Læringsmiljøutvalet. Møtebok: Læringsmiljøutvalet ( ) Dato: Notat:

Transkript

1 Møtebok: Læringsmiljøutvalet ( ) Læringsmiljøutvalet Dato: Sted: Skype Notat: Det vert møte i Læringsmiljøutvalet Møtet vert på Skype for Business. Førde: Møterom Jølstra Bergen: B514 Stord (og Haugesund): UND111 Haugesund: evt eget kontor for dei som ikkje er på Stord Sogndal: ikkje avklart møterom Hellen Dahl har meldt forfall til møtet, vara Lise Langåker møter. Vel møtt! Venleg helsing Tove Sandvoll Vee Leiar LMU Grethe Lønning Grimsbø Sekretær LMU

2 Saksliste Vedtakssaker 18/17 Godkjenning av innkalling og saksliste til møte i LMU , og godkjent referat frå møte /17 Evaluering av ordninga med læringsmiljøutval - sjølvevaluering 13 20/17 Strategisk plan for læringsmiljø Orienteringssaker 3/17 Orientering om status - utarbeiding av rusmiddelpolicy for HVL 33

3 rat frå møte / Godkjenning av innkalling og saksliste til møte i LMU , og godkjent referat frå møte : Godkjenning av innkalling og saksliste til møte i LMU , og godkjent referat frå møte Arkivsak-dok. 17/ Arkivkode. Saksbehandler Grethe Lønning Grimsbø Saksgang Møtedato Læringsmiljøutvalet GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE TIL MØTE I LMU , OG GODKJENT REFERAT FRÅ MØTE Forslag til vedtak/innstilling: Innkalling og saksliste til møte i LMU vert godkjent. Sammendrag Referat frå møte i LMU er har vore på e-postrunde til alle medlemmer, og vart godkjent utan merknader. Vedlegg: Referat frå møte i Læringsmiljøutvalet

4 nkalling og saksliste til møte i LMU , og godkjent referat frå møte / Godkjenning av innkalling og saksliste til møte i LMU , og godkjent referat frå møte : Protokoll Læringsmiljøutvalet MØTEPROTOKOLL Læringsmiljøutvalet Dato: kl. 10:30 Sted: Stord Arkivsak: 17/10211 Tilstede: Møtende varamedlemmer: Forfall: Tove Sandvoll Vee, Kristen Stæger-Breisnes, Arne Bygstad, Øivind Henne, Marianne Nesbjørg Tvedt, Hellen Dahl, Pia Oline Lilleskare Lunde, Camilla Tønsberg, Tom Lund-Andersen, Jan- Erik Kallevik Vatland, Linda Christine Bøhn, Are Bødal, Hege Råkil, Sindre Rødne Dueland Camilla Tønsberg for Sjur Herheim, Are Bødal for studentrepresentant i Førde som ikkje er valgt enno. Sjur Herheim, Einar Georg Johannessen (observatør) Andre: Protokollfører: Grethe Lønning Grimsbø Møtet starta med ein presentasjonsrunde. SAKSKART Side Vedtakssaker 11/17 17/ Godkjenning av innkalling og saksliste, og godkjenning av referat frå møte /17 17/ Læringsmiljøutvalet ved HVL - rolle og mandat 3 13/17 17/ Utkast til handlingsplan for læringsmiljø /17 17/ /17 17/ /17 17/ Innspel til kravspesifikasjon for felles Sei ifrå-system for HVL Oppnemning av arbeidsgruppe for utarbeiding av ruspolicy for Høgskulen på Vestlandet Oppfølging av LMU-sak 10/17 Opplæring i dataverktøy for førstesemesterstudentar /17 Ymse 8 1

5 nkalling og saksliste til møte i LMU , og godkjent referat frå møte / Godkjenning av innkalling og saksliste til møte i LMU , og godkjent referat frå møte : Protokoll Læringsmiljøutvalet Orienteringssaker 1/17 17/ Oppsummering frå Studenthelsekonferansen /17 17/ Orienteringssak til Læringsmiljøutvalet - rapport frå Studentombodet våren Sted, /17 Godkjenning av innkalling og saksliste, og godkjenning av referat frå møte Behandlet av Møtedato Saknr 1 Læringsmiljøutvalet /17 Forslag til vedtak/innstilling: Innkalling og saksliste vert godkjent. Referat frå møte vert godkjent. Møtebehandling Det vart meldt ei sak til 17/17 Ymse: Organisering/gjennomføring av LMU-møtet 21. november. Vedtak Innkalling og saksliste vert godkjent. Referat frå møte vert godkjent. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 2

6 nkalling og saksliste til møte i LMU , og godkjent referat frå møte / Godkjenning av innkalling og saksliste til møte i LMU , og godkjent referat frå møte : Protokoll Læringsmiljøutvalet /17 Læringsmiljøutvalet ved HVL - rolle og mandat Behandlet av Møtedato Saknr 1 Læringsmiljøutvalet /17 Forslag til vedtak/innstilling: Vedtak vert utforma i møtet. Møtebehandling LMU drøfta saka, i lys av ny studietilsynsforskrift, UH-lova 4-3, og organisering av LMU ved andre institusjonar. LMU ynskjer å vere eit organ som handsamar rammer og infrastruktur rundt studiene, til dømes det digitale som må vere av god kvalitet dersom utdanningar på tvers av campus skal få eit godt læringsmiljø. Ein må stille spørsmål ved kva som må til av rammer rundt studiene for at studentane skal oppnå læringsutbytte. Det er også ynskjeleg at LMU er høyringsinstans og/eller har ein representant inn i arbeidsgrupper ved byggeprosjekt og ombyggingsprosjekt. LMU kan vere ein arena der ein deler erfaringar med tiltak som har betra læringsmiljøet ved dei ulike campus. Det er ynskje om eit samarbeid med eit utdanningsutval når dette er på plass, slik at LMU og utdanningsutvalet saman kan utgjere eit lokalt organ for kvalitet i utdanningane (LOKUT). Det vil vere ein klar fordel om prorektor for utdanning er ein del av LMU, dette er også vanleg praksis ved andre institusjonar. Dersom LMU vert utvida med ein tilsett frå leiinga, skal også studentane velje ein ekstra representant inn i utvalet. LMU meiner det er behov for lokale forum for læringsmiljø i nærregionane, og ynskjer ei organisering av slike der dei ikkje allereie er operative. Desse vil kunne fange opp det som rører seg på dei ulike studiestadene, og vil blant anna ha ansvar for å utarbeide lokale handlingsplanar for læringsmiljø med konkrete tiltakspunkt. Dei vil og kunne ha formøter før møtene i LMU ved HVL. Vedtak LMU ber om at dei lokale læringsmiljøkoordinatorane i nærregionane revitaliserer lokale forum for læringsmiljø, som kan handsame lokale saker som studentane er opptekne av, og melde større saker inn til LMU ved HVL. Leiar og sekretær i LMU utformar ei henvending til rektor og ber om at prorektor for utdanning vert oppnemnt til medlem av LMU ved HVL, og at Studenttinget vel ein ekstra student inn i LMU. Når råds- og utvalsstrukturen for HVL skal leggjast, ynskjer LMU å vere i tett samarbeid med eit utdanningsutval, slik at desse saman kan utgjere HVL sitt LOKUT (lokalt organ for kvalitet i utdanningane). [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 3

7 nkalling og saksliste til møte i LMU , og godkjent referat frå møte / Godkjenning av innkalling og saksliste til møte i LMU , og godkjent referat frå møte : Protokoll Læringsmiljøutvalet /17 Utkast til handlingsplan for læringsmiljø Behandlet av Møtedato Saknr 1 Læringsmiljøutvalet /17 Forslag til vedtak/innstilling: Læringsmiljøutvalet har gått gjennom utkast til HVL Handlingsplan for læringsmiljø , og gir tilbakemeldingar til arbeidsgruppa med dei innspela til som kom fram i møtet. Møtebehandling Medlemmer frå arbeidsgruppa orienterte om utkast til handlingplan, og vurderingar som er gjort i arbeidet. Innspel frå LMU: God inndeling av ulike kategoriar læringsmiljø. Dette er meir ein strategisk plan for læringsmiljø, enn ein handlingsplan. Konkrete handlingsplanar vil kome på campus- eller nærregionnivå. Planen bør starte med ein definisjon av kva læringsmiljø er. Fysisk læringsmiljø her bør ein få inn at alle punkta i UH-lova 4-3 høyrer med, men at dei fire punkta som er spesifikt nemnt i planen er prioriterte. Psykososialt læringsmiljø saknar konkretisering av det som har med læringsmiljøet utanfor klasserommet, men på institusjonen, å gjere. Strategisk plan for læringsmiljø må kunne reviderast etterkvart som HVLorganisasjonen vert utvikla. Pedagogisk og digitalt læringsmiljø bør delast opp. I kor stor grad skal LMU ha ansvar for det pedagogiske læringsmiljøet? Dette vil ligge til andre fora. Ansvar for tilrettelegging: dette er det studieadministrasjon og lærar som har ansvar for. Felles læringsplattform er under innfasing, og dette kan difor takast ut av planen. Begrep som er brukt i fusjonsplattforma kan gjerne finnast att i strategi for læringsmiljø. Det må klargjerast kven som skal vedta strategien er det høgskolestyret eller rektor? Vedtak Læringsmiljøutvalet har gått gjennom utkast til HVL Handlingsplan for læringsmiljø , og gir tilbakemeldingar til arbeidsgruppa med dei innspela til som kom fram i møtet. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 4

8 nkalling og saksliste til møte i LMU , og godkjent referat frå møte / Godkjenning av innkalling og saksliste til møte i LMU , og godkjent referat frå møte : Protokoll Læringsmiljøutvalet /17 Innspel til kravspesifikasjon for felles Sei ifrå-system for HVL Behandlet av Møtedato Saknr 1 Læringsmiljøutvalet /17 Forslag til vedtak/innstilling: Innspel frå LMU til kravspesifikasjon for felles Sei ifrå-system for HVL vert drøfta og formulert i møtet. Møtebehandling LMU diskuterte saka, og hadde følgjande innspel: Eit Sei ifrå-system må kunne brukast på mobiltelefon og andre mobile einingar. Viktig med mulighet for å melde frå om kva for ein campus saka gjeld. Den som sender melding anonymt skal den kunne følgje saka si? Skal den som sender meldinga sjølv vurdere haste-nivå på saka? Saker kan haste, sjølv om dei ikkje kjem under kategorien «raudt nivå». Det er viktig at arkiv/dokumentsenter vert representert i gruppa som skal arbeide med felles Sei ifrå-system for HVL. Ny lov om personvern 1. mai 2018 må ivaretakast i systemet. Kven skal eige saka? LMU føreslår at strategisk leiargruppe eig saka. Det må takast ein vurdering på om systemet skal gjelde for både tilsette og studentar i heile HVL. Det kan evt vere ein inngangsport til systemet, men ulike meldingsmottakarar i andre enden. Raudt nivå/varsling bør vere skilt ut frå det andre. Systemet må vere enkelt å finne, og enkelt å bruke. Må også vere lenka til frå Canvas. Vedtak Innspel frå LMU vert tekne med inn i arbeidsgruppe som skal arbeide med val av system for Sei ifrå ved HVL. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 5

9 nkalling og saksliste til møte i LMU , og godkjent referat frå møte / Godkjenning av innkalling og saksliste til møte i LMU , og godkjent referat frå møte : Protokoll Læringsmiljøutvalet /17 Oppnemning av arbeidsgruppe for utarbeiding av ruspolicy for Høgskulen på Vestlandet Behandlet av Møtedato Saknr 1 Læringsmiljøutvalet /17 Forslag til vedtak/innstilling: Det vert oppretta ei arbeidsgruppe som blir bedt om å utarbeide ruspolicy for HVL. Arbeidsgruppa består av: Arne Bygstad, nærregion Bergen Anne-Grethe Naustdal, nærregion Sogn og Fjordane Terje Eriksen, nærregion Stord/Haugesund Tre studentar Representant frå Sammen Arbeidsgruppa rapporterer på status til LMU-møtet , og ruspolicy for HVL skal vere ferdigstilt innan LMU sitt møte Sekretær for LMU vil vere sekretær for arbeidsgruppa. Møtebehandling Tilsette i arbeidsgruppa var førespurt på førehand, og studentar til arbeidsgruppa vart valt i møtet. Arbeidsgruppa startar arbeidet i haust. Vedtak Det vert oppretta ei arbeidsgruppe som blir bedt om å utarbeide ruspolicy for HVL. Arbeidsgruppa består av: Arne Bygstad, nærregion Bergen Anne-Grethe Naustdal, nærregion Sogn og Fjordane Terje Eriksen, nærregion Stord/Haugesund Pia Lilleskare Lunde, student nærregion Bergen Are Bødal, student nærregion Sogn og Fjordane Jan-Erik Vatland, student nærregion Stord/Haugesund Ingvill Skjold-Thorkildsen, Sammen Arbeidsgruppa rapporterer på status til LMU-møtet , og ruspolicy for HVL skal vere ferdigstilt innan LMU sitt møte Sekretær for LMU vil vere sekretær for arbeidsgruppa. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 6

10 nkalling og saksliste til møte i LMU , og godkjent referat frå møte / Godkjenning av innkalling og saksliste til møte i LMU , og godkjent referat frå møte : Protokoll Læringsmiljøutvalet /17 Oppfølging av LMU-sak 10/17 Opplæring i dataverktøy for førstesemesterstudentar Behandlet av Møtedato Saknr 1 Læringsmiljøutvalet /17 Forslag til vedtak/innstilling: Vedtak om vidare oppfølging vert utforma i møtet. Møtebehandling Stord/Haugesund og Bergen hadde ikkje meldt tilbake kva dei tilbyr sine førstesemesterstudentar. Sogndal og Førde har begge ein presentasjon for nye studentar. I tillegg har Kristen Stæger-Breisnes laga små filmsnuttar med opplæring i grunnleggande word og ulike nyttige funksjonar i word. Desse ligg ute på youtube her. Mange studentar har behov for opplæring i dataverktøy, for å kunne bli meir effektive i arbeidet sitt. LMU diskuterte om det kan lagast ei opplæringspakke som alle studentar må gjennom før dei får tilgang til systema ved HVL. For nokre studentar vil opplæringsverkstad saman med andre, til dømes i regi av biblioteket, gi større utbytte. Ein mulighet er óg å legge til rette for at IT-personale kan fjernstyre studenten sin PC når det er behov for det. For å finne ut om det er ønskje om dette, kan Studenttinget be studentråda om å ta det opp med sine medlemmer/dei tillitsvalde i klassane. Vedtak LMU ber Tom Lund-Andersen følgje opp saka inn mot Studentinget, for å få kartlagt behov/ønske om fjernstyring av student-pc og anna støtte/opplæring i dataverktøy. LMU oppmodar Kristen Stæger-Breisnes om å vidareutvikle videobasert ITopplæring, og legge til rette for at desse opplæringsfilmane kan nyttast av studentar i heile HVL. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 7

11 nkalling og saksliste til møte i LMU , og godkjent referat frå møte / Godkjenning av innkalling og saksliste til møte i LMU , og godkjent referat frå møte : Protokoll Læringsmiljøutvalet /17 Ymse Behandlet av Læringsmiljøutvalet Møtedato Saknr Møtebehandling LMU diskuterte korleis ein best kan gjennomføre møtet 21. november, der ein ikkje skal møtast fysisk. Vedtak LMU-møtet 21. november vert tilrettelagt som eit skype-møte, der deltakarane sit samla på kvar av dei fem campus. Dette krev at alle er godt førebudde, og evt har gjennomført formøter. Sekretær sørgjer for bestilling av rom, og at ein person ved kvar campus møter i god tid for å teste ut i forkant at alt virkar som det skal. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 8

12 nkalling og saksliste til møte i LMU , og godkjent referat frå møte / Godkjenning av innkalling og saksliste til møte i LMU , og godkjent referat frå møte : Protokoll Læringsmiljøutvalet Saknr Arkivsak Tittel 1/17 17/ Oppsummering frå Studenthelsekonferansen 2017 Informasjon om studentane sin helse- og trivslesundersøking (ShoT 2018). Folkehelseinstituttet kjører undersøkinga, som vert sendt ut til alle studentar i Norge og norske studentar i utlandet i februar Det bør leggast til rette for at studentane får svart på undersøkinga, slik at ein kan oppnå så høg svarprosent som mulig. 2/17 17/ Orienteringssak til Læringsmiljøutvalet - rapport frå Studentombodet våren 2017 Studentombodet orienterte og svara på spørsmål. Neste rapport kjem etter jul. 9

13 19/17 Evaluering av ordninga med læringsmiljøutval - sjølvevaluering - 17/ Evaluering av ordninga med læringsmiljøutval - sjølvevaluering : Evaluering av ordninga med læringsmiljøutval - sjølvevaluering Arkivsak-dok. 17/ Arkivkode. Saksbehandler Grethe Lønning Grimsbø Saksgang Møtedato Læringsmiljøutvalet EVALUERING AV ORDNINGA MED LÆRINGSMILJØUTVAL - SJØLVEVALUERING Forslag til vedtak/innstilling: Læringsmiljøutvalet har i fellesskap svart etter beste evne på sjølvevalueringsskjema, og ber LMU-sekretær ferdigstille og sende inn skjemaet til Oxford Research innan fristen 4. desember. Sammendrag I samband med ei evaluering av ordninga med læringsmiljøutval, har alle LMU i Universitetets- og høgskolesektoren fått tilsendt eit skjema for sjølvevaluering som skal fyllast ut av LMU i fellesskap. Vedlegg: Mandatbrev frå Kunnskapsdepartementet (KD) Skjema for sjølvevaluering av LMU 1

14 2 19/17 Evaluering av ordninga med læringsmiljøutval - sjølvevaluering - 17/ Evaluering av ordninga med læringsmiljøutval - sjølvevaluering : Evaluering av ordninga med læringsmiljøutval - sjølvevaluering Saksframstilling: Kunnskapsdepartementet har gitt Oxford Research i oppdrag å gjennomføre ei evaluering av den nasjonale ordninga med læringsmiljøutval. I samband med dette, vert alle læringsmiljøutval bedt om å fylle ut eit skjema for sjølvevaluering. Skjemaet skal fyllast ut av LMU i fellesskap. Skjemaet er todelt, med ein faktadel og ein vurderingsdel. Det vert understreka at det ikkje er det enkelte LMU ved institusjonane som skal evaluerast, men sjølve ordninga med læringsmiljøutval. Mange av spørsmåla i skjemaet går på saker «de siste fem undervisningsårene». LMU-sekretær har vore i kontakt med Oxford Research for å spørje korleis LMU ved HVL skal forholde seg til dette, då vårt LMU berre har eksistert sidan fusjonen Svaret er «Hvis det kan gjøres relativt enkelt for dere, kan dere ta summen av de forrige LMUene. Hvis det er vanskelig å gjennomføre, kan dere ta 10 mnd tilbake i tid». Det ville sjølvsagt ha gitt betre informasjon til evalueringa viss dei gamle LMU ved HSH, HiB og HiSF svarte, men det vert ikkje vurdert som «relativt enkelt» å få dette til. Det vert difor foreslått at LMU fokuserer på dei spørsmåla som det faktisk er mulig å svare på for vårt LMU som har eksistert så kort tid. Oxford Research er orientert om dette, og vil ha det i mente når dei behandlar skjema frå oss. LMU vil i felleskap gå gjennom skjemaet i møtet, og gi svar på dei spørsmåla der det er mulig. LMU-sekretær får ansvar for å ferdigstille skjemaet og sende det inn til Oxford Research innan fristen 4. desember.

15 19/17 Evaluering av ordninga med læringsmiljøutval - sjølvevaluering - 17/ Evaluering av ordninga med læringsmiljøutval - sjølvevaluering : Evaluering av ordningen med læringsmiljøutvalg Universiteter og høyskoler Deres ref Vår ref 17/2862 Dato 19. september 2017 Evaluering av ordningen med læringsmiljøutvalg Kunnskapsdepartementet har gitt Oxford Research i oppdrag å gjennomføre en evaluering av den nasjonale ordningen med læringsmiljøutvalg. Gjennomgangen av ordningen er varslet i Meld. St. 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning. Problemstillingene i denne evalueringen vil belyse læringsmiljøutvalgets relevans og egnethet som et middel for å forankre og styrke institusjonenes arbeid med læringsmiljø, organisering og praksis, og utvalgenes arbeid. Evalueringen skal gi kunnskap og innspill til neste lovgjennomgang. Det understrekes at det ikke er de enkelte læringsmiljøutvalgene som er gjenstand for evalueringen. Evalueringen er likevel avhengig av et bredt kunnskapsgrunnlag, og forutsetter at det samles inn data om hvert læringsmiljøutvalg. Oxford Research skal i forbindelse med evalueringen gjennomføre intervjuer med hvert læringsmiljøutvalg i perioden oktober desember Intervjuene vil foregå på telefon eller videokonferanse. Det er ikke nødvendig at hvert enkelt medlem i utvalget stiller, men det ønskes at leder for utvalget, sekretariatet og eventuelle medlemmer med lengst fartstid i utvalget er tilgjengelige for intervju. Læringsmiljøutvalgene bes også fylle ut et kartleggingsskjema som vil bli sendt ut i november. Videre vil Oxford Research gjennomføre case-studier av utvalgte læringsmiljøutvalg. Casestudiene gjennomføres i januar februar 2018 og vil baseres på dokumenter, observasjon av et møte i læringsmiljøutvalget og intervjuer med blant annet medlemmene i læringsmiljøutvalget, medlemmer i styret ved institusjonen, ansatte i administrasjonen og studenter. For å sikre et godt kunnskapsgrunnlag for det videre arbeidet med læringsmiljøutvalgene, oppfordrer Kunnskapsdepartementet til at universitetene og høyskolene bistår Oxford Research i evalueringen. Postadresse Postboks 8119 Dep 0032 Oslo postmottak@kd.dep.no Kontoradresse Kirkeg Telefon* Org no Avdeling Saksbehandler Borghild Abusland

16 19/17 Evaluering av ordninga med læringsmiljøutval - sjølvevaluering - 17/ Evaluering av ordninga med læringsmiljøutval - sjølvevaluering : Evaluering av ordningen med læringsmiljøutvalg Spørsmål om mandatet for dette oppdraget kan rettes til Kunnskapsdepartementet. Spørsmål om praktiske forhold og gjennomføringen av evalueringen rettes til Oxford Research. Kontakt i Oxford Research: Ass.dir Stine Meltevik, Oxford Research. Epost: stm@oxford.no Tlf.: Med hilsen Ingvild Marheim Larsen (e.f.) fagdirektør Borghild Abusland seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Side 2

17 19/17 Evaluering av ordninga med læringsmiljøutval - sjølvevaluering - 17/ Evaluering av ordninga med læringsmiljøutval - sjølvevaluering : Selvevaluering - Høgskulen på Vestlandet [NAVN PÅ INSTITUSJON] Evaluering av Læringsmiljøutvalg Selvevalueringsskjema til universiteter og høyskoler 1

18 19/17 Evaluering av ordninga med læringsmiljøutval - sjølvevaluering - 17/ Evaluering av ordninga med læringsmiljøutval - sjølvevaluering : Selvevaluering - Høgskulen på Vestlandet Evaluering av Læringsmiljøutvalg Oppdragsgiver Kunnskapsdepartementet Evaluator Oxford Research AS Prosjektleder Rune Stiberg-Jamt Kontaktperson Stine Meltevik stm@oxford.no Om Oxford Research Knowledge for a better society Oxford Research er et nordisk analyseselskap. Vi dokumenterer og utvikler kunnskap gjennom analyser, evalueringer og utredninger slik at politiske og strategiske aktører kan få et bedre grunnlag for sine beslutninger. Vi kombinerer vitenskapelige arbeidsmetoder med kreativ idéutvikling for å tilføre våre kunder ny kunnskap. Vårt spesialfelt er analyser og evalueringer innen nærings- og regionalutvikling, forskning, samt velferds- og utdanningspolitikk. Oxford Research ble grunnlagt i 1995 og har selskaper i Norge, Danmark, Sverige, Finland og Latvia. Oxford Research er en del av Oxfordgruppen og retter sitt arbeid mot det nordiske og det europeiske markedet. Oxford Research AS Østre Strandgate Kristiansand Norge (+47) post@oxford.no 2

19 19/17 Evaluering av ordninga med læringsmiljøutval - sjølvevaluering - 17/ Evaluering av ordninga med læringsmiljøutval - sjølvevaluering : Selvevaluering - Høgskulen på Vestlandet Informasjon og retningslinjer Som del av Oxford Researchs evaluering av den nasjonale ordningen med læringsmiljøutvalg skal det gjennomføres en selvevaluering ved LMUene ved universitetene og høgskolene. Det er ikke det enkelte LMU eller utdanningsinstitusjonen som evalueres, men den nasjonale ordningen. Evalueringen er imidlertid avhengig av et bredt datagrunnlag, og vi innhenter derfor informasjon fra det enkelte LMU gjennom dette selvevalueringsskjemaet. Selvevalueringen tar utgangspunkt i problemstillingene som evalueringsdesignet bygger på, og vil inngå i datagrunnlaget for evalueringen. Selvevalueringen vil supplere intervjuene, registerdata og annen informasjon som inngår i datagrunnlaget. Selvevalueringen søker å initiere en refleksjonsprosess rundt de viktigste problemstillingene i evalueringen. Overordnet søker vi med andre ord å få frem LMUens syn på de gitte dimensjonene. Det er derfor ønskelig at medlemmene av LMUet fyller ut skjemaet i fellesskap. Dersom det er ulike opplevelser eller uenighet innad i LMUet, ber vi om at dette tydeliggjøres i besvarelsen. Skjemaet består både av konkrete faktaspørsmål og spørsmål hvor LMUet og dets medlemmer bes gjøre noen vurderinger. Vi legger til grunn Universell sitt læringsmiljøbegrep som dekker følgende forhold: 1) Universell utforming, 2) Fysisk læringsmiljø, 3) Psykososialt læringsmiljø, 4) Organisatorisk læringsmiljø og 5) Digitalt og pedagogisk læringsmiljø. Vi skiller også mellom LMUets arbeid med læringsmiljø, og læringsmiljøarbeidet som foregår utenfor LMUet ved institusjonen. Et eksempel på sistnevnte kan være arbeidet med pedagogisk læringsmiljø i utdannings- eller undervisningsutvalget. Ved spørsmål eller uklarheter kontakt senioranalytiker Stine Meltevik stm@oxford.no, tlf.: Besvarelsen kan totalt utgjøre ca. 10 sider (font 12 enkel linjeavstand). Vi understreker at tabellene som skal fylles ut, ikke inngår i denne sidebegrensningen. Selvevalueringen og eventuelle vedlegg bes sendes i word-format til bwe@oxford.no. Frist for innsending er 4.desember Vi ber om at det i navnet på den utfylte filen oppgis navnet på institusjonen. På forhånd takk for bidraget! Med vennlig hilsen Rune Stiberg-Jamt Prosjektleder Oxford Research 1

20 19/17 Evaluering av ordninga med læringsmiljøutval - sjølvevaluering - 17/ Evaluering av ordninga med læringsmiljøutval - sjølvevaluering : Selvevaluering - Høgskulen på Vestlandet 1. Fakta om læringsmiljøutvalget Tabell 1 Vennligst fyll inn navn og funksjon til de som har bidratt i besvarelsen av selvevalueringen (Besvarelsen er anonym, men hvis det skulle være behov for evalueringsteamet å kontakte studietilbyder i forbindelse med besvarelsen, ønsker vi kontaktinformasjon direkte til den/de som har besvart selvevalueringen.) Navn Stilling Epostadresse Tabell 2 Hvor mange medlemmer har læringsmiljøutvalget (LMU)? Vennligst oppgi stilling og hvor lenge vedkommende har vært medlem av utvalget Samlet fartstid i LMU (antall semestre) Leder (student eller ansatt) Nestleder (student eller ansatt) Ansattmedlem 1 Ansattmedlem 2 Ansattmedlem... Studentmedlem 1 Studentmedlem 2 Studentmedlem... Har du eventuelt noen kommentarer til tabellen over? Tabell 3 Hvordan blir medlemmene rekruttert til LMUet? F.eks. valgt av instituttrådet, valg av studentparlamentet eller studentorganisasjonen,... Ansattmedlemmer Studentmedlemmer Har du eventuelt noen kommentarer til tabellen over? 2

21 19/17 Evaluering av ordninga med læringsmiljøutval - sjølvevaluering - 17/ Evaluering av ordninga med læringsmiljøutval - sjølvevaluering : Selvevaluering - Høgskulen på Vestlandet Tabell 4 Hvor mange møter har LMUet hatt de siste fem undervisningsårene? Ikke medregnet møter i underutvalget, arbeidsutvalget, osv. Antall møter (omtrentlig) Undervisningsåret Undervisningsåret Undervisningsåret Undervisningsåret Undervisningsåret Organisering Har LMUet et eget arbeidsutvalg, egen sekretær og/ eller en annen form som gjør at saker forberedes av andre? 1.2 Saksgang Er saksgangen fra LMUet direkte til styret, eller via administrasjonen? Tabell 5 Hvor mange saker per år (omtrent), som er behandlet i LMUet, har ført til konkrete vedtak i styret? Antall saker (omtrentlig) Undervisningsåret Undervisningsåret Undervisningsåret Undervisningsåret Undervisningsåret Gi gjerne noen eksempler på saker som har ført til konkrete vedtak i styret: 3

22 19/17 Evaluering av ordninga med læringsmiljøutval - sjølvevaluering - 17/ Evaluering av ordninga med læringsmiljøutval - sjølvevaluering : Selvevaluering - Høgskulen på Vestlandet Tabell 6 Hvor mange saker per år (omtrent) har LMUet behandlet de siste fem undervisningsårene? Antall saker (omtrentlig) Undervisningsåret Undervisningsåret Undervisningsåret Undervisningsåret Undervisningsåret Tabell 7 Hvordan fordeler sakene LMUet har behandlet de siste fem årene seg på følgende temaer (omtrent): Antall saker (omtrentlig) Universell utforming Psykisk læringsmiljø Psykososialt læringsmiljø Organisatorisk læringsmiljø Digitalt og pedagogisk læringsmiljø Dersom en sak har berører flere aktuelle sider ved læringsmiljø, skriv en kort kommentar hvor mange saker det evt. gjelder. Tabell 8 Hvordan fordeler sakene LMUet har behandlet de siste fem årene seg på følgende typer (omtrent): Antall saker (omtrentlig) Saker hvor LMUet er blitt orientert om forhold Saker hvor LMUet har vært pådriver eller premissleverandør i organisasjonen Saker hvor LMUet har jobbet med handlingsplaner, tiltak og liknende Andre typer saker (vennligst utdyp) Har du eventuelt noen kommentarer til tabellen over? 4

23 19/17 Evaluering av ordninga med læringsmiljøutval - sjølvevaluering - 17/ Evaluering av ordninga med læringsmiljøutval - sjølvevaluering : Selvevaluering - Høgskulen på Vestlandet Tabell 9 Hvordan fordeler sakene LMUet har behandlet de siste fem årene seg på følgende kategorisering (omtrent): Antall saker (omtrentlig) Overordnede og generelle læringsmiljøsaker med umiddelbar relevans for hele eller store deler av institusjonen Institutt- eller fakultetspesifikke saker med ingen umiddelbar relevans for andre deler av institusjonen Har du eventuelt noen kommentarer til tabellen over? 1.3 Læringsmiljøarbeidet Hvordan er koblingen mellom LMUet og institusjonens kvalitetsarbeid? Hvilke aktører er involvert i informasjonsflyten om læringsmiljøet? Er det rutiner og systemer som siker at læringsmiljøarbeidet integreres i institusjonens kvalitetssikring? Hvis ja, hvilke deler av læringsmiljøbegrepet gjelder det? Er det særlige sider ved læringsmiljøbegrepet som formelt er prioritert i LMUets og i institusjonens læringsmiljøarbeid? Hvordan er læringsmiljøarbeidet ved institusjonen organisert? Hvem gjør hva? Hvordan er saksflyten i arbeidet med læringsmiljø? 5

24 19/17 Evaluering av ordninga med læringsmiljøutval - sjølvevaluering - 17/ Evaluering av ordninga med læringsmiljøutval - sjølvevaluering : Selvevaluering - Høgskulen på Vestlandet Er det andre organer som jobber med læringsmiljørelevante saker (f.eks. undervisnings- eller utdanningsutvalget)? Hvordan er et eventuelt samarbeid mellom organene og LMUet organisert? 1.4 Universell Tabell 10 Har LMUet vært i kontakt med Universell de siste fem årene? Hvor hyppig har kontakten vært? Antall ganger (omtrentlig) Deltakelse på konferanse eller nettverk Henvendelser til Universell Henvendelser fra Universell Har LMUet benyttet Universells håndbok for læringsmiljøutvalg? Hvor sentral har håndboken og annet materiell fra Universell vært for LMUets kompetanse og arbeid? Universell sin oppgave er blant annet å være en ressurs for LMUene. Hvordan vurderer LMUet kontakten med Universell? Har kontakten med Universell eller infomateriell fra Universell hatt en betydning for LMUets arbeid? 6

25 19/17 Evaluering av ordninga med læringsmiljøutval - sjølvevaluering - 17/ Evaluering av ordninga med læringsmiljøutval - sjølvevaluering : Selvevaluering - Høgskulen på Vestlandet 2. Medlemmenes vurderinger og opplevelser Vi gjør igjen oppmerksom på at det ikke er det enkelte LMUet som evalueres, men at kunnskapen som innhentes om det enkelte LMU vil brukes i evalueringen av ordningen som helhet. 2.1 Mandat Hvordan vurderer LMUet sitt eget mandat? Gir mandatet LMUet klare rammer for arbeidet med læringsmiljø? Bidrar mandatet til å gi LMUet en klar posisjon i forhold til styret og organisasjonen ellers? Vurderer LMUet at mandatet er avgrenset tilstrekkelig? 2.2 LMUets arbeid Hvordan vurderer LMUet sitt eget arbeid og sitt aktivitetsnivå? Er det enighet i LMUet om hva utvalget skal oppnå? Forekommer det dissens i LMUet i ulike typer saker? Hvor går eventuelle skillelinjer mellom studenter og ansatte? Hvordan vurderer LMUet sin gjennomslagskraft overfor styret ved institusjonen? Blir LMUets innstillinger og anbefalinger fulgt opp av styret? Eventuelt: hvorfor ikke? 7

26 19/17 Evaluering av ordninga med læringsmiljøutval - sjølvevaluering - 17/ Evaluering av ordninga med læringsmiljøutval - sjølvevaluering : Selvevaluering - Høgskulen på Vestlandet 2.3 Vurdering av læringsmiljøet og læringsmiljøarbeidet Foregår det læringsmiljøarbeid ved institusjonen, som ikke er utføres eller initieres av LMUet? Hvordan vurderer LMUet læringsmiljøet ved institusjonen på et generelt grunnlag, uavhengig av LMUets egen innsats? Hvordan er LMUets samspill med andre aktører og virkemidler som har betydning for studentenes læringsmiljø? (f.eks. Universell, Studentombud, studentsamskipnadene) Har LMUet og/ eller arbeidet med læringsmiljø ved institusjonen generelt, blitt påvirket av strukturreformen eller sammenslåingsprosesser? I så fall, beskriv hvordan. Hvilke forhold mener LMUet styrker LMUet i sitt arbeid? (f.eks. bistand fra Universell, særlig engasjement fra medlemmer eller fra styret, etc.) Hvilke forhold mener LMUet svekker LMUet i sitt arbeid? (f.eks. at det ikke bringes inn relevante saker, lite oppmerksomhet fra styret, vanskelige rammebetingelser, etc.) 8

27 19/17 Evaluering av ordninga med læringsmiljøutval - sjølvevaluering - 17/ Evaluering av ordninga med læringsmiljøutval - sjølvevaluering : Selvevaluering - Høgskulen på Vestlandet DANMARK NORGE SVERIGE FINLAND BRUXELLES LATVIJA Oxford Research A/S Oxford Research AS Oxford Research AB Oxford Research Oy Oxford Research Oxford Research SIA Falkoner Allé 20 Østre Strandgate 1 Norrlandsgatan 11 Fredrikinkatu 61a C/o ENSR Vīlandes iela Frederiksberg 4610 Kristiansand Stockholm Helsinki 5. Rue Archiméde LV-1010, Rīga, Latvija Danmark Norge Sverige Finnland Box 4, 1000 Brussels Tel.: (+371) Tel: (+45) Tel: (+47) Tel: (+46) office@oxfordresearch.dk post@oxford.no office@oxfordresearch.se office@oxfordresearch.fi office@oxfordresearch.eu info@oxfordresearch.lv

28 20/17 Strategisk plan for læringsmiljø / Strategisk plan for læringsmiljø : Strategisk plan for læringsmiljø Arkivsak-dok. 17/ Arkivkode. Saksbehandler Grethe Lønning Grimsbø Saksgang Møtedato Læringsmiljøutvalet STRATEGISK PLAN FOR LÆRINGSMILJØ Forslag til vedtak/innstilling: Læringsmiljøutvalet tek strategisk plan for læringsmiljø , versjon datert , til orientering. Endeleg godkjenning i LMU og vidaresending til rektor eller høgskolestyret vert utsett til råds- og utvalsstrukturen i HVL er fastsett, og modell for lokalt læringsmiljøarbeid på studiestader og fakultet er avgjort. Sammendrag Arbeidsgruppa som har utarbeidd strategisk plan for læringsmiljø har oversendt siste versjon til Læringsmiljøutvalet, og LMU vert i møtet bedt om å utsette endeleg godkjenning av planen. Vedlegg: Strategisk plan for læringsmiljø per

29 2 20/17 Strategisk plan for læringsmiljø / Strategisk plan for læringsmiljø : Strategisk plan for læringsmiljø Saksframstilling: Læringsmiljøutvalet skulle etter planen godkjenne handlingsplan for inkluderande læringsmiljø i dette møtet. Etter fleire rundar med innspel frå LMU, har dokumentet endra tittel til «Strategisk plan for læringsmiljø». Arbeidsgruppa og LMU har hatt gode diskusjonar om kva denne planen skal vere og innehalde, og om definisjonar på godt læringsmiljø.vedlagte plan inneheld gode og nødvendige tiltak innanfor fysisk, psykososialt, organisatorisk, pedagogisk og digitalt læringsmiljø. Det vert likevel vurdert som fornuftig å utsette å endeleg godkjenning av form og innhald på strategisk plan for læringsmiljø til råds- og utvalsstrukturen i HVL er på plass, og ein modell for ivaretaking av lokalt læringsmiljøarbeid på dei fem studiestadene og fire faktulteta er avgjort.

30 20/17 Strategisk plan for læringsmiljø / Strategisk plan for læringsmiljø : Strategisk handlingsplan for læringsmiljø per Utkast per Strategisk plan for læringsmiljø Forankring Individuell tilrettelegging og universell utforming av læringsmiljøet i høgare utdanning er lovfesta i både universitets- og høgskolelova ( 4-3 (5) og i diskriminerings- og tilgjengelighetslova ( 17). Det gir retningsliner og føringar for ein inkluderande praksis ved Høgskulen på Vestlandet (HVL). 2. Bakgrunn Det er ein målsetting at læringsmiljøet skal favne mangfaldet i studentmassen, uavhengig av kjønn, etnisk bakgrunn, religion eller funksjonsevne. Alle studentar har lik rett, men ulike føresetnader og behov for å kunne delta i læringsprosessen. Dei seinare åra har det vore stor fokus på å inkludere så mange som mulig i dei ordinære løysingane, og dermed redusere behovet for spesialløysingar som kan opplevast stigmatiserande. HVL er etablert med deling som drivkraft, ideal og metode. Kunnskap vekst når den blir delt. Denne planen søkjer å ivareta både målsettingen og fusjonsplattformens verdier. Læringsmiljø viser til alle faktorer som kan påvirke studentenes læring som: planer, lærestoff, læremidler, organisering av undervisningen, arbeidsformer, vurderingsformer, psykososiale- og fysiske forhold, digitalisering, holdninger til læring mm. Læringsmiljøet ved en utdanningsinstitusjon er avgjørende for at studentene skal oppnå ønsket og forventet læringsutbytte. I arbeidet med læringsmiljø er det viktige å holde frem at LMU sitt arbeid tangerer AMU sitt arbeid med HMS, men at læringsmiljøet omfatter aspekter som ikke faller inn under HMS-arbeidet. Utvalget har valgt å operasjonalisere begrepet læringsmiljø i fem hovedkategorier: a) Fysisk miljø, b) Psykososialt miljø, c) Organisatorisk tilrettelegging, d) Pedagogisk tilrettelegging og e) Digitalt læringsmiljø. Universell utforming Med universell utforming menes utforming av produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Universell utforming skal ikke utelukke hjelpemidler for bestemte grupper av mennesker med nedsatt funksjonsevne når det er behov for det (jf. Satsingsområdene i punkt 2 vil ikke inneholde tiltak for universell utforming som er ivaretatt i overordnet regelverk, eksempelvis: Universitets- og høgskoleloven Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Plan- og bygningsloven Lov om offentlige anskaffelser Byggeteknisk forskrift TEK10 3. Strategisk plan Under gis en oversikt over satsingsområder for styrking av læringsmiljøet i HVL i perioden Hver nærregion må utarbeide egne handlingsplaner for å nå satsingsområdene. 3.1 Fysiske læringsmiljø Med fysisk læringsmiljø menes de fysiske omgivelser som påvirker den enkelte students mulighet for læring. Fysisk læringsmiljø gjelder alle punktene i 4-3, men vi har prioritert følgende punkter: 1

31 20/17 Strategisk plan for læringsmiljø / Strategisk plan for læringsmiljø : Strategisk handlingsplan for læringsmiljø per HVL skal: Ha tilpassede undervisningsrom, tilgjengelige og varierte studentarbeidsplasser Ha tilfredsstillende inneklima Ha tilfredsstillende tilganger og åpningstider til studiestedene Ha god og oversiktlig skilting og informasjon i høgskolens bygg og arealer Sertifiseres som Miljøfyrtårn Ansvarlig Drift og Bibliotek i samarbeid med LMU Drift Drift Drift Drift 3.2. Psykososialt læringsmiljø Med psykososialt læringsmiljø menes psykologiske og sosiale faktorer som har konsekvenser for trivsel, helse og yteevne på studiestedet. HVL skal: Legge til rette for at alle studenter inkluderes i studiemiljøet Legge til rette for å integrere internasjonale studenter på utveksling Være pådriver for økt sosial inkludering av studenter med spesifikt fokus på studiestart Bidra til at studentene opplever tilhørighet til HVL på tvers av studiestedene Drive målrettet arbeid mot mobbing og trakassering Utarbeide ruspolicy for studenter og ansatte Ansvarlig Studentdemokratiet Studentdemokratiet, fakultet Studentdemokratiet, fakultet, studieadm Studentdemokratiet, fakultet Alle LMU 3.3 Organisatorisk tilrettelegging Med organisatorisk læringsmiljø menes forhold om hvordan studiene er organisert, ulike studieadministrative systemer, struktur og organisering av arbeidet med læringsmiljø, systemer for medvirkning og tilbakemeldinger fra studentene o.l. HVL skal: Sørge for at informasjon er tilgjengelig og oppdatert i tydelige informasjonskanaler på norsk og eventuelt engelsk Ha et «Si i fra system» som daglig følger opp behovsmeldinger Inkludere læringsmiljøet i konsekvensvurderinger som utføres i prosessen mot universitetsstatus Gjennomføre jevnlige studentundersøkelser Samarbeide tett med Studentsamskipnaden (Saman og Sammen) Ansvarlig Kommunikasjon, Studieadm, fakultet LMU Ledelsen Studieadm LMU og samskipnaden 3.4 Pedagogisk tilrettelegging Med pedagogisk tilrettelegging menes tilrettelegging i undervisning, praksis og veiledning, samt bruk av varierte undervisningsmetoder, elektronisk studiemateriell, hjelpemidler mm. HVL skal: Tilrettelegge for individuelle behov Evalueringsformer - fleksible/moderne/nye Fremme studentaktiv læring Ansvarlig Rådgivere og fakultet Fakultet Fakultet 3.5 Digitalt læringsmiljø Med digitalt læringsmiljø menes hvordan IKT brukes, integreres og utnyttes som del av den pedagogiske virksomheten. 2

32 20/17 Strategisk plan for læringsmiljø / Strategisk plan for læringsmiljø : Strategisk handlingsplan for læringsmiljø per HVL skal: Bruk av felles læringsplattform Sikre tilgang til nødvendige og relevante digitale hjelpemidler, samt opplæring i disse Være pådriver for at alle undervisningsrom er tilfredsstillende teknisk utstyrt Ansvarlig Fakultet IT og fakultet Drift og eiendom 3

33 3/17 Orientering om status - utarbeiding av rusmiddelpolicy for HVL - 17/ Orientering om status - utarbeiding av rusmiddelpolicy for HVL : Orientering om status - utarbeiding av rusmiddelpolicy for HVL Arkivsak-dok. 17/ Arkivkode. Saksbehandler Grethe Lønning Grimsbø Saksgang Møtedato Læringsmiljøutvalet ORIENTERING OM STATUS - UTARBEIDING AV RUSMIDDELPOLICY FOR HVL Forslag til vedtak/innstilling: Læringsmiljøutvalet tek status og utkast frå arbeidsgruppa oppnemnt for å utarbeide rusmiddelpolicy for HVL til orientering. Sammendrag Læringsmiljøutvalet oppnemnde i møte ei arbeidsgruppe som skulle utarbeide rusmiddelpolicy for HVL. Arbeidsgruppa legg no første utkast fram for LMU til orientering. Vedlegg: Utkast til rusmiddelpolicy for HVL (namn på dokumentet er ikkje endeleg fastsett) 1

34 2 3/17 Orientering om status - utarbeiding av rusmiddelpolicy for HVL - 17/ Orientering om status - utarbeiding av rusmiddelpolicy for HVL : Orientering om status - utarbeiding av rusmiddelpolicy for HVL Saksframstilling: Læringsmiljøutvalet oppnemde i møte medlemmer til arbeidsgruppe for utarbeiding av rusmiddelpolicy for HVL. Arbeidsgruppa består av tre tilsette, tre studentar og ein representant frå Sammen, samt LMU-sekretær: Anne-Grethe Naustdal Terje Eriksen Arne Bygstad Pia Lilleskare Lunde Are Bødal Jan Erik Vatland Ingvill Skjold-Thorkildsen Grethe Lønning Grimsbø (sekretær for arbeidsgruppa) Jan Erik Vatland var grunna praksis forhindra frå å delta på møter i perioden gruppa skulle arbeide. Tom Lund-Andersen overtok difor plassen hans i arbeidsgruppa. Arbeidsgruppa har gjennomført eitt skype-møte, og eitt arbeidsmøte i Bergen. Vedlagt er utkast til overordna policydokument gjeldande for både studentar og tilsette. Vidare retningslinjer må vere ulike for studentar og tilsette, då desse gruppene har ulike rettar og plikter ved institusjonen. Arbeidsgruppa har diskutert korleis dokumentet, når det er ferdigstilt frå arbeidsgruppa si side, på best måte kan forankrast og implementerast i organisasjonen. Det er semje i gruppa om at dokumentet bør sendast på høyring til leiing, fagavdelingar/fakultet, administrasjon, Studenttinget og Sammen. Det må óg vere ei tett kopling til Arbeidsmiljøutvalet (AMU). Rektor eller høgskolestyret vedtek dokumentet. Dokumentet vil vidare verte inkludert i informasjon til nytilsette og nye studentar. Arbeidsgruppa rår til at Studenttinget eller Fadderstyret lagar eigne køyrereglar for Faddervekene, gjerne med utgangspunkt i Universitetet i Agder sin «Ruspolicy for fadderordningen».

35 3/17 Orientering om status - utarbeiding av rusmiddelpolicy for HVL - 17/ Orientering om status - utarbeiding av rusmiddelpolicy for HVL : Utkast til rusmiddelpolicy for HVL Profildokument om Bruk av rusmidler Retningslinjer i forhold til bruk av rusmidler ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) 1. Bakgrunn HVL trenger retningslinjer i forhold bruk av rusmidler fordi all forskning på området viser at rusmiddelbruk og arbeid er en dårlig kombinasjon. I tillegg viser Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) 2014 at mange studenter har et uheldig alkoholkonsum. HVL ønsker derfor å sette fokus på holdningsskapende og forebyggende arbeid. Etter loven skiller man mellom legale og illegale stoffer. Det er selvinnlysende at institusjonen har forbud mot bruk av illegale stoffer i arbeidstiden, men forskning viser at også små inntak av alkohol kan svekke konsentrasjonsevne, arbeidskapasitet og dømmekraft. Spørsmålet om rusmiddelbruk er også et solidaritetsspørsmål i forhold til de mange som på ulike måter er rammet av problemer knyttet til rusavhengighet. På bakgrunn av forskning om virkninger av rusmidler, bygger HVL s retningslinjer på prinsippet om nulltoleranse i forhold til bruk av rusmidler i arbeidstiden. 2. Formålet med retningslinjene Formålet er å sikre og ivareta et trygt og sunt arbeids- og læringsmiljø for ansatte og studenter ved HVL. Det skal også bidra til forebygging av drikkepress og uheldige utslag av en usunn alkoholkultur. 3. Ansvar og oppfølging Retningslinjene er en del av HVL s handlingsplan for godt læringsmiljø, og inngår også i HVL s HMSsystem. Læringsmiljøutvalget (LMU) og ledelsen ved HVL har et særskilt ansvar for oppfølging av retningslinjene. Dokumentet skal hvert år gjøres kjent for nye studenter, ansatte og gjester. 4. Virkeområde Retningslinjene gjelder for ansatte, studenter og gjester ved Høgskolen på Vestlandet. 5. Retningslinjer HVL er et rusmiddelfritt arbeids- og lærested, og studenter og ansatte skal møte rusfrie til studier og arbeid ved HVL. Det er nulltoleranse for bruk og besittelse av illegale rusmidler (I denne sammenheng regnes narkotika og dopingmidler jf. legemiddelloven 20/24a og straffeloven 162/162b). For bruk av reseptbelagte legemidler gjelder egne retningslinjer. Det skal ikke være alkoholservering på campus i normal arbeidstid (kl 07-17). Ved alkoholservering på arrangementer på kveldstid skal det alltid finnes likeverdige alkoholfrie alternativer. Det skal ikke gis alkoholholdige gaver til gjesteforelesere eller andre. Alle har rett og plikt til å «bry seg» og melde fra ved mistanke om uheldig rusmiddelbruk hos student, kollega, foreleser eller leder. Gjeldende retningslinjer for rusbruk i utdanning ved HVL Gjeldende rusmiddelpolitikk for tilsette ved HVL Vedlegg: 1. Definisjoner

36 3/17 Orientering om status - utarbeiding av rusmiddelpolicy for HVL - 17/ Orientering om status - utarbeiding av rusmiddelpolicy for HVL : Utkast til rusmiddelpolicy for HVL Profildokument om Bruk av rusmidler Vedlegg 1. Definisjoner Rusmidler: Alle stoffer som kan gi opplevelser av rus og ulike symptomer på f.eks. stimulering av sentralnervesystemet (med økt våkenhet, økt selvfølelse, nedsatt appetitt), demping av sentralnervesystemet (sløvhet, søvnighet, bevisstløshet) eller hallusinasjoner og andre psykosesymptomer. Både alkohol, narkotika, sentralstimulerende stoffer, sniffestoffer og dopingmidler regnes inn under kategorien rusmidler. Legale rusmidler: I praksis har vi i Norge to legale rusmidler: alkohol og nikotin. Dersom disse stoffene var nye i dag, ville de med stor sannsynlighet havnet på narkotikalisten. Illegale rusmidler: Det finnes en rekke grupper illegale rusmidler som går under betegnelsen narkotika. Begrepet narkotika i Norge er et juridisk begrep, og omfatter de stoffer som lovgiveren til enhver tid har fastlagt om narkotika. Legemiddelloven regulerer hvilke stoffer som er narkotika. Loven definerer også hvilke narkotiske stoffer som er reseptbelagt og til medisinsk bruk. All bruk av disse stoffene som ikke er foreskrevet av lege, regnes som illegal bruk eller misbruk. Rusmiddelbruk: Inntak av rusmidler uavhengig av kvantum og inntaksmetode. Når det gjelder alkohol opererer man gjerne med begrepet «alkoholenhet» som tilsvarer 12 gram alkohol. I snitt gir én alkoholenhet en promille på 0,25. Eksempel: Én halvliter norsk pils (4,5 %) inneholder ca. 2 alkoholenheter, og gir en promille på ca. 0,5. En liter vin med 12 prosent alkohol inneholder da 12 alkoholenheter. Alkohol forbrennes relativt raskt i leveren (ca. 0,12-0,18 promille i timen). Det betyr at promillen etter en halvliter pils er borte etter 3-4 timer. Mange tror at man kan øke forbrenningen ved å trene eller ta badstu o.l., men forbrenningen skjer jevnt uansett hva man gjør. Når det gjelder narkotika har vi ingen enhetlig standard for inntak fordi alle stoff har ulik styrke og virkning. Man har egne standarder for ulike stoffer. Et eksempel er at man kan måle mengden THC (tri tetra hydrocannabinol) i blodet etter røyking av hasjisj eller marihuana. En viss mengde THC kan utløse psykose. THC-målinger kan således predikere risikoen for utvikling av sykdom. THC brytes langsomt ned (ca. 30 døgn). Hyppig bruk av cannabis (mer enn en gang i måneden), fører til en opphoping av THC i kroppen og vil, avhengig av mengde og hyppighet, før eller siden utløse hasjpsykose. Rusmiddelmisbruk: Her er det flere definisjoner alt etter kulturell tilhørighet, men i faglitteratur er rusmiddelmisbruk synonymt med uautorisert bruk av legemidler, eller overdrevent bruk av alkohol. Man snakker f.eks. om pillemisbruk (som skal gi rus). Rusmiddelavhengighet: Tilstand der det er utviklet et avhengighetsforhold i bruken av rusmidler. Kan oppstå ved gjentatte inntak av rusmidler over tid. Det kan foreligge en genetisk eller sosial disposisjon. Psykisk sykdom synes å øke sjansen for rusmiddelavhengighet, men i prinsippet kan alle som bruker rusmidler over lengre tidsrom, utvikle avhengighet. Mekanismene bak utviklingen er ikke klarlagte. Moderne teorier har vektlagt rusmidlenes evne til å indusere langvarige endringer i funksjonen til visse hjerneområder (mesolimbiske strukturer, amygdala, hippocampus og frontallappen). Rusmiddelrelaterte skader: Alle rusmidler har det til felles at bruken av dem kan føre til utvikling av avhengighet, og forskjellige typer skader. Skadeomfang er f.eks. relatert til helseproblemer som direkte følge av rusmiddelets virkning på kropp og psyke (skade på indre organer, mentale problemer o.l.), skader som er forårsaket av vold, hærverk og ulykker under rus, eller sosiale skader pga. stort pengeforbruk, omsorgssvikt, overgrep, sykefravær o.l.