett på om lag kr 116 mill. Det er ikke ventet nevneverdige avvik mellom budsjett og regnskap ved årets slutt, med følgende unntak: Kompensasjon for mva. arbeid på vei «Arbeid (ikke materialer)» på vei har frem til 2013 vært momskompensasjonsfritt. Grunnet endring i ordningen medfører dette en reduksjon av brutto investeringsbudsjetter på Park og vei med om lag kr 5 mill. samtidig som momskompensasjon inntektsføres sentralt. Rådmannen foreslår å øke investeringsnivået knyttet til arbeid på vei med kr 5 mill. og tilsvarende økning av momskompensasjon. 2.5 Vann- og avløpsverket Regnskapet viser at det pr er belastet ca. kr 17,9 mill. på investeringsprosjektene dvs. ca. 18 % av et årsbudsjett med kr 98,3 mill. Bevilgningene til de forskjellige investeringsprosjektene til Vannog avløpsverket ses samlet når årsprogrammet utarbeides. Ved utgangen av året forutsetter rådmannen en tilnærmet balanse mellom budsjett og regnskap. 2.6 Renovasjon Investeringsregnskapet for første tertial viser et samlet forbruk på 13 % av årsbudsjettet. Rådmannen forventer at investeringsregnskapet samlet sett vil være i tråd med budsjettet i slutten av året. 2.7 Oppsummering Investeringsregnskapet for første tertial viser et samlet forbruk på om lag kr 226,2 mill. som utgjør 18,6 % av et justert årsbudsjett på kr 1,218 mrd. På nåværende tidspunkt er det ventet at investeringsregnskapet samlet sett vil være i tråd med justert budsjett i slutten av året. Som følge av endrede forutsetninger om prosjektenes fremdrift foreslås det en del budsjettjusteringer i henhold til vedlegg A, og årets ubenyttede midler foreslås avsatt til ubundne investeringsfond for å disponeres i år Kommunale foretak 3.1 Sølvberget KF Sølvberget KF har i 2014 et samlet årsbudsjett på kr 83,6 mill., hvorav tilskuddet fra kommunen er kr 56,9 mill. Per er det registrert et samlet forbruk på ca. kr 28 mill. tilsvarende ca. 33 % av årsbudsjettet. 28 % av budsjetterte inntekter er registrert etter 1.tertial. Foretaket er de senere år ikke blitt kompensert fullt ut for økte kapitalutgifter. En eventuell økning i rammeoverføringen til foretaket vil bli vurdert ved behandlingen av HØP Stavanger Parkeringsselskap KF Stavanger Parkeringsselskap KF har i 2014 budsjettert med samlede inntekter på kr 90,1 mill., og samlede utgifter på kr 68,7 mill. Dette tilsier et budsjettert overskudd på kr 21,4 mill. i I 1. tertial var driftsoverskuddet kr 8,6 mill. Dette er kr 2,9 mill. høyere enn budsjettert for 1.tertial, og kr 1,6 mill. høyere enn i 1.tertial De økte inntektene på ca. kr 1,1 mill. i 1.tertial kommer primært fra gateparkering og fra parkeringsanlegget i Valberget. På den annen side har de store P-husene som Jorenholmen, St. Olav og Jernbanen en nedgang i omsetning. Kostnadene er kr 1,8 mill. lavere enn budsjettert i 1.tertial. Dette skyldes i hovedsak periodisering av pensjonskostnader og leiekostnader, lavere tap på fordringer og mindre bruk av eksterne tjenester. 11

12 Foretaket har god kostnadskontroll, og jobber aktivt med effektivisering av interne arbeidsprosesser. Rådmannen foreslår i denne sak at foretaket skal overføre kr 2 mill. til bykassen som en del av de samlede salderingstiltak. 3.3 Natur- og idrettsservice KF I vedtatt budsjett for 2014 har foretaket budsjettert med et overskudd på kr 2 mill. Regnskapet viser per et overskudd på kr Dette er kr bedre enn budsjett, og ca. kr høyere enn på samme tidspunkt i Samtlige driftsavdelinger i foretaket, med unntak av hallene, gikk med positivt resultat før felleskostnader i 1.tertial. Årsaken til underskuddet i hallene skyldes primært økte åpningstider på kveldstid og i helgene, der foretaket så langt ikke har fått full kompensasjon for økte lønnsutgifter. For øvrig forventes en meget høy reguleringspremie til KLP i Foretaket har sterkt fokus på utgiftsreduksjoner, men forventer etter 1.tertial at driftsoverskuddet i 2014 blir lavere enn budsjettert. Det antydes at driftsoverskuddet i 2014 blir i størrelsesorden kr 1 mill. Rådmannen foreslår i denne sak at foretaket skal overføre kr 1 mill. til bykassen som en del av de samlede innsparingstiltakene. 3.4 Stavanger Byggdrift KF Foretakets budsjett for 2014 tar sikte på å dekke inn det aller vesentligste av endringer i akkumulert premieavvik (avsetning til pensjonsfond kr 4,8 mill.). Etter 1. tertial er den økonomiske situasjonen litt bedre enn budsjettert, og foretaket legger til grunn et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 0 etter avsetning til pensjonsfond. Rådmannen foreslår i denne sak at foretaket skal overføre kr 1 mill. til bykassen som en del av de samlede innsparingstiltakene. Dette forutsetter at foretaket foretar nødvendige tilpasninger av driften. 4. Status på bystyrets tekstvedtak, prioriterte utfordrings- og innsatsområder Status på tekstvedtakene som ble fattet i forbindelse med HØP , inkl. formannskapets vedtak 13.februar 2014 (FSK-sak 26/14) og bystyrets vedtak 28. april 2014 (bystyresak 53/14) finnes i vedlegg H. Her følger en kort rapportering av status per første tertial på tiltakene i HØP , kapittel 2: Sammen for en levende by. 4.1 En bedre hverdag folkehelse og tidlig innsats Strategiplan for folkehelse Strategiplan for folkehelsearbeidet ble vedtatt av Stavanger bystyre i januar Arbeidet med å konkretisere strategiplanen i en egen handlingsplan er påbegynt. Bredt samarbeid for bedret folkehelse Revisjonen av kommuneplanens samfunns- og arealdel ble sluttført og sendt til politisk behandling i første tertial. Folkehelsearbeidet har fått en sentral rolle i planen, og det legges til rette for at tjenestetilbudet tilpasses, effektiviseres og samordnes på en slik måte at det får et omfang og innhold som er hensiktsmessig, og til det beste for innbyggerne, ansatte og kommunens økonomi. Det er ansatt en ny folkehelserådgiver for å styrke koordineringen av kommunens folkehelsearbeid. Det er utarbeidet en egen Fagplan idrett sak 14/4335, som er sendt på høring med høringsfrist 12. mai Etter at innspillene er bearbeidet skal saken videre til behandling i KMU og KKI før bystyret skal foreta endelig behandling av plandokumentet. Idrettsplanen erstatter idrettskapitlet i Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse. Friluftsdelen av denne planen gjelder fortsatt og vil bli avløst av kommende rullering av Grønn plan for Stavanger. Samarbeidet om videre utvikling av nærturmulighetene med Stavanger Turistforening, frisklivsentralene og skoler fortsetter. Statistisk sentralbyrå har i første tertial levert et standardisert indikatorsett for gjennomføring av levekårsundersøkelsen. Dette er et viktig grunnlagsdokument i arbeidet med å planlegge et levekårsløft for utvalgte levekårssoner. Arbeidet med revideringen av Trafikksikkerhetsplanen pågår. Innspill fra bydelsutvalgene og andre er innarbeidet i planforslaget. 12

13 4.2 Reduserte klimautslipp Endrede parkeringsbestemmelser og begrenset bilbruk Parkeringsbestemmelsene i gjeldende kommuneplan videreføres, med unntak av at frikjøpsordningen for Stavanger sentrum gjøres frivillig. Sak 10/3041 Kommunedelplan for parkering for næringsområdene på Forus og Lura Hinna bydel er behandlet i Kommunalstyret for byutvikling 15. mai 2014 og i Kommunalutvalget 20. mai Begge disse utvalgene vedtok å utsette saken. Felles infrastruktur vannbåren varme Det er utarbeidet en endelig rapport etter høringsuttalelsene til strategi for energi og varmeløsninger på Nord Jæren. Hovedkonklusjonene i denne rapporten er at varmen fra forbrenningsanlegget på Forus utnyttes i byaksen Stavanger-Sandens og til Sola. For øvrige større utbyggingsområder skal valg av energiløsninger avklares gjennom egne utredninger knyttet til planarbeidet. Det er også utarbeidet et sammendrag av strategien, som skal formidles i eget hefte som er ferdig til sommeren. Strategien er innarbeidet i kommuneplanen, som legges ut på høring til sommeren. Det skal lages egen sak om videreføring av strategien til høsten. Utvidet sykkelsatsing Tiltaksplan for sykkelsatsingen i 2014 er lagt fram for KMU i form av Årsprogram for Park og vei, samt i flere enkeltsaker, blant annet sak om el-sykkel som bysykkelordning i samarbeid med Forus næringspark. Det er lyst ut stilling for ytterligere styrking av prosjektet. Tilpassing av prosjektorganisasjonen foretas løpende. I forslag til ny kommuneplan er det foreslått et revidert sykkelrutenett og en revidering av bestemmelser og retningslinjer som omhandler prinsipper og standardkrav for både hoved- og bydelsrutene. 4.3 Handlekraftig organisasjon Utvikling i antall ansatte og antall årsverk Eksklusive foretakene var det per 30. april 2014 totalt ansatte i Stavanger kommune. Dette innebærer en økning på 327 personer (3,8 %) fra samme tidspunkt i fjor. Antall årsverk har i samme periode steget med 174 (2,4 %). Gjennomsnittlig stillingsstørrelse i perioden var 81,2 prosent, noe som innebærer en reduksjon fra 82,3 prosent i fjor. Inkludert foretakene, hadde kommunen ved utgangen av april ansatte. Dette er en økning på 319 ansatte (3,4 %) fra samme tidspunkt i fjor. I samme periode har antall årsverk steget med 162 (2,1 %). Årsverk 1.tertial 2014 Årsverk 1.tertial Ansatte 1.tertial Ansatte 1.tertial 2013 Stavanger kommune Stavanger kommune inkludert foretak Tabell 4.1: Antall årsverk og ansatte, eksklusive og inklusive foretak, 1.tertial 2013 og

14 Tjenesteområde Årsverkene er ulik tabell over fordi de kun inneholder fast ansatte. Årsverk Årsverk % Økonomi ,9 % Personal og organisasjon ,3 % Bymiljø og utbygging ,4 % Kultur og byutvikling ,9 % Grunnskole ,4 % Barnehage ,1 % Sykehjem ,2 % Hjemmebaserte tjenester ,6 % Levekår bydekkende ,1 % Barnevern ,0 % Stavanger legevakt ,7 % Stavanger kommune samlet ,5 % Tabell 4.2: Endring i fast ansatte per tjenesteområde Styrking av HR-funksjonen Arbeidsgiverstrategien skal forankres i alle virksomheter i Stavanger kommune, og strategien er derfor i løpet av 1. tertial presentert i ulike fora som direktørenes ledergrupper, kontaktmøter for virksomheter i oppvekst og levekår, og for rådgivere i Personal og organisasjon. Presentasjonsmateriell som ledere og ansatte kan bruke i egen virksomhet, er gjort tilgjengelig på kommunens intranettsider. Arbeidet med å utrede og gjennomføre nye løsninger for organisering av personalfunksjonen i kommunen følger planlagt framdrift. Som en del av dette er det startet et prosjekt som skal kartlegge status for verktøy, systemer og prosedyrer på personalområdet for å styrke arbeidet med å tilrettelegge for mer strategisk personalledelse. Prosjektet skal også anbefale tiltak og løsninger for effektivisering av administrative verktøy, og skal dermed bidra til å styrke lederes arbeid med systematisk og langsiktig utvikling av medarbeidere. Samlet rapport med anbefalte og prioriterte tiltak skal utarbeides i løpet av 2. tertial. Arbeidet med å profesjonalisere, automatisere og forbedre personaladministrative oppgaver er en integrert del i alt fornyingsarbeid. Det er vedtatt egen handlingsplan for videreutvikling av lønns- og personalsystemet, og dette arbeidet følger vedtatt plan. Kompetansehevende tiltak i bruk av nye digitale arbeidsverktøy inngår i løpende kursvirksomhet. Strategisk kompetansestyringsplan for Stavanger kommune er vedtatt, og det arbeides med å anskaffe og ta i bruk nye verktøy innen kompetanseledelse og strategisk lederskap. Kompetansehevende tiltak må iverksettes når verktøyene er på plass og skal tas i bruk. Innovasjons- og omstillingsmidler I gjeldende Handlings- og økonomiplan , er det avsatt kr 2,5 mill. i 2014 til innovasjons- og utviklingsmidler. Formålet med midlene er å stimulere til omstilling og fornying. Rådmannen foreslår at beløpet reduseres til kr 1,0 mill. i inneværende år sett i lys av de økonomiske utfordringene, men presiserer at midler til fornyingsarbeidet er særlig viktig framover for å kunne skape effektiviseringsgevinster på lengre sikt. Sak med forslag til retningslinjer er under utarbeidelse og vil legges fram for behandling i administrasjonsutvalget. Samordnet og styrket utvikling av innbyggerdialog, digitale tjenester og e-forvaltning Det trådløse nettet for kommunale og private sykehjem er så godt som ferdigstilt, og planlegging av trådløst nett for de tre aldershjemmene er i gang. Utbygging av trådløst nett for ungdomsskolene er også påbegynt. Gjennom prosjektet Office 365, som blant annet skal gi alle ansatte egen mailadresse, er kommunen i ferd med å bli tilknyttet «skyen». Arbeidet for innføring av digital postkasse til innbyggerne og bedrifter (SvarUt) er godt i gang og følger plan. Digitalt førstevalg internt personal og organisasjon Arbeidet med å anskaffe nytt digitalt sakarkiv er i gang, og det har i løpet av perioden vært forhandlinger med leverandørene i anbudskonkurransen. Revidert tilbud evalueres nå, og innstilling 14

15 vil være klar i løpet av 2. tertial. Det er utarbeidet prosjektmandat for implementering. Anskaffelsesprosessen er noe forsinket. Det jobbes kontinuerlig med å digitalisere etterspurt materiale i Stavanger byarkiv. I 1. tertial har følgende vært prioritert: Bygningsbilder fra Stavanger fra ulike kilder, kommunale folketellinger, byarkitektens tegningsarkiv, skattetakstkort for eiendommer, borgerskap i Stavanger, eldre adressebøker, kart og fattigvesenets protokoller. Publisering av digitalisert materiale har gitt mange positive tilbakemeldinger og publisitet. Digitaliserte foto Digitaliserte dokumenter Antall arkiv med digital katalog 516 Tabell 4.3: Oversikt over antall digitaliserte foto, dokumenter og arkiv i gjeldende tertial. Det er etablert et forprosjekt med ansvar for å digitalisere kommunens eiendomsarkiv. Elektronisk faktura Stavanger Kommune vil fra 1. januar 2015 legge til rette for å ta imot fakturaer på standardformatet EHF. Dette vil bidra til mer effektive arbeidsprosesser og gi et bedre grunnlag for oppfølging av kontraktsvilkår. For mer informasjon: Etikk Bystyret behandlet Plan for etikk og forebygging av misligheter og korrupsjon i møte I tillegg til tiltakene som var foreslått i selve planen, vedtok bystyre en rekke tilleggspunkter som følges opp særskilt. I samme møte ble revidert Etisk standard for ansatte og folkevalgte vedtatt, og følges opp blant annet gjennom formidling på intranett, internett, opplæring til ledere og ansatte, i ansettelsesbrev og gjennom prosesser på arbeidsplassen. Nye rutiner for varsling vil bli lagt fram for politisk behandling i løpet av høsten. Mer sektorovergripende internkontroll Den sektorovergripende internkontrollen skal gi rådmannen vesentlig styringsinformasjon og tilrettelegge for at rådmannen har betryggende kontroll. Som en del av arbeidet for å sikre betryggende kontroll blir det gjort en systematisk statusrapportering på de prioriterte innsatsområdene, jf. HØP og tekstvedtakene som ble fattet ibm HØP , inkl. formannskapets vedtak 13. februar 2014 (FSK 26/14) og bystyrets vedtak 28. april 2014 (bystyresak 53/14), dette som grunnlag for bystyrets oppfølging ved tertialrapporteringene. 4.4 Attraktiv arbeidsgiver Systematisk og målrettet medarbeiderutvikling Mal for medarbeidersamtalen ble justert januar 2014, og er nå tatt i bruk gjennom kompetanse- og medarbeiderutviklingsmodulen. Det ble gjennomført medarbeiderundersøkelse for alle ansatte i februar Resultatene viste at medarbeiderne har et høyt jobbengasjement og mener at arbeidsplassen sin har høy grad av gjennomføringsevne. Svært mange rapporterte om et godt arbeidsmiljø, og at jobben i Stavanger kommune er meningsfylt. Spørsmålene i undersøkelsen er gjort om til indikatorer, som vises i figur 1. Et klart flertall av de temaene som dekkes i medarbeiderundersøkelsen har et resultat som ligger over - eller tett opp under - kommunens målsetting på 70 poeng. De temaområdene med lavest skår var kompetanseutvikling og digitale arbeidsformer. 15

16 STAVANGER KOMMUNE Svarprosent: 73,6% Jobbengasjement og arbeidsglede Gjennomføringsevne på arbeidsplassen Jobbinnhold Kompetanseutvikling Arbeidsmiljø Samspill og medvirkning Nærmeste leder - setter og følger opp mål Nærmeste leder - motiverer og tilrettelegger Overordnet leder Kommunens toppledelse Kulturen på arbeidsplassen Digitale arbeidsformer - ansatt Mangfold - holdninger Etikk Figur 4.1: Resultater fra medarbeiderundersøkelsen i Stavanger kommune På alle tjenesteområdene var det en skåre på 70 poeng og høyere når det gjelder de to indeksene jobbengasjement og opplevd gjennomføringsevne. Det var størst spredning i svarene når det gjaldt vurdering av spørsmålene som omhandler ledelse og etikk. Generelt var det gode resultater på alle virksomhetsområdene innen oppvekst og levekår, og særlig på barnehageområdet. Temaområder Oppvekst og Personal og Kultur og Bymiljø og levekår organisasjon byutvikling utbygg. Økonomi Jobbengasjement og arbeidsglede Gjennomføringsevne på arbeidsplassen Jobbinnhold Kompetanseutvikling Arbeidsmiljø Samspill og medvirkning Nærmeste leder - setter og følger opp mål Nærmeste leder - motiverer og tilrettelegger Leder over nærmeste leder Kommunens toppledelse Kulturen på arbeidsplassen Digitale arbeidsformer ansatt Mangfold holdninger Etikk Tabell 4.4: Gjennomsnittlig skåre på temaområder og tjenesteområde Resultatene av undersøkelsen vil bli nærmere analysert, og sendt Administrasjonsutvalget som en egen sak i 2. tertial. Lønnspolitikken ble godkjent av Lønnsutvalget i juni Etter dette har lønnspolitikken vært tema i diverse ledermøter som Forhandlingsavdelingen i Personal og organisasjon har deltatt på, og i lederopplæringen av nye ledere i Stavanger kommune. Det har i tillegg vært gjennomført en halvdagssamling - Alltid på en onsdag - med ledere og tillitsvalgte med lønnspolitikken som tema. Forslag til plan for strategisk kompetansestyring for perioden 2014 til 2026 ble behandlet og vedtatt i administrasjonsutvalget den 8. april, etter forutgående behandling og tilslutning i alle kommunalutvalgene. Planen skal danne grunnlag for det videre arbeid med og satsing på kompetansearbeidet i Stavanger kommune. I tråd med denne planen skal det blant annet utarbeides 16

17 ulike type verktøy og hjelpemidler til bruk i kompetansearbeidet. Et av tiltakene her er en videreutvikling av kommunens kompetanse- og medarbeiderutviklingsmodul. Dette arbeidet er startet opp i 1.tertial. Formålet med tiltaket er at modulen skal blir et enda bedre hjelpemiddel for ledernes i deres langsiktige og systematiske kompetansearbeid. Oppdaterte data fra KS til bruk i kommunens nye prognose- og analyseverktøy (utgitt av KS) for beregning av fremtidig personellbehov for perioden , ble mottatt i slutten av 1.tertial. Dataene er basert på innrapporterte tall til KS om kommunens lønns- og personalstatistikk for 2013 (PAI-registeret Personal Administrativt informasjonssystem). Arbeid med nye prognoser og analyser vil bli gjennomført i løpet av 2 tertial. Videreutvikling av godt og tydelig lederskap Studentene på lederskolen for barnehage og levekår og barn og unge har fullført to av tre semester. Rektorskolen startet opp i januar, og har samme progresjon som studentene på de andre lederskolene. Det har i perioden vært arrangert samlinger med leverandørene BI/Universitetet i Agder, samt blitt gjennomført interndager. Til sammen er det 20 studenter på barnehagelederskolen, mens det er 33 studenter både på lederutdanningen levekår, barn og unge og på rektorskolen. Lederskolen for nye ledere med personal- og økonomiansvar ble gjennomført i februar med 14 deltakere. Lederstøtte gis etter behov fra PO til ledere på alle nivåer. PO satser på å tilrettelegge for at ledere skal finne svar på daglige spørsmål på intranettet og det foregår løpende kursing av ledere innenfor de sentrale og aktuelle personalrelaterte tema. De elektroniske personalsystemene er nå i full drift i Stavanger kommune, og det foregår jevnlig forbedringer og utvikling i systemene. Målrettet rekruttering og merkevarebygging Det arbeides kontinuerlig for å bli enda mer målrettet i annonserings- og rekrutteringsarbeidet. Annonseverktøyet, hvor virksomhetene skal produsere annonser på nett og papir, ble tatt i bruk januar Som konsekvens av dette, estimeres det at kommunen vil spare cirka kroner årlig på fellesannonser i Stavanger Aftenblad, i tillegg til kroner per enkeltannonse. Jobb- og karriere sidene i Stavanger kommune er godt besøkt, og stavanger.kommune.no/jobb hadde i perioden eksterne sidevisninger. Fellesannonsering for sommerjobber innen levekår, samt annonsering på sosiale medier som Facebook, har hatt god effekt. De som er ansatt i Stavanger kommune i perioden til brukte følgende kilder når de søkte jobben: stavanger.kommmune.no/jobb (43 %), NAV/Inkludi.no (28 %), finn.no (26 %), manuell registering (2,2 %) og jucan.no (0,8 %). Hittil i år har vi hatt 348 utlysninger, og figuren under viser at vi hadde færre utlysninger enn på samme tid i I løpet av perioden ble det sendt 53 papirannonser og 23 nettannonser til aviser eller tidsskrifter. Figur 4.2: Antall utlysninger av ledige stillinger i Stavanger kommune, 2013 og 2014 Det var til sammen søkere på ledige stillinger i 1.tertial 2014, noe som innebærer en økning på 1740 søkere sammenlignet med samme tertial i fjor. Noe av forklaringen på dette, kan være en økning i ledigheten. Stavanger kommune hadde en arbeidsledighet på personer per april

18 Dette er en økning på 229 fra april Arbeidsledigheten i Stavanger per april 2014 utgjør 1,9 prosent av arbeidsstyrken. I samme periode har antall ledige stillinger i Rogaland blitt redusert med 17 prosent fra i fjor (kilde: NAV) Endring 2013/14 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Tabell 4.5: Antall søkere til ledige stillinger i Stavanger kommune Handlingsplanen for Likestillings- og mangfoldstrategien ble vedtatt i bystyret i februar, og arbeidet med å følge opp planen er påbegynt. Formannskapet vedtok i mars at Stavanger kommune skal søke om medlemskap i det europeiske nettverket ICC (Intercultural Cities). Ansatte i Oppvekst og levekår som ikke har tilstrekkelige norskkunnskaper tilbys norskopplæring. I første omgang vil det bli gitt opplæring til ansatte innen levekår. Det er inngått samarbeid med Johannes Læringssenter om dette, og de kan utføre både kartleggingsprøve, norskopplæring og norskprøve. Opplæringen vil starte høsten 2014, med 2-3 grupper à personer. Det er søkt VOX (nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk) om økonomisk støtte. Siden 1. tertial 2013 har Stavanger kommune tatt i bruk tre ulike virkemidler til rekrutteringsformål; rekrutteringsleiligheter, etableringstilskudd og medlemskap i boligbyggelag. Det har i 1.tertial i år blitt leid ut 4 rekrutteringsleiligheter, og samlet sett har 9 ansatte benyttet denne muligheten. I perioden er det delt ut 6 etableringstilskudd. Se punkt om rekrutteringsleiligheter i tabellen for oppfølging av særskilte utfordrings- og innsatsområder i bystyrets tekstvedtak. Ingen søknader om medlemskap i boligbyggelag er registrert i denne perioden. Det har vært mange telefon- og e-post henvendelser fra ansatte med spørsmål om ordningen med boligvirkemidler. Ordningen må fortsatt markedsføres. I løpet av 1. tertial søkte 29 medarbeidere om barnehageplass, og 23 av disse ble innvilget i henhold til gjeldende kriterier. Sykefravær Rapporten inkluderer sykefravær til og med mars 2014, influensaepidemiutvikling til og med uke 20. Akkumulerte månedstall sykefravær for Stavanger kommune Figur 4.3 viser sykefravær i Stavanger kommune akkumulert gjennom året i 2013 og 2014 (%). Sykefraværet i Stavanger kommune for 2014 begynner å nærme seg nivået i

19 Sykefravær per tjenesteområde Figur 4.4 viser akkumulert sykefravær til og med mars 2013 og 2014 for tjeneste- og virksomhetsområder (%). Den positive nedgangen i sykefravær for barnehageområdet høsten 2013 fortsetter i Sykehjem og hjemmebaserte tjenester har så langt i 2014 en liten oppgang i forhold til samme periode i Influensaepidemier er en av flere viktige årsaker til sesongforskjeller i sykefraværet. Figur 4.5 viser andel pasienter med antall influensaliknende symptomer i Norge til og med uke 20 (Folkehelseinstituttet). Sesongtoppen for influensa kom litt senere og ble litt mildere i 2014 enn i Oppsummering Den økonomiske situasjonen for bykassa per er beskrevet i denne saken. Som følge av mindreinntekter og merutgifter, totalt kr 169 mill., har rådmannen utarbeidet forslag til inndekning. Disse forslagene har karakter av blant annet økte inntekter, utsette planlagte aktiviteter, reelle mindreutgifter, avvikle tjenester og generelle budsjettreduksjoner. Innsparingstiltakene er skissert i vedlegg A, som er rådmannens forslag til budsjettjusteringer. I opprinnelig vedtatt budsjett er nettodriftsresultat 0,7 %. Etter at statlige ubrukte midler fra 2013 er overført til 2014 og effektuering av mindre-/merforbruk fra 2013 er gjennomført, viser justert nettodriftsresultat - 0,2 %. Disse transaksjonene påvirker nettodriftsresultat men påvirker ikke det regnskapsmessige mer-/mindreforbruket. I denne saken foreslår rådmannen nødvendige budsjettjusteringer samt bruk av disposisjonsfond. Disse justeringer forverrer det budsjetterte nettodriftsresultat ytterligere og blir nå - 0,55 %. Dette er ikke bærekraftig over tid. Rådmannen har foreslått nødvendige budsjettjusteringer samt bruk av disposisjonsfond for ikke å få et regnskapsmessig merforbruk ved utgangen av Investeringsregnskapet for første tertial viser et samlet forbruk på om lag kr 226,2 mill. som utgjør 18,6 % av et justert årsbudsjett på kr 1,218 mrd. På nåværende tidspunkt er det ventet at investeringsregnskapet samlet sett vil være i tråd med justert budsjett i slutten av året. Som følge av endrede forutsetninger om prosjektenes fremdrift foreslås det en del budsjettjusteringer i vedlegg A, og årets ubenyttede midler foreslås avsatt til ubundne investeringsfond for å disponeres i år Sykefraværet i Stavanger kommune har holdt seg omtrent på samme nivå 1. kvartal 2014 som 1. kvartal Barnehageområdet var ett av områdene med nedgang. Levekårsområdet hadde generelt en oppgang. 19

20 Status på tekstvedtakene som ble fattet i forbindelse med HØP , inkl. formannskapets vedtak 13.februar 2014 (FSK-sak 26/14) og bystyrets vedtak 28. april 2014 (bystyresak 53/14) redegjøres for i vedlegg H. Forslag til vedtak: 1. Bystyret tar tertialrapportering pr til orientering. 2. Bystyret godkjenner budsjettendringer i tråd med vedlegg A og medfølgende omstillinger 3. Bystyret vedtar at Stavanger kommune ikke kjøper Sandvigå 7, seksjon ,16 og deler av Bystyret gir rådmannen fullmakt til å akseptere høyeste bud, inngå kjøpekontrakt og utstede skjøte over eiendommene i boligfelt 4.4 og 4.5 på Husabøryggen sør (plan 2253). Inger Østensjø rådmann Kristine Hernes direktør økonomi Kjersti Lothe Dahl økonomisjef Saksbehandlere: Budsjett og økonomistyring Strategi og analyse Vedlegg: A Budsjettjusteringer forslag til salderingstiltak B Hovedoversikt drift og investering per C Budsjettskjema 1B, netto drift per D Felles inntekter og utgifter E Økonomisk analyse av tjenesteområdene F Avgiftssituasjonen for Stavanger konserthus G Finansforvaltning per H Oppfølging av bystyrets tekstvedtak HØP Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. 20