Oslo-seminaret 2009 om opplæring og etterutdanning av motorsykkelførere

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oslo-seminaret 2009 om opplæring og etterutdanning av motorsykkelførere"

Transkript

1

2 2 Oslo-seminaret 2009 om opplæring og etterutdanning av motorsykkelførere Bakgrunn I mai 1999 satte bransje, brukere og myndigheter seg sammen i Stjørdal og la grunnlaget for arbeidet med å utvikle verdens kanskje aller beste MC-opplæring. Neste milepæl kom i 2001, når Trafikkforum og ATL samlet nær 170 MC-lærere og sensorer til et todagers seminar på Gardermoen om utvikling av MC-opplæringen, og i 2002, når nesten like mange deltok på et oppfølgingsseminar i Stjørdal. Rapportene fra disse to seminarene ble en uhyre viktig del av grunnlaget for det videre utviklingsarbeidet. På den tiden var singleulykker den dominerende ulykkestypen og man så at mange motorsyklister kjørte av veien i normale hastigheter og under fine kjøreforhold. Det faglige fokuset under seminarene var derfor først og fremst utvikling en presis og effektiv kjøreteknikk. Kompetansen til MC-lærere og sensorer ble også satt under lupen. Begge disse fokusområdene ble ført inn i Nasjonal transportplan Etter en omfattende høringsrunde, der alle interessegrupper deltok aktivt, ble ny opplæringsmodell og læreplan implementert i Den nåværende MC-opplæringen bærer tydelig preg av et sterkt fokus på kjøretekniske kompetanse. Det samme fokuset har de mange frivillige førerutviklingskursene. Man har ikke rukket å gjøre en fullgod evaluering av den nye opplæringsmodellen, men på generelt grunnlag kan man si at et fagfelt som ikke er i stadig utvikling, ikke står stille, men går bakover! Selv om det ble gjort et voldsomt utviklingsarbeid på begynnelsen av tiåret, følte bransje og brukere at man ikke kunne hvile på laurbærene, og i oktober 2009 inviterte vi derfor til et nytt seminar om MC-opplæringen - denne gang i Oslo. Om seminaret I 2008 satte OECD konferansen om MC-sikkerhet på Lillehammer opplæring aller øverst på sin Top Twenty liste over virksomme tiltak mot MC-ulykker. Den norske MC-opplæringen ble trukket fram som et godt eksempel på at opplæring er et viktig trafikksikkerhetstiltak. Daværende samferdselsminister Liv Signe Navarsete sa i sin åpningstale at forutsetningene for den gode, norske opplæringsmodellen var det tette, faglige samarbeidet mellom alle interessegrupper; fra myndigheter, høyskole og opplæringsbransje til frivillig føreropplæring, MC-bransje og brukere. Når vi nå ønsket å finne startsted og retning for neste utviklingsprosess, var det derfor naturlig å igjen invitere representanter fra samtlige interessegrupper. Denne gang var det særlig viktig at erfaringene fra de frivillige førerutviklingskursene kom klart fram. De spesielt inviterte seminardeltakerne representerte alle sider av førerutvikling på motorsykkel. De vet hvordan folk kjører før de tar MC-lappen, etter endt føreropplæring og etter 1 års eller 10

3 3 års kjørerfaring. Seminardeltakerne vet også hva folk prater om på treff, rundt middagsbordet og på puben. Det var denne reelle erfaringen vi ønsket skulle komme på bordet i løpet av seminaret. De siste 10 årene har antall drepte og skadde motorsyklister i Norge blitt redusert med 40 % og Norge er av European Transport Safety Council kåret til det sikreste landet i Europa å kjøre MC i. Tross dette er vi ikke fornøyde. Vi må bli enda bedre. For å bli bedre må vi vite hva vi er dårlige på, og dette punktet stod aller øverst på agendaen under Oslo-seminaret i oktober For å oppnå best mulig sikkerhet har dagens opplæringsregime en fordeling av ansvar mellom forskriftsmyndighet, trafikklærer, sensor, kursholder og MC-fører. Utdanning, tilsyn og førerprøve er kvalitetssikringsverktøy. Vi spurte seminardeltakerne om deres vurdering av standarden på dagens trafikklærere, sensorer og frivillige førerutviklingskurs. Helt siden seminarene i 2001 og 2002 har vi hatt et solid fokus på førerens kjøretekniske kompetanse. Under Oslo-seminaret stilte vi derfor spørsmål om vi skal øke dette fokuset ytterligere, eller om kjøreteknikken nå er vel ivaretatt, og at det derfor er på tide og i større grad tenke mer på utvikling av bedre kjørestrategiske kompetanse hos førerkortkandidater og motorsyklister. Bakerst i denne rapporten finnes de 8 spørsmålene som dannet grunnlag for diskusjonen og hver enkelt seminardeltagers kommentarer til disse spørsmålene. Fra disse kommentarene har vi oppsummert tre hovedområder for det videre utviklingsarbeidet, nemlig: 1) flytte mer av den frivillige førerutvikling fra bane til vei 2) beskrive momentene i en presis og effektiv kjørestrategi på motorsykkel 3) utvikle årlige, kompetanseutviklende kurs for trafikklærere og sensorer Sluttproduktet kan si mye om kvaliteten på en produksjonsprosess. I denne sammenhengen tenker vi på motorsyklistenes sterke og svake sider etter endt førerprøve, og etter å ha skaffet seg en viss kjøreerfaring. Risikoen for ulykker er ikke styrt av hva eleven har lært via opplæring og førerprøve, men hva den fremtidige føreren er villig til å gjøre med det som er lært. Elevenes holdning til hva som er lært vanskelig å måle til en førerprøve. Trafikklæreren, og især førerprøvesensoren, opplever hva en motorsyklist har av kunnskaper og ferdigheter. De som arrangerer frivillige førerutviklingskurs opplever hva føreren har vært villig til å fokusere på etter endt opplæring. Det er derfor essensielt å involvere de som har erfaring fra frivillige kjørekurs når en skal legge føringer for fremtidig opplæring av motorsykkelførere. Det er her viktig å skille på frivillige førerutviklingskurs med en kursplan og utdannede instruktører og rene banekjøringskurs. Alle deltagerne på denne samlingen hadde erfaring med førerutviklingskurs med kursplan. Hva kan de frivillige kursene fortelle oss? Når vi skal trekke ut erfaringer fra disse frivillige kursene må vi ha med oss at det er en svært liten andel som velger å delta på slike kurs. Hvem er så denne lille andelen? De kan grupperes på mange forskjellige måter, men de mest sentrale er:

4 De som ser sitt eget behov og ønsker en bedre og tryggere hverdag på sykkel - De som har lyst til å gi gass på bane. - Ferske førere som ønsker videreutvikling og mer rutine - Racingsykkelinteresserte som ønsker å beherske sitt avanserte kjøretøy - Voksne som har vært uten motorsykkel i mange år, men ønsker å kjøre igjen - De såkalte posørene som ønsker å skryte av rundetider og antall baner de har kjørt - Enkeltindivider som har personlige ønsker - Klubbmedlemmer som deltar på klubbens fellestilbud Uansett gruppering viser erfaringene fra frivillige kurs et stort sprik i kjøreferdighetene til deltagerne. De som skiller seg positivt ut er deltagere som har et bevisst forhold til presis kjøreteknikk. Det samme gjelder de som er aktive i motorsykkelmiljøet og kjører turer. Motivet for å erverve førerkort for motorsykkel er en viktig faktor for å utvikle viljen til å bli en bevisst motorsyklist. Den typiske pendlermotorsyklisten har sjelden et bevisst forhold til sin kjøring. Erfaringen er at de unge, ferske motorsyklistene er gode på kjøreteknikken i kjøregården, men er ikke like bevisste på hva de skal bruke teknikken til. Disse førerne trenger å få innsikt i hvilke problemer som kan oppstå når en kjører med dårlig eller manglende strategi. De voksne, ferske motorsyklistene har stort behov for tekniske ferdigheter. De trenger også å forstå at en motorsyklist ikke kan småbulke. De må lære å legge fra seg bilhatten. Uansett gruppe eller ferdighetsnivå oppleves læringskurven som bratt på frivillige kurs. Motivasjon er en viktig faktor for en bratt læringskurve, og frivillig deltagelse betyr motiverte deltagere. Det at det er blitt etablert en felles begrepsforståelse om presis kjøreteknikk er også en medvirkende faktor til denne effektive læringskurven. Det er dessverre lite sannsynlig at obligatoriske kurs vil gi samme bratte læringskurve. Vi er derfor tvilende til om obligatoriske kurs for motorsyklister er veien å gå. Frivillige førerutviklingskurs har tradisjonelt hatt sterkt fokus på kjøreteknikk på lukket område. Fordelen er at det gir deltagerne arbeidsro og mulighet for å trene konsentrert. Vi ser at det er behov for å ha en større del av frivillige kurs på vei. Da vil en i mye større grad få frem hvordan presis kjøreteknikk kan brukes for å oppnå en ønsket strategi og tryggere kjøring. La oss bruke eksempelet fartsavpassing: En vanlig øvelse på bane er at deltageren skal finne sin trygge fart inn i kurve, og ved hjelp av riktig se-teknikk og presis gasskontroll kunne holde denne farten stabilt gjennom kurven. Deltagerne trenes til å styre presist, ha presis se-teknikk og bruke farten presist og behagelig. De lærer seg å kjenne på den tryggheten slik kjøring gir. Denne tryggheten gir en så behagelig følelse av mestring at føreren gjerne vil ha denne opplevelsen i hver eneste sving resten av livet.

5 5 Det deltagerne får liten trening i er å lære seg å lese vegmiljøet så langt frem, at de beregner hver eneste kurve riktig, og dermed er i stand til å velge riktig fart på en ukjent veistrekning. Denne ferdigheten kan videreutvikles på kurs dersom en legger hele eller delere av kurset på vei. Ved å ha mer av kursingen på vei vil deltagerne kunne oppleve at det å ha en bevisst kjøreteknikk ofte utvikler en mer bevisst kjørestrategi. Og det er kjørestrategien som har betydning for skaderisikoen i trafikken. Kjørestrategier og kompetanseutvikling Kjøreteknikken har stor betydning for om en kan utføre ønsket og planlagt kjørestrategi. Det er dessverre ikke samme fellesbegrepsforståelse på kjørestrategien som det er på kjøreteknikken. Det er behov for tydeligere og bedre definerte begreper innen kjørestrategi. Begrepene må beskrive hvilke strategiske valg som utvider førerens handlingsrom, som igjen fører til lavere risiko. Momentene må beskrives presist og være målbare. Det vil være en utfordrende oppgave, men en oppgave som må gjøres om vi skal komme videre i det ulykkesreduserende arbeidet. For å komme i mål med dette arbeidet bør en ta utgangspunkt i metodikken i presis kjøreteknikk, og ulykkesbildet for motorsyklister. Mange slike kjørestrategier er beskrevet i boka Godt Tenkt". Trafikklærere og førerprøvesensorer med motorsykkelkompetanse har lang tradisjon i å delta på kurs og samlinger. Mange har som krav å delta på samlinger hver vår. Disse samlingene har stort sett vært kjørekurs med fokus på rustløsning og kjøreteknikk, noe som er nyttig for sikkerheten til arbeidstageren. Skal vi utvikle kompetansen til trafikklærere og førerprøve sensorer, må det i tillegg til dette bli krav om obligatorisk etterutdanning. Dette kravet er implementert for førerprøvesensorene i EUs 3. førerkortdirektiv. Det vil være riktig å implementere liknende krav til trafikklærer samtidig. Fra en entusiastisk utvikling i bransjen fra 2001, har vi i dag, i beste fall, gått til en stillstand. Vi må ta inn over oss at det blir færre og færre motorsykkelentusiaster som velger å ta utdannelse som trafikklærer. Motorsykkelentusiasten starter utdanningen med en solid erfaringsbase. Dagens lærerstudenter vil i større grad tilegne seg kunnskapene og ferdighetene via studier og kurs. Behovet for en erfarings- og opplevelsesbasert oppdatering vil derfor derfor vært økende, og vil ytterligere øke i fremtiden. I 2005 var der til dels stor misnøye blant trafikklærere når det ble kjent at alle i bransjen måtte gjennomføre en ukes obligatorisk etterutdanning. Svært mange klarte ikke å se at de selv hadde behov for noe slikt. Undertegnede fikk allikevel mange henvendelser hvor vi ble enige om at det var mange andre som trengte en slik oppdatering. Tilbakemeldingene i ettertid viser en unison enighet om at oppdateringen var svært nyttig for alle - med unntak av én enkelt tilbakemelding. Krav til etterutdanning må ha noen viktige fokusområder. Kompetanseheving av fagstoffet, dvs. kjøretøyet, lovverk og trafikkstyring, risiko og statistikk, mennesket og undervisning/veiledning Kompetanseheving i kjøreteknisk og kjørestrategisk tenking Utvikle en felles begrepsforståelse Bygge en felles opplevelse og forståelse av behovet for jevnlig oppdatering. Denne felles forståelsen vil igjen påvirke fremtidige førerkortkandidater.

6 6 Hensikten med all oppdatering må være at fremtidige elever skal få større utbytte på samme antall timer. De som kjører trygt og behagelig i trafikken har utviklet en del grunnleggende ferdigheter og strategier. Dette har de i stor grad utviklet gjennom kjøreerfaring etter at de tok førerprøven. En grunnleggende ferdighet disse er gode på er å beregne hvor de må iverksette handlingen (fartsavpassing) for å få en trygg og behagelig fart inn i kurve og andre uoversiktlige steder. Fremtidig opplæring må i større grad tilføre elevene disse grunnleggende ferdighetene og strategiene før de erverver førerkortet. La oss bruke eksempelet bremsing: Det trenes mye på bremsing i kjøregård, både normalbrems og nødbrems. Tradisjonelt har denne øvelsen hatt fokus på bremseteknikk, blikkbruk og balanse. Et slikt fokus gir et begrenset utbytte for den videre opplæringen. En endring av fokus på denne øvelsen kan beskrives slik for en elev: Du skal nå lære deg en helt grunnleggende ferdighet for å kunne beregne riktig fart mot uoversiktlig kurve, buss på holdeplass, uoversiktlig kryss med mer. Ferdigheten gjør at du kan kjøre behagelig i slike situasjoner samt at du i vil kunne unngå å bli påkjørt i kryss. Ved å trene på stans angitt sted i kjøregård og deretter på veg skal du utvikle evnen til nøyaktig beregne når du må iverksette handlingen fartsavpassing for å kunne stanse nøyaktig der du ønsker ved og: - slippe gassen i motbakke - bremse normalt behagelig - bremse kraftig. Dette trenes på tradisjonelt vis i forskjellige hastigheter, på flat veg, og i med og motbakke; men hele tiden med referanse til trafikale situasjoner. Hvor langt unna må en begynne og hvor lang tid tar det? Når denne ferdigheten beherskes tas øvelsen et hakk videre: For å kunne kjøre behagelig, tydelig, trygt og økonomisk i trafikken er det en fordel om du kan ferdes med minst mulig stans. Du skal derfor nå videreutvikle denne ferdigheten til å kunne beregne når du må iverksette handlingen fartsavpassing for å unngå stans. Dette er også en grunnleggende ferdighet for å kunne kjøre inn i kryss når det er trygt. Du skal nå trene på å ha en forhåndsbestemt hastighet ved et angitt sted. Vi kjører i samme område som forrige øvelse. Du vil så få beskjed om at du skal oppnå f. eks 30 km/t ved de samme stedene du nå har trent på å stanse. Dette skal du gjøre ved og: - Slippe gassen på flat veg eller motbakke - Bremse normalt behagelig - Bremse kraftig Med denne metoden får eleven en annen bevissthet på det å benytte kjøreteknikken for å oppnå trygg trafikal kjøring. Eleven har en mer anvendbar ferdighet og vil spare mye tid på den trafikale delen av opplæringen.

7 7 Ferdigheten er et nødvendig grunnlag for å få til en grunnleggende kjørestrategi i kryss. Denne strategien går ut på å bruke farten slik at en entrer krysset på et tidspunkt hvor andre trafikanter ikke er der. En skal ankomme krysset før, eller litt etter, at de andre kommer frem til krysset. Samme metode kan utvikle andre grunnleggende ferdigheter for å skape forståelse for riktig fart ved møting i mørket, beregne om forbikjøring kan gjennomføres forsvarlig, oppmerksomhetsområdet ved møting kontra det å ta igjen kjørende. Konklusjon Antall skadde motorsyklister har i perioden blitt redusert med 40 %. Skal opplæringen forsterke denne reduksjonen må vi tørre å sette nye spor. Det må bli krav til etterutdanning av trafikklærere Ingen krav til etterutdanning tolkes av noen som at nivået holdes konstant, vi opplever det som at nivået synker. Krav til obligatorisk etterutdanning vil kunne holde nivået. Et riktig utarbeidet krav må ha til hensikt å heve nivået, utvikle bransjens kunnskaper og ferdigheter. Dette vil skape en opplæring hvor eleven kjører enda tryggere uten å måtte invester flere timer. Ved revisjon av læreplanen må tema kjørestrategier bli en tydelig og sentral del Forrige revisjon engasjerte vi hele bransjen og fikk utviklet felles begreper og definisjoner av kjøreteknikk, som ble en mer tydelig og sentral del av læreplanen. Innen tema kjørestrategi må vi også utvikle felles begreper og definisjoner. Med felles begreper og tolkning av kjørestrategier som redder liv, vil elevene kunne nå målene om trygg atferd i trafikken på kortere tid enn i dag Frivillige kurs vil være et større bidrag i 0-visjonen dersom mer forgår på veg Vi må utvikle gode kursplaner som kan styre frivillige kurs mot et større fokus på risikoreduserende atferd på veg, i kombinasjon med kjøreteknikk på bane. Vi bør vurder om vi skal lage kriterier som gjør at vi kan kreditere de som driver med førerutvikling og ikke bare rene trackdays. Oppsummeringen av seminaret er ført i pennen av Morten Fransrud Trafikkforum

8 8 Seminardeltagernes meninger og synspunkter (referat): Spm 1: Hva opplever de frivillige førerutviklingskursene at motorsyklister er for dårlige på? Vi har stort sett tre grupper: Ferske som vil ha litt mer, entusiaster og folk med gamle førerkort som skal realisere guttedrømmen. Det mangler mye på det kjøretekniske området, særlig hos folk med gamle førerkort. Klima og værforhold gjør at vi i Norge bør ha oppfriskingskurs. Folk med gamle førerkort må oppdateres på moderne sykler. Den kjøretekniske delen ser bedre ut nå, men folk vet ikke hva de driver med. Her er det noe å hente. Folk overvurderer sin kompetanse. Styring er stort sett OK, men folk kan ikke gire - velger ikke riktig gir inn og ut av kurver. Kåre Robertsen, veileder på HINT Det som mangler er ikke bare evnen, men også viljen til å bruke det du har lært. Ole Johan Storaas, veileder på HINT: De "gamle" som skal realisere drømmen trenger å få inn litt om risikovurdering. Det kjøretekniske er rimelig godt ivaretatt. Rikard Robertsen, trafikklærer: Motorsyklister kjører ofte med "bilhatten". "Mental forankring" er viktig. Det er lett å lære en elev kjøreteknikk - vanskeligere å få ham til å forstå hvorfor. Jens Stumberg, Full Kontroll Førerutvikling: Hvor mange er det egentlig som sitter korrekt med forankring når de kjører? Fysisk forankring er en forlengelse av den mentale forankringen. Roger Dalsaune, trafikklærer og MC-ansvarlig i ATL: Kjørt oss for langt inn i teknikken. Tar for mye fokus på kjøreskolen. For liten tid til å knytte teknikken opp mot trafikken. Trafikklæreren bestemmer når eleven er klar for førerprøve. Men jeg har en opplevelse av at mange kjører få timer i trafikk etter at eleven har lært å håndtere sykkelen på kjøregård. Å få folk til å se problemet når de har valgt feil strategi. Morten Fransrud, trafikklærer og daglig leder i Trafikkforum Erfaring fra NAF kurs er det kjøretekniske etter hvert gikk bra, men folk var dårlige til å overføre erfaringer når de byttet til andre typer sykler. Manglende kompetanse gjør at kjøringen ofte blir ubehagelig. Man må lære at forkjørsvei er den farligste veien.

9 9 Odd Einum, sensor og lærebokforfatter Det genuint bra ved frivillige kurs er motivasjonen hos deltagerne. De svakeste får i utgangspunktet mest igjen for å gå på kurs. Vi bør bli bedre på å gi noe også til de mer erfarne. Dele opp kjøreteknikken i enkle enheter som folk klarer å konsentrere seg om. Bendik Eika, Tango MC Førerutvikling (MC-politiet) Opplever at de som kommer er generelt dårlige på å betjene motorsykkelen, det vil si kjøreteknikk og koordinasjon av det som skjer på motorsykkelen - brems, gass, clutch, med mer. De erfarne kommer på våre kurs. De unge kommer ikke. De fleste har bratt læringskurve. Mange som kommer vet lite om viktige temaer som for eksempel nødbrems. Årlig avrustning er viktig. Henry Enoksen, sensor og medforfatter Full Kontroll boka California Superbike School kurset har lært meg at jeg aldri slutter å lære mer om de ulike aspektene ved MC-kjøring. De viktigste momentene er etter min oppfatning; sving, bremsing og forankring. Ole Johan Storaas, veileder på HINT: Arrangører av frivillige kurs er en høykompetent gruppe. Den ofte mangelfulle observasjonsteknikken folk har med seg fra bilen blir ytterligere dårlig når de kommer over på MC. Det er lett å få MC-førerkort i forhold til det som virkelig behøves av kompetanse. Observasjonsteknikk er svært viktig. Bendik Eika, Tango MC Førerutvikling (MC-politiet) Ser stor forskjell på entusiaster som kjører tur og de som bare bruker sykkelen til pendling. Rikard Robertsen, trafikklærer: Det er framgang på det kjøretekniske, men fortsatt er det for mange som bruker for mye oppmerksomhet på kjøretøybehandlingen. Fortsatt veldig varierende kvalitet på kjørelærerne når det gjelder dette temaet. Mange klarer ikke forklare elevene hva de ikke kan. Per Boberg, trafikklærer og kursinstruktør: Trene på å kjøre på løst underlag. På våre kurs i Spania har vi sett folk som vi overhodet ikke kan forstå at har klar å ta lappen. Løst underlag gir raskere tilbakemelding til fører en kjøring på asfalt. Vi ser en bratt læringskurve hos deltagerne. Bevisstgjøring på hva man gjør teknisk, utover det å bare gjøre det. Få fram tanker om hva som er forskjellig når du vekselr mellom bil og MC. Være bevisst at man blir "rusten" i forhold til det kjøretøyet man i lengre perioder ikke bruker. Jeg tror mange på kurs blir gode til å kjøre svingene på Rudskogen, men at de kobler ut på veien. Mer av opplæringen må bli på vei. Henry Enoksen, sensor og medforfatter Full Kontroll boka T. Tronsmoen (Statens vegvesen) leverte en hovedfagsoppgave i pedagogikk der han blant annet fulgte ei gruppe på ca 25 motorsyklister som var på todagers bane/veikurs på Vålerbanen. Disse var han "på" hele sommeren og registrerte hendelser og tanker. Tronsmoens rapport sier at det er klare tegn som tyder på at førerutviklingskursdeltagere også blir bedre i trafikken. Ole Johan Storaas, veileder på HINT: Hvorfor blir jeg alltid frakjørt når jeg har vært på slike kurs? Er for mange MC førere litt for "tøffe i trynet" etter å ha vært på kurs?

10 10 Førerutviklingskurset er ofte "skjulte" roadracingkurs. Mer av kursingen må være på vei. Spm 2: Hvilke grupper av MC-førere har størst nytte av å delta på frivillige førerutviklingskurs? Alle: De som kan minst føler at de sitter igjen med mest! "De livredde" kjører som kløner, men de klarer seg. Tre grupper: De ferskeste, "posørene", gamlingene som skal realisere guttedrømmen. De tre gruppene trenger forskjellige øvelser. De ferske kan kjøregård. Posørene trenger bevisstgjøring og "moral". Gamlingene trenger mer grunnleggende ting. De som skal prøve å henge på med folk som er bedre til å kjøre er mest ulykkesutsatt. Det er et problem å få denne kategorien på kurs. Ole Johan Storaas, veileder på HINT: Spørsmål til kursarrangører: Brukes statistikk over ulykkestyper som grunnlag for valg av øvelser og innhold i kursene? Til en viss grad, men gruppene er definert som de tre som jeg har nevnt tidligere. Enig i at de tre gruppene trenger helt forskjellige kurs. Ole Johan Storaas, veileder på HINT: Jeg vil gjerne ha gjengangere i forhold til nestenulykker på kurs. Vi får tilbakemelding på at ulykker har vært unngått som følge av at folk har vært på Senior MC kurset. Kåre Robertsen, veileder på HINT Trafikklærerne er en gruppe som ville ha stor nytte av å gå førerutviklingskurs - jevnlig! Det gjelder også sensorer! Ikke nødvendigvis for å øke egen dyktighet, men for å bli mer bevisst hva en selv gjør. Jens Stumberg, Full Kontroll Førerutvikling: Er uenig i at kursene bør være forskjellige. Arrangøren kan ikke styre hvem som melder seg på. De grunnleggende tema bør være like for alle, men pedagogisk tilrettelegging på individnivå må fange opp forskjellene. Bendik Eika, Tango MC Førerutvikling (MC-politiet) Enig med Jens. Folk kan få for stor selvtillit på enklere kurs.

11 11 Odd Einum, sensor og lærebokforfatter Frivillige kurs, for eksempel i NAF MC, var populære på grunn av gunstig forsikring. Førerutviklingskurs bør i større grad også inneholde kjørestrategi med kjøring på vei. Morten Fransrud, trafikklærer og daglig leder i Trafikkforum Vi (NAF MC kurs) erstattet kurs med faste øvelser, med kurs der hovedmålet var å få det enda morsommere på sykkel, og samtidig bli tryggere. Kurset ga individuelle mål og metodevalg. Bendik Eika, Tango MC Førerutvikling (MC-politiet) Kurs på gokartbaner og andre småbaner trekker ikke "roadracing wannabes" gruppene, men de trekker de som har et genuint ønske om å utvikle seg som MC-førere. De tar egen sikkerhet på alvor. En kveld på Rudskogen gjør meg alltid til en bedre fører når jeg kjører hjemover etter kurset. Spm 3: Er det mulig, gjennom felles innsats, å få flere til å melde seg på førerutviklingskurs? Om jeg kunne komme med en ønsketenkning: Innføre en solid forskingsrabatt for de som deltar på førerutviklingskurs! Jeg savner folk fra forsikringsbransjen på denne workshop'en. Morten Fransrud, trafikklærer og daglig leder i Trafikkforum Vi har hatt slike ordninger tidligere, men forsikringsselskapene så ikke noen effekt av kursene i regnskapene sine. Vi må markedsføre kurs på små baner. Små baner vil ikke skremme vekk de som er lite komfortable med høyfartsbaner som Vålerbanen eller velte og skade seg. Små baner gir vesentlig lavere kostnader. Rikard Robertsen, trafikklærer: Posørene, altså folk som er mer opptatt av hvordan de blir oppfattet i en gruppe, må motiveres til å delta på kurs. Skal disse folka på kurs må ikke lista legges for høyt slik at de blir skremt. Lokalitet er kanskje et virkemiddel. Dessuten: Tilby kurs til nøkkelpersoner i ulike grupper og la disse vise vei. Vi reklamerer for kurs, men folk er livredde for å ødelegge sykkelen. Dessuten er de opptatt av hva det koster. Erling Sande AS hadde et godt tiltak for Suzuki-kjøpere i år. Slike kurs treffer de fleste "posørene". Folk hører på kule "roadracingførere" - ikke på sensorer og kjørelærere! Arve Lønnum, MC-importørenes forening Min erfaring fra kurs med trafikklærere er så positive at jeg markedsførte dette tungt innad i MCbransjen. Vi har imidlertid en del praktiske problemer. Men det er en prosess i gang i bransjen. Inkluder førerutviklingskurs i prisen på ny sykkel!

12 12 Spm 4: Trenger vi obligatorisk etterutdanning av motorsyklister? Morten Hansen, møteleder Det går kanskje an å tenke på obligatorisk etterutdanning som en "utsatt" del av føreropplæringen/førerprøven? Jens Stumberg, Full Kontroll Førerutvikling: Ser gjerne at det innføres "periodisk førerkontroll", men det kunne kanskje være en ide å la folk velge slike trafikkurs fra en "meny", for eksempel prøve å kjøre tungbil, oppleve hvordan det er å være motorsyklist osv. Kanskje man kunne kreve at man skulle ta et par, tre slike korte kurs i løpet av fem år? Rikard Robertsen, trafikklærer: I dette kursmarkedet har nok Vegvesenets eget personale liten troverdighet i forhold til egne ferdigheter! Bendik Eika, Tango MC Førerutvikling (MC-politiet) Skeptisk til obligatoriske kurs fordi det er så mange andre faktorer enn egne ferdigheter som kan føre til ulykker. Det er med MC-førere som med enkelte unge bilførere: Det er alltid noen som vil teste ut en motorsykkel og dens egenskaper, spesielt når det gjelder hastighet. Som regel har vedkommende ikke erfaring og kunnskap til å betjene den på rett måte, og det er det umulig å gardere seg imot. De førerne vil neppe bli korrigert/rettledet av noe kurs. Per Boberg, trafikklærer og kursinstruktør: En gjeninnføring av konseptet Fase 2 kurs kunne kanskje være aktuelt for MC førere? Rikard Robertsen, trafikklærer: Skill mellom kurs for trafikklærere og sensorer, som jeg absolutt mener bør være obligatorisk, og kurs for motorsyklister, som jeg mener bør være frivillig. Spm 5: Hva er førerkortkandidater for dårlige på? Anders Skaarer, trafikklærer: For 8-9 år siden, når jeg jobbet som sensor, var de for dårlige på kjøreteknikk i høyere hastigheter. Kjørte med alt for lite handlingsrom. Det er ikke førerkortkandidatene, men lærerne som er for dårlige! Drevne sensorer ser hvilken lærer som har hatt en kandidat og vet på forhånd hvordan kandidaten er. Jeg har omfattende erfaring fra folk fra andre distrikt som kjører opp hos oss i Rogaland. Kandidater fra store distrikt er ofte bra, de fra små distrikt er ofte for dårlige. Morten Fransrud, trafikklærer og daglig leder i Trafikkforum: Den gang jeg jobbet som sensor lærte kandidatene å kjøre på et alt for lavt hastighetsnivå. Henry Enoksen, sensor og medforfatter Full Kontroll boka: De som stryker hos meg, stryker veldig ofte på grunn av dårlig svingteknikk, balanse og bremsing. Det rare er at de som "sager seg gjennom" i kjøregården ofte kan være bra på veien - og omvendt. Men det vanligste er at prestasjoner i kjøregård og på vei henger sammen.

13 13 Odd Einum, sensor og lærebokforfatter Tror opplæringen i stor grad er styrt av førerprøven, og da blir det noe farget av nivået på sensorkorpset i distriktet. Det er en skandale hvis kandidater strykes fordi de er gode (kjører aktivt og besluttsomt). Av og til opplever jeg at kandidater flesker til og kjører MC på ordentlig, men de fleste bare putrer rundt. Gale strategiske valg begrunnes ofte med at kandidaten har lært å kjøre sånn av trafikklæreren. Med andre ord ikke ei selvstendig vurdering. Roger Dalsaune, trafikklærer og MC-ansvarlig i ATL: Det er ikke nødvendigvis læreren som er dårlig, standarden på sensorene er også en faktor. Det mangler i stor grad kompetanse hos sensorene. Morten Fransrud, trafikklærer og daglig leder i Trafikkforum Førerprøven er veldig styrende, som sensor forsøkte jeg å se på kjøringen mellom øvelsene. Kjørte kandidaten bra på og mellom øvelsene, hadde kandidaten ofte gode ferdigheter på veien også. Kompetansen for lærere/sensorer må opp på et høyere nivå. Rikard Robertsen, trafikklærer Den nye læreplanen var bra, men det som mangler er en jevnere standard på lærere/sensorer i forhold til egenkompetanse. Oppmerksomheten er i for stor grad koblet til selve kjøringen. Roger Dalsaune, trafikklærer og MC-ansvarlig i ATL: Prøvde noe nytt i år, nemlig å få elevene til å kjøre mer "aktivt" når jeg kjører etter på trinn 4. Kjører mye på norsk landevei med 80 km fartsgrense. Det trengs at eleven "holder farten oppe". Opplevde ofte at ellers flinke elever slet når jeg ba dem være mer aktive i valg av hastighet før, i og etter en sving. Mange ønsket å kjøre i samme hastighet både før og etter svingen. Vanskelig å få elevene til å tørre å ta aktive valg. Anders Skaarer, trafikklærer: Min erfaring er at det finnes mange flinke lærere, i hvert fall når vi møtes på kurs. Det er for komplisert å bli trafikklærer. Kåre Robertsen, veileder på HINT Før var det entusiaster og naturtalenter som ble MC-lærere, nå er det oftere slik at jobben sier, eller tilsier, at de bør ta utdanningen. Henry Enoksen, sensor og medforfatter Full Kontroll boka På sensorkurset savnet jeg at dårlig kjøring ble avslørt. Anders Skaarer, trafikklærer: Nye elever har utdanning basert på den nye læreplanen. De gamle har for dårlig bakgrunn. Hvordan skal trafikklærerutdanningen få tak i entusiastene? Ikke glem at entusiastene også må være lærer/pedagog - det holder ikke bare å være en ivrig motorsyklist.

14 14 Roger Dalsaune, trafikklærer og MC-ansvarlig i ATL: Ser et stort sprik fra landsdel til landsdel i forhold til det å sitte bakpå/kjøre etter. Kan forskjellen vise seg på ulykkesstatistikken? Morsom å høre diskusjonen om hvem som bør bli MC-lærere. Jeg kunne kanskje blitt det, men det er uaktuelt med to år på HINT! Når vi i Senior MC Førerutvikling tar opp nye instruktører ser vi på fire ting: Sosiale antenner, folkeskikk, pedagogiske evner og hvor flinke de er til å kjøre motorsykkel. Trafikklærere bør kanskje kunne rekrutteres via noen omveier? Kåre Robertsen, veileder på HINT: Må læreren være så god selv? Sammenlign med hopp og fotball! Problemet er at en del lærere ikke er spesielt interessert i MC. Hva med en hopptrener som ikke er spesielt interessert i hopp? Jens Stumberg, Full Kontroll Førerutvikling: Lærere må kanskje ikke være så god selv, men han MÅ kunne se hva som er god og dårlig MCkjøring! Per Boberg, trafikklærer og kursinstruktør: I 1977 ville jeg bli trafikklærer og slengte meg med på noen måneders utdanning. To år på høyskolekole hadde ikke vært aktuelt. Jeg jobber fortsatt i bransjen og regner meg som relativt flink. Morten Fransrud, trafikklærer og daglig leder i Trafikkforum: Det er utvilsomt mange bra trafikklærere, og jeg går ikke med på at alle sensorer/lærere er dårlige. Men vi må gå videre. De ulike kategorier kjører ikke nok. Det er nok det ekstremt høye ambisjonsnivået i herværende gruppe som får det til å høres ut som om tilstanden er dårligere enn den egentlig er. Ole Johan Storaas, veileder på HINT: Mange gamle trafikklærere velger å skrive prosjektoppgaver - og gjør det bra! Kåre Robertsen, veileder på HINT: Heldigvis finnes det en høyskole som passer for praktikere! Den dagen vi får tak i entusiastene blir lærere og sensorer bra. Spm 6: Eleven har selv ansvar for en stor del av sin egen utdanning - er lærebøkene som brukes i MC-opplæringen gode nok? Rikard Robertsen, trafikklærer: Det varierer veldig hva som brukes av læremateriell. Ole Johan Storaas, veileder på HINT: Vet elevene hva elevene skal forvente å få med henhold til materiell?

15 15 Det er bare to vesentlige ting som har skjedd på denne fronten; Full Kontroll og Godt Tenkt bøkene! Roger Dalsaune, trafikklærer og MC-ansvarlig i ATL: Jeg har gått igjennom eksisterende lærebøker, og det er mye som må oppdateres. Selvfølgelig burde kjøreskolene bli flinkere til å benytte nettet. Odd Einum, sensor og lærebokforfatter: Har du som lærer en lærebok som er i tråd med din undervisning, er det en kjempefordel. Dessverre er det mange som ikke har noe godt læremateriell. Bruk, eventuelt ikke bruk av lærebok, blir ofte en frivillig greie som eleven bestemmer selv. Lærerne har ofte ikke lest lærebøkene selv. Morten Fransrud, trafikklærer og daglig leder i Trafikkforum: For få lærere gjør et bevisst valg i forhold til egen læringsstil. Skolene har et ansvar for å utvikle læremateriell selv. Henry Enoksen, sensor og medforfatter Full Kontroll boka: Er det mulig med interaktive læremidler for PC? Lærebøkene er laget for å klare en teoriprøve. De blir lagt i skuffen etter teorieksamen. Rikard Robertsen, trafikklærer: Synes ikke det er så dårlig, men bøkene er bare et hjelpemiddel. Ser ikke det store behovet for nye læremidler. Innholdet i de ulike bøkene er nesten helt likt. Likevel opplever folk som kommer med en bok som er et par år gammel at læreren ikke aksepterer boka og at de må kjøpe en ny. Dette hadler om å tjene penger og det er ikke bra. Boka til Trafikkforum er bra, men den er ikke teoriprøverettet. Morten Fransrud, trafikklærer og daglig leder i Trafikkforum: Se litt på hvem bøkene passer til; bøkene på markedet er tilpasset forskjellige læringsstiler. Vår bilbok er skrevet som et oppslagsverk mens MC-boka har en mer skjønnlitterær form. Roger Dalsaune, trafikklærer og MC-ansvarlig i ATL: Jeg bruker både ATL boka og Full Kontroll/Godt Tenkt. Mange elever er på Internett: Kanskje vi burde få laget noe brukbart for nettet? Ikke all informasjon man finner på nett i dag er bra eller riktig. Odd Einum, sensor og lærebokforfatter Hva er ei lærebok? Det må primært være et hjelpemiddel elevene kan bruke for å lese seg til det de trenger. En slik bok må trigge kjøregleden til eleven enda mer og starte en del tankeprosesser som eleven tar med seg videre. MC-kandidater svarer oftere feil på oppgaver om generell trafikkunnskap, enn på det rent MC-relaterte. Ren trafikkunnskap (for å kunne bestå en teoriprøve) vil virke demotiverende i en MC-bok, og denne informasjonen bør finnes andre steder.

16 16 Spm 7: Læreplan klasse A1 og A: I forrige utviklingsprosess hadde vi et sterkt fokus på presis kjøreteknikk - har vi kontroll på dette området eller må det utvikles mer? Anders Skaarer, trafikklærer: Læreplanen er veldig god på det kjøretekniske. Det mangler heller ikke så mye på strategiske valg og risikoforståelse. Det er en del å hente på bevisstgjøring av det som står i læreplanen. Rikard Robertsen, trafikklærer: Savner litt fokus på det å slippe brems og så foreta unnamanøver, altså motsatt rekkefølge. Morten Fransrud, trafikklærer og daglig leder i Trafikkforum: Begrepene er ryddige når det gjelder kjøreteknikk, men ikke så bra på det kjørestrategiske. Trenger en gjennomgang/presisering av begrepsinnhold, for eksempel i begrepet handlingsrom. Noen trafikklærere ser ikke progresjonen i læreplanen, men hopper fra trinn til trinn. Roger Dalsaune, trafikklærer og MC-ansvarlig i ATL: På kurs for kjørelærere har jeg savnet en mer fokusert del om den praktiske kjøreteknikken på vei. Kjøring har blitt gjennomført, men med uklare mål. Spm 8: Er det nå, som blant andre NMCU påstår, et behov for å sette fokus på kjørestrategisk kompetanse og er det i det hele tatt mulig - slik vi gjorde når vi klarte å beskrive en presis kjøreteknikk - å beskrive momenter i en "presis kjørestrategi"? Morten Hansen, møteleder: Er det mulig å beskrive momenter i en presis kjørestrategi, på samme måte som når vi beskrev momentene i en presis kjøreteknikk? Flere: Veldig mange rundt bordet nikker! Morten Hansen, møteleder: Er det mulig å måle prestasjonen til en kandidat i forhold til en presis kjørestrategi under førerprøven? Ja, jeg tror det er mulig. Morten Fransrud, trafikklærer og daglig leder i Trafikkforum: Jeg er enig. Dag Øby, referent Poenget er vel å lage et begrepsapparat, som vi så gir et presist innhold, som vi lærer oss? Samlet konklusjon: Neste gang læreplanen skal revideres bør det beskrives momenter i en presis kjørestrategi. Disse momentene må være målbare.

17 17 Morten Hansen, møteleder: Når vi en gang skal starte arbeidet med å beskrive en presis og effektiv kjørestrategi, er det da mulig å ta utgangspunkt i de sentrale problemområdene ulykkesstatistikken gjenspeiler? Flere: Ja, det er det. Kåre Robertsen, veileder på HINT Det bør også utvikles en lærerplan, altså en "veiledning for læreren. Kjørestrategi ligger på nivå 2 i opplæringsmodellen som GDE rammeverket beskriver. Viljen til å gjennomføre det man har lært ligger på nivå 4. Vi har brukt brainstorming for å få elevene til å finne ut hva de skal gjøre for å unngå møteulykke der bil har vikeplikt. Vi må huske på at det er viktig hvilken motivasjon motorsyklisten har; kos eller praktisk pendling. Morten Fransrud, trafikklærer og daglig leder i Trafikkforum: Vi trenger en håndbok. Det holder ikke bare å si; se langt fram. Vi må konkretisere hva man skal se etter. Per Boberg, trafikklærer og kursinstruktør: Lærere/sensorer må kjøre en god del selv, ellers så kan de aldri bli fullgode. Morten Hansen, møteleder: Er det mulig å få til opplæring i kjørestrategi i grunnopplæringa, eller forutsetter det en viss kjøreerfaring for å skjønne hva det handler om? Per Boberg, trafikklærer og kursinstruktør: Skoler må være villige til å skaffe lærere nødvendig kompetanse. Lærere/sensorer bør pålegges avrustning ved starten av sesongen. Odd Einum, sensor og lærebokforfatter: Automatisering av kjøretekniske reflekser er viktig. Tilsvarende bør det også være med det kjørestrategiske. Det må bli en automatisert arbeidsmåte. Det må være mulig å lære noe uten å oppleve det selv! Kåre Robertsen, veileder på HINT Fagansvarlig for MC på kjøreskolene bør pålegges å oppdatere seg. Nye MC-lærere blir sjelden fulgt opp. Fagansvarlig må pålegges å lage et læringsmiljø på skolen. En nisje kan også være ressurspersoner i klubber og lignende som tilbys kursing. Morten Fransrud, trafikklærer og daglig leder i Trafikkforum: Noe kan bare læres ved erfaring, annet kan læres teoretisk. Ole Johan Storaas, veileder på HINT: Evnen til å se sin egen begrensning må inn på en eller annen måte. Odd Einum, sensor og lærebokforfatter: MC 03 besto av to atskilte samlinger: Først teknikk, senere strategi, og det fungert bra. Deltagerne måtte begrunne hvorfor man gjorde det man gjorde i gitte situasjoner. Det er matnyttig å bli tvunget til å ta stilling til sine valg.

18 18 Per Boberg, trafikklærer og kursinstruktør: Kona kjører MC og bruker Full Kontroll boka aktivt. Tar et tema derfra for hver kjøretur. Anders Skaarer, trafikklærer: Viktig at en elev forstår sin egen begrensning. Kåre Robertsen, veileder på HINT Når det gjelder spørsmålet om bruken av de utpekte veilederne fra ukekursene vil jeg bare forklare at det oppsto et problem om hvem som skulle peke ut de som skulle få rett til å utvikle de andre. Fagansvarlig måtte få ansvaret lokalt. Ole Johan Storaas, veileder på HINT: En bønn: La oss få slippe å høre når noen ringer at vi ikke kan bruke lærere fra HINT fordi de er for dårlige! Det må være rom for forskjeller i bedømmingen av hva som er "riktig" og "feil" strategi. Odd Einum, sensor og lærebokforfatter: Helt enig. Det vil bestandig være variasjon ut fra forskjeller i indre modell og den enkeltes erfaringsgrunnlag. Det må være rom for variasjon, så lenge strategien er noenlunde vettig. Når det gjelder metodiske utfordringer har vi noen erfaringer fra kurs på HINT. Greit nok at noen manglet en del på egne ferdigheter, men mange forstod ikke dette med metodevalg, Hvis dette er vanskelig i forhold kjøreteknikk, kan vi bare forestille oss hvordan det da blir med kjørestrategi! Jeg vil også skryte av HINT: En nyutdannet lærer hos oss opplever faktisk at utdannelsen er helt relevant for arbeidshverdagen - i motsetning til hva han ble advart om. Morten Fransrud, trafikklærer og daglig leder i Trafikkforum: Man må skape begreper som gir et visst handlingsrom. Målbarhet er viktig. Har prøvd seg med kjørestrategikurs. Lagde en løype og filmet de deltagerne. Diskuterte videoene på kvelden. Fikk i oppgave dagen etter: Kjør løypa nå - har du lært noe? Mange hadde det. "Riktig" eller "feil" er ikke så viktig det viktige er at det tenkes og foretas bevisste valg. Rikard Robertsen, trafikklærer: Hvilke begreper er det vi mangler? Tror det er vanskelig å pinpointe det ned til noe presist. Ser at det er vanskelig, men nå ser vi bare begrensningene. Jeg tenker på at vi må lage et brukbart verktøy. Det som står i beskrivelsene skal være så åpent at det gir rom for flere riktige løsninger. Morten Fransrud, trafikklærer og daglig leder i Trafikkforum: Poenget er at det skal føre fram til et valg hos eleven. Jens Stumberg, Full Kontroll Førerutvikling: Er opptatt av det at det skal skje et valg. Som grunnlag for det valget må det ligge noe helt konkret.

19 19 Roger Dalsaune, trafikklærer og MC-ansvarlig i ATL: Lærerne må ta seg tid til å skritte opp 22 meter etter bremseøvelse fra 80km/t for å gi eleven en forståelse for at bremsing også inkluderer reaksjonstid. Det er den totale stopplengden som bør være utgangspunktet for valg av hastighet. Ofte blir slike enkle ting glemt i fokuset på å forbedre teknikken. Lasse Haslie, Vegdirektoratet Vegdirektoratet driver en revidering og justering av læreplanene. Når det gjelder krav til kompetanse vurderer vi å stille krav om kompetansekurs for trafikklærere. Her er det kanskje naturlig å tenke MC også. Førerprøven skal primært måle de delene i opplæringen som ikke er obligatorisk opplæring. Har tro på at momenter kan komme inn i førerprøven, blant annet ved at direktoratet deltar i slike prosesser som dette. Det er viktig at vi beholder takhøyden i den videre prosessen. Eventuelt Noen problemstillinger på bakgrunn av egne erfaringer: Det har kommet en del useriøse aktører som tilbyr "trackdays" forkledd som førerutviklingskurs. For ti år siden var det lett å få frivillige instruktører. Ikke nå lenger. Dugnadsånden er i ferd med å dø ut. Kan vi lage en standard på de frivillige kursene? En slags sertifiseringsordning?

20 20 Deltagerliste: Anders Skaarer trafikklærer, veileder HiNT 06 Bendik Eika Politiet - Tango MC, kursinstruktør Bård Morten Johansen Trygg Trafikk - MC 03, kursinstruktør Henry Enoksen Statens vegvesen - sensor, medforfatter "Full Kontroll" Jens Stumberg Full Kontroll Førerutvikling - kursinstruktør John Erik Kristiansen Vegdirektoratet Kåre Robertsen HiNT - veileder HiNT 06 Lars Inge Haslie Vegdirektoratet Morten Fransrud Trafikkforum - trafikklærer, instruktør NAF kurs, veileder HiNT 06 Odd Einum Statens vegvesen - sensor, MC 03, instruktør, forfatter MC-bøker Ole Johan Storaas HiNT - veileder HiNT Per BoBerg trafikklærer, kursinstruktør Rehan Ahmad Senior MC Førerutvikling - kursinstruktør Rikard Robertsen trafikklærer, veileder HiNT 06 Roger Dalsaune ATL - motorsykkelansvarlig i ATL Tom Rasmussen trafikklærer - frivillige kurs i egen regi, kursinstruktør Tore Johannessen trafikklærer, instruktør NAF kurs, veileder HiNT 06 Dag Øby Statens Vegvesen - sensor (referent) Morten Hansen NMCU - prosjektansvarlig "Full Kontroll"/"Godt Tenkt" (møteleder) Arve Lønnum MCF - vertskap Konsentrerte seminardeltagere: (f.v.) Morten Hansen, Dag Øby. Tore Johannessen, Anders Skaarer, Tom Rasmussen, Kåre Robertsen, Rikard Robertsen og Jens Stumberg. Med ryggen til kamera sitter Morten Fransrud.

Karsten Nikolaisen, Statens vegvesen, Region Nord

Karsten Nikolaisen, Statens vegvesen, Region Nord Sal B MC opplæring og veien videre Karsten Nikolaisen, Statens vegvesen, Region Nord Forum for trafikkpedagogikk Mc opplæring status og veien videre - Karsten Nikolaisen Statens vegvesen, Region nord Innhold

Detaljer

Førerkort klasse B. Kommentar fra fornøyd mor og ledsager: Opplæring, øvingskjøring og mengdetrening en veiledning

Førerkort klasse B. Kommentar fra fornøyd mor og ledsager: Opplæring, øvingskjøring og mengdetrening en veiledning Kommentar fra fornøyd mor og ledsager: Etter trafikalt grunnkurs kontaktet vi en trafikkskole og tok de første kjøretimene. Vi tok noen timer på trafikkskolen, øvde privat, tok nye timer osv. Det var en

Detaljer

Trinn 2 Grunnleggende kjørekompetanse

Trinn 2 Grunnleggende kjørekompetanse Trinn 2 Grunnleggende kjørekompetanse Generelt Tema og hovedmomenter fra trinn 2 forutsettes videreført i trinn 3 og 4, samtidig som de er en del av grunnlaget for oppgavene som blir gitt til den teoretiske

Detaljer

Morten Fransrud & Stig Arne Graven 17.02.2010 1

Morten Fransrud & Stig Arne Graven 17.02.2010 1 Morten Fransrud & Stig Arne Graven 17.02.2010 1 Mål: Gjennom forelesning, opplevelse og aktivitet videreutvikle egen kompetanse i å gjennomføre sikkerhetskurs på bane med godt utbytte og høy elevaktivitet.

Detaljer

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Sal D Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Silje Sitter, Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) Forum for trafikkpedagogikk Migrasjons pedagogikk og kulturforståelse Innvandrere

Detaljer

Trinn 2 Grunnleggende kjøretøy- og kjørekompetanse:

Trinn 2 Grunnleggende kjøretøy- og kjørekompetanse: WWW.SVEIN-SVENDSEN.NO Velkommen til en av Norges største trafikkskoler! Takker for at du valgte oss som din samarbeidspartner på veien til ditt Bil førerkort. Her vil du få litt generell informasjon om

Detaljer

Praktiske erfaringer og nye utfordringer for trafikkskolene. Læreplan undervisningsplan krav til faglig leder. v/finn Kolstø, RBT a/s.

Praktiske erfaringer og nye utfordringer for trafikkskolene. Læreplan undervisningsplan krav til faglig leder. v/finn Kolstø, RBT a/s. NKI-seminar 10.september 2009 Praktiske erfaringer og nye utfordringer for trafikkskolene. Læreplan undervisningsplan krav til faglig leder. v/finn Kolstø, RBT a/s. Læreplanen Jeg er forpliktet til å si

Detaljer

Veien til førerkort. Trinn 1: Trafikalt grunnkurs. Øvelseskjøring

Veien til førerkort. Trinn 1: Trafikalt grunnkurs. Øvelseskjøring Veien til førerkort Dagens føreropplæring har fire trinn og avsluttes etter oppkjøring. Skal resultatet bli bra, bør du sette av minst 100 timer til øvelseskjøring. Det fremste målet med føreropplæringen

Detaljer

Lars Inge Haslie, Statens vegvesen

Lars Inge Haslie, Statens vegvesen Lars Inge Haslie, Statens vegvesen Ulykker 2014 Motorsykkel fra 2004-2013 Ulykkesutvikling 1. august 2013 10 drepte på MC 1. august 2014 17 drepte på MC 17 drept i 15 ulykker Økt eksponering 20 grader

Detaljer

Førerkort klasse M kode 147 tre- og firehjuls moped

Førerkort klasse M kode 147 tre- og firehjuls moped LÆREPLAN FOR OBLIGATORISK OPPLÆRING Førerkort klasse M kode 147 tre- og firehjuls moped Vegdirektoratet Mai 2002 INNHOLD Kap. 1 Innledning 3 1.1 Orientering om førerkort klasse M kode 147 3 1.2 Hovedmål

Detaljer

Vedlegg 2 Forslag til forskriftsendringer Forslag til endringsforskrift til forskrift 1. oktober 2004 nr. 1339 om trafikkopplæring og førerprøve m.m.

Vedlegg 2 Forslag til forskriftsendringer Forslag til endringsforskrift til forskrift 1. oktober 2004 nr. 1339 om trafikkopplæring og førerprøve m.m. Statens vegvesen Vedlegg 2 Forslag til forskriftsendringer Forslag til endringsforskrift til forskrift 1. oktober 2004 nr. 1339 om trafikkopplæring og førerprøve m.m. Vegdirektoratet Trafikant- og kjøretøyavdelingen

Detaljer

Førerkort klasse B ny læreplan 2005

Førerkort klasse B ny læreplan 2005 Førerkort klasse B ny læreplan 2005 Evaluering av endringer i ulykkesinnblanding, kjøreatferd og holdninger Fridulv Sagberg Transportøkonomisk institutt Den nasjonale føreropplæringskonferansen, Trondheim

Detaljer

Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk

Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Hva er målene i nullvisjonen? Visjonen om null drepte og hardt skadde angir bare en retning i trafikksikkerhetsarbeidet.

Detaljer

Begynn med føreropplæringen allerede nå!

Begynn med føreropplæringen allerede nå! Begynn med føreropplæringen allerede nå! Ulykkesrisiko Som du ser på bildet under er bilførere i alderen 18-24 år den mest ulykkesutsatte gruppen. Selv om antall drepte i trafikken

Detaljer

Pål Ulleberg, Transportøkonomisk Institutt (TØI)

Pål Ulleberg, Transportøkonomisk Institutt (TØI) Status fra nyere forskning om føreropplæring Pål Ulleberg, Transportøkonomisk Institutt (TØI) Forum for trafikkpedagogikk 1 Unge bilførere og risiko Pål Ulleberg Forsker, Transportøkonomisk institutt 1,00

Detaljer

Trinn 1 Trafikalt grunnkurs

Trinn 1 Trafikalt grunnkurs Forord 7 Trinn 1 Trafikalt grunnkurs Mål for trinn 1 trafikalt grunnkurs Etter å ha gjennomført trinn 1 skal du ha det grunnlaget som er nødvendig for å ha godt utbytte av videre opplæring ha så god forståelse

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon

Detaljer

Statens vegvesen. Ivar Lundstad, Klaus Ottersen, Thorstein Trogstad, Rune Sundmark, Maria Nordqvist

Statens vegvesen. Ivar Lundstad, Klaus Ottersen, Thorstein Trogstad, Rune Sundmark, Maria Nordqvist Statens vegvesen Referat Dato: 01.12.2014 Tid: Referent: Per Boberg ATL, Grethe Utheim SVV Saksbehandler/innvalgsnr: Grethe Utheim - 33371625 Vår dato: 01.12.2014 Vår referanse: Studietur MC-Forum Vestfold

Detaljer

Skolereglement og priser

Skolereglement og priser Trafikalt Grunnkurs Trafikalt Grunnkurs gjelder for de som er yngre enn 25 år, og som skal ta førerkort for første gang. Du må være fylt 15 år for å kunne delta på Trafikalt Grunnkurs. Det er 4 obligatoriske

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon

Detaljer

SYNLIGHET. Motorsykler er mindre synlige I trafikken sammenlignet med biler.

SYNLIGHET. Motorsykler er mindre synlige I trafikken sammenlignet med biler. SAFETY INFORMATION Motorsykler er mindre synlige I trafikken sammenlignet med biler. SYNLIGHET Gjennomføring av tiltak som gjør at andre trafikanter ser deg er ett av flere viktige virkemiddler for å redusere

Detaljer

Morten Fransrud & Stig Arne Graven

Morten Fransrud & Stig Arne Graven Morten Fransrud & Stig Arne Graven 21.10.2010 21.10.2010 1 TF kursrekke Fagdag FAG 21.10.2010 2 21.10.2010 3 Mål: Gjennom forelesning, opplevelse og aktivitet videreutvikle egen kompetanse i å gjennomføre

Detaljer

Vedr: HØRING NY FØREROPPLÆRING KLASSE A1 og A

Vedr: HØRING NY FØREROPPLÆRING KLASSE A1 og A Til: Statens vegvesen Vegdirektoratet Att: Marit Aasen Heggdal Fra: Norsk Motorcykkel Union (NMCU) Ref: Morten Hansen Dato: 20. juli 2004 Vedr: HØRING NY FØREROPPLÆRING KLASSE A1 og A Innledning Et av

Detaljer

Sikkerhets kurs på bane i ny innpakning Nytt og bedre?

Sikkerhets kurs på bane i ny innpakning Nytt og bedre? Sikkerhets kurs på bane i ny innpakning Nytt og bedre? 1 Hva sier forskningen? Forskning fra flere land har vist at «glattkjøringskurs» ikke har noen effekt på ulykkesrisikoen, eller har negativ effekt.

Detaljer

FFTP Den nasjonale føreropplæringskonferansen 2013. www.vegvesen.no

FFTP Den nasjonale føreropplæringskonferansen 2013. www.vegvesen.no FFTP Den nasjonale føreropplæringskonferansen 2013 Adresseavisen 31.10.2013 I verdensklasse i føreropplæring Hva har vi opplevd i to dager? Anslag med trøkk i Lasse Lager: Stolt byråkrat i follaskjørt

Detaljer

Paradigmer i føreropplæringen

Paradigmer i føreropplæringen Paradigmer i føreropplæringen Sonja Sporstøl Seksjonsleder Trafikant Paradigme For å kunne kalle noe et paradigmeskifte må det være en radikal uenighet blant representanter for disiplinen det gjelder Et

Detaljer

Skolepatrulje elev Skolepatrulje foresatte Skolepatrulje instruktør Skolepatrulje avtale. Skolepatrulje. Informasjon og anbefalinger til skolen

Skolepatrulje elev Skolepatrulje foresatte Skolepatrulje instruktør Skolepatrulje avtale. Skolepatrulje. Informasjon og anbefalinger til skolen Skolepatrulje elev Skolepatrulje foresatte Skolepatrulje instruktør Skolepatrulje avtale Skolepatrulje Informasjon og anbefalinger til skolen God veileder INNHOLD 1. Betingelser og forutsetninger 2. Ansvar

Detaljer

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes

Detaljer

MC-politisk plattform

MC-politisk plattform MC-politisk plattform Vedtatt første gang på årsmøtet i 1989, under navnet Langtidsplan Revidert på årsmøtet i 1991, 1992, 1993, 1994, 1995 og 1996. Fullstendig omarbeidet utgave, fremdeles under navnet

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

FORELDREHEFTE. 6-åringer på skolevei

FORELDREHEFTE. 6-åringer på skolevei FORELDREHEFTE 6-åringer på skolevei G J W FORELDREHEFTE : 6-ÅRINGER PÅ SKOLEVEI Se til begge sider - og fremover! 1. klassingene som trafikanter Før vi går over veien skal vi se til begge sider. Det vet

Detaljer

NMCUs trafikksikkerhetsstrategi 2013 2023

NMCUs trafikksikkerhetsstrategi 2013 2023 NMCUs trafikksikkerhetsstrategi 2013 2023 I forslag til Nasjonal transportplan 2014 2023 ligger det en stor utfordring for NMCU og motorsyklistene. Vegmyndighetene setter nemlig et uhyre ambisiøst trafikksikkerhetsmål

Detaljer

Uerfaren bak rattet Hva forklarer nye føreres ulykkesreduksjon de første månedene med førerkort?

Uerfaren bak rattet Hva forklarer nye føreres ulykkesreduksjon de første månedene med førerkort? TØI rapport 656/2003 Forfattere: Fridulv Sagberg og Torkel Bjørnskau Oslo 2003, 75 sider Sammendrag: Uerfaren bak rattet Hva forklarer nye føreres ulykkesreduksjon de første månedene med førerkort? Bakgrunn

Detaljer

Hvilket hjelpemiddel vil stimulere til. mer. mengdetrening blant elevene? Cathrine Brattli, Johnny Walberg og Inger- Lise F. Store.

Hvilket hjelpemiddel vil stimulere til. mer. mengdetrening blant elevene? Cathrine Brattli, Johnny Walberg og Inger- Lise F. Store. Kandidatoppgave mer Hvilket hjelpemiddel vil stimulere til mengdetrening blant elevene? Cathrine Brattli, Johnny Walberg og Inger- Lise F. Store Kandidatoppgave 2-årig grunnutdanning For trafikklærere

Detaljer

Foreldrehefte. 6-åringer på skolevei

Foreldrehefte. 6-åringer på skolevei Foreldrehefte 6-åringer på skolevei G J W foreldrehefte : 6-åringer på skolevei Se til begge sider - og fremover! 1. klassingene som trafikanter Før vi går over veien skal vi se til begge sider. Det vet

Detaljer

Fallskjermseksjonen / Norges Luftsportsforbund. Standardiseringsdirektiv for videregående kurs skjermkjøring

Fallskjermseksjonen / Norges Luftsportsforbund. Standardiseringsdirektiv for videregående kurs skjermkjøring Fallskjermseksjonen / Norges Luftsportsforbund Standardiseringsdirektiv for videregående kurs skjermkjøring Fallskjermseksjonen/NLF OPPLÆRINGSPROGRAM Vedlegg 5 til del 600 Side 601 1 INNLEDNING Bakgrunn

Detaljer

Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter?

Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Kan legen

Detaljer

Læreplan Førerkortklasse A1, A2 og A

Læreplan Førerkortklasse A1, A2 og A 1 Læreplan Førerkortklasse A1, A2 og A Fastsatt av Vegdirektoratet 19. januar 2013 2 Om å veilede.at man, når det i sannhet skal lykkes en å føre et menneske et bestemt sted hen, først og fremst må passe

Detaljer

LÆREPLAN FOR OBLIGATORISK KURS KOMPETANSEBEVIS FOR FØRER AV UTRYKNINGSKJØRETØY. Vegdirektoratet

LÆREPLAN FOR OBLIGATORISK KURS KOMPETANSEBEVIS FOR FØRER AV UTRYKNINGSKJØRETØY. Vegdirektoratet LÆREPLAN FOR OBLIGATORISK KURS KOMPETANSEBEVIS FOR FØRER AV UTRYKNINGSKJØRETØY Vegdirektoratet Mars 2002 INNHOLD Side Kap. 1 Innledning 1.1 Generelt 3 1.2 Opptaksvilkår 3 1.3 Hovedmål for opplæringen 4

Detaljer

Vurdering Kjenneteikn på kompetanse: Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Vurdering Kjenneteikn på kompetanse: Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med: Veke Kompetansemål Elevane skal kunne: Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med: 34-35 Introduksjon av faget- samla gruppe 36 og 38-40 Foreta risikovurdering av egen skolevei og forklare sammenhengen

Detaljer

TS-inspeksjon med NMCU på fv 24 i Hedmark

TS-inspeksjon med NMCU på fv 24 i Hedmark TS-inspeksjon med NMCU på fv 24 i Hedmark Region øst Resssursavdelingen Trafikkteknikk og analyse Dato:5.oktober 2012 Innhold 1.Innledning... 2 1.1 Definisjoner... 3 2 GJENNOMFØRING AV INSPEKSJONEN...

Detaljer

Prosjekt Revidering av læreplaner tunge klasser. Kåre Robertsen

Prosjekt Revidering av læreplaner tunge klasser. Kåre Robertsen Prosjekt Revidering av læreplaner tunge klasser Kåre Robertsen Deltagende i prosjektet Mandat / oppdraget ü Tydeliggjøre målformuleringene ü Sikre læreren didaktisk handlingsrom ü Gjennomgå innholdet ü

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Yrkesfag 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag av Utdanningsavdelingen

Detaljer

Velkommen til TRAFIKALT GRUNNKURS

Velkommen til TRAFIKALT GRUNNKURS Velkommen til TRAFIKALT GRUNNKURS Lykke til med førerkort antena1wheel.mpeg antena1wheel.mpeg 2 Regler og informasjon Kontaktskjema for skolen Skolens regler for kjøretimer og avbestilling m.m. Kursets

Detaljer

Førerkortklasse A1 og A

Førerkortklasse A1 og A Håndbok A Håndbok 251 Læreplan Førekortklasse A1 og A Veiledning Læreplan Førerkortklasse A1 og A 251 12.04 Læreplan Førerkortklasse A1 og A Fastsatt av Vegdirektoratet 15.10.2004 Om å veilede.at man,

Detaljer

Vegdirektoratet Veg og transportavdelningen Trafikkforvaltning 05.07.2013. Læreplan for førerkortklasse A1, A2 og A

Vegdirektoratet Veg og transportavdelningen Trafikkforvaltning 05.07.2013. Læreplan for førerkortklasse A1, A2 og A Vegdirektoratet Veg og transportavdelningen Trafikkforvaltning 05.07.2013 Læreplan for førerkortklasse A1, A2 og A VEILEDNINGER Håndbok 251 Læreplan Førerkort klasse A1, A2 og A Fastsatt av Vegdirektoratet

Detaljer

KURSPLAN. Opplæring av instruktør som skal forestå opplæring av fører av lett lastebil med tilhenger

KURSPLAN. Opplæring av instruktør som skal forestå opplæring av fører av lett lastebil med tilhenger KURSPLAN Opplæring av instruktør som skal forestå opplæring av fører av lett lastebil med tilhenger Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap januar 2009 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn

Detaljer

Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak.

Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak. Ole Jørgen Lind. Statens vegvesen. Norge 10.06.2014 NVF. Nordisk trafikksikkerhetsforum. Reykjavik 4.-5. juni 2014 Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak. Bakgrunn for prosjektet

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

Modulbasert opplæring

Modulbasert opplæring Modulbasert opplæring KLASSE B Trinn 1 Trafikalt grunnkurs Kurset skal inneholde følgende temaer: Tema 1: Trafikkopplæringen Tema 2: Grunnleggende forståelse for trafikk Tema 3: Mennesket i trafikken Tema

Detaljer

Differensiert føreropplæring: Effekt på unge føreres ulykkesrisiko

Differensiert føreropplæring: Effekt på unge føreres ulykkesrisiko TØI-rapport 943/2008 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl og Pål Ulleberg Oslo 2007, 60 sider Sammendrag: Differensiert føreropplæring: Effekt på unge føreres ulykkesrisiko I denne rapporten presenteres

Detaljer

Førerkortklasse B og BE

Førerkortklasse B og BE Håndbok B Håndbok 252 Læreplan Førekortklasse B og BE Veiledning Læreplan Førerkortklasse B og BE 252 12.04 Læreplan Førerkortklasse B og BE Fastsatt av Vegdirektoratet 15.10.2004 Om å veilede.at man,

Detaljer

Vedr: HØRING NY FØREROPPLÆRING KLASSE M-146

Vedr: HØRING NY FØREROPPLÆRING KLASSE M-146 Til: Statens vegvesen Vegdirektoratet Att: Marit Aasen Heggdal Fra: Norsk Motorcykkel Union (NMCU) Ref: Morten Hansen Dato: 20. juli 2004 Vedr: HØRING NY FØREROPPLÆRING KLASSE M-146 1. Bakgrunn og dagens

Detaljer

Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen

Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen Sammendrag: Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen TØI Rapport 1365/2014 Forfattere: Alena Høye, Aslak Fyhri, Torkel Bjørnskau Oslo 2014, 62 sider Et skilt med teksten «Del veien» og et bilde

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Hva gjør denne dingsen da?

Hva gjør denne dingsen da? Torbjørn Tronsmoen: Hva gjør denne dingsen da? Kan førerstøttesystemer i bil hjelpe eldre bilister, eller virker dette bare forstyrrende? Førerkortinnehavere over 70 år i Norge 2004 og 2014 2004 2014 108

Detaljer

Trinn 3 Trafikal kompetanse Undervisningen i trinn 3 består hovedsakelig av trafikale tema og momenter, som også videreføres i trinn 4.

Trinn 3 Trafikal kompetanse Undervisningen i trinn 3 består hovedsakelig av trafikale tema og momenter, som også videreføres i trinn 4. Trinn 3 Trafikal kompetanse Undervisningen i trinn 3 består hovedsakelig av trafikale tema og momenter, som også videreføres i trinn 4. Øvingsmiljøet vil variere avhengig av tilgjengelig øvingsområde.

Detaljer

Er det farlig å sykle?

Er det farlig å sykle? Er det farlig å sykle? Trygg Trafikk Bindeledd - mellom det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet og de offentlige myndigheter Nasjonalt kompetansesenter for trafikkopplæring barn og unge - et særlig ansvar

Detaljer

Kjøreteknikk motocross

Kjøreteknikk motocross Kjøreteknikk motocross Den fritt oversatt fra Motocross Action, hvor motocross / supercrosslegenden Bob Hurricane Hannah og Motocross Action gir deg 10 eksklusive tips som reduserer rundetidene dine og

Detaljer

Terminliste 2011, Førerutviklingskurs

Terminliste 2011, Førerutviklingskurs Terminliste 2011, Førerutviklingskurs sist oppdatert 2. mai 2011 betyr at kurset er godkjent av IF, slik at kaskoforsikring gjelder Dato: 26. april Dato: 24.-25. april Sted: Karlskoga motorstadion Tid:

Detaljer

Læreplan for førerkortklasse B, B kode 96 og BE

Læreplan for førerkortklasse B, B kode 96 og BE Vegdirektoratet Veg og transportavdelningen Trafikkforvaltning 05.07.2013 Læreplan for førerkortklasse B, B kode 96 og BE VEILEDNINGER Håndbok 252 Læreplan Førerkort klasse B, B kode 96 og BE Fastsatt

Detaljer

Høringsfrist: 30. september

Høringsfrist: 30. september Vedlegg 2 Forslag til endring av utrykningsforskriften Høring om forslag til endring av forskrift om krav til opplæring, prøve og kompetanse for utrykningskjøring (utrykningsforskriften) Høringsfrist:

Detaljer

Tema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen

Tema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen Veiledningsdag i Tromsø 2.sept. Tema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen Foreleser - Rådgiver Veileder Coach? Sitat av Søren Kierkegaard (side

Detaljer

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Inspirasjon og motivasjon for matematikk Inspirasjon og motivasjon for matematikk Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? Bjørnar Alseth Høgskolen i Oslo Styremedlem i Lamis Lærebokforfatter; MULTI Mona Røsseland

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

Selvvurdering, selvinnsikt, førerdyktighet og risiko. Torbjørn Tronsmoen, Statens vegvesen, Region Øst

Selvvurdering, selvinnsikt, førerdyktighet og risiko. Torbjørn Tronsmoen, Statens vegvesen, Region Øst Sal B Selvvurdering, selvinnsikt, førerdyktighet og risiko Torbjørn Tronsmoen, Statens vegvesen, Region Øst Forum for trafikkpedagogikk Torbjørn Tronsmoen: Selvvurdering, førerdyktighet og risiko Unge

Detaljer

MC og moped i bytransport

MC og moped i bytransport MC og moped i bytransport Myke trafikanter Vulnerable road users comprise pedestrians, cyclists and motorised two wheelers Non-motorised road users, such as pedestrians and cyclists as well as motorcyclists

Detaljer

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006... 4 Elevsamtaler

Detaljer

BIO1000 2009. Sluttevaluering av kursansvarlige

BIO1000 2009. Sluttevaluering av kursansvarlige BIO1000 2009 Sluttevaluering av kursansvarlige Generelt Kurset ble i det store og hele gjennomført uten problemer i år. Totalt har vi hatt ca. 240 studenter som har fulgt kurset, og auditorium 3 har stort

Detaljer

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13 Kurs: Databaser(10stp) Faglærer: Edgar Bostrøm Dato: 05.05.2009 1. Hvilke forventningen hadde du til kurset på forhånd? At det skulle være vanskelig og mye å gjøre, men at det også ville være spennende

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

LÆREPLAN KLASSE M 147 Fastsatt av Vegdirektoratet 30.06.2009

LÆREPLAN KLASSE M 147 Fastsatt av Vegdirektoratet 30.06.2009 LÆREPLAN KLASSE M 147 Fastsatt av Vegdirektoratet 30.06.2009 Versjon 1 1 Innledning... 3 Kapittel I Generell del... 4 Utvikling av trafikal kompetanse... 4 Temaer i trafikkopplæringen... 5 Undervisningen...

Detaljer

Evaluering av Golf i Skolen -prosjektet på Gjerdrum Barneskole

Evaluering av Golf i Skolen -prosjektet på Gjerdrum Barneskole Evaluering av Golf i Skolen -prosjektet på Gjerdrum Barneskole Første møte med Gjerdrum Barneskole Torsdag 17.11.2011 3 lærere/sfo-ansatte deltok på møtet for å få opplæring hvordan man kan gjennomføre

Detaljer

Hovedresultater fra ISA-forsøket Ungtrafikk

Hovedresultater fra ISA-forsøket Ungtrafikk Hovedresultater fra ISA-forsøket Ungtrafikk Utvikling i ulykker i forhold til kjøretøybestand 4,0 3,5 3,0 Relativ andel skadde og drepte i forhold til kjøretøybestand* Relativ andel drepte i forhold til

Detaljer

Av/På større vei, Forbikjøring, Sikkerhetskurs på bane og Trinn 4 3.6.6 Inn- og utkjøring større veg

Av/På større vei, Forbikjøring, Sikkerhetskurs på bane og Trinn 4 3.6.6 Inn- og utkjøring større veg Logg Av/På større vei, Forbikjøring, Sikkerhetskurs på bane og Trinn 4 3.6.6 Inn- og utkjøring større veg Innkjøring på større veg de på veien. Når du skal kjøre inn på en større veg der du har vikeplikt,

Detaljer

Færre ulykker eller dyr lærdom? Evaluering av Bilist2000

Færre ulykker eller dyr lærdom? Evaluering av Bilist2000 TØI rapport 661/2003 Forfattere: Terje Assum og Aslak Fyhri Oslo 2003, 38 sider Sammendrag: Færre ulykker eller dyr lærdom? Evaluering av Bilist2000 Bakgrunn, oppdrag og metode Bilist2000 er en kampanje

Detaljer

Velkommen til presentasjon av Multi!

Velkommen til presentasjon av Multi! Velkommen til presentasjon av Multi! Bjørnar Alseth Høgskolen i Oslo Henrik Kirkegaard, Flisnes skole, Ålesund Mona Røsseland, Matematikksenteret Gunnar Nordberg, Høgskolen i Oslo Dagsoversikt Ny læreplan,

Detaljer

Kapittel 4 Opplæringen i klassene B kode 96 og BE

Kapittel 4 Opplæringen i klassene B kode 96 og BE Kapittel 4 Opplæringen i klassene B kode 96 og BE Hovedmål for opplæring klasse B kode 96 og BE, jf 12-1 Etter å ha gjennomført føreropplæring i klasse BE, skal eleven ha den kompetansen som trengs for

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Telefon: 62 51 76 10 Faks: 62 51 76 01 E-mail: luna@hihm.no SPØRRESKJEMA Dette spørreskjemaet

Detaljer

TRAFIKANTERS VURDERING AV FART OG AVSTAND. Sammenfatning av litteraturstudium

TRAFIKANTERS VURDERING AV FART OG AVSTAND. Sammenfatning av litteraturstudium Arbeidsdokument av 20. september 2006 O-3129 Dimensjonsgivende trafikant Fridulv Sagberg Transportøkonomisk institutt Postboks 6110 Etterstad, 0602 Oslo Telefonnr: 22-57 38 00 Telefaxnr: 22-57 02 90 http://www.toi.no

Detaljer

Læreplan og forskri0 klasse B, B kode 96 og BE

Læreplan og forskri0 klasse B, B kode 96 og BE Læreplan og forskri0 klasse B, B kode 96 og BE Arbeidet og presentasjonen omfa2er kun TGK og klasse B Presentasjonen blir gjort ;lgjengelig på www.?p.no Rolf Robertsen, Høgskolen i Nord Trøndelag, avd.

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold 2004. Førerkortklasse M 146

Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold 2004. Førerkortklasse M 146 Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold 2004 Læreplan Førerkortklasse M 146 Veiledning Håndbok V852 Statens vegvesens håndbokserie får nye nummer fra 1. juni 2014. Håndbøkene i Statens vegvesen er fra juni

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Den gode matematikkundervisning

Den gode matematikkundervisning Den gode matematikkundervisning Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? - hva er det? Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter;

Detaljer

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT SØR-TRØNDELAG 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT SØR-TRØNDELAG 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG 2013 DETTE ER TRYGG TRAFIKK Trygg Trafikk er en medlemsorganisasjon som arbeider for bedre trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen er landsdekkende

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach

PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach Mental trening dreier seg om de teknikkene du bruker for å bli sterkere mentalt. Det finnes ulike modeller for hva som er vesentlige momenter å ha inn i et program

Detaljer

Dagkurs. Vi viser til hyggelig henvendelse vedrørende førerkort klasse C1 og /eller D1, og inviterer deg med dette til neste dagkurs som starter:

Dagkurs. Vi viser til hyggelig henvendelse vedrørende førerkort klasse C1 og /eller D1, og inviterer deg med dette til neste dagkurs som starter: Romerike Buss og Trailerskole AS Pb. 41,Dyrskueveien - 2040 Kløfta Telefon: 63 94 35 80 Faks: 63 98 03 85 Foretaksregisteret: 989 004 115 Mail.: post@rbt.as Web.: www.rbt.as Foretaksregisteret: 989 004

Detaljer

Utvikling av yrkesidentitet

Utvikling av yrkesidentitet Utvikling av yrkesidentitet Tanker om rollen som trafikklærer 11.03.2009 Silje Sitter, stipendiat HiNT TLU 1 Hvem er jeg? Og hvem vil jeg bli? Silje Sitter, 34 år fra Trondheim Halvveis i stipendiatperiode

Detaljer

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012 FRAM-prosjektet Brukerundersøkelse høst 2012 Hvor lenge har du vært/var du deltaker i FRAM? Under 1 mnd 25,00 % 2 1-3 mnd 3-6 mnd 25,00 % 2 6-12 mnd 50,00 % 4 Hva var det som gjorde at du tok kontakt med

Detaljer

20. Skadeforbyggende arbeid et felles ansvar

20. Skadeforbyggende arbeid et felles ansvar 20. Skadeforbyggende arbeid et felles ansvar Av skade blir man klok men ikke rik. Per Vetaas Vesta Forsikring AS per.vetaas@vesta.no Endringene i næringslivet går raskere og risikobildet blir stadig mer

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer