Oslo-seminaret 2009 om opplæring og etterutdanning av motorsykkelførere

Transkript

1

2 2 Oslo-seminaret 2009 om opplæring og etterutdanning av motorsykkelførere Bakgrunn I mai 1999 satte bransje, brukere og myndigheter seg sammen i Stjørdal og la grunnlaget for arbeidet med å utvikle verdens kanskje aller beste MC-opplæring. Neste milepæl kom i 2001, når Trafikkforum og ATL samlet nær 170 MC-lærere og sensorer til et todagers seminar på Gardermoen om utvikling av MC-opplæringen, og i 2002, når nesten like mange deltok på et oppfølgingsseminar i Stjørdal. Rapportene fra disse to seminarene ble en uhyre viktig del av grunnlaget for det videre utviklingsarbeidet. På den tiden var singleulykker den dominerende ulykkestypen og man så at mange motorsyklister kjørte av veien i normale hastigheter og under fine kjøreforhold. Det faglige fokuset under seminarene var derfor først og fremst utvikling en presis og effektiv kjøreteknikk. Kompetansen til MC-lærere og sensorer ble også satt under lupen. Begge disse fokusområdene ble ført inn i Nasjonal transportplan Etter en omfattende høringsrunde, der alle interessegrupper deltok aktivt, ble ny opplæringsmodell og læreplan implementert i Den nåværende MC-opplæringen bærer tydelig preg av et sterkt fokus på kjøretekniske kompetanse. Det samme fokuset har de mange frivillige førerutviklingskursene. Man har ikke rukket å gjøre en fullgod evaluering av den nye opplæringsmodellen, men på generelt grunnlag kan man si at et fagfelt som ikke er i stadig utvikling, ikke står stille, men går bakover! Selv om det ble gjort et voldsomt utviklingsarbeid på begynnelsen av tiåret, følte bransje og brukere at man ikke kunne hvile på laurbærene, og i oktober 2009 inviterte vi derfor til et nytt seminar om MC-opplæringen - denne gang i Oslo. Om seminaret I 2008 satte OECD konferansen om MC-sikkerhet på Lillehammer opplæring aller øverst på sin Top Twenty liste over virksomme tiltak mot MC-ulykker. Den norske MC-opplæringen ble trukket fram som et godt eksempel på at opplæring er et viktig trafikksikkerhetstiltak. Daværende samferdselsminister Liv Signe Navarsete sa i sin åpningstale at forutsetningene for den gode, norske opplæringsmodellen var det tette, faglige samarbeidet mellom alle interessegrupper; fra myndigheter, høyskole og opplæringsbransje til frivillig føreropplæring, MC-bransje og brukere. Når vi nå ønsket å finne startsted og retning for neste utviklingsprosess, var det derfor naturlig å igjen invitere representanter fra samtlige interessegrupper. Denne gang var det særlig viktig at erfaringene fra de frivillige førerutviklingskursene kom klart fram. De spesielt inviterte seminardeltakerne representerte alle sider av førerutvikling på motorsykkel. De vet hvordan folk kjører før de tar MC-lappen, etter endt føreropplæring og etter 1 års eller 10

3 3 års kjørerfaring. Seminardeltakerne vet også hva folk prater om på treff, rundt middagsbordet og på puben. Det var denne reelle erfaringen vi ønsket skulle komme på bordet i løpet av seminaret. De siste 10 årene har antall drepte og skadde motorsyklister i Norge blitt redusert med 40 % og Norge er av European Transport Safety Council kåret til det sikreste landet i Europa å kjøre MC i. Tross dette er vi ikke fornøyde. Vi må bli enda bedre. For å bli bedre må vi vite hva vi er dårlige på, og dette punktet stod aller øverst på agendaen under Oslo-seminaret i oktober For å oppnå best mulig sikkerhet har dagens opplæringsregime en fordeling av ansvar mellom forskriftsmyndighet, trafikklærer, sensor, kursholder og MC-fører. Utdanning, tilsyn og førerprøve er kvalitetssikringsverktøy. Vi spurte seminardeltakerne om deres vurdering av standarden på dagens trafikklærere, sensorer og frivillige førerutviklingskurs. Helt siden seminarene i 2001 og 2002 har vi hatt et solid fokus på førerens kjøretekniske kompetanse. Under Oslo-seminaret stilte vi derfor spørsmål om vi skal øke dette fokuset ytterligere, eller om kjøreteknikken nå er vel ivaretatt, og at det derfor er på tide og i større grad tenke mer på utvikling av bedre kjørestrategiske kompetanse hos førerkortkandidater og motorsyklister. Bakerst i denne rapporten finnes de 8 spørsmålene som dannet grunnlag for diskusjonen og hver enkelt seminardeltagers kommentarer til disse spørsmålene. Fra disse kommentarene har vi oppsummert tre hovedområder for det videre utviklingsarbeidet, nemlig: 1) flytte mer av den frivillige førerutvikling fra bane til vei 2) beskrive momentene i en presis og effektiv kjørestrategi på motorsykkel 3) utvikle årlige, kompetanseutviklende kurs for trafikklærere og sensorer Sluttproduktet kan si mye om kvaliteten på en produksjonsprosess. I denne sammenhengen tenker vi på motorsyklistenes sterke og svake sider etter endt førerprøve, og etter å ha skaffet seg en viss kjøreerfaring. Risikoen for ulykker er ikke styrt av hva eleven har lært via opplæring og førerprøve, men hva den fremtidige føreren er villig til å gjøre med det som er lært. Elevenes holdning til hva som er lært vanskelig å måle til en førerprøve. Trafikklæreren, og især førerprøvesensoren, opplever hva en motorsyklist har av kunnskaper og ferdigheter. De som arrangerer frivillige førerutviklingskurs opplever hva føreren har vært villig til å fokusere på etter endt opplæring. Det er derfor essensielt å involvere de som har erfaring fra frivillige kjørekurs når en skal legge føringer for fremtidig opplæring av motorsykkelførere. Det er her viktig å skille på frivillige førerutviklingskurs med en kursplan og utdannede instruktører og rene banekjøringskurs. Alle deltagerne på denne samlingen hadde erfaring med førerutviklingskurs med kursplan. Hva kan de frivillige kursene fortelle oss? Når vi skal trekke ut erfaringer fra disse frivillige kursene må vi ha med oss at det er en svært liten andel som velger å delta på slike kurs. Hvem er så denne lille andelen? De kan grupperes på mange forskjellige måter, men de mest sentrale er:

4 De som ser sitt eget behov og ønsker en bedre og tryggere hverdag på sykkel - De som har lyst til å gi gass på bane. - Ferske førere som ønsker videreutvikling og mer rutine - Racingsykkelinteresserte som ønsker å beherske sitt avanserte kjøretøy - Voksne som har vært uten motorsykkel i mange år, men ønsker å kjøre igjen - De såkalte posørene som ønsker å skryte av rundetider og antall baner de har kjørt - Enkeltindivider som har personlige ønsker - Klubbmedlemmer som deltar på klubbens fellestilbud Uansett gruppering viser erfaringene fra frivillige kurs et stort sprik i kjøreferdighetene til deltagerne. De som skiller seg positivt ut er deltagere som har et bevisst forhold til presis kjøreteknikk. Det samme gjelder de som er aktive i motorsykkelmiljøet og kjører turer. Motivet for å erverve førerkort for motorsykkel er en viktig faktor for å utvikle viljen til å bli en bevisst motorsyklist. Den typiske pendlermotorsyklisten har sjelden et bevisst forhold til sin kjøring. Erfaringen er at de unge, ferske motorsyklistene er gode på kjøreteknikken i kjøregården, men er ikke like bevisste på hva de skal bruke teknikken til. Disse førerne trenger å få innsikt i hvilke problemer som kan oppstå når en kjører med dårlig eller manglende strategi. De voksne, ferske motorsyklistene har stort behov for tekniske ferdigheter. De trenger også å forstå at en motorsyklist ikke kan småbulke. De må lære å legge fra seg bilhatten. Uansett gruppe eller ferdighetsnivå oppleves læringskurven som bratt på frivillige kurs. Motivasjon er en viktig faktor for en bratt læringskurve, og frivillig deltagelse betyr motiverte deltagere. Det at det er blitt etablert en felles begrepsforståelse om presis kjøreteknikk er også en medvirkende faktor til denne effektive læringskurven. Det er dessverre lite sannsynlig at obligatoriske kurs vil gi samme bratte læringskurve. Vi er derfor tvilende til om obligatoriske kurs for motorsyklister er veien å gå. Frivillige førerutviklingskurs har tradisjonelt hatt sterkt fokus på kjøreteknikk på lukket område. Fordelen er at det gir deltagerne arbeidsro og mulighet for å trene konsentrert. Vi ser at det er behov for å ha en større del av frivillige kurs på vei. Da vil en i mye større grad få frem hvordan presis kjøreteknikk kan brukes for å oppnå en ønsket strategi og tryggere kjøring. La oss bruke eksempelet fartsavpassing: En vanlig øvelse på bane er at deltageren skal finne sin trygge fart inn i kurve, og ved hjelp av riktig se-teknikk og presis gasskontroll kunne holde denne farten stabilt gjennom kurven. Deltagerne trenes til å styre presist, ha presis se-teknikk og bruke farten presist og behagelig. De lærer seg å kjenne på den tryggheten slik kjøring gir. Denne tryggheten gir en så behagelig følelse av mestring at føreren gjerne vil ha denne opplevelsen i hver eneste sving resten av livet.

5 5 Det deltagerne får liten trening i er å lære seg å lese vegmiljøet så langt frem, at de beregner hver eneste kurve riktig, og dermed er i stand til å velge riktig fart på en ukjent veistrekning. Denne ferdigheten kan videreutvikles på kurs dersom en legger hele eller delere av kurset på vei. Ved å ha mer av kursingen på vei vil deltagerne kunne oppleve at det å ha en bevisst kjøreteknikk ofte utvikler en mer bevisst kjørestrategi. Og det er kjørestrategien som har betydning for skaderisikoen i trafikken. Kjørestrategier og kompetanseutvikling Kjøreteknikken har stor betydning for om en kan utføre ønsket og planlagt kjørestrategi. Det er dessverre ikke samme fellesbegrepsforståelse på kjørestrategien som det er på kjøreteknikken. Det er behov for tydeligere og bedre definerte begreper innen kjørestrategi. Begrepene må beskrive hvilke strategiske valg som utvider førerens handlingsrom, som igjen fører til lavere risiko. Momentene må beskrives presist og være målbare. Det vil være en utfordrende oppgave, men en oppgave som må gjøres om vi skal komme videre i det ulykkesreduserende arbeidet. For å komme i mål med dette arbeidet bør en ta utgangspunkt i metodikken i presis kjøreteknikk, og ulykkesbildet for motorsyklister. Mange slike kjørestrategier er beskrevet i boka Godt Tenkt". Trafikklærere og førerprøvesensorer med motorsykkelkompetanse har lang tradisjon i å delta på kurs og samlinger. Mange har som krav å delta på samlinger hver vår. Disse samlingene har stort sett vært kjørekurs med fokus på rustløsning og kjøreteknikk, noe som er nyttig for sikkerheten til arbeidstageren. Skal vi utvikle kompetansen til trafikklærere og førerprøve sensorer, må det i tillegg til dette bli krav om obligatorisk etterutdanning. Dette kravet er implementert for førerprøvesensorene i EUs 3. førerkortdirektiv. Det vil være riktig å implementere liknende krav til trafikklærer samtidig. Fra en entusiastisk utvikling i bransjen fra 2001, har vi i dag, i beste fall, gått til en stillstand. Vi må ta inn over oss at det blir færre og færre motorsykkelentusiaster som velger å ta utdannelse som trafikklærer. Motorsykkelentusiasten starter utdanningen med en solid erfaringsbase. Dagens lærerstudenter vil i større grad tilegne seg kunnskapene og ferdighetene via studier og kurs. Behovet for en erfarings- og opplevelsesbasert oppdatering vil derfor derfor vært økende, og vil ytterligere øke i fremtiden. I 2005 var der til dels stor misnøye blant trafikklærere når det ble kjent at alle i bransjen måtte gjennomføre en ukes obligatorisk etterutdanning. Svært mange klarte ikke å se at de selv hadde behov for noe slikt. Undertegnede fikk allikevel mange henvendelser hvor vi ble enige om at det var mange andre som trengte en slik oppdatering. Tilbakemeldingene i ettertid viser en unison enighet om at oppdateringen var svært nyttig for alle - med unntak av én enkelt tilbakemelding. Krav til etterutdanning må ha noen viktige fokusområder. Kompetanseheving av fagstoffet, dvs. kjøretøyet, lovverk og trafikkstyring, risiko og statistikk, mennesket og undervisning/veiledning Kompetanseheving i kjøreteknisk og kjørestrategisk tenking Utvikle en felles begrepsforståelse Bygge en felles opplevelse og forståelse av behovet for jevnlig oppdatering. Denne felles forståelsen vil igjen påvirke fremtidige førerkortkandidater.

6 6 Hensikten med all oppdatering må være at fremtidige elever skal få større utbytte på samme antall timer. De som kjører trygt og behagelig i trafikken har utviklet en del grunnleggende ferdigheter og strategier. Dette har de i stor grad utviklet gjennom kjøreerfaring etter at de tok førerprøven. En grunnleggende ferdighet disse er gode på er å beregne hvor de må iverksette handlingen (fartsavpassing) for å få en trygg og behagelig fart inn i kurve og andre uoversiktlige steder. Fremtidig opplæring må i større grad tilføre elevene disse grunnleggende ferdighetene og strategiene før de erverver førerkortet. La oss bruke eksempelet bremsing: Det trenes mye på bremsing i kjøregård, både normalbrems og nødbrems. Tradisjonelt har denne øvelsen hatt fokus på bremseteknikk, blikkbruk og balanse. Et slikt fokus gir et begrenset utbytte for den videre opplæringen. En endring av fokus på denne øvelsen kan beskrives slik for en elev: Du skal nå lære deg en helt grunnleggende ferdighet for å kunne beregne riktig fart mot uoversiktlig kurve, buss på holdeplass, uoversiktlig kryss med mer. Ferdigheten gjør at du kan kjøre behagelig i slike situasjoner samt at du i vil kunne unngå å bli påkjørt i kryss. Ved å trene på stans angitt sted i kjøregård og deretter på veg skal du utvikle evnen til nøyaktig beregne når du må iverksette handlingen fartsavpassing for å kunne stanse nøyaktig der du ønsker ved og: - slippe gassen i motbakke - bremse normalt behagelig - bremse kraftig. Dette trenes på tradisjonelt vis i forskjellige hastigheter, på flat veg, og i med og motbakke; men hele tiden med referanse til trafikale situasjoner. Hvor langt unna må en begynne og hvor lang tid tar det? Når denne ferdigheten beherskes tas øvelsen et hakk videre: For å kunne kjøre behagelig, tydelig, trygt og økonomisk i trafikken er det en fordel om du kan ferdes med minst mulig stans. Du skal derfor nå videreutvikle denne ferdigheten til å kunne beregne når du må iverksette handlingen fartsavpassing for å unngå stans. Dette er også en grunnleggende ferdighet for å kunne kjøre inn i kryss når det er trygt. Du skal nå trene på å ha en forhåndsbestemt hastighet ved et angitt sted. Vi kjører i samme område som forrige øvelse. Du vil så få beskjed om at du skal oppnå f. eks 30 km/t ved de samme stedene du nå har trent på å stanse. Dette skal du gjøre ved og: - Slippe gassen på flat veg eller motbakke - Bremse normalt behagelig - Bremse kraftig Med denne metoden får eleven en annen bevissthet på det å benytte kjøreteknikken for å oppnå trygg trafikal kjøring. Eleven har en mer anvendbar ferdighet og vil spare mye tid på den trafikale delen av opplæringen.

7 7 Ferdigheten er et nødvendig grunnlag for å få til en grunnleggende kjørestrategi i kryss. Denne strategien går ut på å bruke farten slik at en entrer krysset på et tidspunkt hvor andre trafikanter ikke er der. En skal ankomme krysset før, eller litt etter, at de andre kommer frem til krysset. Samme metode kan utvikle andre grunnleggende ferdigheter for å skape forståelse for riktig fart ved møting i mørket, beregne om forbikjøring kan gjennomføres forsvarlig, oppmerksomhetsområdet ved møting kontra det å ta igjen kjørende. Konklusjon Antall skadde motorsyklister har i perioden blitt redusert med 40 %. Skal opplæringen forsterke denne reduksjonen må vi tørre å sette nye spor. Det må bli krav til etterutdanning av trafikklærere Ingen krav til etterutdanning tolkes av noen som at nivået holdes konstant, vi opplever det som at nivået synker. Krav til obligatorisk etterutdanning vil kunne holde nivået. Et riktig utarbeidet krav må ha til hensikt å heve nivået, utvikle bransjens kunnskaper og ferdigheter. Dette vil skape en opplæring hvor eleven kjører enda tryggere uten å måtte invester flere timer. Ved revisjon av læreplanen må tema kjørestrategier bli en tydelig og sentral del Forrige revisjon engasjerte vi hele bransjen og fikk utviklet felles begreper og definisjoner av kjøreteknikk, som ble en mer tydelig og sentral del av læreplanen. Innen tema kjørestrategi må vi også utvikle felles begreper og definisjoner. Med felles begreper og tolkning av kjørestrategier som redder liv, vil elevene kunne nå målene om trygg atferd i trafikken på kortere tid enn i dag Frivillige kurs vil være et større bidrag i 0-visjonen dersom mer forgår på veg Vi må utvikle gode kursplaner som kan styre frivillige kurs mot et større fokus på risikoreduserende atferd på veg, i kombinasjon med kjøreteknikk på bane. Vi bør vurder om vi skal lage kriterier som gjør at vi kan kreditere de som driver med førerutvikling og ikke bare rene trackdays. Oppsummeringen av seminaret er ført i pennen av Morten Fransrud Trafikkforum

8 8 Seminardeltagernes meninger og synspunkter (referat): Spm 1: Hva opplever de frivillige førerutviklingskursene at motorsyklister er for dårlige på? Vi har stort sett tre grupper: Ferske som vil ha litt mer, entusiaster og folk med gamle førerkort som skal realisere guttedrømmen. Det mangler mye på det kjøretekniske området, særlig hos folk med gamle førerkort. Klima og værforhold gjør at vi i Norge bør ha oppfriskingskurs. Folk med gamle førerkort må oppdateres på moderne sykler. Den kjøretekniske delen ser bedre ut nå, men folk vet ikke hva de driver med. Her er det noe å hente. Folk overvurderer sin kompetanse. Styring er stort sett OK, men folk kan ikke gire - velger ikke riktig gir inn og ut av kurver. Kåre Robertsen, veileder på HINT Det som mangler er ikke bare evnen, men også viljen til å bruke det du har lært. Ole Johan Storaas, veileder på HINT: De "gamle" som skal realisere drømmen trenger å få inn litt om risikovurdering. Det kjøretekniske er rimelig godt ivaretatt. Rikard Robertsen, trafikklærer: Motorsyklister kjører ofte med "bilhatten". "Mental forankring" er viktig. Det er lett å lære en elev kjøreteknikk - vanskeligere å få ham til å forstå hvorfor. Jens Stumberg, Full Kontroll Førerutvikling: Hvor mange er det egentlig som sitter korrekt med forankring når de kjører? Fysisk forankring er en forlengelse av den mentale forankringen. Roger Dalsaune, trafikklærer og MC-ansvarlig i ATL: Kjørt oss for langt inn i teknikken. Tar for mye fokus på kjøreskolen. For liten tid til å knytte teknikken opp mot trafikken. Trafikklæreren bestemmer når eleven er klar for førerprøve. Men jeg har en opplevelse av at mange kjører få timer i trafikk etter at eleven har lært å håndtere sykkelen på kjøregård. Å få folk til å se problemet når de har valgt feil strategi. Morten Fransrud, trafikklærer og daglig leder i Trafikkforum Erfaring fra NAF kurs er det kjøretekniske etter hvert gikk bra, men folk var dårlige til å overføre erfaringer når de byttet til andre typer sykler. Manglende kompetanse gjør at kjøringen ofte blir ubehagelig. Man må lære at forkjørsvei er den farligste veien.

9 9 Odd Einum, sensor og lærebokforfatter Det genuint bra ved frivillige kurs er motivasjonen hos deltagerne. De svakeste får i utgangspunktet mest igjen for å gå på kurs. Vi bør bli bedre på å gi noe også til de mer erfarne. Dele opp kjøreteknikken i enkle enheter som folk klarer å konsentrere seg om. Bendik Eika, Tango MC Førerutvikling (MC-politiet) Opplever at de som kommer er generelt dårlige på å betjene motorsykkelen, det vil si kjøreteknikk og koordinasjon av det som skjer på motorsykkelen - brems, gass, clutch, med mer. De erfarne kommer på våre kurs. De unge kommer ikke. De fleste har bratt læringskurve. Mange som kommer vet lite om viktige temaer som for eksempel nødbrems. Årlig avrustning er viktig. Henry Enoksen, sensor og medforfatter Full Kontroll boka California Superbike School kurset har lært meg at jeg aldri slutter å lære mer om de ulike aspektene ved MC-kjøring. De viktigste momentene er etter min oppfatning; sving, bremsing og forankring. Ole Johan Storaas, veileder på HINT: Arrangører av frivillige kurs er en høykompetent gruppe. Den ofte mangelfulle observasjonsteknikken folk har med seg fra bilen blir ytterligere dårlig når de kommer over på MC. Det er lett å få MC-førerkort i forhold til det som virkelig behøves av kompetanse. Observasjonsteknikk er svært viktig. Bendik Eika, Tango MC Førerutvikling (MC-politiet) Ser stor forskjell på entusiaster som kjører tur og de som bare bruker sykkelen til pendling. Rikard Robertsen, trafikklærer: Det er framgang på det kjøretekniske, men fortsatt er det for mange som bruker for mye oppmerksomhet på kjøretøybehandlingen. Fortsatt veldig varierende kvalitet på kjørelærerne når det gjelder dette temaet. Mange klarer ikke forklare elevene hva de ikke kan. Per Boberg, trafikklærer og kursinstruktør: Trene på å kjøre på løst underlag. På våre kurs i Spania har vi sett folk som vi overhodet ikke kan forstå at har klar å ta lappen. Løst underlag gir raskere tilbakemelding til fører en kjøring på asfalt. Vi ser en bratt læringskurve hos deltagerne. Bevisstgjøring på hva man gjør teknisk, utover det å bare gjøre det. Få fram tanker om hva som er forskjellig når du vekselr mellom bil og MC. Være bevisst at man blir "rusten" i forhold til det kjøretøyet man i lengre perioder ikke bruker. Jeg tror mange på kurs blir gode til å kjøre svingene på Rudskogen, men at de kobler ut på veien. Mer av opplæringen må bli på vei. Henry Enoksen, sensor og medforfatter Full Kontroll boka T. Tronsmoen (Statens vegvesen) leverte en hovedfagsoppgave i pedagogikk der han blant annet fulgte ei gruppe på ca 25 motorsyklister som var på todagers bane/veikurs på Vålerbanen. Disse var han "på" hele sommeren og registrerte hendelser og tanker. Tronsmoens rapport sier at det er klare tegn som tyder på at førerutviklingskursdeltagere også blir bedre i trafikken. Ole Johan Storaas, veileder på HINT: Hvorfor blir jeg alltid frakjørt når jeg har vært på slike kurs? Er for mange MC førere litt for "tøffe i trynet" etter å ha vært på kurs?

10 10 Førerutviklingskurset er ofte "skjulte" roadracingkurs. Mer av kursingen må være på vei. Spm 2: Hvilke grupper av MC-førere har størst nytte av å delta på frivillige førerutviklingskurs? Alle: De som kan minst føler at de sitter igjen med mest! "De livredde" kjører som kløner, men de klarer seg. Tre grupper: De ferskeste, "posørene", gamlingene som skal realisere guttedrømmen. De tre gruppene trenger forskjellige øvelser. De ferske kan kjøregård. Posørene trenger bevisstgjøring og "moral". Gamlingene trenger mer grunnleggende ting. De som skal prøve å henge på med folk som er bedre til å kjøre er mest ulykkesutsatt. Det er et problem å få denne kategorien på kurs. Ole Johan Storaas, veileder på HINT: Spørsmål til kursarrangører: Brukes statistikk over ulykkestyper som grunnlag for valg av øvelser og innhold i kursene? Til en viss grad, men gruppene er definert som de tre som jeg har nevnt tidligere. Enig i at de tre gruppene trenger helt forskjellige kurs. Ole Johan Storaas, veileder på HINT: Jeg vil gjerne ha gjengangere i forhold til nestenulykker på kurs. Vi får tilbakemelding på at ulykker har vært unngått som følge av at folk har vært på Senior MC kurset. Kåre Robertsen, veileder på HINT Trafikklærerne er en gruppe som ville ha stor nytte av å gå førerutviklingskurs - jevnlig! Det gjelder også sensorer! Ikke nødvendigvis for å øke egen dyktighet, men for å bli mer bevisst hva en selv gjør. Jens Stumberg, Full Kontroll Førerutvikling: Er uenig i at kursene bør være forskjellige. Arrangøren kan ikke styre hvem som melder seg på. De grunnleggende tema bør være like for alle, men pedagogisk tilrettelegging på individnivå må fange opp forskjellene. Bendik Eika, Tango MC Førerutvikling (MC-politiet) Enig med Jens. Folk kan få for stor selvtillit på enklere kurs.

11 11 Odd Einum, sensor og lærebokforfatter Frivillige kurs, for eksempel i NAF MC, var populære på grunn av gunstig forsikring. Førerutviklingskurs bør i større grad også inneholde kjørestrategi med kjøring på vei. Morten Fransrud, trafikklærer og daglig leder i Trafikkforum Vi (NAF MC kurs) erstattet kurs med faste øvelser, med kurs der hovedmålet var å få det enda morsommere på sykkel, og samtidig bli tryggere. Kurset ga individuelle mål og metodevalg. Bendik Eika, Tango MC Førerutvikling (MC-politiet) Kurs på gokartbaner og andre småbaner trekker ikke "roadracing wannabes" gruppene, men de trekker de som har et genuint ønske om å utvikle seg som MC-førere. De tar egen sikkerhet på alvor. En kveld på Rudskogen gjør meg alltid til en bedre fører når jeg kjører hjemover etter kurset. Spm 3: Er det mulig, gjennom felles innsats, å få flere til å melde seg på førerutviklingskurs? Om jeg kunne komme med en ønsketenkning: Innføre en solid forskingsrabatt for de som deltar på førerutviklingskurs! Jeg savner folk fra forsikringsbransjen på denne workshop'en. Morten Fransrud, trafikklærer og daglig leder i Trafikkforum Vi har hatt slike ordninger tidligere, men forsikringsselskapene så ikke noen effekt av kursene i regnskapene sine. Vi må markedsføre kurs på små baner. Små baner vil ikke skremme vekk de som er lite komfortable med høyfartsbaner som Vålerbanen eller velte og skade seg. Små baner gir vesentlig lavere kostnader. Rikard Robertsen, trafikklærer: Posørene, altså folk som er mer opptatt av hvordan de blir oppfattet i en gruppe, må motiveres til å delta på kurs. Skal disse folka på kurs må ikke lista legges for høyt slik at de blir skremt. Lokalitet er kanskje et virkemiddel. Dessuten: Tilby kurs til nøkkelpersoner i ulike grupper og la disse vise vei. Vi reklamerer for kurs, men folk er livredde for å ødelegge sykkelen. Dessuten er de opptatt av hva det koster. Erling Sande AS hadde et godt tiltak for Suzuki-kjøpere i år. Slike kurs treffer de fleste "posørene". Folk hører på kule "roadracingførere" - ikke på sensorer og kjørelærere! Arve Lønnum, MC-importørenes forening Min erfaring fra kurs med trafikklærere er så positive at jeg markedsførte dette tungt innad i MCbransjen. Vi har imidlertid en del praktiske problemer. Men det er en prosess i gang i bransjen. Inkluder førerutviklingskurs i prisen på ny sykkel!

12 12 Spm 4: Trenger vi obligatorisk etterutdanning av motorsyklister? Morten Hansen, møteleder Det går kanskje an å tenke på obligatorisk etterutdanning som en "utsatt" del av føreropplæringen/førerprøven? Jens Stumberg, Full Kontroll Førerutvikling: Ser gjerne at det innføres "periodisk førerkontroll", men det kunne kanskje være en ide å la folk velge slike trafikkurs fra en "meny", for eksempel prøve å kjøre tungbil, oppleve hvordan det er å være motorsyklist osv. Kanskje man kunne kreve at man skulle ta et par, tre slike korte kurs i løpet av fem år? Rikard Robertsen, trafikklærer: I dette kursmarkedet har nok Vegvesenets eget personale liten troverdighet i forhold til egne ferdigheter! Bendik Eika, Tango MC Førerutvikling (MC-politiet) Skeptisk til obligatoriske kurs fordi det er så mange andre faktorer enn egne ferdigheter som kan føre til ulykker. Det er med MC-førere som med enkelte unge bilførere: Det er alltid noen som vil teste ut en motorsykkel og dens egenskaper, spesielt når det gjelder hastighet. Som regel har vedkommende ikke erfaring og kunnskap til å betjene den på rett måte, og det er det umulig å gardere seg imot. De førerne vil neppe bli korrigert/rettledet av noe kurs. Per Boberg, trafikklærer og kursinstruktør: En gjeninnføring av konseptet Fase 2 kurs kunne kanskje være aktuelt for MC førere? Rikard Robertsen, trafikklærer: Skill mellom kurs for trafikklærere og sensorer, som jeg absolutt mener bør være obligatorisk, og kurs for motorsyklister, som jeg mener bør være frivillig. Spm 5: Hva er førerkortkandidater for dårlige på? Anders Skaarer, trafikklærer: For 8-9 år siden, når jeg jobbet som sensor, var de for dårlige på kjøreteknikk i høyere hastigheter. Kjørte med alt for lite handlingsrom. Det er ikke førerkortkandidatene, men lærerne som er for dårlige! Drevne sensorer ser hvilken lærer som har hatt en kandidat og vet på forhånd hvordan kandidaten er. Jeg har omfattende erfaring fra folk fra andre distrikt som kjører opp hos oss i Rogaland. Kandidater fra store distrikt er ofte bra, de fra små distrikt er ofte for dårlige. Morten Fransrud, trafikklærer og daglig leder i Trafikkforum: Den gang jeg jobbet som sensor lærte kandidatene å kjøre på et alt for lavt hastighetsnivå. Henry Enoksen, sensor og medforfatter Full Kontroll boka: De som stryker hos meg, stryker veldig ofte på grunn av dårlig svingteknikk, balanse og bremsing. Det rare er at de som "sager seg gjennom" i kjøregården ofte kan være bra på veien - og omvendt. Men det vanligste er at prestasjoner i kjøregård og på vei henger sammen.

13 13 Odd Einum, sensor og lærebokforfatter Tror opplæringen i stor grad er styrt av førerprøven, og da blir det noe farget av nivået på sensorkorpset i distriktet. Det er en skandale hvis kandidater strykes fordi de er gode (kjører aktivt og besluttsomt). Av og til opplever jeg at kandidater flesker til og kjører MC på ordentlig, men de fleste bare putrer rundt. Gale strategiske valg begrunnes ofte med at kandidaten har lært å kjøre sånn av trafikklæreren. Med andre ord ikke ei selvstendig vurdering. Roger Dalsaune, trafikklærer og MC-ansvarlig i ATL: Det er ikke nødvendigvis læreren som er dårlig, standarden på sensorene er også en faktor. Det mangler i stor grad kompetanse hos sensorene. Morten Fransrud, trafikklærer og daglig leder i Trafikkforum Førerprøven er veldig styrende, som sensor forsøkte jeg å se på kjøringen mellom øvelsene. Kjørte kandidaten bra på og mellom øvelsene, hadde kandidaten ofte gode ferdigheter på veien også. Kompetansen for lærere/sensorer må opp på et høyere nivå. Rikard Robertsen, trafikklærer Den nye læreplanen var bra, men det som mangler er en jevnere standard på lærere/sensorer i forhold til egenkompetanse. Oppmerksomheten er i for stor grad koblet til selve kjøringen. Roger Dalsaune, trafikklærer og MC-ansvarlig i ATL: Prøvde noe nytt i år, nemlig å få elevene til å kjøre mer "aktivt" når jeg kjører etter på trinn 4. Kjører mye på norsk landevei med 80 km fartsgrense. Det trengs at eleven "holder farten oppe". Opplevde ofte at ellers flinke elever slet når jeg ba dem være mer aktive i valg av hastighet før, i og etter en sving. Mange ønsket å kjøre i samme hastighet både før og etter svingen. Vanskelig å få elevene til å tørre å ta aktive valg. Anders Skaarer, trafikklærer: Min erfaring er at det finnes mange flinke lærere, i hvert fall når vi møtes på kurs. Det er for komplisert å bli trafikklærer. Kåre Robertsen, veileder på HINT Før var det entusiaster og naturtalenter som ble MC-lærere, nå er det oftere slik at jobben sier, eller tilsier, at de bør ta utdanningen. Henry Enoksen, sensor og medforfatter Full Kontroll boka På sensorkurset savnet jeg at dårlig kjøring ble avslørt. Anders Skaarer, trafikklærer: Nye elever har utdanning basert på den nye læreplanen. De gamle har for dårlig bakgrunn. Hvordan skal trafikklærerutdanningen få tak i entusiastene? Ikke glem at entusiastene også må være lærer/pedagog - det holder ikke bare å være en ivrig motorsyklist.

14 14 Roger Dalsaune, trafikklærer og MC-ansvarlig i ATL: Ser et stort sprik fra landsdel til landsdel i forhold til det å sitte bakpå/kjøre etter. Kan forskjellen vise seg på ulykkesstatistikken? Morsom å høre diskusjonen om hvem som bør bli MC-lærere. Jeg kunne kanskje blitt det, men det er uaktuelt med to år på HINT! Når vi i Senior MC Førerutvikling tar opp nye instruktører ser vi på fire ting: Sosiale antenner, folkeskikk, pedagogiske evner og hvor flinke de er til å kjøre motorsykkel. Trafikklærere bør kanskje kunne rekrutteres via noen omveier? Kåre Robertsen, veileder på HINT: Må læreren være så god selv? Sammenlign med hopp og fotball! Problemet er at en del lærere ikke er spesielt interessert i MC. Hva med en hopptrener som ikke er spesielt interessert i hopp? Jens Stumberg, Full Kontroll Førerutvikling: Lærere må kanskje ikke være så god selv, men han MÅ kunne se hva som er god og dårlig MCkjøring! Per Boberg, trafikklærer og kursinstruktør: I 1977 ville jeg bli trafikklærer og slengte meg med på noen måneders utdanning. To år på høyskolekole hadde ikke vært aktuelt. Jeg jobber fortsatt i bransjen og regner meg som relativt flink. Morten Fransrud, trafikklærer og daglig leder i Trafikkforum: Det er utvilsomt mange bra trafikklærere, og jeg går ikke med på at alle sensorer/lærere er dårlige. Men vi må gå videre. De ulike kategorier kjører ikke nok. Det er nok det ekstremt høye ambisjonsnivået i herværende gruppe som får det til å høres ut som om tilstanden er dårligere enn den egentlig er. Ole Johan Storaas, veileder på HINT: Mange gamle trafikklærere velger å skrive prosjektoppgaver - og gjør det bra! Kåre Robertsen, veileder på HINT: Heldigvis finnes det en høyskole som passer for praktikere! Den dagen vi får tak i entusiastene blir lærere og sensorer bra. Spm 6: Eleven har selv ansvar for en stor del av sin egen utdanning - er lærebøkene som brukes i MC-opplæringen gode nok? Rikard Robertsen, trafikklærer: Det varierer veldig hva som brukes av læremateriell. Ole Johan Storaas, veileder på HINT: Vet elevene hva elevene skal forvente å få med henhold til materiell?

15 15 Det er bare to vesentlige ting som har skjedd på denne fronten; Full Kontroll og Godt Tenkt bøkene! Roger Dalsaune, trafikklærer og MC-ansvarlig i ATL: Jeg har gått igjennom eksisterende lærebøker, og det er mye som må oppdateres. Selvfølgelig burde kjøreskolene bli flinkere til å benytte nettet. Odd Einum, sensor og lærebokforfatter: Har du som lærer en lærebok som er i tråd med din undervisning, er det en kjempefordel. Dessverre er det mange som ikke har noe godt læremateriell. Bruk, eventuelt ikke bruk av lærebok, blir ofte en frivillig greie som eleven bestemmer selv. Lærerne har ofte ikke lest lærebøkene selv. Morten Fransrud, trafikklærer og daglig leder i Trafikkforum: For få lærere gjør et bevisst valg i forhold til egen læringsstil. Skolene har et ansvar for å utvikle læremateriell selv. Henry Enoksen, sensor og medforfatter Full Kontroll boka: Er det mulig med interaktive læremidler for PC? Lærebøkene er laget for å klare en teoriprøve. De blir lagt i skuffen etter teorieksamen. Rikard Robertsen, trafikklærer: Synes ikke det er så dårlig, men bøkene er bare et hjelpemiddel. Ser ikke det store behovet for nye læremidler. Innholdet i de ulike bøkene er nesten helt likt. Likevel opplever folk som kommer med en bok som er et par år gammel at læreren ikke aksepterer boka og at de må kjøpe en ny. Dette hadler om å tjene penger og det er ikke bra. Boka til Trafikkforum er bra, men den er ikke teoriprøverettet. Morten Fransrud, trafikklærer og daglig leder i Trafikkforum: Se litt på hvem bøkene passer til; bøkene på markedet er tilpasset forskjellige læringsstiler. Vår bilbok er skrevet som et oppslagsverk mens MC-boka har en mer skjønnlitterær form. Roger Dalsaune, trafikklærer og MC-ansvarlig i ATL: Jeg bruker både ATL boka og Full Kontroll/Godt Tenkt. Mange elever er på Internett: Kanskje vi burde få laget noe brukbart for nettet? Ikke all informasjon man finner på nett i dag er bra eller riktig. Odd Einum, sensor og lærebokforfatter Hva er ei lærebok? Det må primært være et hjelpemiddel elevene kan bruke for å lese seg til det de trenger. En slik bok må trigge kjøregleden til eleven enda mer og starte en del tankeprosesser som eleven tar med seg videre. MC-kandidater svarer oftere feil på oppgaver om generell trafikkunnskap, enn på det rent MC-relaterte. Ren trafikkunnskap (for å kunne bestå en teoriprøve) vil virke demotiverende i en MC-bok, og denne informasjonen bør finnes andre steder.

16 16 Spm 7: Læreplan klasse A1 og A: I forrige utviklingsprosess hadde vi et sterkt fokus på presis kjøreteknikk - har vi kontroll på dette området eller må det utvikles mer? Anders Skaarer, trafikklærer: Læreplanen er veldig god på det kjøretekniske. Det mangler heller ikke så mye på strategiske valg og risikoforståelse. Det er en del å hente på bevisstgjøring av det som står i læreplanen. Rikard Robertsen, trafikklærer: Savner litt fokus på det å slippe brems og så foreta unnamanøver, altså motsatt rekkefølge. Morten Fransrud, trafikklærer og daglig leder i Trafikkforum: Begrepene er ryddige når det gjelder kjøreteknikk, men ikke så bra på det kjørestrategiske. Trenger en gjennomgang/presisering av begrepsinnhold, for eksempel i begrepet handlingsrom. Noen trafikklærere ser ikke progresjonen i læreplanen, men hopper fra trinn til trinn. Roger Dalsaune, trafikklærer og MC-ansvarlig i ATL: På kurs for kjørelærere har jeg savnet en mer fokusert del om den praktiske kjøreteknikken på vei. Kjøring har blitt gjennomført, men med uklare mål. Spm 8: Er det nå, som blant andre NMCU påstår, et behov for å sette fokus på kjørestrategisk kompetanse og er det i det hele tatt mulig - slik vi gjorde når vi klarte å beskrive en presis kjøreteknikk - å beskrive momenter i en "presis kjørestrategi"? Morten Hansen, møteleder: Er det mulig å beskrive momenter i en presis kjørestrategi, på samme måte som når vi beskrev momentene i en presis kjøreteknikk? Flere: Veldig mange rundt bordet nikker! Morten Hansen, møteleder: Er det mulig å måle prestasjonen til en kandidat i forhold til en presis kjørestrategi under førerprøven? Ja, jeg tror det er mulig. Morten Fransrud, trafikklærer og daglig leder i Trafikkforum: Jeg er enig. Dag Øby, referent Poenget er vel å lage et begrepsapparat, som vi så gir et presist innhold, som vi lærer oss? Samlet konklusjon: Neste gang læreplanen skal revideres bør det beskrives momenter i en presis kjørestrategi. Disse momentene må være målbare.

17 17 Morten Hansen, møteleder: Når vi en gang skal starte arbeidet med å beskrive en presis og effektiv kjørestrategi, er det da mulig å ta utgangspunkt i de sentrale problemområdene ulykkesstatistikken gjenspeiler? Flere: Ja, det er det. Kåre Robertsen, veileder på HINT Det bør også utvikles en lærerplan, altså en "veiledning for læreren. Kjørestrategi ligger på nivå 2 i opplæringsmodellen som GDE rammeverket beskriver. Viljen til å gjennomføre det man har lært ligger på nivå 4. Vi har brukt brainstorming for å få elevene til å finne ut hva de skal gjøre for å unngå møteulykke der bil har vikeplikt. Vi må huske på at det er viktig hvilken motivasjon motorsyklisten har; kos eller praktisk pendling. Morten Fransrud, trafikklærer og daglig leder i Trafikkforum: Vi trenger en håndbok. Det holder ikke bare å si; se langt fram. Vi må konkretisere hva man skal se etter. Per Boberg, trafikklærer og kursinstruktør: Lærere/sensorer må kjøre en god del selv, ellers så kan de aldri bli fullgode. Morten Hansen, møteleder: Er det mulig å få til opplæring i kjørestrategi i grunnopplæringa, eller forutsetter det en viss kjøreerfaring for å skjønne hva det handler om? Per Boberg, trafikklærer og kursinstruktør: Skoler må være villige til å skaffe lærere nødvendig kompetanse. Lærere/sensorer bør pålegges avrustning ved starten av sesongen. Odd Einum, sensor og lærebokforfatter: Automatisering av kjøretekniske reflekser er viktig. Tilsvarende bør det også være med det kjørestrategiske. Det må bli en automatisert arbeidsmåte. Det må være mulig å lære noe uten å oppleve det selv! Kåre Robertsen, veileder på HINT Fagansvarlig for MC på kjøreskolene bør pålegges å oppdatere seg. Nye MC-lærere blir sjelden fulgt opp. Fagansvarlig må pålegges å lage et læringsmiljø på skolen. En nisje kan også være ressurspersoner i klubber og lignende som tilbys kursing. Morten Fransrud, trafikklærer og daglig leder i Trafikkforum: Noe kan bare læres ved erfaring, annet kan læres teoretisk. Ole Johan Storaas, veileder på HINT: Evnen til å se sin egen begrensning må inn på en eller annen måte. Odd Einum, sensor og lærebokforfatter: MC 03 besto av to atskilte samlinger: Først teknikk, senere strategi, og det fungert bra. Deltagerne måtte begrunne hvorfor man gjorde det man gjorde i gitte situasjoner. Det er matnyttig å bli tvunget til å ta stilling til sine valg.

18 18 Per Boberg, trafikklærer og kursinstruktør: Kona kjører MC og bruker Full Kontroll boka aktivt. Tar et tema derfra for hver kjøretur. Anders Skaarer, trafikklærer: Viktig at en elev forstår sin egen begrensning. Kåre Robertsen, veileder på HINT Når det gjelder spørsmålet om bruken av de utpekte veilederne fra ukekursene vil jeg bare forklare at det oppsto et problem om hvem som skulle peke ut de som skulle få rett til å utvikle de andre. Fagansvarlig måtte få ansvaret lokalt. Ole Johan Storaas, veileder på HINT: En bønn: La oss få slippe å høre når noen ringer at vi ikke kan bruke lærere fra HINT fordi de er for dårlige! Det må være rom for forskjeller i bedømmingen av hva som er "riktig" og "feil" strategi. Odd Einum, sensor og lærebokforfatter: Helt enig. Det vil bestandig være variasjon ut fra forskjeller i indre modell og den enkeltes erfaringsgrunnlag. Det må være rom for variasjon, så lenge strategien er noenlunde vettig. Når det gjelder metodiske utfordringer har vi noen erfaringer fra kurs på HINT. Greit nok at noen manglet en del på egne ferdigheter, men mange forstod ikke dette med metodevalg, Hvis dette er vanskelig i forhold kjøreteknikk, kan vi bare forestille oss hvordan det da blir med kjørestrategi! Jeg vil også skryte av HINT: En nyutdannet lærer hos oss opplever faktisk at utdannelsen er helt relevant for arbeidshverdagen - i motsetning til hva han ble advart om. Morten Fransrud, trafikklærer og daglig leder i Trafikkforum: Man må skape begreper som gir et visst handlingsrom. Målbarhet er viktig. Har prøvd seg med kjørestrategikurs. Lagde en løype og filmet de deltagerne. Diskuterte videoene på kvelden. Fikk i oppgave dagen etter: Kjør løypa nå - har du lært noe? Mange hadde det. "Riktig" eller "feil" er ikke så viktig det viktige er at det tenkes og foretas bevisste valg. Rikard Robertsen, trafikklærer: Hvilke begreper er det vi mangler? Tror det er vanskelig å pinpointe det ned til noe presist. Ser at det er vanskelig, men nå ser vi bare begrensningene. Jeg tenker på at vi må lage et brukbart verktøy. Det som står i beskrivelsene skal være så åpent at det gir rom for flere riktige løsninger. Morten Fransrud, trafikklærer og daglig leder i Trafikkforum: Poenget er at det skal føre fram til et valg hos eleven. Jens Stumberg, Full Kontroll Førerutvikling: Er opptatt av det at det skal skje et valg. Som grunnlag for det valget må det ligge noe helt konkret.

19 19 Roger Dalsaune, trafikklærer og MC-ansvarlig i ATL: Lærerne må ta seg tid til å skritte opp 22 meter etter bremseøvelse fra 80km/t for å gi eleven en forståelse for at bremsing også inkluderer reaksjonstid. Det er den totale stopplengden som bør være utgangspunktet for valg av hastighet. Ofte blir slike enkle ting glemt i fokuset på å forbedre teknikken. Lasse Haslie, Vegdirektoratet Vegdirektoratet driver en revidering og justering av læreplanene. Når det gjelder krav til kompetanse vurderer vi å stille krav om kompetansekurs for trafikklærere. Her er det kanskje naturlig å tenke MC også. Førerprøven skal primært måle de delene i opplæringen som ikke er obligatorisk opplæring. Har tro på at momenter kan komme inn i førerprøven, blant annet ved at direktoratet deltar i slike prosesser som dette. Det er viktig at vi beholder takhøyden i den videre prosessen. Eventuelt Noen problemstillinger på bakgrunn av egne erfaringer: Det har kommet en del useriøse aktører som tilbyr "trackdays" forkledd som førerutviklingskurs. For ti år siden var det lett å få frivillige instruktører. Ikke nå lenger. Dugnadsånden er i ferd med å dø ut. Kan vi lage en standard på de frivillige kursene? En slags sertifiseringsordning?

20 20 Deltagerliste: Anders Skaarer trafikklærer, veileder HiNT 06 Bendik Eika Politiet - Tango MC, kursinstruktør Bård Morten Johansen Trygg Trafikk - MC 03, kursinstruktør Henry Enoksen Statens vegvesen - sensor, medforfatter "Full Kontroll" Jens Stumberg Full Kontroll Førerutvikling - kursinstruktør John Erik Kristiansen Vegdirektoratet Kåre Robertsen HiNT - veileder HiNT 06 Lars Inge Haslie Vegdirektoratet Morten Fransrud Trafikkforum - trafikklærer, instruktør NAF kurs, veileder HiNT 06 Odd Einum Statens vegvesen - sensor, MC 03, instruktør, forfatter MC-bøker Ole Johan Storaas HiNT - veileder HiNT Per BoBerg trafikklærer, kursinstruktør Rehan Ahmad Senior MC Førerutvikling - kursinstruktør Rikard Robertsen trafikklærer, veileder HiNT 06 Roger Dalsaune ATL - motorsykkelansvarlig i ATL Tom Rasmussen trafikklærer - frivillige kurs i egen regi, kursinstruktør Tore Johannessen trafikklærer, instruktør NAF kurs, veileder HiNT 06 Dag Øby Statens Vegvesen - sensor (referent) Morten Hansen NMCU - prosjektansvarlig "Full Kontroll"/"Godt Tenkt" (møteleder) Arve Lønnum MCF - vertskap Konsentrerte seminardeltagere: (f.v.) Morten Hansen, Dag Øby. Tore Johannessen, Anders Skaarer, Tom Rasmussen, Kåre Robertsen, Rikard Robertsen og Jens Stumberg. Med ryggen til kamera sitter Morten Fransrud.