Trening helse, trivsel

Transkript

1 Elbjørg J. Dieserud John Elvestad Anders O. Brunes Trening helse, trivsel Arbeidsbok Bokmål Innlevert dato Kommentarer fra læreren Lærerens signatur

2 Gyldendal Norsk Forlag AS utgave 1994 (Universitetsforlaget AS) 2. utgave 1998 (Universitetsforlaget AS) 3. utgave utgave 2006 ISBN-13: ISBN-10: Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Henvendelser om denne boka rettes til Gyldendal Undervisning Redaksjonen for kroppsøvings- og idrettslitteratur Postboks 6860 St. Olavs plass 0130 Oslo Gyldendal på Internett: Redaktør: Knut Lie / Bjørn Brandser Omslag: Studio von Storm / Hild Mowinckel Sats: Runar Wold Grafisk post@runarwoldgrafisk.no Trykk: AiT Trykk Otta AS 2006

3 Forord Kroppsøving i den videregående skolen Kroppsøving er et aktivitetsfag som skal formidle den gode opplevelsen ved å drive trening gjennom idretter, dans og friluftsliv. Gjennom praksis og teori skal du få erfaringer, opplevelser og innsikt som gjør at du får lyst til å drive med mosjon hele livet. På den måten vil faget bidra til å motvirke helseproblemer som livsstilssykdommer og belastningslidelser. Arbeidsboka Kunnskapsstoffet skal i størst mulig grad knyttes direkte til aktivitetene, men med bare to timer kroppsøving i uka, legger læreplanen opp til at du må tilegne deg deler av stoffet gjennom selvstendig arbeid også utenom kroppsøvingstimene. Arbeidsboka er et nyttig hjelpemiddel i dette arbeidet. Undervisning og læring er ikke det samme. Læreren har hovedansvaret for undervisningen, mens læring er noe du oppnår gjennom trening og selvstendig arbeid. Det er du som må være aktiv og arbeide med lærestoffet. Gjennom spørsmål som kontrollerer at du har oppfattet lærestoffet, og oppgaver som hjelper deg til å anvende det, håper vi at du når læringsmålene dine. Du skal arbeide med planlegging og egentrening, og du finner noe plass til å arbeide med slike oppgaver her i arbeidsboka. Det vil nok allikevel være best å jobbe med egentreningsprosjektene i Vg2 og Vg3 på egne ark. Bok og nett Du kan finne mye tilleggsstoff til lærebøkene og faget kroppsøving på nettadressen Der kan du også få god hjelp når du etter hvert skal lage dine egene treningsopplegg. Tilpasset undervisning Elever som har særskilte behov eller i perioder ikke kan følge ordinær undervisning, skal gjennomføre tilpassede opplegg. Oppleggene skal i størst mulig grad organiseres i tilknytning til, eller som en del av den vanlige undervisningen. Her kan arbeidsboka være til hjelp, både gjennom de vanlige oppgavene og tilleggsoppgavene bak i boka. Lykke til med arbeidet! Elbjørg J. Dieserud, John Elvestad og Anders O. Brunes

4 Du og kroppsøving Kroppsøvingsfaget har som overordnet mål å skape bevegelsesglede og god helse. I begynnelsen av skoleåret er det derfor nyttig for deg selv og læreren at du forteller noe om din bakgrunn og dine ønsker og forutsetninger. Det vil gjøre det lettere å planlegge undervisningen best mulig. Svar derfor så grundig du kan på spørsmålene nedenfor. Bakgrunnen din Hva kan du fra før, og hvilke ønsker og forventninger har du til undervisningen? 1 Hva liker du best å arbeide med i kroppsøvingstimene? 2 Er det idretter eller aktiviteter du gjerne vil unngå? Hvorfor? 3 Har du skader eller plager du må ta hensyn til i timene? 4 Trener du i fritida? Hvis ja, med hva og hvor ofte? Hvis du er aktiv utøver i en idrett, så fortell litt mer om bakgrunnen din og ambisjonene dine. 5 Har du hatt noen trener- eller lederoppgaver innenfor idrett eller friluftsliv? Hvilke oppgaver hadde du? 6 Har du noen konkrete ønsker for undervisningen i kroppsøving? 5

5 7 Hvordan er dine ferdigheter og kunnskaper i de idrettene og aktivitetene som er nevnt i skjemaet nedenfor? Kryss av i den rubrikken som passer best. Bandy Basketball Fotball Frisbee ultimate Håndball Innebandy Ishockey Volleyball Kan du andre lagspill? Hvilke? Aktiv utøver Kunnskaper og ferdigheter Gode Middels Svake Kjenner ikke Aerobic Badminton Bordtennis Kappgang Klatring Friidrett Frisbee individuelt Orientering Padling Ski Skøyter Svømming Sykling Squash Tennis Turn Yoga Kan du andre individuelle idretter? Hvilke? Dans Dine erfaringer Friluftsliv Dine erfaringer 6

6 Videregående trinn 1 Kompetansemål Hva sier læreplanen på videregående trinn 1? Hvilke kompetansemål skal jeg nå, og hvordan? Idrett og dans Mål for opplæringen er at eleven skal kunne utvikle ferdigheter i individuelle idretter og lagidretter forklare og praktisere sentrale regler i utvalgte idretter praktisere danseformer fra ulike kulturer skape dansekomposisjoner og delta i dans som andre har laget gjøre rede for og praktisere forebygging av og førstehjelp ved idrettsskader Friluftsliv Mål for opplæringen er at eleven skal kunne praktisere friluftsliv med naturen som matkilde Trening og livsstil Mål for opplæringen er at eleven skal kunne planlegge og gjennomføre oppvarming i tilknytning til ulike aktiviteter bruke treningsmetoder og øvelser innenfor treningsformene utholdenhet, styrke og bevegelighet forklare viktige faktorer som har betydning for treningsformene utholdenhet, styrke og bevegelighet forklare, demonstrere og bruke gode arbeidsteknikker og -stillinger Kompetansemålene er klare, men forholdene på hver enkelt skole avgjør hvilke idretter og aktiviteter som kan gjennomføres. Det betyr at det vil være forskjell fra skole til skole hvordan undervisningen blir lagt opp for å nå disse målene. Noen har store gymsaler eller idrettshaller, noen har svømmebasseng, noen skoler ligger i nærheten av flotte friluftsområder (skog, kyst eller fjell), mens andre sliter med liten plass og dårlige lokaler. Dette er forhold som vil avgjøre hvilke aktiviteter og idretter du vil møte på skolen din. God undervisning og læring krever god planlegging og godt samarbeid mellom lærer og elev. Vi må alle kjenne målene og ta medansvar for å nå dem. Ettersom det er mange elever med ulike forutsetninger, ønsker og behov i hver klasse, og det er få timer i faget, er det umulig å få det akkurat slik en selv ønsker det bestandig. Det gjelder å være «smidig». Jo mer kunnskaper vi har om faget og hverandre, desto lettere er det å skape et godt læringsmiljø for flest mulig. Hensikten med spørsmålene nedenfor er å gi deg innsikt i læreplanen og gi læreren informasjon til bruk i planleggingen av undervisningen. 7

7 Planlegging 1 Ta utgangspunkt i de mulighetene dere har på din skole. Hvilke lagspill ønsker du at dere skal vektlegge på videregående trinn 1? a b c (reserve) 2 Hva kunne du tenke deg å få kunnskap om i de lagspillene du har foreslått? 3 Ta utgangspunkt i de mulighetene dere har på din skole, og foreslå to eller tre idretter du kunne tenke deg å bli bedre i på videregående trinn 1. a b c 4 Kan du noen form for dans? Hvis ja, hvilke danser/danseformer (folkedans, selskapsdans, disco, hip-hop osv.) kan du? 5 Dans en viktig del av undervisningen i kroppsøving. Hva slags dans kan du tenke deg å lære? 6 Hva tenker du på når vi snakker om friluftsliv? 7 Hvilke erfaringer har du med friluftsliv? 8 Hva kunne du tenke deg at klassen gjorde for at dere skulle nå målet i læreplanen om at dere skal praktisere friluftsliv med naturen som matkilde? 9 Har du god utholdenhet, er du sterk, er du myk? 10 Hvilke fysiske egenskaper kan du tenke deg å prøve å bli bedre i? 11 Har du hatt noen form for idrettsskade? Eventuelt hva og hvorfor? 8

8 Trening, helse, trivsel 1 Har du en aktivitet eller idrettsgren som gir deg så mye glede og rekreasjon at du driver med den jevnlig? Hvis ja, hvor ofte holder du på med denne aktiviteten, og hva er det som gjør at du trives så godt med den? 2 Dersom du ikke driver med noen form for fysisk aktivitet eller idrett, hva skal da til for at en idrett/aktivitet virker spennende nok til at du kan få lyst til å drive med den? 3 Hvorfor bruker mange lærere og trenere lek i undervisningen? 4 Foreslå en lek du kan sette i gang i kroppsøvingsundervisningen. 5 Hva legger du i begrepet norsk turkultur? 6 Beskriv noe som du mener betyr mye for din livskvalitet. 9

9 Oppvarming 1 Hva er hensikten med å varme opp før en fysisk aktivitet? 2 Hvordan bør generell oppvarming foregå? 3 Hva er spesiell oppvarming? 4 Hvorfor er det viktig å spise og drikke så snart som mulig etter at du er ferdig med å trene eller konkurrere? 5 Gi eksempler på hva du bør spise og drikke. 6 Du får lyst til å skyte et hardt skudd med en fotball før du har varmet opp. Læreren (treneren) råder deg til å varme opp først hvorfor? 7 Enkelte opplever fysisk trening som et ork og et slit som de helst vil slippe. De hevder at de blir ubehagelig slitne med én gang altså under oppvarmingen. Nå bør du kunne så mye om oppvarming at du forstår hvilke feil de gjør. Prøv å forklare. 8 Hvorfor kan passiv oppvarming lett føre til skader? 10

10 9 Ta stilling til følgende påstander: Påstand Riktig Galt Det er best med passiv oppvarming. Start rolig med generell oppvarming. Øk intensiteten etter hvert. I starten av en oppvarming er det fornuftig å starte med stafetter for å motivere deltagerne. Ved å varme opp forbedrer du den fysiske prestasjonsevnen, du forbygger skader og øker lysten til å trene og konkurrere. 10 Lag et generelt oppvarmingsprogram som du kan benytte i gymsal/hall. Bruk retningslinjene for god oppvarming som du nå har lært. Bruk gjerne strektegninger for å beskrive øvelsene. Tid Hvordan jeg vil trene Hvorfor jeg vil trene på denne måten 11 Planlegg spesiell oppvarming for innebandy. Tid Hvordan jeg vil trene Hvorfor jeg vil trene på denne måten 11