MINKJAKT MED HUND. Norges Jeger- og fiskerforbund

Transkript

1 Norges Jeger- og fiskerforbund 1 MINKJAKT MED HUND Et faghefte fra Norges Jeger- og fiskerforbund

2 2 Minkjakt med hund Innhold Forord... 3 Biologi og adferd... 5 Hvordan jakte mink med hund?... 7 Utstyr Vinterjakt Minkhunden Hundetrening Valpen/unghunden Den voksne hunden Innjaging av voksen hund Lovverk Sikkerhet Heftet er utarbeidet av Norges Jeger- og Fiskerforbund med finansiering fra viltfondet Produktansvarlig: Viltkonsulent Webjørn Svendsen, NJFF Tekstforfatter: Tom Aurebekk Udø Foto: Tom Aurebekk Udø Layout, design og trykk: Erik Tanche Nilssen AS.

3 Norges Jeger- og fiskerforbund 3 Forord Mink er en introdusert viltart i Norge. Minker som rømte fra pelsdyrfarmer på 1920 tallet har etablert ville bestander og spredt seg slik at det i dag er amerikansk mink mer eller mindre over hele landet. Som introdusert art er den amerikanske minken uønsket i Norge. Den påvirker ulike miljø i stor grad og har blitt en trussel mot flere sårbare fuglearter i enkelte miljø. I tillegg kan den gjøre betydelige innhogg i sårbare fiskebestander i mindre vassdrag. Norske miljømyndigheter bruker årlig store ressurser på å kontrollere minkbestandene i de mest sårbare naturområdene. Det har vist seg at jakt på mink med hund er en av de mest effektive måtene å kontrollere denne arten på. En trenet jakthund på mink kan lokalisere minken slik at den kan felles av jegeren. I dag er dette en jaktform som bare et fåtall jegere er kjent med. I et annet av våre faghefter Jakt og fangst av mink - er det beskrevet hvordan man skal flå, og ta vare på skinnet av felt mink. For NJFF er det viktig at jaktbyttet blir ivaretatt som en ressurs eller et minne fra en spesiell jaktopplevelse. Med dette fagheftet håper NJFF å stimulere til økt interesse for en ny og heftig jaktopplevelse Skitt jakt! Hvalstad, juni 2013 Webjørn Svendsen Viltkonsulent Norges Jeger- og Fiskerforbund ønsker å presentere denne jaktformen slik at flere skal få muligheten til å prøve denne spennende jakta. Dette heftet om jakt på mink med hund er spesielt rettet mot jegere med hundeinteresse. Heftet skal inneholde nok informasjon til at dere skal kunne komme i gang.

4 4 Minkjakt med hund

5 Norges Jeger- og fiskerforbund 5 Biologi og adferd Mink er knyttet til vann. Ferskvann når den lever i innlandet, og saltvann når den lever langs kysten. Det er i vann den finner mesteparten av føden. Minkens hovedføde, både innenlands og langs kysten, er fisk. Men den er en generalist, og tar det som er lettest å få tak i til enhver tid. Det betyr at dietten er variert og til dels styrt av årstid og hva som er tilgjengelig. kroppsstørrelse hos individene av samme kjønn. Hanner kan veie alt fra ca 800 gram til 1700 gram. Det er en fordel å være stor for minken de vokser derfor raskt, og før årsskiftet har de nådd full størrelse. Minken vil som oftest bevege seg innenfor 100 meter fra vassdrag eller hav. Unntaket er i parringstiden på senvinteren, da hannene ofte beveger seg fra hjemmeområdet sitt, og kan påtreffes langt til skogs. Minken er ute på jakt så og si hvert døgn. Den er i hovedsak nattaktiv, og ligger i dagleie om dagen. Om sommeren og sensommeren, under valpenes spredning, vil man kunne treffe på mink som er ute mitt på dagen. Mink lever alene, bortsett fra en kort periode i parringstiden og når tispa har valper. Når valpene er store nok, vil de følge med tispa ut av hiet på matsøk og forflytting. Dette er en viktig tid for valpene hvor de skal lære å overleve alene. Hanner veier i gjennomsnitt ca 1200 gram, mens tisper er betydelig mindre, ca 600 gram. En hannmink og en minktispe er nesten som to forskjellige dyr på grunn av den store forskjellen i kroppsstørrelse. Hannmink er overrepresentert når det gjelder å ta større byttedyr som sjøfugl. Det er også betydelig individuell forskjell i Mink er sterkt territoriehevdende. Hannenes territorier kan overlappe med flere tisper. Dette varierer litt gjennom året. Tisper er aggressive når de har valper, og jager da hannene. Hanner tolererer ikke andre hanner. Hanner har territorier på ca 1,5 km kystlinje. Tisper har ca 1 km kystlinje. For mink som lever langs elver er gjennomsnittet ca 2,65 km med elvestrekning for hanner, og ca 1,85 km for tisper. Det er imidlertid store variasjoner i størrelsen på leveområdene til mink, tallene for mink pr kilometer kystlinje eller elvestrekning må derfor sees på kun som en pekepinn. Mink som lever langs kysten vil som regel ha flere øyer og holmer i sitt leveområde.

6 6 Minkjakt med hund For hannene er området de bruker mye større under parringstiden i februar-mars enn ellers i året. For tispene er leveområdet mindre enn ellers mens de har valper. Territoriene kan påvirkes noe av jakt, de utvides hvis «naboen» forsvinner. Når spredningen av valper igjen begynner om høsten vil territoriene som regel få naturlig størrelse igjen. Leveområdenes størrelse vil være avhengig av hvor egnet de er for mink. Gruntvannsområder (grunnere en tre meter) langs kysten og landareal med tilstrekkelig skjul vil legge godt til rette for en tett villminkbestand. Det er viktig å huske at minkbestanden i et område aldri vil vokse seg uendelig stor. Siden dyrene er territoriehevdende er det ikke plass til flere mink en hva størrelsen på territoriene tilsier. Mink blir kjønnsmodne første året (10 mnd gamle). De får et kull om året, i gjennomsnitt 4-5 valper. Dette skjer i begynnelsen av mai. Spredningen av valpene foregår fra slutten av august og utover høsten. De kan utvandre langt, det er registrert mink som har etablert seg ca 40 km i luftlinje fra fødested. Det er stor dødelighet blant valpene under spredning. I en bestand som ikke er jaktet, eller hvor uttaket av mink er lite vil de fleste unge minkene dø i løpet av senhøsten. Det er dårlig med ledige territorier, og de taper i kampen mot de voksne, etablerte minkene. Villminkens liv består stort sett av soving, jakting, spising, forflytting, territoriemarkering og forsvar av territoriet. Den bruker bare omtrent 20% av tiden sin gjennom et døgn utenfor dagleie. I parringstiden bruker særlig hannene mer tid utenfor dagleie. En mink bruker sjelden samme dagleie mange dager på rad. Den veksler mellom flere leier i området sitt. En mink kan ha et tosifret antall dagleier den bruker i større eller mindre grad. Ofte vil den ha noen steder den oppsøker oftere enn andre, gjerne leier som ligger sentralt i territoriet eller som er særlig egnet. Tar man ut en mink i et område vil nye minker som tar i bruk området ofte bruke de samme dagleiene som forgjengeren.

7 Norges Jeger- og fiskerforbund 7 Hvordan jakte mink med hund? Minkjakt med hund er en både spennende og trivelig jakt. Den egner seg godt for hele familien, alle kan få en aktiv del av jakta også ungene. Når minken er funnet vil det være lurt med poster som holder vakt og ser om minken rømmer. Det kan også være nødvendig å stenge noen utganger ved dagleiet. Noen kan ha ansvaret for å holde hundene unna skytteren, og noen kan «jobbe» minken frem mot skytteren. Her er nok av arbeid for alle! Jakta er opplevelsesrik, en dag på minkjakt med gode hunder resulterer som regel i fangst eller nærkontakt med mink. Når man jakter på mink i et bestemt område, enten langs en elv eller på en holme lar man hunden søke fritt. Man bør likevel ha øyekontakt med hunden for å tolke søket og se hvor hunden beveger seg.

8 8 Minkjakt med hund Minken vil ha dagleie under steiner, i fjellsprekker, i vegetasjon, i jordhull, elvebredder, brygger, plankestabler eller i bygningskonstruksjoner m.m. Hi med yngling vil ofte være i nærheten av ferskvann (på øyer og holmer vil dette ofte være pytter eller små dammer) og på steder med litt dybde på jordsmonnet. Dagleier ligger vanligvis innenfor 100 meter fra stranden. En trenet hundefører vil se hvor det potensielt kan være mink, og vil mange ganger måte lede hunden dit hvis denne har løpt forbi uten god vind. På større holmer/øyer bør hundefører gå i nærheten av stranden. På mindre holmer kan minken like gjerne være midt på som ved stranden da det er kort vei til sjøen uansett. Det er likevel en fordel å bevege seg i nærheten av sjøkanten slik at hunden kan fange opp sporstrengen fra vannet og opp til dagleiet (minken er i sjøen så og si hver natt på næringssøk). På steder med gammel lukt etter mink (flere dager gammel opptil ca en uke) vil hunden som regel bruke noe tid. Er det lukt fra siste døgn vil de fleste hunder være synlig ivrige, men forflytte seg og søke videre for å finne minken. Det er viktig at hundefører kan lese hundens oppførsel, og på den måten få nyttig informasjon. Når hunden finner minken, og helst bare når den finner minken, skal den gi los. Hunden må med andre ord være ærlig. Retningen på hodet til hunden vil påvise hvor minken befinner seg når dagleiet eller hiet er funnet.

9 Norges Jeger- og fiskerforbund 9 Andre tegn som ivrig graving vil som regel også foregå i umiddelbar nærhet av hvor minken befinner seg. Det er av avgjørende betydning å vite eksakt hvor dyret befinner seg, slik at man kan sette i verk tiltak som flytter på dyret. Det er som regel når minken må flytte på seg at den blir synlig, og kan skytes. Minken vil ofte rømme skjulestedet den blir funnet i. Dette er avhengig av hvor hardt man presser den, og hvor omfattende dagleiet er. Hunden bør da være rask til å forfølge minken, slik at denne søker tilflukt i første og beste skjul. Får den for mye tid, kan den gå inn på steder hvor man ikke kommer til, feks under hytter eller inn i brygger ol. Tisper har en tendens til å være mer urolige, og rømmer fra skjulestedet raskere enn hanner. Som regel vil det være enkelt å avlive minken i gjemmestedet med ei rifle i cal. 22 LR. Minken vil nesten alltid komme frem for å sjekke om rømningsveien er trygg. Den vil da stå stille en kort stund mens den vurderer situasjonen. Hvis skytteren sitter riktig, vil han få en god skuddsjanse. Minken er imidlertid rask, og vil ikke være i ro lenge. Det er viktig å følge med, å være topp konsentrert hele tiden! Hagle frarådes i utgangspunktet sterkt, særlig dersom det benyttes spisshunder. Ørene deres er spesielt utsatte for hørselskader. Spisshundene bruker også hørselen aktivt under jakten. Har man stålkontroll på hundene, kan man sette en haglepost litt unna skjulestedet, der hvor man forventer at minken vil løpe eller hoppe på vann. Det er da svært viktig at en person har ansvaret for å holde hundene unna hagleskytteren når minken eventuelt løper. Hagleskytteren må også være rutinert, og holde igjen skuddet hvis hundene forfølger minken. Det er særlig i områder med små dagleiesystemer og lite skjul at hagle kan være nyttig. Men den må brukes med stor varsomhet! Husk også: bruk aldri patroner med stålhagl eller andre harde hagl. Faren for rikosjetter er stor blant steinene. Det finnes gode alternativer, selv om de er litt dyrere. Når minken er funnet, forsøker man å forutsi hvor minken vil forsøke å rømme ut av dagleiet eller skjulet. Man kikker også etter steder hvor minken kan sees utenfra, og kanskje skytes med en gang man kommer frem. Det er mange ganger i dette arbeidet en minkjegers erfaring kommer til syne. Vedkommende kan se helheten i situasjonen, trekke sine slutninger, og gjøre de riktige valg. Ofte finnes de plassene minken viser seg på med stor presisjon når man har holdt på med minkjakt en stund. Dette kan være vanskelig, og krever erfaring! Nøkkelen ligger i å vurdere dagleiets beskaffenhet og se innganger og utganger som er naturlig for minken å rømme gjennom, samt å kjenne minkens adferd i slike situasjoner.

10 10 Minkjakt med hund Når jegerne hører at hunden har los, bør de snarest mulig komme seg til stedet hvor hunden markerer for mink. Det er imidlertid veldig viktig at hundene får jobbe uten forstyrrelser fra ivrige jegere til de har lokalisert minken presist. Jegerne bør stå litt på avstand og avvente situasjonen. Når minken er lokalisert, kan jegerne skaffe seg detaljert oversikt. Da må man sette poster, tette utganger som ikke blir passet, og vurdere hvor man skal sette inn støtet. Minken vil flytte seg i dagleiet, ofte i skjul for jegerne når den blir forstyrret i en del av leiet, enten av folk eller hunder. Poenget er at man skal uroe minken der den sitter i skjul til den flytter seg og er synlig for skytter.

11 Norges Jeger- og fiskerforbund 11 Utstyr Fremgangsmåten og metoden man bruker er stort sett den samme om man jakter mink ved havet eller i innlandet langs vassdrag eller vann. Utfordringen i innlandet vil kunne være å ha hunder som ikke lar seg avspore av annet vilt. Langs elvebredder kan mange av dagleiene minken bruker befinner seg inne i selve elvebredden. Disse kan være vanskelige å finne. Minken kan gå rett fra vannet opp i leiet, uten å legge fra seg luktspor som hundene finner. Rent fysisk kan det også være krevende å komme til denne typen leier. Løsningen kan være å bruke båt i elva, og jakte seg mot vinden nær bredden. Hunden vil markere for lukt som kommer fra minken inn i leiet. Den vanlige utrustningen når man skal på minkjakt vil normalt bestå av; Spett (kubein) til å flytte på stein mm. Liten jordspade. En stav (type: brøytestikk) til å stikke inn og uroe minken med og dra ut død mink med (fester en krok i enden). Tape og fiskekroker. En liten sag til å kappe kvist og busker. Arbeidshansker Stakefjær Rifle i kaliber 22 LR Lommelykt En løvblåser vil være veldig effektiv i mange tilfeller der man ikke får flyttet på minken med andre midler. Man blåser luft inn i gangene i nærheten av der man tror minken befinner seg. Løvblåser er brukt i flere år i våre naboland, særlig i Finland med stort hell. Den er lovlig i bruk også her i Norge. Den er stor og til dels tung og vil ikke høre med i standardutstyret, men gå under betegnelsen; «spesialverktøy». Lommelykt kan være lurt å ha dersom den skutte minken ramler inn i ura. Vinterjakt Den beste tiden å jakte mink på er om vinteren, fra slutten av november til ut februar. I denne perioden er skinnkvaliteten på topp. Skal man redusere eller fjerne minken i et område bør jakta legges til senvinteren, da er territoriene etablert. Tar man ut ei tispe på den tiden, kommer det trolig ikke en ny og erstatter denne, før valpene sprer seg på sensommeren og høsten igjen.

12 12 Minkjakt med hund

13 Norges Jeger- og fiskerforbund 13 Minkhunden De fleste jakthunder vil kunne være brukbare minkhunder. Lukt etter mink har vist seg å virke interessant for mange hunder som ikke har vært preget på mink, eller som ikke har vært brukt på minkjakt før. Dreveren eller dachshunden man bruker på rådyrjakt, eller en vorsteher som normalt jakter etter fugl, vil også kunne fungere bra til minkjakt. Men, skal hunden være til å stole på under minkjakt, må den trenes og få erfaring med mink og minkjakt. Dette gjelder selvsagt også hundefører og jeger. Det handler mye om å tolke signalene hunden gir. Skal man ha en virkelig god hund - en minkspesialist, vil pregningen og treningen den får som unghund ofte være utslagsgivende. Det er en stor fordel å bruke to hunder under jakta. Det kan gjerne være to hunder av ulike raser som utfyller hverandres egenskaper. En duo kan for eksempel bestå av en spisshund og en mer spornøye rase som dachshund eller drever. Det er imidlertid visse kriterier som har noe å si for hundens effektivitet. Dette vil først og fremst være dens mobilitet og arbeidsmåte, dvs om hunden bruker mye overvær eller er veldig spornøye. Det siste vil gjelde for de drivende hunderasene mens fuglehunder og spisshunder bruker mye overvær i jakten. Hunder som bruker overvær vil raskt kunne avsløre når minken forflytter seg. En svært viktig egenskap for hunden er også om den påviser presist hvor minken gjemmer seg i dagleiet. Noen hunder vil gi los ved dagleiet uten å markere nøyere for hvor minken sitter, disse hundene vil være mindre effektive. Det har vist seg at lette spisshunder som f eks finsk spets, er svært egnet som minkhund. På grunn av lett kroppsvekt, er den mindre utsatt for å bli sårbent på de ru fjellene. Dette kan være et stort problem for bla dachser. Vorstehere er ofte gode og effektive minkhunder. Små terriere brukes en god del, deres største fordel er at de kommer til hvor mange større raser ikke har tilgang, og kan på den måten stresse minken ut av posisjon. Dessuten har de ofte svært mye jaktlyst.

14 14 Minkjakt med hund Den største fordelen med to hunder er at de raskere kan påvise minkens forflyttinger. Flere en to hunder er problematisk i forhold til kontroll og sikkerhet under skyting. To hunder kan være ille nok å ha kustus på i en «skarp» situasjon. Viktigheten av å tenke sikkerhet for hunder og folk kan ikke understrekes nok. Det er innlysende at man må ha kontroll på hvor folk og hunder befinner seg når man skal løse skudd. Men det er flere farer som kan oppstå under minkjakt. Når man skal «jobbe» minken frem er man ofte nødt til å flytte på stein og løsmasser. Stein som ruller og flyttes kan lett treffe et hundebein og ødelegge resten av sesongen og i verste fall hunden for godt. Ved bruk av små hunder som går inn i ura, slik som en terrier, er det livsviktig å ikke flytte stein og blokker som kan treffe hunden, eller stenge den inne. Man må prøve å legge opp jakta slik at hunden ikke tar minken selv. Av dyrevelferdsmessige grunner skal det ikke skje. Er det flere hunder med under jakta, og de får tak i minken blir det ofte slåssing og minken blir ødelagt, mens hundene kan ende opp med en tur til veterinæren. Man bør heller ikke la hunden herje med minken og bite den i stykker etter at den er skutt. Skinnet representerer en verdi, og i tillegg bør det vises respekt for jaktbyttet. Her er oppsummert noen egenskaper en god minkhund bør ha; Skal ha vidt nok søk og følge førers marsjretning. Kan forsvinne ut av syne, men bør komme innom fører jevnlig hvis det ikke er ferske spor. Skal påvise minkens posisjon presist når den er funnet. Skal bare gi los/klynke når den finner minken, helst ikke lose/klynke på gammel sporløype eller sportegn. Skal raskt oppdage at minken rømmer gjemmestedet. Skal raskt forfølge mink som rømmer skjulestedet og presse den til å ta nytt skjul. Skal alltid søke etter minken igjen hvis den først er funnet og har rømt gjemmestedet. Bør påvise stedet på stranden hvor minken har flyktet ut i vannet. Skal ikke angripe minken selv. Må ha god evne til å ta seg fram. Kortbeinte hunder er best sammen med raskere hunder. Må være utholdende og ha stor jaktlyst. Utredning av spor krever ofte mye arbeid. Hundetrening Har man kjøpt en hund som skal brukes til minkjakt, bør det gjennomføres en målrettet trening. På denne måten kan man få en dyktig jaktkamerat, med de egenskapene man ønsker. De ulike hunderasene er forskjellige i forhold til når man kan begynne treningen og forvente resultater av den. Felles er imidlertid at treningen skal være lystbetont. Etterhvert når valpen blir unghund er mengdetrening viktig. Hunden, og ikke minst hundefører må få erfaring. På mink er det lett å trene mye. Jakttrening kan foregå hele året selv om det er båndtvang fra og med 1. april til og med 20. august. I den tiden kan trening utøves med hunden i bånd. Valpen/unghunden Enhver hund bør preges og dresseres slik at den har en generelt god grunndressur. Dette er særlig viktig for jakthunder som skal løpe løs i terreng hvor det kan være vilt eller husdyr som absolutt ikke skal jages. Lydige hunder er også bedre jakthunder fordi de kan styres og kalles inn slik at de ikke bruker tida på andre aktiviteter enn det som er ønskelig. Man kan starte tidlig med å prege hunden på mink. Man kan feste et tau til en død mink eller et minkskinn og dra dette synlig langs bakken for å stimulere jaktinteressen. Senere kan man legge luktspor med minken og gjemme den. Hunden vil følge sporet og får belønning når minken finnes. Det er viktig å ikke overdrive treningen i den tidlige fasen. Avslutt treningen mens hunden fortsatt er tent. Ta unghunden ut i terrenget tidlig og la den klatre og løpe omkring. Når hunden er klar, bør man bruke en del tid i den typen terreng man tenker å drive minkjakt i. Strender og små urer langs kysten er gode plasser å trene bevegelighet og fremkommelighet på. Har man en voksen hund som brukes på minkjakt kan det være lurt å ta med unghunden sammen med en erfaren hund noen ganger på jakt. Det er fint å vite at minken virkelig er lokalisert når unghunden bjeffer sine første bjeff i ura. Man må likevel være forsiktig med bruk av en erfaren hund og unghunden sammen. Søker den unge hunden selvstendig etter mink er det greit. Hvis unghunden stort sett sporer den andre hunden for så å komme til «dekket bord», bør unghunden få jakte alene til den har utviklet selvstendighet.

15 Norges Jeger- og fiskerforbund 15

16 16 Minkjakt med hund

17 Norges Jeger- og fiskerforbund 17 Den voksne hunden Når hunden har fått et bra erfaringsgrunnlag som valp og unghund, vil den ha alle muligheter til å bli en bra minkhund. Treningen må likevel fortsette når den er blitt voksen. Det er i bunn og grunn erfaringene hunden samler som avgjør hvor dyktig den kan bli. Minkjakt er fysisk krevende for hunden, og den må derfor holdes i god form gjennom hele året. Innjaging av voksen hund Mange jegere er i den situasjonen at de har hund fra før som brukes til annen jakt. Som tidligere nevnt vil de fleste jakthunder også kunne brukes på mink. De må da introduseres for mink. For å få hundene interessert kan man trene på sensommeren når minkvalpene har begynt å spre seg. Det vil da være god tilgang på mink, særlig langs kysten. Det er ikke nødvendig å skyte minken for at hunden skal bli tent. Hvis man som hundefører viser interesse for mink, vil dette smitte over på hunden. Minkjakt kan slite hardt på hundens poter. Særlig når man jakter langs kysten vil hundene kunne bli sårbeinte. Ru fjell og saltvann er dårlig miljø for poter! Et råd kan være å smøre potene med potesalve på kvelden og morgenen før jakten for å gjøre dem myke.

18 18 Minkjakt med hund Lovverk Selv om minken er jaktbar hele året gjelder akkurat de samme reglene for jakt på mink som på annet vilt. Kravet om human jakt gjelder også når det jaktes mink. Å drive minkjakt mens minkvalpene er avhengig av tispa om sommeren er i utgangspunktet lovlig. Det er imidlertid ulovlig å utsette viltet for unødig lidelse. Dersom man i yngletiden oppdager at det er ei diende minktispe som er felt, bør man derfor gjøre alt for å finne valpene og avlive disse. I utgangspunktet anbefaler NJFF ikke å drive minkjakt i yngletiden med mindre det er spesielt skadegjørende individer som skal tas ut. I slike tilfeller kan feller for levende fangst være et alternativ slik at man kan kontrollere om dyret er ei diegivende tispe før det blir avlivet. Det er ikke tillatt å bruke midler eller metoder som kan skade minken når man forsøker å få den til å rømme skjulestedet sitt. Bernkonvensjonen forbyr blant annet bruk av røyk, bensin og andre brennbare væsker i slike sammenhenger. Sikkerhet Minkjakten kan være full av fart og spenning. Det er utrolig viktig å holde hodet klart. Det er mye å holde styr på; mink, folk og hunder. En trivelig jakttur kan ende galt hvis man ikke setter sikkerheten i høysetet. Dette gjelder ikke bare når skudd skal avfyres, men under alle deler av jakta. De fleste tenker at et jaktlag må ha en jaktleder når man jakter på hjortevilt. En jaktleder kan være like naturlig når flere personer utøver minkjakt sammen. Dette bør helst være en person som har drevet litt med jaktformen tidligere. For mange børsepiper i ura på en gang kan utgjøre en risiko. I de fleste tilfeller vil kun et våpen være tilstrekkelig under slik jakt. Fordeler man oppgavene når minken finnes, kjenner alle sin plass, og det er mindre fare for at farlige situasjoner oppstår. Skitt jakt! Det er viktig å huske båndtvangsbestemmelsene som er regulert i Lov om hundehold av 4. juli 2003 nr. 74 (hundeloven). Generelt gjelder båndtvangen fra og med 1. april til og med 20. august. Det kan imidlertid være lokale bestemmelser som pålegger båndtvang utover dette.

19 Norges Jeger- og fiskerforbund 19

20 20 Minkjakt med hund