nyhetsbrev nr Framleis god tenestepensjon
|
|
- Sidsel Jacobsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Unio info] nyhetsbrev nr Unio-fellesskapet har styrka seg i pensjonskampen, og endå fleire har merka seg styrken som ligg i Unio. Arne Johannessen, forhandlingsleier Unio-stat Framleis god tenestepensjon Pensjon var tidleg varsla som toppsak i årets mellomoppgjer. Og vi visste at det kom til å verte tøffe tak, men til sist fekk vi i hamn ein avtale, og det vart fred i staden for streik. Dette var ikkje primærkravet vårt, men så lenge regjeringa i praksis nekta å forhandle om ein modifisert bruttomodell, var dette det einaste mogelege resultatet partane kunne semjast om - nemleg ei vidareføring av dagens tenestepensjonsordning og afp i offentleg sektor. To innsparingsgrep I samsvar med vedtak i Stortinget skal pensjonane levealderjusterast i framtida: Opparbeidd pensjon skal delast på forventa levealder som pensjonist. Dessutan skal løpande pensjonar indekserast: Dei blir regulerte med lønnsveksten minus 0,75 pst. Dette er dei store innsparingsgrepa som ligg i pensjonsreforma, og som skal gjelde for alle. Stå lenger i arbeid! I årets oppgjer såg vi ei rekkje utspel i retninga av eit meir straumlineforma pensjonssystem. Større risiko for dei tilsette, press om å stå lenger i arbeid og sterkare krav til oppteningstid var nokre gjengangarar. Bodskapen var - om enn litt innpakka - at pensjonen skal vere slik at folk må stå lenger i arbeid. Altså dårlegare pensjonsvilkår. -Vi vann fram med det viktigaste, seier Unio-leiar, Anders Folkestad For Unio var det eit hovudkrav at arbeidstakarane framleis skulle vere sikra 66 prosent av sluttlønna ved 65 år etter 30 års oppteningstid. Det oppnådde vi, sjølv om dette også etter kvart skal levealderjusterast. Med 30 års oppteningstid blir det framleis tatt omsyn til reelle yrkesløp. Dette er ikkje minst viktig for kvinner, som oftast har kortare oppteningstid enn menn. Sikre eller belønne Oppteningstida er eit viktig element i tenestepensjonen. Samstundes var det overmåte viktig å sikre at dei som må gå av tidleg, t.d. ved 62 år, også får ein anstendig pensjon livet ut. I valet mellom å sikre klare rettar for dei som må gå av tidleg og å belønne dei som maktar å stå ekstra lenge, var prioriteringa enkel. Illustrerer viktigheita - I alle fall store verdiar har stått på spel. Det har handla og handlar om sentrale rettar for dei tilsette om det økonomiske grunnlaget for folk etter at yrkeslivet er over. Ei sak som dette illustrerer kor viktige fagorganisasjonane og dei tillitsvalde har vore, er og vil bli, avsluttar Unioleiaren. Utdanningsforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Norsk Forskerforbund, Politiets Fellesforbund, Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Ergoterapeutforbund, Presteforeningen, Universitet- og Høyskoleutdannedes Forbund, Det Norske Diakonforbund, Skatterevisorenes Forening.
2 Unioinfo] Bruttomodellen eller påslagsmodellen Derfor ble det bruttomodellen Mange meninger spres om bruttomodellen og regjeringens alternativ kombinasjonsmodellen. Dersom alt som sies er sant, framstår det underlig at Unio gikk inn for å beholde dagens brutto. Det er sjelden i et oppgjør at partene offentliggjør et alternativ som ble forkastet i løpet av forhandling og mekling. Denne gangen er regjeringens kombinasjonsmodell, som ble underkjent av partene i prosessen, ivrig omtalt og framhevet i media. Så hva er kombinasjonsmodellen? Påslag, ikke bruttogaranti Kombinasjonsmodellen ville gitt dagens arbeidstakere overgangsordninger fra bruttogaranti til påslagsmodell, der blant annet alle med minimum 20 års opptjening pr 1. januar 2011 ville fått bruttogaranti fullt ut. For arbeidstakere ansatt fra og med 2011 er det en påslagsmodell uten garantert pensjonsnivå, men med et seniortillegg for tidligpensjonister. Noen få kan vinne på påslag Påslagsmodellen regjeringen gikk inn for lønner seg for enkelte arbeidstakere med svært lange yrkesløp. Men også mange med lange yrkesløp kommer like godt ut i dagens bruttoordning. Se eksempel 1 Eksempel 2: Eksempel 1: Jan Johansen har i sluttlønn, og har hatt alminnelig økning i inntekten med 5 prosent høyere sluttlønn enn gjennomsnittlønn. Han har jobbet i 43 år, og av disse er 33 år innenfor offentlig sektor. Pensjonsnivå ved 65 år i påslagsmodellen: ca kroner. Pensjonsnivå ved 65 år med bruttogaranti: ca kroner. Men dersom helsa ikke holder og Johansen må gå noe tidligere, ser bildet litt annerledes ut: Pensjonsnivå ved 62 år i påslagsmodellen: ca kroner, justeres opp til ca kroner ved fylte 65 år Pensjonsnivå ved 62 år med bruttogaranti: ca kroner, justeres opp til ca kroner ved fylte 65 år Jan Johansen har i sluttlønn, og har hatt alminnelig økning i inntekten med 5 prosent høyere sluttlønn enn gjennomsnittlønn. Han har jobbet i 38 år, og av disse er 33 år innenfor offentlig sektor. Pensjonsnivå ved 65 år i påslagsmodellen: ca kroner. Pensjonsnivå ved 65 år med bruttogaranti: ca kroner. Dersom Johansen hadde behov for å gå av med pensjon tidligere, ville dagens AFP, som vi har beholdt, gitt en bedre ytelse enn påslagsmodellen. Han ville da hatt 35 års yrkesaktivitet, hvorav 30 år innenfor offentlig sektor: Pensjonsnivå ved 62 år i påslagsmodellen: ca kroner, justeres opp til ca kroner ved fylte 65 år Pensjonsnivå ved 62 år med bruttogaranti: ca kroner, justeres opp til ca kroner ved fylte 65 år Johansen i eksempelet har flere år i folketrygden og flere år i tjenestepensjonen enn en gjennomsnittlig AFP-pensjonist. Regjeringens beregninger som viser at påslagsmodellen ville gitt bedre pensjon enn bruttomodellen, forutsetter 40 års opptjening eller mer og uttak fra 65 år eller senere. Gjennomsnittlig opptjeningstid i tjenestepensjonen for pensjonister er 33 år i staten. Tilsvarende i kommunal sektor er 26 år. For kvinnelige afp-pensjonister fra kommunal sektor (KLP), er Regneeksemplene er ikke levealdersjustert Regneeksemplene er ikke levealdersjustert gjennomsnittlig opptjeningstid 21,6 år. Dette er vesentlig lavere nivåer enn i regjeringens regnestykker, og særlig de kvinnelige afppensjonistene ville fått et betydelig tap i påslagsmodellen. Dårlig tidligpensjon Selv personer som har vesentlig lengre yrkesliv enn gjennomsnittet, vil tape i påslagsmodellen dersom de har behov for å gå av tidlig med pensjon. Dagens afp i kombinasjon med bruttoordninga sikrer også de med særlig lange yrkesliv en bedre pensjonsytelse enn kombinasjonsmodellen. Se eksempel 2 Utdanning må lønne seg Mange år i utdanning gir færre år som yrkesaktiv fram til pensjonsalder. Påslagsmodellen premierer de som har flest mulig år som yrkesaktiv, og den passer derfor dårligere til grupper med høy utdanning. Av samme årsak rammer den også
3 arbeidstakere som ikke har helse til å stå svært lenge i yrkeslivet. Et gjennomsnittlig Unio-medlem er ferdig utdannet ved 27 år (lavere grad) og 29 år (høyere grad). Når vi regner inn typiske yrkesmønstre, og tar hensyn til omfanget av deltid, har Unio-medlemmer utført ca 30 årsverk mellom endt utdanning og fylte 65 år. Effekten av påslagsmodell for et typisk yrkesløp for Uniomedlemmer vises i eksempel 3. Særlig ved behov for tidligpensjon gir bruttoordninga et langt bedre resultat for medlemmene. De fleste arbeidstakere i offentlig sektor har høyere utdanning. Eksempel 3: Regneeksemplene er ikke levealdersjustert Kari Nordmann har i sluttlønn, og har hatt alminnelig økning i inntekten med 5 prosent høyere sluttlønn enn gjennomsnittlønn. Hun har jobbet i 37 år i alt, hvorav 33 år innenfor offentlig sektor. Pensjonsnivå ved 65 år i påslagsmodellen: ca kroner. Pensjonsnivå ved 65 år med bruttogaranti: ca kroner. Men dersom Nordmann i stedet for å stå i jobb til fylte 65 år hadde behov for å gå av tidligere, så ville pensjonsytelsene vært vesentlig dårligere i påslagsmodellen. Ved 62 år ville hun hatt 30 år i offentlig sektor, og totalt 34 yrkesaktive år (gjennomsnitt for kvinnelige AFPpensjonister i KLP er 34,5 år): Pensjonsnivå ved 62 år i påslagsmodellen: ca kroner, justeres opp til ca kroner ved fylte 65 år Pensjonsnivå ved 62 år med bruttogaranti: ca kroner, justeres opp til ca kroner ved fylte 65 år Jobbe ved siden av Regjeringens kombinasjonsmodell tillater at man tar ut pensjon og jobber ved siden av. Pensjonen blir ikke avkortet mot inntekt. Med bruttoordning og gjeldende afp er reglene annerledes. For folketrygdberegnet afp (fra 62 år) gjelder at man ikke kan tjene mer enn kroner i året. For vanlig tjenestepensjon og for tjenestepensjonsberegnet afp (gjelder fra 65 år, dersom tjenestepensjon gir bedre ytelse enn folketrygdberegnet afp) kan man ha inntekt fra privat sektor ved siden av eller små stillinger (som ikke gir opptjening) i offentlig sektor. Kontakt egen pensjonsleverandør for mer infomasjon. Arbeidstakernes krav var en ny, fleksibel tjenestepensjon som gjorde det enklere å jobbe ved siden av. Dette er mulig i en modifisert bruttoordning, men regjeringen la ikke fram tilbud om en slik modell. Deltid Bruttoordning gir ikke uttelling for deltidsansatte som jobber mindre enn 14 timer i uka eller 168 timer i kvartalet. En påslagsmodell, slik regjeringen la fram forslag om, ville gitt ytelser i tjenestepensjonen uavhengig av stillingsbrøk. Bruttoordning gir imidlertid også fordeler for deltidsansatte. Hvis man for eksempel har mer enn 30 års opptjening i varierende stillingsbrøker, så beregnes tjenestepensjonen ut fra de 30 årene med høyest stillingsbrøk. I en påslagsmodell derimot teller alle år like mye, slik at år med lavere stillingsbrøk trekker ned. Hvorvidt deltidsansatte taper eller tjener på at bruttoordninga består, varierer altså. Men selv for gruppene med størst innslag av deltid innenfor helse- og sosialtjenestene, får den store majoriteten deltidsansatte opptjening med god margin. Sluttlønnsprinsippet Bruttoordninga bygger på et sluttlønnsprinsipp du får beregnet pensjonen ut fra lønnsnivået du har når du går av. Dette er til størst fordel for de med kraftigst lønnsvekst. Men det er samtidig til fordel for alle som har lønnsvekst, og det gjelder de fleste. Et anslag av OfTP-utvalget er at sluttlønn ligger ca 7 prosent over gjennomsnittslønn. Får lavtlønte ingenting fra tjenestepensjonen? Bruttogarantien er lik for alle: 66 prosent av sluttlønn. Det er en øvre grense på 12 G, som etter årets trygdeoppgjør utgjør kroner. Det som varierer er hvilken ytelse folketrygden gir i bunn, og som tjenestepensjonen skal fylle på opp til 66 prosent. Folketrygden vil dekke en større del av pensjonen for lavtlønte enn for høytlønte. Derfor må arbeidsgiveren betale mindre til tjenestepensjonsordningen for lavtlønte arbeidstakere enn for høytlønte. Misvisende Men også de aller fleste lavtlønte vil få mer igjen fra tjenestepensjonsordningen enn de selv har betalt inn. Å si at lavtlønte betaler for høytlønte i tjenestepensjonen er misvisende. Dersom en arbeidstaker har et pensjonsnivå fra folketrygden som er over 66 prosent av sluttlønn, så vil ikke tjenestepensjonen gi uttelling. Et slikt nivå er sjeldent. Hvis man har jevn inntekt og jobber fra man fyller 22 år til man fyller 70, så gir folketrygden 65 prosent av inntekten (levealdersjustert ut fra 1963-kullet, Les mer om dette på s. 7). Et så langt yrkesliv gir høy folketrygd, og tilsvarende lavere tillegg på toppen fra tjenestepensjonen.
4 Unioinfo] Levealdersjustering Levealdersjustering betyr at den pensjonsbeholdningen du har tjent skal fordeles på det antall år det forventes at du mottar pensjon. Det er altså to forhold som avgjør hvor lenge pensjonsbeholdningen skal vare: hvor gammel du er når du går av med pensjon hvor lenge årskullet ditt forventes å leve Regnes fra 61 år Når et årskull fyller 61 år, beregnes det antall år dette kullet forventes å leve statistisk sett (forventet gjenstående levealder). I den nye pensjonsmodellen kan du bestemme når du vil gå av med pensjon etter 62 år. Valg av pensjoneringstidspunkt påvirker størrelsen på pensjonen. Jo tidligere du går av, jo flere år skal pensjonsbeholdningen deles på. Dermed blir årlig utbetaling lavere. Ved senere uttak øker beløpet. Hvor lenge lever du? Det er den statistisk beregnede levealderen for årskullet ditt som er avgjørende, ikke hvor lenge du faktisk lever. Det vil si at etter hvert som levealderen i befolkningen øker, må vi jobbe litt lengre for å få den samme årlige pensjonen = år null 1943 er nullåret. For hvert leveår ditt alderstrinn øker sin levealder i forhold til 1943-årgangen, vil pensjonsalderen øke med åtte måneder. Dersom f.eks generasjonen lever ett år lenger enn 1943-generasjonen, øker pensjonsalderen deres med åtte måneder. Dersom du lever lenger enn statistisk forventet, fortsetter selvsagt pensjonsutbetalingen. Gjelder all pensjon Levealdersjusteringen kommer også til å gjelde tjenestepensjon, slik Stortinget har vedtatt. Unntaket er rettigheter som allerede er opptjent før endringene trer i kraft 1. januar Opptjente rettigheter skal være vernet av grunnloven og skal derfor ikke levealdersjusteres (se egen sak). Dette er et omdiskutert tema. Virkning fra 2011 Levealdersjusteringen får virkning for folketrygd som tas ut fra AFP i offentlig sektor, for årgangene år, skal ikke levealdersjusteres, heller ikke etter Offentlig ansatte som har mindre enn 15 år igjen til pensjonsalder per 1. januar 2011 skal ikke omfattes av levealderjustering. Unio mener i tillegg, se omtale av grunnlovsvern, at de som har mer enn 15 år igjen til pensjonering kun skal ha nye opptjente rettigheter i tjenestepensjonsordningen etter 2011 levealdersjustert. Indeksering Indeksering = pensjon under utbetaling reguleres med lønnsveksten fratrukket 0,75 %. Indeksering betyr at pensjonen skal justeres opp i forhold til et gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst, og ikke i takt med lønnsutviklingen, slik prinsippet har vært til nå. Dette vil slå inn fra Delingstall Delingstall er direkte knyttet til levealdersjusteringen. Delingstallet = forventet levealder for ditt årskull minus din alder når du pensjoneres. Sagt på en annen måte, delingstallet er det forventede antall år du skal være pensjonist. Når pensjonsbeholdningen deles med dette tallet, beregnes din årlige pensjon. Levealderen øker I Norge har forventet levealder økt mellom 1-2 år de siste ti årene. Nyfødte jenter hadde i 2000 en forventet levealder på 81,4 år og nyfødte gutter på 76,0 år. Menn har økt sin levealder mer enn kvinner i de ti siste årene. Kvinner kan nå forvente å leve omtrent 5,5 år lenger enn menn, for ti år siden var kjønnsforskjellen oppe i 6,4 år.
5 Spørsmål og svar: Hvorfor var bruttogarantien så viktig å få gjennomslag for? Dere har akseptert indeksering og levealderjustering. Er ikke det en svekkelse av pensjonsordningen i offentlig sektor? Bruttoordningen er en trygg og forutsigbar pensjonsordning. Stortinget vedtok dette i Dette har i seg selv ikke vært forhandlingstema. Men rekkevidden av grunnlovsvernet har vært drøftet, fordi dette har konsekvenser for innføringstempo/overgangsordninger. Vi har sikret at grunnlovsvernet blir respektert. Virkningen for våre medlemmer blir derfor mindre. Hvorfor var 66/65/30 så viktig for dere, og tidligpensjonering fra 62 år? De med mer enn 30 års opptjening får ikke uttelling i tjenestepensjonen. Det må jo være et tap for dem. Hvorfor vil dere ikke ha fordelene som påslagsmodellen har? opptjening fra første krone, all inntekt er pensjonsgivende opptjening i alle år mulighet for fritt å kombinere pensjon og inntekt Unio sier i alle sine dokumenter at likestilling er viktig. Hvorfor ikke gå for påslagsmodellen som er bedre for kvinner, slik regjeringen påstår? Hva med særaldersgrensene og uførepensjon? Vi har mange medlemmer med relativ kort opptjening på grunn av utdanning eller andre forhold. Mange av våre medlemmer må slutte i arbeid før de når 65 år. Derfor var det viktig å sikre et anstendig pensjonsnivå både for sliterne som ikke holder ut så lenge og de som ikke rekker å få lang opptjening i tjenestepensjonen. Det er viktigere å ivareta de som må slutte tidlig enn de som kan jobbe lenge. Vi vil ha en solidarisk ordning. Dessuten viser statistikk at det er vanskelig for flertallet av Unios medlemmer å nå mer enn 30 års opptjening i en tjenestepensjonsordning på grunn av lang utdanning. Gjennomsnittlig opptjening er ved pensjonering 33 år i SPK og 26 år i KLP (for alle, ikke bare Unio-medlemmer). Disse fordelene veier ikke opp for ulempene og usikkerheten som modellen innebærer. Ingen modeller er perfekte. Kvinner, deltidsansatte og folk med lang utdanning kommer særlig dårlig ut i en slik modell. En pensjonsordning som gir garanti for 66 prosent av sluttlønnen med en opptjeningstid på 30 år, er særlig viktig for kvinner i det offentlige. Kvinner har generelt færre opptjeningsår enn menn. Økte krav til opptjeningstid, eller en pensjonsordning der alle år teller med, er derfor svært ugunstig for kvinner. Kvinner har også generelt lavere lønn (85 prosent av menns lønn) og svært mange jobber deltid. Dette gir lavere pensjon. Ufrivillig deltid er særlig utbredt i helsesektoren og er et stort problem for mange kvinner. Nær 3/4 av de ansatte i kommunal sektor er kvinner og av disse jobber 2/3 deltid. Det er ikke gjort endringer i særaldersgrensen i dette oppgjøret. Det blir nedsatt en partssammensatt arbeidsgruppe som skal arbeide med dette fram til tariffoppgjøret Når det gjelder uførepensjon har heller ikke dette vært tema nå. Det skal nedsettes et partssammensatt utvalg som skal utrede dette nærmere. Ønsket Unio egentlig denne løsningen? En videreføring av dagens ordning er bedre enn de alternativene regjeringen la fram, og vi er tilfredse med resultatet.
6 Unioinfo] Riksmeklingsmannens møtebok : Avtale om offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor Dagens regler for offentlig tjenestepensjon (bruttoordningen) og AFP i offentlig sektor videreføres med nødvendige tilpasninger til innføring av fleksibel alderspensjon i folketrygden fra 2011 og med de tilpasninger som følger av Stortingets vedtak fra mai Om samordningen - Avtaleteksten viser at hovedtrekkene i de offentlige tjenestepensjonene er videreført, blant annet AFPordningen og samordningsreglene, sier Unio-leder Anders Folkestad. I offentlige tjenestepensjonsordninger er ansatte sikret en samlet pensjon på 66 prosent av sluttlønnen. For å kunne holde denne garantien, regnes det først ut en folketrygd. Denne ligger i bunn og utbetales alltid i sin helhet. Man regner ut hvor mye penger som skal til for at bruttogarantien skal bli holdt. Dette beløpet dekkes av tjenestepensjonsordningen. Ytelsene fra offentlige tjenestepensjoner skal altså samordnes med ytelsene fra folketrygden. Kvartingen I dag får alle enslige et samordningstillegg på et kvart grunnbeløp ( kvartingen ) og gifte og samboende et samordningstillegg på 0,1 G. Dette samordningstillegget kommer på toppen av bruttogarantien på 66 prosent når du blir 67 år. Samordningstillegget er et flatt kronebeløp til alle og betyr dermed mest for de med lav pensjon. Grunnlovsvernet Grunnloven setter grenser for i hvilken grad lovendringer får virkning for etablerte rettigheter. Grunnlovsvernet er sterkere for opptjente rettigheter i tjenestepensjonsordningen enn i folketrygden. Grunnlovsvernet innebærer i hovedtrekk at endringer i ordningen bare gjelder framover i tid og får virkning for ny opptjening. Det kan også bety at de som har kort tid igjen til pensjonering skal unntas for endringer helt og fullt. Grunnlovsvernet er utredet av lovadelingen i Justisdepartementet, og Unio oppfatter det slik at opptjente rettigheter i gammel ordning ikke kan endres ved en levealderjustering. Hvis du for eksempel har 10 års opptjening i offentlig tjenestepensjon den 1. januar 2011, så betyr det at denne delen av din tjenestepensjon ikke kan endres. Denne opptjeningen kan altså etter Unios oppfatning ikke levealdersjusteres. Denne fortolkningen av grunnlovsvernet er omdiskutert, selv om Unio mener det er solid grunnlag for vår fortolkning.
7 Deretter var det lønnsforhandlinger Selv om pensjonssaken var det store, altoverskyggende saken i årets mellomoppgjør, var det også forhandlinger om lønn på de ulike tariffområdene. Staten Resultatet av det økonomiske oppgjøret i staten ble på cirka 4,4 prosent. Profilen er i samsvar med kravet. Det gis et tillegg på KS Det ble i tariffoppgjøret i fjor avtalt et lønnstillegg fra 1. mai 2009 på 3,1 % (minimum kr). I tillegg er minstelønnssatsene endret. Det ble også enighet om at et kroner til og med lønnstrinn 45, lokalt tillegg som en arbeidstaker 0,68 prosent for lønnstrinnene fikk i 2008, skal flyte oppå de nye minstelønnene som skal gjelde kroner fra lønnstrinn 81 fra 1. mai til 95 Dette gir en økonomisk ramme Tilleggene gis med virkning fra 1. i KS-området på om lag 4,7 mai prosent. Oslo kommune I Oslo ble det gitt et likt prosentvis tillegg på 1,95 prosent, minimum 6000 kroner. Dette gir en økonomisk ramme på linje med KS-området, om lag 4,7 prosent. Tilleggene gis med virkning fra 1. mai. Fornøyde forhandlingsledere etter lønnsoppgjøret. Fra v. Terje Vilno (Unio-Oslo kommune), Helga Hjetland (Unio-kommune) og Arne Johannessen (Unio-stat). foto: Anders Øen KA Unio har åpnet tariffforhandlingene med Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA). Forhandlingene på KAområdet starter 22. juni klokka 09.00, og fristen er onsdag 24. juni. Spekter Spekter og NSF, Utdanningsforbundet, NFF og NETF ble enig i A2-forhandlingene for helseforetakene og Lovisenberg Diakonale sykehus. Hele den økonomiske rammen disponeres sentralt. Det gis et generelt tillegg på 2 prosent til spesialiststillingene 1,5 prosent til øvrige medlemmer Tilleggene gis fra HSH HSH, Handels- og servicenæringens Hovedorganisasjon, og Unio kom til enighet 16. juni om et resultat i samsvar med sammenlignbare områder i offentlig sektor.
8 Unioinfo] Tenestepensjonen står støtt Eg forutset at avtalen partane har inngått om tenestepensjon blir respektert, seier Unio-leiar Anders Folkestad. I ein artikkel i Dagens Næringsliv kan LO-leiar, Roar Flåthen, oppfattast som misnøgd med avtalen om tenestepensjon. Også andre har ytra seg offentleg om mogleg omkamp om tenestepensjonen. Ifølge DN og frifagbevegelse.no meiner Flåthen at vi hadde høve til å få eit nytt system for tenestepensjonane, men at arbeidstakarsida ikkje sto samla og difor ikkje utnytta potensialet til forhandling. Unyansert Dette er ei unyansert framstilling. Vi gjekk inn i forhandlingane med eit samla krav på arbeidstakarsida om ein bruttomodell. Ingen bad om regjeringa sin påslagsmodell, slår Folkestad fast. Vi har ein avtale, og det er ikkje avtalt reforhandling av denne. Eg forutset at avtalen partane har inngått blir respektert, seier han. LO-leiaren har samstundes presisert til frifagbevegelse.no at LO respekterer resultatet. Eit godt resultat Av dei to alternativa som låg på bordet var vidareføring av dagens ordning heilt klart det beste valet. Utan tvil, seier Folkestad. Han meiner også at ordninga har uheldige trekk, som at arbeidstakarar med dei lågaste stillingsbrøkane ikkje får opptening. Samstundes reagerer Folkestad på at omsynet til dei som jobbar deltid blir brukt som argument mot bruttoordninga: Dei aller fleste i deltid tener på bruttoordninga, og det same gjeld mange av dei med lange yrkes- Faksimile fra Dagens Næringsliv løp; om ikkje helsa held til over 40 yrkesaktive år taper dei også på ein påslagsmodell, seier Folkestad. Modifisert bruttomodell Det synes som om mange har gløymd at arbeidstakarane ønskte ein modifisert bruttoordning. Mange av manglene i den noverande ordninga kan også løysast sjølv om bruttogarantien står ved lag, understreker Folkestad. Valet sto enkelt forklart mellom å prioritere dei som må gå av tidleg og har kort opptening, eller å premiere dei som har helse til å stå lenge i jobb med høgare pensjon. Svært uvanlig meklingsprosess Meklingsfristen var opprinnelig natt til 27. mai, og arbeidstakere rundt i landet var klar til å gå i streik på morgenkvisten. I løpet av natten skjedde det uvanlige at statsråd Dag Terje Andersen gikk inn direkte i meklingsprosessen, og ved to-tiden natt til onsdag ble partene i lønnsoppgjøret i stat og kommune enige om å ta en pause i forhandlingene og utsette en eventuell streik. Helga Hjetland orienterer i et fellesmøte for utvalgene i KS, stat og Oslo kommune få timer En arbeidsgruppe ble etablert før fristen gikk ut. med statsråden som leder og Det er ikke bra når vi først har Fornyings- og administrasjonsdeforhandlingslederne i LO, Unio, YS denne ordningen. Regjeringen ble partementet ble i realiteten satt på og Akademikerne. en aktør på alle arenaer unntatt sidelinja, og det er ingen tvil om at arbeidstakersiden: De ble arbeids- Årets oppgjør har satt alle norarbeids- og inkluderingsdepartegiver, politisk styresmakt og de maliteter til sides, sier Folkestad. mentet ble først pensjonsdepartegikk inn i meklingsapparatet, sier Unio-lederen reagerer også på at ment men også forhandlingsdeparfolkestad. meklerne ble satt til side. tement, sier Unio-lederen. Adresse: Stortingsgt. 2, 0158 Oslo Sentralbord: Telefaks: Internett:
Offentlig tjenestepensjon og AFP. - Hva skjer med pensjonen min?
Offentlig tjenestepensjon og AFP - Hva skjer med pensjonen min? 1 Pensjon eit verdival Pensjonen skal sikre det økonomiske grunnlaget når yrkeslivet er over. For Unio, som representerer over 280 000 arbeidstakarar,
DetaljerTariffoppgjøret 2009 Pensjon. Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009?
Tariffoppgjøret 2009 Pensjon Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009? Bakgrunn Grunnlag stortingets pensjonsforlik Alleårsregel Levealdersjustering - delingstall Indeksering De offentlige pensjonene skulle
DetaljerAnbefalt forslag til avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte
Uravstemningsdokument Anbefalt forslag til avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte Siste frist for å delta i uravstemningen er 15. mai 2018 Forord Unio ble sammen med LO, YS og Akademikerne
DetaljerInformasjon om det anbefalte forslaget til avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte
Informasjon om det anbefalte forslaget til avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte 5.3.2018 Avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte LO, Unio, YS og Akademikerne ble 3. mars 2018 enige
DetaljerAFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle
AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle Utdanningsforbundet Bergen, 23.02.2011 Unio står på sitt verdivalg Unio valgte trygg og
DetaljerPensjonsreformen og offentlig tjenestepensjon
Pensjonsreformen og offentlig tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forskerforbundets Landsråd Oslo 14. oktober 2008 www.unio.no 1 Hva er gjort og hva gjenstår? Ferdig: Hovedtrekkene i Ny Folketrygd
DetaljerAnbefalt forslag til avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte. Siste frist for å delta i uravstemningen er 15. mai 2018 kl.
Anbefalt forslag til avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte Siste frist for å delta i uravstemningen er 15. mai 2018 kl. 16 Forord Unio ble sammen med LO, YS og Akademikerne 3. mars 2018 enige
DetaljerVet du nok om. pensjon?
Vet du nok om pensjon? 1 Pensjonsreformen skritt for skritt: 2001: Pensjons-kommisjonen ble nedsatt 26. mai 2005: Første pensjonsforlik i Stortinget Oktober 2006: Stortingsmelding nr 5 om opptjening og
DetaljerForhandlingene om offentlig tjenestepensjon forskjellen på p kombinasjonsalternativet og videreført rt bruttoordning
Forhandlingene om offentlig tjenestepensjon forskjellen på p kombinasjonsalternativet og videreført rt bruttoordning Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar Offentlig Pensjon, Oslo, 22. september 2009
DetaljerPensjon. Anders Folkestad 23. mars 2011
Pensjon Anders Folkestad 23. mars 2011 1 Dagens pensjonssystem Folketrygden Etterlatte-, barnepensjon mv Uførepensjon Alderspensjon Hovedvalg MP og standardsikring Ytelse vs innskudd Livsvarig vs 10-15
DetaljerAnbefalt forslag: Avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte
Uravstemningsdokument Delta Anbefalt forslag: Avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte Frist for å delta i uravstemningen er 15. mai 2018 kl 16.00 Kjære Delta-medlem Den 3. mars ble YS, LO, Unio
DetaljerPENSJON. Hva har vi? Hva kan vi få? Hva mener Utdanningsforbundet?
PENSJON Hva har vi? Hva kan vi få? Hva mener Utdanningsforbundet? En kollektiv, ytelsesbasert ordning som varer livet ut, og som har samme ytelsesnivå som nå Pensjon dreier seg om verdivalg Pensjon som
DetaljerForslag til avtale om ny offentlig tjenestepensjon
Uravstemning Forslag til avtale om ny offentlig tjenestepensjon Avgitt stemme må være forbundet i hende senest 15. mai kl. 16.00. Forord Kjære medlem. Du mottar denne informasjonen i forbindelse med at
DetaljerTALLENES TALE. Om utfallet av offentlig sektors pensjonsforhandlinger ved tariffoppgjøret 2009 PUBLISERT 27. OKTOBER 2009
jon! st 66 prosent pensjon av sluttlønn år ning d dagens ytelser fentlige tjenestepensjoner tiftet av en rekke fagforeninger institusjoners fagforening i Pensjonsoppgjøret: Det kan bli storstreik i vår.
DetaljerPENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.
PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. HVORDAN ER PENSJONEN BYGD OPP? Det norske pensjonssystemet er bygd opp av to hovedelement: folketrygd og tenestepensjon. I tillegg kan en ha egen privat
DetaljerAvtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor
Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio April 2018 www.unio.no 95 90 85 80 75 70 65 60 55 Levealdersjustering innført 2011 1967 pensjonsalder 70 år, forventet
DetaljerOppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP for offentlig ansatte
Oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP for offentlig ansatte Prop.. 107 L (2009-2010) 2010) Høring i Arbeids- og sosialkomiteen 10. mai 2010 1 Avtalen fra 2009: Videreføring av bruttoordningen
DetaljerOffentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig
Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)
DetaljerEn ny og god offentlig tjenestepensjonsordning
En ny og god offentlig tjenestepensjonsordning Kjære LO-medlem Etter lange forhandlingar saman med Unio, YS og Akademikerne, har vi endeleg har fått på plass ein avtale som sikrar tilsette i offentleg
DetaljerTALLENES TALE. Om utfallet av offentlig sektors pensjonsforhandlinger ved tariffoppgjøret 2009
TALLENES TALE Om utfallet av offentlig sektors pensjonsforhandlinger ved tariffoppgjøret 09 Tallenes tale Om utfallet av offentlig sektors pensjonsforhandlinger ved tariffoppgjøret 09 Utgitt av aksjonen
DetaljerPensjon. www.unio.no. Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. Landsrådet det i Forskerforbundet Hotel Bristol, Oslo 14. mars 2011
Pensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Landsrådet det i Forskerforbundet Hotel Bristol, Oslo 14. mars 2011 www.unio.no 1 Privat tjenestepensjon i dag Arbeidsgiver bestemmer, lite avtalefesting Lovpålagt
DetaljerFremforhandlet løsning. Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor
3.3.2018 Fremforhandlet løsning. Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor 1 Innledning Denne avtalen beskriver en ny pensjonsløsning for ansatte i offentlig sektor samt overgangsordninger.
DetaljerForsvar de solidariske prinsippene i offentlig pensjon. Trondheimskonferansen 2018 Gudrun Høverstad Forsvar offentlig pensjon
Forsvar de solidariske prinsippene i offentlig pensjon Trondheimskonferansen 2018 Gudrun Høverstad Forsvar offentlig pensjon Individuelle eller solidariske løsninger Privat ansvar Ikke samfunnet til byrde
DetaljerFremforhandlet løsning. Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor
3.3.2018 Fremforhandlet løsning. Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor 1 Innledning Denne avtalen beskriver en ny pensjonsløsning for ansatte i offentlig sektor samt overgangsordninger.
DetaljerOffentlig Of tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar Offentlig Pensjon Forsvar Of Oslo, 17. november 2010 1 www.unio.
Offentlig tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar Offentlig Pensjon Oslo, 17. november 2010 www.unio.no 1 Arbeidstakersiden har stått sammen I flere utvalg i forkant av tariffoppgjørene
DetaljerDisposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse)
Pensjonsreform 2011 Disposisjon 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011 Hvorfor pensjonsreform nå? Hovedendringer Pensjonsreformen i praksis Eksempler 2. Avtalefestet pensjon (AFP) Hovedendringer Eksempler
DetaljerPensjonsforhandlingene i offentlig sektor Fredrik Oftebro 2. nestleder
Pensjonsforhandlingene i offentlig sektor 2018 Fredrik Oftebro 2. nestleder Uravstemning om Offentlig tjenestepensjon 3 Offentlig tjenestepensjon NTLs og LOs mål for en god pensjon 66% Gjennomsnittlig
DetaljerSamordning av offentlig tjenestepensjon med privat AFP
Samordning av offentlig tjenestepensjon med privat AFP Rapport 2017 03 28.06.2017 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1 Bakgrunn og oppdrag... 4 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Oppdrag... 4 2 Nærmere om samordning
DetaljerPensjon for dummies og smarties
Pensjon for dummies og smarties John Torsvik, leder Utdanningsforbundet Hordaland 1S Pensjonsvilkårene er en viktig del av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. De viktigste elementene er: ( Folketrygdens
DetaljerPENSJON Generelt om pensjon, AFP, offentlig tjenesstepensjon m.m. Kurs for atv/vgo - Tromsø 15. og 16. mars
PENSJON Generelt om pensjon, AFP, offentlig tjenesstepensjon m.m. Kurs for atv/vgo - Tromsø 15. og 16. mars 1 TEMA FOR DENNE ØKTA 1. Generelt om pensjon 2. AFP 3. Offentlig tjenestepensjon 2 TARIFF 2009
DetaljerPensjon Fagkveld for Oslo og Akershus. 25. februar 2013 Elisabeth Østreng
Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus 25. februar 2013 Elisabeth Østreng Fagkveld om pensjon Folketrygdens alderspensjon AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor AFP og tjenestepensjon i privat sektor
DetaljerGrunnlovsvernet, levealderjustering og delingstall/forholdstall.
arbeids- og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 dept 0030 Oslo M OTTATT 13 JAN2010 ARBEIDSDEPARTEMENT Trondheim 12.01.10 HØRINGSSVAR FRA NTL SENTRALFORVALTNINGEN OPPFØLGING AV AVTALE OM OFFENTLIG TJENESTEPENSJON
DetaljerEn ny og god offentlig tjenestepensjonsordning
En ny og god offentlig tjenestepensjonsordning 1 Kjære medlem Etter lange forhandlinger sammen med LO, Unio, YS og Akademikerne, har vi har fått på plass en avtale som sikrer ansatte i offentlig sektor
DetaljerAFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011
AFP og tjenestepensjon Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 Agenda Nytt regelverk i folketrygden Alderspensjon Pensjonsordningen i SPK / kommunal sektor (KLP) Alderspensjon Avtalefestet pensjon
DetaljerNy offentlig tjenestepensjonsordning. - Bakgrunn - Prosess - Resultat - Vurdering og anbefaling om å stemme ja
Ny offentlig tjenestepensjonsordning - Bakgrunn - Prosess - Resultat - Vurdering og anbefaling om å stemme ja Interessefellesskapet Pensjonssystemet i Norge Folketrygden endret prinsipp for alderspensjon
DetaljerMidlertidige pensjonsregler i offentlige tjenestepensjonsordninger for personer med særaldersgrense
Notat 14. februar 2019 Midlertidige pensjonsregler i offentlige tjenestepensjonsordninger for personer med særaldersgrense 1 Innledning og hovedpunkter Partene Arbeids- og sosialdepartementet, LO, Unio,
DetaljerHøringsnotat. 20. november Oppfølging av avtale om offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor
Høringsnotat 20. november 2009 Oppfølging av avtale om offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor Innhold 1 INNLEDNING... 1 1.1 Bakgrunn... 1 1.2 Pensjonsforliket fra 2005... 2 1.3 Avtalen i lønnsoppgjøret
DetaljerAv A talefestet v pensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Den norske Forsikringsforening Oslo 29. september 2010 1 www.unio.no
Avtalefestet pensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Den norske Forsikringsforening Oslo 29. september 2010 www.unio.no 1 66-65 - 30 Dagens AFP og OfTP: De 3 magre og de 18 fete Pensjon Samordningsfordeler
DetaljerForhandlingsløsning ny offentlig tjenestepensjon. Utdanningsforbundet
Forhandlingsløsning ny offentlig tjenestepensjon Framforhandlet avtale hva skjer videre? Medlemmene skal si sitt ved uravstemning Mener du den nye ordningen er best? Mener du dagens ordning er best? Er
DetaljerSPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge
SPK Seniorkurs Pensjonsordningene i Norge Forskerforbundet Onsdag 10. februar 2010 Litt generelt om pensjonsordningene i Norge og Statens Pensjonskasse Pensjonsytelser fra Statens Pensjonskasse Andre ytelser
DetaljerVeb46 6 4. 4. juni 2009
Veb46 6 4 4. juni 2009 AVTALE OM OFFENTLIG TÆNSTEPENSJON OG AFP I OFFENTLIG SEKTOR Dagens regler for offentlig tjenestepensjon (bruttoordningen) og AFP i offentlig sektor videreføres med nødvendige tilpasninger
DetaljerHva skjer med pensjonene?
Hva skjer med pensjonene? Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Unios konferanse for høyere utdanning og forskning Scandic Holmenkollen Park 6. april 17 www.unio.no Siste nytt fra regjeringen 22. februar spør
DetaljerOffentlig tjenestepensjon
Unios notatserie nr. 5/2009 Offentlig tjenestepensjon - om meklingsresultatet 2009 Erik Orskaug, sjeføkonomi i Unio 15. juni 2009 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Stortingsgata
DetaljerOfTP-prosessen har startet
OfTP-prosessen har startet Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio NTL-konferansen Oslo Kongressenter, 2. juni 2015 www.unio.no Offentlig ansatte står lenger i arbeid Ikke bare økonomiske incentiver som teller
DetaljerPensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte
Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Torunn Jakobsen Langlo, 1.3.11 www.danica.no Agenda Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i NAV Tilpasning av tjenestepensjonene 2
DetaljerOffentlig tjenestepensjon og AFP. - Hva skjer med pensjonen min?
Offentlig tjenestepensjon og AFP - Hva skjer med pensjonen min? NY UTGAVE 2011 1 Ein trygg og solidarisk pensjon Pensjonsordningane må sikre ein anstendig økonomi når arbeidsinntekta fell bort. I tariffoppgjeret
DetaljerNÅR GÅR TOGET? Forsvar Offentlig Pensjon Tirsdag 12. februar 2013. Klemet Rønning-Aaby
NÅR GÅR TOGET? Forsvar Offentlig Pensjon Tirsdag 12. februar 2013 Klemet Rønning-Aaby Offentlig tjenestepensjon -> Bruttogaranti-ordning -> 30 års opptjening eller mer gir 66% av sluttlønn totalt -> 14
DetaljerINNFØRINGSKURS OM PENSJON I OFFENTLEG SEKTOR
INNFØRINGSKURS OM PENSJON I OFFENTLEG SEKTOR 1 TEMA SOM BLIR OMHANDLA I KURSET 1. Innleiing og generelt om pensjon 2. AFP 62 64 år, 65 67 år 3. Offentleg tenestepensjon ved 67 år 4. Uførepensjon 5. Kvar
DetaljerRegjeringen vil ikke forhandle OfTP
Regjeringen vil ikke forhandle OfTP Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar offentlig pensjon Rettferdig pensjon - gjenreis AFP Oslo, 17. oktober 2016 www.unio.no «Allår», «beholdning» og «levealdersjustering»
DetaljerHva skjer med offentlig tjenestepensjon?
Arbeids- og sosialdepartementet Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Silje Aslaksen 19. april 2016 Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! 2 Prosessen Arbeids- og sosialministeren og partene
Detaljeri offentlig sektor 4. juni 2009
Tjenestepensjon j og AFP i offentlig sektor 4. juni 2009 Begrunnelsen for pensjonsreformen Bærekraftig pensjonssystem Mer valgfrihet for den enkelte Mer sosialt rettferdig 2 Antall yrkesaktive kti pr.
DetaljerPensjon ATV-PPT 9.februar Utdanningsforbundet Akershus
Pensjon ATV-PPT 9.februar 2017 Utdanningsforbundet Akershus 1 Pensjonsalder - Aldergrense Pensjonsalderen i offentlig tjenestepensjon er 67 år. Aldersgrensa for offentlig ansatte er 72 år (fra 1. juli
DetaljerNy alderspensjon fra folketrygden
Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden er vedtatt. Det får betydning for oss alle. Hva innebærer
DetaljerPensjon i støpeskjeen
Pensjon i støpeskjeen Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forskerforbundets Landsråd Grand Hotel Oslo 29. mars 2017 www.unio.no Viktig melding: Mye tyder på at pensjon blir tema i 2018-oppgjøret både i privat-
DetaljerFra dagens til nytt pensjonssystem i offentlig sektor
Innhold 2 Fra dagens til nytt pensjonssystem i offentlig sektor 3 Dagens pensjonssystem Egen Egen sparing sparing Tjenestepensjon Lik for alle Offentlig sektor Privat sektor Tjenestepensjon - ytelse, hybrid,
Detaljerom ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar
Informasjonsmøte om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Agenda Informasjonsmøte om ny alderspensjon Introduksjon Hva betyr det nye regelverket for deg? Slik beregner du din fremtidige pensjon Pensjonsprogrammet
DetaljerPENSJON OFFENTLIG ANSATTE
PENSJON OFFENTLIG ANSATTE Benedicte Hammersland Tema 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon fra 010111 2.1 Årskullene 1943-1953 2.1.1 Folketrygd
DetaljerHvordan slår ny offentlig tjenestepensjon ut for Akademikerne? Vi har sett nærmere på konsekvensene av ny pensjonsordning for de ulike årskullene.
Hvordan slår ny offentlig tjenestepensjon ut for Akademikerne? Vi har sett nærmere på konsekvensene av ny pensjonsordning for de ulike årskullene. I eksemplene er det tatt utgangspunkt i en karriere med
DetaljerNy tjenestepensjon i offentlig sektor
Arbeids- og sosialdepartementet Ny tjenestepensjon i offentlig sektor Pensjonskassekonferansen 18. april 2018 Arbeids- og sosialdepartementet 2 Disposisjon 1 2 3 4 Problemene med dagens ordninger En ny
DetaljerPensjon En introduksjon
Pensjon En introduksjon Høgskolen i Oslo og Akershus Oslo 12. september 2017 Jorunn Solgaard Pensjon en definisjon Arbeidslivet.no: Pensjon er en økonomisk ytelse for personer som er ute av arbeidsmarkedet.
DetaljerÅrets mellomoppgjør og planer for tariffoppgjøret HR-nettverkskonferansen KS BTV, 8. juni 2017
Årets mellomoppgjør og planer for tariffoppgjøret 2018 HR-nettverkskonferansen KS BTV, 8. juni 2017 agenda 2017 Mellomoppgjøret Litt om lønnssystemet kap 4 versus kap 3 / 5 Andre forhandlinger i 2017 2018
DetaljerNy alderspensjon fra folketrygden
2. opplag januar 2011 Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? 1. januar 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon fra folketrygden.
DetaljerPensjon og tariff 2008
Pensjon og tariff 2008 Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forskerforbundets Landsråd Hotel Bristol, 16. oktober 2007 www.unio.no 1 Ny folketrygd og dagens FT 1,35 pst opptjening, 80 pst avkorting, jamn inntekt
DetaljerFAGFORBUNDETS KAFFEKURS
FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.
Detaljertjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år.
VI MÅ PRIORITERE tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år. Blant 1400 aktive medlemmer i Elektrikernes Fagforening Trøndelag er det bare 30 som er over 62 år og fortsatt
DetaljerNy tjenestepensjon i offentlig sektor
Arbeids- og sosialdepartementet Ny tjenestepensjon i offentlig sektor Pensjonsforum 18. desember 2015 Roar Bergan Ny statsråd! Arbeids- og sosialdepartementet Oppstarten 3 Hva skjedde? Arbeids- og sosialministeren
DetaljerEr det grunn til å angre. på pensjonsavtalen fra 2009? Forsvar offentlig pensjon konferanse 12. 02.13 Marit Gjerdalen NSF/Unio
Er det grunn til å angre. på pensjonsavtalen fra 2009? Forsvar offentlig pensjon konferanse 12. 02.13 Marit Gjerdalen NSF/Unio Hvorfor kommer debatten nå? Prosess om yngre årskull og uførepensjon siden
DetaljerHvordan påvirke sin egen pensjon. 25. januar 2018 Torgils Milde, KLP
Hvordan påvirke sin egen pensjon. 25. januar 2018 Torgils Milde, KLP Agenda Det norske pensjonssystemet -deltid/heltid Hvem er KLP? Deres eget selskap! Norges største livsforsikringsselskap Totalleverandør
DetaljerFORSVARETS SENIORFORBUND (FSF)
FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) Orientering Oslo militære samfund Rådhusgata 2, Oslo (Samlokalisert med VPV/FPT) 28.januar 2013 Oblt (P) Karl O Bogevold 1 FORSVARETS SENIORFORBUND Forsvarets Pensjonistforbund
DetaljerPensjonsreformen, hva og hvorfor
YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Pensjonsreformen, hva og hvorfor ØRNULF KASTET YS Hva inneholder pensjonsreformen Ny alderspensjon Ny uførestønad Obligatorisk tjenestepensjon Ny AFP Supplerende pensjoner
DetaljerHvordan slår ny tjenestepensjon ut for de offentlig ansatte?
Hvordan slår ny tjenestepensjon ut for de offentlig ansatte? Vi har sett nærmere på konsekvensene av ny pensjonsordning for de ulike årskullene. I eksemplene er det tatt utgangspunkt i en karriere med
DetaljerYS/BTS/30. oktober 2007. Faktaark om AFP
YS/BTS/30. oktober 2007 Faktaark om AFP I forbindelse arbeidet mellom partene i arbeidslivet og myndighetene har YS utarbeidet et faktanotat om Avtalefestet Pensjon (AFP), som i korte trekk tar for seg
DetaljerOM PENSJON I OFFENTLEG SEKTOR OG HVA KAN SKJE MED DEN?
OM PENSJON I OFFENTLEG SEKTOR OG HVA KAN SKJE MED DEN? 1 TEMAER 1. Generelt om pensjon 2. Ny og gammal folketrygd 3. AFP 62 64 år, 65 67 år 4. Offentleg tenestepensjon ved 67 år 5. Uførepensjon 6. "Min
DetaljerNy offentlig uførepensjon
Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter
DetaljerEndringer i offentligog privat tjenestepensjon
Endringer i offentligog privat tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Pensjonsseminar for Unio og LOP Oslo, 17. november 2016 www.unio.no Innskuddspensjon Sparing og utbetalingstid avgjør kompensasjonen
DetaljerPENSJON FOR ALLE 4. MAI 2017
PENSJON FOR ALLE 4. MAI 2017 Åsne Skjelbred Refsdal, NTL Abelia nettverkssamling NTL HVA FÅR DERE? DERE FÅR IKKE Et kurs som gir svar på absolutt alle spørsmål Et ekspertkurs som tar utgangspunkt i at
DetaljerPensjonsreformen. Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. Kvinner på tvers, Oslo 21. september 2008
Pensjonsreformen Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Kvinner på tvers, Oslo 21. september 2008 1 Offentlige tjenestepensjoner Mandat for partssammensatt utvalg: Tjenestepensjon tilsvarende to tredjedeler av
DetaljerHøringssvar om regler for samordning av offentlig tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden opptjent etter nye regler
Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo 20.12.2017 Høringssvar om regler for samordning av offentlig tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden opptjent etter nye regler Pensjonistforbundet
DetaljerPensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011
Pensjonsordbok Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Alleårsregel Grunnlaget for opptjening av pensjon i ny folketrygd. All inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløp) i året skal gi høyere pensjon. Gjelder inntekt
DetaljerAon Offentlig tjenestepensjon
Aon Offentlig tjenestepensjon Jan Fredrik Nordby 16. mars 2017 Aon Norway AS 1 PensjonsNorge ER endret gjennom siste 15 år, som følge av Pensjonskommisjonens utredninger Banklovkommisjonens utredninger
DetaljerVelkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge
Velkommen til pensjonsseminar KLP v/frode Berge Det norske pensjonssystemet Individuelle dekninger Kollektive pensjonsordninger (KLP/FKP/SPK) Folketrygden Opptjening i folketrygden født før 1954. Man sparer
DetaljerVeien framover hva skjer? Konferansen «En solidarisk pensjon for framtida» 12. februar 2018 Gudrun Høverstad Forsvar offentlig pensjon
Veien framover hva skjer? Konferansen «En solidarisk pensjon for framtida» 12. februar 2018 Gudrun Høverstad Forsvar offentlig pensjon 1. mai 2009 før tariffoppgjøret var avsluttet Vedtaket på LO-kongressen
DetaljerPensjonskampen våren Utdanningsforbundet Hordaland, februar 2009
Pensjonskampen våren 2009 Utdanningsforbundet Hordaland, februar 2009 250000 Gjennomsnitt: 300 000 de 20 beste inntektsåra Her er de tre delene av alderspensjonen: 200000 SPK-AFP fra 65 år SPK/KLP 66%
DetaljerTjenestepensjon og Folketrygd
Tjenestepensjon og Folketrygd Utdanningsforbundet Østfold Sarpsborg, 6. desember 2010 Arne Helstrøm, SPK STATENS PENSJONSKASSE Forelesningen omhandler: Generelt om pensjonsordningene i Norge Dagens folketrygd
DetaljerAlderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf)
Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf) Har du spørsmål? Ring oss på 22 05 50 00 (tel:+4722050500) Pensjon fra Folketrygden (https://www.nav.no/no/person) I AIPK kan
DetaljerOffentlig pensjon: tilpasning til pensjonsreformen? Jan Mønnesland Utdanningsforbundet
Offentlig pensjon: tilpasning til pensjonsreformen? Jan Mønnesland Utdanningsforbundet To påstander -det offentlige pensjonsoppgjøret er et brudd med pensjonsreformens prinsipper - det offentlige pensjonsoppgjøret
DetaljerPensjonsreformen. Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI 19.10.15 / Geir Veland / Fafo
Pensjonsreformen Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI 19.10.15 / Geir Veland / Fafo Spørsmål 1: Hva har pensjonsreformen betydd for dagens unge? Svar: ingenting Spørsmål
DetaljerPensjon til offentlig ansatte
Arbeids- og sosialdepartementet Pensjon til offentlig ansatte Frokostmøte Pareto Pensions 19. januar 2016 Roar Bergan Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! Arbeids- og sosialdepartementet Oppstarten
DetaljerFra pensjon til stønad et uføre for kvinner! (og menn)
Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner! (og menn) Ingjerd Hovdenakk, sekretariatssjef i Unio Kvinner på tvers Oslo, 20. september 2009 www.unio.no 1 Unios krav Unio støtter ikke en omlegging av uføreordningen
DetaljerVeb juni 2009
Veb46 6 4 4. juni 2009 AVTALE OM OFFENTLIG TÆNSTEPENSJON OG AFP I OFFENTLIG SEKTOR Dagens regler for offentlig tjenestepensjon (bruttoordningen) og AFP i offentlig sektor videreføres med nødvendige tilpasninger
DetaljerOfTP og trygdeoppgjøret 2016
OfTP og trygdeoppgjøret 2016 Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Pensjonsseminar for Unio og LOP Oslo, 8. juni 2016 www.unio.no 1 OfTP 2 OfTP-prosessen Akademikerne fikk mer lokal lønnsdannelse, men ofret
DetaljerPensjon for offentlig ansatte
Pensjon for offentlig ansatte Benedicte Hammersland Disposisjon 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon gjeldende regler 2.1 Årskullene 1943-1953
DetaljerPensjonsreformen: bakgrunn, effekter, status. Jan Mønnesland NTL 117 jubileumskonferanse Oslo 10.02.2011
Pensjonsreformen: bakgrunn, effekter, status Jan Mønnesland NTL 117 jubileumskonferanse Oslo 10.02.2011 Pensjonsreformen Pensjonskommisjonens begrunnelse: - eldrebølgen gjør at dagens system krever sterk
DetaljerHøringssvar Ny tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor
Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo 09.01.2019 Høringssvar Ny tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene (LO-Stats Pensjonistutvalg,
DetaljerFolketrygden i støpeskjeen hva skjer? Seniorrådgiver Fredrik Haugen Forsikringsforeningen 26. mars 2008
Folketrygden i støpeskjeen hva skjer? Seniorrådgiver Fredrik Haugen Forsikringsforeningen 26. mars 2008 Hvorfor pensjonsreform? Behov for arbeidskraft kort og lang sikt Rette opp urettferdigheter Enkle
DetaljerPensjonsseminar for tillitsvalgte
Pensjonsseminar for tillitsvalgte Litteraturhuset 10.12.2015 Ingunn.Meringdal@pkh.no Geir.Ystgaard.Larsen@pkh.no Dag.Falkenberg@pkh.no Agenda Kl 9 Offentlig tjenestepensjon dagens regelverk, rettigheter
DetaljerHøring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor
Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor 1 Innledning Forsvarets pensjonistforbund (FPF) viser til høringsnotat av 20. november 2009. Med bakgrunn i Stortingets pensjonsforlik
DetaljerPress mot offentlig tjenestepensjon
Notat 5:2014 Stein Stugu Press mot offentlig tjenestepensjon Innledning 1. Regnskapsreglene legger press på offentlig tjenestepensjon, spesielt i privatisert og fristilt virksomhet. 2. Er påstått kostnadsvekst
DetaljerPENSJON FOR ALLE 27. MARS 2017
PENSJON FOR ALLE 27. MARS 2017 Jorunn Folkvord Utdanningsforbundet Åsne S. Refsdal NTL 1872 - DEN ENKELTES ANSVAR De ansatte maa holde sig friske. Lønudbetalinger standses øjeblikkelig i Tilfælde Sykdom.
DetaljerOffentlig tjenestepensjon status og utfordringer
Offentlig tjenestepensjon status og utfordringer NHOs forsikringskonferanse 12. november 2014 Roar Bergan Tre faser i arbeidet hittil 2008 2010 2012 2012 2014 Tilpasninger til pensjonsreformen: Avtale
Detaljer