Innmeldte spørsmål fra R: Spørsmål til leder av bydelsutvalg og bydelsdirektør vedr. barnehagene Rodeløkka og Nedregate:

Transkript

1 Oslo kommune Møteinnkalling 4/09 Møte: Bydelsutvalg Grünerløkka Møtested: Bydelsadministrasjonen, Markveien 57 (inngang Korsgata) Møtetid: Onsdag 17. juni 2009 kl SAKSKART Åpen halvtime Opprop Godkjenning av innkalling Godkjenning av sakskart Informasjon Eventuelt Saker til behandling: Innmeldte spørsmål fra R: Spørsmål til leder av bydelsutvalg og bydelsdirektør vedr. barnehagene Rodeløkka og Nedregate: Bydelsutvalget ved Oppvekst-Miljø- og Kulturkomiteen behandlet den sak 6/09 om Status for barnehageutbygging i Bydel Grünerløkka, Rodeløkka og Nedre gate barnehager. Der går komiteen mot utbygningene av Rodeløkka Barnehage og Nedregate Barnehage, slik som det da var planlagt med seks avdelinger og dispensasjon fra arealnormen. På tross av dette kan det virke som at bydelen administrativt har gått inn for prosjektene slik de var foreslått. I svaret fra Øyvind Henriksen til Kari Aasebø, Venstre sier han at: Det gjøres av bydelens bestillerkontor som er faginnstans og ivaretar myndighetsoppgaver på området. Riving av Rodeløkka Barnehage er utsatt til 1. august. Rødt støtter foreldrenes innspill på at i stedet for å bygge slik at frukthagen må fjernes, bør Hafslundtomta kjøpes og det bør heller legges en fire-avdelingers barnehage der. Subsidiært vil det være et alternativ at barnehagen bygges omtrent som tegnet, men med kun fire avdelinger. Sivilombudsmannen har saken på sitt bord, og er bekymret på barnas vegne. Foreldrene klager også det planlagte bygget inn til Statens byggtekniske etat pga brannevakueringen. Etter komiteens befaring i desember 2008, var planene om en stor barnehage med studentleiligheter og uteområde på taket skrinlagt i følge bydelsadministrasjonen.. Man gikk da inn for heller å bygge ny barnehage i Sofienbergparken Barnehage. I løpet av januar 2009 Bydel Grünerløkka Postadresse: Telefon: Bydelsadministrasjonen Postboks 2128 Grünerløkka Telefaks: Oslo e-post: postmottak@bga.oslo.kommune.no

2 ligger de opprinnelige planene der igjen uten at verken bydelspolitikere eller foreldre er orientert eller rådspurt. I Nedregate Barnehage forsøker nå utbygger med stadig nye, urealistiske og utvidede planinitiativ for at de skal få gjennomslag hos Plan- og Bygningsetaten. Det siste forslaget innbefatter parkeringshus med ca. 50 parkeringsplasser over to etasjer med lager under uteområdet for barnehagen. Her er det altså foreløpig uklart hva det er vi skal forholde oss til. Det mest realistiske er maksimalt totalt 4 avdelinger med en utfylling av parkeringsområdet. Hvor barna skal være under byggeperioden er ikke så langt vi vet ikke avklart. Som det framgår av svar fra Byråd Ødegaard på spørsmål fra Rødts bystyregruppe så er det opp til godkjenningsmyndighet/bydelen å godkjenne barnehagen i forbindelse med barnehageutbygging. Men som det nå kan se ut som, er det uklart hva det er som er godkjent, eller hva som skal godkjennes. Men klageadgang etc. må jo være hjemlet noe sted. Slik Rødt forstår det så er både Rodeløkka barnehage og Nedregate 3/5 klaget inn fra foreldrene. Men det har vært vanskelig for foreldrene å få informasjon om planene og å finne vedtakene som det kan klages på, og hvordan det klages. Hvis godkjenning og/eller søknader om dispensasjon fra veiledende arealnorm for disse to barnehagene (Rodeløkka og Nedregate) er behandlet av Administrasjonen (bestillerkontoret), ber Rødt om at BU får tilgang til saksdokumentene og vedtakene. Spørsmål: Det oppgis at det er bestillerkontoret som godkjenner barnehager. Er dette en spesiell ordning for bydel Grünerløkka, eller er også dette gjennomført i de andre bydelene? Må ikke også bestillerkontoret følge politiske vedtak? Hvilken kompetanse har bestillerkontoret til å godkjenne barnehager og å gi dispensasjon på arealnormen? Er Bestillerkontoret også tillagt andre oppgaver i forbindelse med barnehager (bestilling, tildeling av plass, kontroll etc.)? Hvordan informeres det om klageadgangen, og hvor er klageadgangen hjemlet? Hvordan vil denne klagebehandlingen bli behandlet i bydelen? Vil en slik klage endelig bli avgjort av Fylkesmannen? Vil en slik klage få oppsettende virkning? Administrasjonens svar på spørsmål R: Det vises til innsendte spørsmål fra Rødt vedr. praksis knyttet til godkjenning av barnehager: Det er utpekt faglig innstans (bestiller/barnehager) som forvalter myndighetsoppgaver knyttet til barnehageloven. For å skille myndighetsoppgaver fra driftsoppgaver, er all myndighet knyttet til forvaltning av barnehageloven delegert fra bydelsdirektøren til bestiller/barnehager. Det er barnehageloven som legges til grunn for de vedtak som fattes, og de godkjenninger som gis på området. Vedtakene kan derfor ikke overprøves av poltitiske organ. ii

3 Bydelsdirektøren er ikke kjent med hvordan dette er organisert i de ulike bydelene men disse oppgavene forvaltes av ansatte med barnehagefaglig kompetanse og skal organiseres etter en bestiller/utfører modell. Bestiller/barnehager, er som nevnt tillagt forvaltning av alle myndighetsoppgaver nedfelt i barnehageloven. Herunder opptak av barn, tilsyn av barnehager og innvilgelse av midlertidig dispensasjoner for førskolelærerutdanning. Det er eier av barnehagen som søker om godkjenning. Når det gjelder de kommunale barnehagene, sendes søknad fra enhetsleder som har ansvar for barnehagen som skal godkjennes til bestiller/barnehager. Godkjenninger av barnehager kan i henhold til 10 i barnehageloven påklages til fylkesmannen. Klager sendes til bydelens bestillerenhet for barnehager for behandling. Dersom klagen ikke tas til følge, videresendes den til Fylkesmannen. Det er kun eier av barnehagen som er klageberettiget. Godkjenning av uteareal som ligger under veiledende norm kan godkjennes med vilkår. Klager knyttet til godkjenning vil derfor ikke uten videre få oppsettende virkning da eventuelle vilkår vil variere fra barnehage til barnehage. Bestilling av barnehageplasser ble fra sentralisert i forbindelse med innføring av lovfestet rett til barnehageplass. For bydelen medfører dette drifts- og forvaltningsmessig ansvar for de barnehager Oslo kommune vedtar å etablere i bydelen uavhengig av bydelens eget behov for plasser. Vedr. godkjenning av uteareal Når det gjelder veiledende norm for uteareal, er følgende nedtegnet i merknader til barnehageloven 10, første ledd: Veiledende norm for barns lekeareal er 4 kvaderatmeter netto per barn over tre år og om lag 1/3 mer per barn under tre år. Utearealet bør være om lag seks ganger så stort som leke- og oppholdsarealet inne. I alle planlagte prosjekter fra Omsorgsbygg beregnes utearealet utfra at alle barna i barnehagen er over 3 år, da dette er det høyest tenkelige veiledende arealbehov i barnehagen. Det er dette som også legges til grunn når man opererer med at man ligger innenfor 60% av veiledende norm. I praksis for våre barnehager vil tilfelle være at mange av barna er under 3 år, og dermen vil behovet for uteareal reduseres p.g.a. færre barn. Eksempel: Nedregate vil være en barnehagen med 6 avdelinger. Anbefalt norm utfra 18 store barn i alle avdelingene gir et uteareal på 2592 m2. Det reelle utearealet er 1535 m2. Gitt at alle barna i barnehagen var over 3 år ville utearealet vært 60% av veiledende norm. I realiteten vil det være 40 barn over tre år og 40 barn under 3 år i barnehagen høsten I henhold til veiledende norm gir dette et uteareal på: 40 (over 3 år) *24m2= 960m2 40 (under 3 år) * 32m2= 1280m2 Totalt sett gir norment et uteareal på 2240m2. Med 1535 m2 uteareal gir dett en dekning på 70% av veilednede norm i Nedregate. I tillegg til gjeldende uteareal vil barna på avdeling Havana (friluftsavdelingen) flyttes til Nedregate slik at avdelingens lokaler og areal inngår i driften. Dette øker utearealet. For de to barnehagen der utearealet ligger under veiledende norm, gis det i godkjenningen iii

4 vilkår knyttet til barnas alder, organisering av utetiden i barnehagen (slik at ikke alle barna har utetid samtidig), og bruk av tilstøtende utearelaer som for eksempel friluftsavdelingen på Kuba og utearealene i Sofienbergparken. Sak 48/09 Protokoll fra møte i bydelsutvalget 6. mai Sak 49/09 Protokoll fra møte i Byutviklingskomiteen 25. mai Sak 50/09 Protokoll fra møte i Oppvekst-, miljø- og kulturkomiteen 2. juni Sak 51/09 Protokoll fra møte i Helse-, sosial- og sysselsettingskomiteen 3. juni Sak 52/09 Protokoll fra møte i Eldrerådet 8. juni Sak 53/09 Protokoll fra møte i Ungdomsrådet 8. juni Sak 54/09 Protokoll fra møte i Rådet for funksjonshemmede 10. juni Sak 55/09 Protokoll fra møte i arbeidsutvalget 11. juni Sak 56/09 Tertialstatistikk per Sak 57/09 Økonomirapportering per 30.april Sak 58/09 Finansiering av introduksjonsprogrammet, overføring fra økonomisk sosialhjelp til drift Sak 59/09 Dekning av merforbruk 2008, omdisponering mellom funksjonsområder...12 Sak 60/09 Regnskap 2008 for private institusjoner...15 Sak 61/09 Ny leiekontrakt Mailundveien 23 Barnehuset...17 Sak 62/09 Prøveordning med å gi fem bydeler myndighet til å fastsette åpningstider i egen bydel...18 Sak 63/09 Retningslinjer for utleie av bydelens parker med standardvilkår for leie/lån av Sak 64/09 bydelens parkanlegg...20 Universell utforming - lokal tilpasning i Bydel Grünerløkka. Rapport fra et tverrpolitisk utvalg oppnevnt av bydelsutvalget Sak 65/09 Høring: Skolebehovsplan...27 Sak 66/09 Boligsosialt utviklingsprogram...28 Sak 67/09 Søknad om ny skjenkebevilling inne ved Champoo, Thv. Meyers gate Sak 68/09 Søknad om utvidet åpningstid ute ved Elvebredden, Østre Elvebakke Sak 69/09 Søknad om skjenkebevilling ute ved Markveien Mat & Vinhus, Torvbakkgata Sak 70/09 Søknad om ny salgsbevilling for alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol ved Rimi Carl Berner, Trondheimsveien Sak 71/09 Søknad om ny skjenkebevilling ute ved Toulouse Cafe, Hausmanns gate 10, platting mot Torggata...35 Sak 72/09 Endret representasjon i Eldrerådet...36 Oslo 8. juni 2009 Heidi Larssen bydelsdirektør iv

5 Sak 48/09 Protokoll fra møte i bydelsutvalget 6. mai 2009 Arkivsak: Arkivkode: 027 Saksbehandler: Eigil Jakobsen Bydelsutvalget /09 PROTOKOLL FRA MØTE I BYDELSUTVALGET 6. MAI

6 Sak 49/09 Protokoll fra møte i Byutviklingskomiteen 25. mai 2009 Arkivsak: Arkivkode: 027 Saksbehandler: Eigil Jakobsen Bydelsutvalget /09 Byutviklingskomiteen PROTOKOLL FRA MØTE I BYUTVIKLINGSKOMITEEN 25. MAI

7 Sak 50/09 Protokoll fra møte i Oppvekst-, miljø- og kulturkomiteen 2. juni 2009 Arkivsak: Arkivkode: 027 Saksbehandler: Eigil Jakobsen Bydelsutvalget /09 Oppvekst-, miljø- og kulturkomiteen PROTOKOLL FRA MØTE I OPPVEKST-, MILJØ- OG KULTURKOMITEEN 2. JUNI

8 Sak 51/09 Protokoll fra møte i Helse-, sosial- og sysselsettingskomiteen 3. juni 2009 Arkivsak: Arkivkode: 027 Saksbehandler: Eigil Jakobsen Bydelsutvalget /09 Helse- sosial og sysselsettingskomiteen PROTOKOLL FRA MØTE I HELSE-, SOSIAL- OG SYSSELSETTINGSKOMITEEN 3. JUNI

9 Sak 52/09 Protokoll fra møte i Eldrerådet 8. juni 2009 Arkivsak: Arkivkode: 027 Saksbehandler: Eigil Jakobsen Bydelsutvalget /09 Eldrerådet PROTOKOLL FRA MØTE I ELDRERÅDET 8. JUNI 2009 Dokumentet er ikke ferdigbehandlet. Ettersendes. 5

10 Sak 53/09 Protokoll fra møte i Ungdomsrådet 8. juni 2009 Arkivsak: Arkivkode: 026 Saksbehandler: Eigil Jakobsen Bydelsutvalget /09 PROTOKOLL FRA MØTE I UNGDOMSRÅDET 8. JUNI 2009 Dokumentet er ikke ferdigbehandlet. Ettersendes/omdeles i møtet. 6

11 Sak 54/09 Protokoll fra møte i Rådet for funksjonshemmede 10. juni 2009 Arkivsak: Arkivkode: 027 Saksbehandler: Eigil Jakobsen Bydelsutvalget /09 Rådet for funksjonshemmede PROTOKOLL FRA MØTE I RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE 10. JUNI 2009 Dokumentet er ikke ferdigbehandlet. Ettersendes. 7

12 Sak 55/09 Protokoll fra møte i arbeidsutvalget 11. juni 2009 Arkivsak: Arkivkode: 058 Saksbehandler: Eigil Jakobsen Bydelsutvalget /09 Arbeidsutvalget PROTOKOLL FRA MØTE I ARBEIDSUTVALGET 11. JUNI 2009 Dokumentet er ikke ferdigbehandlet. Ettersendes. 8

13 Sak 56/09 Tertialstatistikk per Arkivsak: Arkivkode: 101 Saksbehandler: Veronica Bruce Bydelsutvalget /09 TERTIALSTATISTIKK PER Vedlagt følger tertialstatistikk per for bydel Grünerløkka. Bydelsdirektørens forslag til vedtak: Tertialstatistikk per for bydel Grünerløkka tas til orientering. 9

14 Sak 57/09 Økonomirapportering per 30.april 2009 Arkivsak: Arkivkode: 122 Saksbehandler: Veronica Bruce Bydelsutvalget /09 ØKONOMIRAPPORTERING PER 30. APRIL 2009 Vedlagt følger økonomirapportering per 30. april Bydelsdirektørens forslag til vedtak: Økonomirapporten per 30.april 2009 tas til orientering. 10

15 Sak 58/09 Finansiering av introduksjonsprogrammet, overføring fra økonomisk sosialhjelp til drift. Arkivsak: Arkivkode: 121 Saksbehandler: Veronica Bruce Bydelsutvalget /09 FINANSIERING AV INTRODUKSJONSPROGRAMMET, OVERFØRING FRA ØKONOMISK SOSIALHJELP TIL DRIFT. Kommunaldirektøren har i sak 17/2009 overført ,- til bydelen til mottak av nye flyktninger og dekning av introduksjonsordningen. Beløpet er bevilget på rammen for økonomisk sosialhjelp. Bydelsutvalget vedtok i budsjett at introduksjonsprogrammet delvis skulle finansieres av disse midlene med en forventet budsjettøkning på ,-. Dette er utgifter som budsjetteres og regnskapsføres over rammen for drift eksklusiv økonomisk sosialhjelp. Bydelen har mottatt mer enn forventet i budsjett. Bydelsdirektøren ønsker å bruke beløpet i sin helhet til finansiering av introduksjonsprogrammet, slik at finansiering utover dette tilskuddet blir lavere enn forutsatt. Bydelsdirektøren ønsker derfor å overføre ,- fra rammen for økonomisk sosialhjelp til driftsrammen. I henhold til økonomireglementet er det bydelsutvalget som må vedta overføring fra rammen for økonomisk sosialhjelp til rammen for drift. Bydelsdirektørens forslag til vedtak: Det overføres ,- fra rammen for økonomisk sosialhjelp artsgruppe 14 til ordinær drift artsgruppe 11. Det overførte beløpet benyttes til delvis finansiering av introduksjonsprogrammet. 11

16 Sak 59/09 Dekning av merforbruk 2008, omdisponering mellom funksjonsområder Arkivsak: Arkivkode: 121 Saksbehandler: Veronica Bruce Bydelsutvalget /09 DEKNING AV MERFORBRUK 2008, OMDISPONERING MELLOM FUNKSJONSOMRÅDER Sammendrag: Bydelsdirektøren legger med dette fram forslag til dekning av merforbruk 2008 på , samt forslag til omdisponering av midler mellom funksjonsområder grunnet feil og mangler i budsjett Bakgrunn: Ved utarbeidelse av bydelsdirektørens forslag til budsjett var det lagt til grunn og satt av dekning til et merforbruk på 6 millioner. Bydelen hadde i 2008 utgifter til prosjekt Oslo Piloten som er et statlig finansiert prosjekt for bistand til prostituerte/ofre for menneskehandel, hvor vi hadde utgifter på 1 million mer enn det vi fikk refundert. Bydelen hadde også merutgifter til nye barnehager i 2008 som ikke ble kompensert. På bakgrunn av dette og av utviklingen av økonomisk sosialhjelp i desember ble merforbruket på ,- og det er satt av ,- for lite til dekning av merforbruket. Det er videre avdekket noen mangler i budsjett 2009 på funksjonsområde 2B oppvekst og det er beregnet for høyt inntektsførte refusjonskrav på funksjonsområde 3, pleie og omsorg, som må dekkes av tjenester innefor andre funksjonsområder. Det er for noen stillinger i budsjett 2009 brukt feil kostrafunksjon som må omposteres til riktige kostrafunksjoner. I henhold til Oslo kommunes økonomireglement må bydelsutvalget vedta budsjettjusteringer mellom funksjonsområder. Bydelsdirektøren legger regnskapsrapportering per april 2008 i samme møte. Av saken framgår det at det beregnes at driften eksklusiv økonomisks sosialhjelp vil gå i balanse mens det beregnes at økonomisk sosialhjelp vil få et merforbruk på 14 millioner kroner. Byrådet har lagt fram sak for bystyret hvor de foreslår at bydelene samlet skal få en økning i rammen til økonomisk sosialhjelp på 100 millioner. Dette vil gi bydelen en økning rundt 12 millioner, avhengig av prinsipper for fordeling. Bydelsdirektøren avventer endelig behandling av saken og videre utvikling av utbetalingene og legger ikke fram forslag til saldering av prognostisert merforbruk her. Bydelsdirektørens forslag til dekning av merforbruk 2008 Det er i bydelsutvalgets budsjettvedtak satt av 6 millioner på funksjonsområde 1, kostrafunksjon 120, administrasjon til dekning av merforbruk

17 Bydelen drifter et statlig finansiert prosjekt for bistand til prostituerte/ofre for menneskehandel i hele Oslo kalt Oslo Piloten. Bydelen brukte i million mer på prosjektet enn vi mottok refusjon for. Midlene ble bevilget i 2009 og bydelsdirektøren foreslår at dette benyttes til å dekke merforbruk Det er i budsjett 2009 planlagt et langt høyere antall deltakere i introduksjonsprogrammet enn det som har vært realitet hittil. Programmet har per april et mindreforbruk på Det er ikke sannsynlig at antall deltakere vil øke før til høsten slik at beregnet mindreforbruk per 30.august er ,- Bydelsdirektøren foreslås at introduksjonsprogrammet kostrafunksjon 275 reduseres med ,-. Bydelen mottar i 2009 til sammen ,- fra staten som kompensasjon for utgifter i forbindelse med tjenester til beboere i asylmottaket i Brenneriveien. Det er tatt høyde for utgiftene i budsjettet, mens inntektene ikke er budsjettert. Bydelsdirektøren foreslår at ,- i ikke budsjetterte inntekter benyttes til å dekke merforbruk Bydelen mottok sent i budsjettprosessen midler til spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven. Det var da allerede budsjettert med antatte kostnader til denne tjenesten og midlene ble budsjettert på barnehager felles i påvente av utvikling av faktiske utgifter i Resultat per april viser at budsjettet til tjenestene er tilstrekkelig. Til sammen utgjør avsatte midler på barnehager ,-. Bydelsdirektøren foreslår å bruke ,- til dekning av mindreforbruk Bydelsdirektørens forslag til dekningen av merforbruk 2008 innebærer en reduksjon på funksjonsområde 1, helse- sosial og nærmiljø med ,- og funksjonsområde 2A barnehager med ,-. Mangler i budsjett 2009 funksjonsområde 2B oppvekst Bydelen har inngått nye husleiekontrakt med omsorgsbygg i Solhauggata 2 og husleien på helsestasjonen er blitt høyere enn det som var kjent ved utarbeidelse av budsjett. Ved en feil er inntekter til sommerklubben på kr ,- blitt ført dobbelt. Det er budsjettert med for lavt kveldstillegg på kr 68,000,- på Sinsen ungdomshus Det er i budsjett forutsatt husleieinnbetaling fra sosialkontoret på ,- for beboere i døgnkontakten som mottar økonomisk sosialhjelp. Døgnkontakten har i år ingen beboere som mottar økonomisk sosialhjelp og får ikke inn budsjettert husleie. Bydelsdirektøren foreslår at ovennevnte mangler på til sammen ,- på funksjonsområde 2B oppvekst, dekkes av avsatte midler på funksjonsområde 2A barnehager. For høyt inntektsført refusjonskrav funksjonsområde 3 Pleie og omsorg. Det er nå innført et nytt system for refusjon for brukere med kostnadskrevende tiltak. Før regnskapsavslutning beregnes et foreløpig krav som inntektsføres i regnskapet med motpost i balansen. Senere utarbeides et endelig krav som godkjennes av revisjonen før det oversendes til staten. Ved en endelig gjennomgang av kravene viste det seg at inntektsført refusjon var ,- for høyt ,- av disse kan, etter bydelsdirektørens vurdering, ikke dekkes innefor funksjonsområde. Administrasjonen har mottatt noe mer refusjon på sykepenger og hatt noe mer svangerskapspermisjoner enn planlagt. Det er videre budsjettert med en stilling for mye på Rusken. Bydelsdirektøren forelås at overnevnte mindreinntekt på funksjonsområde 3 dekkes av ledige lønnsmidler på Rusken og i administrasjonen innen funksjonsområde 1. Feil bruk av kostrafunksjoner i budsjett. Ved en gjennomgang av tidligere omorganisering av vaktmestertjenester, transport og 13

18 altmuligmenn og viser det seg at bydelen ikke alltid har endret kostrafunksjon i budsjett selv om stillingene har endret tjenesteområde. Dette ønsker vi nå å rydde opp i og det er bydelsutvalget som må vedta budsjettjusteringer mellom funksjonsområder. Dette gjelder 3 stillinger som tidligere var knyttet til oppvekst under funksjonsområde 2. De er nå knyttet til transport og Rusken som tilhører funskjonsområde 1, til sammen Videre er det 1,5 stilling på transport som feilaktig er budsjettert på funksjonsområde 3, men skal være på funksjonsområde 1, til sammen Til sist gjelder det en stilling på fagsenteret som nå er budsjettert på funksjonsområde 2A oppvekst som skal være på funksjon 232 helsestasjon under funksjonsområde 2B med Bydelsdirektørens forslag til vedtak: 1. Merforbruk 2008 dekkes slik bydelsdirektøren foreslår i denne sak. Funksjonsområde 1, helse, sosial og nærmiljø reduseres med ,- og funksjonsområde 2A, barnehager reduseres med ,-. 2. Mangler i budsjett 2009 på funksjonsområde 2B, oppvekst på ,- dekkes ved avsatte midler på funksjonsområde 2A, barnehager. 3. For høyt inntektsført refusjonskrav funksjonsområde 3, pleie og omsorg på ,- dekkes ved ledige lønnsmidler i Rusken og administrasjonen funksjonsområde 1, helse, sosial og nærmiljø. 4. For å få korrekt kostrafunksjon på budsjetterte stillinger - reduseres funksjonsområde 2A, barnehager med ,- - reduseres funksjonsområde 3, pleie og omsorg med ,- - økes funksjonsområde 1, helse, sosial og nærmiljø med ,- - økes funksjonsområde 2B med ,- 14

19 Sak 60/09 Regnskap 2008 for private institusjoner Arkivsak: Arkivkode: 122 Saksbehandler: Cecilie Bedsvaag Bydelsutvalget /09 REGNSKAP 2008 FOR PRIVATE INSTITUSJONER Sammendrag: I henhold til Oslo kommunes økonomireglement skal bydelsutvalget godkjenne regnskap og disponering av overskudd eller underskudd for private institusjoner som mottar driftstilskudd fra bydelen. Følgende private institusjoner eller tiltak har driftsavtaler med bydel Grünerløkka: Institusjon/tiltak: Aksept senter for alle berørt av HIV Aktivitetshuset Prindsen Engelsborg eldresenter Grünerløkka eldresenter Sinsen eldresenter Eier: Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo Nasjonalforeningen for folkehelsen Norsk folkehjelp Oslo Revisorattesterte regnskap for 2008 med noter og/eller kommentarer er utdelt tilpartiene på møte i arbeidsutvalget. Vurdering: Aksept senter for alle berørt av HIV: Resultatregnskapet for 2008 viser et underskudd på kr som dekkes av egenkapitalen. Samlet egenkapital pr er kr Det innstilles på at regnskapet godkjennes og at underskuddet overføres til Aktivitetshuset Prindsen: Resultatregnskapet for 2008 viser et underskudd på kr som dekkes av egenkapitalen. Egenkapitalen pr er kr Det innstilles på at regnskapet godkjennes og at underskuddet overføres til Engelsborg eldresenter: Resultatregnskapet for 2008 viser et underskudd på kr som dekkes av egenkapitalen. Egenkapitalen pr er kr Det innstilles på at regnskapet godkjennes og at underskuddet overføres til Grünerløkka eldresenter: 15

20 Resultatregnskap for 2008 viser et overskudd på kr som overføres til neste år. Egenkapitalen pr er minus kr Det innstilles på at regnskapet godkjennes og at overskuddet overføres til Sinsen eldresenter: Resultatregnskap for 2008 viser et overskudd på kr som overføres til neste år. Egenkapitalen pr er kr Det innstilles på at regnskapet godkjennes og at overskuddet overføres til Bydelsdirektørens forslag til vedtak: 1. Regnskap 2008 for Aksept senter for alle berørte av HIV godkjennes. Underskuddet på kr overføres til Regnskap 2008 for Aktivitetshuset Prindsen godkjennes. Underskuddet på kr overføres til Regnskap 2008 for Engelsborg eldresenter godkjennes. Underskuddet på kr overføres til Regnskap 2008 for Grünerløkka eldresenter godkjennes. Overskuddet på kr overføres til Regnskap 2008 for Sinsen eldresenter godkjennes. Overskuddet på kr overføres til

21 Sak 61/09 Ny leiekontrakt Mailundveien 23 Barnehuset Arkivsak: Arkivkode: 175 Saksbehandler: Thea Margrethe Storeheier Bydelsutvalget /09 NY LEIEKONTRAKT MAILUNDVEIEN 23 BARNEHUSET Sammendrag: Flere av tjenestene under Oppvekstavdelingen skal samles under ett tak og dette fordrer en ny leiekontrakt for lokalene. Bakgrunn: Bydel Grünerløkka, avdeling oppvekst, ønsker å samle sine tjenester som er rettet mot barn og ungdom. Flesteparten av disse befinner seg allerede i Mailundveien 23. Grünerløkka helsestasjon er imidlertid lokalisert et annet sted. Da flere av helse og sosial sine tjenester, som i dag holder til i Mailundveien, flytter sammen med NAV blir det muligheter for Grünerløkka helsestasjon å flytte opp til Mailundveien 23. Samtidig ekspanderer virksomheten og det vil være behov for mer plass fremover. På bakgrunn av dette har bydelen vært i forhandlinger med eier av Mailundveien 23 om å få leie hele bygget. Denne leiekontrakten er nå ferdig forhandlet og skal vurderes av bydelsutvalget. Parallelt med dette er kontrakten hos Kommuneadvokaten for vurdering. Bydelsdirektørens forslag til vedtak: Bydelsdirektøren anbefaler bydelsutvalget å vedta fremlagte leiekontrakt for Mailundveien 23, forutsatt Kommuneadvokatens anbefaling. 17

22 Sak 62/09 Prøveordning med å gi fem bydeler myndighet til å fastsette åpningstider i egen bydel Arkivsak: Arkivkode: 944 Saksbehandler: Eigil Jakobsen Helse- sosial og sysselsettingskomiteen /09 Bydelsutvalget /09 PRØVEORDNING MED Å GI FEM BYDELER MYNDIGHET TIL Å FASTSETTE ÅPNINGSTIDER I EGEN BYDEL Helse-, sosial- og sysselsettingskomiteens flertallsinnstilling (1 H, 1 V, 1 F. leders dobbeltstemme): Vurdering: H og F stiller seg bak bydelsdirektørens vurderinger og er fornøyd med presiseringen med hensyn til likebehandling av steder med tilnærmet samme beliggenhet. Vi stiller oss følgelig bak dette prinsippet, men foreslår at det gjøres unntak og åpnes for at enkelte områder med beliggenhet i sterkt trafikkerte gater bør gis utvidet åpningstid til kl Vi foreslår derfor at området omkring Olaf Ryes plass gis samme utvidede åpningstider som området omkring Birkelunden, til kl , under henvisning til likebehandlingsprinsippet. I tillegg ønskes at området omkring Blå i Brenneriveien, Alexander Kiellands plass, Schouskvartalet, krysset Sannergata/Mailundveien, Carl Berners plass og øvre del av Trondheimsveien får utvidet skjenkebevilling til kl Forslag til vedtak: 1. Åpningstidene for skjenkesteder for alle områder utenfor skjenkeblekkspruten fastsettes som hovedregel til kl inne og kl ute, med unntak av området omkring Olaf Ryes plass, området i Brenneriveien, Schouskvartalet, Birkelunden, Carl Berners plass, Alexander Kiellands plass, krysset Sannergata/Mailundveien og øvre del av Trondheimsveien. 2. Det gjøres unntak for kulturinstitusjonene Dansens Hus, Blå, Parkteatret v/parkteatret Bar og Opplevelsessenteret for populærmusikk i Schouskvartalet. 3. Blå får i tillegg beholde utvidet åpningstid ute til kl Helse-, sosial- og sysselsettingskomiteens mindretallsinnstilling (1 A, 1 SV, 1 R): Sammendrag: Bydelsutvalgene i Ullern, Frogner, Grünerløkka, Alna og Søndre Nordstrand er delegert myndighet til å avgjøre hvordan åpningstidene skal være på ulike områder i egen bydel, i første omgang i en forsøksperiode på to år. Skjenketiden følger stedets åpningstid inne og ute, men skjenking må opphøre en halv time før stengetid. Næringsetaten behandler søknadene på grunnlag av bydelsutvalgenes bestemmelser. Kun klagesaker og tvilstilfeller med hensyn til åpningstider skal behandles i bydelsutvalgene. 18

23 Bydelsutvalget skal som nå avgi uttalelse til hver enkelt søknad, men ikke om åpnings- /skjenketid når nye bestemmelser er vedtatt. For bydelene Frogner og Grünerløkka gjelder delegasjonen ikke det som er definert som skjenkeblekkspruten. I vår bydel inkluderer denne Storgata, Torggata, Hausmanns gate, Brugata, Chr. Krohgs gate, Søndre gate, Herslebs gate, Trondheimsveien til Lakkegata skole, Thv. Meyers gate til Schleppegrells gate og Toftes gate mellom Seilduksgata og Schleppegrells gate. I tillegg har Dansens Hus, Blå og Parkteatret v/parkteatret Bar åpningstid til kl Vurdering: Bydelsutvalget skal vedta åpningstider i områder utenfor skjenkeblekkspruten. Retningslinjene kan være felles for alle områdene, eller de kan være mer eller mindre finmasket med hensyn til gater, veier, områder eller plasser. Bydelen er forskjellig med hensyn til boligstruktur, befolkningstetthet, trafikkområder osv., noe som kan være et argument for differensierte åpningstider. Samtidig er dagens erfaringer med skjenkeblekkspruten at steder som ligger svært nær hverandre har ulike åpningstider både inne og ute, fra kl til og til 24.00, noe som kan oppleves som urettmessig forskjellsbehandling. For å få en mest mulig lik behandling anbefaler derfor bydelsdirektøren at det fastsettes samme åpningstid i alle områder utenfor skjenkeblekkspruten, med unntak for de tre kulturinstitusjonene som i dag har utvidet åpningstid inne. Blå har i tillegg også utvidet åpningstid ute i dag. Blå ligger i et område uten boliger og bør får anledning til fortsette med utvidet åpningstid ute. Forslag til vedtak: 1. Åpningstidene for skjenkesteder i alle områder utenfor skjenkeblekkspruten fastsettes som hovedregel til kl inne og kl ute. 2. Det gjøres unntak for kulturinstitusjonene Dansens Hus, Blå og Parkteatret v/parkteatret Bar som får åpningstid til kl inne. 3. Blå får i tillegg beholde utvidet åpningstid ute til kl Helse-, sosial- og sysselsettingskomiteens mindretallsinnstilling (1 R): Bydel Grünerløkka ber om at bystyret/byrådet så snart som råd avvikler standardmuligheten for sein skjenking i Trondheimsveien, Søndre gateog Thorvald Meyers gate (armer av skjenkeblekkspruten). Dette er gater med mange boliger, og det har kommet en rekke klager fra beboerne på støy. Problemene kan ofte ikke isoleres til et enkelt skjenkested, men kommer av stor aktivitet innendørs og utendørs. Blekkspruten innebærer også et stort press fra nærliggende skjenkesteder som av konkurransegrunner ønsker utvida åpningstid. 19

24 Sak 63/09 Retningslinjer for utleie av bydelens parker med standardvilkår for leie/lån av bydelens parkanlegg Arkivsak: Arkivkode: 175 Saksbehandler: Eigil Jakobsen Oppvekst-, miljø- og kulturkomiteen /09 Bydelsutvalget /09 RETNINGSLINJER FOR UTLEIE AV BYDELENS PARKER MED STANDARDVILKÅR FOR LEIE/LÅN AV BYDELENS PARKANLEGG Oppvekst-, miljø- og kulturkomiteens nye flertallsinnstilling (2 A, 1 SV, 1 R): RETNINGSLINJER FOR BRUK OG UTLEIE AV BYDELENS PARKER Bakgrunn: BU mener at praksis vedrørende utleie av bydelens grøntarealer de siste årene til dels har vært for omfattende. Det offentlige har benyttet betydelige midler for å oppgradere byens grøntarealer. Det er svært viktig at enkeltarrangement eller volum av ulike arrangement ikke fører til en unødig forringelse. Med disse retningslinjene ber BU administrasjonen legge opp til et mindre omfang av utleie, både for å dempe belastningen arrangementene har på grøntarealene og for beboerne som bor i det aktuelle området. Det legges også opp til at det i retningslinjene settes strengere regler for de som får lov til å leie arealene. Blant annet skal leietager ikke kunne kjøre eller hensette kjøretøy på grøntarealene. Videre skal boder eller andre tyngre gjenstander ikke plasseres på grøntarealene, såfremt ikke grøntarealene beskyttes på en god nok måte. Retningslinjene begrenser også mulighetene for at leietakere skal kunne servere alkohol på bekostning av trygghet og trivsel for bydelens barn og unge. Retningslinjene gir også anvisning om at visse typer utleiesaker skal underlegges politisk behandling. Forslag til retningslinjer for bruk og utleie av bydelens parker 1. Parker og friområder skal så langt som mulig være tilgjengelige for alle bydelens beboere og besøkende, med full tilgjengelighet for alle brukergrupper. Aktiviteter og arrangementer skal være til berikelse og glede for bydelens innbyggere og gjenspeile mangfoldet i bydelens befolkning. 2. Arrangementer og aktiviteter skal samtidig ikke være til unødig belastning verken for parkene, friområdene eller de som bor i nærheten. Bydelsadministrasjonen skal løpende vurdere det totale antall arrangementer som bør tillates for det enkelte anlegg, og fastsetter begrensninger, ut i fra erfaringer om belastning for beboere og slitasje på parkene. Særlig på starten på vekstsesongen skal parkenes plenområder skjermes mot unødig bruk. 3. Bilkjøring eller parkering på gressplenene tillates ikke. Arrangementer hvor det planlegges 20

25 montering av større installasjoner, skal som hovedregel henvises til bydelens asfalterte arealer. Boder skal kun kunne settes på asfalt- eller steinlagte områder, såfremt det ikke dokumenteres at grøntarealet beskyttes på en god nok måte. 4. Skade eller klar forringelse av grøntarealer skal erstattes av den aktiviteten som har ført til skaden. Bydelsadministrasjonen sørger for at dette er en del av kontraktsvilkårene og blir fulgt opp i etterkant av at arrangementet har funnet sted. 5. For at man skal sikre en bedre kontroll med utleien skal bydelen leie ut direkte, ikke via mellomledd. Større arrangement og saker av prinsipiell betydning, skal legges fram for politisk behandling. 6. Ved større arrangementer kan bydelsadministrasjonen be om et depositum inntil tre ganger leiesummen, som tilbakebetales når parken eller anlegget forlates i den stand det var da leieforholdet startet. 7. Leietager skal dokumentere hvordan arrangementet tenker å beskytte og forebygge slitasje av grøntarealene. Arrangement som viser særlig årvåkenhet i forhold til denne problemstillingen skal kunne prioriteres. Bydelsadministrasjonen kan i slike tilfeller premiere gode forebyggende tiltak med redusert leiepris. 8. Bydelens egne aktiviteter og lokale initiativ skal ha fortrinn til bruk av parker og friområder. 9. Utleie til ikke-kommersiell aktivitet som religiøse, politiske og kulturelle ytringer er gratis. 10. Frivillige organisasjoner eller lag tilhørende i bydelen bør ikke betale leie eller strøm ved bruk av parkene. 11. I den grad bydelsadministrasjonen mener at det totale volumet av arrangement medfører fare for unødig forringelse, skal individuell aktivitet og frivillige organisasjoner prioriteres foran kommersiell virksomhet. 12. I de tilfeller hvor to eller flere leietakere ønsker samme område til samme tidspunkt, eller administrasjonen fra tidligere erfaring vet at slik kollisjon vil kunne oppstå, skal administrasjonen vurdere om tidligere leietaker bør ha fortrinnsrett. I en slik vurdering skal det legges vekt på erfaringer ved tidligere leieforhold, lokal tilhørighet, egennytte generelt for bydelens befolkning og tradisjon. 13. Ingen leietakere eller samarbeidspartnere har hevdvunnen rett til leie eller noen garanti for at de får leie samme område til samme tid dersom bydelsadministrasjonen finner at hensyn til parkene, friområder eller de som bor i nærheten veier tyngre. 14. Minstesum for leie av parkanlegg settes til kroner for leieforhold som faller inn under betalingsbestemmelsene, herunder også strømoppkobling. Leietakere som benytter bydelens strømoppkoblinger betaler for faktisk medgått strøm der dette er målbart. 15. Markedspris legges til grunn for utleie til kommersiell virksomhet. Bydelsadministrasjonen gis rom for skjønnsmessig fastsetting av pris på utleie i de ulike leieforhold basert på tidligere praksis og leietakers antatte betalingsevne. 16. Arrangementer med en dokumentert miljøprofil kan få redusert leiepris. 21

26 17. Parker og friområder bør ikke leies ut til arrangementer som diskriminerer grupper eller deler av befolkningen. Bydelen ønsker arrangementer som gjenspeiler bydelens retningslinjer om lik behandling av alle, med samme rettigheter uavhengig av tro, kjønn, seksuell legning, funksjonsnivå og etnisk opprinnelse. 18. Arrangementer der målgruppen ikke spesifikt er kun voksne og/eller der arrangementet ikke foregår på et lukket område skal være alkoholfrie. 19. Arrangement med mer en 50 deltakere og/eller der leietaker ikke har lokal tilknytning der man ønsker å servere alkohol skal politisk behandles i HSS før leieavtalen kan inngås. Oppvekst-, miljø- og kulturkomiteens mindretallsinnstilling (1 R).Tilleggs- /endringsforslag: 1. Bakgrunn, inn sist i siste setning i tredje avsnitt:..og kan sendes til høring hos berørte beboergrupper før vedtak. 2. Punkt 5, ny siste setning: Politisk utvalg kan avgjøre om saken skal til høring blant berørte beboergrupper. 3. Punkt 19 endres til: Arrangement der man ønsker å servere alkohol skal politisk behandles i HSS før leieavtalen kan inngås. HSS-komiteen kan avgjøre om utleien skal være til høring hos berørte beboere før det gis tillatelse til arrangementet. RETNINGSLINJER FOR UTLEIE AV BYDELENS PARKER Bydelsdirektørens nye forslag til vedtak: 1. Parker og friområder skal så lang som mulig være tilgjengelig for alle bydelens beboere og besøkende, med full tilgjengelighet for bevegelseshemmede. Aktiviteter og arrangementer skal være til berikelse og glede for bydelens innbyggere og gjenspeile mangfoldet i bydelens befolkning. 2. Bydelens egne aktiviteter og lokale initiativ bør ha fortrinn til bruk av parker og friområder. Frivillige organisasjoner eller lag tilhørende i bydelen bør ikke betale leie eller strøm ved bruk av parkene. 3. Utleie til ikke- kommersiell aktivitet som religiøse, politiske og kulturelle ytringer er gratis. 4. Minstesum for leie av parkanlegg settes til kroner 1000 for leieforhold som faller inn under betalingsbestemmelsene, herunder også strømoppkobling. Leietakere som benytter bydelens strømoppkobling betaler for faktisk medgått strøm der dette er målbart. 5. Markedspris legges til grunn for utleie til kommersiell virksomhet. Bydelsadministrasjonen gis rom for skjønnsmessig fastsetting av pris på utleie i de ulike leieforhold basert på tidligere praksis og leietakers antatte betalingsevne. 6. Arrangementer med dokumentert miljøprofil kan få redusert leiepris. 7. Parker og friområder bør ikke leies ut til arrangementer som diskriminerer grupper eller deler av befolkningen. Bydelen ønsker arrangementer som gjenspeiler bydelens verdier om lik behandling av alle, med samme rettigheter uavhengig av tro, kjønn, alder, seksuell orientering, funksjonsdyktighet og etnisk opprinnelse. 22

27 8. Dersom det oppstår ønske om flere arrangementer til samme tid på samme sted, skal arrangementer som historisk kan sies å ha opparbeidet en tradisjon med henhold til markeringer eller arrangement på enkelte dager og steder, prioriteres. 9. Arrangementer hvis målgruppe hovedsakelig er barn og ungdom, skal være alkoholfrie. 10. Arrangementer og aktiviteter skal ikke være til unødig belastning for omgivelsene. Bydelsadministrasjonen vurderer det totale antall arrangementer søm bør tillates for det enkelte anlegg, og fastsetter eventuelle begrensninger, ut i fra erfaringer om belastning for beboere og slitasje på parkene. Større arrangementer begrenses til 5 pr. år pr. park. Arrangementer som går over et større areal, går over flere dager og det skal serveres alkohol, skal behandles i OMK. STANDARDVILKÅR FOR LEIE/LÅN AV BYDELENS PARKANLEGG Bydelsdirektørens nye forslag til vedtak: Følgende standardvilkår gjelder ved leie av bydelens parkanlegg. For større arrangementer og salgsaktiviteter skal det tegnes leiekontrakt med utvidede betingelser og vilkår. 1. Fotgjengere på gangareal skal ikke hindres; fortau skal ha en minimum bredde på 2 meter. 2. Leiearealet skal holdes rent og ryddig. Leiearealet, med tilstøtende områder, skal rengjøres for søppel hver dag etter aktivitetens slutt. Leietaker forplikter seg til å ha et tilstrekkelig antall søppelbøtter og å tømme disse ved behov. Det er ikke tillatt å benytte kommunens avfallsbeholdere for avhending av eget avfall. 3. Det er ikke tillatt med reklame på salgsutstyr eller egne reklameplakater/- bukker uten utleiers skriftlige samtykke. 4. Bruk av lys- eller lydanlegg er ikke tillatt uten samtykke fra utleier. Ved tillatelse til bruk av lydanlegg gjelder følgende betingelse: Scenen og musikkanlegg må plasseres slik at beboere skjermes på best mulig måte. Lydnivået må holdes på et helsemessig forsvarlig nivå for publikum og omgivelsene og må ikke overskride følgende lydnivåer for omliggende boliger: Dag Kveld kl Lekv = 75 dba fast kl Lekv = 70 dba fast All støyende aktivitet skal være avsluttet innen klokken 23.00, herunder også nedrigging og bortkjøring av sceneutstyr mv. Nabolaget skal varsles om type aktivitet og omfanget av denne. Varselet skal være skriftlig og inneholde navn og telefonnummer til kontaktpersoner hos arrangør ved klager på arrangementer. 5. Leietaker må selv vurdere behovet for vakthold og dekke kostnadene knyttet til dette. Leietakers vaktkorps har informasjonsplikt ovenfor utleiers representanter. 23

28 6. Det er ikke tillatt med fremleie uten skriftlig samtykke fra utleier. 7. Det gis tillatelse til inn- og utkjøring av varer og utstyr. Bilkjøring eller parkering på gresset er ikke tillatt. Parkering er ikke tillatt i parken uten parkeringsbevis utstedt av utleier. 8. Konstruksjoner som plasseres på gressmatte skal oppføres på en skånsom måte slik at skader på dekket unngås. Oppføring av konstruksjoner nærmere et tre enn 5 meter skal godkjennes av Friluftsetaten. 9. Ved snøfall er leietaker selv forpliktet til å rydde snø fra leiearealet. 10. Leietaker er erstatningspliktig for eventuelle skader som påføres parkanlegget i forbindelse med aktiviteten. Utleier kan kreve dokumentasjon på hvordan leietaker tenker å beskytte leiearealet mot skader. Utleier kan kreve befaring med leietaker før og etter arrangementet. Endringsforslag fra R til bydelsdirektørens nye forslag til standardvilkår for leie/lån av bydelens parkanlegg (er understreket): Punkt 4, tredje avsnitt endres til: All støyende aktivitet skal være avsluttet innen klokken fra søndag til og med torsdag. Fredag og lørdag skal det være avsluttet innen klokken 23.00, herunder også nedrigging og bortkjøring av sceneutstyr mv. 24

29 Sak 64/09 Universell utforming - lokal tilpasning i Bydel Grünerløkka. Rapport fra et tverrpolitisk utvalg oppnevnt av bydelsutvalget Arkivsak: Arkivkode: 027 Saksbehandler: Eigil Jakobsen Byutviklingskomiteen /09 Eldrerådet /09 Rådet for funksjonshemmede /09 Bydelsutvalget /09 UNIVERSELL UTFORMING - LOKAL TILPASNING I BYDEL GRÜNERLØKKA. RAPPORT FRA ET TVERRPOLITISK UTVALG OPPNEVNT AV BYDELSUTVALGET Utvalgets forslag vedtak: Bydelsutvalget vil at vår bydel skal framstå som en foregangsbydel innen universell utforming. Bydelsutvalget gir sin støtte til arbeidet som er påbegynt i bydelen, i tråd med intensjonene i Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 1/1-2009; Strategiske planer for universell utforming for Oslo kommune, Samferdselsetaten, Plan- og bygningsetaten, Trafikketaten m.fl.; handlingsplaner i etatene; og forskrifter (vedtatt eller under utarbeidelse). Ansvarsforhold og oppgaver innen universell utforming i bydelen må tydeliggjøres, og arbeidet med universell utforming avspeiles i bydelens budsjetter og strategiske planer. Organisering av arbeidet med universell utforming må styrkes. Det skal etableres og formaliseres en kontaktperson i bydelsadministrasjonen (her kalt UU/bydel) for oppfølging av UU. Selv om universell utforming vil være aktuelt i flere sammenhenger og avdelinger, er det påkrevet med en sentralisering og at stillinger allokeres til universell utforming. I teksten foran er angitt en rekke oppgaver for UU/bydel (pkt. A-H; innrammet, kursivert). I tillegg skal UU/bydel 1. ha offentlig kjent telefon, besøksadresse, epost-adresse; og være oppført på nettsiden 2. ta imot UU-forespørsler og henvendelser utenfra (fra firmaer, tiltak og enkeltpersoner i bydelen; fra kommunale etater og kommunale og politiske organer) 3. ta i mot og behandle søknader (f.eks. leie av fortausareal) og klager (fra naboer o.a.) 4. etablere og styrke kontakt med aktuelle kommunale etater for å sikre at bydelen uten unødvendige forsinkelser får tilgang til aktuell informasjon som berører bydelen. Det er viktig å sikre seg kjennskap til søknader/korrespondanse i og mellom etatene om saker i bydelen med av relevans for universell utforming 5. sørge for, i egen regi eller i samarbeid med andre, å lage opplegg for inspeksjon av områder med nedsatt tilgjengelighet og for oppfølging av inngåtte avtaler mv. 6. vurdere hvordan en type gatepatruljevirksomhet kan etableres for regelmessige inspeksjoner, gjerne i samarbeid med i. BydelsRusken ii. kommunale etater, spesielt trafikkbetjenter fra TET 25

30 iii. frivillige organisasjoner eller enkeltpersoner 7. utarbeide og innføre en enkel og effektiv rapportering om uheldig bruk av offentlige områder, f. eks. avkryssingsskjemaer for dato, adresse, eier (hvis kjent), type hindring etc., for vanlig forekommende overtramp som i. feilaktig plassering av stoler og bord for utekafeer; ii. problematisk plassering av vareutvalg utenfor butikker etc; iii. andre typer fysiske hindringer av varig eller midlertidig karakter. 8. inspisere områder med nedsatt tilgjengelighet, oppfølging av inngåtte avtaler mv. 9. følge opp forholdene omkring prosjekter i utbyggings- og anleggsfase 10. årlig utdele en trykksak blant annet om UU der det omtales hvordan vi ønsker bydelen vår; bruk av våre felles områder: park, fortau, plasser; hvordan firmaer/enkeltpersoner kan bidra; hvilke hovedregler man har for UU og UUoppfølging; hvor og hvordan problemer kan meldes inn. 11. vurdere om det er behov for et mer permanent Råd for universell utforming. Dette må ses i sammenheng med oppgaver for andre råd og utvalg i bydelen 12. vurdere om arbeidet med universell utforming kan styrkes ved å etablere en hederspris eller et høythengende diplom (årets beste tiltak/tilrettelegger/servicevillighet?; eller en parallell til Vertskapsbevis ), med mulighet for næringslivet til å framheve seg. På møtet opplyste administrasjonen at den trenger tid til å gjennom rapporten, se den i sammenheng med strategisk plan og foreslå prioriterte tiltak. 26

31 Sak 65/09 Høring: Skolebehovsplan Arkivsak: Arkivkode: 420 Saksbehandler: Øyvind Henriksen Bydelsutvalget /09 HØRING: SKOLEBEHOVSPLAN Dokumentet er ikke ferdigbehandlet. Forslag til ny skolebehovsplan sendes ut på høring 5. juni Bydelsdirektørens forslag til høringsuttalelse ettersendes. 27

32 Sak 66/09 Boligsosialt utviklingsprogram Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Tage Guldvog Helse- sosial og sysselsettingskomiteen /09 Bydelsutvalget /09 BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM Sammendrag: Husbanken Region Øst har invitert Oslo kommune til å delta i et boligsosialt utviklingsprogram for kommuner. Det ble avholdt et møte mellom byrådet og Husbanken, og Oslo kommune stilte seg positiv til invitasjonen. Kommunens videre arbeid er forankret i Byrådsavdelingen for velferd og sosiale tjenester. De fire sentrumsbydelene Sagene, Gamle Oslo, St.Hanshaugen og Grünerløkka har i lengre tid samarbeidet om utvikling av bomiljøtiltak. Bydelsdirektørene i disse fire bydelene har tatt initiativ til å samarbeide om en søknad om deltakelse i det boligsosiale utviklingsprogrammet, og bydelsdirektøren ber i denne saken om bydelsutvalgets generelle tilslutning til å delta i et slikt program. Bakgrunn: Bydel Grünerløkka har store utfordringer på det boligsosiale feltet. Langt på vei deler vi disse utfordringene med de øvrige sentrumsbydelene. Gjennom Boligsosialt utviklingsprogram inviterer Husbanken kommunene med de største boligsosiale utfordringene til et felles løft. Det overordnede målet med satsingen er at kommunene gjennom et forpliktende og langvarig partnerskap med Husbanken skal bli dyktigere til å løse sine boligsosiale utfordringer. Innsatsen skal rettes mot innbyggere som faller utenfor det ordinære boligmarkedet og/eller som er avhengig av bistand for å kunne ha en tilfredsstillende bosituasjon. Bydelsdirektøren viser til vedlagte Boligsosialt utviklingsprogram i kommunene. På administrativt nivå er det nedsatt en arbeidsgruppe bestående av avdelingssjefer fra de fire bydelene, som skal utarbeide felles samlet søknad for de fire bydelene. De fire Groruddalsbydelene arbeider parallelt med en søknad for sitt område. Søknadene vil bli vurdert i Byrådsavdeling for Velferd og Sosiale Tjenester, som foretar en prioritering før søknadene oversendes Husbanken. Oslo kommune har fått utsatt søknadsfrist til Vurdering: Bydelsdirektøren mener deltakelse i Husbankens boligsosiale utviklingsprogram vil kunne gi arbeidet innen dette saksområdet i bydelen et løft. Det er hensiktsmessig å samarbeide med øvrige sentrumsbydeler om et program, bydelene har mange av de samme boligsosiale utfordringene, blant annet ift. kommunale boliger (brorparten av Oslos kommunale boliger ligger i de fire bydelene), og et stort og variert privat utleiemarked. Bydelene har allerede godt fungerende samarbeid seg imellom og med Boligbygg om kommunale boliger. I tillegg har 28