MEVIT1600 Periodisk evaluering høsten 2006

Transkript

1 4. desember 2006 Skrevet Birgit Hertzberg Kaare, emneansvarlig MEVIT1600 Periodisk evaluering høsten 2006 Innhold Periodisk emnerapport s. 1 Vedlegg 1 eksamensoppgave s.2 Vedlegg 2 studentevaluering s. 3 Periodisk emnerapport Om emnet MEVIT 1600 Humor, kultur og medier er et emne på grunnivå som gis hvert høstsemester. Det gir 10 studiepoeng. I emnebeskrivelsen heter det at: Emnet har en tverrfaglig innfallsvinkel med forankring i medievitenskapelige og kulturanalytiske perspektiver. Sentralt står: humor som kommunikasjon, humor og kulturell variasjon, humor og sosiale relasjoner og humorens uttrykksformer i ulike medier. Det legges særlig vekt på utviklingstrekk ved nyere humoristiske mediegenrer. Læringsmål med kurset er: Kunnskap om humor i et sosialt og kulturelt perspektiv. Kritisk innsikt i hva som kjennetegner mediert humor og hvordan medienes egenart former humoruttrykkene. Kjennskap til humorforskning og de viktigste humorteorier. Emnet er åpent for studenter med generell studiekompetanse. De fleste studentene på emnet studerer medievitenskap, men mange kommer fra andre studieprogrammer.

2 Sammenfattende evaluering av gjennomføringen av emnet i perioden Emnet ble gjennomført med 14 forelesninger, gitt som 7 dobbelttimer. Faglærer var Birgit Hertzberg Kaare. Det ble gitt to gjesteforelesninger, av henholdsvis Leif Ove Larsen og Harald Eia. Forelesningene dekket følgende emner: 1: Birgit Hertzberg Kaare: HVA ER HUMOR? Presentasjon av kurset. Humorforskning og humorteorier. 2: Birgit Hertzberg Kaare: HUMOR OG MEDIER. Generell innføring om mediehumor. Humor på internett og sms. 3: Gjesteforelesning: Leif Over Larsen: MOROFILM/ FILMMORO. Et genreanalytisk perspektiv på filmkomedien. 4: Birgit Hertzberg Kaare: HUMOR SOM UNDERHOLDNING. Standup, live og på TV. Humor som TV-underholdning. 5: Birgit Hertzberg Kaare: HUMOR OG KULTURELL VARIASJON. Humor og kjønn. Etnisk humor. 6: Gjesteforelesning: Harald Eia: HVORFOR LER DE IKKE? om erfaringer med praktiske analyser av korte humorinnslag på TV. 7: Birgit Hertzberg Kaare: HUMOR, KULTUR OG MEDIER. Humor og globalisering. Sammendrag og konklusjoner fra kurset. Forelesningsnotater og opplegget for forelesningene ble publisert på web. 5 seminargrupper ble tilbudt. Disse ble ledet av Barbro Hardersen og Ida Viksveen Larsen. Eksamen var en 3-dagers hjemmeeksamen. Hovedkonklusjonen er at studentene er fornøyd med emnet og opplegget. Det er populært og har mange studenter. Beskrivelse av og kommentarer til eventuelle avvik fra emneplan Emnet ble gjennomført ihht emneplanen. 2

3 Oppsummering og kommentarer til FS-rapport Eksamensmelde: 153, de fleste fra DIG, EST og MVIT. Frafall: 30 studenter, 20% av de eksamensmeldte, møtte ikke til eksamen. Av disse var 17 programstudenter - frafallet blant disse utgjorde altså 11%. Stryk: 7 studenter (5% av de eksamensmeldte; 5,5% av de frammøtte). Karakterfordeling: I hovedsak normalfordelt. I fjor: 126 eksmeldte, 31 ikke møtt = 21% flere eksmeldte, frafallsprosenten samtidig ned fra 25 til 20. Strykprosent 2005 = 4. Indikasjoner/eksempler på særlig god kvalitet Studentene er fornøyd med emnet. Oppslutningen fra høsten 2005 viser en stor økning. I 2005 var det 94 som meldte seg til eksamen, på tross av at bare 75 var tatt opp. I 2006 har 120 levert. Alle som søkte ble tatt opp på kurset. Evalueringen viser at studentene jevnt over er fornøyd med undervisningen (Se vedlegg 2). De synes stort sett at undervisningen har dekket emnets innhold bra, og at forholdet mellom forelesninger og seminarundervisningen har fungert bra. De er fornøyd med evalueringsformen, som er en hjemmeoppgave, og de fleste har valgt emnet fordi de var interessert i det. I emnets sluttevaluering svarte 59 studenter på et spørreskjema med 10 spørsmål. (Se vedlegg 2). Skjemaet ble delt ut på siste forelesning. 4 krysset av for at de var svært godt fornøyd med emnet, 32 var godt fornøyd og 17 var middels fornøyd. Bare 3 var lite fornøyd og 1 var svært lite fornøyd. Indikasjoner på sviktende kvalitet Seminarundervisningen er den største utfordringen. Relativt få studenter deltar på seminarene, og antallet synker sterkt i løpet av semesteret. Noen er godt fornøyde, mens en god del er misfornøyde. Merknader knyttet til seminarundervisningen: Studentene er jevnt over fornøyd med forelesningene, mens evalueringene av seminarundervisningen spriker svært fra meget misfornøyd til godt fornøyd. Årsakene til dette diskuteres under. Evalueringen viste en sammenheng mellom de som svarte at de var middels eller lite fornøyd med emnet som helhet og de som hadde dårlig erfaring med seminarundervisningen. Seminarlederne: Disse får meget vekslende evalueringer av studentene. Mange studenter opplyser at de har møtt en uforberedt og ustrukturert seminarlærer, mens andre skriver at seminarene fungerte veldig bra. En seminargruppe begynte kl. 8 om morgenen, og der sank fremmøtet sterkt. I tillegg fikk ikke den ene seminargruppen tildelt gruppelærer til å begynne med, slik at studentene møtte uten lærer. Tidspunktene for seminarene fulgte ikke undervisningsplanen for forlesningene. Dette gjorde at det ble dårlig synkronisering når det gjaldt hva som ble gjennomgått. 3

4 Studentene ønsker å gjennomgå flere eksamensoppgaver på seminarene. Oppmøte: Flere seminargrupper har stort frafall. Det er ikke noe entydig bilde av seminarene som tegnes. Det noen trekker fram som positivt mener andre er problematisk (Noen mener seminarene var et bra sted for debatt, mens andre kaller det løsprat og synsing). Dette betyr antakelig at det er vanskelig å treffe alle med seminarundervisningen, eller at gruppene ikke var sammenliknbare dette semesteret. Utvikling av studiekvalitet i denne perioden I denne perioden ble det lagt særlig vekt på å videreutvikle undervisningsopplegget som var nytt i Evalueringen fra 2005 var meget positiv, så det var ingen spesielle oppgaver som pekte seg ut. Det ble arbeidet mest med å utvikle forelesningsmateriell, seminaroppgaver og informasjon som ble lagt ut på web. Informasjon på web: Det ble lagt stor vekt på at all informasjon skulle gis på en oversiktlig måte på web. Alle beskjeder ble gitt på web. Forelesningspresentasjoner ble lastet opp. Utvikling av studiekvalitet i framtida Et hovedanliggende for å utvikle studiekvaliteten på emnet vil være å videreutvikle seminarundervisningen, samt justere deler av pensum. Forslag til dette er diskutert under forslag til tiltak nedenfor. Forslag til tiltak for å forbedre emnet Seminarer En stor utfordring er å unngå at seminargruppene blir for små i løpet av semesteret. Vi overbooket seminarene i utgangspunktet. Seminarene bør synkroniseres med forelesningene, og de bør ikke legges til kl. 8 om morgenen. Videre må vi arbeide mer med å kvalitetssikre seminarlærerne. I etterkant av hver forelesning ble det gitt en rekke oppgaver som seminarlærerne kunne anvende. Disse ble tydeligvis ikke brukt nok. Nå som emnet har gått 2 ganger, blir det også mulig å arbeide med gamle eksamensoppgaver på seminarene, hittil har de hovedsakelig fått mindre omfattende oppgaver. Det ser også ut som om seminarlærerne bør få mindre frihet i hvordan de velger å undervise. Oppgaver til seminarene ble gitt direkte til seminarlærerne. Disse bør også muligens legges ut på web. En utfordring ligger derfor i å være tydelige på opplegget slik at studentene vet bedre hva de kan forvente på seminarene. Noen vil helst se på videoklipp med humor og diskutere disse, mens andre vil løse oppgaver. Det gjelder å finne en god ballanse mellom diskusjon og oppgaveløsning. 4

5 Seminarene bør være et sted for diskusjon fordi studentene er svært tilbakeholdne med å diskutere på forelesningene, selv om de blir sterkt oppfordret til det. Det skyldes at forelesningene har så mange tilhørere at de færreste har lyst til å stå frem der med spørsmål eller kommentarer. Studentevalueringer 5-min lapper i seminargrupper + referansegruppe med representanter fra hver seminargruppe har vært prøvd med hell på andre emner. Dette kan være nyttige evalueringsformer, særlig for å følge opp videreutvikling av seminarene på dette emnet.. Forelesninger Emnet kunne godt få mer ressurser. Spesielt ønsker studentene seg flere gjester som er praktiserende komikere, slik som Harald Eia. Forelesningenes form er det vanskelig å gjøre noe med p.g.a. det store oppmøtet. Ullevål kino er stor og formen den har gir dårlig kontakt mellom foreleser og studenter. Men salen egner seg glimrende til å vise eksempler på mediert humor. Det er urimelig at teknisk avdeling bruker halve semesteret på å få alt til å fungere og at foreleser og studenter plages av sviktende utstyr, tross vedvarende klager. Pensum Hovedboken fungerer utmerket. Kompendiene bør derimot revideres kontinuerlig. En del av stoffet er gammelt eller lite relevant. Det viktigste er å arbeide for å erstatte pensum som er skrevet på svensk med norsk eller engelsk. En del studenter på kurset har ikke norsk som førstespråk og sliter med å lese svensk. Det hadde vært fint om de mest sentrale artiklene på svensk ble oversatt til norsk. I boken Humor och kultur av Ulf Palmenfelt, Åbo 1996, foreslås artiklene av Åksson, Bregenhøj og Ljusterdal strøket av pensum. 5

6 UNIVERSITETET I OSLO INSTITUTT FOR MEDIER OG KOMMUNIKASJON Eksamensoppgave MEVIT1600, Humor, kultur og medier. Ordinær eksamen, høst 2006 Utlevering mandag 13. november, kl Innlevering torsdag 16. november, kl Diskuter sammenhenger mellom humor og kjønn (gender) i standup, filmkomedier og i fjernsynets humorprogram. Bruk pensumlitteraturen og diskuter teorier og begreper som forskerne bruker for å belyse dette temaet. Diskuter samanhenger mellom humor og kjønn (gender) i standup, filmkomedier og i fjernsynet sine humorprogram. Nytt pensumlitteraturen og diskuter teoriar og omgrep slik forskarar nytter dei for å sette lys på dette temaet. En hjemmeeksamen på 10 studiepoeng har en lengde på opptil 10 normalsider, mens en hjemmeeksamen på 20 studiepoeng har opptil 20 normalsider. En normalside regnes som 2300 tegn uten mellomrom. Forøvrig gjelder UiOs og IMKs eksamensreglementer. Se hhv. Besvarelsen skal leveres i to eksemplarer. På forsiden skriver du kandidatnummeret, som du finner på studentweb (IKKE NAVN), emnekode og -navn, samt semester og år. Erklæring om fusk skal også fylles ut og legges ved. Denne får du utdelt ved innlevering i ekspedisjonen. Birgit Hertzberg Kaare er tilgjengelig for spørsmål mandag 13. november fra til i rom 207 i IMKs lokaler i Forskningsparken. 6

7 Vedlegg 2 Studentenes evaluering av MEVIT1610 høsten 2006 Total: 59 svar. Ikke alle har krysset av alt. Noen har krysset av flere steder. Skjema for studentevaluering av emner ved HF Emnets kode og navn (fylles ut av instituttet) MEVIT 1600 HUMOR, KULTUR OG MEDIER 1. Hvordan vurderer du følgende påstander om undervisningen på emnet? Utsagn Enig Litt enig Uenig Undervisningen har vært engasjerende Undervisningen har vært strukturert Undervisningen har vært klar Hvordan synes du undervisningen har dekket emnets innhold? Svært bra : 6 Bra: 45 Verken bra eller dårlig: 8 Dårlig: 1 Svært dårlig: 0 3. Er det deler av emnets innhold som du synes det burde vært brukt mer undervisningstid på? Hvis ja, hvilke deler av innholdet gjelder det? Svært ulike, dels motstridende forslag. Noen ønsker mer eksempler, noen mer teori, mer humor fra tallet, humor i reklame, mer om Freud, mer spredning i forhold til pensum. Det er ingen klare føringer i svarene, men det er mange gode forslag å ta hensyn til. 4. Hvordan synes du at forholdet mellom forelesninger og seminarundervisningen har fungert på emnet? Svært bra: 3 Bra: 22 7

8 Verken bra eller dårlig: 15 Dårlig: 6 Svært dårlig: 0 5: Hva synes du om seminarundervisningen? Skriv hva du mener. Her er det mange helt motstridende svar som nok skyldes helt ulik praksis hos seminarlederne. Positivt: Bra! Fint å se klipp og ha diskusjoner. Bra diskusjoner. Morsomt og lærerikt. Masse fine diskusjoner. Bra sted for debatt. Litt ustrukturert, men givende fordi det gikk i dybden. Bra, ufylte forelesningene med diskusjon og refleksjon. Veldig engasjerende. Grei synd med lite oppmøte. Veldig bra diskusjonene er fine. Negativt: Løsprat og synsing! Ustrukturert. Dårlig deltagelse, dårlig oppmøte. Dårlig, lite opplegg, ren repetisjon av forelesningene. Ustrukturert, for lite eksamensrettet. Lite engasjerende. Veldig dårlig. Ikke mye utbytte, mye prat. Konstruktive forslag: Bør vise humoreksempler fra læreboka. For mange småspørsmål, bedre med bredere og mer eksamensrettede oppgaver. Burde vært parallelt til forelesningene. 6: Hvor mange timer per uke har du brukt i gjennomsnitt på dette emnet, inkludert undervisningen du har fulgt? Periode 0-5 t. i uka 5-10 t. i uka t. i uka 15 t og mer i uka Første del av semesteret Andre del av semesteret : Hvis du hadde kunnet velge, hvilken vurderingsform ville du ha ønsket for dette emnet? mappe : 6 skoleeksamen: 6 semesteroppgave: 5 hjemmeoppgave: 41 muntlig eksamen: 1 prøveforelesning: 1 annet: 0 8. Hva er de viktigste grunnene til at du valgte dette emnet? (Sett gjerne flere kryss.) 8

9 Det er obligatorisk i studieprogram og/eller emnegruppe : 2 (?) Det passet bra å velge det dette semesteret: 27 Jeg var interessert i emnets innhold: Hvor fornøyd er du alt i alt med dette emnet? Svært godt fornøyd: 4 Godt fornøyd: 32 Middels fornøyd: 17 Lite fornøyd: 3 Svært lite fornøyd: Har du andre kommentarer til undervisningen eller forslag til forbedringer kan du gi dem nedenfor. Vanskelig med pensum på svensk. Tungt engelsk stoff. For lite tema til å ha et helt emne om. Pensum er for stort. Skjønner ikke hvordan kunnskapen kan brukes senere. For mye om norsk humor, ønsker mer amerikanske og engelske eksempler. For mye om NRK i hovedboka. Hovedboka er veldig bra. Liker ikke forelesningssalen. For mye om nordnorsk humor. Foreleser bruker egenpublisert materiale. 1 gruppe fikk ikke gruppelærer. Dårlig organisert gruppeundervisning. Rekker ikke å notere på forelesning. Vi bruker aldri Freuds bok. Foreleser kunne gått utenom pensum fordi pensum er relativt lett å lese selv. Pensum bør være på norsk og engelsk, ikke svensk. Slidsene går for fort. Legg ut ppt. på forhånd. For lite info om eksamen. Ønsker flere gjesteforelesere. Flere praktiserende komikere. Flere konkrete referanser til eksempler fra pensum. Problemer med det tekniske utstyret må det gjøres noe med. Detaljert plan om når man skal lese pensum legges ut med en gang. (Noen forslag avslører at en del av studentene ikke bruker nettsidene og ikke vet hva som tilbys. Forslag til forbedringer som bygger på sviktende forutsetninger er derfor ikke tatt med her, heller ikke kommentarer som viser at studentene ikke vet hva som foreleses eller leser vanlig informasjon.) 9