Tillatelser etter forurensningsloven. Retningslinjer for søknader om petroleumsvirksomhet til havs

Transkript

1 Tillatelser etter forurensningsloven Retningslinjer for søknader om petroleumsvirksomhet til havs TA

2

3 Forord Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) mottar og behandler hvert år et betydelig antall søknader om tillatelse etter forurensningsloven fra operatørene på norsk sokkel. Utforming av søknader varierer fra operatør til operatør og fra sak til sak. Forurensningsforskriften 36-2 fastsetter krav til hva en søknad om tillatelse skal inneholde. Klif vil med dette gi operatørene utdypende retningslinjer for utforming av søknader for å sikre at vi får den informasjonen vi trenger for å behandle søknadene og for å effektivisere vårt arbeid. Forhåpentligvis vil det også lette arbeidet for operatørene. Retningslinjene har ikke til hensikt å informere om krav stilt i forskrifter. Vi forutsetter at slike krav er kjent for operatøren. Slike krav er derfor kun omtalt spesielt der vi ser et behov for å påpeke kravet. Vi har ikke spesifisert hva som bør inngå av informasjon i søknader for ulike typer aktiviteter, med unntak av kapittel 5 om luft. Energianlegg (forbrenningsanlegg) > 50 MW er omfattet av vedlegg 1 i forurensningsforskriften og følgelig forurensningsforskriftens 36-8 og Dette kapittelet er delt opp i leteboring og produksjonsboring/ drift. Vi understreker at operatøren har et selvstendig ansvar for å vurdere hva som er relevant for deres aktiviteter og gi fullstendige opplysninger. I tvilstilfeller kan Klif selvsagt kontaktes. De foreliggende retningslinjene består av en hoveddel og to vedlegg. Hoveddelen skal gi operatørene informasjon om hva Klif forventer skal inngå i selve søknaden. Vedlegg 1 er en tabell som viser hvordan forbruk og utslipp av kjemikalier bør fremstilles i søknaden. Vedlegg 2 gir utfyllende informasjon om Klifs forventninger til innholdet i søknadene og underlagsdokumentasjonen knyttet til beskrivelsene av miljørisiko- og beredskapsanalyser og beredskapsløsninger. Vår intensjon med dette er at operatørene skal kunne innhente/utarbeide slike data på en sammenlignbar måte, så langt det er mulig. Retningslinjene er ikke juridisk bindende, men viser Klifs forventninger til hvordan operatørene skal oppfylle forurensningsforskriftens Vi vil etter en prøveperiode gjøre en vurdering av om retningslinjene, slik de foreligger nå, fungerer etter hensikten og eventuelt foreta de nødvendige oppdateringer. Vi vil involvere operatørene i denne prosessen. Klima- og forurensningsdirektoratet, Oslo, september Signe Nåmdal Avdelingsdirektør i klima- og industriavdelingen 1

4 Innhold 1 Klifs saksbehandling Generell informasjon, innledning i søknad Utslipp til sjø Forbruk og utslipp av kjemikalier Borekaks Oljeholdig vann (produsert vann, drenasjevann osv.) Olje på sand Injeksjon av produsert vann eller kaks i undersjøiske geologiske formasjoner Utslipp til luft Leteboring Produksjonsboring og drift Energiproduksjon/energieffektivitet (gjelder ikke leteboring) Avfall Miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning Aktiviteter som krever miljørisiko og beredskapsanalyse, presisering av krav til analyser Etablering og bruk av akseptkriterier Inngangsdata for analysene Lokasjon og tidsperiode Utslippsegenskaper Definerte fare og ulykkessituasjoner (DFU), rate- og varighetsfordelinger, store og mindre akutte utslipp og valg av dimensjonerende hendelser Naturressurser i analyseområdet Drift og spredning av olje Miljørisikoanalyse (Metoder og verktøy, skadeberegning, beregnet miljørisiko og risikoreduserende tiltak) Beredskapsanalyse (Metoder og verktøy, resultater, beregning av effektivitet av utstyr) Operatørens forslag til beredskap mot akutt forurensning Vedlegg 1 Vedlegg 2 Tabell over forbruk og utslipp av kjemikalier Miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning 2

5 1 Klifs saksbehandling Klif behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Alle søknader skal i utgangspunktet sendes på høring i henhold til forurensningsforskriften Saksbehandlingstid er normalt 15 uker og dette inkluderer 4 ukers høringstid og 3 ukers klagefrist. Saksbehandlingstiden er betydelig lengre for større saker som nye utbygginger. Søknader Klif mottar er offentlig tilgjengelig. Eventuelle opplysninger som søkeren mener det er grunner til å unnta fra offentligheten av for eksempel konkurransemessige hensyn må oppgis i egne vedlegg som merkes fortrolig. Klif er forpliktet til å foreta en selvstendig vurdering av behovet for å unnta fra offentligheten og kan komme til en annen konklusjon enn operatøren. Dette vil i så fall varsles. Vi gjør oppmerksom på at det er strenge regler for å kunne unnta informasjon. 2 Generell informasjon, innledning i søknad Søknaden skal inneholde beskrivelse av aktiviteten det søkes om tillatelse til, formål og tidspunkt for gjennomføring av aktiviteten, i tillegg til type utslipp/påvirkning aktiviteten medfører. Tidspunkt for tildeling og eventuelle miljøvilkår i lisensen bør beskrives. Søknaden bør inneholde et kart med lokasjon og en beskrivelse av området og miljøvurderinger, som for eksempel: beskrivelse av områdets miljøsårbarhet og hvordan denne varierer over året (sårbare ressurser, vernete områder og yngleperioder/områder) avstander til land avstand til viktige områder for biologiske ressurser topografi (bunnforhold, dybde) avstand til de nærmeste beredskapsdepoter/beredskapsressurser Klif har større forventninger til dokumentasjon knyttet til aktivitet som vil kunne påvirke sårbare og verdifulle arter og områder, og til aktivitet i områder med liten aktivitet/infrastruktur. Ved aktivitet i slike områder bør operatøren beskrive sin vurdering av behov for ytterligere undersøkelser i området, som for eksempel visuell kartlegging av fauna, strømmålinger og spredningsberegninger. Resultater fra eventuelle undersøkelser bør presenteres. Grunnlagsundersøkelser i nye og tidligere ikke undersøkte leteområder bør også omtales. Ved søknad om endring av gjeldende tillatelser bør bakgrunn for endring og status for boring og/eller produksjon beskrives. Forurensningsloven 2 og forurensningsforskriftens 36-8 (energianlegg) stiller krav til bruk av best tilgjengelig teknologi (BAT). Søknaden bør gi en oversikt over hvordan kravet til BAT er ivaretatt. 3

6 3 Utslipp til sjø 3.1 Forbruk og utslipp av kjemikalier Generelt Operatøren bør gi informasjon om mengder forbruk og utslipp av kjemikalier i henhold til vedlegg 1. For felter med flere installasjoner bør mengder forbruk og utslipp oppgis per installasjon. Kjemikalier som gjenbrukes på den aktuelle installasjonen regnes ikke som nytt forbruk av Klif. Mengder kjemikalier som operatøren søker om å bruke og slippe ut skal gjenspeile reelle forhold. Dette betyr at søknaden bør inneholde informasjon om mengder som planlegges gjenbrukt og mengder som planlegges injisert. Det er vanskelig for Klif å etterprøve operatørenes begrunnelse for behovet for kjemikalietyper og -mengder da svært få operasjoner kan sammenlignes direkte. Vi er også inneforstått med at det ofte er utfordrende å forutsi nøyaktig hvilke typer og mengder kjemikalier det blir bruk for i en operasjon og over tid. Det er operatørenes ansvar å vurdere hvilke kjemikalier som bør inkluderes i søknaden og hvilke som kan defineres som beredskapskjemikalier. Klif forventer at søknaden tar høyde for situasjoner som med en betydelig sannsynlighet vil kunne oppstå. Slingringsmonnet i mengder av de ulike kjemikaliegruppene bør imidlertid ikke være for stort. Vi ber derfor om at søknadene i størst mulig grad baseres på reelle behov slik at tillatelsen blir en viktig styringsparameter for kjemikaliebruk og spesielt kjemikalieutslipp. For å unngå mange tilleggssøknader og endringssøknader er det viktig at operatørene legger grundig arbeid i å beregne bruk og utslipp av kjemikalier. Operatøren bør omtale i søknaden de vurderingene og antagelser som ligger til grunn for beregningene. For søknader som omfatter flere boringer over flere år For søknader som omfatter et gitt antall brønner over et tidsrom på flere år er det ikke innlysende hvordan kjemikaliemengdene bør oppgis. Dersom det med relativ sikkerhet kan antas at en boreplan vil følges bør kjemikaliemengdene om mulig spesifiseres for hvert enkelt år ved varierende aktivitet. Dersom det er stor usikkerhet i planene vil det være hensiktsmessig at kjemikaliemengdene baseres på et år med høy boreaktivitet. Klif vil da forvente at operatørene har et system for oppfølging av bruk og utslipp knyttet til hver brønn og at variasjon i aktivitet og forbruk/utslipp av kjemikalier omtales i årsrapportene. Testdata og miljøvurderinger Det er krav om økotoksikologisk testing av kjemikalier som brukes eller slippes ut jf. aktivitetsforskriften 62. Testdata gjøres tilgjengelig for Klif gjennom databasen NEMS chemicals. Operatører som ikke er medlem av NEMS chemicals skal på forespørsel gjøre testdata tilgjengelig som ferdig utfylte HOCNF datablad. Operatøren skal gjøre en miljøvurdering av alle kjemikalier som brukes og slippes ut, jf aktivitetsforskriften 64. Søknaden bør oppsummere denne miljøvurderingen for alle omsøkte kjemikalier. Miljøvurderingen knyttes til tid og sted for utslipp. Det vil kun gis tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske og sikkerhetsmessige hensyn. Behovet for bruk og utslipp av disse kjemikaliene må derfor beskrives utførlig i søknaden. For stoffer som er moderat nedbrytbare (tilsvarende bionedbrytning, BOD28, mellom 20 % og 60 %) skal egenskapene til nedbrytningsproduktene vurderes, jf Aktivitetsforskriften 64. Se også SKIM recommendation for assessment of biodegradation products of yellow substances with BOD28 < 60% på 4

7 Det er generelle krav til at alle kjemikalier som brukes skal ha sikkerhetsdatablad. For kjemikalier som er planlagt å gå til utslipp, bør operatøren legge til rette for at sikkerhetsdatabladene raskt kan gjøres tilgjengelig for Klif og eventuelt høringsinstanser for eksempel via internett. Bruksområder for kjemikalier I retningslinjer for rapportering fra petroleumsvirksomhet til havs blir operatørene bedt om å rapportere forbruk, utslipp og injeksjon av kjemikalier innen ni bruksområder. I Klifs tillatelser slår vi sammen til tre kategorier bruksområder; Bore- og brønnkjemikalier, produksjonskjemikalier og hjelpekjemikalier. Tabell 1 viser hvordan vi normalt legger dette sammen. Hjelpekjemikalier i tillatelsen kan både tilhøre bore- og brønnkjemikalier og produksjonskjemikalier for felter som produserer. Klif har så langt ikke sett behov for å harmonisere bruksområdene i tillatelsene og i rapporteringen. Færre kategorier i tillatelsene gir en større grad av fleksibilitet for operatørene, mens flere kategorier gir nyttig informasjon i forbindelse med årsrapportene. Rapporteringskategorier Tillatelseskategorier A Bore- og brønnkjemikalier Bore- og brønnkjemikalier B Produksjonskjemikalier Produksjonskjemikalier C Injeksjonsvannkjemikalier D Rørledningskjemikalier Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier Produksjonskjemikalier F Hjelpekjemikalier Bore- og brønnkjemikalier og/eller produksjonskjemikalier G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Produksjonskjemikalier H Kjemikalier fra andre produksjonssteder K Reservoarstyring Borevæskesystem Borevæsker og andre borekjemikalier utgjør en stor andel av kjemikalier som brukes og slippes ut offshore. Søknaden bør redegjøre for borevæskesystemer som benyttes i ulike hullseksjoner. Ved bruk av oljebasert borevæske eller miljøfarlige enkeltkjemikalier i borevæsken må det begrunnes hvorfor dette er nødvendig. Kjemikaliemengder med fordeling i stoffkategorier oppgis i søknaden. Det bør også redegjøres for håndtering av oljebasert borevæske. I tillatelsene vil forbruk og utslipp av borevæsker inngå i samlede mengder forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier i de ulike fargekategoriene. 3.2 Borekaks Operatøren bør oppgi antatt total mengde borekaks som genereres og beskrive løsninger for håndtering av denne kaksmengden (utslipp til sjø, injeksjon (se punkt 4), rensing, ilandføring). Beskrivelsen bør inkludere begrunnelse for valg av løsninger for kakshåndtering, inkludert miljøvurderinger. I områder med verdifull bunnfauna I områder der kartleggingen av havbunnen har vist tilstedeværelse av verdifull og sårbar bunnfauna, som koraller og svamper, forventer Klif at operatøren redegjør for teknologivalg for mulig håndtering av kaks som begrenser utslipp til havbunnen og forhindrer/reduserer eksponering av sårbar bunnfauna. Eksempler på teknologi for kakshåndtering er Riserless Mud Recovery (RMR) og Cutting Transport System (CTS). 5

8 Valg av innretning (dynamisk posisjonering eller anker) bør også begrunnes spesielt i slike tilfeller. Ved oppankring bør operatøren vise til en vurdering av eventuelle konsekvenser av ankerlegging og valgt løsning. Kart som viser planlagt lokasjon for ankere i forhold til sårbare ressurser bør vedlegges. Dersom denne dokumentasjonen ikke er klar ved tidspunktet søknaden sendes kan den ettersendes. 3.3 Oljeholdig vann (produsert vann, drenasjevann osv.) I søknaden bør operatøren redegjøre for forskjellige strømmer og kilder til utslipp av oljeholdig vann (produsert vann, drenasjevann med mer). Utslippspunkter angis i flytskjema der det er relevant. Valgte løsninger for behandling av oljeholdig avløpsvann, dvs. injeksjonsløsning (se punkt 4), renseløsninger (produsert vann og drenasjevann) bør beskrives utførlig, evt. med henvisning til aktuell PUD. Dersom produsert vann ikke skal injiseres bør dette begrunnes med utgangspunkt i tekniske muligheter, reservoarforhold, miljørisiko (EIF) og kostnader, og det må videre redegjøres for valg av renseteknologi, utslippspunkt, konsentrasjoner og utslippsmengder basert på de samme faktorene. Program for måling og beregning av utslipp til sjø av oljeholdig vann og komponenter i oljeholdig vann må beskrives. 3.4 Olje på sand For nye felt bør søknaden gi en vurdering av mulig sandproduksjon. For felter som produserer eller sannsynligvis vil produsere sand bør det i søknaden redegjøres for håndtering av oljevedheng på sand. Dette gjelder også ved endring av tillatelser for felt hvor dette ikke tidligere har inngått i tillatelsen. 4 Injeksjon av produsert vann eller kaks i undersjøiske geologiske formasjoner Injeksjon av produsert vann enten som deponering eller som trykkstøtte er et effektivt tiltak for å redusere utslipp av oljekomponenter og kjemikalier til vann. Injeksjon av borekaks fra boring med oljebasert borevæske er et miljømessig godt alternativ for disponering av kaks. Injeksjon av annet enn gass og sjøvann til trykkstøtte krever tillatelse etter forurensningsloven. Søknaden om tillatelse bør angi hvilke strømmer som planlegges injisert, antall injeksjonsbrønner og inneholde vurdering av formasjonens egnethet og begrunnelse for valg av lokalitet. Videre bør den opplyse om hvilke kontrollparametre som skal benyttes for å sikre mot eller oppdage tidlig eventuelle lekkasjer og om planlagt overvåking av området rundt injeksjonsbrønnen. Søknaden bør også omfatte plan for korrigerende tiltak ved eventuelle lekkasjer og alternativ håndtering av vannstrømmene eller kaksslurryen dersom injeksjonsanleggene er ute av drift. Klif vil normalt kunne gi tillatelse til injeksjon av: produsert vann 6

9 oljeholdig /vannbasert kaksslurry (eventuelt slurryfisert med oljeholdig dreneringsvann) faste partikler som for eksempel sand fra jetting vannstrøm fra opprenskning og/eller testing av brønn Operatøren bør oppgi mengde som planlegges injisert og mål for injeksjonsanleggenes regularitet. Klif gir kun unntaksvis tillatelse til injeksjon av oppsamlet spillolje, der spilloljen har en begrunnet funksjon. Vi forventer at søknader om injeksjon og lagring av CO 2, utarbeides i samsvar med EUdirektiv 2009/31 og OSPAR Guidelines for Risk Assessment and Management of Storage of CO2 Streams in Geological Formations (OSPAR, Reference Number ) Søknadsveilederen vil kunne bli oppdatert på et senere tidspunkt med forventninger til søknader om injeksjon av CO 2. 5 Utslipp til luft 5.1 Leteboring Søknaden må redegjøre for utslippene til luft fra boreaktiviteten (boring og brønnoperasjoner inkludert brønntesting). Dette bør inkludere: beskrivelse av utslippskilder planlagt forbruk av diesel, totalt og gjennomsnittlig per døgn planlagt olje-/gassvolum ved brønntesting planlagt utslipp av komponentene CO 2, NOx, nmvoc og SO 2 utslippsfaktorer som benyttes for bestemmelsen av utslipp til luft 5.2 Produksjonsboring og drift Søknaden skal inneholde en kort oppsummering og/eller en oppdatering av miljøvurderinger eventuelt med henvisning til aktuell PUD. Miljøvurderingene bør omfatte utslippenes betydning lokalt og nasjonalt. I tillegg bør det redegjøres for om valgte løsninger er BAT. Tilsvarende gjelder for virksomheter i drift, hvor det er gjennomført eller planlegges gjennomført tiltak for å redusere utslippene til luft, eksempelvis i forbindelse med oppgradering og innfasing av nye felt. Søknaden må beskrive kilder til utslipp til luft. Dette gjelder for eksempel: type og antall turbiner, kjeler og motorer fakkelsystem VOC-gjenvinningsanlegg i tilknytning til lasting og lagring av råolje hovedkilder til diffuse utslipp til luft av metan og nmvoc (for eksempel prosessutstyr/-enheter, kaldventilering fra fakkelsystem og vannrensesystemer) brønntesting Søknaden må redegjøre for utslippene til luft fra boreaktiviteter (boring og brønnoperasjoner), produksjon, lagring og lasting. Dette bør inkludere: planlagt forbruk av gass og diesel 7

10 planlagt olje-/gassvolum ved brønntesting planlagt årlig utslipp (tonn/år) av komponentene CO 2, NOx, nmvoc, metan og SO x utslippsfaktorer som benyttes for bestemmelsen av utslipp til luft Årlige utslippsmengder til luft oppgis fortrinnsvis som totalt utslipp og fordelt på kilder (for eksempel energianlegg, fakkelsystem, prosessanlegg og brønnoperasjoner). Prognoser for utslippene for minimum de nærmeste fem årene, bør angis, slik at Klif kan ta hensyn til utslippsprofilen ved fastsettelse av utslippsgrenser. For lav-nox-turbiner, -motorer og eventuelle -kjeler bør det i tillegg opplyses om NOx-konsentrasjonen i røykgassen og hva som er å anse som BAT, oppgitt som mg/nm 3 (dvs. leverandørgarantiverdi). Ved bruk av dual fuel lav-nox-turbiner, kjeler eller motorer, må NOx-konsentrasjonen oppgis for henholdsvis gass og diesel. Dersom søknaden gjelder for virksomheter som allerede er i drift, må endringene i utslippsmengder oppgis (for eksempel ved oppgradering og innfasing av nye felt). Ved lagring og lasting av råolje må operatøren redegjøre for lastepunktets årlige utslipp av nmvoc per standardkubikkmeter lastet råolje. Tiltak for å redusere utslippene av nmvoc fra lagring og lasting må også beskrives, herunder både tiltak for å stabilisere oljen og rensetekniske tiltak på lager- og lasteskip. For VOC-gjenvinningsanlegg forventer Klif at det angis hvilken virkningsgrad og driftsregularitet som kan oppnås. Det samme gjelder andel olje lagret og lastet med gjenvinningsteknologi over året. Program for måling eller beregning av utslipp til luft skal beskrives. Krav til måleprogram gjelder ikke utslipp av CO 2. Når det gjelder utslipp av CO 2 fra energianlegg og fakkelsystem viser vi til kvoteregelverket, og til at det må søkes om særskilt tillatelse til kvotepliktig utslipp, jf. klimakvoteloven. CO 2 - utslipp i forbindelse med energiproduksjon der innfyrt effekt overstiger 20 MW er kvotepliktige, jf. klimakvoteforskriften 1-1 bokstav a. Dette gjelder også for mobile innretninger med unntak av leteboringer, jf. Klifs brev av 21. juni Energiproduksjon/energieffektivitet (gjelder ikke leteboring) Søknaden må redegjøre for kraftforsyningsløsninger. Videre bør søknaden redegjøre for energibehov (kraft og varme) og energianleggets installerte nominelle innfyrte effekt, både enkeltenheter og totalt. I tillegg bør virkningsgrader oppgis (turbiner, motorer og kjeler). Dersom varmegjenvinningsenhet er installert, oppgis total virkningsgrad (kraft og varme). Søknaden bør beskrive hvilke energieffektiviserende tiltak som er implementert, herunder om energistyringssystem er på plass fra produksjonsstart eventuelt når et slikt system vil være på plass. Med energistyringssystem menes et system for kontinuerlig vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv produksjon i anleggene. 8

11 7 Avfall Operatøren bør redegjøre for håndtering av avfall og oppgi mottaksanlegg og behandlingsanlegg for farlig avfall. 8 Miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning 8.1 Aktiviteter som krever miljørisiko og beredskapsanalyse, presisering av krav til analyser For alle aktiviteter som krever søknad om tillatelse etter forurensningsloven er det også krav til at søknaden skal inneholde en beskrivelse av aktivitetens miljørisiko og beredskapsbehov, jf. aktivitetsforskriften 73. Søknaden må inneholde en oppsummering av resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalysene som er utarbeidet for aktiviteten, samt operatørens vurdering av behovet for beredskap mot akutt forurensning. Vurderingen bør omfatte behov for fjernmåling, varsling, bekjempelse, strandrensing og miljøundersøkelser. Det bør også framgå av søknaden hvordan det er verifisert at de beredskapsressursene det er behov for er tilgjengelige. De fullstendige miljørisiko- og beredskapsanalysene og underlaget for disse behøver ikke legges ved søknaden, men operatøren bør beskrive kort hvilke analyser som er gjennomført og prosessen for dette. Dokumentene skal være tilgjengelige ved behov, for eksempel i forbindelse med høringer av søknader og tilsyn. Alle installasjoner (brønner, bunnrammer, produksjonsplattformer, rørledninger) og aktiviteter på feltet bør i utgangspunktet inkluderes i analysene. Analysen kan gjennomføres for hele feltets levetid, eller for en definert tidsperiode (for eksempel 5 år). Ved modifikasjoner og vesentlige endringer bør disse analyseres i sammenheng med den eksisterende aktiviteten og ikke som enkeltstående innretninger. 8.2 Etablering og bruk av akseptkriterier Operatørens akseptkriterier bør presenteres slik at grunnlaget for kriteriene framgår klart og entydig. Videre bør det framgå hvilke forutsetninger som er satt og hvordan kriteriene er anvendt i analysene. 8.3 Inngangsdata for analysene Lokasjon og tidsperiode Analysene bør normalt gjennomføres slik at de er dekkende for hele året. I områder med boretidsbegrensninger er det imidlertid tilstrekkelig å analysere de perioder der boring er tillatt, inkludert forventet utblåsningsvarighet. Spesielle utfordringer knyttet til lokasjon eller tidsperiode skal beskrives. Søknaden bør beskrive om det er spesielle utfordringer med aktiviteten som kan påvirke miljørisiko og beredskap og hvilke tiltak som er implementert i planleggingsfasen for å redusere slike utfordringer. 9

12 8.3.2 Utslippsegenskaper Analysene skal i utgangspunktet være basert på det petroleumsproduktet som er aktuelt for aktiviteten. Søknaden bør inneholde en begrunnelse for valget av petroleumsprodukt som benyttes i analysene, og beskrive de tilhørende fysisk/kjemiske egenskapene og forvitringsegenskapene. Dersom det er knyttet spesielle utfordringer til reservoaret eller reservoarsonene oppgis dette Definerte fare og ulykkessituasjoner (DFU), rate- og varighetsfordelinger, store og mindre akutte utslipp og valg av dimensjonerende hendelser En beskrivelse av hvilke DFUer med rate- og varighetsfordelinger som er lagt til grunn for analysene med frekvenser/sannsynligheter og begrunnelse for valg av disse bør inngå i søknaden. Søknaden bør videre inneholde en kort beskrivelse av hva statistikken er basert på, samt hvilke kilder som er benyttet. Dersom funnsannsynlighet og gass-/oljesannsynlighet er inkludert i beregningene må dette komme klart frem i søknaden. Også mindre akuttutslipp som er vurdert og tiltak for å begrense og bekjempe disse bør beskrives. Søknaden bør inneholde en beskrivelse av hvilke dimensjonerende hendelser som er identifisert, samt omfanget av hendelsene mht. utslippsmengde og varighet. Det bør komme frem hvilken andel av rate- og varighetsfordelingen som er dekket. Klif legger vekt på at den valgte andel skal ivareta en risikobasert dimensjonering av beredskapen Naturressurser i analyseområdet Søknaden bør inneholde en kortfattet beskrivelse av biologiske ressurser i analyseområdet (fisk, gyteområder, egg og larve, sjøfugl, sjøpattedyr og strand, samt spesielt sårbare og/eller verdifulle områder). Oppsummeringen bør vise hvilke arter som er analysert og hvilken bestandsmessig tilhørighet som er benyttet og gi en begrunnelse for valgene. Klif legger vekt på at oppdatert datagrunnlag for naturressurser benyttes. Det bør inngå i søknaden hvilke dataleverandører og -kilder som er benyttet. Eventuell mangel på data bør framgå i søknaden Drift og spredning av olje Valg av utslippssted, oljedriftsmodell og drivkrefter bør beskrives og begrunnes. Antall simuleringer bør oppgis og vurderes med hensyn til representativitet for de ulike sesongene. Rate- og varighetsfordeling som er benyttet i simuleringene bør fremgå i søknaden. Det anbefales å inkludere kart som viser treffsannsynligheten både på havoverflaten, i vannmassene og ved eventuell stranding. Disse kartene bør vise områder/areal med mer enn 5 % sannsynlighet for overskridelse av en gitt mengde olje (terskelverdi), basert på alle oljedriftssimuleringene. Terskelverdien må være relevant og godt begrunnet. Dersom det er etablert en relevant grenseverdi for biologiske effekter, bør ikke terskelverdien være høyere enn denne. Dersom det er usikkerheter knyttet til grenseverdi for biologiske effekter, bør nedre relevante verdi benyttes. Terskelverdien som er brukt bør oppgis i søknaden, sammen med en kort begrunnelse. Dersom det ikke er relevant å bruke en terskelverdi, for eksempel for olje på havoverflaten, skal også dette oppgis. Dersom grenseverdiene som brukes i skadeberegningene ikke er like terskelverdien, bør også disse synliggjøres i kartene. Dersom både overflate og sjøbunnsutslipp er analysert, bør det vises slike kart for begge utslippsstedene. Resultatene presenteres for de sesongene som er relevant for aktiviteten. 10

13 Det er nødvendig med informasjon om drivbane og avstand til land eller til viktige områder for biologiske ressurser. Med basis i alle oljedriftssimuleringene bør 95 percentil av korteste drivtid til land, største emulsjonsmengde som kan nå land eller eksempelområde og flest berørte landruter oppgis. For å vise variasjon fra oljedriftsstatistikken kan det med fordel vises utvalgte persentiler for strandingsmengder og drivtid (for eksempel 50, 95 og 100 persentil av simuleringene), eventuelt verdier med 5, 50 og 95 % konfidensintervall. Massebalansen for oljen bør presenteres over et relevant tidsrom og for relevante værforhold. Massebalansen bør fortrinnsvis presenteres i form av en graf, slik at den kan følges kontinuerlig, og ikke i form av en tabell med utvalgte tidspunkter. 8.4 Miljørisikoanalyse (Metoder og verktøy, skadeberegning, beregnet miljørisiko og risikoreduserende tiltak) Søknaden bør inneholde beskrivelse av og begrunnelse for hvilke metoder og verktøy som er benyttet i analysen. Analyseresultater for ressurser på åpent hav, kystnært, på strand og i vannsøylen for aktuelle tidsperioder bør inngå i søknaden, inkludert hvilke skadefunksjoner som er brukt. Søknaden bør fokusere på de ressurser som gir størst skadeutslag og spesielt sårbare ressurser i området. Skadenivå for øvrige ressurser bør også beskrives kortfattet. Det er viktig å formidle analyseresultatene på en klar og forståelig måte og vise til en helhetlig vurdering av skade. Variasjonen i skade gjennom året bør beskrives. Søknaden bør vise til hvilke eksempelområder 1 som kan bli påvirket av et eventuelt utslipp fra aktiviteten Det bør legges vekt på en framstilling av risiko for de ressurser som er analysert med fokus på ressurser, årstider og aktiviteter som gir størst risikoutslag. Sannsynlighet for ulike konsekvenser (utfallsrommet), samt sesongvariasjon bør inkluderes i framstillingen. Resultatene fra miljørisikoanalysen må sammenholdes med operatørens akseptkriterier. Søknaden bør inneholde en vurdering av om risikoen oppfattes som høy, moderat eller lav. Beskriv i hvilken grad aktiviteten er planlagt til tidsperioder med lav risiko. Operatøren bør vise i søknaden hvordan resultatene fra miljørisikoanalysene brukes i planleggingen av den omsøkte aktiviteten. Videre bør operatøren beskrive hvilke risikoreduserende tiltak utover beredskap som er implementert og som bidrar til redusert miljørisiko. Dersom det er mulig å redusere risikoen ytterligere uten uakseptable kostnader, bør det beskrives hvordan dette er ivaretatt eller skal ivaretas. 8.5 Beredskapsanalyse (Metoder og verktøy, resultater, beregning av effektivitet av utstyr) Søknaden bør beskrive og begrunne hvilken metodikk eller verktøy som er anvendt for beredskapsanalysen og hvilke forutsetninger som er lagt til grunn for beregningene. Klif 1 Områdene er karakterisert ved at de ligger i ytre kystsone, har høy tetthet av miljøprioriterte lokaliteter og som også på andre måter setter strenge krav til beredskapen mot akutt forurensning, eksempelområdene er derfor forhåndsdefinert som dimensjonerende for beredskapen.) 11

14 legger vekt på at operatøren setter mål for reduksjon av miljørisiko før beredskapsanalysen gjennomføres. Beredskapsanalysen må ta hensyn til relevante værforhold, og det bør opplyses i søknaden om hvilke værforhold som er lagt til grunn. Oppsummeringen av beredskapsanalysen i søknaden bør synliggjøre hvordan resultatene fra miljørisikoanalysen er lagt til grunn for dimensjonering av beredskap. Det bør også inngå om og hvordan skadeberegninger er brukt til å beregne netto miljøskade ved ulike bekjempelsesmetoder og til å sammenlikne disse. Klif legger til grunn at krav til beredskap vil innebære tre uavhengige barrierer 1) en nær kilden / i åpent hav, 2) i fjord og kystfarvann og 3) i strandsonen. Søknaden bør beskrive hvordan hver barriere har tilstrekkelig kapasitet til å bekjempe 95 percentil av mengden som kan komme til barrieren. Analysene bør ta utgangspunkt i mengder som kan komme til en barriere dersom forutgående barriere ikke fungerer som forutsatt på grunn av værbegrensninger. Resultater fra karakterisering av olje og kondensat og reelle effektivitetstall for beredskapsmateriell bør inngå i analysegrunnlaget. Søknaden bør vise beregnet beredskapsbehov i samtlige barrierer. Med beredskapsbehov menes både nødvendig kapasitet og responstid for aktuelle bekjempningstiltak. Tilgjengelighet av beredskapsressurser bør ikke være en begrensende faktor for denne beregningen. Søknaden bør videre redegjøre for hvilke beredskapsressurser som inngår i beredskapsanalysen for å beregne/vurdere den risikoreduserende effekten av beredskapen. Forventet effektivitet og responstid for de ulike enhetene som inngår bør oppgis. Søknaden bør videre inneholde vurderinger om når effektivt opptak kan skje med konvensjonell oljeopptaker, og når annet opptaksutstyr (for eksempel utstyr for høyviskøs olje eller lavviskøs olje/kondensat) eller dispergering er mer effektivt. Slike vurderinger bør gjøres med utgangspunkt i forvitringsegenskapene til oljen under relevante værforhold. Operatøren bør også gi en vurdering av når det vil være sikkert å starte oppsamling i lenser og opptak av olje. 8.6 Operatørens forslag til beredskap mot akutt forurensning Søknaden bør inneholde operatørens egen vurdering av behov for beredskap mot akutt forurensning inkludert responstid, systembehov, varsling, fjernmåling, bekjempelse, strandrensing, miljøundersøkelser og verifikasjon av beredskapen. Søknaden bør inneholde en beskrivelse av hvordan egne ressurser, Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO)-ressurser og/eller områdeberedskapsressurser og eventuelle statlige og kommunale ressurser planlegges brukt i beredskapen for den aktiviteten det søkes om. Oppgi spesielle avtaler der dette er aktuelt, for eksempel spesifikke avtaler mellom enkelte operatører, eller med enkelte IUA. Det må vurderes om tilstedeværelse av sårbare ressurser, nærhet til land eller aktivitet i spesielt miljøsårbare områder (resultater fra miljørisko- og beredskapsanalysene) innebærer 12

15 behov for kortere responstider enn det som framkommer av de aktuelle beredskapsressursers normale lokalisering. Søknaden bør vise til verifiserte responstider. Verifikasjon av beredskapsplanen, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser skal inngå i forslaget, jf rammeforskriftens 19. Med verifikasjon mener vi her kontroll av at de ulike beredskapselementene fungerer i praksis. Den mest hensiktsmessige verifikasjonsteknikk bør velges i hvert tilfelle og den kan spenne fra en enkel skrivebordsøvelse for å sjekke at responstider på beredskapsressurser kan overholdes til fullskala oljevernøvelser med deltagelse fra alle avtaleparter. På grunn av ulike værforhold, vil beredskapsbehovet normalt variere gjennom året. Operatørens forslag til beredskapsløsning bør være dekkende for normale værforhold i den sesongen aktiviteten skal foregå. Dersom operatørens forslag ikke dekker hele året, og aktiviteten flyttes til en annen sesong kan det være nødvendig med ny tillatelse fra Klif. Dersom det velges forskjellige løsninger for ulike DFUer (små vs. store, sjøbunn vs. overflateutslipp) bør dette beskrives for hver DFU. Operatøren bør angi hvordan og hvor raskt den akutte forurensningen kan oppdages. Søknaden bør videre beskrive hvilke ressurser operatøren planlegger å benytte for å kartlegge akutt forurensning med hensyn til utbredelse, drivretning, mengde og tykkelse på flaket. Videre bør operatøren beskrive hvordan forurensningen kan kartlegges effektivt, uavhengig av dagslys og sikt og slik at optimale bekjempelsestiltak iverksettes. Søknaden bør også beskrive hvordan miljøundersøkelser skal iverksettes etter en hendelse. Søknaden bør gi en vurdering av aktuelle bekjempelsesmetoder, og valg av metode i tråd med resultater fra beredskapsanalysen samt hvilke ytelseskrav operatøren har satt i forhold til beredskapen og hvordan disse oppfylles gjennom den foreslåtte beredskapsløsningen. Operatøren bør beskrive hvordan beredskap mot akutt forurensning i de tre uavhengige barrierene er planlagt ivaretatt. Dersom det framgår av analysene at strandrensing kan bli aktuelt, bør operatøren beskrive i søknaden hvordan en strandrensingsaksjon vil bli organisert. 13

16 Vedlegg 1 Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier fordelt på bruksområde og installasjon Lag en tabell for hvert bruksområde, og for hver installasjon dersom feltet består av flere. Eksempel: Tabell X1. Oppsummerende tabell av totalt planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier med stoff i de ulike fargekategorier fordelt på bruksområde for felt Y. Forbruk stoff i grønn kategori (tonn/kg) Utslipp stoff i grønn kategori (tonn/kg) Forbruk stoff i gul kategori (tonn/kg) Y1 Y2 Y3 Utslipp stoff i gul kategori (tonn/kg) Y1 Y2 Y3 Forbruk stoff i rød kategori (tonn/kg) Utslipp stoff i rød kategori (tonn/kg) Forbruk stoff i svart kategori (tonn/kg) Utslipp stoff i svart kategori (tonn/kg) Bore- og brønnkjemikalier Produksjon Rørledningskjemikalier Totalt Tabell X2. Planlagt forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier på Y. Handelsnavn Bruksområde Funksjon Miljøvurdering Farge Kategori (svart, rød, gul, grønn) Forbruk [kg] Utslipp [kg] % andel stoff i kategori Forbruk av stoff i kategori [kg] Svart Rød Gul Y1 Y2 Y3 Grønn Svart Rød Gul Y1 Y2 Y3 Utslipp av stoff i kategori [kg] Grønn Svart Rød Gul Y1 Y2 Y3 Grønn 14

17 Tabell X3. Planlagt forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier på Y. Handelsnavn Bruksområde Hovedkomponent Funksjon Farge Kategori (svart, rød, gul, grønn) Forbruk [kg] Utslipp [kg] % andel stoff i kategori Forbruk av stoff i kategori [kg] Svart Rød Gul Y1 Y2 Y3 Grønn Svart Rød Gul Y1 Y2 Y3 Utslipp av stoff i kategori [kg] Grønn Svart Rød Gul Y1 Y2 Y3 Grønn Tabell X4. Planlagt forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier på Y. Handelsnavn Bruksområde Hovedkomponent Funksjon Farge Kategori (svart, rød, gul, grønn) Forbruk [kg] Utslipp [kg] % andel stoff i kategori Forbruk av stoff i kategori [kg] Svart Rød Gul Y1 Y2 Y3 Grønn Svart Rød Gul Y1 Y2 Y3 Utslipp av stoff i kategori [kg] Grønn Svart Rød Gul Y1 Y2 Y3 Grønn 15

18 Vedlegg 2 Mer om miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning som grunnlag for søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Dette vedlegget inneholder utdypende informasjon til kapittel 8 i søknadsveilederen. På oppdrag fra Klif har Acona Wellpro AS, SINTEF og DNV utarbeidet grunnlaget for kapittel 8 i søknaden og dette vedlegget. Forutsetningen er at søknaden i seg selv skal gi en beskrivelse av analysene som er utført, slik at det ikke skal være nødvendig å sende analysene inn som vedlegg til søknaden. Miljørisiko- og beredskapsanalyser er komplekse analyser som sammenfatter informasjon fra en rekke datakilder og underliggende studier. Klif utdyper her hvordan vi mener det underliggende datamaterialet og studiene kan innhentes/utarbeides på en sammenlignbar måte, så langt det er mulig. Miljørisiko- og beredskapsanalyser er imidlertid ingen eksakt vitenskap det foreligger ingen fasit for hva som er det riktige resultatet. Det er utviklet flere modellverktøy for å kunne gjennomføre miljørisiko- og beredskapsanalyser og for å kunne dimensjonere beredskapen. Kunnskapsutvikling både med hensyn til effekter av utslipp i det marine miljøet og endringer i grunnlagsdataene vil føre til endringer i metodikk og resultat over tid. Retningslinjene og dette vedlegget tar høyde for at en slik utvikling vil foregå, og gir derfor ikke eksakte føringer for hvilke verktøy og metoder som skal anvendes. Søknaden er operatørens ansvar. Operatøren er derfor ansvarlig for innholdet fra analysene som presenteres i søknaden, som for resten av søknaden. 16

19 Inngangsdata: Beskrivelse av aktiviteten Utslippsscenarier Sannsynlighet for utslipp Naturressurser i influensområdet Ressurser for oljevern Drivbaneberegninger Miljørisikoanalyse Teknisk rapport Beredskapsanalyse Teknisk rapport Søknad til Klif, beskrive og begrunne: Analyseprosessen Akseptkriterier Aktivitet, lokasjon, tidsperiode, reservoarforhold spesielle utfordringer Fluidegenskaper, (valg av) oljetype, fysikalsk kjemiske data, forvitringsegenskaper DFUer, rate/varighetsfordelinger, valg av dimensjonerende hendelser Oljedriftssimuleringer, valg av modell, resultater Miljørisikoanalyse, valg av metode, skadeberegninger, beregning av miljørisiko, sammenlikning med akseptkriterier, risikoreduserende tiltak Beredskapsanalyse, valg av metode, tilgjengelige beredskapsressurser Systembehov i uavhengige barrierer, fjernmåling, miljøundersøkelser Effekt av beredskap, skadereduksjon, reduksjon i miljørisiko Operatørens valgte beredskapsløsning Figur 1. Sammenheng mellom miljørisiko- og beredskapsanalyser og søknad til Klif. 17

20 Til 8.1 Aktiviteter som krever miljørisiko og beredskapsanalyse, presisering av krav til analyser Alle aktiviteter som krever søknad om tillatelse etter forurensningsloven skal ha en beskrivelse av aktivitetens miljørisiko og beredskapsbehov. Dette innebærer at miljørisiko og beredskap som et minimum må analyseres og beskrives for alle boreaktiviteter og for installasjoner/felt i drift, og dessuten ved vesentlige endringer av forutsetningene for tidligere tillatelser for installasjoner/feltutbygginger. I det siste tilfellet bør den fulle aktiviteten på feltet analyseres samlet. Klif forventer at analysene skal være oppdatert og dekkende for aktiviteten til enhver tid og vi stiller normalt krav i tillatelsene til at analysene skal oppdateres minst hvert 5. år og ellers dersom betingelsene, forutsetningene og kunnskapsgrunnlaget for analysene endres. Dersom det gjøres en referansebasert analyse bør denne baseres på en fullstendig miljørisikoog beredskapsanalyse med best tilgjengelig datagrunnlag. Når operatøren utfører referansebaserte analyser bør oppdaterte data med hensyn til rate-/varighetsfordeling, produksjons- og brønnspesifikke forhold for aktiviteten, og naturressurser i området brukes. I henhold til styringsforskriften 16 og 17 skal analysene gi det beslutningsgrunnlaget som er nødvendig for å ivareta miljøet på en sikker måte. Ved utføring og oppdatering av analysene skal det brukes anerkjente og formålstjenlige modeller, metoder og data. Til 8.2 Etablering og bruk av akseptkriterier Styringsforskriften 9 stiller krav til akseptkriterier. Operatøren skal etablere akseptkriterier forut for gjennomføring av analysene. Operatøren bør på selvstendig grunnlag ta stilling til risikonivået som akseptkriteriene representerer. Akseptkriteriene som er etablert bør videre presenteres på en forståelig måte. Risikonivået (sannsynligheten for og konsekvensen av hendelser) som aksepteres skal framgå. I analysene måles miljørisiko mot akseptkriteriene. For aktiviteter der risiko overskrider akseptkriteriene bør risikoreduserende tiltak utover beredskap mot akutt forurensning iverksettes for å bringe miljørisikoen under akseptkriteriene før søknad sendes til Klif. Klif presiserer at risiko, og herunder miljørisiko, uansett risikonivå skal reduseres i henhold til prinsipper for risikoreduksjon (rammeforskriften 11). Til 8.3 Inngangsdata for analysene Spesielle utfordringer med operasjonen/aktiviteten For en del aktiviteter kan det være spesielle utfordringer som påvirker miljørisikoen eller beredskapsbehovet. Disse forholdene behandles av Ptil, men bør beskrives i søknaden til Klif i den grad de påvirker miljørisiko eller beredskapsbehovet. Slike spesielle utfordringer kan blant annet være boreteknisk utfordrende formasjoner og liten margin mellom poretrykk og fraksjonstrykk i brønn. 18

21 Til Lokasjon og tidsperiode Lokalisering av en aktivitet vil ha stor betydning både for miljørisiko og beredskapsløsning. Nærhet til sårbare/viktige naturområder vil som regel innebære økt miljørisiko. Lang avstand til beredskapsdepoter innebærer økte utfordringer for en god beredskapsetablering, samtidig som kort avstand til land også innebærer spesielle utfordringer for beredskapen. Tilsvarende vil tidspunkt for aktiviteten også ha stor betydning for miljørisiko. I tidsperioder med høy tetthet av biologiske ressurser vil miljørisikoen være økt. I perioder av året eller i enkelte områder kan det være krevende å få på plass gode beredskapsløsninger grunnet værbetingelser, lys og siktforhold. Til Utslippsegenskaper Valg av olje/kondensattype Det er avgjørende for analyse av miljørisiko og beredskapsbehov at riktig petroleumsprodukt er lagt til grunn for analysene. Gass, kondensat og råolje vil ha forskjellige egenskaper og har forskjellige skjebne i miljøet og skadepotensial. Også innenfor gruppene kondensat og olje (i dette dokumentet omtalt samlet som olje) vil det være store variasjoner avhengig av de fysiske og kjemiske egenskapene (for eksempel: viskositet, tetthet, stivnepunkt, kokepunktskurve (TBP), voks og asfaltener) til produktet. Det bør i størst mulig utstrekning benyttes samme oljetype både i rateberegninger, oljedriftssimulering, miljørisikoanalyse og beredskapsanalyse. Dersom det ikke er hensiktsmessig å bruke samme oljetype bør det brukes oljetyper med så like egenskaper som mulig. Dersom oljetype er ukjent bør det foreligge en teoretisk vurdering av oljens egenskaper. En relevant referanseolje kan i så fall brukes i analysene. Valg av referanseolje bør begrunnes. Valg av olje kan baseres på: a) Referansebrønner der oljetypen og forvitringsdata er kjent b) Utvalgte parametre som tetthet, viskositet, stivnepunkt, voks, asfaltener og kokepunktskurve. Denne informasjonen kan benyttes for å finne en referanseolje med tilgjengelige forvitringsdata. c) Reservoardata og analyser av trykk, volum og temperatur (PVT-analyser) kan brukes for å finne en referanseolje. Basert på tilsvarende data som i a) kan man finne en referanseolje med størst mulig likhet med de modellerte dataene. Referanseoljen bør ha tilgjengelige forvitringsdata. Reservoarforhold Forhold knyttet til reservoaret, som trykk, temperatur, permeabilitet, produktivitet osv. vil være avgjørende for utblåsningsrater og for hvordan en utblåsning vil arte seg. Reservoarforholdene er derfor avgjørende for resultatene i oljedriftsmodellering, miljørisikoog beredskapsanalyse. Disse forholdene er ikke Klifs ansvarsområde, men nødvendig informasjon knyttet til forutsetninger for utslippsvurderingene bør beskrives i søknad til Klif. 19

22 Mest mulig representative data for reservoarforholdene må ligge til grunn for miljørisiko- og beredskapsanalysen. Det er viktig at operatørens geologer og andre relevante fagmiljøer har kvalitetssikret disse dataene. Spesielle utfordringer / viktig informasjon er: antall reservoarsoner tykkelse av reservoaret sannsynlighet for funn av hydrokarboner usikkerhet knyttet til permeabilitet i reservoaret usikkerhet knyttet til netto produktiv formasjonshøyde (Net pay) usikkerhet knytte til olje/gass/vann-kontakt HPHT Forvitringsegenskaper Oljens oppførsel og skjebne (forvitring) ved utslipp til sjø er sentralt i miljørisiko- og beredskapsanalyser. De viktigste forvitringsprosesser er: fordampning emulgering oppløsning i vannmassen og naturlig dispergering spredning av oljen på havoverflaten Dersom det ikke er mulig å framskaffe forvitringsdata for den aktuelle oljen på feltet, må forvitringsegenskapene til en relevant referanseolje benyttes i analysen. Prøvetaking og karakterisering av olje Dersom det gjøres funn av kondensat eller olje ved en leteboring skal det etter aktivitetsforskriften 59, snarest mulig foretas en karakterisering av oljen eller kondensatet. Dette innebærer minimum en analyse av fysiske og kjemiske egenskaper. Før ny aktivitet i samme reservoar eller ved feltutvikling bør også fullt forvitringsstudium normalt være gjennomført. Det bør derfor tilstrebes å få opp en tilstrekkelig mengde olje for å gjennomføre forvitringsanalysene. For alle oljefelt som settes i produksjon på norsk sokkel skal miljørisiko- og beredskapsanalyser baseres på forvitringsegenskaper for oljetypen på feltet. Dersom dispergering skal kunne brukes som beredskapsløsning må også dispergerbarhetstesting foreligge for den aktuelle oljetypen. Til Definerte fare- og ulykkessituasjoner (DFU), rate- og varighetsfordelinger, store og mindre akutte utslipp og valg av dimensjonerende hendelser I miljørisiko- og beredskapsanalyser det bli potensielle ulykkeshendelser ved aktiviteten identifisert og vurdert. En DFU er en hendelse eller et tilløp til hendelse som virksomheten skal beskytte seg mot. DFU som basis for beredskapsetablering er definert i aktivitetsforskriften 73 som et representativt utvalg av mulige faresituasjoner og ulykkeshendelser som brukes for vurdering av miljørisiko og dimensjonering av beredskap. DFUer kan være store katastrofehendelser med svært lav frekvens, men også mindre akutt utslipp med høyere frekvens. Ved etablering av DFUene bør hele spekteret av mulige utslippshendelser og -scenarioer vurderes. 20

23 For DFUene som vurderes bør det identifiseres frekvenser (hyppighet) eller sannsynlighet for at utslippet skal inntreffe pr. år eller pr. aktivitet, basert på statistikk for historiske hendelser. I tillegg kan brønndesign/reservoar/innretning og aktivitetsspesifikke forhold påvirke sannsynligheten for en utslippshendelse både i positiv og negativ retning. Det bør gjøres en vurdering av slike forhold. Det er viktig å benytte oppdaterte data for statistikk for utblåsninger og relevante tidsperioder, fordi frekvensene vil endre seg over tid. Det bør angis hvor data er hentet fra. Statistikk for andre hendelser som analyseres må hentes fra relevante kilder. Store akutte utslipp Store akutte utslipp som vurderes i analysene bør presenteres både med rate- og varighetsfordeling. En utblåsning kan være kort eller langvarig, den kan ha liten eller stor rate (mengde/tidsenhet) og det kan være ulike sannsynligheter knyttet til disse. Overflateutblåsninger kan ha en annen rate-/varighetsfordeling enn sjøbunnsutblåsninger. Som lengste varighet for en utblåsning bør det brukes tiden det tar å bore en avlastningsbrønn inkludert tid for mobilisering, magnetisk søking og dreping av utblåsningsbrønnen. Viktige forutsetninger og usikkerheter i beregning av rater og varigheter bør inkluderes. Rørledningsbrudd og FPSO (Floating Production Storage and Offloading) havari kan ha helt andre rate- og varighetskarakteristikker enn utblåsninger, for eksempel stor mengde over kort tid. Utslipp ved lastebøyer kan ha et tilsvarende forløp. Mindre akutte utslipp (olje og kjemikalier) Selv om mindre utslipp ofte har begrenset skadevirkning i miljøet, kan høy frekvens gi grunnlag for en vurdering av miljørisiko. Sannsynligheten for slike utslipp med type og mengde og en vurdering av konsekvenser bør vurderes med hensyn til miljørisiko og risikoreduserende tiltak i søknaden. Dimensjonerende hendelser En dimensjonerende hendelse er en hendelse som medfører stor miljørisiko og som vil være dimensjonerende for beredskapen. Dette vil normalt være et utvalg blant DFUene som er vurdert i analysene. Valget av dimensjonerende hendelse bør gjøres slik at en tilstrekkelig stor andel av rate- /varighetsfordelingen er dekket slik at det ikke utelates hendelser som har stor rate/ lang varighet med betydelig sannsynlighet. Hvilken andel av fordelingen som er tilstrekkelig er avhengig av spennet mellom minste og høyeste verdi. I noen tilfeller kan den vektede verdien (forventningsverdien) være tilstrekkelig, mens i det andre tilfeller kan være nødvendig å dimensjonere for persentilen av fordelingen. Operatøren må gjøre en vurdering av dette på bakgrunn av at beredskapen skal være dimensjonert i forhold til risiko. Til Naturressurser i analyseområdet Naturressurser i området som vurderes i analysene bør beskrives. Beskrivelsen bør inkludere en oversikt over sårbare og verdifulle områder og arter og en vurdering av områdets relative viktighet og funksjon for ressursene (for eksempel hekkekolonier, gyteområder, fuglefjell, kasteområder, overvintringsområder). Arter med spesiell nasjonal eller internasjonal status 21