D Beskrivende del D1 Beskrivelse D1 BESKRIVELSE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "D Beskrivende del D1 Beskrivelse D1 BESKRIVELSE"

Transkript

1 Statens vegvesen Region vest D1 1 E39, utbetring av kryss med fv 001 ved Instefjord E39 HP 01 Instefjord Oppedal Fk D1 ESKRIVELSE

2 Statens vegvesen Region vest D1 2 E39, utbetring av kryss med fv 001 ved Instefjord E39 HP 01 Instefjord Oppedal Fk D1.1 GENERELT eskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse. Som standard beskrivelse gjelder Statens vegvesens håndbøker nr. 025 "Prosesskode-1 Standard beskrivelsestekster for vegkontrakter" og 026 "Prosesskode-2 Standard beskrivelsestekster for bruer og kaier". estemmelsene i den spesielle beskrivelsen kommer generelt i tillegg til eller i stedet for standard beskrivelse. Ved uoverensstemmelse gjelder spesiell beskrivelse foran bestemmelsene i standard beskrivelse. Prosesskoden er hierarkisk oppbygget. Krav til materialer, arbeidets utførelse, kontroll og toleranser angitt på et høgt nivå, gjelder også på et underordnet nivå. Arbeidets omfang beskrevet i en overordnet prosess, gjelder også for underliggende nivåer hvis arbeidets omfang ikke er beskrevet på nytt. Omfanget kan suppleres eller beskrives på nytt under punkt i "spesiell beskrivelse". Eksempler på innledning i "spesiell beskrivelse": Kommentar: Prosessen gjelder... Ingen endring av arbeidets omfang Prosessen omfatter også...(materialer/arbeid) Tillegg til arbeidsomfang i "standard beskrivelse" Prosessen omfatter...(materialer/arbeid) "Spesiell beskrivelse" erstatter arbeidsomfang i "standard beskrivelse"

3 Statens vegvesen Region vest D1 3 E39, utbetring av kryss med fv 001 ved Instefjord E39 HP 01 Instefjord Oppedal Fk D1. 2 MENGDEFORTEGNELSE Mengdefortegnelsen er redigert etter "Liste over elementer med tilhørende prosesser". Følgende steder og elementer benyttes: Sted Element A Felleskostnader Veg K2328 Storelva C1 Landkar akse 1 og 2 D0 Overbygning E0 Fuktisolering/slitelag G0 ruutstyr K3184 Vetlefossgrova F1 G1 Kulvert Rekkverk

4 Statens vegvesen, Region vest D1-4 Sted A: Felleskostnader A 1 A 11 A 11.1 A Felleskostnader FOREREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER AREIDSSTIKNING, TEKNISK KONTROLL Utsetting og arbeidsstikning Omfatter utsetting/utmåling fra foreliggende fastmerker/polygonpunkter av høyder, koordinater og senterlinjer eller tilsvarende referanselinjer for alle angitte arbeider. Videre all stikning og måling under arbeidets gang for å sikre en utførelse i overensstemmelse med de høyde- og plasseringsangivelser, mål og toleranser som er angitt i beskrivelsen og på tegninger. Ekstra beregninger som må foretas ut over foreliggende fastmerker og utsettingsdata bekostes av entreprenøren. Dersom noen av de eksisterende punkter som ligger utenfor området for den endelige konstruksjonen ødelegges under arbeidets gang, skal entreprenøren bekoste innmåling og sikring av nye punkter og beregne nye data. Entreprenøren skal holde byggherren orientert om forandringer av fastmerker og stikningsdata og skal ved anleggets avslutning levere komplett oppstilling over nyopprettede punkter med koordinater og/eller høyder. Kostnad angis som rund sum. a,c) Entreprenøren vil få utlevert digitale vegmodeller (VIPS) og tit-filer for enkeltlinjer som vist på C-tegninger og tegning E001 og E002. Entreprenøren må selv beregne og ta ut nødvendige stikningsdata utover dette. Kaikonstruksjonene vil bli angitt geometrisk med koordinater og kotehøyder. Konstruksjonene vil bli angitt geometrisk på følgende måte: Fundamenthjørner vil bli angitt med koordinater. For bruoverbygningen vil det bli angitt koordinater og høyder for karakteristiske knekkpunkt i tverrsnittet i profilavstand 2,00 m. Utsettingsdata utover dette må besørges av entreprenøren. Det er utsatt polygonpunkter i området som grunnlag for utsetting og utmåling. Disse anses som feilfrie ved overtakelse av anleggsområdet, hvoretter entreprenøren har det fulle ansvar. Entreprenøren må sørge for ev. supplering av polygonpunkter og fastmerker etter behov. Entreprenøren plikter å sikre og holde vedlike alle polygonpunkt og fastmerker, avstandsbolter, retningsbolter, mv. slik at byggherren til enhver tid kan føre kontroll med stikkingen og arbeidets korrekte utførelse. Entreprenørens ansvarlige for stikkingen må delta i kontrollen, og han må også holde nødvendige hjelpearbeidere til kontrollstikkingen. Akkumulert Sted A :

5 Statens vegvesen, Region vest D1-5 Sted A: Felleskostnader Entreprenørens ansvar omfatter også utførelse av all utstikking, nivellering, innmåling, oppsetting av salinger etc. som er nødvendig for gjennomføring av anleggsarbeidet, samt kontroll av utsettinger før disse benyttes som arbeidsgrunnlag og mens arbeidet er under utførelse. Entreprenøren plikter å sørge for at utsatte linjer og punkt sikres på en slik måte at de når som helst kan reetableres for kontroll. Reetablering utføres av entreprenøren når byggherren finner det nødvendig å foreta kontrollmåling. All stikning og flising skal utføres så tidlig og på en slik måte at det til enhver tid lettvint og uten hinder for anleggsdriften kan foretas kontroll. yggherrens kontroll fritar ikke entreprenøren for ansvar for målingenes nøyaktighet. Feil som oppdages av byggherren, rapporteres direkte til entreprenørens ansvarlige for utsettingen. Entreprenøren avgir rapport om retting av feil på byggemøtene. Entreprenøren skal utføre alle nødvendige nivellementer for bygging av overbygningen på konstruksjoner. Han er også ansvarlig for å kontrollere måleresultatene mot forventede teoretiske høyder. Teoretiske overhøyder vil bli angitt av byggherren. Nedbøyninger som skyldes deformasjon av stillaset, varierende eller skjeve belastninger, eller sene endringer i tidsplaner med følge for nedbøyninger, er entreprenørens ansvar A d) Måleresultat og beregning for supplerende grunnlagspunkt skal fremlegges for byggherren. Punkt som benyttes ved utsetting må ikke ha middelfeil over mm i høyde eller plan. Oppmåling Prosessen omfatter alle arbeider med oppmåling og beregning av mengder for de arbeider som angis med enhetspriser. Kostnad angis som rund sum. c) Målebrev og dokumentasjon av innmålinger skal utarbeides fortløpende og senest 2 uker etter at arbeidene på en prosess eller element er utført. Målebrevene skal godkjennes og RS Akkumulert Sted A :

6 Statens vegvesen, Region vest D1-6 Sted A: Felleskostnader signeres av begge parter A A A A Entreprenøren skal oppta profiler på stedet for beregning av grave-, sprenge- og fyllingsmasser. Profilene skal være godkjent av byggherren før arbeidet påbegynnes. Teknisk kontroll c) Omfatter alle kostnader forbundet med kontroll og dokumentasjon av at de angitte krav til materialer og utførelse overholdes, eksempelvis prøvetaking, materialprøving, fotografering, oppsyn og utførelseskontroll. Prosessen omfatter også miljøkontroll av utslipp til luft, vann og jord. Entreprenøren er ansvarlig for at kontroll av materialer og utførelse gjennomføres i det omfanget som er angitt i gjeldende norske standarder, kontraktsbestemmelser, beskrivelse og arbeidstegninger, digitale vegmodeller etc. Entreprenøren deltar ved besiktigelse og registrering f.eks. ved fotografering av bygninger, anlegg m.v. i anleggets nærhet før og etter arbeidets utførelse, med henblikk på eventuelle skader. Der besiktigelse er utført får entreprenøren overlevert registreringene før oppstart. Nødvendige rystelsesmålinger utføres og bekostes av byggherren og meddeles entreprenøren fortløpende. Kontroll av asfaltarbeider skal utføres i henhold til Retningslinjer for utførelse av bituminøse vegdekker og bærelag. yggherren forbeholder seg rett til å supplere og endre kontrollprosedyrene i byggetiden dersom dette skulle vise seg nødvendig. Nødvendig materialkontroll kan enten utføres ved godkjent prøvningsanstalt eller ved entreprenørens byggeplasslaboratorium. Dette skal være utstyrt og godkjent for de aktuelle prøvninger. Prøvningene skal utføres av tilstrekkelig kvalifisert og øvet personell. yggherren skal ha fri adgang til entreprenørens laboratorium og prøveresultater. etonglaboratorium skal være godkjent av Kontrollrådet. Prøveuttak og analysemetoder skal være som angitt i Norsk Standard, Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser og Håndbok 015 Feltundersøkelser. Det føres journal over uttatte prøver og analyser. åde byggherren og entreprenøren skal ha gjenpart av denne og av prøveresultater fortløpende. Kostnad angis som rund sum. Teknisk kontroll Omfatter alt som er angitt i sted A, prosess 11.4 med unntak av det som følger av prosessene 11.42, 11.43, og etongkontroll Omfatter alle kostnader forbundet med kontroll og dokumentasjon av at de angitte krav til materialer og utførelse overholdes. Asfaltkontroll RS RS RS Akkumulert Sted A :

7 Statens vegvesen, Region vest D1-7 Sted A: Felleskostnader A c) Kontroll av asfaltarbeider skal utføres i henhold til rapport nr "Reseptorienterte asfaltkontrakter - Kontroll og dokumentasjon av utførelse". Elektrokontroll Omfatter også Site Acceptance Test - SAT for det ferdige elektrotekniske anlegget. Omfatter også visuell inspeksjon, utprøving, rapport og verifikasjon av det ferdige elektrotekniske anlegget. Omfatter også funksjonskontroll av styreanlegget og kontroll av merking i anleggene. c) yggherre skal varsles før utprøving av anlegget. Tekniske kontroller og rapporter skal følge krav satt i NEK400:2010; , og For tavle/fordeling skal NEK-EN (tavlenorm) følges. I tillegg til inspeksjon i samsvar med -61.2, skal også følgende målinger utføres i samsvar med -61.3: - Elektrisk kontinuitet i beskyttelsesledere og utjevningsforbindelser ( ). - Isolasjonsresistans for installasjonen ( ). - Overgangsresistans for jordelektrode ( ). Prosessen inkluderer også kontrollmåling og rapport av: -Hoved- og fasespenninger ved inntak i fordeling. -Spenningsfall på gjeldende utgående kurser. -Samlet effektforbruk i hovedfordeling (reaktiv og aktiv). -Målinger av belysningstyrke. Det skal avtales med byggherre hvor disse målingene skal utføres. Funksjonskontroll av styringsanlegget skal utføres ved test av automatisert- og manuell styring. Rapporter: Rapporter skal inneholde testliste og kontrollskjema, og skal inngå som del av sluttdokumentasjonen. Rapporter skal dateres, stemples med firmastempel og signeres av den som har utført prøven/verifikasjonen. Godkjenning: Etter at entreprenøren har gjennomført SAT, vil byggherren inspisere og funksjonsprøve anlegget. SAT betraktes som godkjent når anlegget er montert, merket, verifisert og fungerer i henhold til beskrivelse, og at RS Akkumulert Sted A :

8 Statens vegvesen, Region vest D1-8 Sted A: Felleskostnader 11.6 A 11.7 A dette er bekreftet skriftlig av byggherren. Feil skal rettes opp før overtakelse kan finne sted. En godkjent SAT fratar ikke leverandøren ansvar for feil i garantitiden. Slike feil skal rettes innen 2 døgn. Arbeidstegninger utført av entreprenøren Omfatter arbeidstegninger og digitale vegmodeller for prosjektet, dvs utarbeidelse og ajourhold av tegninger, modeller og beskrivelser nødvendige for utførelsen, utover det materialet som er utlevert som konkurransegrunnlag. c) Tegninger og digitale vegmodeller utføres i overensstemmelse med Håndbok 139 Tegningsgrunnlag. Kostnad angis som rund sum. RS Sluttdokumentasjon c) Omfatter utarbeidelse og overlevering av sluttdokumentasjon, blant annet dokumentasjon for Forvaltning Drift Vedlikehold (FDV) som krevd i prosjektdokumentene og overlevering til byggherren av måledata som grunnlag for utarbeidelse av ferdigvegtegninger og digitale vegmodeller. Dersom entreprenøren har ansvar for arbeidstegninger, omfattes også overlevering av som utført -tegninger, -modeller og -dokumentasjon for disse arbeider, med form som angitt i kontraktsdokumentene. Tegninger og digitale vegmodeller utføres i overensstemmelse med Håndbok 139 Tegningsgrunnlag. Kostnad angis som rund sum. RS Sluttdokumentasjonen unntatt veglysanlegget, skal leveres senest ved sluttoppgjøret. Omfatter også leveranse av digitale ferdigvegsdata til oppdatering av FK (FellesKartase) og NVD (Nasjonale VegDataank) som spesifisert i vedlegget. For veglysanlegget: Omfatter tre eksemplar/sett av FDV- dokumentasjon for leverte anleggsdeler. Ett sett i firehulls ringperm og to sett på CD med oversiktlig katalogstruktur og innholdsliste. Kildefiler, applikasjons- og systemprogram skal inkluderes på CD. Omfatter også justering av eksisterende dokumentasjon for veglysanlegget. Dokumentasjon skal overleveres byggherre for godkjenning senast en uke før overtakelse. b,c) Geometri leveres på SOSI-format med objekttyper fra den til enhver tid gjeldende "Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVD". SOSI-fila skal gi opplysninger om kvalitet (målemetode og stedfestingsnøyaktighet), dato (datafangstdato) og produsent. Egenskapsdata til NVD leveres på egnet format (for eksempel Excel), etter nærmere Akkumulert Sted A :

9 Statens vegvesen, Region vest D1-9 Sted A: Felleskostnader avtale. Alle data levers i Euref89 og NN1954 om ikke annet er avtalt. Øvrig dokumentasjonen skal leveres sortert og oversiktlig på papirutskrift i A4-permer og digitalt med et tabellformat som kan leses av Excel. For veglysanlegget: Tegninger/skjema skal produseres på digitalt format. Ved bruk av program byggherren ikke har kjennskap til, skal utskriftsfiler leveres i PDF-format. Kildefiler/program skal leveres på et redigerbart format. Dokumentasjon av elektroteknisk utstyr og utførelse skal følge krav satt i NEK400:2010. For tavle skal NEK- EN :2005 (tavlenorm) følges. Dokumentasjonen skal vere ajourført, og i samsvar med utført anlegg. eskrivelse og henvisninger skal være i samsvar med utført merking i anlegget. Tegninger og skjema skal dateres og signeres av tegner. Dokumentasjonen skal organiseres på følgende vis: : Generell del - Generell kort teknisk beskrivelse av anleggsdeler og funksjon. - Oversiktstegning(er) av anlegg med utrustning. - Leveransens omfang. - Leverandøroversikt og kontaktinformasjon Videre dokumentasjon skal organiseres basert på NS 3456 med følgende hovedinnhold og inndeling: I: Drift og vedlikehold - etjeningsinstrukser. - Instruks for feiltyper, symptom, konsekvenser og tiltak. - Instruks for kontroll, ettersyn og vedlikehold. - Opplysning om vedlikehold som krever spesielle kvalifikasjoner II: Tekniske data - Utstyr-\komponentliste. - Kurs- og kretsskjema med referansemerking (en- og flerlinjeskjem. - Tekniske beregninger for koordinering av kabler og vern, herunder også kortslutnings- og selektivitetsberegninger. - Liste med innstillingsverdier for vern, tidsrele, fotocelle m.v. Akkumulert Sted A :

10 Statens vegvesen, Region vest D1-10 Sted A: Felleskostnader - Teknisk beskrivelse av anleggsdeler og funksjon. - elysningsberegninger. Styringssystem: - Utstyr-\komponentliste. Øvrig: - Forskrift og normkrav, med m.a: * Samsvarserklæring og dokumentasjon fra tavlebygger. * Samsvarserklæring på utført jobb fra entreprenør. * Dokumentasjon på hvilke ytre påkjenninger anlegget er dimensjonert for. * Kontrollskjema for inspeksjon, prøving og verifikasjon. - Rapporter etter SAT. - Rapporter etter øvrige kontroller og målinger som kreves, mellom annet kontroll av overharmoniske i sterkstrømskabler. - Datablad evt. referanse til hvor dette finst. e) For toleransekrav vises det til hb. 018 Vegbygging. RS 12 A 12.1 A RIGG, YGNINGER OG GENERELLE DRIFTSOMKOSTNINGER Rigg og midlertidige bygninger c) Omfatter alle kostnader for tiltransport, opprigging og klargjøring, drift og administrasjon, nedrigging og fjerning av provisorier, bygninger og brakker med inventar og utstyr, anlegg for materialfremstilling, maskiner og utstyr etc. som entreprenøren og eventuelle underentreprenører trenger for å utføre de beskrevne arbeider, i den utstrekning slike kostnader ikke er inkludert i egne prosesser eller i enhetsprisene. Prosessen inkluderer planering og opparbeidelse av tomt m/adkomst utover det som inngår i de permanente arbeider, nødvendig fremføring og installasjon av vann, kloakk, evt. renseanlegg, telefon og elektrisitetsforsyning, parkeringsplasser, gjerder, skjermer, skilter etc. samt nødvendige fundamenteringsarbeider og øvrig klargjøring av byggeplassen og leirområdet. Leie eller ervervelse samt nødvendige offentlige tillatelser til bruk av riggområder angitt i plan, besørges av byggherren. Dersom entreprenøren benytter arealer som ikke er angitt, må han selv avtale dette med grunneier, besørge nødvendige offentlige tillatelser og bekoste eventuell grunnleie. Rigging og drift av rigg skal være slik at regler og påbud fra det offentlige overholdes. Det skal påsees at de utførte arbeider og omgivelsene ikke forurenses, f.eks. av olje. I byggetiden skal alle overflødige materialer og alt overflødig utstyr fjernes så snart som mulig. Etter fullført arbeid skal byggeplassen ryddes snarest mulig. Rigg- og anleggsområdet utenom den permanente konstruksjonen skal såvidt mulig settes i den stand de var i før byggearbeidene startet. Provisoriske fundamenter og andre provisorier skal fjernes og ikke fylles ned, om ikke annet blir avtalt. Kostnad angis som rund sum. Mulig riggplass er vist på tegning C002. Eksisterende sløyfe av gammel veggrunn vist på tegning C001 profil , kan også benyttes. Utover dette er entreprenøren selv Akkumulert Sted A :

11 Statens vegvesen, Region vest D1-11 Sted A: Felleskostnader ansvarlig for å finne egnet riggområde for anlegget. Kostnader med eventuell leie av område skal inkluderes. Alle nødvendige søknader og godkjenninger i den forbindelse skal utføres av entreprenør. Dersom entreprenør gjør avtale med grunneier tilknyttet veganlegget kan byggherren kreve kopi av avtalen. Riggområdet skal sikres mot uvedkommende med gjerde. Hvilke områder entreprenøren ønsker å bruke skal framgå av entreprenørens riggplaner. Områder som ønskes brukt skal godkjennes av byggherren. Entreprenøren må selv ordne med utslippstillatelse. Etter utført arbeid skal riggområdet settes i minst tilsvarende stand som før anleggsarbeidene startet med mindre noe annet avtales med grunneier. Entreprenøren skal holde møterom for møter med minimum 8 sitteplasser og ett sett med siste versjon av alle byggeplantegninger. Entreprenøren pålegges å etablere betonglaboratorium på byggeplassen med nødvendig utstyr. Laboratoriet skal være vinterisolert brakke med innlagt vann, lys og varme og skal inneholde minimum: kar, slumpmåler, luftmåler og betongformer A 12.4 A yggherren skal ha fri adgang til å benytte laboratoriet. Laboratoriet skal være i funksjon før første støp. Forsikringer, renter, provisjoner etc. Omfatter entreprenørens kostnader til forsikringer/dekning av risiko, renter, sikkerhetsstillelse, provisjoner og øvrige kapitalkostnader som entreprenøren er pålagt å utføre i henhold til kontrakten, og som ikke inngår i egne prosesser eller i de respektive enhetsprisene. Det vises til kontraktsdokumentene. Kostnad angis som rund sum. RS Vinterkostnader anlegg Omfatter tiltak som oppvarming, tildekking, innkledning, isolering etc. for å beskytte materialer, konstruksjoner, gravegroper, maskiner og utstyr midlertidig mot frost og snø, samt snøbrøyting og strøing. c) Tiltakene skal tilfredsstille de krav som er stilt i de respektive prosesser. Kostnad angis som rund sum. RS RS Akkumulert Sted A :

12 Statens vegvesen, Region vest D1-12 Sted A: Felleskostnader 13 A ANLEGGSVEGER Omfatter alle arbeider med bygging, vedlikehold og etterfølgende fjerning av provisoriske anleggsveger for adkomst til anlegget og for trafikk innen anlegget, og for andre veger og tiltak entreprenøren har behov for, for å utføre arbeidene. Prosessen omfatter videre ekstra vedlikehold av offentlige veger, bruer og kaier (som for eksempel at det foretas tilstrekkelig renhold der anleggstrafikk kommer inn på offentlig veg), samt vedlikehold og nødvendig forsterkning av private veger, bruer og kaier i den tiden de benyttes for anlegget. Offentlige og private veger, bruer og kaier skal istandsettes etter bruk til minst samme standard som før de ble tatt i bruk. Prosessen omfatter videre de forholdsregler som må tas for å hindre forurensing av planum og overbygning med telefarlige materialer ved trafikk inn på disse områder. Kostnad angis som rund sum. 14 A c) Alle provisoriske veger skal legges innenfor anleggsbelte vist på C-tegninger. Etter utført arbeid skal anleggsvegene fjernes og terreng planeres og tilsåes. MIDLERTIDIG TRAFIKKAVVIKLING c) Omfatter alle kostnader forbundet med ulemper, tiltak og provisorier for avvikling av trafikken på eksisterende trafikkleder, inklusiv kollektivtrafikk, gang- og sykkeltrafikk og provisoriske omlegginger av eksisterende veger og jernbaner. I den spesielle beskrivelsen er angitt eventuell bruk av fysisk skille mellom myke og harde trafikanter. Prosessen omfatter videre alle kostnader med sikringstiltak for eiendommer, bekker, elver og vann, landtrafikk, sjøtrafikk og lufttrafikk etc. mot skader fra anlegg under utførelse. Dersom eksisterende veg skal tilknyttes nye konstruksjoner, eller er utgravd for å gi plass for permanente konstruksjoner, regnes oppfylling og istandsetting under hovedprosessene 2-8. Varsling av vegarbeid på eller ved veg åpen for almen ferdsel skal utføres i henhold til Håndbok 051 Retningslinjer for varsling av vegarbeid på eller ved veg åpen for almen ferdsel. Ved arbeid på og langs veg som er åpen for trafikk, skal entreprenøren etablere rutiner for vedlikehold basert på Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold av riksveger. Det skal legges vekt på kontroll og reparasjon av vegdekke, skilt og oppmerking. Kostnad angis som rund sum. a,c) Omfatter også utarbeiding av detaljerte faseplaner og skilting for all trafikkavvikling for de ulike arbeidsfasene. Omfatter også levering, montering, drift og fjerning av trafikklys og vegmerking. Arbeidene skal legges opp slik at det ikke er behov for å stenge E39. Ved gjennomføring av arbeid med tørrmurer forutsettes lokal innsnevring av kjørebanen til 1 kjørefelt. Det same gjelder for bruarbeidene der eksisterende bru tillates innsnevret til 1 kjørefelt. Minimum kjørefeltbredde er 3,5 m. Arbeid og trafikkomlegging som krever stenging av fv 001 skal varsles i god tid, og utføres i tidsrommet RS Akkumulert Sted A :

13 Statens vegvesen, Region vest D1-13 Sted A: Felleskostnader Det må påregnes jevnlig vedlikehold av toppdekke. Hol i asfalt skal repareres. Det skal til enhver tid vere fungerende vegrekkverk. Det er en forutsetning at kjøretøy er tilstrekkelig rengjort før de kjører ut på offentlig veg. Dersom dette ikke er tilfelle, vil entreprenøren bli pålagt kosting/rengjøring. Det må kalkuleres spyling av kjøretøy ved transport av jord og vegetasjonsmasse. 15 A 15.3 A Fartsgrensene forbi anleggsstedene blir avgjort i forbindelse med arbeidsvarslingsplan. RIVING OG FJERNING b) Omfatter alle arbeider med miljøsanering, riving og fjerning av anlegg nødvendiggjort av vegens fremføring, så som hus, grunnmur, støttemurer, bruer, kummer, kulverter, rørledninger, faste vegdekker, kantstein, rekkverk, gjerder etc. Med fjerning menes transport til godkjent mottak, fortrinnsvis gjenbruksanlegg, eventuelt mellomlagring på anlegget for senere bruk. Nødvendige miljøkartlegginger, undersøkelser og offentlige tillatelser besørges av byggherren der ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Leverings- og behandlingsgebyrer medtas i prosess Materialene skal så langt mulig gjenbrukes på prosjektet, ved for eksempel knusing. Entreprenøren skal i sin avfallsplan angi hvordan materialene anbringes. Kostnad angis som rund sum. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. yggherren skal ha kopi av alle meldinger til offentlige etater og dokumentasjon på sluttbehandlingen av alt avfall. Riving og fjerning av kummer, stikkrenner/kulverter og rørledninger Omfatter riving og fjerning av kummer, stikkrenner, kulverter og rørledninger i nødvendig utstrekning av hensyn til de øvrige arbeider, som nærmere angitt. Prosessen kommer kun til anvendelse når de fjernede anlegg ikke erstattes med tilsvarende. Kostnad angis som rund sum. Gjelder 3 stk murte inn/utløpskonstruksjoner og omlag 15 m rørledning/stikkrenne. Kum som skal flyttes for gjenbruk er beskrevet i Sted prosess 46. RS Omfatter også materialer og arbeider med igjenfylling og planering som ikke er inkludert i andre prosesser. Ved grøfter i eksisterende veg, skal skjæring av asfalt, riving av asfaltdekke og etablering av ny overbygning, gjøres opp Akkumulert Sted A :

14 Statens vegvesen, Region vest D1-14 Sted A: Felleskostnader etter enhetsprisene i sted, hovedprosess 5 og A A c) Se tegning G001 og G002 som viser eksisterende og prosjektert anlegg. Riving og fjerning av faste vegdekker, kantstein, rekkverk m. v. Omfatter alle arbeider med skjæring og riving/fjerning av faste vegdekker, opptaking og evt. lagring på angitt sted av kantstein, rekkverk m.v. Kostnad angis som rund sum. Skjæring av faste vegdekker Omfatter skjæring av asfalt og andre faste vegdekker på steder og i tykkelser som angitt. Mengden måles som utført lengde skåret dekke. Enhet: m. Gjelder E39 i profil 360 og 825 og fv 001 i profil 70, der ny veg skal gå over i eksisterende veg. RS Asfalten har antatt tykkelse mellom ca mm. m A Riving og fjerning av rekkverk Omfatter riving og fjerning, eventuelt lagring på angitt sted av gammelt rekkverk. Mengden måles som utført lengde. Enhet: m. Gjelder 530 m rekkverk av stål på trestolpar og 55 m brurekkverk på eksisterande bru. m A Riving og fjerning av skilt, stolper og fundament Omfatter også skånsom demontering og transport og forsvarlig melomlagring. Eksisterende skilt, stolper og fundament skal brukes om igjen på anlegget. Skilt, stolper og fundamentering er av varierende størrelse og utførelse. Mengden måles som utført antall. Enhet: stk. stk A FLYTTING OG OMLEGGING Omfatter alle flytte- og omleggingsarbeider nødvendiggjort av vegens fremføring, så som flytting av hus, flytting og omlegging av private vannog avløpsledninger, brønner samt flytting og omlegging av gjerder, midlertidig flytting og omlegging av bekkeløp, etc. Nødvendige offentlige tillatelser besørges av byggherren, der ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Akkumulert Sted A :

15 Statens vegvesen, Region vest D1-15 Sted A: Felleskostnader 16.3 A A A Fjerning/flytting av kabler og utstyr Omfatter alle flytte- og omleggingsarbeider nødvendiggjort av vegens fremføring, så som flytting av kabler, master/stolper, kiosker/skap, fjerning av kabler som ikke er i bruk, etc. Nødvendige offentlige tillatelser besørges av byggherren, der ikke annet er angitt. Kostnad angis som rund sum. Arbeider for energiverk Omfatter koordinering og ulemper/heft ved arbeider som utføres av og for energiverk. Se tegning IN002. Omlegging og nylegging av kabler vil foregå samtidig med veganlegget. Arbeid nær høyspenningslinje Gjelder sikkerhetstiltak i forbindelse med arbeid nær ved høyspenningslinje som krysser rasløp. Se også tegning IN002, F015 og F017. Omfatter alle arbeider med etablering av nødvendige sikkerhetstiltak for å oppfylle energiverkets krav, gitt i "Instruks for entreprenørers arbeid nær ved høyspenningslinjer i KK Nett", vedlegg D2-4 KK. RS RS Sum Sted A, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

16 Statens vegvesen, Region vest D1-16 Sted : VEG VEG SPRENGNING OG MASSEFLYTTING VEGETASJON, MATJORD, ERGRENSK Vegetasjonsrydding c) Omfatter alle arbeider med vegetasjonsrydding, så som felling av trær til tømmer eller ved, fremkjøring til tilgjengelig sted og lagring som angitt i den spesielle beskrivelsen, rydding og fjerning av buskas og hogstavfall, riving og fjerning av stubber og røtter inkludert samtidig fjerning av vegetasjonsdekke etc. Dersom vegetasjonsdekket skal benyttes til naturlig vegetasjonsinnvandring, skal vegetasjonsryddingen gjøres på en slik måte at mest mulig vegetasjonsdekke blir tatt vare på uten at det blir skadet. Areal måles som horisontalprojeksjon. Enhet: m² Entreprenøren må selv gjøre seg kjent med omfang av arbeidet ved befaring på stedet. Det meste av trær og busker er i område for jordbruksveg fra sløyfe av gammel veg E39 profil 260, veg Omfatter også transport og leverings og behandlingsgebyr. c) I skjæring skal trær og busker fjernes til 10,0 m ut fra faktisk skjæringstopp. I fylling skal trær og busker fjernes til 5 m fra fyllingsfot. uskas, hogstavfall, stubber, røtter og vegetasjonsdekke transporteres til godkjent fyllplass. Tømmer av gran og øvrig trevirke med diameter > 10 cm skal kvistes og kappes og leveres grunneiger på tilvist plass innen transportavstand ca 3 km frå hogstfeltet. Kostnad angis som rund sum. Enhet RS. RS 21.3 Avtaking av vegetasjonsdekke og matjord c) Omfatter fjerning av vegetasjonsdekke og matjord, inklusiv graving, opplasting, transport og tipping, overalt hvor de finnes innen vegområdet, og på arealer som skal benyttes for tilrigging, anleggsveger, sidetak, materialtak og tipp. Unntatt er eventuelle arealer angitt i den spesielle beskrivelsen. Denne prosessen gjelder for alle områder hvor det skal utføres skjæring og under fylling med fyllingshøyde lavere enn 3 m fra ferdig vegbane, og når terrenget skråner mer enn 1:6 i vegens tverretning eller i henhold til plan. Avdekking av større arealer med løsmasser og der det er fare for avrenning som kan føre til forurensning av bekker, elver og vann, skal skje på et tidspunkt med liten fare for avrenning. Vegetasjonsdekke og matjord skal ikke blandes med øvrige materialer eller underliggende masser, og skal behandles slik at den ikke forringes. Jorda må ikke kjøres i eller behandles slik at jordstrukturen komprimeres eller forringes på annen måte. Vegetasjonsdekket eller matjorden må lagres på en slik måte at massen dreneres for vann. Jordstrukturen skal etter lagring være slik at Akkumulert Sted :

17 Statens vegvesen, Region vest D1-17 Sted : VEG den er drenerende for vann og smuldrer lett etter opptørking om våren. Dersom vegetasjonsdekke eller matjord antas å bli liggende lenger enn 2 måneder i vekstsesongen, skal de legges i løse hauger eller ranker med maksimalt 1,5 meters høyde. Hvis større lagringshøyde er nødvendig av plasshensyn, er nærmere regler for bearbeiding før utlegging angitt. Ved fjerning av vegetasjonsdekke skal man tilstrebe lokal gjenbruk på skråninger så langt dette er mulig. Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser mindre enn 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m³. Gjelder vegetasjonsdekke, matjord og annen utskiftingsmasse. Gjelder også for fyllinger med fyllinghøgde over 3,0 m. c) Matjord og utskiftingsmasser som skal brukes til jordkledning av fyllinger, Sted, prosess 25.2, kan rankes innenfor vist anleggsbelte på C-tegninger. Resten av massen transporteres til entreprenørens deponi. yggherren disponerer ikke deponi for overskotsmasse. Entreprenøren må selv skaffe deponi og de nødvendige tillatelser. m MASSEFLYTTING AV JORD Omfatter uttak, opplasting, transport, tipping, utlegging og eventuell komprimering av jordmasser. Etablering av planum inngår i prosess 51 og tilsåing i prosess 74. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Mengden er eksklusiv volumet av vegetasjonsdekke/matjord. Enhet: m³. Jordmasser i linjen b) c) Omfatter uttak, opplasting, transport, tipping, utlegging og komprimering av brukbare jordmasser fra skjæring (ned til planumsnivå) i linjen til fylling i linjen. Skjærings- og fyllingsskråninger, samt avrundig av skjæringstopp og fyllingsfot, skal være som angitt på normalprofiler og/eller i tverrprofiler. Eventuell mellomlagring og ny opplasting skal være inkludert. Vegfyllinger bygges opp av slike materialer og slik at glidninger, setninger og telehiving som gir ujevn vegbane unngås mest mulig. Før overbygging av vegfyllinger kan påbegynnes, må fyllingsområdet være avdekket og klargjort, prosess 21. Løsmasser med ulike byggetekniske egenskaper, bør legges ut i horisontalt adskilte lag eller med utkiling mellom de ulike materialer for å oppnå jevnest mulig kvalitet. Fyllmasser med gode stabilitetsegenskaper bør plasseres i de deler av fyllingen som har sterkest påkjenning. Disponible ikke-telefarlige løsmasser plasseres i frostsonene under vegens overbygning. Jordarter må legges ut ved optimalt vanninnhold. Leire, unntatt tørrskorpeleire, skal vanligvis ikke brukes. Snø, is eller teleklumper må heller ikke finnes i massene. Fylling av jordmasser må ikke inneholde stein som bygger mer enn halve lagtykkelsen under utlegging. Mold, torvrester, røtter, skogsavfall og andre humusmaterialer tillates ikke i fyllinger. Ved breddeutvidelse av eksisterende veg, bør fyllmasser med samme teletekniske egenskaper som i denne, tilstrebes. Fyllinger bør normalt legges ut og komprimeres på en slik måte at det ikke oppstår egensetninger etter byggetiden, og slik at en oppnår størst mulig homogenitet i horisontal utstrekning. Fyllmasser som gir ulike setninger og/ eller telehiving, skal skjøtes sammen i en kile i stigning 1:10 i vegens lengderetning ned til ca. 2,0 m under vegens overflate. Under dette nivå Akkumulert Sted :

18 Statens vegvesen, Region vest D1-18 Sted : VEG kan overgangen mellom ulike materialer være 1:2. Jordfyllinger i linjen skal legges ut lagvis. Avhengig av vegens standard komprimeres hvert lag til min. 97 % av Standard Proctor. Under 3 m s dybde komprimeres fyllinger av friksjonsjord til min. 95 % Standard Proctor. Figur 25.1 gir veiledning for valg av utstyr for og antall overfarter ved utlegging av fyllinger. Dette er å betrakte som retningsgivende og skal om nødvendig justeres etter komprimeringskontroll. d) e) Tørrskorpeleire med vanninnhold mindre enn 30 % av tørrmasse kan brukes til oppbygging av vegfyllinger når arbeidet utføres under gunstige værforhold. Leira skal legges ut i inntil 0,2 m tykke lag ferdig komprimert. Massene tippes godt inne på det lag som er under utlegging og skyves fram med planeringsutstyr samtidig som massen komprimeres. Krav til komprimering er angitt i den spesielle beskrivelsen. Legges det ut leirfyllinger høyere enn 3 m, må det utføres spesielle undersøkelser av setninger og stabilitet. Ved breddeutvidelse etableres det god kontakt med eksisterende fylling. I skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 0,15 m hvis den ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. For planum (også breddetoleranser) se prosess 51. Lagtykkelsen etter komprimering skal i middel være mindre enn det angitte maksimumskrav, men enkeltmålinger tillates avvik + 20 %. Prøving, kontroll: Kontroll av at foreskrevne minimumskrav til kvalitet er oppfylt, utføres ved inspeksjon, måling, feltforsøk og analyse av uttatte prøver. I figur 25.2 er det satt opp en oversikt over det minimum av kontrollarbeid som utføres ved stabil drift etter at arbeidet er kommet godt i gang. Under oppstarting, for mindre arbeider, under vanskelige forhold, ved større variasjoner i materialkvalitet og der kvalitetskravene ikke er oppfylt, økes omfanget av kontrollen. Kontrollomfang og toleranse for komprimering er angitt i figur 25.2 og Materialtak undersøkes særskilt og godkjennes før drift settes i gang. Dersom kontroll av en prøve viser at gjeldende krav ikke er tilfredsstillende, bør det tas ytterligere 2 prøver. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m³. Figur 25.1 Komprimering av underbygning (fyllinger). Oversikten over lagtykkelse/antall passeringer er veiledende. Oppnådd komprimeringsresultat forutsettes målt. Akkumulert Sted :

19 Statens vegvesen, Region vest D1-19 Sted : VEG V= Visuell kontroll (hvert lag per 150 m fyllingslengde) H = Hovedveg, S = Samleveg, A = Adkomstveg 1) For sprengt stein: lokkstørrelse, petrografi (visse bergarter) 2) For friksjonsmasser: Korngradering, humusinnhold og vanninnhold. Minst en prøve per fylling og for hver m³. 3) For silt (leire: Vanninnhold, plastisitet og korngradering: Minst en prøve per fylling og for hver 2000 m³, ved fet leire kan prøveomfanget reduseres). 4) 5 doble avlesninger med isotopmåler (Troxler) 5) Loggbok skal inneholde følgende: Dato utført arbeid evt klokkeslett, sted, lag nr., lagtykkelse, materialtype, utført komprimeringsarbeid, evt prøvetaking, signatur av utførende/kontrollerende og merknadsfelt 6) Angitt volum gjelder tam³ 7) Krav optimaliseres utfra setningsnivellement, jf 018 Vegbygging Figur 25.2 Kontrollomfang for fyllinger Akkumulert Sted :

20 Statens vegvesen, Region vest D1-20 Sted : VEG Figur 25.3 Krav til densitet for friksjonsmasser i fylling (andel av Standard Proctor, SP) Gjelder masser fra rasløp som brukes til jordbruksveg veg Omfatter også utsortering av murestein og stein med diameter > 30 cm som skal brukes til plastring av rasløp. Omfatter også mellomlagring og omlasting av massene i den grad entreprenøren finner dette nødvendig for å utføre arbeidet. m Jordmasser til motfylling/bakkeplanering b) c) Omfatter uttak, opplasting, transport, tipping og utlegging av jordmasser fra skjæring i linjen eller angitt sidetak, til motfyllinger/bakkeplanering som angitt i planene. Fyllmassene må ikke inneholde teleklumper, snø eller is, og i alminnelighet heller ikke stubber, røtter eller annet vegetasjonsmateriale. Motfyllinger må bygges opp slik at nivåforskjellen mellom hovedfylling og motfylling aldri overstiger den endelige høydeforskjell. Forøvrig utføres motfyllingene som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengder fra linjen måles som prosjektert fast volum. Mengder fra sidetak måles i utført fast volum (målt i skjæring). Enhet: m³ Omfatter også mellomlagring og omlasting av massene i den grad entreprenøren finner dette nødvendig for å utføre arbeidet. c) Jord på fyllinger legges ut i et omlag 20 cm tykt lag. På fylling langs dyrket mark på venstre side E39 pr og fv. 001 profil 10-25, benyttes matjord som er ranket til side. For reetablering av slåttemark over tørrmur venstre side E39 pr , legges et omlag 0,5 m tykt matjordlag. eregnet areal ca 3000 m 2. Volum ca 750 m 3. m Akkumulert Sted :

21 Statens vegvesen, Region vest D1-21 Sted : VEG 25.3 Jordmasser til depot b) c) Omfatter uttak, opplasting, transport, tipping og utlegging av jordmasser fra skjæring i linjen til angitt depot. For masser som skal benyttes i linjen gjelder krav angitt i prosess Toppen avplaneres med fall ut mot sidene eller mot avløp. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m³ Gjelder blandede jordmasser til entreprenørens deponi. Omfatter også utsortering av murestein og stein med diameter > 30 cm som skal brukes til plastring av rasløp. c) yggherren disponerer ikke deponi for overskotsmasse. Entreprenøren må selv skaffe deponi og de nødvendige tillatelser. m MASSEFLYTTING AV SPRENGT STEIN Omfatter opplasting, transport, tipping/utlegging og eventuelt komprimering av steinmasser. Etablering av planum inngår i prosess 51. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m³. Mengden reguleres for eventuell økning av volum forårsaket av overberg/ utfall (geologisk betinget utfall) som skyldes forhold utenfor entreprenørens kontroll, etter følgende regler (se skisse i Håndbok 025 Prosesskode 1, kap 7.5): - Det medregnes ikke overberg/utfall som ligger innenfor 0,5 m fra prosjektert kontur. - Overberg/utfall som ligger utenfor 0,5 m fra prosjektert kontur profileres og regnes i massene for masseflytting. - Overberg/utfall som skyldes feilboring eller uforsiktig sprengning, regnes ikke med. Ved opplasting av dypsprengt masse skal prosjektert fast volum økes med v = 0,4 V / 1,4, hvor V er fast dypsprengt volum Sprengt stein fra depot til fylling i linjen b-e) Omfatter opplasting, transport, tipping, utlegging og komprimering av sprengt stein fra angitt depot til fylling i linjen, utført som angitt i prosess Som for prosess Mengden måles som utført volum i mellomlager. Enhet: m³. Omfatter også levering av masser. Omfatter også utsortering av murestein og stein med diameter > 30 cm som skal brukes til plastring av rasløp. Akkumulert Sted :

22 Statens vegvesen, Region vest D1-22 Sted : VEG c) yggherren disponerer ikke massetak eller eksisterande lager for sprengstein i området. m GRØFTER, KUMMER OG RØR ÅPNE GRØFTER d) e) Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider, eventuell rensk, opplasting, transport og utlegging til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen. Krav til dokumentert kontrollomfang er: 1 kontroll pr. 20 meter ved fall <= 10 promille 1 kontroll pr. 50 meter ved fall > 10 promille Grave- og sprengeprofilet skal ikke avvike fra prosjektert høyde med mer enn +50/-200 mm. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Gjelder både E39, fv 001 og jordbruksavkjørsler. Omfatter også levering og utlegging av filterlag/avrettingslag og jordlag i grøfteprofil. b) Filterlag/avrettingslag: 10 cm Fk 0-32 mm Jordlag: Sandblandet jord: 10 cm Mengde måles som prosjektert areal, horisontalprojeksjon. Enhet: m 2 m LUKKEDE RØRGRØFTER b) Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider, eventuell rensk, nødvendig stempling og avstivning, eventuell opplasting og transport inkludert utlegging, til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen, levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/sider, levering, utlegging og komprimering av fundament og omfyllingsmasser og gjenfylling og komprimering av masser over ledningssonen. I de tilfeller hvor det innen anleggsområdet ikke finnes stedlige masser (inklusiv behandlede rivemasser) som tilfredsstiller kravene til gjenfylling, omfatter også prosessen transport og levering av massene. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert. Levering og legging av rør er medtatt i prosess 43. Masser til fundament, sidefylling og beskyttelseslag opp til 0,25 m over topp rør skal være tilpasset rørtypen som skal benyttes. Følgende massetyper er egnet: Fundamentmasse, velgradert: maks. 32 mm for betongrør < 400 mm maks. 53 mm for betongrør >= 400 mm maks. 16 mm for plastrør <= 300 mm maks. 22 mm for plastrør > 300 mm maks. 32 mm for stålrør Fundamentmasse, ensgradert: maks. 22 mm for betongrør < 400 mm maks. 32 mm for betongrør >= 400 mm maks. 16 mm for plastrør <= 300 mm maks. 22 mm for plastrør > 300 mm maks. 22 mm for stålrør Sidefylling/beskyttelsesslag: Akkumulert Sted :

23 Statens vegvesen, Region vest D1-23 Sted : VEG maks. 63 mm for betongrør < 400 mm maks. 120 mm for betongrør >= 400 mm maks. 16 mm for plastrør < 300 mm maks. 22 mm for plastrør >= 300 mm og < 600 mm maks. 32 mm for plastrør >= 600 mm maks. 32 mm for stålrør Ved legging av flere rørtyper i samme grøft skal det velges en massetype som egner seg for samtlige rør. Materiale til sidefylling og beskyttelseslag for drensrør skal tilfredsstille vanlige filterkriterier mot rørenes drensåpninger (spalter) og mot jordmaterialene omkring grøfta. Filtermaterialene bør ikke være vannømfintlige, og maksimal kornstørrelse skal ikke være større enn for omfyllingsmaterialer forøvrig. Til gjenfylling i drensgrøfter skal det brukes drenerende materialer. Til gjenfylling av drensgrøfter med drensmatter (komposittdren med stort innløpsareal) kan det brukes stedlige materialer. Til øvrige grøfter skal gjenfylling over ledningssonen, hvis ikke annet er angitt, bestå av komprimerbare stedlige materialer med maksimal kornstørrelse 300 mm, og maksimalt 2/3 av lagtykkelsen. Stein større enn 100 mm skal være jevnt fordelt i massen. Til overvannsgrøfter kan man også bruke gjenbruksbetong til fundament, sidefylling og beskyttelseslag, i samme sortering som vanlig steinmateriale. c) Som fiberduk benyttes bruksklasse 3. Dersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal Arbeidstilsynets forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. Det teoretiske profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de omkringliggende masser. Dersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, må utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se Håndbok 018 Vegbygging, pkt 423. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg bør ledningsfundament rakes og løsgjøres i en dybde på 5 cm og en bredde på 0,3 D der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. d) Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 25 cm over topp rør. Det skal påses at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betongog stålrør, og 3 ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1,2 m) for plastrør. Dersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 200 mm. For betongrør >= 400 mm tillattes 300 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskyttelseslag og gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk > 5 meter er +/- 2 promille ved fall < 10 promille og +/- 3 promille ved fall >= 10 promille. Ved ledningstrekk < 5 meter er tillatt avvik i fall 10 mm. Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stålrør og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament og 97 % Standard Proctor for sidefylling. Kravet gjelder enkeltverdier. Hvor ensgraderte pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for Akkumulert Sted :

24 Statens vegvesen, Region vest D1-24 Sted : VEG plastrør er gitt i prosess 43 pkt. d. e) Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for grøfter innenfor vegkroppen. For grøfter utenfor vegkroppen stilles det ingen krav til komprimeringsgrad over ledningssonen. Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. Det påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. Dokumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Dokumentert komprimerings- og materialkontroll for å fastlegge nødvendig komprimeringsarbeid avhengig av massetype, foretas ved oppstart og/ eller dersom det skiftes massetype eller leverandør. Ved bruk av sand eller grus skal det foretas en dokumentert kontroll av komprimeringsgrad for hver 50. meter. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde grøft, inklusive kummer. Grøftedybder regnes fra bunn grøft til planum innen vegkroppen (unntatt i fyllinger). I fyllinger regnes grøftedybden fra bunn grøft til 70 cm over topp rør. Utenfor vegkroppen regnes grøftedybden fra bunn grøft til terreng. Ved sprengning og graving regnes høyden fra bunn grøft til avdekket bergoverflate eller planum. ergdybder mindre enn 1,0 m regnes som 1,0 m. Utvidelsesfaktorer er angitt i håndbok 025 Prosesskode 1, Innledning, kap. 7.4 Veiledende omregningsfaktorer. I løsmasse skal grøftesidene ha en teoretisk helning lik 2:1. I berggrøfter er teoretisk helning 5:1. I kombinerte grøfter benyttes helningen 5:1 for den delen som er berg og 2:1 for resten. Enhet: m Gjelder grøfter for overvannsrør vist på tegning G001 og G002. Omfatter også forsiktig graving og om nødvendig håndgraving for å unngå skade på eksisterende rør. b) Krav til fundament, sidefylling, beskyttelseslag og gjenfylling; se hb. 018, kap. 42. Ved grøfter i eksisterende veg, skal skjæring av asfalt, riving av asfaltdekke og etablering av ny overbygning, gjøres opp etter enhetsprisene i sted, hovedprosess 5 og 6. Eventuell masseutskifting under grøftebunn er medtatt i sted, prosess 21.3 og c) Utførelse; se hb. 018, kap Eksisterende rørledninger som avskjæres, skal tilkobles nytt drens/overvannsystem. yggherren skal straks varsles hvis det treffes på rør som ikke er vist på G-tegningene. Akkumulert Sted :

25 Statens vegvesen, Region vest D1-25 Sted : VEG 42.1 Rørgrøft i løsmasse Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Gjelder for følgende overvannsrør: Enhet: m DVO, 315 mm: 2 m etong Ø400 mm: 8 m etong Ø600 mm: 2 m m Ekstra utvidelse for kummer Omfatter alle ekstra arbeider inkl. levering av materialer og gjenfylling i forbindelse med utvidelse av grøfteprofil ved kummer. Mengden måles som antall kummer. Enhet: stk stk 3 RØRLEDNINGER b) Omfatter levering av rør, rørdeler og legging av rør til drensledninger, overvannsledninger, spillvannsledninger (avløp) og vannledninger. Alle arbeider og leveranser i forbindelse med graving, fundament, eventuelle filtermasser, omfylling og gjenfylling er medtatt under prosess 42. Levering og utførelse av kummer er medtatt i prosess 46. Alle leveranser og arbeider i forbindelse med stikkrenner/kulverter er medtatt i prosess 45. Krav til styrke (godstykkelse, armering etc.) for rørmateriell avhenger av belastningsforhold inkl. fyllingshøyder m.v. Dette skal være angitt i plan eller den spesielle beskrivelsen. Materiell med skader som ikke kan utbedres slik at det blir likeverdig med nytt, skal ikke brukes. Det skal brukes korrosjonsbestandige materialer. Materiell til skjøter skal ha mål, toleranser og materialegenskaper som sikrer at tetthetskravene kan oppfylles. Når annet ikke er angitt, skal tetningsringer leveres av rørleverandøren sammen med rørene. DRENSLEDNINGER OG LEDNINGER UTEN SPESIELLE TETTHETSKRAV: Til drensledninger eller kombinerte drens- og overvannsledninger av betong skal det benyttes rør som tilfredsstiller NS Til drensledninger eller kombinerte drens- og overvannsledninger av plast kan det benyttes rør ifølge oversikt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt Ved bruk av drensmatter (komposittdren) som kun skal ha drenerende funksjon skal type, størrelse etc. gis i den spesielle beskrivelsen. c) OVERVANNSLEDNINGER, SPILLVANNSLEDNINGER OG VANNLEDNINGER MED TETTHETSKRAV: Til overvannsledninger, spillvannsledninger og vannledninger av betong der det stilles tetthetskrav skal det benyttes T-merkede rør som tilfredsstiller NS3121. Til T-merkede rør benyttes godkjente gummipakninger som leveres sammen med rørene. Til overvannsledninger, spillvannsledninger og vannledninger av plast der det stilles tetthetskrav skal det benyttes rør ifølge oversikt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt Før rørleggingen påbegynnes, skal det dokumenteres at grøftebunnen er avrettet til angitt høyde og helning og er fri for tele, snø og is. Alt rørmateriale skal rengjøres i skjøt (muffe og spissende) og innvendig før legging og kontrolleres for skader. Innvendige og utvendige skader forårsaket av transport eller lagring, skal utbedres før montering. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. Utgravingen utføres i tilstrekkelig lengde til at røret kan monteres uten avvinkling. Det må ikke graves ut mer enn strengt nødvendig. Rør med muffe og spissende legges med spissenden i grøftens fallretning. Eventuell vinkelendring foretas etter at røret er skjøvet Akkumulert Sted :

26 Statens vegvesen, Region vest D1-26 Sted : VEG på plass. d) e) Tetningsringer og pakninger monteres etter leverandørens anvisninger. Kumgjennomføringen utføres slik at tetthetskravene oppfylles. Ledningen utføres med muffe i flukt med kumveggen og en ny skjøt i en avstand av 6-8 ganger diameteren fra kummen. Dersom det er fare for store setningsdifferanser mellom kum og ledning, skal det benyttes avlastningsplate. Tillatt vertikalt avvik for topp rør er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk > 5 meter er +/- 2 promille ved fall < 10 promille og +/- 3 promille ved fall >= 10 promille. Ved ledningsstrekk < 5 meter er tillatt avvik i fall 10 mm. For plassering i horisontalplanet er tillatt avvik maks. 80 mm for grøft med 1 ledning og maks. 50 mm for grøft med flere ledninger. Tillatt avvik for avvinkling i skjøter (i forhold til angitt avvinkling) er maks. 17 mm/m. I tillegg må det påses at tillatt avvinkling ifølge produsentens anbefaling ikke overskrides. Maks. tillatt rørdeformasjon for plastrør er gitt i Håndbok 018 Vegbygging, figur Det foretas dokumentert kontroll av plassering, rørdeformasjon, tetthet og plassering av pakninger. Aktuelle metoder for kontroll av deformasjon kan være tolking og TV-inspeksjon. TV-inspeksjon foretas for rør med diameter > 200 mm. Kontroll av tetthet utføres ved trykkprøving. Kontroll av rørdeformasjon og tetthet skal utføres for alle rørstrekninger etter at rørgrøften er oppfylt til minst 0,7 meter over topp rør. Dokumentert kontroll av rørplassering foretas minst 1 gang pr. skift og/ eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Kontroll av tetthet utføres som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt 434. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør med angitt innvendig diameter, målt gjennom kummer. Enhet: m Omfatter også materialer og arbeid med tilknytning av eksisterende ledninger. Se tegning G001og G002. b) Rør av plast skal ha minimum ringstivhet SN8 og kvalitetsmerke Nordic Poly Mark. Rør av plast til overvannsledninger skal være merket med Nordic Poly Mark, materialtype, SN8, SDR (eller utvendig diameter og veggtykkelse), produsent, produksjonsår/måned og NS/EN standard nr. c) Utførelse, se hb. 018, punkt 433. e) For kontroll av rør se også hb. 018, kap Skjema som benyttes ved kontroll skal inn i entreprenørens kvalitetsplan. TV-inspeksjon skal utføres for alle rør med diameter over 120 mm. yggherren har rett til å være tilstede under inspeksjonen som skal overføres direkte til videoskjerm. Rapport fra inspeksjonen skal leveres byggherren sammen med kopi av videofil. Akkumulert Sted :

27 Statens vegvesen, Region vest D1-27 Sted : VEG 43.2 Overvannsledning c) Det stilles vanlig tetthetskrav til ledninger, se hb. 018, punkt Rørleverandørens leggeanvisninger skal følges. Ved legging av betongrør, skal det brukes løfte- og monteringsverkstøy som er tilpassa innstøpte løfteanker Innvendig diameter 400 mm b) etongrør, DN 400 IG. m 8 Innvendig diameter 600 mm b) etongrør, DN 600 IG. m 2 Konstruerte PP overvannsrør, SN8 (DVO-Dy) DVO 315 mm utvendig diameter KALER OG LEDNINGER Omfatter alle arbeider med anlegg av kabler. Utførelse og kontroll av arbeidene skal være som angitt i planene eller i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Kabelgrøfter b) Omfatter graving og eventuell sprengning av grøfter for kabler, trekkerør, rørkryss, kabelkanaler, inklusiv fundament, sidefylling, beskyttelseslag, komprimering og gjenfylling. Videre omfatter prosessen borttransport, tipping og utlegging av overskuddsmasser. For trekkerør gjelder: Til fundament benyttes masser med kornstørrelse inntil 16 mm, med lagtykkelse min 150 mm og normal komprimering. Til sidefylling og beskyttelseslag benyttes masser med kornstørrelse inntil 16 mm for velgraderte materialer og maks 8 mm for ensgraderte materialer, til minimum 150 mm over topp rør, normal komprimering. Til gjenfylling over ledningssonen benyttes friksjonsmasser. Massene skal ikke inneholde stein som er større enn 1/3 av avstanden fra toppen av røret, eller 2/3 av lagtykkelsen, maksimalt 200 mm. Dersom leverandør av rør har andre krav til materialer, gjelder disse. For kabler gjelder: Det benyttes 10 cm sand under, ved siden av og over kabler. m 2 Akkumulert Sted :

28 Statens vegvesen, Region vest D1-28 Sted : VEG c) De øverste 50 mm av fundamentet bør løsgjøres før legging av rør. For sidefylling og beskyttelseslag benyttes normal komprimering. Største masse for komprimeringsutstyr bør være 60 kg. Kabler for lavspenningsanlegg skal ha minimum overdekning 0,5 m fra topp ferdig rør til ferdig veg eller terreng. Høyspenningskabler legges i overensstemmelse med Forskrift for elektriske anlegg - forsyningsanlegg (FEA-F) (min 0,5 m dyp grøft). For rør som krysser veg, bør overdekning være minst 1,0 m. Mengden måles om prosjektert lengde grøft målt gjennomgående. Enhet: m Grøfter Mengden måles som prosjektert fast volum. Grøftesidene regnes som vertikale, og omkostninger forbundet med eventuelle overmasser innkalkuleres i enhetsprisen. Enhet: m³. Omfatter også levering og utlegging av grøftemassene. Prosessen omfatter også levering og legging av nødvendig fiberduk, og omstøp over rør under vegbanen. Prosessen omfatter også lokale grøfteutvidelser ved trekkekummer og fundament. Omfatter også alle arbeider og leveranser med tilstelling av overflater etter igjenfylt grøft. Dette inkluderer levering av jord og gressfrø, samt arbeider med tilstelling og tilsåing. Entreprenøren skal koordinere eget arbeid i grøfter med elektroentreprenør og kraftlag. Se prosess b) Det skal brukes velgradert kabelsand 0-4 mm i både fundament og til omfylling i ledningssonen i grøfter med direkte forlagt kabel. Det skal brukes pukk 8-16 mm i fundament og til omfylling i trekkerørsonen og rundt trekkekummer og fundament. Til gjenfylling skal det brukes bærelagsmasse (0-64 mm knust fjell). Stedlige masser kan benyttes dersom disse tilfredsstiller gitte krav til gjenfylling. Statens vegvesen vegnormal håndbok hb. 018, kap , 4-42 og 4-44 skal legges til grunn der tegninger og spesiell beskrivelse ikke er tilstrekkelig. c) Grøfter med trekkerør og jording, se tegning IN002. Se hb. 018, kap og kap Graving utføres med forsiktighet innenfor 2 m av eksisterende anlegg. Om nødvendig skal det håndgraves. Ved nær- og undergraving må eksisterende kabler/kabelrør sikres. Akkumulert Sted :

29 Statens vegvesen, Region vest D1-29 Sted : VEG Grøftebunn skal være avrettet og fri for skarpe kanter. Grøfter skal etableres slik at trekkerør/kabler får en minimum overdekning på 0,80 meter fra topp rør/kabel til ferdig terreng. Ved kryssing av, eller føring i, vegbanen skal overdekning være minimum 1,0 meter. Omfyllingen skal utføres i 2 trinn for å sikre at det ikke blir sideforskyvning av trekkerørene. Trinn 1: til overkant rør/kabel. Trinn 2: til min. 150 mm over o.k. rør/kabel. Gjenfylling av grøfter i dagen skal utføres slik at overflaten er i nivå med stedlig terreng Grøft i kjørbart areale Grøft i ikke kjørbart areale Kabler b) c) Omfatter levering og legging av kabler inklusive, dekkheller, skillestein, jordledning og merkebånd. Omfylling medtas i prosess Kablene legges på en 100 mm sandpute og dekkes med 100 mm sand og kabeldekkheller. Hellene dekkes med 100 mm sand. Kabler skal tilfredsstille krav i Forskrift for elektriske anlegg - forsyningsanlegg (FEA-F). Alle kabler merkes for hver meter, jf nevnte forskrift. Papirisolerte kabler må ikke legges ut/flyttes ved lavere temperatur enn -5 C uten godkjennelse av energiverket. Ved temperaturer mellom 0 og -5 C må nye kabler forvarmes før utlegging. Forvarming skal skje ved at kablene (tromlene) plasseres i oppvarmede rom til hele trommelen er gjennomvarm. Plastisolerte kabler har god kuldebestandighet og kan utlegges ved temperatur på ned til -20 C dersom de blir behandlet med forsiktighet og ikke blir utsatt for støt eller slag. Kablene må ikke utsettes for bøyning utover den forskriftsmessig tillatte bøyeradius. Ved skjøting legges kabelen med 1 m omfar. All kapping, skjøting og eventuell midlertidig isolering av kabelender for høyspentkabler utføres av godkjent entreprenør. Det skal legges jordledning i alle kabelgrøfter. Der det legges bare veglys- og signalkabler, legges jordledning med tverrsnitt 25 mm². I lavspent- og høyspentgrøfter legges jordledning med tverrsnitt 50 mm². Det skal legges skillestein, sementstein mellom: - alle høyspente kabler - høyspente og andre kabler - energiverkets kabler og andre kabler - televerkets kabler og andre kabler m 60 m 390 Underlags- og omfyllingsmasser i grøfter innenfor vegkroppen komprimeres om mulig som overbygnings-/underbygningsmassene i vegen for øvrig, uten å skade kablene. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m. Akkumulert Sted :

30 Statens vegvesen, Region vest D1-30 Sted : VEG Gjelder kabler til veglysanlegget beskrevet i prosess Trekkerør og kummer er medtatt i prosess 44.3 og b) Merking skal utføres med varige materialer og skrift. c) I alle trekkekummer og koblingspunkter skal kablene merkes tydelig med fordeling og kurs. Kabel til veglyspunkt skal ha en kabellengde ca 1,5 meter over fundamenttopp. Kabelen føres tilsvarande ned og videre til neste veglyspunkt Lavspentkabler PFSP 4x50AL/16 Omfatter også alle tilkoblinger og nødvendig festemateriell og kabelbeskyttelse b) Kabelen skal ha standard fargekode. c) Kabelen tilkobles fordeling og veglysmaster. Splitting av kabel i kum Omfatter arbeider og materialer for splitting og skjøting av PFSP lyskabel i trekkekummer. b) IP68 for koplingsboks og nipler i trekkekum. c) Koplingsbokser skal være tilpasset dimensjonene på veglyskabelen, beskrevet i prosess m 505 Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk. stk Jordingsanlegg Gjelder jordingsanlegg for vegbelysning og fordeling vist på tegning IN002. Prosessen omfatter også etablering av jordelektrode ved fordeling i form av jordspyd. Kontrollmåling og verifisering er medtatt i prosess Akkumulert Sted :

31 Statens vegvesen, Region vest D1-31 Sted : VEG c) Jordingsanlegg skal utføres etter NEK400:2010 av registrert elektrovirksomhet med godkjenning innenfor relevante faglige virkeområder. Skjøter, tilkoblinger og avgreninger i kum kan utføres med dobbel C-press. Hvis skjøtepunkter, avgeninger, tilkoblinger etc blir gravd ned eller innstøpt, skal termittsveising benyttes. yggherren skal ha melding om utført sveising, og få anledning til å inspisere alle sveisepunkt før de tildekkes. Skjøting av spyd utføres med sveising. Gjennomgåande blank kobberleder skal føres utenom fundament for master, men gjennom trekkekummer Gjennomgående blank kobberleder Gjelder gjennomgående blank kobberleder i grøft. Prosessen omfatter levering, legging og tilkobling. b) lank kobberleder av type KHF 50 mm 2. c) Kobberleder legges parallelt med trekkerør. Kobberleder isoleres før innføring og tilkobling til jordskinne i fordelingsskap. Ingen kontakt med kobberleder fra jordspyd utenfor fordelingsskap. m Oppstikk fra blank kobberleder til veglysmast Prosessen gjelder oppstikk fra blank kobberleder i gøft til veglysmaster vist på tegning IN002. Prosessen omfatter levering, montering og tilkobling. c) Oppstikk skal avsluttes ca. 1,5 m over fundamenttopp. Det regnes med 1 stk termittsveis og 3 meter PN 25mm 2 gul/grønn pr. oppstikk. Avgreningsklemme/-skjøt skal tilpasses tverrsnittet på gjennomgående blank kobberleder. Mengden måles som levert antall. Enhet: stk. stk 10 Akkumulert Sted :

32 Statens vegvesen, Region vest D1-32 Sted : VEG Jordspyd Prosessen gjelder jordspyd ved fordelingsskap. Prosessen omfatter levering, nedsetting og innstøping av jordspyd. b) Det benyttes kobberkledd jordspyd, lengde 6 m. Innstøpes med et ledende materiale som GEM, texoton, macronite, bentonitt eller tilsvarende. c) Overkant jordspyd avsluttes under bakkenivå. Spyd settes ned til bunn av hull, og innstøpes i hele lengden. Avstand mellom spyd; minst 9 meter. Gul/grønn PN 25 mm 2 sveises til jordspyd, føres inn i fordelingsskap og tilkobles jordskinne. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk. stk oring for jordspyd Gjelder boring av hull for jordspyd ved fordelingsskap. c) Det skal bores 2 stk 6 m dype hull med min 50 mm diameter. Trekkerør b) c) Omfatter levering og legging av trekkerør for kabler med nødvendige muffer, skjøter, bend, og festemateriell, også trekkerør som innstøpes. Alle kummene i sideareal/skulder skal leveres med fast ramme, dempe-/ slitering og kjøresterkt lokk av seigjern. Fundament, sidefylling og beskyttelseslag er medtatt i prosess 44.1 For støpte rørkryss se prosess I tunnelrommet og bak ikke brannsikret kledning, skal det brukes halogenfrie trekkerør. Trekkerør med glatt rørvegg skal tilfredsstille krav i NS Trekkerør med konstruert rørvegg skal tilfredsstille krav i NS Trekkerør skal legges etter fastsatt fargekode. Ved utlegging skal enden av rørene tettes ved avbrudd. Ved gjennomføringer av vann- og frostsikring i tunnel skal det benyttes løsninger som sikrer en tett konstruksjon. Trekkerør som avsluttes inne i tunnelrommet skal kappes maks 50 mm fra ferdig overflate. Trekkerør skal fortrinnsvis legges gjennomgående gjennom kummer. Trekkerør skal ha trekketråd hvor kabler skal trekkes, men kan unnlates i subrør hvor kabler skal blåses/fløtes. Rørene skal omfylles med min. 100 mm på alle sider. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m. Se tegning IN002. b) Materialkrav, merking og tetthetskrav, se hb. 018, kap. 44 RS Akkumulert Sted :

33 Statens vegvesen, Region vest D1-33 Sted : VEG Kabelrør skal være merket med Nordic Poly Mark, materialtype, SN8, SDR (utvendig diameter/veggtykkelse), produsent, produksjonsår/måned og NS/EN standard nr. Alle rør skal tolkes og ha trekketråd. c) Rør legges slik at de får samme plassering i samtlige kanalseksjoner og kummer. Minimum bøyeradius er 2 m dersom ikke annet er oppgitt. Trekkerør plasseres i brutverrsnittet i henhold til tegninger. De skal føres min. 1,0 m forbi bakkant overgangsplate. Ved utlegging av trekkerør skal det settes tett propp i enden av røret ved pauser under vegs og ved alle avslutninger Trekkerør Ø 75 mm glatt innvendig Gjelder trekkerør for føring av veglyskabel samt reserverør. b) Rød farge på trekkerøret. m Trekkerør Ø 40 mm glatt innvendig Gjelder trekkerør i bru for inntrekking av blank kobberleder. b) Rød farge på trekkerøret. c) lank kobberleder i grøft legges i rør gjennom bruutvidelse. m Trekkerør Ø 50 mm fleksible Gjelder trekkerør for oppføring i veglysmast/ fundament. b) Rød farge på trekkerøret c) Se også prosess m Tolking rør og rapport Akkumulert Sted :

34 Statens vegvesen, Region vest D1-34 Sted : VEG c) Se hb. 018, kap 444, 446 og Rør som må kappes ved gjennomføring av tolking skal skjøtes etter at tolking er gjennomført. Kabelkanaler, innstøpte trekkerør og trekkekummer b) c) Omfatter levering og utførelse av kabelkanaler med lokk, innstøpte trekkerør og trekkekummer, plasstøpte eller prefabrikerte, og inkluderer alle materialer til støping av armert såle og legging av prefabrikerte elementer. Trekkerør se prosess etongkvalitet minimum 20. etongsåle for prefabrikerte elementer skal ha en tykkelse på minimum 100 mm og skal ha en langsgående armering minst tilsvarende 6 kg/m². I bunn og topp av kabelkanal / rørkryss legges langsgående 12 mm kamstål c/c 200 mm med 10 mm bøyler c/c 500 mm. Trekkerørene holdes i posisjon under støpingen, f.eks. ved hjelp av avstandsholdere. Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående gjennom trekkekummene. Enhet: m. RS Trekkekummer, prefabrikerte Mengden måles som prosjektert antall og størrelse. Enhet: stk. Omfatter levering og montering av trekkekummer for rør/kabler. Prosessen omfatter også alle arbeid med fundament, drenering og omfylling/oppfylling rundt kummer. Prosessen omfatter også arbeid og materiale med opprydding i trekkekummer og tetting av utsparinger etter at rør er lagt og før rør tolkes. b) Kummer av betong med flytende ramme, dempe/slitering og hengslet kjøresterkt lokk av seigjern med Vegvesenet sin logo. Kummer skal ha utsparring for gjennomgående rør. Kummer skal plasseres på godt drenerende fundament av typen fk8-16 mm pukk. Omfylling av velgraderte masser 8-16 mm. Nøyaktig plassering av trekkekummer skal avklares med byggherren. Kummene skal ha innlagt rør for drenering. c) Der det er mulig, skal røra løftes slik at disse får en svak krumning oppover i kummen og slik at kapping av rør og inntrekking av kabel kan gjøres lettast mulig. Akkumulert Sted :

35 Statens vegvesen, Region vest D1-35 Sted : VEG Utsparring mellom rør og kumvegg skal tettes med betong eller annet varig materiale. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Trekkekum type 2, x L x H = 600 x 1200 x 500 (2 lokk) c) Mål oppgitt som innvendig dimensjoner på kum. stk 4 Oppstikk for lysmaster Gjelder oppstikk av trekkerør til veglysmast. Prosessen omfatter alle arbeider med grøft, materiell, skjøting, endetetting etc. for overgang fra 75 mm stivt trekkerør i grøft til 50 mm fleksibelt trekkerør inn i mastefundament. b) Trekkerør over mastefundament skal tettes for å hindre at vann og smuss trenger inn i røret før mast er montert. c) Trekkerøret tres gjennom fundamentet til mast og tilbake for så å gå videre til neste veglysmast. Oppføring av trekkerør til veglys: 1,5 m før fundament for veglysmast etableres overgang fra 75 mm stivt trekkerør til 50 mm fleksibelt trekkerør. Trekkerøra skjøtes med skjøtemuffe i grøft. Videreføring av trekkerøret skal utføres på samme måte. Trekkerør tres gjennom fundament. Trekkerør skal kappes 15 cm over topp fundament. Mengen måles som prosjektert antall oppstikk. Enhet: stk. stk STIKKRENNER/KULVERTER INKL. INN- OG UTLØPSKONSTRUKSJONER Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider, eventuell rensk, nødvendig stempling og avstiving, eventuell opplasting og transport inkludert utlegging, til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen. Videre omfatter prosessen levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/sider, levering, utlegging og komprimering av fundament og omfyllingsmasser, levering og legging av rør og gjenfylling og komprimering av masser over ledningssonen samt levering og utførelse av inn- og utløpskonstruksjoner. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør. Enhet: m Akkumulert Sted :

36 Statens vegvesen, Region vest D1-36 Sted : VEG Inn- og utløpskonstruksjoner b) c) Omfatter levering og utførelse av inn- og utløpskonstruksjoner. Krav til materialer som angitt i planene og den spesielle beskrivelsen. Krav til utførelse og kvalitet som angitt i planene og den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Innløpskonstruksjon, murt kum for stikkrenne Ø400 Gjelder bekkeinntak for stikkrenne i profil 513. Omfatter også levering og utførelse av rist og betongramme. b) Rist varmforsinkast etter NS-EN ISO c) Inntakskum utføres som vist på tegning G011. Dimensjon for murt kum skal være som vist på tegning G100. Rundt kummen skal det tettes ved å bruke filterlag, velgraderete masser og fiberduk bak mur. stk Murt innløpskonstruksjon for to parallelle stikkrenner Ø2000 Gjelder 2 parallelle stikkrenner Ø2000. c) Prinsipp for innløpskonstruksjon er vist på tegning G101. Eksisterende mur over, på sida og mellom rør skal tilpasses og påmures til ønsket nivå. Det samme gjelder eksisterende plastring av bekkeløp inn i mot rør. Utløpskonstruksjon for stikkrenne Ø400 og Ø600 Gjelder muring ved rørutløp til nedføringsrenne og til utløp i plastra rasløp. stk 2 Murt utløpskonstruksjon for to parallelle stikkrenner Ø2000 Gjelder murt utløpskonsruksjon rundt 2 parallelle stikkrenner Ø2000. RS Akkumulert Sted :

37 Statens vegvesen, Region vest D1-37 Sted : VEG 46 c) Prinsipp for utøpskonstruksjon er vist på tegning G101. Eksisterende mur over, på sida og mellom rør skal tilpasses og påmures til ønsket nivå. Det same gjelder eksisterende plastring av bekkeløp inn i mot rør. KUMMER (LEVERING, MONTERING) b) c) Omfatter levering og utførelse av kummer med utrustning. Krav til materialer for kummer, kumlokk, rister mv gitt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt 462. Før sandfang/kummer bygges, skal grøftebunnen være fri for tele, snø og is. Grøftebunnen avrettes. Eventuell oppfylling over grøftebunnen for at kumbunnen skal komme i riktig høyde, utføres med de samme masser som benyttes i ledningsfundamentet. RS d) e) Hvis det benyttes kum med plasstøpt bunnseksjon må kumrennen utformes slik at løpene får en glatt overflate. Rennene skal ha rørformet bunn og skal ha større fall enn ledningene. Renner for ledninger med diameter d >= 600 mm skal dekkes med rister. Sandfang og kummer settes på et komprimert fundament av 150 mm stabil sand/grus eventuell pukk dersom fundamenteringsforholdene tilsier det. Kummene skal være rengjort og inspisert før avlevering. Toleranser for vertikal plassering av kummer er +/- 20 mm og for horisontal plassering +/- 50 mm. Det skal benyttes justeringsringer på topp av kum. Samlet høyde av justeringsringene skal være mm. Toleranse for rister og lokk er +0/-10 mm i nivå med fast dekke og +0/-100 mm på grøntanlegg og i grøfter. Kontroll av tetthet utføres som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, punkt 434. Dokumentert kontroll av plassering og tetthet utføres for alle kummer. Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk Gjelder flytting av eksisterende overvannskum nr 2. Omfatter også levering og montering av nye pakninger rundt rørgjennomføring. e) Eksisterende kum skal kontrolleres for sprekker, sår eller andre skader. Skadet kum rapporteres byggherren. FORSTERKNING AV GRØFTER OG ELVE- OG EKKEREGULERINGER Omfatter forsterkning av grøfter medtatt i prosess 42 og 45, utbedring og/ eller omlegging av elver og bekker utover arbeider medtatt i prosessene 42 og 45, samt erosjonsforebyggende tiltak, terskler og sedimentasjonsbasseng. Kostnad angis som rund sum. Erosjonsforebyggende tiltak, terskler og sedimentasjonsbasseng Steinplastring, nedføringsrenne b) Omfatter plastring av åpne grøfter, utløp av overvannsledninger, inn- og utløp av kulverter, samt plastring som erosjonsforebyggende tiltak forøvrig. Der masser til plastring tas fra skjæring i linjen eller angitt sidetak, er uttak og tilkjøring av plastringsmaterialer medtatt i andre prosesser, f.eks.prosess 26 eller tilsvarende. Materialer til plastring kan være grov grus eller stein med maksimal RS Akkumulert Sted :

38 Statens vegvesen, Region vest D1-38 Sted : VEG c) kornstørrelse 600 mm, dog maksimalt 2/3 av lagtykkelsen, eller materialer som angitt i planene og den spesielle beskrivelsen. Krav til utførelse og kvalitet som angitt i planene og den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m². Gjelder oppstrøms stikkrenne E39 profil 513, og nedstrøms stikkrenne som krysser jordbruksveg, veg 6400 i profil 30. Omfatter også levering av plastringsstein og fiberduk. b) Plastringsstein skal være minimum 0,5 m 2. Fiberduk klasse 4. c) Plastring utføres som vist på "Snitt nedføringsrenne utløp" på tegning G011. Fiberduken skal legges ut med minst 0,5 m omlegg. m Plastring av bekkeløp Gjelder rasløp. Omfatter alle leveranser og alt arbeid. c) Stein med diameter > 30 cm, legges som et lag i bunn av rasløp og langs sider i rasløp som vist på tegning F015 og F016. Mengde måles som prosjektert areal. Enhet: m 2 m Plastring som sikring av murfot Gjelder tiltak for erosjonssikring av murfot i rasløp. Omfatter alle leveranser og alt arbeid. c) Stor plastringsstein og underliggende filterlag utføres i minimum 2,5 m bredde langs mursom vist på tegning F015. Mengde måles som prosjektert areal. Enhet: m 2 m VEGFUNDAMENT Akkumulert Sted :

39 Statens vegvesen, Region vest D1-39 Sted : VEG PLANUM d) Omfatter levering og alle arbeider med planum (traubunn i skjæring og overkant underbygning på fylling), så som stabilisering, utskifting og forsterkning, rensk, avretting, justering og komprimering, inklusive utkilinger etc. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert planum er +/- 40 mm. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m². Avretting, justering og komprimering av planum på jord c) Omfatter all avretting, justering og komprimering av planum på jord utover det som er medtatt under prosess 25. Planum skal ha jevnt tverrfall på minst 3 % slik at vannet kan renne ut til siden overalt. Endring i tverrfallsretning skal skje gradvis over en lengde på 10 m. d) Tillatt vertikalt avvik fra prosjektert profil er +/- 40 mm for enkeltverdier. Tillatt horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m². m FORSTERKNINGSLAG b) Omfatter levering, opplasting, transport, utlegging og komprimering av forsterkningslag. Forsterkningslaget skal bygges opp av bæredyktige, ikke telefarlige og godt drenerende materialer. Til nedre forsterkningslag skal det benyttes steinmateriale med LA <= 40 og til øvre forsterkningslag steinmateriale med LA <=35. Den maksimale steinstørrelsen skal ikke overstige 2/3 av tykkelsen for det enkelte lag. Maksimal steinstørrelse for forsterkningslag av sand/grus skal være 150 mm, og for forsterkningslag av knuste steinmaterialer 250 mm. c) estår laget av et åpent steinskjelett med kontakt stein mot stein, er det ingen krav til maksimal andel finstoff. Dette gjelder både i skjæring og fylling. Dersom laget er mettet med subbus slik at steinene flyter, skal forsterkningslaget inneholde høyst 8 % finstoff < 0,063 mm, regnet av materiale < 20 mm. Utlegging, planering og komprimering skal foregå slik at en får et jevnt lag av homogent materiale, og slik at den ferdige overflate får jevnt fall til siden. Endring i tverrfallsretning skal skje parallelt med overflate ferdig veg. Transport og utlegging skal utføres slik at det ikke oppstår spordannelse eller andre skadelige deformasjoner i underlaget. Til komprimering skal det normalt brukes vibrerende utstyr, som ikke må slite ned materialet unødig eller skade stikkrenner, ledninger o.l. På bløt grunn skal ikke brukes utstyr med slik dybdeeffekt at bæreevnen svekkes. Følgende komprimeringsresultat tilsiktes: Materiale med øvre nominelle kornstørrelse <= 63 mm komprimeres til minimum 95 % Modifisert Proctor. Ved bruk av grovere materialer (nominell kornstørrelse >= 63 mm) i lagtykkelse fra 300 mm og tykkere skal det utarbeides et valseprogram. Programmet fastlegges etter måling av komprimeringsgraden ved Akkumulert Sted :

40 Statens vegvesen, Region vest D1-40 Sted : VEG nivellement over en homogen seksjon (mht. underliggende lag og tykkelser) på minimum 50 m. Nivellement skal utføres med 10 punkter i hver tverrprofil, minimum 5 profiler pr. homogen seksjon (1 profil = 1 prøve). Gjennomsnittlig setning for siste overfart av valsen skal være mindre enn 10 % av gjennomsnittlig total setning. d) e) Veiledning for valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter er gitt i Håndbok 018 Vegbygging, figur Tillatt avvik fra prosjektert overkant av forsterkningslaget er +/- 30 mm for enkeltverdier. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Kontroll av komprimering som Håndbok 018 Vegbygging, figur 522.1, eventuelt Kontroll av høyde: 3 punkter per profil per 20 m veg. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Forsterkningslag av sprengt stein b) Omfatter opplasting, transport, utsortering og/eller demolering av for stor stein, utlegging og komprimering av forsterkningslag av sams sprengt stein. For å oppfylle kravene til vertikalt avvik må det i denne prosess medregnes et justeringslag med en gjennomsnittlig tykkelse på 100 mm av knuste materialer. Materialet skal tilfredsstille krav i Håndbok 018 Vegbygging, kap samt kap 255 og 256. Steinstørrelse i justeringslag skal tilpasses underlag og justeringslagets tykkelse, og skal være drenerende (maks 8 % < 0,063 mm, regnet av materiale < 20 mm), for eksempel 0/45 mm eller 0/63 mm, forutsatt at de er drenerende. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. b) Forsterkingslag for E39 og fv 001: 50 cm sprengt fjell mm, T1. Forsterkingslag avkjørsler: 30 cm sprengt fjell mm, T1 d) Kontrollomfang for geometri, jevnhet og lagtykkelser; se hb. 018, kap e) Toleranser for geometri, jevnhet og komprimering, se hb. 018, kap og m ÆRELAG AV MEKANISK STAILISERTE MATERIALER d) Omfatter levering, utlegging, komprimering og evt. forkiling av bærelag av knust grus, knust berg og forkilt pukk, inklusive evt. mellomlagring. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert overflate er +/- 20 mm enkeltverdi. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Det skal måles minst 3 punkter i tverrprofilet. Krav til jevnhet målt med 3 m rettholt er 15 mm, og for bærelag av knust grus (Gk) er kravet 10 mm. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. Akkumulert Sted :

41 Statens vegvesen, Region vest D1-41 Sted : VEG 54.2 ærelag av knuste steinmaterialer (Fk) b) c) Omfatter eventuell levering og/eller opplasting, transport til og fra knuseverk, knusing, sortering, eventuell mellomlagring, utlegging og komprimering av bærelag av knust stein fra linjen eller sidetak. Sprengning er medtatt i hovedprosess 2. Det angis i den spesielle beskrivelsen hvilken sortering som skal brukes, og eventuelt de skjæringer hvor berget regnes å ha tilfredsstillende kvalitet. Krav til materialene skal forøvrig være som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, kap Utlegging og bearbeiding må foretas slik at det oppstår minst mulig separasjon. Materialet skal holdes fuktig så tendensen til separasjon reduseres. Oppstår det lokale partier med for grovt materiale, skal materialet i laget blandes og legges ut på nytt. Dersom det ikke er for mye finstoff i materialet noe sted i det utlagte laget, tillates at slike grove, ustabile partier stabiliseres ved å strø ut et tynt lag av gradert, middels sand, som vibreres ned med høvelig utstyr. Ved komprimering må ikke brukes utstyr som sliter ned materialet unødig. Valsingen skal utføres langs vegen fra sidene og innover mot midten av vegen med full dekning av overflaten for hver omgang. Komprimeringen skal oppfylle krav som for prosess e) For veiledning til valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter vises til Håndbok 018 Vegbygging, figur Kravene til prøvetaking og kontroll skal være som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, kap og kap Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. b) Pukk, mm inkl. inntil 5 cm avrettingslag av Fk 0-32 mm eller fresemasse. Total lagtykkelse 35 cm. m ÆRELAG AV ITUMENSTAILISERTE MATERIALER b-c) d) e) Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av bitumenstabiliserte materialer. Krav til materialer og utførelse som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert overflate er +/- 20 mm (enkeltverdi). Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensninger er mm/- 0 mm. Krav til jevnhet målt med 3 m rettholt er 10 mm, og 15 mm for Ap og Pp. Krav til prøvetaking og kontroll som angitt i b-c) over. Mengden måles som prosjektert anbrakt masse. Enhet: tonn. b) Det skal tilsettes tilstrekkelig vedheftingsmiddel i alle bituminøse masser. Type og mengde skal dokumenteres. Arbeidsresepter og dokumentasjon av tilslagsmaterialenes kvalitet, herunder mølleverdi, sprøhet og flisighet, skal leveres byggherre 2 uker før arbeidet settes i gang. Dokumentasjonen skal følge reglene for produktsertifisering etter system 2+ i NS-EN Dette gjelder alle sorteringer som inngår i asfaltproduksjonen, inklusive filler. Akkumulert Sted :

42 Statens vegvesen, Region vest D1-42 Sted : VEG indemiddelets egenskaper skal dokumenteres etter metodene i NS-EN med penetrasjon, mykningspunkt, kraftduktilitet, elastisk tilbakegang og lagringsstabilitiet. Denne dokumentasjonen skal ikke være eldre enn ett år. Polymermodifisert bindemiddel skal være tilstrekkelig lagringsbestandig i forhold til endring i mykningspunkt ved at det minimum oppfyller kravene til klasse 2 iht. tabell 2 i NS-EN (Tube test), det vil si mindre enn 5 o C mellom topp og bunn. d) Prøvetaking, se hb. 018, kap og Teknologirapport nr e) Kontrollomfang og krav og toleranser for geometri, jevnhet og lagtykkelser; se hb. 018, kap ærelag av asfaltert grus (Ag) Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av asfaltert grus. Mengden måles som prosjektert anbrakt masse. Enhet: tonn. b) Ag 22 c) 6 cm (ca 150 kg/m 2 ). Hele skulder/rekkverksrom legges unntatt ytterste 0,25 m mot grøft/fylling, ca 7000 m 2. tonn VEGDEKKE GRUSDEKKER Omfatter materialer og arbeider med nylegging og vedlikehold av grusdekker. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Oppgrusing (legging av grusdekke) b) Omfatter uttak (eventuelt levering), opplasting, transport, utlegging og komprimering av grusdekke. Grusdekket skal ha en slik korngradering at materialet blir stabilt og tett. Korngradering for knust berg og knust grus bør være som gitt i Håndbok 018 Vegbygging, figur Maksimal steinstørrelse i henhold til disse krav bør ikke overstige 22 mm. For å oppnå god slitestyrke bør grovfraksjonen i grusdekket bestå av en hard og seig bergart slik at nedknusingen blir minst mulig. Materialet skal ha en Los Angeles-verdi mindre enn eller lik 35 og flisighetsindeks mindre enn eller lik 30. Dersom det samlede innhold av kalk og glimmer er større enn 12 %, bør materialets egnethet vurderes spesielt. Andel knuste materialer ved bruk av knust grus bør være minst % av materialet > 8 mm for å gi god stabilitet. Materialet bør ha en LS-verdi (lineær krymp) på 2-5 % ved nedbørsmengde <= 1000 mm/år og maks. 3 % ved nedbørsmengde > 1000 mm/år. Materialet skal ikke inneholde mer Akkumulert Sted :

43 Statens vegvesen, Region vest D1-43 Sted : VEG c) d) enn 1 % humus av materiale mindre enn 0,5 mm, bestemt ut fra glødetapmetoden. Grusdekket skal legges ut slik at det blir homogent og får en jevn overflate etter komprimeringen. Materialet bør være fuktig ved utleggingen for å hindre separasjon. Etter at grusen er kommet på vegen bør grusdekket vannes før klorkalsium tilføres dekket. Når materialet blandes på vegen, må underlaget være fast og uten stein som rives opp av blandeutstyret. For å få en jevn tett overflate og god bæreevne, bør komprimeringen av det planerte grusdekke utføres med vals. Kravet til komprimering bør være 95 % Modifisert Proctor. Ved bruk av Håndbok 018 Vegbygging, figur 612.1, som angir antall overfarter avhengig av utstyret som brukes, kan kravet til komprimering anses som oppfylt. Største tillatte ujevnhet målt på 3 m rettholdt er 10 mm. Toleranser for korngradering og øvrige materialegenskaper skal være som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, figur Toleranser for komprimering er gitt i figur og figur 610.1, se også figur Mengden måles som utført løst volum. Enhet: m³. Gjelder grusdekke på avkjørsler. b) Fk 0-32 mm c) 10 cm lagtykkelse m RIVING, FRESING OG OPPRETTING AV FASTE DEKKER b) c) Omfatter arbeider og evt. materialer i forbindelse med riving, fresing og oppretting av faste dekker. Riving og fresing kan omfatte hele dekkets tykkelse eller i en angitt dybde. Krav til materialer for oppretting skal være som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. Ved riving og fresing av faste dekker må det utvises særlig forsiktighet for å unngå skader på kummer, sluk og eventuelt andre installasjoner i vegbanen. Dersom det ved riving eller fresing er satt krav til jevnhet og overflatetekstur til det behandlede areal, er dette angitt i den spesielle beskrivelsen, evt. ved henvisning til Retningslinjer for fresing av vegdekker, Vegdirektoratet, desember For krav til utførelsen forøvrig henvises til de samme retningslinjer. Dersom det benyttes LPG-varmere til oppvarming av dekket, forutsettes det at Sikkerhetsforskrifter ved bruk av LPG-varmere ved asfaltarbeider, utgitt av Asfaltentreprenørenes forening, overholdes. Mengden måles som behandlet areal. Enhet: m² Fresing av faste dekker Omfatter fresing av faste dekker, inkludert eventuell varming av dekket, evt. rengjøring av frest dekke, og evt. opplasting og bortkjøring av masse til steder som angitt. Dekketype som skal freses, og type fresing angis i den spesielle beskrivelsen. I tillegg til pris pr m² ved angitt tykkelse, bør det bes om pris i m² pr. 10 mm økning av den bestilte fresetykkelse. Mengden måles som areal frest dekke. Enhet: m². Gjelder nødvendig fresing for legging av lagtykkelser som angitt på tegning F020, fresing av parti der all asfalt skal Akkumulert Sted :

44 Statens vegvesen, Region vest D1-44 Sted : VEG rives, og fresing for buttskøyter ved overgang til eksisterende veg. Omfatter også feiing og rengjøring av vegbane og sideareal og levering til anlegg for gjenbruk av asfaltmasser eller eventuelt til godkjent mottak inkludert avgifter. Levering av massene skal dokumenteres med veiesedler. Massene kan benyttes til avrettingslag i nedre bærelag c) Overflata skal ha en fin struktur med maks. 10 mm rilleavstand uten langsgående kanter. Overflata skal rengjøres med spyling/feiing og sandfangkummene skal tømmes. uttskjøter på veg i dagen skal ha en utstrekning i vegens lengderetning i meter tilsvarende planlagt dekketykkelse i kg/m 2 dividert på 10. På trafikkert areal skal buttskjøter ilegges en kile av varm asfalt og varsles i henhold til godkjent varslingsplan. Mengder: Fresing 0-5 cm: 2000 m 2 Fresing av alle asfaltlag (antatt lagtykkelse 15 cm): 1300 m 2 m ASFALTDEKKER b) c-e) Omfatter levering, utlegging og komprimering av asfaltdekke med et forbruk angitt som prosjektert mengde pr m² eller som tykkelse i cm, inklusiv eventuell armering. Materialtype, bindemiddeltype og utførelse er angitt i den spesielle beskrivelsen. Med mindre annet er angitt, skal krav til materialer i asfaltdekket være som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. Det vises til Håndbok 018 Vegbygging. Mengden måles som anbrakt masse. Enhet: tonn. Entreprenøren skal daglig rapportere utførte arbeider på standard leggerapport. Eventuelle avvik i forhold til spesifikasjonene med forslag til tiltak, skal rapporteres skriftlig til byggheren umiddelbart. b) Det skal tilsettes tilstrekkelig vedheftingsmiddel i alle bituminøse masser. Type og mengde skal dokumenteres i henhold til NS-EN Arbeidsresepter og dokumentasjon av tilslagsmaterialenes egenskaper, skal inngå i massereseptens typegodkjenningsrapport som skal leveres byggherre 2 uker før arbeidet settes i gang. Dokumentasjonen skal følge reglene for produktsertifisering etter system 2+ i NS-EN Dette gjelder alle sorteringer som inngår i asfaltproduksjonen, inklusive filler. Akkumulert Sted :

45 Statens vegvesen, Region vest D1-45 Sted : VEG 65.1 Asfaltdekker bindlag b) e) Omfatter levering, utlegging og komprimering av bindlag med angitt tykkelse. Materialtype og bindemiddeltype er angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til materialer som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. Utlagt tykkelse dokumenteres per dag (etter avtale per uke) ved forholdet tilkjørt masse/(densitet x areal). Øvrig prøving og kontroll som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. Mengden måles som areal målt midt i laget med skråning 1:1. Enhet: m². b) Vegbitumen grad 160/220 legges til grunn for enhetsprisene i kontrakten. yggherren kan bestemme andre bindemiddeltype før arbeidet skal utføres. e) Kontroll av asfaltarbeider skal utføres i henhold til rapport nr "Reseptorienterte asfaltkontrakter - Kontroll og dokumentasjon av utførelse" indlag av asfaltgrusbetong (Agb) Gjelder på E39 og fv 001. Omfatter også klebing og tilpasning til eksisterende dekke. b) Agb 11 c) 3 cm (ca 75 kg/m 2 ). Hele skulder/rekkverksrom legges unntatt ytterste 0,25 m mot grøft/fylling. m Asfaltdekker slitelag b) e) Omfatter levering, utlegging og komprimering av slitelag av asfalt. Forbruk angis som tykkelse i cm. Materialtype og bindemiddeltype er angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til materialer som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. Utlagt tykkelse dokumenteres per dag (etter avtale per uke) ved forholdet tilkjørt masse/(densitet x areal). Øvrig prøving og kontroll som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. Mengden måles som areal målt midt i laget med skråning 1:1. Enhet: m². Omfatter også klebing og tilpasning til eksisterende dekke. b) Det skal brukes lyse steinmaterialer med gode egenskaper i asfalt som durasplit Hyllestad eller tilsvarende. Lyshetsverdien L for materiale større enn 4 mm, skal være minst 20 % (lyshetsklasse 3) målt som % av MgO-hvitt. Enhetsprisene i kontrakten skal baseres på vegbitumen grad Akkumulert Sted :

46 Statens vegvesen, Region vest D1-46 Sted : VEG 70/100 for Ab og grad160/220 for Agb. yggherren kan bestemme andre bindemiddeltype før arbeidet skal utføres. e) Kontroll av asfaltarbeider skal utføres i henhold til rapport nr "Reseptorienterte asfaltkontrakter - Kontroll og dokumentasjon av utførelse" Slitelag av asfaltgrusbetong (Agb) Omfatter også tilpasning til eksisterende dekke. b) Agb 16 c) 4 cm (ca 100 kg/m 2 ). Mot rekkverk legges dekke ut til og med loddlinje fra innerkant rekkverkskinne. m ELEGNINGER UTENFOR KJØREANEN b-c) Omfatter levering av materialer og alle arbeider med belegninger utenfor kjørebanen, så som belegning på skuldre og fortau/gangbane, dekkefornyelse, ledelinjer i gategrunn etc. inklusive varmekabelanlegg. For krav til belegningsstein og heller, se Håndbok 018 Vegbygging, kap Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m². elegning på skuldre Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m². Gjelder dekke på ytre skulder/rekkverksrom, ei stripe på hver side av E39 og fv 001. b) Fk mm. c) 100 mm lagtykkelse, lengde 1020 m, bredde 0,25 m. m elegning på opphøyde arealer Omfatter levering av materialer og alle arbeider med belegninger på fortau, gangbaner og trafikkøyer (inkl. sentraløy i rundkjøring og skulder i tunnel). Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Steindekker på fortau/gangbane/trafikkøy Omfatter materialer og arbeider med steindekke (betongheller etc.) på fortau, gangbaner og trafikkøyer (inkl. sentraløy i rundkjøring) inklusive fiberduk og sandpute under steindekket. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Akkumulert Sted :

47 Statens vegvesen, Region vest D1-47 Sted : VEG Naturstein Gjelder rettsatt og buesatt (palmetter) smågatestein i trafikkøy. b) elegg skal følge NS 3420 KD1 og NS3420 vedlegg A. Fundament/underlag for sandpute: Som for nedre bærelag for veien ergart: Granitt Utseende (farge, mønster eller lignende): grå, finkornet Overflate/flater: råhogd Dimensjon: 100 x 100 x 100 mm c) Stein settes slik at overhøgde i forhold til kantstein etter komprimering er 1 cm nærmest kantstein og 5 cm langs midtlinja av trafikkøya. Sandpute: 10 cm lagtykkelse m 2 33, VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK MURER Omfatter levering av materialer til og alle arbeider med bygging av murer av naturstein, plasstøpt betong, betongelementer, metall, steinkurver m.v., inklusive evt. forblending og mønsterforskaling. Mengden måles som prosjektert flate regnet fra underkant såle til topp murkrone. Enhet: m². Murer av naturstein b) c) Omfatter nødvendig graving utover vegens prosjekterte profil, samt evt. avstempling eller spunt, eventuell sprengning/pigging av fot, opplasting, transport og utlegging av overskuddsmasser, nødvendig fundament, eventuell støpt såle, fuging og bakstøp inkl. armering, nødvendig mellomlagring, utsortering av stein og transport fra depot, oppføring av mur, samt levering og alle arbeider med tilbakefyllingsmasser, drenering og eventuelle masser til fundament under mur. Dimensjon og høyde som vist i planene. Uttak i linjen eller i sidetak av stein til mur er medtatt under hovedprosess 2, transport til depot på prosess Krav til steintype og størrelse/form som angitt. Steinen skal være av slik kvalitet at den tåler håndtering under opplasting, transport og muring. Steinen må også tåle de belastningene som vil oppstå i muren. Muren skal utføres som angitt. Hver stein skal ligge støtt i muren, med tilnærmet horisontale fuger og muren skal bygges i forband. Det skal ikke være gjennomgående vertikale fuger. Helningen skal ikke være brattere enn 3:1. Tilbakefyllingsmasser skal legges ut lagvis. Eventuelle større steiner i tilbakefyllingsmassene må anordnes slik at de ikke gir et punktvis trykk eller kiles mot steinene i muren. d) Alle murer skal fundamenteres på ikke telefarlig og stabilt underlag. Fundament i telefarlige løsmasser skal være masseutskiftet og avrettet med drenerende masser. Muren skal være uten svanker og kuler. Avvik fra prosjektert høyde topp mur skal ikke overstige +/- 100 mm. Mengden måles som prosjektert flate regnet fra underkant såle til topp Akkumulert Sted :

48 Statens vegvesen, Region vest D1-48 Sted : VEG murkrone. Enhet: m². Omfatter også levering av stein. Mengden måles som vertikalprojeksjon regnet fra underkant mur til topp murkrone. Enhet: m Mur av naturstein langs E39 i fylling Gjelder murer langs E39 i fylling, profil og c) Murhøgde varierer på strekningene. Dimensjoner for muren der den er høgst, er vist på tegning F001. Utførelse av murarbeid og minste dimensjoner for mur ved andre murhøgder enn vist på tegning F001, skal være som vist på tegning J002. Ved utførelse av murarbeid må nærgrense for trafikkbelastning vist på tegning F001 følges. m Mur av naturstein langs E39 i skjæring Gjelder murer langs E39 i skjæring, profil c) Murhøgde varierer på strekningen. Dimensjoner for muren der den er høgst, er vist på tegning F002. Utførelse av murarbeid og minste dimensjoner for mur ved andre murhøgder enn vist på tegning F002, skal være som vist på tegning J002. m Mur av naturstein i rasløp Gjelder murer i rasløp oppstrøms kulvert. Vegmodell 80000, venstre side profil 43,5-130, og høgre side profil 42,5-55. c) Murhøgde for begge murene varierer. Murhøgde i forhold til topp rasløp (stikningspunkt), for mur langs venstre side av rasløp, varierer som vist på tegning D001, frå 4 m - 5 m - 4 m - 3 m. Dimensjoner for muren ved forskjellige murhøgder samt utførelse av murarbeid skal være som vist på tegning J003 og F015. m Akkumulert Sted :

49 Statens vegvesen, Region vest D1-49 Sted : VEG Mur av naturstein mellom jordbruksveg og rasløp Gjelder mur langs jordbruksveg mellom jordbruksveg og rasløp, Vegmodell 87000, profil c) Murhøgde varierer 1-1,5 m. Utførelse av murarbeid og minste dimensjoner for mur skal være som vist på tegning J002. m GRØNTAREALER OG SKRÅNINGER Omfatter levering av materialer til og alle arbeider med grøntarealer og skråninger. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Etablering av grasdekke c) Omfatter levering av materialer til og alle arbeider med såing av grasareal, legging av ferdig dyrket gras og midlertidig beskyttelse av skråninger. Skjæringer og fyllinger skal tilsås så snart dette er praktisk mulig for å redusere erosjon. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Såing av grasareal b) Omfatter tilsåing av arealer for etablering av grasbakke og/eller blomstereng. Valg av grasfrøblanding avhenger blant annet av klima og jordsmonn. Hvis ikke annet er gitt, skal følgende blanding benyttes (vektprosent): Det benyttes 8-10 kg frø per 1000 m². b1) Langs kysten fra Østfold til Hordaland (0-100 m.o.h.) Rødsvingel (Festuca rubra Ssp. Rubr Leik, Frigg, Harald, Pernille 40 % Rødsvingel (Festuca rubra Ssp.commutat Wilma, Koket, Center,Olivia, Frida, argreen 45 % Engkvein (Agrostis cappilaris) Leikvin 10 % Kvitkløver (Trifolium repens) Snowy 5 % b2) Langs kysten fra Hordaland - Trøndelag (0-100 m.o.h.) Rødsvingel (Festuca rubra Ssp. Rubr Leik, Frigg, Harald, Pernille 80 % Engkvein (Agrostis cappilaris) Leikvin 15 % Kvitkløver (Trifolium repens) Snowy 5 % b3) I lavlandet fra Trøndelag og nordover, samt flatbygder og dalbygder i Sør-Norge (100 m.o.h. - tregrens Sauesvingel (Festuca ovina Ssp. ovin Lillian 20 % Rødsvingel (Festuca rubra Ssp. Rubr Leik / Klett / Frigg *) 65 % Engkvein (Agrostis cappilaris) Leikvin 10 % Kvitkløver (Trifolium repens) Norstar 5 % *): Leik benyttes i Sør-Norge og Klett og Frigg fra Trøndelag og nordover b4) I fjellet (dvs. over tregrens Sauesvingel (Festuca ovina Ssp. ovin Lillian 45 % Rødsvingel (Festuca rubra Ssp. Rubr Leik / Klett / Frigg *) 50 % Engkvein (Agrostis cappilaris) Leikvin 5 % *): Leik benyttes i Sør-Norge og Klett og Frigg fra Trøndelag og nordover b5) Arealer med store krav til erosjonssikring Det settes til 10 % italiensk raigras, for eksempel Macho, til blandingene over. Mengden av øvrige komponenter i blandingene reduseres proporsjonalt. Akkumulert Sted :

50 Statens vegvesen, Region vest D1-50 Sted : VEG b6) Plen ved rasteplasser etc og kysten fra Østfold til Trøndelag (inntil 100 m.o.h.) Engrapp (Poa pratensis Ssp. Pratensis) Limousine, Conni, Miracle eller annen utenlandsk sort på norsk sortsliste 35 % Rødsvingel (Festuca rubra Ssp. Rubr Frigg 30 % Rødsvingel (Festuca rubra Ssp.commutat Calliope, Center, argreen, Frida eller annen utenlandsk sort på norsk sortsliste 30 % Engkvein (Agrostis cappilaris) Nor eller Leirin 5 % c) b7) Plen ved rasteplasser etc for innlandsstrøk i Sør-Norge (100 m.o.h. og høyere) og i Nord-Norge Engrapp (Poa pratensis Ssp. Pratensis) Ryss 35 % Rødsvingel (Festuca rubra Ssp. Rubr Klett eller Frigg 60 % Engkvein (Agrostis cappilaris) Nor eller Leirin 5 % Ugras i vekst på såflaten skal fjernes før tilsåing utføres. Hvis tidligere finplanert overflate har endret seg eller hvis overflaten er blitt tett, skal det foretas nødvendig løsing og finplanering før tilsåing utføres. Det skal sås ut den frømengde som gir de beste utviklingsmuligheter for graset ut fra frøtype og lokale vekstvilkår, hvis frømengde ikke er angitt. Etter såing skal det utføres lett nedmolding av grasfrøet. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m². b) Frøblanding som skal benyttes på areal som skal reetableres som slåttemark bestemmes av byggherren i samråd med grunneier. m Vedlikehold i 3 år b-c) Omfatter vedlikehold og skjøtsel av plantefelt og enkeltplanter i 3 år. For disse arbeidene overføres avtalen til Vegforvaltning/Drift. Skjøtsel skal omfatte alle arbeider i forbindelse med klipping, rydding, ugrasbekjempelse, gjødsling, ettersåing, beskjæring, vanning av trær, busker og stauder samt nødvendig utskifting av planter i henhold til de gitte krav. Prosessen inkluderer også utarbeidelse av en detaljert plan for arbeidene, og skal inneholde opplysninger om gjødselmengder, ugrasbekjempelse, vanning av trær og busker, rydding, beskjæring m.v. samt tidspunkt for utførelse av de enkelte arbeidsoperasjoner. Planen skal godkjennes av byggherren. Omfatter rapportering til byggherren hver 1. juni og 1. oktober for vedlikehold / skjøtsel. usker og trær skal til enhver tid være friske og i god vekst. Ugras skal aldri virke hemmende på kulturplantenes utvikling. Døde og svake planter skal erstattes fortløpende med planter av samme art, kultivar og herkomst som plantene de erstatter. Plantene skal ved planting ha samme størrelse og forgrening som de utgåtte plantene ville hatt ved en normal utvikling. Skjøtsel skal utføres i henhold til den godkjente plan. Ved periodens utløp skal grasarealene være nyklipte og dekke minst 80 % av overflaten jevnt fordelt på feltet. Ferdig dyrket gras skal dekke minst 95 % av overflaten jevnt fordelt på feltet. For masseplanter aksepteres 10 % utgang jevnt fordelt på feltet. For busker og trær erstattes plante for plante. Ved periodens utløp skal busker og trær være i et utviklingsstadium som er normalt for arten. eplantningsarealene skal være fri for rotugras og holdes reine for frøugras. Kostnad angis som rund sum. Utbetales med 1/3 pr.år. Rapport som viser utførte skjøtseloppgaver, skal leveres byggherren etter hver vekstsesong og innen 1. november hvert år. Rapporten skal gi en detaljert beskrivelse av utførte skjøtseloppgaver gjennom hele året. Akkumulert Sted :

51 Statens vegvesen, Region vest D1-51 Sted : VEG c) Arealene skal ryddes for søppel hver vår og høst og ellers i året ved behov Grasarealer Omfatter overgjødsling, klipping, ugrasbekjempelse og ettersåing. c) Grasarealene skal gjødsles årlig. Grasbakke skal klippes så ofte at gresset aldri er mer enn 300 mm langt. Graspartier som er ødelagt, f.eks av hjulspor, skal repareres før første slåtten om våren. Arealer skal slås eller klippes med lett utstyr. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m 2 Utbetales med 1/3 pr. år. m KANTSTEIN, REKKVERK OG GJERDER Omfatter levering og alle arbeider med kantstein, rekkverk og gjerder. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m 75.1 Kantstein Omfatter levering og alle arbeider med kantstein. Mengden måles som lengde prosjektert kantstein. Enhet: m Kantstein av naturstein b) d) Omfatter levering og setting av kantstein av naturstein, inklusive tilhørende graving, betong, fuging eventuell forskaling, tilbakefylling av tilstøtende utgravd overbygningsmasse og borttransport av overskuddsmasse. Krav til steintype, dimensjon og hugningsgrad er angitt i planene. Til eventuell fuging benyttes tørr sementmørtel 1:3 eller bedre, som eventuelt underlag benyttes jordfuktig sementmørtel 1:5 eller bedre. Tillatt avvik fra teoretisk overkant stein +/- 20 mm og avstand fra teoretisk senterlinje 30 mm. Over en strekning på 5 m skal avviket fra jevn linje ikke overstige 15 mm i høyde og 10 mm i sideretning. I tillegg til disse toleranser kommer ujevnheter i steinen som ligger innenfor det forlangte krav til hugningsgrad. Mengden måles som lengde prosjektert kantstein. Enhet: m. b) Hb. 018, kap og ergart/forekomst/farge: Granitt/grå Overflatestruktur: Prikkhogd Dimensjon: H= 250, = 125, Lmin= ca. 1000, Fas 20 x 20 mm c) Settes i jordfuktig mørtel 25 med mm fuger som spekkes med mørtel. Akkumulert Sted :

52 Statens vegvesen, Region vest D1-52 Sted : VEG d) Toleransekrav: NS 3420, kap Rett kantstein av naturstein Omfatter rette kantstein satt på rettlinje eller ved krumningsradius > 20 m. Mengden måles som lengde prosjektert kantstein. Enhet: m. m 19 Krum kantstein av naturstein d) Omfatter krum kantstein satt etter prosess ved teoretisk krumningsradius 20 m eller mindre. Avvik som følge av bruk av rett stein etter krumme linjer, kommer i tillegg til de under prosess angitte toleransekrav. Mengden måles som lengde prosjektert kantstein. Enhet: m Krum kantstein av naturstein, radius < 1,0 m Krum kantstein av naturstein, radius m Rekkverk b-e) Omfatter levering og alle arbeider med rekkverk. Det vises til Håndbok 018 Vegbygging, pkt 752. Mengden måles som lengde prosjektert rekkverk, medregnet avslutninger. Enhet: m. b-e) Det vises også til hb. 231 Rekkverk og hb. 267 Rekkverk - Veiledning til hb Rekkverk inkl. endeavslutninger og støtputer skal være godkjent av Vegdirektoratet. Se oversikt over godkjente rekkverkstyper og leverandører på Rekkverk av metallskinner c) d) Omfatter levering og oppsetting av rekkverk av metallskinner, inklusive stolper og tilhørende fundamenterings- og forankringsarbeider. Tilbakefylling etter eventuell utgraving for stolpene skal være av samme type masse som opprinnelig. Stolpeavstanden er 4 m der ikke annet er angitt i planene. Tillatt avvik fra teoretisk overkant rekkverk +/- 20 mm og avstand fra teoretisk senterlinje 30 mm. Over en strekning på 5 m skal avviket fra jevn linje ikke overstige 15 mm i høyde og 10 mm i sideretning. Avvik som følger av bruk av rette elementer etter krumme linjer kommer i tillegg til de ovennevnte toleransekrav. Mengden måles som lengde prosjektert rekkverk, medregnet avslutninger. Enhet: m. rurekkverk og overganger mot vegrekkverk på bruer og betongmurer, er inkludert i sted K2328 og K3184. c) Plassering av rekkverk er vist på C-tegninger og tegning m 3,5 m 12,5 Akkumulert Sted :

53 Statens vegvesen, Region vest D1-53 Sted : VEG J010. Før rekkverket monteres, skal entreprenøren sammen med byggherren kontrollere om rekkverksbehovet er blitt endra på grunn av utførte skjæringer og fyllinger/bakkeplaneringer Enkelt rekkverk av stål på stålstolper Gjelder rekkverk for E39 og fv 001. Omfatter også følgende utbøyinger og endeavslutninger som tilfredsstiller kravene i hb. 231: Utsving i avkjørsle med bruk av sidebend, nedføring, se tegning J013: 1 stk. Utbøying og forankring av rekkverk i jordskjæring, se tegning J010: 1 stk b) Styrkeklasse minimum N2, arbeidsbredde/stivhetsklasse W4 og skadeklasse A. Rekkverket skal være av type SVS-S Sigma, med stolpeavstand 2,0 m. m Støtputer Omfatter levering og oppsetting av støtputer, inkl fundamentering og forankring. Mengden måles som antall støtputer. Enhet: stk. Gjelder absorberende rekkverksende, ved avkjørsle E39 profil 660. b) Skal være typegodkjent for 80 km/t, type AC-terminal el. tilsvarende. c) Rekkverkenden skal monteres i samsvar med typegodkjenning. stk TRAFIKKREGULERING OG ELYSNING b-c) Omfatter levering av materialer til og alle arbeider med permanent trafikkregulering og belysning. Grøfter og kabler i bakken er medtatt i prosess 44. Krav til materialer og utførelse angis i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. elysningsanlegg for gater og veger Omfatter levering og installasjon av permanent belysningsanlegg. Kostnad angis som rund sum. Omfatter også nødvendig lysberegning. Akkumulert Sted :

54 Statens vegvesen, Region vest D1-54 Sted : VEG b-c) Veglysanlegget skal utføres som fullstendig nyanlegg med egen fordeling. Anlegget skal ha nettsystem 400 V, TN-S Stolper og master Omfatter levering, og oppsetting av stolper/master, inkl fundamenter. Mengden måles som antall prosjekterte stolper/master. Enhet: stk. Master av metall Omfatter også avskjæringsledd og indre utrusting i mastene som vern og kabler. Omfatter også merking av hver enkelt mast med utvendig aluminiumsskilt. Detaljer om merkinga avklares med byggherren. b) Lysmastfundamentene utføres med prefabrikerte enheter. Avskjeringsledd plasseres som angitt i hb. 062, kap Se også hb. 062 kap. 5.2 "Funksjonskrav" og kap " Materialkrav til lysmaster". Fundament og master skal dimensjoneres for vindlast og brøytelast ved ploghastighet på inntil 60 km/t, seå hb.062, kap. 5.2 "Funksjonskrav". Fundamentene skal være varmforsinket og pulverlakkert. Alle master skal leveres med toppstykker med armer for sidevegs innføring i armatur. Lengde på utligger som angitt i tabell på tegning IN002. Mastene skal leveres med koblingsbokser for integrert innmontering av koblingsstykker og topolet jordfeilautomat i mastefot. Jordfeilautomat med vernfunksjon også i N-leder. Mastene skal leveres med koblingsstykke for inn-/utføring av kabel inntil 2 (opptil 3 der det er snakk om avgreining) stk PFSP 4x50/16 Al, samt jordfeilautomat 6A/ - karakteristikk i tett kapsling, IP56. Koblingsstykket skal også ha egen jordklemme for minst to stk 25 mm 2 Cu. Til oppføringskabel mellom automat og armatur skal det benyttes PFXP 2x2,5/2,5. Utstyret skal enten være av korrosjonsbestandig materiale, eller være varmforsinket etter NS-EN ISO 1461, eller av likeverdig internasjonal standard. Der det er risiko for galvanisk korrosjon, skal forbindingsmiddelet være av samme materiale som grunnmaterialet (samme elektriske potensial). Akkumulert Sted :

55 Statens vegvesen, Region vest D1-55 Sted : VEG Mastene skal ikke vere malte, kun varmforsinket. yggherren skal godkjenne mastetype og korrosjonsvern. c) Mastefundamentenes størrelse skal tilpasses den mastehøgde som velges, basert på vindlastberegninger utført av utstyrsleverandør. Stålfundamentene vil være utstyrt med slisser for innføring av min. 2 stk. 50 mm trekkerør, samt oppstikk av isolert PN jordledning. Mast- og armaturliste vil bli oppdatert som arbeidstegning med utfylte utsettingsdata for x,y og z- koordinater for topp av fundament. Fundamentene skal nedsettes i drenerende masser. Stålfundamentene skal pakkes/komprimeres ut- og innvendig med masser opp til nivå for rørinnføring (ca 60 cm under terreng/topp fundament). Etter rørinnføring fylles/pakkes stålfundamentene videre til topps. Mastefundamentene skal fylles og omfylles med (100 mm rundt fundamentet på alle kanter) knuste masser 0-16, skal komprimeres. Fundamentene skal plasseres i henhold til produsentens anvisninger for maksimal effekt av avskjæringsleddet. Innenfor vegens sikkerhetssone skal ingen deler av fundamentet stikke mer enn 50 mm over vegprofilen. Mastene skal være dimensjonerte for de armaturer som fremgår av tegningene og være tilpasset fundamentene og avskjæringsleddene som blir levert. Leverandøren plikter å legge frem beregninger som viser at fundamentene tilfredstiller kravene til stabilitet for den tilbudte løsning. Det er også leverandørens ansvar å tilpasse mastehøgden til den aktuelle terrengformasjonen/fundamentplasseringa, slik at den krevde lyspunkthøgden blir ivaretatt. Det må derfor påregnes justering av mastehøgdene før endelig leveranse Master av metall Veglysmast, 12 m med avskjæringsledd og utligger stk 10 Nettstasjon, kiosker, skap, m.v. Omfatter levering, fundamentering og oppsetting av nettstasjon, tennskap, lavspent- og signalskap el.l. Mengden måles som prosjektert antall nettsstasjoner, tennskap, lavspentskap, signalskap, koblingsskap, kiosker, el.l. Enhet: stk. Akkumulert Sted :

56 Statens vegvesen, Region vest D1-56 Sted : VEG Fordelingsskap (lavspentskap) Omfatter også levering av et komplett fordelingsskap for kursforsyning og styring/overvåking av veglysanlegget, inkludert lysmåler. Omfatter også transformator 230/400V, for oppretting av 400V TN-S nettsystem. Omfatter også nødvendig detaljprosjektering og beskrivelse. b) Fordelingen skal utføres i henhold til H 264, kap. 5. Nøyaktig plassering av skap skal avklares med byggherre. Transformator med ytelse S = 10 kva. c) Netteiers spenningssystem er 230V IT. Det skal opprettes 400V TN-S i fordelingsskap. Fordelingsskap skal leveres som skap i dagen og plasseres på plasstøpt fundament. Alle kabler skal føres inn/ut i bunn av fordeling via sokkel/fundament. Skapet skal være ventilert, dobbeltvegget og lakkert med polyesterpulverlakk. Farge skal avklares med byggherre. Dør skal kunne låses med nøkkel. Dør med sylinderlås, type skal avklares med byggherre. Nøkler skal leveres i tre eksemplarer. Skapet skal være todelt og ha et eget rom for 10 kva transformator, med nødvendige luftespalter/rister. Ristene må være innstikksikre. Før bygging av fordeling/tavle skal arrangementstegninger, skjema og dimensjoneringsberegninger oversendes byggherre for kontroll. Her må skapets dimensjoner, inndeling, kurser og all annen relevant informasjon inngå. Fordeling: -Effektbryter/ elementautomater skal ha bryteevne i samsvar med kortslutningsberegninger og minimum 10kA som tilfredsstiller kravene i prøveforskrifter etter IEC1 57/-P2- -Det skal i fordelingen monteres dobbel stikkontakt for variabel last. -Styresystemet skal styre veglysanlegget basert på inngangsdata fra lysføler (analog fotocelle), astronomisk ur og manuell styring. -Lyslist skal monteres i begge rom på fordelingsskapet. Monteres i toppen av skap. Lyslist skal slåes på når dør til Akkumulert Sted :

57 Statens vegvesen, Region vest D1-57 Sted : VEG fordeling blir åpnet og slukkes når dør blir lukket. -Vern for lyskurser skal ha melde/signalkontakt. -Nøyaktig plassering av fotocelle skal avklares med byggherre før montering. -Lysstyringen skal være avhengig av både tid og lysforhold. -Anlegget skal ikke trenge tilsyn utover vanlige vedlikeholdsrutiner. -Andre detaljer i henhold til håndbok, nevnt under punkt b) bortsett fra; ettersom anlegget planlegges med tilleggsutjevningssamband, er bruk av jordfeilbryter på utgående kurs overflødig. - Det må imidlertid iverksettes tiltak på inntaksside av transformator når det gjelder krav til beskyttelsestiltak ved feil. (Jordfeilvern eller dobbeltisolert) stk Armatur/lamper Omfatter levering og opphenging og tilkopling av armaturer, inklusive lyskilder. Mengden måles som prosjektert antall armaturer og spesifisert for hver effektgruppe. Enhet: stk. Omfatter også reservelyskilder fritt tilsendt i første driftsår etter godkjent overtakelse. Tilsvarende kostnadsfri utskifting av alle lyskilder som blir registrert defekte ved 1.års garantibefaring. b) Vegbelysning: Armatur skal leveres med rørformede høgtrykk natriumdamplamper. Plant glass. Armatur skal vere tett mot vedlikeholdsvask som høytrykkspyling, og ha tetthetsgrad minimum IP65 for optikkdelen og IP43 for koblingsdelen. De skal være enkle å vedlikeholde. Skifte av lyskilder må kunne skje enkelt og hensiktsmessig. Utskiftbar optikk vil være fordelaktig. Armatur skal tilknyttes TN-S nett. Armatur skal leveres med elektronisk tennapparat og med innebygget automatikk som trinner ned lysytelsen til ca 50%. Nedtrinningsintervallet skal aktiveres i en viss periode mellom tennings- og slukkingstidspunkt. Intervallet avtales nærmere med byggherre. Cos phi skal være minst 0,9. Reaktorer skal ha tilkoblingsmulighet V. Akkumulert Sted :

58 Statens vegvesen, Region vest D1-58 Sted : VEG Forkoblingsutstyret skal være montert på montasjeplate som kan støples fra for demontering/service. c) For belysningsberegninger er vegdekket av type C2. Se Hb.264 for refleksjonseigenskapar. elysningsanlegget skal dimensjoneres for å tilfredstille belysningsklasse CE3/ MEW3 som beskrevet i Hb.264. Driftsfaktor skal settes til 0, Armatur 250 W på 12 m mast Armatur 150 W på 12 m mast Lysberegninger Omfatter komplett lysberegning iht. beskrivelse og krav. Se også tegning IN002. b) Krav i henhold til H 264. c) Lysberekning i henhold til CE3/ MEW3. ÅDT i dag er Vegdekke skal være C2. Øvrig Koordinering og avklaring Omfatter all koordinering og avklaringer med energiverk. Herunder strømsøknad og alle nødvendige avklaringer i forbindelse med forsyningspunktet, tilførselskabel, etc. Mengden angis som rund sum. SKILT, VEGMERKING OG OPTISK LEDNING stk 7 stk 3 RS RS Akkumulert Sted :

59 Statens vegvesen, Region vest D1-59 Sted : VEG 77.1 Oppsetting av skilt c) Omfatter levering og oppsetting av permanent skilt inkl. stolper og tilhørende fundamenteringsarbeider. Av planene skal framgå plassering av de enkelte skilter samt tilhørende fundamenterings- og stolpetyper. I de tilfelle varmeforsinking er foreskrevet skal følgende retningslinjer følges: Etter bearbeidelse må eventuell maling, lakk, rust og glødeskall fjernes med syrevask eller sandblåsing. Ethvert spor etter sveisesprut og sveiseslagg må fjernes med egnet redskap. Gjenstandene varmforsinkes etter NS 1970 og NS Sinklagets tykkelse skal være minst 65 µm. Overflaten skal være glatt og uten feil. Mengden måles som prosjektert antall skilt. Enhet: stk. Omfatter montering av fundament, skiltsøyler og skilt som er demontert og lagret jamfør Sted A, prosess Omfatter også nødvending supplering av oppsettingsmateriell. Omfatter også levering og montering av fundament, skiltsøyler og oppsettingsmateriell for skilt i posisjon 6 og 7 tegning L002. c) Skilt skal monteres i henhold til tegning L001 og L002. Skiltfundamenter skal plasseres slik at det blir minimum 1,5 m horisontal avstand mellom kjørebanekant og montert skilt eller tavle med unntak av skilt nr. 404 og 906 i trafikkøyer. I sideretning skal skilt monteres midt på skiltsøyle Innafor vegens sikkerhetssone skal ingen deler av fundamentet stikke mer enn 50 mm over vegprofil/terreng. Avskjæringsledd plasseres som angitt i hb. 062, kap Trafikkskilt og tavler som står ved siden av kjørebanen, skal plasseres i toppen av stolper og master. Høgda på stolper og master må tilpasses normal høgde til underkant skilt som vist i figur 3.5 i hb. 050, kap. 1-3 Plassering. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS 77.3 Vegmerking, manuelt Omfatter alle leveranser og arbeider med håndlegging av vegmerking på vegdekket. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Gjelder linjer og symboler i kryss og sperrefelt som vist på tegning L001 og L002. c) Se hb. 049 Vegoppmerking og hb. 062 Trafikksikkerhetsutstyr, del 6 Vegoppmerking. d) Se hb. 062, kap Toleransekrav. Akkumulert Sted :

60 Statens vegvesen, Region vest D1-60 Sted : VEG Avvik mellom faktisk plassering av langsgående vegoppmerking og oppmerkingsplan skal ikke være større enn +/- 3,0 cm. e) Kontroll og kvalitetsoppfølging skal utføres i samsvar med NA-rundskriv nr 2006/11 m/vedlegg Formerking Omfatter levering og formerking for senere utførelse av permanent håndlagt vegmerking. Mengden måles som utført formerking. Enhet: time time 5 Vegmerking med termoplast b) Omfatter levering og utførelse av håndlagt vegmerking med termoplast. Materialet skal tilfredsstille kravene til holdbarhetsklasse 1 og være godkjent av Vegdirektoratet. Mengden måles som utført vegmerking. Enhet: tonn b) 3 mm ekstrudert termoplast. Se hb. 062 Trafikksikkerhetsutstyr, kap. 6.4 Materialkrav. Kostnad angis som rund sum. Enhet RS. RS 77.4 Vegmerking, maskinelt b) Omfatter alle leveranser og arbeider med maskinell vegmerking på vegdekket. Vegmerkemalingen skal være godkjent av Vegdirektoratet. Spraymaling og termoplast skal tilfredsstille kravene til holdbarhetsklasse 1. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS b) Se hb. 062 Trafikksikkerhetsutstyr, kap. 6.4 Materialkrav. c) Se hb. 049 Vegoppmerking og hb. 062, del 6 Vegoppmerking Entreprenøren vil få utlevert 10-tabell for beregnede linjer. Varsellinjer, sperrelinjer og kombinasjoner av disse, samt alle kantlinjer, legges som profilerte linjer. Sperreområder utføres også som profilert. d) Se hb. 062, kap Toleransekrav. e) Kontroll og kvalitetsoppfølging skal utføres i samsvar med NA-rundskriv nr 2006/11 m/vedlegg. Akkumulert Sted :

61 Statens vegvesen, Region vest D1-61 Sted : VEG Formerking Omfatter levering og formerking for senere utførelse av permanent maskinell vegmerking. Mengden måles som utført formerking. Enhet: time Ved dekkelegging på eksisterende vegnett, skal formerking utføres før nylagt strekning åpnes for trafikk. Merking av støttepunkter for langsgående linjer skal utføres med hvit maling. time Vegmerking med termoplast Omfatter levering og vegmerking på vegdekket ved bruk av ekstrudert termoplast. Mengden måles som utført vegmerking. Enhet: m Gjelder langsgående oppmerking som vist på tegning L001 og L002. c) Linjebredde 15 cm, ekstrudert termoplast 3 mm. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Sum Sted, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

62 Statens vegvesen, Region vest D1-62 Sted K2328: Storelva K2328 C1 00 C1 Storelva Landkar akse 1 og 2 ELEMENT C1 Elementet omfatter arbeider for landkar i akse 1 og 2, inkludert arbeider med tørrsteinsmurer og plastring av elveløpet. 71 C C1 MURER Omfatter levering av materialer til og alle arbeider med bygging av murer av naturstein, plasstøpt betong, betongelementer, metall, steinkurver m.v., inklusive evt. forblending og mønsterforskaling. Mengden måles som prosjektert flate regnet fra underkant såle til topp murkrone. Enhet: m². Murer av naturstein b) c) Omfatter nødvendig graving utover vegens prosjekterte profil, samt evt. avstempling eller spunt, eventuell sprengning/pigging av fot, opplasting, transport og utlegging av overskuddsmasser, nødvendig fundament, eventuell støpt såle, fuging og bakstøp inkl. armering, nødvendig mellomlagring, utsortering av stein og transport fra depot, oppføring av mur, samt levering og alle arbeider med tilbakefyllingsmasser, drenering og eventuelle masser til fundament under mur. Dimensjon og høyde som vist i planene. Uttak i linjen eller i sidetak av stein til mur er medtatt under hovedprosess 2, transport til depot på prosess Krav til steintype og størrelse/form som angitt. Steinen skal være av slik kvalitet at den tåler håndtering under opplasting, transport og muring. Steinen må også tåle de belastningene som vil oppstå i muren. Muren skal utføres som angitt. Hver stein skal ligge støtt i muren, med tilnærmet horisontale fuger og muren skal bygges i forband. Det skal ikke være gjennomgående vertikale fuger. Helningen skal ikke være brattere enn 3:1. Tilbakefyllingsmasser skal legges ut lagvis. Eventuelle større steiner i tilbakefyllingsmassene må anordnes slik at de ikke gir et punktvis trykk eller kiles mot steinene i muren. d) Alle murer skal fundamenteres på ikke telefarlig og stabilt underlag. Fundament i telefarlige løsmasser skal være masseutskiftet og avrettet med drenerende masser. Muren skal være uten svanker og kuler. Avvik fra prosjektert høyde topp mur skal ikke overstige +/- 100 mm. Mengden måles som prosjektert flate regnet fra underkant såle til topp murkrone. Enhet: m² C1 Murer av naturstein Gjelder murer i forlengelse av landkar begge akser. Prosessen omfatter også levering av stein. Se tegning J003 for generelle spesifikasjoner for tørrsteinsmurer. Akkumulert Sted K2328 :

63 Statens vegvesen, Region vest D1-63 Sted K2328: Storelva c) Murene utføres med fronthelning 5: C1 Mengden måles som vertikalprojeksjon regnet fra underkant mur til topp murkrone. Enhet: m 2. Murer av naturstein i byggeperioden Gjelder midlertidige murer for bygging av landkar begge akser. Prosessen omfatter også levering av stein, samt nødvendig graving og tilbakefylling. Se tegning 02 og -04. c) Murene utføres med fronthelning 4:1. m 2 40 Mengden måles som vertikalprojeksjon regnet fra underkant mur til topp murkrone. Enhet: m 2. m C1 LØSMASSER Omfatter eventuell leveranse av, og alle arbeider med løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker for å etablere ferdig avplanert byggegrop, og for å legge opp fylling, skråninger, erosjonssikringer etc. i forbindelse med bruer og kaier. Arbeider regnes utført henholdsvis over eller under vann avhengig av hvor arbeidet er lokalisert i forhold til vannspeilet. Dette vannspeilet defineres som middelvannstanden (MV) i sjøen, laveste regulerte vannstand (LRV) for elver og innsjøer som er regulert, og lavvann (LV) for elver og innsjøer som ikke er regulert. Når begrepet vannspeil benyttes i hovedprosess 8 er dette et teoretisk vannspeil og ikke det fysiske vannspeil som kan forekomme når arbeidene utføres. Kostnader forbundet med avvik mellom teoretisk og fysisk vannspeil skal være innkalkulert i prosessen. Arbeider i eller under vannspeilet regnes likevel som utført over vann dersom vannspeilet er forutsatt senket kunstig under nivået der arbeidet er lokalisert (tørrlagt byggegrop). Arbeid med vegetasjon og matjord inngår i prosess 21. Masseflytting i forbindelse med konstruksjoner kan også inngå i hovedprosess 2. Filterlag, fiberduk og isolasjon mot frost inngår i prosess 52. c) Grøntarealer og skråninger over vann inngår i prosess 74. Graving, fylling, ev. mellomlagring av masser etc. skal utføres slik at ikke områdets stabilitet forstyrres og ras eller utglidninger utløses. I potensielt ustabile områder skal entreprenøren forelegge sin vurdering av stabilitetsforhold og sin utførelsesplan for byggherren til uttalelse før arbeidene starter. Forøvrig skal han på forespørsel legge fram sine planer for bruk av masser og utførelse av massearbeider for byggherren. Angående grunnforhold, adkomst, transportlengde, depotplass og utførelsesbetingelser forøvrig vises til den spesielle beskrivelsen/ geoteknisk rapport. Dersom forholdene viser seg å avvike vesentlig fra det angitte/forutsatte, skal byggherren varsles omgående. Dersom bunnen i gravegropa ligger i bløt leire eller organiske jordarter, må utgravinger utføres slik at bunnen ikke omrøres. Akkumulert Sted K2328 :

64 Statens vegvesen, Region vest D1-64 Sted K2328: Storelva 81.1 C1 Gravearbeider over vann Omfatter graving av løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker, hvor gravearbeidet er forutsatt utført over vannspeilet (tørr eller tørrlagt byggegrop). Omfatter rigg for graving, graving m/opplasting eller deponering av gravemasser nær gravestedet, graving i byggegrop med peler, maskinrensk av avdekket bergoverflate, avretting av bunn i byggegrop, samt nødvendig avledning av vann eller vannlensing og vedlikehold av byggegropa. Stein med volum 1,0 til 10 m³ regnes som blokker. lokker større enn 10 m³ regnes som fast berg. c) Graving av stein mindre enn 1,0 m³ og demolerte blokker inngår i prosessen. Demolering av blokker i løsmasser inngår i prosess Selv om det på tegning er angitt hvor kabler og ledninger ligger, skal beliggenheten på stedet være påvist av televerk, energiverk, vann- og avløpsverk eller andre som har anlegg i området hvor det skal graves, før graving påbegynnes. Arbeider som berører slike anlegg, skal utføres i samsvar med eiers retningslinjer. Dessuten skal entreprenøren underkaste seg den kontroll vedkommende eier finner nødvendig. d) Graving skal utføres på en slik måte at det ikke oppstår fare for grunnbrudd, slik at områdets stabilitet ikke forstyrres og slik at eventuelle omliggende konstruksjoner, pelegrupper, avstiving etc. ikke skades. Hvor bunn gravegrop er av løsmasser, skal maksimalt avvik fra prosjektert kotehøyde for ferdig avrettet bunn være ±100 mm. For permanente skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil ±0,15 m hvis de ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. I avstivet byggegrop regnes volumet som prosjektert flate målt innvendig i avstiving/spunt multiplisert med høyden fra prosjektert bunn av gravegrop eller fra vannspeilet til terreng. I uavstivet byggegrop regnes volumet som angitt nedenfor, om ikke annet er angitt. For byggegroper i løsmasser regnes volumet til det skråningsplan som skjærer prosjektert bunnflate 0,75 m fra utsiden av vegg/søyle. Dersom veggen/søylen har såle/fundament, regnes utgravingen til avstand utenfor såle/fundament som angitt i etterfølgende tabell, men slik at sum av såle-/ fundament-bredde og utgraving utenfor er minst 0,75 m. Sideskråninger regnes med helning 1:1 hvis ikke annet er angitt (se etterfølgende figur). Avstand fra konstruksjon til skråning må vurderes ut fra HMS-krav, skråningshøyde/-helning og grunnforhold. Hvis angitt profil viser seg ikke å være stabilt, og arbeidet er utført i samsvar med gitte retningslinjer, avregnes etter nødvendig utført fast volum. For byggegrop i berg måles mengden som prosjektert fast volum etter profil for sprengning, kfr. prosess Det regnes med vertikale sideflater med avstand fra gravelinje (sprengningslinjen) til forskalet såle/fundament (b2) som angitt i etterfølgende tabell, dersom fundamentet ikke er forutsatt støpt sidevegs direkte mot berg. For byggegrop både i løsmasser og berg regnes løsmasseutgravingen til 0,5 m utenfor sprengningslinjen. Sideskråninger regnes ikke å ha fot lavere enn fundamenteringsdybden. (Se figur). Akkumulert Sted K2328 :

65 Statens vegvesen, Region vest D1-65 Sted K2328: Storelva For søyler og vegger regnes h > 1 m og b2 = 0,75 m for løsmasser og 1,0 m for berg Utgraving for eventuelt prosjektert avrettingslag under fundament medtas i gravemasser uten at sideskråningers plassering endres. b = b1 + b2 >= 0,75 m Mengden måles som prosjektert fast volum. Enhet: m³ Omfatter nødvendig graving inklusiv transport til tipplass. Se vegdelen for plassering av overskuddsmasse. Graving av stein mindre enn 2 m³ inkluderes i prosessen uten tillegg for demolering av blokker. Dersom entreprenøren mener at størrelsen på gravemengdene har betydning for enhetsprisene, må han oppgi en skala som viser sammenheng mengde/pris. Det betales ikke for masser utenfor de teoretiske utgravingslinjer med mindre det foreligger skriftlig rekvisisjon fra byggherren. Ønsker entreprenøren av anleggstekniske grunner å fjerne mer masse, må dette godkjennes av byggherren. Entreprenøren må selv bekoste ekstra utgraving og borttransport, og likeså den nødvendige tilbakefylling med masser byggherren godkjenner C C1 Rigg for gravearbeider over vann Omfatter tiltak som er nødvendige for å bringe graveutstyret i operativ stand, f. eks. adkomst (som ikke er tatt med i hovedprosess 1), grunnforsterkning / stillas etc. samt nedrigging og fjerning av utstyr og provisorier når arbeidene er utført. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS Graving av løsmasser i uavstivet byggegrop over vann Omfatter graving av løsmasser og demolerte blokker med opplasting eller deponering av gravemasser nær gravestedet. Omfatter også eventuell spesiell løsgjøring, og drenering/lensing av byggegrop inntil 500 liter/ minutt, leding av vannet til godkjent avløp utenfor byggegropa, samt nødvendig vedlikehold av byggegropa. Lensing som krever større pumpekapasitet enn nevnt foran, inngår i prosess Mengden måles som prosjektert fast volum, kfr. prosess Enhet: m³ Akkumulert Sted K2328 :

66 Statens vegvesen, Region vest D1-66 Sted K2328: Storelva Gjelder graving over vann for fundamentering av landkar og tørrsteinsmurer, samt plastringssteiner. Vannstand er antatt til kote for å angi mengde av gravingen. m C1 Vannlensing av byggegrop, vannulemper Omfatter lensing av byggegrop som overstiger 500 liter/minutt (pumping, tetting, avledning av vann etc.), utstyr og anordning for å lede vannet til godkjent avløp utenfor byggegropa, og alle ulemper som vann ellers måtte medføre. Dersom byggherren ber om det, skal entreprenøren legge fram dokumentasjon av vannmengde som lenses. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Kan være aktuelt RS 81.3 C1 Gravearbeider under vann Omfatter graving av løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker under vann. Gravearbeider regnes som utført under vann når gravestedet ligger i eller under vannspeilet og det ikke er forutsatt tørrlagt. Omfatter rigg for graving, graving (grabbing, mudring, suging, pumping etc. ), med opplasting eller deponering av gravemasser nær gravestedet, maskinrensk av avdekket bergoverflate, avretting av bunn byggegrop, samt ev. nødvendig vedlikehold av byggegropa. Stein med volum 1,0 til 10 m³ regnes som blokker. lokker større enn 10 m³ regnes som fast berg. c) d) Graving av stein mindre enn 1,0 m³ og demolerte blokker inngår i prosessen. Demolering av blokker i løsmasser inngår i prosess Som prosess Tillatt avvik for fundamentsåle er ±0,2 m for vanndybder inntil 8 m, og ±0,3 m for vanndybder over 8 m dersom ikke annet framgår av den spesielle beskrivelsen. M.h.t. øvrige toleranser og/eller tilførte avrettingslag, vises det til den spesielle beskrivelsen. Den oppgitte enhetsprisen skal gjelde for arbeider utført til den angitte dybde ±1 m ved dybder inntil 10 m, angitt dybde ±10 % av dybden ved dybder over 10 m. Vanndybden måles fra vannspeilet, jf prosess 81. For graving av sprengt stein gjelder enhetsprisen selv om dybden overstiger toleransene ovenfor når dybdeøkningen skyldes utførelsen av sprengningsarbeidet og entreprenøren selv har utført sprengningen. Ved større usikkerhet om dybde bør det i mengdefortegnelser angis egen skala for enhetspriser avhengig av dybde. Også ved større usikkerhet i mengde og/eller lagtykkelse bør det angis egen skala for enhetspriser avhengig av variasjoner i mengde og/eller lagtykkelse. I avstivet byggegrop regnes volumet som prosjektert flate målt innvendig i avstiving/spunt multiplisert med høyden fra prosjektert bunn av gravegrop til bunnivået eller vannspeilet. I uavstivet byggegrop regnes volumet som angitt nedenfor, om ikke annet er angitt. For byggegroper i løsmasser regnes til det skråningsplan som skjærer prosjektert bunnflate 1,0 m fra utsiden av vegg/såle/fundament. Sideskråninger regnes med helning 1:1 hvis ikke annet er angitt, se etterfølgende figur. Hvis angitt profil viser seg ikke å være stabilt, og arbeidet er utført i samsvar med gitte retningslinjer, avregnes etter nødvendig utført fast volum. For byggegrop i berg måles mengden som prosjektert fast volum etter profil for sprengning, kfr. prosess Det regnes med vertikale sideflater Akkumulert Sted K2328 :

67 Statens vegvesen, Region vest D1-67 Sted K2328: Storelva og med avstand fra gravelinjen (sprengningslinjen) til forskalet såle/ fundament som angitt i etterfølgende tabell, dersom fundamentet ikke er forutsatt støpt direkte mot berg. For byggegrop i løsmasser og berg regnes løsmasseutgravningen til 1,0 m utenfor sprengningslinjen. Sideskråninger regnes ikke å ha fot lavere enn fundamenteringsdybden. (Se figur). For søyler og vegger uten såle/fundament regnes h>1,0 m, og b2 = 1,0 m Utgraving for eventuelt prosjektert avrettingslag under fundament medtas i gravemasser uten at sideskråningers plassering endres. Mengden måles som prosjektert fast volum. Enhet: m³ Omfatter nødvendig graving inklusiv transport til tipplass. Se vegdelen for plassering av overskuddsmasse. Graving av stein mindre enn 2 m³ inkluderes i prosessen uten tillegg for demolering av blokker. Dersom entreprenøren mener at størrelsen på gravemengdene har betydning for enhetsprisene, må han oppgi en skala som viser sammenheng mengde/pris. Det betales ikke for masser utenfor de teoretiske utgravingslinjer med mindre det foreligger skriftlig rekvisisjon fra byggherren. Ønsker entreprenøren av anleggstekniske grunner å fjerne mer masse, må dette godkjennes av byggherren. Entreprenøren må selv bekoste ekstra utgraving og borttransport, og likeså den nødvendige tilbakefylling med masser byggherren godkjenner. Akkumulert Sted K2328 :

68 Statens vegvesen, Region vest D1-68 Sted K2328: Storelva C C1 Rigg for gravearbeider under vann Omfatter tiltak som er nødvendig for å bringe graveutstyret i operativ stand på anlegget, f.eks. adkomst (som ikke er tatt med i hovedprosess 1), grunnforsterkning/stillas, flytende rigg etc., samt nedrigging og fjerning av utstyr og provisorier når arbeidet er utført. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Graving av løsmasser i uavstivet eller avstivet byggegrop under vann Omfatter graving (inklusiv grabbing, mudring, suging, pumping etc.) av løsmasser og demolerte blokker, med opplasting eller deponering av gravemasser nær gravestedet, og avretting av bunn for byggegrop. Ved graving i avstivet byggegrop inkluderes ulemper pga. avstiving, forsiktighetstiltak ved graving nær avstiving samt ev. rensk av avstiving for løsmasser etc.. Vedr. definisjon av avstivet byggegrop, se prosess Mengden måles som prosjektert fast volum, kfr. prosess Enhet: m³ Gjelder graving under vann for fundamentering av landkar og tørrsteinsmur, samt for utlegging av plastringssteiner. m C1 Utlegging av masser over vann Omfatter levering og utlegging av masser over vann, f.eks. filterlag, forsterkningslag / avrettingslag under fundamenter, fylling under fundamenter og overgangsplater, tilbakefylling inntil fundamenter, støttemurer og landkar, erosjonssikring etc. i henhold til den spesielle beskrivelsen. b) c) d) Arbeidet regnes utført over vann dersom hele fyllingsvolumet er over vannspeilet eller på tørrlagt arbeidssted, kfr. prosess 81. Angående krav til materialene og aktuelle alternative materialtak, sidetak eller leverandører vises det til den spesielle beskrivelsen. Ved fyllinger og tilbakefylling inntil konstruksjoner skal materialer og arbeide, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, være i samsvar med Håndbok 018 Vegbygging. Fylling og komprimeringsarbeid skal utføres med forsiktighet slik at konstruksjonsdeler ikke belastes unødvendig eller skader oppstår. For permanente skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil ±0,15 m hvis de ellers er uten skjemmende svanker og kuler. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ C1 Masser inntil konstruksjoner Omfatter levering, utlegging og komprimering av masser inntil konstruksjoner. b) For eventuell fylling under konstruksjoner benyttes prosess eller Spesiell komprimering under fylling inngår i prosess 24.1, eventuelle filterlag inngår i prosess 52.1, ev. fiberduk inngår i prosess 52.2 og eventuell isolasjon mot frost i prosess Om ikke krav til massene er angitt i den spesielle beskrivelsen eller i Håndbok 018 Vegbygging, kan velgraderte masser av sand, grus eller stein benyttes. Stein med midlere sidekant over 300 mm må ikke benyttes nærmere enn 1 m fra konstruksjonen. Inntil fuktisolasjon og eventuell frostsikring tilføres masser med dmaks < 120 mm, i samme avstand fra konstruksjonen, med forsiktighet slik at punktering av isolasjonen unngås. Den delen av fyllingen som kan være utsatt for frost, skal bygges opp av ikke telefarlige materialer. Masser med humusinnhold større enn 3 % skal ikke brukes. Akkumulert Sted K2328 :

69 Statens vegvesen, Region vest D1-69 Sted K2328: Storelva Massene skal ha gradering som gjør fyllingen selvdrenerende, dvs. en gjennomgang på maksimalt 8 % på 0,063 mm siktet for materiale < 20 mm. c) Masser som ikke tilfredsstiller filterkriteriene mot bakenforliggende grunn, skal skilles fra denne med fiberduk (prosess 52.2). Ved bruk av fiberduk skal det velges type og utførelse i samsvar med den spesielle beskrivelsen. Alternativt kan fiberduken erstattes med et filterlag (egen prosess) som tilfredsstiller filterkriteriene til begge sider. Hvor fyllingen danner fundament for veg eller andre konstruksjoner, skal det legges spesiell vekt på god komprimering, slik at framtidige setninger minimeres/unngås. Komprimering av massene skal skje på en slik måte at konstruksjonen og ev. fuktisolering, isolasjon etc. ikke skades. Anbefalt lagtykkelse, minstekrav til komprimering og maksimal tyngde av komprimeringsutstyr framgår av Håndbok 018 Vegbygging. For å tilfredsstille komprimeringskravet for sand og grus, må utleggingen normalt skje med vanninnhold nær det optimale. d) Hvor fyllingen danner fundament for veg, etableres planum og ev. underlag for overgangsplate på toppen av fyllingen. Fyllingsskråningene avrettes med helning som vist i planene. Toleranse for fyllingsskråning er ±150 mm, og for planum ±40 mm. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ C1 Avrettingslag b) c) Omfatter levering, utlegging, komprimering og avretting av avrettingslag under overgangsplater og andre konstruksjoner. Eventuelle bjelker av tre, stål eller betong for opplegg av f.eks. prefabrikkert betongkulvert inngår ikke i prosessen. Avrettingsmassene skal ha en gradering som gjør den egnet for nøye avretting, og tilfredsstille filterkriteriene mot tilstøtende masser. Massene skal være selvdrenerende og, hvor frost kan forekomme, ikke telefarlige. For elementkulverter og korrugerte stålrør skal de øverste 0,3 m under konstruksjonene være sand eller grus, hvis ikke annet er angitt. Komprimering utføres på slik måte at tilstøtende massers stabilitet og fasthet ikke forstyrres. Vanligvis skal avrettingslaget med tykkelse inntil 0,2 m komprimeres med minst 5 overfarter med vibroplate med totalvekt inntil 150 kg. Ved større tykkelse utføres komprimering som beskrevet i prosess pkt. c. Avrettingslag under prefabrikkerte konstruksjonsdeler (kulvertelementer, støttemurelementer, stål- og betongrør etc.) avrettes nøyaktig i samsvar med konstruksjonselementets form. For kulverter tas det spesielt hensyn til takfallet på kulverten samt ev. overhøyde. d) Avrettingslaget utføres minimum 0,2 m utenfor fundamentet/ konstruksjonsdelens berøringsflate. Toleranser for ok avrettingslag er: - Sammensatt byggtoleranse: +20 mm, -50 mm - Overflateavvik: 20 mm målt med 1 m rettholt. Mengden måles som prosjektert areal av avrettingslag, medregnet arealet inntil 0,2 m utenfor fundamentet/konstruksjonsdelens berøringsflate. Om ikke annet er angitt regnes avrettingslaget å ha midlere tykkelse 150 mm. Enhet: m² Akkumulert Sted K2328 :

70 Statens vegvesen, Region vest D1-70 Sted K2328: Storelva Gjelder avrettingslag under landkarsåler dersom over vann. Mengden er angitt som masser under landkar akse 1. m C C C1 Fylling inntil konstruksjoner b-c) Fyllmateriale (sand, grus, sprengt stein) kan velges i henhold til Håndbok 018 Vegbygging. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Sand eller grus inntil konstruksjoner Gjelder inntil landkarvegger, med bredde 1m, jf 03 og 04. m 3 26 Knuste masser inntil konstruksjoner Gjelder den delen av tilbakefyllingen bak landkar og under overgangsplater som ikke inngår i prosess Gjelder også bak tørrsteinsmurer. Prosessen inkluderer alle kostnader for ferdig anbrakt fylling C1 b) Det skal benyttes sprengstein. c) Sprengsteinfylling beskrevet i prosess bygges tilsvarende videre opp over vann. Steinfyllingen legges ut lagvis fra fyllingsfot og komprimeres. Det benyttes gradert sprengstein så store hulrom ikke forekommer. d) Overflatetoleranse: +0, -100mm fra angitt nivå Fylling inntil landkar og tørrsteinsmur a-c) Gjelder erosjonssikring rundt landkar med steinstørrelse D = mm, samt et drenerende filterlag under/bak plastringen, se tegning 02/-03/-04. Plastringssteinene skal være godt kilte sammen, med lengste akse vinkelrett på elvebredden og med et svakt fall innover i fyllingen. Utførelsen av erosjonssikringen skal tilpasses eksisterende plastring. Det drenerende laget skal bestå av graderte masser. Rett bak plastringssteinene skal det ligge et 500mm tykt lag av fraksjon mm. ak dette skal det ligge et lag med fraksjon 63-12mm, og med minimum lagtykkelse lik 300mm. Prosessen gjelder også flytting og gjenbruk av eksisterende plastring, der denne er i konflikt med ny landkarsåle. m Akkumulert Sted K2328 :

71 Statens vegvesen, Region vest D1-71 Sted K2328: Storelva Prosessen gjelder i tillegg fiberduk bruksprofil 4 direkte mot utgravd skråning i stedegne masser. ehov for fiberduk avgjøres av byggherre når masser er avdekket. Mengde angis som totalt volum av plastringsstein og filterlag. Enhet: m 3. m C1 Utlegging av masser under vann Omfatter levering og utlegging av masser under vann i forbindelse med bruer og kaier, f.eks. forsterkningslag/ avrettingslag under fundamenter, steinfylling under fundamenter og overgangsplater, fylling/tilbakefylling inntil fundamenter og landkar, utlegging av plastring og omvendte filtre (erosjonssikring), opplegging av jetéer og moloer etc. b) Arbeidet regnes utført under vann dersom fyllingsvolumet er i eller under vannspeilet og arbeidsstedet ikke er forutsatt tørrlagt. Fyllingsarbeidet må styres og kontrolleres av dykkere eller tilsvarende for å oppnå nøyaktig lokalisering, skråningshelning, avretting og høydekontroll. Angående krav til materialene og aktuelle alternativ materialtak, sidetak eller leverandører vises det til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ C C1 Levering og utlegging av masser under vann Omfatter levering, utlegging/fylling og avretting av masser under vann. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Levering og utlegging av sprengt stein under vann Gjelder fylling inntil landkar og tørrsteinsmurer, dersom under vann. Prosessen skal inkludere alle kostnader for ferdig anbrakt fylling C1 b) Det skal benyttes sprengstein. c) Steinfyllingen legges ut lagvis fra fyllingsfot og komprimeres. Det benyttes gradert sprengstein så store hulrom ikke forekommer. Stein skal legges ut med maskin så prosjektert skråning oppnås. d) Overflatetoleranse: +0, -250mm. Masser inntil konstruksjoner under vann b-c) Omfatter levering, utlegging og komprimering av masser inntil konstruksjoner. For fylling under konstruksjoner benyttes prosess eller Det vises til prosess Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ m 3 10 Akkumulert Sted K2328 :

72 Statens vegvesen, Region vest D1-72 Sted K2328: Storelva C1 Avrettingslag under vann b) c) d) Omfatter levering, utlegging, komprimering og avretting av avrettingslag under fundamenter og andre konstruksjoner under vann. Eventuelle bjelker av stål eller betong for opplegg av f.eks. prefabrikkert betongkulvert inngår ikke i prosessen. Avrettingsmassene skal ha en gradering som gjør den egnet for nøye avretting. For elementkulverter og korrugerte stålrør skal de øverste 0,3 m under konstruksjonen være sand eller grus, hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Komprimering utføres på slik måte at tilstøtende massers stabilitet og fasthet ikke forstyrres. Avrettingslag under prefabrikkerte konstruksjonsdeler (kulvertelementer, støttemurelementer, stål- og betongrør etc.) avrettes nøyaktig i samsvar med konstruksjonselementets form. For kulverter tas det spesielt hensyn til takfallet på kulverten samt ev. overhøyde. Avrettingslaget utføres minimum 0,4 m utenfor fundamentet/ konstruksjonsdelens berøringsflate. Toleranser for ok avrettingslag er: - Sammensatt byggtoleranse: +30 mm, -80 mm - Overflateavvik: 30 mm målt med 1 m rettholt. Mengden måles som prosjektert areal av avrettingslag, medregnet arealet inntil 0,4 m utenfor fundamentet/konstruksjonsdelens berøringsflate. Om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen eller i planene, regnes avrettingslaget å ha midlere tykkelse min. 0,15 m. Enhet: m² Gjelder avrettingslag under landkarsåler dersom under vann. Mengden er angitt som masser under landkar akse 2. m C1 ETONG a-c) Omfatter alle materialer og arbeider ved utførelse av konstruksjonsdeler av betong. I den grad prosessene er dekkende, kan de også benyttes for konstruksjonsdeler av andre materialer. For arbeidene gjelder generelt Norsk Standard for betongarbeider, dvs. NS 3473, NS 3465 (NS-EN når denne har erstattet NS 3465) og NS-EN med Nasjonalt tillegg samt standarder og publikasjoner referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene. d) Arbeidet utføres i samsvar med reglene som gjelder i den kontrollklassen som er spesifisert i henhold til NS Arbeidene skal utføres innen de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets sikkerhet og bestandighet, og dessuten innenfor de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets bruksegenskaper og utseende. De tillatte avvik skal dekke tilfeldige variasjoner ved utførelsen og skal ikke utnyttes systematisk. Uavhengig av toleranser skal det legges vekt på at byggverket gir et tiltalende estetisk inntrykk. Det er således viktig at synlige deler som f.eks. overbygningen har en jevn linjeføring uten knekk og svanker, og at søyler står i lodd. Synlige betongoverflater skal være ensartede uten markerte hull, grater, knaster eller utstående spiker og de skal være uten skjemmende skjolder og fargenyanser forårsaket av f.eks. opphold i støpingen, ujevn påføring av forskalingsolje eller herdemembran, mangelfull isolasjon mot kulde etc. Misfarging fra rustvann og ujevn kalkutfelling ved eksponering for regnvær kort tid etter forskalingsriv skal søkes unngått. Gjeldende geometriske toleranser er angitt i tabell Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen gjelder i tillegg Toleranseklasse 1 angitt i NS 3465 pkt Fig. 1 og pkt Fig. 2 og Vedlegg F, Fig. F1.d og e, F.3 a, b og d, F4.b og F5. Overflatetoleransene angir tillatte lokale avvik på en overflate i forhold til Akkumulert Sted K2328 :

73 Statens vegvesen, Region vest D1-73 Sted K2328: Storelva en basislinje eller en basisflate. Ved måling anvendes rettholt med knaster av lik høyde i hver ende og målekile. De angitte maksimale overflateavvik er å forstå som maksimalt tillatt avvik fra referanselinjen mellom rettholtens fotpunkter. Rettholten kan legges i vilkårlig retning, men det skal tas hensyn til ev. tilsiktet krumning av overflaten ved målingen. Ved overgang mellom konstruksjonsdeler (f.eks. fra fundament til søyle) må skjøtarmeringen plasseres slik at toleransekravene for begge konstruksjonsdelene overholdes. De geometriske toleransene inkluderer ikke elastiske deformasjoner eller effekter av svinn og kryp hos den permanente konstruksjonen. Hvor det nedenfor er angitt geometriske toleranser både som absolutt og relativt krav (mm og %), gjelder det strengeste av de to kravene. Overflatekravene gjøres ikke gjeldende for grove, ikke synlige konstruksjonsdeler som f.eks. store massivfundamenter under vann eller under terreng. Mht. krav til sammensatt byggtoleranse for store fundamenter på dypt vann, vises det til den spesielle beskrivelsen. Sammensatt byggtoleranse angir de yttergrenser på byggeplassen som et punkt, en linje eller en overflate skal befinne seg innenfor. Dette innebærer at hvert enkelt avvik, f.eks. utsettingsavvik, dimensjonsavvik, monteringsavvik etc. skal holde seg innenfor det angitte tillatte avvik, og at disse ikke får addere seg slik at det sammensatte avviket blir større enn tillatt. For karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning og for overkant ferdig brudekke skal i tillegg avviket fra riktig høydeforskjell mellom to vilkårlige punkter i avstand mindre enn 20 meter, ikke overstige verdiene i tabell Hvor konstruksjonstypen krever strengere geometriske toleranser (f.eks. til sammensatt byggtoleranse for prefabrikkerte elementer), er det entreprenørens ansvar å skjerpe nøyaktigheten slik at de ulike konstruksjonsdelene passer sammen. Toleranseklasse for de enkelte konstruksjonsdeler er gitt i tabell Hvis ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal nøyaktighetsklasse være gjeldende. Akkumulert Sted K2328 :

74 Statens vegvesen, Region vest D1-74 Sted K2328: Storelva Toleranser for betongslitelag er angitt i prosess , toleranser for asfaltslitelag i prosess e) Dersom overflatekravet ikke er oppfylt, skal overflaten utbedres vederlagsfritt av entreprenøren på en måte som aksepteres av byggherren. Før arbeidene starter skal entreprenøren utarbeide en mal/disposisjon for intern systematisk kontroll som han skal gjennomføre og dokumentere iht. NS Malen utfylles med konkrete kontrollplaner og sjekklister tilpasset arbeidenes art, størrelse og kontrollklasse etter hvert som de enkelte fasene i arbeidet forberedes. Malen og de detaljerte kontrollplanene skal forelegges byggherren til uttalelse. Dokumentasjon av så vel entreprenørens interne systematiske kontroll som betongleverandørens samsvarskontroll skal sammenstilles og oversendes byggherren månedlig dersom ikke annet avtales. yggherren har rett til å foreta kontroll og prøving i tillegg for egen regning, og vil stå for den uavhengige kontrollen i kontrollklasse Utvidet Kontroll. Prøver av betongens trykkfasthet utført som en del av den uavhengige kontrollen vurderes etter reglene for identitetsprøving i NS-EN a-d) Det vises til orientering i kap. A og til tilbudstegningene. Nøyaktighetsklasse: yggverkene utføres i "Nøyaktivhetsklasse A", dvs.: Fundamenter : Toleranseklasse 3 Landkar, bjelker, dekker : Toleranseklasse 2 Søyler, vegger, sidekanter : Toleranseklasse 1 estandighetsklasse: Samtlige konstruksjoner skal utføres iflg. bestandighetsklasse MF40 (NS-EN 206-1). Akkumulert Sted K2328 :

75 Statens vegvesen, Region vest D1-75 Sted K2328: Storelva 84.2 C1 Forskaling Omfatter levering, oppsetting og riving av forskaling med nødvendige understøttelser, avstivinger og avstøttinger, avsteng, utsparinger, avfasninger, behandling av staghull etc. Omfatter komplett forskaling med den geometri som er vist på tegningene. Med hensyn til fordelingen av omfang mellom delprosessene under 84.2 gjelder følgende: - Delprosessene under samt omfatter det totale forskalingsarealet, med unntak av arealene som inngår i delprosessene , , , , , og Ekstra ulemper og arbeider utover selve forskalingsarealet ved de konstruksjonsdetaljene og de utførelsesdetaljene som det er angitt egne delprosesser for under og inngår i de nevnte delprosessene og Ulemper og arbeider ved alle andre detaljer vist på tegningene, men som det ikke er angitt tilleggsprosess for under eller 84.27, regnes inkludert i delprosessene samt og deres underliggende delprosesser. Stillaser, avstivinger og understøttelser som er nødvendige for å utføre forskalings-, armerings- og støpearbeidene, men som ikke er dekket av egne prosesser under 84.1 skal regnes inkludert i forskalingsprosessene. Avstiving av herdnede konstruksjonsdeler fram til sammenkobling/stabil konstruksjon inngår i prosess Dersom byggherren tillater entreprenøren å benytte støpeskjøter utover det som er beskrevet/vist i planene, skal alle kostnader ved disse regnes å være inkludert i de øvrige forskalingsprisene. b) c) Glideforskaling skal ikke benyttes uten at dette er forutsatt i produksjonsunderlaget eller blir akseptert av byggherren. Glidestøp skal planlegges, utføres og kontrolleres som beskrevet i Norsk etongforenings Publikasjon nr. 25. Metallforskaling og forskaling av annet godt varmeledende de materiale skal i den kalde årstiden være varmeisolert minst tilsvarende 15 mm finér. Med hensyn til restriksjoner på gjenbruk av forskalingsmaterialer henvises til den spesielle beskrivelsen. Forskalingen skal utføres med nødvendig overhøyde. Det skal tas hensyn til ujevn setning eller forskyvning som følge av støpeskjøtenes plassering og deformasjoner i stillasene, inkl. deres fundamenter. Når forskalingen til spennbetongkonstruksjoner ikke kan rives før oppspenning, skal forskalingen utføres slik at den ikke hindrer de formendringer som det forutsettes at betongen får under oppspenning. Alle utstående hjørner avfases med ca 20 mm trekantlekt, hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Ved støpeskjøter i synlige flater skal støpefugen så vidt mulig legges parallelt med skjøtene i forskalingshuden. Ved horisontale støpeskjøter skal det legges en lekt inntil forskalingen. Før ny støping begynner, tas lekten bort, slik at det som måtte bli synlig av støpeskjøten kun blir en rett strek på betongoverflaten. Ved alle støpeskjøter skal forskalingen utformes slik at sementslam og mørtel ikke siver inn på den seksjonen som allerede er støpt. Forskalingsstag plasseres nær inntil støpeskjøten og trekkes godt til slik at støpetrykket ikke fører til lekkasjer. Rengjøring Før støping skal forskaling og støpeskjøter være fri for smuss, rester av Akkumulert Sted K2328 :

76 Statens vegvesen, Region vest D1-76 Sted K2328: Storelva jernbindertråd og andre fremmedlegemer. I nødvendig grad skal det lages luker i lavpunkter for fjerning av forurensningene. Avstiving av forskaling Innbyrdes avstiving av forskalingsvegger foretas med stag ført gjennom gråfargede rør av plast eller betong. For synlige overflater skal stag o.l. plasseres i et regelmessig mønster. Stagene med konuser skal fjernes når forskalingen rives. Dersom ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal staghull som ligger i sprutsonen fra vegbane, i konstruksjoner i maritimt klima eller i konstruksjonsdel mindre enn 5 m fra terrengoverflaten plugges igjen med grå, sol- og værbestandige plastplugger fra utsiden. Synlige landkar- og støttemurvegger etc. plugges dessuten igjen med vanntette plugger på jordsiden. Øvrige staghull kan bli stående åpne. Det må innhentes spesiell tillatelse fra byggherren til bruk av forskalingsstag som kappes eller skrus av innenfor den ferdige overflate, og hvor hullene gjenpusses med mørtel. åndjern tillates ikke benyttet i permanente konstruksjoner. For konstruksjonsdeler som er forutsatt å være tette mot ensidig vanntrykk (f.eks. senkekasser), skal det benyttes stag med vanntetting. Trematerialer tillates ikke brukt til innbyrdes avstiving (avstandsholdere) mellom forskalingsvegger. Trematerialer tillates ikke innstøpt i betong. Om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal alle staghull i brudekker støpes igjen. Etter fjerning av foringsrøret gjenstøpes hullet i full lengde. I overdekningssonen ok dekke benyttes epoksylim, før liming av fersk betong/mørtel til herdnet betong. Riving av forskaling Entreprenøren skal på grunnlag av trykkfasthetsprøvning, temperaturmålinger eller på annen måte forvisse seg om at betongen har oppnådd tilstrekkelig trykkfasthet og stivhet før forskalingen løsnes. De ugunstigste steder i konstruksjonen legges til grunn for vurderingen. For beskyttelse mot eksponering ved at forskalingsrivingen utsettes, vises det til prosess All forskaling skal rives dersom ikke annet er avtalt. Mengden måles som prosjektert areal berøringsflate med betong. Ved profilert eller mønstret betongoverflate regnes arealet av berøringsflatens projiserte flate. Fratrekk i flatemålet gjøres ikke for åpninger mindre enn 0,5 m². Enhet: m² b) Alle synlige flater skal forskales med justerte bord med den glatte siden vendt mot betongen. Skjøtene tillates på samme sted (systemforskaling), men det må benyttes ensartede forskalingsbord slik at mest mulig ensartet betongoverflate kan oppnås. ordingen skal være stående (vertikal) for søyler og landkarvegger, liggende i bruas lengderetning for overbygning og kantbjelker på landkar. Normalvannstand anslås til rundt 0,5m over det dypeste midtpartiet i elva. Akkumulert Sted K2328 :

77 Statens vegvesen, Region vest D1-77 Sted K2328: Storelva C1 Plan forskaling over vann Omfatter plan forskaling og forskaling sammensatt av plane elementer, samt buet forskaling med krumningsradius større eller lik 200 m. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a C C1 Plan forskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) b) Type forskalingshud velges fritt. Gjelder jordside lagervegger, samt landkarsåler hvis disse er over vannspeilet. Antatt mengde inkluderer landkarsåle i akse 1, samt lagervegger. m 2 32 Plan forskaling med bord (synlige flater) b) Det skal benyttes rene, uskadde, skarpkantede og jevntykke justerte bord med ens bredde. c) Som hovedregel skal samme flate forskales enten bare med brukte eller bare med nye materialer. Forskaling for gjenbruk, eksempelvis FFforskaling og klatreforskaling for søyler/tårn, kan utføres med nye materialer, (som er "brukte" i fortsettelsen). Eventuelle avvik fra hovedregelen må avtales med byggherren. Om ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen skal bordretningen for langstrakte konstruksjonselementer (f.eks. søyler, bjelker, overbygning) være i konstruksjonselementenes hovedretning. For vegger skal bordretningen være som angitt i den spesielle beskrivelsen. ordene legges normalt med den ru siden mot betongen. Eventuelle skjøter av bord utenom støpeskjøter skal fordeles jevnt utover flaten. Gjelder front og side lagervegger. m C C1 Spesialforskaling a-e) Det vises til den spesielle beskrivelsen. Forskaling av spalter (fugeåpninger) b) c) d) Omfatter alle materialer og arbeider til forskaling av spalter med spaltebredde som angitt i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også fjerning av forskalingsmaterialet, om ikke annet er angitt. Detaljer i forbindelse med fuger i betong inngår i prosess Spalten skal forskales med materiale som har tilstrekkelig styrke og stivhet til å tåle støpetrykket og trykket fra armeringsstoler. For spalter med åpning større eller lik 50 mm tillates ikke ekspandert polystyren som forskalingshud. Det må påsees at armeringen får riktig overdekning til spaltematerialet, og at armeringstoler, armeringsjern etc. ikke trykkes inn i spaltematerialet. Materialet i spalten skal fjernes på en slik måte og med slike midler at ingen konstruksjonsdeler skades i kvalitet eller utseende. Spaltebredden skal ikke avvike med mer enn 10 % fra prosjektert spaltebredde, maksimalt tillatt avvik er 10 mm. Mengden måles som prosjektert areal av spalten, målt i spaltens plan. Enhet: m² Akkumulert Sted K2328 :

78 Statens vegvesen, Region vest D1-78 Sted K2328: Storelva C C C C1 Forskaling av 20mm spalter (fugeåpninger) Gjelder spalt på øverste del av nye landkar mot eksisterende endetverrbærere. Se tegning 03, detalj 2. Forskaling må fjernes. Tillegg for forskaling av spesielle konstruksjonsdetaljer Omfatter de tillegg som de angitte konstruksjonsdetaljene betinger, dvs. både direkte kostnader til utførelse av detaljene og indirekte kostnader ved ev. driftsforsinkelse, tilpassing av øvrig forskaling osv. Om ikke annet er angitt, regnes forskalingsarealet med i den forskalingsprosessen hvor konstruksjonsdetaljen inngår. Tillegg for vouter, ombygging av FF-forskaling, konsoller og slisser Tillegg for punktkonsoller Mengden måles som antall konsoller. Enhet: stk. Gjelder alle ekstraarbeider i forbindelse med forskaling av lagerkonsoller, begge landkar. b) Det skal benyttes mørtel med høy fasthet, ihht beskrivelse fra leverandør. m 2 1 Se tegning 03 og -04. stk C1 Forskaling under vann Omfatter alle materialer og arbeider i forbindelse med oppsetting og riving av forskaling av nærmere angitt type, geometri og dimensjoner under vann. Alle konstruksjonsdetaljer og utførelsesdetaljer, så som krumning, avstiving av ensidig forskaling etc. regnes inkludert i prosessen. Tilpasning til forskaling mot bunn inngår i prosess Forskalingen regnes som utført under vann dersom den befinner seg under vannspeilet og byggegropen ikke er forutsatt tørrlagt, kfr. prosess 81 pkt. a. c) Med hensyn til vanndybder, stedlige forhold etc. vises til den spesielle beskrivelsen. Overløp anordnes like over vannlinjen for å slippe ut den vannmengde som etter hvert fortrenges av betongen. For øvrig skal forskalingen være tett slik at fersk eller nystøpt betong ikke vaskes ut. Mengden måles som prosjektert areal berøringsflate med betong, jf. prosess Enhet: m² Akkumulert Sted K2328 :

79 Statens vegvesen, Region vest D1-79 Sted K2328: Storelva Gjelder forskaling av landkarsåler hvis vannspeilet er over uk såle, samt eventuelt nedre del av lagervegger. Mengde angitt for landkarsåle akse 2. m C1 Armering Omfatter slakkarmering og spennarmering i betongkonstruksjoner, mens forankringer i berg og jord samt bergbolter inngår i prosess Dybler av glatt stål inngår i prosess oring og fastgysing av dybler og skjøtejern inngår i prosess Innstøpningsgods inngår i prosess b-c) estemmelsene nedenfor gjelder for prosessene Omfatter levering, kapping, bøying, montering og binding av armering, inkl. alle hjelpemidler så som monteringsstenger, avstandsholdere, bindetråd, armeringsstoler etc. til ferdig bundet armering. Inkluderer all tilpassing av armering ved gjennomføringer, rør, innstøpningsgods, berg og lignende. Generelt gjelder bestemmelsene i Veglaboratoriets Intern Rapport nr eller nyere utgaver som erstatter denne som minimumskrav, dersom ikke annet er angitt i det etterfølgende. Kamstål skal være av teknisk klasse 500NC i samsvar med NS Dokumentasjon av at stålet er av spesifisert kvalitet og at valseverket er sertifisert av et akkreditert teknisk kontrollorgan for leveranse av 500NC etter NS , skal overleveres byggherren før noen armering monteres i permanente konstruksjonsdeler. Armering skal bøyes med bruk av dor i samsvar med reglene i NS Armering som skal rettes eller ombøyes skal ikke ha lavere temperatur enn 0 C. Armering med diameter 16 mm eller større skal ikke rettes eller ombøyes. Om ikke annet er angitt, skal all skjøting utføres med omfar. d) Med unntak av prefabrikkerte armeringskurver for konstruksjonsdeler utstøpt i vann og for utstøpte stålrørspeler tillates sveising for montering og avstiving av armeringen (heftsveising) bare utført etter samtykke fra byggherren i hvert enkelt tilfelle. Risikoen for utmattingsbrudd skal være vurdert av den prosjekterende. Sveiseplassering og -utforming skal planlegges av entreprenøren, og utførelsen skal være i samsvar med kravene i NS Følgende tillatte avvik gjelder for kapping og bøying av armering: - øyemål, l < 1000 mm : ± 5 mm - øyemål, l = mm : ± 10 mm - øyemål, l > 2000 mm : ± 15 mm - Utjevningsmål (for fri ende) : ± 25 mm Utjevningsmålet er den frie enden av en armeringsstang som skal oppta den akkumulerte summen av de opptredende kappe- og bøyemålavvik. Den ferdig innstøpte armeringens betongoverdekning skal være som angitt på armeringstegningene, og innenfor de oppgitte toleranser. Dersom ikke annet er angitt, gjelder de tillatte avvik som er gitt i Veglaboratoriets Intern Rapport nr eller nyere utgaver som erstatter denne. Den samlede armeringens tyngdepunkt på strekk- eller trykksiden skal Akkumulert Sted K2328 :

80 Statens vegvesen, Region vest D1-80 Sted K2328: Storelva ikke kunne forskyves innover fra betongoverflaten med mer enn 3 % av betongens tverrsnittsmål, oppad begrenset til 10 mm. Hvor det kan påvises at armeringen ikke har den foreskrevne overdekning, kan byggherren om han finner det nødvendig, forlange flatene utbedret på entreprenørens bekostning. Som toleranse for omfaringsskjøter gjelder reglene i NS 3465 Fig. 3c. Armeringen måles som netto mengde konstruktiv armering etter bøyelister på grunnlag av nominelle vekter, uten tillegg for kapp og spill, men inklusiv nødvendige omfaringsskjøter. Monteringsstenger, armeringsstoler, avstandsholdere og andre hjelpemidler skal regnes inkludert i armeringsprisen. Det samme gjelder ekstra armeringsskjøter og -stenger som entreprenøren ønsker å anvende av praktiske grunner. Enhet: tonn C1 Armering kamstål 500 NC Omfatter ferdig bundet armering av kamstål med stålklasse 500NC i henhold til NS , og stangdiameter som angitt, ekskl. ev. lengdetillegg som inngår i prosess Som prosess Nominelle vekter etter NS Enhet: tonn C C1 b) Det skal benyttes armeringsstoler av betong med samme betongkvalitet som konstruksjonsdelen forøvrig. Tillegg for spesialutførelser Omfatter alle tilleggskostnader forbundet med nærmere spesifiserte spesialleveranser eller -utførelser i forbindelse med slakkarmering. Sveisede spesialnett inngår i prosess Spesielle skjøteenheter inngår i Tillegg for armering under vann Omfatter alle tilleggskostnader forbundet med plassering av armering på foreskreven måte under vann. tonn 3 c) Armeringen regnes som utført under vann dersom den plasseres under vannspeilet og byggegrop ikke er forutsatt tørrlagt, kfr. prosess 81 pkt. a. Armeringen skal så vidt mulig monteres i enheter (armeringskurver) på land. Enhetene skal avstives i alle plan for å hindre forskyvning og deformasjon av enheten. Armeringskurver skal lages av sveisbart stål. Armeringssammenbindingen forutsettes utført ved heftsveising i samsvar med betingelsene angitt i prosess 84.3 pkt. c. Gjelder landkarsåler hvis vannspeilet er over uk såle. tonn C1 etongstøp Omfatter levering og utstøping av betong inklusiv avtrekking og tetting av frie (uforskalte) betongoverflater til samsvar med kravene til armeringsoverdekning. I prosessen inngår også beskyttelsestiltak mot skader pga. værforhold (lufttemperatur, vind, nedbør, solstråling, strålingstap mot klar himmel etc.), fra og med transport, mellomlagring, utstøping og avretting fram til forskalingen kan rives og konstruksjonen kan oppta de forutsatte laster, eller de beskrevne herdetiltakene er i funksjon. Vanlige vinterforanstaltninger for å hindre frostskader og tiltak for å sikre tilfredsstillende herding i samsvar med NS 3465 er således blant de tiltak som er inkludert, likeledes kostnader ved forskyvning av Akkumulert Sted K2328 :

81 Statens vegvesen, Region vest D1-81 Sted K2328: Storelva støpetidspunkt til en tid med gunstigere værforhold. Følgende inngår ikke i denne prosessen, men i prosesser under 84.5: - Ytterligere bearbeiding av betongoverflaten til samsvar med toleransekravene i prosess Tiltak for å hindre opprissing som følge av betongens svinn, herdevarme etc., og den fastholdingen mot slike volumendringer som konstruksjonsutformingen kan medføre. (Kjøling, oppvarming, isolering, seksjonering etc. for å styre temperaturutviklingen i betongens tidlige alder.) - Kjøletiltak for å unngå skadelig høye herdetemperaturer eller for å bringe betongtemperaturen raskere ned i likevekt med omgivelsene. b) Liming med epoksy i støpeskjøter inngår i prosess etongen skal være i samsvar med NS-EN og spesifikasjonene i det etterfølgende. etong SV-40 og SV-30 skal være i samsvar med bestandighetsklasse MF40, unntaksvis M40. MF40 tillates alltid benyttet selv om kun M40 er krevet. etong etter disse spesifikasjonene er "egenskapsdefinert betong" i henhold til NS-EN Endring av spesifikasjonene etter metoden "Ekvivalente betongegenskaper" fra entreprenørens eller betongleverandørens side tillates ikke. Delmaterialer Sement Sement skal være i fasthetsklasse 42,5 eller 52,5 og i samsvar med reglene for estandighetsklasse MF40 i NS-EN Fortrinnsvis velges sement med lavt vannbehov og moderat varmeutvikling. Sementtyper Norsk Standard ikke har regler for tillates ikke benyttet uten skriftlig aksept fra byggherren. Søknad om eventuell aksept skal inneholde dokumentasjon av sementens sammensetning og egenskaper, samt hvilke konsekvenser sementen har for betongsammensetning og betongegenskaper. Tillatelse til bruk av sementtyper med tilleggsbenevnelse RR ("Rapidsement") for å oppnå større herdevarme eller høyere tidligfasthet må innhentes i hvert enkelt tilfelle, bortsett fra betong til prefabrikkerte betongelementer. Til slike anvendelser forutsettes det benyttet produksjonsmetoder som ivaretar de risiki slik sement medfører (vanskelig støpelighet, raskt støpelighetstap, rissdannende temperaturgradienter, større herdespenninger etc.) slik at elementene er uten termisk opprissing eller mindreverdig utstøping. Sulfatbestandig sement (SR-sement) skal kun benyttes der dette er spesifisert. Tilsetningsstoffer Vannreduserende/plastiserende og/eller superplastiserende tilsetningsstoff skal benyttes i all betong. Andre tilsetningsstoffer enn luftinnførende, luftdempende, plastiserende/vannreduserende, superplastiserende eller retarderende stoffer kan ikke benyttes uten at de er spesifisert av byggherren eller etter samtykke i hvert enkelt tilfelle. Tilsetningsstoff skal velges med henblikk på god støpelighet, tilstrekkelig varighet av støpeligheten og stabilitet av luftporene. Den valgte kombinasjonen av tilsetningsstoffer skal være testet sammen med den aktuelle sementen mhp. luftutvikling og nødvendig blandetid for full effekt. Kombinasjonen skal være dokumentert å gi et finfordelt luftporesystem som gir betongen god frostbestandighet, og som er stabilt under transport og utstøping fram til betongen har størknet. Doseringen av plastiserende tilsetningsstoff skal være tilstrekkelig til å dispergere alle lim- og finstoffer, men ikke så høy at betongens komprimerbarhet, varighet av støpelighet eller tendens til opprissing/plastisk svinn blir negativt influert. Doseringen av P-stoff (lignosulfonat med 40 % tørrstoff) skal ikke overstige 0,8 % av sementvekten. Om nødvendig skal reseptutviklingen inkludere fullskala prøveblandinger og prøvestøp med alternative tilsetningsstoffprodukter, kombinasjoner og doseringer, for valg av gunstigste alternativ. Akkumulert Sted K2328 :

82 Statens vegvesen, Region vest D1-82 Sted K2328: Storelva Tilslag Dersom ikke tilslag dannet ved en industriell prosess er spesifisert benyttet, skal tilslag være naturlig tette og mekanisk sterke bergarter. Tilslaget som benyttes skal ha jevn kvalitet. Til betong av fasthetsklasse 35 eller høyere, eller bestandighetsklasse M45 eller bedre, tillates ikke brukt gjenvunnet tilslag av resirkulert betong. Sjøgrabbet tilslag tillates ikke benyttet. I tillegg til de obligatoriske krav som stilles i NS-EN og NS-EN skal tilslaget være i samsvar med: - Flisighetsindeks for grovt tilslag: Kategori Fl 35 - Finstoffinnhold, grovt tilslag: Kategori f1,5 - Finstoffinnhold, naturlig gradert 0/8 mm tilslag: Kategori f10 - Motstand mot knusing for grovt tilslag: Kategori LA35 - Korndensitet: Krav til betongens densitet skal oppfylles - Vannabsorpsjon, tilslag < 8 mm: maks 1,5 % - Vannabsorpsjon, tilslag > 8 mm: maks. 1,2 % - Motstand mot frysing og tining for grovt tilslag: Frostbestandig - Kloridinnhold: maks 0,01 % - Syreløselig sulfat: Kategori AS0,2 - Forurensninger som påvirker størkning og herding: * maks. reduksjon av 28 dg trykkfasthet: 10 % * maks endring av størkningstid: 30 minutter - Forenklet petrografisk analyse: Forekomst av magnetkis og svovelkis i tilslaget skal undersøkes og kommenteres. Dersom det i den spesielle beskrivelsen er spesifisert krav til den herdnede betongens E-modul, skal det velges tilslag med slik stivhet at dette kravet oppfylles. Samsvar med spesifiserte krav skal dokumenteres ved prøving av betongen som er forutsatt anvendt i prosjektet. Tilslagets største nominelle kornstørrelse Dmaks skal velges ut fra armeringstetthet og andre hindringer for utstøpingen, men bør ikke være mindre enn 16 mm eller større enn 32 mm. landevann Resirkulert vaskevann fra betongproduksjonen kan benyttes dersom det påvises at det ikke påvirker fersk eller herdnet betongs egenskaper negativt. Sjøvann eller brakkvann tillates ikke brukt verken som blandevann eller til fuktig herding av betong. etongsammensetning Generelt Materialsammensetningen skal være slik at spesifisert fasthetsklasse blir oppfylt og dessuten i samsvar med de kravene som gjelder for den betongspesifikasjon som er angitt. etongkvaliteten benevnes f.eks. 45 SV-40. etongspesifikasjon velges i henhold til Håndbok 185 "Prosjekteringsregler for bruer". Ved bruk av sement CEM II/A-V i SV-40 og SV-30 skal silikadoseringen være 3-5 % av sementmengden. Virkningsfaktoren for silikastøv settes lik 2,0 i forhold til både CEM I og CEM II for SV-40 og SV-30 betong. Akkumulert Sted K2328 :

83 Statens vegvesen, Region vest D1-83 Sted K2328: Storelva Densitet Tillatelse til bruk av betong med avformingsdensitet under 2300 kg/m³ eller over 2500 kg/m³, må innhentes hos byggherren av hensyn til lastforutsetningene. etongens sammensetning (inkl. luftinnhold) og densitet skal forelegges byggherren som grunnlag for å gi tillatelse. egrensningene med hensyn til betongdensitet innebærer at ikke alle tilslag definert som "normaltilslag" i NS-EN kan tillates benyttet i alle tilfeller. Kloridinnhold Kloridinnholdet skal ikke overstige kloridklasse Cl 0,10. Dette gjelder for sementlim, mørtel og betong uansett armeringsgrad/armeringstype. etongegenskaper Støpelighet Delmaterialer, betongsammensetning og konsistens skal velges med henblikk på støpelighetsegenskaper som gir sikkerhet for tett og homogen utstøpning. etong som viser skadelig separasjon skal ikke utstøpes i konstruksjonen. Med unntak av tilsiktede konsistensvariasjoner på grunn av spesielle utstøpingsforhold, eksempelvis tett armering eller sterkt hellende overflate, skal betongens konsistens ved levering holdes mest mulig konstant innenfor en og samme støp. Ved spesielt vanskelig utstøpning kan det benyttes maksimal steinstørrelse ned til 16 mm, eventuelt redusert steinmengde, eller betongen kan gjøres bløtere ved hjelp av superplastiserende tilsetningsstoff. Selvkomprimerende betong, kfr. Norsk etongforenings Publikasjon nr. 29, kan benyttes dersom dette avtales med byggherren. Ved reseptutviklingen skal det dokumenteres ved prøveblanding og egenskapskontroll at betongen er så robust proporsjonert at den kan tåle normale variasjoner i delmaterialer og oppmåling (f.eks. ved vanninnhold lik reseptens verdi ± 2,5 %) og fortsatt oppfylle fastlagte kriterier, uten å separere eller miste flyteevnen. Det må etableres tilfredsstillende mottakssystem med kompetent vurdering og kontroll av betongegenskapene på byggeplassen. Om ikke andre kriteritier er fastlagt, enten i den spesielle beskrivelsen eller ved avtale med byggherren, skal betongen oppfylle krav til både synkutbredelse og utflytingstid T500, og være uten synlig vannutskillelse eller slamlag i utflytingsfronten. Om ikke tilfredsstillende egenskaper dokumenteres på annen måte skal T500 være større enn 2 sekunder. På forlangende skal entreprenøren utføre prøvestøp med selvkomprimerende betong for å dokumentere ferdigheter, betongegenskaper og resultater. Frostbestandighet etong til konstruksjonsdeler som utsettes for frysing/tining i fuktig tilstand skal tilsettes luftinnførende tilsetningsstoff. Likeledes alle konstruksjonsdeler som utsettes for tinesalt eller saltsprut og saltføyke. Dersom betongens frostbestandighet ikke dokumenteres på annen måte akseptert av byggherren, skal doseringen av luftinnførende tilsetningsstoff være slik at luftporevolumet målt i den ferske betongen umiddelbart før utstøping (etter eventuell pumping) er: 5,0 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser til og med 45, 3,5 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser over 45. etongframstilling landeanlegg landeanlegget skal være sertifisert av et godkjent teknisk kontrollorgan i henhold til NS-EN 206-1, i den kontrollklassen som er spesifisert. Dersom Akkumulert Sted K2328 :

84 Statens vegvesen, Region vest D1-84 Sted K2328: Storelva bruk av blanderier med krevd sertifisering medfører uforsvarlig lang transporttid eller andre åpenbare risiki for kvaliteten, kan byggherren for mindre prosjekter gi tillatelse til bruk av blandeanlegg med sertifisering i lavere kontrollklasse. Det skal i så fall avtales tiltak for å dokumentere at alle kvalitetskrav overholdes. Kontinuerlig blander tillates ikke. Produsenten skal ha avdelt eget laboratorium som er innredet og drevet slik at prøving kan foregå i samsvar med gjeldende norske standarder og beskrevne prøvingsmetoder. For hver enkelt blanding skal innveiingen av delmaterialer styres ved blandeanleggets styresystem, slik at blandingsforhold og masseforhold er i samsvar med resepten innenfor gjeldende toleranser. Alle data for kontroll av betongens sammensetning skal kunne fremlegges ved forespørsel, enten elektronisk eller på papir. lande- og transportkapasiteten skal være tilstrekkelig til at konstruksjonsdelene med sikkerhet kan utstøpes med forutsatt støpehastighet, og uten utilsiktede støpeskjøter eller skjemmende streker i overflaten der støpefronten har ligget i ro. Vesentlige pauser i leveransen utover de avtalte skal ikke forekomme. Forhåndsdokumentasjon Før betongarbeidene starter skal dokumentasjon av betongprodusentens innledende prøving i henhold til NS-EN være overlevert byggherren. Utarbeidelse av ny resept ved ekstrapolasjon av trykkfasthet, masseforhold eller lignende aksepteres ikke. Dersom det ikke eksisterer erfaringsdata fra de siste 6 månedene for spredning i betongkvaliteten ved de aktuelle betongproduksjonsforholdene og den aktuelle betongproporsjonering, skal det ikke antas lavere verdi for fasthetsmarginen fcm - fck enn 9 MPa (terningfasthet) ved 28 døgns betongalder når betongproduksjonen skal starte. I kontrollklasse Utvidet kontroll skal betongreseptens egnethet verifiseres ved fullskala blanding(er) med den aktuelle blandemaskinen og med den transporttid som vil være aktuell. Endringen i konsistens og luftinnhold ved transporten til byggeplassen skal dokumenteres. yggherren skal varsles i rimelig tid for å kunne observere prøvingen. Resultatene av prøvingen, deriblant betongens egenskaper i fersk tilstand samt entreprenørens vurdering av bruksegenskapene, meddeles byggherren. Dokumentasjon av aktuelle betongresepters samsvar med spesifiserte krav skal være overlevert byggherren til uttalelse før støping av permanente konstruksjoner kan starte. Dersom det foreligger erfaringer fra de siste 6 månedene for bruk av betong framstilt med samme sammensetning, delmaterialer og blandeutstyr til tilsvarende konstruksjoner, og med tilsvarende transportlengde, kan alternativt dokumentasjon for denne betongen overleveres byggherren. Reseptendringer c) yggherren skal alltid holdes orientert om hvilke delmaterialer (tilsetningsstoffer inkludert) og hvilken blanderesept som benyttes. Skifte av noe delmateriale betinger ny innledende prøving som skal forelegges byggherren før skiftet iverksettes. Mindre justeringer av tilsetningsstoffdoseringene for å holde jevn konsistens og/eller luftinnhold anses ikke som reseptendringer. etongutførelsen skal være i samsvar med NS 3465, supplert med spesifikasjonene i det etterfølgende. etongarbeidene skal planlegges, ledes og gjennomføres fagmessig og med hensyntagen til den aktuelle betongens egenskaper i fersk og herdnende fase, og til de aktuelle værforhold. Under utførelse av betongstøp skal alltid en ansvarlig arbeidsleder være til stede. Tilrigging og støpeplaner åde betongarbeidene generelt og hver enkelt støp skal planlegges og forberedes med så stor støpe- og komprimeringskapasitet at utstøpingen Akkumulert Sted K2328 :

85 Statens vegvesen, Region vest D1-85 Sted K2328: Storelva kan utføres med sikker margin. Ved bestilling av betong skal entreprenøren foruten de grunnleggende krav spesifisere de tilleggsegenskaper for den ferske betongen som er nødvendige pga. utførelsesmetoden. Støpeplaner skal inkludere reserveutstyr (ev. også reserveblanderi) eller andre planlagte tiltak dersom noe utstyr skulle svikte. Utstøping skal ikke starte før all tilrigging og alle forberedelser er fullført. yggherren skal holdes orientert om når støp skal utføres. Utstøping Før støping starter skal formen og støpeskjøter være ren for alle fremmedlegemer (sagflis, trebiter, avklippet bindetråd, snø og is etc.). etongen skal håndteres på en slik måte at skadelig separasjon unngås. Ved bruk av selvkomprimerende betong skal separasjonsfaren spesielt iakttas, kfr. utførelsesreglene for slik betong angitt i Norsk etongforenings Publikasjon nr. 29. All støp med selvkomprimerende betong skal planlegges spesielt ut fra de betongegenskaper og utførelsesregler som gjelder for slik betong. Videre må det påses at utstøpingen pågår kontinuerlig uten avbrudd, slik at det ikke oppstår skjemmende streker i overflaten. Ved støping fra større høyder skal det sikres at betongen kan falle fritt uten å separere ved slag mot f.eks. armering. Ved oppstart av støp fra større høyder, skal betongen føres ned gjennom strømpe, støperør, pumpeslange e.l., slik at separasjon og steinreir unngås. Ved trang eller hellende forskaling skal betongen føres ned i strømpe eller rør. I tykke plater, vegger og høye bjelker skal betongen legges ut i horisontale, jevntykke lag av tykkelse tilpasset konstruksjonens geometri og betongens komprimerbarhet. All betong (unntatt selvkomprimerende betong) skal komprimeres ved systematisk vibrering umiddelbart etter at den er plassert i formen. Det skal legges spesiell vekt på komprimeringen mot støpeskjøter og i lagskjøter. Komprimering med stavvibrator skal utføres også der overflaten avrettes med vibrobrygge. etong utstøpt mot herdnet betong i vertikale støpeskjøter skal revibreres minimum ½ time etter utstøping. Støpeutførelsen skal være tilpasset konstruksjonens tendens til opprissing pga. f.eks. deformasjoner i forskalingen og setninger i reis, samt betongens risstendens pga. f.eks. siging og plastisk setning, slik at skader unngås. Stigehastigheten ved støping av vegger og søyler skal være så stor at kaldskjøter eller skjemmende striper i lagskjøtene unngås, men så lav at det ikke oppstår setningsriss. Eventuelt kan vegger/søyler revibreres i de øverste 1 til 2 meter etter at betongen har satt seg, for å unngå setningsriss. Ved tverrsnittsoverganger skal det tas støpepause av varighet bestemt av den utstøpte betongens konsistenstap, eller det skal revibreres for å unngå setningsriss. Endelig komprimering og overflatebehandling av frie (uforskalte) overflater skal gjøres på et så sent tidspunkt at betongen har unnagjort sin plastiske setning. Konstruksjoner som blir utsatt for tilsøling av betong eller sementvann skal være tildekket under støpearbeidet, eller de skal rengjøres umiddelbart etterpå. Støpeskjøter Herdnet betong og skjøtejern i støpeskjøter skal rengjøres for forurensninger, løst materiale og annet som kan redusere vedheften før det støpes inntil. Når det støpes, skal den flaten det støpes mot være uten fritt vann og den bør være tørr. eskyttelse av utstøpt betong Nystøpt betong skal beskyttes mot skadelige påvirkninger som nedbør, kulde, uttørking etc. Spesielt gjøres det oppmerksom på faren for frostskader og/eller opprissing ved avkjøling av utildekket overflate av tykke dekker og fundamenter, og risikoen for opprissing pga. rask avkjøling ved tidlig forskalingsriv. Ved støp hvor det er fare for frostskader på nystøpt betong nær støpeskjøter, skal det gjennomføres isolerings-/oppvarmingstiltak for å unngå frost i fersk/ung betong, og det skal påvises ved hjelp av temperaturmålinger at betongen får den nødvendige herdetemperatur, slik Akkumulert Sted K2328 :

86 Statens vegvesen, Region vest D1-86 Sted K2328: Storelva at forutsatt fasthet ved avforskaling, oppspenning etc. blir oppnådd. Utstøpt betong skal ikke utsettes for rystelser (pga. sprengning, peleramming, komprimering etc.) før betongen har oppnådd tilstrekkelig fasthet til å unngå skader. Det skal treffes tiltak slik at oljesøl og andre forurensninger ikke forekommer på den herdede betongen. Etterarbeider Eventuelle støpesår/steinreir skal meisles rene inn til tett betong og utbedres fagmessig i samsvar med utarbeidete prosedyrer. Utbedringene foretas snarest, slik at reparasjon og underbetong kan herdne sammen. Hvis nødvendig settes det i verk tiltak for å gjøre seg uavhengig av værforholdene ved utførelse av herding av reparasjonen. På synlige flater skal utmeislet område være avgrenset av mest mulig rette kanter, f. eks. ved saging der dette er mulig. På synlige betongoverflater skal grater og knaster fjernes. På alle flater som ikke blir nedfylt skal utstående spiker fjernes umiddelbart etter riving av forskalingen. e) Skadelige riss som skyldes utførelsen skal utbedres kostnadsfritt for byggherren. Følgende risstyper anses normalt skadelige: - gjennomgående vannførende riss uansett rissvidde - riss inn til og på langs av armeringsjern - riss inn til armeringen med åpning over 0,35 mm i betongoverflaten Fasthetsprøver skal bestå av minst 2 prøvestykker testet ved samme alder. Vurdering av kontrollresultater Hvert enkelt kontrollresultat skal vurderes så snart det foreligger med hensyn til samsvar med spesifiserte krav, kassasjon av betongen eller korreksjon av produksjonen. Resultater fra samsvarskontrollen stilles opp separat for hver betongspesifikasjon/fasthetsklasse. SV-40 og SV-30 skal ikke inngå i noen betongfamilie, men kan samsvarsvurderes sammen med annen MF 40 betong produsert etter de samme reseptene. Ulike resepter innen samme spesifikasjon (f.eks. 45 SV-40) kan inngå i samme samsvarsvurdering. Sammenstillingen skal medfølges av en vurdering av om resultatene er tilfredsstillende eller om de betinger korreksjon av produksjonen. Samsvarskontroll Ved start av produksjon med en resept det ikke foreligger erfaringer med fra de siste 6 måneder skal samsvarskontrollen starte med 3 prøver av de første 50 m³, og deretter følge reglene for "innledende produksjon". Dersom det er påvist og dokumentert at luftinnholdet i betongen er tilnærmet uforandret fra produksjonsstedet til leveringsstedet, kan samsvarskontrollen utføres på produksjonsstedet. Dersom det ikke er dokumentert at luftinnholdet forblir tilnærmet uendret ved transporten, skal samsvarskontrollen av luftinnhold utføres på prøver tatt ut på leveringsstedet, etter transport til byggeplassen og etter eventuell justering med tilsetningsstoff. Dersom betongen pumpes, skal prøver tas etter pumping der det er mulig. Dersom luftinnholdet øker ved transporten, skal også prøver for samsvarsprøving av fasthet tas på byggeplassen. For betong med krav til luftinnhold skal, som en del av produksjonskontrollen, luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støpingen starter, og etter endring av L-stoff doseringen. Videre skal luftinnholdet kontrolleres på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. Identitetsprøving For spesielt påkjente konstruksjonsdeler som kragarmer for fritt frambygg bruer, søyler etc. skal fastheten bestemmes ved identitetsprøver på byggeplass med minst én prøve, normalt tre prøver, pr. støpeavsnitt. Luftinnholdet kontrolleres alltid på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. Akkumulert Sted K2328 :

87 Statens vegvesen, Region vest D1-87 Sted K2328: Storelva På byggeplassen skal luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støping starter, og videre ved fortløpende støping minst hver 3. time eller minst 1 gang pr. påbegynte 50 m³. Dersom luftinnholdet øker ved transporten til byggeplassen skal prøvingshyppigheten for luftinnhold dobles i forhold til dette. Konsistens (synkmål, utbredelsesmål etc.) måles ved behov for å kontrollere støpelighet og/eller støpelighetstap. Ved bruk av selvkomprimerende betong måles alltid synkutbredelse og utflytingstid T500 ved start av støp. I den kalde årstiden og ved spesielt varmt vær måles den ferske betongens temperatur på byggeplassen med minst samme hyppighet som luftinnhold. Masseforhold, reseptsamsvar Om ikke annet er avtalt skal det for hver påbegynte 500 m³ settes opp en oversikt over oppmålingsnøyaktighet/reseptsamsvar og oppnådd masseforhold ut fra blandeanleggets innveiingsdata og målinger av fukt i tilslag. Hver oversikt skal omfatte minst 10 sett innveiingsdata. Effektivt masseforhold beregnes på grunnlag av målte verdier for tilslagets vannabsorpsjon. Dersom materialutmålingen (er- og bør-verdier) samt andre variable for kontroll av reseptsamsvar og masseforhold er trykket på leveringssedlene av blandeanleggets styresystem, kan hyppigheten av slike oversikter reduseres til for hver påbegynte 2000 m³. For hver påbegynte 1000 m³ skal masseforholdet bestemt ut fra blandeanleggets innveiingsdata verifiseres med minst 5 stk uavhengige målinger etter en anerkjent metode. Målemetoden kan bestemme masseforholdet direkte, eller den kan bestemme betongens vanninnhold ved uttørking i mikrobølgeovn eller ved tilsvarende metode. Enkeltprøver for kontroll skal være representative prøver av forskjellige betonglass/ satser uttatt på byggeplassen. Masseforholdet bestemt ut fra innveiingsdata og ved verifiseringsmetoden skal sammenholdes. Ved vurdering skal det tas hensyn til begge metodenes grad av nøyaktighet. Dersom innveiingsdata og/eller masseforhold ikke samsvarer med resepten, skal årsaken til avviket fastlegges og korrigering gjennomføres. Mengden måles som netto prosjektert volum etter tegninger uten fratrekk for volumet av armering, kabelrør og innstøpningsgods. Hvor det skal støpes mot berg og bergets overflatenivå før sprengning ikke er som antatt, beregnes volumet iht. tegninger med korrigert nivå for underkant fundament. Det gis ikke tillegg for eventuelle større betongmasser på grunn av unøyaktig graving eller sprengning. Dersom det er prosjektert forskaling med uregelmessig overflate (f.eks. spunt, profilering etc.) inngår all betong til forskalingens berøring i prosjektert volum. Enhet: m³ C1 etongstøp over vann, normalvektsbetong Omfatter levering, utstøping og avretting av betong, herdetiltak og beskyttelse av betongen mot skadelige påvirkninger samt flikk og etterarbeider. Etterarbeider utover dette inngår i prosess og b) etongstøp regnes utført over vann dersom arbeidet utføres over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. Krav til fasthetsklasse og betongspesifikasjon skal angis i den spesielle beskrivelsen. Akkumulert Sted K2328 :

88 Statens vegvesen, Region vest D1-88 Sted K2328: Storelva C C C C C C1 etongavretting på løsmasser b) c) etongkvalitet minst 30 M60 etter NS-EN etongavrettingen skal utføres på hele fundamentets berøringsflate og minimum 150 mm utenfor denne. Tykkelsen skal ingen steder være mindre enn 50 mm, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Avrettingsnøyaktigheten skal være slik at kravene til overdekning for armering i fundamentet med sikkerhet oppfylles. Mengden måles som netto prosjektert areal, inklusiv arealet inntil 150 mm utenfor fundamentets berøringsflate. Enhet: m² etongavretting på løsmasser over vann Gjelder under landkarsåler dersom over vann. Mengde angitt for landkar akse 1. Akse 1 24 etongavretting på løsmasser under vann Gjelder under landkarfundament som undervannsstøp. Mengde angitt for akse 2 Akse 2 19 etong SV-40 etong 45 SV-40 Gjelder betong for landkar. Megden angitt som volum av lagervegger begge akser, og såle akse 1. Akse 1 23 Akse 2 7 Undervannsstøp Omfatter alle kostnader ved levering, utstøping og avretting av betong under vann, beskyttelse av betongen mot skadelige påvirkninger samt den m 2 24 m 2 19 m 3 30 Akkumulert Sted K2328 :

89 Statens vegvesen, Region vest D1-89 Sted K2328: Storelva spesielle planlegging, kontroll og dokumentasjon av arbeidene som er foreskrevet. etongstøp regnes som utført under vann dersom arbeidet utføres i eller under vannspeilet og byggegropa ikke er forutsatt tørrlagt, kfr. prosess 81 pkt. a. b-e) Med hensyn til vanndybder, stedlige forhold etc., spesielle støpelighetskrav for AUV-betong, og spesielle krav til sammensatt byggtoleranse, dykkerinspeksjoner, homogenitetskontroll og in situ fasthetskontroll vises det til den spesielle beskrivelsen. Materialer, utførelse og kontroll ved betongarbeider i vann skal være i henhold til Norsk etongforenings Publikasjon nr. 5 "Retningslinjer for prosjektering og utførelse av betongkonstruksjoner i vann" del A, og den spesielle beskrivelsen C1 Undervannsstøp med AUV-betong b) Om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen benyttes betong 35 M40 med sammensetning og egenskaper som beskrevet i Norsk etongforenings Publikasjon nr. 5. Som prosess Svinn som følge av at blandemaskin, transportutstyr etc. ikke lar seg tømme fullstendig skal, som for annen betong, innkalkuleres i enhetsprisene. Enhet: m³ Gjelder landkarsåle og nedre del av lagervegg hvis vannstanden er så høy at det er aktuelt. Mengde angitt for landkarsåle i akse C1 Akse 1 0 Akse 2 8 ehandling av fersk og herdnende betong Prosessen beskriver tiltak som utførelsesmessig hører sammen med prosess 84.4, og må leses i sammenheng med denne. Omfatter overflatebearbeiding av fersk betong for å oppnå en nærmere beskrevet overflatestruktur og/eller samsvar med toleransekravene angitt i prosess 84 eller den spesielle beskrivelsen. Videre omfattes herdetiltak (inklusiv bruk av herdemembran) samt tiltak for å sikre mot uheldige effekter av betongens herdevarme (f. eks. spesiell tildekking/isolering, kjøling av fersk betong, kjøling av herdnende betong med innstøpte kjølerør, oppvarming av herdnet betong med varmekabler etc.). m 3 8 De beskrevne tiltakene utføres på et slikt tidspunkt at de gir mest mulig gunstig resultat. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² C1 Avretting og pussing av betongoverflate Omfatter endelig overflatebearbeiding ved tetting og glatting av betongoverflaten utover det som inngår i prosess c) e) Avretting av brudekker inngår i prosess etongoverflaten trekkes av med rettholt e.l. og bearbeides med trebrett eller tilsvarende slik at den er fri for groper hvor vann kan bli stående. I tillegg skal overflaten stålglattes dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen. Overflaten skal tilfredsstille samme toleranseklasse som Akkumulert Sted K2328 :

90 Statens vegvesen, Region vest D1-90 Sted K2328: Storelva konstruksjonsbetongen forøvrig, kfr. prosess 84. For sidekanter/kantbjelker må det legges vekt på å oppnå et tiltalende utseende. Disse ansees som "karakteristiske linjer i byggeverkets lengderetning" se prosess 84. Gjelder alle horisontale flater C C1 Akse 1 21 Akse 2 13 Herdetiltak c) Omfatter materialer og arbeider til etterbehandling av utstøpt betong, utover de beskyttelsestiltak som inngår i prosess 84.4 Dersom værforholdene er slik at betongen er utsatt for uttørking, skal herdetiltakene utføres umiddelbart og i takt med avretting/utbedring av eventuelle overflateavvik. Herdetiltak for brudekker Omfatter alle materialer og arbeider til systematisk gjennomførte herdetiltak for brudekker og ev. andre konstruksjonsdeler, det vil si herdemembran, plastfolie eller ethafoam varmeisolasjon samt presenning. m 2 34 b) c) I prosessen inngår flere av de herdetiltak som er beskrevet som separate prosesser foran. Herdemembran skal oppfylle kravene i prosess Plastfolie/ ethafoam-matte skal oppfylle kravene i prosess , og ha ca. 2 meters bredde. Presenninger skal være tette og uskadde. Arbeidene med plastfolie og presenning forutsettes i hovedsak utført fra gangbaner på hver side av brudekket, kfr. prosess og Herdemembran påføres umiddelbart etter avtrekking og ev. utbedring av overflateavvik. Herdemembransprøyte skal ha tilstrekkelig kapasitet og rekkevidde til å påføre sammenhengende membran over hele dekket. Så snart nye 2 meter dekkelengde er avtrukket og påført herdemembran, forsegles overflaten ytterligere med plastfolie, som legges med overlapp. I den kalde årstiden, og ved forhold hvor det er risiko for termisk opprissing (eksempelvis stor betongtykkelse eller stor variasjon i betongtykkelse), benyttes ethafoam-matter i stedet for plastfolie. Så snart en dekkelengde tilsvarende presenningens bredde er belagt med plastfolie/ethafoam legges presenning over. Presenningen strammes over dekket og festes godt slik at den ikke kan blåse av. Hele tildekningen skal ligge på plass i minimum 7 døgn. Gjelder alle horisontale flater. b-c) Det skal benyttes ethafoam-matter ved lufttemperatur lik eller under +5 C m 2 34 Akkumulert Sted K2328 :

91 Statens vegvesen, Region vest D1-91 Sted K2328: Storelva 84.6 C C1 Mekanisk behandling av herdnet betong Omfatter nærmere angitt mekanisk behandling av herdnet betong, rengjøring av behandlet flate og ev. andre flater som er blitt tilsmusset under arbeidet, samt opplasting og bortkjøring av avfallsmasser fra mekanisk behandling. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Rengjøring av betongoverflate, tørre metoder c) Omfatter rengjøring av herdnet betongoverflate ved sandblåsing, blastring eller tilsvarende metoder uten tilføring av vann, inntil denne er ren, mekanisk sterk, og i samsvar med de krav som den etterfølgende behandling/belegning stiller til forarbeidene. Herdemembran, forurensninger som fett, olje etc., eventuelt betongslam (oppbløtt/porøst sementlim) og mekanisk svak sementhud skal fjernes. Eventuelle glatte partier skal gjøres rue. Sand, støv og andre løse partikler skal til slutt fjernes fullstendig. Kompressoren for trykkluft skal være utstyrt med vann- og oljeutskillere. Sand og løse partikler fjernes med vann- og oljefri trykkluft eller støvsuging, ev. supplert med børsting av overflaten. Alle flater etterfølgende belegning kommer i kontakt med skal rengjøres. e) Den rengjorte flaten skal inspiseres av entreprenørens kontrolleder og byggherrens uavhengige kontrollør før neste arbeidsoperasjon starter. Fullstendig fjerning av voksbasert herdemembran kontrolleres f.eks. ved skraping med spissen på en kniv. For brudekker som skal påføres fuktisolering og slitelag skal overflatens potensielle heftfasthet kontrolleres ved avtrekksprøving. Kravet til heftfasthet er minimum 1,5 N/mm² eller brudd i betong. Prøvingsomfanget skal være minst 1 prøve à 3 avtrekk pr. 50 m² for de første 300 m², deretter 1 prøve pr. 200 m² dersom de første 6 prøvene er tilfredsstillende. Gjelder eksisterende landkarvegger. m C1 Meisling av betongoverflate Omfatter meisling av herdnet betongoverflate i henhold til den spesielle beskrivelsen. Gjelder fjerning av betong og armering på øverste del av begge landkarvinger oppstrøms, jf bemerkning 1 på 02. m C C1 Liming, overflatebehandling og hjelpeprodukter b-c) Omfatter materialer og arbeider ved liming, tetting av sprekker/riss, overflatebehandling samt hjelpeprodukter og spesielle arbeider. Produktet som benyttes skal være dokumentert egnet til formålet, og utførelsen skal være i samsvar med leverandørens anvisninger. Liming med epoksy Omfatter alle materialer og arbeider ved liming av betong med epoksy, inklusiv for- og etterarbeider. Dersom det kreves rengjøring av herdnet betong ved sandblåsing eller tilsvarende metoder, skal dette være beskrevet som egen prosess (84.62). Eventuell telting inngår i prosess Akkumulert Sted K2328 :

92 Statens vegvesen, Region vest D1-92 Sted K2328: Storelva b-c) Epoksylimet skal være egnet for kraftoverførende formål. Anvendt på vertikale flater bør limet være tiksotropisk. Materialer som skal limes fast må festes mens epoksylimet ennå er klebrig og ikke forskyves før epoksylimet er fullt herdnet. Hvis epoksylimet herdner så mye at det ikke lenger er klebrig, skal det om mulig skrapes bort eller gis ru overflate før nytt lim påføres. Flater som påføres epoksy skal være tørre og rene. Mengden måles som prosjektert areal limflate. Enhet: m² a-c) Gjelder påføring av 50mm epoxymørtel på eksisterende vinger oppstrøms, etter kapping. Jf bemerkning 1 på tegning 02. m C C1 Tettemidler for støpeskjøter c) Omfatter alle materialer og arbeider for nærmere angitte hjelpeprodukter som skal sikre tetthet i støpeskjøter. Produktene skal monteres og benyttes i henhold til anvisningene fra leverandøren. Flaten produktene monteres på skal være tilstrekkelig plan, det skal dessuten anvendes nødvendig antall klips eller andre monteringshjelpemidler, slik at produktene har kontakt med støpeskjøten i hele sin lengde. Mengden måles som prosjektert lengde av tettemiddel. Enhet: m Injiseringsslange b) c) Omfatter levering og montering/innstøping av injiseringsslange med tilbehør/hjelpemidler, samt selve trykkinjiseringen med epoksy eller polyurethan. Inkluderer i tillegg til montering/innstøping også utførelse av plan flate som slangen kan monteres på. Eventuelle krav til slangen og injiseringsmaterialet/injiseringen angis i den spesielle beskrivelsen. Injiseringsslanger seksjoneres normalt i lengder opp til ca. 5 m, som injiseres med separate innløp. Gjelder i overgang mellom nye og gamle landkarvegger, jf snitt D på tegning 04. m C1 INSPEKSJON, DRIFT OG VEDLIKEHOLD b-c) Omfatter inspeksjon, drift og vedlikehold av bruer og ferjeleier. Prosessen omfatter alle kostnader for å utføre arbeidene slik at krav til trafikkavvikling tilfredsstilles og oppsamling og deponering av avfall utføres i henhold til Håndbok 211 Avfallshåndtering. Materialer og utførelse skal være i samsvar med offentlig regelverk og gjeldende retningslinjer for forvaltning, drift og vedlikehold av bruer. Alt vann som benyttes skal være ferskvann uten skadelige stoffer for brukonstruksjoner eller maling. Arbeidene skal utføres slik at spredning av fiskesykdommer og uønskede arter ikke forekommer. Ferskvann som skal brukes ved arbeider på bruer over eller ved vassdrag, skal hentes fra kilder hvor det kan dokumenteres at kvaliteten er tilfredsstillende eller fra vassdrag som berøres av arbeidene. Alt utstyr skal desinfiseres før oppstart dersom dette kan være urent. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Sted K2328 :

93 Statens vegvesen, Region vest D1-93 Sted K2328: Storelva 88.3 C C1 etongarbeider b-e) Omfatter vedlikehold av armert betong i bruer og ferjeleier. Det vises til prosess 84 etongarbeider, norske standarder vedrørende betong og betongkonstruksjon, bl.a. NS 3473 samt standarder referert til i denne og den spesielle beskrivelsen. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Mekanisk reparasjon Omfatter vedlikehold av betong. Hvis ikke annet er beskrevet i den spesielle beskrivelsen omfatter prosessen følgende arbeidsoperasjoner: - Inspeksjon - Referansefelt - Fjerning av betong - Armeringsarbeider - Forbehandling - Forskaling - Rengjøring og forvanning - Håndmørtling/sprøytemørtling/utstøpning - Etterbehandling (herdetiltak) Dersom den spesielle beskrivelsen angir oppmørtling for hånd, inngår korrosjonsbeskyttelse av armering og ev. heftbru i prosessen. Rengjøring av konstruksjonen og grunnen samt oppsamling og bortkjøring og deponering av brukte blåsemidler, fjernet betong etc., inngår i prosessen. Ved arbeider over vann og vassdrag fremgår ev. tilleggskrav til oppsamling av den spesielle beskrivelsen. b) Reparasjon av riss og sprekker inngår i prosess Det vises til prosess 84.3, prosess 84.4 og Norsk etongforenings publikasjon nr. 7, Retningslinjer for sprøytebetong. Entreprenøren skal dokumentere at valgte materialer tilfredsstiller de spesifiserte kravene. Materialene skal transporteres, håndteres og lagres på en slik måte at det ferdige produkt ikke forringes. De skal oppbevares og merkes slik at det ikke kan oppstå forveksling mellom, eller sammenblanding av, forskjellige produkttyper og kvaliteter. Samtlige materialer som benyttes i en reparasjon skal være forenlige med hverandre. Det skal fortrinnsvis benyttes materialer fra samme leverandør for å sikre dette. Dersom entreprenør ønsker å utføre reparasjoner med materialer fra ulike leverandører, skal dokumentasjon på at materialene er forenlige med hverandre, fremlegges byggherren for uttalelse. Spesielle materialkrav ved bruk av elektrokjemiske metoder Dersom den mekaniske reparasjonen gjøres i forbindelse med realkalisering/kloriduttrekk eller ved installasjon av katodisk beskyttelse, må reparasjonsmaterialene ikke ha egenskaper som vesentlig reduserer eller forhindrer effekten av disse metodene. Reparasjonsmaterialenes fasthet og andre viktige egenskaper for bæreevne og bestandighet skal samtidig ikke være dårligere enn det som ble lagt til grunn ved prosjektering av konstruksjonen/konstruksjonselementet. Alt vann som benyttes til rengjøring, meisling, forvanning etc., skal være ferskvann uten innhold av skadelige stoffer for fersk eller herdet armert betong. Trykkluft skal være oljefri. Armering Armering skal være i henhold til prosess 84.3, og dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen, i kvalitet 500NC. Dersom det skal Akkumulert Sted K2328 :

94 Statens vegvesen, Region vest D1-94 Sted K2328: Storelva benyttes rustfri armering, skal armeringskvalitet, dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, være kamstål i rustfritt stål iht. NS-EN 10088, nummer eller tilsvarende med mål og mekaniske egenskaper iht. NS Hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal ny armering til erstatning for skadet armering legges inn med samme diameter, form og føring som den opprinnelige Reparasjonssystem med håndmørtling Korrosjonsbeskyttelse på armering skal være sementbasert og alkaliebestandig. I kloridutsatte miljøer skal korrosjonsbeskyttelsen ha dokumenterte egenskaper mht. motstand mot kloridinntrengning. Heftbru Heftbru skal tilfredsstille krav til heftbru for bærende reparasjoner i henhold til NS-EN Det skal brukes heftbru som gir fullt konstruktivt samvirke mellom reparasjon og underlagsbetong. Ved avtrekk skal brudd gå i underlaget eller reparasjonsbetongen. Håndmørtel skal tilfredsstille følgende krav: Akkumulert Sted K2328 :

95 Statens vegvesen, Region vest D1-95 Sted K2328: Storelva Reparasjon med sprøytemørtling Sprøytemørtel skal tilfredsstille følgende krav: c) Størkningsakselerator tillates ikke brukt. etong for utstøping etong for utstøping skal være i henhold til prosess 84.4 og, dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen, i betongkvalitet 45 SV-40. Dmaks velges ut fra geometri, armeringstetthet og hindringer for utstøping og skal angis i den spesielle beskrivelsen. Dersom det er nødvendig med hurtig herding av hensyn til trafikkavvikling, skal dette angis i den spesielle beskrivelsen. Herdemembran som prosess Andre materialkrav skal fremgå av den spesielle beskrivelsen Det vises til prosess 84.4 og Norsk etongforenings publikasjon nr. 7: Retningslinjer for sprøytebetong. For alle arbeider gjelder at utførelsen skal være iht. beskrivelsen og leverandørens tekniske datablad. Der det er uoverensstemmelse mellom prosessene og databladene, skal byggherren informeres og valg foretas i samråd med leverandøren. Reparasjonsarbeidene skal utføres med metoder og utstyr på en slik måte at det blir god samhørighet mellom de ulike deloperasjonene. Arbeidene skal ikke utføres ved temperaturer lavere enn +5 C. Dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen, skal alle synlige sår, steinreir og avskallinger repareres. Videre skal alle delamineringer (bom) og mangler som innstøpt treverk, osv., utbedres. Dersom det fremgår av den spesielle beskrivelsen skal alle spiker, båndstål og andre stålbiter, armeringsstoler i plast, osv., fjernes, og utmeislede sår mørtles opp. (Som oftest nødvendig ved bruk av elektrokjemiske metoder eller etterfølgende overflatebehandling av betongen). Ved bruk av elektrokjemiske metoder må det vurderes om det tidligere er benyttet materialer eller reparasjonsmaterialer (for eksempel herdemembraner, epoksymørtel, vannavvisende impregnering, overflatebehandling med epoksy etc.) som vil kunne forhindre strømgjennomgang i så stor grad at metoden ikke gir tilfredsstillende resultat. Tiltak må fremgå av den spesielle beskrivelsen. Akkumulert Sted K2328 :

96 Statens vegvesen, Region vest D1-96 Sted K2328: Storelva Inspeksjon Dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen utføres inspeksjon som nær visuell inspeksjon supplert med kontroll av bom på samtlige betongoverflater som skal vedlikeholdes. Dersom større flater skal sandblåses eller prikkhugges med vannmeisling, utføres inspeksjon i etterkant, da dette erfaringsmessig vil avdekke flere skader/mangler. Alle skader merkes opp på konstruksjonen slik at utmeisling av sår avgrenses. Dersom det avdekkes skader som kan ha betydning for bæreevnen skal byggherren varsles umiddelbart. Referansefelt Hensikt med referansefelter er: - Verifikasjon av at arbeidene vil bli utført med tilfredsstillende håndverksmessige kvaliteter. - Kontroll av at arbeidsprosedyrer i kvalitetsplanen gir tilfredsstillende resultat eller må endres. - Avdekke uforutsette forhold som medfører behov for nye arbeidsprosedyrer eller om arbeidsprosedyrer må endres. - enyttes for innkalibrering av for eksempel vannmeislingsutstyr for selektiv meisling osv. - Fungere som omforent referanse på tilfredsstillende utførelse etter ulike arbeidsoperasjoner. Referansefeltene må da stå åpne slik at disse kan benyttes i hele arbeidsperioden. Generelt skal det etableres referansefelt med bruk av alle kritiske eller gjentagende arbeidsprosedyrer før oppstart av arbeider i større skala. Referansefelt skal godkjennes av byggherren før videre arbeider kan igangsettes. På referansefelt skal det dokumenteres at utførelseskrav og kontrollkrav blir oppfylt. Lokalisering og størrelse på referansefelt må fremgå av den spesielle beskrivelsen. Fjerning av betong Konstruksjonens sikkerhet Av hensyn til konstruksjonens sikkerhet må begrensninger for fjerning av betong sammen med forutsatt rekkefølge mellom meisling og oppmørtling/ sprøytemørtling/utstøping og nødvendig betongfasthet før meislearbeider kan fortsette, angis i den spesielle beskrivelsen og følges nøye. Disse begrensningene gjelder foran alle andre meislingskriterier. Dersom det under arbeidene avdekkes store/dype skader som overgår gitte begrensninger for meisling og/eller sterkt korrodert armering, skal byggherrens representant varsles omgående. Utforming av utmeislede sår Sårkanter på gjenstående betong må utformes slik at god utstøpning sikres. Ved sprøytemørtling skal sårkanter danne en vinkel på ca. 45 grader med betongoverflaten. ruk av vinkelsliper er akseptabelt dersom dette gjøres for å gi en skarp overgang mellom meislede og umeislede flater av hensyn til estetikk. Kutt skal da maksimalt være i 10 mm dybde. ruk av vinkelsliper utover dette tillates ikke. Armering hvor tverrsnittets omkrets frilegges mer enn 50 % skal frilegges helt. Armering skal da frilegges tilstrekkelig til at denne lar seg omstøpe. Den frie avstanden mellom armeringsstålet og betongunderlaget skal etter blottlegging være minimum 20 mm. Metode Akkumulert Sted K2328 :

97 Statens vegvesen, Region vest D1-97 Sted K2328: Storelva Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen benyttes mekanisk meisling med håndholdt utstyr (håndmeisling) eller vannmeisling. Dersom miniblasting kan aksepteres, skal dette fremgå av den spesielle beskrivelsen. Dersom det skal utføres selektiv vannmeisling med vannmeislingsrobot, skal dette fremgå av den spesielle beskrivelsen. Håndmeisling Ved håndmeisling skal meiselmaskin være av type lett håndholdt med maksimal vekt på 6 kg og slagfrekvens > 50 Hz. Det skal ikke meisles direkte på armeringen. Vannmeisling Selektiv vannmeisling med vannmeislingsrobot skal utføres av firma som er godkjent iht. Vegvesenets godkjenningsordning for vannmeisling og med vannmeislingsutstyr som er godkjent for selektiv vannmeisling. Ved selektiv vannmeisling skal utrustningen kalibreres mot midlere avvirkningsdybde i henhold til den spesielle beskrivelsen. Ved vannmeisling av betong til spesifiserte dybder skal kalibrering utføres slik at dette er mulig å få til i hvert enkelt tilfelle. Det skal sørges for god bortledning av vann. Øvrig etong som uaktsomt fjernes i større omfang enn bestemt eller gjenværende betong og armering som skades eller løsner, er entreprenørens ansvar og skal utbedres vederlagsfritt av entreprenøren. Armeringsarbeider Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal frilagt armering rengjøres med blåserensing (sandblåsing) til Sa 2 etter NS-EN ISO , dvs. nesten alt glødeskall, rust og fremmedpartikler skal fjernes. Når blottlagt armeringsoverflate har høyt saltinnhold (klorider), skal denne rengjøres med høytrykkspyling før rengjøring med blåserensing. Videre skal armeringsoverflaten være fri for støv og løse partikler. Frilagt armering som kan ha høyt saltinnhold på armeringsoverflaten skal rengjøres med høytrykkspyling så nærme tidspunkt for oppmørtling/sprøytemørtling/utstøping som mulig. Korrosjonsbeskyttelse av armering utføres kun ved håndmørtling når armeringsoverdekningen er mindre enn konstruksjonens spesifiserte armeringsoverdekning og det er angitt i den spesielle beskrivelsen at det skal trekkes av jevnt med betongoverflaten. Korrosjonsbeskyttelse av armering benyttes ikke ved bruk av elektrokjemiske metoder. Korrosjonsbeskyttelsen skal dekke godt, også på baksiden av armeringen. Korrosjonsbeskyttelsen skal påføres samme dag som rengjøringen har funnet sted. I kloridutsatte miljøer skal korrosjonsbeskyttelse påføres umiddelbart etter rengjøring. Leverandørens anvisninger skal følges. Fjerning av armering er ikke tillatt uten byggherrens godkjenning. Armering som er svekket eller korrodert bort, erstattes med ny etter avtale med byggherren. Ved begrenset mekanisk reparasjon eller påstøper hvor eksisterende armering blir delvis liggende i karbonatisert eller kloridholdig betong eller dersom det er nødvendig for å oppnå tilfredsstillende bestandighet, benyttes rustfri armering. Armering som har løsnet i forbindelse med meisling skal bindes opp på nytt med samme armeringsføring som før meisling. Armeringsarbeid utføres for øvrig i henhold til prosess Forbehandling Akkumulert Sted K2328 :

98 Statens vegvesen, Region vest D1-98 Sted K2328: Storelva Håndmeislede flater skal sandblåses grundig. Etter miniblasting skal sårflatene hugges rene med meiselmaskin av type lett håndholdt med maksimal vekt på 6 kg og slagfrekvens > 50 Hz. Til slutt skal meislede flater sandblåses grundig. Flater som ikke er meislet, men som det skal mørtles opp/sprøytemørtles/ støpes mot, skal dersom annet ikke er angitt i den spesielle beskrivelsen, sandblåses grundig og fremstå uten slamhud eller forurensing og med delvis frilagt tilslag og ru overflate. Umiddelbart etter vannmeisling skal flater rengjøres grundig med høytrykkspyling slik at uhydratisert sement ikke binder av og forhindrer heft. Dersom dette ikke gjøres må ny vannmeisling gjennomføres med påfølgende rengjøring umiddelbart etterpå. Skygger under armering skal fjernes med håndholdt utstyr slik at god omstøping sikres. Forskaling Forskaling utføres iht. prosess Forskaling skal utføres slik at avforskalte flater får en overflatestruktur og farge tilsvarende omkringliggende betongoverflater. Forskaling skal slutte tett inntil eksisterende betong i overganger og være så stiv at det blir en jevn overgang i overflaten mellom utstøping og eksisterende betong uten skjemmende sprang eller lepper. Rengjøring/ forvanning Underlaget skal forvannes godt og i minst ett døgn før påføring av sementbasert heftbru og oppmørtling/sprøytemørtling/utstøping igangsettes. Eksisterende betongoverflate skal være overflatetørr og svakt sugende når påføring pågår. Umiddelbart før oppmørtling/sprøytemørtling/støping skal underlag rengjøres og være fritt for støv, sementslam, olje, fritt vann etc. Håndmørtling/ sprøytemørtling/ utstøping I den spesielle beskrivelsen skal begrensinger i tykkelse på håndmørtling/ sprøytemørtling/utstøping fremgå slik at konstruksjonen ikke påføres tilleggslaster som fører til at bæreevnen blir for lav. Lufttemperatur under oppmørtling/sprøytemørtling skal være mellom +5 og +25 C. Ved temperaturer over +25 C kan påføring gjennomføres, dersom det settes i verk spesielle beskyttelsestiltak mot direkte solpåkjenning og uttørking. Håndmørtling/sprøytemørtling/utstøping skal utføres snarest mulig etter rengjøring av underlag og senest 2 dager etter avsluttet fjerning av betong og forbehandling. Når armeringsbeliggenheten er slik at avtrekking jevnt med betongoverflaten gir overdekning som er mer enn 10 mm mindre enn spesifisert armeringsoverdekning for konstruksjonen (minimumsoverdekning) skal, dersom noe annet ikke fremgå av den spesielle beskrivelsen, håndmørtling/sprøytemørtling utføres slik at armeringen sikres minimumsoverdekningen. Ved håndmørtling/sprøytemørtling av utmeislet sår skal det ikke påføres mørtel på umeislede flater slik at det dannes lepper utenfor rand på utmeisling. Overgangene mellom reparasjon og gammel betong skal bearbeides slik at disse blir jevne og uten at riss eller svakhetssoner oppstår. Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal påføring av mørtel utføres med tørrsprøyting eller utstøping. Håndmørtling Dersom den spesielle beskrivelsen angir håndmørtling, skal ev. heftbru Akkumulert Sted K2328 :

99 Statens vegvesen, Region vest D1-99 Sted K2328: Storelva kostes godt inn i underlaget, også bak armeringen, og dekke alle sårflater. Mørtelen legges vått i vått med heftbrua og påføres med tykkelse i hver etappe som ikke overstiger maksimal tykkelse i henhold til leverandørens anvisninger, og tilpasset sårets utforming. Dypere sår bygges opp i to eller flere omganger umiddelbart etter at mørtelen har satt seg. Det skal da forvannes i nødvendig grad mellom lagene som beskrevet for forvanning. Dersom det går lengre tid mellom hver etappe skal ev. heftbru også påføres mellom lagene. Mørtelen pakkes slik at fullstendig oppfylling rundt armeringen oppnås. Sprøytemørtling Før sprøytearbeidene starter skal utstyr og tilrigging samt hver enkelt sprøyteoperatør være godkjent av byggherren. Sprøyteutstyret skal ha trinnløs kapasitetsregulering med proporsjonal regulering av vann og tørrstoff. Sprøytekapasiteten må kunne reguleres ned til så lav kapasitet at god omstøpning av armering sikres. Sprøytemørtling skal ikke foretas i sterk vind på grunn av faren for separering. Ved oppstart av sprøyting skal det alltid sprøytes mot lem, kasse eller lignende, inntil det visuelt kan kontrolleres at vanndoseringen er riktig. Ved oppstart av sprøyting skal hele såret først sprøytes med noe bløtere masse for at ikke støv og prell skal legge seg på flaten og redusere heften. På vertikale eller skrå flater starter sprøytingen nederst og fortsetter oppover. Sprøyting skal tilstrebes utført slik at minst mulig støv får feste seg på den rengjorte flaten. Det skal ikke sprøytes tykkere lag i hver sprøyteomgang enn maksimal tykkelse angitt av leverandør. Ujevnheter skal skrapes ned etter hvert for å hindre at de forplanter seg til overflaten. Sårene skal sprøytes ca 10 mm utenfor tilsiktet avtrekkingsnivå. Sluttlaget skal sprøytes med noe økt vanntilsetning slik at glatting blir lettere. Sprøytemørtelen skal være velkomprimert og uten lagdeling, sandlommer eller porøse partier. Defekt sprøytemørtel skal meisles bort og erstattes med fullgodt materiale. Det skal sprøytes på skrå og med redusert avstand bakom armering slik at sandlommer og skyggevirkning unngås og god oppfylling bak armering sikres. Der det er store sår skal det, hvis mulig, sprøytes mot forskaling slik at eksisterende form gjenopprettes. Til ferdig overflate stilles følgende alternative krav: 1. Ferdig sprøytet overflate uten ytterligere bearbeiding kan utgjøre den endelige overflaten, men sprøyting forutsettes utført slik at ujevnhetene og ruheten blir minst mulig. 2. Ferdig sprøytet overflate skjæres av med rettholt og pusses, slik at den fremstår tilsvarende en brettskurt flate. 3. Ferdig sprøytet overflate skjæres av med rettholt og pusses slik at ferdig overflate fremstår med en filset overflatestruktur. 4. Ferdig sprøytet overflate pusses, ev. med tilførsel av mørtel, slik at større ujevnheter rettes av og overflaten fremstår tilsvarende en brettskurt overflate. Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal overflaten tilfredsstille kravet i alternativ 2. "Fliser", prelltap og løse partikler fra sprøytemørtelen ut på tilgrensende flater skal fjernes mens mørtelen ennå er fersk. Utstøping Akkumulert Sted K2328 :

100 Statens vegvesen, Region vest D1-100 Sted K2328: Storelva Utstøping av betong utføres iht. prosess 84.4 og den spesielle beskrivelsen. Etterbehandling (herdetiltak) Dersom det fremgår av den spesielle beskrivelsen skal forskalingen vannes slik at denne holdes fuktig helt frem til avforskaling. Vanning må imidlertid ikke starte opp så tidlig at mørtel eller utstøpt betong vaskes ut. Herdetiltak skal velges slik at heft på forbehandlet flate ikke forringes vesentlig ved etterfølgende overflatebehandling. Herdetiltak skal iverksettes umiddelbart etter utført håndmørtling/ sprøytemørtling/utstøping og bearbeiding eller avforskaling. Herdemembran påføres som angitt i prosess d) e) Det vises for øvrig til prosess og underliggende prosesser. Toleranse for jevnhet på håndmørtlet/sprøytemørtlet/utstøpt flate er +/- 10 mm. Meislede flater og frilagt armering skal kontrolleres av byggherren før håndmørtling/sprøytemørtling/ utstøping. Det kontrolleres at utforming av meislede områder og frilagt armering tilfredsstiller krav gitt i prosess pkt. c). Ved vannmeisling stilles det følgende krav til gjenværende betong: - Fri for bomsoner - Tilslaget skal splittes ved banking med hammer - Piper (små krater som vanskelig lar seg utstøpe) på maksimalt 5 % jevnt fordelt over meislet flate - Fri for skygger under armering. Håndmørtling/ sprøytemørtling/ utstøping Det skal foretas visuell kontroll av ferdig reparert overflate. Overflatestrukturen skal være tilnærmet lik omkringliggende betongflater. I overganger mellom reparasjoner og eksisterende betong skal det ikke være sprang eller lepper inn på eksisterende betong utenfor utmeislet sår. Flatene skal kontrolleres for riss og sprekker. Reparasjoner skal ikke ha riss eller sprekker med rissvidde over 0,05 mm etter minimum 28 døgn. Dersom det påføres overflatebehandling som gjør senere kontroll umulig, gjøres kravet gjeldende ved påføringstidspunktet. Det skal kontrolleres ved banking med hammer at det ikke er bompartier i reparerte områder. Denne kontrollen utføres døgn etter håndmørtling/sprøytemørtling/utstøping. I reparerte områder skal heftfastheten kontrolleres med avtrekksforsøk etter døgn. Heftprøving skal gjøres i henhold til metode i Håndbok 015 Feltundersøkelser. En prøveserie består av 3 enkeltprøver. Heftfasthet skal være større enn eller lik 1,2 MPa, og ingen enkeltprøve skal være mindre enn 1,0 MPa.Ved brudd i underlaget skal det vurderes om det skyldes betongkvalitet i underlagsbetong eller meisling/forbehandling. Det skal tas 1 prøveserie for hver påbegynt 20 m² reparert flate. Dersom de 5 siste prøveseriene tilfredsstiller kravet, kan prøvningsfrekvens settes til 1 prøveserie for hver 100 m² reparert flate. Dersom heftkrav ikke tilfredsstilles skal videre tiltak avklares med byggherren. Mangelfull heft som følge av utførelse skal normalt ikke aksepteres. Alle hull etter prøvetaking skal gjenstøpes omhyggelig og avrettes jevnt med tilgrensende betongoverflate som angitt i prosess For utstøpt betong vises det til prosess Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal rissvidder i reparerte områder ikke overstige 0,1 mm. Akkumulert Sted K2328 :

101 Statens vegvesen, Region vest D1-101 Sted K2328: Storelva eskrevet prøveomfang er tilpasset større arbeider hvor stillas blir stående og sikrer tilkomst for gjennomføring. Ved mindre reparasjoner hvor stillas fjernes umiddelbart etter reparasjon må prøveomfang og utførelse tilpasses spesielt i henhold til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som komplett volum reparert betong. (Hvis nødvendig benyttes også prosess , ev. også spesifikasjon av mengder under hver enkelt deloperasjon). Regler for volumberegning Dersom arealtillegg (prosess ) ikke benyttes, skal ikke enkeltskader regnes med mindre volum enn 0,1 dm³ (liter). Dersom arealtillegg benyttes, volumberegnes ikke skader med mindre volum enn 0,1 dm³ (liter). Disse avregnes kun med arealtillegget. Flateskade C = Gjennomsnittlig uthuggingsdybde Avregningsvolum = A x x C dm³ (liter) Hjørneskade Avregningsvolum = ½ x Sm² x L dm³ (liter) Sm = ½ x (S1 + S2) Største sidekantlengde S for at det skal regnes som hjørneskade er 4 dm. Akkumulert Sted K2328 :

102 Statens vegvesen, Region vest D1-102 Sted K2328: Storelva Kantskade - platevinge Kantskade - UK bjelke Avregningsvolum = D x T x L dm³ (liter) Enhet: dm³ (liter) C C1 Armeringsarbeider b-e) Omfatter rengjøring av armering, korrosjonsbeskyttelse av armering, ekstra armering til erstatning for skadede armeringsjern og armering av påstøper. Som prosess 84.3 og den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som lengde armering. Enhet: m Armering av påstøper b-e) Omfatter armering av påstøper. Som prosess Mengden måles som tonn medgått armering. Enhet: tonn Gjelder dybler Ø16, L=1200mm fastgyst i eksisterende landkarvegger. tonn 0, C1 oring og fastgysing av dybler og skjøtejern b) c) Omfatter boring, gysing og montasje av dybler/skjøtejern. Levering av dybler og skjøtejern inngår i prosess Gysemasse for fastgysing av dybler/skjøtejern skal ha kvalitet som sikrer en fullgod og permanent forankring i det spesifiserte borehull (lengde og diameter). oring utføres i henhold til prosess Hulldiameter skal velges i henhold til materialleverandørs anbefaling for respektive diameter på Akkumulert Sted K2328 :

103 Statens vegvesen, Region vest D1-103 Sted K2328: Storelva armeringsjern som skal gyses fast og lengde på hull som skal gyses. Fastgysing utføres i henhold til produktleverandørs beskrivelse. Gyste armeringsjern skal kunne belastes til flyting uten brudd i fastgysing. e) Dersom det er fare for makrocelle korrosjon mellom ny og gammel armering, skal spesielle tiltak for å forhindre dette fremgå av den spesielle beskrivelsen. Det skal da ikke være elektrisk kontakt mellom ny og gammel armering. Dersom fastgyste armeringsjern er viktige for bæreevnen, skal dybler/ skjøtejern prøvebelastes. Omfang og fremgangsmåte skal fremgå av den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som antall dybler/skjøtejern. Enhet: stk. Gjelder bolter Ø16, L=1200mm fastgyst i eksisterende landkarvegger. stk 22 D0 00 D0 15 D D D0 Overbygning ELEMENT D0 Elementet omfatter alle arbeider med bruoverbygning over lagre. RIVING OG FJERNING b) Omfatter alle arbeider med miljøsanering, riving og fjerning av anlegg nødvendiggjort av vegens fremføring, så som hus, grunnmur, støttemurer, bruer, kummer, kulverter, rørledninger, faste vegdekker, kantstein, rekkverk, gjerder etc. Med fjerning menes transport til godkjent mottak, fortrinnsvis gjenbruksanlegg, eventuelt mellomlagring på anlegget for senere bruk. Nødvendige miljøkartlegginger, undersøkelser og offentlige tillatelser besørges av byggherren der ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Leverings- og behandlingsgebyrer medtas i prosess Materialene skal så langt mulig gjenbrukes på prosjektet, ved for eksempel knusing. Entreprenøren skal i sin avfallsplan angi hvordan materialene anbringes. Kostnad angis som rund sum. Riving og fjerning av bruer Omfatter riving og fjerning av bruer og brufundamenter som angitt. Kostnad angis som rund sum eller som angitt i den spesielle beskrivelsen. Frilegging av eksisterende armering Gjelder frilegging av eksisterende armering langs begge Akkumulert Sted K2328 :

104 Statens vegvesen, Region vest D1-104 Sted K2328: Storelva brukanter, jf 06. Gjelder også topp eksisterende vinge nedstrøms, jf snitt G på tegning 07. c) Armering langs brukantene må ikke skades. Mengden måles som utført lengde av brukant. Enhet: m m D D0 Riving og fjerning av faste vegdekker, kantstein, rekkverk m. v. Omfatter alle arbeider med skjæring og riving/fjerning av faste vegdekker, opptaking og evt. lagring på angitt sted av kantstein, rekkverk m.v. Kostnad angis som rund sum. Riving og fjerning av rekkverk Omfatter riving og fjerning, eventuelt lagring på angitt sted av gammelt rekkverk. Mengden måles som utført lengde. Enhet: m. Gjelder begge sider av bru, inkl. på landkar. N: 2stk bruskilt tas vare på, se prosess m D D D0 PORTALER, OVERYGG, PUMPESTASJON M.M. Omfatter levering og arbeider med utførelse av konstruksjoner som tunnelportaler, snø- og skredoverbygg i tilknytning til portalområdene, pumpestasjon, kuldeporter, bygninger etc. Sprengning og masseflytting i forbindelse med forskjæringer er medtatt under hovedprosess 2. Kostnad angis som rund sum. Portaler og skredoverbygg Omfatter levering og utførelse av portaler ved tunnelpåhugg inn til avslutning eller fuge i tunnel og skredoverbygg. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m. Tetningsmembran b) Omfatter levering og montering av tetningsmembran inklusiv fiberduk for beskyttelse. Prosessen omfatter også ev. bearbeiding av underlaget før legging av membran, tilslutning av membran mot sidekanter, fuger etc., samt beskyttelse mot skader i byggetiden. Det benyttes plastmembran med tykkelse minimum 1,0 mm. Skjøting av membranen skal utføres med dobbel sveis. Tetthetskontroll av sveis skal utføres med trykkluftprøving. For beskyttelse av membranen benyttes fiberduk 1200 g/m². Mengden måles som prosjektert areal med tetningsmembran. For kontaktstøp del av portal regnes arealet etter teoretisk sprengningsprofil. Enhet: m². Akkumulert Sted K2328 :

105 Statens vegvesen, Region vest D1-105 Sted K2328: Storelva Gjelder behandling i overgang mellom overgangsplate og tverrbjelker/bruplateender med LONGSEAL Membran primer og LONGSEAL 100 eller tilsvarende. Membran skal gå 0,2m utover overgangssplater, opp vertikal del av bruplateender og 0,2m inn over bruplateender. m D0 LØSMASSER Omfatter eventuell leveranse av, og alle arbeider med løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker for å etablere ferdig avplanert byggegrop, og for å legge opp fylling, skråninger, erosjonssikringer etc. i forbindelse med bruer og kaier. Arbeider regnes utført henholdsvis over eller under vann avhengig av hvor arbeidet er lokalisert i forhold til vannspeilet. Dette vannspeilet defineres som middelvannstanden (MV) i sjøen, laveste regulerte vannstand (LRV) for elver og innsjøer som er regulert, og lavvann (LV) for elver og innsjøer som ikke er regulert. Når begrepet vannspeil benyttes i hovedprosess 8 er dette et teoretisk vannspeil og ikke det fysiske vannspeil som kan forekomme når arbeidene utføres. Kostnader forbundet med avvik mellom teoretisk og fysisk vannspeil skal være innkalkulert i prosessen. Arbeider i eller under vannspeilet regnes likevel som utført over vann dersom vannspeilet er forutsatt senket kunstig under nivået der arbeidet er lokalisert (tørrlagt byggegrop). Arbeid med vegetasjon og matjord inngår i prosess 21. Masseflytting i forbindelse med konstruksjoner kan også inngå i hovedprosess 2. Filterlag, fiberduk og isolasjon mot frost inngår i prosess 52. c) Grøntarealer og skråninger over vann inngår i prosess 74. Graving, fylling, ev. mellomlagring av masser etc. skal utføres slik at ikke områdets stabilitet forstyrres og ras eller utglidninger utløses. I potensielt ustabile områder skal entreprenøren forelegge sin vurdering av stabilitetsforhold og sin utførelsesplan for byggherren til uttalelse før arbeidene starter. Forøvrig skal han på forespørsel legge fram sine planer for bruk av masser og utførelse av massearbeider for byggherren. Angående grunnforhold, adkomst, transportlengde, depotplass og utførelsesbetingelser forøvrig vises til den spesielle beskrivelsen/ geoteknisk rapport. Dersom forholdene viser seg å avvike vesentlig fra det angitte/forutsatte, skal byggherren varsles omgående. Dersom bunnen i gravegropa ligger i bløt leire eller organiske jordarter, må utgravinger utføres slik at bunnen ikke omrøres D0 Utlegging av masser over vann Omfatter levering og utlegging av masser over vann, f.eks. filterlag, forsterkningslag / avrettingslag under fundamenter, fylling under fundamenter og overgangsplater, tilbakefylling inntil fundamenter, støttemurer og landkar, erosjonssikring etc. i henhold til den spesielle beskrivelsen. Arbeidet regnes utført over vann dersom hele fyllingsvolumet er over Akkumulert Sted K2328 :

106 Statens vegvesen, Region vest D1-106 Sted K2328: Storelva b) c) d) vannspeilet eller på tørrlagt arbeidssted, kfr. prosess 81. Angående krav til materialene og aktuelle alternative materialtak, sidetak eller leverandører vises det til den spesielle beskrivelsen. Ved fyllinger og tilbakefylling inntil konstruksjoner skal materialer og arbeide, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, være i samsvar med Håndbok 018 Vegbygging. Fylling og komprimeringsarbeid skal utføres med forsiktighet slik at konstruksjonsdeler ikke belastes unødvendig eller skader oppstår. For permanente skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil ±0,15 m hvis de ellers er uten skjemmende svanker og kuler. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ D0 Masser inntil konstruksjoner Omfatter levering, utlegging og komprimering av masser inntil konstruksjoner. b) For eventuell fylling under konstruksjoner benyttes prosess eller Spesiell komprimering under fylling inngår i prosess 24.1, eventuelle filterlag inngår i prosess 52.1, ev. fiberduk inngår i prosess 52.2 og eventuell isolasjon mot frost i prosess Om ikke krav til massene er angitt i den spesielle beskrivelsen eller i Håndbok 018 Vegbygging, kan velgraderte masser av sand, grus eller stein benyttes. Stein med midlere sidekant over 300 mm må ikke benyttes nærmere enn 1 m fra konstruksjonen. Inntil fuktisolasjon og eventuell frostsikring tilføres masser med dmaks < 120 mm, i samme avstand fra konstruksjonen, med forsiktighet slik at punktering av isolasjonen unngås. Den delen av fyllingen som kan være utsatt for frost, skal bygges opp av ikke telefarlige materialer. Masser med humusinnhold større enn 3 % skal ikke brukes. Massene skal ha gradering som gjør fyllingen selvdrenerende, dvs. en gjennomgang på maksimalt 8 % på 0,063 mm siktet for materiale < 20 mm. c) Masser som ikke tilfredsstiller filterkriteriene mot bakenforliggende grunn, skal skilles fra denne med fiberduk (prosess 52.2). Ved bruk av fiberduk skal det velges type og utførelse i samsvar med den spesielle beskrivelsen. Alternativt kan fiberduken erstattes med et filterlag (egen prosess) som tilfredsstiller filterkriteriene til begge sider. Hvor fyllingen danner fundament for veg eller andre konstruksjoner, skal det legges spesiell vekt på god komprimering, slik at framtidige setninger minimeres/unngås. Komprimering av massene skal skje på en slik måte at konstruksjonen og ev. fuktisolering, isolasjon etc. ikke skades. Anbefalt lagtykkelse, minstekrav til komprimering og maksimal tyngde av komprimeringsutstyr framgår av Håndbok 018 Vegbygging. For å tilfredsstille komprimeringskravet for sand og grus, må utleggingen normalt skje med vanninnhold nær det optimale. d) Hvor fyllingen danner fundament for veg, etableres planum og ev. underlag for overgangsplate på toppen av fyllingen. Fyllingsskråningene avrettes med helning som vist i planene. Toleranse for fyllingsskråning er ±150 mm, og for planum ±40 mm. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ D0 Avrettingslag b) Omfatter levering, utlegging, komprimering og avretting av avrettingslag under overgangsplater og andre konstruksjoner. Eventuelle bjelker av tre, stål eller betong for opplegg av f.eks. prefabrikkert betongkulvert inngår ikke i prosessen. Avrettingsmassene skal ha en gradering som gjør den egnet for nøye avretting, og tilfredsstille filterkriteriene mot tilstøtende masser. Massene Akkumulert Sted K2328 :

107 Statens vegvesen, Region vest D1-107 Sted K2328: Storelva c) skal være selvdrenerende og, hvor frost kan forekomme, ikke telefarlige. For elementkulverter og korrugerte stålrør skal de øverste 0,3 m under konstruksjonene være sand eller grus, hvis ikke annet er angitt. Komprimering utføres på slik måte at tilstøtende massers stabilitet og fasthet ikke forstyrres. Vanligvis skal avrettingslaget med tykkelse inntil 0,2 m komprimeres med minst 5 overfarter med vibroplate med totalvekt inntil 150 kg. Ved større tykkelse utføres komprimering som beskrevet i prosess pkt. c. Avrettingslag under prefabrikkerte konstruksjonsdeler (kulvertelementer, støttemurelementer, stål- og betongrør etc.) avrettes nøyaktig i samsvar med konstruksjonselementets form. For kulverter tas det spesielt hensyn til takfallet på kulverten samt ev. overhøyde. d) Avrettingslaget utføres minimum 0,2 m utenfor fundamentet/ konstruksjonsdelens berøringsflate. Toleranser for ok avrettingslag er: - Sammensatt byggtoleranse: +20 mm, -50 mm - Overflateavvik: 20 mm målt med 1 m rettholt. Mengden måles som prosjektert areal av avrettingslag, medregnet arealet inntil 0,2 m utenfor fundamentet/konstruksjonsdelens berøringsflate. Om ikke annet er angitt regnes avrettingslaget å ha midlere tykkelse 150 mm. Enhet: m² Gjelder under overgangsplater. b) Det skal benyttes fingraderte masser, d=0-8mm. m D0 ETONG a-c) Omfatter alle materialer og arbeider ved utførelse av konstruksjonsdeler av betong. I den grad prosessene er dekkende, kan de også benyttes for konstruksjonsdeler av andre materialer. For arbeidene gjelder generelt Norsk Standard for betongarbeider, dvs. NS 3473, NS 3465 (NS-EN når denne har erstattet NS 3465) og NS-EN med Nasjonalt tillegg samt standarder og publikasjoner referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene. d) Arbeidet utføres i samsvar med reglene som gjelder i den kontrollklassen som er spesifisert i henhold til NS Arbeidene skal utføres innen de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets sikkerhet og bestandighet, og dessuten innenfor de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets bruksegenskaper og utseende. De tillatte avvik skal dekke tilfeldige variasjoner ved utførelsen og skal ikke utnyttes systematisk. Uavhengig av toleranser skal det legges vekt på at byggverket gir et tiltalende estetisk inntrykk. Det er således viktig at synlige deler som f.eks. overbygningen har en jevn linjeføring uten knekk og svanker, og at søyler står i lodd. Synlige betongoverflater skal være ensartede uten markerte hull, grater, knaster eller utstående spiker og de skal være uten skjemmende skjolder og fargenyanser forårsaket av f.eks. opphold i støpingen, ujevn påføring av forskalingsolje eller herdemembran, mangelfull isolasjon mot kulde etc. Misfarging fra rustvann og ujevn kalkutfelling ved eksponering for regnvær kort tid etter forskalingsriv skal søkes unngått. Gjeldende geometriske toleranser er angitt i tabell Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen gjelder i tillegg Toleranseklasse 1 angitt i NS 3465 pkt Fig. 1 og pkt Fig. 2 og Vedlegg F, Fig. F1.d og e, F.3 a, b og d, F4.b og F5. Overflatetoleransene angir tillatte lokale avvik på en overflate i forhold til Akkumulert Sted K2328 :

108 Statens vegvesen, Region vest D1-108 Sted K2328: Storelva en basislinje eller en basisflate. Ved måling anvendes rettholt med knaster av lik høyde i hver ende og målekile. De angitte maksimale overflateavvik er å forstå som maksimalt tillatt avvik fra referanselinjen mellom rettholtens fotpunkter. Rettholten kan legges i vilkårlig retning, men det skal tas hensyn til ev. tilsiktet krumning av overflaten ved målingen. Ved overgang mellom konstruksjonsdeler (f.eks. fra fundament til søyle) må skjøtarmeringen plasseres slik at toleransekravene for begge konstruksjonsdelene overholdes. De geometriske toleransene inkluderer ikke elastiske deformasjoner eller effekter av svinn og kryp hos den permanente konstruksjonen. Hvor det nedenfor er angitt geometriske toleranser både som absolutt og relativt krav (mm og %), gjelder det strengeste av de to kravene. Overflatekravene gjøres ikke gjeldende for grove, ikke synlige konstruksjonsdeler som f.eks. store massivfundamenter under vann eller under terreng. Mht. krav til sammensatt byggtoleranse for store fundamenter på dypt vann, vises det til den spesielle beskrivelsen. Sammensatt byggtoleranse angir de yttergrenser på byggeplassen som et punkt, en linje eller en overflate skal befinne seg innenfor. Dette innebærer at hvert enkelt avvik, f.eks. utsettingsavvik, dimensjonsavvik, monteringsavvik etc. skal holde seg innenfor det angitte tillatte avvik, og at disse ikke får addere seg slik at det sammensatte avviket blir større enn tillatt. For karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning og for overkant ferdig brudekke skal i tillegg avviket fra riktig høydeforskjell mellom to vilkårlige punkter i avstand mindre enn 20 meter, ikke overstige verdiene i tabell Hvor konstruksjonstypen krever strengere geometriske toleranser (f.eks. til sammensatt byggtoleranse for prefabrikkerte elementer), er det entreprenørens ansvar å skjerpe nøyaktigheten slik at de ulike konstruksjonsdelene passer sammen. Toleranseklasse for de enkelte konstruksjonsdeler er gitt i tabell Hvis ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal nøyaktighetsklasse være gjeldende. Akkumulert Sted K2328 :

109 Statens vegvesen, Region vest D1-109 Sted K2328: Storelva Toleranser for betongslitelag er angitt i prosess , toleranser for asfaltslitelag i prosess e) Dersom overflatekravet ikke er oppfylt, skal overflaten utbedres vederlagsfritt av entreprenøren på en måte som aksepteres av byggherren. Før arbeidene starter skal entreprenøren utarbeide en mal/disposisjon for intern systematisk kontroll som han skal gjennomføre og dokumentere iht. NS Malen utfylles med konkrete kontrollplaner og sjekklister tilpasset arbeidenes art, størrelse og kontrollklasse etter hvert som de enkelte fasene i arbeidet forberedes. Malen og de detaljerte kontrollplanene skal forelegges byggherren til uttalelse. Dokumentasjon av så vel entreprenørens interne systematiske kontroll som betongleverandørens samsvarskontroll skal sammenstilles og oversendes byggherren månedlig dersom ikke annet avtales. yggherren har rett til å foreta kontroll og prøving i tillegg for egen regning, og vil stå for den uavhengige kontrollen i kontrollklasse Utvidet Kontroll. Prøver av betongens trykkfasthet utført som en del av den uavhengige kontrollen vurderes etter reglene for identitetsprøving i NS-EN a-d) Det vises til orientering i kap. A og til tilbudstegningene. Nøyaktighetsklasse: yggverkene utføres i "Nøyaktivhetsklasse A", dvs.: Fundamenter : Toleranseklasse 3 Landkar, bjelker, dekker : Toleranseklasse 2 Søyler, vegger, sidekanter : Toleranseklasse 1 estandighetsklasse: Samtlige konstruksjoner skal utføres iflg. bestandighetsklasse MF40 (NS-EN 206-1). Akkumulert Sted K2328 :

110 Statens vegvesen, Region vest D1-110 Sted K2328: Storelva 84.1 D0 Stillas, provisoriske avstivinger og overbygg Omfatter alle materialer og arbeider forbundet med oppsetting, ev. vedlikehold og fjerning av spesielle stillas og avstivinger som har bærende eller støttende virkning for vertikal- og/eller horisontallast på byggverket eller deler av byggverket i byggetida, inklusive deres fundamenter. Omfatter også de drifts- og flyttekostnader som ikke er med i forskalingsprosessene samt provisoriske overbygg. Med unntak av gangbane på begge sider av brudekket, kfr. prosess og , inngår nødvendige arbeids- og adkomststillas ikke i denne prosessen. Disse skal være inkludert i prisen for vedkommende arbeid, eventuelt i riggprosessene. Provisoriske veger og bruer dekkes av hovedprosess 1. Entreprenøren har ansvaret for prosjektering av stillas/avstivinger og deres fundamenter. Laster som forutsettes påført de permanente konstruksjonsdelene skal beregnes, og tillates påført bare i den grad konstruksjonsdelene har den nødvendige kapasitet. Planene skal forelegges byggherren til uttalelse i god tid før utførelse. Dersom byggemetoden fører til ekstra belastninger eller behov for avstiving, tilleggsarmering eller dimensjonsøkning, skal byggherrens samtykke innhentes i god tid og alle ekstra kostnader som følge av byggemetoden regnes inkludert i denne prosessen. c) Stillas og avstivinger skal bli stående og oppta krefter og hindre deformasjoner inntil konstruksjonen/konstruksjonsdelen selv kan oppta disse belastningene uten å få skader. Vedr. stabilitet for konstruksjonen og spesielle konstruksjonsdeler i byggetilstanden vises det til den spesielle beskrivelsen og/eller kontraktsbestemmelsene. Stillas og avstivinger skal prosjekteres og utføres i samsvar med gjeldende Norsk Standard for de materialer som benyttes, samt etter regler fra Statens Arbeidstilsyn. Stillas og avstivinger skal planlegges for de laster de blir utsatt for (egenlast, nyttelast, naturlast, korttidslast, betongtrykk osv.), og med så stor stivhet i alle retninger at de angitte geometriske toleransene for ferdig konstruksjon oppfylles. Stillas skal kunne justeres. Stillas og konstruksjon for høydejustering skal være slik konstruert at den statiske virkemåten klart fremgår, og slik at deformasjonene kan beregnes. Stillas og avstivinger skal kunne frigjøres fra konstruksjonen langsomt, uten støt eller slag. d) Deformasjoner i reis/understøttelse og setninger for stillasfundamenter ved belastning skal måles og sammenlignes med beregnede/forutsatte verdier. Resultater med vurdering meddeles byggherren. Det skal tas hensyn til setninger, nedbøyninger osv., slik at toleransekravene for ferdig betongkonstruksjon, kfr. prosess 84, overholdes. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS D0 Frittbærende stillas Gjelder nødvendig stillas for forskaling av bruplate mellom bjelker. RS Akkumulert Sted K2328 :

111 Statens vegvesen, Region vest D1-111 Sted K2328: Storelva D0 Provisoriske overbygg (telting) Omfatter alle kostnader ved provisorisk overbygg (telt) på steder angitt i den spesielle beskrivelsen, for å bedre arbeidsforholdene og beskytte mot ugunstige værforhold. Eventuelle forsterkninger av reis/understøttelse som måtte være nødvendige skal være inkludert i prosessen. b-c) Ved bruk av fritt frambygg vogner er provisorisk overbygg inkludert i prosess Overbyggets konstruksjon og styrke er entreprenørens ansvar. Overbygget skal være tilrigget og i funksjon uansett værforhold når arbeidene tar til. Overbygget skal ha tette vegger og tak og være tilpasset driftsopplegget f.eks. mht. luker og åpninger for materialtransport, støping etc. Vann skal dreneres bort fra overbyggets yttervegger. Mht. størrelse av overbygget vises det til den spesielle beskrivelsen. Hvis byggherren finner det nødvendig, skal entreprenøren skaffe tilveie provisorisk overbygg i forbindelse med støpeeller membranarbeider. Overbygget skal kunne være på byggeplassen senest 1 uke etter skriftlig bestilling. Overbygget skal dekke hele brubredden og ha en lengde på minst 20m. Tilpassing og tetting mot/over rekkverk skal være inkludert D D D0 Anskaffelse av provisorisk overbygg Omfatter alle kostnader ved anskaffelse og lagring på byggeplass av rigg for provisorisk overbygg (telting). Montasje og drift av provisorisk overbygg Omfatter alle kostnader ved montasje, drift, flytting, ev. vedlikehold og nedrigging av provisorisk overbygg. Mengden måles som utført areal som overbygges. Enhet: m² m Forskaling Omfatter levering, oppsetting og riving av forskaling med nødvendige understøttelser, avstivinger og avstøttinger, avsteng, utsparinger, avfasninger, behandling av staghull etc. Omfatter komplett forskaling med den geometri som er vist på tegningene. RS Med hensyn til fordelingen av omfang mellom delprosessene under 84.2 gjelder følgende: - Delprosessene under samt omfatter det totale forskalingsarealet, med unntak av arealene som inngår i delprosessene , , , , , og Ekstra ulemper og arbeider utover selve forskalingsarealet ved de konstruksjonsdetaljene og de utførelsesdetaljene som det er angitt egne delprosesser for under og inngår i de nevnte delprosessene og Ulemper og arbeider ved alle andre detaljer vist på tegningene, men som det ikke er angitt tilleggsprosess for under eller 84.27, regnes inkludert i delprosessene samt og deres underliggende delprosesser. Akkumulert Sted K2328 :

112 Statens vegvesen, Region vest D1-112 Sted K2328: Storelva Stillaser, avstivinger og understøttelser som er nødvendige for å utføre forskalings-, armerings- og støpearbeidene, men som ikke er dekket av egne prosesser under 84.1 skal regnes inkludert i forskalingsprosessene. Avstiving av herdnede konstruksjonsdeler fram til sammenkobling/stabil konstruksjon inngår i prosess Dersom byggherren tillater entreprenøren å benytte støpeskjøter utover det som er beskrevet/vist i planene, skal alle kostnader ved disse regnes å være inkludert i de øvrige forskalingsprisene. b) c) Glideforskaling skal ikke benyttes uten at dette er forutsatt i produksjonsunderlaget eller blir akseptert av byggherren. Glidestøp skal planlegges, utføres og kontrolleres som beskrevet i Norsk etongforenings Publikasjon nr. 25. Metallforskaling og forskaling av annet godt varmeledende de materiale skal i den kalde årstiden være varmeisolert minst tilsvarende 15 mm finér. Med hensyn til restriksjoner på gjenbruk av forskalingsmaterialer henvises til den spesielle beskrivelsen. Forskalingen skal utføres med nødvendig overhøyde. Det skal tas hensyn til ujevn setning eller forskyvning som følge av støpeskjøtenes plassering og deformasjoner i stillasene, inkl. deres fundamenter. Når forskalingen til spennbetongkonstruksjoner ikke kan rives før oppspenning, skal forskalingen utføres slik at den ikke hindrer de formendringer som det forutsettes at betongen får under oppspenning. Alle utstående hjørner avfases med ca 20 mm trekantlekt, hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Ved støpeskjøter i synlige flater skal støpefugen så vidt mulig legges parallelt med skjøtene i forskalingshuden. Ved horisontale støpeskjøter skal det legges en lekt inntil forskalingen. Før ny støping begynner, tas lekten bort, slik at det som måtte bli synlig av støpeskjøten kun blir en rett strek på betongoverflaten. Ved alle støpeskjøter skal forskalingen utformes slik at sementslam og mørtel ikke siver inn på den seksjonen som allerede er støpt. Forskalingsstag plasseres nær inntil støpeskjøten og trekkes godt til slik at støpetrykket ikke fører til lekkasjer. Rengjøring Før støping skal forskaling og støpeskjøter være fri for smuss, rester av jernbindertråd og andre fremmedlegemer. I nødvendig grad skal det lages luker i lavpunkter for fjerning av forurensningene. Avstiving av forskaling Innbyrdes avstiving av forskalingsvegger foretas med stag ført gjennom gråfargede rør av plast eller betong. For synlige overflater skal stag o.l. plasseres i et regelmessig mønster. Stagene med konuser skal fjernes når forskalingen rives. Dersom ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal staghull som ligger i sprutsonen fra vegbane, i konstruksjoner i maritimt klima eller i konstruksjonsdel mindre enn 5 m fra terrengoverflaten plugges igjen med grå, sol- og værbestandige plastplugger fra utsiden. Synlige landkar- og støttemurvegger etc. plugges dessuten igjen med vanntette plugger på jordsiden. Øvrige staghull kan bli stående åpne. Det må innhentes spesiell tillatelse fra byggherren til bruk av forskalingsstag som kappes eller skrus av innenfor den ferdige overflate, og hvor hullene gjenpusses med mørtel. åndjern tillates ikke benyttet i permanente konstruksjoner. For konstruksjonsdeler som er forutsatt å være tette mot ensidig vanntrykk (f.eks. senkekasser), skal det benyttes stag med vanntetting. Trematerialer tillates ikke brukt til innbyrdes avstiving (avstandsholdere) Akkumulert Sted K2328 :

113 Statens vegvesen, Region vest D1-113 Sted K2328: Storelva mellom forskalingsvegger. Trematerialer tillates ikke innstøpt i betong. Om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal alle staghull i brudekker støpes igjen. Etter fjerning av foringsrøret gjenstøpes hullet i full lengde. I overdekningssonen ok dekke benyttes epoksylim, før liming av fersk betong/mørtel til herdnet betong. Riving av forskaling Entreprenøren skal på grunnlag av trykkfasthetsprøvning, temperaturmålinger eller på annen måte forvisse seg om at betongen har oppnådd tilstrekkelig trykkfasthet og stivhet før forskalingen løsnes. De ugunstigste steder i konstruksjonen legges til grunn for vurderingen. For beskyttelse mot eksponering ved at forskalingsrivingen utsettes, vises det til prosess All forskaling skal rives dersom ikke annet er avtalt. Mengden måles som prosjektert areal berøringsflate med betong. Ved profilert eller mønstret betongoverflate regnes arealet av berøringsflatens projiserte flate. Fratrekk i flatemålet gjøres ikke for åpninger mindre enn 0,5 m². Enhet: m² b) Alle synlige flater skal forskales med justerte bord med den glatte siden vendt mot betongen. Skjøtene tillates på samme sted (systemforskaling), men det må benyttes ensartede forskalingsbord slik at mest mulig ensartet betongoverflate kan oppnås. ordingen skal være stående (vertikal) for søyler og landkarvegger, liggende i bruas lengderetning for overbygning og kantbjelker på landkar. Normalvannstand anslås til rundt 0,5m over det dypeste midtpartiet i elva D0 Plan forskaling over vann Omfatter plan forskaling og forskaling sammensatt av plane elementer, samt buet forskaling med krumningsradius større eller lik 200 m. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a D0 Plan forskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) b) Type forskalingshud velges fritt. Gjelder underside og bakside av endetverrbjelker, innside og uk vinger, samt overgangsplater. Akkumulert Sted K2328 :

114 Statens vegvesen, Region vest D1-114 Sted K2328: Storelva D0 Endetverrbjelker 33 Overgangsplater 7 Innside og uk vinger oppstrøms 4 Vinger nedstrøms 5 Plan forskaling med bord (synlige flater) b) Det skal benyttes rene, uskadde, skarpkantede og jevntykke justerte bord med ens bredde. m 2 49 c) Som hovedregel skal samme flate forskales enten bare med brukte eller bare med nye materialer. Forskaling for gjenbruk, eksempelvis FFforskaling og klatreforskaling for søyler/tårn, kan utføres med nye materialer, (som er "brukte" i fortsettelsen). Eventuelle avvik fra hovedregelen må avtales med byggherren. Om ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen skal bordretningen for langstrakte konstruksjonselementer (f.eks. søyler, bjelker, overbygning) være i konstruksjonselementenes hovedretning. For vegger skal bordretningen være som angitt i den spesielle beskrivelsen. ordene legges normalt med den ru siden mot betongen. Eventuelle skjøter av bord utenom støpeskjøter skal fordeles jevnt utover flaten. Gjelder uk. bruplate mellom bjelker, kantdragere, luftside tverrbjelker, samt luftside vinger oppstrøms D D0 ruplate 50 Luftside tverrbjelker 7 Vinger oppstrøms 8 Kantdragere 90 Spesialforskaling a-e) Det vises til den spesielle beskrivelsen. Forskaling av spalter (fugeåpninger) b) c) d) Omfatter alle materialer og arbeider til forskaling av spalter med spaltebredde som angitt i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også fjerning av forskalingsmaterialet, om ikke annet er angitt. Detaljer i forbindelse med fuger i betong inngår i prosess Spalten skal forskales med materiale som har tilstrekkelig styrke og stivhet til å tåle støpetrykket og trykket fra armeringsstoler. For spalter med åpning større eller lik 50 mm tillates ikke ekspandert polystyren som forskalingshud. Det må påsees at armeringen får riktig overdekning til spaltematerialet, og at armeringstoler, armeringsjern etc. ikke trykkes inn i spaltematerialet. Materialet i spalten skal fjernes på en slik måte og med slike midler at ingen konstruksjonsdeler skades i kvalitet eller utseende. Spaltebredden skal ikke avvike med mer enn 10 % fra prosjektert spaltebredde, maksimalt tillatt avvik er 10 mm. Mengden måles som prosjektert areal av spalten, målt i spaltens plan. Enhet: m² m Akkumulert Sted K2328 :

115 Statens vegvesen, Region vest D1-115 Sted K2328: Storelva D0 Forskaling av 70mm spalter (fugeåpninger) Gjelder forskaling av 70mm spalt mellom tverrbjelkenese og landkarvegg, samt mellom vinge og landkarvegg begge akser. Se tegning 07. m D D D D D0 Forskaling av spalter (fugeåpninger) Gjelder forskaling av spalt i kantdrager begge akser nedstrøms. Plasseres i overgang mellom bruplate og landkar, se tegning 05. redde av spalt tilpasses eksisterende spalt. Utlegging av 30 mm eksp. polystyren a-c) Gjelder utlegging under overgangsplater og under tverrbjelkeneser, se tegning 07, snitt C. Ekspandert polystyren skal stå igjen. Tillegg for forskaling av spesielle konstruksjonsdetaljer Omfatter de tillegg som de angitte konstruksjonsdetaljene betinger, dvs. både direkte kostnader til utførelse av detaljene og indirekte kostnader ved ev. driftsforsinkelse, tilpassing av øvrig forskaling osv. Om ikke annet er angitt, regnes forskalingsarealet med i den forskalingsprosessen hvor konstruksjonsdetaljen inngår. Tillegg for vouter, ombygging av FF-forskaling, konsoller og slisser Tillegg for punktkonsoller Mengden måles som antall konsoller. Enhet: stk. Gjelder utforming over horisontale lagre m 2 1 m 2 60 b) Det skal benyttes fiberarmert mørtel. stk D0 Tillegg for bjelker, tverrbærere, pilastre etc. Akkumulert Sted K2328 :

116 Statens vegvesen, Region vest D1-116 Sted K2328: Storelva D D0 Tillegg for tverrbærere, tverrskott Mengden måles som antall tverrbærere. Enhet: stk. Gjelder tverrbærere i akse 1 og 2 stk 2 Tillegg for sidekant, fortauskant og lignende c) d) Omfatter tillegg for forskaling av langsgående kanter som nærmere spesifisert. Kanten skal forskales og støpes etter at bærekonstruksjonen er herdnet og stillaset er revet. Forskalingen skal følge bruas prosjekterte kurvatur og utjevne ev. unøyaktigheter fra utførelsen av brubanen. Kanter skal tilfredsstille toleransekravene angitt i prosess 84 for den nøyaktighetsklassen som gjelder for byggverket. Kanter er å betrakte som "karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning". Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Gjelder tillegg for kantdragere, inkludert avfasinger i endene, som vist på tegning 07, detalj 1. m D D0 Utførelsesdetaljer Omfatter alle kostnader som nærmere angitte utførelsesdetaljer betinger. Forskalte støpeskjøter med gjennomgående armering Omfatter alle materialer og arbeider i forbindelse med forskaling av prosjekterte støpeskjøter med gjennomgående armering, inkl. ev. avstiving av utstikkende armering, riving av forskaling, rengjøring av støpeskjøten for trefliser, sementslam, rester av herdemembran etc. d) Ev. påføring av epoksylim i støpeskjøten inngår i prosess 84.81, skjøtearmeringskassetter inngår i prosess Armeringens plassering i og retning fra støpeskjøten skal sikres, slik at armeringsoverdekningen blir som beskrevet. Mengden måles som prosjektert areal forskalt støpeskjøt med gjennomgående armering. Enhet: m² D0 Forskalte støpeskjøter med gjennomgående armering Gjelder ved opplegg for overgangsplater mot bruoverbygning i akse 1 og akse 2, inkluderer også 50x20mm Styrofom m/lav trykkfasthet og 2 lag asfaltpapp mot vertikal flate. Se tegn.nr.07, Snitt C! m 2 2 Akkumulert Sted K2328 :

117 Statens vegvesen, Region vest D1-117 Sted K2328: Storelva D D0 Forskalte støpeskjøter med gjennomgående armering i bruplate Gjelder begge sider av ny bruplate, både mot koblingsseksjon som støpes i ettertid og mot kantdrager. Se detalj 1 og 3 tegning 06. m 2 19 Armering Omfatter slakkarmering og spennarmering i betongkonstruksjoner, mens forankringer i berg og jord samt bergbolter inngår i prosess Dybler av glatt stål inngår i prosess oring og fastgysing av dybler og skjøtejern inngår i prosess Innstøpningsgods inngår i prosess b-c) estemmelsene nedenfor gjelder for prosessene Omfatter levering, kapping, bøying, montering og binding av armering, inkl. alle hjelpemidler så som monteringsstenger, avstandsholdere, bindetråd, armeringsstoler etc. til ferdig bundet armering. Inkluderer all tilpassing av armering ved gjennomføringer, rør, innstøpningsgods, berg og lignende. Generelt gjelder bestemmelsene i Veglaboratoriets Intern Rapport nr eller nyere utgaver som erstatter denne som minimumskrav, dersom ikke annet er angitt i det etterfølgende. Kamstål skal være av teknisk klasse 500NC i samsvar med NS Dokumentasjon av at stålet er av spesifisert kvalitet og at valseverket er sertifisert av et akkreditert teknisk kontrollorgan for leveranse av 500NC etter NS , skal overleveres byggherren før noen armering monteres i permanente konstruksjonsdeler. Armering skal bøyes med bruk av dor i samsvar med reglene i NS Armering som skal rettes eller ombøyes skal ikke ha lavere temperatur enn 0 C. Armering med diameter 16 mm eller større skal ikke rettes eller ombøyes. Om ikke annet er angitt, skal all skjøting utføres med omfar. d) Med unntak av prefabrikkerte armeringskurver for konstruksjonsdeler utstøpt i vann og for utstøpte stålrørspeler tillates sveising for montering og avstiving av armeringen (heftsveising) bare utført etter samtykke fra byggherren i hvert enkelt tilfelle. Risikoen for utmattingsbrudd skal være vurdert av den prosjekterende. Sveiseplassering og -utforming skal planlegges av entreprenøren, og utførelsen skal være i samsvar med kravene i NS Følgende tillatte avvik gjelder for kapping og bøying av armering: - øyemål, l < 1000 mm : ± 5 mm - øyemål, l = mm : ± 10 mm - øyemål, l > 2000 mm : ± 15 mm - Utjevningsmål (for fri ende) : ± 25 mm Utjevningsmålet er den frie enden av en armeringsstang som skal oppta den akkumulerte summen av de opptredende kappe- og bøyemålavvik. Den ferdig innstøpte armeringens betongoverdekning skal være som angitt på armeringstegningene, og innenfor de oppgitte toleranser. Dersom ikke annet er angitt, gjelder de tillatte avvik som er gitt i Veglaboratoriets Intern Rapport nr eller nyere utgaver som erstatter denne. Den samlede armeringens tyngdepunkt på strekk- eller trykksiden skal ikke kunne forskyves innover fra betongoverflaten med mer enn 3 % av betongens tverrsnittsmål, oppad begrenset til 10 mm. Akkumulert Sted K2328 :

118 Statens vegvesen, Region vest D1-118 Sted K2328: Storelva Hvor det kan påvises at armeringen ikke har den foreskrevne overdekning, kan byggherren om han finner det nødvendig, forlange flatene utbedret på entreprenørens bekostning. Som toleranse for omfaringsskjøter gjelder reglene i NS 3465 Fig. 3c. Armeringen måles som netto mengde konstruktiv armering etter bøyelister på grunnlag av nominelle vekter, uten tillegg for kapp og spill, men inklusiv nødvendige omfaringsskjøter. Monteringsstenger, armeringsstoler, avstandsholdere og andre hjelpemidler skal regnes inkludert i armeringsprisen. Det samme gjelder ekstra armeringsskjøter og -stenger som entreprenøren ønsker å anvende av praktiske grunner. Enhet: tonn D0 Armering kamstål 500 NC Omfatter ferdig bundet armering av kamstål med stålklasse 500NC i henhold til NS , og stangdiameter som angitt, ekskl. ev. lengdetillegg som inngår i prosess Som prosess Nominelle vekter etter NS Enhet: tonn D D0 b) Det skal benyttes armeringsstoler av betong med samme betongkvalitet som konstruksjonsdelen forøvrig. Slakkarmering, spesialkvaliteter Armering påført korrosjonsbeskyttelse c) Omfatter ferdig bundet korrosjonsbeskyttet armering med stålklasse, stangdiameter og korrosjonsbeskyttelse som angitt i den spesielle beskrivelsen. Rengjøring av stålet og forsiktighetstiltak for å unngå skader på korrosjonsbeskyttelsen samt flikk av skader regnes inkludert. Dersom epoksybelagt armering er beskrevet, skal denne være i samsvar med NS Gjelder skjøtjern (Stålklasse 500 NC) ø16mm l=1000mm med påført plastslange l=200mm, fra bruoverbygning til overgangssplater. Se tegning 07, Snitt C! tonn 14 Mengden måles som antall jern stk D0 etongstøp Omfatter levering og utstøping av betong inklusiv avtrekking og tetting av frie (uforskalte) betongoverflater til samsvar med kravene til armeringsoverdekning. I prosessen inngår også beskyttelsestiltak mot skader pga. værforhold (lufttemperatur, vind, nedbør, solstråling, strålingstap mot klar himmel etc.), fra og med transport, mellomlagring, utstøping og avretting fram til forskalingen kan rives og konstruksjonen kan oppta de forutsatte laster, eller de beskrevne herdetiltakene er i funksjon. Vanlige vinterforanstaltninger for å hindre frostskader og tiltak for å sikre tilfredsstillende herding i samsvar med NS 3465 er således blant de tiltak som er inkludert, likeledes kostnader ved forskyvning av støpetidspunkt til en tid med gunstigere værforhold. Følgende inngår ikke i denne prosessen, men i prosesser under 84.5: Akkumulert Sted K2328 :

119 Statens vegvesen, Region vest D1-119 Sted K2328: Storelva - Ytterligere bearbeiding av betongoverflaten til samsvar med toleransekravene i prosess Tiltak for å hindre opprissing som følge av betongens svinn, herdevarme etc., og den fastholdingen mot slike volumendringer som konstruksjonsutformingen kan medføre. (Kjøling, oppvarming, isolering, seksjonering etc. for å styre temperaturutviklingen i betongens tidlige alder.) - Kjøletiltak for å unngå skadelig høye herdetemperaturer eller for å bringe betongtemperaturen raskere ned i likevekt med omgivelsene. b) Liming med epoksy i støpeskjøter inngår i prosess etongen skal være i samsvar med NS-EN og spesifikasjonene i det etterfølgende. etong SV-40 og SV-30 skal være i samsvar med bestandighetsklasse MF40, unntaksvis M40. MF40 tillates alltid benyttet selv om kun M40 er krevet. etong etter disse spesifikasjonene er "egenskapsdefinert betong" i henhold til NS-EN Endring av spesifikasjonene etter metoden "Ekvivalente betongegenskaper" fra entreprenørens eller betongleverandørens side tillates ikke. Delmaterialer Sement Sement skal være i fasthetsklasse 42,5 eller 52,5 og i samsvar med reglene for estandighetsklasse MF40 i NS-EN Fortrinnsvis velges sement med lavt vannbehov og moderat varmeutvikling. Sementtyper Norsk Standard ikke har regler for tillates ikke benyttet uten skriftlig aksept fra byggherren. Søknad om eventuell aksept skal inneholde dokumentasjon av sementens sammensetning og egenskaper, samt hvilke konsekvenser sementen har for betongsammensetning og betongegenskaper. Tillatelse til bruk av sementtyper med tilleggsbenevnelse RR ("Rapidsement") for å oppnå større herdevarme eller høyere tidligfasthet må innhentes i hvert enkelt tilfelle, bortsett fra betong til prefabrikkerte betongelementer. Til slike anvendelser forutsettes det benyttet produksjonsmetoder som ivaretar de risiki slik sement medfører (vanskelig støpelighet, raskt støpelighetstap, rissdannende temperaturgradienter, større herdespenninger etc.) slik at elementene er uten termisk opprissing eller mindreverdig utstøping. Sulfatbestandig sement (SR-sement) skal kun benyttes der dette er spesifisert. Tilsetningsstoffer Vannreduserende/plastiserende og/eller superplastiserende tilsetningsstoff skal benyttes i all betong. Andre tilsetningsstoffer enn luftinnførende, luftdempende, plastiserende/vannreduserende, superplastiserende eller retarderende stoffer kan ikke benyttes uten at de er spesifisert av byggherren eller etter samtykke i hvert enkelt tilfelle. Tilsetningsstoff skal velges med henblikk på god støpelighet, tilstrekkelig varighet av støpeligheten og stabilitet av luftporene. Den valgte kombinasjonen av tilsetningsstoffer skal være testet sammen med den aktuelle sementen mhp. luftutvikling og nødvendig blandetid for full effekt. Kombinasjonen skal være dokumentert å gi et finfordelt luftporesystem som gir betongen god frostbestandighet, og som er stabilt under transport og utstøping fram til betongen har størknet. Doseringen av plastiserende tilsetningsstoff skal være tilstrekkelig til å dispergere alle lim- og finstoffer, men ikke så høy at betongens komprimerbarhet, varighet av støpelighet eller tendens til opprissing/plastisk svinn blir negativt influert. Doseringen av P-stoff (lignosulfonat med 40 % tørrstoff) skal ikke overstige 0,8 % av sementvekten. Om nødvendig skal reseptutviklingen inkludere fullskala prøveblandinger og prøvestøp med alternative tilsetningsstoffprodukter, kombinasjoner og doseringer, for valg av gunstigste alternativ. Tilslag Dersom ikke tilslag dannet ved en industriell prosess er spesifisert benyttet, skal tilslag være naturlig tette og mekanisk sterke bergarter. Akkumulert Sted K2328 :

120 Statens vegvesen, Region vest D1-120 Sted K2328: Storelva Tilslaget som benyttes skal ha jevn kvalitet. Til betong av fasthetsklasse 35 eller høyere, eller bestandighetsklasse M45 eller bedre, tillates ikke brukt gjenvunnet tilslag av resirkulert betong. Sjøgrabbet tilslag tillates ikke benyttet. I tillegg til de obligatoriske krav som stilles i NS-EN og NS-EN skal tilslaget være i samsvar med: - Flisighetsindeks for grovt tilslag: Kategori Fl 35 - Finstoffinnhold, grovt tilslag: Kategori f1,5 - Finstoffinnhold, naturlig gradert 0/8 mm tilslag: Kategori f10 - Motstand mot knusing for grovt tilslag: Kategori LA35 - Korndensitet: Krav til betongens densitet skal oppfylles - Vannabsorpsjon, tilslag < 8 mm: maks 1,5 % - Vannabsorpsjon, tilslag > 8 mm: maks. 1,2 % - Motstand mot frysing og tining for grovt tilslag: Frostbestandig - Kloridinnhold: maks 0,01 % - Syreløselig sulfat: Kategori AS0,2 - Forurensninger som påvirker størkning og herding: * maks. reduksjon av 28 dg trykkfasthet: 10 % * maks endring av størkningstid: 30 minutter - Forenklet petrografisk analyse: Forekomst av magnetkis og svovelkis i tilslaget skal undersøkes og kommenteres. Dersom det i den spesielle beskrivelsen er spesifisert krav til den herdnede betongens E-modul, skal det velges tilslag med slik stivhet at dette kravet oppfylles. Samsvar med spesifiserte krav skal dokumenteres ved prøving av betongen som er forutsatt anvendt i prosjektet. Tilslagets største nominelle kornstørrelse Dmaks skal velges ut fra armeringstetthet og andre hindringer for utstøpingen, men bør ikke være mindre enn 16 mm eller større enn 32 mm. landevann Resirkulert vaskevann fra betongproduksjonen kan benyttes dersom det påvises at det ikke påvirker fersk eller herdnet betongs egenskaper negativt. Sjøvann eller brakkvann tillates ikke brukt verken som blandevann eller til fuktig herding av betong. etongsammensetning Generelt Materialsammensetningen skal være slik at spesifisert fasthetsklasse blir oppfylt og dessuten i samsvar med de kravene som gjelder for den betongspesifikasjon som er angitt. etongkvaliteten benevnes f.eks. 45 SV-40. etongspesifikasjon velges i henhold til Håndbok 185 "Prosjekteringsregler for bruer". Ved bruk av sement CEM II/A-V i SV-40 og SV-30 skal silikadoseringen være 3-5 % av sementmengden. Virkningsfaktoren for silikastøv settes lik 2,0 i forhold til både CEM I og CEM II for SV-40 og SV-30 betong. Densitet Tillatelse til bruk av betong med avformingsdensitet under 2300 kg/m³ eller over 2500 kg/m³, må innhentes hos byggherren av hensyn til Akkumulert Sted K2328 :

121 Statens vegvesen, Region vest D1-121 Sted K2328: Storelva lastforutsetningene. etongens sammensetning (inkl. luftinnhold) og densitet skal forelegges byggherren som grunnlag for å gi tillatelse. egrensningene med hensyn til betongdensitet innebærer at ikke alle tilslag definert som "normaltilslag" i NS-EN kan tillates benyttet i alle tilfeller. Kloridinnhold Kloridinnholdet skal ikke overstige kloridklasse Cl 0,10. Dette gjelder for sementlim, mørtel og betong uansett armeringsgrad/armeringstype. etongegenskaper Støpelighet Delmaterialer, betongsammensetning og konsistens skal velges med henblikk på støpelighetsegenskaper som gir sikkerhet for tett og homogen utstøpning. etong som viser skadelig separasjon skal ikke utstøpes i konstruksjonen. Med unntak av tilsiktede konsistensvariasjoner på grunn av spesielle utstøpingsforhold, eksempelvis tett armering eller sterkt hellende overflate, skal betongens konsistens ved levering holdes mest mulig konstant innenfor en og samme støp. Ved spesielt vanskelig utstøpning kan det benyttes maksimal steinstørrelse ned til 16 mm, eventuelt redusert steinmengde, eller betongen kan gjøres bløtere ved hjelp av superplastiserende tilsetningsstoff. Selvkomprimerende betong, kfr. Norsk etongforenings Publikasjon nr. 29, kan benyttes dersom dette avtales med byggherren. Ved reseptutviklingen skal det dokumenteres ved prøveblanding og egenskapskontroll at betongen er så robust proporsjonert at den kan tåle normale variasjoner i delmaterialer og oppmåling (f.eks. ved vanninnhold lik reseptens verdi ± 2,5 %) og fortsatt oppfylle fastlagte kriterier, uten å separere eller miste flyteevnen. Det må etableres tilfredsstillende mottakssystem med kompetent vurdering og kontroll av betongegenskapene på byggeplassen. Om ikke andre kriteritier er fastlagt, enten i den spesielle beskrivelsen eller ved avtale med byggherren, skal betongen oppfylle krav til både synkutbredelse og utflytingstid T500, og være uten synlig vannutskillelse eller slamlag i utflytingsfronten. Om ikke tilfredsstillende egenskaper dokumenteres på annen måte skal T500 være større enn 2 sekunder. På forlangende skal entreprenøren utføre prøvestøp med selvkomprimerende betong for å dokumentere ferdigheter, betongegenskaper og resultater. Frostbestandighet etong til konstruksjonsdeler som utsettes for frysing/tining i fuktig tilstand skal tilsettes luftinnførende tilsetningsstoff. Likeledes alle konstruksjonsdeler som utsettes for tinesalt eller saltsprut og saltføyke. Dersom betongens frostbestandighet ikke dokumenteres på annen måte akseptert av byggherren, skal doseringen av luftinnførende tilsetningsstoff være slik at luftporevolumet målt i den ferske betongen umiddelbart før utstøping (etter eventuell pumping) er: 5,0 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser til og med 45, 3,5 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser over 45. etongframstilling landeanlegg landeanlegget skal være sertifisert av et godkjent teknisk kontrollorgan i henhold til NS-EN 206-1, i den kontrollklassen som er spesifisert. Dersom bruk av blanderier med krevd sertifisering medfører uforsvarlig lang transporttid eller andre åpenbare risiki for kvaliteten, kan byggherren for mindre prosjekter gi tillatelse til bruk av blandeanlegg med sertifisering i lavere kontrollklasse. Det skal i så fall avtales tiltak for å dokumentere at Akkumulert Sted K2328 :

122 Statens vegvesen, Region vest D1-122 Sted K2328: Storelva alle kvalitetskrav overholdes. Kontinuerlig blander tillates ikke. Produsenten skal ha avdelt eget laboratorium som er innredet og drevet slik at prøving kan foregå i samsvar med gjeldende norske standarder og beskrevne prøvingsmetoder. For hver enkelt blanding skal innveiingen av delmaterialer styres ved blandeanleggets styresystem, slik at blandingsforhold og masseforhold er i samsvar med resepten innenfor gjeldende toleranser. Alle data for kontroll av betongens sammensetning skal kunne fremlegges ved forespørsel, enten elektronisk eller på papir. lande- og transportkapasiteten skal være tilstrekkelig til at konstruksjonsdelene med sikkerhet kan utstøpes med forutsatt støpehastighet, og uten utilsiktede støpeskjøter eller skjemmende streker i overflaten der støpefronten har ligget i ro. Vesentlige pauser i leveransen utover de avtalte skal ikke forekomme. Forhåndsdokumentasjon Før betongarbeidene starter skal dokumentasjon av betongprodusentens innledende prøving i henhold til NS-EN være overlevert byggherren. Utarbeidelse av ny resept ved ekstrapolasjon av trykkfasthet, masseforhold eller lignende aksepteres ikke. Dersom det ikke eksisterer erfaringsdata fra de siste 6 månedene for spredning i betongkvaliteten ved de aktuelle betongproduksjonsforholdene og den aktuelle betongproporsjonering, skal det ikke antas lavere verdi for fasthetsmarginen fcm - fck enn 9 MPa (terningfasthet) ved 28 døgns betongalder når betongproduksjonen skal starte. I kontrollklasse Utvidet kontroll skal betongreseptens egnethet verifiseres ved fullskala blanding(er) med den aktuelle blandemaskinen og med den transporttid som vil være aktuell. Endringen i konsistens og luftinnhold ved transporten til byggeplassen skal dokumenteres. yggherren skal varsles i rimelig tid for å kunne observere prøvingen. Resultatene av prøvingen, deriblant betongens egenskaper i fersk tilstand samt entreprenørens vurdering av bruksegenskapene, meddeles byggherren. Dokumentasjon av aktuelle betongresepters samsvar med spesifiserte krav skal være overlevert byggherren til uttalelse før støping av permanente konstruksjoner kan starte. Dersom det foreligger erfaringer fra de siste 6 månedene for bruk av betong framstilt med samme sammensetning, delmaterialer og blandeutstyr til tilsvarende konstruksjoner, og med tilsvarende transportlengde, kan alternativt dokumentasjon for denne betongen overleveres byggherren. Reseptendringer c) yggherren skal alltid holdes orientert om hvilke delmaterialer (tilsetningsstoffer inkludert) og hvilken blanderesept som benyttes. Skifte av noe delmateriale betinger ny innledende prøving som skal forelegges byggherren før skiftet iverksettes. Mindre justeringer av tilsetningsstoffdoseringene for å holde jevn konsistens og/eller luftinnhold anses ikke som reseptendringer. etongutførelsen skal være i samsvar med NS 3465, supplert med spesifikasjonene i det etterfølgende. etongarbeidene skal planlegges, ledes og gjennomføres fagmessig og med hensyntagen til den aktuelle betongens egenskaper i fersk og herdnende fase, og til de aktuelle værforhold. Under utførelse av betongstøp skal alltid en ansvarlig arbeidsleder være til stede. Tilrigging og støpeplaner åde betongarbeidene generelt og hver enkelt støp skal planlegges og forberedes med så stor støpe- og komprimeringskapasitet at utstøpingen kan utføres med sikker margin. Ved bestilling av betong skal entreprenøren foruten de grunnleggende krav spesifisere de tilleggsegenskaper for den ferske betongen som er nødvendige pga. utførelsesmetoden. Støpeplaner skal inkludere reserveutstyr (ev. også Akkumulert Sted K2328 :

123 Statens vegvesen, Region vest D1-123 Sted K2328: Storelva reserveblanderi) eller andre planlagte tiltak dersom noe utstyr skulle svikte. Utstøping skal ikke starte før all tilrigging og alle forberedelser er fullført. yggherren skal holdes orientert om når støp skal utføres. Utstøping Før støping starter skal formen og støpeskjøter være ren for alle fremmedlegemer (sagflis, trebiter, avklippet bindetråd, snø og is etc.). etongen skal håndteres på en slik måte at skadelig separasjon unngås. Ved bruk av selvkomprimerende betong skal separasjonsfaren spesielt iakttas, kfr. utførelsesreglene for slik betong angitt i Norsk etongforenings Publikasjon nr. 29. All støp med selvkomprimerende betong skal planlegges spesielt ut fra de betongegenskaper og utførelsesregler som gjelder for slik betong. Videre må det påses at utstøpingen pågår kontinuerlig uten avbrudd, slik at det ikke oppstår skjemmende streker i overflaten. Ved støping fra større høyder skal det sikres at betongen kan falle fritt uten å separere ved slag mot f.eks. armering. Ved oppstart av støp fra større høyder, skal betongen føres ned gjennom strømpe, støperør, pumpeslange e.l., slik at separasjon og steinreir unngås. Ved trang eller hellende forskaling skal betongen føres ned i strømpe eller rør. I tykke plater, vegger og høye bjelker skal betongen legges ut i horisontale, jevntykke lag av tykkelse tilpasset konstruksjonens geometri og betongens komprimerbarhet. All betong (unntatt selvkomprimerende betong) skal komprimeres ved systematisk vibrering umiddelbart etter at den er plassert i formen. Det skal legges spesiell vekt på komprimeringen mot støpeskjøter og i lagskjøter. Komprimering med stavvibrator skal utføres også der overflaten avrettes med vibrobrygge. etong utstøpt mot herdnet betong i vertikale støpeskjøter skal revibreres minimum ½ time etter utstøping. Støpeutførelsen skal være tilpasset konstruksjonens tendens til opprissing pga. f.eks. deformasjoner i forskalingen og setninger i reis, samt betongens risstendens pga. f.eks. siging og plastisk setning, slik at skader unngås. Stigehastigheten ved støping av vegger og søyler skal være så stor at kaldskjøter eller skjemmende striper i lagskjøtene unngås, men så lav at det ikke oppstår setningsriss. Eventuelt kan vegger/søyler revibreres i de øverste 1 til 2 meter etter at betongen har satt seg, for å unngå setningsriss. Ved tverrsnittsoverganger skal det tas støpepause av varighet bestemt av den utstøpte betongens konsistenstap, eller det skal revibreres for å unngå setningsriss. Endelig komprimering og overflatebehandling av frie (uforskalte) overflater skal gjøres på et så sent tidspunkt at betongen har unnagjort sin plastiske setning. Konstruksjoner som blir utsatt for tilsøling av betong eller sementvann skal være tildekket under støpearbeidet, eller de skal rengjøres umiddelbart etterpå. Støpeskjøter Herdnet betong og skjøtejern i støpeskjøter skal rengjøres for forurensninger, løst materiale og annet som kan redusere vedheften før det støpes inntil. Når det støpes, skal den flaten det støpes mot være uten fritt vann og den bør være tørr. eskyttelse av utstøpt betong Nystøpt betong skal beskyttes mot skadelige påvirkninger som nedbør, kulde, uttørking etc. Spesielt gjøres det oppmerksom på faren for frostskader og/eller opprissing ved avkjøling av utildekket overflate av tykke dekker og fundamenter, og risikoen for opprissing pga. rask avkjøling ved tidlig forskalingsriv. Ved støp hvor det er fare for frostskader på nystøpt betong nær støpeskjøter, skal det gjennomføres isolerings-/oppvarmingstiltak for å unngå frost i fersk/ung betong, og det skal påvises ved hjelp av temperaturmålinger at betongen får den nødvendige herdetemperatur, slik at forutsatt fasthet ved avforskaling, oppspenning etc. blir oppnådd. Utstøpt betong skal ikke utsettes for rystelser (pga. sprengning, peleramming, komprimering etc.) før betongen har oppnådd tilstrekkelig Akkumulert Sted K2328 :

124 Statens vegvesen, Region vest D1-124 Sted K2328: Storelva fasthet til å unngå skader. Det skal treffes tiltak slik at oljesøl og andre forurensninger ikke forekommer på den herdede betongen. Etterarbeider Eventuelle støpesår/steinreir skal meisles rene inn til tett betong og utbedres fagmessig i samsvar med utarbeidete prosedyrer. Utbedringene foretas snarest, slik at reparasjon og underbetong kan herdne sammen. Hvis nødvendig settes det i verk tiltak for å gjøre seg uavhengig av værforholdene ved utførelse av herding av reparasjonen. På synlige flater skal utmeislet område være avgrenset av mest mulig rette kanter, f. eks. ved saging der dette er mulig. På synlige betongoverflater skal grater og knaster fjernes. På alle flater som ikke blir nedfylt skal utstående spiker fjernes umiddelbart etter riving av forskalingen. e) Skadelige riss som skyldes utførelsen skal utbedres kostnadsfritt for byggherren. Følgende risstyper anses normalt skadelige: - gjennomgående vannførende riss uansett rissvidde - riss inn til og på langs av armeringsjern - riss inn til armeringen med åpning over 0,35 mm i betongoverflaten Fasthetsprøver skal bestå av minst 2 prøvestykker testet ved samme alder. Vurdering av kontrollresultater Hvert enkelt kontrollresultat skal vurderes så snart det foreligger med hensyn til samsvar med spesifiserte krav, kassasjon av betongen eller korreksjon av produksjonen. Resultater fra samsvarskontrollen stilles opp separat for hver betongspesifikasjon/fasthetsklasse. SV-40 og SV-30 skal ikke inngå i noen betongfamilie, men kan samsvarsvurderes sammen med annen MF 40 betong produsert etter de samme reseptene. Ulike resepter innen samme spesifikasjon (f.eks. 45 SV-40) kan inngå i samme samsvarsvurdering. Sammenstillingen skal medfølges av en vurdering av om resultatene er tilfredsstillende eller om de betinger korreksjon av produksjonen. Samsvarskontroll Ved start av produksjon med en resept det ikke foreligger erfaringer med fra de siste 6 måneder skal samsvarskontrollen starte med 3 prøver av de første 50 m³, og deretter følge reglene for "innledende produksjon". Dersom det er påvist og dokumentert at luftinnholdet i betongen er tilnærmet uforandret fra produksjonsstedet til leveringsstedet, kan samsvarskontrollen utføres på produksjonsstedet. Dersom det ikke er dokumentert at luftinnholdet forblir tilnærmet uendret ved transporten, skal samsvarskontrollen av luftinnhold utføres på prøver tatt ut på leveringsstedet, etter transport til byggeplassen og etter eventuell justering med tilsetningsstoff. Dersom betongen pumpes, skal prøver tas etter pumping der det er mulig. Dersom luftinnholdet øker ved transporten, skal også prøver for samsvarsprøving av fasthet tas på byggeplassen. For betong med krav til luftinnhold skal, som en del av produksjonskontrollen, luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støpingen starter, og etter endring av L-stoff doseringen. Videre skal luftinnholdet kontrolleres på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. Identitetsprøving For spesielt påkjente konstruksjonsdeler som kragarmer for fritt frambygg bruer, søyler etc. skal fastheten bestemmes ved identitetsprøver på byggeplass med minst én prøve, normalt tre prøver, pr. støpeavsnitt. Luftinnholdet kontrolleres alltid på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. På byggeplassen skal luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støping starter, og videre ved fortløpende støping minst hver 3. time eller minst 1 gang pr. påbegynte 50 m³. Dersom luftinnholdet øker ved transporten til Akkumulert Sted K2328 :

125 Statens vegvesen, Region vest D1-125 Sted K2328: Storelva byggeplassen skal prøvingshyppigheten for luftinnhold dobles i forhold til dette. Konsistens (synkmål, utbredelsesmål etc.) måles ved behov for å kontrollere støpelighet og/eller støpelighetstap. Ved bruk av selvkomprimerende betong måles alltid synkutbredelse og utflytingstid T500 ved start av støp. I den kalde årstiden og ved spesielt varmt vær måles den ferske betongens temperatur på byggeplassen med minst samme hyppighet som luftinnhold. Masseforhold, reseptsamsvar Om ikke annet er avtalt skal det for hver påbegynte 500 m³ settes opp en oversikt over oppmålingsnøyaktighet/reseptsamsvar og oppnådd masseforhold ut fra blandeanleggets innveiingsdata og målinger av fukt i tilslag. Hver oversikt skal omfatte minst 10 sett innveiingsdata. Effektivt masseforhold beregnes på grunnlag av målte verdier for tilslagets vannabsorpsjon. Dersom materialutmålingen (er- og bør-verdier) samt andre variable for kontroll av reseptsamsvar og masseforhold er trykket på leveringssedlene av blandeanleggets styresystem, kan hyppigheten av slike oversikter reduseres til for hver påbegynte 2000 m³. For hver påbegynte 1000 m³ skal masseforholdet bestemt ut fra blandeanleggets innveiingsdata verifiseres med minst 5 stk uavhengige målinger etter en anerkjent metode. Målemetoden kan bestemme masseforholdet direkte, eller den kan bestemme betongens vanninnhold ved uttørking i mikrobølgeovn eller ved tilsvarende metode. Enkeltprøver for kontroll skal være representative prøver av forskjellige betonglass/ satser uttatt på byggeplassen. Masseforholdet bestemt ut fra innveiingsdata og ved verifiseringsmetoden skal sammenholdes. Ved vurdering skal det tas hensyn til begge metodenes grad av nøyaktighet. Dersom innveiingsdata og/eller masseforhold ikke samsvarer med resepten, skal årsaken til avviket fastlegges og korrigering gjennomføres. Mengden måles som netto prosjektert volum etter tegninger uten fratrekk for volumet av armering, kabelrør og innstøpningsgods. Hvor det skal støpes mot berg og bergets overflatenivå før sprengning ikke er som antatt, beregnes volumet iht. tegninger med korrigert nivå for underkant fundament. Det gis ikke tillegg for eventuelle større betongmasser på grunn av unøyaktig graving eller sprengning. Dersom det er prosjektert forskaling med uregelmessig overflate (f.eks. spunt, profilering etc.) inngår all betong til forskalingens berøring i prosjektert volum. Enhet: m³ D0 etongstøp over vann, normalvektsbetong Omfatter levering, utstøping og avretting av betong, herdetiltak og beskyttelse av betongen mot skadelige påvirkninger samt flikk og etterarbeider. Etterarbeider utover dette inngår i prosess og b) etongstøp regnes utført over vann dersom arbeidet utføres over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. Krav til fasthetsklasse og betongspesifikasjon skal angis i den spesielle beskrivelsen D0 etong SV-40 Akkumulert Sted K2328 :

126 Statens vegvesen, Region vest D1-126 Sted K2328: Storelva D D0 etong 45 SV-40 Gjelder all plasstøpt betong i overbygning. rudekke 42 Vinger 3 Kantdragere 20 Tverrbjelker 14 Vinger nedstrøms 2 Overgangsplater 15 ehandling av fersk og herdnende betong Prosessen beskriver tiltak som utførelsesmessig hører sammen med prosess 84.4, og må leses i sammenheng med denne. Omfatter overflatebearbeiding av fersk betong for å oppnå en nærmere beskrevet overflatestruktur og/eller samsvar med toleransekravene angitt i prosess 84 eller den spesielle beskrivelsen. Videre omfattes herdetiltak (inklusiv bruk av herdemembran) samt tiltak for å sikre mot uheldige effekter av betongens herdevarme (f. eks. spesiell tildekking/isolering, kjøling av fersk betong, kjøling av herdnende betong med innstøpte kjølerør, oppvarming av herdnet betong med varmekabler etc.). m 3 96 De beskrevne tiltakene utføres på et slikt tidspunkt at de gir mest mulig gunstig resultat. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² D0 Avretting og pussing av betongoverflate Omfatter endelig overflatebearbeiding ved tetting og glatting av betongoverflaten utover det som inngår i prosess c) e) Avretting av brudekker inngår i prosess etongoverflaten trekkes av med rettholt e.l. og bearbeides med trebrett eller tilsvarende slik at den er fri for groper hvor vann kan bli stående. I tillegg skal overflaten stålglattes dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen. Overflaten skal tilfredsstille samme toleranseklasse som konstruksjonsbetongen forøvrig, kfr. prosess 84. For sidekanter/kantbjelker må det legges vekt på å oppnå et tiltalende utseende. Disse ansees som "karakteristiske linjer i byggeverkets lengderetning" se prosess D0 Avretting og pussing av betongoverflate Gjelder overgangsplater m 2 50 Akkumulert Sted K2328 :

127 Statens vegvesen, Region vest D1-127 Sted K2328: Storelva D0 Avretting og stålglatting av betongoverflate Gjelder avretting og stålglatting av OK kantbjelker. m D0 Avretting og bearbeiding av brudekke b) c) Omfatter den nødvendige avretting og overflatebearbeiding for å oppfylle de gitte krav. Utbedring av overflate som ikke oppfyller de gitte krav skal utføres med materialer og metoder akseptert av byggherren. Dekkestøpen skal planlegges og utføres med sikte på en overflate som er best mulig egnet som underlag for slitelaget. Spesielle egenskaper som skal vektlegges, er rissfrihet, jevnhet og overflatestruktur. Om ikke annen metode aksepteres, ev. kreves av byggherren i den spesielle beskrivelsen, skal betongen i overflaten komprimeres og trekkes av med vibrobjelke/vibrobrygge opplagt på fastholdte, solid understøttede lirer/skinner som har underkant over ferdig betongdekke (luftlirer). Lirene skal ha stivhet tilpasset toleransekravene, belastninger fra avrettingsutstyret og avstanden mellom understøttelsene. Vibratorens styrke og vibreringstiden må tilpasses slik at toppsjiktet blir fullstendig komprimert, uten at unødig sementslam trekkes opp i overflaten. For tykke dekker skal lirehøydene kontrolleres og eventuelt justeres før avtrekking, men etter at det vesentligste av betongen er støpt ut. Overflatejevnheten skal kontrolleres med rettholt straks etter avretting, slik at eventuelle feil kan rettes umiddelbart. Alle spor og ujevnheter glattes ut. Ved utførelse vinterstid samt vår og høst, beskyttes betongoverflaten mot mulige frostskader. Ved tykke bruplater og værforhold som gir risiko for rissdannende temperaturgradienter, skal også betongoverflaten beskyttes med egnet tildekking, varmeisolasjon e.l. eskyttelsen skal bli liggende inntil risikoen for temperaturopprissing er over. Dersom overflatekravene ikke er tilfredsstilt, plikter entreprenøren for egen regning å utføre utbedringsarbeider på en måte som aksepteres av byggherren. Sårskader i betongen og avvik i armeringsoverdekning skal utbedres. Mindre støpefeil og svanker kan utbedres med sementbasert mørtel limt til underlaget med epoksylim eller med epoksymørtel som avstrøs med tørr, støvfri sand. Tykkelsen av epoksymørtelen skal ikke overstige ca. 20 mm. Det benyttes samme type epoksylim for priming og mørtel. Sandkvalitet, mengde og kornfordeling for tilslag i mørtel og til avstrøing skal være iht. epoksyleverandørens spesifikasjon. Større støpefeil eller defekter meisles ut og gjenstøpes med sementbasert mørtel eller betong som limes til underlaget med epoksylim. Flikk med sementbasert materiale må gis tilstrekkelig herdebetingelser og beskyttes mot rask uttørking. e) Frilagt armering skal rengjøres ved blåserensing. Alt løst materiale skal fjernes med vann- og oljefri trykkluft. Deretter påføres epoksyprimer og armeringen beskyttes med epoksysparkel i omlag 5 mm tykkelse. Armering med undermåls overdekning tilleggsbeskyttes med epoksysparkel eller epoksyimpregnering av betongen. Epoksybehandlet flate skal avstrøs med tørr, støvfri sand. Etter oppherdning skal alt løst materiale fjernes for å sikre heft for den videre oppbygning av belegningen. Sprekker og riss i brudekker skal utbedres med lettflytende epoksy selv om det skal legges egen fuktisolering. Før start av støp skal vibratorutstyret påmontert lekt tilsvarende minimumstykkelsen av overdekning pluss ev. slitelag trekkes over lirene for å kontrollere at minimumstykkelsen oppnås. Det kontrolleres også at Akkumulert Sted K2328 :

128 Statens vegvesen, Region vest D1-128 Sted K2328: Storelva armeringen er fast bundet og at det ikke finnes oppstikkende enkeltstenger. For å dokumentere samsvar med de geometriske toleransene skal entreprenøren utføre geometrikontroll av ferdig avrettet brudekke, én gang før riving av stillas/understøttelse og én gang før belegningsarbeidene starter. Ved en av kontrollene skal målepunktavstanden velges så tett at alle rygger/svanker klart fremkommer. Ved den andre kontrollen måles kun i karakteristiske snitt, f.eks. midt i felt, over støtte og ved støpeskjøter. For kjørebruer tegnes for hvert kjørefelt, 2 lengdeprofiler symmetrisk om kjørefeltets senterlinje i innbyrdes avstand 2 m. Lengdeprofilet tegnes i illustrerende målestokk, f.eks. 1:2 vertikalt og 1:100 i lengderetningen. Teoretisk linje samt data fra målinger av deformasjoner i reis/setninger for stillasfundamenter (kfr. prosess 84.1) tegnes inn slik at eventuelle avvik og årsak til disse klart fremkommer. Opptegnede profiler oversendes byggherren. I tillegg kontrolleres overflatejevnhet med 1 m og 3 m rettholt. Kontrollresultatene legges til grunn ved vurdering av behov for eventuelt opprettingslag i belegningen, og ved eventuell justering av veglinjens profil. Utbedring av riss og sprekker skal på forlangende kontrolleres med kjerneprøver D D D0 Avretting og bearbeiding av brudekke som skal asfalteres e) Ved avvik ut over toleransene gitt i prosess 84 pkt. d kan entreprenøren bli pålagt å frese/slipe brubanen inntil den er i samsvar med de tillatte avvik, eller å bekoste et avrettingslag av bituminøse materialer. etongdekke som skal ha fuktisolering skal dessuten være mest mulig fritt for grater, sprang og topper. Alle slike defekter med høyde over 3 mm skal fjernes, eksempelvis ved sliping. Herdetiltak c) Omfatter materialer og arbeider til etterbehandling av utstøpt betong, utover de beskyttelsestiltak som inngår i prosess 84.4 Dersom værforholdene er slik at betongen er utsatt for uttørking, skal herdetiltakene utføres umiddelbart og i takt med avretting/utbedring av eventuelle overflateavvik. Herdetiltak for brudekker Omfatter alle materialer og arbeider til systematisk gjennomførte herdetiltak for brudekker og ev. andre konstruksjonsdeler, det vil si herdemembran, plastfolie eller ethafoam varmeisolasjon samt presenning. m b) c) I prosessen inngår flere av de herdetiltak som er beskrevet som separate prosesser foran. Herdemembran skal oppfylle kravene i prosess Plastfolie/ ethafoam-matte skal oppfylle kravene i prosess , og ha ca. 2 meters bredde. Presenninger skal være tette og uskadde. Arbeidene med plastfolie og presenning forutsettes i hovedsak utført fra gangbaner på hver side av brudekket, kfr. prosess og Herdemembran påføres umiddelbart etter avtrekking og ev. utbedring av overflateavvik. Herdemembransprøyte skal ha tilstrekkelig kapasitet og rekkevidde til å påføre sammenhengende membran over hele dekket. Så snart nye 2 meter dekkelengde er avtrukket og påført herdemembran, forsegles overflaten ytterligere med plastfolie, som legges med overlapp. I den kalde årstiden, og ved forhold hvor det er risiko for termisk opprissing (eksempelvis stor betongtykkelse eller stor variasjon i betongtykkelse), benyttes ethafoam-matter i stedet for plastfolie. Så snart en dekkelengde tilsvarende presenningens bredde er belagt med plastfolie/ethafoam legges presenning over. Presenningen strammes over Akkumulert Sted K2328 :

129 Statens vegvesen, Region vest D1-129 Sted K2328: Storelva dekket og festes godt slik at den ikke kan blåse av. Hele tildekningen skal ligge på plass i minimum 7 døgn. Gjelder brudekke, kantbjelker og overgangsplater 84.7 D0 b-c) Det skal benyttes ethafoam-matter ved lufttemperatur lik eller under +5 C Monteringsferdige betongelementer Omfatter framstilling og levering, transport, lagring og foreskreven montering av prefabrikkerte betongelementer, inklusiv avstivinger for å sikre elementene i riktig posisjon i byggetida, utbedring av eventuelle skader påført elementene, og ansvar for de kostnadene som skader på elementene måtte medføre. Inkluderer alle materialer og arbeider til framstilling av elementene, så som forskaling, slakkarmering og spennarmering, betong, innstøpningsgods, ståldetaljer, utsparinger etc., som angitt i den spesielle beskrivelsen eller på tegning. Vedrørende betongelementenes form og størrelse, vises det til den spesielle beskrivelsen. Rekkverk og lagre og inngår i henholdsvis prosess 87.2 og m b-c) d) Leverandøren av betongelementene skal være sertifisert i henhold til aktuell(e) standard(er) av akkreditert kontrollorgan i den klasse produktene tilhører. Monteringsferdige betongelementer skal produseres og være i samsvar med NS-EN Alle materialer og all utførelse skal være i samsvar med den tekniske beskrivelse av de enkelte relevante prosesser, eksempelvis 84.2 Forskaling, 84.3 Armering, 84.4 etongstøp og 84.5 ehandling av fersk og herdnende betong. Med hensyn til toleransekrav til framstilling og montasje vises det til de dokumentene hvor elementet er beskrevet (f.eks. Håndbok 100 "ruhåndboken"), tegninger og den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som vekt av prosjekterte elementer, idet det regnes med densitet lik 2,5 tonn/m³. Enhet: tonn D D0 Levering og montering av bjelke- og plateelementer Omfatter alle kostnader fram til overlevering av bjelke- og plateelementer, skadefritt montert og nødvendig avstivet i byggverket. MOT-bjelker b-e) Det vises til Håndbok 100, ruhåndbok-3 og den spesielle beskrivelsen. Akkumulert Sted K2328 :

130 Statens vegvesen, Region vest D1-130 Sted K2328: Storelva Gjelder 4 stk MOT1200, med utførelse som vist på tegning 05 og 06. c) jelkene dimensjoneres av leverandør. tonn D D0 Liming, overflatebehandling og hjelpeprodukter b-c) Omfatter materialer og arbeider ved liming, tetting av sprekker/riss, overflatebehandling samt hjelpeprodukter og spesielle arbeider. Produktet som benyttes skal være dokumentert egnet til formålet, og utførelsen skal være i samsvar med leverandørens anvisninger. Liming med epoksy Omfatter alle materialer og arbeider ved liming av betong med epoksy, inklusiv for- og etterarbeider. Dersom det kreves rengjøring av herdnet betong ved sandblåsing eller tilsvarende metoder, skal dette være beskrevet som egen prosess (84.62). b-c) Eventuell telting inngår i prosess Epoksylimet skal være egnet for kraftoverførende formål. Anvendt på vertikale flater bør limet være tiksotropisk. Materialer som skal limes fast må festes mens epoksylimet ennå er klebrig og ikke forskyves før epoksylimet er fullt herdnet. Hvis epoksylimet herdner så mye at det ikke lenger er klebrig, skal det om mulig skrapes bort eller gis ru overflate før nytt lim påføres. Flater som påføres epoksy skal være tørre og rene. Mengden måles som prosjektert areal limflate. Enhet: m² D0 Liming av fersk betong til herdnet betong med epoksy c) Omfatter levering av epoksymaterialer, rengjøring av herdnet betongflate, påføring av lim, komprimering av den ferske betongen inntil epoksylimet, og tiltak for å sikre at epoksylimet og betongen herdner. Limfugen skal være så tynn som mulig, men tykk nok til at epoksyen får full kontakt med den ferske betongen. Påføring av limet må tilpasses framdriften i støpearbeidene slik at limet over hele flaten er klebrig når det støpes inntil. Mengden måles som prosjektert areal limflate. Enhet: m² Gjelder i overkant av ok armering i koblingsseksjon til brudekket, jf. tegning 06, detalj 1. Gjelder også på eksisterende vinger nedstrøms, jf. tegning 07, snitt G. Vinger nedstrøms 0,8 ruplate 4,2 m 2 5 Akkumulert Sted K2328 :

131 Statens vegvesen, Region vest D1-131 Sted K2328: Storelva 88 D0 INSPEKSJON, DRIFT OG VEDLIKEHOLD b-c) Omfatter inspeksjon, drift og vedlikehold av bruer og ferjeleier. Prosessen omfatter alle kostnader for å utføre arbeidene slik at krav til trafikkavvikling tilfredsstilles og oppsamling og deponering av avfall utføres i henhold til Håndbok 211 Avfallshåndtering. Materialer og utførelse skal være i samsvar med offentlig regelverk og gjeldende retningslinjer for forvaltning, drift og vedlikehold av bruer. Alt vann som benyttes skal være ferskvann uten skadelige stoffer for brukonstruksjoner eller maling. Arbeidene skal utføres slik at spredning av fiskesykdommer og uønskede arter ikke forekommer. Ferskvann som skal brukes ved arbeider på bruer over eller ved vassdrag, skal hentes fra kilder hvor det kan dokumenteres at kvaliteten er tilfredsstillende eller fra vassdrag som berøres av arbeidene. Alt utstyr skal desinfiseres før oppstart dersom dette kan være urent. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS 88.3 D D0 etongarbeider b-e) Omfatter vedlikehold av armert betong i bruer og ferjeleier. Det vises til prosess 84 etongarbeider, norske standarder vedrørende betong og betongkonstruksjon, bl.a. NS 3473 samt standarder referert til i denne og den spesielle beskrivelsen. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Mekanisk reparasjon Omfatter vedlikehold av betong. Hvis ikke annet er beskrevet i den spesielle beskrivelsen omfatter prosessen følgende arbeidsoperasjoner: - Inspeksjon - Referansefelt - Fjerning av betong - Armeringsarbeider - Forbehandling - Forskaling - Rengjøring og forvanning - Håndmørtling/sprøytemørtling/utstøpning - Etterbehandling (herdetiltak) Dersom den spesielle beskrivelsen angir oppmørtling for hånd, inngår korrosjonsbeskyttelse av armering og ev. heftbru i prosessen. Rengjøring av konstruksjonen og grunnen samt oppsamling og bortkjøring og deponering av brukte blåsemidler, fjernet betong etc., inngår i prosessen. Ved arbeider over vann og vassdrag fremgår ev. tilleggskrav til oppsamling av den spesielle beskrivelsen. b) Reparasjon av riss og sprekker inngår i prosess Det vises til prosess 84.3, prosess 84.4 og Norsk etongforenings publikasjon nr. 7, Retningslinjer for sprøytebetong. Entreprenøren skal dokumentere at valgte materialer tilfredsstiller de spesifiserte kravene. Materialene skal transporteres, håndteres og lagres på en slik måte at det ferdige produkt ikke forringes. De skal oppbevares og merkes slik at det ikke kan oppstå forveksling mellom, eller sammenblanding av, forskjellige produkttyper og kvaliteter. Samtlige materialer som benyttes i en reparasjon skal være forenlige med hverandre. Det skal fortrinnsvis benyttes materialer fra samme leverandør for å sikre dette. Dersom entreprenør ønsker å utføre reparasjoner med Akkumulert Sted K2328 :

132 Statens vegvesen, Region vest D1-132 Sted K2328: Storelva materialer fra ulike leverandører, skal dokumentasjon på at materialene er forenlige med hverandre, fremlegges byggherren for uttalelse. Spesielle materialkrav ved bruk av elektrokjemiske metoder Dersom den mekaniske reparasjonen gjøres i forbindelse med realkalisering/kloriduttrekk eller ved installasjon av katodisk beskyttelse, må reparasjonsmaterialene ikke ha egenskaper som vesentlig reduserer eller forhindrer effekten av disse metodene. Reparasjonsmaterialenes fasthet og andre viktige egenskaper for bæreevne og bestandighet skal samtidig ikke være dårligere enn det som ble lagt til grunn ved prosjektering av konstruksjonen/konstruksjonselementet. Alt vann som benyttes til rengjøring, meisling, forvanning etc., skal være ferskvann uten innhold av skadelige stoffer for fersk eller herdet armert betong. Trykkluft skal være oljefri. Armering Armering skal være i henhold til prosess 84.3, og dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen, i kvalitet 500NC. Dersom det skal benyttes rustfri armering, skal armeringskvalitet, dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, være kamstål i rustfritt stål iht. NS-EN 10088, nummer eller tilsvarende med mål og mekaniske egenskaper iht. NS Hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal ny armering til erstatning for skadet armering legges inn med samme diameter, form og føring som den opprinnelige Reparasjonssystem med håndmørtling Korrosjonsbeskyttelse på armering skal være sementbasert og alkaliebestandig. I kloridutsatte miljøer skal korrosjonsbeskyttelsen ha dokumenterte egenskaper mht. motstand mot kloridinntrengning. Heftbru Heftbru skal tilfredsstille krav til heftbru for bærende reparasjoner i henhold til NS-EN Det skal brukes heftbru som gir fullt konstruktivt samvirke mellom reparasjon og underlagsbetong. Ved avtrekk skal brudd gå i underlaget eller reparasjonsbetongen. Akkumulert Sted K2328 :

133 Statens vegvesen, Region vest D1-133 Sted K2328: Storelva Håndmørtel skal tilfredsstille følgende krav: Reparasjon med sprøytemørtling Sprøytemørtel skal tilfredsstille følgende krav: Størkningsakselerator tillates ikke brukt. etong for utstøping etong for utstøping skal være i henhold til prosess 84.4 og, dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen, i betongkvalitet 45 SV-40. Dmaks velges ut fra geometri, armeringstetthet og hindringer for utstøping og skal angis i den spesielle beskrivelsen. Dersom det er nødvendig med Akkumulert Sted K2328 :

134 Statens vegvesen, Region vest D1-134 Sted K2328: Storelva c) hurtig herding av hensyn til trafikkavvikling, skal dette angis i den spesielle beskrivelsen. Herdemembran som prosess Andre materialkrav skal fremgå av den spesielle beskrivelsen Det vises til prosess 84.4 og Norsk etongforenings publikasjon nr. 7: Retningslinjer for sprøytebetong. For alle arbeider gjelder at utførelsen skal være iht. beskrivelsen og leverandørens tekniske datablad. Der det er uoverensstemmelse mellom prosessene og databladene, skal byggherren informeres og valg foretas i samråd med leverandøren. Reparasjonsarbeidene skal utføres med metoder og utstyr på en slik måte at det blir god samhørighet mellom de ulike deloperasjonene. Arbeidene skal ikke utføres ved temperaturer lavere enn +5 C. Dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen, skal alle synlige sår, steinreir og avskallinger repareres. Videre skal alle delamineringer (bom) og mangler som innstøpt treverk, osv., utbedres. Dersom det fremgår av den spesielle beskrivelsen skal alle spiker, båndstål og andre stålbiter, armeringsstoler i plast, osv., fjernes, og utmeislede sår mørtles opp. (Som oftest nødvendig ved bruk av elektrokjemiske metoder eller etterfølgende overflatebehandling av betongen). Ved bruk av elektrokjemiske metoder må det vurderes om det tidligere er benyttet materialer eller reparasjonsmaterialer (for eksempel herdemembraner, epoksymørtel, vannavvisende impregnering, overflatebehandling med epoksy etc.) som vil kunne forhindre strømgjennomgang i så stor grad at metoden ikke gir tilfredsstillende resultat. Tiltak må fremgå av den spesielle beskrivelsen. Inspeksjon Dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen utføres inspeksjon som nær visuell inspeksjon supplert med kontroll av bom på samtlige betongoverflater som skal vedlikeholdes. Dersom større flater skal sandblåses eller prikkhugges med vannmeisling, utføres inspeksjon i etterkant, da dette erfaringsmessig vil avdekke flere skader/mangler. Alle skader merkes opp på konstruksjonen slik at utmeisling av sår avgrenses. Dersom det avdekkes skader som kan ha betydning for bæreevnen skal byggherren varsles umiddelbart. Referansefelt Hensikt med referansefelter er: - Verifikasjon av at arbeidene vil bli utført med tilfredsstillende håndverksmessige kvaliteter. - Kontroll av at arbeidsprosedyrer i kvalitetsplanen gir tilfredsstillende resultat eller må endres. - Avdekke uforutsette forhold som medfører behov for nye arbeidsprosedyrer eller om arbeidsprosedyrer må endres. - enyttes for innkalibrering av for eksempel vannmeislingsutstyr for selektiv meisling osv. - Fungere som omforent referanse på tilfredsstillende utførelse etter ulike arbeidsoperasjoner. Referansefeltene må da stå åpne slik at disse kan benyttes i hele arbeidsperioden. Generelt skal det etableres referansefelt med bruk av alle kritiske eller gjentagende arbeidsprosedyrer før oppstart av arbeider i større skala. Referansefelt skal godkjennes av byggherren før videre arbeider kan igangsettes. På referansefelt skal det dokumenteres at utførelseskrav og kontrollkrav blir oppfylt. Lokalisering og størrelse på referansefelt må fremgå av den spesielle Akkumulert Sted K2328 :

135 Statens vegvesen, Region vest D1-135 Sted K2328: Storelva beskrivelsen. Fjerning av betong Konstruksjonens sikkerhet Av hensyn til konstruksjonens sikkerhet må begrensninger for fjerning av betong sammen med forutsatt rekkefølge mellom meisling og oppmørtling/ sprøytemørtling/utstøping og nødvendig betongfasthet før meislearbeider kan fortsette, angis i den spesielle beskrivelsen og følges nøye. Disse begrensningene gjelder foran alle andre meislingskriterier. Dersom det under arbeidene avdekkes store/dype skader som overgår gitte begrensninger for meisling og/eller sterkt korrodert armering, skal byggherrens representant varsles omgående. Utforming av utmeislede sår Sårkanter på gjenstående betong må utformes slik at god utstøpning sikres. Ved sprøytemørtling skal sårkanter danne en vinkel på ca. 45 grader med betongoverflaten. ruk av vinkelsliper er akseptabelt dersom dette gjøres for å gi en skarp overgang mellom meislede og umeislede flater av hensyn til estetikk. Kutt skal da maksimalt være i 10 mm dybde. ruk av vinkelsliper utover dette tillates ikke. Armering hvor tverrsnittets omkrets frilegges mer enn 50 % skal frilegges helt. Armering skal da frilegges tilstrekkelig til at denne lar seg omstøpe. Den frie avstanden mellom armeringsstålet og betongunderlaget skal etter blottlegging være minimum 20 mm. Metode Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen benyttes mekanisk meisling med håndholdt utstyr (håndmeisling) eller vannmeisling. Dersom miniblasting kan aksepteres, skal dette fremgå av den spesielle beskrivelsen. Dersom det skal utføres selektiv vannmeisling med vannmeislingsrobot, skal dette fremgå av den spesielle beskrivelsen. Håndmeisling Ved håndmeisling skal meiselmaskin være av type lett håndholdt med maksimal vekt på 6 kg og slagfrekvens > 50 Hz. Det skal ikke meisles direkte på armeringen. Vannmeisling Selektiv vannmeisling med vannmeislingsrobot skal utføres av firma som er godkjent iht. Vegvesenets godkjenningsordning for vannmeisling og med vannmeislingsutstyr som er godkjent for selektiv vannmeisling. Ved selektiv vannmeisling skal utrustningen kalibreres mot midlere avvirkningsdybde i henhold til den spesielle beskrivelsen. Ved vannmeisling av betong til spesifiserte dybder skal kalibrering utføres slik at dette er mulig å få til i hvert enkelt tilfelle. Det skal sørges for god bortledning av vann. Øvrig etong som uaktsomt fjernes i større omfang enn bestemt eller gjenværende betong og armering som skades eller løsner, er entreprenørens ansvar og skal utbedres vederlagsfritt av entreprenøren. Armeringsarbeider Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal frilagt armering rengjøres med blåserensing (sandblåsing) til Sa 2 etter NS-EN ISO , dvs. nesten alt glødeskall, rust og fremmedpartikler skal Akkumulert Sted K2328 :

136 Statens vegvesen, Region vest D1-136 Sted K2328: Storelva fjernes. Når blottlagt armeringsoverflate har høyt saltinnhold (klorider), skal denne rengjøres med høytrykkspyling før rengjøring med blåserensing. Videre skal armeringsoverflaten være fri for støv og løse partikler. Frilagt armering som kan ha høyt saltinnhold på armeringsoverflaten skal rengjøres med høytrykkspyling så nærme tidspunkt for oppmørtling/sprøytemørtling/utstøping som mulig. Korrosjonsbeskyttelse av armering utføres kun ved håndmørtling når armeringsoverdekningen er mindre enn konstruksjonens spesifiserte armeringsoverdekning og det er angitt i den spesielle beskrivelsen at det skal trekkes av jevnt med betongoverflaten. Korrosjonsbeskyttelse av armering benyttes ikke ved bruk av elektrokjemiske metoder. Korrosjonsbeskyttelsen skal dekke godt, også på baksiden av armeringen. Korrosjonsbeskyttelsen skal påføres samme dag som rengjøringen har funnet sted. I kloridutsatte miljøer skal korrosjonsbeskyttelse påføres umiddelbart etter rengjøring. Leverandørens anvisninger skal følges. Fjerning av armering er ikke tillatt uten byggherrens godkjenning. Armering som er svekket eller korrodert bort, erstattes med ny etter avtale med byggherren. Ved begrenset mekanisk reparasjon eller påstøper hvor eksisterende armering blir delvis liggende i karbonatisert eller kloridholdig betong eller dersom det er nødvendig for å oppnå tilfredsstillende bestandighet, benyttes rustfri armering. Armering som har løsnet i forbindelse med meisling skal bindes opp på nytt med samme armeringsføring som før meisling. Armeringsarbeid utføres for øvrig i henhold til prosess Forbehandling Håndmeislede flater skal sandblåses grundig. Etter miniblasting skal sårflatene hugges rene med meiselmaskin av type lett håndholdt med maksimal vekt på 6 kg og slagfrekvens > 50 Hz. Til slutt skal meislede flater sandblåses grundig. Flater som ikke er meislet, men som det skal mørtles opp/sprøytemørtles/ støpes mot, skal dersom annet ikke er angitt i den spesielle beskrivelsen, sandblåses grundig og fremstå uten slamhud eller forurensing og med delvis frilagt tilslag og ru overflate. Umiddelbart etter vannmeisling skal flater rengjøres grundig med høytrykkspyling slik at uhydratisert sement ikke binder av og forhindrer heft. Dersom dette ikke gjøres må ny vannmeisling gjennomføres med påfølgende rengjøring umiddelbart etterpå. Skygger under armering skal fjernes med håndholdt utstyr slik at god omstøping sikres. Forskaling Forskaling utføres iht. prosess Forskaling skal utføres slik at avforskalte flater får en overflatestruktur og farge tilsvarende omkringliggende betongoverflater. Forskaling skal slutte tett inntil eksisterende betong i overganger og være så stiv at det blir en jevn overgang i overflaten mellom utstøping og eksisterende betong uten skjemmende sprang eller lepper. Rengjøring/ forvanning Underlaget skal forvannes godt og i minst ett døgn før påføring av sementbasert heftbru og oppmørtling/sprøytemørtling/utstøping igangsettes. Eksisterende betongoverflate skal være overflatetørr og svakt sugende når påføring pågår. Umiddelbart før oppmørtling/sprøytemørtling/støping skal underlag rengjøres og være fritt for støv, sementslam, olje, fritt vann etc. Håndmørtling/ sprøytemørtling/ utstøping Akkumulert Sted K2328 :

137 Statens vegvesen, Region vest D1-137 Sted K2328: Storelva I den spesielle beskrivelsen skal begrensinger i tykkelse på håndmørtling/ sprøytemørtling/utstøping fremgå slik at konstruksjonen ikke påføres tilleggslaster som fører til at bæreevnen blir for lav. Lufttemperatur under oppmørtling/sprøytemørtling skal være mellom +5 og +25 C. Ved temperaturer over +25 C kan påføring gjennomføres, dersom det settes i verk spesielle beskyttelsestiltak mot direkte solpåkjenning og uttørking. Håndmørtling/sprøytemørtling/utstøping skal utføres snarest mulig etter rengjøring av underlag og senest 2 dager etter avsluttet fjerning av betong og forbehandling. Når armeringsbeliggenheten er slik at avtrekking jevnt med betongoverflaten gir overdekning som er mer enn 10 mm mindre enn spesifisert armeringsoverdekning for konstruksjonen (minimumsoverdekning) skal, dersom noe annet ikke fremgå av den spesielle beskrivelsen, håndmørtling/sprøytemørtling utføres slik at armeringen sikres minimumsoverdekningen. Ved håndmørtling/sprøytemørtling av utmeislet sår skal det ikke påføres mørtel på umeislede flater slik at det dannes lepper utenfor rand på utmeisling. Overgangene mellom reparasjon og gammel betong skal bearbeides slik at disse blir jevne og uten at riss eller svakhetssoner oppstår. Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal påføring av mørtel utføres med tørrsprøyting eller utstøping. Håndmørtling Dersom den spesielle beskrivelsen angir håndmørtling, skal ev. heftbru kostes godt inn i underlaget, også bak armeringen, og dekke alle sårflater. Mørtelen legges vått i vått med heftbrua og påføres med tykkelse i hver etappe som ikke overstiger maksimal tykkelse i henhold til leverandørens anvisninger, og tilpasset sårets utforming. Dypere sår bygges opp i to eller flere omganger umiddelbart etter at mørtelen har satt seg. Det skal da forvannes i nødvendig grad mellom lagene som beskrevet for forvanning. Dersom det går lengre tid mellom hver etappe skal ev. heftbru også påføres mellom lagene. Mørtelen pakkes slik at fullstendig oppfylling rundt armeringen oppnås. Sprøytemørtling Før sprøytearbeidene starter skal utstyr og tilrigging samt hver enkelt sprøyteoperatør være godkjent av byggherren. Sprøyteutstyret skal ha trinnløs kapasitetsregulering med proporsjonal regulering av vann og tørrstoff. Sprøytekapasiteten må kunne reguleres ned til så lav kapasitet at god omstøpning av armering sikres. Sprøytemørtling skal ikke foretas i sterk vind på grunn av faren for separering. Ved oppstart av sprøyting skal det alltid sprøytes mot lem, kasse eller lignende, inntil det visuelt kan kontrolleres at vanndoseringen er riktig. Ved oppstart av sprøyting skal hele såret først sprøytes med noe bløtere masse for at ikke støv og prell skal legge seg på flaten og redusere heften. På vertikale eller skrå flater starter sprøytingen nederst og fortsetter oppover. Sprøyting skal tilstrebes utført slik at minst mulig støv får feste seg på den rengjorte flaten. Det skal ikke sprøytes tykkere lag i hver sprøyteomgang enn maksimal tykkelse angitt av leverandør. Ujevnheter skal skrapes ned etter hvert for å hindre at de forplanter seg til overflaten. Sårene skal sprøytes ca 10 mm Akkumulert Sted K2328 :

138 Statens vegvesen, Region vest D1-138 Sted K2328: Storelva utenfor tilsiktet avtrekkingsnivå. Sluttlaget skal sprøytes med noe økt vanntilsetning slik at glatting blir lettere. Sprøytemørtelen skal være velkomprimert og uten lagdeling, sandlommer eller porøse partier. Defekt sprøytemørtel skal meisles bort og erstattes med fullgodt materiale. Det skal sprøytes på skrå og med redusert avstand bakom armering slik at sandlommer og skyggevirkning unngås og god oppfylling bak armering sikres. Der det er store sår skal det, hvis mulig, sprøytes mot forskaling slik at eksisterende form gjenopprettes. Til ferdig overflate stilles følgende alternative krav: 1. Ferdig sprøytet overflate uten ytterligere bearbeiding kan utgjøre den endelige overflaten, men sprøyting forutsettes utført slik at ujevnhetene og ruheten blir minst mulig. 2. Ferdig sprøytet overflate skjæres av med rettholt og pusses, slik at den fremstår tilsvarende en brettskurt flate. 3. Ferdig sprøytet overflate skjæres av med rettholt og pusses slik at ferdig overflate fremstår med en filset overflatestruktur. 4. Ferdig sprøytet overflate pusses, ev. med tilførsel av mørtel, slik at større ujevnheter rettes av og overflaten fremstår tilsvarende en brettskurt overflate. Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal overflaten tilfredsstille kravet i alternativ 2. "Fliser", prelltap og løse partikler fra sprøytemørtelen ut på tilgrensende flater skal fjernes mens mørtelen ennå er fersk. Utstøping Utstøping av betong utføres iht. prosess 84.4 og den spesielle beskrivelsen. Etterbehandling (herdetiltak) Dersom det fremgår av den spesielle beskrivelsen skal forskalingen vannes slik at denne holdes fuktig helt frem til avforskaling. Vanning må imidlertid ikke starte opp så tidlig at mørtel eller utstøpt betong vaskes ut. Herdetiltak skal velges slik at heft på forbehandlet flate ikke forringes vesentlig ved etterfølgende overflatebehandling. Herdetiltak skal iverksettes umiddelbart etter utført håndmørtling/ sprøytemørtling/utstøping og bearbeiding eller avforskaling. Herdemembran påføres som angitt i prosess d) e) Det vises for øvrig til prosess og underliggende prosesser. Toleranse for jevnhet på håndmørtlet/sprøytemørtlet/utstøpt flate er +/- 10 mm. Meislede flater og frilagt armering skal kontrolleres av byggherren før håndmørtling/sprøytemørtling/ utstøping. Det kontrolleres at utforming av meislede områder og frilagt armering tilfredsstiller krav gitt i prosess pkt. c). Ved vannmeisling stilles det følgende krav til gjenværende betong: - Fri for bomsoner - Tilslaget skal splittes ved banking med hammer - Piper (små krater som vanskelig lar seg utstøpe) på maksimalt 5 % jevnt fordelt over meislet flate - Fri for skygger under armering. Håndmørtling/ sprøytemørtling/ utstøping Akkumulert Sted K2328 :

139 Statens vegvesen, Region vest D1-139 Sted K2328: Storelva Det skal foretas visuell kontroll av ferdig reparert overflate. Overflatestrukturen skal være tilnærmet lik omkringliggende betongflater. I overganger mellom reparasjoner og eksisterende betong skal det ikke være sprang eller lepper inn på eksisterende betong utenfor utmeislet sår. Flatene skal kontrolleres for riss og sprekker. Reparasjoner skal ikke ha riss eller sprekker med rissvidde over 0,05 mm etter minimum 28 døgn. Dersom det påføres overflatebehandling som gjør senere kontroll umulig, gjøres kravet gjeldende ved påføringstidspunktet. Det skal kontrolleres ved banking med hammer at det ikke er bompartier i reparerte områder. Denne kontrollen utføres døgn etter håndmørtling/sprøytemørtling/utstøping. I reparerte områder skal heftfastheten kontrolleres med avtrekksforsøk etter døgn. Heftprøving skal gjøres i henhold til metode i Håndbok 015 Feltundersøkelser. En prøveserie består av 3 enkeltprøver. Heftfasthet skal være større enn eller lik 1,2 MPa, og ingen enkeltprøve skal være mindre enn 1,0 MPa.Ved brudd i underlaget skal det vurderes om det skyldes betongkvalitet i underlagsbetong eller meisling/forbehandling. Det skal tas 1 prøveserie for hver påbegynt 20 m² reparert flate. Dersom de 5 siste prøveseriene tilfredsstiller kravet, kan prøvningsfrekvens settes til 1 prøveserie for hver 100 m² reparert flate. Dersom heftkrav ikke tilfredsstilles skal videre tiltak avklares med byggherren. Mangelfull heft som følge av utførelse skal normalt ikke aksepteres. Alle hull etter prøvetaking skal gjenstøpes omhyggelig og avrettes jevnt med tilgrensende betongoverflate som angitt i prosess For utstøpt betong vises det til prosess Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal rissvidder i reparerte områder ikke overstige 0,1 mm. eskrevet prøveomfang er tilpasset større arbeider hvor stillas blir stående og sikrer tilkomst for gjennomføring. Ved mindre reparasjoner hvor stillas fjernes umiddelbart etter reparasjon må prøveomfang og utførelse tilpasses spesielt i henhold til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som komplett volum reparert betong. (Hvis nødvendig benyttes også prosess , ev. også spesifikasjon av mengder under hver enkelt deloperasjon). Regler for volumberegning Dersom arealtillegg (prosess ) ikke benyttes, skal ikke enkeltskader regnes med mindre volum enn 0,1 dm³ (liter). Dersom arealtillegg benyttes, volumberegnes ikke skader med mindre volum enn 0,1 dm³ (liter). Disse avregnes kun med arealtillegget. Flateskade C = Gjennomsnittlig uthuggingsdybde Avregningsvolum = A x x C dm³ (liter) Akkumulert Sted K2328 :

140 Statens vegvesen, Region vest D1-140 Sted K2328: Storelva Hjørneskade Avregningsvolum = ½ x Sm² x L dm³ (liter) Sm = ½ x (S1 + S2) Største sidekantlengde S for at det skal regnes som hjørneskade er 4 dm. Kantskade - platevinge Kantskade - UK bjelke Avregningsvolum = D x T x L dm³ (liter) Enhet: dm³ (liter) D0 Armeringsarbeider b-e) Omfatter rengjøring av armering, korrosjonsbeskyttelse av armering, ekstra armering til erstatning for skadede armeringsjern og armering av påstøper. Som prosess 84.3 og den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som lengde armering. Enhet: m Akkumulert Sted K2328 :

141 Statens vegvesen, Region vest D1-141 Sted K2328: Storelva D0 Armering av påstøper Omfatter armering av påstøper. b-e) Som prosess Mengden måles som tonn medgått armering. Enhet: tonn Gjelder dybler fastgyst i eksisterende endetverrbærere, samt i eksisterende vinger nedstrøms. tonn 0, D0 oring og fastgysing av dybler og skjøtejern b) c) Omfatter boring, gysing og montasje av dybler/skjøtejern. Levering av dybler og skjøtejern inngår i prosess Gysemasse for fastgysing av dybler/skjøtejern skal ha kvalitet som sikrer en fullgod og permanent forankring i det spesifiserte borehull (lengde og diameter). oring utføres i henhold til prosess Hulldiameter skal velges i henhold til materialleverandørs anbefaling for respektive diameter på armeringsjern som skal gyses fast og lengde på hull som skal gyses. Fastgysing utføres i henhold til produktleverandørs beskrivelse. Gyste armeringsjern skal kunne belastes til flyting uten brudd i fastgysing. e) Dersom det er fare for makrocelle korrosjon mellom ny og gammel armering, skal spesielle tiltak for å forhindre dette fremgå av den spesielle beskrivelsen. Det skal da ikke være elektrisk kontakt mellom ny og gammel armering. Dersom fastgyste armeringsjern er viktige for bæreevnen, skal dybler/ skjøtejern prøvebelastes. Omfang og fremgangsmåte skal fremgå av den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som antall dybler/skjøtejern. Enhet: stk D D0 oring og fastgysing av dybler og skjøtejern Gjelder dybler Ø20, L=1600mm, fastgyst i eksisterende endetverrbærere. Se snitt S på tegning 07. stk 8 oring og fastgysing av dybler og skjøtejern Gjelder dybler Ø16, L=1400mm, fastgyst i eksisterende vinger nedstrøms. Se snitt G på tegning D0 Rette dybeler 30 Dybeler med vinkel 30 Fuktisolering og slitelagsarbeider Omfatter vedlikehold, utskifting og nylegging av fuktisolering på brudekker og konstruksjoner i fylling, asfalt og andre typer slitelag inklusive tilslutninger. Alle tiltak for å tilfredsstille krav til trafikkavvikling inngår i prosessen. Vedlikehold, utskifting og nylegging av rissanvisende fuger, asfaltfuger og stk 60 Akkumulert Sted K2328 :

142 Statens vegvesen, Region vest D1-142 Sted K2328: Storelva fugeterskler inngår i prosessen. Dersom det fremgår av den spesielle beskrivelsen inngår telting med tørking ev. oppvarming, samt beskyttelse av benyttede materialer mot skadelige påvirkninger i herdetiden og inntil beskyttende lag blir lagt for utførelse under kontrollerte forhold, for eksempel på vinteren. Forbehandling av underlaget inngår også i prosessen. b-e) Nødvendige grunnarbeider for at vedlikeholdsarbeider skal kunne utføres inngår i prosess Vedlikehold av underlaget før belegningsarbeider inngår i prosess 88.3, 88.4 og Det vises til prosess 87.1, Håndbok 018 Vegbygging og det gjeldende kontraktsgrunnlaget for asfaltarbeider for Statens vegvesen. Arbeidene planlegges og utføres slik at krav til trafikkavvikling tilfredsstilles. For valg av materialer og metoder vises det til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som vekt medgått materiale. Enhet: tonn D0 Sliping, fresing og fjerning av fuktisolering og slitelag Omfatter sliping, fresing og fjerning av fuktisolering, avrettingslag, bindlag og slitelag av asfalt, betongslitelag, armerte betongslitelag og treslitelag. Oppsamling og deponering hos godkjent mottak inngår i prosessen. Eventuell demontering og remontering av skinner på rekkverk for å komme inn til føringskant/kantdrager inngår i prosessen. Videre inngår alle nødvendige tilpasning og spesielle arbeider ved fjerning mot vannavløp og fugekonstruksjoner og lignende. Skader i bærende konstruksjon som følge av uforvarende sliping, fresing eller fjerning utbedres av entreprenør til samme standard som før arbeidende startet uten kostnader for byggherren. c) Dersom prosess ikke benyttes inngår all nødvendig saging ved etappevis utførelse på grunn av krav til trafikkavvikling. Freseutstyret skal være tilstrekkelig dimensjonert for denne typen arbeid, og ha stabilitet og justerbarhet som gjør det mulig å oppfylle de angitte jevnhetskrav i overkant uten at underliggende brudekke skades. På betongslitelag som kun skal rettes opp og ikke beskyttes med fuktisolering eller ny påstøp, tillates kun sliping i henhold til prosess Før sliping/fresing skal entreprenøren dokumentere at konstruksjonen kan utsettes for fresepåkjenningen fra det aktuelle utstyret. Dokumentasjon forelegges byggherren for kontroll. Overdekningen skal registreres før og etter sliping eller fresing. Det skal gjennomføres kontroll med hvor mye betong som freses bort, enten ved måling av overdekning eller ved nivellement. Minimum overdekning etter sliping/fresing av monolittiske betongslitelag settes til 10 mm over konstruksjonsbetongen. Dersom ikke annet er angitt, skal maksimum fresedybde i hver overfart ikke overstige 10 mm. Ved fjerning av påstøpte betongslitelag eller belegning helt ned til overkant konstruktiv betong i forbindelse med full utskifting eller nylegging av fuktisolering, må entreprenøren ved valg av utstyr og fremgangsmåte ta hensyn til at overkant konstruksjonsbetong, avhengig av brutype og tidligere arbeider, kan være svært ujevn og at armeringsoverdekning i konstruksjonsbetongen vil variere mye i forhold til teoretisk armeringsoverdekning. Dersom noe annet ikke fremgår av den spesielle beskrivelsen, skal entreprenøren forutsette at støpeskjøt mellom Akkumulert Sted K2328 :

143 Statens vegvesen, Region vest D1-143 Sted K2328: Storelva konstruksjonsbetong og betongslitelag eller overgang mellom konstruksjonsbetong og belegning vil være svært ujevn. Dersom noe annet ikke fremgår av den spesielle beskrivelsen, fjernes påstøper i sin helhet ned til støpeskjøt mot konstruksjonsbetongen. Entreprenøren må benytte den kombinasjon av utstyr og metoder som gjør dette mulig uten at konstruksjonsbetongen skades på noen måte. Ved fjerning av påstøpt betongslitelag må det påregnes omfattende bruk av meislingsutstyr og at støpeskjøt mot konstruksjonsbetongen i sin helhet må frilegges ved bruk av meisling. Ved fjerning av asfaltbelegning må det påregnes bruk av spesielt tilpasset lett fresutstyr og manuelt arbeid for å frilegge overkant av konstruksjonsbetong. Ved fresing av asfalt på bruer med ståldekke skal det brukes fres som har måleutstyr som kontinuerlig måler avstanden til ståldekket og kontinuerlig regulerer denne avstanden. Avstanden skal måles kontinuerlig i min. 2 punkter i tverrsnittet. Dette for å sikre at man freser i riktig dybde. Ved fresing eller fjerning skal føringskanter eller kantdragere frilegges skånsomt slik at disse ikke skades. Det samme gjelder inn mot rekkverkstolper, vannavløp og fugekonstruksjoner. Utstyr og bruk av utstyr skal gi en overflate som er egnet for ny belegning eller trafikk og i samsvar med den spesielle beskrivelsen. Dersom det skal legges fuktisolering skal overflaten være slettest mulig og uten dype riller. d) Etter at arbeidene er avsluttet, skal konstruksjonen rengjøres for alt løst materiale. Den ferdige behandlede flaten skal ikke ha overflateavvik større enn angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som vekt av slipt/frest/fjernet masse. Enhet: tonn D D0 Fresing og fjerning av asfaltbelegning b-e) Omfatter fresing eller fjerning av fuktisolering, avrettingslag, bindlag og slitelag av asfalt. Det vises til den spesielle beskrivelsen. Som prosess Enhet: tonn Fjerning av asfaltbelegning på betongdekker b-e) Omfatter fjerning av all fuktisolering, avrettingslag, bindlag og slitelag ned til overkant brudekke i betong ved fuktisolering eller full utskifting av belegning. Det vises til den spesielle beskrivelsen. Som prosess Enhet: tonn a-c) Omfatter fresing av eksisterende asfalt og eventuell eksisterende membran ned til ok konstruksjonsbetong. tonn 25 Akkumulert Sted K2328 :

144 Statens vegvesen, Region vest D1-144 Sted K2328: Storelva E0 00 E0 84 E0 Fuktisolering/slitelag ELEMENT E0 Omfatter alle arbeider i forbindelse med legging av nytt asfaltslitelag på brua. ETONG a-c) Omfatter alle materialer og arbeider ved utførelse av konstruksjonsdeler av betong. I den grad prosessene er dekkende, kan de også benyttes for konstruksjonsdeler av andre materialer. For arbeidene gjelder generelt Norsk Standard for betongarbeider, dvs. NS 3473, NS 3465 (NS-EN når denne har erstattet NS 3465) og NS-EN med Nasjonalt tillegg samt standarder og publikasjoner referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene. d) Arbeidet utføres i samsvar med reglene som gjelder i den kontrollklassen som er spesifisert i henhold til NS Arbeidene skal utføres innen de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets sikkerhet og bestandighet, og dessuten innenfor de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets bruksegenskaper og utseende. De tillatte avvik skal dekke tilfeldige variasjoner ved utførelsen og skal ikke utnyttes systematisk. Uavhengig av toleranser skal det legges vekt på at byggverket gir et tiltalende estetisk inntrykk. Det er således viktig at synlige deler som f.eks. overbygningen har en jevn linjeføring uten knekk og svanker, og at søyler står i lodd. Synlige betongoverflater skal være ensartede uten markerte hull, grater, knaster eller utstående spiker og de skal være uten skjemmende skjolder og fargenyanser forårsaket av f.eks. opphold i støpingen, ujevn påføring av forskalingsolje eller herdemembran, mangelfull isolasjon mot kulde etc. Misfarging fra rustvann og ujevn kalkutfelling ved eksponering for regnvær kort tid etter forskalingsriv skal søkes unngått. Gjeldende geometriske toleranser er angitt i tabell Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen gjelder i tillegg Toleranseklasse 1 angitt i NS 3465 pkt Fig. 1 og pkt Fig. 2 og Vedlegg F, Fig. F1.d og e, F.3 a, b og d, F4.b og F5. Overflatetoleransene angir tillatte lokale avvik på en overflate i forhold til en basislinje eller en basisflate. Ved måling anvendes rettholt med knaster av lik høyde i hver ende og målekile. De angitte maksimale overflateavvik er å forstå som maksimalt tillatt avvik fra referanselinjen mellom rettholtens fotpunkter. Rettholten kan legges i vilkårlig retning, men det skal tas hensyn til ev. tilsiktet krumning av overflaten ved målingen. Ved overgang mellom konstruksjonsdeler (f.eks. fra fundament til søyle) må skjøtarmeringen plasseres slik at toleransekravene for begge konstruksjonsdelene overholdes. De geometriske toleransene inkluderer ikke elastiske deformasjoner eller effekter av svinn og kryp hos den permanente konstruksjonen. Hvor det nedenfor er angitt geometriske toleranser både som absolutt og relativt krav (mm og %), gjelder det strengeste av de to kravene. Overflatekravene gjøres ikke gjeldende for grove, ikke synlige konstruksjonsdeler som f.eks. store massivfundamenter under vann eller under terreng. Mht. krav til sammensatt byggtoleranse for store fundamenter på dypt vann, vises det til den spesielle beskrivelsen. Sammensatt byggtoleranse angir de yttergrenser på byggeplassen som et punkt, en linje eller en overflate skal befinne seg innenfor. Dette innebærer at hvert enkelt avvik, f.eks. utsettingsavvik, dimensjonsavvik, monteringsavvik etc. skal holde seg innenfor det angitte tillatte avvik, og at Akkumulert Sted K2328 :

145 Statens vegvesen, Region vest D1-145 Sted K2328: Storelva disse ikke får addere seg slik at det sammensatte avviket blir større enn tillatt. For karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning og for overkant ferdig brudekke skal i tillegg avviket fra riktig høydeforskjell mellom to vilkårlige punkter i avstand mindre enn 20 meter, ikke overstige verdiene i tabell Hvor konstruksjonstypen krever strengere geometriske toleranser (f.eks. til sammensatt byggtoleranse for prefabrikkerte elementer), er det entreprenørens ansvar å skjerpe nøyaktigheten slik at de ulike konstruksjonsdelene passer sammen. Toleranseklasse for de enkelte konstruksjonsdeler er gitt i tabell Hvis ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal nøyaktighetsklasse være gjeldende. Toleranser for betongslitelag er angitt i prosess , toleranser for asfaltslitelag i prosess e) Dersom overflatekravet ikke er oppfylt, skal overflaten utbedres vederlagsfritt av entreprenøren på en måte som aksepteres av byggherren. Før arbeidene starter skal entreprenøren utarbeide en mal/disposisjon for intern systematisk kontroll som han skal gjennomføre og dokumentere iht. NS Malen utfylles med konkrete kontrollplaner og sjekklister tilpasset arbeidenes art, størrelse og kontrollklasse etter hvert som de Akkumulert Sted K2328 :

146 Statens vegvesen, Region vest D1-146 Sted K2328: Storelva enkelte fasene i arbeidet forberedes. Malen og de detaljerte kontrollplanene skal forelegges byggherren til uttalelse. Dokumentasjon av så vel entreprenørens interne systematiske kontroll som betongleverandørens samsvarskontroll skal sammenstilles og oversendes byggherren månedlig dersom ikke annet avtales. yggherren har rett til å foreta kontroll og prøving i tillegg for egen regning, og vil stå for den uavhengige kontrollen i kontrollklasse Utvidet Kontroll. Prøver av betongens trykkfasthet utført som en del av den uavhengige kontrollen vurderes etter reglene for identitetsprøving i NS-EN E E0 Mekanisk behandling av herdnet betong Omfatter nærmere angitt mekanisk behandling av herdnet betong, rengjøring av behandlet flate og ev. andre flater som er blitt tilsmusset under arbeidet, samt opplasting og bortkjøring av avfallsmasser fra mekanisk behandling. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Rengjøring av betongoverflate, tørre metoder c) Omfatter rengjøring av herdnet betongoverflate ved sandblåsing, blastring eller tilsvarende metoder uten tilføring av vann, inntil denne er ren, mekanisk sterk, og i samsvar med de krav som den etterfølgende behandling/belegning stiller til forarbeidene. Herdemembran, forurensninger som fett, olje etc., eventuelt betongslam (oppbløtt/porøst sementlim) og mekanisk svak sementhud skal fjernes. Eventuelle glatte partier skal gjøres rue. Sand, støv og andre løse partikler skal til slutt fjernes fullstendig. Kompressoren for trykkluft skal være utstyrt med vann- og oljeutskillere. Sand og løse partikler fjernes med vann- og oljefri trykkluft eller støvsuging, ev. supplert med børsting av overflaten. Alle flater etterfølgende belegning kommer i kontakt med skal rengjøres. e) Den rengjorte flaten skal inspiseres av entreprenørens kontrolleder og byggherrens uavhengige kontrollør før neste arbeidsoperasjon starter. Fullstendig fjerning av voksbasert herdemembran kontrolleres f.eks. ved skraping med spissen på en kniv. For brudekker som skal påføres fuktisolering og slitelag skal overflatens potensielle heftfasthet kontrolleres ved avtrekksprøving. Kravet til heftfasthet er minimum 1,5 N/mm² eller brudd i betong. Prøvingsomfanget skal være minst 1 prøve à 3 avtrekk pr. 50 m² for de første 300 m², deretter 1 prøve pr. 200 m² dersom de første 6 prøvene er tilfredsstillende. Prosessen gjelder blastring og rengjøring av betongdekket før legging av membran, samt blastring av vertikal del av kantbjelke, dvs. 100mm fra ok betongdekke. Gjelder også ved overgang mellom overgangsplater og bruplateender. ruplate, ny og gammel del 345 Akkumulert Sted K2328 :

147 Statens vegvesen, Region vest D1-147 Sted K2328: Storelva 87 E E0 Kantdrager, vertikal del 7 Overgang bru/overgangsplate 18 RUELEGNING, UTSTYR OG SPESIALAREIDER Fuktisolering, slitelag, fugeterskler og asfaltfuger Omfatter fuktisolering og asfaltering av brudekker og konstruksjoner i fylling inklusive spesielle arbeider for avslutninger i sidekant brudekke og i bruavslutninger, tilslutninger til føringskanter, kantdragere eller betongrekkverk, rekkverksstolper, vannavløp og asfaltdekke på tilstøtende vei samt legging i rekkverksrom. Rissanvisende fuger, asfaltfuger og fugeterskler inngår i prosessen. Dersom det fremgår av den spesielle beskrivelsen inngår telting med tørking ev. oppvarming, samt beskyttelse av benyttede materialer mot skadelige påvirkninger i herdetiden og inntil beskyttende lag blir lagt for utførelse under kontrollerte forhold for eksempel vinterstid. I prosessen inngår kontroll av underlag før utførelse og nødvendig rengjøring av forbehandlet flate for å sikre at krav er tilfredsstilt når belegningsarbeider starter. Dersom forbehandling ikke er tilfredsstillende skal byggherren varsles og korrigerende tiltak avtales. - Grunnarbeider ved konstruksjoner i fylling inngår i prosess 81 - etongslitelag inngår i prosess Forbehandling av betong før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av stål før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av tre før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av aluminium før påføring/utlegging inngår i prosess Slitelag av tre inngår i prosess og Løsmassearbeider og spesielle tiltak for å beskytte fuktisolering/membran mot penetrering og/eller nedrivning inngår i prosess 81. Armert påstøp med samme formål inngår i prosess 84. m b-c) Det vises til Håndbok 018 Vegbygging, Håndbok 163 Vann og frostsikring i tunneler og den spesielle beskrivelsen. Samtlige krav til materialer og utførelse som fremgår av denne eller underordnede prosesser er minimumskrav. Dersom leverandørens anvisning avviker fra disse i skjerpende retning gjelder leverandørens beskrivelse. Materialer og produkter skal transporteres, oppbevares og benyttes i henhold til leverandørens anvisning. Type underlag som skal belegges, fuktisolering, eventuelt avrettingslag, asfaltslitelag og total tykkelse skal fremgå av den spesielle beskrivelsen. Entreprenøren skal utarbeide en belegningsplan hvor alle arbeidsoperasjoner beskrives og rekkefølge på de ulike typer arbeider fremkommer. elegningsplanen skal sikre at arbeidene utføres under tilfredsstillende forhold og på en måte som gir god kvalitet på sluttresultatet. elegningsplan oversendes byggherren til gjennomsyn og kommentarer i god tid før utførelse. Ferdig rengjort underlag skal ikke trafikkeres og brudekket skal ikke brukes for lagring av materialer og utstyr før arbeidene er ferdig utført. Arbeider på eller nær flater som skal belegges og som kan forurense underlaget skal ikke utføres før belegning er ferdig. Massetransport og bruk av utstyr for utførelse av belegningsarbeidene Akkumulert Sted K2328 :

148 Statens vegvesen, Region vest D1-148 Sted K2328: Storelva skal planlegges og utføres slik at forbehandlet underlag ikke forurenses og korrosjonsbeskyttelse ikke skades. Videre skal utlagt fuktisolering ikke forurenses eller skades ved at omfang av ferdsel, transport og bruk av utstyr som belaster utlagt fuktisolering minimaliseres og foregår på en mest mulig skånsom måte. elastning må ikke forekomme før materialer har oppnådd tilstrekkelig styrke. Ved legging av asfaltdekker skal massetransport til utlegger om mulig foregå på allerede utlagt, avrettet og komprimert asfalt. Arbeidsoperasjoner som innebærer at tyngre utstyr og kjøretøy belaster utlagt fuktisolering eller asfaltdekke skal planlegges og utføres slik at tiden hvor belastning opptrer blir kortest mulig og flyttes umiddelbart etter utførelse. Videre skal alt arbeid planlegges og utføres på en slik måte at øvrige deler av brua ikke påføres skader. Dersom dette likevel skjer, skal det utbedres med materialer og utførelse som gir like god kvalitet og visuelt inntrykk som før skader inntraff, kostnadsfritt for byggherren. d) Jevnhetsklasse på overkant slitelag skal være som for tilstøtende veg og i henhold til Håndbok 018 Vegbygging dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen. Dersom jevnhetsklasse på tilstøtende veg ikke er angitt, skal den fremgå av den spesielle beskrivelsen. Utkiling av sprang i lengdeprofilet gjøres med følgende maksimale relative fall (Ima i forhold til teoretisk veglinje: Jevnhetsklasse 1: Imax = 2 Jevnhetsklasse 2 og 3: Imax = 4 Jevnhetsklasse 4: Imax = 8 e) Kontrollen skal utføres iht. kontrollplan utarbeidet av entreprenøren. Alle forhold på produksjonsstedet/byggeplassen som påvirker kvaliteten på fuktisoleringen, slik som vær og vind, temperatur, luftfuktighet, duggpunkt, temperatur i underlaget etc. skal registreres minst to ganger pr. skift og alltid når forholdene endres vesentlig. Registreringer skal oppbevares og oversendes byggherren på forlangende. For kontrollen skal entreprenøren ha følgende håndbøker, standarder og utstyr tilgjengelig: - Håndbok 015 Feltundersøkelser - Hygrometer/Psykrometer - Lufttermometer - Overflatetermometer - Duggpunktskalkulator - Skarp tynn kniv - Adhesjonstester (NS-EN 1542 for betongdekker og NS-EN ISO 4624 for ståldekker) Før arbeidene starter skal entreprenøren kontrollere forbehandlet flate visuelt og måle fuktinnhold og heft til underlaget. Alle skader og mangler i underlaget skal være utbedret og nødvendig bearbeiding for å gi tilfredsstillende heft skal være utført. Overflaten skal være ren og tørr, fri for løse partikler, skitt, begroing, fett og olje. etongdekker skal være forbehandlet iht. prosess eller og rengjort for sementslam, mørtelsøl, membranherdner osv. Ståldekker skal være forbehandlet iht. prosess Tredekker skal være forbehandlet iht. prosess og fri for overflødig kreosot og det skal ikke være tegn til ny utsiving. Når belegningsarbeidene skal utføres i egen entreprise skal entreprenøren gi byggherren en skriftlig bekreftelse på at underlaget er kontrollert og forbehandling er tilfredsstillende. Dersom dette ikke er tilfelle, skal byggherren skriftlig meddeles mangler slik at byggherren kan Akkumulert Sted K2328 :

149 Statens vegvesen, Region vest D1-149 Sted K2328: Storelva iverksette korrigerende tiltak. Dette gjentas helt til bekreftelse kan gis. På ferdig lagt og herdet epoksy på betong skal heften kontrolleres med avtrekksprøver i henhold til Håndbok 015 Feltundersøkelser, metode (NS-EN 1542). Det skal tas 1 prøve bestående av 3 enkeltavtrekk for hver påbegynt 50 m². Dersom de 5 siste prøvene tilfredsstiller kravet, kan prøvningsfrekvensen reduseres til 1 prøve for hver 500 m². Kravet til heftfasthet er minimum 1,5 MPa for hver prøve, ingen enkeltavtrekk under 1,3 MPa. Fuktinnhold i betongunderlaget kontrolleres dersom det har betydning for heft for kleber eller fuktisolering. Fuktinnhold skal ligge under øvre grense gitt av produktleverandør. Kontroll av fuktinnhold i betongunderlag utføres i henhold til Håndbok 015 Feltundersøkelser, metode , dersom produktleverandør ikke angir annen metode. Kontroll i forbindelse med legging av asfaltdekker utføres i henhold til gjeldende kontraktsgrunnlag for asfalteringsjobber for Statens vegvesen. Kontroll av kornkurve, bindemiddelinnhold og hardhet for isoleringsstøpeasfalt og Topeka 4S (Top 4S) levert i koker: Ved hver prøvetaking tas det ut en prøve til byggherren og en til entreprenøren. Entreprenøren kan om ønskelig benytte sin prøve i driftskontrollen. Under arbeidets gang skal det tas ut minst en prøve av polymermodifisert bitumenemulsjon PmE60 (C60P3) og en prøve av Topeka 4S pr. bru. Ved større bruer skal det tas en prøve pr koker hvorav en prøve pr 1000 m² brudekke analyseres for bestemmelse av sammensetningen (kornkurve og bindemiddelinnhold) og hardhet ved stempelinntrykk i henhold til Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser, metode (NS-EN ). Masseprøver tas fra halvfull koker i henhold til Håndbok 015 Feltundersøkelser, metode Forbruk av materialer registreres og rapporteres. Mengden måles som prosjektert vekt fuktisolering og slitelag. Enhet: tonn E0 Full fuktisolering - A3 Omfatter full fuktisolering type A3-1 med epoksy og støpeasfalt, type A3-2 med prefabrikkert membran, type A3-3 med polyuretan eller type A3-4 med Pm-baserte materialer. Gjelder videre fuktisolering av brudekker og konstruksjoner i fylling over og under grunnvannstanden. Eventuell beskyttelse av fuktisolering på konstruksjoner i fylling inngår i prosess 81, 84 og b) Dersom prosess med underliggende prosesser ikke er benyttet i mengdefortegnelsen, inngår også alle tilslutninger. Finsand for sandavstrøing skal være rent steinmateriale av god forvitringsbestandig bergart. Finsand skal ha kornstørrelse 0,5-1,5 mm og være støvfri, tørr og fri for belegg. Epoksy for fuktisolering type A3-1 skal tilfredsstille følgende materialkrav: Epoksy skal være løsemiddelfri fra leverandør og brukes ufortynnet. Første lag skal være lettflytende epoksy for best mulig inntrengning og impregnering av betongunderlaget. Andre lag skal virke som en forsegling. Akkumulert Sted K2328 :

150 Statens vegvesen, Region vest D1-150 Sted K2328: Storelva Lettflytende epoksy og epoksy til forsegling skal tilfresstille krav i tabell ) Tabellen bygger på egenskaper og prøvingsmetoder definert i NS-EN ) Lettflytende epoksy skal være vannbestandig og løsemiddelfri 3) Tillatt avvik fra produsentens oppgitte verdi 4) Temperatur og skjærhastighet oppgis 5) Testbetingelser oppgis. rukstiden skal være tilstrekkelig for jobben. Isoleringsstøpeasfalt for fuktisolering type A3-1 skal tilfredsstille krav i Håndbok 018 Vegbygging. Akkumulert Sted K2328 :

151 Statens vegvesen, Region vest D1-151 Sted K2328: Storelva Prefabrikkert membran for fuktisolering type A3-2 og beskyttelseslag skal tilfredsstille krav i tabell ) Tabellen bygger på egenskaper og prøvingsmetoder definert i pren ) L = på langs av banen, T = på tvers av banen 3) Type 1 er heft mellom membran og betong Polyuretan for fuktisolering type A3-3 skal tilfredsstille følgende krav: Det kreves dokumentasjon/garanti for at produktet kan benyttes ved de aktuelle klimatiske forholdene og at det fungerer sammen med de andre materialene som er tenkt benyttet i konstruksjonen. Polymermodifisert bitumen som benyttes til Top 4S skal tilfredsstille følgende krav: indemiddelet skal benevnes og dokumenteres etter metoder gitt i NS-EN Det skal ha en elastisk tilbakegang ved 10 C på minimum 75 % og et mykningspunkt på minimum 80 C. Etter TFOT/RTFOT/Roterende kolbe skal bruddpunkt etter Fraass være maksimum -20 C. For å klare kravene må bindemiddelet normalt ha minimum 5 % SS-tilsetning. Polymermodifisert bitumenemulsjon PmE60 (C60P3) for fuktisolering type A3-4 skal tilfredsstille følgende materialkrav: asisbindemidlet skal ha et mykningspunkt på minimum 60 C og en elastisk tilbakegang ved 10 C på minimum 75 %. Emulsjonen skal benevnes og dokumenteres etter metoder gitt i NS-EN og NS-EN Emulsjonen skal ha en viskositet (4 mm, 40 C) på 5-10 sekunder og et bindemiddelinnhold på 61 ± 1 %. PmE60 vil fra og med 2008 benevnes C60P3 og skal dokumenteres etter metoder gitt i NS-EN og NS-EN Topeka 4S for fuktisolering type A3-4 skal tilfredsstille materialkrav angitt Akkumulert Sted K2328 :

152 Statens vegvesen, Region vest D1-152 Sted K2328: Storelva for massetypen i Håndbok 018 Vegbygging. Membraner på konstruksjoner i fylling over og under grunnvannstanden skal tilfredsstille krav i Håndbok 163 Vann og frostsikring i tunneler (2006). Fuktisolering type A3-4 kan brukes på horisontale flater på konstruksjoner i fylling. Fuktisoleringen må da gis en egnet beskyttelse mot penetrering fra overliggende masser som for eksempel et lag asfalt eller nettarmert påstøp i betong. c) Festemidler skal tilfredsstille krav angitt i prosess Lufttemperatur skal være over +10 C. Relativ fuktighet skal være lavere enn 80 % for fuktisolering type A3-1, A3-2 og A3-4 og lavere enn 70 % for fuktisolering type A3-3. Underlagets temperatur skal ligge minst 3 C over duggpunktet ved påføring. Sterk sol og store temperatursvingninger må ikke forekomme. Arbeidene utføres ved fallende temperatur. Materialleverandørs anvisning for legging eller montering skal legges til grunn. Tilslutninger utføres som beskrevet i prosess og aktuelle underprosesser. Full fuktisolering type A3-1 med epoksy og isoleringsstøpeasfalt Epoksy påføres i to lag ved hjelp av rulle, kost, gumminal eller lignende. Spesialsprøyte kan også benyttes men da skal første lag kostes grundig for å redusere omfang av småhull (pinholes) gjennom neste lag. Arbeidstrykk i spesialsprøyten skal dannes av væskepumper slik at drivgass ikke kommer i kontakt med epoksymateriale før det forlater dyse i munnstykke. Epoksymateriale skal fordeles jevnt over hele overflaten. I tilslutninger mot tidligere påført epoksy skal det være overlapp på minst 10 cm og det skal anordnes sone for nytt overlapp med epoksy mot neste påføringsetappe. Materialforbruk skal være ca 0,5 kg/m² i første lag og ca 1,0 kg/m² i andre lag som påføres vått i vått med første lag. Andre lag avstrøs med finsand i mengde 1-2 kg/m². Ved risiko for glidning mellom epoksy og isoleringsstøpeasfalt på grunn av stigningsforhold eller spesielle trafikkforhold kan det brukes økt kornstørrelse 2-4 mm, men med maksimal kornstørrelse 4 mm. Dersom vær eller andre forhold gir risiko for at første lag vil være utherdet før andre lag påføres, skal begge lag avstrøs. Avstrøing skal utføres slik at ferdig overflate ligner et steinfattig grovt sandpapir med oppstikkende steinkorn. Steinkorn skal ikke være gjennomgående i begge lag. Gjennomgående hull i epoksybelegget utbedres med lokal påføring av epoksy som sandavstrøs. Påføring av isoleringsstøpeasfalt skal ikke starte før epoksylagene har oppnådd tilfredsstillende herding. Isoleringsstøpeasfalt håndlegges eller legges ut med utlegger i 15 mm tykkelse. Massene legges direkte inn mot føringskanter eller kantdragere. Utlegging starter fra høyeste punkt på brudekke for å unngå oppdemming av vann mot leggekant som skal danne skjøt mot neste etappe. Ved skjøting skal kant på allerede utlagt masse oppvarmes med skjøtevarmer og skjøtene skal pusses omhyggelig til for hånd. Ved sår i skjøten skal det, dersom skjøteparti har tilstrekkelig høy temperatur, tilføres ny, varm masse som tilpusses til full homogenitet i skjøt. Dersom temperatur er for lav varmes skjøten forsiktig opp med propanflamme, ny varm masse tilføres og skjøten pusses til full homogenitet. Akkumulert Sted K2328 :

153 Statens vegvesen, Region vest D1-153 Sted K2328: Storelva På grunn av stor risiko for blæredannelse på det ubeskyttede isoleringslaget skal slitelag legges så snart som mulig og senest 3 dager etter at isoleringsstøpeasfalten er lagt ut. Full fuktisolering type A3-2 med prefabrikkert membran. etongunderlaget skal være fritt for knaster og grader som vil hindre full kontakt mot membran. Klebing utføres i henhold til spesifikasjon fra leverandør. Det skal være god dekning uten helligdager, men dammer med kleber må heller ikke forekomme. Klebet flate skal være fullstendig tørr før membran rulles ut. Membran legges ut på langs av brudekke fra laveste mot høyeste punkt i tverr- og lengderetning for at overlapp i skjøter ikke skal forhindre vannavrenning. Omlegging på langs av banen skal være minst 10 cm og i skjøter på tvers av banen minst 15 cm. Omlegging skal klebes eller sveises omhyggelig og ha samme egenskaper som membranen for øvrig. I alle tilslutninger mot føringskanter eller kantdragere og mot fugekonstruksjoner skal membranen klebes omhyggelig for å hindre vanninntrengning. Ved tolags membran klebes/sveises andre lag til underliggende lag på tilsvarende måte som det første ble klebet/sveiset såfremt leggeanvisning fra leverandør ikke sier noe annet. Lagene skal forskyves i forhold til hverandre slik at omlegg faller minst 20 cm fra hverandre. Membran skal så snart som mulig dekkes med beskyttelseslag. Utlegging av membran med klebeasfalt Klebeasfalt skal varmes opp i termostatstyrte smeltekjeler. Ved bruk av oksidert bitumen som kleber skal temperatur ikke overstige 220 C. Ved bruk av polymermodifisert bitumen legges leverandørens temperaturbegrensninger til grunn. På klebet, tørt og rent betongdekke rulles membran ut i en bølge av varm, lettflytende klebeasfalt. Klebeasfalten må presses fram foran rullen i full bredde for at det skal oppnås tilfredsstillende heft til underlaget uten innkapsling av luftlommer. Normalt skal forbruket være 1,5-2,0 kg/m². Ved stive membraner eller i kaldt vær kan det være nødvendig å stryke ut oppvarmet bindemiddel først i jevn tykkelse. Deretter sveises fuktisolering til underlaget med propanbrenner. Utlegging av helsveiset membran Den polymerbaserte asfaltmembranen skal ha sveiseunderside, og asfaltmembranen skal helsveises til underlaget med gassbrenner montert på leggevogn. Overoppheting av bitumen må ikke forekomme. For øvrig vises det til anvisning fra leverandør. Utlegging av selvklebende membran Membranen plasseres i riktig stilling og beskyttelsespapiret på kontaktflaten fjernes under utlegging. Etter tilpassing og utrulling presses klebeflaten godt mot underlaget. For å sikre tilfredsstillende klebing spesielt i skjøtene skal det gåes over med en lett håndvals til slutt. Dersom det ligger vann på membranen som må fjernes før videre belegning skal dette tørres opp naturlig og uten bruk av oppvarming. ruk av propanbrenner må ikke forekomme. For øvrig vises det til anvisning fra leverandør. eskyttelseslag Som beskyttelseslag kan en tettgradert asfaltbetong Ab 4 i henhold til Håndbok 018 Vegbygging benyttes. Akkumulert Sted K2328 :

154 Statens vegvesen, Region vest D1-154 Sted K2328: Storelva Eventuell klebing mellom membranen og beskyttelseslag utføres etter leverandørens anvisning. eskyttelseslaget utlegges i tykkelse mm ferdig komprimert. Massetemperatur skal ikke overstige 140 C. Masser legges ut for hånd eller med utlegger som ikke skader fuktisoleringen. Ved bruk av utlegger skal det legges på litt asfalt som beskyttelse av fuktisolering i endeavslutning slik at denne ikke forskyves under igangsetting av utlegger. Massene legges direkte inn mot føringskanter eller kantdragere. Komprimering med valsing skal utføres med forsiktighet. Ved de første overkjøringer skal det brukes lett vals slik at membranen ikke skades, men beskyttelseslaget skal valses så det blir mest mulig tett. Full fuktisolering type A3-3 med polyuretan. Primer påføres med rull eller kost eller lignende i en mengde av 0,2 kg/m² og i henhold til spesifikasjon fra leverandør. Fuktisoleringen skal påføres umiddelbart etter avdunsting av løsemiddel fra primet flate. Materialet påføres med tokomponent sprøyte i en tykkelse på ca 2 mm. rudekke og til utvendig hjørne på kantdragere og ca 10 cm opp på rekkverksstolper behandles i en operasjon. Etter at polyuretanmaterialet er gjennomherdet legges et lag Topeka 4S eller støpeasfalt (Sta 2/Sta 4), i 10 ± 5 mm tykkelse som et heftlag mot overliggende asfaltlag. Full fuktisolering type A3-4 med polymermodifisert bitumen (Pm)- baserte materialer På betongdekke: På rengjort og tørr flate samt 10 cm opp på føringskanter/kantdragere påføres PmE60 (C60P3) kleber med sprøyte eller kost i en mengde av 0,3-0,5 kg/m² tilpasset dekkets overflatestruktur og sugeevne. Det skal ikke forekomme dammer eller helligdager. Overflate avstrøs umiddelbart med finsand i en mengde på 1,0-2,0 kg/m². Når overflaten er tørr, normalt etter 3-24 timer, fjernes overskudd av sand med trykkluft. På ståldekke: Mengde PmE60 (C60P3) kleber reduseres til 0,1-0,15 kg/m². For øvrig som for betongdekke. På ferdig brutt klebing samt på tørt og rengjort underlag, legges Topeka 4S i en tykkelse på 12 mm. Massen er selvkomprimerende og legges helt inntil vertikale flater. Den hånd- eller maskinlegges med en massetemperatur som ikke må overstige 190 C. Isoleringslaget skal ikke trafikkeres av andre kjøretøy enn de som er nødvendig for de videre belegningsarbeidene. Annen anleggstrafikk skal unngås. indlag og/eller slitelag skal legges maksimal 3 døgn etter at fuktisoleringen er utført. d) For å redusere klebrighet i overflaten på varme dager kan Topeka 4S avstrøs med tørr, støvfri finsand i kornstørrelse 0,5-1,5 mm i en mengde på 1-2,0 kg/m² før legging av slitelag. Mengde sand må ikke bli så stor at heft mellom Topeka 4S og slitelag reduseres. Isoleringsstøpeasfalt for full fuktisolering type A3-1 legges med tykkelse 15 ± 5 mm. Topeka 4S for full fuktisolering type A3-4 legges med tykkelse 12 ±3 mm. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Akkumulert Sted K2328 :

155 Statens vegvesen, Region vest D1-155 Sted K2328: Storelva E E0 Fuktisolering type A3-4 Omfatter fuktisolering type A3-4 med PmE60 (C60P3) og Topeka 4S på betong-, stål- og tredekker. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² m Avrettingslag, bindlag og slitelag av asfalt b) c) Omfatter avrettingslag, bindlag og slitelag av asfalt på kleber eller fuktisolering. Som Håndbok 018 Vegbygging. Dersom behov eller hvis det fremkommer av den spesielle beskrivelsen legges avrettingslag før slitelag. Avrettingslag legges mellom fuktisolering og asfaltslitelag. Det benyttes asfaltbetong (Ab) eller asfaltgrusbetong (Agb) med øvre nominell steinstørrelse fra 8 til 16 mm tilpasset tykkelse på avrettingslag. indlag og slitelag velges etter samme kriterier som på tilstøtende vei. Hulrom i slitelag skal ligge nær den laveste tillatte grenseverdien for den aktuelle slitelagstypen. Ved oppstart dekkelegging og når etapper avsluttes legges hvis nødvendig kile for å ta opp sprang mellom overkant brudekke/fuktisolering og asfaltdekke slik at kant eller fuktisolering ikke påføres skader i forbindelse med videre arbeider. Kile legges mot heftbrytende lag for enkel fjerning før permanent asfaltdekke legges. Ved tykkelse større enn 80 mm legges asfaltdekke ut i to omganger. d-e) For øvrig som Håndbok 018 Vegbygging. Som Håndbok 018 Vegbygging og det gjeldende kontraktsgrunnlaget for asfalteringsjobber for Statens vegvesen. Mengden måles som prosjektert masse. Enhet: tonn E E0 indlag/slitelag av asfalt b) Omfatter asfalt som støpeasfalt (St, topeka (Top), skjelettasfalt (Sk, asfaltbetong (Ab) eller asfaltgrusbetong (Agb) i bindlag/slitelag lagt på kleber, fuktisolering eller avrettingslag. Dersom det ikke fremgår av den spesielle beskrivelsen, benyttes asfaltbetong (Ab) i bindlag. Mengden måles som prosjektert masse. Enhet: tonn Asfaltgrusbetong (Agb) Omfatter levering og utlegging av asfaltgrusbetong i bindlag dersom det fremgår av den spesielle beskrivelsen, og i slitelag lagt på kleber, fuktisolering, avrettingslag eller bindlag. Mengden måles som prosjektert masse. Enhet: tonn Gjelder slitelag, Agb 11 på hele bruplaten. c) Utføres med konstant tykkelse lik 48mm over eksisterede bruplate. På ny bruplate varierer tykkelsen. Vekt av asfalt på eksisterende bruplate er antatt. Akkumulert Sted K2328 :

156 Statens vegvesen, Region vest D1-156 Sted K2328: Storelva E0 Over ny bruplate 16 Over eksisterende plate, inkl. koblingsstøp 34 Tilslutninger b-e) Omfatter spesielle arbeider med fuktisolering og slitelag ved avslutninger i sidekant brudekke og i bruender, tilslutninger til føringskanter, kantdragere eller betongrekkverk, rekkverksstolper, vannavløp og til asfaltdekke på tilstøtende vei samt legging i rekkverksrom når dette ikke er inkludert i øvrige prosesser. Endeavslutninger som medfører redusert armeringsoverdekning (innslissing) eller bruk av ubestandige materialer som for eksempel treverk tillates ikke. eslag og innfestinger skal være i bestandige materialer og godt beskyttet mot korrosjon samt ikke komme i konflikt med fremtidig drift og vedlikehold. Klemlister og forbindelsesmidler for innfesting eller avslutning av drenerende knotteplate, prefabrikkert membran etc., leveres i rustfritt stål (syrefast kvalitet) eller i stål som er varmforsinket i henhold til prosess Rustfritt stål (syrefast kvalitet) leveres iht. NS-EN 10088, nummer , eller tilsvarende med festemidler (skrueforbindelser, klamre etc.) i rustfritt stål (syrefast kvalitet) leveres iht. NS-EN ISO 3506, kvalitet A4-80 eller tilsvarende. Innfesting av drenerende knotteplater og prefabrikkerte membraner med klebing eller fugemasser uten klemlister etc., tillates ikke. tonn 50 For øvrig som prosess 87.12, prosess 87.13, prosess 87.14, prosess og den spesielle beskrivelsen. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS E0 Tilslutning mot kantdrager/føringskant c) Omfatter tilslutning mellom fuktisolering/slitelag og føringskanter eller kantdragere. elegningsklasse A1 Asfaltslitelag og A2 Forenklet fuktisolering Umiddelbart etter legging av slitelag forsegles overkant slitelag i en bredde på 40 cm ut fra føringskant eller kantdrager med gjentatte påføringer med PmE60 (C60P3) til metning. Så avstrøs overflaten med tørr, støvfri finsand i kornstørrelse 0,5-1,5 mm til overskudd av sand på overflaten (løs sand) for å påskynde brytning og hindre uønsket klebing når brua trafikkeres. elegningsklasse A3 Full fuktisolering Det forskales med egnet stålprofil eller lignende som lett lar seg fjerne etter utlegging av slitelag. Forskaling skal bygge 20 mm ut fra vertikal flate på føringskant/kantdrager og ligge an i overkant fuktisolering/ beskyttelseslag. Umiddelbart etter legging av slitelaget fjernes forskaling, hvis nødvendig varmes den opp med propanbrenner for at den skal slippe fra underlaget. Fugen fylles umiddelbart opp med Topeka 4S eller tilsvarende og formes med hulkil i overkant med fall ut fra føringskant/ kantdrager mot slitelaget slik at vann ledes bort. Fuge skal være ren og tørr ved oppfylling. Dersom det benyttes prefabrikkert membran kan alternativ løsning for tilslutning mot føringskant/kantdrager fra leverandør benyttes. Denne skal legges frem for byggherren for kommentarer før arbeidene utføres. Løsninger som inkluderer innslissing og/eller bruk av beslag for etablering av tilslutning tillates ikke. Akkumulert Sted K2328 :

157 Statens vegvesen, Region vest D1-157 Sted K2328: Storelva Ved bruk av belegningsklasse A3 Full fuktisolering type A3-3, er spesiell tilslutning til kantdrager ikke nødvendig, men det skal komprimeres godt inn mot denne. Mengden måles som lengde tilslutning. Enhet: m c) Se tegn.nr. 06, detalj 4. m E E0 Rissanvisende fuge og asfaltfuge b-e) Omfatter rissanvisende fuge og asfaltfuge. Som prosess 87.12, prosess 87.13, prosess og den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som lengde av fuge pr. fugetype og fugestørrelse. Enhet: m Rissanvisende fuge c) Omfatter rissanvisende fuge fylt med bitumen. For rissanvisende fuger benyttes følgende prosedyre: Det utføres utskjæring av spor i slitelaget med bredde mm og dybde mm. (Maks. fugebredde må begrenses til 20 mm for å unngå at asfaltkantene brekkes på grunn av trafikkpåkjenningen). Alt løst materiale fjernes med trykkluft og sporet rengjøres/tørkes godt for eventuell fuktighet. Egnet polymermodifisert bitumen eller vanlig gummibitumen fugemasse varmes opp i koker til C og fugen fylles helt opp. Overflaten avstrøs så med tørr sand i tilstrekkelig mengde til å hindre uønsket klebing/lugging. Som prosess Enhet: m Gjelder 1 stk. i hver akse ved brukanten. Se tegning 07, snitt C. c) Utføres parallelt med bruavslutning i hele vegbredden. m 32 Akkumulert Sted K2328 :

158 Statens vegvesen, Region vest D1-158 Sted K2328: Storelva G0 00 G0 44 G G G G0 ruutstyr ELEMENT G0 Elementet omfatter trekkerør og rekkverk. KALER OG LEDNINGER Omfatter alle arbeider med anlegg av kabler. Utførelse og kontroll av arbeidene skal være som angitt i planene eller i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Trekkerør b) c) Omfatter levering og legging av trekkerør for kabler med nødvendige muffer, skjøter, bend, og festemateriell, også trekkerør som innstøpes. Alle kummene i sideareal/skulder skal leveres med fast ramme, dempe-/ slitering og kjøresterkt lokk av seigjern. Fundament, sidefylling og beskyttelseslag er medtatt i prosess 44.1 For støpte rørkryss se prosess I tunnelrommet og bak ikke brannsikret kledning, skal det brukes halogenfrie trekkerør. Trekkerør med glatt rørvegg skal tilfredsstille krav i NS Trekkerør med konstruert rørvegg skal tilfredsstille krav i NS Trekkerør skal legges etter fastsatt fargekode. Ved utlegging skal enden av rørene tettes ved avbrudd. Ved gjennomføringer av vann- og frostsikring i tunnel skal det benyttes løsninger som sikrer en tett konstruksjon. Trekkerør som avsluttes inne i tunnelrommet skal kappes maks 50 mm fra ferdig overflate. Trekkerør skal fortrinnsvis legges gjennomgående gjennom kummer. Trekkerør skal ha trekketråd hvor kabler skal trekkes, men kan unnlates i subrør hvor kabler skal blåses/fløtes. Rørene skal omfylles med min. 100 mm på alle sider. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m. Trekkerør Ø 40 mm Omfatter levering og innstøping av 1 stk Ø40mm trekkerør. Dette plasseres i brutverrsnittet i hht. tegning 06 og Røret skal ha innlagt trekketråd. Ender på trekkerøret skal innmåles med koordinater! m 45 Trekkerør Ø 75 mm Omfatter levering og innstøping av 2 stk Ø75mm trekkerør. Disse plasseres i brutverrsnittet i hht. tegning 06 og De skal ha innlagt trekketråd. Ender på trekkerørene skal innmåles med koordinater! m 90 Akkumulert Sted K2328 :

159 Statens vegvesen, Region vest D1-159 Sted K2328: Storelva 85 G0 STÅL Omfatter alle materialer og arbeider i forbindelse med levering, transport, mellomlagring, montering og kontroll av konstruksjoner og konstruksjonsdeler av stål. Fugekonstruksjoner, rekkverk, samt lagre og utstyr for avvanning inngår i prosess 87. b) c) Alle materialer skal være i samsvar med gjeldende Norsk Standard for stål, samt standarder referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene eller i den spesielle beskrivelsen. All utførelse skal være i samsvar med gjeldende Norsk Standard for stålkonstruksjoner samt norske standarder referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene eller i den spesielle beskrivelsen. Utførelsen skal være i henhold til akseptkriterier for de ulike kontrollklasser angitt i de enkelte prosesser eller i den spesielle beskrivelsen. d) e) Arbeidet med leveransen skal foregå i nær kontakt og samarbeid med byggherren. Entreprenøren plikter å holde byggherren underrettet om arbeidets gang og skal orientere om eventuelle problemer under arbeidet som kan ha betydning for produktets kvalitet eller leveringstidspunkt. Som angitt i den spesielle beskrivelsen eller under de enkelte prosesser. Kontrollen deles i tre klasser avhengig av konstruksjonstype/ arbeidsprosess: Kontrollklasse 1: Liten kontroll Kontrollklasse 2: Middels kontroll Kontrollklasse 3: Omfattende kontroll Akkumulert Sted K2328 :

160 Statens vegvesen, Region vest D1-160 Sted K2328: Storelva Kontrollklasse velges i samsvar med tabell 85-1, dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. 1) Konstruksjoner eller arbeidsprosesser som ikke dekkes av tabellen skal angis i den spesielle beskrivelsen. 2) Hvis utmatting er dimensjonerende, skal kontrollklasse 2 erstattes med Akkumulert Sted K2328 :

161 Statens vegvesen, Region vest D1-161 Sted K2328: Storelva kontrollklasse 3. Dette angis i den spesielle beskrivelsen. 3) Sveiseforbindelser på bærende konstruksjoner skal ha samme kontrollklasse som konstruksjonsdelen 4) Hovedbærere i bjelkebruer, staver i bærende fagverk o.l. 5) F.eks. tverrkryss og andre sekundæravstivinger. 6) F.eks. rekkverk, leidere, gangbaner o.l. Entreprenøren skal gjennomføre kontrollen iht. kravene angitt for de enkelte prosesser og i et omfang avhengig av kontrollklassen. yggherren har rett til å kontrollere alle sider ved produksjonen, også hos underleverandører. yggherren vil så vidt råd er, innrette sitt kontrollarbeid slik at verkstedsarbeidet heftes minst mulig. Kontrollen forutsettes dog utført i normal arbeidstid, og entreprenørens tidstap eller ulemper på grunn av kontrollen er byggherren uvedkommende. yggherren skal underrettes minst tre arbeidsdager i forveien når kontroll, som byggherren skal foreta eller bevitne, må foretas. Entreprenøren plikter fritt å stille nødvendig arbeidshjelp og kraner for sjauing og snuing etc., samt målehjelp til disposisjon for byggherren. Han plikter også å sørge for trygg arbeidsplattform for kontrolløren der det er nødvendig. Dersom byggherren forlanger det, skal samtlige stålkomponenter legges fram for kontroll etter hvert som de produseres, og på en slik måte at all bearbeiding kan kontrolleres. Mengden måles som netto prosjektert vekt iflg. endelige materiallister. Det regnes med densitet for stål lik 7,85 kg/dm³. Enhet: tonn b) Hvor annet ikke er angitt, benyttes stålkvalitet S235 JR G G0 Overflatebehandling av stålkonstruksjoner Omfatter rensing av ståloverflaten, levering og påføring av belegg samt flikking og reparasjon av overflatebehandlingen etter montasje. Prosessen omfatter også all vask/avfetting, spyling og annen rengjøring for fjerning av forurensing og støv etc. b) Supplerende maling etter montasje inngår i prosess I det følgende er korrosjonsbeskyttende system for ubehandlede ståloverflater beskrevet. Systemet er et såkalt duplekssystem bestående av et katodisk beskyttende metallbelegg og maling. Valg av korrosjonsbeskyttende system skal gjøres av byggherren. Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal system nr. 1 med termisk sprøytet sink benyttes. System 1. Metallisering pluss epoksy/ polyuretan (dupleks system) Forbehandling: Om nødvendig alkalisk vask, avfetting og spyling med rent ferskvann. låserensing: Renhet: Sa3 Ruhet: Medium G, Ry5= µm eleggsystem: 1. Minimum 100 µm ren, termisk sprøytet sink µm epoksy polyamid tie-coat sealer µm epoksymastik µm polyuretan eller polyuretan-akryl For siste strøk velges tykkelse i samsvar med produsentens anvisninger for den aktuelle malingstype (kfr. teknisk datablad) Akkumulert Sted K2328 :

162 Statens vegvesen, Region vest D1-162 Sted K2328: Storelva Total beleggtykkelse: Minimum 285 µm. Alle oppgitte tykkelser er tørrfilmtykkelser. Vedlikeholdssystemer fremgår av prosess Hvert strøk skal ha ulik farge. Fargekode på siste dekkstrøk skal fremgå av den spesielle beskrivelsen. De ulike malingsprodukter og ev. tilsetninger, tynnere etc. som skal anvendes skal være fra samme leverandør. Leverandøren skal levere tekniske datablad som inneholder følgende opplysninger: - Krav til forbehandling - Volum % fast stoff - Våtfilmtykkelse/tørrfilmtykkelse (maks/min spesifisert) - Overmalingsintervall ved 5, 10 og 23 C (maks, min) - Anbefalt tynner (mengde og type) - Teoretisk dekkevne - Anbefalinger/krav vedrørende påføring Malinger i beleggsystem 1 skal prekvalifiseres i henhold til ISO Procedure A. Malinger som tilfredsstiller krav i NORSOK M-501, "System no. 1", er prekvalifisert. (Sinkrik primer erstattes med termisk sprøytet sink og tie-coat i beleggsystemet) Tie-coat sealer skal være av type tokomponent upigmentert epoksy polyamid. I tillegg til prekvalifisering kreves dokumentert betydelig erfaring med beleggsystemet med hensyn til korrosjonsbeskyttende effekt, generell nedbrytning og overmalbarhet med vedlikeholdsbelegg. yggherren forbeholder seg likevel retten til å avvise prekvalifiserte systemer med bakgrunn i dårlige erfaringer fra egne eller andres konstruksjoner. c) Alle malingsprodukter og løsningsmidler skal være lagret i den originale emballasjen og være merket etter leverandørens retningslinjer. Produksjonsnummer og holdbarhetsdato skal vises på alle beholdere. Entreprenøren skal utarbeide detaljerte prosedyrer for påføring av belegget. Prosedyren skal forelegges leverandøren for godkjenning. Prosedyren oversendes byggherren for kommentarer. For alle systemene gjelder at utførelsen skal være i henhold til de etterfølgende prosesser og leverandørenes tekniske datablad. Der det er uoverensstemmelser mellom prosessene og databladene, skal byggherren informeres og valg foretas i samråd med leverandøren. Generelle utførelseskrav Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal overflatebehandlingen, med unntak av flikking etter montasje og ev. siste dekkstrøk, gjøres ferdig i verkstedet eller under tak før montasje. For å Akkumulert Sted K2328 :

163 Statens vegvesen, Region vest D1-163 Sted K2328: Storelva unngå korrosjon på stål og hvitrust på sink, skal blåserensing og påføring av termisk sprøytet sink og malingssystem skje uten transport eller mellomlagring utendørs eller i fuktige omgivelser og med minst mulig tid mellom hver operasjon. For påføring av malingssystem utføres de enkelte arbeidsoperasjoner innenfor tidsvindu i henhold til malingsleverandørs anbefaling. Overflatebehandlingen skal i størst mulig grad gjennomføres før de enkelte deler sammenbygges, slik at alle deler får den foreskrevne behandling. Om nødvendig vaskes/avfettes overflaten med et alkalisk vaskemiddel og spyles med rent ferskvann slik at alle forurensninger (olje, fett, salter, vaskemiddel etc.) fjernes. Dersom overflaten er sterkt forurenset av sveiserøyk, kjemikalier, tungtløselige fettstoffer etc., må entreprenøren utarbeide spesielle prosedyrer for rengjøring. Disse forelegges byggherren for kommentarer. All blåserensing, metallbelegning og maling skal foregå ved temperaturer over 5 C. Relativ fuktighet skal være lavere enn 70 % for blåserensing og metallisering og lavere enn 80 % ved maling. Stålets temperatur skal ligge minst 3 C over duggpunktet ved påføring av metallbelegg og primer, og minst 2 C over ved de påfølgende malingsstrøk. Ståloverflater som skal overflatebehandles, skal rengjøres ved blåserensing. Malte eller metalliserte flater som er blitt forurenset, skal omhyggelig rengjøres før nytt lag maling påføres, se prosess Alt personell som utfører overflatebehandling skal ha "Fagbrev for maskinog industrimaler". Ufaglært personell skal kun delta etter individuell forhåndsgodkjenning av byggherren. Montasjeskjøter I område ved montasjesveis avtrappes de ulike lagene (blåserensing, termisk sprøytet sink, maling) med ca 100 mm for hvert lag. Det bør ikke benyttes maskering da dette vil gi markerte overganger. Alle grader i overgangene mellom de ulike lag skal utjevnes ved lett skraping med glassplate eller lett sliping. Det skal være min. 100 mm bart stål på hver side av skjøten. Når skjøtesonene er blåserenset etter utført sveising, skal overgangen metall/renset stål skrapes med glassplate eller slipes for å fjerne ujevnheter i den termisk sprøytede sinken. Deretter bygges overflatebehandlingen av skjøtesonene opp som ellers på konstruksjonen. For overflatebehandling av friksjonsflater i friksjonsforbindelser vises det til prosess Reparasjoner av overflatebehandling: Hvitrust på termisk sprøytet sink skal fjernes før overmaling. Dersom hvitrust ikke lar seg fjerne uten at metalliseringen forringes, skal stålet blåserenses til Sa 3 og metallisering utføres på nytt. Ved skader i malingsbelegget skal kanter pusses ned og området rengjøres før det males på nytt med de antall strøk som er skadet (med sprøyte for store reparasjoner og med kost for mindre områder). Er skaden på en kant, hjørne e.l. og reparasjonen utføres med sprøyte, skal det i tillegg males lokalt med kost mellom strøkene (stripecoates). e) Dersom den termisk sprøytede sinken er skadet, rengjøres området og skaden repareres med sinkrik primer som angitt for Vedlikeholdssystem 2 i prosess Deretter påføres epoksy tiecoat sealer og det samme malingssystem som på brua for øvrig. Større skader, dvs. skader større enn 50x50 mm, blåserenses til rent stål og metalliseres på nytt. Kontrollen skal utføres iht. utarbeidet kontrollplan utarbeidet av entreprenøren. Personer som er ansvarlige for inspeksjon og verifisering av kontrollarbeidet skal være kvalifisert iht. NS 476 "Regler for godkjenning av inspektører for overflatebehandling". Kontrolløren skal kunne dokumentere relevant praksis og kunnskaper tilsvarende NS 476. Akkumulert Sted K2328 :

164 Statens vegvesen, Region vest D1-164 Sted K2328: Storelva Alle forhold på produksjonsstedet/byggeplassen som påvirker kvaliteten på overflatebehandlingen, slik som vær og vind, temperatur, luftfuktighet, duggpunkt, ståltemperatur, etc. skal registreres minst to ganger pr. skift og alltid når forholdene endres vesentlig. Registreringer skal oppbevares og oversendes byggherren på forlangende. For kontrollen skal entreprenøren minst ha følgende standarder og utstyr tilgjengelig: - NS-EN ISO (Atlas for visuell kontroll av overflatens renhet) - Utstyr for tape test (NS-EN ISO ) - Utstyr for resle test (NS-EN ISO ) - ISO Surface profile comparator (NS-EN ISO ) - Magnetisk tørrfilmtykkelsemåler - Våtfilmtykkelsemåler - Hygrometer/Psycrometer - Lufttermometer - Ståloverflatetermometer - Duggpunktskalkulator - Tape - ASTM D Skarp tynn kniv - Mikroskop med lys, 30 x - Inspeksjonsspeil - Adhesjonstester (NS-EN ISO 4624) Heft sjekkes i enkeltpunkter for termisk sprøytet sink og for maling mellom hvert strøk når malingsystemet er tørket og herdet. Fortrinnsvis måles heft på separate prøveplater som forbehandles og belegges parallelt med selve konstruksjonen. Heft måles iht. NS-EN ISO 4624 Pull-off test. Heft for termisk sprøytet sink målt under produksjon skal være minst 3,5 MPa og for maling minst 2 MPa. Skader etter heftprøver skal utbedres. Før påføring av tie-coat skal termisk sprøytet sink kontrolleres visuelt for skader, ujevnheter og forekomster av hvitrust (sinkoksyd og sinkhydroksyd). Våtfilmtykkelse skal sjekkes jevnlig under påføring. Dersom ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen skal tørrfilmtykkelsen kontrolleres for hvert strøk og for det totale maling/beleggsystemet. Hvert strøk maling kontrolleres visuelt for helligdager, mekaniske skader, pinholes osv. Kontrollen utføres i et omfang som angitt i tabell dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Akkumulert Sted K2328 :

165 Statens vegvesen, Region vest D1-165 Sted K2328: Storelva 1) Omfang som nedenfor dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Destruktive heftprøver kan, etter avtale med byggherren, tas på spesielle prøveplater som belegges parallelt med selve arbeidet 2) Utvendige kasser og store livplater, platebærere 3) Vanlige platebærere 4) Fagverksstaver og områder med mye stivere etc. 5) Som element regnes ferdig enhet fra verksted som skal monteres på brusted e.l. (fagverksstav, tverrkryss, bjelke osv.) Tykkelser skal kontrolleres med magnetisk tykkelsesmåler iht. NS-EN ISO Måler kalibreres hver fjerde brukstime ved bruk av folier i det aktuelle tykkelsesområdet. Det skal kalibreres på planslipt flate og det gjøres et fradrag på 20 µm på de verdier som måles for belegg på blåserenset flate dersom ikke annet er gitt i den spesielle beskrivelsen. Hver punktmåling er et gjennomsnitt av tre målinger i avstand 100 mm. Ingen punktmåling, dvs gjennomsnitt av tre målinger, skal være mindre enn 90 % av spesifisert tykkelse. Eksempel på avlesninger: Avlesninger skal registreres. Registreringer skal oppbevares og oversendes byggherren på forlangende. Mengden måles som summen av den del av ståldelenes overflate som skal overflatebehandles. Overflaten beregnes for hvert enkelt posnummer i materiallisten uten fradrag for hull og uten tillegg for skrueforbindelser og lignende. Enhet: m² G G0 Metallisering Omfatter varmsprøyting (termisk sprøyting) med sink og varmforsinking. Som prosess Enhet: m² Varmforsinking b-e) Omfatter forbehandling og metallisering basert på varmforsinking, (dypping i flytende sink). Ved overmaling omfatter prosessen også avfetting/vask og lett blåserensing før maling. Med varmforsinking forstås sinkbelegging ved neddypping i flytende sink. All forbehandling med alkalisk avfetting og beising samt varmforsinking skal foretas iht. NS-EN ISO 1461, og belegget skal tilfredsstille kravene i denne standard. Ståloverflaten forbehandles med alkalisk avfetting for fjerning av fett og annen forurensning og beising for fjerning av korrosjonsprodukter og glødeskall. Valg av beleggtykkelse Dersom tykkelse på varmforsinket belegg skal være større enn minimumstykkelser beskrevet i NS-EN ISO 1461 vil dette fremgå av andre deler av prosesskoden som refererer til denne prosessen eller det skal fremgå av den spesielle beskrivelsen. Det er en forutsetning at valg av Akkumulert Sted K2328 :

166 Statens vegvesen, Region vest D1-166 Sted K2328: Storelva forbehandling, stålmaterialer og godstykkelser gjør det mulig å oppnå spesifisert tykkelse på sinkbelegget. eleggtykkelsen inndeles i følgende klasser, avhengig av behovet for beskyttelse, godstykkelse og grunnmaterialets sammensetning og overflatebeskaffenhet: Klasse A: eregnet på gjenstander til alminnelig bruk. eleggtykkelsen i tabell svarer til minste beleggtykkelse i NS-EN ISO 1461 og kan oppnås på de fleste stål- og støpejernsorter. Klasse : eregnet på gjenstander til svært korrosivt miljø og/eller når det kreves lang levetid. Denne klassen vil være aktuell for de fleste av Statens vegvesens konstruksjoner langs veiene, som ikke i tillegg skal ha dekksjikt. eleggtykkelsene i tabell kan oppnås på varmvalsede, silisiumtettede stålsorter og på varmvalsede stålsorter uten silisium hvis overflaten er blåsrenset med stålkuler. Klasse C: eregnet på gjenstander i ekstremt korrosivt miljø og/eller når det kreves ekstra lang levetid. eleggtykkelsene i tabell kan oppnås på varmvalsede, silisiumtettede stålsorter hvis silisiuminnholdet er over 0,3 %. Merknad: Før klasse eller C foreskrives må egnet stålsort være spesifisert. Videre bør utførende varmforsinker rådspørres. lank overflate med ren sink kan ikke oppnås for klasse og C. Ved varmforsinking utløses indre spenninger i materialet, slik at skadelige deformasjoner kan oppstå. Eventuell kaldretting skal skje i samråd med byggherren. Hvis varmforsinkingen blir skadet, f.eks. ved boring av hull eller kaldskjæring i ferdig forsinkede ståldeler, må dette utbedres omgående. yggherren bestemmer om Vedlikeholdssystem 3 (prosess 88.48) eller metallisering skal brukes. Ved autogenskjæring må herdesonen slipes bort før behandling. Akkumulert Sted K2328 :

167 Statens vegvesen, Region vest D1-167 Sted K2328: Storelva Varmforsinket stål som skal påføres maling eller pulverlakkeres, skal ikke håndteres, transporteres eller mellomlagres utendørs eller i fuktige omgivelser. Det skal være minst mulig tid mellom varmforsinking og videre belegning. Dette for å unngå hvitrust. Nupper og klumper skal generelt fjernes etter varmforsinking. Varmforsinkede flater som skal males, avfettes/vaskes og blåserenses svært lett med finsand (0,2-0,5 mm) og løse partikler fjernes. Varmforsinkede flater som skal pulverlakkeres skal ikke blåserenses. Når det gjelder varmforsinking av skruer, muttere og gjengede detaljer, vises det til prosess og NS-EN ISO Som prosess Enhet: m² a-c) Gjelder brurekkverk. Varmforsinkes klasse. Enhet: meter m G0 Levering og montering av konstruksjonselementer av stål b) c) e) Omfatter levering og montering av elementer av stål. Elementer som inngår i levering av en stålkonstruksjon inngår i prosess Fuger, lagre, vannavløp, rekkverk, lysmaster og bommer av stål inngår i prosess 87. Kabler for hengebruer og skråstagbruer inngår i prosess 85.6 og Det vises til prosess 85.1 dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Det vises til prosess dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. ærende konstruksjonselementer i stål utføres iht. kontrollklasse 2 dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som netto prosjektert vekt iflg. endelige materiallister. Det regnes med densitet lik 7,85 kg/dm³. Det regnes ikke tillegg for sveis og det regnes ikke fradrag for skruehull og sveisefuger. Enhet: tonn Gjelder vinkel i syrefast stål L300x100x10, 2 stk. for stenging av 100mm spalt mellom brubjelke og landkarvinge på ny del, begge akser. Inkl. festebolter M12 i syrefast stål, 2 stk. pr. vinkel. Jf.tegning 07. Hver vinkel har lengde 1000mm, og varierende åpningsvinkel. Enhet: stk. stk 2 87 G G0 RUELEGNING, UTSTYR OG SPESIALAREIDER Rekkverk Omfatter følgende: - levering og montering av alle typer rekkverk på bruer og støttekonstruksjoner - beskyttelsesskjermer over elektrifisert bane - støyskjermer - overganger til vegrekkverk, rekkverksavslutninger og støtputer Akkumulert Sted K2328 :

168 Statens vegvesen, Region vest D1-168 Sted K2328: Storelva - jording og merking av beskyttelsesskjerm og brurekkverk over elektrifisert bane - skjermer og sikringsgjerder for å forhindre allmenn ferdsel, klatring, leking osv. når det er risiko for fall og andre uønskede hendelser i forbindelse med bruer og støttekonstruksjoner - inngjerding av områder som skal stenges for allmennheten av hensyn til brukonstruksjonens sikkerhet - oppmåling og detaljprosjektering - utbedring av skader på korrosjonsbeskyttelse på eksisterende rekkverk ved montering av overgang mot nytt brurekkverk - betongarbeider ved understøp av fotplater og utstøping av rekkverksutsparinger - rekkverksutsparinger for brurekkverk som innfestes i konstruksjonen ved utstøping av utsparinger b) Stålarbeider for forankringsplate på ståldekker inngår i prosess 85. Det vises til Håndbok 231 Rekkverk, Håndbok 267 Standard vegrekkverk og Håndbok 268 Standard brurekkverk. Generelt rurekkverk med overganger, endeavslutninger og støtputer skal være typegodkjent eller, i spesielle tilfeller, gitt egen godkjenning for aktuelt prosjekt av Vegdirektoratet. Rekkverk av prefabrikkerte betongelementer skal være typegodkjent mens plasstøpte betongrekkverk eller rekkverk som er en integrert del av brukonstruksjonen, godkjennes som konstruksjon hvis typegodkjenning på forhånd ikke er gitt for aktuelt prosjekt. rurekkverk og/eller innfesting som avviker fra typegodkjent løsning skal godkjennes i Vegdirektoratet. rurekkverk med overganger, endeavslutninger og støtputer skal leveres og monteres med materialkvaliteter, sammensetning og utforming og som samsvarer med typegodkjent eller godkjent løsning. rurekkverk og beskyttelsesskjermer på bruer over jernbane skal i tillegg godkjennes av Jernbaneverket i hvert enkelt tilfelle. etong Det vises til prosess etong skal fremstilles i fasthetsklasse 45 med betongspesifikasjon SV- 40. SV30 enyttes dersom det fremgår av den spesielle beskrivelsen. etongens frostmotstand skal dokumenteres ved forprøving før støpearbeider begynner og videre under utførelsen. Dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen tas det en prøve pr. påbegynt 1000 meter rekkverk. Frostmotstand skal minst være en av følgende: SS , Utgåva 3 fra 1995 (oråsmetoden): Maksimal avskalling 1,0 kg/m² og m56/m²8 mindre enn 2,0. NS-EN estemmelse av luftporestruktur i herdnet betong: Avstandsfaktor mindre enn 0,25 mm og spesifikk overflate større enn 25 mm²/mm³. Mørtel/betong for innstøping av stolper: Som prosess Mørtel/betong for understøp av fotplater: Som prosess Stål Det vises til prosess Alt stål og alle forbindelsesmidler med unntak av forbindelsesmidler for innfesting til konstruksjonen, skal være varmforsinket i henhold til prosess Dersom det i tillegg skal benyttes pulverlakkering skal dette fremgå av den spesielle beskrivelsen. Det samme gjelder fargekode på pulverlakkering. Pulverlakkering utføres i henhold til prosess Del av varmforsinkede massive rekkverksstolper som skal innstøpes i Akkumulert Sted K2328 :

169 Statens vegvesen, Region vest D1-169 Sted K2328: Storelva rekkverksutsparinger og del av varmforsinket fotplate som blir eksponert mot fersk mørtel i understøp, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Skruer og gjengestenger for innfesting til konstruksjonen skal være i rustfritt stål (syrefast kvalitet) A4-80 i henhold til NS-EN ISO Underlagsskiver og muttere i innfesting skal være i samme syrefaste kvalitet eller varmforsinket i henhold til prosess Dersom det ikke fremgår av den spesielle beskrivelsen benyttes syrefaste underlagsskiver og muttere. For å forenkle eventuell senere utskifting av stolper, skal rustfrie muttere påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Modifikasjon (kutting, hulltaking og lignende) på eksisterende stålrekkverk på tilstøtende vei og konstruksjoner korrosjonsbeskyttes med Vedlikeholdssystem 3 i henhold til prosess Tre Det vises til prosess Trestolper skal trykkimpregneres til nordisk impregneringsklasse A. Aluminium Det vises til prosess Plast Plaststolper, plasthylser og lignende skal være godkjent av Statens vegvesen i forbindelse med godkjenning av rekkverkssystemet. c) Det vises for øvrig til den spesielle beskrivelsen. Det vises til Håndbok 231 Rekkverk, Håndbok 267 Standard vegrekkverk og Håndbok 268 Standard brurekkverk. Detaljprosjektering Detaljprosjektering utføres i henhold til Håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer, Håndbok 231 Rekkverk, Håndbok 267 Standard vegrekkverk, Håndbok 268 Standard brurekkverk og på grunnlag av oppmålinger og tegningsgrunnlag. Arbeids- og verkstedtegninger av rekkverk som ikke er typegodkjent skal sendes inn til Vegdirektoratet for godkjenning og skal være godkjent før tilvirking starter. Arbeidstegninger og verkstedtegninger av alle rekkverk skal forelegges byggherren for kommentarer før tilvirkning i verksted starter. Arbeidstegninger skal tilfredsstille krav til tegninger i Håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer og som bygd tegninger oversendes byggherren etter utført arbeid. Styrkeklasse for rekkverk og spesielle funksjonskrav som for eksempel krav til brøytetett utførelse skal fremgå av den spesielle beskrivelsen. Ved oppmåling og utarbeidelse av arbeids- eller verkstedtegninger skal det legges spesiell vekt på å innarbeide nødvendig fleksibilitet slik at brudekkets tverrfall og mulige toleranseavvik fra originaltegninger ikke får konsekvenser. Det skal videre tas hensyn til dilatasjonsfuger ved at rekkverksstolper plasseres med fuge/fugekonstruksjon tilnærmet midt mellom stolpene og at nødvendig kapasitet til å ta opp bruas bevegelse innarbeides. Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal stolper stå i lodd. etongarbeider Forskaling Det vises til prosess Det benyttes stålforskaling eller finerplater Akkumulert Sted K2328 :

170 Statens vegvesen, Region vest D1-170 Sted K2328: Storelva belagt med plast på flater inn mot kjørebanen hvor det er fare for at hjul får feste i ujevnheter og klatrer. ordforskaling tillates ikke på slike flater. Prefabrikkerte betongelementer utføres uten støpeskjøter. Alle hjørner avfases med mm trekantlist. Armering Som prosess etongstøp Som prosess etong skal ikke avformes før fasthet er tilstrekkelig til at skader og uønskede deformasjoner unngås. Nystøpt rekkverk skal umiddelbart etter avforming beskyttes mot uttørking ved tildekking med plastfolie i minimum 24 timer. Stålarbeider Som prosess 85.2, 85.3 og 85.4 med underordnede prosesser. Trearbeider Som prosess 86.1 med underordnede prosesser. Trematerialer skal ikke være så mettet med impregnering at dette siver ut av trevirket og gir tilgrising av omgivelser og brukere. Aluminiumsarbeider Som prosess 86.3 Innfesting Rekkverksstolper i grunnen Stolper i grunnen skal ha rammedybde som ved fullskalatest. Standardrekkverk skal ha rammedybde minimum lik 1200 mm. For å sikre at krav til rammedybde tilfredsstilles skal stolpene tydelig merkes 1200 mm fra spiss. Rekkverksstolper innfestet i bru Oppstikk over mutter for gjengestag skal ikke være mindre enn 5 mm eller større enn boltediameteren. Innfesting av rekkverksstolper med innstøpt boltegruppe Kiler eller lignende for justering av stolpene tillates ikke. Forskaling av understøp må utformes slik at utlufting oppnås ved utstøping. Forbehandling, rengjøring og forvanning av betongunderlag utføres som angitt i prosess Understøp utføres iht. prosess Innfesting av rekkverksstolper i utstøpte utsparinger Det er kun rekkverksstolper med rundt eller rektangulært massivt ståltverrsnitt som tillates innfestet i utstøpte utsparinger. Utsparing skal minimum være 250 mm dyp med minste avstand mellom ytterkontur til fri kant på 150 mm. Hjørner i utsparing avrundes med radius minimum lik 50 mm. Lysåpning mellom rekkverksstolpe og betong skal være minst 15 mm. unn av utsparing skal gis kjegleform med drenering til brudekkets underside fra laveste punkt i bunn av utsparing. Dreneringsrør skråskjæres og anordnes med systematisk utstikk i underkant brudekke. Forskalingsmaterialer for etablering av utsparing skal være overflatefast slik at materialrester ikke blir sittende igjen i betongoverflaten. For øvrig som prosess Innstøping i rekkverksutsparing utføres iht. prosess Overkant av utstøping gis fall på 1:5 ut fra stolperoten. Utstøpingen påføres forsegling med egnet elastisk sementbasert slemmemasse eller epoksy med minst 3 cm overlapp inn på tilstøtende betong og 10 cm opp Akkumulert Sted K2328 :

171 Statens vegvesen, Region vest D1-171 Sted K2328: Storelva på rekkverksstolpe. Innfesting av rekkverksstolper i ståldekke d) Det skal benyttes rekkverksstolper med påsveiset fotplate. Korrosjonsbeskyttelse utføres etter at fotplate er sveiset til stolpen. Stolpe festes til påsveiset forankringsplate i brudekke med bolter i gjengede hull. Ferdig montert rekkverk skal i høyde og sideveis ikke ha skjemmende avvik fra teoretisk riktig plassering målt i høyde med øverste element i rekkverket. På rett linje skal avvik i høyde og side være maksimalt +/- 5 mm over 5 meters lengde. Krumme rekkverk skal ikke ha skjemmende avvik ved siktprøving langs rekkverket. Rekkverksstolpene skal ikke ha større avvik fra teoretisk riktig plassering enn +/- 3 mm. Dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen, gjelder toleransekravene også for beskyttelsesskjermer og støyskjermer. e) For betongarbeider vises det til prosess 84. Prefabrikerte betongelementer skal ha en jevn overflate uten grader, riss og overflateporer. For øvrig skal krav til toleranseklasse 1 i prosess 84 d) tilfredsstilles. Typegodkjenning og/eller annen spesiell godkjenning skal leveres byggherren. Dokumentasjon på oppnådd sinktykkelse skal leveres byggherren. Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk pr. rekkverkstype, inklusiv tillegg for vertikal- og horisontalkurvatur, dilatasjonsskjøter, avslutningsdetaljer, overganger, nedføringer og tilpasninger. Enhet: m a-c) Entreprenøren skal utarbeide verkstedtegninger for produksjon av rekkverket med bakgrunn i de koordinater og høyder som er oppgitt for brua. Alle stolper skal stå vertikalt. Alle synlige sveiseskjøter skal planslipes. Sveiser skal ha jevn overgang til grunnmaterialet, og overflaten skal ha en glatt struktur tilstøtende grunnmateriale. Alle lukkede profiler skal før varmforsinkingen utstyres med luftehull. Hullplasseringen skal på forhånd godkjennes av byggherren. Etter varmforsinkingen skal rekkverksstolpene tettes med selvgjengende, varmforsinkede skruer. For å unngå skjemmende knekk i linjeføringen skal rekkverket leveres ferdig krummet og bøyd fra verksted. Vridninger som har oppstått etter sveising og varmforsinking opprettes før levering. Rekkverkseksjonene monteres opp i full lengde, eventuelt i naturlig oppdelte seksjoner før de festes. Rekkverkstolpene skal festes til betongkonstruksjonen via fotplate og innstøpte bolter. oltene skal plasseres med samme høyde, maks. 30mm over fotplaten. Fotplaten skal ikke understøpes, og boltene skal ha tilstrekkelig kapasitet ut fra dette. Akkumulert Sted K2328 :

172 Statens vegvesen, Region vest D1-172 Sted K2328: Storelva Prosessen omfatter også levering og montering av fotplater med boltegrupper G0 Kjøresterkt rekkverk i stål Omfatter levering og montering av kjøresterke brurekkverk i stål. Gjelder også for bybrurekkverk. Som prosess Enhet: m Gjelder rør-rekkverk på begge sider av bru, type SICURO H2 brurekkverk, med fotplate og bolter M24x430, el. tilsv. Fotplaten skal ikke understøpes. Se tegning 08. m G G G0 Rekkverksdetaljer Omfatter levering og montering av spesielle rekkverksdetaljer som endeavslutninger, støtputer og overgang til vegrekkverk. Videre inngår tillegg for dilatasjonsfuger i rekkverk og skjermer. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Levering og montering av overgang til vegrekkverk Omfatter levering og montering av overgang mellom bru- og vegrekkverk. Mengden måles som antall overganger. Enhet: stk Levering og montering av overgang til vegrekkverk a-c) Gjelder overgang mellom brurekkverk og standard vegrekkverk oppstrøms akse 1 og på begge sider akse G0 Lengde av overganger regnes fra siste stolpe på vinger til begynnelse vegrekkverk. Se tegning 08. Overgang til stålskinnerekkverk. 3stk à 19m. Levering og montering av overgang til vegrekkverk Gjelder nedstrøms akse 1, som overgang mellom brurekkverk på bru og brurekkverk på kulvert. c) Det skal benyttes overgangsrekkverk type SICURO el.tilsv. Dette går sammen med overgangsrekkverk fra kulvert, og lengde av overgang regnes mellom siste stolpe på bruving og siste stolpe på kulvertkrage. Se tegning 08. stk 3 Overgang type SICURO el.tilsv. 1stk à 38m (inn til kulvert). stk 1 Akkumulert Sted K2328 :

173 Statens vegvesen, Region vest D1-173 Sted K2328: Storelva 87.3 G0 rulagre b) Omfatter levering og montering av komplette lagre inkludert lagerutsparinger, demontering av transportsikringer, forhåndsinnstilling, understøping og faststøping. Lagre skal generelt prosjekteres, produseres og leveres i henhold til NS- EN Type og størrelse av lagrene skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Lagre som ikke prosjekteres, produseres og leveres i henhold til denne standard skal godkjennes spesielt av Vegdirektoratet i hvert enkelt tilfelle. Eventuelle forankringer skal være utformet slik at lageret enkelt kan skiftes. Alt stål i lagre skal være korrosjonsbeskyttet med System nr. 1 som angitt i prosess 85.3 eller varmforsinket som angitt i prosess Stål som ikke kan beskyttes med System nr. 1 eller varmforsinkes, skal være i rustfritt stål og syrefast kvalitet iht. NS-EN 10088, nr , eller tilsvarende. Festemidler (skrueforbindelser, klamre etc) skal være i rustfritt stål og syrefast kvalitet iht. NS-EN ISO 3506, kvalitet A4-80 eller tilsvarende. For å forenkle eventuell senere utskifting, skal rustfrie muttere påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Del av varmforsinket stål som blir eksponert mot fersk mørtel, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Innstøpingsmørtel i utsparinger: Som prosess Mørtel for understøp: Som prosess c) For øvrig vises det til den spesielle beskrivelsen. Lagrene skal transporteres, lagres og monteres på byggeplassen i henhold til NS-EN slik at ikke skader oppstår. Forbehandling, rengjøring og forvanning av betongunderlag utføres som angitt i prosess Understøp utføres iht. prosess d) Lagrene skal monteres i korrekt posisjon og med korrekt forhåndsinnstilling. Etter faststøping/skruing skal montasje/ transportsikringer fjernes. For øvrig vises det til den spesielle beskrivelsen. Monteringstoleransene for lagrene skal være tilpasset den prosjekterte utnyttelsesgraden av lagrenes deformasjons- og lastkapasitet. Det vises til den spesielle beskrivelsen og leverandørens spesifikasjoner. Mengden måles som antall lagre pr. lagerstørrelse og type. Enhet: stk. a-c) Omfatter lagre ved akse 1 og 2 på bru, som angitt på tegning nr. 03 og -04. Leverandøren skal utarbeide montasjebeskrivelser for samtlige lagre G0 Glidelagre, allsidig bevegelig Omfatter levering og montering av glidelagre. Mengden måles som antall lagre pr. lagerstørrelse og type. Enhet: stk. Akkumulert Sted K2328 :

174 Statens vegvesen, Region vest D1-174 Sted K2328: Storelva G0 Glidelagre, allsidig bevegelig Allsidig bevegelig glidelager, type Lastoblokk N 250x400x63mm el. tilsvarende. Jf tegning G0 Akse 1 4 Akse 2 4 Annet utstyr b-e) Omfatter detaljprosjektering, levering og montering av annet utstyr. For ferjekaibruer vises det til Håndbok 141 Ferjeleier-2, Håndbok 175 Standard ferjekaibruer og Håndbok 181 Standard ferjekaier. Detaljprosjektering skal i god tid før materialbestilling og montasjearbeider forelegges byggherren til gjennomsyn for kommentarer. Sluttdokumentasjon skal utarbeides som angitt i Håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer. For stålarbeider henvises det til prosess 85 med underliggende prosesser. Rustfritt stål skal være i syrefast kvalitet iht. NS-EN 10088, nr , eller tilsvarende. Festemidler (skrueforbindelser, klamre etc.) skal være i rustfritt stål (syrefast kvalitet) iht. NS-EN ISO 3506, kvalitet A4-80 eller tilsvarende. For å forenkle eventuell senere utskifting, skal rustfrie muttere påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Delvis innstøpt stål skal være rustfritt stål i syrefast kvalitet. Festemateriell skal være i ikke korrosivt materiale i det aktuelle miljø. Innvendig i bruer og i tekniske rom kan varmforsinket stål i henhold til prosess eller tilsvarende benyttes. Eksponert utvendig skal det benyttes UV-bestandig plast, rustfritt stål (syrefast kvalitet), sjøvannsbestandig aluminium eller tilsvarende. Del av varmforsinket stål som blir eksponert mot fersk mørtel, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Innstøpingsmørtel i utsparinger: Som prosess Mørtel for understøp: Som prosess Forbehandling, rengjøring og forvanning av betongunderlag utføres som angitt i prosess Understøp utføres iht. prosess Montasjearbeider skal utføres slik at det ikke oppstår korrosjon i forbindelsespunkter som følge av bruk av ulike typer materialer og korrosjonsbeskyttelse. Dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen, korrosjonsbeskyttes alt øvrig stål med varmforsinking i henhold til prosess Ståldeler som er for store til å dyppes, korrosjonsbeskyttes med System nr. 1 i henhold til prosess stk 8 Akkumulert Sted K2328 :

175 Statens vegvesen, Region vest D1-175 Sted K2328: Storelva All innfesting til brukonstruksjonen skal planlegges før bygging og forberedes i byggeprosessen. På betongkonstruksjoner skal innfesting utføres i innstøpte boltegrupper eller med klebeankere. På stålkonstruksjoner skal hull bores i verksted før korrosjonsbeskyttelse. Ved montasjearbeider skal ikke korrosjonsbeskyttelse skades. Det vises for øvrig til gjeldende regelverk og den spesielle beskrivelsen. Kostnadene angis som rund sum. Enhet: RS G0 Skilt Omfatter levering og montering av skilt. Mengden måles som antall skilt. Enhet: stk. a-c) Gjelder demontering, oppbevaring og montering av 2 stk bruskilt for bruidentifikasjon. Skiltene er montert på eksisterende rekkverk, og skal gjenbrukes på det nye rekkverket. stk 2 Sum Sted K2328, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

176 Statens vegvesen, Region vest D1-176 Sted K3184: Vetlefossgrova K3184 K3184- F1 00 K3184- F1 35 K3184- F K3184- F K3184- F1 Vetlefossgrova Kulvert ELEMENT F1 Elementet omfatter alt arbeid med utgraving for kulvert, avretting og fylling under kulvert. Levering og montering av prefabrikert kulvert, samt forskaling og støping av krager med kantdragere. Elementet inkluderer også muring av natursteinsmur nedstrøms, tilbakefylling av masser mot kulvertvegger og murer, montering av overgangssplater og påføring av fuktisolering på tak og vegger. Dessuten levering og montering av brurekkverk på begge sider over kulvert etter at vegoverbygning er utført. PORTALER, OVERYGG, PUMPESTASJON M.M. Omfatter levering og arbeider med utførelse av konstruksjoner som tunnelportaler, snø- og skredoverbygg i tilknytning til portalområdene, pumpestasjon, kuldeporter, bygninger etc. Sprengning og masseflytting i forbindelse med forskjæringer er medtatt under hovedprosess 2. Kostnad angis som rund sum. Portaler og skredoverbygg Omfatter levering og utførelse av portaler ved tunnelpåhugg inn til avslutning eller fuge i tunnel og skredoverbygg. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m. Tetningsmembran b) Omfatter levering og montering av tetningsmembran inklusiv fiberduk for beskyttelse. Prosessen omfatter også ev. bearbeiding av underlaget før legging av membran, tilslutning av membran mot sidekanter, fuger etc., samt beskyttelse mot skader i byggetiden. Det benyttes plastmembran med tykkelse minimum 1,0 mm. Skjøting av membranen skal utføres med dobbel sveis. Tetthetskontroll av sveis skal utføres med trykkluftprøving. For beskyttelse av membranen benyttes fiberduk 1200 g/m². Mengden måles som prosjektert areal med tetningsmembran. For kontaktstøp del av portal regnes arealet etter teoretisk sprengningsprofil. Enhet: m². a-c) Gjelder behandling av kulverttak og overgangsplater med LONGSEAL Membran primer og LONGSEAL 100, eller tilsvarende. Membran skal gå 1,0m utover overgangssplater. I overgang mellom skjøt overgangsplate og topplate legges først ut en 200mm membranstrimmel før membran legges ut. Videre skal membranen gå min. 200mm ned langs vegger utpå knotteplast ved siden av overgangssplatene. Det må påses at det er tett i overgang utenfor overgangsplater. Akkumulert Sted K3184 :

177 Statens vegvesen, Region vest D1-177 Sted K3184: Vetlefossgrova Membran må overfylles/ beskyttes med et sandlag på 150 mm! m K3184- F1 RØRLEDNINGER b) Omfatter levering av rør, rørdeler og legging av rør til drensledninger, overvannsledninger, spillvannsledninger (avløp) og vannledninger. Alle arbeider og leveranser i forbindelse med graving, fundament, eventuelle filtermasser, omfylling og gjenfylling er medtatt under prosess 42. Levering og utførelse av kummer er medtatt i prosess 46. Alle leveranser og arbeider i forbindelse med stikkrenner/kulverter er medtatt i prosess 45. Krav til styrke (godstykkelse, armering etc.) for rørmateriell avhenger av belastningsforhold inkl. fyllingshøyder m.v. Dette skal være angitt i plan eller den spesielle beskrivelsen. Materiell med skader som ikke kan utbedres slik at det blir likeverdig med nytt, skal ikke brukes. Det skal brukes korrosjonsbestandige materialer. Materiell til skjøter skal ha mål, toleranser og materialegenskaper som sikrer at tetthetskravene kan oppfylles. Når annet ikke er angitt, skal tetningsringer leveres av rørleverandøren sammen med rørene. DRENSLEDNINGER OG LEDNINGER UTEN SPESIELLE TETTHETSKRAV: Til drensledninger eller kombinerte drens- og overvannsledninger av betong skal det benyttes rør som tilfredsstiller NS Til drensledninger eller kombinerte drens- og overvannsledninger av plast kan det benyttes rør ifølge oversikt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt Ved bruk av drensmatter (komposittdren) som kun skal ha drenerende funksjon skal type, størrelse etc. gis i den spesielle beskrivelsen. c) OVERVANNSLEDNINGER, SPILLVANNSLEDNINGER OG VANNLEDNINGER MED TETTHETSKRAV: Til overvannsledninger, spillvannsledninger og vannledninger av betong der det stilles tetthetskrav skal det benyttes T-merkede rør som tilfredsstiller NS3121. Til T-merkede rør benyttes godkjente gummipakninger som leveres sammen med rørene. Til overvannsledninger, spillvannsledninger og vannledninger av plast der det stilles tetthetskrav skal det benyttes rør ifølge oversikt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt Før rørleggingen påbegynnes, skal det dokumenteres at grøftebunnen er avrettet til angitt høyde og helning og er fri for tele, snø og is. Alt rørmateriale skal rengjøres i skjøt (muffe og spissende) og innvendig før legging og kontrolleres for skader. Innvendige og utvendige skader forårsaket av transport eller lagring, skal utbedres før montering. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. Utgravingen utføres i tilstrekkelig lengde til at røret kan monteres uten avvinkling. Det må ikke graves ut mer enn strengt nødvendig. Rør med muffe og spissende legges med spissenden i grøftens fallretning. Eventuell vinkelendring foretas etter at røret er skjøvet på plass. d) Tetningsringer og pakninger monteres etter leverandørens anvisninger. Kumgjennomføringen utføres slik at tetthetskravene oppfylles. Ledningen utføres med muffe i flukt med kumveggen og en ny skjøt i en avstand av 6-8 ganger diameteren fra kummen. Dersom det er fare for store setningsdifferanser mellom kum og ledning, skal det benyttes avlastningsplate. Tillatt vertikalt avvik for topp rør er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk > 5 meter er +/- 2 promille ved fall < 10 promille og +/- 3 promille ved fall >= 10 promille. Ved ledningsstrekk < 5 meter er tillatt avvik i fall 10 mm. For plassering i horisontalplanet er tillatt avvik maks. 80 mm for grøft med 1 ledning og maks. 50 mm for grøft med flere ledninger. Tillatt avvik for avvinkling i skjøter (i forhold til angitt avvinkling) er maks. 17 mm/m. I tillegg må det påses at tillatt avvinkling ifølge produsentens Akkumulert Sted K3184 :

178 Statens vegvesen, Region vest D1-178 Sted K3184: Vetlefossgrova e) anbefaling ikke overskrides. Maks. tillatt rørdeformasjon for plastrør er gitt i Håndbok 018 Vegbygging, figur Det foretas dokumentert kontroll av plassering, rørdeformasjon, tetthet og plassering av pakninger. Aktuelle metoder for kontroll av deformasjon kan være tolking og TV-inspeksjon. TV-inspeksjon foretas for rør med diameter > 200 mm. Kontroll av tetthet utføres ved trykkprøving. Kontroll av rørdeformasjon og tetthet skal utføres for alle rørstrekninger etter at rørgrøften er oppfylt til minst 0,7 meter over topp rør. Dokumentert kontroll av rørplassering foretas minst 1 gang pr. skift og/ eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Kontroll av tetthet utføres som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt 434. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør med angitt innvendig diameter, målt gjennom kummer. Enhet: m 43.1 K3184- F K3184- F1 52 K3184- F K3184- F K3184- F1 Drensledning Innvendig diameter < 120 mm a-c) Gjelder 2 stk Ø110mm drensrør langs kulvert og bak tørrsteinsmurer. m 40 FILTERLAG OG SPESIELLE FROSTSIKRINGSLAG Omfatter levering, utlegging og eventuelt komprimering av filterlag og spesielle frostsikringslag av sand/grus, fiberduk, lettklinker, skumglassgranulat eller ekstrudert polystyren. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Separasjonslag/filterlag av fiberduk b) c) Omfatter levering og legging av fiberduk på planum eller som separasjon over lettklinker og skumglassgranulat. Fiberduken skal tilfredsstille kravene til bruksklasse som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt 521. Utlegging av overliggende lag må foregå på en slik måte at duken ikke skades. Trafikk direkte på duken må ikke forekomme. Skjøting av fiberduken kan skje ved overlapping eller som angitt i den spesielle beskrivelsen. Overlapping skal være minst 0,5 m eller som beskrevet i spesielle beskrivelse. Fiberduken skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Mengden måles som prosjektert areal belagt med fiberduk. Fiberduk bruksklasse 3 Enhet: m². enyttes mellom frostsikre og dårlige masser under bunnplate og bak tørrsteinsmur. Utgår dersom stedegne masser er T1-masser. Akkumulert Sted K3184 :

179 Statens vegvesen, Region vest D1-179 Sted K3184: Vetlefossgrova 71 K3184- F K3184- F1 Under kulvert 130 Under mur nedstrøms 80 MURER Omfatter levering av materialer til og alle arbeider med bygging av murer av naturstein, plasstøpt betong, betongelementer, metall, steinkurver m.v., inklusive evt. forblending og mønsterforskaling. Mengden måles som prosjektert flate regnet fra underkant såle til topp murkrone. Enhet: m². Murer av naturstein b) c) Omfatter nødvendig graving utover vegens prosjekterte profil, samt evt. avstempling eller spunt, eventuell sprengning/pigging av fot, opplasting, transport og utlegging av overskuddsmasser, nødvendig fundament, eventuell støpt såle, fuging og bakstøp inkl. armering, nødvendig mellomlagring, utsortering av stein og transport fra depot, oppføring av mur, samt levering og alle arbeider med tilbakefyllingsmasser, drenering og eventuelle masser til fundament under mur. Dimensjon og høyde som vist i planene. Uttak i linjen eller i sidetak av stein til mur er medtatt under hovedprosess 2, transport til depot på prosess Krav til steintype og størrelse/form som angitt. Steinen skal være av slik kvalitet at den tåler håndtering under opplasting, transport og muring. Steinen må også tåle de belastningene som vil oppstå i muren. Muren skal utføres som angitt. Hver stein skal ligge støtt i muren, med tilnærmet horisontale fuger og muren skal bygges i forband. Det skal ikke være gjennomgående vertikale fuger. Helningen skal ikke være brattere enn 3:1. Tilbakefyllingsmasser skal legges ut lagvis. Eventuelle større steiner i tilbakefyllingsmassene må anordnes slik at de ikke gir et punktvis trykk eller kiles mot steinene i muren. m d) Alle murer skal fundamenteres på ikke telefarlig og stabilt underlag. Fundament i telefarlige løsmasser skal være masseutskiftet og avrettet med drenerende masser. Muren skal være uten svanker og kuler. Avvik fra prosjektert høyde topp mur skal ikke overstige +/- 100 mm. Mengden måles som prosjektert flate regnet fra underkant såle til topp murkrone. Enhet: m². a-c) Gjelder murer i forlengelse av kulvert nedstrøms, som vist på tegning K og beskrevet på tegning J003. Murene utføres med fronthelning 5:1. Prosessen omfatter også levering av stein. Mengden måles som vertikalprojeksjon regnet fra underkant mur til topp murkrone. Enhet: m 2 m K3184- F1 LØSMASSER Omfatter eventuell leveranse av, og alle arbeider med løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker for å etablere ferdig avplanert byggegrop, og for å legge opp fylling, skråninger, erosjonssikringer etc. i forbindelse med bruer og kaier. Arbeider regnes utført henholdsvis over eller under vann avhengig av hvor arbeidet er lokalisert i forhold til vannspeilet. Dette vannspeilet defineres som middelvannstanden (MV) i sjøen, laveste regulerte vannstand (LRV) Akkumulert Sted K3184 :

180 Statens vegvesen, Region vest D1-180 Sted K3184: Vetlefossgrova for elver og innsjøer som er regulert, og lavvann (LV) for elver og innsjøer som ikke er regulert. Når begrepet vannspeil benyttes i hovedprosess 8 er dette et teoretisk vannspeil og ikke det fysiske vannspeil som kan forekomme når arbeidene utføres. Kostnader forbundet med avvik mellom teoretisk og fysisk vannspeil skal være innkalkulert i prosessen. Arbeider i eller under vannspeilet regnes likevel som utført over vann dersom vannspeilet er forutsatt senket kunstig under nivået der arbeidet er lokalisert (tørrlagt byggegrop). Arbeid med vegetasjon og matjord inngår i prosess 21. Masseflytting i forbindelse med konstruksjoner kan også inngå i hovedprosess 2. Filterlag, fiberduk og isolasjon mot frost inngår i prosess 52. c) Grøntarealer og skråninger over vann inngår i prosess 74. Graving, fylling, ev. mellomlagring av masser etc. skal utføres slik at ikke områdets stabilitet forstyrres og ras eller utglidninger utløses. I potensielt ustabile områder skal entreprenøren forelegge sin vurdering av stabilitetsforhold og sin utførelsesplan for byggherren til uttalelse før arbeidene starter. Forøvrig skal han på forespørsel legge fram sine planer for bruk av masser og utførelse av massearbeider for byggherren. Angående grunnforhold, adkomst, transportlengde, depotplass og utførelsesbetingelser forøvrig vises til den spesielle beskrivelsen/ geoteknisk rapport. Dersom forholdene viser seg å avvike vesentlig fra det angitte/forutsatte, skal byggherren varsles omgående. Dersom bunnen i gravegropa ligger i bløt leire eller organiske jordarter, må utgravinger utføres slik at bunnen ikke omrøres K3184- F1 Gravearbeider over vann Omfatter graving av løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker, hvor gravearbeidet er forutsatt utført over vannspeilet (tørr eller tørrlagt byggegrop). Omfatter rigg for graving, graving m/opplasting eller deponering av gravemasser nær gravestedet, graving i byggegrop med peler, maskinrensk av avdekket bergoverflate, avretting av bunn i byggegrop, samt nødvendig avledning av vann eller vannlensing og vedlikehold av byggegropa. Stein med volum 1,0 til 10 m³ regnes som blokker. lokker større enn 10 m³ regnes som fast berg. c) Graving av stein mindre enn 1,0 m³ og demolerte blokker inngår i prosessen. Demolering av blokker i løsmasser inngår i prosess Selv om det på tegning er angitt hvor kabler og ledninger ligger, skal beliggenheten på stedet være påvist av televerk, energiverk, vann- og avløpsverk eller andre som har anlegg i området hvor det skal graves, før graving påbegynnes. Arbeider som berører slike anlegg, skal utføres i samsvar med eiers retningslinjer. Dessuten skal entreprenøren underkaste seg den kontroll vedkommende eier finner nødvendig. d) Graving skal utføres på en slik måte at det ikke oppstår fare for grunnbrudd, slik at områdets stabilitet ikke forstyrres og slik at eventuelle omliggende konstruksjoner, pelegrupper, avstiving etc. ikke skades. Hvor bunn gravegrop er av løsmasser, skal maksimalt avvik fra prosjektert kotehøyde for ferdig avrettet bunn være ±100 mm. For permanente skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil ±0,15 m hvis de ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. I avstivet byggegrop regnes volumet som prosjektert flate målt innvendig i avstiving/spunt multiplisert med høyden fra prosjektert bunn av gravegrop eller fra vannspeilet til terreng. Akkumulert Sted K3184 :

181 Statens vegvesen, Region vest D1-181 Sted K3184: Vetlefossgrova I uavstivet byggegrop regnes volumet som angitt nedenfor, om ikke annet er angitt. For byggegroper i løsmasser regnes volumet til det skråningsplan som skjærer prosjektert bunnflate 0,75 m fra utsiden av vegg/søyle. Dersom veggen/søylen har såle/fundament, regnes utgravingen til avstand utenfor såle/fundament som angitt i etterfølgende tabell, men slik at sum av såle-/ fundament-bredde og utgraving utenfor er minst 0,75 m. Sideskråninger regnes med helning 1:1 hvis ikke annet er angitt (se etterfølgende figur). Avstand fra konstruksjon til skråning må vurderes ut fra HMS-krav, skråningshøyde/-helning og grunnforhold. Hvis angitt profil viser seg ikke å være stabilt, og arbeidet er utført i samsvar med gitte retningslinjer, avregnes etter nødvendig utført fast volum. For byggegrop i berg måles mengden som prosjektert fast volum etter profil for sprengning, kfr. prosess Det regnes med vertikale sideflater med avstand fra gravelinje (sprengningslinjen) til forskalet såle/fundament (b2) som angitt i etterfølgende tabell, dersom fundamentet ikke er forutsatt støpt sidevegs direkte mot berg. For byggegrop både i løsmasser og berg regnes løsmasseutgravingen til 0,5 m utenfor sprengningslinjen. Sideskråninger regnes ikke å ha fot lavere enn fundamenteringsdybden. (Se figur). For søyler og vegger regnes h > 1 m og b2 = 0,75 m for løsmasser og 1,0 m for berg Utgraving for eventuelt prosjektert avrettingslag under fundament medtas i gravemasser uten at sideskråningers plassering endres. b = b1 + b2 >= 0,75 m Mengden måles som prosjektert fast volum. Enhet: m³ Omfatter nødvendig graving inklusiv transport til tipplass. Se vegdelen for plassering av overskuddsmasse. Graving av stein mindre enn 2 m³ inkluderes i prosessen uten tillegg for demolering av blokker. Dersom entreprenøren mener at størrelsen på gravemengdene har betydning for enhetsprisene, må han oppgi en skala som viser sammenheng mengde/pris. Akkumulert Sted K3184 :

182 Statens vegvesen, Region vest D1-182 Sted K3184: Vetlefossgrova Det betales ikke for masser utenfor de teoretiske utgravingslinjer med mindre det foreligger skriftlig rekvisisjon fra byggherren. Ønsker entreprenøren av anleggstekniske grunner å fjerne mer masse, må dette godkjennes av byggherren. Entreprenøren må selv bekoste ekstra utgraving og borttransport, og likeså den nødvendige tilbakefylling med masser byggherren godkjenner K3184- F K3184- F1 Rigg for gravearbeider over vann Omfatter tiltak som er nødvendige for å bringe graveutstyret i operativ stand, f. eks. adkomst (som ikke er tatt med i hovedprosess 1), grunnforsterkning / stillas etc. samt nedrigging og fjerning av utstyr og provisorier når arbeidene er utført. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS Graving av løsmasser i uavstivet byggegrop over vann Omfatter graving av løsmasser og demolerte blokker med opplasting eller deponering av gravemasser nær gravestedet. Omfatter også eventuell spesiell løsgjøring, og drenering/lensing av byggegrop inntil 500 liter/ minutt, leding av vannet til godkjent avløp utenfor byggegropa, samt nødvendig vedlikehold av byggegropa. Lensing som krever større pumpekapasitet enn nevnt foran, inngår i prosess Mengden måles som prosjektert fast volum, kfr. prosess Enhet: m³ Gjelder utgraving for kulvert og tørrsteinsmur nedstrøms. Masser utskiftes til frostfri dybde som er 1,0 meter under bunnplate. m K3184- F1 Vannlensing av byggegrop, vannulemper Omfatter lensing av byggegrop som overstiger 500 liter/minutt (pumping, tetting, avledning av vann etc.), utstyr og anordning for å lede vannet til godkjent avløp utenfor byggegropa, og alle ulemper som vann ellers måtte medføre. Dersom byggherren ber om det, skal entreprenøren legge fram dokumentasjon av vannmengde som lenses. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Kan være aktuelt. RS 81.3 K3184- F1 Gravearbeider under vann Omfatter graving av løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker under vann. Gravearbeider regnes som utført under vann når gravestedet ligger i eller under vannspeilet og det ikke er forutsatt tørrlagt. Omfatter rigg for graving, graving (grabbing, mudring, suging, pumping etc. ), med opplasting eller deponering av gravemasser nær gravestedet, maskinrensk av avdekket bergoverflate, avretting av bunn byggegrop, samt ev. nødvendig vedlikehold av byggegropa. Stein med volum 1,0 til 10 m³ regnes som blokker. lokker større enn 10 m³ regnes som fast berg. Graving av stein mindre enn 1,0 m³ og demolerte blokker inngår i prosessen. Demolering av blokker i løsmasser inngår i prosess Akkumulert Sted K3184 :

183 Statens vegvesen, Region vest D1-183 Sted K3184: Vetlefossgrova c) d) Som prosess Tillatt avvik for fundamentsåle er ±0,2 m for vanndybder inntil 8 m, og ±0,3 m for vanndybder over 8 m dersom ikke annet framgår av den spesielle beskrivelsen. M.h.t. øvrige toleranser og/eller tilførte avrettingslag, vises det til den spesielle beskrivelsen. Den oppgitte enhetsprisen skal gjelde for arbeider utført til den angitte dybde ±1 m ved dybder inntil 10 m, angitt dybde ±10 % av dybden ved dybder over 10 m. Vanndybden måles fra vannspeilet, jf prosess 81. For graving av sprengt stein gjelder enhetsprisen selv om dybden overstiger toleransene ovenfor når dybdeøkningen skyldes utførelsen av sprengningsarbeidet og entreprenøren selv har utført sprengningen. Ved større usikkerhet om dybde bør det i mengdefortegnelser angis egen skala for enhetspriser avhengig av dybde. Også ved større usikkerhet i mengde og/eller lagtykkelse bør det angis egen skala for enhetspriser avhengig av variasjoner i mengde og/eller lagtykkelse. I avstivet byggegrop regnes volumet som prosjektert flate målt innvendig i avstiving/spunt multiplisert med høyden fra prosjektert bunn av gravegrop til bunnivået eller vannspeilet. I uavstivet byggegrop regnes volumet som angitt nedenfor, om ikke annet er angitt. For byggegroper i løsmasser regnes til det skråningsplan som skjærer prosjektert bunnflate 1,0 m fra utsiden av vegg/såle/fundament. Sideskråninger regnes med helning 1:1 hvis ikke annet er angitt, se etterfølgende figur. Hvis angitt profil viser seg ikke å være stabilt, og arbeidet er utført i samsvar med gitte retningslinjer, avregnes etter nødvendig utført fast volum. For byggegrop i berg måles mengden som prosjektert fast volum etter profil for sprengning, kfr. prosess Det regnes med vertikale sideflater og med avstand fra gravelinjen (sprengningslinjen) til forskalet såle/ fundament som angitt i etterfølgende tabell, dersom fundamentet ikke er forutsatt støpt direkte mot berg. For byggegrop i løsmasser og berg regnes løsmasseutgravningen til 1,0 m utenfor sprengningslinjen. Sideskråninger regnes ikke å ha fot lavere enn fundamenteringsdybden. (Se figur). For søyler og vegger uten såle/fundament regnes h>1,0 m, og b2 = 1,0 m Utgraving for eventuelt prosjektert avrettingslag under fundament medtas i gravemasser uten at sideskråningers plassering endres. Mengden måles som prosjektert fast volum. Enhet: m³ Akkumulert Sted K3184 :

184 Statens vegvesen, Region vest D1-184 Sted K3184: Vetlefossgrova Omfatter nødvendig graving inklusiv transport til tipplass. Se vegdelen for plassering av overskuddsmasse. Graving av stein mindre enn 2 m³ inkluderes i prosessen uten tillegg for demolering av blokker. Dersom entreprenøren mener at størrelsen på gravemengdene har betydning for enhetsprisene, må han oppgi en skala som viser sammenheng mengde/pris. Det betales ikke for masser utenfor de teoretiske utgravingslinjer med mindre det foreligger skriftlig rekvisisjon fra byggherren. Ønsker entreprenøren av anleggstekniske grunner å fjerne mer masse, må dette godkjennes av byggherren. Entreprenøren må selv bekoste ekstra utgraving og borttransport, og likeså den nødvendige tilbakefylling med masser byggherren godkjenner K3184- F K3184- F1 Rigg for gravearbeider under vann Omfatter tiltak som er nødvendig for å bringe graveutstyret i operativ stand på anlegget, f.eks. adkomst (som ikke er tatt med i hovedprosess 1), grunnforsterkning/stillas, flytende rigg etc., samt nedrigging og fjerning av utstyr og provisorier når arbeidet er utført. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Graving av løsmasser i uavstivet eller avstivet byggegrop under vann Omfatter graving (inklusiv grabbing, mudring, suging, pumping etc.) av løsmasser og demolerte blokker, med opplasting eller deponering av gravemasser nær gravestedet, og avretting av bunn for byggegrop. Ved graving i avstivet byggegrop inkluderes ulemper pga. avstiving, forsiktighetstiltak ved graving nær avstiving samt ev. rensk av avstiving for løsmasser etc.. Vedr. definisjon av avstivet byggegrop, se prosess Mengden måles som prosjektert fast volum, kfr. prosess Enhet: m³ Gjelder eventuell graving under vann for kulvertsåle. Mengde er antatt. m K3184- F1 Utlegging av masser over vann Omfatter levering og utlegging av masser over vann, f.eks. filterlag, forsterkningslag / avrettingslag under fundamenter, fylling under fundamenter og overgangsplater, tilbakefylling inntil fundamenter, støttemurer og landkar, erosjonssikring etc. i henhold til den spesielle beskrivelsen. Akkumulert Sted K3184 :

185 Statens vegvesen, Region vest D1-185 Sted K3184: Vetlefossgrova b) c) d) Arbeidet regnes utført over vann dersom hele fyllingsvolumet er over vannspeilet eller på tørrlagt arbeidssted, kfr. prosess 81. Angående krav til materialene og aktuelle alternative materialtak, sidetak eller leverandører vises det til den spesielle beskrivelsen. Ved fyllinger og tilbakefylling inntil konstruksjoner skal materialer og arbeide, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, være i samsvar med Håndbok 018 Vegbygging. Fylling og komprimeringsarbeid skal utføres med forsiktighet slik at konstruksjonsdeler ikke belastes unødvendig eller skader oppstår. For permanente skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil ±0,15 m hvis de ellers er uten skjemmende svanker og kuler. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ K3184- F K3184- F K3184- F1 Levering og utlegging av masser Omfatter innkjøp, opplasting, tilkjøring, ev. mellomlagring og lagvis utlegging, komprimering og avretting av masser. Filterlag inngår i prosess For masser inntil konstruksjoner benyttes prosess Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Levering og utlegging av sprengt stein Gjelder T1-masser til en dybde 1,0 m under bunnplate kulvert og til natursteinsmur, dersom tørt. Se tegning K Mengde angitt som utlegging ved siden av kulvert/mur, opp til uk overgangsplate. Masser inntil konstruksjoner Omfatter levering, utlegging og komprimering av masser inntil konstruksjoner. m b) For eventuell fylling under konstruksjoner benyttes prosess eller Spesiell komprimering under fylling inngår i prosess 24.1, eventuelle filterlag inngår i prosess 52.1, ev. fiberduk inngår i prosess 52.2 og eventuell isolasjon mot frost i prosess Om ikke krav til massene er angitt i den spesielle beskrivelsen eller i Håndbok 018 Vegbygging, kan velgraderte masser av sand, grus eller stein benyttes. Stein med midlere sidekant over 300 mm må ikke benyttes nærmere enn 1 m fra konstruksjonen. Inntil fuktisolasjon og eventuell frostsikring tilføres masser med dmaks < 120 mm, i samme avstand fra konstruksjonen, med forsiktighet slik at punktering av isolasjonen unngås. Den delen av fyllingen som kan være utsatt for frost, skal bygges opp av ikke telefarlige materialer. Masser med humusinnhold større enn 3 % skal ikke brukes. Massene skal ha gradering som gjør fyllingen selvdrenerende, dvs. en gjennomgang på maksimalt 8 % på 0,063 mm siktet for materiale < 20 mm. c) Masser som ikke tilfredsstiller filterkriteriene mot bakenforliggende grunn, skal skilles fra denne med fiberduk (prosess 52.2). Ved bruk av fiberduk skal det velges type og utførelse i samsvar med den spesielle beskrivelsen. Alternativt kan fiberduken erstattes med et filterlag (egen prosess) som tilfredsstiller filterkriteriene til begge sider. Hvor fyllingen danner fundament for veg eller andre konstruksjoner, skal det legges spesiell vekt på god komprimering, slik at framtidige setninger minimeres/unngås. Komprimering av massene skal skje på en slik måte at konstruksjonen og ev. fuktisolering, isolasjon etc. ikke skades. Akkumulert Sted K3184 :

186 Statens vegvesen, Region vest D1-186 Sted K3184: Vetlefossgrova Anbefalt lagtykkelse, minstekrav til komprimering og maksimal tyngde av komprimeringsutstyr framgår av Håndbok 018 Vegbygging. For å tilfredsstille komprimeringskravet for sand og grus, må utleggingen normalt skje med vanninnhold nær det optimale. d) Hvor fyllingen danner fundament for veg, etableres planum og ev. underlag for overgangsplate på toppen av fyllingen. Fyllingsskråningene avrettes med helning som vist i planene. Toleranse for fyllingsskråning er ±150 mm, og for planum ±40 mm. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ K3184- F1 Avrettingslag b) c) Omfatter levering, utlegging, komprimering og avretting av avrettingslag under overgangsplater og andre konstruksjoner. Eventuelle bjelker av tre, stål eller betong for opplegg av f.eks. prefabrikkert betongkulvert inngår ikke i prosessen. Avrettingsmassene skal ha en gradering som gjør den egnet for nøye avretting, og tilfredsstille filterkriteriene mot tilstøtende masser. Massene skal være selvdrenerende og, hvor frost kan forekomme, ikke telefarlige. For elementkulverter og korrugerte stålrør skal de øverste 0,3 m under konstruksjonene være sand eller grus, hvis ikke annet er angitt. Komprimering utføres på slik måte at tilstøtende massers stabilitet og fasthet ikke forstyrres. Vanligvis skal avrettingslaget med tykkelse inntil 0,2 m komprimeres med minst 5 overfarter med vibroplate med totalvekt inntil 150 kg. Ved større tykkelse utføres komprimering som beskrevet i prosess pkt. c. Avrettingslag under prefabrikkerte konstruksjonsdeler (kulvertelementer, støttemurelementer, stål- og betongrør etc.) avrettes nøyaktig i samsvar med konstruksjonselementets form. For kulverter tas det spesielt hensyn til takfallet på kulverten samt ev. overhøyde. d) Avrettingslaget utføres minimum 0,2 m utenfor fundamentet/ konstruksjonsdelens berøringsflate. Toleranser for ok avrettingslag er: - Sammensatt byggtoleranse: +20 mm, -50 mm - Overflateavvik: 20 mm målt med 1 m rettholt. Mengden måles som prosjektert areal av avrettingslag, medregnet arealet inntil 0,2 m utenfor fundamentet/konstruksjonsdelens berøringsflate. Om ikke annet er angitt regnes avrettingslaget å ha midlere tykkelse 150 mm. Enhet: m² Gjelder under overgangssplate, og under bunnplate kulvert dersom tørrlagt. Mengde angitt som areal under overgangsplater. m K3184- F1 Fylling inntil konstruksjoner b-c) Fyllmateriale (sand, grus, sprengt stein) kan velges i henhold til Håndbok 018 Vegbygging. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Akkumulert Sted K3184 :

187 Statens vegvesen, Region vest D1-187 Sted K3184: Vetlefossgrova K3184- F1 Sand eller grus inntil konstruksjoner Gjelder utvendig mot kulvertvegger og natursteinmurer, samt rundt drensrør til uk overgangsplate, se tegning K Omfatter også 150mm sandlag over membran på kulverttak. b) Inntil kulvertvegger brukes maks steinstørrelse d=120mm. Over kulvert benyttes sand eller grus. c) N! Det er viktig at oppfylling utvendig begge sider foregår parallelt slik at høydeforskjellen blir minimal, maks. 0,3m! m K3184- F K3184- F1 Erosjonssikring av bunn elveløp a-c) Omfatter erosjonssikring i bunn av elveløp nedstrøms og oppstrøms, med utstrekning som angitt på tegning K Det skal benyttes steinstørrelse D = mm, som skal være godt kilte sammen. Under/mellom plastringssteinene legges et drenerende filterlag som skal bestå av graderte masser tilpasset åpninger mellom plastringssteinene. m 3. Mengde angis som totalt volum av plastringsstein. Enhet: Utlegging av masser under vann Omfatter levering og utlegging av masser under vann i forbindelse med bruer og kaier, f.eks. forsterkningslag/ avrettingslag under fundamenter, steinfylling under fundamenter og overgangsplater, fylling/tilbakefylling inntil fundamenter og landkar, utlegging av plastring og omvendte filtre (erosjonssikring), opplegging av jetéer og moloer etc. m 3 80 b) Arbeidet regnes utført under vann dersom fyllingsvolumet er i eller under vannspeilet og arbeidsstedet ikke er forutsatt tørrlagt. Fyllingsarbeidet må styres og kontrolleres av dykkere eller tilsvarende for å oppnå nøyaktig lokalisering, skråningshelning, avretting og høydekontroll. Angående krav til materialene og aktuelle alternativ materialtak, sidetak eller leverandører vises det til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ K3184- F1 Levering og utlegging av masser under vann Omfatter levering, utlegging/fylling og avretting av masser under vann. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Akkumulert Sted K3184 :

188 Statens vegvesen, Region vest D1-188 Sted K3184: Vetlefossgrova T1-masser til en dybde 1,0m under bunnplate kulvert og natursteinsmur, dersom under vann. Mengde angitt som masser under bunnplate kulvert. m K3184- F K3184- F1 Masser inntil konstruksjoner under vann b-c) Omfatter levering, utlegging og komprimering av masser inntil konstruksjoner. For fylling under konstruksjoner benyttes prosess eller Det vises til prosess Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Avrettingslag under vann b) c) d) Omfatter levering, utlegging, komprimering og avretting av avrettingslag under fundamenter og andre konstruksjoner under vann. Eventuelle bjelker av stål eller betong for opplegg av f.eks. prefabrikkert betongkulvert inngår ikke i prosessen. Avrettingsmassene skal ha en gradering som gjør den egnet for nøye avretting. For elementkulverter og korrugerte stålrør skal de øverste 0,3 m under konstruksjonen være sand eller grus, hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Komprimering utføres på slik måte at tilstøtende massers stabilitet og fasthet ikke forstyrres. Avrettingslag under prefabrikkerte konstruksjonsdeler (kulvertelementer, støttemurelementer, stål- og betongrør etc.) avrettes nøyaktig i samsvar med konstruksjonselementets form. For kulverter tas det spesielt hensyn til takfallet på kulverten samt ev. overhøyde. Avrettingslaget utføres minimum 0,4 m utenfor fundamentet/ konstruksjonsdelens berøringsflate. Toleranser for ok avrettingslag er: - Sammensatt byggtoleranse: +30 mm, -80 mm - Overflateavvik: 30 mm målt med 1 m rettholt. Mengden måles som prosjektert areal av avrettingslag, medregnet arealet inntil 0,4 m utenfor fundamentet/konstruksjonsdelens berøringsflate. Om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen eller i planene, regnes avrettingslaget å ha midlere tykkelse min. 0,15 m. Enhet: m² Gjelder under bunnplate dersom under vann. m K3184- F1 ETONG a-c) Omfatter alle materialer og arbeider ved utførelse av konstruksjonsdeler av betong. I den grad prosessene er dekkende, kan de også benyttes for konstruksjonsdeler av andre materialer. For arbeidene gjelder generelt Norsk Standard for betongarbeider, dvs. NS 3473, NS 3465 (NS-EN når denne har erstattet NS 3465) og NS-EN med Nasjonalt tillegg samt standarder og publikasjoner referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene. d) Arbeidet utføres i samsvar med reglene som gjelder i den kontrollklassen som er spesifisert i henhold til NS Arbeidene skal utføres innen de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets sikkerhet og bestandighet, og dessuten innenfor de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets bruksegenskaper og utseende. De tillatte avvik skal dekke tilfeldige variasjoner ved utførelsen og skal ikke utnyttes systematisk. Uavhengig av toleranser skal det legges Akkumulert Sted K3184 :

189 Statens vegvesen, Region vest D1-189 Sted K3184: Vetlefossgrova vekt på at byggverket gir et tiltalende estetisk inntrykk. Det er således viktig at synlige deler som f.eks. overbygningen har en jevn linjeføring uten knekk og svanker, og at søyler står i lodd. Synlige betongoverflater skal være ensartede uten markerte hull, grater, knaster eller utstående spiker og de skal være uten skjemmende skjolder og fargenyanser forårsaket av f.eks. opphold i støpingen, ujevn påføring av forskalingsolje eller herdemembran, mangelfull isolasjon mot kulde etc. Misfarging fra rustvann og ujevn kalkutfelling ved eksponering for regnvær kort tid etter forskalingsriv skal søkes unngått. Gjeldende geometriske toleranser er angitt i tabell Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen gjelder i tillegg Toleranseklasse 1 angitt i NS 3465 pkt Fig. 1 og pkt Fig. 2 og Vedlegg F, Fig. F1.d og e, F.3 a, b og d, F4.b og F5. Overflatetoleransene angir tillatte lokale avvik på en overflate i forhold til en basislinje eller en basisflate. Ved måling anvendes rettholt med knaster av lik høyde i hver ende og målekile. De angitte maksimale overflateavvik er å forstå som maksimalt tillatt avvik fra referanselinjen mellom rettholtens fotpunkter. Rettholten kan legges i vilkårlig retning, men det skal tas hensyn til ev. tilsiktet krumning av overflaten ved målingen. Ved overgang mellom konstruksjonsdeler (f.eks. fra fundament til søyle) må skjøtarmeringen plasseres slik at toleransekravene for begge konstruksjonsdelene overholdes. De geometriske toleransene inkluderer ikke elastiske deformasjoner eller effekter av svinn og kryp hos den permanente konstruksjonen. Hvor det nedenfor er angitt geometriske toleranser både som absolutt og relativt krav (mm og %), gjelder det strengeste av de to kravene. Overflatekravene gjøres ikke gjeldende for grove, ikke synlige konstruksjonsdeler som f.eks. store massivfundamenter under vann eller under terreng. Mht. krav til sammensatt byggtoleranse for store fundamenter på dypt vann, vises det til den spesielle beskrivelsen. Sammensatt byggtoleranse angir de yttergrenser på byggeplassen som et punkt, en linje eller en overflate skal befinne seg innenfor. Dette innebærer at hvert enkelt avvik, f.eks. utsettingsavvik, dimensjonsavvik, monteringsavvik etc. skal holde seg innenfor det angitte tillatte avvik, og at disse ikke får addere seg slik at det sammensatte avviket blir større enn tillatt. For karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning og for overkant ferdig brudekke skal i tillegg avviket fra riktig høydeforskjell mellom to vilkårlige punkter i avstand mindre enn 20 meter, ikke overstige verdiene i tabell Hvor konstruksjonstypen krever strengere geometriske toleranser (f.eks. til sammensatt byggtoleranse for prefabrikkerte elementer), er det entreprenørens ansvar å skjerpe nøyaktigheten slik at de ulike konstruksjonsdelene passer sammen. Toleranseklasse for de enkelte konstruksjonsdeler er gitt i tabell Hvis ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal nøyaktighetsklasse være gjeldende. Akkumulert Sted K3184 :

190 Statens vegvesen, Region vest D1-190 Sted K3184: Vetlefossgrova Toleranser for betongslitelag er angitt i prosess , toleranser for asfaltslitelag i prosess e) Dersom overflatekravet ikke er oppfylt, skal overflaten utbedres vederlagsfritt av entreprenøren på en måte som aksepteres av byggherren. Før arbeidene starter skal entreprenøren utarbeide en mal/disposisjon for intern systematisk kontroll som han skal gjennomføre og dokumentere iht. NS Malen utfylles med konkrete kontrollplaner og sjekklister tilpasset arbeidenes art, størrelse og kontrollklasse etter hvert som de enkelte fasene i arbeidet forberedes. Malen og de detaljerte kontrollplanene skal forelegges byggherren til uttalelse. Dokumentasjon av så vel entreprenørens interne systematiske kontroll som betongleverandørens samsvarskontroll skal sammenstilles og oversendes byggherren månedlig dersom ikke annet avtales. yggherren har rett til å foreta kontroll og prøving i tillegg for egen regning, og vil stå for den uavhengige kontrollen i kontrollklasse Utvidet Kontroll. Prøver av betongens trykkfasthet utført som en del av den uavhengige kontrollen vurderes etter reglene for identitetsprøving i NS-EN a-d) Det vises til orientering i kap. A og til tilbudstegningene. Akkumulert Sted K3184 :

191 Statens vegvesen, Region vest D1-191 Sted K3184: Vetlefossgrova Nøyaktighetsklasse: yggverkene utføres i "Nøyaktivhetsklasse A", dvs.: Fundamenter : Toleranseklasse 3 Landkar, bjelker, dekker : Toleranseklasse 2 Søyler, vegger, sidekanter : Toleranseklasse 1 estandighetsklasse: Samtlige konstruksjoner skal utføres iflg. bestandighetsklasse MF40 (NS-EN 206-1) K3184- F1 Forskaling Omfatter levering, oppsetting og riving av forskaling med nødvendige understøttelser, avstivinger og avstøttinger, avsteng, utsparinger, avfasninger, behandling av staghull etc. Omfatter komplett forskaling med den geometri som er vist på tegningene. Med hensyn til fordelingen av omfang mellom delprosessene under 84.2 gjelder følgende: - Delprosessene under samt omfatter det totale forskalingsarealet, med unntak av arealene som inngår i delprosessene , , , , , og Ekstra ulemper og arbeider utover selve forskalingsarealet ved de konstruksjonsdetaljene og de utførelsesdetaljene som det er angitt egne delprosesser for under og inngår i de nevnte delprosessene og Ulemper og arbeider ved alle andre detaljer vist på tegningene, men som det ikke er angitt tilleggsprosess for under eller 84.27, regnes inkludert i delprosessene samt og deres underliggende delprosesser. Stillaser, avstivinger og understøttelser som er nødvendige for å utføre forskalings-, armerings- og støpearbeidene, men som ikke er dekket av egne prosesser under 84.1 skal regnes inkludert i forskalingsprosessene. Avstiving av herdnede konstruksjonsdeler fram til sammenkobling/stabil konstruksjon inngår i prosess Dersom byggherren tillater entreprenøren å benytte støpeskjøter utover det som er beskrevet/vist i planene, skal alle kostnader ved disse regnes å være inkludert i de øvrige forskalingsprisene. b) c) Glideforskaling skal ikke benyttes uten at dette er forutsatt i produksjonsunderlaget eller blir akseptert av byggherren. Glidestøp skal planlegges, utføres og kontrolleres som beskrevet i Norsk etongforenings Publikasjon nr. 25. Metallforskaling og forskaling av annet godt varmeledende de materiale skal i den kalde årstiden være varmeisolert minst tilsvarende 15 mm finér. Med hensyn til restriksjoner på gjenbruk av forskalingsmaterialer henvises til den spesielle beskrivelsen. Forskalingen skal utføres med nødvendig overhøyde. Det skal tas hensyn til ujevn setning eller forskyvning som følge av støpeskjøtenes plassering og deformasjoner i stillasene, inkl. deres fundamenter. Når forskalingen til spennbetongkonstruksjoner ikke kan rives før oppspenning, skal forskalingen utføres slik at den ikke hindrer de Akkumulert Sted K3184 :

192 Statens vegvesen, Region vest D1-192 Sted K3184: Vetlefossgrova formendringer som det forutsettes at betongen får under oppspenning. Alle utstående hjørner avfases med ca 20 mm trekantlekt, hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Ved støpeskjøter i synlige flater skal støpefugen så vidt mulig legges parallelt med skjøtene i forskalingshuden. Ved horisontale støpeskjøter skal det legges en lekt inntil forskalingen. Før ny støping begynner, tas lekten bort, slik at det som måtte bli synlig av støpeskjøten kun blir en rett strek på betongoverflaten. Ved alle støpeskjøter skal forskalingen utformes slik at sementslam og mørtel ikke siver inn på den seksjonen som allerede er støpt. Forskalingsstag plasseres nær inntil støpeskjøten og trekkes godt til slik at støpetrykket ikke fører til lekkasjer. Rengjøring Før støping skal forskaling og støpeskjøter være fri for smuss, rester av jernbindertråd og andre fremmedlegemer. I nødvendig grad skal det lages luker i lavpunkter for fjerning av forurensningene. Avstiving av forskaling Innbyrdes avstiving av forskalingsvegger foretas med stag ført gjennom gråfargede rør av plast eller betong. For synlige overflater skal stag o.l. plasseres i et regelmessig mønster. Stagene med konuser skal fjernes når forskalingen rives. Dersom ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal staghull som ligger i sprutsonen fra vegbane, i konstruksjoner i maritimt klima eller i konstruksjonsdel mindre enn 5 m fra terrengoverflaten plugges igjen med grå, sol- og værbestandige plastplugger fra utsiden. Synlige landkar- og støttemurvegger etc. plugges dessuten igjen med vanntette plugger på jordsiden. Øvrige staghull kan bli stående åpne. Det må innhentes spesiell tillatelse fra byggherren til bruk av forskalingsstag som kappes eller skrus av innenfor den ferdige overflate, og hvor hullene gjenpusses med mørtel. åndjern tillates ikke benyttet i permanente konstruksjoner. For konstruksjonsdeler som er forutsatt å være tette mot ensidig vanntrykk (f.eks. senkekasser), skal det benyttes stag med vanntetting. Trematerialer tillates ikke brukt til innbyrdes avstiving (avstandsholdere) mellom forskalingsvegger. Trematerialer tillates ikke innstøpt i betong. Om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal alle staghull i brudekker støpes igjen. Etter fjerning av foringsrøret gjenstøpes hullet i full lengde. I overdekningssonen ok dekke benyttes epoksylim, før liming av fersk betong/mørtel til herdnet betong. Riving av forskaling Entreprenøren skal på grunnlag av trykkfasthetsprøvning, temperaturmålinger eller på annen måte forvisse seg om at betongen har oppnådd tilstrekkelig trykkfasthet og stivhet før forskalingen løsnes. De ugunstigste steder i konstruksjonen legges til grunn for vurderingen. For beskyttelse mot eksponering ved at forskalingsrivingen utsettes, vises det til prosess All forskaling skal rives dersom ikke annet er avtalt. Mengden måles som prosjektert areal berøringsflate med betong. Ved profilert eller mønstret betongoverflate regnes arealet av berøringsflatens projiserte flate. Fratrekk i flatemålet gjøres ikke for åpninger mindre enn 0,5 m². Enhet: m² b) Alle synlige flater skal forskales med justerte bord med den Akkumulert Sted K3184 :

193 Statens vegvesen, Region vest D1-193 Sted K3184: Vetlefossgrova glatte siden vendt mot betongen. Skjøtene tillates på samme sted (systemforskaling), men det må benyttes ensartede forskalingsbord slik at mest mulig ensartet betongoverflate kan oppnås. ordingen skal være stående (vertikal) for søyler og landkarvegger, liggende i bruas lengderetning for overbygning og kantbjelker på landkar. Normalvannstand anslås til rundt 0,5m over det dypeste midtpartiet i elva K3184- F1 Plan forskaling over vann Omfatter plan forskaling og forskaling sammensatt av plane elementer, samt buet forskaling med krumningsradius større eller lik 200 m. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a K3184- F K3184- F1 Plan forskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) b) Type forskalingshud velges fritt. Gjelder ikke synlige deler av krage og kantdrager m 2 33 Plan forskaling med bord (synlige flater) b) Det skal benyttes rene, uskadde, skarpkantede og jevntykke justerte bord med ens bredde. c) Som hovedregel skal samme flate forskales enten bare med brukte eller bare med nye materialer. Forskaling for gjenbruk, eksempelvis FFforskaling og klatreforskaling for søyler/tårn, kan utføres med nye materialer, (som er "brukte" i fortsettelsen). Eventuelle avvik fra hovedregelen må avtales med byggherren. Om ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen skal bordretningen for langstrakte konstruksjonselementer (f.eks. søyler, bjelker, overbygning) være i konstruksjonselementenes hovedretning. For vegger skal bordretningen være som angitt i den spesielle beskrivelsen. ordene legges normalt med den ru siden mot betongen. Eventuelle skjøter av bord utenom støpeskjøter skal fordeles jevnt utover flaten. Gjelder fremsiden av krage med kantdrager. m K3184- F1 Tillegg for forskaling av spesielle konstruksjonsdetaljer Omfatter de tillegg som de angitte konstruksjonsdetaljene betinger, dvs. både direkte kostnader til utførelse av detaljene og indirekte kostnader ved ev. driftsforsinkelse, tilpassing av øvrig forskaling osv. Om ikke annet er angitt, regnes forskalingsarealet med i den forskalingsprosessen hvor konstruksjonsdetaljen inngår. Akkumulert Sted K3184 :

194 Statens vegvesen, Region vest D1-194 Sted K3184: Vetlefossgrova K3184- F K3184- F1 Tillegg for vouter, ombygging av FF-forskaling, konsoller og slisser Tillegg for vouter Omfatter vouter med plassering og dimensjoner som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som lengde av vouter. Enhet: m K3184- F1 Gjelder vouter mellom vegg og tak/bunn. Forskaling og betongvolum er tatt med i andre poster. c) Dimensjon 150 x 150 i bunn og 600 x 300 i topp. Se tegning K Tillegg for dryppneser Omfatter tillegg for dryppneser i henhold til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m m 3 Gjelder i uk tak begge sider, jf. tegning K , detalj 1. m K3184- F1 Utførelsesdetaljer Omfatter alle kostnader som nærmere angitte utførelsesdetaljer betinger. a-c) Gjelder avfasing av kantdragere som vist på tegning K , detalj 3. Mengde angis som antall avfasinger. Enhet: stk. stk K3184- F1 Forskaling under vann Omfatter alle materialer og arbeider i forbindelse med oppsetting og riving av forskaling av nærmere angitt type, geometri og dimensjoner under vann. Alle konstruksjonsdetaljer og utførelsesdetaljer, så som krumning, avstiving av ensidig forskaling etc. regnes inkludert i prosessen. Tilpasning til forskaling mot bunn inngår i prosess Forskalingen regnes som utført under vann dersom den befinner seg under vannspeilet og byggegropen ikke er forutsatt tørrlagt, kfr. prosess 81 pkt. a. c) Med hensyn til vanndybder, stedlige forhold etc. vises til den spesielle beskrivelsen. Overløp anordnes like over vannlinjen for å slippe ut den vannmengde som etter hvert fortrenges av betongen. For øvrig skal forskalingen være tett slik at fersk eller nystøpt betong ikke vaskes ut. Mengden måles som prosjektert areal berøringsflate med betong, jf. prosess Enhet: m² Akkumulert Sted K3184 :

195 Statens vegvesen, Region vest D1-195 Sted K3184: Vetlefossgrova Gjelder forskaling av nederste del av krage, dersom under vann. m K3184- F1 Armering Omfatter slakkarmering og spennarmering i betongkonstruksjoner, mens forankringer i berg og jord samt bergbolter inngår i prosess Dybler av glatt stål inngår i prosess oring og fastgysing av dybler og skjøtejern inngår i prosess Innstøpningsgods inngår i prosess b-c) estemmelsene nedenfor gjelder for prosessene Omfatter levering, kapping, bøying, montering og binding av armering, inkl. alle hjelpemidler så som monteringsstenger, avstandsholdere, bindetråd, armeringsstoler etc. til ferdig bundet armering. Inkluderer all tilpassing av armering ved gjennomføringer, rør, innstøpningsgods, berg og lignende. Generelt gjelder bestemmelsene i Veglaboratoriets Intern Rapport nr eller nyere utgaver som erstatter denne som minimumskrav, dersom ikke annet er angitt i det etterfølgende. Kamstål skal være av teknisk klasse 500NC i samsvar med NS Dokumentasjon av at stålet er av spesifisert kvalitet og at valseverket er sertifisert av et akkreditert teknisk kontrollorgan for leveranse av 500NC etter NS , skal overleveres byggherren før noen armering monteres i permanente konstruksjonsdeler. Armering skal bøyes med bruk av dor i samsvar med reglene i NS Armering som skal rettes eller ombøyes skal ikke ha lavere temperatur enn 0 C. Armering med diameter 16 mm eller større skal ikke rettes eller ombøyes. Om ikke annet er angitt, skal all skjøting utføres med omfar. d) Med unntak av prefabrikkerte armeringskurver for konstruksjonsdeler utstøpt i vann og for utstøpte stålrørspeler tillates sveising for montering og avstiving av armeringen (heftsveising) bare utført etter samtykke fra byggherren i hvert enkelt tilfelle. Risikoen for utmattingsbrudd skal være vurdert av den prosjekterende. Sveiseplassering og -utforming skal planlegges av entreprenøren, og utførelsen skal være i samsvar med kravene i NS Følgende tillatte avvik gjelder for kapping og bøying av armering: - øyemål, l < 1000 mm : ± 5 mm - øyemål, l = mm : ± 10 mm - øyemål, l > 2000 mm : ± 15 mm - Utjevningsmål (for fri ende) : ± 25 mm Utjevningsmålet er den frie enden av en armeringsstang som skal oppta den akkumulerte summen av de opptredende kappe- og bøyemålavvik. Den ferdig innstøpte armeringens betongoverdekning skal være som angitt på armeringstegningene, og innenfor de oppgitte toleranser. Dersom ikke annet er angitt, gjelder de tillatte avvik som er gitt i Veglaboratoriets Intern Rapport nr eller nyere utgaver som erstatter denne. Den samlede armeringens tyngdepunkt på strekk- eller trykksiden skal ikke kunne forskyves innover fra betongoverflaten med mer enn 3 % av Akkumulert Sted K3184 :

196 Statens vegvesen, Region vest D1-196 Sted K3184: Vetlefossgrova betongens tverrsnittsmål, oppad begrenset til 10 mm. Hvor det kan påvises at armeringen ikke har den foreskrevne overdekning, kan byggherren om han finner det nødvendig, forlange flatene utbedret på entreprenørens bekostning. Som toleranse for omfaringsskjøter gjelder reglene i NS 3465 Fig. 3c. Armeringen måles som netto mengde konstruktiv armering etter bøyelister på grunnlag av nominelle vekter, uten tillegg for kapp og spill, men inklusiv nødvendige omfaringsskjøter. Monteringsstenger, armeringsstoler, avstandsholdere og andre hjelpemidler skal regnes inkludert i armeringsprisen. Det samme gjelder ekstra armeringsskjøter og -stenger som entreprenøren ønsker å anvende av praktiske grunner. Enhet: tonn K3184- F1 Armering kamstål 500 NC Omfatter ferdig bundet armering av kamstål med stålklasse 500NC i henhold til NS , og stangdiameter som angitt, ekskl. ev. lengdetillegg som inngår i prosess Som prosess Nominelle vekter etter NS Enhet: tonn K3184- F K3184- F K3184- F1 Gjelder krage med kantdrager begge sider. b) Det skal benyttes armeringsstoler av betong med samme betongkvalitet som konstruksjonsdelen forøvrig. Tillegg for spesialutførelser Omfatter alle tilleggskostnader forbundet med nærmere spesifiserte spesialleveranser eller -utførelser i forbindelse med slakkarmering. Sveisede spesialnett inngår i prosess Spesielle skjøteenheter inngår i Tillegg for armering under vann c) Omfatter alle tilleggskostnader forbundet med plassering av armering på foreskreven måte under vann. Armeringen regnes som utført under vann dersom den plasseres under vannspeilet og byggegrop ikke er forutsatt tørrlagt, kfr. prosess 81 pkt. a. Armeringen skal så vidt mulig monteres i enheter (armeringskurver) på land. Enhetene skal avstives i alle plan for å hindre forskyvning og deformasjon av enheten. Armeringskurver skal lages av sveisbart stål. Armeringssammenbindingen forutsettes utført ved heftsveising i samsvar med betingelsene angitt i prosess 84.3 pkt. c. etongstøp Omfatter levering og utstøping av betong inklusiv avtrekking og tetting av frie (uforskalte) betongoverflater til samsvar med kravene til armeringsoverdekning. I prosessen inngår også beskyttelsestiltak mot skader pga. værforhold (lufttemperatur, vind, nedbør, solstråling, strålingstap mot klar himmel etc.), fra og med transport, mellomlagring, utstøping og avretting fram til forskalingen kan rives og konstruksjonen kan oppta de forutsatte laster, eller de beskrevne herdetiltakene er i funksjon. Vanlige vinterforanstaltninger for å hindre frostskader og tiltak for å sikre tilfredsstillende herding i samsvar med NS 3465 er således blant de tiltak som er inkludert, likeledes kostnader ved forskyvning av støpetidspunkt til en tid med gunstigere værforhold. Følgende inngår ikke i denne prosessen, men i prosesser under 84.5: tonn 1 tonn 0,2 Akkumulert Sted K3184 :

197 Statens vegvesen, Region vest D1-197 Sted K3184: Vetlefossgrova - Ytterligere bearbeiding av betongoverflaten til samsvar med toleransekravene i prosess Tiltak for å hindre opprissing som følge av betongens svinn, herdevarme etc., og den fastholdingen mot slike volumendringer som konstruksjonsutformingen kan medføre. (Kjøling, oppvarming, isolering, seksjonering etc. for å styre temperaturutviklingen i betongens tidlige alder.) - Kjøletiltak for å unngå skadelig høye herdetemperaturer eller for å bringe betongtemperaturen raskere ned i likevekt med omgivelsene. b) Liming med epoksy i støpeskjøter inngår i prosess etongen skal være i samsvar med NS-EN og spesifikasjonene i det etterfølgende. etong SV-40 og SV-30 skal være i samsvar med bestandighetsklasse MF40, unntaksvis M40. MF40 tillates alltid benyttet selv om kun M40 er krevet. etong etter disse spesifikasjonene er "egenskapsdefinert betong" i henhold til NS-EN Endring av spesifikasjonene etter metoden "Ekvivalente betongegenskaper" fra entreprenørens eller betongleverandørens side tillates ikke. Delmaterialer Sement Sement skal være i fasthetsklasse 42,5 eller 52,5 og i samsvar med reglene for estandighetsklasse MF40 i NS-EN Fortrinnsvis velges sement med lavt vannbehov og moderat varmeutvikling. Sementtyper Norsk Standard ikke har regler for tillates ikke benyttet uten skriftlig aksept fra byggherren. Søknad om eventuell aksept skal inneholde dokumentasjon av sementens sammensetning og egenskaper, samt hvilke konsekvenser sementen har for betongsammensetning og betongegenskaper. Tillatelse til bruk av sementtyper med tilleggsbenevnelse RR ("Rapidsement") for å oppnå større herdevarme eller høyere tidligfasthet må innhentes i hvert enkelt tilfelle, bortsett fra betong til prefabrikkerte betongelementer. Til slike anvendelser forutsettes det benyttet produksjonsmetoder som ivaretar de risiki slik sement medfører (vanskelig støpelighet, raskt støpelighetstap, rissdannende temperaturgradienter, større herdespenninger etc.) slik at elementene er uten termisk opprissing eller mindreverdig utstøping. Sulfatbestandig sement (SR-sement) skal kun benyttes der dette er spesifisert. Tilsetningsstoffer Vannreduserende/plastiserende og/eller superplastiserende tilsetningsstoff skal benyttes i all betong. Andre tilsetningsstoffer enn luftinnførende, luftdempende, plastiserende/vannreduserende, superplastiserende eller retarderende stoffer kan ikke benyttes uten at de er spesifisert av byggherren eller etter samtykke i hvert enkelt tilfelle. Tilsetningsstoff skal velges med henblikk på god støpelighet, tilstrekkelig varighet av støpeligheten og stabilitet av luftporene. Den valgte kombinasjonen av tilsetningsstoffer skal være testet sammen med den aktuelle sementen mhp. luftutvikling og nødvendig blandetid for full effekt. Kombinasjonen skal være dokumentert å gi et finfordelt luftporesystem som gir betongen god frostbestandighet, og som er stabilt under transport og utstøping fram til betongen har størknet. Doseringen av plastiserende tilsetningsstoff skal være tilstrekkelig til å dispergere alle lim- og finstoffer, men ikke så høy at betongens komprimerbarhet, varighet av støpelighet eller tendens til opprissing/plastisk svinn blir negativt influert. Doseringen av P-stoff (lignosulfonat med 40 % tørrstoff) skal ikke overstige 0,8 % av sementvekten. Om nødvendig skal reseptutviklingen inkludere fullskala prøveblandinger og prøvestøp med alternative tilsetningsstoffprodukter, kombinasjoner og doseringer, for valg av gunstigste alternativ. Tilslag Dersom ikke tilslag dannet ved en industriell prosess er spesifisert Akkumulert Sted K3184 :

198 Statens vegvesen, Region vest D1-198 Sted K3184: Vetlefossgrova benyttet, skal tilslag være naturlig tette og mekanisk sterke bergarter. Tilslaget som benyttes skal ha jevn kvalitet. Til betong av fasthetsklasse 35 eller høyere, eller bestandighetsklasse M45 eller bedre, tillates ikke brukt gjenvunnet tilslag av resirkulert betong. Sjøgrabbet tilslag tillates ikke benyttet. I tillegg til de obligatoriske krav som stilles i NS-EN og NS-EN skal tilslaget være i samsvar med: - Flisighetsindeks for grovt tilslag: Kategori Fl 35 - Finstoffinnhold, grovt tilslag: Kategori f1,5 - Finstoffinnhold, naturlig gradert 0/8 mm tilslag: Kategori f10 - Motstand mot knusing for grovt tilslag: Kategori LA35 - Korndensitet: Krav til betongens densitet skal oppfylles - Vannabsorpsjon, tilslag < 8 mm: maks 1,5 % - Vannabsorpsjon, tilslag > 8 mm: maks. 1,2 % - Motstand mot frysing og tining for grovt tilslag: Frostbestandig - Kloridinnhold: maks 0,01 % - Syreløselig sulfat: Kategori AS0,2 - Forurensninger som påvirker størkning og herding: * maks. reduksjon av 28 dg trykkfasthet: 10 % * maks endring av størkningstid: 30 minutter - Forenklet petrografisk analyse: Forekomst av magnetkis og svovelkis i tilslaget skal undersøkes og kommenteres. Dersom det i den spesielle beskrivelsen er spesifisert krav til den herdnede betongens E-modul, skal det velges tilslag med slik stivhet at dette kravet oppfylles. Samsvar med spesifiserte krav skal dokumenteres ved prøving av betongen som er forutsatt anvendt i prosjektet. Tilslagets største nominelle kornstørrelse Dmaks skal velges ut fra armeringstetthet og andre hindringer for utstøpingen, men bør ikke være mindre enn 16 mm eller større enn 32 mm. landevann Resirkulert vaskevann fra betongproduksjonen kan benyttes dersom det påvises at det ikke påvirker fersk eller herdnet betongs egenskaper negativt. Sjøvann eller brakkvann tillates ikke brukt verken som blandevann eller til fuktig herding av betong. etongsammensetning Generelt Materialsammensetningen skal være slik at spesifisert fasthetsklasse blir oppfylt og dessuten i samsvar med de kravene som gjelder for den betongspesifikasjon som er angitt. etongkvaliteten benevnes f.eks. 45 SV-40. etongspesifikasjon velges i henhold til Håndbok 185 "Prosjekteringsregler for bruer". Ved bruk av sement CEM II/A-V i SV-40 og SV-30 skal silikadoseringen være 3-5 % av sementmengden. Virkningsfaktoren for silikastøv settes lik 2,0 i forhold til både CEM I og CEM II for SV-40 og SV-30 betong. Densitet Tillatelse til bruk av betong med avformingsdensitet under 2300 kg/m³ Akkumulert Sted K3184 :

199 Statens vegvesen, Region vest D1-199 Sted K3184: Vetlefossgrova eller over 2500 kg/m³, må innhentes hos byggherren av hensyn til lastforutsetningene. etongens sammensetning (inkl. luftinnhold) og densitet skal forelegges byggherren som grunnlag for å gi tillatelse. egrensningene med hensyn til betongdensitet innebærer at ikke alle tilslag definert som "normaltilslag" i NS-EN kan tillates benyttet i alle tilfeller. Kloridinnhold Kloridinnholdet skal ikke overstige kloridklasse Cl 0,10. Dette gjelder for sementlim, mørtel og betong uansett armeringsgrad/armeringstype. etongegenskaper Støpelighet Delmaterialer, betongsammensetning og konsistens skal velges med henblikk på støpelighetsegenskaper som gir sikkerhet for tett og homogen utstøpning. etong som viser skadelig separasjon skal ikke utstøpes i konstruksjonen. Med unntak av tilsiktede konsistensvariasjoner på grunn av spesielle utstøpingsforhold, eksempelvis tett armering eller sterkt hellende overflate, skal betongens konsistens ved levering holdes mest mulig konstant innenfor en og samme støp. Ved spesielt vanskelig utstøpning kan det benyttes maksimal steinstørrelse ned til 16 mm, eventuelt redusert steinmengde, eller betongen kan gjøres bløtere ved hjelp av superplastiserende tilsetningsstoff. Selvkomprimerende betong, kfr. Norsk etongforenings Publikasjon nr. 29, kan benyttes dersom dette avtales med byggherren. Ved reseptutviklingen skal det dokumenteres ved prøveblanding og egenskapskontroll at betongen er så robust proporsjonert at den kan tåle normale variasjoner i delmaterialer og oppmåling (f.eks. ved vanninnhold lik reseptens verdi ± 2,5 %) og fortsatt oppfylle fastlagte kriterier, uten å separere eller miste flyteevnen. Det må etableres tilfredsstillende mottakssystem med kompetent vurdering og kontroll av betongegenskapene på byggeplassen. Om ikke andre kriteritier er fastlagt, enten i den spesielle beskrivelsen eller ved avtale med byggherren, skal betongen oppfylle krav til både synkutbredelse og utflytingstid T500, og være uten synlig vannutskillelse eller slamlag i utflytingsfronten. Om ikke tilfredsstillende egenskaper dokumenteres på annen måte skal T500 være større enn 2 sekunder. På forlangende skal entreprenøren utføre prøvestøp med selvkomprimerende betong for å dokumentere ferdigheter, betongegenskaper og resultater. Frostbestandighet etong til konstruksjonsdeler som utsettes for frysing/tining i fuktig tilstand skal tilsettes luftinnførende tilsetningsstoff. Likeledes alle konstruksjonsdeler som utsettes for tinesalt eller saltsprut og saltføyke. Dersom betongens frostbestandighet ikke dokumenteres på annen måte akseptert av byggherren, skal doseringen av luftinnførende tilsetningsstoff være slik at luftporevolumet målt i den ferske betongen umiddelbart før utstøping (etter eventuell pumping) er: 5,0 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser til og med 45, 3,5 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser over 45. etongframstilling landeanlegg landeanlegget skal være sertifisert av et godkjent teknisk kontrollorgan i henhold til NS-EN 206-1, i den kontrollklassen som er spesifisert. Dersom bruk av blanderier med krevd sertifisering medfører uforsvarlig lang transporttid eller andre åpenbare risiki for kvaliteten, kan byggherren for mindre prosjekter gi tillatelse til bruk av blandeanlegg med sertifisering i Akkumulert Sted K3184 :

200 Statens vegvesen, Region vest D1-200 Sted K3184: Vetlefossgrova lavere kontrollklasse. Det skal i så fall avtales tiltak for å dokumentere at alle kvalitetskrav overholdes. Kontinuerlig blander tillates ikke. Produsenten skal ha avdelt eget laboratorium som er innredet og drevet slik at prøving kan foregå i samsvar med gjeldende norske standarder og beskrevne prøvingsmetoder. For hver enkelt blanding skal innveiingen av delmaterialer styres ved blandeanleggets styresystem, slik at blandingsforhold og masseforhold er i samsvar med resepten innenfor gjeldende toleranser. Alle data for kontroll av betongens sammensetning skal kunne fremlegges ved forespørsel, enten elektronisk eller på papir. lande- og transportkapasiteten skal være tilstrekkelig til at konstruksjonsdelene med sikkerhet kan utstøpes med forutsatt støpehastighet, og uten utilsiktede støpeskjøter eller skjemmende streker i overflaten der støpefronten har ligget i ro. Vesentlige pauser i leveransen utover de avtalte skal ikke forekomme. Forhåndsdokumentasjon Før betongarbeidene starter skal dokumentasjon av betongprodusentens innledende prøving i henhold til NS-EN være overlevert byggherren. Utarbeidelse av ny resept ved ekstrapolasjon av trykkfasthet, masseforhold eller lignende aksepteres ikke. Dersom det ikke eksisterer erfaringsdata fra de siste 6 månedene for spredning i betongkvaliteten ved de aktuelle betongproduksjonsforholdene og den aktuelle betongproporsjonering, skal det ikke antas lavere verdi for fasthetsmarginen fcm - fck enn 9 MPa (terningfasthet) ved 28 døgns betongalder når betongproduksjonen skal starte. I kontrollklasse Utvidet kontroll skal betongreseptens egnethet verifiseres ved fullskala blanding(er) med den aktuelle blandemaskinen og med den transporttid som vil være aktuell. Endringen i konsistens og luftinnhold ved transporten til byggeplassen skal dokumenteres. yggherren skal varsles i rimelig tid for å kunne observere prøvingen. Resultatene av prøvingen, deriblant betongens egenskaper i fersk tilstand samt entreprenørens vurdering av bruksegenskapene, meddeles byggherren. Dokumentasjon av aktuelle betongresepters samsvar med spesifiserte krav skal være overlevert byggherren til uttalelse før støping av permanente konstruksjoner kan starte. Dersom det foreligger erfaringer fra de siste 6 månedene for bruk av betong framstilt med samme sammensetning, delmaterialer og blandeutstyr til tilsvarende konstruksjoner, og med tilsvarende transportlengde, kan alternativt dokumentasjon for denne betongen overleveres byggherren. Reseptendringer c) yggherren skal alltid holdes orientert om hvilke delmaterialer (tilsetningsstoffer inkludert) og hvilken blanderesept som benyttes. Skifte av noe delmateriale betinger ny innledende prøving som skal forelegges byggherren før skiftet iverksettes. Mindre justeringer av tilsetningsstoffdoseringene for å holde jevn konsistens og/eller luftinnhold anses ikke som reseptendringer. etongutførelsen skal være i samsvar med NS 3465, supplert med spesifikasjonene i det etterfølgende. etongarbeidene skal planlegges, ledes og gjennomføres fagmessig og med hensyntagen til den aktuelle betongens egenskaper i fersk og herdnende fase, og til de aktuelle værforhold. Under utførelse av betongstøp skal alltid en ansvarlig arbeidsleder være til stede. Tilrigging og støpeplaner åde betongarbeidene generelt og hver enkelt støp skal planlegges og forberedes med så stor støpe- og komprimeringskapasitet at utstøpingen kan utføres med sikker margin. Ved bestilling av betong skal entreprenøren foruten de grunnleggende krav spesifisere de tilleggsegenskaper for den ferske betongen som er nødvendige pga. Akkumulert Sted K3184 :

201 Statens vegvesen, Region vest D1-201 Sted K3184: Vetlefossgrova utførelsesmetoden. Støpeplaner skal inkludere reserveutstyr (ev. også reserveblanderi) eller andre planlagte tiltak dersom noe utstyr skulle svikte. Utstøping skal ikke starte før all tilrigging og alle forberedelser er fullført. yggherren skal holdes orientert om når støp skal utføres. Utstøping Før støping starter skal formen og støpeskjøter være ren for alle fremmedlegemer (sagflis, trebiter, avklippet bindetråd, snø og is etc.). etongen skal håndteres på en slik måte at skadelig separasjon unngås. Ved bruk av selvkomprimerende betong skal separasjonsfaren spesielt iakttas, kfr. utførelsesreglene for slik betong angitt i Norsk etongforenings Publikasjon nr. 29. All støp med selvkomprimerende betong skal planlegges spesielt ut fra de betongegenskaper og utførelsesregler som gjelder for slik betong. Videre må det påses at utstøpingen pågår kontinuerlig uten avbrudd, slik at det ikke oppstår skjemmende streker i overflaten. Ved støping fra større høyder skal det sikres at betongen kan falle fritt uten å separere ved slag mot f.eks. armering. Ved oppstart av støp fra større høyder, skal betongen føres ned gjennom strømpe, støperør, pumpeslange e.l., slik at separasjon og steinreir unngås. Ved trang eller hellende forskaling skal betongen føres ned i strømpe eller rør. I tykke plater, vegger og høye bjelker skal betongen legges ut i horisontale, jevntykke lag av tykkelse tilpasset konstruksjonens geometri og betongens komprimerbarhet. All betong (unntatt selvkomprimerende betong) skal komprimeres ved systematisk vibrering umiddelbart etter at den er plassert i formen. Det skal legges spesiell vekt på komprimeringen mot støpeskjøter og i lagskjøter. Komprimering med stavvibrator skal utføres også der overflaten avrettes med vibrobrygge. etong utstøpt mot herdnet betong i vertikale støpeskjøter skal revibreres minimum ½ time etter utstøping. Støpeutførelsen skal være tilpasset konstruksjonens tendens til opprissing pga. f.eks. deformasjoner i forskalingen og setninger i reis, samt betongens risstendens pga. f.eks. siging og plastisk setning, slik at skader unngås. Stigehastigheten ved støping av vegger og søyler skal være så stor at kaldskjøter eller skjemmende striper i lagskjøtene unngås, men så lav at det ikke oppstår setningsriss. Eventuelt kan vegger/søyler revibreres i de øverste 1 til 2 meter etter at betongen har satt seg, for å unngå setningsriss. Ved tverrsnittsoverganger skal det tas støpepause av varighet bestemt av den utstøpte betongens konsistenstap, eller det skal revibreres for å unngå setningsriss. Endelig komprimering og overflatebehandling av frie (uforskalte) overflater skal gjøres på et så sent tidspunkt at betongen har unnagjort sin plastiske setning. Konstruksjoner som blir utsatt for tilsøling av betong eller sementvann skal være tildekket under støpearbeidet, eller de skal rengjøres umiddelbart etterpå. Støpeskjøter Herdnet betong og skjøtejern i støpeskjøter skal rengjøres for forurensninger, løst materiale og annet som kan redusere vedheften før det støpes inntil. Når det støpes, skal den flaten det støpes mot være uten fritt vann og den bør være tørr. eskyttelse av utstøpt betong Nystøpt betong skal beskyttes mot skadelige påvirkninger som nedbør, kulde, uttørking etc. Spesielt gjøres det oppmerksom på faren for frostskader og/eller opprissing ved avkjøling av utildekket overflate av tykke dekker og fundamenter, og risikoen for opprissing pga. rask avkjøling ved tidlig forskalingsriv. Ved støp hvor det er fare for frostskader på nystøpt betong nær støpeskjøter, skal det gjennomføres isolerings-/oppvarmingstiltak for å unngå frost i fersk/ung betong, og det skal påvises ved hjelp av temperaturmålinger at betongen får den nødvendige herdetemperatur, slik at forutsatt fasthet ved avforskaling, oppspenning etc. blir oppnådd. Utstøpt betong skal ikke utsettes for rystelser (pga. sprengning, Akkumulert Sted K3184 :

202 Statens vegvesen, Region vest D1-202 Sted K3184: Vetlefossgrova peleramming, komprimering etc.) før betongen har oppnådd tilstrekkelig fasthet til å unngå skader. Det skal treffes tiltak slik at oljesøl og andre forurensninger ikke forekommer på den herdede betongen. Etterarbeider Eventuelle støpesår/steinreir skal meisles rene inn til tett betong og utbedres fagmessig i samsvar med utarbeidete prosedyrer. Utbedringene foretas snarest, slik at reparasjon og underbetong kan herdne sammen. Hvis nødvendig settes det i verk tiltak for å gjøre seg uavhengig av værforholdene ved utførelse av herding av reparasjonen. På synlige flater skal utmeislet område være avgrenset av mest mulig rette kanter, f. eks. ved saging der dette er mulig. På synlige betongoverflater skal grater og knaster fjernes. På alle flater som ikke blir nedfylt skal utstående spiker fjernes umiddelbart etter riving av forskalingen. e) Skadelige riss som skyldes utførelsen skal utbedres kostnadsfritt for byggherren. Følgende risstyper anses normalt skadelige: - gjennomgående vannførende riss uansett rissvidde - riss inn til og på langs av armeringsjern - riss inn til armeringen med åpning over 0,35 mm i betongoverflaten Fasthetsprøver skal bestå av minst 2 prøvestykker testet ved samme alder. Vurdering av kontrollresultater Hvert enkelt kontrollresultat skal vurderes så snart det foreligger med hensyn til samsvar med spesifiserte krav, kassasjon av betongen eller korreksjon av produksjonen. Resultater fra samsvarskontrollen stilles opp separat for hver betongspesifikasjon/fasthetsklasse. SV-40 og SV-30 skal ikke inngå i noen betongfamilie, men kan samsvarsvurderes sammen med annen MF 40 betong produsert etter de samme reseptene. Ulike resepter innen samme spesifikasjon (f.eks. 45 SV-40) kan inngå i samme samsvarsvurdering. Sammenstillingen skal medfølges av en vurdering av om resultatene er tilfredsstillende eller om de betinger korreksjon av produksjonen. Samsvarskontroll Ved start av produksjon med en resept det ikke foreligger erfaringer med fra de siste 6 måneder skal samsvarskontrollen starte med 3 prøver av de første 50 m³, og deretter følge reglene for "innledende produksjon". Dersom det er påvist og dokumentert at luftinnholdet i betongen er tilnærmet uforandret fra produksjonsstedet til leveringsstedet, kan samsvarskontrollen utføres på produksjonsstedet. Dersom det ikke er dokumentert at luftinnholdet forblir tilnærmet uendret ved transporten, skal samsvarskontrollen av luftinnhold utføres på prøver tatt ut på leveringsstedet, etter transport til byggeplassen og etter eventuell justering med tilsetningsstoff. Dersom betongen pumpes, skal prøver tas etter pumping der det er mulig. Dersom luftinnholdet øker ved transporten, skal også prøver for samsvarsprøving av fasthet tas på byggeplassen. For betong med krav til luftinnhold skal, som en del av produksjonskontrollen, luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støpingen starter, og etter endring av L-stoff doseringen. Videre skal luftinnholdet kontrolleres på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. Identitetsprøving For spesielt påkjente konstruksjonsdeler som kragarmer for fritt frambygg bruer, søyler etc. skal fastheten bestemmes ved identitetsprøver på byggeplass med minst én prøve, normalt tre prøver, pr. støpeavsnitt. Luftinnholdet kontrolleres alltid på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. På byggeplassen skal luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støping starter, og videre ved fortløpende støping minst hver 3. time eller minst 1 Akkumulert Sted K3184 :

203 Statens vegvesen, Region vest D1-203 Sted K3184: Vetlefossgrova gang pr. påbegynte 50 m³. Dersom luftinnholdet øker ved transporten til byggeplassen skal prøvingshyppigheten for luftinnhold dobles i forhold til dette. Konsistens (synkmål, utbredelsesmål etc.) måles ved behov for å kontrollere støpelighet og/eller støpelighetstap. Ved bruk av selvkomprimerende betong måles alltid synkutbredelse og utflytingstid T500 ved start av støp. I den kalde årstiden og ved spesielt varmt vær måles den ferske betongens temperatur på byggeplassen med minst samme hyppighet som luftinnhold. Masseforhold, reseptsamsvar Om ikke annet er avtalt skal det for hver påbegynte 500 m³ settes opp en oversikt over oppmålingsnøyaktighet/reseptsamsvar og oppnådd masseforhold ut fra blandeanleggets innveiingsdata og målinger av fukt i tilslag. Hver oversikt skal omfatte minst 10 sett innveiingsdata. Effektivt masseforhold beregnes på grunnlag av målte verdier for tilslagets vannabsorpsjon. Dersom materialutmålingen (er- og bør-verdier) samt andre variable for kontroll av reseptsamsvar og masseforhold er trykket på leveringssedlene av blandeanleggets styresystem, kan hyppigheten av slike oversikter reduseres til for hver påbegynte 2000 m³. For hver påbegynte 1000 m³ skal masseforholdet bestemt ut fra blandeanleggets innveiingsdata verifiseres med minst 5 stk uavhengige målinger etter en anerkjent metode. Målemetoden kan bestemme masseforholdet direkte, eller den kan bestemme betongens vanninnhold ved uttørking i mikrobølgeovn eller ved tilsvarende metode. Enkeltprøver for kontroll skal være representative prøver av forskjellige betonglass/ satser uttatt på byggeplassen. Masseforholdet bestemt ut fra innveiingsdata og ved verifiseringsmetoden skal sammenholdes. Ved vurdering skal det tas hensyn til begge metodenes grad av nøyaktighet. Dersom innveiingsdata og/eller masseforhold ikke samsvarer med resepten, skal årsaken til avviket fastlegges og korrigering gjennomføres. Mengden måles som netto prosjektert volum etter tegninger uten fratrekk for volumet av armering, kabelrør og innstøpningsgods. Hvor det skal støpes mot berg og bergets overflatenivå før sprengning ikke er som antatt, beregnes volumet iht. tegninger med korrigert nivå for underkant fundament. Det gis ikke tillegg for eventuelle større betongmasser på grunn av unøyaktig graving eller sprengning. Dersom det er prosjektert forskaling med uregelmessig overflate (f.eks. spunt, profilering etc.) inngår all betong til forskalingens berøring i prosjektert volum. Enhet: m³ K3184- F1 etongstøp over vann, normalvektsbetong Omfatter levering, utstøping og avretting av betong, herdetiltak og beskyttelse av betongen mot skadelige påvirkninger samt flikk og etterarbeider. Etterarbeider utover dette inngår i prosess og b) etongstøp regnes utført over vann dersom arbeidet utføres over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. Krav til fasthetsklasse og betongspesifikasjon skal angis i den spesielle beskrivelsen K3184- F1 etong SV-40 Akkumulert Sted K3184 :

204 Statens vegvesen, Region vest D1-204 Sted K3184: Vetlefossgrova K3184- F K3184- F1 etong 45 SV-40 Gjelder krage med kantdrager begge sider, samt rekkverksplate. m 3 15 Undervannsstøp Omfatter alle kostnader ved levering, utstøping og avretting av betong under vann, beskyttelse av betongen mot skadelige påvirkninger samt den spesielle planlegging, kontroll og dokumentasjon av arbeidene som er foreskrevet. etongstøp regnes som utført under vann dersom arbeidet utføres i eller under vannspeilet og byggegropa ikke er forutsatt tørrlagt, kfr. prosess 81 pkt. a. b-e) Med hensyn til vanndybder, stedlige forhold etc., spesielle støpelighetskrav for AUV-betong, og spesielle krav til sammensatt byggtoleranse, dykkerinspeksjoner, homogenitetskontroll og in situ fasthetskontroll vises det til den spesielle beskrivelsen. Materialer, utførelse og kontroll ved betongarbeider i vann skal være i henhold til Norsk etongforenings Publikasjon nr. 5 "Retningslinjer for prosjektering og utførelse av betongkonstruksjoner i vann" del A, og den spesielle beskrivelsen K3184- F K3184- F1 Undervannsstøp med AUV-betong b) Om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen benyttes betong 35 M40 med sammensetning og egenskaper som beskrevet i Norsk etongforenings Publikasjon nr. 5. Som prosess Svinn som følge av at blandemaskin, transportutstyr etc. ikke lar seg tømme fullstendig skal, som for annen betong, innkalkuleres i enhetsprisene. Enhet: m³ Undervannsstøp med AUV-betong Gjelder nederste del av kragen hvis under vann. Utgår dersom tørrlagt byggegrop. b) 45 SV-40 m K3184- F K3184- F1 Injisering med AUV-betong Gjelder injisering av betong under bunnplate mot krage, som erosjonssikring av kulvert. Se tegning K , snitt D. m 3 3 ehandling av fersk og herdnende betong Prosessen beskriver tiltak som utførelsesmessig hører sammen med Akkumulert Sted K3184 :

205 Statens vegvesen, Region vest D1-205 Sted K3184: Vetlefossgrova prosess 84.4, og må leses i sammenheng med denne. Omfatter overflatebearbeiding av fersk betong for å oppnå en nærmere beskrevet overflatestruktur og/eller samsvar med toleransekravene angitt i prosess 84 eller den spesielle beskrivelsen. Videre omfattes herdetiltak (inklusiv bruk av herdemembran) samt tiltak for å sikre mot uheldige effekter av betongens herdevarme (f. eks. spesiell tildekking/isolering, kjøling av fersk betong, kjøling av herdnende betong med innstøpte kjølerør, oppvarming av herdnet betong med varmekabler etc.). De beskrevne tiltakene utføres på et slikt tidspunkt at de gir mest mulig gunstig resultat. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² K3184- F1 Avretting og pussing av betongoverflate Omfatter endelig overflatebearbeiding ved tetting og glatting av betongoverflaten utover det som inngår i prosess c) e) Avretting av brudekker inngår i prosess etongoverflaten trekkes av med rettholt e.l. og bearbeides med trebrett eller tilsvarende slik at den er fri for groper hvor vann kan bli stående. I tillegg skal overflaten stålglattes dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen. Overflaten skal tilfredsstille samme toleranseklasse som konstruksjonsbetongen forøvrig, kfr. prosess 84. For sidekanter/kantbjelker må det legges vekt på å oppnå et tiltalende utseende. Disse ansees som "karakteristiske linjer i byggeverkets lengderetning" se prosess 84. Prosessen gjelder alle horisontale overflater. m K3184- F1 Herdetiltak c) Omfatter materialer og arbeider til etterbehandling av utstøpt betong, utover de beskyttelsestiltak som inngår i prosess 84.4 Dersom værforholdene er slik at betongen er utsatt for uttørking, skal herdetiltakene utføres umiddelbart og i takt med avretting/utbedring av eventuelle overflateavvik. a-c) Prosessen gjelder alle horisontale flater. -Ved lufttemperatur over +5ºC: Membranherdner + plastfolie -Ved lufttemperaturer lik eller under +5ºC: Membranherdner + Ethafoammatter + plastfolie m K3184- F1 Mekanisk behandling av herdnet betong Omfatter nærmere angitt mekanisk behandling av herdnet betong, rengjøring av behandlet flate og ev. andre flater som er blitt tilsmusset under arbeidet, samt opplasting og bortkjøring av avfallsmasser fra mekanisk behandling. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Akkumulert Sted K3184 :

206 Statens vegvesen, Region vest D1-206 Sted K3184: Vetlefossgrova K3184- F1 Rengjøring av betongoverflate, tørre metoder c) Omfatter rengjøring av herdnet betongoverflate ved sandblåsing, blastring eller tilsvarende metoder uten tilføring av vann, inntil denne er ren, mekanisk sterk, og i samsvar med de krav som den etterfølgende behandling/belegning stiller til forarbeidene. Herdemembran, forurensninger som fett, olje etc., eventuelt betongslam (oppbløtt/porøst sementlim) og mekanisk svak sementhud skal fjernes. Eventuelle glatte partier skal gjøres rue. Sand, støv og andre løse partikler skal til slutt fjernes fullstendig. Kompressoren for trykkluft skal være utstyrt med vann- og oljeutskillere. Sand og løse partikler fjernes med vann- og oljefri trykkluft eller støvsuging, ev. supplert med børsting av overflaten. Alle flater etterfølgende belegning kommer i kontakt med skal rengjøres. e) Den rengjorte flaten skal inspiseres av entreprenørens kontrolleder og byggherrens uavhengige kontrollør før neste arbeidsoperasjon starter. Fullstendig fjerning av voksbasert herdemembran kontrolleres f.eks. ved skraping med spissen på en kniv. For brudekker som skal påføres fuktisolering og slitelag skal overflatens potensielle heftfasthet kontrolleres ved avtrekksprøving. Kravet til heftfasthet er minimum 1,5 N/mm² eller brudd i betong. Prøvingsomfanget skal være minst 1 prøve à 3 avtrekk pr. 50 m² for de første 300 m², deretter 1 prøve pr. 200 m² dersom de første 6 prøvene er tilfredsstillende. Prosessen gjelder rengjøring ved blastring av OK takplate og 1m ut på overgangsplate på hver side, samt opp på innside kantbjelke før legging av membran. m K3184- F1 Monteringsferdige betongelementer Omfatter framstilling og levering, transport, lagring og foreskreven montering av prefabrikkerte betongelementer, inklusiv avstivinger for å sikre elementene i riktig posisjon i byggetida, utbedring av eventuelle skader påført elementene, og ansvar for de kostnadene som skader på elementene måtte medføre. Inkluderer alle materialer og arbeider til framstilling av elementene, så som forskaling, slakkarmering og spennarmering, betong, innstøpningsgods, ståldetaljer, utsparinger etc., som angitt i den spesielle beskrivelsen eller på tegning. Vedrørende betongelementenes form og størrelse, vises det til den spesielle beskrivelsen. Rekkverk og lagre og inngår i henholdsvis prosess 87.2 og b-c) d) Leverandøren av betongelementene skal være sertifisert i henhold til aktuell(e) standard(er) av akkreditert kontrollorgan i den klasse produktene tilhører. Monteringsferdige betongelementer skal produseres og være i samsvar med NS-EN Alle materialer og all utførelse skal være i samsvar med den tekniske beskrivelse av de enkelte relevante prosesser, eksempelvis 84.2 Forskaling, 84.3 Armering, 84.4 etongstøp og 84.5 ehandling av fersk og herdnende betong. Med hensyn til toleransekrav til framstilling og montasje vises det til de dokumentene hvor elementet er beskrevet (f.eks. Håndbok 100 "ruhåndboken"), tegninger og den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som vekt av prosjekterte elementer, idet det regnes med densitet lik 2,5 tonn/m³. Enhet: tonn Akkumulert Sted K3184 :

207 Statens vegvesen, Region vest D1-207 Sted K3184: Vetlefossgrova K3184- F1 Kulvertelementer Omfatter alle kostnader ved levering og montering av kulvertelementer inklusiv levering og anbringelse av hjelpematerialer beskrevet i monteringsanvisningen. b-e) Arbeider med graving, preparering/komprimering av grunnen og tilbakefylling inngår i prosess 81. Det vises til den spesielle beskrivelsen. Prosessen omfatter også levering og montering av fundamenteringsbjelker under bunnelementer, og forbindelsesstang inkl. korrosjonsbeskyttelse og innstøping av endeforankringer for disse. Prosessen gjelder også levering og montering av overgangsplater. Se tegning K , -03 og K3184- F K3184- F1 Alt innstøpingsgods varmforsinket, eller i syrefast stål. b-e) Se tegning K unnelement 2,0m 4 stk 38 unnelement 1,0m 1 stk 5 Toppelement 2,0m 5stk 56 Toppelement-ender 2 stk. 10 unnelement-ender 2 stk. 14 Overgangsplater 19 stk. 61 RUELEGNING, UTSTYR OG SPESIALAREIDER Fuktisolering, slitelag, fugeterskler og asfaltfuger Omfatter fuktisolering og asfaltering av brudekker og konstruksjoner i fylling inklusive spesielle arbeider for avslutninger i sidekant brudekke og i bruavslutninger, tilslutninger til føringskanter, kantdragere eller betongrekkverk, rekkverksstolper, vannavløp og asfaltdekke på tilstøtende vei samt legging i rekkverksrom. Rissanvisende fuger, asfaltfuger og fugeterskler inngår i prosessen. Dersom det fremgår av den spesielle beskrivelsen inngår telting med tørking ev. oppvarming, samt beskyttelse av benyttede materialer mot skadelige påvirkninger i herdetiden og inntil beskyttende lag blir lagt for utførelse under kontrollerte forhold for eksempel vinterstid. I prosessen inngår kontroll av underlag før utførelse og nødvendig rengjøring av forbehandlet flate for å sikre at krav er tilfredsstilt når belegningsarbeider starter. Dersom forbehandling ikke er tilfredsstillende skal byggherren varsles og korrigerende tiltak avtales. - Grunnarbeider ved konstruksjoner i fylling inngår i prosess 81 - etongslitelag inngår i prosess Forbehandling av betong før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av stål før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av tre før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av aluminium før påføring/utlegging inngår i prosess 86.3 tonn 184 Akkumulert Sted K3184 :

208 Statens vegvesen, Region vest D1-208 Sted K3184: Vetlefossgrova - Slitelag av tre inngår i prosess og Løsmassearbeider og spesielle tiltak for å beskytte fuktisolering/membran mot penetrering og/eller nedrivning inngår i prosess 81. Armert påstøp med samme formål inngår i prosess 84. b-c) Det vises til Håndbok 018 Vegbygging, Håndbok 163 Vann og frostsikring i tunneler og den spesielle beskrivelsen. Samtlige krav til materialer og utførelse som fremgår av denne eller underordnede prosesser er minimumskrav. Dersom leverandørens anvisning avviker fra disse i skjerpende retning gjelder leverandørens beskrivelse. Materialer og produkter skal transporteres, oppbevares og benyttes i henhold til leverandørens anvisning. Type underlag som skal belegges, fuktisolering, eventuelt avrettingslag, asfaltslitelag og total tykkelse skal fremgå av den spesielle beskrivelsen. Entreprenøren skal utarbeide en belegningsplan hvor alle arbeidsoperasjoner beskrives og rekkefølge på de ulike typer arbeider fremkommer. elegningsplanen skal sikre at arbeidene utføres under tilfredsstillende forhold og på en måte som gir god kvalitet på sluttresultatet. elegningsplan oversendes byggherren til gjennomsyn og kommentarer i god tid før utførelse. Ferdig rengjort underlag skal ikke trafikkeres og brudekket skal ikke brukes for lagring av materialer og utstyr før arbeidene er ferdig utført. Arbeider på eller nær flater som skal belegges og som kan forurense underlaget skal ikke utføres før belegning er ferdig. Massetransport og bruk av utstyr for utførelse av belegningsarbeidene skal planlegges og utføres slik at forbehandlet underlag ikke forurenses og korrosjonsbeskyttelse ikke skades. Videre skal utlagt fuktisolering ikke forurenses eller skades ved at omfang av ferdsel, transport og bruk av utstyr som belaster utlagt fuktisolering minimaliseres og foregår på en mest mulig skånsom måte. elastning må ikke forekomme før materialer har oppnådd tilstrekkelig styrke. Ved legging av asfaltdekker skal massetransport til utlegger om mulig foregå på allerede utlagt, avrettet og komprimert asfalt. Arbeidsoperasjoner som innebærer at tyngre utstyr og kjøretøy belaster utlagt fuktisolering eller asfaltdekke skal planlegges og utføres slik at tiden hvor belastning opptrer blir kortest mulig og flyttes umiddelbart etter utførelse. Videre skal alt arbeid planlegges og utføres på en slik måte at øvrige deler av brua ikke påføres skader. Dersom dette likevel skjer, skal det utbedres med materialer og utførelse som gir like god kvalitet og visuelt inntrykk som før skader inntraff, kostnadsfritt for byggherren. d) Jevnhetsklasse på overkant slitelag skal være som for tilstøtende veg og i henhold til Håndbok 018 Vegbygging dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen. Dersom jevnhetsklasse på tilstøtende veg ikke er angitt, skal den fremgå av den spesielle beskrivelsen. Utkiling av sprang i lengdeprofilet gjøres med følgende maksimale relative fall (Ima i forhold til teoretisk veglinje: Jevnhetsklasse 1: Imax = 2 Jevnhetsklasse 2 og 3: Imax = 4 Jevnhetsklasse 4: Imax = 8 e) Kontrollen skal utføres iht. kontrollplan utarbeidet av entreprenøren. Akkumulert Sted K3184 :

209 Statens vegvesen, Region vest D1-209 Sted K3184: Vetlefossgrova Alle forhold på produksjonsstedet/byggeplassen som påvirker kvaliteten på fuktisoleringen, slik som vær og vind, temperatur, luftfuktighet, duggpunkt, temperatur i underlaget etc. skal registreres minst to ganger pr. skift og alltid når forholdene endres vesentlig. Registreringer skal oppbevares og oversendes byggherren på forlangende. For kontrollen skal entreprenøren ha følgende håndbøker, standarder og utstyr tilgjengelig: - Håndbok 015 Feltundersøkelser - Hygrometer/Psykrometer - Lufttermometer - Overflatetermometer - Duggpunktskalkulator - Skarp tynn kniv - Adhesjonstester (NS-EN 1542 for betongdekker og NS-EN ISO 4624 for ståldekker) Før arbeidene starter skal entreprenøren kontrollere forbehandlet flate visuelt og måle fuktinnhold og heft til underlaget. Alle skader og mangler i underlaget skal være utbedret og nødvendig bearbeiding for å gi tilfredsstillende heft skal være utført. Overflaten skal være ren og tørr, fri for løse partikler, skitt, begroing, fett og olje. etongdekker skal være forbehandlet iht. prosess eller og rengjort for sementslam, mørtelsøl, membranherdner osv. Ståldekker skal være forbehandlet iht. prosess Tredekker skal være forbehandlet iht. prosess og fri for overflødig kreosot og det skal ikke være tegn til ny utsiving. Når belegningsarbeidene skal utføres i egen entreprise skal entreprenøren gi byggherren en skriftlig bekreftelse på at underlaget er kontrollert og forbehandling er tilfredsstillende. Dersom dette ikke er tilfelle, skal byggherren skriftlig meddeles mangler slik at byggherren kan iverksette korrigerende tiltak. Dette gjentas helt til bekreftelse kan gis. På ferdig lagt og herdet epoksy på betong skal heften kontrolleres med avtrekksprøver i henhold til Håndbok 015 Feltundersøkelser, metode (NS-EN 1542). Det skal tas 1 prøve bestående av 3 enkeltavtrekk for hver påbegynt 50 m². Dersom de 5 siste prøvene tilfredsstiller kravet, kan prøvningsfrekvensen reduseres til 1 prøve for hver 500 m². Kravet til heftfasthet er minimum 1,5 MPa for hver prøve, ingen enkeltavtrekk under 1,3 MPa. Fuktinnhold i betongunderlaget kontrolleres dersom det har betydning for heft for kleber eller fuktisolering. Fuktinnhold skal ligge under øvre grense gitt av produktleverandør. Kontroll av fuktinnhold i betongunderlag utføres i henhold til Håndbok 015 Feltundersøkelser, metode , dersom produktleverandør ikke angir annen metode. Kontroll i forbindelse med legging av asfaltdekker utføres i henhold til gjeldende kontraktsgrunnlag for asfalteringsjobber for Statens vegvesen. Kontroll av kornkurve, bindemiddelinnhold og hardhet for isoleringsstøpeasfalt og Topeka 4S (Top 4S) levert i koker: Ved hver prøvetaking tas det ut en prøve til byggherren og en til entreprenøren. Entreprenøren kan om ønskelig benytte sin prøve i driftskontrollen. Under arbeidets gang skal det tas ut minst en prøve av polymermodifisert bitumenemulsjon PmE60 (C60P3) og en prøve av Topeka 4S pr. bru. Ved større bruer skal det tas en prøve pr koker hvorav en prøve pr 1000 m² brudekke analyseres for bestemmelse av sammensetningen (kornkurve og bindemiddelinnhold) og hardhet ved stempelinntrykk i henhold til Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser, metode (NS-EN ). Masseprøver tas fra halvfull koker i henhold til Håndbok 015 Feltundersøkelser, metode Akkumulert Sted K3184 :

210 Statens vegvesen, Region vest D1-210 Sted K3184: Vetlefossgrova Forbruk av materialer registreres og rapporteres. Mengden måles som prosjektert vekt fuktisolering og slitelag. Enhet: tonn K3184- F1 Full fuktisolering - A3 Omfatter full fuktisolering type A3-1 med epoksy og støpeasfalt, type A3-2 med prefabrikkert membran, type A3-3 med polyuretan eller type A3-4 med Pm-baserte materialer. Gjelder videre fuktisolering av brudekker og konstruksjoner i fylling over og under grunnvannstanden. Eventuell beskyttelse av fuktisolering på konstruksjoner i fylling inngår i prosess 81, 84 og b) Dersom prosess med underliggende prosesser ikke er benyttet i mengdefortegnelsen, inngår også alle tilslutninger. Finsand for sandavstrøing skal være rent steinmateriale av god forvitringsbestandig bergart. Finsand skal ha kornstørrelse 0,5-1,5 mm og være støvfri, tørr og fri for belegg. Epoksy for fuktisolering type A3-1 skal tilfredsstille følgende materialkrav: Epoksy skal være løsemiddelfri fra leverandør og brukes ufortynnet. Første lag skal være lettflytende epoksy for best mulig inntrengning og impregnering av betongunderlaget. Andre lag skal virke som en forsegling. Lettflytende epoksy og epoksy til forsegling skal tilfresstille krav i tabell ) Tabellen bygger på egenskaper og prøvingsmetoder definert i NS-EN ) Lettflytende epoksy skal være vannbestandig og løsemiddelfri 3) Tillatt avvik fra produsentens oppgitte verdi 4) Temperatur og skjærhastighet oppgis 5) Testbetingelser oppgis. rukstiden skal være tilstrekkelig for jobben. Isoleringsstøpeasfalt for fuktisolering type A3-1 skal tilfredsstille krav i Akkumulert Sted K3184 :

211 Statens vegvesen, Region vest D1-211 Sted K3184: Vetlefossgrova Håndbok 018 Vegbygging. Prefabrikkert membran for fuktisolering type A3-2 og beskyttelseslag skal tilfredsstille krav i tabell ) Tabellen bygger på egenskaper og prøvingsmetoder definert i pren ) L = på langs av banen, T = på tvers av banen 3) Type 1 er heft mellom membran og betong Polyuretan for fuktisolering type A3-3 skal tilfredsstille følgende krav: Det kreves dokumentasjon/garanti for at produktet kan benyttes ved de aktuelle klimatiske forholdene og at det fungerer sammen med de andre materialene som er tenkt benyttet i konstruksjonen. Polymermodifisert bitumen som benyttes til Top 4S skal tilfredsstille følgende krav: indemiddelet skal benevnes og dokumenteres etter metoder gitt i NS-EN Det skal ha en elastisk tilbakegang ved 10 C på minimum 75 % og et mykningspunkt på minimum 80 C. Etter TFOT/RTFOT/Roterende kolbe skal bruddpunkt etter Fraass være maksimum -20 C. For å klare kravene må bindemiddelet normalt ha minimum 5 % SS-tilsetning. Polymermodifisert bitumenemulsjon PmE60 (C60P3) for fuktisolering type A3-4 skal tilfredsstille følgende materialkrav: asisbindemidlet skal ha et mykningspunkt på minimum 60 C og en elastisk tilbakegang ved 10 C på minimum 75 %. Emulsjonen skal benevnes og dokumenteres etter metoder gitt i NS-EN og NS-EN Emulsjonen skal ha en viskositet (4 mm, 40 C) på 5-10 sekunder og et bindemiddelinnhold på 61 ± 1 %. PmE60 vil fra og med 2008 benevnes C60P3 og skal dokumenteres etter metoder gitt i NS-EN og NS-EN Akkumulert Sted K3184 :

212 Statens vegvesen, Region vest D1-212 Sted K3184: Vetlefossgrova Topeka 4S for fuktisolering type A3-4 skal tilfredsstille materialkrav angitt for massetypen i Håndbok 018 Vegbygging. Membraner på konstruksjoner i fylling over og under grunnvannstanden skal tilfredsstille krav i Håndbok 163 Vann og frostsikring i tunneler (2006). Fuktisolering type A3-4 kan brukes på horisontale flater på konstruksjoner i fylling. Fuktisoleringen må da gis en egnet beskyttelse mot penetrering fra overliggende masser som for eksempel et lag asfalt eller nettarmert påstøp i betong. c) Festemidler skal tilfredsstille krav angitt i prosess Lufttemperatur skal være over +10 C. Relativ fuktighet skal være lavere enn 80 % for fuktisolering type A3-1, A3-2 og A3-4 og lavere enn 70 % for fuktisolering type A3-3. Underlagets temperatur skal ligge minst 3 C over duggpunktet ved påføring. Sterk sol og store temperatursvingninger må ikke forekomme. Arbeidene utføres ved fallende temperatur. Materialleverandørs anvisning for legging eller montering skal legges til grunn. Tilslutninger utføres som beskrevet i prosess og aktuelle underprosesser. Full fuktisolering type A3-1 med epoksy og isoleringsstøpeasfalt Epoksy påføres i to lag ved hjelp av rulle, kost, gumminal eller lignende. Spesialsprøyte kan også benyttes men da skal første lag kostes grundig for å redusere omfang av småhull (pinholes) gjennom neste lag. Arbeidstrykk i spesialsprøyten skal dannes av væskepumper slik at drivgass ikke kommer i kontakt med epoksymateriale før det forlater dyse i munnstykke. Epoksymateriale skal fordeles jevnt over hele overflaten. I tilslutninger mot tidligere påført epoksy skal det være overlapp på minst 10 cm og det skal anordnes sone for nytt overlapp med epoksy mot neste påføringsetappe. Materialforbruk skal være ca 0,5 kg/m² i første lag og ca 1,0 kg/m² i andre lag som påføres vått i vått med første lag. Andre lag avstrøs med finsand i mengde 1-2 kg/m². Ved risiko for glidning mellom epoksy og isoleringsstøpeasfalt på grunn av stigningsforhold eller spesielle trafikkforhold kan det brukes økt kornstørrelse 2-4 mm, men med maksimal kornstørrelse 4 mm. Dersom vær eller andre forhold gir risiko for at første lag vil være utherdet før andre lag påføres, skal begge lag avstrøs. Avstrøing skal utføres slik at ferdig overflate ligner et steinfattig grovt sandpapir med oppstikkende steinkorn. Steinkorn skal ikke være gjennomgående i begge lag. Gjennomgående hull i epoksybelegget utbedres med lokal påføring av epoksy som sandavstrøs. Påføring av isoleringsstøpeasfalt skal ikke starte før epoksylagene har oppnådd tilfredsstillende herding. Isoleringsstøpeasfalt håndlegges eller legges ut med utlegger i 15 mm tykkelse. Massene legges direkte inn mot føringskanter eller kantdragere. Utlegging starter fra høyeste punkt på brudekke for å unngå oppdemming av vann mot leggekant som skal danne skjøt mot neste etappe. Ved skjøting skal kant på allerede utlagt masse oppvarmes med skjøtevarmer og skjøtene skal pusses omhyggelig til for hånd. Ved sår i skjøten skal det, dersom skjøteparti har tilstrekkelig høy temperatur, tilføres ny, varm masse som tilpusses til full homogenitet i skjøt. Dersom temperatur er for lav varmes skjøten forsiktig opp med propanflamme, ny varm masse tilføres og skjøten pusses til full homogenitet. Akkumulert Sted K3184 :

213 Statens vegvesen, Region vest D1-213 Sted K3184: Vetlefossgrova På grunn av stor risiko for blæredannelse på det ubeskyttede isoleringslaget skal slitelag legges så snart som mulig og senest 3 dager etter at isoleringsstøpeasfalten er lagt ut. Full fuktisolering type A3-2 med prefabrikkert membran. etongunderlaget skal være fritt for knaster og grader som vil hindre full kontakt mot membran. Klebing utføres i henhold til spesifikasjon fra leverandør. Det skal være god dekning uten helligdager, men dammer med kleber må heller ikke forekomme. Klebet flate skal være fullstendig tørr før membran rulles ut. Membran legges ut på langs av brudekke fra laveste mot høyeste punkt i tverr- og lengderetning for at overlapp i skjøter ikke skal forhindre vannavrenning. Omlegging på langs av banen skal være minst 10 cm og i skjøter på tvers av banen minst 15 cm. Omlegging skal klebes eller sveises omhyggelig og ha samme egenskaper som membranen for øvrig. I alle tilslutninger mot føringskanter eller kantdragere og mot fugekonstruksjoner skal membranen klebes omhyggelig for å hindre vanninntrengning. Ved tolags membran klebes/sveises andre lag til underliggende lag på tilsvarende måte som det første ble klebet/sveiset såfremt leggeanvisning fra leverandør ikke sier noe annet. Lagene skal forskyves i forhold til hverandre slik at omlegg faller minst 20 cm fra hverandre. Membran skal så snart som mulig dekkes med beskyttelseslag. Utlegging av membran med klebeasfalt Klebeasfalt skal varmes opp i termostatstyrte smeltekjeler. Ved bruk av oksidert bitumen som kleber skal temperatur ikke overstige 220 C. Ved bruk av polymermodifisert bitumen legges leverandørens temperaturbegrensninger til grunn. På klebet, tørt og rent betongdekke rulles membran ut i en bølge av varm, lettflytende klebeasfalt. Klebeasfalten må presses fram foran rullen i full bredde for at det skal oppnås tilfredsstillende heft til underlaget uten innkapsling av luftlommer. Normalt skal forbruket være 1,5-2,0 kg/m². Ved stive membraner eller i kaldt vær kan det være nødvendig å stryke ut oppvarmet bindemiddel først i jevn tykkelse. Deretter sveises fuktisolering til underlaget med propanbrenner. Utlegging av helsveiset membran Den polymerbaserte asfaltmembranen skal ha sveiseunderside, og asfaltmembranen skal helsveises til underlaget med gassbrenner montert på leggevogn. Overoppheting av bitumen må ikke forekomme. For øvrig vises det til anvisning fra leverandør. Utlegging av selvklebende membran Membranen plasseres i riktig stilling og beskyttelsespapiret på kontaktflaten fjernes under utlegging. Etter tilpassing og utrulling presses klebeflaten godt mot underlaget. For å sikre tilfredsstillende klebing spesielt i skjøtene skal det gåes over med en lett håndvals til slutt. Dersom det ligger vann på membranen som må fjernes før videre belegning skal dette tørres opp naturlig og uten bruk av oppvarming. ruk av propanbrenner må ikke forekomme. For øvrig vises det til anvisning fra leverandør. eskyttelseslag Som beskyttelseslag kan en tettgradert asfaltbetong Ab 4 i henhold til Håndbok 018 Vegbygging benyttes. Akkumulert Sted K3184 :

214 Statens vegvesen, Region vest D1-214 Sted K3184: Vetlefossgrova Eventuell klebing mellom membranen og beskyttelseslag utføres etter leverandørens anvisning. eskyttelseslaget utlegges i tykkelse mm ferdig komprimert. Massetemperatur skal ikke overstige 140 C. Masser legges ut for hånd eller med utlegger som ikke skader fuktisoleringen. Ved bruk av utlegger skal det legges på litt asfalt som beskyttelse av fuktisolering i endeavslutning slik at denne ikke forskyves under igangsetting av utlegger. Massene legges direkte inn mot føringskanter eller kantdragere. Komprimering med valsing skal utføres med forsiktighet. Ved de første overkjøringer skal det brukes lett vals slik at membranen ikke skades, men beskyttelseslaget skal valses så det blir mest mulig tett. Full fuktisolering type A3-3 med polyuretan. Primer påføres med rull eller kost eller lignende i en mengde av 0,2 kg/m² og i henhold til spesifikasjon fra leverandør. Fuktisoleringen skal påføres umiddelbart etter avdunsting av løsemiddel fra primet flate. Materialet påføres med tokomponent sprøyte i en tykkelse på ca 2 mm. rudekke og til utvendig hjørne på kantdragere og ca 10 cm opp på rekkverksstolper behandles i en operasjon. Etter at polyuretanmaterialet er gjennomherdet legges et lag Topeka 4S eller støpeasfalt (Sta 2/Sta 4), i 10 ± 5 mm tykkelse som et heftlag mot overliggende asfaltlag. Full fuktisolering type A3-4 med polymermodifisert bitumen (Pm)- baserte materialer På betongdekke: På rengjort og tørr flate samt 10 cm opp på føringskanter/kantdragere påføres PmE60 (C60P3) kleber med sprøyte eller kost i en mengde av 0,3-0,5 kg/m² tilpasset dekkets overflatestruktur og sugeevne. Det skal ikke forekomme dammer eller helligdager. Overflate avstrøs umiddelbart med finsand i en mengde på 1,0-2,0 kg/m². Når overflaten er tørr, normalt etter 3-24 timer, fjernes overskudd av sand med trykkluft. På ståldekke: Mengde PmE60 (C60P3) kleber reduseres til 0,1-0,15 kg/m². For øvrig som for betongdekke. På ferdig brutt klebing samt på tørt og rengjort underlag, legges Topeka 4S i en tykkelse på 12 mm. Massen er selvkomprimerende og legges helt inntil vertikale flater. Den hånd- eller maskinlegges med en massetemperatur som ikke må overstige 190 C. Isoleringslaget skal ikke trafikkeres av andre kjøretøy enn de som er nødvendig for de videre belegningsarbeidene. Annen anleggstrafikk skal unngås. indlag og/eller slitelag skal legges maksimal 3 døgn etter at fuktisoleringen er utført. d) For å redusere klebrighet i overflaten på varme dager kan Topeka 4S avstrøs med tørr, støvfri finsand i kornstørrelse 0,5-1,5 mm i en mengde på 1-2,0 kg/m² før legging av slitelag. Mengde sand må ikke bli så stor at heft mellom Topeka 4S og slitelag reduseres. Isoleringsstøpeasfalt for full fuktisolering type A3-1 legges med tykkelse 15 ± 5 mm. Topeka 4S for full fuktisolering type A3-4 legges med tykkelse 12 ±3 mm. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Akkumulert Sted K3184 :

215 Statens vegvesen, Region vest D1-215 Sted K3184: Vetlefossgrova K3184- F1 Drenerende knotteplate b-c) Omfatter drenerende knotteplater på vegger i landkar, kulverter, støttemurer osv over grunnvannstanden. Ved tilbakefylling skal det benyttes masser og eventuelt fiberduk mot knotteplate for å unngå penetrering og/eller nedriving ved oppfylling/ komprimering. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Gjelder som vist på teikning K m K3184- F1 Tilslutninger b-e) Omfatter spesielle arbeider med fuktisolering og slitelag ved avslutninger i sidekant brudekke og i bruender, tilslutninger til føringskanter, kantdragere eller betongrekkverk, rekkverksstolper, vannavløp og til asfaltdekke på tilstøtende vei samt legging i rekkverksrom når dette ikke er inkludert i øvrige prosesser. Endeavslutninger som medfører redusert armeringsoverdekning (innslissing) eller bruk av ubestandige materialer som for eksempel treverk tillates ikke. eslag og innfestinger skal være i bestandige materialer og godt beskyttet mot korrosjon samt ikke komme i konflikt med fremtidig drift og vedlikehold. Klemlister og forbindelsesmidler for innfesting eller avslutning av drenerende knotteplate, prefabrikkert membran etc., leveres i rustfritt stål (syrefast kvalitet) eller i stål som er varmforsinket i henhold til prosess Rustfritt stål (syrefast kvalitet) leveres iht. NS-EN 10088, nummer , eller tilsvarende med festemidler (skrueforbindelser, klamre etc.) i rustfritt stål (syrefast kvalitet) leveres iht. NS-EN ISO 3506, kvalitet A4-80 eller tilsvarende. Innfesting av drenerende knotteplater og prefabrikkerte membraner med klebing eller fugemasser uten klemlister etc., tillates ikke. For øvrig som prosess 87.12, prosess 87.13, prosess 87.14, prosess og den spesielle beskrivelsen. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS 87.8 K3184- F1 Prosessen gjelder levering og montering av beskyttelse av membran som vist på detalj 2 på tegning K Prosessen skal også inkludere festing av membran mot krage ved topplate, med vinkel i syrefast stål 40x10x2mm, med lengde L= 6,90m x 2 stk.. Festes med kjemisk anker med gjengestang ø6 i syrefast kvalitet A4-80 ihht. NS-EN ISO Over topp vinkel mot betong sprøytes på silikonbeskyttelse. Annet utstyr b-e) Omfatter detaljprosjektering, levering og montering av annet utstyr. For ferjekaibruer vises det til Håndbok 141 Ferjeleier-2, Håndbok 175 Standard ferjekaibruer og Håndbok 181 Standard ferjekaier. Detaljprosjektering skal i god tid før materialbestilling og montasjearbeider forelegges byggherren til gjennomsyn for kommentarer. Sluttdokumentasjon skal utarbeides som angitt i Håndbok 185 RS Akkumulert Sted K3184 :

216 Statens vegvesen, Region vest D1-216 Sted K3184: Vetlefossgrova Prosjekteringsregler for bruer. For stålarbeider henvises det til prosess 85 med underliggende prosesser. Rustfritt stål skal være i syrefast kvalitet iht. NS-EN 10088, nr , eller tilsvarende. Festemidler (skrueforbindelser, klamre etc.) skal være i rustfritt stål (syrefast kvalitet) iht. NS-EN ISO 3506, kvalitet A4-80 eller tilsvarende. For å forenkle eventuell senere utskifting, skal rustfrie muttere påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Delvis innstøpt stål skal være rustfritt stål i syrefast kvalitet. Festemateriell skal være i ikke korrosivt materiale i det aktuelle miljø. Innvendig i bruer og i tekniske rom kan varmforsinket stål i henhold til prosess eller tilsvarende benyttes. Eksponert utvendig skal det benyttes UV-bestandig plast, rustfritt stål (syrefast kvalitet), sjøvannsbestandig aluminium eller tilsvarende. Del av varmforsinket stål som blir eksponert mot fersk mørtel, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Innstøpingsmørtel i utsparinger: Som prosess Mørtel for understøp: Som prosess Forbehandling, rengjøring og forvanning av betongunderlag utføres som angitt i prosess Understøp utføres iht. prosess Montasjearbeider skal utføres slik at det ikke oppstår korrosjon i forbindelsespunkter som følge av bruk av ulike typer materialer og korrosjonsbeskyttelse. Dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen, korrosjonsbeskyttes alt øvrig stål med varmforsinking i henhold til prosess Ståldeler som er for store til å dyppes, korrosjonsbeskyttes med System nr. 1 i henhold til prosess All innfesting til brukonstruksjonen skal planlegges før bygging og forberedes i byggeprosessen. På betongkonstruksjoner skal innfesting utføres i innstøpte boltegrupper eller med klebeankere. På stålkonstruksjoner skal hull bores i verksted før korrosjonsbeskyttelse. Ved montasjearbeider skal ikke korrosjonsbeskyttelse skades. Det vises for øvrig til gjeldende regelverk og den spesielle beskrivelsen. Kostnadene angis som rund sum. Enhet: RS K3184- F1 Skilt Omfatter levering og montering av skilt. Mengden måles som antall skilt. Enhet: stk. a-c) Gjelder montering av skilt for bruidentifikasjon. Skiltet med monteringsanvisning blir utlevert av byggherre. stk 1 Akkumulert Sted K3184 :

217 Statens vegvesen, Region vest D1-217 Sted K3184: Vetlefossgrova K3184- G1 00 K3184- G1 Rekkverk ELEMENT G1 Elementet omfatter alt arbeid med rekkverk. 85 K3184- G1 STÅL Omfatter alle materialer og arbeider i forbindelse med levering, transport, mellomlagring, montering og kontroll av konstruksjoner og konstruksjonsdeler av stål. Fugekonstruksjoner, rekkverk, samt lagre og utstyr for avvanning inngår i prosess 87. b) c) Alle materialer skal være i samsvar med gjeldende Norsk Standard for stål, samt standarder referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene eller i den spesielle beskrivelsen. All utførelse skal være i samsvar med gjeldende Norsk Standard for stålkonstruksjoner samt norske standarder referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene eller i den spesielle beskrivelsen. Utførelsen skal være i henhold til akseptkriterier for de ulike kontrollklasser angitt i de enkelte prosesser eller i den spesielle beskrivelsen. d) e) Arbeidet med leveransen skal foregå i nær kontakt og samarbeid med byggherren. Entreprenøren plikter å holde byggherren underrettet om arbeidets gang og skal orientere om eventuelle problemer under arbeidet som kan ha betydning for produktets kvalitet eller leveringstidspunkt. Som angitt i den spesielle beskrivelsen eller under de enkelte prosesser. Kontrollen deles i tre klasser avhengig av konstruksjonstype/ arbeidsprosess: Kontrollklasse 1: Liten kontroll Kontrollklasse 2: Middels kontroll Kontrollklasse 3: Omfattende kontroll Akkumulert Sted K3184 :

218 Statens vegvesen, Region vest D1-218 Sted K3184: Vetlefossgrova Kontrollklasse velges i samsvar med tabell 85-1, dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. 1) Konstruksjoner eller arbeidsprosesser som ikke dekkes av tabellen skal angis i den spesielle beskrivelsen. 2) Hvis utmatting er dimensjonerende, skal kontrollklasse 2 erstattes med Akkumulert Sted K3184 :

219 Statens vegvesen, Region vest D1-219 Sted K3184: Vetlefossgrova kontrollklasse 3. Dette angis i den spesielle beskrivelsen. 3) Sveiseforbindelser på bærende konstruksjoner skal ha samme kontrollklasse som konstruksjonsdelen 4) Hovedbærere i bjelkebruer, staver i bærende fagverk o.l. 5) F.eks. tverrkryss og andre sekundæravstivinger. 6) F.eks. rekkverk, leidere, gangbaner o.l. Entreprenøren skal gjennomføre kontrollen iht. kravene angitt for de enkelte prosesser og i et omfang avhengig av kontrollklassen. yggherren har rett til å kontrollere alle sider ved produksjonen, også hos underleverandører. yggherren vil så vidt råd er, innrette sitt kontrollarbeid slik at verkstedsarbeidet heftes minst mulig. Kontrollen forutsettes dog utført i normal arbeidstid, og entreprenørens tidstap eller ulemper på grunn av kontrollen er byggherren uvedkommende. yggherren skal underrettes minst tre arbeidsdager i forveien når kontroll, som byggherren skal foreta eller bevitne, må foretas. Entreprenøren plikter fritt å stille nødvendig arbeidshjelp og kraner for sjauing og snuing etc., samt målehjelp til disposisjon for byggherren. Han plikter også å sørge for trygg arbeidsplattform for kontrolløren der det er nødvendig. Dersom byggherren forlanger det, skal samtlige stålkomponenter legges fram for kontroll etter hvert som de produseres, og på en slik måte at all bearbeiding kan kontrolleres. Mengden måles som netto prosjektert vekt iflg. endelige materiallister. Det regnes med densitet for stål lik 7,85 kg/dm³. Enhet: tonn b) Hvor annet ikke er angitt, benyttes stålkvalitet S235 JR G K3184- G1 Overflatebehandling av stålkonstruksjoner Omfatter rensing av ståloverflaten, levering og påføring av belegg samt flikking og reparasjon av overflatebehandlingen etter montasje. Prosessen omfatter også all vask/avfetting, spyling og annen rengjøring for fjerning av forurensing og støv etc. b) Supplerende maling etter montasje inngår i prosess I det følgende er korrosjonsbeskyttende system for ubehandlede ståloverflater beskrevet. Systemet er et såkalt duplekssystem bestående av et katodisk beskyttende metallbelegg og maling. Valg av korrosjonsbeskyttende system skal gjøres av byggherren. Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal system nr. 1 med termisk sprøytet sink benyttes. System 1. Metallisering pluss epoksy/ polyuretan (dupleks system) Forbehandling: Om nødvendig alkalisk vask, avfetting og spyling med rent ferskvann. låserensing: Renhet: Sa3 Ruhet: Medium G, Ry5= µm eleggsystem: 1. Minimum 100 µm ren, termisk sprøytet sink µm epoksy polyamid tie-coat sealer µm epoksymastik µm polyuretan eller polyuretan-akryl For siste strøk velges tykkelse i samsvar med produsentens anvisninger for den aktuelle malingstype (kfr. teknisk datablad) Akkumulert Sted K3184 :

220 Statens vegvesen, Region vest D1-220 Sted K3184: Vetlefossgrova Total beleggtykkelse: Minimum 285 µm. Alle oppgitte tykkelser er tørrfilmtykkelser. Vedlikeholdssystemer fremgår av prosess Hvert strøk skal ha ulik farge. Fargekode på siste dekkstrøk skal fremgå av den spesielle beskrivelsen. De ulike malingsprodukter og ev. tilsetninger, tynnere etc. som skal anvendes skal være fra samme leverandør. Leverandøren skal levere tekniske datablad som inneholder følgende opplysninger: - Krav til forbehandling - Volum % fast stoff - Våtfilmtykkelse/tørrfilmtykkelse (maks/min spesifisert) - Overmalingsintervall ved 5, 10 og 23 C (maks, min) - Anbefalt tynner (mengde og type) - Teoretisk dekkevne - Anbefalinger/krav vedrørende påføring Malinger i beleggsystem 1 skal prekvalifiseres i henhold til ISO Procedure A. Malinger som tilfredsstiller krav i NORSOK M-501, "System no. 1", er prekvalifisert. (Sinkrik primer erstattes med termisk sprøytet sink og tie-coat i beleggsystemet) Tie-coat sealer skal være av type tokomponent upigmentert epoksy polyamid. I tillegg til prekvalifisering kreves dokumentert betydelig erfaring med beleggsystemet med hensyn til korrosjonsbeskyttende effekt, generell nedbrytning og overmalbarhet med vedlikeholdsbelegg. yggherren forbeholder seg likevel retten til å avvise prekvalifiserte systemer med bakgrunn i dårlige erfaringer fra egne eller andres konstruksjoner. c) Alle malingsprodukter og løsningsmidler skal være lagret i den originale emballasjen og være merket etter leverandørens retningslinjer. Produksjonsnummer og holdbarhetsdato skal vises på alle beholdere. Entreprenøren skal utarbeide detaljerte prosedyrer for påføring av belegget. Prosedyren skal forelegges leverandøren for godkjenning. Prosedyren oversendes byggherren for kommentarer. For alle systemene gjelder at utførelsen skal være i henhold til de etterfølgende prosesser og leverandørenes tekniske datablad. Der det er uoverensstemmelser mellom prosessene og databladene, skal byggherren informeres og valg foretas i samråd med leverandøren. Generelle utførelseskrav Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal overflatebehandlingen, med unntak av flikking etter montasje og ev. siste dekkstrøk, gjøres ferdig i verkstedet eller under tak før montasje. For å Akkumulert Sted K3184 :

221 Statens vegvesen, Region vest D1-221 Sted K3184: Vetlefossgrova unngå korrosjon på stål og hvitrust på sink, skal blåserensing og påføring av termisk sprøytet sink og malingssystem skje uten transport eller mellomlagring utendørs eller i fuktige omgivelser og med minst mulig tid mellom hver operasjon. For påføring av malingssystem utføres de enkelte arbeidsoperasjoner innenfor tidsvindu i henhold til malingsleverandørs anbefaling. Overflatebehandlingen skal i størst mulig grad gjennomføres før de enkelte deler sammenbygges, slik at alle deler får den foreskrevne behandling. Om nødvendig vaskes/avfettes overflaten med et alkalisk vaskemiddel og spyles med rent ferskvann slik at alle forurensninger (olje, fett, salter, vaskemiddel etc.) fjernes. Dersom overflaten er sterkt forurenset av sveiserøyk, kjemikalier, tungtløselige fettstoffer etc., må entreprenøren utarbeide spesielle prosedyrer for rengjøring. Disse forelegges byggherren for kommentarer. All blåserensing, metallbelegning og maling skal foregå ved temperaturer over 5 C. Relativ fuktighet skal være lavere enn 70 % for blåserensing og metallisering og lavere enn 80 % ved maling. Stålets temperatur skal ligge minst 3 C over duggpunktet ved påføring av metallbelegg og primer, og minst 2 C over ved de påfølgende malingsstrøk. Ståloverflater som skal overflatebehandles, skal rengjøres ved blåserensing. Malte eller metalliserte flater som er blitt forurenset, skal omhyggelig rengjøres før nytt lag maling påføres, se prosess Alt personell som utfører overflatebehandling skal ha "Fagbrev for maskinog industrimaler". Ufaglært personell skal kun delta etter individuell forhåndsgodkjenning av byggherren. Montasjeskjøter I område ved montasjesveis avtrappes de ulike lagene (blåserensing, termisk sprøytet sink, maling) med ca 100 mm for hvert lag. Det bør ikke benyttes maskering da dette vil gi markerte overganger. Alle grader i overgangene mellom de ulike lag skal utjevnes ved lett skraping med glassplate eller lett sliping. Det skal være min. 100 mm bart stål på hver side av skjøten. Når skjøtesonene er blåserenset etter utført sveising, skal overgangen metall/renset stål skrapes med glassplate eller slipes for å fjerne ujevnheter i den termisk sprøytede sinken. Deretter bygges overflatebehandlingen av skjøtesonene opp som ellers på konstruksjonen. For overflatebehandling av friksjonsflater i friksjonsforbindelser vises det til prosess Reparasjoner av overflatebehandling: Hvitrust på termisk sprøytet sink skal fjernes før overmaling. Dersom hvitrust ikke lar seg fjerne uten at metalliseringen forringes, skal stålet blåserenses til Sa 3 og metallisering utføres på nytt. Ved skader i malingsbelegget skal kanter pusses ned og området rengjøres før det males på nytt med de antall strøk som er skadet (med sprøyte for store reparasjoner og med kost for mindre områder). Er skaden på en kant, hjørne e.l. og reparasjonen utføres med sprøyte, skal det i tillegg males lokalt med kost mellom strøkene (stripecoates). e) Dersom den termisk sprøytede sinken er skadet, rengjøres området og skaden repareres med sinkrik primer som angitt for Vedlikeholdssystem 2 i prosess Deretter påføres epoksy tiecoat sealer og det samme malingssystem som på brua for øvrig. Større skader, dvs. skader større enn 50x50 mm, blåserenses til rent stål og metalliseres på nytt. Kontrollen skal utføres iht. utarbeidet kontrollplan utarbeidet av entreprenøren. Personer som er ansvarlige for inspeksjon og verifisering av kontrollarbeidet skal være kvalifisert iht. NS 476 "Regler for godkjenning av inspektører for overflatebehandling". Kontrolløren skal kunne dokumentere relevant praksis og kunnskaper tilsvarende NS 476. Akkumulert Sted K3184 :

222 Statens vegvesen, Region vest D1-222 Sted K3184: Vetlefossgrova Alle forhold på produksjonsstedet/byggeplassen som påvirker kvaliteten på overflatebehandlingen, slik som vær og vind, temperatur, luftfuktighet, duggpunkt, ståltemperatur, etc. skal registreres minst to ganger pr. skift og alltid når forholdene endres vesentlig. Registreringer skal oppbevares og oversendes byggherren på forlangende. For kontrollen skal entreprenøren minst ha følgende standarder og utstyr tilgjengelig: - NS-EN ISO (Atlas for visuell kontroll av overflatens renhet) - Utstyr for tape test (NS-EN ISO ) - Utstyr for resle test (NS-EN ISO ) - ISO Surface profile comparator (NS-EN ISO ) - Magnetisk tørrfilmtykkelsemåler - Våtfilmtykkelsemåler - Hygrometer/Psycrometer - Lufttermometer - Ståloverflatetermometer - Duggpunktskalkulator - Tape - ASTM D Skarp tynn kniv - Mikroskop med lys, 30 x - Inspeksjonsspeil - Adhesjonstester (NS-EN ISO 4624) Heft sjekkes i enkeltpunkter for termisk sprøytet sink og for maling mellom hvert strøk når malingsystemet er tørket og herdet. Fortrinnsvis måles heft på separate prøveplater som forbehandles og belegges parallelt med selve konstruksjonen. Heft måles iht. NS-EN ISO 4624 Pull-off test. Heft for termisk sprøytet sink målt under produksjon skal være minst 3,5 MPa og for maling minst 2 MPa. Skader etter heftprøver skal utbedres. Før påføring av tie-coat skal termisk sprøytet sink kontrolleres visuelt for skader, ujevnheter og forekomster av hvitrust (sinkoksyd og sinkhydroksyd). Våtfilmtykkelse skal sjekkes jevnlig under påføring. Dersom ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen skal tørrfilmtykkelsen kontrolleres for hvert strøk og for det totale maling/beleggsystemet. Hvert strøk maling kontrolleres visuelt for helligdager, mekaniske skader, pinholes osv. Kontrollen utføres i et omfang som angitt i tabell dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Akkumulert Sted K3184 :

223 Statens vegvesen, Region vest D1-223 Sted K3184: Vetlefossgrova 1) Omfang som nedenfor dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Destruktive heftprøver kan, etter avtale med byggherren, tas på spesielle prøveplater som belegges parallelt med selve arbeidet 2) Utvendige kasser og store livplater, platebærere 3) Vanlige platebærere 4) Fagverksstaver og områder med mye stivere etc. 5) Som element regnes ferdig enhet fra verksted som skal monteres på brusted e.l. (fagverksstav, tverrkryss, bjelke osv.) Tykkelser skal kontrolleres med magnetisk tykkelsesmåler iht. NS-EN ISO Måler kalibreres hver fjerde brukstime ved bruk av folier i det aktuelle tykkelsesområdet. Det skal kalibreres på planslipt flate og det gjøres et fradrag på 20 µm på de verdier som måles for belegg på blåserenset flate dersom ikke annet er gitt i den spesielle beskrivelsen. Hver punktmåling er et gjennomsnitt av tre målinger i avstand 100 mm. Ingen punktmåling, dvs gjennomsnitt av tre målinger, skal være mindre enn 90 % av spesifisert tykkelse. Eksempel på avlesninger: Avlesninger skal registreres. Registreringer skal oppbevares og oversendes byggherren på forlangende. Mengden måles som summen av den del av ståldelenes overflate som skal overflatebehandles. Overflaten beregnes for hvert enkelt posnummer i materiallisten uten fradrag for hull og uten tillegg for skrueforbindelser og lignende. Enhet: m² K3184- G K3184- G1 Metallisering Omfatter varmsprøyting (termisk sprøyting) med sink og varmforsinking. Som prosess Enhet: m² Varmforsinking b-e) Omfatter forbehandling og metallisering basert på varmforsinking, (dypping i flytende sink). Ved overmaling omfatter prosessen også avfetting/vask og lett blåserensing før maling. Med varmforsinking forstås sinkbelegging ved neddypping i flytende sink. All forbehandling med alkalisk avfetting og beising samt varmforsinking skal foretas iht. NS-EN ISO 1461, og belegget skal tilfredsstille kravene i denne standard. Ståloverflaten forbehandles med alkalisk avfetting for fjerning av fett og annen forurensning og beising for fjerning av korrosjonsprodukter og glødeskall. Valg av beleggtykkelse Dersom tykkelse på varmforsinket belegg skal være større enn minimumstykkelser beskrevet i NS-EN ISO 1461 vil dette fremgå av andre deler av prosesskoden som refererer til denne prosessen eller det skal fremgå av den spesielle beskrivelsen. Det er en forutsetning at valg av Akkumulert Sted K3184 :

224 Statens vegvesen, Region vest D1-224 Sted K3184: Vetlefossgrova forbehandling, stålmaterialer og godstykkelser gjør det mulig å oppnå spesifisert tykkelse på sinkbelegget. eleggtykkelsen inndeles i følgende klasser, avhengig av behovet for beskyttelse, godstykkelse og grunnmaterialets sammensetning og overflatebeskaffenhet: Klasse A: eregnet på gjenstander til alminnelig bruk. eleggtykkelsen i tabell svarer til minste beleggtykkelse i NS-EN ISO 1461 og kan oppnås på de fleste stål- og støpejernsorter. Klasse : eregnet på gjenstander til svært korrosivt miljø og/eller når det kreves lang levetid. Denne klassen vil være aktuell for de fleste av Statens vegvesens konstruksjoner langs veiene, som ikke i tillegg skal ha dekksjikt. eleggtykkelsene i tabell kan oppnås på varmvalsede, silisiumtettede stålsorter og på varmvalsede stålsorter uten silisium hvis overflaten er blåsrenset med stålkuler. Klasse C: eregnet på gjenstander i ekstremt korrosivt miljø og/eller når det kreves ekstra lang levetid. eleggtykkelsene i tabell kan oppnås på varmvalsede, silisiumtettede stålsorter hvis silisiuminnholdet er over 0,3 %. Merknad: Før klasse eller C foreskrives må egnet stålsort være spesifisert. Videre bør utførende varmforsinker rådspørres. lank overflate med ren sink kan ikke oppnås for klasse og C. Ved varmforsinking utløses indre spenninger i materialet, slik at skadelige deformasjoner kan oppstå. Eventuell kaldretting skal skje i samråd med byggherren. Hvis varmforsinkingen blir skadet, f.eks. ved boring av hull eller kaldskjæring i ferdig forsinkede ståldeler, må dette utbedres omgående. yggherren bestemmer om Vedlikeholdssystem 3 (prosess 88.48) eller metallisering skal brukes. Ved autogenskjæring må herdesonen slipes bort før behandling. Akkumulert Sted K3184 :

Statens vegvesen Region midt D1-1 E39 Harangen - Høgkjølen Skogrydding delparsell 2 Halsteinbrua - Høgkjølen. D Beskrivende del

Statens vegvesen Region midt D1-1 E39 Harangen - Høgkjølen Skogrydding delparsell 2 Halsteinbrua - Høgkjølen. D Beskrivende del Statens vegvesen Region midt D1-1 D1 Beskrivelse Beskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse. Som standard beskrivelse gjelder Statens vegvesens håndbøker nr. 025 "Prosesskode-1

Detaljer

Skilt Voss og Hardanger 2011 Skiltoppsett. E. Beskrivelse og mengdefortegnelse. Beskrivelse. Veiledning

Skilt Voss og Hardanger 2011 Skiltoppsett. E. Beskrivelse og mengdefortegnelse. Beskrivelse. Veiledning Skilt Voss og Hardanger 2011 Side E.0.1 Beskrivelse Veiledning Beskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse. Som standard beskrivelse gjelder Statens vegvesens håndbøker nr.

Detaljer

Kvernmoen - kapittel D

Kvernmoen - kapittel D Kvernmoen - kapittel D MENGDEBESKRIVELSE De spesifiserende tekstene for prosessene er bygd etter følgende generelle disposisjon: a) Omfang b) Materialer c) Utførelse d) Toleranser e) Prøving, kontroll

Detaljer

Prosjekt: Fv 86 Breiskaret

Prosjekt: Fv 86 Breiskaret Side E2 11 ARBEIDSSTIKNING, TEKNISK KONTROLL 11.1 Utsetting og arbeidsstikning Omfatter utsetting/utmåling fra foreliggende fastmerker/polygonpunkter av høyder, koordinater og senterlinjer eller tilsvarende

Detaljer

VA- modellering i Statens vegvesen. Kan SOSI ledning beny8es?

VA- modellering i Statens vegvesen. Kan SOSI ledning beny8es? VA- modellering i Statens vegvesen Kan SOSI ledning beny8es? Objektlisten i HB138 er basert på prosesskoden Prosesskoden inneholder både arbeidsprosesser og fysiske objekter Objektene idenffiseres med

Detaljer

Skriv inn kontraktsnavn under "Fil\Prosjekt oppsett\opplys." E. Mengde og Prosesskodefortegnelse. Beskrivelse. Veiledning

Skriv inn kontraktsnavn under Fil\Prosjekt oppsett\opplys. E. Mengde og Prosesskodefortegnelse. Beskrivelse. Veiledning brakkerigg Side E.0.1 Beskrivelse Veiledning Beskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse. Som standard beskrivelse gjelder Statens vegvesens håndbøker nr. 025 "Prosesskode-1

Detaljer

D Beskrivende del. D1 Beskrivelse D Beskrivende del

D Beskrivende del. D1 Beskrivelse D Beskrivende del Statens vegvesen Region xxxx (Fil - Prosjektoppsett - Opplysninger - Oppdragsgiver) D1-1 D1 Beskrivelse Beskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse. Som standard beskrivelse

Detaljer

Ski kommune/ Statens vegvesen Region øst D1-1 Fv33 Siggerudveien Pr 1940-2090

Ski kommune/ Statens vegvesen Region øst D1-1 Fv33 Siggerudveien Pr 1940-2090 Ski kommune/ Statens vegvesen Region øst D1-1 D1 Beskrivelse Beskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse. Som standard beskrivelse gjelder Statens vegvesens håndbøker nr.

Detaljer

Ringsaker kommune / Rambøll Norge AS D1-1 Parkvegen/Bettavegen i Moelv Rehabilitering og oppgradering til enkle miljøgater

Ringsaker kommune / Rambøll Norge AS D1-1 Parkvegen/Bettavegen i Moelv Rehabilitering og oppgradering til enkle miljøgater Ringsaker kommune / Rambøll Norge AS D1-1 Parkvegen/ettavegen i Moelv D eskrivende del D1 eskrivelse 2012-04-19 D eskrivende del D1 eskrivelse eskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell

Detaljer

D Beskrivende del D1 Beskrivelse D Beskrivende del D1 Beskrivelse

D Beskrivende del D1 Beskrivelse D Beskrivende del D1 Beskrivelse Statens vegvesen Region nord D1-1 Kap D1- D1 Beskrivelse Beskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse. Som standard beskrivelse gjelder Statens vegvesens håndbok R761 «Prosesskode

Detaljer

Prosjekt: Holdeplasstiltak langs E / Side 1. Postnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon Enh. Mengde Pris Sum

Prosjekt: Holdeplasstiltak langs E / Side 1. Postnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon Enh. Mengde Pris Sum 1 FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER 20.02.2013 Prosjekt: Holdeplasstiltak langs E18-2011 / 033313 Side 1 Generelle poster som prises med rund sum, vil gjelde samtlige bussholdeplasstiltak i tegningsheftet,

Detaljer

Statens vegvesen Region Nord D1-1 Dreneringstiltak FV 161 Troms. Bones Parsell del av FV 161 Bones i Troms fylke.

Statens vegvesen Region Nord D1-1 Dreneringstiltak FV 161 Troms. Bones Parsell del av FV 161 Bones i Troms fylke. Statens vegvesen Region Nord D1-1 D1 Beskrivelse Beskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse. Som standard beskrivelse gjelder Statens vegvesens håndbøker nr. 025 "Prosesskode-1

Detaljer

Asplan Viak AS Prosjekt: Hegnaveien Side E1.1

Asplan Viak AS Prosjekt: Hegnaveien Side E1.1 Prosjekt: Hegnaveien Side E. Hovedprosess : FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER ARBEIDSSTIKNING, TEKNISK KONTROLL. Utsetting og arbeidsstikning Omfatter

Detaljer

Sarpsborg kommune D1-1 Infrastruktur Sandbakken barnehage

Sarpsborg kommune D1-1 Infrastruktur Sandbakken barnehage Sarpsborg kommune D1-1 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader 1 Forberedende tiltak og generelle kostnader 11 ARBEIDSSTIKNING, TEKNISK KONTROLL 11.1 UTSETTING OG ARBEIDSSTIKNING Omfatter

Detaljer

i anleggstiden. Innmålingsdata leveres som beskrevet i håndbok V770 Modellgrunnlag, kapittel 20.

i anleggstiden. Innmålingsdata leveres som beskrevet i håndbok V770 Modellgrunnlag, kapittel 20. Prosjekt: E6 Veglys Strande Vedemselva 201502 Side E1.1 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader 1 Forberedende tiltak og generelle kostnader 11 ARBEIDSSTIKNING, TEKNISK KONTROLL 11.2

Detaljer

Statens Vegvesen Samlelisens G-Prog Prosjekt: Sykkelskilting Oppegård kommune Side D1.1

Statens Vegvesen Samlelisens G-Prog Prosjekt: Sykkelskilting Oppegård kommune Side D1.1 Prosjekt: Sykkelskilting Oppegård kommune Side D1.1 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader 1 Forberedende tiltak og generelle kostnader 11 ARBEIDSSTIKNING, TEKNISK KONTROLL 11.1 UTSETTING

Detaljer

Statens vegvesen Region øst D1-1 Sevaldkrysset - Mustadroa Fv132

Statens vegvesen Region øst D1-1 Sevaldkrysset - Mustadroa Fv132 Statens vegvesen Region øst D1-1 D1 Beskrivelse Beskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse. Som standard beskrivelse gjelder Statens vegvesens håndbøker nr. 025 "Prosesskode-1

Detaljer

God forretningsskikk Ansvarsforsikringer som gir oppdragsgiverne trygghet

God forretningsskikk Ansvarsforsikringer som gir oppdragsgiverne trygghet Organisasjon for rådgivere RIF er Norges ledende bransjeorganisasjon for kunnskapsbedrifter. 350 deltakerbedrifter Drøyt 1225 personer har status som RIF-godkjente rådgivere RIF-bedriftene over hele Norge

Detaljer

Prosjekt: KRYSS HOVIN SKOLE - Fellesanlegg Veg og VA

Prosjekt: KRYSS HOVIN SKOLE - Fellesanlegg Veg og VA Side EE0-1 Sted E0: Felles rigg og drift for element -E3 E0 1 E0 11 E0 11.1 E0 11.3 E0 11.4 E0 Felles rigg og drift for element -E3 FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER ARBEIDSSTIKNING, TEKNISK KONTROLL

Detaljer

Norconsult AS Prosjekt: Fv.48 Lundssvingane Side D1-1

Norconsult AS Prosjekt: Fv.48 Lundssvingane Side D1-1 Prosjekt: Fv.48 Lundssvingane Side -1 Sted : Sjøfylling 12 12.5 12.51 12.513 Sjøfylling RIGG, BYGNINGER OG GENERELLE DRIFTSOMKOSTNINGER MILJØTILTAK I BYGGEFASEN Omfatter spesielle miljøtiltak som angitt.

Detaljer

HFK HFK Bussanlegg Fana AS Ny rampe og parkeringsplass. Kap 7 Teknisk beskrivelse med tilbudsposter

HFK HFK Bussanlegg Fana AS Ny rampe og parkeringsplass. Kap 7 Teknisk beskrivelse med tilbudsposter HFK-10-062 HFK Bussanlegg Fana AS Ny rampe og parkeringsplass Kap 7 Teknisk beskrivelse med tilbudsposter Side E-1 Sted : FORBEREDENDE ARBEID 1 11 11.1 FORBEREDENDE ARBEID FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE

Detaljer

Statens vegvesen Region Øst D1-1 Omkjøringsveg Dokka Fv. 250, HP 01, Jernbanen - Storgata

Statens vegvesen Region Øst D1-1 Omkjøringsveg Dokka Fv. 250, HP 01, Jernbanen - Storgata Statens vegvesen Region Øst D1-1 D1 Beskrivelse Beskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse. Som standard beskrivelse gjelder Statens vegvesens håndbøker nr. 025 "Prosesskode-1

Detaljer

Statens vegvesen Region nord D1-1 Trafikksikkerhetstiltak Troms E6 hp6 km 7,1-7,6 / FV86 hp6 km 0,2-0,3. D Beskrivende del

Statens vegvesen Region nord D1-1 Trafikksikkerhetstiltak Troms E6 hp6 km 7,1-7,6 / FV86 hp6 km 0,2-0,3. D Beskrivende del Statens vegvesen Region nord D1-1 D1 Beskrivelse Beskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse. Som standard beskrivelse gjelder Statens vegvesens håndbøker nr. 025 "Prosesskode-1

Detaljer

Prosjekt: E39 Brennåsen - Rosseland Side D0.1. Hovedprosess 0:

Prosjekt: E39 Brennåsen - Rosseland Side D0.1. Hovedprosess 0: Prosjekt: E39 Brennåsen - Rosseland Side D0.1 Hovedprosess 0: 0 00 D Beskrivende del D1 Beskrivelse Beskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse. Som standard beskrivelse gjelder

Detaljer

Prosjekt: Fv379 Vigdelveien, VA-anlegg Sola kommune er skrevet i NS3420. Statens vegvesen Region vest D1-1 Fv379 Vigdelveien, gang og sykkelveg

Prosjekt: Fv379 Vigdelveien, VA-anlegg Sola kommune er skrevet i NS3420. Statens vegvesen Region vest D1-1 Fv379 Vigdelveien, gang og sykkelveg Statens vegvesen Region vest D1-1 Fv379 Vigdelveien, gang og sykkelveg D Beskrivende del D1 Beskrivelse 2012-07-10 D Beskrivende del D1 Beskrivelse Beskrivelsen består av en standard beskrivelse og en

Detaljer

Postnr. Reg.mengde enhet Enhetspris sum

Postnr. Reg.mengde enhet Enhetspris sum Anlegget utføres som hovedentreprise og tilbyder må sørge for at alle kostnader er inkludert i tilbudet. Anbudsbeskrivelsen er laget for å kunne fremheve enhetspriser som kan brukes ved eventuelle ekstraarbeider.

Detaljer

Sweco Norge AS 04.03.2013 Prosjekt: IKEA RINGSAKER Side E2.1

Sweco Norge AS 04.03.2013 Prosjekt: IKEA RINGSAKER Side E2.1 Prosjekt: IKEA RINGSAKER Side E2.1 Hovedprosess 2: SPRENGNING OG MASSEFLYTTING 2 SPRENGNING OG MASSEFLYTTING 21 VEGETASJON, MATJORD, BERGRENSK 21.3 Avtaking av vegetasjonsdekke og matjord Omfatter fjerning

Detaljer

Statens vegvesen Region Øst D1-1 Fv.311 Veglys og riving av hus

Statens vegvesen Region Øst D1-1 Fv.311 Veglys og riving av hus Statens vegvesen Region Øst D1-1 D1 Beskrivelse Beskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse. Som standard beskrivelse gjelder Statens vegvesens håndbøker nr. 025 "Prosesskode-1

Detaljer

Sweco Norge AS Prosjekt: Rv. 111, GS-vei til Øra INNHOLDSFORTEGNELSE. P:\211\809460\06 Beskrivelser\D1-Rv. 111, GS-vei til Øra.

Sweco Norge AS Prosjekt: Rv. 111, GS-vei til Øra INNHOLDSFORTEGNELSE. P:\211\809460\06 Beskrivelser\D1-Rv. 111, GS-vei til Øra. Prosjekt: Rv., GS-vei til Øra Side EI- INNHOLDSFORTEGNELSE... - Prosjekt: Rv., GS-vei til Øra Side D Sted : 00. D Beskrivende del D Beskrivelse Beskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. V0 Gjelder for sted V1 og V V1 Vallavik... 6 V2 Smedvika Plate båtopptrekk... 58

INNHOLDSFORTEGNELSE. V0 Gjelder for sted V1 og V V1 Vallavik... 6 V2 Smedvika Plate båtopptrekk... 58 Statens vegvesen Region vest (Fil - Prosjektoppsett - Opplysninger - Oppdragsgiver) Side I-1 D1 Beskrivelse 2013-07-01 INNHOLDSFORTEGNELSE V0 Gjelder for sted og V2... 2 Vallavik... 6 V2 Smedvika... 45

Detaljer

Statens vegvesen Region øst D1-1 Fv 491 Lundbyvollen - Gravberget

Statens vegvesen Region øst D1-1 Fv 491 Lundbyvollen - Gravberget Statens vegvesen Region øst D1-1 D1 Beskrivelse Beskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse. Som standard beskrivelse gjelder Statens vegvesens håndbøker nr. 025 "Prosesskode-1

Detaljer

KONTROLLPLAN for entreprenør

KONTROLLPLAN for entreprenør Statens vegvesen Region vest Prosjektnr: PROFn: Arkivref: KONTROLLPLAN for entreprenør PROSJEKT : Dok.dato: Rev.dato: Dok.ansvarlig: Kontroll av prosess Krav/Spesifikasjoner Kontrollfrekvens Ansvarlig

Detaljer

For alle arbeider i denne beskrivelse gjelder de samme anbuds- og kontraktsbestemmelser som for øvrige betongarbeider

For alle arbeider i denne beskrivelse gjelder de samme anbuds- og kontraktsbestemmelser som for øvrige betongarbeider Prosjekt: Tilbygg - Kleppetunet, grunnarbeid for VVS Side 26-1 26 Bygningsmessige hjelpearbeider VVS 26.1 Grunnarbeid VVS 26.1.1 Generelt Denne beskrivelse er utarbeidet av Multiconsult og omfatter bygningsmessige

Detaljer

a) Prosessen omfatter også etablering og sikring av nødvendige polygonpunkter ut fra fastmerker i Statens kartverks stamnett og landsnett.

a) Prosessen omfatter også etablering og sikring av nødvendige polygonpunkter ut fra fastmerker i Statens kartverks stamnett og landsnett. Side E-1 Sted : Felleskostnader 1 11 11.1 Felleskostnader Forberedende tiltak og generelle kostnader ARBEIDSSTIKNING, TEKNISK KONTROLL FASTMERKER Omfatter kontroll, og om nødvendig reetablering, av eksisterende

Detaljer

Prosjekt: Oppgradering av veg S7-S8 i Blåtind skytefelt Side E1.1

Prosjekt: Oppgradering av veg S7-S8 i Blåtind skytefelt Side E1.1 Prosjekt: Oppgradering av veg S7-S8 i Blåtind skytefelt Side E1.1 Hovedprosess 1: FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER 1 FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER 11 ARBEIDSSTIKNING, TEKNISK KONTROLL

Detaljer

Tinn Kommune D1-1 Austbygde sentrumsrehabilitering, byggefase 2

Tinn Kommune D1-1 Austbygde sentrumsrehabilitering, byggefase 2 Tinn Kommune D1-1 D1 Beskrivelse 24--10 D1 Beskrivelse Beskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse. Som standard beskrivelse gjelder Statens vegvesens håndbøker nr. 5 "Prosesskode-1

Detaljer

Statens vegvesen Region øst D1-1 E16 Avvikling bom - Brovold

Statens vegvesen Region øst D1-1 E16 Avvikling bom - Brovold Statens vegvesen Region øst D1-1 D1 Beskrivelse Beskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse. Som standard beskrivelse gjelder Statens vegvesens håndbøker nr. 025 "Prosesskode-1

Detaljer

Statens vegvesen Region øst og Eidskog kommune D1-1 Bussterminal Skotterud t_Fv343 Skotterud bussterminal.

Statens vegvesen Region øst og Eidskog kommune D1-1 Bussterminal Skotterud t_Fv343 Skotterud bussterminal. Statens vegvesen Region øst og Eidskog kommune D1-1 D1 Beskrivelse Beskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse. Som standard beskrivelse gjelder Statens vegvesens håndbøker

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE 5 VEGFUNDAMENT... 28

INNHOLDSFORTEGNELSE 5 VEGFUNDAMENT... 28 Side I-1 D1 Beskrivelse 2011-05-25 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER... 1 11 ARBEIDSSTIKNING, TEKNISK KONTROLL... 1 12 RIGG, BYGNINGER OG GENERELLE DRIFTSOMKOSTNINGER...

Detaljer

Nord-Fron kommune Kommunal veg ifbm Vinstra Motorsportarena. Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader side 1.

Nord-Fron kommune Kommunal veg ifbm Vinstra Motorsportarena. Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader side 1. Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader side 1.1 1 Forberedende tiltak og generelle kostnader 11 ARBEIDSSTIKNING, TEKNISK KONTROLL 11.1 UTSETTING OG ARBEIDSSTIKNING Omfatter kontroll

Detaljer

OPSJON 2 Ferdig fortau langs Fylkesvegen, Veg 79000, m/kantstein Suplement skilt for komplett anlegg

OPSJON 2 Ferdig fortau langs Fylkesvegen, Veg 79000, m/kantstein Suplement skilt for komplett anlegg SFE Nett as D1-1 D1 Beskrivelse OPSJON 2 Ferdig fortau langs Fylkesvegen, Veg 79000, m/kantstein Suplement skilt for komplett anlegg I tillegg til teikningshefte til hovudkonkurransen, vert det vist til

Detaljer

Statens vegvesen Region Øst D1-1 Fv222 Furnesvegen, Ringgata, kryssombygging. D Beskrivende del. D1 Beskrivelse

Statens vegvesen Region Øst D1-1 Fv222 Furnesvegen, Ringgata, kryssombygging. D Beskrivende del. D1 Beskrivelse Statens vegvesen Region Øst D1-1 D1 Beskrivelse Beskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse. Som standard beskrivelse gjelder Statens vegvesens håndbok R761 «Prosesskode 1-Standard

Detaljer

Prosjekt: E6 Vassum-Moss Side E1.1

Prosjekt: E6 Vassum-Moss Side E1.1 09.07.2010 Prosjekt: E6 Vassum-Moss Side E1.1 1 FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER 11 ARBEIDSSTIKNING, TEKNISK KONTROLL 11.1 Utsetting og arbeidsstikning Omfatter utsetting/utmåling fra foreliggende

Detaljer

Prosjekt: Ilevollen Parsell A Side E1.1

Prosjekt: Ilevollen Parsell A Side E1.1 19.0.2011 Prosjekt: Ilevollen Parsell A Side E1.1 Hovedprosess 1: FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER 1 FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER 11 ARBEIDSSTIKNING, TEKNISK KONTROLL 11.1 1 11.3

Detaljer

MULTICONSULT Prosjekt: Masseutskifting Torvmyrveien Side 4-1 Hovedkapitell: 4 BESKRIVELSE - 00 RIGG OG DRIFT:

MULTICONSULT Prosjekt: Masseutskifting Torvmyrveien Side 4-1 Hovedkapitell: 4 BESKRIVELSE - 00 RIGG OG DRIFT: Prosjekt: Masseutskifting Torvmyrveien Side 4-1 Hovedkapitell: 4 BESKRIVELSE - 00 RIGG OG DRIFT: 4 BESKRIVELSE 4.00 RIGG OG DRIFT 4.00.01 Rigg 4.00.01.1 AV1.1 ETABLERING AV EGET KONTRAKTSARBEID Lokalisering:

Detaljer

a) Byggherren skal varsles min. 24 timer på forhånd for ev. deltagelse i målearbeidet.

a) Byggherren skal varsles min. 24 timer på forhånd for ev. deltagelse i målearbeidet. Prosjekt: Ringruta Gjøvik Side E1.1 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader 1 Forberedende tiltak og generelle kostnader 11 ARBEIDSSTIKNING, TEKNISK KONTROLL 11.1 UTSETTING OG ARBEIDSSTIKNING

Detaljer

E. Mengde og Prosesskodefortegnelse Hovedprosess 1: FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER

E. Mengde og Prosesskodefortegnelse Hovedprosess 1: FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER Fv 42, Tveitosen i Eiken, Hægebostad kommune Side E1.1 Hovedprosess 1: FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER 1 FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER 11 ARBEIDSSTIKNING, TEKNISK KONTROLL 11.1

Detaljer

Statens vegvesen Region øst D1-1 Kollektivterminal Mjøsbrua E6 / Fv. 330

Statens vegvesen Region øst D1-1 Kollektivterminal Mjøsbrua E6 / Fv. 330 Statens vegvesen Region øst D1-1 Kollektivterminal Mjøsbrua E6 / Fv. 330 D Beskrivende del D1 Beskrivelse 2012-09-17 D Beskrivende del D1 Beskrivelse Beskrivelsen består av en standard beskrivelse og en

Detaljer

Sted 01: SLORAVEIEN Sted 02: FJELLVEIEN Sted 04: OPSJONSSTREKNING: FJELLVEIEN, OPPSTRØMS KUMGRUPPE 11 KUMGRUPPE 9

Sted 01: SLORAVEIEN Sted 02: FJELLVEIEN Sted 04: OPSJONSSTREKNING: FJELLVEIEN, OPPSTRØMS KUMGRUPPE 11 KUMGRUPPE 9 BESKRIVELSE MED MENGDER Sak 12/2853 FJELLVEIEN- SLORAVEIEN, VA-anlegg og gjenoppbygging av vei Lørenskog kommune Sted 01: SLORAVEIEN Sted 02: FJELLVEIEN Sted 04: OPSJONSSTREKNING: FJELLVEIEN, OPPSTRØMS

Detaljer

Prosjekt: Snillfjord_2veg Side 1-1. Postnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon Enh. Mengde Pris Sum

Prosjekt: Snillfjord_2veg Side 1-1. Postnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon Enh. Mengde Pris Sum 1 Rigg og drift 1.1 Kapittel 1 gjelder etablering, drift og avvikling for alle arbeider beskrevet i de andre kapitlene. 1.2 AV1.1 ETABLERING AV EGET KONTRAKTARBEID Lokalisering: Anleggsområdet Prosjekt:

Detaljer

%(1(0%= "! 3 & &( &'!#($)((!" *+,-./ 0100/ 2013!34/5 $!021 ##" ( $ 9! :9$! ;99$!2 < 9$!%0 /!."! "!>>8#? (%

%(1(0%= ! 3 & &( &'!#($)((! *+,-./ 0100/ 2013!34/5 $!021 ## ( $ 9! :9$! ;99$!2 < 9$!%0 /!.! !>>8#? (% 4!8# 499#$ %(1(0%= /&(% "! 3 & &(!"# $!%%% &'!#($)((!" *+,-./ 0100/ 2013!34/5 $!021 &'!4)67( ##" 8#" ( $ $$#( 9! :9$! ;99$!2 < 9$!%0!0 9! "!>>8#? (% /!."! 4!8# 499#$ %(1(0%= /&(0 "! 3 & &( /$! +!2!= 8!

Detaljer

Statens vegvesen Region øst D1-1 Fv 24 GSV Bøssmyra - Borgen

Statens vegvesen Region øst D1-1 Fv 24 GSV Bøssmyra - Borgen Statens vegvesen Region øst D1-1 D1 Beskrivelse Beskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse. Som standard beskrivelse gjelder Statens vegvesens håndbøker nr. 025 "Prosesskode-1

Detaljer

Statens vegvesen Region sør D1-1 Bråteveien Ny Fv 380 Bråtevei på Bråtejordet

Statens vegvesen Region sør D1-1 Bråteveien Ny Fv 380 Bråtevei på Bråtejordet Statens vegvesen Region sør D1-1 D1 Beskrivelse Beskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse. Som standard beskrivelse gjelder Statens vegvesens håndbøker nr. 025 "Prosesskode-1

Detaljer

Forberedende og generelle kostnader

Forberedende og generelle kostnader Statens vegvesen Region øst D1-1 Forberedende og generelle kostnader D1 eskrivelse eskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse. Som standard beskrivelse gjelder Statens vegvesens

Detaljer

Beskrivelse (mengdebeskrivelse) Prosjekt: Infrastruktur skoleområdet Tynset. Tynset Kommune

Beskrivelse (mengdebeskrivelse) Prosjekt: Infrastruktur skoleområdet Tynset. Tynset Kommune Statens vegvesen Region øst / Tynset Kommune D Infrastruktur skoleområdet Tynset D Beskrivelse 07.03.2013 Beskrivelse (mengdebeskrivelse) Prosjekt: Infrastruktur skoleområdet Tynset Tynset Kommune Dato:

Detaljer

Norconsult AS Prosjekt: Beskrivelse, Oppgradering p-plass Buer Side 01-1

Norconsult AS Prosjekt: Beskrivelse, Oppgradering p-plass Buer Side 01-1 Prosjekt: 5123261-Beskrivelse, Oppgradering p-plass Buer Side 01-1 Kapittel: 01 Rigg og drift 01 Rigg og drift Teknisk beskrivelse. Denne beskrivelsen er basert på NS3420 utg. 4 med veiledning. Kodene

Detaljer

Sweco Norge AS 12.11.2014 Prosjekt: Våla GS Bru - Grunnarbeider og Landkar A0 FELLESKOSTNADER... A-1

Sweco Norge AS 12.11.2014 Prosjekt: Våla GS Bru - Grunnarbeider og Landkar A0 FELLESKOSTNADER... A-1 Side EI-1 INNHOLDSFORTEGNELSE A Felles... A-1 A0 FELLESKOSTNADER... A-1 B Grunnarbeider og Underbygning... B-1 A2 Ikke bru-/kaiarbeider i forbindelse med bruer... B-1 B0 GRUNNEN... B-3 C0 UNDERBYGNING...

Detaljer

Bilag til dokument nr : A B - CC Entreprise: 03 Grunnarbeider Dato : Bilag: Kapittel: - Side: 03-1

Bilag til dokument nr : A B - CC Entreprise: 03 Grunnarbeider Dato : Bilag: Kapittel: - Side: 03-1 Entreprise: 03 Grunnarbeider Dato : 14.12.2012 Bilag: Kapittel: - Side: 03-1 03 GRUNNARBEIDER GENERELT Byggegropa vil utføres med åpne skjæringer i eksisterende underbygging i dagens kjøreareal. Det er

Detaljer

Fv 263 Krattebøl - Buneslandet Tilbudskonferanse 6. april 2011

Fv 263 Krattebøl - Buneslandet Tilbudskonferanse 6. april 2011 Fv 263 Krattebøl - Buneslandet Tilbudskonferanse 6. april 2011 Utbyggingsseksjonen avdeling Hedmark En kort presentasjon av de som er til stede fra byggherren: A1 Tidsfrister - Endring Spørsmålsfrist:

Detaljer

Statens vegvesen Region øst D1-1 E16 Elvegoto - Gamlevegen D-kap

Statens vegvesen Region øst D1-1 E16 Elvegoto - Gamlevegen D-kap Statens vegvesen Region øst D1-1 D1 Beskrivelse Beskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse. Som standard beskrivelse gjelder Statens vegvesens håndbøker nr. 025 "Prosesskode-1

Detaljer

Statens vegvesen Region øst D1-1 Rv. 4 Varpet kontrollstasjon

Statens vegvesen Region øst D1-1 Rv. 4 Varpet kontrollstasjon Statens vegvesen Region øst D1-1 D eskrivende del D1 eskrivelse 2015-02-20 Felles D eskrivende del D1 eskrivelse eskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse. Som standard beskrivelse

Detaljer

Gol Kommune D Avkjøring Storøyne D1 Beskrivelse Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris

Gol Kommune D Avkjøring Storøyne D1 Beskrivelse Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris Gol Kommune D1-01-1 01 Forberedende tiltak og generelle kostnader 11 01 11.1 01 ARBEIDSSTIKNING, TEKNISK KONTROLL FASTMERKER Omfatter kontroll, og om nødvendig reetablering, av eksisterende fastmerker

Detaljer

Infrastrukturtiltak ved Bryggeriundergangen

Infrastrukturtiltak ved Bryggeriundergangen Infrastrukturtiltak ved Bryggeriundergangen Side E.0.1 E. Mengde og Prosesskodefortegnelse Beskrivelse Veiledning Beskrivelsen består av en standard arbeidsbeskrivelse og en spesiell beskrivelse. Som standard

Detaljer

Statens vegvesen Region midt D1-1 Bergsikring 2012 Sør-Trøndelag. D Beskrivende del. D1 Beskrivelse D Beskrivende del

Statens vegvesen Region midt D1-1 Bergsikring 2012 Sør-Trøndelag. D Beskrivende del. D1 Beskrivelse D Beskrivende del Statens vegvesen Region midt D1-1 D1 eskrivelse eskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse. Som standard beskrivelse gjelder Statens vegvesens håndbøker nr. 025 "Prosesskode-1

Detaljer

Statens vegvesen Region øst D1-1 Fv. 419 Kamp - Veikle

Statens vegvesen Region øst D1-1 Fv. 419 Kamp - Veikle Statens vegvesen Region øst D1-1 Statens vegvesen D1 Beskrivelse Beskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse. Som standard beskrivelse gjelder Statens vegvesens håndbøker

Detaljer

GI PRIS PÅ FØLGENDE ARBEID (priser ekskl. moms) enhet mengde

GI PRIS PÅ FØLGENDE ARBEID (priser ekskl. moms) enhet mengde post GI PRIS PÅ FØLGENDE ARBEID (priser ekskl. moms) enhet mengde enhets pris sum Priser gis i henhold til prosjektbeskrivelsen i vedlegg II. Mengder under postene 5 til og med 25 og 29 og 30 avregnes

Detaljer

Sveumvegen - Gjøvik Side E1-1 E. Mengde og Prosesskodefortegnelse Sted 1: Sveumvegen Element :

Sveumvegen - Gjøvik Side E1-1 E. Mengde og Prosesskodefortegnelse Sted 1: Sveumvegen Element : Sveumvegen - Gjøvik Side E- Sted : Sveumvegen Element : Sveumvegen. Forberedende tiltak og generelle kostnader ARBEIDSSTIKNING, TEKNISK KONTROLL UTSETTING OG ARBEIDSSTIKNING Omfatter kontroll av eksisterende

Detaljer

Prosjekt: Bru Side E1.1

Prosjekt: Bru Side E1.1 Prosjekt: Bru Side E1.1 Hovedprosess 1: FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER 1 FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER Komplett rigg og drift av arbeidene. Skal også inkludere alle nødvendige

Detaljer

Statens vegvesen Region Sør D _02 Fv 602 Setremoen - Midtskogen G/S-veg Fv 602 Setremoen - Midtskogen

Statens vegvesen Region Sør D _02 Fv 602 Setremoen - Midtskogen G/S-veg Fv 602 Setremoen - Midtskogen Statens vegvesen Region Sør D1-1 Statens vegvesen D1 Beskrivelse Beskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse. Som standard beskrivelse gjelder Statens vegvesens håndbok R761

Detaljer

Statens vegvesen Region øst D1-1 E16/Rv2 Hp04 Østre Solørveg Kongevegen - Tjernsbergs veg

Statens vegvesen Region øst D1-1 E16/Rv2 Hp04 Østre Solørveg Kongevegen - Tjernsbergs veg Statens vegvesen Region øst D1-1 D1 eskrivelse eskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse. Som standard beskrivelse gjelder Statens vegvesens håndbøker nr. 025 "Prosesskode-1

Detaljer

Veirehabilitering. Slottsberget, Dikemark Asker kommune. Beskrivelse

Veirehabilitering. Slottsberget, Dikemark Asker kommune. Beskrivelse Veirehabilitering Slottsberget, Dikemark Asker kommune Beskrivelse Innledning Oslo kommune v/eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) ønsker å rehabilitere Slottsberget veien som ligger i Dikemark, Asker

Detaljer

Tekniske bestemmelser for detaljprosjektering av teknisk infrastruktur og grønnstruktur

Tekniske bestemmelser for detaljprosjektering av teknisk infrastruktur og grønnstruktur 1. ANVENDELSE Disse bestemmelsene kommer til anvendelse ved infrastruktur (veg-, parkerings-, vann-, avløps- og kabelføringsanlegg) og grønnstruktur (parker, lekeplasser, friområder) der Stokke kommune

Detaljer

Prosjekt: Apalvågen avløpsanlegg - Entreprise 1 Grunn-, betong- og ledningsarbeider

Prosjekt: Apalvågen avløpsanlegg - Entreprise 1 Grunn-, betong- og ledningsarbeider 1. Orientering Ved prissetting av de spesifiserte poster i tilbudet skal alle forhold nevnt i etterfølgende punkter være tatt hensyn til. 1.1 Prosjektets art og omfang FjellVAR as skal overføre avløpsvann

Detaljer

INDUSTRIOMRÅDE PÅ BØRØYA. Masseberegning og kalkyle for tilrettelegging av området til utbygging.

INDUSTRIOMRÅDE PÅ BØRØYA. Masseberegning og kalkyle for tilrettelegging av området til utbygging. INDUSTRIOMRÅDE PÅ BØRØYA. Masseberegning og kalkyle for tilrettelegging av området til utbygging. Premisser: 1. Kombinasjon av gjeldende områdereguleringsplan og detaljreguleringsforslag (2014) som revurderte

Detaljer

D Beskrivende del D1 Beskrivelse D Beskrivende del D1 Beskrivelse

D Beskrivende del D1 Beskrivelse D Beskrivende del D1 Beskrivelse Statens vegvesen Region nord -1 Beskrivelse 2011-04-29 Beskrivelse Beskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse. Som standard beskrivelse gjelder Statens vegvesens håndbøker

Detaljer

Statens vegvesen Region øst D1-1 E6 Hvam - Gardermoen N. Overvannsledninger Kløfta - Langeland

Statens vegvesen Region øst D1-1 E6 Hvam - Gardermoen N. Overvannsledninger Kløfta - Langeland Statens vegvesen Region øst D1-1 D1 Beskrivelse Beskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse. Som standard beskrivelse gjelder Statens vegvesens håndbøker nr. 025 "Prosesskode-1

Detaljer

Generell del. Statens vegvesen Region øst E136 Rundkjøring Bjorli. D1. Mengde og Prosesskodefortegnelse. Beskrivelse. D Beskrivende del D1 Beskrivelse

Generell del. Statens vegvesen Region øst E136 Rundkjøring Bjorli. D1. Mengde og Prosesskodefortegnelse. Beskrivelse. D Beskrivende del D1 Beskrivelse Side D1V.1 Beskrivelse D Beskrivende del D1 Beskrivelse Beskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse. Som standard arbeidsbeskrivelse gjelder Statens vegvesens håndbøker nr.

Detaljer

Leggeanvisning for plastrør

Leggeanvisning for plastrør Leggeanvisning for plastrør Nordisk Plastrørgruppe Norge Leggeanvisning for plastrør Denne leggeanvisningen omfatter valg av masser og utførelse i ledningssonen for termoplastrør med ringstivhet SN 8 eller

Detaljer

Prosjekt: Støyskjerm ved Sundenga. Sted 1: Veibygging. Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris

Prosjekt: Støyskjerm ved Sundenga. Sted 1: Veibygging. Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris Side D-1-1 1 Veibygging 1 FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER 11 ARBEIDSSTIKNING, TEKNISK KONTROLL 11.1 Utsetting og arbeidsstikning Omfatter utsetting/utmåling fra foreliggende fastmerker/polygonpunkter

Detaljer

Statens vegvesen Region Øst. D1V. Mengde og Prosesskodefortegnelse. Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris

Statens vegvesen Region Øst. D1V. Mengde og Prosesskodefortegnelse. Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris Side D1V.0.1 0 00.1 D Beskrivende del D1 Beskrivelse Beskrivelsen består av en standard arbeidsbeskrivelse og en spesiell beskrivelse. Som standard arbeidsbeskrivelse gjelder Statens vegvesens håndbøker

Detaljer

Per Helge Ollestad. Dimensjon Rådgivning AS

Per Helge Ollestad. Dimensjon Rådgivning AS Per Helge Ollestad Dimensjon Rådgivning AS Hva er konsulentens oppgave? Utarbeide robuste og kostnadseffektive planer for våre oppdragsgivere Må ha kjennskap til normer og bransjestandarder for å kjenne

Detaljer

Statens vegvesen. Gravetillatelse G-2015-094 - fv. 49 Klyvevegen - for graving langs vegen

Statens vegvesen. Gravetillatelse G-2015-094 - fv. 49 Klyvevegen - for graving langs vegen Statens vegvesen Skagerak Nett As Postboks 80 3901 PORSGRUNN Karl-Fredrik Skalleberg Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region sør Vidar André Løkkemoen

Detaljer

A Økt toalettkapasitet pir øst. Kap.: 03 Graving, Sprengning Side 03-1

A Økt toalettkapasitet pir øst. Kap.: 03 Graving, Sprengning Side 03-1 Økt toalettkapasitet pir øst OSLO LUFTHAVN AS 31.01.2014 Kap.: 03 Graving, Sprengning Side 03-1 Postnr. Orientering / Generelle utfyllende spesifikasjoner og andre krav 03 Graving, Sprengning ORIENTERING

Detaljer

Jevnaker kommune Instruks for gravearbeid

Jevnaker kommune Instruks for gravearbeid Jevnaker kommune Instruks for gravearbeid FORORD Graving i veier og gater medfører ofte ulemper i form av redusert framkommelighet for trafikkantene og uønsket støy og rystelser for beboerne i graveområdet.

Detaljer

Statens vegvesen E16 Skulestadmo - byggeplan - Supplerende geoteknisk notat

Statens vegvesen E16 Skulestadmo - byggeplan - Supplerende geoteknisk notat Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Mari Rørlien Øyen Gregory Sargeant Saksbehandler/innvalgsnr: Gregory James Sargeant - 51911473 Vår dato: 08.06.2012 Vår referanse: 2011/078120-009 2011078120 E16

Detaljer

NOTAT. Funksjonsbeskrivelse - Midlertidige sikringstiltak Hegra barneskole. 1. Forberedende arbeider og generelle prinsipper for utførelse

NOTAT. Funksjonsbeskrivelse - Midlertidige sikringstiltak Hegra barneskole. 1. Forberedende arbeider og generelle prinsipper for utførelse NOTAT Oppdrag Paviljonger ved Hegra barneskole Kunde Stjørdal kommune Notat nr. G-not-001 Dato 2015/02/19 Til Håvard Krislok Fra Per Arne Wangen/Helle Bråtteng Olsen, Rambøll Norge AS Kopi Dato 2015/02/19

Detaljer

Statens vegvesen Region øst / Tynset Kommune På-/avstigningsrampe Tynsethallen, Tynset D Beskrivelse

Statens vegvesen Region øst / Tynset Kommune På-/avstigningsrampe Tynsethallen, Tynset D Beskrivelse Statens vegvesen Region øst / Tynset Kommune D På-/avstigningsrampe Tynsethallen, Tynset D Beskrivelse 21.05.2013 Beskrivelse (mengdebeskrivelse) Prosjekt: På-/avstigningsrampe Tynsethallen, Tynset Tynset

Detaljer

Asplan Viak AS Prosjekt: SØRUM E-KAP Side E1.1

Asplan Viak AS Prosjekt: SØRUM E-KAP Side E1.1 Prosjekt: SØRUM -KAP Side 1.1 Hovedprosess 1: FORBRDND TILTAK OG GNRLL KOSTNADR 1 FORBRDND TILTAK OG GNRLL KOSTNADR 11 ARBIDSSTIKNING, TKNISK KONTROLL 11.1 G 11.3 G 11.4 G 11.7 G Utsetting og arbeidsstikning

Detaljer

Ørsvika høgdebasseng TILBUD. SUNNDAL KOMMUNE Kommunalteknisk tjeneste INNHOLDSOVERSIKT :

Ørsvika høgdebasseng TILBUD. SUNNDAL KOMMUNE Kommunalteknisk tjeneste INNHOLDSOVERSIKT : SUNNDAL KOMMUNE Kommunalteknisk tjeneste TILBUD Ørsvika høgdebasseng INNHOLDSOVEIKT : 1) Tegningsliste 2) Tilbudsdokumentene 3) Orientering om arbeidene 4) Kontraktsbestemmelser 5) Alminnelige bestemmelser

Detaljer

Statens vegvesen Region øst1 Fv.104 Nini Roll Ankers vei - Odde bru D1-1

Statens vegvesen Region øst1 Fv.104 Nini Roll Ankers vei - Odde bru D1-1 Statens vegvesen Region øst1 D1-1 D Beskrivende del D Beskrivende del D1 Beskrivelse Beskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse. Som standard beskrivelse gjelder Statens

Detaljer

Postbeskrivelse VA- alegg Seterfjæra Side 1 av 7 VA- anlegg Seterfjæra 2017 SAMMENDRAG

Postbeskrivelse VA- alegg Seterfjæra Side 1 av 7 VA- anlegg Seterfjæra 2017 SAMMENDRAG Postbeskrivelse VA- alegg Seterfjæra 2017 20.03.2017 Side 1 av 7 VA- anlegg Seterfjæra 2017 SAMMENDRAG 1 RIGG 2 ANDRE FELLESKOSTNADER 3 GRAVING - VVA SUM EKS MVA MVA SUM 01 Rigging og drift av byggeplass,

Detaljer

Statens vegvesen Region Øst D1-1 D-kapittel Flomutbedring Fv.255 og Fv.383

Statens vegvesen Region Øst D1-1 D-kapittel Flomutbedring Fv.255 og Fv.383 Statens vegvesen Region Øst D1-1 D eskrivende del D1 eskrivelse Fv.255 Skåbuvegen D eskrivende del D1 eskrivelse eskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse. Som standard beskrivelse

Detaljer

Prosjekt: _Næve_ Side 1

Prosjekt: _Næve_ Side 1 Prosjekt: 535709_Næve_201201 Side 1 Kapittel: Denne beskrivelsen er beskrevet etter digital versjon av NS3420 (201301). Prosjekt: 535709_Næve_201201 Side 01-1 Kapittel: 01 Rigg og drift 01 Rigg og drift

Detaljer

Sum denne side: Sum Kapittel 01 Rigg og drift: S:\MBU\GRØNN ETAT PROSJEKTER\PROSJEKTER\BARNAS BYROM\Bærekraftig Landås\Bygging av veien\02 Prosj

Sum denne side: Sum Kapittel 01 Rigg og drift: S:\MBU\GRØNN ETAT PROSJEKTER\PROSJEKTER\BARNAS BYROM\Bærekraftig Landås\Bygging av veien\02 Prosj Prosjekt: Bærekraftig liv på Landås - Beskrivelse Side 01-1 Kapittel: 01 Rigg og drift 01 Rigg og drift 01.1 AV1.1 ETABLERING AV EGET KONTRAKTARBEID Rund sum Lokalisering: RS 01.2 AV2.1 DRIFT AV EGET KONTRAKTARBEID

Detaljer

Bok 1 Teknisk beskrivelse

Bok 1 Teknisk beskrivelse Bok 1 Teknisk beskrivelse 422908-4 Fosslibekken - sikringstiltak 18.10.2016 Rev 26.10.2016 Detaljbeskrivelse etter NS 3420 INNHOLDSFORTEGNELSE Prosjekt: SikringstiltakFosslia-beskrivelse Side 00-1 Kapittel:

Detaljer

Oslo kommune Bymiljøetaten. Tom Kristoffersen

Oslo kommune Bymiljøetaten. Tom Kristoffersen Tom Kristoffersen Ny graveinstruks 2012 Hvorfor ny graveinstruks? Graveinstruksen fra 2008 - varighet på 4 år Vi har oppdaget underveis at graveinstruksen trenger noen små justeringer. Noe har blitt uteglemt,

Detaljer

Statens vegvesen Region øst Side I-1 Rv 120, Skjellfoss bru

Statens vegvesen Region øst Side I-1 Rv 120, Skjellfoss bru Statens vegvesen Region øst Side I-1 D1 Beskrivelse INNHOLDSFORTEGNELSE 03/09/2012 0... 1 00... 1 1 FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER... 2 11 ARBEIDSSTIKNING, TEKNISK KONTROLL... 2 12 RIGG, BYGNINGER

Detaljer

Tønsberg kommune D1-1 Gassoppstillingsplasser for renovasjonsbiler, Taranrød

Tønsberg kommune D1-1 Gassoppstillingsplasser for renovasjonsbiler, Taranrød Tønsberg kommune D1-1 D1 Beskrivelse Beskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse. Som standard beskrivelse gjelder Statens vegvesens håndbøker nr. R761 "Prosesskode-1 Standard

Detaljer

Sweco Norge AS 30.05.2016 Prosjekt: Opsund bru Side E01-1

Sweco Norge AS 30.05.2016 Prosjekt: Opsund bru Side E01-1 Prosjekt: Opsund bru Side E01-1 Sted 01: Rigg og drift 01 Rigg og drift 11 01 11.1 01 ARBEIDSSTIKNING, TEKNISK KONTROLL FASTMERKER Omfatter kontroll, og om nødvendig reetablering, av eksisterende fastmerker

Detaljer

B.3.2 MENGDEBESKRIVELSE

B.3.2 MENGDEBESKRIVELSE Drammen kommune VNI 12/349 - Rehabilitering og reparasjon av veier, forarbeider asfalt B.3.2 MENGDEBESKRIVELSE Side 1 L:\P\10699\20\Beskriv\Beskrivelse - forarbeider asfaltering\vni-forarbeider asfaltering\12_349

Detaljer