Lesing i alle fag. Kjers' Langvik

Transkript

1 Lesing i alle fag Kjers' Langvik

2 Ordforrådet har STOR betydning for leseforståelsen! (Lundetræ og Tønnesen, 2014)

3 Du kan forstå noe du ikke har lært, men du kan ikke lære noe du ikke forstår!

4 Ord- og begrepsutvikling i skolealder Trinn Førskole 1.trinn 4. trinn 6.trinn 8.trinn 10.trinn GjennomsniI Endring i ordassosiasjonsmønstre Økende abstraksjonsevne Fordobling av ordforrådet i barneskole (Kulbrandstad, 2004)

5 Flerspråklige elever og lesing O=e mindre ordforråd i norsk O=e mindre bakgrunnskunnskap og referanserammer i norsk kultur og språk Sammenlignet med norskspråklige jevnaldrende -Mangler metakognibv innsikt og uqordring med å utvikle seg Bl strategiske og kribske lesere (Kulbrandstad,1998 og 2003)

6 Å lese tekster på andrespråket dårligere leseforståelse, spesielt ved fagtekster mer opptai av ordnivået (opphengt i hvert enkelt ords avkoding og betydning) bruker lang Bd og mye energi på kompliserende detaljer i teksten og mister det overordnede budskapet ord- og begrepsapparatet er ikke 'lstrekkelig automa'sert (slik at de kan reie oppmerksomheten mot større helheter i teksten). mange flerspråklige elever har 'lsynelatende et vokabular som fungerer godt i sosiale sammenhenger, men kan mangle et automabsert vokabular innen mer faglige emner.

7 Leseforståelse Flerspråklige elever støier seg ikke like godt på tekstsammenhengen, og bakgrunnskunnskapene blir ikke brukt på samme måte i lesingen (Kulbrandstad, 1998) Tre nivåer for leseforståelse: Lese på linjene Lese mellom linjene Lese bak linjene (Jansen 1999 i Brudholm, 2002:76) Norske elever kan byie ut ord med et nært relatert ord med nesten samme innhold (blokk bolig, reirrede, tøv-tull). -Det er sjeldent flerspråklige elever leser unøyak'g på den måten, pga alternabve ord ikke dukker opp i bevisstheten.

8 Å arbeide systemabsk med tekster innebærer å hjelpe elevene inn i tekstene slik at de kan lese dem uten for mange hindringer. Det innebærer også å bearbeide tekstene på en måte som gjør at elevene husker det de har lest. (Kulbrandstad,1998)

9 5 vikbge prinsipper i arbeid med tekst Arbeid med tekst i tre faser: ord Førlesefase: 1. skape engasjement og 'lgang Lesefase: 2. utvikle språklige ferdigheter 3. kode om 4. lese med forståelse EOerlesefase: 5. bruke kunnskapen i egen læring - lesing, skriving og samtale

10 Jobbe med ordforrådet Velge ut 3-5 vikbge ord i hver Bme Skape miljø for å ha fokus på/spørre om nye ord ordlister - ordbank

11 Øve på å forklare hva ord betyr

12 Når kan vi et ord? 1. Ingen kunnskap om ordet 2. Å kjenne igjen ordet, men ikke kunne bruke det selv 3. Å kjenne igjen ordet, og kunne bruke det selv

13 Elevene har behov for å Blegne seg langt flere ord enn det er mulig å gjennomgå i undervisningen. -vise elevene strategier for å finne frem 'l ukjente ords betydning når de leser på egenhånd.

14 Modellere hvordan vi plukker ut ord vi ikke forstår, hvordan vi arbeider med dem og hvordan vi bruke dem Et ord Betyr Morsmål I en setning Hverdagsord Fagord Emnenøytralt ord Høyfrekvent ord Lavfrekvent ord Verb, substan'v, adjek'v, adverb,

15 Fire typer teksthendelser 1. Substansutvikling: Lærer styrer ak'viteten og hjelper elevene 'l å forstå faglig substans 2. Strategiutvikling: Lærer 'lreielegger og styrer fokusering på lesestrategier for at elevene skal forstå teksten 3. Svarjakt: Lærer 'lreielegger for at elevene skal trekke ut mindre deler av en større tekst 4. Tekstskaping: Lærer legger rammene for at elevene skal forstå helheten av tekst (Løvland, 2011:28)

16 Mellomspråksanalyse 1. ORTOGRAFI: Vokaler - Konsonanter, vokalinnskudd, dobbelkonsonant - Stor bokstav (ved egennavn, etter punktum) - Tegnsetting 2. MORFOLOGI: Substantiv, bestemt/ubestemt, entall/flertall Verb, bøyningsformer og tidsbruk - Adjektiv, samsvarsbøyning, gradbøyning - Bruk av pronomen, bøyning av pronomen - Sammensatte ord 3. SYNTAKS: Ordstilling i hovedsetninger og leddsetninger (inversjon) - Bruk av leddsetninger 4. Direkte og indirekte tale - Utelatelse av ledd, syntaktiske brudd 5. LEKSIKON: Bruk av preposisjoner - Bruk av verb - Bruk av substantiv - Bruk av adjektiv - Bruk av pronomen - Faste uttrykk - Ordvalg, ordforråd 6. TEKSTNIVÅ: Sjangerstruktur, disposisjon -Tekstbinding, sammenheng, forståelighet - Ny og ukjent informasjon (Malmo, 2004)

17 Sjangerpedagogikk: Sirkel for undervisning og læring - oppdelt i fire faser Bygge kunnskap Dekonstruere modelltekst Begreper og førforståelse Sjangertrekk og tekstbinding Utprøving Modellering Skrive individuelt Konstruere tekst i fellesskap hip://

18 Helhetslesing (Frost, 1998) Dekonstruere modelltekster finne sjangertrekk på flere språklige nivå

19 SystemaBsk og langvarig arbeid med ordforråd i alle fag To typer ak'vering eier lesing: En passiv del hvor elevene reproduserer En akbv del hvor de selv produserer språk (Lundetræ og Tønnesen, 2014:150) Jf. LESELOSBOKA

20 Ferdigheter av betydning for leseforståelse 1. Ferdigheter pa ordniva 2. Bevissthet om tekststruktur 3. Monitoring 4. Inferens 5. Høyere standarder for sammenheng (Buch-Iversen, 2010)

21 1. Ferdigheter pa ordniva Størrelsen pa ordforrådet Dybde i ordforrådet og begrepsforståelsen

22 2. Bevissthet om tekststruktur Måten teksten er organisert pa har sammenheng med innholdet i teksten (type informasjon vi finner i teksten og hvilken informasjon i teksten som er over- og underordnet). Strukturen varierer i ulike typer tekster.

23 3. Monitoring Oppdage motsigelser i teksten eller uoverensstemmelser mellom informasjon i teksten og kunnskap om tekstens tema. Ta i bruk strategier når forståelsen uteblir. F.eks Oppsummere innholdet i teksten SBlle spørsmål 'l seg selv Det er ikke oppsummeringen eller spørsmålene i seg selv som bidrar 'l forståelsen, men spørsmålene fører 'l at kognibve prosesser seies i gang hos leseren. Spørsmålene kan bidra 'l at leseren oppdager motsetninger mellom sin 'dligere kunnskap og informasjon i teksten, eller erkjennelsen av å ikke ha forståi innholdet i teksten. (Pearson og Fielding, 1991)

24 Modellere svarjakt og lesestrategier Spørsmål 1: Akkurat der Spørsmål 2: Tenk og let Spørsmål 3: Tolke, lese mellom linjene Spørsmål 4: Ut av teksten: Refleksjon på egenhånd

25

26 4. Lage inferenser skape sammenheng

27 Inferens Inferens skaper sammenheng i leserens rekonstruksjon av teksten - hvor sammenhengen ikke er eksplisii uialt. 1. Leseren gjør inferenser for å redusere informasjon i teksten (utelate irrelevante detaljer eller ved å trekke ut hovedpoenger). 2. Eller leseren utdyper informasjonen i teksten ved å legge Bl opplysninger 'l teksten ut ifra sin kunnskap om tekstens tema.

28 5. Høyere standarder for sammenheng Å lese med forståelse innebærer å danne seg en sammenhengende forståelse av teksten. Bevissthet om tekststruktur (hvordan teksten er bygd opp og hvordan ideer i teksten henger sammen) Å gjøre inferenser der teksten er implisii (skape sammenheng i rekonstruksjonen av tekstens innhold) Monitorering er nødvendig for å vite hvorvidt forståelsen er en rimelig tolkning av teksten (leseren verifiserer forståelsen og reagerer dersom forståelsen uteblir)

29 Skriverammer som støie for skriving AlternaBv Bl det store hvite arket -LeIere for elevene å se for seg hvordan teksten skal se ut 'l slui -Elevene får erfaring med ulike måter å strukturere og skape sammenheng i tekst -Gapet mellom ulike elever utjevnes -StøIende s'llas som tas vekk når elevene ikke har behov for dem lenger

30 LæringsbilleO: Det vik'gste jeg har lært er DeIe vil jeg lære mer om DeIe forstår jeg ikke som elevene leverer u_ylt gir lærer inngang Bl videre arbeid