8.4.1 Strekningen fra Hubakken transformatorstasjon til Mikkelmofjellet... 72

Transkript

1

2 Side REGIONALE OG SENTRALE INTERESSER NETTSELSKAP GRUNNEIERE, PRIVATPERSONER OG LOKALE ORGANISASJONER INNKOMNE MERKNADER TIL TILLEGGSSØKNADEN OG TILLEGGSUTREDNINGENE LOKALE MYNDIGHETER REGIONALE MYNDIGHETER SENTRALE MYNDIGHETER SENTRALE OG REGIONALE INTERESSER GRUNNEIERE, PRIVATPERSONER OG LOKALE INTERESSER NVES VURDERING AV KONSEKVENSUTREDNINGEN TRASÉALTERNATIVER KABEL FRILUFTSLIV VERNEOMRÅDER OG KYSTGRANSKOG FORSYNINGSSIKKERHET VURDERING AV IKKE-PRISSATTE KONSEKVENSER SUMVIRKNINGER REINDRIFT BIOLOGISK MANGFOLD OPPSUMMERING NVES VURDERING AV KONSESJONSSØKNADEN SYSTEMTEKNISK VURDERING Samfunnets behov for sikker strømforsyning Begrunnelse for de omsøkte 132 kv ledningene Teknisk vurdering Økonomiske vurdering Forholdet til regionalnettet Konklusjon systemtekniske vurderinger TRASÉVURDERINGER GENERELT Visuelle virkninger Kulturminner Biologisk mangfold Inngrepsfrie områder Verneområder Landbruk Forholdet til bebyggelse Forholdet til luftfart Samiske interesser Oppbygging av trasévurderingene i påfølgende kapiteler VURDERING AV MILJØKONSEKVENSENE FOR PRIMÆRT OMSØKTE NETTILKNYTNING FRA HUBAKKEN TIL STORHEIA TRANSFORMATORSTASJON Strekningen fra Hubakken transformatorstasjon til Stordalselva Strekningen fra Stordalselva til Storheia transformatorstasjon VURDERING AV MILJØKONSEKVENSENE FOR SEKUNDÆRT OMSØKTE NETTILKNYTNING FRA HUBAKKEN TIL ROAN TRANSFORMATORSTASJON Strekningen fra Hubakken transformatorstasjon til Mikkelmofjellet... 72

3 Side Strekningen fra Mikkelmofjellet til Roan transformatorstasjon VURDERING AV MILJØKONSEKVENSENE FOR OMSØKTE TRASEER FRA STRAUM TRANSFORMATORSTASJON TIL ROAN TRANSFORMATORSTASJON VURDERING AV MILJØKONSEKVENSENE AV OMSØKTE TRANSFORMATOR- OG KOPLINGSANLEGG Hubakken transformatorstasjon Straum transformatorstasjon Koblingsanlegg ved Spannklumpen/Lomtjønna VURDERING AV OMSØKTE SANERING AV 66 KV KRAFTLEDNING MELLOM STRAUM OG HUBAKKEN TRANSFORMATORSTASJONER AVBØTENDE TILTAK OG VURDERING AV VILKÅR Sanering av eksisterende kraftledninger Kabling Mastedesign og kamuflerende tiltak Trasérydding Fugl Miljø- og transportplan NVEs oppsummering av avbøtende tiltak OPPSUMMERING AV NVES VURDERINGER NVES VURDERING AV REGIONALE VIRKNINGER NVES PRIORITERING AV PROSJEKTER I REGIONEN FYLKESDELPLAN FOR VINDKRAFT I SØR-TRØNDELAG NY PRODUKSJON OG NETTKAPASITET Tilknytning av aktuelle vindkraftprosjekter Systemmessig vurdering av de omsøkte vindkraft- og kraftledningsprosjektene Konklusjon nett og produksjon SAMISKE INTERESSER Samisk reindrift Samiske kulturminner Konsultasjon NVEs vurdering av de prosessuelle regler NVEs vurdering av de materielle skrankene VISUELLE VIRKNINGER INNGREPSFRIE NATUROMRÅDER NVES KONKLUSJON AV DE SAMLEDE VIRKNINGENE NVES KONSESJONSVEDTAK NVES VURDERING AV EKSPROPRIASJON OG FORHÅNDSTILTREDELSE HJEMMEL INTERESSEAVVEINING Vurdering av virkninger av konsesjonsgitt trasé Vurdering av alternative løsninger Vurdering av om inngrepet er tvillaust meir til gagn enn til skade OMFANG AV EKSPROPRIASJON FORHÅNDSTILTREDELSE NVES SAMTYKKE TIL EKSPROPRIASJON

4 Side 4 1 Konklusjon Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har vurdert at fremlagte konsekvensutredninger tilfredsstiller kravene fastsatt i plan- og bygningsloven kapittel VII-a med forskrifter og fastsatte utredningsprogrammer av Etter en helhetlig vurdering vil NVE gi TrønderEnergi Nett AS konsesjon i medhold av energiloven for omsøkte 132 kv kraftledninger for å knytte Kvenndalsfjellet, Harbakfjellet og Roan vindkraftverk til henholdsvis Storheia og Roan transformatorstasjoner i Åfjord og Roan kommuner. For strekningen mellom Hubakken og Storheia transformatorstasjon (ca 9,5 kilometer) mener NVE at traséalternativ a-a2 vil være det som totalt sett gir færrest negative konsekvenser. For strekningen mellom Straum og Roan transformatorstasjon vil traséalternativ I-I justert totalt sett være det som gir færrest negative konsekvenser. Kraftledningen skal i hovedsak bygges som luftledninger med H-master i tre. Fra koblingspunkt for Roan vindkraftverk skal ledningen bygges på dobbeltkurs stålmast. NVE setter vilkår om at tiltakshaver skal gjøre en vurdering av fordeler og ulemper med kamuflerende tiltak for ca 2-3 kilometer av stålmastledningen der den krysser Tostendalen naturreservat. Alle strekninger med tremaster skal bygges med matte liner, matte/mørke ståltraverser og komposittisolatorer. Samtidig er det satt vilkår om at ca 9,5 km eksisterende 66 kv-ledning skal rives på strekningene mellom Hubakken og Storheia transformatorstasjoner. NVE gir også TrønderEnergi Nett AS konsesjon til å utvide Straum og Hubakken transformatorstasjoner og til å bygge et koblingsanlegg ved Spannklumpen i Roan kommune. De nye 132 kv ledningen følger i hovedsak dagens 66 kv traseer og berører i liten grad inngrepsfrie områder. Det er kun strekningen fra koplingspunktet mot Roan vindkraftverk til Roan transformatorstasjon (ca 5 kilometer) som går i helt ny trasé. Ledningene kommer ikke i konflikt med automatisk kjente kulturminner. NVE kan ikke se at de omsøkte ledningstraseene vil ha betydning for reindrifta. Ingen boliger vil bli eksponert for elektromagnetiske felt over 0,4 µt. Traséjusteringer og kabling av deler av 132 kv ledningen mellom Hubakken og Storheia transformatorstasjoner vil medføre færre visuelle ulemper med en ny ledning enn med eksisterende. Ved kryssing av Tostendalen berøres Tostendalen naturreservat direkte og to master er planlagt innenfor reservatgrensen. NVE mener allikevel at verneverdiene i liten grad berøres og setter vilkår om redusert skogrydding for å sikre dette. Det settes i tillegg vilkår om utarbeidelse av en miljø- og transportplan. Det må bygges ut MW vindkraft på Fosen for å kunne forsvare nettkostnadene med en ny 420 kv kraftledning til Storheia transformatorstasjon. NVE mener at utbygging av Roan, Sørmarkfjellet, Storheia og Kvenndalsfjellet vindkraftverk totalt sett vil gi akseptable konsekvenser både for reindrifta og de berørte lokalsamfunn, og gir derfor samtidig konsesjon til at disse vindkraftverkene kan bygges ut. NVE kan ikke se at andre prosjekter gitt et tilsvarende utbyggingsomfang, vil redusere konfliktnivået vesentlig. Hensynet til ulike interesser har lagt føringer for planleggingen av de omsøkte løsningene, medført endringer i planene og i vesentlig grad blitt vektlagt i NVEs vurdering av hvilke traseer og utbyggingsløsninger som vurderes å ha minst negative virkninger. NVE har etter en samlet vurdering funnet at de samfunnsmessige fordelene som vinnes ved anleggene utvilsomt må antas å være overveiende i forhold til de skader og ulemper som påføres andre. Vi vil av denne grunn også meddele TrønderEnergi Nett AS ekspropriasjonstillatelse for de omsøkte anleggene.

5 Side 5 2 Søknaden Sarepta Energi AS, Statkraft Development AS og TrønderEnergi Nett AS (heretter i hovedsak kalt tiltakshaverne) søkte om konsesjon til å bygge 132 kv kraftledninger i Åfjord og Roan kommuner for å tilknytte Harbakfjellet, Kvenndalsfjellet, Storheia og Roan vindkraftverk til Statnetts omsøkte transformatorstasjoner i Roan og Åfjord kommuner (Prosjektet er kalt samordnet nettilknytning av vindkraftverk sør for Roan). Sarepta Energi AS søker samtidig om å bygge Roan vindkraftverk med opp til 330 MW installert effekt i Roan kommune. Statkraft Development AS søker samtidig om å få bygge Kvenndalsfjellet vindkraftverk med opp til 120 MW installert effekt og Storheia vindkraftverk med opp til 260 MW installert effekt i Åfjord kommune. Det er utarbeidet egne notater med vurderinger av vindkraftprosjektene (samme dato) med følgende referanser: NVE , NVE og NVE NVE ga i november 2004 Hydro konsesjon til å bygge Harbakfjellet vindkraftverk med 90 MW installert effekt, se NVE Det forutsettes i søknaden om nettilknytning av vindkraftverkene at Statnett bygger den omsøkte 420 kv ledningen fra Namsos via Roan og eventuelt videre til Storheia transformatorstasjon. For NVEs vurdering av denne ledningen, se notat av samme dato med referanse NVE og NVE Avhengig om Statnett bygger til Roan eller Storheia transformatorstasjoner, omsøkes ulike nettilknytninger av vindkraftverkene. Storheia vindkraftverk forutsetter utbygging av Storheia transformatorstasjon. For tilknytning av Roan vindkraftverk og sammenkopling av eksisterende regionalnett og nytt sentralnett, søker tiltakshaverne om å få bygge en 132 kv ledning fra Straum transformatorstasjon til nye Roan transformatorstasjon. Ledningen er 8-10 kilometer lang, og på en delstrekning omsøkes tre forskjellige traséalternativer; justert alternativ I, alternativ IV og alternativ V. Tiltakshaverne prioriterer ikke mellom alternativene. Det søkes om å få bygge et koplingsanlegg omtrent midtveis på denne strekningen for å kople omsøkte Roan vindkraftverk inn på ledningen. Fra Straum transformatorstasjon til dette koplingsanlegget søker tiltakshaverne om å bygge en 132 kv kraftledning med tremaster, glass- eller komposittisolatorer, FeAl 95 linetverrsnitt og 4,5 meter faseavstand. Fra koblingsanlegget til Roan transformatorstasjon søkes det om å få bygge en dobbelkurs fagverk stålmast ledning med glass- eller komposittisolatorer, dobbel FeAl 300 linetverrsnitt og 6-8 meter faseavstand. Ledningen fra transformatorstasjon i Roan vindkraftverk frem til omsøkte koplingsanlegg, behandles som en del av selve vindkraftverket i eget notat.

6 Side 6 Figur 3: Tilknytning av Roan vindkraftverk til Roan transformatorstasjon og primært omsøkt tilknytning av Harbakfjellet og Kvenndalsfjellet vindkraftverk mellom Hubakken og Storheia transformatorstasjoner. Forutsetter bygging av en ny 420 kv ledning mellom Roan og Storheia transformatorstasjoner. Kartet er hentet fra søknaden.

7 Side 7 Figur 4: Tilknytning av Roan vindkraftverk til Roan transformatorstasjon og sekundært omsøkt tilknytning av Harbakfjellet og Kvenndalsfjellet vindkraftverk mellom Hubakken og Roan transformatorstasjoner. Kartet er hentet fra søknaden.

8 Side 8 Nettilknytning fra Harbakfjellet vindkraftverk til Hubakken transformatorstasjon fikk konsesjon i Kvenndalsfjellet søker om å få kople seg på denne med en T-avgrening. Dette omtales som en del av Kvenndalsfjellet vindkraftverk i eget notat. For tilknytning av Harbakfjellet og Kvenndalsfjellet vindkraftverk til omsøkt nytt sentralnett, søker tiltakshaverne om to alternative systemløsninger fra Hubakken transformatorstasjon. Primært omsøkes en 132 kv kraftledning fra Hubakken transformatorstasjon til Storheia transformatorstasjon. Traseen er ca 9,5 kilometer lang og kraftledningen vil hovedsak erstatte eksisterende 66 kv ledning på samme strekningen. Kraftledningen er planlagt bygget med H-master i tre, glass- eller komposittisolatorer, FeAl 253 linetverrsnitt og 4,5 meter faseavstand. For strekningen fra Hubakken transformatorstasjon forbi Åsmundvatnet (ca 1,5 kilometer), omsøkes kraftoverføringen som jordkabel med tre alternative traseer. Det søkes om å få bruke en dublert 1000 mm 2 kabel. Tiltakshaverne prioriterer kabelalternativ b og c foran alternativ a. Dersom Storheia transformatorstasjon ikke realiseres, søker tiltakshaverne om en alternativ nettilknytning av Harbakfjellet og Kvenndalsfjellet vindkraftverk. Dette er en ca 29 kilometer lang 132 kv kraftledning fra Hubakken transformatorstasjon til Roan transformatorstasjon. Ledningen er planlagt bygget med H-master i tre, glass- eller komposittisolatorer, FeAl 253 linetverrsnitt og 4,5 meter faseavstand. Kraftledningen er i hovedsak planlagt i samme trasé som eksisterende 66 kv ledning mellom Hubakken og Straum transformatorstasjon som forutsettes sanert (30 kilometer). De siste 10 kilometerne inn mot Roan transformatorstasjon går i ny trasé og det omsøkes to alternative traseer; 1.0-H og H. Disse er tilsvarende Statnetts omsøkte traseer for 420 kv ledning på samme strekning. Alternativ 1.0-H prioriteres av tiltakshaverne. For mer om omsøkte mastetyper, se kapittel om visuelle virkninger. Tilknytning av Storheia vindkraftverk til Storheia transformator omsøkes ikke i søknaden og behandles sammen med selve vindkraftverket i eget notat. Søknaden omfatter også utvidelse av eksisterende installasjon i Hubakken og Straum transformatorstasjoner og bygging av et nytt koplingsanlegg i området ved Spannklumpen i Roan kommune. Hubakken transformatorstasjon er et SF 6 -anlegg og utvidelsen vil skje inne i eksisterende bygning med 3 nye 132 kv linjefelt og en 132/22 kv transformator med ytelse 20 MVA. Utvidelsen av Straum transformatorstasjon planlegges som et vanlig friluftsanlegg med 2 stk 132 kv koblingsanlegg og en ny 132/66 kv transformator med 60 MVA ytelse. Dessuten omsøkes det å utvide eksisterende kontrollbygg med 18 m 2. Arealbehovet for nytt anlegg er beregnet til ca 800 m 2 inklusive adkomstvei og parkering. Bygging av et nytt koplingsanlegg for tilkopling av Roan vindkraftverk på 132 kv ledning mellom Straum og Roan transformatorstasjoner utført som et friluftsanlegg med et kontrollbygg på ca 60 m 2. Arealbehovet anslås til ca 2 da inkludert adkomstvei fra planlagt vei til Roan vindkraftverk. Det er TrønderEnergi Nett AS som er formell søker for tilknytningsledningene og utvidelsene i eksisterende transformatorstasjoner, selv om søknadene er utarbeidet av vindkraftaktørene i samarbeid med TrønderEnergi Nett AS. Dette er begrunnet med at ledningene skal inngå som en del av det fremtidige regionalnettet i området. TrønderEnergi Nett AS søker om ekspropriasjon i medhold av oreigningsloven 2 punkt 19 for all grunn og rettigheter som er nødvendig for å bygge og drive de elektriske anleggene beskrevet over,

9 Side 9 herunder også rettigheter for all nødvendig ferdsel og transport. TrønderEnergi Nett AS søker også om forhåndstiltredelse etter oreigningsloven 25 slik at arbeidet kan påbegynnes før skjønn er avholdt. Omtale av primært og sekundært omsøkte alternativ senere i notatet er knyttet til hvorvidt 132 kv ledningen fra Hubakken skal gå til Storheia eller Roan transformatorstasjoner (primært og sekundært alternativ). Omsøkte 132 kv ledning mellom Straum og Roan transformatorstasjoner er inkludert i begge alternativene. 3 Lovverk 3.1 Energiloven og oreigningsloven Anlegg med spenning over 1000 V krever konsesjon etter energiloven, jf. energiloven 3-1. Etter oreigningsloven 2 nr. 19 er kraftliner, transformatorstasjoner og andre elektriske anlegg mulige ekspropriasjonsformål. 3.2 Samordning med annet lovverk Plan- og bygningsloven Søknaden og konsekvensutredningen behandles etter plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger av NVE er ansvarlig myndighet for behandling av energianlegg etter denne forskriften. Etter endring av plan- og bygningsloven, som trår i kraft , er ikke lenger kraftledninger og transformatorstasjoner med anleggskonsesjon omfattet av lovens plandel. Planlovens krav til konsekvensutredninger og lovens krav til kartfesting gjelder fortsatt. Det at kraftledninger med anleggskonsesjon er unntatt fra plan- og bygningsloven betyr at: konsesjon kan gis og anlegg bygges uavhengig av planstatus det ikke skal lages reguleringsplan eller gis dispensasjon det ikke kan vedtas planbestemmelser for slike anlegg Vedtak om kraftanlegg som krever anleggskonsesjon skal heretter kun fattes av energimyndighetene. De øvrige myndigheter er høringsinstanser. Statlige, regionale og lokale myndigheter får etter ny lov innsigelsesrett og klagerett til konsesjonssøknader etter energiloven, jf. plan- og bygningsloven Ved lovens ikrafttredelse var offentlige høringsrunden for søknaden avsluttet. Det er kun tilleggssøknaden for 132 kv ledningen mellom Straum og Roan transformatorstasjoner som har vært på høring i etterkant. For strekningene mellom Hubakken og Storheia transformatorstasjoner og Hubakken og Roan transformatorstasjoner vil derfor ikke innsigelse være aktuelt da innsigelse må fremmes i forbindelse med høring av konsesjonssøknaden. De samme organer som gis innsigelsesrett etter plan- og bygningsloven gis også klagerett på NVEs konsesjonsvedtak, jf. endringer i energiloven 2-1. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag mente i sin uttalelse i februar 2008 at saken burde vært fremmet som kommunedelplaner, interkommunal plan eller fylkesdelplan for å sikre større grad av medvirkning. NVE konstaterer at vedtatt ny plan- og bygningslov fastslår at dette ikke skal gjøres, og mener at medvirkning er sikret gjennom konsesjonsbehandlingen etter energiloven.

10 Side 10 Roan kommune gir i sin uttalelse fritak fra gjeldende arealdel i kommuneplanen og dispensasjon fra reguleringsplikten. Dette vil ikke ha betydning etter endring av planloven. At nye nettanlegg kan etableres uavhengig av innholdet i eksisterende arealplaner, betyr ikke at det er likegyldig for utbygger eller NVE hvilke arealbruk som berøres og hvilke planer som foreligger. Den aktuelle arealbruk er som før en viktig del av de reelle hensyn som skal ivaretas når en vurderer alternative traseer og til slutt fatter en konsesjonsavgjørelse. Elektriske anlegg som er unntatt fra plan- og bygningsloven skal i kommunale plankart framtre som hensynssoner. Det betyr at det registreres kraftledninger med tilhørende byggeforbudssoner i samsvar med regelverket til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). På kart vil ledninger være vist som et skravert område. Tidligere framstilling av ledninger som planformål (spesialområde, fareområde) med egne farger, skal fases ut. Planformål ved ledninger skal framstilles ut fra forutsatt bruk av arealet i området for øvrig. Kraftledninger med anleggskonsesjon er unntatt fra plan- og bygningsloven som helhet - også byggesaksdelen. Unntaket gjelder elektriske anlegg, en fellesbetegnelse på elektrisk utrustning og tilhørende byggtekniske konstruksjoner. Konstruksjoner som ikke har betydning for drift og sikkerhet ved de elektriske anleggene vil derfor omfattes av byggesaksbestemmelsene. Enkelte byggverk tilknyttet transformatorstasjoner vil dermed fortsatt kunne kreve byggesaksbehandling fra kommunen Kulturminneloven Alle fysiske inngrep som direkte kan påvirke kulturminner eller kulturlandskap, skal avklares mot kulturminneloven. Før bygging skal det være gjennomført undersøkelser i planområdet for å avdekke mulige konflikter med automatiske fredete kulturminner (kulturminnelovens 9). Eventuelle direkte konflikter mellom det planlagte tiltaket og automatiske fredete kulturminner, må avklares gjennom en dispensasjonssøknad etter kulturminneloven. Det er ikke gjennomført 9 undersøkelser etter kulturminneloven for de omsøkte kraftledningene og tilhørende anlegg Naturmangfoldsloven Naturmangfoldsloven trådte i kraft den 1. juli 2009, og skal erstatte blant annet naturvernloven. Naturmangfoldloven omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger som har virkninger for naturen. Lovens formål er å ta vare på naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven skal gi grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel, både nå og i framtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Loven fastsetter alminnelige bestemmelser for bærekraftig bruk, og skal samordne forvaltningen gjennom felles mål og prinsipper. Loven fastsetter forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer, og lovfester en rekke miljørettslige prinsipper, blant annet føre-var-prinsippet og prinsippet om økosystemforvaltning og samlet belastning. Omsøkte traséalternativer berører områder som er vernet etter naturmangfoldslovens kapittel V om områdevern. Dersom det gis konsesjon til traseer som krysser naturreservater, må tiltakshaver søke vernemyndigheten ved Fylkemannen i Sør-Trøndelag, om dispensasjon fra verneforskriften.

11 Side Forskrift om merking av luftfartshindre Ved innvilgelse av konsesjon, forutsetter NVE at kraftledningen merkes i henhold til gjeldende retningslinjer i Forskrift av nr 1384 om merking av luftfartshinder (BSL E 2-2). Luftfartstilsynet er i ferd med å lage nye retningslinjer, og forslag til ny forskrift er på høring med høringsfrist Vedtak i samsvar med forslaget, kan medføre vesentlige endringer i kravene om merking av luftspenn Rettsregler som beskytter samisk kultur Rettsreglene som omhandler samiske rettigheter er svært ulike, både i innhold og detaljeringsgrad. Nedenfor presenteres reglene som gjelder på de ulike nivåene, og hvilken betydning de har for NVEs myndighetsutøvelse. Rettigheter til samer som enkeltpersoner/individer og som gruppe Norsk rett gir en rekke rettigheter til samer, som individer eller som næringsutøvere innenfor tradisjonelle samiske næringer (reindrift, kystfiske). Dette er blant annet: Grunnloven 110 a Sameloven av Reindriftsloven av Reinbeitekonvensjonen mellom Norge og Sverige. Denne er under reforhandling og gjelder derfor ikke. Lappekodisillen 1751 Nordisk samekonvensjon. Konvensjonen er under arbeid, men er foreløpig ikke vedtatt. Rettigheter for samer som urfolk Følgende konvensjoner og erklæringer angår urfolk spesielt: ILO-konvensjon nr 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. FNs urfolkserklæring (vedtatt 2007) Rettigheter til samene som minoritet (minoritetsrettigheter). Minoritetsbegrepet inkluderer samene, men også andre minoriteter i Norge. Norge har tiltrådt minoritetserklæringer, men disse er som erklæringer ikke rettslig bindende. Samene er dessuten urfolk og rettighetene som urfolk går lenger. Rettighetene i erklæringer som angår minoriteter omhandles derfor ikke nærmere her. Rettigheter til samene som et folk Det er ikke fastslått at samene er et eget folk i Norge i folkerettslig forstand. Dersom det hadde vært tilfelle, ville de etter folkeretten ha krav på selvstyre og selvbestemmelse. Dette er helt klart et politisk spørsmål. Samtidig er innholdet i begrepene selvstyre og selvbestemmelse under utvikling, blant annet om urfolk i en nasjonalstat har selvråderett over naturressurser på sitt territorium (sine bruksområder). Selvbestemmelse er noe mer og mer omfattende enn medbestemmelsesrett, råderett og innflytelse. I dag har samene i Norge selvbestemmelse innenfor rent samiske forhold (samisk språk, kulturstøtte

12 Side 12 osv) og medbestemmelse i spørsmål som gjelder både samer og andre, dvs en begrenset intern selvbestemmelsesrett, men uten at de anses som et eget folk i forhold til folkeretten. Rettigheter for samer gjennom menneskerettighetene Flere konvensjoner og erklæringer som regulerer menneskerettigheter har bestemmelser om urfolk: FN-konvensjon om sivile og politiske rettigheter (1966) FN-konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (1966) Europarådets konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter FN-konvensjon om biologisk mangfold (1992). Disse rettsreglene er nærmere omhandlet i NVEs notat AJ-notat Forholdet mellom NVEs konsesjonsbestemmelser og samiske rettigheter Når NVE treffer vedtak som innebærer arealinngrep, skal NVEs skjønnsutøvelse være innenfor de rammer som trekkes opp i den enkelte sektorlov, herunder energiloven. Av energilovens formålsparagraf ( 1-2) går det frem at Loven skal sikre at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte, herunder skal det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt. Energiloven angir et vidt skjønnsrom for vurderingen om konsesjon/ekspropriasjonstillatelse skal gis. Samiske interesser, herunder reindriftsinteressene, inngår i flere av de vurderingskriteriene som her er nevnt, for eksempel er det ansett som en allmenn interesse å ivareta samisk kultur i Norge, likedan er reindrift og samisk kyst- og fjordfiske er en næringsinteresse på linje med andre næringsinteresser osv. Når NVEs vedtak gjelder samiske bruksområder, kommer de rettsreglene som er nevnt ovenfor inn i tillegg til de krav som følger av den enkelte sektorloven. Samiske interesser skal altså ikke bare inngå i en totalvurdering, sammen med de øvrige allmenne og private interessene som avveies, men skal vurderes for seg. Dette betyr at der det gis tillatelse til et inngrep, må det uttrykkelig vurderes og konstateres at et tiltak ikke kommer i strid med de skranker som er satt i folkeretten og i norsk rett. Dette vil altså være et tilleggskrav til de skranker for konsesjonsmyndigheten som allerede følger av den enkelte sektorloven. Rettsreglene som beskytter samisk kultur er av ulik karakter. Noen er internrettslige og andre folkerettslige, reglene har ulikt innhold, ulike rettssubjekt (hvem er beskyttet) og pliktsubjekt (hvem er forpliktet). Videre er noen regler rent prosessuelle, ved at de styrer saksbehandlingsprosessen, mens andre setter rettslige grenser ( tålegrenser ) som ikke lovlig kan overskrides (materielle skranker). Noen er rettslig bindende for staten (og statens myndigheter), mens andre bare innebærer en politisk og moralsk forpliktelse, men ingen juridisk skranke. Sameretten er et forholdsvis nytt rettsområde i Norge, og det er ikke avklart verken i teori eller rettspraksis hvor grensene går for de rettslige rammer som er satt i intern rett og folkeretten. NVE må derfor anvende disse rettsreglene basert på et best mulig skjønn. Prosessuelle regler De prosessuelle reglene angår søknads- og saksbehandlingsprosessen, og de viktigste og mest konkrete reglene knyttet til saksbehandlingsprosessen ved arealinngrep finnes i ILO-konvensjon nr 169 og særlig i bestemmelsene om konsultasjon og om deltakelse i beslutningsprosesser. Gjennom

13 Side 13 blant annet konsultasjonsavtalen mellom Staten og Sametinget, og gjennom NVEs egen konsultasjonsavtale med Sametinget, er grensene for når NVE skal konsultere med Sametinget forholdsvis klare. Tilsvarende krav om konsultasjon gjelder også for reindriften, og trolig også andre samiske rettighetsbærere, uten at denne gruppen er klart definert. Både i rettspraksis, juridisk teori og i uttalelser fra Sivilombudsmannen er det lagt til grunn at den saksopplysningsplikten (utredningsplikten) forvaltningen har etter forvaltningsloven 17 når det skal treffes vedtak, er skjerpet ved inngrep i samiske områder. Det stilles derfor økte krav til det faktagrunnlaget NVE har innhentet som grunnlag for sine vedtak, når vedtaket angår samiske bruksområder og samiske rettigheter. FNs urfolkserklæring er ikke rettslig bindende i norsk rett, jamfør over, men viktig tolkningskilde og understøtter ILO-konvensjonens krav om konsultasjon. I følge St.prp. nr 1 ( ) er norsk samepolitikk i tråd med urfolkserklæringen. Materielle skranker De materielle skranker retter seg mot om NVE har truffet et konsesjonsvedtak som i for stor grad er skadelig eller ødeleggende for samisk kultur. De materielle skranker eller tålegrenser som er satt av hensyn til samiske rettigheter er vanskeligere å konkretisere enn de prosessuelle. Det er lite relevant rettspraksis på hvor denne grensen må trekkes i dag, hensyntatt den utviklingen som har skjedd de siste årene. Både Grunnloven 110a, sameloven og SP art 27 setter noen grenser, men disse er vage og det er vanskelig å si hvor disse grensene går. Det som er konstatert, er at beskyttelsen gjelder ned på individnivå. Tålegrensen vil likevel kunne variere for eksempel ut fra hvor i landet inngrepet skjer og hvor truet samisk kultur er i det aktuelle området. Det er vanskelig å si konkret om hvilke inngrep som innebærer en for stor belastning på samisk kultur, og hva det vil si å nekte samisk kulturutøvelse i forhold til SP art 27. Det er dessuten vid adgang til å fastsette avbøtende vilkår, som skal minske belastningen for samiske interesser i byggefasen eller under drift. Og hva må samiske rettighetshavere tåle? Det skal ikke mye til før inngrep i rettigheter utløser rett på økonomisk erstatning (har et ekspropriasjonsrettslig vern), men inngrepene kan likevel vedtas uten å være i strid med de rettslige skrankene. Det vil si at det er ulike terskler for hva som kan tillates og hva som må kompenseres økonomisk. 4 Behandlingsprosess Søknad og tilleggssøknad har vært sendt på høring samtidig med meldinger og søknader om ulike vindkraftprosjekter i regionen og det har vært gjennomført felles folkemøter og møter med regionale og kommunale myndigheter. For mer om samordningen av de ulike prosjektene, se kapittel 9. I dette kapittelet omtales kun det som gjelder den aktuelle saken. 4.1 Høring av melding Tiltakshaverne sendte inn melding for den samordnet nettilknytning av vindkraftverk sør for Roan Meldingen innholdt kun alternativet med tilknytning til Roan transformatorstasjon. Meldingen var utarbeidet i henhold til plan- og bygningsloven kapittel. VII-a. Behandlingen av meldingen for 132 kv tilknytning av samordnet nett sør for Roan er beskrevet i NVEs notat Bakgrunn for utredningsprogram av (NVE ref ). NVE fastsatte utredningsprogram etter at det var forelagt Miljøverndepartementet.

14 Side 14 Da Statnett senere meldte en videreføring av 420 kv ledning fra Roan til Trollheim og deretter omsøkte delstrekningen frem til en ny transformatorstasjon ved Storheia, omsøkte tiltakshaverne en ny prioritert nettilknytning for Harbakfjellet og Kvenndalsfjellet vindkraftverk til Storheia transformatorstasjon. Denne supplering var ikke meldepliktig etter plan- og bygningsloven og kunne derfor sendes NVE direkte som søknad etter energiloven. 4.2 Høring av søknad og konsekvensutredning Konsesjonssøknaden med tilhørende konsekvensutredning ble sendt på høring Fristen for å uttale seg til søknadene ble satt til Den offentlige høringen ble kunngjort to ganger i Norsk Lysningsblad, Adresseavisa, Fosnafolket, Namdalsavisa og Trønderavisa. Søknaden ble sendt på høring sammen med en rekke andre vindkraft- og kraftledningsprosjekter i regionen. Følgende instanser har fått tilleggssøknaden og tilleggsutredningene tilsendt på høring: Overhalla, Verran, Roan, Åfjord, Bjugn, Rissa, Agdenes, Snillfjord, Hemne, Rindal, Surnadal og Orkdal kommuner, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal fylke, Sametinget på Snåsa, Reindriftsforiksveialtningen i Nord-Trøndelag, Riksantikvaren, Direktoratet for naturforiksveialtning, Statens landbruksforiksveialtning, Statens strålevern, Kystverket Midt-Norge, Fiskeridirektoratet, Luftfartstilsynet, Avinor AS, Forsvarsbygg, Norges Fiskerlag, Fiskarlaget Midt-Norge, Friluftslivets fellesorganisasjon, Den Norske Turistforening, Norges naturiksveiernforbund, Naturiksveiernforbundet i Sør-Trøndelag, Naturiksveiernforbundet i Møre og Romsdal, Naturiksveiernforbundet i Nord-Trøndelag, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Ornitologisk forening, Norges Miljøvernforbund, Bellona, Kristiansund og Nordmøre Turistforening, Trondhjems Turistforening, Norges bondelag, Møre og Romsdals bonde- og småbrukarlag, Nord-Trøndelag bondeog småbrukarlag, Sør- Trøndelag bonde- og småbrukarlag, Friluftsrådet, Fortidsminneforeningen i Romsdal, Fortidsminneforeningen på Nordmøre, Fortidsminneforeningen i Sør-Trøndelag, Fortidsminneforeningen i Nord-Trøndelag, Fosen Reinbeitedistrikt, NHO Reiseliv Midt-Norge, Statens vegvesen region Midt-Norge, Statnett SF, NTE Nett AS, Istad Nett AS, Metrologisk institutt, Telenor, Norkring AS, Allskog og Energibedriftenes Landsforening. Olje- og energidepartementet, Miljøverndepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Enova SF, Norsk institutt for by- og regionforskning og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap fikk søknaden tilsendt til orientering. NVE arrangerte informasjonsmøter om søknaden etter følgende plan: Dato Sted Deltakere Tilstede Rådhuset i Åfjord Åfjord kommune Roan Rådhus Roan kommune Ungdomshuset på Roan Folkemøte Fosen Fjordhotell Folkemøte Bakeriet Hotell i Trondheim Regionale myndigheter

15 Side Høring av tilleggssøknad På bakgrunn av høring av søknad og konsekvensutredning, satte NVE krav til tiltakshaverne om gjennomføring av tilleggsutredninger av ulike traséalternativer og konsekvenser for flere verneområder i brev av Dette resulterte i at tiltakshaverne søkte om traséjusteringer på strekningen mellom Straum og Roan i en tilleggssøknad datert Tilleggssøknaden ble sendt på høring med en høringsfrist fastsatt til Tilleggssøknaden ble sendt på høring sammen med Statnetts søknad om 420 kv Roan-Storheia og tilleggsopplysninger fra flere vindkraftaktører. Den offentlige høringen ble kunngjort to ganger i henholdsvis Fosnafolket, Adresseavisa, Trønderavisa og Norsk Lysingsblad. Følgende instanser har fått tilleggssøknaden og tilleggsutredningene tilsendt på høring: Flatanger kommune, Osen kommune, Roan kommune, Åfjord kommune, Bjugn kommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Sametinget, Sametinget på Snåsa, Reindriftsforvaltningen i Nord-Trøndelag, Direktoratet for naturforvaltning, Riksantikvaren, Klima - og forurensningsdirektoratet, Statens landbruksforvaltning, Luftfartstilsynet, Avinor AS, Forsvarsbygg, Norges naturvernforbund, Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag, Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag, Samarbeidsrådet for naturvernsaker, Forum for natur og friluftsliv i Sør-Trøndelag, Forum for natur og friluftsliv i Nord- Trøndelag, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Bellona, Zero, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Sør-Trøndelag JFF, Norsk Ornitologisk forening, Den Norske Turistforening, Trondhjems Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Norges Bondelag, Norsk bonde- og småbrukarlag, Allskog, Vern Fosenhalvøya, Fortidsminneforeningen i Sør-Trøndelag, Fortidsminneforeningen i Nord-Trøndelag, NHO Reiseliv Midt-Norge, Statens vegvesen region Midt- Norge, NTE Nett AS, Metrologisk institutt, Telenor, Norkring AS, EBL, Fosen Reinbeitedistrikt nord, Fosen Reinbeitedistrikt sør, Eiere av fritidseiendommer på Hofstad, Aksjonsgruppa Nei til Roan vindkraftverk, Synnøve og Arvid Fyrvik, Jon Forfod, Grunneiere og småfeprodusenter i Kråkfjorden og Troningen, Grete Hopstad, Advokat Geir Haugen, Interessegruppa Stopp Roan som vindmøllepark, Roan Hytteforening, Sigmund Astorsen, Lunde utmarkslag, Jan Kjell Terning, Johan Elvebakk, Bjørg Nerdal, Ole Berdahl, Maja og Jens Berdahl, Mørreaunet utmarkslag, Bjugn og Ørland utmarksråd, Innbyggere og friluftsinteresserte i Bjugn, Robin Mandal, Odd Einar Støkkan, Øystein Braseth, Lonin gård og camping, John Stigen, Petra Hopstad, Oddvar Sørdahl, Karin og Levar Grøttingen, Hege Stjern, Håkon Holien, Prosjektgruppa Momyr-Lonin v/oddvar Osen, Solfrid Nittemark Viken, Janne Helen og John Olav Berdahl, Osen Jeger- og fiskerforbund, Drageid leirskole og kurssted, Flatanger Jeger- og fiskerforbund, Per S. Teigen, Inger Morken, Randi Skorstad og Odd Uran, Tove Teigmo Hansen, Lillian Måriksveiik Engbakken, Jan Inge Ervik, Nordmeland grunneierlag, Ole Martin Dahle og Trude og Knut Jøssund. Olje- og energidepartementet, Miljøverndepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Enova SF, Norsk institutt for by- og regionforskning og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap fikk søknaden tilsendt til orientering. NVE arrangerte informasjonsmøte for Åfjord og Roan kommuner på Åfjord kommunehus Regionale myndigheter var også invitert til møtet. Reindriftsforvaltningen i Nord-Trøndelag deltok på møtet. NVE arrangerte samme ettermiddag et folkemøte på Fosen Fjord Hotel, der ca. 65 personer møtte frem.

16 Side Diverse krav om tilleggsopplysninger I brev av ba NVE tiltakshaverne vurdere en alternativ trasé på strekningen mellom Straum og Roan transformatorstasjoner som i større grad var samordnet med omsøkt traséalternativ 1.1 fra Statnett. Samtidig ba vi tiltakshaverne om å spesifisere hvilke deler av anleggene det søkes ekspropriasjon for, henholdsvis eiendoms- og bruksrett. Tiltakshaverne besvarte disse kravene i brev av NVE oversendte alle høringsuttalelsene til prosjektet i e-post av og ba tiltakshaverne om å eventuelt kommentere disse. I brev av ba NVE tiltakshaverne om å utrede konsekvensene av å forlenge den omsøkte jordkabelen fra Hubakken til Stordalselva samt å redegjøre for forholdet til eksisterende 22 kv ledning som går på samme masterekke som eksisterende 66 kv ledning som det er søkt om å få rive. Tiltakshaverne besvarte disse kravene i brev av NVE ba i e-post tiltakshaverne om å kommentere merknader mottatt til reindriftsrapporten spesielt. Et felles brev av fra Statkraft Development, Sarepta Energi AS og Statnett SF besvarer dette. I e-post av ba NVE tiltakshaverne om å dokumentere hvordan omsøkte 132 kv systemløsning mot Storheia transformatorstasjon vil innvirke på forsyningssikkerheten i regionalnettet i området. Dette ble besvart i e-post av samme dag. NVE ba i e-post av tiltakshaverne om mer spesifisering av investeringskostnadene for de enkelte omsøkte anleggene. Dette ble besvart i e-post Ytterligere tilleggsopplysninger om bl.a. Straum transformatorstasjon og koblingsanlegget ved Spannklumpen, ble oversendt i e-post Sluttbefaring NVE har befart området flere ganger i forbindelse med at vi har vært i området for å holde informasjonsmøter som en del av høring av melding, søknad og tilleggssøknad. NVE arrangerte sluttbefaring forbindelse med sluttbehandling av følgende prosjekter på Fosen den oktober 2009: Storheia, Kvenndalsfjellet, Roan og Sørmarkfjellet vindkraftverk med tilhørende nettilknytning til Roan og Storheia transformatorstasjoner, samt Statnetts omsøkte 420 kv kraftledning fra Namsos transformatorstasjon til Storheia transformatorstasjon. Befaringen ble i hovedsak gjennomført med NVE og tiltakshaverne. NVE arrangerte møter med alle de berørte kommunene etter følgende plan: Dato Sted Deltagere Åfjord Fjord Hotel Roan, Åfjord og Bjugn kommuner, Sør-Trøndelag fylkeskommune Sæter Brygge Flatanger og Osen kommuner, Nord-Trøndelag Fylkeskommune Sjøåsen Hotel Overhalla, Namsos og Namdalseid kommuner, Nord- Trøndelag fylkeskommune Øvrige regionale myndigheter var også invitert til å delta på møtene.

17 Side 17 5 Innkomne merknader søknaden og konsekvensutredningen Alle merknader som sier noe direkte om de omsøkte kraftledningene mellom de fire vindkraftverkene og Roan eller Storheia transformatorstasjon, er referert under. I tillegg har mange uttalt seg generelt til vindkraft og kraftledninger på Fosen eller ikke skilt klart mellom innspill til dette prosjektet og Statnetts omsøkte 420 kv ledning på samme strekning. Disse innspillene er også referert. NVE har mottatt 30 innspill til søknaden og konsekvensutredningen. 5.1 Lokale myndigheter Åfjord kommune oversender i brev av følgende vedtak fattet i kommunestyret : 1. Åfjord kommune anbefaler at Storheia vindkraftanlegg blir utbygd da en opplever at dette kan gi muligheter for utvikling av Åfjord-samfunnet på en positiv måte. Selv om naturen blir nedbygd forutsettes at det skjer på en skånsom måte. Kommunestyret vil ikke gi rom for flere vindparker enn Harbak, Kvenndalsfjellet og Storheia. Ut fra det ser en for seg at de øvrige naturressursene er tilstrekkelig for at friluftsinteresser kan dyrkes og uberørt natur kan oppleves. En forutsetter at tiltakshaver tar tak i merknadene som har kommet inn på en seriøs måte, og finner løsninger eller avbøtende tiltak slik at partene opplever situasjonen på en tilfredsstillende måte. 2. Konsekvensutredningen viser at utbygging av små vindturbiner gir minst negativ effekt, og ut fra dette vil kommunestyret anbefale at det gjøres. I forhold til at Grovlia er reservevannkilde må det under detaljplanlegging redusere arbeidsomfanget i nedbørsfeltet slik at eventuelt. mølleplasseringer/veger blir flyttet av den grunn. En forutsetter også at en finner fram til gode samarbeidsrutiner under detaljplanlegging og gjennomføringsfasen for å finne optimale løsninger i forhold til landskap og andre miljøhensyn. 3. Kommunestyret ser på konsesjonssøknaden om en samordnet nettilknytning til vindparkene Harbak, Kvenndalsfjellet og Storheia på en positiv måte. Det forutsettes at ved detaljprosjektering finner gode løsninger sammen med grunneiere og berørte faginstanser. I sentrumsområdet på strekningen fra Hubakken trafo og over Stordalselva forutsettes at den blir lagt i kabel og at den kabelføringen gjøres slik at allmennheten kan nytte den som turveg på enkelte strekninger. 4. Kommunestyret forutsetter at utbygger deltar positivt med et samfunnsmessig engasjement i kommunen for utbygging og tilrettelegging av framtidsrettede tiltak i Åfjords-samfunnet. Åfjord kommune ser for seg et samarbeid med Bjugn kommune for å utvikle felles interesser i forbindelse med vindkraftplanene på Storheia. 5. Kommunen går for øvrig sterkt imot Mefjell og Trevassheia vindkraftverk inn mot grensa til Åfjord kommune og tilhørende nettilknytninger. Det er uaktuelt for Åfjord kommune å avstå nytt areal til kraftproduksjon enn de allerede foreslåtte områdene fra Åfjord. 6. Åfjord kommune vil anbefale Statnetts planer om å lokalisere en 420 kv-kraftlinje gjennom kommunen. Dette ut fra at den vil betjene de planlagte vindkraftverk på en god måte samtidig som den åpner muligheten for sanering av gamle kraftlinjer og redusere lengden av de kraftlinjene som er nødvendig for å betjene vindparkene. Tiltaket vil også gi en oppgradering av linjenettet på Fosen samtidig som det kan åpne for nye muligheter for næringsvirksomhet. Det forutsettes at ved detaljprosjektering finner gode løsninger sammen med grunneiere og berørte faginstanser slik at linja blir lagt mest mulig skånsomt. Åfjord kommune forutsetter at linjetrasé 1.1 (lengst nord/nordvest) blir benyttet ut fra Roan trafo. Dette basert på tidligere kompromiss med Roan kommune om plassering av trafo.

18 Side Regionale myndigheter Sør-Trøndelag fylkeskommune skriver i uttalelse av følgende: 1. Sør-Trøndelag fylkeskommune fraråder å gå videre med følgende meldinger: a. Mefjellet og Trevassheia vindkraftverk, Verran og Åfjord kommuner b. Melding 132kV samordnet tilknyting for vindkraftverk i Verran og Åfjord c. Vargheia vindpark, Orkdal kommune 2. De innmeldte vindkraftverk i Snillfjord kommune og Heimsfjellet vindkraftanlegg i Hemne med tilhørende samordnet nettløsning anbefales utredet videre. 3.Ny 420kV sentralnettslinje Roan-Møre (Trollheim) anbefales utredet videre. Det bør da også utredes et 0-alternativ om hva som vil skje uten linja. Dette også for å klarlegge linjas betydning for overføringskapasitet, forsyningssikkerhet og andre samfunnshensyn. 4. Forslag til utredningsprogram i meldingene over (pkt 1-3) synes å være tilfredsstillende når det gjelder kulturminner, kulturmiljø, landskap og friluftsliv. 5. Når det gjelder Roan vindkraftverk, synes konfliktnivået for landskap, reiseliv og kulturmiljø å være større i den vestre delen enn i den østre. Fylkeskommunen anser ikke utredningsplikten for oppfylt i forhold til kulturminner og kulturmiljø. Fylkeskommunen kan ikke ta endelig stilling til reguleringsplanen før området er avklart med hensyn til automatisk fredede kulturminner. 6. For Storheia vindkraftverk synes utredningsplikten å være oppfylt. Likevel vil fylkeskommunen spesielt peke på konfliktnivået i forhold til kulturmiljøet Dragseid og til reindriftsinteresser. Fylkeskommunen kan ikke ta endelig stilling til reguleringsplanen før området er avklart med hensyn til automatisk fredede kulturminner. 7. Fylkeskommunen vil fremme innsigelse med utgangspunkt i kulturminnevernet og reindriftens interesser for områdene Storheia og Roan i påvente av vedtak av fylkesdelplan. 8. Når det gjelder samordnet nettilknytning av vindkraftverk sør for Roan, anser fylkeskommunen utredningsplikten for oppfylt. Fylkeskommunen kan ikke ta endelig stilling til søknaden før området er avklart med hensyn til automatisk fredede kulturminner. 9. For mer detaljerte merknader til sakene over, vises til fylkesrådmannens saksframlegg og vedlegg 1. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag skriver i uttalelse av at fylkesmannen aksepterer hovedlinjene i samordnet nettilknytning av vindkraftverk sør for Roan, men for delstrekningene 1.1, 1.0 og I/ID forutsettes det at a) traseene flyttes slik at kystgranskogene ikke berøres, eller b) konsekvensene for kystgranskogene utredes for å få en oversikt over hvilke verdier som kan ødelegges ved inngrepene. Fylkesmannen mener at utredningsplikten for vernede områder ikke er oppfylt i henhold til utredningsprogrammet. Fylkesmannen vurderer konsekvensene som mer negative enn det som går fram av fagrapportene om vernede områder,friluftsliv og de enkelte naturtypelokalitetene. Fylkesmannen krever at konsekvensene for Rundfjellelva naturreservat tilleggsutredes. Dersom foreslått trasé endres slik at reservatet ikke berøres, frafaller kravet. 5.3 Sentrale myndigheter

19 Side 19 Direktoratet for naturforvaltning skriver i brev av at planene om vindkraftverk og kraftledninger innebærer trolig det største inngrepet i midt-norsk natur noen gang. Direktoratet er positive til at NVE behandler flere prosjekter i regionen samtidig, men ønsker seg mer tilrettelagt informasjon. Det vises til det pågående arbeidet med fylkesdelplan for vind og at alle prosjektene på Fosen ligger i områder utpekt som aktuelle utbyggingsområder. Direktoratet for naturforvaltning understreker behovet for å utrede sumvirkninger av kraftledninger og vindkraftverk for temaene landskap, inngrepsfrie områder, friluftsliv og biologisk mangfold. Konkret om søknaden sier direktoratet at det er viktig å unngå parallelle linjer på ulike spenningsnivåer og at det derfor bør utredes om en ny ledning gjennom Norddalen bør bygges for 420 kv og driftes på 132 kv slik at den eventuelt senere kan inngå i sentralnettet. Anbefalingene om avbøtende tiltak i fagrapportene støttes og direktoratet mener konklusjonene i fagrapportene er ryddig oppsummert og presentert. Riksantikvaren har i uttalelse av merknader til en rekke vindkraft- og kraftledningsprosjekter på Fosen og sør for Trondheimsfjorden. Under er det som er relevant for søknaden om samordnet nett sør for Roan, gjengitt. Riksantikvaren anser konsekvensutredningen til den samordnede nettilknytningen som tilstrekkelig utført for temaene landskap og kulturminner, men savner en mer utfyllende miljøbeskrivelsene. Luftfartstilsynet ber i uttalelse av om at det tas inn klarere retningslinjer for hva tiltakshaver skal utrede og foreslår følgende tekst: Tiltakets konsekvenser for sivil luftfart skal utredes herunder eventuelle konsekvenser for radar-, navigasjons- og kommunikasjonsanlegg for luftfarten, samt innog utflygningsprosedyrene for nærmeste lufthavn. Utredningen bør gjøres i samarbeid med Avinor AS. For øvrig minner vi om at vindturbiner utgjør hinder for luftfarten og skal merkes, det samme kan gjelde kraftledninger, avhengig av høyde og luftspenn. Det vises til bestemmelser for merking av luftfartshinder som er å finne i forskrift av 3. desember 2002 nr Til slutt gjøres det oppmerksom på tiltakshavers plikt til å melde nye og eksisterende luftfartshinder til Statens kartverk. Sametinget mener i brev av at konsekvensutredningen for samiske kulturminner kan godkjennes, men påpeker at undersøkelsesplikten etter 9 i kulturminneloven ikke er oppfylt. Sametinget avventer derfor med å ta stilling til selve konsesjonsspørsmålet. Sametinget påpeker for øvrig det store antallet vindkraft- og kraftledningssaker på Fosen og ber om at NVE avventer behandlingen av disse sakene til alle søknadene foreligger. Sametinget ønsker konsultasjon i de aktuelle sakene og ber NVE ta kontakt for å avklare tidspunkt og sted. Forsvarsbygg setter i brev av prosjektet i kategori A, dvs. ingen konflikter med forsvarets interesser. 5.4 Regionale og sentrale interesser NHO Reiseliv Midt-Norge skriver i uttalelse av at de omsøkte prosjektene i forskjellig grad får betydning for reiselivet regionalt og nasjonalt. NHO Reiseliv frykter at prosjektene vil overgå tålegrensen for kystbasert reiseliv i Norge. Søknadene har ikke gjort en tilfredsstillende analyse av samfunnsøkonomiske konsekvenser for reiselivet. NHO Reiseliv mener slike beregninger må gjennomføres, og at søknadene må avslås inntil sike samfunnsøkonomiske beregninger kan vise at konsekvensen for reiselivet ikke er tilstede..

20 Side 20 Dersom NVE meddeler konsesjon til disse prosjektene, går NVE inn for å bygge ned reiselivsnæringen i Norge. NHO Reiseliv mener dette vil være i strid med Regjeringens politikk, som har reiselivet som en av fem satsingsområder. Fosen reinbeitedistrikt Nord-fosen gruppen v/ Terje Haugen uttaler seg i brev av om prosjektene som berører Nord-fosen gruppen (Roan vindkraftverk, samordnet nettilknytning Harbakfjellet, Kvenndalsfjellet og Storheia, og 420 kv kraftledning Roan-Trollheim). I Reinrapport av mars 2008 er konsekvensene for Roan og Haraheia vindkraftverk vurdert hver for seg. I scenario 2 hvor Roan vindkraftverk er inkludert men ikke Haraheia vindkraftverk, vil dermed en del av grunnlaget for fagrapporten bli feil, ettersom de to vindparkene nå er slått sammen til en. Denne endringen kan også ha betydning for rangering mellom de andre vindparkene i fagrapporten. Nord- Fosen gruppen krever derfor at konsekvensene for reindrift vurderes på nytt. Når der gjelder samordnet nettilknytning, vil traséalternativ 1.0 sør for Roan transformatorstasjon gjøre det vanskelig å bruke den eneste flyttleia over riksvei 715. Dyra drives til og fra vinterbeiter vest for riksveien mellom Roan transformatorstasjon og Måmyrvatnet. I verste fall stenges den eneste flyttlei som benyttes i dag. En parallellføring med ny 132 kv fra Roan til Hubakken i samme trasé, vil øke de negative konsekvensene. Det vises forøvrig til konklusjonene i Fagrapport om reindrift. Reindriftsforvaltningen i Nord-Trøndelag skriver i uttalelse av at områdestyret har gjort følgende vedtak: Områdestyret går mot at planleggingen av det primært omsøkte alternativet for en 132 kv kraftlinje Hubakken - Storheia trafo videreføres. Dette begrunnes i at Områdestyret ut fra reindriftsfaglige vurderinger går mot utbyggingen av Storheia vindkraftverk og mot bygging av 420 kv kraftlinje på Fosen sør for Roan. Begrunnelsene for disse to standpunktene gis i Områdestyrets vedtak i 0-sak 27/08 og 28/08. Områdestyret mener at selv om det alternativt omsøkte alternativet med en 132 kv kraftlinje fra Hubakken til Roan trafo også vil gi negative konsekvenser for reindriften, kan dette alternativet godtas. Områdestyret godtar ikke utbygging etter alternativ 1.0 inn mot Roan trafo. Her er linja planlagt helt ute på kanten sør for Sør Tostenvatnet og vil komme i konflikt med flytt- og trekklei. Linja må her trekkes vestover, mot alternativ 1.1. Sørøst for Tuvvatnet følger den planlagte 132 kv linja eksisterende kraftlinje. Der denne bryter av ned langs Tuvvasselva er det meget trangt. Dersom det skal plasseres master i dette området er det meget viktig at reindriftsutøverne er med i detaljplanleggingen. Områdestyret vil ellers påpeke at dersom NVE gir tillatelse til utbygging av sentrallinje sør for Roan, etter den meldte traseen, vil det bli en parallellføring av kraftlinjer i dette området som vil gi kunne store negative konsekvenser for reindriften. Områdestyret støtter valg av trase for ny kraftlinje mellom Straum og Roan trafo, som nettilknytning til et eventuelt vindkraftverk på Kiranfjellet. Områdestyret vil igjen påpeke at det ikke er aktuelt å tillate utbygging av vindkraft på Haraheia. Områdestyret godtar ikke et fritak fra reguleringsplikten. Uansett resultat av denne prosessen, forutsetter Områdestyret at reindriften skal medvirke aktivt i valg av lokale tilpasninger av kraftlinja. Dette gjelder bl.a. masteplassering mv. i områder der det er viktige trekk- og flyttleier. Fosen reinbeitedistrikt Sør-Fosen gruppen v/arvid Jåma viser i brev av til tidligere gitte uttalelse fra Fosen reinbeitedistrikt med krav om utredninger. Vindkraftutbygging på Fosen vil være i strid med folkerettens urbefolkningsvern gjennom FNs menneskerettighetskonvensjon av 1966 og ILO-konvensjonen av Det siteres fra diverse kapittel fra Samerettsutvalgets NOU