BMW Klubben Norge. BMWs første motorsykkel: R32 fra 1923, BMW-museet i München. Foto: Odd A. Steinlein

Transkript

1 BMW Klubben Norge Medlemsblad for BMW Klubben Norge nr årgang BMWs første motorsykkel: R32 fra 1923, BMW-museet i München. Foto: Odd A. Steinlein

2 BMW Klubben Norge Medlemsblad for BMW Klubben Norge nr årgang Innhold Side Redaktør: Odd A. Steinlein Skjellestadhagen Heggedal E-post: Redaksjonsmedlem: Per Hess E-post: Annonsepris: kr. 3000,- for helside, ett innrykk. Frist for innsending av stoff til nr er 15. november. Originalfremstilling: Protoform, Oslo E-post: post@protoform.no Trykking og utsendelse: Molvik Grafisk, Bergen Opplag: 2000 eks Styret i BMW Klubben Norge Formann: Pål A. Dahl Mobil: E-post: paal.dahl@mentor.no Nestformann: Ole Bjerkadal Mobil: E-post: olebmw@epost.no Kasserer: Jennor Jakobsen Mobil: E-post: jennor.jakobsen@norgespost.no Redaktør: Odd A. Steinlein Mobil: E-post: odd.steinlein@online.no Styremedlem, Trøndelag: Petter Sollie Mobil: E-post: petter.sollie@optoplan.com Styremedlem, Øst-Norge: Per-Erik Winther Mobil: E-post: per-erik.winther@horwath.no Klubbens offisielle adresse er: BMW Klubben Norge c/o Ole Bjerkadal Dyre Halses gate Trondheim Klubbens hjemmeside: bmw.mc.no Side 6 Fjordrally Side 8 15 Med Reima i Østerled Side BMW Welt Side Sunny California Side BMW-klubbens årstreff 2008 Side Nordkapp Leder Nye medlemmer 6 Fjordrally 2008 Velkommen til en flott opplevelse 8 Scarver og to-takter på tur med Ed-Reiser 16 BMW Welt BMWs mekka for bilentusiaster 20 Sunny California 23 Classic TT 24 SØRMARKA BMW-klubbens årstreff Salmaker Erik Engh 29 Rapport fra BMW Club Gjøvik & Omegn 30 Nordkapp 2008 en «solskinnshistorie» 32 Bilder fra årets Trollrally i Fyresdal BMW-bladet nr

3 Bladkonkurranse! Odd A. Steinlein Redaktør Da må vi sette strek igjen. Jeg er som regel litt bekymret for ikke å ha nok stoff eller at jeg må skrive mer selv men alltid blir bladet fullt, merkelig nok. Så dessverre blir noe til overs som må vente til neste nummer. Denne gangen er det noe stoff fra treffet og en del tekniske nyheter som ikke passet inn, det kommer neste gang. Totalt er bladet på 32 sider, inklusive omslaget. Av disse sidene er side 1 (forsiden) til side 5 «opptatt» med annonser og fast innhold. Side 32 er jo også litt spesiell, dermed har en igjen 26 sider til artikler og tekst. Det høres jo mye ut, men vi må alltid knipe inn på tekst for å få plass til nok bilder (vår politikk er å ha mye og gode bilder). Nå vil noen kanskje si at A4 vil være et alternativt format. Vi har imidlertid tatt en «sjefsavgjørelse» i redaksjonen om at 17x24 er mer optimalt designmessig. Så muligheten da er å gå opp i sidetall, dvs. til 40 sider. Denne gangen har vi ikke fullt så mye som åtte sider ferdig skrevet stoff til overs, men det hadde vært mulig. Dessuten ville det blitt mer jobb på meg (dette er jo bare en hobby). I år har vi hatt to faste annonsører BMW og Touratech. Lokale annonser fra forhandlere har vi ikke plass til, da ville stoffet lide. En annen årsak er at vi er «presset» ut av markedet av et annet blad i klubben som underbyr oss på pris for annonser. Da er jeg kommet til mitt poeng: Hvorfor skal vi ha konkurrerende blader i klubben? Medlemskommunikasjon i lokalavdelingene foregår jo mye raskere på nettet, med e-post og SMS, så nødvendigheten av å levere skriftlige meldinger på papir er liten. Klubben vil også spare penger på trykking og distribusjon. Ved å slå sammen redaksjonene ville vi bli flere å fordele jobben på. Rekruttering til redaksjonen vil også bli lettere, jeg regner jo ikke med å sitte resten av livet med BMW-bladet selv om jeg foreløpig synes det er morsomt. Tenk på dette. Fortsatt god høst og ha det hyggelig med dette nummeret! Odd A. Steinlein, redaktør Nye medlemmer siden mars 2008 i BMW Klubben Norge Medlemsnavn Poststed Sykkeltype Odd Ruud 0960 OSLO K1200GT Rune Wold 0673 OSLO R100T Anne-Tove Erdal 6941 EIKEFJORD Jonny Leiv Heimdal 4085 HUNDVÅG R1100R Steinar Vårly 7056 RANHEIM R1200RT Sven A. Sæbøe 4024 STAVANGER R1200GS Morten Halvorsen 3716 SKIEN R100T Øivind Ryhagen 3946 PORSGRUNN K-1 Johnny Ovesen 9056 MORTENHALS F650GS Dakar Trond Ivar Øien 8901 BRØNNØYSUND K1200LT Stein Arne Nørstebøen 2825 GJØVIK R1150RT Kjetil Berg 6475 MIDSUND R1150RT Geir DanielsenB 1053 OSLO K1200GT Jon Aspnes 3770 KRAGERØ K75S Inge B. Braathen 3610 KONGSBERG R850R Thorfinn Johnson 2330 VALLSET R1200R Tore Morten Ruud 1086 OSLO R1200GS Finn Sonerud 3531 KROKKLEIVA Roy-Vidar Steining 3214 SANDEFJORD R65 Tommy Gjelseth 1940 BJØRKELANGEN K1200GT Knut Sivertsen 9930 NEIDEN R1150RT Frode Salemonsen 8250 ROGNAN K100RS Henry Arnfinn Vangseng 1778 HALDEN K1200LT Kjetil Evensen 1389 HEGGEDAL R1100S Eivind Omarhaug 1407 VINTERBRO R1200RT Paal Østerlie 7053 RANHEIM R1100R Knut-Arne Iversen 1440 DRØBAK K1200S Iinger-Lise Toftner 3474 ÅROS 650F Robert Skarpnes 7250 MELANDSJØ R1100RT Jan Haagensen 1912 ENEBAKK K1400LT Arnfinn Skogly 2335 STANGE K1200GT Geir A. Andreassen 3320 VESTFOSSEN K100RS Tore Edvardsen 8920 SØMNA K1200LT Håvard Håkstad 9022 KROKELVDALEN R1200RT Fredrik Winther 0552 OSLO Svend Arvid Nilssen 2211 KONGSVINGER R1100R Solveig Krogstad Solem 7070 BOSBERG R100RS Ola Skabo 1164 OSLO R65 Terje Alm 2846 BØVERBRU R850RT Jonny Solhaug 7650 VERDAL R1200GS Sven-Erik Ellefsen 1344 HASLUM R1100RS Tom Nygård 0689 OSLO K1200S Kate Olsen 1053 OSLO Honda Jan-Roar Kjelle 3440 RØYKEN R1200GS Alexander Bruget 8483 ANDENES R100RT Steinar Nysted 2760 BRANDBU R75/5 Cato G. Busch 2315 HAMAR R1200GT Geir Wettland 7032 TRONDHEIM K1200GT Dagfinn Gjertsen 9420 LUNDENES R1200RT Arne Bråten 1353 BÆRUMS VERK F650 Tor Arne Vik 8484 RISØYHAMN R80 Dag Hilmar Normann 8515 NARVIK R1200R Lars Evensen 0198 OSLO F650GS Roger Holst 4400 FLEKKEFJORD K100RT Åshild Birgitte Brekken 8009 BODØ R1100R Kåre Håkon Staurset 6363 MITTET K100 Georg Buse 4647 BRENNÅSEN R1100GS Thor Svendsen 2611 LILLEHAMMER R1150RT Mona Beate Wendelborg 3159 MELSOMVIK F650GS Roald Broch 5378 KLOKKARVIK 4 Lars-Atle Leirvaag 0357 OSLO R1150GSA Morten Solli 3277 STEINSHOLT R1200GS Leif Rein Raastad 2150 ÅRNES K100 Gunnvald Alvar Stegane 6940 EIKEFJORD R1150R Svein Halsetrønning 6657 RINDAL R1100RT Lars Erik Olsen 0355 OSLO G650 XCountry Børge Nordahl 8370 LEKNES R80RT Wenche Hornbøll 3048 DRAMMEN F800ST Kåre Grytting Bye 7300 ORKANGER R1200GS A Ole Bjørn Tømmervold 3560 HEMSEDAL K1200LT Roar Arnesen 1352 KOLSÅS R1200GS A Erik Hagen 1404 SIGGERUD F650GS Ove Herman Romslo 5470 ROSENDAL K75S Frode Idsøe 4100 JØRPELAND Tom Erik Stensvik 6020 ÅLESUND Glenn Andreassen 8430 MYRE K1200LT Knut Børge Knutsen 3140 NØTTERØY R35 Torbjørn Sigvartsen 3320 VESTFOSSEN R1150R Are Moan 7054 RANHEIM F650ST Atle Melum 1923 SØRUM Kristin Sletten 3660 RJUKAN Sigve Mjølsnes 4340 BRYNE R1100R Frode Olufsen 3660 RJUKAN R1200GS Rolf Konrad Husby 7036 TRONDHEIM R1200R Andreas Eikeland 3920 PORSGRUNN R1150R Jan Eivind Stenhaug 7500 STJØRDAL R100RT Ivar C. Bentzen 4878 GRIMSTAD K100RS Helge Bringeland 5134 FLAKTVEIT R1200GS BMW-bladet nr

4 Fjordrally 2008 Velkommen til en flott opplevelse Tekst og foto: Per Hess Slik ønsket BMW MC Fjordlaget velkommen til årets treff (6. 8. juni), det 6. (5. offisielle) i rekken av virkelig gode arrangementer som de har stått for. Årets treff ble en flott opplevelse, akkurat som lovet. GS er på rekke en LT har blandet seg inn i selskapet. Treffet var lagt til Jølstravatnet, en av Norges perler når det gjelder innsjøer. E39 snor seg langs vannets nord-vestre side, mens en foretrukket MC-vei går langs den andre siden. Vannet er langt og det ene panoramaet etter det andre åpenbarer seg vakkert er det. Midt på vannet ligger Astruptunet, det velkjente hjemmet til en av våre nasjonale malere Nicolai Astrup. I sydvest-enden av Jølstravann på Vassenden camping, møttes dette året mer enn 60 BMW-sykler. Fra Sør- og Midt- Norge med Rogaland i syd, Oslo i øst og Steinkjær i nord. Dette året kom flere enn vanlig. Treffet begynner å bli kjent som et ekte entusiast-treff, ikke for stort, og uten støyende effekter. Treffet ivaretar den gode atmosfæren jeg husker fra de første treffene i Norge helt tilbake på 1960-tallet, inkludert de første Troll-rallyene. Et annerledes treff som alternativ til BMWklubbens i august. Og tidspunktet for arrangementet er også perfekt, første helg i juni, med alle muligheter for fantastiske turer over fjellet hvis man kommer fra Østlandet. Vi var fem stykker fra BMW-Øst., og både turen frem over Gaularfjell og tilbake over Turtagrø, Tyin og Valdresflya gjorde dypt og varig inntrykk. Over: Jon A. Lien i Fjordlaget en av arrangørene. Over til venstre: Pål leder an. Pål A. Dahl beretter en lokal historie. Men hovedturen var selvsagt Fjordlagets egen. Her deltok de aller fleste av treffdeltagerne, og rekka med sykler ble lang. Turens mål var å følge Gaularvassdraget helt fra fjellet og helt ut til Dalsfjorden. Dette ga en 180 km lang løype på de mest utrolige MC-veier. Først opp på toppen av Rørvikfjellet hvorfra vi kunne se Haukedalsvatnet der vassdraget begynner. Ned Viksdalen helt frem til Sande. Utrolig vei, ikke bredere enn en bil, tett med svinger og hele tiden skiftende terreng. Fra Sande videre til Gud dalen via Sygna. Den var antatt asfaltert, men viste seg å være god grusvei med variert løshet og krappe svinger i sterkt fallende terreng. Morsom avkobling. Langs Hovlandsvannet fulgte vi igjen en smal og meget gammel vei med flott plassering tett inntil fjellet langs kanten av vannet. Dette var en helt spesiell opplevelse. Etter hvert gikk turen over på hovedveien gjennom Dale, med stopp ved Dalsfjorden før man individuelt vendte tilbake til Vassenden via Førde. Pål A. Dahl ledet turen og guidet ved alle stopp slik at vi fikk god innføring i attraksjoner, kulturytringer og gode historier under veis. Dette er viktig for å lære området å kjenne, for her er stor og variert aktivitet. En storartet tur godt gjennomført av Fjordlaget. Og tilbake i leiren ble stampen varmet opp og både bad i Jølstrafjordens 12 grader og den etter hvert godt oppvarmede stampen, godt fylt med begge kjønn i alle aldere, satte prikken over i en en fabelaktig, flott opplevelse. Panorama over Haukedalsvatnet sett fra toppen av Rørvikfjellet. 6 BMW-bladet nr BMW-bladet nr

5 Scarver og to-takter på tur med Ed-Reiser Av Liv «Reima» Ullern Ed-Reiser = Ed Og Ed er en ekte motorsyklist: Han kjørte raske MC som Laverda o.l. på bane i sine yngre dager, men nå liker han best to-taktere fra gamle østblokka, (han har nå bl.a. Jawa, IZH og Minsk). De bruker han flittig hele året og han er stadig en tur i Polen, Ukraina m.m. Sammen med Martin har han kjørt til Uralfabrikken i Irbit (før ulykka), nesten til Svartehavet (sept-07) og 28. august i år var de på Minskfabrikken i Minsk på begge fabrikkene fikk de full omvisning! Han er opprinnelig fra Bamble, bor nå nær Fredrikstad, og jobber som sengetriller (portør) på sykehus. 15. januar 2007 brakk han begge armene og beina, flere ribbein og fikk ymse andre skader da en bilist på motorveien ikke så Ed & Jawa en. At en ambulanse var i nærheten berget nok livet hans... Allerede første måneden på sykehus fortalte han meg at han hadde kjøpt seg ny MC som skulle ombygges; en Minsk fra Hviterussland. Lysbrytere, en hendel og gassen ble flyttet over til venstre side (og da må den vris feil vei for å gi gass!). Med borrelås på votten og på holken, så var den lamme høyrearmen på plass. 8. juni 2007 var han klar for de første mila etter kræsjen! Jeg: Reima, Scarverdronninga, Baljist og Bygdetulling Jeg fikk navnet Reima da jeg kjøpte Scarver n høsten 2002, og grunnla Club Scarver Da jeg ble uføretrygdet fikk jeg en uro i magan... I februar 2007 ble jeg smitta av sidevognsviruset, og inspirert av bl.a. Ed s liv & pågangsmot, kjøpte jeg balja mi i mai Balje, ja det er ikke en ny & dyr sidevogn fra fabrikk, med ymse fordyrende dingser, men en enkel og hjemmelaget sak. Så, 8/ var vi klar for å dra på treff, både Ed & Minsk en og jeg & balja og vi dro avgårde! På hjemtur var Ed så lykkelig over livet så han inviterte meg med på tur retning sydøst. Først så lo jeg bare, det var utenkelig. Men så tenkte jeg meg om... En får det ikke mere gøy enn det en finner på sjøl, eller hur? Søndag 3/ dro ferga til Torline DFDS fra Karlshamn til Klaipeda LT. Vi hadde betalt for rom ei natt i Sovetsk i Kaliningrad oblast (ikke byen, altså) og hadde visum for 5 døgn, resten tok vi på sparket. Vi hadde E111 fra NAV, «Grønt kort», internasjonalt førerkort, lesbart vognkort, plastkort for minibankbruk etter behov, kart, miniordbøker på polsk & russisk, en kjetting med hengelås og hver vår to-hjuling. Ut på tur! :-) Fergepersonalet, spesielt de på dekk, var veldig greie og hjelpsomme, og alt ombord var bra omtrent som «danskebåten». Mandag 4/8 ble vi møtt av en trønder med Scarver på kaia; Rolf bor i Vilnius med kona, og hadde kjørt 30 mil for å møte oss og få stor klem av meg: Jeg ble «beklemt» i Litauen, og Club Scarver avd. Øst hadde allmannamøte herlig! Rolf geleidet oss i retning Den Kuriske Halvøy, der Ed og jeg fortsatte turen vår i nydelig vær, og vi la i vei sydover mot grensa Litauen/Russland-Kaliningrad. Flott asfalt og morsom landevei i pen Morratrøtte i solskinn ankommer vi Klaipeda i Litauen. Vi ble møtt av en trønder med Scarver på kaia i Klaipeda, Rolf bor i Vilnius med kona, og hadde kjørt 30 mil for å møte oss. skau; en myk start på turen på andre siden av Østersjøen. Omtrent midt på den 97 km lange og smale landtunga er en liten grensestasjon. Vi gikk fra luke til luke, og fylte ut ymse skjemaer, alt var greit helt til vi kom til betalinga; den lille stasjonen tok ikke plastpenger, kun rubler og euro. Men Ed fant noen litas i lomma fra tidligere turer, og dama i luka veksla med håndveska si, og da løste det seg! Russerne stoler ikke på MC-forsikring tegnet i Norge, så de anbefaler på det varm este å tegne en der, og det gjør turistene oftest på grensa. Men vi kunne ikke betale, så en hyggelig dame lot oss passere mot at vi lovte å tegne forsikring i Zelenogradsk. I Zelenogradsk (tidl. Cranz) fant vi et hotell som var fullt, men det ordna seg: Vi fulgte etter en besøkende med bil til et hus med mange unger, og de unga skravla engelsk og løp foran oss til hotell Renessans. Årna sæ! :-) Neste dag var Plan A å forsikre maskinene våre, finne et apotek og fylle luft & bensin før vi skulle videre. Alle bensinpumper hadde blyfri bensin, noen merket med E (tilsatt etanol), men for å fylle måtte en som regel stikke huet inn døra og si i fra, (en uniformert politimann med sivil bil gjorde det også, så det gjaldt ikke kun MCfolk eller turister) eller putte plastkortet i pumpeterminalen som her hjemme. Da jeg åpnet tanklokket og var klar, gikk strømmen. Himmelen åpna seg! Det regna & blåste fra alle kanter, jeg har ikke vært utendørs i sånt vær før! Så, nix bensin på Scarver n. Og ikke hadde de luft heller; det får en på bilverksteder og der de selger dekk. Vi hadde somla bort halve dagen uten å komme noe sted; vi ga f... og dro tilbake til hotellet for ei natt til, og godt var det: På tv så vi nyheter fra Kaliningrad by tre mil syd for oss, at det tøt vann opp av kumlokk og store ting hadde fått juling av vindkastene kaos! På kvelden gikk vi til stranda og litt rundt i byen, så parasoller opp-ned i buskene og digre vannpytter, men ellers så det ok ut. Kan ikke ha vært bare falleferdige skur i nabolaget, eller hur? Ei bestemor tok bilde for oss, ei dame lufta bikkja si, en liten familie vasse bare idyll!... ja, bortsett i fra Ed s trusler om å hoppe i vanndammene, da! Rakker n! Onsdag 6/8 kjørte vi fra Zelenogradsk til Sovetsk. Vi ville unngå hovedveier, og etter passering av flyplassen fant vi et fint område med små landsbyer og småbruk hist & her, fin asfalt og til og med en liten høyde med utsikt! Lunsj fant vi på en liten kafé pyntet med kaktus à la Mexico ute. Inne oia mor seg for at hu ikke hadde noe søtt til brødskivene mine, så hu plukka rips og sylta litt til meg 8 BMW-bladet nr BMW-bladet nr

6 Zelenogradsk. Det regna bortover få timer før kveldsturen vår, og det blåste friskt fortsatt. Vennligsinnet innfødt. Sovetsk. Vladimir Iljitsj Uljanov Lenin, Sovjetunionens grunnlegger, foran hotell Rossiya i Sovetsk....og jeg med nyvrikka bein. imens jeg gomla brød med ost. Det er service, det! Den fine asfalten tok slutt i et kryss hvor ungoksen gjorde jobben som gressklipper ved nær butikken, høner trippa på tunet, og jager fly lekte seg i luftrommet over oss. Ed fikk de siste oppdater ingene av «GPS en» sin (så på kartet med tre karer), imens jeg snoka omkring med mobilen og tok bilder. Videre ble det fin grusvei, så ble det grønt i midten, og her kom vi til en kryssende vei, men ingen skilt. Jaha, hva nå? Klø hoder, kart, sol/ kompass, Ed og min magefølelse var ikke enige, ingen å spørre. Så Ed ble sendt ut som speider, kom tilbake med info fra et skilt borti der, og så var vi på sporet! Ut på tur!...og ikke fortell meg at en annen type GPS hadde funka bedre der; småveier, kyrilliske bokstaver på skilt og latinske bokstaver på kartet trur ikke det finnes gode GPS-kart over Kaliningrad en gang! Da vi nærma oss Sovetsk så vi unger som satt langs veien; de solgte det de hadde høstet på småbruket. Et sted hadde bøndene satt opp et langt skur, og der hadde de masse som jeg ikke aner hva heter, men sunt & naturlig var det nok. Ed måtte snu på kartet og jeg benytta anledningen til å trille Scarver n rolig langs skuret, så de fikk god tid til å nyte maskinen... Ja? Er vel ikke så ofte en Scarver er på de kanter? ;-) De nikka & smilte til meg! Se på navnene: Hotell Rossiya i byen Sovetsk. Tar dere den? Kaliningrad oblast er ikke opprinnelig russisk jord. Lite gammelt & russisk å se, men noe så vi; på hele den ene veggen i frokostsalen var et fotografi av Leonid Bresjnev. Foran hotellet stod en diger utgave av Vladimir Lenin, og jeg fant hammer & sigd nederst på lyktestolpene i hovedgata. Og fordi ca. 80% av folka er russiske, så bruker de kyrilliske bokstaver overalt. Men der turister ferdes (restaurant, hotell m.m.) brukte de ofte også latinske bokstaver. En kommer langt med engelsk eller tysk og ei ordbok! Ja, bortsett fra skiltene langs veien, da... Turister kommer kanskje i buss med lokal guide, og ikke pr. MC? Jeg vrikka opp en gammel skade i ankel en, så jeg satt på en benk (iført ola-bukse og genser) imens Ed sonderte terreng et etter mat. Ingen kom kom nærmere meg enn 3-4 meter! I Sovetsk og i neste by, Gusiew, var folk redd meg da jeg enten satt på bakken ved maskinene våre eller gikk alene på fortauet, iført/bar på MC-bunaden og hjelmen. Ei dame fikk hakeslepp! Men en ung mann mannet seg opp til å prate litt da vi hadde Scarver n og litt gress og ei grøft i mellom oss, og jeg forsøkte å se vennligsinnet ut. Jeg, farlig? Ed, derimot, babla i vei med alle. Kjønn og type MC må vel være det de reagerte på? Sovetsk. Tro det eller ei, men dette er den eneste hesten jeg så i byen eller på asfalt på hele turen på to uker! Sovetsk. Ser en etter hammer og sigd, så finner en det! Dette er litt av en lyktestolpe. På landeveien sør for Sovetsk møtte vi den eneste sidevogna på turen og det ble stor jubel! Føreren reiste seg og veiva med arma så han nesten tok av! Og Ed slapp styret og veiva like mye med sin, og styrte CZ en med den andre armen. Jeg vinka så klart også, imens jeg lurte på hvor mange av oss som kom til å havne på jordet... Det går visst an å kjøre uten armer! Småveier på landet var ofte raske, asfalterte veier i åpent landskap med lange alléer og brostein ved landsbyer og jernbaneoverganger. Men det er lurt å roe litt ned, for nær gårder kunne det være geit med killinger og ymse firbeinte på veien, og de sløser ikke med «farlig sving» skiltene. Fartsgrensa var ofte 80km/t og politi & fartsmåling så vi kun i byer, men en veit aldri når en traktor med henger & henger er ute på tur... Folk som jobba på gårdene gikk selvfølgelig ikke i siste mote, ellers så folk omtrent ut som folk ellers i Europa. Ja, bortsett fra damene i byene; de var feminint kledd og diskret sminket ikke smakløst overjålete, men pene....lurer litt på om de synes jeg så for lurvete ut, faktisk? Da jeg «avpakka» Scarver n i hovedgata i Gusiew og Ed var oppe på rommet med sitt, kom det pent & rolig bort en Honda av typen stor & rask. Fører var iført lærjakke & ola-bukse, med cap på huet og hansker uten fingertupper. Joda, det var en innfødt som jobba på grensa mellom Gusiew og Goldap, og han eskorterte oss bort til en trygg parkering. Da vi låste og betalte, skravla han entusiastisk i mobilen sin; han fortalte om oss og hva vi kjørte, var visst kjempestas! I Gusiew rusla jeg inn på helsekostsjappa aleine og den hjelpsomme dama (som bare kunne russisk) og jeg, kom fram til at massasjeolje hadde de ikke, kun krem. (Massasje er smertestillende på armen til Ed.) På restauranten fikk jeg bestilt meg middag og øl og forklart at det kommer snart en til som er sulten; det gikk på litt krøkkete engelsk og mye fekting med armer og peking på menyen. Det går an å klare seg aleine når guiden er i dusjen, tenk! :-) Vi kjørte som forstyrra høns fram-ogtilbake da vi ville ut av Gusiew; det var to skilt med Goldap på som viste hver sin vei ingen av dem hadde veinummer dønn like skilt. De som Ed spurte pekte hit & dit og tilbake igjen, ikke mulig å finne ut hvilken Torsdag 7/8 fikk vi stemplet på hotellet et skjema som vi tok med fra innreisen til Kaliningrad, og det MÅ leveres på grensa ved utreise: Fordi Rossiya er hotellet som vi oppga som adresse da vi søkte visum i Oslo, så må det stemples der, og ikke noe annet sted. Viktig! Vi fikk også sporet opp frimerker og postkort; de har ikke souvenirsjapper over alt, serru! På noen av kortene fra Sovetsk stod det Tilsit. Jepp, osten tilsiter kommer herfra; byen het Tilsit før. Gusiew. Jeg trur han visste om oss lenge før han dukket opp; han satte på blinkyset før han kunne se at vi var turister, og han virka ikke overrasket heller. Hadde ryktene svirret, mon tro? Romfartspresidenten Leonid Bresjnev. 10 BMW-bladet nr BMW-bladet nr

7 Ja, dere ser vel at det står Zilino 23, Neman 28, Sovetsk 38, Malomozajskoje 14, ikke sant? Litauen, maks to km øst for Russisk territorium. Vi lurte litt på om dette kanskje IKKE var veien til Polengrensa likevel... retning som var småveier mot Goldap! Det ble rett øst og grensa Kaliningrad/Litauen ved Kybartai. Vi havna øst for Kaliningrad, og da er man ØST for Russland! Ha, tenk det! ;-) Jadda, det er kun «lillerussland», veit det. Men den grensepasseringa tok litt tid: Jeg var foran Ed i løypa fra luke til luke med papirer, ei tollerdame titta i sekken min og alt var greit. Så venta jeg på Ed... Da han omsider kom så lo han oppgitt, sa at detta hadde han ikke opplevd før, starta opp CZ en og masse blårøyk tåkela om rådet ved lukene. Veifarende vifta under nesa si for å få luft og så ikke fornøyde ut. Ed gassa og gassa, jeg hadde finger n klar på startknappen, men vi turte ikke å snirkle oss frem mellom bilene foran oss i køen. Da kom hu myndige dama som hadde hefta Ed og vinka oss over en fortaus kant og lot oss passere på baksiden hu trengte vel luft hu også! Han fortalte siden at to tollere hadde granska passet hans med spesiallykt, de ringte og prata alvor lig. Da de skjønte at Ed kan litt Russisk måtte han gå utenfor hørevidde, men han kunne fortsatt se på dem. Ser Ed litt «baltisk» ut? Lurvete? Uansett så har han mange visum i passet fra før og det var kanskje litt mistenkelig... «Klipp håret og kjøp BMW!» sa jeg. :-) Glimt fra historien: År 830: Vikingene kom fra Skandinavia. 1410: En Polsk/Litauisk hær beseiret Den tyske Orden ved Grünwald. 1612: Polakker okkuperte Moskva. 1655: Sverige innvaderte Polen. 1709: Russland seiret over Sverige. 1772: Preussen, Russland og Østerrike tok deler av Polen. 1812: Frankrike invaderte Russland. 1854: Krimkrigen (Frankrike & Storbritannia mot Russland). 1917: Oktoberrevolusjonen, ledet av Vladimir Lenin, han grunnla siden Sovjetunionen. 1939: Tyske tropper angrep Polen. April 1945: Stalin og Den Røde Armé tok km 2 med land mellom Polen og Litauen, forviste folket, russere befolket området, og 07/ fikk det navnet Kaliningrad : Unntakstilstand i Polen. 1990: Mikhail Gorbatsjov fikk Nobels Fredspris. 1991: Sovjetunionen oppløst, og Kaliningrad ble en enklave (esklave). 1999: Polen ble medlem av NATO, og i 2004 ble Polen med i EU.... med så mange «gamle fiender» er det kanskje ikke så rart at noen var litt skeptiske mot oss? As-landet Litauen; mye slutter på -as! Vi passerte skilt til Vistytis Laukas og flere Laukas-skilt og ble hælja på hotell Viktorija ved en sjø som er på grensa til Kaliningrad, nesten nede ved Polen. Et topp sted for alle; her har de hotellrom, hytter, campingplass og fin badeplass. God mat & øl hele dagen! Fint treffsted for BMW-Klubben, m.a.o. Denne hælja var det samling der for familier med foster-/adoptivunger, og de unga oppførte seg meget bra, det skal de ha! Ed bytta kjedet på CZ en der, jeg tok bilder og guttunga stod rolig og så på. Han eldste fikk den T-skjorta som jeg kjøpte da det var speedway i Vikingeskipet, og han strålte! Moro for meg også, det. Søndag 10/8 pakka vi sammen og ble enige om å ta den lille veien mot Polen. Fin & ny asfalt ble til fin grusvei, så ikke så bra vei i tett skau, bakker med søle i bunn og jeg pingla meg frem i 1.gir med bredt Kjedekliss kan også brukes som leppestift for en gammal pønker, ser vi. Ed mekker helst sjøl, er da stor gutt med en arm og greier! Pensjonat EGO i Goldap. Mor og far i huset stelte og dulla med oss så godt de kunne, og sussa oss på begge kinn før vi dro. Vi trivdes godt der! Scarverbakdekk. «Du smiler på grus jo, det er bra!» sa Ed da jeg kom opp på siden av han, med høy puls og svett hjelm. «Det er fordi jeg lever» sa jeg. «Kan du kjøre og se om vi bør/må snu? Vent i et kryss hvis det er ok, hvis ikke så kommer du tilbake. Imens lister jeg meg fremover, ok?» Han elsker jo grus, så oppgaven var topp. Vel, han kom tilbake... Vi hadde visst blingsa litt på kartet. Men det var så fint der! Og ikke en lyd fra sivilisasjonen, bare oss! Polen Nytt språk, nytt system; her er det mer som hjemme på bensinstasjonene ved hovedvei og i byer, men bøggda ligna mye på bøggda i Kaliningrad. Språket ikke så ille, men når menyen sto på ei tavle med håndskrift, ja da ga jeg opp: «Guide! Herover! Sulten!» Området er populært for syklister, så da trur dere meg vel på at trafikken var helt grei der? Og bra asfalt? Og til og med mulig å finne mat, god mat. Doene, både før på turen og i Polen: Stort sett ok, men alltid lurt å ha med litt å tørke med sjøl. Dopapiret er ikke sterkt, men med litt smart bretting så går det fint å få gjort unna papirarbeidet med bra resultat. Ofte stod det ei bøtte nært doskåla og det er fordi papir lett tetter de slanke røra akkurat som på flere Greske øyer. Vi fant også en stå-do, men det gikk fint å bruke den, ja, selv for ei dame med MC-bunadbukse! Jeg likte godt området rundt Goldap: Litt opp & ned, til og med noen skilt som varslet bratt bakke! Og farlig sving! Høyeste fjell i området er på svimlende 309 m.o.h... ;-o Og her var alle bikkjene små optimister av typen «eventyrblanding»; beina på dem gikk raskere enn deres egen skygge da de ville «ta» oss! ;-) Men det var ikke så gøy da to større bikkjer ville smake på oss på fredag; Ed hadde fordelen av å komme overraskende på dem, han bare gassa på og hadde dem mest bak seg. Da jeg kom scarvende var de forberedt og i enda dårligere humør og kom mot meg en på hver side. Jeg roet først ned, og så brågassa jeg og håpa at de ville skvette unna. Og det gjorde de! Det hendte vi så påkjørte løsbikkjer, så en veit aldri. Bikkjer på tur med eier var alltid helt greit; enten så gikk de pent, eller så var de i bånd. Så, mandag 11/8 trilla vi inn porten til hotell EGO i utkanten av Goldap, og der var det deilig stille! Aaah, nydelig! Hittil på turen så hadde vi sett & hørt i snitt to flattv er pr.dag med lokal kuul listepop, høyt, og jeg holdt på å tørne; er det unormalt å ønske seg litt fred & ro? Her var tv en på, men vertene hadde såpass antenner for hva gjestene ønsket, så de dempet lyden og fant nyheter & vær. Da så vi hvordan de hadde det i Georgia etter at kameratene til Putin hadde herjet der i tre dager... Og vi så litt fra OL også. Men ellers så var alt herlig i Goldap: Mor i huset var russisk og gikk på engelskkurs, far var innfødt, og EGO er egentlig datteras. Jeg og Ed fikk masse susser av dem! Jeg trengte sårt å komme på lading og 12 BMW-bladet nr BMW-bladet nr

8 Typisk landevei nordøst i Polen, og flere av de er anbefalt tråsykkelvei. Men de syklene som vi møtte hadde motor og turister på! Swieta Lipka. Jeg er ikke religiøs, men for en opplevelse det var å høre orgelet fra 1721, og sanse stemningen der inne! Også så mye arbeid det var lagt ned i dekoren over alt, både inne og ute! Utrolig flott! Ed hadde kjørekløe, så han pakket på CZ en og dro, jeg la meg og sov til middag. Neste dag gikk jeg på souvenirjakt i Goldap; jeg lot Scarver n stå med alt på, tok med hjelmen og gikk rundt hjørnet og inn i en butikk med bl.a. leker, morsomme krus, kaffeservise og postkort. Det gikk fint å kommunisere, og jeg fikk tak i litt av hvert! Og Scarver n sto urørt da jeg kom tilbake. Hvor er dissa bandittene som jeg har hørt om? ;-) Jeg fant meg t.o.m. lunsj aleine, uten å ta skade! Jeg fant Ed på en bensinstasjon i Ketrzyn, og der dukket det opp en BMW R1150GS! Det var et par fra Warszawa, på ferietur, og det ble gjensidig jubling fra oss tre med BMW, Ed kom (til en forandring) litt i skyggen. (Hver dag var det oiing over Ed og uhemma skryt av hans maskinpark, og når han han var ferdig, så var folk for slitne til å engasjere seg i min reimdrevne MC. Samma det, egentlig, for de finner jo info om den moderne maskinen min på internett. Det var igrunn overraskende få som registrerte at armen hans ikke virker!) Swieta Lipka Der fant vi ei gammal og pent dekorert kirke med kloster. Ed ville heller prate med to Harley-karer, så jeg tusla inn aleine. På det digre orgelet var det roterende figurer, flotte malerier bl.a. i taket, og munker som pusla omkring. Da de gikk rundt med håven la jeg oppi en seddel; syns godt de kan få litt til å holde kåken og hi-fi n sin vedlike, og jeg satte pris på å få komme inn som turist. Men da oia han seg over den store gaven! Men jeg ga bare 50 zloty (ca.125,- NOK). Munkene bor der og de blir nok ikke sponsa av staten, gratis inngang & souvenirsjappe var det også, så... Onsdag 13/8 Kartmøte; jeg pekte på Kanal Elblaski ved Paslek, og fortalte Ed at der drar de kanalbåtene over land på skinner, og uti kanalen igjen, og dit vil jeg! Vi lurte litt da vi så skiltet i et kryss; det var ujevn & våt brostein med sølepytter og trær som vokste over den smale veien. Er detta vei eller gangvei? Ed liker sånt og jeg er ei pingle, men jeg er også sta; jeg VILLE se hvordan de dro en båt over land! Det var skikkelig koselig i buskaset der! Og snart; TA-DAA, der var det! ;-) Artig opplegg, men ingen båt. Så neste gang vil jeg være der mellom kl.1200 og kl.1400, for da kommer båten og ha med matpakke og betrakte det hele på avstand. Vi surra oss bort igjen, vi! Tre mil syd for Elblag og Malbork; kratt & jorder, kyr & gårder, fin asfalt, sola gikk ned og månen kom opp. Koselig! Jeg stoppa foran to bestemødre på kveldstur, slo ut med armene og rista på huet, pekte til alle kanter og sa «Home? Norway?» De lo og babbla i vei og Ed kom bort og tok seg av pratinga. Og snart var vi på sporet igjen! (Forresten, de damene var ikke redd meg! Flott!) I neste by, Dzierzgon, løp unga bort til kultur huset og sa «hotell». Jaha? Joda, maskinene fikk plass i gangen, og vi fikk ringepizza levert på rom med dusj!...men det var nære på at vi måtte rulle ut soveposene våre og dele skur med kyra den natta, fordi jeg somla bort så mye tid ved kanalen. Siste natta spanderte vi på oss litt luksus: Vi ringte og bestilte rom på hotellet i borgen i Malbork, et sted med masse turis ter og souvenirsjapper. Med parkering og frokost kom det på 315,- zloty = ca. Kanal Elblaski. Her trekker de båtene over land, eneste sted i Europa med dette systemet. Og her var de hotteste tenåringsbærtene på turen! Veien til Ed s hjerte går via suppa Zurek; beste han veit! Malburk. På hele turen fikk jeg god is, både med og uten pinne. Veldig god! 800,- NOK for oss begge to. Da jeg var på rommet med et lass, og Ed avpakka CZ en, dro han kjensel på en tidligere kollega fra Fredrikstad; verden æ kke så veldig stor! Det er masse rav i det området som vi var i og da jeg oppdaga billig rav i souvenirsjappa, da gikk jeg bananas... Måtte kjøpe T-skjorte med storker på også. Ja? Er e ikke typisk damer å kjøpe smykker & klær, eller? Må jo holde litt på kjønnsrollene, da. På kveldens rusletur fant vi en flott restau rant; veien til Ed s hjerte går via suppa, og her kosa han seg med suppe til forrett & dessert. Jeg elsker søtt og fikk noe som så ut hårtjafser dandert rundt ei pære, og med iskuler til nyyydelig! Lunsj på vei til ferga åt vi i ei veikro som innvendig minte oss veldig om «Norge og dalstroka innaførr» og utenfor sto to digre palmer som var garantert ekte imitasjoner. De har det med å pynte på uvant vis, både i Polen og i Kaliningrad, ofte med dristige farger på hus og benker m.m. Og blomster, både i hager og ellers ofte store gule og oransje, og flotte georginer i mange farger! Lurer litt på om sjøsjuketabletten hadde begynt å virke da Ed ikke så togskinna på kaia i Gdynia, og veltet? Det var ijaffal eneste skade/uhell vi hadde på syklene. Og aldri følte jeg meg truet eller utrygg pga folka. Det hendte at folk langs landeveien vinka til oss; koselig! Lengst øst på turen så vi sånne høysåter som Guffen (til bestemor Duck) slumret i! Rundballene så ut som digre skiver av rullekake, og det gikk kun fem av dem på traktorhengeren det løste de med å henge enda en henger på hengeren. Mot vest nærmet rundballene seg vår størrelse og noen var avlange & firkanta. «Kantballer»? Bilparken var så ymse, men mest omtrent som hjemme. Men bønda hadde alt fra hest & kjerre, via enkel & gammel traktor til blankpolert & ny toppmodell. Og alltid god mat! Men veikroene lå ikke tett som hagl og det var ikke pølse eller baguette på bensinstasjonene (særlig i Kaliningrad, men vodka hadde de!), så det var lurt å spise når vi så mat. Ed prata mye om kvass før vi dro; det er alkoholfritt og han beskriver det som tomtebrygg....jeg mener det smaker som en mix av ingefærøl, tomtebrygg og tåfis. Kanskje det er kvass som er hans hemmelige drivstoff? Mannen har jo energi så det holder. ;-) Vi vinka «ha-det!» i ei rundkjøring i Sverige; Ed kjørte rett hjem, ca. 60 mil, men jeg trengte ei natt i Varberg; hva er det i den kvass en, mon tro? Da jeg trilla bort til Ed s favorittrestaurant neste dag, så satt han der og beundra Minsk en sin og gleda seg til å dra neste dag på neste tur: Ed & Minsk og Martin & Jawa til Minskfabrikken i Hviterussland. Og jeg som enda ikke var kommet meg hjem fra denna turen! ;-) Takk, Ed, for en tur som vi kalte «Mjælkeruta for puddinger» før vi dro! 14 BMW-bladet nr BMW-bladet nr

9 BMWs Mekka for bilentusiaster Av Odd A. Steinlein BMW åpnet før jul 2007 fabrikkens store katedral tilegnet sine tilhengere. På vår vei til Italia la Per og jeg pilgrimsturen innom München for å besøke BMW Welt. Her er det ikke spart på noe når det gjelder å formidle fabrikkens filosofi innen innovasjon, kvalitet og pålitelighet gjennom byggets innhold, design og arkitektur. Bygget skal formidle en aura av sofistikert teknologi. Dette er stedet for BMW bilfetisjister et luksuriøst monument og utstillingsrom for BMWs teknologi og fremtidsvisjoner. BMW Welt i forgrunnen med BMW Museum og hovedkvarteret i bakgrunnen. En bro fører over til museet på andre siden av gaten. High-tech design i glass- og stålformer. Fra utsiden (men også inne) er dette lysår fra utstillingslokaler i bilbyen på Økern. Bygget har et tydelig futuristisk preg i frapperende stålformer, et bølgende bygg som likner virvler i flytende metall og glass. New York Times beskriver det som noe av det nærmeste arkitekturen har kommet alkymi. Byggverket er tegnet av Wolf D. Prix fra det høyprofilerte og prisbelønte Wien-firmaet Coop Himmelb(l)au. (Se i CHBL_ pdf). BMW concept coupé til ære for Mille Miglia, løpsbilen gjenskapt. Bygget føyer seg inn i rekken av markante bygg oppført av bilindustrien i Tyskland; inkludert er BMW-fabrikken i Leipzig og Mercedes-Benz Museum i Stuttgart. BMW er tydelig stolt av resultatet bøker om dette og andre kjente, moderne bygg fås kjøpt i bokhandelen i 2. etasje. Huset gir inntrykk av å være en stor, presisjonsbygget maskin. Huden på utsiden består av meget nøyaktig tilpassede stålpaneler, perforerte for å gi et litt matt og 16 BMW-bladet nr BMW-bladet nr

10 Tøy, vesker, sykler (!), forskjellig tilbehør, etc. Møterom, auditorium, kaféer og restauranter finnes naturligvis også. Interaktive opplevelser. Utsikt mot hovedkontoret. BMW Werk München til venstre, har lages 3-serien av biler. Mye luft i BMW Welt. Legg merke til den buede formen. halvt gjennomsiktig uttrykk ved siden av glasset. De avrundede formene passer godt sammen med BMW-muséet og hovedkvarterets linjer på andre siden av gaten. Men også den særegne svømmestadion fra OL i 1972 er på ingen måte utfordret av dette bygget, som ligger nærmest i OL-parken. Innvendig finner en utstilt de seneste modellene i en bueformet hall, slik at en ikke kan se alt på en gang, men må gå videre for å oppleve mer. Ytterst står bilene, mens inne i buen er ulike interaktive stasjoner for å designe sin egen bil, se detaljer fra produksjonen osv. Videre er det butikker som selger BMW tilbehør: Andre etasje er dominert av utleveringsavdelingen for nye biler, her blir bilkunder gjort stas på når de henter kjøretøyet sitt. Vi så en av de større modellene bli behørig fotografert sammen med den nybakte eieren i forskjellige vinkler og posisjoner foran senteret. Sikkert et hyggelig minne å ta med seg. I en krok i annen etasje er en liten motorsykkelavdeling (skuffende liten), men det var anledning til å prøvesitte de viktigste modellene. Å dra hit bare for å se motorsykler blir litt bomtur, men kombinert med et besøk i muséet på andre siden av gaten blir det en god kombinasjon. For her finnes det meste av historien til BMW på utstilling. BMW Museum Våret 2008 gjenåpnet et betydelig utvidet museum i ny drakt, etter flere år under ombygging. I den koniske bygningen ved siden av hovedkvarteret, ledes en opp langs en tidsspiral som viser utviklingen av BMW kjøretøy og teknikk. Opp langs spiralen er det fem plattformer med utstillinger som byttes ut med jevne mellomrom. Det kan være historiske biler eller konseptkjøretøy og prototyper. Det hele er visuelt meget avansert, med datastyrt belysning og bilder projisert på veggene. Vanskelig å beskrive, dette må oppleves. Tidsspiral inne i museet. Inne i utstillingen kan en gå rundt og ta på de forskjellige objektene litt merkelig siden det er flere sjeldne eksemplarer her. Derfor var det utplassert ganske tett med vakter, allikevel en ganske stor risiko, synes jeg. Frittgående smårollinger og klåfingrede tenåringer kunne lett skade gjenstander. Men, noen av de mest sjeldne kjøretøyene hadde en sperre rundt seg. BMW Niederlassung München Dagen etter museet måtte vi til butikken for å shoppe. Dette er Europas største BMW-butikk, etter Roma. På den ene siden av veien er biler (vi var ikke der), på den andre siden er MC-senteret. Verksted, brukte sykler, nye sykler og utstyr. Tre hele etasjer med butikk i tillegg til verkstedlokalet, dessuten egen kafé. I underetasjen finnes de brukte syklene, her omsettes ca 800 Stasjoner på veien opp i spiralen. brukte sykler i året. Totalt nytt og brukt er rundt 1200 sykler. I bruktbutikken var mange nesten nye sykler (f.eks. R1200 S) til en rimelig pris (men også velholdte eldre sykler), så dette er noe å tenke på om du lurer på å importere selv. I første etasje er nye sykler og i andre etasje kun utstyr og deler til nye og gamle modeller. Det finnes en egen katalog med delepriser for gamle modeller, så vidt vi kunne se langt tilbake på 60-tallet. Utstyrsutvalget her er enormt en finner absolutt alt av BMW kjøreklær, hjelmer, støvler, hansker osv. Det er intet problem å handle taxfree butikken fyller ut skjemaet for deg. Noe som overrasket meg stort var at to sjeldne veteransykler står utstilt i lokalet: Eneste eksemplar av en kompressormatet WR 750 fra 1929 (nydelig gjenoppbygget i 2006) og en RS 55 (Typ 253) Forfatterens favoritt på fire hjul Z4 (men helst i coupé-utgave). fra Ernst Henne satte verdensrekord i hastighet på 216,75 km/h i 1929 med WR 750. Sykkelen ble også vist på Goodwood Festival of Speed i Utrolig at akkurat disse syklene står i butikken! En hel vegg med MC-historie. Under bakken ligger den mer permanente utstillingen av motorsykler, biler og motorer. Imponerende var en hel vegg over tre etasjer hvor de fleste syklene «hang» i lufta bak en glassvegg. Langs denne veggen går en på en rampe ned i de ulike utstillingsområdene. Det starter med de eldste syklene øverst. WR 750 fra Kompressormatet motor på WR 750. RS 55 fra BMW-bladet nr BMW-bladet nr

11 Sunny California! Av Pål A. Dahl Å kjøre motorsykkel i California tror jeg nok mange av oss har på ønskelista. Jeg fikk oppleve det en uke i mai, og det innfridde på alle måter. Likevel ble det litt annerledes enn forventet. Planen var å avslutte en 14 dagers ferietur med familien, med en uke på en lånt BMW R100GS. Lars og Gun var vertskap i Sunnyvale litt sør for San Francisco, i hjerte av Silicon Vally. Lars og Gun kom hit for 30 år siden og Lars har utviklet en sterk samlerinteresse for eldre BMW motorsykler. Garasjen var full av flotte sykler, så det var bare å velge. 49 Rally Dette er et BMW treff arrangert av BMW Club of Northern California ( html). Treffet er alltid langs Route 49, derav navnet, og i år var det Over: Teltene på plass på 49 Rally. Over til høyre: Golden Gate i finvær og skodde inn fra Stillehavet. i Auburn. Route 49 er den gamle ruta der gullgraverne tok seg fram, og det er mange synlige bevis på denne historien langs ruta. Jeg hadde hørt om treffet i mange år og blitt invitert over mange ganger, og nå skulle det skje og forventningene var store. Årets treff med 650 deltagere var lite i sammenligning med tidligere 49 Rally, og årsaken var nok dårlige værmeldinger med kaldt og vått vær. Amerikanerne kjører ikke når det regner og er kaldt, så enkelt er det. anledning å gå av med gode pensjoner mens de ennå har stort overskudd. Mange av de jeg møtte brukte store deler av sommeren på MC og flere hadde kjørt miles for å komme til 49 Rally. Til venstre: Route 1 en fantastisk mc-vei langs kysten med Stillehavet. Under: Lars Swartz har samlet på seg en del BMW sykler bare å velge!. Til høyre: Jeff i San Francisco trenger du noe /2 deler eller objekt så er dette rette mann!. Under: På frokostmøte hver lørdag med gutta i /2-klubben. Det var et velorganisert treff med mange aktiviteter og tilbud. Mange spennende tilbydere av praktiske løsninger og produkter. Med gunstig kurs på dollaren, ble det naturligvis litt handel. Folk er lette å komme i kontakt med, og at man er norsk er et godt utgangspunkt. Jeg ble godt kjent med flere trivelige karer, mange av dem var aktive pensjonister. I USA er det tydeligvis mange som får Klima Jeg opplevde alt fra 5 grader og tett skodde til 40 grader og knusktørt. Rundt San Fran- 20 BMW-bladet nr BMW-bladet nr

12 Over: Masse fine småveier i flotte landskap. Over til høyre: Mange flotte sykler visstnok den siste R100 CS. En flott ombygging av en R100S. Til høyre: På havna i Fan Francisco Under: Kneipe med godt drikke og god stemning i San Francisco. cisco er det ofte lavere temperaturer og større luftfuktighet enn innover i landet. Fra 49 Rally var planen å kjøre nordover til Lake Tahoe og Little Norway, men jeg måtte snu pga kulde og skodde. Dette var nok ikke helt som forventet! Jeg kjøpte en BMW Comfort Shell kjøredress hos BMW California, og den taklet de skiftende forholdene med glans, selv om 5 grader ble vel kaldt. Veiene og trafikken Amerikanerne viser generelt en god trafikkultur slik jeg opplever det, men en klar forskjell er at venstre feltet på motorveiene ikke alltid er fartsfeltet, det skifter med trafikktettheten. Enkelte steder er venstrefeltet reservert for biler med mer enn to i og motorsyklister, skiltet med et prisme i kjørefeltet og egne skilt. Trafikken kan i perioder være svært tett, og det går fort, men jeg opplevde ingen store problemer. GPS n var ikke alltid oppdatert på motorveikryss, så her ble det av og til litt feil. Småveier finnes det overalt, og en pussig ting er at det alltid er midtstripe og oftest dobbel heltrukken linje, uansett bredden på veien. Flere plasser ble kjørefeltet helt ned i 1,5 meter bredde; litt pussig for en vestlending som ikke er vant til midtlinje på smale veier. Alt i alt var California en kjempeopplevelse på MC og et reisemål jeg anbefaler. En tur som kombinerer kystlinjen med innlandet og fjellene mot Nevada er en storslått opplevelse som gir deg alt California har å by på. Det finnes alternativer til Route 66! Classic TT Tekst og foto: Odd A. Steinlein Classic Racing handler om road-racing med motorsykler fra ordentlige «gamledager», dvs fra og 40-tallet, og fram til godt utpå 80-tallet. Sporten er inndelt i klasser knyttet til ulike tidsepoker, f.eks. «Pre 47» som er sykler produsert før 1948 og «Forgotten Era» som er sykler fra Classic Racing er en spesiell hobby for MC-entusiaster. Det dreier seg ikke om å kjøre med restaurerte, originale veteransykler, men om å bruke gammelt materiell og få mest mulig ut av det som var datid ens teknologi. Det er således ikke tillatt å montere bremse-, gaffel- eller rammedeler som er av nyere konstruksjon enn datid ens. For hver klasse er det derfor utfør lig regler om hva som er til latt. Med hver sykkel skal det derfor følge et CRC maskinkort som viser hvilken klasse den hører hjemme i. Classic Racing Club ( crc.no) arrangerer «ClassicTT»-løp på Vålerbanen (ved Braskereidfoss, rett sør for Elverum) i juni hvert år. Løpene er en del av «Nordic Classic Racing Cup» som består av åtte løp i sesongen. I år gikk løpet av stabelen i helgen juni, samtidig med MC-treff rett ved banen. Vi var noen fra klubben som la ut på tur til Vålerbanen søndag denne helgen. Været var veldig usikkert med regnbyger over det meste av Østlandet, heldigvis traff veldig lite banen denne dagen bare en veldig kort skur. Stemningen ved banen er veldig spesiell, en kan gå rundt i depotet å kikke og høre på lydene fra historiske motorer. Det er ikke mye luksus rundt løpene, folk overnatter i telt eller campingvogn. Alle som deltar har også med sitt eget verksted i store varebiler eller hengere. Om noe skulle gå galt gjelder det å kunne reparere på stedet. Deltakerne er stort sett godt voksne karer med alder på linje med sine sykler, eller litt eldre. Du kan ane det på kroppsfasongen, noen har en del «alderstillegg» og en ser alderen klart først når hjelmen tas av. Før løpene starter er det tidstrening, hver klasse trener for seg og kjører 8, 10, 12 eller 16 runder. Her får tilskuerne en forsmak på hva som vil skje i selve løpet. Lyden er grom, det lukter eksos og varm motor. Før vi dro hadde vi forhåpninger om å se noen gamle BMW racingsykler, men kun i sidevognklassen deltok noen. Vi som har levd en stund så imidlertid igjen flere andre interessante, historiske skapninger som BSA Bra forhold for tilskuerne på Vålerbanen. Ikke bare nyere sykler en AJS 18C TT, 500cc fra klassen «Pre 47», motorsykler produsert før Det gjelder å samle opp oljesølet... Ikke mange BMW er med i løpene kun disse i sidevognklassen. Dessverre ble ikke plasseringen den beste. Rocket 3, Triumph Trident, Norton Commando, Moto Guzzi LeMans I, etc. Så disse løpene er på en måte et levende MC-museum. Jeg skal ikke referere til resultatene, men oppfordre folk til å dra på løpene for kjenne på stemningen. I 2008 var løpskalenderen for Classic Racing slik: Apr Ring Knutstorp, Nordisk 6 8 Jun Botniaring, Nordisk 7 8 Jun Rudskogen, Formula Jun Vålerbanen, Nordisk Jun Donington Park, UEM Jul Artic Circle Raceway, Nordisk 1 3 Aug Sviestad UEM, Nordisk Aug Karlskoga, Nordisk Sept Ring Djursland Så for neste år, følg med på CRC s hjemmeside. God fart gjennom svingen før mål. Roger Marcussen foran sin «BMW», slektskapet er gjennom Rotax motoren. Se Rogers artikkel i BMW-bladet nr BMW-bladet nr BMW-bladet nr

13 SØRMARKA BMW-klubbens årstreff 2008 Tekst og foto: Per Hess Hvordan fungerer et så stort treff så nær Oslo sentrum? Hva blir forskjellig fra treff omgitt av mer vill natur og gjennomført på en enklere måte? For noen ble det oppfattet som forskjellig, det har innlegg på klubbens nettsider etter treffet vist august sto LOs «Sørmarka Kurs- og Konferansesenter» klart for å ta imot treffdeltagere. Dette stedet som er en liten bortgjemt naturperle tett ved Oslo, viste seg å bli en god ramme rundt treffet. Kun værgudene kunne vist seg fra en bedre side (på lørdag). Alt var lagt til rette for at de 222 treffdeltagerne med 160 sykler, og 15 dagsbesøkende skulle få et hyggelig og innholdsrikt treffopphold. Gode og varierte camping-muligheter for telterne og egne rom i kongressenteret for dem som ønsket god innekomfort. Til og med en egen leilighet som gjorde at hele familien Haugfjell med besteforeldre, barn og venner (alle med BMW) kunne dra på treff. Måltider kunne inntas i senterets egen restau rant, eller man ordnet det selv på en av de mange grillene som sto klare. Og selvsagt var det salg av pølser, vafler, kaffe, øl og vin på møteplassen. Komforttilbudene var slik man kan forvente så nær hoved staden. BMW MC Øst-Norge hadde satset mye på et stort treff på Heistad moen ved Kongsberg. En god plassering med alle mulig heter for gode MCopplevelser var her utgangspunktet. Men plasskommandanten stoppet det hele, han overkjørte alle avtaler mellom klubben og Hærens overkommando, og det skjedde så sent som midt i juni. Dette ville normalt ført til at treffet kunne blitt avlyst, men treffleder Ketil Stein og formann i BMW MC Øst-Norge kastet seg rundt og saumfarte alle muligheter i Østlandsområdet. Det var et rent lykketreff at Sørmarka sto ledig akkurat den riktige helgen, og at klubben kunne disponere stedet alene. Over: Også telting i ly inne i skogen (Foto: O. A. Steinlein). Over til høyre: Pølser, is og vafler til salgs. Bak disken er Margrethe Austad. Terje Nymoen, logistikk sjef. Terje og Alise hadde også ansvaret for pølse boden og gjorde en kjempejobb. Hamburger har aldri smakt bedre (FCK anm). med mer. Det siste var en av de mange gode ideer utført av Odd W. Mathisen som til sammen la ned over 1000 arbeidstimer for treffet, eller riktigere de to treffene, for til Heistadmoen var mye utført da det ble kansellert. Som Odd selv sier «Så hadde jeg ikke vært pensjonist så hadde dette ikke gått!! Men jeg syns det har vært kjempegøy og utfordrende å drive med!!!» Trefftilbudene var overveldende, hele tre turer ut fra individuelle interesser og eget gruskurs for de som ikke var engstelige for å grise ned sykkelen. I regnværet ble raskt alle farger grå. Både gruskurset fredag med egne instruktører og grusturen lørdag ga lykkelige deltagere som oppriktig ga uttrykk for at de hadde hatt en stor opplevelse. Kulturturen var også populær denne turen med besøk og omvisning på Oscarsborg Festning, hadde flest deltagere. Asfaltturen var den lengste flere ville sikkert deltatt hvis ikke regnet hadde høljet ned akkurat da avreise fant sted. Treffsjefen hadde lykkes i å få mange forhandlere til treffet. Alle BMWforhandlerne på Østlandet hadde egne representanter som sto klare for å gi informasjon, kontakt med kunder og med utlån av sykler for prøvekjøring. Både K 1200 GT og F 800 GS var populære. Flere uttrykte positiv overraskelse over GS en. Årsmøtet ble denne gangen lagt til kl. 11 på lørdag formiddag, etter mønster fra den svenske broderklubben. Begrunnelsene kan være flere, men et viktig poeng er at alle skal kunne delta og gi sin stemme og synspunkter uten at en behøver å avbryte grillingen på kvelden. Rundt 60 personer var tilstede. Sakene til behandling på møtet var som annonsert på side 30 i nr av BMW-bladet. Møtet ble ledet av formann Mange ga uttrykk for at treffet var det best organiserte i klubbens historie. Alt var lagt til rette for god oversikt. En egen treffavis laget av Per-Erik Winther og Frode Kringlekollen rett før treffet gjorde at alle fikk komplette opplysninger ved ankomst. Samtidig ga baksiden av treffdeltagerkortet oversikt over turer God teltplass legio bademuligheter Ordnung muss sein... (Foto: O. A. Steinlein). Fin samling sykler klar til prøvekjøring (Foto: O. A. Steinlein) Et knippe norske forhandlere: F.v. Svein fra Leeres, Peder fra MC Huset Nydal og Harald fra MC Oslo. 24 BMW-bladet nr BMW-bladet nr

14 Treffsjefen, Ketil Stein, kunne ikke hindre regn på lørdag. Her kommer intet vann inn... Johnny og Liv. (Foto: O. A. Steinlein) Over: Grusturen klar for avmarsj på lørdag, gjørma venter... Under: Kulturturen klar for avgang. T.v Finn Korsrud, t.h. Ole Hoem (Foto: O. A. Steinlein). Under innfelt: Ronny Olsen Haugfjell er klar for prøvetur. Pål A. Dahl. Styrets forslag om økning av kontingenten ble vedtatt uten innsigelser. Den er nå kr. 250,- fra Et annet forslag fra styret som ble vedtatt, var å endre vedtektene slik at en nettredaktør kan utnevnes ved siden av bladets redaktør. Denne redaktøren får også plass i styret. Siden vi ikke kunne ha noen kandidat før vedtektene hadde blitt endret, ble det ikke foretatt noe valg på denne personen. I mellomtiden er Johan Olav Johansen fra Tromsø konstituert. Forøvrig foregikk valget uten behov for stemmeopptelling i styret var bare formannen på valg. Foreningen er godt fornøyd med arbeidet han og styret utfører både Pål, revisor og valgkomité ble gjenvalgt ved akklamasjon. På lørdagskvelden fant også loddtrekningen sted, med mange fine premier. Toppremiene hadde BMW Norge bidratt med, det var tre gavekort á 7000,- kr. i BMW utstyr. Vinnerne av disse premiene ble: Tom Erik Over: Utenlandske leverandører: Touratech og AC Schnitzer/Remus. Under: Årsmøtet i utendørsamfiet. Formannen leder møtet. Under innfelt: Styret, fra venstre; Odd A. Steinlein, Petter Sollie, Jennor Jakobsen, Ole Bjerkadal, Per-Erik Winther, Pål A. Dahl. Stensvik, Terje Nymoen og Margrethe Austad. En rekke andre premier ble også delt ut, av disse hang nok lengst kjørte distanse til treffet høyest. Det var Johan Olav Johansen fra Tromsø. Noen savn er det alltid å finne, fremfor alt et party-telt. Samlingspunktet på treffplassen fungerte godt, men den hyggen som kan oppleves i et godt telt, jfr Dokka i fjor, med sosialt samvær og treffprat til langt ut i de grå timer blir ikke helt det samme utendørs, selv om musikken hadde god driv og nærhet til sitt publikum. At enkelte finner at et treff som dette kan bli for organisert vil alltid være kilde til diskusjon. De mer opprinnelige, enkle treffene vekker alltid gode følelser. Men når flere hundre skal møtes så kreves en viss grad av organisering. Det virker som tiden er moden for flere BMW-treff, både de store og de mindre. Fire forskjellige BMW-treff i Norge i løpet av sesongen er jo allerede en realitet. 26 BMW-bladet nr BMW-bladet nr

15 Salmaker Erik Engh Av Odd A. Steinlein Under til høyre: Setet før omtrekking. Under: Erik Engh i aksjon med mitt sete. Etter at jeg kjøpte min R 1200 R var det én ting jeg spesielt ikke var spesielt fornøyd med: Det var setet. To ting plaget meg, det var for lavt både i forhold til styret og litt for benstillingen. Egentlig var det ikke for hard pr. cm2, men formen gjorde at det det føltes veldig hardt. På min forrige sykkel hadde jeg et Corbin-sete, det var egentlig mye hardere men flatere. Formen i forhold til skinkene gjorde at trykkfordelingen var en helt annen. Så jeg begynte raskt å se meg om etter en erstatning. Høyden kunne jeg gjøre noe med ved å kjøpe et annet originalsete (høyt i stedet for normalt), eller et annet uoriginalt. Etter at R 1200 R ble introdusert på marked i 2006/2007, har det ikke kommet noe fra noen seteleverandør jeg kjenner til. Men, det finnes firmaer i bl.a. Tyskland som bygger om seter. Det vil si salmakere. Så jeg lot det ligge i påvente av at et erstatningssete skulle dukke opp, jeg synes det var litt drastisk å sende setet til Tyskland. I en mellomperiode (ihele fjor sommer) kjørte jeg med en løs gelépute oppå ingen bra løsning. Så i vinter fikk jeg nyss om salmaker Erik Engh på Røa i Oslo. Engh har lang erfaring med mange typer salmakeroppgaver og er spesialist bl.a. på veteranbiler og motorsykkelseter. Det er fjerde(!) generasjon Engh som driver salmakerverkstedet alle het også Erik til fornavn. Nåværende Erik tok over etter sin far som tok over etter sin far osv. Altså det var oldefar som startet på Biri, antakelig rundt forrige århundreskifte. Bestefar flyttet senere til Oslo firmaet er nå over 100 år gammelt! Etter en del telefoner fikk jeg levert setet til omtrekking. Først bestemte vi høyden ved å legge på ny stopp oppå den gamle som er der forsatt. Deretter bestemte jeg meg for å sette på ekte skinntrekk, slik jeg hadde på Corbinsetet. Setet er nå gjort ca. 4 cm høyere for føreren og har ikke den skarpe kanten mellom fører- og passasjerdel. Hele setet er gjort mykere ved at et tynt stopplag er lagt over det hele. Jeg er meget godt fornøyd jeg kan kjøre 250 km uten å få «tresmak» i baken! Nå gjelder å passe på og smøre ofte med fett den eneste ulempen. Rapport fra BMW Club Gjøvik & Omegn Hei igjen alle BMW-venner Ja så er atter en MC-sesong kommet godt i gang å vel så det. Vi har jo gjennom det laaaange sommerhalvåret (ironi) vårt, vært på en del turer. 11 stk. av oss valgte å ta turen til Vassenden på Fjordrally i strålende solskinn. Treffet var i god tradisjon laget opp med en flott tur på lørdag. Arrangørene skal ha ros for at turen var akkurat passe lang denne gangen, noe som førte til at flere ble med på turen og stressfaktoren ble mye mindre for de fleste. Men ikke alle, uten å nevne navn Per-Erik, så var det en person på treffet som lot seg såpass stresse at skivelåsen ble sittende på. Du hadde flaks der at sykkelen var parkert på gress. Så ordtaket må bli: Dra ned smekken før du pisser. Tordagsturene har hatt fremgang når det gjelder oppmøte. Men vi har fortsatt et forbedringspotensiale. Turen på Totenåsen var nok høydepunktet. Oppmøtet var meget bra og i tillegg hadde Arvid lagt opp en fantastisk rute. Sankt hanshelgen feiret vi på Skaslien i år også. Oppmøtet var ikke like bra som før. Synd, da dette virkelig er et trivelig treff. En opptur med treffet var det da uansett, da vi faktisk hadde pent vær! Ellers er ferien over, mange har sikkert vært på flotte turer i inn og utland. Det hadde jo vært fint om noen kunne settet seg ned å skrevet litt om dette. Da er jo utfordringen gitt, kvess blyanten, lad laptop n og sett i gang! Personlig er det først BMW-treffet i Oslo som står for tur. Det var jo synd dere skulle få samme problemene som vi gjorde i 07. Ser ut som at Forsvaret ikke er de enkleste å gjøre avtaler med. Der kan man visst ikke ta et ord for et ord. Så for senere arrangører, prøv å unngå de grønnkledde med feltstøvler. Utenom OL og gløtt av sol er jo Isle of Man-turen jeg har nevnt tidligere, årets høydepunkt for meg. Vi reiser kommer tilbake For se om ikke Tom, Kjell Åge og undertegnede kan lage en reiseskildring. Er sikkert av interesse for andre MC-entusiaster som kan tenke seg en tur til Manx Grand Prix, vi får se. På sykkelfronten har to stk 800 GS funnet veien til vår klubb. Så nå har vi snart hele modellrekka til BMW representert i klubben. Noe som viser ett meget positivt mangfold. Tom har solgt den grusomme og skabbete CBX`n sin til Bergen. Så det er bare tull å si at mobbing ikke fører med seg noe positivt. PS: Han skal visst ha en annen, følg med videre i neste episode av Tom og den forsvunne guttedrømmen. Så var det årstreffet på Sør-Marka: Øst hadde lagt ned vanvittig med i arbeid i logistikk, turer, flott matservering osv. Det er som tidligere nevnt ikke lett å oppdrive en ny egnet plass over natten. Ketil Stein måtte til og med flytte ferien sin for å hale treffet i land. Det kan man kalle lidenskapelig prioritering det står respekt av. Skal jeg få lov til å pirke på noe, så må det bli for stor avstand fra leir og utstillere. Det hadde kanskje vært en idé og plas- sere disse sentralt på plassen. En annen ting var innsjekkingen, det skulle vell ikke være nødvendig å melde seg på fire forskjellige poster for å finne ut hvor enn skal bo? Personlig synes jeg det var ett antiklimaks at musikken sluttet brått kl på fredag. Det er jo fredag som for de fleste blir sett på som festkvelden, eller? Syntes det blir litt rart at man liksom tukter folk i seng for at alle skal være med på turen på lørdag. Jeg trodde det het BMW-treff og ikke BMW-tur. Det var litt ros og litt pepper, men BMW-Øst skal ha takk for stor innlevelse og innsats. For jeg tror jeg snakker for alle 210 som møtte opp at treffet i stor grad var lagt opp slik at alle skulle trives. Takk. Hva skal arrangørene gjøre for at folk skal møte opp? Det vi som arrangerte på dokka i 07 fikk litt kritikk for var for lite inneplasser, matservering og det sanitære. Det hadde Øst gjort noe med. Men allikevel kom det 60 færre denne gangen. Håper alle tenker over dette og stiller opp på Fjordlagets treff neste år. JEG KOMMER! Håper vi blir mange som tar turen til flotte Jølster. For BMW Club Gjøvik og Omegn Kai Hansen. 28 BMW-bladet nr BMW-bladet nr

16 Nordkapp 2008 en «solskinnshistorie» Av Torbjørn Sørby Det var to trauste BMW r, en RT og en GS fra Elverum, som hadde planlagt en tur til Nordkapp denne sommeren. Reiseruten var plottet inn på GPS n og alt var klart til avreise lørdag morgen, trodde vi. Nedenfor Svartisen. En flott dag i Lofoten. Tirsdagskvelden før avreise begynte GS`n å gi fra seg lyder fra kardangen og vi ble engstelige vedrørende avreise lørdag morgen. Da vi var i tvil om hva problemet kunne være valgte vi å ringe til Peder som skrur på disse flotte syklene til daglig på MC Huset Nydal. Klokken var da på kvelden og ulyder fra kardangen ble overhørt via telefon. Vi fortalte om turen til Nordkapp og planlagt avreise først kommende lørdag. Han oppfattet vårt problem og vi kunne levere sykkelen kl neste morgen på MC Huset. Feilen ble funnet raskt og deler ble bestilt fra Sverige. Det viste seg at delene ikke var lagervare i Sverige og skulle sendes fra Tyskland. Vi følte allikevel at vi hadde full kontroll med hensyn til avreise lørdag morgen som planlagt. Fredag ettermiddag hadde delene dessverre ikke kommet fra Tyskland. Etter en ringerunde viste det seg at deler var å oppdrive hos MC-Oslo. Disse kunne hentes lørdag morgen og dermed måtte avreise for ferieturen utsettes. Peder er ikke den som gir seg så lett. Han visste at han hadde en kardang liggende hjemme i garasjen, men var usikker på om delene passet. En rask gjennomgang av delekatalogen viste at de gjorde det. Han kastet seg på sin tråsykkel og hentet kardangen og begynte straks å demontere denne. Dessverre lot ikke delene seg demontere i en slik stand at de kunne monteres i kardangen på GS n, men det var et ærlig forsøk. Alt dette gjorde Peder etter ordinær stengetid, enda han visste at det stod en BMW1200GS og ventet utenfor butikken, ferdig pakket og klar til avreise. Han skulle nemlig på tur denne helga. Makan til serviceinnstilt mann skal man lete lenge etter. Han kom seg av gårde to timer forsinket og vi er utrolig takknemlige for hans forsøk på å få oss av gårde til Nordkapp lørdag morgen. I stedet ble det henting av deler i Oslo lørdag slik at disse kunne monteres mandag morgen. Dette ble gjort og ferie turen kunne endelig starte, tre dager forsinket. Nå var vi endelig i gang og vi var meget fornøyde, selv om regnet høljet ned. Når vi nærmet oss Lofoten begynte GS n å krangle igjen. Vi klarte ikke å finne ut hva feilen var, men konstaterte i alle fall at det var ubalanse i bakhjulet. Det lot seg rett og slett ikke gjøre å kjøre over 80 Lofoten i fint sommervær. Avbalansering i Svolvær. Det er flere måter å komme seg nordover på. km/t. Etter to amatørers vurdering fikk vi mistanke om at avbalanseringslodd hadde falt av. Vi fikk avbalansert bakhjulet i Svolvær på en søndag, og lykken stod oss bi og turen forsatte mot Nordkapp. Men problemet med kast i bakhjulet på GS n fortsatte. Neste stopp for hjelp måtte bli Tromsø. Vi bestemte oss derfor for å kjøre langs kysten der farten ikke ble så høy. Dette medførte at vi oppsøkte veier som skulle vært stengt for alminnelig ferdsel. Noen av veiene var også skiltet med at all ferdsel skjedde på eget ansvar! Mandag morgen ringte vi Moto Speed i Tromsø der vi forklarte om problemet på GS n. Det ble avtalt at de skulle se på sykkelen når vi ankom Tromsø. Ved ankomst tok Stian hos Moto Speed straks fatt på jobben. Nytt dekk bak på GS n ble løsningen, da det gamle hadde trappet seg så mye at dette var årsaken til ubalansen. RT n trengte også nye dekk og ble skiftet da vi her hadde muligheten. Under dekkskifte på bakhjulet ble det avdekket en stor bulk i felgen. Dette måtte ha skjedde da vi dagen før traff et av de store hullene på en av de forferdelige Troms-veiene. Nå trengte også RT n førstehjelp. Felgen måtte skiftes da den ikke lot seg rette. Ny felg var selvfølgelig ikke lagervare hos Moto Speed. Stian foreslo raskt at løsningen var å ta en felg fra en ny sykkel i butikken. Som sagt, så gjort. Vi dro fra Moto Speed tre timer senere og alle våre problemer var løst. Vi fortsatte ufortrødent videre mot Nordkapp uten problemer av noe art. Uten hjelp av Peder og Stian hadde ikke GS n og RT n fått oppleve Nordkapp i midnattssol. Deres innsats var redningen for at denne turen kunne gjennomføres innenfor den tidsrammen vi hadde planlagt. Slike serviceinnstilte gutter trenger vi som driver med denne hobbyen. Det er mange som prater om dårlig service i MC bransjen, denne historien forteller noe helt annet. Jeg blir ikke mindre BMW-entusiast etter denne turen. Det er rett og slett ikke mulig. Dersom det skal deles ut fastnøkler etter denne historien fra virkeligheten, så fortjener disse gutta 5 nøkler av 5 mulige. Tusen takk til dere begge! Fire lykkelige som fikk oppleve Nordkapp i solskinn sommeren BMW-bladet nr BMW-bladet nr

17 PORTO BETALT VED INNLEVERINGEN P.P. NORGE/NOREG Returadresse: BMW Klubben Norge, c/o Ole Bjerkadal Dyre Halses gate 12, 7042 Trondheim Bilder fra årets Trollrally i Fyresdal Foto: Bengt Axel Myhr Langtkjørende Enfield Diesel Imponerende vakker ekvipage Tønnehenger...og bålrøyken lå tykk over skogen...plutselig dukket BORAT opp...hyggelig trønder med kledelig frisyre ISSN Kjente profiler fra BMW klubben...flott vær og rene sydenstemningen