gk konsern 2009/2010

Transkript

1 gk konsern 2009/2010 Verdens energibruk er for høyt, og energi og klima er et tema alle må forholde seg til i dag. Det er mange store ord og høye mål men gjøres det egentlig så mye? GK er ute i den virkelige verden med energibesparende tiltak: Som rådgivende entreprenør legger GK til rette for optimale løsninger for byggets levetid. Som servicepartner setter GK energimål for alle bygg der vi utfører service. 1

2 2

3 Innhold Innledning ved konsernsjef Jon Valen-Sendstad 5 ENERGI GK har reell innvirkning 6 Energi i fagene våre 8 Energimerking et europeisk miljøtiltak 10 Energimerking i praksis 12 REFERANSEPROSJEKTER Kilden i Kristiansand 15 BRF Triangeln i Malmø 16 Århus Universitetshospital 18 Kampus Grimstad på Sørlandet 21 MARKED GK Danmark A/S, ved Jørgen Larsen 24 Gunnar Karlsen Sverige AB, ved Göran Krafve 26 GK Norge AS, ved Jan Kinserdal 28 KONSERNREGNSKAP Konsernregnskap Resultatregnskap 33 Balanse 34 3

4 4 energimerking

5 fra konsernsjefen Redusér bruken av energi! e n e r g i e r e n k n a p p r e s s u r s s o m k o s t e r d y r t i bruk og har skadelig effekt på miljøet enten forsyningen er basert på vannkraft og vind (naturinngrep) eller olje og kull (CO 2 -utslipp). Overføringskapasitetene og leveransen er knapp og problematisk og med stadig større energibruk utsettes samfunnet for beredskapsrisiko ved eventuelle bortfall av forsyning som følge av overbelastede nett. Alle er enige om dette, men grunnet ulike samfunns- og næringsinteresser utspiller det seg en kamp om den «rette energibruk» og den «rette energiforsyning». Debatten blir komplisert ved internasjonal handel med CO 2 kvoter, bruk av jordbruksarealer til produksjon av biobrensel, CO 2 vekting av elektrisitet osv. Den jevne mann og kvinne kjenner seg ikke igjen i debatten, man kan sågar i enkelte tilfeller få inntrykk av at man i visse miljøer «hvitvasker» energibruk fordi den, særlig i Norge, for en stor del er vannkraftbasert. Dette har medført at debatten om energi er blitt politisert og at den dermed har fjernet seg fra det vi alle kan gjøre noe med, nemlig simpelthen redusere unødig energibruk, uansett om energien skriver seg fra olje, kull eller vann! GK slutter seg til de siste i denne debatten og er glade og stolte over å besitte den kompetanse og evne til å ta i bruk de produkter og systemer som skal til for å hjelpe våre kunder til redusert energibruk. Og gjennom det skaffe seg Energimerke av edleste klasse, det være seg A, B eller C. Jeg vil også påpeke muligheten for byggeiere å konvertere eksisterende oppvarmingssystemer til fornybare energikilder. I samfunnsdebatten er oljefyren lenge vært påpekt som en energiprodusent hvor det finnes alternative løsninger som for eksempel varmepumper og pelletsanlegg. I GK legger vi mye kompetanse i teknologi og tjenester som skal muliggjøre både en reduksjon i energibruken og konvertering bort fra fossile råvarer. Lønnsomhet målt gjennom nåverdier og internrenter har til nå vært et tema for økonomene. Vi som er ingeniører og teknikere er normalt mer opptatt av funksjoner og teknikk. Vi i GK skal ta på oss muligheten til å vise at energireduksjon og energikonvertering er lønnsomme prosjekter målt med økonomers terminologi. Gjennom dette skal vi fortsatt foreta alle ingeniørmessige beregninger og samtidig vise en lønnsomhet som forhåpentligvis skal fjerne noen barrierer for gjennomføring. Med redusert energibruk blir driftsøkonomien optimal, leietagerne fornøyde og kloden takknemlig for en miljøriktig holdning. Jon Valen-Sendstad Konsernsjef 5

6 energitiltak i praksis GK har reell innvirkning på samfunnet Verdens energibruk er for høyt, og energi og klima er et tema alle må forholde seg til i dag. Det er mange store ord og høye mål men gjøres det egentlig så mye? GK er ute i den virkelige verden med energibesparende tiltak og er sånn sett en av de som faktisk gjør noe reelt for å få ned energibruken. Det er riktig at tiltak koster penger, men i et byggs livssyklusperspektiv er spart energi det samme som penger tjent. Et lite regnestykke La oss si at GK betjener bygg Norge, Sverige og Danmark. Hvert bygg er m 2, til sammen 90 millioner m 2. Forventet energibruk er 300 kwh per m 2 i året. Det gir en samlet energibruk på 27 TWh tjuesju milliarder kilowatt timer! Dersom vi reduserer energibruken med bare én prosent, vil besparelsen være 27 millioner kwh. Men potensialet for energireduksjon er faktisk opp mot 15 prosent! La kalkulatoren snakke Skal vi lykkes med energiøkonomisering, må det vise seg lønnsomt for våre kunder. GK har ingeniørene som kan tilby løsningene så er en hvilken som helst økonom velkommen til å gå etter med kalkulatoren og etterprøve lønnsomheten. Husk at dersom du klarer å spare 300 kwh i dag, så sparer du det samme hver dag fremover i byggets levetid. I nye bygg kan det være lett for byggherren å velge energiløsninger som holder kostnadene på prosjektet nede her og nå. For fremtidige brukere derimot, vil det være interessant at bygget er energieffektivt. Med de nye kravene til energimerking vil et byggs energibehov være en konkurransefaktor. Som rådgivende entreprenør legger GK til rette for optimale løsninger for byggets levetid. Som servicepartner setter GK energimål for alle bygg der vi utfører service. 6

7 gk konsernbrosjyre

8 løsninger og kompetanse Energi i sentrum for alle GKs fag Ventilasjon, kulde, byggautomasjon, rør og vannbårne energisystemer er alle viktige fag for å oppnå gode innemiljø. Samtidig er det en kjensgjerning at anleggene krever energi. Som ledende leverandør av tekniske inneklimainstallasjoner i Skandinavia er GKs ambisjon å bidra til mer energieffektive løsninger i nye så vel som eksisterende bygninger. GK kan vise til resultater fordi vi både er rådgivende og utførende samarbeidspartner. Vi hjelper våre kunder til å kutte den unødvendige energibruken. Ventilasjon Ventilasjonsanlegget har flere viktige funksjoner: Å fjerne forurensing og varmeoverskudd, og tilføre tilstrekkelig med ren frisk luft slik at et godt inneklima skapes for å gi økt produktivitet, bedre trivsel og høyere grad av velvære. Det er imidlertid viktig å bruke funksjonen så riktig som mulig: Ventilasjonen skal virke når det er behov for det og der det er behov for det. Behovstilpasset ventilasjon velges i økende grad for å gi et teoretisk beregnet lavere energiforbruk, men for å oppnå dette i praksis må anlegget følges opp i driftstiden. Et bygg er dynamisk med nye leietakere melder det seg nye behov. Ventilasjonsanlegg er et potensielt energisluk, og det er derfor en viktig jobb å passe på at anlegget dekker behovet og brukes riktig. Byggautomasjon Ved bruk av IT og web-baserte løsninger kan man samkjøre byggets tekniske anlegg og oppnå et såkalt «intelligent bygg» med optimal drift av ventilasjon, varme, kjøling og lysstyring. Riktig automasjonsløsninger er en forutsetning for å oppnå et optimalt innemiljø og maksimal energiutnyttelse. Med sentrale driftsanlegg (SD) og energioppfølgingssystem (EOS) kan man lese, varsle, avdekke og identifisere endringer i energibruken. Slike systemer er med andre ord uvurderlige analyseverktøy som gjør detaljert energiledelse mulig. Gjennom aktiv bruk av verktøyene kan man redusere energibruken med 10 til 15 prosent. 8

9 løsninger og kompetanse Men all teknologi til side: Systemene gir bare beskjed noen må også følge opp. Dersom bygget mangler en tilstedeværende driftsperson som følger med på pc-en, kan GK Argus et system for fjernovervåking og analyse være løsningen. Kulde Kjøle- og kuldesystemer benyttes til avkjøling av ventilasjonsluft og romkjøling i bygg. Det benyttes også til kjøle- og fryserom i næringsmiddelindustrien. Varmepumpeteknologi, som er en del av kuldeprosessen, benyttes i økende grad til oppvarming. Kulde er et fag som utnytter energien effektivt. For eksempel trenger man 1 kw elektrisk effekt i en kjølekompressor for å skape 3 kw kulde. For varmepumper er prinsippet akkurat det samme, men her skapes det 3-4 kw varme ved hjelp av 1 kw elektrisk effekt. GK kan designe, levere og installere varme- og kjøleanlegg som er effektive i forhold til energibruk. I tillegg til service og vedlikehold av alle typer kjølemaskiner og utstyr, kan GK også tilby drift og rådgivning av komplekse varmepumpesystemer. Vannbårne energisystemer Vannbårne energisystemer er løsninger som distribuerer energi via vann, til for eksempel varme-, kjøle- eller gjenvinningsanlegg. Faget handler om effektivisering av energibruk, og enten systemet frakter varmt eller kaldt vann, er isolasjon viktig slik at energi ikke tapes. Felles for alle systemene er at det kun er ved korrekt væskeblanding, riktig mengde og rett temperatur at optimal drift oppnås. Avvik vil derimot føre til dårligere virkningsgrad, lavere varme- og kjøleavgivelse, redusert levetid og økt energiforbruk. Service og vedlikehold av systemene er derfor svært sentralt, og GK har kompetansen som kan sikre optimal drift av anleggene slik at energibruken blir lavest mulig og levetiden lengst mulig. 9

10 nytt forretningsområde Energimerking av bygg - et europeisk miljøtiltak I Europa går nærmere 40 prosent av den totale energibruken til drift av bygninger, det vil si til oppvarming, kjøling, varmtvann, belysning og teknisk utstyr. Energimerking er et miljøtiltak som skal bidra til større bevissthet rundt energibruk og målet et at bygningseiere skal gjennomføre utbedringer som fører til lavere energibruk. Ordningen innebærer et merkesystem, der karakteren A er best og G er dårligst. Energiattesten som viser hvor god beregnet energistandard bygningen har, skal være synlig for brukerne, både på bygningen og i markedsføring. Merkeordningen innebærer også at det skal utarbeides forslag til tiltak som skal gi reduksjon i energibruken. Energiattesten skal dessuten inneholde et oppvarmingsmerke som angir hvor stor del av energien brukt til oppvarming som stammer fra fossilt brensel og hvor stor del som er fra fornybare energikilder. Målet med energimerkeordningen er at den skal bli et middel til å fremme de energieffektive løsningene, samt å gjøre det attraktivt og lønnsomt å bygge miljøvennlig. Merkeordningen har sitt utspring i Bygningsenergidirektivet, som ble vedtatt av Europarlamentet og Rådet for Den Europeiske Union i Bakgrunnen var EUs situasjon når det gjelder egen primærenergi og faren for at importproblemer kunne resulterte i en ustabil energiforsyningssituasjon. Direktivet går i korthet ut på å fremme økt energieffektivitet i bygninger, ved blant annet å innføre strengere krav til nye og eksisterende bygningers energiforbruk. GK har alltid jobbet med energi og energieffektivisering. Arbeidet som nå skal gjøres, er ikke særlig annerledes enn det vi har gjort før. Dessuten kjenner vi våre kunders bygg og de tekniske installasjonene som finnes der. For GK er målet å bruke bokstavene til å bedre bygget! Energimerking i Danmark Danmark innførte direktivet i juni 2005, og loven trådte i kraft i Ved utgangen av 2007 var bygninger energimerket i Danmark. Disse hadde en gjennomsnittlig energireduksjon på 20 prosent og en tilbakebetalingstid på gjennomførte energitiltak på ni år. Kravene ble skjerpet fra 1. juli Energimerket er som en varedeklarasjon, den skal synliggjøre bygningers energibruk og fremvises ved salg eller utleie av bolig. Energiattesten er gyldig i fem år. Enhver bygning skal energimerkes og større klima- og varmeanlegg skal energivurderes. For større bygninger, over m 2, gjelder spesielle bestemmelser. Alle bygg skal merkes av sertifiserte bedrifter og energikonsulenter. Den danske energimerkeordningen administreres av Fellessekretariatet for Ettersyn- og Merkeordningene (FEM) på vegne av det danske energidepartementet. Det er innført øvre honorargrense for hva det kan koste eiere å bestille en lovpålagt energiattest. Danmark her vært i ledersjiktet når det kommer til utvikling og tiltak på området. 10

11 nytt forretningsområde Energimerking i Norge Norske myndigheter vedtok å innføre Bygningsenergidirektivet i 2003, men først fra 1. juli 2010 ble loven om energimerking innført. Den krever at alle næringsbygg over m 2 som skal selges eller leies ut har gyldig energiattest. Ordningen gjelder også alle nye bygg og alle boliger. Attesten består både av et energimerke og et oppvarmingsmerke. Ordningen forvaltes av NVE, Norges Vassdrags- og Energidirektorat. For boliger er ordningen den eneste i Europa som er gratis og fungerer som en selvangivelse som leveres inn via internett. Privatpersoner kan selv logge seg inn og energimerke boligen sin, mens det ved næringsbygg stilles kompetansekrav til personen eller bedriften som skal utføre merkingen. NVE satte først en frist på to år for å energimerke næringsbygg og offentlige bygg. Bestemmelsen ble endret i juli 2010, til «så raskt som mulig.» Det finnes en rekke tilskuddsordninger som belønner omlegging til mer energieffektive løsninger, i regi av blant andre Enova og Energietaten i Oslo. Energimerking i Sverige Sveriges Energidäklaration för byggnader ble gyldig 1. oktober I første omgang gjaldt loven et fåtall bygninger, men fra januar 2009 inkluderte den også privatboliger. Loven gjelder ved salg og utleie av bygninger, samt for næringsbygg over en viss størrelse. I 2010 ble reglene strammet inn ytterligere. Energimerket er obligatorisk og skal utstedes av uavhengig, sakkyndig person. Ved utgangen av 2009 var godt over bygninger energimerket, og mer enn personer akkreditert til å utføre jobben. Målet med den svenske energiordningen er ikke bare å redusere energibruken, men også å redusere utslippene av klimagasser. Den svenske ordningen legger også mer vekt på inneklima og innemiljø enn ordningene gjør i andre land. Attesten skal plasseres lett synlig og brukerne skal informeres. Dersom energiattesten ikke fremvises riktig, gir det grunnlag for bøter. Energiattesten er gyldig i 10 år. Støtteordninger har eksistert siden 90-tallet, og det er stadig kommet nye tilskuddsordninger: En slik ordning innebærer at bedrifter blir invitert til å levere mer energieffektive varianter av produkter som allerede finnes på markedet. Bedriften som leverer det beste alternativet i forhold til energieffektivitet og pris, får anbudet og garanteres stor bestillingsordre. Dette har bidratt til at en rekke produkter har kunnet flytte grenser for hva som er mulig med hensyn til energisparing. Felles for alle tilskuddsordninger er krav om at arbeidet med å utbedre de aktuelle forholdene ikke er påbegynt før tillatelse og tilskudd er gitt. 11

12 energimerking Energieffektivisering satt i system Da kravet om energimerking av bygninger ble lansert i Norge, var eiendomsbesitteren Ticon raske til å sette i gang prosessen. Samarbeidspartner GK var et naturlig valg av aktør til å gjennomføre merkingen. Ticon har som policy å være i forkant hva angår miljø- og samfunnsansvar. I samarbeid med servicepartner GK var selskapet allerede i gang med å utvikle en energiplan da den nye loven ble innført, og det ble raskt tatt en avgjørelse om at dette ikke var noe å nøle etter. Ticon var tidlig på banen med spørsmål om hva vi kunne bidra med, forteller energirådgiver og sivilingeniør Øystein Fjellheim i GK Norge. Ticon, som er en av de største eiendomsbesitterne i Drammensregionen, besluttet raskt at hele bygningsporteføljen skulle energimerkes i løpet av For GK har energimerking som nytt forretningsområde vært en naturlig utvikling fra tidligere oppgaver. Produktet Energimerking er nytt, men vi har alltid jobbet med energi- og energieffektivisering, sier Fjellheim, som påpeker at det nye først og fremst er at arbeidet er formalisert. Nå følges en viss oppskrift, som vil resultere i en attest med en karakter, et oppvarmingsmerke som angir hvor stor andel av energi som er fra fornybare kilder, opplysninger om faktisk energibruk og en liste med tiltak som ved gjennomføring reduserer energiforbruket og gir et bedre energimerke. Tidkrevende datainnsamling Den første og største delen av jobben har vært innhenting av data, forteller Fjellheim. Det er slett ikke alltid at all påkrevd informasjon er like lett tilgjengelig, og da er det tidkrevende å frembringe tegninger, forbrukstall, arealer, vinduer, data på alt av tekniske installasjoner, byggeår, ulike forskrifter, gjennomførte oppgraderinger osv Dokumentasjonen kan være mangelfull, og da vil rådgiveren være fysisk tilstede på bygget for å frembringe det underlaget som mangler. Fordelen er at vi allerede kjenner byggene, konstaterer Fjellheim. Den neste oppgave består i å sy sammen informasjonen, å gjøre dataene sammenlignbare slik at de kan legges inn i et simuleringsverktøy som lager en modell av det aktuelle bygget og beregner energibruken for hele året. Deretter lager rådgiveren en datafil som lastes opp i NVEs system, hvorpå NVE utsteder energiattesten. Den viktigste delen av jobben gjenstår og det er å implementere tiltakene, sier energirådgiver Øystein Fjellheim. Tiltakene viktigst Ordningen krever nemlig at det settes opp en liste over konkrete energisparetiltak. I GK går man aktivt inn for å bruke bokstaven til å forbedre bygget. I presentasjonen av tiltak vektlegger GK ikke bare å beskrive tiltakene, men gjør også tydelig rede for det økonomiske aspektet. Vi legger mer vekt på økonomien enn på det tekniske. Kundene har tillit til oss og vet at vi kan faget. De er uansett mest opptatt av å finne ut hva det vil koste å gjennomføre tiltakene og hvor lang nedbetalingstiden er, sier Fjellheim som presiserer at de selvsagt ikke utelater oppdrag som ikke er innenfor GKs virke og må utføres av andre aktører, typisk bygnings- 12

13 gk konsernbrosjyre 2010 Teknisk sjef Bror E. Sørensen (til høyre) i Ticon og energirådgiver Øystein Fjellheim i GK. tekniske tiltak som etterisolering av fasader og utskifting av vinduer. Vi favoriserer ikke oss selv i merkingen. Vi er opptatt av seriøsiteten i merkeordningen og det skal gi kundene trygghet at vi gjennomfører energimerkingen. Energiattesten er et offisielt dokument, understreker han. Et nyttig verktøy Teknisk sjef Bror E. Sørensen hos Ticon er godt fornøyd med den jobben GK har gjort med energimerkingen så langt. Til nå har fire bygg fått attesten. Det har vært en ryddig prosess. Vi opplever at vi blir hørt, og at det vi etterspør blir løst. Underveis har vi blitt enda mer trygge på at vi valgte rett samarbeidspartner til å utføre denne jobben, sier han. Nå vil de bruke attestene som verktøy til å jobbe videre for å forbedre byggene slik at leietakerne får reduserte energikostnader, og til benchmarking. Vi vil helt klart gjennomføre en rekke av tiltakene. Når en ser at en del av dem har en nedbetalingstid på to-tre år, så er det kort vei til beslutning, fastslår Bror E. Sørensen. Hos GK oppleves Ticon som en krevende kunde, i positiv forstand. Ticon er en profesjonell aktør der de er bevisste på hva de vil. Det er lærerikt for oss å jobbe med denne type kunder, for da utvikler vi oss selv også. Vi liker rett og slett å jobbe med kunder som gir oss tilbakemelding, sier energirådgiver Øystein Fjellheim. 13

14 referanseprosjekter prosjekter GK har alltid jobbet med energi og energieffektivisering. Vi tilbyr helhetlig rådgivning, ledende teknologi og smarte løsninger som bidrar til betydelige energiog miljøgevinster kombinert med optimal komfort for byggets brukere. På de neste sidene presenteres noen av GKs mange prosjekter, både i nye og eksisterende bygg. 14

15 prosjekt / kilden Inneklima for kunstnere Kilden blir det største kulturbygget som er reist på Sørlandet. GK Norge har levert luftbehandlingsanleggene til det nye teater- og konserthuset, som blir enestående både i forhold til funksjon og volum for Kristiansand. Det nye kulturhuset som åpner dørene i 2012 blir hjemmearenaen til Agder Teater, Kristiansand Symfoniorkester og Opera Sør. I tillegg skal huset gi scene til glade amatører innen flere sjangrer: stand up, teater, pop og rock. Huset får et bruttoareal på rundt kvadratmeter, mens det totale volumet er på kubikkmeter. De fire salene har mer enn publikumsplasser. Bygget har i tillegg rom i de fleste kategorier; verksteder, kontorer, garderober, lydrom, trening- og dansesal i tillegg til de store salene. Dette krever betydelige luftmengder og komplekse systemer for å sørge for gode klimatiske forhold innendørs. Bygget betjenes av 14 ventilasjonsanlegg med samlet ca m3/h. I tillegg er det både behovsstyring av luftmengder, spesialavtrekk, kjøling og luftfuktighetskontroll. Alle anlegg leveres med forhåndsinstallert og testet styringsautomatikk og kobles opp mot et sentralt drift- og energioppfølgingssystem. GK Norge har kunnet bidra med sin kunnskap og erfaring på luftbehandling og styringssystemer inn i prosjekteringsfasen av bygget. Hele bygget er tegnet i 3D, og modellen er i utstrakt bruk for tverrfaglig kollisjonskontroll, kvalitetssikring og produksjon på plassen. Oppdragsgiver: KILDEN IKS Oppdragets art: Luftbehandlingsanlegg; støtte til prosjektering, montering, idriftsettelse og innregulering. 15

16 prosjekt / triangeln Nytt styrsystem gav 20 procents energiminskning Den centralt belägna bostadsrättsföreningen Triangeln i Malmö har lite av allt. Ett garage, ett bottenplan fyllt av butiker med flera verksamheter och ovanpå det bostäder. Det råder ingen tvekan om att det är ett hus med olika förutsättningar. Gunnar Karlsen Sverige har haft BRF Triangeln som kund under flertalet år men arbetet intensifierades under våren Då slutade de ursprungliga styrsystemen att fungera. GK levererade ett åtgärdspaket och en upphandling senare stod det klart att GK tog hem jobbet. Det största ingreppet vid införandet av det nya styrsystemet gjordes på våningen i gatuplan, där flera spridda verksamheter som restaurang, systembolag, frisör, tvätt och bank samsas om utrymmet. I dag sköter styrsystemet kontrollen av butikerna. Styrningen är skräddarsydd gentemot butikernas respektive öppettider. Varje butik har sitt eget tidsschema. En eller flera luftkvalitetsgivare talar om hur mycket luft och temperatur som behövs i varje enskild butik. När den sista butiken stänger för kvällen stängs luftaggregaten av helt. Huset består totalt av fem våningar, 13 lokaler och 93 lägenheter i flera våningar. I bostäderna är behovet av ventilation konstant. Med hjälp av det installerade styrsystemet kan man enkelt läsa av om något avvikande sker. Tack vare det nya styrsystemet skickar inte fjärrvärmecentralen i källaren ut mer värme än vad som behövs. Den återkopplar efter faktiskt behov och inte efter utetemperatur, som annars är det vanliga mätvärdet. Det nätverksbaserade styrsystemet använder i vissa delar trådlöst teknik. Befintliga kablar har också använts för att skicka informationen till fjärrvärmecentralen; ett billigt sätt att få ut kommunikationen då nya kabeldragningar tenderar att bli dyra. De nya installationerna är kopplade till en överordnad dator där man enkelt och överskådligt kan övervaka och justera anläggningen, datorn samlar även in historik och driftdata för analys och uppföljning, vi använder våra egenutvecklade verktyg för detta, bland annat «Argus - Energivakten», ett analysinstrument som läser av effektläget med utetemperaturen. Sedan stämmer den av med tidigare historik och registrerar avvikelser. Sammantaget har resultatet av det nya styrsystemet inneburit 20 procents sparad energiförbrukning i huset. 16

17 gk konsernbrosjyre

18 prosjekt / århus universitetshospital GK fejede alle konkurrenter af banen Hos GK i Danmark var de godt klar over, at de næppe kunne ophæve naturloven omkring energiforbrug. Men som minimum ville de aflevere et bud, der hævede sig højt over konkurrenternes. Og det lykkedes over al forventning, da Århus Universitetshospital i foråret udbød opgaven med at udskifte en del af hospitalets ventilationsaggregater. På fire af fem kriterier scorede GK toppoint. Og dermed var ordren hjemme. Udbuddet kom i slutningen af april og var på flere måder usædvanligt. For eksempel var prisen ikke den afgørende faktor. Den talte kun for 40 procent, mens kriterier som miljøforhold, organisering, kompetencer og andet talte for resten. Så GK lagde sig i selen og fik skruet et tilbud sammen, der også var noget ud over det sædvanlige. Og allerede i midten af juni stod virksomheden med kontrakten i hånden og kunne dermed konstatere, at det betaler sig at yde noget ekstra, når man gerne vil vinde. Blandt andet havde man haft held til på flere områder at gøre ventilationsaggregaterne endnu bedre end standardmodellerne, fx omkring energiforbrug og tryktab. Konkret skal sygehuset i Skejby have udskiftet op mod 46 gamle ventilationsaggregater med godt og vel 20 nye. Og arbejdet hermed er nu i fuld gang. Den største udfordring for GK ligger i at det skal foregå, mens sygehuset er i fuld drift, hvilket betyder, at man ikke bare ukritisk kan slukke for de gamle anlæg, mens man får de nye op at køre. En anden hovedpine er, at arbejdet foregår i et relativt trangt teknikrum i kælderen under sygehuset, hvor de gamle anlæg skal afmonteres, samtidig med at de nye sættes op og forbindes til de eksisterende kanaler. Men to montørsjak plus nogle hjælpere er netop gået i gang med at løse den vanskelige opgave. Og når det hele er færdigt i december, vil Århus Universitetshospital stå med et ventilationsanlæg, der ikke bare er langt billigere i drift end det gamle, men også markant bedre og langt mere effektivt. Og med et forhåbentligt vel udført projekt bag sig, håber GK, at det store universitetshospital vil tænke på virksomheden, når resten af sygehusets i alt 159 ventilationsanlæg skal udskiftes i løbet af 2011 og Om man så skal vinde endnu en licitation Fakta Selvom Århus Universitetshospital kun er 20 år gammelt, besluttede Regionsrådet forrige år, at der var behov for renovering af de fleste af hospitalets ventilationsanlæg. De er nedslidte og lever ikke op til dagens krav og anbefalinger til luftkvalitet, trykforhold, luftskifte, og mulighed for monitorering, lød begrundelsen. Første del af arbejdet blev sendt i udbud og blev denne sommer vundet af GK i Danmark. Virksomhedens opgave er herefter at udskifte gamle ventilationsaggregater med nye samt udføre det nødvendige murer-, maler-, installations-, VVS-arbejde m.m. 18

19 gk konsernbrosjyre

20 20 gk konsernbrosjyre 2010

21 prosjekt / Kampus Grimstad Et studentenes Mekka Universitetet er som et helt lite samfunn og inneholder alt tenkelig av fasiliteter som må løses teknologisk. Nord-Europas kanskje mest moderne utdanningssted er bygget etter det nye Energidirektivet. Høsten 2010 tar 2500 ingeniør-, sykepleier-, økonomi- og lærerstudenter i bruk Norges nyeste og mest moderne lærested innen høyere utdanning. Kampus Grimstad er planlagt ut fra et fleksibelt og funksjonelt innhold og med et komplett bygningsvolum. Nybygget på rundt ca kvadratmeter er bygget sammen med deler av eksisterende bygningsmasse på ca m 2, ved hjelp av en gjennomgående vrimlegate. Det eksisterende bygget, den tidligere Teleskolen, er totalrenovert. Alle overflater er nye, og alle tekniske anlegg er nye. På området er det også nær 400 hybler. I tilknytning til hovedbygningen er det bygget et eget bygg som skal inneholde lokaler for mange studentaktiviteter. Lokalet kalles Bluebox, og er på nesten m 2. Det er over tre plan og inneholder klubblokaler i underetasjen, dagkafé, og konsertlokale til 500 personer i hovedetasjen, samt diverse studentlokaliteter/kontorer i tredje etasje. Byggearbeidet har vært delt opp i 80 entrepriser, der GK startet med totalentreprise for Ventilasjon, kjøling og automasjon med SD-overvåking av VVS-anleggene. Siden ble entreprisen tillagt leveranser for IKT-kjøling og energimerking av byggene. Utbyggeren, Ugland Eiendom, besluttet allerede i 2006 å bygge etter det nye energidirektivet, noe som på den tiden var uvanlig i Norge. Også under prosjektering og bygging ble det lagt stor vekt på å belaste miljøet minst mulig. Universitetsområdet blir oppvarmet av en varmesentral som tilhører Agder Energi, og miljøeffekten fra fjernvarmen skal tilsvare årsutslippet fra 900 privatbiler. Energisentralen fyres med biobrensel som energikilde. Anlegget stod ferdig i fjor og skal årlig levere 6GWh. Det tilsvarer energiforbruket i 400 eneboliger. Anlegget er laget slik at det kan utvides hvis det kommer flere bygg og energibehovet øker. Utbygger: Ugland Eiendom Oppdragets art: Totalentreprise for Ventilasjon, komfortkjøling og automasjon med SD-overvåking av VVS-anleggene. Tilleggsbestilling på IKT-kjøling og energimerking av byggene. Løsning: Anleggene er behovsstyrt med regulering på Co 2 og temperatur via vavspjeld. Kjøling med isvann som produseres av luftkjølte isvannsmaskiner. Aggregatene er dimensjonert med lav sfp-faktor og lavt trykkfall. Løsningene er valgt for å drifte mest mulig energivennlig. 21

22 gk i tre land Marked GK er et av Skandinavias ledende inneklimakonsern. Vi leverer løsninger for nye og eksisterende næringsbygg i Norge, Sverige og Danmark. Hvordan gikk det egentlig i fjor, da finanskrisen raste som verst? På de neste sidene kan du lese hvordan direktørene i de tre landene oppsummerer 2009 og vurderer dagens marked. 22

23 gk konsernbrosjyre

24 gk danmark a/s Krisen er brugt til at toptune virksomheden Midt i byggeriets værste krise i årtier har GK i Danmark gennem tre opkøb været med til at skabe fornyet vækst. Desuden har selskabet brugt tiden til at trimme systemer, organisation og forretningsudvikling, så man er klar til at tage fat, når væksten vender tilbage. Hvis det ét sted i Danmark er lykkedes at gå imod krisen og trodse tendenserne til afskedigelser på stribe, er det hos GK Danmark. Her er staben det seneste år vokset til flere end 215 medarbejdere. Dog er årsagen ikke, at der er kommet gang i byggeriet igen. I stedet skyldes det, at virksomheden har brugt krisetiden til at ruste sig til den dag, hvor det hele begynder at gå opad igen. Så når administrerende direktør Jørgen Larsen ser tilbage på det forgangne år, er det trods alt på en tid med travlhed og et koncentreret fokus på at toptune virksomheden først og fremmest i forhold til den grundlæggende strategi om at mestre de opgaver og redskaber, der gør GK i Danmark til en oplagt samarbejdspartner og samtidig integrere nye forretningsområder, specialer og fag. «Hvis vi vil vokse og det er helt klart vores mål er vi nødt til at udvikle os hele tiden. Det har vi brugt mange ressourcer på det seneste år,» siger Jørgen Larsen. Flere opkøb Det har blandt andet ført til opkøb af tre virksomheder. I september sidste år først Nordfalk Sikring, der leverer alarmer og brandsikring. I december var det Lennarts Køleteknik, og her i juni var det sprinklerfirmaet Flindtholt, der er et af Danmarks kun 18 autoriserede af slagsen. I alt har GK i Danmark de senere år købt fem firmaer. Og flere er på vej. «Med disse opkøb har vi stort set nået vores mål om at dække hele paletten af ekspertiser, når det gælder indeklima,» siger Jørgen Larsen. Opkøbene skal ses i lyset af, at virksomheden det seneste år har haft fokus på det, man kalder TTS Total- Teknisk Service. Det betyder, at kunderne skal kunne regne med, at den danske virksomhed leverer den bedste service på alle områder overalt i landet. Samme mål har man i øvrigt for entrepriseområdet, hvor man arbejder på at videreudvikle konceptet TTE - Total- Teknisk Entreprise. Fokus på salg Som følge af GK Danmarks satsning på udvikling af fagbredden er VVSområdet vokset kraftigt den senere tid. Sidste år ansatte man en chef for dette vigtige forretningsområde, der allerede nu repræsenterer en årlig omsætning på 50 millioner kroner. Til at understøtte yderligere fremgang inden for kontraktservice har man herudover ansat to ekstra salgskonsulenter og dermed etableret en landsdækkende salgsorganisation til betjening af nye og eksisterende kunder. «Når markedet falder, er man nødt til at være mere opsøgende i forhold til nye kunder. Og hvor vi før var mere selektive, går vi nu ud til alle. Ingen ordre er for stor eller for lille til os,» som Jørgen Larsen siger. Af samme grund har GK i Danmark netop åbnet en ny afdeling i Aalborg. Dermed er virksomheden oppe på 11 lokale kontorer og dækker således hele Danmark. Scorede flest point Hvis Jørgen Larsen skal fremhæve et projekt fra det forgangne år, han er særlig stolt af, bliver det den store service- og energirenoveringsopgave på Skejby Sygehus i Århus. For udover selve løsningen af opgaven vægter sygehuset også sine leverandørers kompetencer, organisering, miljøtiltag og andre forhold. Hvert af disse indgår i et point-system, som tilsammen giver LCC-prisen life cycle costs. Så når GK i Danmark vandt opgaven, var det 24

25 gk danmark a/s «Med disse opkøb har vi stort set nået vores mål om at dække hele paletten af ekspertiser, når det gælder indeklima» Jørgen Larsen, GK Danmark A/S altså ikke, fordi man bare var billigst, men fordi man fik flest point. «Vi er meget glade for at have scoret højst her. For nu ved vi, at vi står stærkt i konkurrencen hos kunder, der er parate til at betale lidt mere her og nu for at få det bedste produkt, som altså i længden også er det billigste,» siger Jørgen Larsen. Et rædselsår Men når alt dette er sagt, ser GK i Danmarks administrerende direktør ingen grund til at smøre glasur på virkeligheden for at få den til at tage sig pænere ud. Derfor siger han kort og godt: «2009 var et rædselsår for hele branchen, inklusive GK i Danmark. Vi oplevede, at efterspørgslen fra august gik mærkbart ned. Og resten af året blev ordrerne også væk,» fortæller Jørgen Larsen og tilføjer, at det næppe kommer til at se væsentligt bedre ud i år. Når man alligevel stort set har undgået afskedigelser, hænger det især sammen med, at man aldrig før har haft så travlt med at udforme tilbud, som i den senere tid. Således er den samlede tilbudsmængde i hele landet steget til det dobbelte. «Man kan roligt sige, at vi som underentreprenører står på ryggen af hinanden, når der skal afgives tilbud. Problemet er blot, at det er blevet tungere at trække ordrerne i land. Blandt andet fordi hovedentreprenørerne i dag spørger flere, end de plejer, når de henter tilbud,» siger Jørgen Larsen. Energien kompenserer Situationen har fået de fleste danske underentreprenører til at skære kraftigt ned. Og GK i Danmark har også taget sin del af den generelle nedgang i branchen på procent. Men når faldet for virksomheden i Odense alligevel ikke har været helt så graverende, skyldes det, at man til gengæld har oplevet stor aktivitet i installations- og ventilationsbranchen. «Tidens kraftige fokusering på energi, CO 2 og energibesparende foranstaltninger har kompenseret for en god del af faldet i entrepriser til byggeriet,» siger Jørgen Larsen. I ventilationsbranchen er den generelle nedgang på procent, mens forventningerne frem til 2015 er et plus på ikke mindre end 23 procent. Og her er GK i Danmark klar til at tage for sig af retterne, for eksempel som et af kun 12 firmaer i Danmark, der er akkrediteret til at udføre de lovpligtige energieftersyn af ventilations- og køleanlæg. Trods lysere udsigter for den generelle samfundsøkonomi er krisen altså endnu ikke fortid for de danske bygherrer. Alligevel er Jørgen Larsen optimistisk og tror på et 2011, hvor der igen kommer fart i tingene. «Når den generelle økonomiske situation er vendt, er det kun et spørgsmål om tid, hvornår vi for alvor kan begynde at notere i ordrebøgerne,» mener han. Og til den tid er GK i Danmark klar til at tage fat bedre rustet end nogensinde. Omsetning NOK Ansatte 224 Lærlinger 6 Kontorsteder 11 25

26 Gunnar Karlsen Sverige AB Vår kompetens ska göra oss till det bästa företaget på marknaden Han har bara varit VD för Gunnar Karlsen i två månader. Men visionen är tydlig. Kompetensutveckling och en mer enhetlig känsla i företaget, där alla orter besitter eller har tillgång till samma kompetens. Visionen är att skapa ett företag som det blir omöjligt att konkurrera med. För drygt två månader sedan tillträdde Göran Krafve som VD för Gunnar Karlsen Sverige AB. Under den initiala sejouren på sin nya position har han redan kommit underfund med hur han vill arbeta för att föra företaget framåt att ta tillvara på företagets kompetens och vidareutveckla den. Vi måste även strukturera upp arbetet så att inga onödiga risker tas, historiskt sett har vi lidit av svaga resultat som till stor del berott på att vi har tagit risker utanför vårt kompetensområde. Vi måste fokusera på vad vi gör och vad vi kan, med aktiviteter planlagda efter behov och kompetens. Vår framgång avgörs direkt av kompetensen, och en nödvändig förflyttning är att gå från utförare till rådgivare. Vi ska inte utföra ett jobb vi ska skapa det, säger Göran Krafve som verkat inom branschen ända sen avslutade studier I dag ansvarar han för 22 kontor runt om i Sverige. Under sina första månader som VD har han närt en ambition att besöka samtliga kontor. Nu har han bara fem kontor kvar att besöka. Jag behöver en djupare förståelse för hur vi arbetar. Först när jag får en full inblick i företaget och vår verksamhet förstår jag vårt behov och våra utmaningar. Göran Krafve konstaterar ATT det finns en hög kompetens och ett stort engagemang inom företaget. En del av vår utmaning består av att kunna erbjuda samlade tjänster inom inneklimat och energi på samtliga våra kontor och det kommer vi att kunna åstadkomma genom rekrytering, utbildning och samarbete. Vi ska också etablera oss på strategiska områden och växa tillsammans med våra kunder. Enligt Krafve gäller det att få kunderna och personal att förstå hur viktiga vi är för helheten. Där ligger vår framgång att fokusera på mervärden för våra kunder istället för priset på vår produkt. Vår uppgift och ledstjärna är att förbättra miljön och det ska genomsyra allt vi gör inom företaget och denna medvetenhet kommer att ge våra kunder fördelar i form av ökad produktivitet och lönsamhet samtidigt som vi utvecklar oss själva. Vi skapar långsiktiga lösningar som gynnar både ekonomi och miljö, säger han. Just nu är Göran Krafve också involverad i att strukturera upp verksamheten så att alla medarbetare vet vad som förväntas av dem i deras roll. Att rätt person är på rätt plats är viktigt, men att vi har rätt kompetens på rätt person är ännu viktigare, det ska vi synliggöra och stötta via GK-Skolan. Enligt Göran Krafve rullar verksamheten på i ett fint tempo. Ökad orderingång såväl på avtals- som på entreprenadsidan fungerar som tydliga indikationer på att företaget utvecklas åt rätt håll. Det som skiljer oss från konkurrensen är framförallt vår kompetens och att vi utför de flesta av våra tjänster 26

27 Gunnar Karlsen Sverige AB «Vi skapar långsiktiga lösningar som gynnar både ekonomi och miljö» Göran Krafve, Gunnar Karlsen Sverige AB med egen personal. Vår kompetens är viktigare än priset. Göran Krafve hämtar andan, och utvecklar sedan sitt resonemang: Den vanligaste orsaken till att kunder byter leverantör är ju inte pris utan bristande engagemang hos leverantören. Vi får aldrig sluta bry oss om våra kunder! Göran Krafve påpekar också vikten av att få ihop ett gemensamt företag med gemensamma arbetssätt och metoder. Bolaget är i dagsläget en sammansatt organisation från ett flertal förvärv och från olika förvärv kommer olika kulturer och det blir vår uppgift att få ihop det bästa från alla dessa bolag och skapa ett företag där man är framgångsrik och trivs och har kul tillsammans. Det är på detta sätt vi skapar en «vi-känsla» och bygger ett starkt varumärke. Omsetning NOK Ansatte 281 Kontorsteder 22 27

28 gk norge AS Gjorde dystre spådommer til skamme i 2009 Året startet med en voldsom respekt for hva finanskrisen kunne medføre, men ble avsluttet med det nest beste resultatet i GK Norges historie, bare slått av Overraskende bra i forhold til hva man kunne frykte, kommenterer administrerende direktør Jan Kinserdal i GK Norge. Han forteller at ordrereservene var akseptable ved inngangen til fjoråret. Utfordringen lå i ordreinngangen. Det var ventet at finanskrisen ville medføre utsettelser av prosjekter og at en realøkonomisk krise ville følge i kjølvannet. Statens tiltakspakker bidro imidlertid positivt og sørget for at GK Norge og andre aktører i byggebransjen holdt seg flytende Jan Kinserdal understreker at krisen likevel ikke er over. Vi er en del av en globalisert økonomi hvor utfordringene er mange. Norge er i en positiv særstilling, men er og blir berørt, en oljesmurt økonomi til tross, sier Kinserdal og peker på PIIGS-landene som enten sliter med statsgjeld, eller er rammet av økonomisk krise. Bedret markedspsykologi Statens hjelpeordninger er avsluttet, men tiltakene rettet mot byggenæringen fikk ytterligere en effekt som bransjen fortsatt profiterer på: Tiltakspakkene påvirket psykologien i markedet positivt, sier Kinserdal. For da finanskrisen først slo inn høsten 2007, raste bokstavelig talt rullegardinene ned og førte til en stopp i markedet. Det som gjengis i finansavisene, påvirker markedet kraftig. Psykologien er en viktig driver, konstaterer han. For GK Norge er altså tiltakspakkene og den stigende optimismen i markedet en viktig forklaring på det gode resultatet. Men det er ikke hele sannheten: Vi nedla også betydelig innsats for å øke aktiviteten i eksisterende bygg, understreker Kinserdal. Nytt forretningsområde GK Norge har samtidig hatt drahjelp fra verdens økende klima- og energifokus. EUs energidirektiv fra 2002 har nemlig slått ut nå i 2009 og 2010 i Norge. Fra 1. august i fjor gjaldt nye energikrav i Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven, og fra 1. juli 2010 skal alle boliger og yrkesbygg som selges eller leies ut ha en energiattest. Dette fokuset er helt forenelig med GK Norge som grønn bedrift, fastslår Jan Kinserdal. Derfor har da også selskapet tatt tak i energimerkingen og gjort dette til et nytt forretningsområde. Ikke nok med det, GK Norge har også sørget for å få en god start, ved å tilby energimerking til de virksomhetene de allerede har servicekontrakter med. Vi har rett og slett informert våre forbindelser om gjeldende frister og krav til tiltak og har registrert stor pågang. Vi har energimerket over 100 bygg allerede og har på vent, sier han. Opprustning GK Skolen har hatt stor aktivitet de siste par årene. Konseptet er en blanding av klasseromsundervisning og e-læring, og målet var at alle klimateknikerne skulle gjennomgå kursing. Så langt er 70 prosent av de nærmere 400 ansatte sertifisert. Også ingeniørene har hatt skoletilbud, Prosjektlederskolen, og i løpet av 2009 tok 50 ingeniører kurset, opplyser Kinserdal. Vi satser på våre egne i motbakke og har valgt å bruke finanskrisen som en anledning til å oppruste kompetanse, heller enn å skjære ned bemanningen. I tillegg er ledelsen utvidet med to direktører, én for faget energi og én for faget kulde. Dette er uttrykk for satsning, som en konsekvens av noe vi har sett komme over tid. Dette er vår måte å svare på behovet. De nye tekniske kravene har ført til at GK både har spisset og breddet sin kompetanse innen byggteknisk entreprise. 28

29 gk norge AS «Vi er en del av en globalisert økonomi hvor utfordringene er mange. Norge er i en positiv særstilling, men er og blir berørt, en oljesmurt økonomi til tross». Jan Kinserdal, GK Norge AS Det stilles nå nye krav til bygg som fordrer at man tenker og jobber tverrfaglig på en helt annen måte enn før. Vi ser for eksempel at forholdet mellom entreprenør og rådgiver er i endring. Det har blitt klart for flere at vi må spille på lag og utfylle hverandre. Vi er nå i inngripen med prosjektene tidligere enn før, sier han. Ny tidsalder GK Norge har fortsatt sin satsning på BIM - Bygningsinformasjonsmodellering - som verktøy og metode for både TotalTeknisk Entreprise (TTE) og TotalTeknisk Service (TTS). BIM gjør det eksempelvis lettere å møte de omfattende kravene til dokumentasjon allerede i prosjekteringen. Teknologisk sett er vi inne i en ny tidsalder, mener Kinserdal. I byggebransjen ser man også nå nye samarbeidskonstellasjoner og samarbeidet er tettere enn det har vært tidligere. Vi har grunn til å ha store forventninger til hva det vil medføre. Og den som bygger, vil utvilsomt tjene på dette, sier Jan Kinserdal som mener det er mange ting som trekker i riktig retning nå. Basert på ønsket om å levere et best mulig sluttprodukt, er betingelsene bedre nå enn før, fastslår han. Lyspunkter Administrerende direktør Jan Kinserdal betegner markedet i siste del av 2009 og første halvår 2010 som utfordrende, men med lyspunkter i form av enkeltstående prosjekter. Som kulturhuset Kilden i Kristiansand, Energihuset i Trondheim, og Campus Grimstad, det nye universitetet som nærmest utgjør et helt lite samfunn. Utfordringen er ikke isolert til én teknisk installasjon, men handler mer om kompleksiteten og kombinasjonen av løsninger som skal sys sammen. Campus Grimstad har vært en forsmak på hva det moderne byggeriet kan innebære, sier han. GK Norge står nå foran en hektisk høst, etter bestillingen på ventilasjonsentreprisen på DnBNors nye bygg i Bjørvika i Oslo tikket inn. Det er vårt største ventilasjonsprosjekt noen sinne. Det blir et travelt halvår. Noe vi er glade for. Omsetning MRD Ansatte 897 Lærlinger 22 Kontorsteder 42 29

30 30 gk konsernbrosjyre 2010

31 konsernregnskap 2009 Konsernregnskap 2009 GK konsernet tilbyr tjenester og tekniske anlegg for inneklima til nærings- og offentlige bygg. Konsernet driver sin virksomhet ut fra 42 kontorer i Norge, 22 kontorer i Sverige og 11 kontorer i Danmark. Hovedkontoret for Norge ligger i Oslo, den svenske virksomheten ledes fra Stockholm, mens hovedkontoret i Danmark er lokalisert i Odense. Konsernet hadde pr en noe lavere ordrereserve enn på samme i tid i Markedet for entrepriser viser en sterkt avtagende situasjon for næringsbygg både i Norge, Danmark og Sverige, mens markedet for rehabilitering og service er å betrakte som stabilt. GK økte sin markedsandel i 2009 i Norge og Sverige. Markedet vil på sikt fortsette å dreie mot service og rehabilitering av eksisterende bygg og anlegg. Produksjonen i første kvartal i 2010 har vært noe lavere enn budsjettert og lavere enn tilsvarende i 2009, mens ordreinngangen har tatt seg opp og ordrereserven er økende og god. Ordreinngang/produksjon I 2009 ble ordreinngangen (2.883) og omsetningen ble på (2.579). Resultat Driftsresultatet (EBIT) ble på 80,4 (84,9) hvor goodwill er avskrevet med 16,8 (14,9). Driftsresultatet tilsvarer 3,3% (3,3%) av omsetningen. EBITDA ble på 114,1 (117,4) som tilsvarer 31,6 (2,2) ganger rentebærende gjeld. Resultatet etter skatt ble 51,1 (56,0) som tilsvarer 19,2% (24,5%) avkastning på gjennomsnittlig egenkapital. Soliditet Egenkapitalen i konsernet utgjør 276 mill kr. (254). Egenkapitalen utgjør nå 31,1% (24,9%) av totalkapitalen. Likviditet Likviditeten i selskapet er god, og det er ikke besluttet å innføre tiltak som endrer likviditetsrisikoen. Konsernet har en ubenyttet kredittreserve i Fokus Bank på 68 mill. Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld er tilfredsstillende og kontantbeholdningen er 167 mill kr. (183) Alle tall i MNOK. Fjorårstall i parentes. I løpet av 2009 og 2010 har det skjedd følgende endringer i selskapsstrukturen: Norge: Mesna Ventilasjon og Blikkenslager AS og Rørleggermester Espen Henriksen AS er fusjonert inn i morselskapet GK Norge AS. Theodor Qviller AS er solgt fra GK Norge AS til GK Konsern AS. Sverige: Ingen endringer 31

32 konsernregnskap 2009 Danmark: Sikkerhetsselskapet Nordfalk Sikring AS er oppkjøpt og fortsetter videre som eget 100% eiet datterselskap av GK Danmark A/S. Det er sluttført forhandlinger om oppkjøp av 100% av aksjene sprinklerfirmaet Flindtholt ApS med overtakelse pr De 100% eide døtrene EHK ApS og BNN VVS & Ventilation ApS er fusjonert inn i morselskapet GK Danmark A/S. Videre er det besluttet at GK Ventilationsgruppen AS bytter navn til GK Danmark A/S gjeldende fra 15. september Etter disse endringene er foretaksstrukturen for GK Konsernet som vist nedenfor. (Hvilende selskaper er ikke tatt med) Familien Karlsen 100% GK KONSERN AS 100% 100% 100% 100% Theodor Qviller AS GK NORGE AS Gunnar Karlsen SVERIGE AB GK danmark A/S 100% 100% GK Montasje AS GK Køle- og klimateknik Aps Elmoko AS Nordfalk sikring as H. Dale Køleservice AS flindtholt aps Kitek AS 100% hammerfest kjøleservice as 32

33 konsernregnskap 2009 Resultatregnskap DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Salgsinntekter Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Varekostnad Lønnskostnad Avskrivning på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Annen renteinntekt Annen finansinntekt Verdiendring av markedsbaserte fin.omløpsm Resultatandel tilknyttet selskap Nedskrivning av finansielle anleggsmidler Annen rentekostnad Annen finanskostnad Netto finansposter Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat Årsresultat

34 konsernregnskap 2009 Balanse EIENDELER Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel Goodwill Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom Maskiner og anlegg Påkostning leide lokaler Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner og lignende Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Depositum Investeringer i tilknyttet selskap Lån til tilknyttet selskap Investeringer i aksjer og andeler Andre verdipapirer og fordringer Overfinansiert pensjonsforpliktelse Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Investeringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler Sum eiendeler