MØTEBOK. Desse medlemmene møtte: Audun Mundal Kent Øystein Hjelle Solveig Lien Gusdal Jan Asle Rustøen Mariel Eikeset Koren

Transkript

1 GLOPPEN KOMMUNE MULTEK-UTVALET MØTEBOK Møtedato: Møtetid: Kl. 09:00 11:10 Møtestad: Heradshuset Saksnr.: 014/15-022/15 Desse medlemmene møtte: Arnar Kvernevik Audun Mundal Kent Øystein Hjelle Solveig Lien Gusdal Jan Asle Rustøen Mariel Eikeset Koren Parti Ap Krf Sp Sp H MDG Forfall/møtte ikkje Parti Følgjande varamedl. møtte Parti Edgar Kvernevik SD Jan Arve Søvde SD Ugilde Sak i forv.lova Følgjande varamedl. møtte Møteleiar: Frå adm. møtte: Utlevert i møtet: Orientering: Sjå sak 15/15! Sp.mål/interpell.: Synfaring: Diverse: Underskrifter: Arnar Kvernevik Teknisk sjef Kjell Petter Solhaug Kultur- og utviklingssjef Jan-Kjetil Øygard i sak 14/15-20/15 Landbrukssjef Trine Alme i sak 18/15 og 19/15 Arnar Kvernevik Side 1

2 SAKLISTE Sak nr. Sakstittel 014/15 Godkjenning av møtebok, innkalling og sakliste 015/15 Referat og orienteringssaker 016/15 Kulturmidlar til idrettslaga /15 Søknad om midlar til beiteskadeprosjektet skog 018/15 Søknad om deling av driftseining, gnr. 84 bnr. 2 frå gnr. 100 bnr. 7 i Gloppen 019/15 Søknad om konsesjon for overtaking av gnr. 91 bnr. 3 og 8, Kleppe i Gloppen 020/15 Status for perioden 1. januar til 31. oktober /15 Vedtak om gebyr og betalingssatsar for /15 Årsbudsjettet for utlegging til gjennomsyn Side 2

3 GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr. MULTEK-utvalet /15 Avgjerd av: MULTEK-utvalet Saksbehandlar: Jan Kåre Fure Arkiv: 033 Objekt: Arkivsaknr.: 15/ Godkjenning av møtebok, innkalling og sakliste Møteboka frå MULTEK-utvalet sitt møte den 10. november i år blir lagt fram til godkjenning. Samstundes ber utvalsleiaren om godkjenning av innkallinga og saklista til dette møtet. UTVALSLEIAR SI TILRÅDING: 1. MULTEK-utvalet godkjenner møteboka frå sitt møte den 10. november MULTEK-utvalet godkjenner innkallinga og saklista til møtet den 24. november MULTEK-UTVALET 014/15 VEDTAK: 1. MULTEK-utvalet godkjenner møteboka frå sitt møte den 10. november MULTEK-utvalet godkjenner innkallinga og saklista til møtet den 24. november Vedtaket var samrøystes. Side 3

4 GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr. MULTEK-utvalet /15 Avgjerd av: MULTEK-utvalet Saksbehandlar: Jan Kåre Fure Referat og orienteringssaker Arkiv: 033 Objekt: Arkivsaknr.: 15/1489 Refererte skriv og meldingar: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 15/13157 U Kommunestyret Framlegg til møteplan for 2016 Ordet fritt RÅDMANNEN SI TILRÅDING: Rådmannen legg ikkje fram tilråding i saka MULTEK-UTVALET 015/15 VEDTAK: MULTEK-utvalet har ingen merknader til møteplanen. Vedtaket var samrøystes. Side 4

5 GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr MULTEK-utvalet /15 Avgjerd av: MULTEK-utvalet Saksbehandlar: Jan-Kjetil Øygard Kulturmidlar til idrettslaga 2015 Ingen vedlegg. Objekt: Arkiv: 223 C Arkivsaknr.: 15/ Bakgrunn for saka: Kultur- og miljøutvalet sette i sak 005/15 av kr av kulturmidlane som driftsmidlar til fordeling mellom idrettslaga i Saksutgreiing: Gloppen idrettsråd vart også i år oppmoda om å kome med framlegg til fordeling av midlane. Dei behandla saka, og har kome med si tilråding. Idrettsrådet si fordeling er gjort etter den fordelingsnøkkelen som vart vedteken på idrettsrådet sitt årsmøte i 2008., og idrettslaga sine innmeldte medlemsdata. Fordelingsnøkkelen er slik: fleiridrettslag 35%+35%, eingruppelag 15%, fellespott alle idrettslag 10%. Då det ikkje er kome inn søknader til fordeling av fellespott/spesielle grupper, har idrettsrådet fordelt dette til laga etter medlemstal for aldersgruppa 0-19 år. Så har dei sett av 5% til drift av idrettsrådet. Økonomiske konsekvensar: Kulturmidlane ligg inne i det budsjettet som MULTEK-utvalet har fått til disposisjon frå kommunestyret. Rådmannen si vurdering: Rådmannen si tilråding er i samsvar med tilrådinga vi har fått frå idrettsrådet om fordeling av idretten sine kulturmidlar til drift av laga i Dette er ein praksis som har vore i mange år. RÅDMANNEN SI TILRÅDING: MULTEK-utvalet vedtek slik fordeling av kulturmidlar til idrettslaga for 2015: Breimsbygda idrettslag kr Idrettslaget Brodd « Sandane Golfklubb «6.500 Fjellhug/Vereide idrettslag « Gloppen friidrettslag «5.000 Gloppen handballklubb «7.600 Side 5

6 Hyen idrettslag « Sandane turn- og idrettslag « Sandane Sykkelklubb «5.900 Sandane Motorsport «800 Gloppen Padleklubb «1.700 Sandane Klatreklubb «2.600 Gloppen Idrettsråd «9.000 Lag og organisasjonar som mottek kulturmidlar må akseptere ordninga med følgjekort for funksjonshemma som er innført i kommunen, og dei vert oppmoda om å inkludere personar med ulik kulturell bakgrunn i aktivitetane sine MULTEK-UTVALET 016/15 VEDTAK: MULTEK-utvalet vedtek slik fordeling av kulturmidlar til idrettslaga for 2015: Breimsbygda idrettslag kr Idrettslaget Brodd « Sandane Golfklubb «6.500 Fjellhug/Vereide idrettslag « Gloppen friidrettslag «5.000 Gloppen handballklubb «7.600 Hyen idrettslag « Sandane turn- og idrettslag « Sandane Sykkelklubb «5.900 Sandane Motorsport «800 Gloppen Padleklubb «1.700 Sandane Klatreklubb «2.600 Gloppen Idrettsråd «9.000 Lag og organisasjonar som mottek kulturmidlar må akseptere ordninga med følgjekort for funksjonshemma som er innført i kommunen, og dei vert oppmoda om å inkludere personar med ulik kulturell bakgrunn i aktivitetane sine. Vedtaket var samrøystes. Side 6

7 GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr MULTEK-utvalet /15 Avgjerd av: MULTEK-utvalet Saksbehandlar: Peter Andresen Objekt: Arkiv: 242 K4 Arkivsaknr.: 15/ Søknad om midlar til beiteskadeprosjektet skog Ingen vedlegg. Bakgrunn for saka: NIBIO Fureneset v/samson Øpstad ønskjer å starte eit prosjekt der dei vil undersøkje omfanget av beiteskadar av hjort i gran og furubestande, dei økonomiske konsekvensar og moglege tiltak som kan betre situasjonen. Det vert søkt tilskot til prosjektet frå viltfondet i Gloppen kommune med kr Saksutgreiing: Hjortestamma i fylka på Vestlandet og i Sør-Trøndelag har over siste 10-åra auka sterkt. Fellingsstatistikk og anna grunnlagsmateriale kan tyda på at ein er i ferd med å stogga veksten i hjortebestanden i einskilde område/kommunar. Den sterke veksten i hjortestamma har medført eit sterkt aukande beitepress av hjort på innmark og skog. Skade på ungplantefelt av gran og furu av hjort har i liten grad vore undersøkt, det gjeld både i planta felt av gran og furu og naturlege fornyingsfelt i furu. Det ønskjer NIBIO å gjere gjennom dette prosjektet. I prosjektskissa skriv dei at føremålet er å «gjere registreringar i ungplantefelt av gran og furu, naturlege foryngingsfelt i furu, og i ung produksjonsskog av gran og furu for å finne omfang av ulike former for beiteskade av hjort på plantene/trea i ulike veksestadium i nokre område på Vestlandet.» Prosjektperioden er Prosjektet har ei samla kostnadsramme på kr NIBIO har søkt skogbrukets utviklingfond om kr , men dei reterande må skaffast gjennom kommunale og fylkeskommunale viltfond. Søknadssummen til dei kommunale viltfond er avhenger av årleg felling. For kommunar med meir enn 400 felte hjort årleg, som m.a. Gloppen, vert søknadssummen på kr Økonomiske konsekvensar for kommunen: Deltaking i prosjektet vil medføre ein kostnad på kr for treårsperioden. Det vert dekt av det kommunale viltfondet og vil ikkje ha økonomiske konsekvensar for det kommunale driftsbudsjettet. Rådmannen si vurdering: Side 7

8 Prosjektet som det vert skissert er eit prosjekt som har ganske stor relevans for Gloppen kommune. Som ein av dei største hjortekommunar opplever også vi store skadar i skogen. Rådmannen meiner at eit prosjekt som ser på omfanget av slike skadar vil ha ein stor nytteverdi for hjorteforvaltninga i Gloppen kommune og vil kunne bidra til å kvantifisere skadeomfanget som elles er vanskeleg å få oversikt over. I tillegg til å sjå på omfanget av skadane, vil prosjektet også sjå på moglege tiltak som kan betre situasjonen. Forvaltningsmessig er dette kanskje den mest nyttige del av prosjektet. Per dags dato er det kr på det kommunale viltfondet. Ifylgje forskrift kommunale viltfond m.m. kan kommunale viltfond m.a. brukast til å styrke kunnskapen om viltet. Det same står i dei kommunale retningslinjene for bruk av viltfondet. Det omsøkte prosjektet er såleis innan for rammene av det viltfond kan brukast til. RÅDMANNEN SI TILRÅDING: Med heimel i reglement for forvaltning av viltfondet i Gloppen kommune av gjev MULTEK-utvalet NIBIOS v/samson Øpstad eit tilskot på kr frå viltfondet til prosjektet «Verknad av hjortebeiting i plantefelt og ung produksjonsskog av gran og furu» MULTEK-UTVALET 017/15 VEDTAK: Med heimel i reglement for forvaltning av viltfondet i Gloppen kommune av gjev MULTEK-utvalet NIBIOS v/samson Øpstad eit tilskot på kr frå viltfondet til prosjektet «Verknad av hjortebeiting i plantefelt og ung produksjonsskog av gran og furu». Vedtaket var samrøystes. Side 8

9 GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr MULTEK-utvalet /15 Avgjerd av: MULTEK-utvalet Saksbehandlar: Trine Alme Objekt: 84/2 OG 100/7 Arkiv: L33 Arkivsaknr.: 15/ Søknad om deling av driftseining, gnr. 84 bnr. 2 frå gnr. 100 bnr. 7 i Gloppen Ingen vedlegg. Bakgrunn for saka: Det er kome inn søknad frå Kjell Reed, eigar av driftseininga, om å få dele gnr. 84 bnr. 2 frå gnr. 100 bnr. 7. Reed ønskjer å overdra gnr. 84 bnr. 2 til sin nevø, Eivind Reed. Eivind vil flytte til Skrøppa og starte opp med husdyrhald. Kjell ønskjer å trappe ned drifta og gå inn i mjølkesamdrift med kvote og areal. Saksutgreiing: Gnr. 84 bnr. 2 Skrøppa og gnr. 100 bnr. 7 Reed har jf. gardskartet følgjande areal (evt. felles utmark er ikkje med): Tall i dekar Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite Skog, særs høg bonitet Uproduktiv skog Jorddekt fastmark Skrinn fastmark Restareal Sum grunneiendom 84/2/ /7/ Sum Kjell Reed skriv i søknaden at han har drive garden på Reed sidan Dei bygde ny driftsbygning i 1979, auka mjølkeproduksjonen og hadde trong for meir jord. Alt areal på heimegarden vart dyrka dei første åra. I tillegg starta Kjell å slå gnr. 84 bnr. 2 på Skrøppa. Han fekk skøyte på Skrøppa i Gardane har vore drive som ei eining sidan, med grasproduksjon på innmarka og beite i utmarka. I 2003 fekk bror av Kjell, Knut Reed overta våningshuset med ei to dekar stor tomt. Han bestemte seg for å ikkje gjere noko med huset, og selde det vidare til nevøen sin Eivind Reed i Eivind har renovert huset og har planar om å busetje seg på Skrøppa. Han er utdanna veterinær og arbeider i dag i Vindafjord kommune. Kjell ønskjer å trappe ned drifta og gå inn med kvote og areal i ei mjølkesamdrift, saman med Eivind og ein nabo. Kjell skriv vidare at det er brei semje i familien om å søkje å få frådele Skrøppa til Eivind og at det er ei føresetnad for frådelinga at Evind vil busetje seg på Skrøppa. Tuna på gardane ligg om lag 1,8 km frå kvarandre. Lovgrunnlaget: Side 9

10 Føremålet med Lov om jord (heretter kalla jordlova) av 12. mai 1995 er å leggja til rette slik at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. 12 i jordlova seier at eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Økonomiske konsekvensar for kommunen: Ingen direkte. Rådmannen si vurdering: I dette høvet gjeld søknaden deling av ei driftseining som omfamnar to gardsbruk med separate gards- og bruksnummer. Søkjar ønskjer og selje jordviddene og driftsbygningen til gnr. 84 bnr. 2, som han har drifta sidan 70-talet, og fekk heimel til i Denne eigedomen har vel halvdelen av jord- og skogressursane som er på driftseininga i dag. Jordlova har som mål at jordviddene skal nyttast på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og for dei som har yrket sitt i landbruket. Det skal vera ein tenleg og variert bruksstruktur, der busetjing, arbeid og driftsmessige gode løysingar skal vektleggast. Det tyder på at det ikkje berre store og ressurssterke bruk som skal vere målet, men og mindre bruk, der ein vektlegg busetjing, arbeid og driftsmessige gode løysingar. I dette høvet vil driftseininga til Kjell Reed «miste» ein del av det arealet han disponerer i dag. Samstundes vil dette arealet bli teke i bruk av ein ny eigar og brukar som har som mål å leggje desse ressursane til grunn for framtidig investering og drift. Det er kort avstand mellom gardane. Det har derfor høvd godt å drive dei i lag og på den måten teke vare på arealressursane. Drifta har vore relativt rasjonell, og det har vore mogleg å oppretthalde eigedomane som aktive bruk. Føremålet med jordlova har vore oppretthalde. Kjell skriv i søknaden at han ønskjer å trappe ned drifta og gå i samdrift. Neste generasjon er ikkje klar til å ta over drifta på Reed enno. Han ser derfor på denne løysinga som god. Ei utfordring kan vere at det kan bli for lite areal att på gnr. 100 bnr. 7 til å vere sjølvforsynt med grassurfôr, dersom neste generasjon finn at dei vil drifte sjølvstendig. På noverande tidspunkt er truleg dette ikkje noko problem ut frå tilgongen på rundballar, leigeareal og det at nevøen eventuelt blir med i samdrifta med sitt areal. Ved å dele driftseininga kan to familiar ha næringsverksemd knytt til landbruket. Busetjing kjem inn som eit moment som kan tale for deling. Nevøen eig bustadhuset i dag. Han ønskjer Side 10

11 å overta landbruksarealet som høyrde i lag med bustadhuset tidlegare. Han vil busetje seg på eigedomen, starte opp med sau heime på garden og vere med i samdrift på ku. I tillegg ønskjer han på sikt, å praktisere som veterinær i området. Kva som er mest gagnleg for samfunnet i det lange løp er det vanskeleg å seie noko sikkert om. Gloppen kommune har ønskje om folk i alle hus og drift på eigedomane. For å unngå å dele arealressursane frå mjølkekvota kan det vere eit alternativ at Kjell og Eivind inngår pakteavtale. Då får neste generasjon tid til å omrøme seg og Eivind veit kva han har å halde seg til for ei tid framover. På dette grunnlaget rår rådmannen til å avslå søknaden om deling av driftseininga slik det er søkt om. RÅDMANNEN SI TILRÅDING: Med heimel i jordlova 1 og 12 avslår MULTEK-utvalet Kjell Reed sin søknad om å dele driftseininga slik det er søkt om MULTEK-UTVALET Kent Øystein Hjelle tok opp spørsmålet om han var inhabil i saka pga. slektsforhold. Utvalet meinte at han ikkje var inhabil. 018/15 VEDTAK: MULTEK-utvalet imøtekjem søknaden om deling av driftseining i medhald av 12 i jordlova. Det er ein føresetnad for deling at gbnr 84/2 vert eiga driftseining med buplikt på den tidlegare frådelte bustadtomta, gbnr 84/13. Vedtaket var samrøystes. Side 11

12 GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr MULTEK-utvalet /15 Avgjerd av: MULTEK-utvalet Saksbehandlar: Trine Alme Objekt: 91/3 OG 8 Arkiv: V60 Arkivsaknr.: 15/ Søknad om konsesjon for overtaking av gnr. 91 bnr. 3 og 8, Kleppe i Gloppen Ingen vedlegg. Bakgrunn for saka: Johnny Stian Fløtre søkjer konsesjon for overtaking av gnr. 91 bnr. 3 og 8 på Kleppe i Gloppen kommune. Han eig og driv gnr. 103 bnr. 2 i dag. Johnny Stian skal overta eigedomane som tilleggsjord til gnr. 103 bnr. 2. Det er onkelen, Erling Fløtre som er eigar i dag. Sidan Johnny Stian ikkje vil bu på eigedomen, søkjer han no konsesjon. Saksutgreiing: Eigedomane har i følgje dette arealet (felles utmark er ikkje med): Tall i dekar S H M L i Jorddekt fastmark Skrinn fastmark Restareal Sum grunneiendom 91/3/ /8/ Sum Ut frå søknaden er husa på eigedomane i dårleg til middels stand. Det er gjort lite med bygningane det siste ti-året. Johnny Stian Fløtre har drive arealet, i lag med sitt eige, dei siste 13 åra. Jorda er i alminneleg god hevd. Bruket ligg i eit område med gode vilkår for landbruksproduksjon. Husdyrhald og bortleige av jord dominerer. Det er ikkje gjennomført takst. Søkjar får eigedomen vederlagsfritt. Økonomiske konsekvensar for kommunen: Ingen. Rådmannen si vurdering: Med dei unnatak som følgjer av lova, kan fast eigedom ikkje ervervast utan løyve, konsesjon, jf 2 i konsesjonslova. Buplikta er knytt til bebygd eigedom med meir enn 25 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord, eller meir enn 500 dekar skog. Kjøpar er i slekt med seljar, og kunne overteke konsesjonsfritt. Sidan han vil halde fram å bu i bustadhuset han har bygt på gnr. 103 bnr. 2 må han søkje konsesjon. Konsesjonssøknaden skal behandlast etter konsesjonslova. Rundskriv M-2/2009 Konsesjon og buplikt, er og sentralt i behandlinga. Side 12

13 Konsesjonslova 1: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. Konsesjonslova er ikkje ei spesifikk landbrukslov som heile tida skal tilgodesjå landbruksnæringa sine interesser. Omsynet til landbruksnæringa er ein del av heilskapen, og omsynet må vegast opp mot andre omsyn. Omgrepet «mest gagnlige» for samfunnet tydar ikkje at ein må velje den beste løysinga, men at ein må velje mellom det som faktisk er mogleg. Omsynet til samfunnet er det sentrale i vurderinga. Eit viktig formål i konsesjonslova er å oppnå eit effektivt vern om produksjonsarealet i landbruket. Jordlova sin formålsparagraf er og viktig og seier noko om bruken av arealressursane: 1. Føremål: Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. Konsesjonslova kapittel 4 9 seier noko om kva som skal vektleggast ved handsaming: 9. (særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Første ledd nr. 1 og 4 gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter 5 annet ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 2, 3 og 5 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. Side 13

14 1. Prisspørsmål: I høve prisvurdering av landbrukseigedomar har departementet bestemt at for: bebygde, konsesjonspliktige landbrukseiendommer hvor kjøpesummen er under kr ,- skal prisvurderingen heretter unnlates jf rundskriv M-2/2012. Eigedomen skal overdragast vederlagsfritt og vert ut frå det ikkje vurdert nærare. 2. Omsynet til busetjinga i området: Søkjar bur på naboeigedom i eit relativt nytt hus og har ikkje høve eller interesse av, på noverande tidspunkt, å ruste opp og busetje på omsøkte eigedom. Det har ikkje vore busetjing på eigedomen dei siste åra, og husa står til nedfalls. Eigedomane ligg i eit område der det er aktiv drift på mange bruk, det er også ein del som leiger bort jorda si. Ved at gnr. 103 bnr. 2 får hand om tilleggsareal frå gnr. 91 bnr. 3 og 8, får eigar av gnr. 103 bnr. 2 oppretthalde den drifta han har i dag med meir tryggleik. Dette vil truleg vere med å danne grunnlag for vidare busetting på søkjar sin eigedom og trygge vidare drift på eininga. Det vil t.d. vere lettare å gjennomføre investeringar knytt til vidareutvikling av mjølkeproduksjonen når søkjar har hand om ressursgrunnlaget. 3., 4. og 5. Driftsmessig god løysing, kvalifikasjonar, omsynet til ressursforvalting og kulturlandskap: Føremålet med overtakinga er å bli rettmessig eigar av arealet søkjar har drifta dei siste 13 åra, og som er ein viktig del av driftsgrunnlaget. Søkjar grensar i dag til mykje av det omsøkte arealet. Løysinga må seiast å vere god og jorda vert halde i hevd. Det vil vere viktig for den heilskaplege ressursforvaltinga og kulturlandskapet at eigedomen blir halde i hevd. Den omsøkte konsesjonen og planane for drift av arealet ser ut for å ivareta dette omsynet. Det er også liten tvil om at desse omsyna best blir tekne i vare gjennom aktivt eigarskap til arealressursane, der eigar bur fast på eigedomen og sjølv driv han. Ut frå det som er skrive over får Johnny Stian Fløtre konsesjon for overtaking av dei to eigedomane som omsøkt. Konsesjonssøkjar har bygt seg hus på gnr. 103 bnr. 2. Det vil bli sett som vilkår at han skal halde fram å bu der. På sikt kan det vere aktuelt å ruste opp våningshusa å leige ut. RÅDMANNEN SI TILRÅDING: I medhald av konsesjonslova 2 gjev Gloppen kommune v/multek-utvalet konsesjon til Johnny Stian Fløtre for overtaking av gnr. 91 bnr. 3 og 8 i Gloppen kommune som tilleggsjord til gnr. 103 bnr. 2. I medhald av konsesjonslova 11 vert det sett som vilkår for overdraginga at Johnny Stian Fløtre held fram med å bu på gnr. 103 bnr MULTEK-UTVALET 019/15 VEDTAK: MULTEK-utvalet utset saka. Rådmannen blir beden om å legge fram utfyllande opplysningar, slik som takst/verdivurdering og kart eller foto. Side 14

15 Vedtaket var samrøystes. Side 15

16 GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr MULTEK-utvalet /15 Helse- og omsorgsutvalet /15 Oppvekstutvalet /15 Formannskapet /15 Avgjerd av: Kommunestyret Saksbehandlar: Jan Kåre Fure Objekt: Arkiv: 212 Arkivsaknr.: 15/687-5 Status for perioden 1. januar til 31. oktober 2015 Vedlegg: Dok.nr Tittel på vedlegg Statusrapport per 31. oktober 2015 Bakgrunn for saka: Rådmannen seier seg lei for at vi ikkje har kome inn i gode nok og faste rutinar for framlegging av rekneskapsrapportar m m gjennom året til folkevalde organ. Rapporten for andre tertial 2015 kjem derfor noko seint, og er derfor utvida til å også omfatte september og oktober månad. Rådmannen har som sist laga ein samla driftsrapport for alle sektorane, pluss oversikter over skatteinngang, bruk av disposisjonsfond og sjukefråværet. Når det gjeld sjukefråværet kan det leggast fram detaljerte tal for kvart ansvar i budsjettet. Mange av ansvara har så få tilsette at slike detaljerte rapportar ikkje kan leggast fram i opne saker og drøftast i opne møte. Sjukefråværet samla er under måltalet på 5 %. --- Rådmannen sin hovudkonklusjon for økonomirapporten per 31. oktober er at det meste går som planlagt, med nokre avvik som er omtala i rapporten. Vi har ein liten skattesvikt, men mindre enn landet elles, og ikkje større per oktober i år enn det staten har kompensert for. Drifta av kommunen er svært stram slik budsjettet forutset. Det er derfor ikkje noko enkel sak å gjennomføre tiltak straks for å kutte utgifter. Ein eventuell slark i budsjettet er teken vekk for lenge sidan. Lønnskostnadene er under kontroll, og det ser ut til at lønnsbudsjettet vil halde, sjølv om det er store avvik sidan vi ikkje budsjetterer med sjukevikarar og refusjon av sjukelønn. Side 16

17 Det er uråd å seie noko sikkert om kva årsresultatet for 2015 vil bli, men ikkje noko tyder no på at det blir eit underskot av særleg omfang. Rådmannen legg saka fram til orientering. RÅDMANNEN SI TILRÅDING: Kommunestyret tar rapporten for perioden 1. januar til 31. oktober 2015 til orientering MULTEK-UTVALET 020/15 VEDTAK: MULTEK-utvalet er samd i tilrådinga. Vedtaket var samrøystes. Side 17

18 GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr MULTEK-utvalet /15 Helse- og omsorgsutvalet /15 Oppvekstutvalet /15 Formannskapet /15 Avgjerd av: Kommunestyret Saksbehandlar: Jan Kåre Fure Objekt: Arkiv: 231 Arkivsaknr.: 15/139-4 Vedtak om gebyr og betalingssatsar for 2016 Vedlegg: Dok.nr Tittel på vedlegg Gebyr og betalingssatsar for Renovasjonsgebyr for 2016 Bakgrunn for saka: I rådmannen sitt framlegg til årsbudsjett for 2016 er det lagt til grunn ein lønnsauke frå 2015 på om lag 3 % Dei fleste av betalingsområda i kommunen er lønnstunge. Det betyr at utgiftsveksten i all hovudsak vil følgje lønnsveksten. Dette ligg også til grunn for rådmannen sitt framlegg til gebyr og betalingssatsar. Husleigesatsane er auka i samsvar med auken i konsumprisindeksen frå oktober 2014 til oktober Dette gje ein auke på 2,5 %. Det er ikkje nye gebyr- og betalingsområde i Reguleringsdato for alle endringar er 1. januar Økonomiske konsekvensar for kommunen: Betalingssatsane er ein viktig del av kommunen sine inntekter, og avgjerande for å halde oppe tenestene på fleire område. I tillegg er kommunen pålagt å krevje inn dekking av utgiftene på avgiftsområda (kap 2.1 i regulativet). Rådmannen si vurdering: Rådmannen håpar det vedlagde regulativet er oversiktleg og opplysande, og legg derfor ikkje opp til å kommentere framlegget særskilt. --- Framlegget til gebyr og betalingssatsar skal leggast ut til offentleg gjennomsyn saman med resten av økonomiplanen. Tilråding blir derfor ikkje lagt fram no. Utleggingsperioden er rekna frå 27. november til 11. desember. Side 18

19 RÅDMANNEN SI TILRÅDING: Formannskapet vedtek å legge rådmannen sitt framlegg til gebyr- og betalingssatsar for 2016 ut til gjennomsyn fram til 11. desember MULTEK-UTVALET 021/15 VEDTAK: MULTEK-utvalet har følgjande merknader: Betaling for vaksne i badeanlegget bør aukast med 3 % Det burde vore grunngjeve kvifor nokre av prisar som ikkje er auka. Vedtaket var samrøystes. Side 19

20 GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr MULTEK-utvalet /15 Helse- og omsorgsutvalet /15 Oppvekstutvalet /15 Formannskapet /15 Avgjerd av: Kommunestyret Saksbehandlar: Jan Kåre Fure Objekt: Arkiv: 145 Arkivsaknr.: 15/ Årsbudsjettet for utlegging til gjennomsyn Vedlegg: Dok.nr Tittel på vedlegg Rådmannen sitt framlegg til årsbudsjett for 2016 og økonomiplan fram til Budsjettkutt i oppvekst Budsjettkutt i helse og omsorg 2016 Frå tidlegare behandling av saka: Bakgrunn for saka: Rådmannen presenterte sitt framlegg til årsbudsjett for 2016 for kommunestyret den 2. november i år. Budsjettet inneheld også ein avkorta økonomiplan fram til Rådmannen legg opp til å behandle økonomiplanen i vårhalvåret. Det er formannskapet som kjem med framlegg til kommunestyret om årsbudsjett for neste år. Som vanleg er det lagt opp til at råda og hovudutvala kjem med uttale til budsjettframlegget før formannskapet gjer vedtak om utlegging til offentleg gjennomsyn. Saksutgreiing: Rådmannen skriv dette i samandraget i budsjettdokumentet: Rådmannen sitt framlegg til årsbudsjett for 2016 blir lagt fram litt for tidleg, i den forstand at rådmannen skulle hatt litt betre tid på framlegget. Gloppen kommune er omtala som ein av vinnarane i statsbudsjettet for Rådmannen har likevel ikkje greidd å få til eit budsjettframlegg i reell balanse. For å balansere budsjettet er det lagt inn bruk av disposisjonsfondet med 3,8 millionar. Dette burde ha vore unngått, sjølv om storleiken på bruken av fondet er bortimot halvert i forhold til den vedtekne økonomiplanen for Det er oppvekstsektoren som aukar «for mykje», og årsaka er meir spesialundervisning i grunnskulen og dyrare barnehagedrift også dette på grunn av barn med spesielle behov. Rådmannen vil arbeide vidare med årsbudsjettet for 2016 utover våren med sikte på å unngå bruk av disposisjonsfondet i revidert budsjett. Side 20

21 --- Frå og med neste år ønskjer rådmannen å legge fram økonomiplanen til sommarferien. Økonomiplanen som no blir presentert er derfor ikkje gjennomarbeidd. Investeringsbudsjettet inneheld ikkje tal etter Framlegget til 2016-investeringar vart også noko høgt. Ei viktig årsak til dette er at rådmannen ikkje har greidd å bremse hardt nok opp i påvente av ferdigstilling av ungdomsskulen. Samla er det lagt opp til eit investeringsprogram på over 90 millionar. 22 av desse kjem på ungdomsskulen. Ytterlegare 25 mill. av programmet er investeringar innanfor avgiftsområda, kjøp/bygging av bustader til vanskelegstilte og Husbanklån til vidare utlån. Dette er tiltak som ikkje vil belaste drifta av kommunen. Vel 65,5 mill. av budsjettert låneopptak i 2016 vil belaste drifta med renter og avdrag frå Rådmannen legg ikkje fram konkrete framlegg til nye «skuletiltak» i denne planen. Før utbygging og opprusting av skulebygga i Hyen, på Sandane og Nordstranda blir bestemt, bør ein ny skulebruksplan utarbeidast. Rådmannen meiner oppvektsutvalet bør sette i gang dette planarbeidet med ein gong. Gloppestasjonane Oppfølginga av kommunestyret sitt vedtak om overføring av Gloppenstasjonane til Gloppen Energi AS blir ein del av 2016-budsjettet. Dette skal gjennomførast: Kommunen sitt lån til Gloppen Energi AS på 60,1 millionar skal omgjerast til aksjekapital Kommunen sitt tilgodehavane på ikkje-betalte renter på lånet, på om lag 17 millionar, skal omgjerast til aksjekapital Kommunen skal løyse ut restverdien på stasjonane til SFE Produksjon AS for om lag 27 mill. Til dette skal det takast opp eit kommunalt lån, som Gloppen Energi AS skal betale renter og avdrag på i form av utbytte til kommunen Kommunen skal ha tilbake aksjane i SFE som Gloppen Energi AS tok over ved etablering av selskapet, og ha utbytte på desse f.o.m Desse transaksjonane vil «blåse opp» investeringsbudsjettet vesentleg. I utvalsbehandlinga vil sektorleiarane gå nærare gjennom utvala sine budsjettområde. --- Budsjettframlegget inneheld ikkje vesentlege endringar i kommunale prisar og gebyr frå 2015 til 2016 utover lønns- og prisauke. Heftet med prisar og gebyr er ikkje heilt ferdig til første utvalsbehandling. Økonomiske konsekvensar for kommunen: Dette er ikkje eit aktuelt punkt i denne saka. Rådmannen si vurdering: Rådmannen sine vurderingar går fram av budsjettdokumentet. Rådmannen kjem ikkje med tilråding i saka i fasen av budsjettarbeidet. --- Side 21

22 Vidare behandling av saka: Budsjettsaka har vore oppe ein første runde i eldrerådet og hovudutvala, utan at vedtak er fatta, med unnatak av helse- og omsorgsutvalet som sa følgjande i sak 37/15: Med utgangspunkt i at regjeringa seier at dei i statsbudsjettet har lagt inn midlar til styrking av kommunale tenester til rusomsorg vil helse- og omsorgsutvalet be om ei orientering om korleis rusarbeidet er organisert i kommunen, og om det er lagt inn midlar til ei slik styrking i budsjettet for Helse- og omsorgsutvalet ber om å få presentert rekneskapen for helse- og omsorgssektoren for 2015 t.o.m. november på neste utvalsmøte. Ved førstegongs behandling i formannskapet den 11. november vart slikt vedtak gjort (i sak 131/15): 1. Formannskapet ber rådmannen legge fram revidert forslag til budsjett Det reviderte budsjettet skal gå i balanse utan bruk av disposisjonsfond 2. Rådmannen må legge fram liste over moglege innsparingar og moglege inntektsutvidingar. Vidare ber ein om å få framlagt framskriving av rekneskapstal for inneverande år. Det vert lagt til grunn at dette vert lagt fram seinast til utvalsmøta 17./24. november 3. Rådmannen skal innan utgangen av februar 2016 legge fram sak om budsjett- og økonomiplanprosess i kommunen. Saksutgreiing: Rådmannen har oppdaga to mindre feilføringar i budsjettframlegget som reduserer underskotet med ,-. Dette gjeld to interne utgiftspostar som ikkje har tilsvarande interne inntekter. Det kan også forsvarast å føre deler av teknisk sjef si lønn på kommunale byggeprosjekt, sidan han m.a. er byggeleiar for Gloppen ungdomsskule. Utan å ta for hardt i, kan i alle fall ,- overførast frå drifta til investeringsbudsjettet i Desse to tiltaka reduserer den budsjetterte bruken av disposisjonsfondet frå til Mottak av fleire flykningar Med dagens flyktningsituasjon er det så godt som sikkert at Gloppen til liks med andre kommunar kjem til å bli oppmoda om å busette fleire flyktningar til neste år. Rådmannen forskotterer denne saka og legg til grunn at vi aukar mottaket frå 100 til om lag 115 på integreringstilskot. Slikt mottak vil sjølvsagt også auke utgiftene våre, men det er ikkje urealistisk å legge inn ei nettoinntekt på om lag 1,5 millionar som følgje av dette. --- Legg vi dette til grunn, er utfordringa ,-. Kan det forsvarast å budsjettere med bruk av disposisjonsfondet? Når rådmannen har gjort dette i sitt budsjettframlegg, er svaret på spørsmålet sjølvsagt ja. Rådmannen er likevel sjølvsagt heilt samd i at slik budsjettering bør unngåast. Når det likevel er gjort, er forklaringa på dette at 2016 i alle fall på eitt område er eit unntaksår. Side 22

23 I arbeidet med om finne ei ny eigar- og driftsform på kommunen sine kraftstasjonar, er det klartlagt at verdien på kommunen sine aksjar og eigedomar i kraftsektoren er rekna til om lag 250 millionar. I budsjettframlegget frå rådmannen er det berre lagt inn ei avkastning på desse verdiane på kroner. Det er 0,32 % avkastning. Til samanlikning har kommunen i ,5 millionar i leigeinntekter frå SFE på Gloppenstasjonane og Gloppen Energi AS har fått utbetalt 2,6 millionar i utbytte frå SFE på aksjane kommunen no tar tilbake. Til saman snakkar vi altså om 7,1 millionar i 2015 som vi nesten ikkje har rekna med i Slik kan det ikkje bli i mange år framover. Etter gjeldande økonomiplan skal eigedomsskattetaksten på bustader og fritidseigedomar gjennomgåast i 2016 med sikte på nye takstar frå I planen er det lagt til grunn at dette skal gje kommunen om lag 5 millionar meir i årlege eigedomsskatt. På bakgrunn av desse to tilhøva, meiner rådmannen det ikkje er uansvarleg å bruke noko av disposisjonsfondet i påvente av framtidig inntektsauke. Framlegg til kutt for å spare disposisjonsfondet Framlegga er sorterte sektorvis. Formannskapet sitt ansvarsområde På kort sikt kan desse tiltaka gjennomførast Fjerning av tilskotet til politiske parti Heile tilskotet Reduksjon i dei kommunale tiltaksmidlane Frå til Reduksjon av midlane til kurs og opplæring Halve opplæringsbudsjettet Redusert/endra annonsering Halve annonseringsbudsjettet Sum Rådmannen tilrår ingen av desse tiltaka. På lenger sikt må kommunen, saman med dei andre eigarkommunane, arbeide for å redusere kostnadene med drift av Nordfjordnett, i alle fall med for Gloppen sin del. Dette vil rådmannen sjølvsagt arbeide for uavhengig av utfordringane med å budsjettere budsjettet. Oppvekstutvalet sitt ansvarsområde Oppvekstsjefen har saman med sine einingsleiar hatt ein grundig gjennomgang av oppvekstbudsjettet. Lista over tiltak følgjer saka. Ved gjennomføring av alle tiltak på lista, kan oppvekstbudsjettet reduserast med om lag 3,7 millionar i 2016, noko som vil gje ein effekt i 2017 på 6,8 millionar. Av lista tilrår rådmannen berre desse to tiltaka: Reduksjon av ei stilling ved Hyen skule og Effekt i 2017 vil vere barnehage frå skuleåret 2016/2017 Bruk av statlege midlar til tiltaksteamet i Ingen effekt i 2017 barnevernstenesta Sum Helse- og omsorgsutvalet sitt ansvarsområde Helse- og omsorgssjefen har til liks med oppvekssjefen saman med sine einingsleiar hatt ein grundig gjennomgang av sitt budsjettområde. Lista over tiltak følgjer saka. Ved Side 23

24 gjennomføring av alle tiltak på lista, kan helse- og omsorgsbudsjettet reduserast med om lag i Av lista tilrår rådmannen berre dette tiltaket: Kutte medfinasiering til overgrepsmottak MULTEK-utvalet sitt ansvarsområde Redusert drift på eigedomsavdelinga På fleire postar Redusert drift og vedlikehald på idrettsanlegg M.a. mindre lysbruk Kutt i kulturmidlane Frå til Rådmannen tilrår ingen av desse tiltaka. Rådmannen si vurdering: Rådmannen legg til grunn at oppretting av feilføringane, overføring av lønn frå drift til byggeprosjekt og mottak av fleire flyktningar ikkje er særleg omstridd. I alle fall tilrår eg desse endringane. Når det gjeld dei konkrete innsparingane tilrår rådmannen berre desse tiltaka: Reduksjon av med ei stilling ved Hyen skule og barnehage kr Bruk av statlege midlar til tiltaksteamet i barnevernet " Kutte medfinasiering til overgrepsmottak (Helse Førde sitt ansvar) " Sum kr Mitt framlegg blir då framleis å budsjettere med i bruk av disposisjonsfondet. Rådmannen meiner dette kan forsvarast i 2016 sidan dette er eit unntaksår når det gjeld avkastning på kommunen sine kraftverdiar, og at kommunen frå 2017 vil få auka inntekter frå eigedomsskatt som følgje av ny taksering. Disposisjonsfondet blir sjølvsagt ikkje brukt viss det ikkje er behov for det. RÅDMANNEN SI TILRÅDING: Formannskapet vedtek å legge rådmannen sitt framlegg til årsbudsjett for 2016 med økonomiplan fram til 2019 ut til offentleg gjennomsyn fram til og med 11. desember 2015, med følgjande endringar og tiltak: 1. Endringar: Oppretting av feilføringar kr Overføring av lønnsutgifter frå drift til investeringsbudsjettet " Nettoinntekt ved mottak av fleire flyktningar " Sum kr Innsparingar: Reduksjon av med ei stilling ved Hyen skule og barnehage kr Bruk av statlege midlar til tiltaksteamet i barnevernet " Kutte medfinasiering til overgrepsmottak (Helse Førde sitt ansvar) " Sum kr Side 24

25 3. Som følgje av pkt 1 og 2 blir bruken av disposisjonsfondet redusert frå til i 2016-budsjettet MULTEK-UTVALET 022/15 VEDTAK: MULTEK-utvalet tilrår at det blir kutta kroner på drifta av eigedomsavdelinga. Vedtaket var samrøystes. Side 25