Sak FS-10/2011. Budsjettfordeling HSL-fakultetet 2011

Transkript

1 FAKULTET FOR HUMANIORA, SAMFUNNSVITENSKAP OG LÆRERUTDANNING Sak FS-10/2011 Til: Fakultetsstyret Møtedato: 13. januar 2011 Arkivref.: 2011/134 FLA000/123 Budsjettfordeling HSL-fakultetet 2011 Innledning Dekanen legger med dette frem forslag til budsjettfordeling for Fakultetsstyret vedtok i sak FS-48/2009 budsjettfordelingsmodell for HSL-fakultetet, og forslag til fordeling av budsjettet for 2011 er gjort med utgangspunkt i denne modellen. I tillegg er vedtak i FS- 119/2010, samt føringer i budsjettfordelingen fra universitetsstyret tatt hensyn til i forslaget. Alle endringer fra budsjettet for 2010 er kommentert i saken. Dette er andre året budsjettet fordeles med utgangspunkt i ny organisasjonsstruktur, og vi vil komme med nærmere kommentarer om hvordan regnskap kontra budsjett forløp i 2010 på de enkelte punktene i budsjettoppsettet, inkludert spesifikke kommentarer til det enkelte institutt/enhet. De gamle enhetene som ble fusjonert inn i HSL-fakultetet opplevde i årene før sammenslåingen flere kutt i grunnbevilgningen (basisbevilgningen), og i 2010 fikk HSL kutt i basis. Også for 2011 har fakultetet fått et kutt i basisbevilgningen. Dekanen legger på samme måte som i fjorårets budsjett opp til at instituttene/sentrene ikke får generelle kutt i sin basistildeling som følge av dette, men at kuttet i sin helhet tas på fakultetet (administrasjon og andre fellesutgifter). Det vises for øvrig til punktet om basisbevilgningen for andre endringer i basistildelingen i Generelt Universitetsstyret vedtok i møte 9. desember 2010 fordelingen av bevilgningen over statsbudsjettet for 2011 (Sak S 54-10). I denne fordelingen er HSL-fakultetet tildelt en samlet ramme på 276,6 mill. Rammen fremkommer som vist under (tall i tusen). NO-9037 Tromsø postmottak@uit.no Sentralbord: Faks:

2 Differanse Basisbevilgning Resultatbasert undervisningsbevilgning Resultatbasert forskningsbevilgning Strategisk forskningsbevilgning Sum bevilgning HSL-fakultetet Den totale rammen har økt med om lag 18 mill i forhold til samlet ramme for Utover endringer i resultatmidlene er økningen i all hovedsak knyttet til studieplassendringer, eller øremerkede formål. Høsten 2010 hadde dekanen budsjettmøter med alle enhetene på HSL. Enhetene ble også gitt mulighet til å komme med skriftlige notater til budsjettinnspillet for Disse ble tatt med i den videre behandlingen inn mot fakultetsstyret. I budsjettinnspillet for 2011 fra HSLfakultetet ba fakultetsstyret om ekstra midler til: Utstyr til filmproduksjon, oppbygging av billedarkiv og diverse feltutstyr (arkeologi), totalt 0,6 mill i Videreføring av tildeling til universitetets nye lærerutdanninger Pilot i Nord, 5,2 mill for Videreføring av øremerket tilskudd til norskkurs for utenlandske tilsatte og studenter (0,6 mill), samt en ekstra stillingsressurs til formålet. Utvidet grunnfinansiering for trykkeritjenester til øvrige enheter ved UiT, årlig 0,8 mill. I tillegg bes det om at Avdeling for bygg og eiendom prioriterer utbygging av mesanin på HSL-trykkeriet. Etablering av informasjonssenter for studenter. I sak S vedtok universitetsstyret å tildele midler til Pilot i Nord. De nye lærerutdanningene ble også i årets universitetsstyresak trukket frem som en av de viktigste strategiske satsningene for UiT. Tiltaket er høyt prioritert fra universitetet sentralt, og det er lagt inn en bevilgning øremerket Pilot i Nord på 5,3 mill kr. for HSL- fakultetet fikk også gjennomslag for ekstra tildeling til norskkurs for utenlandske studenter. De øvrige tiltakene ble med begrunnelse i den økonomiske situasjonen ved UiT ikke tildelt midler. Midlene fakultetet fikk gjennomslag for foreslås videreført til de enhetene som er ansvarlige for områdene (hhv Institutt for lærerutdanning og pedagogikk og Institutt for språkvitenskap). Utstyrsmidlene det ble søkt om, men ikke tildelt særskilte midler til, foreslås tildelt over fakultetets mottatte ramme for vitenskapelig utstyr. 2

3 Lønns- og prisstigningen som er lagt til grunn i statsbudsjettet og i tildelingen fra universitetet er på 3,1 %. Den samme prosentsatsen er brukt i viderefordelingen internt på fakultetet. Satsen anses å være noe lav. Budsjettet for 2010 ble ansett å være meget stramt, og det er gjennomført tiltak for å få en sunn instituttøkonomi og skape rom for strategiske satsinger. Som nevnt i innledningen foreslås det at instituttene ikke får generelle kutt i sin basistildeling. Budsjettet for 2011 er i sum noe mindre stramt for fakultetet som helhet, men det er fortsatt enheter som ikke har mulighet til å komme i budsjettbalanse med den nåværende kostnadsstrukturen. Dette er nærmere omtalt senere i dokumentet. Det anses fortsatt å være et behov for alle enhetene på fakultetet å redusere de løpende kostnadene for å skape handlingsrom til strategiske prioriteringer og driftsbudsjett. Budsjettfordelingsmodell I forbindelse med fusjonen ble det satt ned en arbeidsgruppe som utarbeidet forslag til ny budsjettfordelingsmodell for HSL- fakultetet. I møte i fakultetsstyret 10. desember 2009 ble modellen vedtatt (sak FS-48/2009). Kort oppsummert er hovedtrekkene i modellen som følger: Basistildeling o Videreføring av fjorårets tildeling, inkludert lønns- og prisstigning o Spesifiserte tildelinger/justeringer Resultatbasert tildeling: o Studiepoengproduksjon to år tilbake med en sats på 75 % av universitetets sats o Resultatmidler for utvekslingsstudenter videreføres med 75 % av universitetets sats for alle utekslingsstudenter som enkelt kan knyttes til en budsjettenhet Resultatmidler for utvekslingsstudenter som ikke kan knyttes til en budsjettenhet går inn i basistildelingen, eller utdanningsfondet o Resultatbasert forskningskomponent med uttelling etter følgende indikatorer: Doktorgradskandidater (75 % av universitetets sats, to år i grunnlag) Publikasjonspoeng (75 % av universitetets sats, to år i grunnlag) Resterende 25 % går til fakultetets forskningsfond EU-midler (75 % av universitetets sats, to år i grunnlag) NFR-midler (75 % av universitetets sats, to år i grunnlag) BOA (75 % av universitetets sats, to år i grunnlag) 75 % av midlene knyttet til formidling viderefordeles med utgangspunkt i modell for resultattildeling basert på formidlingsaktiviteter. Resterende 25 % går til fakultetets forskningsfond Strategisk tildeling: o Rekrutteringsstillinger tildeles instituttene slik fakultetet får dem (100 %) o Fakultetsstyret setter av midler til vitenskapelig utstyr Datagrunnlaget for den resultatbaserte tildelingen: Studiepoengsproduksjon, utvekslingsstudenter, doktorgradskandidater og publikasjonspoeng hentes fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH, Dette er Kunnskapsdepartementets samling av alle data som 3

4 høyere utdanningsinstitusjoner leverer og er grunnlag for den resultatbaserte tildelingen til institusjonene. EU-midler, NFR-midler og BOA finnes kun på institusjonsnivå i DBH. Grunnlagsdata for den interne fordelingen av disse hentes fra universitetets økonomisystem. Fordeling av bevilgningen Generelt Vedlegg 1 viser forslag til fordeling av den tildelte rammen til fakultetet. Alle resultatbaserte tildelinger, samt rekrutteringsstillinger og ordinær basisbevilgning, er tildelt i tråd med fakultetets budsjettfordelingsmodell. Forslagene til fordeling er kommentert nedenfor. Studiepoengsmidler Det ble i universitetsstyresak S vedtatt at studiepoengsproduksjonen som skal legges til grunn for resultatbasert tildeling benytter samme data som i den nasjonale modellen. Uttellingen for studiepoengsproduksjon i den interne budsjettfordelingsmodellen på universitetet er etter endringen basert på det studieprogram som emnene primært tilhører, mens det tidligere var det studieprogram der studenten er aktiv på eksamenstidspunktet. For at endringen i seg selv ikke skal gi utslag i den totale tildelingen til enhetene i 2011, er basistildelingen til fakultetet justert tilsvarende endringen. I tråd med fakultetets budsjettfordelingsmodell foreslår dekanen at den samme endringen i datagrunnlaget, samt justering av basistildelingen som følge av dette, foretas i budsjettfordelingen på fakultetet. Tabellen under viser antall avlagte egenfinansierte 60-studiepoengsenheter i 2008 og 2009 for de ulike enhetene. Videre viser tabellen fordeling av studiepoengsmidler i 2010 og forslag til fordeling av studiepoengsmidler i I tillegg vises endringen i basis som er beskrevet ovenfor (alle tall i tusen). A B C D E F = D+E-B Studiepoeng Tildeling Studiepoeng Tildeling Endring i Samlet basis endring IS 121, , IKL 162, , IFF 165, , IHR 122, , ISS 217, , IAS 103, , ILP 705, , CPS 31, , Felles 98, , Sum 1727, , ,9 mill av resultatmidlene knyttet til studiepoeng ligger under Felles, og er foreslått satt av til senere fordeling. Dette er midler som er kommet inn på bakgrunn av emner som ligger tilknyttet fakultetet fordi flere enheter, også utenfor HSL, er involvert i emnet. Fordelingen 4

5 av midlene skjer stort sett på bakgrunn av inngåtte avtaler, og dekanen foreslår å fordele disse i forbindelse med utsendelse av tildelingsbrev til enhetene. Studentutveksling I henhold til vedtak i fakultetsstyresak FS-48/2009 skal resultatmidler knyttet til utvekslingsstudenter videreføres til budsjettenhetene med 75 % av den tildelingen som kommer fra UiT for alle utvekslingsstudenter som ut fra enkle kriterier kan knyttes til en budsjettenhet. Tabellen under viser fordeling av resultatmidler på bakgrunn av utvekslingsstudenter som kan knyttes til en budsjettenhet ved fakultetet (alle tall i tusen). A B C D F = D-B Utv.studenter Tildeling Utv.studenter Tildeling Samlet endring IS 8, IKL 3, IFF 3,0 15 0, IHR 5, ISS 23, , IAS 23, ILP 6, CPS 8, Sum 79, , Fakultetet er totalt tildelt 1,043 mill knyttet til studentutveksling for I FS-48/2009 ble det også vedtatt at resultatmidler for utvekslingsstudenter som ikke kan knyttes til en budsjettenhet går inn i basistildelingen, eller settes inn i utdanningsfondet. Dekanen foreslår at det som ikke fordeles til enhetene, 0,791 mill, i sin helhet går til utdanningsfondet. Resultatbasert forskningsbevilgning Tabellen nedenfor viser uttellingen i den resultatbaserte forskningsbevilgningen i 2011 for enhetene på fakultetet. I tillegg vises endringen i totaltildelingen knyttet til de resultatbaserte forskningsmidlene i forhold til A B C D E= A+B+C+D F G = F-G Dr.gradskandidatepoeng Publiserings- Samlet EU/NFR Øvrig BOA Sum 2011 Sum 2010 endring IS IKL IFF IHR ISS IAS ILP CPS Sum I publiseringspoengene til Institutt for språkvitenskap er produksjonen til ansatte ved CASTL som har faste stillinger ved IS inkludert (6 personer). Dette utgjør 0,362 mill. 5

6 Fakultetet er av universitetsstyret tildelt 0,918 mill knyttet til formidling. I henhold til vedtak i FS-48/2009 viderefordeles 75 % av disse, 0,689 mill, med utgangspunkt i modell for resultattildeling basert på formidlingsaktiviteter. De resterende 25 %, 0,229 mill, settes av til forskningsfondet og øremerkes formidlingsrettede tiltak. I tillegg settes 25 % av midlene knyttet til publisering, 1,944 mill, av til forskningsfondet. I tildelingen fra universitetet for 2010 ble satsen for NFR-midler satt til 150 % av tildelingen fra departementet. Dette ble gjort for å få en mykere overgang fra gammel til ny modell på dette resultatparameteret. Fakultetet videreførte ikke denne ekstrasatsen i den interne modellen, men holdt seg til den ordinære satsen. I årets tildeling fra Universitetet er satsen for viderefordeling på ordinært nivå, men for at dette ikke skal få betydning for totaltildelingen til de enkelte enhetene er differansen mellom modellen som ble brukt for 2010 og 2011 lagt som et tillegg i basis til fakultetet. Ettersom fakultetet, som nevnt, ikke videreførte ordningen med ekstra sats i 2010, lå i realiteten dette inne som en form for basis i fakultetets budsjett (på linje med 25 % holdt tilbake av øvrige resultatmidler). Denne justeringen får derfor ingen konsekvens for fakultetets interne budsjettfordeling. Vitenskapelig utstyr Fakultetet er tildelt 1,183 mill kr til vitenskapelig utstyr. Med unntak av fjoråret, har det de siste årene ikke vært tildelt midler fra sentralt hold til dette formålet. Selv om fakultetet ikke er en såkalt utstyrstung enhet har utskiftingsbehovet blitt prekært på enkelte områder. Ut ifra de innspill fakultetsledelsen over tid har fått inn fra instituttene (og i tråd med budsjettinnspillet fra fakultetet for 2011) foreslås det å fordele midlene på følgende tiltak: Utskifting av video-, lyd- og IT-utstyr tilknyttet masterprogrammet og fagmiljøet på visuelle kulturstudier: ,- Utstyr knyttet til feltarbeid: ,- Midler til oppgradering av digitalt arkiv knyttet til Institutt for arkeologi og sosialantropologi: ,- Oppgradering av datamaskinpark for vitenskapelige ansatte: ,- Strategiske forskningsmidler Center for Advanced Studies in Theoretical Linguistics (CASTL) ble i 2002 utnevnt til senter for fremragende forskning. I løpet av en tiårsperiode vil senteret motta om lag 60 mill kr fra NFR. Universitetsstyret vedtok i 2008 (sak S24-08) plan for finansiering av Universitetets egenandel i senteret i perioden Det ble her blant annet vedtatt at senteret tildeles 8,9 mill over sentrale strategiske forskningsmidler i løpet av perioden. Beløpet er ment å dekke midler tilsvarende to postdoktorstillinger, en professor II-stilling og fjerdeåret for NFR-stipendiater. I tillegg finansieres stipendiater over den ordinære stipendiatpotten. I henhold til finansieringsplanen er fakultetet tildelt 2,555 mill i 2011 over de strategiske forskningsmidlene til Universitetet. Midler til rekrutteringsstillinger som vi mottar fra UiT er i tråd med budsjettmodellen i sin helhet videreført til de ansvarlige enhetene. Tildelingen inkluderer alle rekrutteringsstillinger som har finansiering i 2011, og som har finansieringsstart senest 1. januar Rekrutteringsstillinger med virkning fra 1. juli 2011 vil bli tildelt fakultetet i forbindelse med oversendelse av disponeringsskrivet fra UiT sentralt, og vil bli viderefordelt de aktuelle enhetene etter dette. Minusposten som ligger på avsetning til senere fordeling, skyldes en feil i beløpet som er overført fakultetet. Dette vil også bli rettet opp (nullet ut) i forbindelse med oversendelsen av disponeringsbrevet. 6

7 I avsetning til senere fordeling er det satt opp midler fakultetet har mottatt til utenlandsstipend for doktorgradsstudenter og overgangsstipend med hhv ,- og ,-. Basisbevilgningen Den fordelingen av basis som har vært benyttet etter overgang til ny modell er i stor grad historisk betinget. Fakultetsstyret ba i fakultetsstyresak FS-119/2010 om å få forelagt en analyse av forskjeller i basistildelingen i forbindelse med budsjettfordelingen for Nedenfor vil vi gå gjennom en del av historikken til basistildelingen på fakultetet, samt forsøke å vise noen av de relative forskjellene i basistildelingen mellom enhetene. I tildelingen fra universitetsstyret er den generelle basisbevilgningen resultatuavhengig og i hovedsak ikke knyttet til bestemte formål. Denne bevilgningen må ses på som en form for grunnfinansiering av driften ved enhetene, og skal dekke utgifter til undervisning og forskning som ikke dekkes gjennom undervisnings- og forskningskomponentene i fordelingsmodellen, samt utgifter til administrasjon og infrastruktur. Ulikheter mellom fakultetene/enhetene når det gjelder den generelle basisbevilgningens andel av den samlede bevilgningen, skyldes blant annet ulikheter i type fag, bredde i studietilbud og grad av kapasitetsutnyttelse. Basisbevilgningens størrelse har sammenheng med den historiske fordelingen av stillinger ved institusjonene. Denne dels historisk betingede tildelingen av basismidler til enhetene fra sentralt hold gjorde at de tre gamle enhetene ved HSL-fakultetet gikk inn i fusjonen med relativt sett ulike nivå på basistildelingen. Internt på de gamle enhetene ble det for enhetene på AFL og HUM viderefordelt basistildeling i en form for resttildeling, mens SVF hadde en egen modell for beregning av basistildeling som hovedsakelig tok utgangspunkt i studiepoengsstatistikk og krav knyttet til kvalitetsreformen. Det vil si at den interne fordelingen på gamle SVF ikke hadde den samme koblingen til den historiske tildelingen av stillinger ved institusjonene. I UH- sektoren har man ikke utarbeidet et system eller en enkel måleenhet som kan angi den relative størrelsen på basistildelingen til en enhet. For å kunne lage relevante kvantitative sammenligninger, er det rimelig å ta utgangspunkt i ulike objektive mål på enhetenes virksomhet som benyttes i budsjettmodellene. I tabellen og søylediagrammene under er den relative størrelsen på basistildelingen til instituttene på HSL angitt ut fra tre ulike parameter: Basistildeling per studiepoeng, basistildeling per publikasjonspoeng og basistildeling per fast ansatt. Det er også tatt med en oversikt som viser studiepoengproduksjonen per fast ansatt. 7

8 IS IKL IFF IHR ISS IAS ILP Basis Studiepoeng* Publisering* Fast ansatte** 27,4 31,2 12, , ,4 Basis pr SP Basis pr publ.p Basis pr f. ansatt SP pr fast ansatt 287,1 301,2 880,9 471,4 528,7 385,5 598,0 * => snitt 2008/09 ** => pr september

9 Basistildeling per studiepoeng Dette viser hvor mange kroner i basistildeling enheten får pr. produserte studiepoeng. Basistildeling per publikasjonspoeng. Dette viser hvor mange kroner i basistildeling enheten får pr produserte publikasjonspoeng. 9

10 Basistildeling per fast ansatt Dette viser hvor mange kroner i basistildeling enheten får pr fast ansatt. Studiepoeng pr. fast ansatt Dette viser antall studiepoeng produsert på enheten pr fast ansatt. Det er visse gjennomgående trekk som kan leses ut av dette materialet. Et av dem er at IS og IKL har en relativt sett høy basisbevilgning. Bevilgningen til de to instituttene fremstår som svært høy målt per ansatt og per studiepoeng, og som middels høy målt ut fra publikasjonspoeng. Et annet helt entydig trekk er at tildelingen til IHR fremstår som lav (uansett hvilke parameter som benyttes). Det samme gjelder i noe mindre grad også for tildelingen til ISS. For de øvrige instituttene er bildet mer sammensatt: De har en relativt høy tildeling ut fra enkelte parameter og en mer moderat/lav tildeling ut fra andre. Det er også en klar sammenheng mellom størrelsen på studiepoengproduksjonen (det økonomisk sett viktigste resultatparameteret) og størrelsen på basistildelingen. De instituttene som har den laveste studiepoengproduksjonen (IS og IKL) har den høyeste basistildelingen. 10

11 Størrelsen på basistildelingen kan selvsagt ikke utelukkende måles ut fra kvantitative parameter. Flere fag har eksempelvis langt dårligere forutsetninger for å tiltrekke seg store studentgrupper enn andre, og dermed dårligere forutsetninger for å skaffe resultatmidler til veie. Enheter som har mange fag i denne kategorien er nødt til å ha en høyere basistildeling dersom inntektene samlet sett skal strekke til for å dekke utgifter til lønn m.m. Dette berører i stor grad IS og IKL, som blant annet har en rekke språkfag med svært svak rekruttering. Rekrutteringen og finansieringen av alle enkeltfagene ved HSL vil bli presentert for fakultetsstyret i forbindelse med gjennomgangen av programporteføljen på styremøtet i februar. Mulighetene for justeringer av basistildelingen i 2011 Dersom det skal gjøres større endringer i basistildelingen til instituttene forutsetter dette større endringer i tilbudet av studieprogram og fag. Grunnen til dette er enkel: Med den fagog studieprogramporteføljen HSL har i dag må enhetene i all hovedsak gis den basistildelingen de fikk i 2010 for å kunne dekke sine faste utgifter (i hovedsak lønn). En omfordeling mellom instituttene forutsetter endringer i fag- og personalsammensetningen. Overfører man penger fra ett institutt til et annet uten at personalressurser følger med, vil man ikke oppnå noe annet enn å bringe flere institutter ut i et økonomisk uføre (som igjen vil kreve nye omfordelinger). I forbindelse med gjennomgangen av fag- og studieprogram vil fakultetsstyret bli forelagt flere forslag til endringer som kan få betydning for basistildelingen. Enkelte av disse endringene vil kunne få innvirkning på budsjettene allerede i Dekanen vil derfor be om fullmakt til at eventuelle endringer med betydning for 2011 kan gjøres i etterkant av den ordinære budsjettildelingen (se vedtaksforslag nr. 3). Alle forslag til omfordeling vil selvsagt bli forelagt fakultetsstyret. Selv om det ikke er rom for å fremme forslag om større endringer i basis på det nåværende tidspunkt, er det både mulig og (etter dekanens vurdering) også ønskelig å foreta mindre justeringer for enkelte enheter. Dette er endringer som kan ses uavhengig av hvilke omdisponeringer fakultetsstyret og universitetsstyret vil foreta i gjennomgangen av fag- og programporteføljen. Justeringene er knyttet til helt andre forhold enn de som skal vurderes i faggjennomgangen. Justering av basistildelingen til IHR IHR er det enkeltinstituttet som ut fra alle kvantitative parameter har den laveste basistildelingen (se ovenfor). Den lave tildelingen til IHR skyldes i all hovedsak at både det daværende Institutt for historie og Institutt for religionsvitenskap kom svært uheldig ut da UiT i 2007 innførte resultatmidler knyttet til avlagte publikasjonspoeng. Ved endringer/justeringer i resultatparametrene i universitetets og fakultetets budsjettfordelingsmodeller foretas det samtidig tilsvarende justeringer i innslagsåret. Det betyr eksempelvis at ved innføring av et nytt resultatmiddel vil en ikke få økninger i totaltildelingen det året man benytter som start-år for det nye resultatmiddelet. Endringer i tildelingen vil komme dersom man får endringer i forhold til det resultatet som lå til grunn i start-året. Dette igjen betyr at en kan komme heldig eller uheldig ut, alt ettersom man har et bunn-år eller topp-år ved innføringen av resultatparameteret. I tillegg til den større justeringen som var spesielt for enhetene fra den gamle høgskolen ved fusjonen, er det hovedsakelig innføringen av resultatmidler knyttet til antall avlagte publikasjonspoeng som har vært av noen betydning de siste årene. Resultatmiddelet ble innført ved UiT budsjettåret 2007 og ble videreført i budsjettfordelingsmodellene ved gamle HUM og SVF. Utgangspunktet for tildelingen for 2007 var publikasjonspoengene fra

12 Begge de to gamle enhetene som i dag utgjør IHR hadde topp-år i 2005 på produksjon av publikasjonspoeng. Dette har ført til at instituttet har fått redusert sin ramme som følge av publikasjonsmidlene, selv om de er et av de instituttene ved HSL som publiserer mest pr ansatt. Tabellene nedenfor viser nivået på publikasjonspoeng for perioden , og den relative endringen i publikasjonsmidlene i forhold til 2005 (start-året). Publikasjonspoeng Inst/År IS 37,2 13,6 27,1 59,8 IKL 36,9 54,8 48,1 71,9 IFF 7,7 8,8 17,2 8 IHR 52,2 53, ,1 ISS 29,2 32,1 30,2 48,6 IAS 11,7 14,1 16,3 16 ILP 23,9 13,2 21,8 27,6 Relativ endring i forhold til 2005 Inst/År IS IKL IFF IHR ISS IAS ILP Dekanen mener at en til en viss grad må akseptere at det er noen som vil komme dårlig, og noen som vil komme heldig ut ved innføring av nye resultatmidler. Likevel anses IHR samlet å ha kommet såpass uheldig ut ved innføringen av publikasjonspoeng som resultatmiddel, at det bør justeres for dette i basistildelingen. Det foreslås derfor at basistildelingen til IHR justeres slik at de samlet sett ikke kommer dårligere ut med den produksjonen de har i dag i forhold til den produksjonen de hadde i innslagsåret. For å justere for dette beregnes det hvor mye instituttet ville fått i publiseringsmidler dersom de hadde det samme grunnlaget for 2011 som for Differansen mellom dette og den faktiske tildelingen knyttet til publikasjonspoeng legges til basistildelingen til instituttet. Dette medfører et forslag om å øke den generelle basisbevilgningen til IHR med 0,375 mill. Midler til dette dekkes av kutt som foreslås for administrasjonen. Justering av basistildelingen til IS og IKL Basistildelingen til de to instituttene på tidligere HUM-fak ble i årene før overgangen til nytt fakultet tildelt som en resttildeling. Det vil si at det som sto igjen til fordeling etter avsetningene til sentrale tiltak (administrasjon og fellesutgifter), avsetningene til strategiske tiltak og den resultatbaserte tildelingen, ble det som gikk til basistildeling til instituttene. Basistildelingen ble fordelt mellom Institutt for kultur og litteratur (IKL) og Institutt for språkvitenskap (IS) forholdsmessig etter størrelse og kostnadsstruktur. Dersom det var rom for å øke basistildelingen, fikk begge instituttene den samme prosentvise økningen, og 12

13 dersom det ble behov for rammekutt, fikk begge instituttene den samme prosentvise reduksjonen. Prosentfordelingen mellom instituttene var i utgangspunktet 55 % til IKL og 45 % til IS, men i budsjettfordelinga for 2009 var fordelingen 56 % (IKL)/44 % (IS). Denne tilnærmingen til basistildeling bryter til en viss grad med det som ligger i begrepet i den nåværende budsjettfordelingsmodellen på fakultetet. Her er basistildelingen det som tildeles først til instituttene, før strategiske midler og resultatmidler tildeles. Det vil si at basistildelingen ikke lenger er en resttildeling. I budsjettfordelingsmodellen for fakultetet er det vedtatt at CASTL som følge av at de er fullfinansiert, ikke skal få viderefordelt resultatmidler knyttet til enheten. Slik var ordningen på tidligere HUM-fak også. Det vil si at fakultetet som helhet vil ha ekstra midler fra spesielt NFR-stimulering, men også fra publikasjonsmidler, i den perioden CASTL er organisert slik som i dag (ut 2012). Det ligger i kortene at midlene på sikt (når CASTL ikke lenger er fullfinansiert) vil utgå fra fakultetsnivået. Derfor bør disse midlene knyttes til særskilte og ikke vedvarende tiltak/stillinger ved fakultetet. Resultatmidlene knyttet til CASTL ble ikke benyttet til særskilte tiltak i tildelingen for 2009, men inngikk i den totale rammen som ble fordelt. Det er vanskelig å si om de sentrale/strategiske avsetningene ville vært annerledes dersom en hadde tatt utgangspunkt i en lavere totalramme, men ettersom en opererte med en overbudsjettering er det sannsynlig at disse ikke ville blitt betydelig berørt. Det som kunne anses som særskilte tiltak på fakultetsnivået i 2009-budsjettet var 0,5 mill satt av til fusjon/reserve. Dette beløpet tilsvarer litt i underkant av den ordinære fakultetsandelen (25 %) av resultatmidlene knyttet til CASTL for samme år. Konsekvensen av dette var at resttildelingen som ble tildelt IS og IKL lå høyere enn den ville gjort uten resultatmidlene knyttet til CASTL. I overgangen til ny budsjettmodell på nytt fakultet ble ikke denne ekstra basistildelingen fanget opp når basistildelingene til instituttene ble fastsatt. Her ble det tatt utgangspunkt i at totalrammen til det enkelte institutt for 2009 fratrukket strategisk forskningsbevilgning og resultatfinansiering knyttet til ny modell var basistildelingen til instituttet. Det betyr at midler som på nokså kort sikt vil forsvinne ut av fakultetets totalramme inngår i basistildelingen til IS og IKL. Om dette ikke rettes opp vil de øvrige enhetene ved fakultetet måtte dekke dette når resultatmidlene knyttet til CASTL faller bort, eller videreføres til en enhet ved fakultetet. For resultatmidlene knyttet til EU/NFR og publisering var det for ,15 mill som ikke var fordelt ut til IS/IKL (beregnet ut fra 75 % av den totale tildelingen til HUM-fak). Om en tar utgangspunkt i den prosentvise tildelingen av basistildelinga til IS/IKL for 2009, betyr det at IKL fikk 1,20 mill og IS 0,95 mill for mye i basisgrunnlaget i den nye budsjettmodellen. Dekanen foreslår i tråd med dette at den generelle basistildelingen til IKL og IS reduseres med henholdsvis 1,2 mill og 0,95 mill. I tildelingen av publiseringsmidler er IS foreslått tildelt publiseringsmidler knyttet til ansatte ved CASTL som har fast stilling ved IS. Justering av basistildelingen til ILP En del av undervisningen på enkeltemner i lærerutdanningene utføres av ansatte ved Det kunstfaglige fakultet, mens emnene og eksamensansvaret ligger på ILP/HSL. I fordelingsmodellen ved tidligere Høgskolen i Tromsø ble studiepoengene og studiepoengsmidlene for de aktuelle emnene overført fra Avdeling for lærerutdanning (AFL) til Avdeling for kunstfag (AFK) i hovedfordelingen. I fordelingsmodellen ved UiT tildeles studiepoengsmidlene til det fakultetet eksamenene er registrert på i Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Der hvor andre enheter enn den eksamensansvarlige deltar i 13

14 undervisning m.m., skjer det et økonomisk oppgjør direkte mellom de aktuelle enhetene. Etter fusjonen skjer dette også mellom HSL og Det kunstfaglige fakultet for emner i Musikk, dans og drama. Ved beregning av utgangsposisjonen for fordelingen av basisbevilgningen for 2010 ble det imidlertid ikke tatt hensyn til denne forskjellen mellom de to fordelingsmodellene. Dette resulterte i at den samlede basistildelingen til HSL for 2010 ble for lav. I sak S er basisbevilgningen til HSL justert med 0,983 mill på dette punktet. Fakultetet er fortsatt i dialog med universitetet sentralt om å få justert denne ytterligere i HSL- fakultetets favør (+0,8 mill). Det opprinnelige beløpet som ble trukket ut for å overføre kunst-fak var 1,454 mill. Dette ble dels dekket av ILP (75 %, 1,090 mill) og dels av fakultetet (25 %, 0,364 mill) for 2010, og på begge plassene ved å øke det budsjetterte merforbruket. Dekanen mener det vil være naturlig å delvis dekke inn det budsjetterte merforbruket ved å overføre til hhv ILP (75%) og fakultetet (25%), og la eventuelt ytterligere midler vi skulle få gå til samme formål. Dette vil være en permanent justering av basis for ILP. For fakultetets del vil denne gå med til å dekke den årlige overføringen til kunst-fak. Om denne skulle falle bort, vil det være naturlig å omdisponere disse midlene. Ordinær basisbevilgning Det er lagt inn en lønns- og prisstigning i forhold til basisbevilgningen for 2010 på 3,1 %, jfr tildelingen fra universitetet sentralt. Ordinær basisbevilgning til instituttene for 2011 tilsvarer i utgangspunktet basisbevilgningen for 2010 (inkludert tildeling til nye studieplasser), justert for lønns- og prisvekst. I tiltakspakken i revidert nasjonalbudsjett ble det opprettet 300 nye ordinære studieplasser og 42 plasser innen desentralisert utdanning, etter- og videreutdanning ved Universitetet i Tromsø. I sak S fordelte universitetsstyret 142 av disse plassene til HSL-fakultetet. I fjorårets tildeling ble 75 % av midlene knyttet til de nye plassene viderefordelt til de ansvarlige enhetene ved fakultetet. De eneste plassene som ikke ble viderefordelt var nye studieplasser knyttet til samisk kulturkunnskap, hvor det er flere enheter involvert i emnet. Hovedansvaret for studieplassene ligger imidlertid hos Institutt for arkeologi og sosialantropologi, og studieplassene foreslås tildelt hit. Videreføringen og opptrappingen av alle de nye plassene foreslås på samme måte som tidligere videreført med 75 % til de ansvarlige enhetene for De resterende 25 % av tildelingen foreslås holdt igjen på fakultetsnivået, i tråd med prosentsatsene for fordeling av resultatmidler i budsjettmodellen. Universitetet ble i statsbudsjettet for 2011 tildelt 80 nye studieplasser. HSL-fakultetet ble i den interne fordelingen tildelt 20 av disse plassene til masterstudium i logopedi (15) og Master in Peace and Conflict Transformation (MPCT) (5). På samme måte som plassene tildelt i 2009, foreslås 75 % av midlene til MPCT videreført til fredssenteret. Tildelingen til logopedi foreslås foreløpig satt av på fakultetet inntil studieplanen er vedtatt og alle økonomiske spørsmål omkring oppstart av logopedi er avklart. I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til UiT er det kommet et tillegg i forhold til statsbudsjettet. UiT er tildelt fire nye studieplasser for lærerutdanningen som skal benyttes til utdanning av veiledere for nytilsatte/nyutdannede lærere/førskolelærere. Dette tillegget er ikke tatt med i budsjettfordelingen fra universitetsstyret i S 54-10, men det antas at midlene knyttet til disse plassene vil bli tildelt fakultetet i disponeringsbrevet fra universitetsledelsen. Dekanen foreslår at midlene til disse studieplassene viderefordeles med 14

15 75 % til ansvarlig enhet på samme måte som de øvrige studieplassene fakultetet har mottatt, og at de resterende 25 % inngår i omstillingsfondet (se under). Midlene fakultetet er tildelt til professorat i reiseliv ( ,-) foreslås videreført ISS som har ansvaret for stillingen. I forbindelse med forsinket innplassering av en vitenskapelig ansatt i fusjonsprosessen foreslås 0,555 mill overført fra Institutt for lærerutdanning og pedagogikk til Institutt for historie og religionsvitenskap. Overføringen skjer i forståelse med begge instituttene. UiT betaler årlig avgift til UHR for UNIPED (Universitets- og høgskolerådets tidsskrift for universitets- og høyskolepedagogikk). Utgiftene har tidligere vært belastet Universitetets fellesutgifter, men fakultetet har fra budsjettåret 2011 overtatt ansvaret for dette. Basisbevilgningen til fakultetet er økt med ,- pga dette, og tilsvarende beløp foreslås satt av til tiltaket. Fusjonssekreteriatet på Universitetet nedlegges fra 1. januar 2011, og en av de administrativ estillingene herfra overføres HSL-fakultetet og ILP. Basistildelingen til fakultetet er som følge av dette økt med 0,655 mill, og tilsvarende beløp foreslås lagt inn på administrativ lønn hvor kostnadene vil bli ført. Midler til arbeidet med skikkethetsvurdering var i 2010 budsjettert under fellesadministrasjonen. Siden dette arbeidet utføres ved fakultetene, er bevilgninger knyttet til dette overført til HSL fra budsjettåret Basisbevilgningen til fakultetet er økt med ,- pga dette, og tilsvarende beløp foreslås satt av til formålet. Tildeling til vitenskapelig stilling, samt driftsmidler til Registreringssentralen for historiske data (RHD) ble i fjorårets budsjettfordeling tildelt Institutt for historie og religionsvitenskap som spesiell basis. Dekanen foreslår at tildelingen fra og med budsjettåret 2011 tildeles som generell basis. Inkludert lønns- og prisstigning blir tildelingen for ,959 mill. RHD inngår i IHR og det er rimelig ut fra organisasjonsmodellen at instituttet overføres midlene som del av ordinær basis. Administrasjonen Kostnadene til administrasjon dekkes, med unntak av eksternt finansierte stillinger, av basisbevilgningen. Fakultetsstyret ba i fjorårets vedtak i budsjettfordelingssaken om at det ble satt opp parametre for forholdet mellom ressursbruk satt av til administrasjon og til faglig virksomhet. Tabellen nedenfor viser årsverk og lønnsmidler til administrasjon og faglig virksomhet. Tallene tar utgangspunkt i bruttobudsjettene for lønn på fakultetet for I administrasjonstallene er ansatte på Registreringssentralen for historiske data (IHR), teknisk ansatte tilknyttet filmproduksjonen i visuelle kulturstudier (IAS), dekanatet og instituttledere regnet med i tillegg til alle øvrige administrative stillinger. Rekrutteringsstillinger er regnet med i de faglige stillingene. Tallene gjelder statsbudsjettøkonomien. Årsverk Lønnsmidler Antall Andel Kroner (1000) Andel Faglig virksomhet 298,3 75 % % Administrasjon 99,0 25 % % Det er svært vanskelig å bruke de forholdstallene som fremgår av tabellen til å vurdere størrelsen på administrasjonen. Dette skyldes to forhold. For det første har UiT en 15

16 organisasjonsmodell der en stor del av de administrative funksjonene helt eller delvis ivaretas av den sentrale fellesadministrasjonen. Dette gjelder omtrent alle IT- funksjoner, alt av byggforvaltning og renhold samt en stor del av studieadministrasjonen, forskningsadministrasjonen, personalforvaltningen, økonomiforvaltningen og kommunikasjons/informasjonstjenestene. HSL- fakultetet mottar og er avhengig av alle disse tjenestene (i større og mindre grad). Virksomheten ved fakultetet er dermed også knyttet opp mot svært mange administrative årsverk som ikke inngår i fakultetets eget budsjett. Det lar seg ikke gjøre å regne disse årsverkene inn i forholdstallene på en hensiktsmessig måte. For det andre er det naturligvis mange flere aspekter enn forholdet til antall fagårsverk som er avgjørende for å vurdere størrelsen på administrasjonen. Ikke minst tallet på studenter og antall fagmiljø som er avhengig av spesialiserte tekniske tjenester er av stor betydning for å vurdere det administrative volumet (Registreringssentralen for historiske data ved IHR har eksempelvis ett fagårsverk og ni teknisk- administrative stillinger). Både ved UiT sentralt og ved fakultetet arbeides det med å lage bedre kvantitative mål på den administrative virksomheten. Frem til disse foreligger må man i hovedsak basere seg på skjønnsmessige vurderinger av størrelsen på administrasjonen. Dekanen har lagt til grunn at det i 2010 og 2011 har vært og er grunnlag for å gjøre betydelige kutt i administrasjonen. Noe av dette skyldes fusjonen som ble gjennomført med en omstillingsavtale som garanterte alle fast ansatte tilbud om videre arbeid ved UiT. Dette gjorde at de rasjonaliseringsgevinstene som lå i sammenslåing av administrative tjenester først har vært mulig å ta ut etter at fusjonen er avsluttet. Et annet forhold som gjør det mulig å spare inn på administrative kostnader er at enhetene som ble fusjonert inn i HSL over tid opplevde en betydelig reduksjon i studenttallet, uten at det ble foretatt større kutt i antall studieadministrative årsverk. I henhold til vedtak i FS-119/2010 overføres budsjettansvaret for administrativt ansatte på RHD og VKS til henholdsvis Institutt for historie og Institutt for arkeologi og sosialantropologi fra og med budsjettåret Det er gjort justeringer i basistildelingen som tilsvarer kostnadene til disse stillingene i For de øvrige administrative lønnskostnadene (fakultetsledelsen, de administrative seksjonene på fakultetet og administrative stillinger på instituttene (med unntak av instituttleder)) foreslår dekanen å kutte i basisbevilgningen med 10 % i forhold til tildelingen for Dette forutsetter en videreføring av fakultetsstyret vedtak fra 2010 om at stillinger som blir ledige (permisjoner, sykdom, avgang) avvikles, eller holdes vakante, med mindre de vurderes som helt avgjørende for å kunne opprettholde forsvarlig drift. Utover dette vil dekanen også benytte seg av muligheten til å omdisponere administrative ressurser internt (alt innenfor styringsretten). Kuttforslaget forutsetter ikke oppsigelser av administrativt ansatte. De økonomiske gevinstene av innsparingene i administrasjonen foreslås benyttet til å dekke kuttet i fakultetets basisbevilgning og til å etablere et fond for omstilling av faglig virksomhet (se under). Fellesutgifter Fellesutgiftene på fakultetet er driftsutgifter knyttet til administrasjonen, samt de utgiftene som er vanskelig, eller uhensiktsmessig å fordele ut på instituttene. Alle utgifter som ikke er kommentert her skal i utgangspunktet dekkes på instituttene. En oversikt over forslaget til budsjett på enkeltpostene innenfor fellesutgiftene, inkludert fjorårets budsjett og (foreløpige) regnskap, ligger som vedlegg 2. Her følger en kort forklaring på hva som ligger på de enkelte postene: 16

17 Kontorutgifter posten er ment å dekke kontorrekvisita og utskrift/kopipapir for hele fakultetet. Forslaget på 0,9 mill er i tråd med fjorårets tildeling og forbruk. Trykkeri Driftsmidler til HSL-trykkeriet. Foreslått tildeling tilsvarer fjorårets tildeling (det mangler fortsatt en større innbetaling i regnskapet for 2010). I tråd med tidligere års planer vil mindreforbruket på tiltaket delvis dekke nedbetaling av ny maskin innkjøpt i 2009 (0,5 mill). Trykkeriet har behov for å investere i en ny sort-hvit maskin i løpet av 2011, og det foreslås at denne kjøpes inn og nedbetales på samme måte som maskinen innkjøpt i Det vil si at selv om trykkeriet er selvfinansiert ved hjelp av inntekter på driftssiden, så får de en budsjettildeling for å betale ned på anskaffelse av utstyr. Drift IT Posten er ment å dekke driftskostnader til IT-utstyr, inkludert multimaskiner (kopi/print). HSL-fakultetet har i år overtatt ansvaret (og midler) for dette på Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ble i 2010 dekket sentralt), og derfor ligger foreslåtte tildelinger over fjorårets tildelinger. Forslaget er basert på beregninger fra Avdeling for IT. Innkjøp IT-utstyr Gjelder innkjøp av stasjonære og bærbare maskiner, samt printere. Totalt forslag fra IT-avdelingen er på 1,8 mill. Fakultetsledelsen foreslår å tildele 1,189 mill til tiltaket. I tillegg kommer 0,623 mill knyttet til vitenskapelig utstyr. Også denne posten er økt noe som følge av at fakultetet har overtatt ansvaret for ILP. Kontorutstyr Innkjøp av møbler, AV-maskiner og multimaskiner. Det er kommet innspill på 2,4 mill til dette tiltaket som anses å være nøkternt. Beløpet har økt nokså betydelig i forhold til fjoråret pga at det i forbindelse med flyttinger tidligere har vært muligheter for stor grad av gjenbruk av kontorutstyr. Lageret av kontorutstyr er nå brukt opp, og det er behov for en økning av denne posten. Administrative reiser Reiseutgifter knyttet til administrasjonen, inkludert fakultetsledelsen. Forslaget ligger på nivå med fjorårets tildeling og forbruk. Administrative kurs Reiseutgifter og kursavgifter knyttet til kurs for administrasjonen. Det forventes at det kommer inn noen flere utgifter her før regnskapet lukkes, men forbruket ligger for 2010 noe under tildelingen. Det foreslås allikevel en tildeling til formålet i tråd med fjorårets budsjett. Forskningsfond Foreslås tildelt 2,173 mill i tråd med vedtak tilknyttet budsjettmodellen. Tilsvarer 25 % av publikasjonsmidlene og 25 % av formidlingsmidlene. Utdanningsfond Foreslås tildelt 0,791 mill, tilsvarende resultatmidler for utvekslingsstudenter som ikke tildeles instituttene. Brukeravgift utenlandske kontor Budsjettbehovet ligger noe under fjorårets budsjett, men er i henhold til de avtaler fakultetet og UiT har pr dato. Årsaken til at det er så lite kostnadsført på tiltaket er manglende fakturering fra de ansvarlige for sentrene. Dette forventes kostnadsført i 2011, og mindreforbruk på tiltaket i 2010 foreslås øremerket dette. Telefonutgifter i regnskapstallene er kostnader for fjerde kvartal ikke medregnet. Dette vil beløpe seg til om lag ,-. Vi ser at det etter den nye organiseringen er betydelig mindre telefonutgifter enn tidligere, og det foreslås å justere ned tildelingen til dette formålet. Drift studentutvalget i tråd med fjorårets tildeling til studentutvalget Bedømmelse nasjonale opprykk ordningen er utgått, og tildelingen foreslås fjernet fra fellesutgiftene. Driftsmidler dekanat annuumsmidler til dekan og prodekanene, ,- pr stilling, lik fjorårets tildeling Tidsskrifter, aviser gjelder innkjøp felles til fakultetet og til fakultetsadministrasjonen. Jubileumsgaver gaver i forbindelse med 50-, 60- og 70-årsfeiringer og avganger i fakultetsadministrasjonen. Gaver for 25 års ansettelse for hele fakultetet 17

18 Representasjon representasjonsutgifter for fakultetsledelsen Kunngjøring/annonsering kunngjøring og annonsering for fakultetet som helhet, eventuelt fakultetsadministrasjonen Diverse Selv om forbruket for 2010 lå noe over tildelt ramme foreslås tildeling på samme nivå som budsjett i fjor. Studentrekruttering utgifter knyttet til utdanningsmesser, etc. Det har vært større utgifter til dette i 2010 enn det som fremgår av regnskapet for tiltaket. Det vil bli sett nærmere på posteringen av utgifter knyttet til dette, og tiltaket foreslås satt på samme nivå som budsjett Fakultetsstyret honorar til eksterne styremedlemmer, reiser til møter, samt møtekostnader, på nivå med Doktorgradsutdanningen forslaget er basert på innspill fra ph.d. utvalget og administrative beregniger. Tiltaket skaø dekke blant annet felles ph.d.-emner, fagspesifikke forskerkurs og oppfølgingstiltak rettet mot ph.d.-studenter. Årsak til mindreforbruk i 2010 skyldes delvis tildelte midler til tiltak som ikke får kostnadsside før i Det vises for øvrig til vedlagte notat fra Avdeling for IT, dekanens tekniske stab og Seksjon for forskningstjenester. Beregning av dekningsbidrag I forhold til de eksterne prosjektene som er på fakultetet blir det hvert år stipulert et dekningsbidrag fra disse prosjektene som skal gå til å dekke kostnader fakultetet har til blant annet administrasjon, kontor, rekvisita, utstyr, etc for disse. Størrelsen på dekningsbidraget er helt avhengig av nivået på eksterne prosjekter, samt graden av egenfinansiering knyttet til disse og er dermed vanskelig å fastsette presist for hvert år. Anslaget går med til å øke den tilgjengelige totalrammen på fakultetet, og bidrar sånn sett til alle enhetenes budsjettrammer. I tråd med tidligere års regnskap foreslås det å budsjettere med kr 7,0 mill i inntekter knyttet til dekningsbidrag. Spesiell basisbevilgning Med spesiell basisbevilgning menes bevilgninger som ikke er resultatavhengig, men som samtidig er av kortere varighet og ikke innebærer permanente endringer i tildelingen. Nedenfor er det redegjort for alle bevilgninger i 2011 innenfor denne kategorien. Senter for samisk språkteknologi ble etablert som et senter under Institutt for språkvitenskap i Målsettingen for senterets arbeid er å utarbeide grunnleggende analyseverktøy for ulike samiske språk, og å lage program og språkressurser til bruk i forskning, undervisning, og for samiske språkbrukere generelt. Arbeidet er også med og danner grunnlaget for Sametingets prosjekt for en samisk stavekontroll. I tråd med tidligere års tildelinger foreslås det å tildele kr til senterets drift. I den avtalte finansieringsplanen for CASTL er det lagt inn et årlig driftstilskudd til CASTL finansiert av fakultetet. Dette er driftsmidler knyttet til 4 seniorforskere ved CASTL som forsker på fulltid ved CASTL, men der lønna finansieres 50 % av CASTL (frikjøpt fra pliktarbeidsdelen ved IS) og 50 % av IS (forskningsdelen av stillingene). I forbindelse med at universitetsstyret ønsker å styrke arbeidet med utdanningskvalitet og universitetspedagogikk, ble fakultetet tildelt midler til å opprette en ny førstestilling, samt driftsmidler på ,- til universitetspedagogikk i Tildelingen fra UiT er videreført på 18

19 samme nivå for 2011, inkludert 3,1 % prisjustering. Arbeidet med universitetspedagogikken er formelt sett bare midlertidig vedtatt organisert under Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP), og tildelingen til fakultetet på 1,052 mill foreslås videreført til ILP som spesiell basis. ILP er i tillegg foreslått tildelt øremerkede midler fakultetet har mottatt knyttet til desentralisert utdanning (0,186 mill) og Noraforsk ( ,-). Noraforsk er et senter for aksjonsforskning som opprinnelig lå direkte under styret ved Høgskolen i Tromsø. Etter fusjonen ble senteret overført til ILP/HSL. Midlene benyttes til å dekke lønnsforpliktelser som fulgte med overføringen. Ved tildeling av nye studieplasser fra UiT mottar fakultetet de to første årene 100 % av den tildelingen UiT mottar fra departementet, mens det etter dette videreføres 75 %. De ekstra midlene som fakultetet mottar de to første årene foreslås videreført de ansvarlige enhetene på fakultetet på samme måte som de ordinære studieplasstildelingene. For å synliggjøre at dette kun gjelder for en kortere periode foreslås midlene tildelt som spesiell basisbevilgning. I saken om budsjettfordelingsmodell (sak FS-48/2009) ble det vedtatt at ekstra driftsmidler fakultetet mottok knyttet til rekrutteringsstillinger skulle settes av på fakultetet til senere fordeling. Midlene kan søkes på av enheter som har ekstraordinære driftskostnader i stipendiatperioden. Tildeling skjer fra dekanatet. For 2010 utgjorde tildeling knyttet til dette tiltaket ,-, mens det for 2011 utgjør ,-. Ingen av midlene satt av til tiltaket ble benyttet i 2010, og det foreslås at den samlede tildelingen, ,-, for de to årene settes av for IHR tilbyr utdanning i teologi (egen studieretning på MA- programmet i religionsvitenskap). Kombinert med praktisk- teologisk utdanning ved Kirkelig utdanningssenter i Nord (KUN) gir dette grunnlag for søknad om ordinering til menighetsprest. I henhold til forskrift om ordinering av menighetsprester må søknad sendes individuelt til institusjoner som har godkjenning til å gi Cand. theol.- graden. I 2010 inngikk UiT v/hsl- fakultetet en avtale med Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo som sikrer kandidater fra UiT og KUN en forhåndsgodkjenning, slik at de to institusjonene kan garantere studenter at utdanninga vil gi grunnlag for presteordinasjon. Avtalen gjelder for tre år og er forhandlet frem i forståelse med universitetsledelsen. Som ledd i denne avtalen skal IHR tilsette en professor II i kirkehistorie. Kostnadene til stillingen skal deles mellom IHR og fakultetet. For 2011 forutsetter dette en øremerket tildeling til IHR på ,-. Drift av forskerskolen CEPIN finansieres i hovedsak gjennom direkte tildelinger fra fakultetet. I et eget budsjettinnspill har CEPIN bedt om midler til ulike tiltak (blant annet språkvask, gjesteforelesninger og samlinger) og frikjøp av faglig leder i 20 % stilling. Det foreslås satt av midler til CEPIN til frikjøp og drift på ,-. Fakultetet forventer at forskerskolen tildeles midler fra universitetet sentralt i tillegg (70.000,-). Vedlegg 3 viser oversikt over forslaget til tildeling av generell og spesiell basis. Budsjettets betydning for instituttene I forbindelse med fjorårets budsjettfordeling ba fakultetsstyret om at budsjettforslaget for 2011 ble utformet slik at budsjettets følger for hvert av instituttene/sentrene er nærmere vurdert. Som kjent går det meste av tildelingen til enhetene med til lønnsutgifter. Derfor har administrasjonen lagt vekt på å få utarbeidet et mest mulig korrekt lønnsbudsjett for 2011 for hver enkelt enhet. I tillegg har vi nå lagt bak oss ett år med den nye organisasjonsstrukturen, og kan lese en del fra budsjett og regnskap for Enhetene er 19