Kommunedelplan for forebygging og folkehelse

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2015-2019"

Transkript

1 Kommunedelplan for forebygging og folkehelse Sørum kommune: Kommunedelplan for forebygging og folkehelse 1

2 Vedtaks- og endringsprotokoll Vedtatt/endret av Vedtatt av kommunestyret Dato, sak nr. Sørum kommune: Kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2

3 Forord Folkehelse handler om hvordan vi som enkeltpersoner har det, i et befolkningsperspektiv, og alle de faktorene som påvirker dette. Alle har rett på god helse. Vi vet imidlertid at helse fordeler seg ujevnt i befolkningen, og vi vet at risiko for uhelse ofte går i arv - ikke bare gjennom gener og biologi men også gjennom livsførsel (sosial arv). Å fremme befolkningens helse er et viktig mål i seg selv. Det skaper mer velferd og livskvalitet for den enkelte. I tillegg er befolkningens helse en av samfunnets viktigste ressurser. Det er derfor en samfunnsoppgave og forvalte denne ressursen på best mulig måte. Folkehelseloven kom i 2012, og pålegger kommunen et tydeligere ansvar for folkehelsen. Kommunene skal ha oversikt over helsetilstanden og hvordan helse fordeler seg i befolkningen. Folkehelsearbeidet skal befestes i planverk. I tillegg plikter kommunen å sette inn nødvendige folkehelsetiltak som svarer til utfordringene. Denne planen har som mål å gi en oversikt over hvilke utfordringer og hvilke ressurser Sørum kommune har i arbeidet for å bedre folkehelsen og utjevne sosiale ulikheter i helse. Vi vil med planen tydeliggjøre utfordringene, anbefale en passende respons og komme med forslag til tiltak. Planen er en overordnet plan, som ikke har mål å pålegge tiltak direkte på enkeltvirksomheter, men ansvarliggjøre på ledernivå i kommunen og skape felles mål for folkehelsearbeidet på tvers av virksomheter og fagfelt. God folkehelse er et felles ansvar. Det har vært bred medvirkning til planen fra befolkningen og politikere. Flere av innspillene fra kafedialogmøter med innbyggerne finnes igjen i planens handlingsdel. Vi har også hatt en intern kompetanseheving i administrasjonen, for å forankre budskapet om at folkehelsearbeid i liten grad er helsearbeid, men en naturlig del av de fleste virksomhetenes arbeid i det daglige. Kommunen har et overordnet ansvar for å fremme folkehelse, og det er viktig å få til dette gjennom et godt samarbeid med frivilligheten. Dette samspillet er både en bærebjelke og en hovedutfordring i folkehelsearbeidet. Det ble i 2013 vedtatt en frivilligstrategi i kommunen, og et tverrfaglig arbeidslag er nedsatt for å koordinere og organisere kommunens samarbeid med frivilligheten. Vi håper denne planen vil brukes aktivt i årene som kommer, som et kompass i folkehelsearbeidet, i kommunes administrasjon men også i frivilligheten. Sammen skaper vi god helse i vår befolkning! Sørum, 15.mai 2014 Bettina Fossberg Kommuneoverlege Sørum kommune: Kommunedelplan for forebygging og folkehelse 3

4 Innhold Forord Innledning Hva er folkehelse? Hvorfor er god helse viktig? Hvordan skal vi jobbe med folkehelse? Hovedutfordringer Hvordan skal vi møte utfordringene? Befolkningssammensetning Befolkningssammensetning utfordringer og mulige tiltak Oppvekst og Levekår Oppvekst og levekår utfordringer og mulige tiltak Miljø Miljø utfordringer og mulige tiltak Skader og ulykker Skader og ulykker utfordringer og mulige tiltak Helserelatert adferd Helserelatert adferd utfordringer og mulige tiltak Helsetilstand Helsetilstand utfordringer og mulige tiltak Kilder: Tilgrensende planer og strategier: Sørum kommune: Kommunedelplan for forebygging og folkehelse 4

5 1 Innledning 1.1 Hva er folkehelse? Folkehelse er summen av alle enkeltindividenes helsetilstand i en befolkning. Den enkeltes helsetilstand består både av fysisk helse og psykisk helse. Det er mange faktorer som kan påvirke helsen i positiv eller negativ retning. De aller fleste av disse faktorene er ikke relatert til helsetjenesten, men handler om miljøet man bor i, det sosiale nettverket man har, hvordan man trives på jobb, og i hvilken grad man føler seg medvirkende og delaktig i samfunnet. I tillegg har arbeidet med folkehelse en annen dimensjon som handler om hvordan helsen fordeler seg i befolkningen. Forskning har vist at helse fordeler seg ujevnt, og de med sosiale utfordringer som lav utdanning og lav inntekt, har ofte høyere risiko for dårlig helse. Derfor er det et viktig mål for folkehelsearbeidet å bidra til utjevning av denne sosiale helseforskjellen. 1.2 Hvorfor er god helse viktig? Målet er god folkehelse i befolkningen. God helse er viktig for at vi som individer skal kunne nå vårt potensial og utnytte våre muligheter. God helse skaper velferd og livskvalitet hos den enkelte, og bidrar til å øke befolkningens helse. Imidlertid vet vi at utgangspunktet for helse er ulikt. Noen har god helse og bidrar til å dra den totale helsetilstanden i en befolkning oppover. Noen lever under faktorer som virker negativt på helsen, og disse vil trenge flere tiltak og mer hjelp for å fremme egen helse enn de som ikke lever under slik påvirkning. God helse er ikke bare mangel på fysiske eller psykiske diagnoser. Personer med ulike diagnoser kan også ha god helse, så lenge de positive påvirkningsfaktorene dominerer og personene opplever mestring i hverdagen og får utnyttet potensialet i sitt eget liv. 1.3 Hvordan skal vi jobbe med folkehelse? Folkehelsearbeid dreier seg om samfunnets samlede innsats for å fremme god helse og trivsel, redusere risiko og sykdom, og beskytte mot ytre helsetrusler. Folkehelsen i en befolkning blir påvirket av mange ulike faktorer, derfor vil også folkehelsearbeidet omfavne mange ulike sektorer og være tverrfaglig i sin form. Målet med folkehelsearbeidet er å gi flest mulig best mulig helse. Fordi utgangspunktet for helse er ulikt, har ulike grupper i befolkningen forskjellig behov for tiltak. Kommunen bør derfor både ha befolkningsrettede tiltak som fremmer helse hos alle, og spesifikke tiltak som fremmer helse og forebygger sykdom hos enkelte grupper. Ved å styrke de som har helseutfordringer, flyttes de nærmere de som har god helse. Folkehelsearbeidet i kommunen bør således ikke alltid ta utgangspunkt i et prinsipp om tilbudslikhet, men om resultatlikhet. Dette er med på å utjevne sosiale ulikheter i helse. 1.4 Hovedutfordringer Sørum har et bra utgangspunkt. Det er få spesifikke grupper som skiller seg negativt ut. Derfor er det de store generelle folkehelseutfordringene vi ser nasjonalt, som vi også bør ha fokus på i Sørum. I arbeidet med denne planen har vi på bakgrunn av grunnlagsdokumentene «Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer» og «Status folkehelsearbeid», samt innspill fra innbyggere og politikere, definert fire hovedutfordringer: Sørum kommune: Kommunedelplan for forebygging og folkehelse 5

6 1. Overvekt blant barn og voksne: stimulere til fysisk aktivitet, tilrettelegge for organisert og uorganisert aktivitet i nærmiljøet, opplyse om kosthold og ernæring 2. Psykisk helse hos barn, unge voksne og eldre: tidlig fange opp barn med økt risiko for psykisk sykdom og deres familier, motvirke mobbing, forebygge psykisk sykdom hos unge voksne, forebygge ensomhet hos eldre. 3. Tilrettelegging av nærmiljøet: legge til rette for trygge nærmiljø med god trivsel, sosiale møteplasser og grøntarealer, særlig fokus på integrering av nye innbyggere 4. Samarbeid med frivilligheten: samordne og koordinere folkehelsearbeidet Kommunen har allerede flere tiltak rettet mot disse utfordringene. Noen tiltak vil svare på flere utfordringer samtidig. Dessuten vil tiltak rettet mot hovedutfordringene også kunne ha gunstig effekt for mange andre folkehelseutfordringer og sykdomsgrupper. Blant annet vil tiltak som øker fysisk aktivitet og reduserer overvekt, ofte føre til redusert risiko for diabetes type II, høyt blodtrykk, høyt kolesterol og muskel og skjelettlidelser. Kommunen bør i sitt forebyggende arbeid ha særlig fokus på barn og unge og deres familier. Dette er en stor gruppe i vår befolkning hvor det er viktig med tidlig intervensjon for å fremme god helse. Allikevel er det viktig å ha et samtidig fokus på å legge til rette for bedret helse hos eldre, da dette er en økende gruppe i befolkningen. Kommunen bør også se på hvordan man kan bruke eldre som en ressurs, i samarbeid med frivilligheten. Utfordringsbildet i Sørum fremstilt visuelt: Inaktivitet Overvekt Dårlig kosthold Samarbeid med frivilligheten Ensomhet Livsmestring Psykisk helse Mobbing Barn som pårørende Sosiale møteplasser Gang og sykkelveier Uorganisert aktivitet Tilrettelegging av miljøet Turstier Røykerelaterte sykdommer Informasjon til befolkningen Grunnleggende lese- og skriveopplæring Befolknings -vekst Muskel og skjelett sykdommer Figur 1.1: Utfordringsbildet i Sørum fremstilt visuelt. Hovedutfordringene har de største boksene, og har fått egne farger som går igjen i handlingsdelen. De fem blå boksene representerer andre utfordringer i kommunen som er viktige, men som ikke er definert som hovedutfordringer. Sørum kommune: Kommunedelplan for forebygging og folkehelse 6

7 Hovedutfordringene har fått de største boksene i og med at de står for de største utfordringene i vår kommune. Har kommunen gode tiltak her, vil det ha stor positiv betydning for folkehelsen i kommunen. Utfordringene har fått egne farger, som går igjen i handlingsdelen av planen. De fem blå boksene representerer utfordringer som det også er viktig å ha fokus på i Sørum kommune. Den sykdomsgruppen hvor vi skiller oss mest fra landsgjennomsnittet i helsestatistikken, er røykerelaterte sykdommer. Grunnen til at dette ikke ble en av hovedutfordringene er at tall fra ungdomsundersøkelsen viser at svært få unge røyker i dag, og det forventes derfor at denne utfordringen vil minke i årene fremover. Det er allikevel viktig at kommunen opprettholder arbeidet for å redusere røyking, og at de enkelte behandlingsenhetene har fokus på gruppen med røykerelaterte sykdommer. Vi vet at det er viktig å gi alle barn grunnleggende lese- og skrivekunnskaper for å motvirke sosiale ulikheter i helse. De som ikke tilegner seg grunnleggende lese- og skriveferdigheter er mer utsatt for lav utdanning som voksne. Lav utdanning er en risiko for lav inntekt, og til sammen gir dette økt risiko for dårlig helse. Samtidig vet vi at det er nødvendig med gode lese- og skriveferdigheter for å kunne tilegne seg kunnskap for å fremme egen helse. For å bryte de sosiale ulikhetene i helse er det derfor viktig at alle barn gis samme mulighet for utdanning og samme gode grunnopplæring i lese- og skriveferdigheter. Muskel og skjelettsykdommer er en av de vanligste årsakene til sykemelding i dagens samfunn. Dette er plager som ofte kan forebygges gjennom fysisk aktivitet og tilrettelegging på jobben. Derfor er det viktig at det tilrettelegges for fysisk aktivitet generelt i befolkningen, og at det finnes tilbud til denne gruppen spesielt. Når det gjelder befolkningsvekst vet vi at vår kommune har en veldig høy vekst, og derfor er dette en spesiell utfordring i vår befolkning. I tillegg er det viktig at befolkningen får informasjon om de ulike tiltakene, for at folkehelsearbeidet skal ha god effekt. Derfor er informasjon til befolkningen også en viktig utfordring. 1.5 Hvordan skal vi møte utfordringene? Kommunen er lovpålagt å ha oversikt over helsetilstanden, og Helsedirektoratet har definert seks områder som en slik oversikt skal inneholde. Disse er de samme som er brukt i grunnlagsdokumentet «Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer». Kommunens utfordringsbilde vil bli jobbet med i lys av disse områdene i handlingsdelen i folkehelseplanen. Under hvert tema har vi listet opp de viktigste utfordringene, med forslag til kommunens respons og mulige tiltak. For hver respons er det satt opp en ansvarlig kommunalsjef eller leder for administrativ avdeling. Tiltakene vi foreslår er ikke bindene, men forslag til løsning på utfordringen. Noen utfordringer finnes det gode løsninger på allerede, som vi foreslår videreføres. Andre utfordringer krever nye tiltak. For å sikre at det blir satt inn nødvendige tiltak (enten de foreslåtte eller andre), slik kommunen er forpliktet gjennom folkehelseloven, vil folkehelseplanen bli et rapporteringspunkt for alle virksomheter. Kommunalsjefene og lederne i administrative avdelinger vil ta med rapporteringen og sammen med folkehelseteamet årlig diskutere om vi er på riktig vei, eller om en korrigering av tiltakene er nødvendig. Sørum kommune: Kommunedelplan for forebygging og folkehelse 7

8 Utfordirng skissert i Folkehelseplanen, med forslag til tiltak Kommunalsjef/leder vurderer sammen med folkehelseteam om oppfølging av utfordring er i tråd med plan og lovverk Delegering av ansvar til kommunalsjef/leder av administrativ avdeling Virksomheter rapporterer tilbake til kommunalsjef/leder på hva som er gjort ift utfordringen Kommunalsjef/leder delegerer ansvar videre til virksomheter Figur 1.2: Illustrerer hvordan kommunen vil sikre at utfordringene skissert i folkehelseplanen blir fulgt opp administrativt. Sørum kommune: Kommunedelplan for forebygging og folkehelse 8

9 2 Handlingsdel Handlingsdelen er delt inn i seks hovedoverskrifter etter de seks hovedområdene innenfor folkehelsearbeidet: 1. Befolkningssammensetning 2. Oppvekst og levekår 3. Miljø 4. Skader og ulykker 5. Helseadferd 6. Helsetilstand For hvert område er det en kort beskrivelse av tilstanden i kommunen, og deretter en tabell med de viktigste utfordringene, foreslått respons og forslag til tiltak. For å synliggjøre hvilke tiltak som omhandler hovedutfordringene skissert i innledningen er de markert med en fargesøyle som gjenspeiler fargen i den visuelle oversikten. Tiltak som svarer til hovedutfordringene bør være prioritert i folkehelsearbeidet de neste årene. Overvekt: Psykisk helse: Tilrettelegging av nærmiljø: Samarbeid med frivilligheten: I tabellen vises det til hvilke tiltak som gjøres i dag, og det gis forslag til nye tiltak. Oversikten over hvilke tiltak som gjøres i dag er ikke uttømmende. For mer utfyllende oversikt over folkehelsetiltakene som finnes i kommunen i dag vises det til grunnlagsdokumentet «Status folkehelsearbeid». Ansvaret for å svare ut utfordringene skissert i denne planen er gitt til kommunalsjefer og administrative ledere for hovedområdene i kommunen. Disse er navngitt med trebokstavforkortelser, se tabell under. Planen gjelder for en fireårs periode. Det forutsettes derfor at utfordringene blir tatt tak i, og at det blir gjennomført tiltak i løpet av denne perioden. Forkortelser OTU SKE SKT IKT Område Familie og nærmiljø Utdanning Omsorg og velferd Organisasjon og tjenesteutvikling Plan, Næring og Kultur Sørum kommunale eiendomsforetak Sørum Kommunalteknikk Kommunikasjon og IKT Sørum kommune: Kommunedelplan for forebygging og folkehelse 9

10 2.1 Befolkningssammensetning Sørum kommune består av en relativt ung befolkning med en større andel barn enn landsgjennomsnittet, og færre eldre. Vi har omtrent lik andel i yrkesaktiv alder som resten av landet. Hvert år tar kommunen imot flyktninger, i tillegg har vi en økende andel europeiske innvandrere til kommunen. Innvandrerandelen i kommunen er allikevel lav, sammenlignet med fylket og nærliggende kommuner. Det er en stor befolkningsvekst, 555 personer i 2013, som setter press på alle kommunens virksomheter og tilbud. I et folkehelseperspektiv er det viktig at kommunen klarer å integrere nye innbyggere, og skape gode og trygge nærmiljø. På grunn av den store andelen barn er det nødvendig at det finnes rikelig med fritidstilbud til barn, og at kommunen har nok ressurser på helsestasjoner, andre helsetjenester til barn, barnehager og skoler til å gi barna i Sørum god og riktig oppfølging. Kommunen har allerede flere tiltak som bidrar til integrering, og til å spre informasjon om hvordan man kan oppnå bedre helse. Gjennom Introduksjonsprogrammet i regi av Flyktningtjenesten og Voksenopplæringen får flyktningene i kommunen mye informasjon og kurs i kosthold, tannhelse, livsstil og samfunnet generelt. Frivilligheten har også flere tiltak og arrangementer rettet mot denne gruppen. Som et mer generelt integrerende tiltak kan nevnes Åpen barnehage i regi av Familiesenteret, hvor småbarn og deres foresatte kan møtes på dagtid for lek og samvær. Da vi vet at det er mange småbarnsfamilier som flytter til Sørum, er dette et viktig tiltak for å skape nye nettverk. Foto: Sørum kommune Sørum kommune: Kommunedelplan for forebygging og folkehelse 10

11 2.1.1 Befolkningssammensetning utfordringer og mulige tiltak Utfordring Respons Ansvar Hva gjør vi i dag Forslag til nye tiltak 1. Befolkningsvekst med stor andel barn Alle 2. Integrering av nye innflyttere til kommunen 1.1 Sørge for at kommunens tilbud tilpasses den store andelen barn og barnefamilier 1.2 Stimulere til et bredt tilbud av fritidsaktiviteter for barn og unge 2.2 Fokus på tiltak og aktiviteter som skaper integrering av småbarnsfamilier 2.3 Sende ut informasjon om kommunen til innflyttere 2.4 Skape sosiale møteplasser for å stimulere til integrering OTU Tilpasser skoler, barnehager og helsetilbud til barn etter befolkningsvekst Økonomisk støtte frivillige tiltak Åpen barnehage på Sørumsand Se under tabell «2.3.1 Miljø» Samarbeid med frivilligheten Stimulere til tilbud til barn gjennom partnerskapsmidler Målretter tilskuddsmidler Etablere tilbudet Åpen barnehage på Frogner «Velkommen til Sørum brev» med info om bygda og hvor man kan finne mer info om aktiviteter Arrangere «Nyinnflytter- dag» i samarbeid med frivilligheten. Informasjon om kommunen og de ulike tilbudene som finnes først, deretter busstur rundt i kommunen for å bli kjent Sørum kommune: Kommunedelplan for forebygging og folkehelse 11

12 2.2 Oppvekst og Levekår Sørum kommune ønsker å bidra til gode oppvekst og levekår for sine innbyggere. Kommunen har en høyere andel personer med middels eller høy utdanning enn gjennomsnittet i landet, og det er positivt i et folkehelseperspektiv da lav utdanning gir økt risiko for dårlig helse. Kommunen har imidlertid hatt en liten økning i andel frafall fra videregående sammenlignet med landet som helhet. Andelen som frafaller videregående er noe lavere enn landsgjennomsnittet, men høyere enn Akershusgjennomsnittet. Det å falle fra videregående skole vil kunne medføre lav utdanning og lav inntekt, og således være en negativ risikofaktor for fremtidig helse. Det er derfor viktig at kommunen, i samarbeid med fylkeskommunen, jobber proaktivt med bekymringsfullt fravær. En annen utfordring, som kan være bidragende årsak til frafall fra videregående, er en nedgang i trivsel og økende andel mobbing på ungdomsskolenivå vist i Ungdataundersøkelsen i Sørum og et gjennomsnitt fra Elevundersøkelsene de siste 5 årene. Denne negative trenden er lik for mange andre kommuner og handler om overgangen fra barnetrinnet til ungdomsskolen. Sørum kommune har hatt fokus på mobbing i skolen, og tall fra Elevundersøkelsen 2013 viser en økning i trivsel i 10.klasse, slik at denne nå er god. Det er derfor viktig at dette fokuset opprettholdes. Skolene og barnehagene i Sørum har et pågående prosjekt hvor målet er å bli landets beste. Her har de rettet fokus mot klasseledelse og læringsmiljø for å skape god trivsel. I tillegg er det en satsning med tidlig innsats for god grunnleggende lese- og skriveferdighet. Dette er en viktig faktor for fremtidig utdannelse, inntekt og for evnen til å nyttiggjøre seg kunnskap om å fremme egen helse. Tilbakemeldinger fra befolkningen via kafedialogmøter, og innspill fra politiske utvalg, er at arbeidet mot mobbing er viktig. Flere har ønsket mer samtalekompetanse inn i ungdomsskolen. Fra sentralt hold er en styrking av skolehelsetjenesten en av Barneombudet sine fanesaker, og ungdom selv ønsker seg økt tilgjengelighet av helsesøster/sosiallærer/miljøterapeut som lavterskel samtaletilbud i skolen. Det å gi gode oppvekstvilkår handler blant annet om å identifisere de barna og familiene som har økt risiko for reduksjon av egen helse, så tidlig som mulig. Dette har Sørum kommune vært opptatt av lenge, og etablering av Familiesenteret var del av satsningen på tidlig intervensjon. Dette er et lavterskeltilbud hvor innbyggere kan ta direkte kontakt, og det er et kompetansesenter for alle ansatte i kommunen som jobber med barn og familier. Alle virksomheter i kommunen har fokus på tidlig innsats, og det finnes mange gode tiltak. I tillegg utarbeides det i år en interkommunal handlingsplan mot vold i nære relasjoner, som også vil bidra til økt fokus og kompetanseheving rundt dette temaet. Boligsituasjonen for utsatte grupper er en utfordring i kommunen, som har få kommunale boliger i forhold til behovet i dag. Det er utarbeidet en egen boligsosialhandlingsplan som legger strategien for hvordan kommunen skal jobbe med dette fremover. Når det gjelder arbeidsforhold har vi lavere arbeidsledighet enn gjennomsnittet i landet, og lavere andel unge arbeidsledige enn i landet som helhet. Vi har også færre personer på uføretrygd enn i landet som helhet, både totalt og i gruppen unge uføre. Bruk av gradert sykemelding har gått opp i Sørum, men ikke så mye som i landet som helhet eller nærliggende kommuner, vi ligger derfor under landsgjennomsnittet. Sørum kommune: Kommunedelplan for forebygging og folkehelse 12

13 2.2.1 Oppvekst og levekår utfordringer og mulige tiltak Utfordring Respons Ansv ar 1. Frafall i 1.1 Identifisere barn som videregående sliter på skolen, før de skole for elever søker videregående. Gi fra Sørum støtte til mestring og riktig valg. Se prosjekt «Barnehagene og skolene i Sørum Landets beste» for utfyllende informasjon 2. Læringsmiljø og trivsel i skolen Se prosjekt «Barnehagene og skolene i Sørum Landets beste» for utfyllende informasjon 3. Tidlig identifisere barn og familier som har økt risiko for dårlig helse 1.2 Proaktiv innsats ved bekymringsfullt fravær, i hele skoleløpet. 1.3 Fokus på innlæring av grunnleggende ferdigheter i grunnskolen 2.1 Fokus på trivsel og mobbereduserende tiltak 2.2 Ha gode underveisvurderinger av elevene 3.1 Ha lavterskeltilbud til familier som trenger støtte og hjelp 3.2 Øke kompetansen hos alle kommunalt ansatte som jobber med barn og familier OTU Hva gjør vi i dag Kompetanseheving hos ansatte i skolen Skolehelsesøster på skolene Tilpasset opplæring for elevene Samarbeider med nærliggende kommuner om frafallsproblematikken Er i gang med strategi for uønsket fravær og skolevegring Vedtatt retningslinjer for permisjon fra pliktig opplæring i Sørum kommune Skolene har satt fokus på grunnleggende skrive- og leseferdigheter Ulike mobbereduserende tiltak Mobbing som tema i kurs for ansatte og på foreldremøter og Relasjonskompetanse, læringsmiljø og underveisvurderinger er viktig i prosjektet «Barnehagene og skolene i Sørum Landets beste» Familiesenteret har åpen dør, for råd og veiledning Tilbyr ulike foreldreveiledningskurs Finnes flere kompetansehevende tiltak for ansatte i dag Ansatte kan drøfte saker anonymt med barnevernet Jevnlige møter Forslag til nye tiltak Vurdere behov for økte samtaleressurser på skolen for psykisk støtte og veiledning Bedre underveisvurderinger av elevene Se prosjekt «Barnehagene og skolene i Sørum Landets beste» for utfyllende informasjon Øke kompetansen om digital mobbing Kompetansehevende tiltak for private helsearbeidere med kommunal hjemmel (fysioterapeuter, leger) og ledere i Sørum kommune: Kommunedelplan for forebygging og folkehelse 13

14 3. Boligsituasjon for utsatte grupper Se Boligsosialhandlingsplan for utfyllende informasjon 4. Mindre bruk av gradert sykemelding enn i resten av landet 5. Opprettholde lav arbeidsledighet og lav andel uføre 3.3 Etablere gode rutiner for hvordan man skal handle når man er bekymret for barn eller unge i en familie 3.4 Bedre informasjon til befolkningen om hvor de kan ta kontakt, og hvilke tilbud som finnes 3.5 Vurdere tettere samarbeid med tannhelsetjenesten (fylkeskommunen) rundt barn med bekymringsfull tannstatus eller som ikke møter ved tannkontroller. 1.1 Sørge for at utsatte grupper har tilgang på boliger (boligsosialt arbeid), med særlig fokus på viktigheten av stabilt oppvekstmiljø for barn 4.1 Stimulere fastlegene i kommunen til mer bruk av gradert sykemelding 5.1 Identifisere hvilke tiltak som har hatt effekt og videreføre disse OTU IKT Alle mellom Sørum kommune og BUP Igangsatt arbeid med en handlingsplan for barn som pårørende Lages en interkommunal plan for vold i nære relasjoner Familiesenteret bistår alle ansatte i kommunen med råd og veiledning for videre handling ved behov Alle virksomheter har beskrevet eget område på kommunens nettsider Barnevernet kan alltid kontaktes for anonym drøfting Har definert en Boligsosial handlingsplan Gir økonomisk støtte, i samarbeid med NAV og Husbanken, til barnefamilier som ikke kan skaffe seg varig sted å bo NAV har informasjon om fordeler med gradert sykemelding på sine hjemmesider NAV evaluerer egne tiltak jevnlig. frivilligheten Gjøre informasjon om hvor man kan ta kontakt og hva som finnes av tilbud lettere tilgjengelig (mer brukervennlig) Opprette en samarbeidsarena mellom kommunen og fylkeskommunen for mer strukturert oppfølging Etablere flere kommunale boliger Gradert sykemelding som tema på faste møter mellom kommunen og fastleger Gradert sykemelding som tema på NAV sitt årlige legemøte Kommunens virksomheter kan identifisere egne tiltak som kan bidra til den gode statistikken Sørum kommune: Kommunedelplan for forebygging og folkehelse 14

15 2.3 Miljø Sørum er en kommune med mye fine friluftsområder, men det kan være behov for å legge enda bedre til rette for bruk av naturen i nærheten av der folk bor. Det er omtrent lik antall kommunale gang- og sykkelveger som i Akershus (gjennomsnitt), men mindre enn landsgjennomsnittet. De fleste innbyggerne i Sørum, 78,8 %, bor i ett av tettstedene i kommunen. Men bare 3,9 % av arealet i kommunen er tettsteder. Mange innbyggere ønsker tydeligere merking av turstier, og bedre og mer detaljert informasjon om turene. Kommunen har, i samarbeid med Fet kommune og frivilligheten, et pågående prosjekt som jobber med nettopp dette. For å legge til rette for aktivitet må man ha områder og anlegg hvor aktiviteter kan utføres. Idrettslagene har ønske om større idrettsanlegg, og særlig er det ønske om flere idrettshaller i kommunen. I et folkehelseperspektiv er det spesielt viktig å legge til rette for uorganisert aktivitet ved å lage nærmiljøanlegg som er åpne for alle. Eksempler er: skateparker, lekeplasser, sandvolleyball baner, fotballbinger og utendørs treningsapparater. Like viktig som tilrettelegging for fysisk aktivitet, er tilrettelegging for sosiale møteplasser. Mange nærmiljøanlegg vil fungere som sosiale møteplasser, men i tillegg kan små parker med benker, store sjakkspill på bakken, flere kafeer eller restauranter bidra til uformell sosialisering. I en kommune med stor befolkningsvekst og mange nye innbyggere, er det spesielt viktig å skape slike sosiale møteplasser. Det er flere områder i kommunen som er utsatt for veitrafikkstøy, og det er også noen områder som er sårbare i forhold til trafikksikkerhet. Flere beboere langs Haldenvegen gjennom Lørenfallet er plaget med støy fra vegen, og boliger langs Tretjerndalsvegen på Lunderåsen med tungtrafikk inn til Ausenfjellet industriområde har også en stor støybelastning. Støyskjerming langs fylkesveier er Statens vegvesen sitt ansvar, men kommunen bør jobbe for at befolkningen skal ha minst mulig støybelastning langs alle eksisterende veier blant annet gjennom samarbeid med fylke og vegvesen. Videre bør kommunen påse at det er utført tilstrekkelig støyutredning før etablering av nye veier og ved byggeprosjekter. Det er et aktivt organisasjonsliv i kommunen, og mange frivillige lag og foreninger i tillegg til idrettslag. Disse er en stor ressurs i folkehelsearbeidet, selv om de først og fremst har en egenverdi i seg selv. Kommunens virksomheter alene kan ikke løfte folkehelsa i befolkningen, vi er avhengig av et samspill med frivilligheten. En stor utfordring i folkehelsearbeidet er å koordinere dette samarbeidet, og stimulere til aktiviteter vi vet fremmer folkehelsen. Kommunen vedtok i 2013 en frivilligstrategi, og har etablert et tverrfaglig forum for å følge opp denne. Sørum kommune har hatt god valgoppslutning både ved Stortingsvalget i 2013 og ved Kommunestyre- og fylkestingsvalget i Vi har hatt oppslutning over landsgjennomsnittet i både lokale og nasjonale valg. Det er mange ulike kulturarrangementer i kommunen, og Sørumfestivalen er for mange et årlig høydepunkt. Gode kulturopplevelser bidrar til god folkehelse. Sørum kommune: Kommunedelplan for forebygging og folkehelse 15

16 2.3.1 Miljø utfordringer og mulige tiltak Utfordring Respons Ansvar Hva gjør vi i dag Forslag til nye tiltak 1. Legge til rette for aktivitet i nærmiljøet 1.1 Øke tilgjengeligheten for turstier i kommunen IKT Prosjektet «Aktiv hverdag» skal merke turstier, lage god informasjon/kart om turene, og i samarbeid med frivilligheten bidra 2. Bidra til flere sosiale møteplasser i kommunen 3. Samarbeid med frivilligheten for et helhetlig og best mulig tilbud til befolkningen 1.2 Stimulere til etablering av nærmiljøanlegg for uorganisert aktivitet 1.3 Støtte frivillig innsats for drift og vedlikehold av skiløyper og skøytebaner 1.4 Etablere mer gang- og sykkelveger 2.1. Sikre folkehelseperspektivet i nye planer og reguleringer 2.2 Stimulere til tiltak fra frivilligheten som fungerer som sosiale møteplasser 3.1 Koordinere og samordne de frivillige og de kommunale tilbudene til vedlikehold av stiene Bidrar til spillemidlersøknader for nærmiljøanlegg Gir økonomisk tilskudd til frivillige tiltak Har definert en prioriteringsliste for utviding av gang- og sykkelvegnettet i kommunen Representant fra folkehelseteam møter jevnlig i Planforum, og får nye planer til uttalelse Støtter økonomisk lokale foreninger og frivilliges sosiale møteplasser Faste møter med Frivillighetssentralen Faste møter med idrettsråd og kulturforum Frivilligstrategi vedtatt i Etablert et tverrfaglig arbeidslag for samordning av kommunens tilbud inn mot frivilligheten Inviterer til åpent møte mellom kommunen og alle frivillige lag og foreninger en gang i året Definere dette tydeligere som en satsning i samarbeidet med lag og foreninger Bruke partnerskapsmidler til å sette fokus på ønsket aktivitet Ha faste møter med representanter fra frivilligheten om gjensidig samarbeid Samordne informasjon til befolkningen om alle tilbud i kommunen (både kommunale og frivillige) Frivillighet som valgfag i skolen Sørum kommune: Kommunedelplan for forebygging og folkehelse 16

17 4. Mange pendler, vanskelig å bygge opp bærekraftig sentrum 3.2 Bidra til å øke rekruttering til frivilligheten 3.3 Stimulere til ulike frivillige tiltak og arrangementer innenfor kultur og idrett 4.1 Etablere samarbeid med næringslivet for å sikre et levende sentrum i tettstedene Støtter ulike frivillige arrangementer og tiltak økonomisk har sekretærfunksjon i Sørum Næringsutvikling Frivillighet som fag på skolen Bruke partnerskapsmidler til å sette fokus på ønsket aktivitet Tilrettelegge for flere arbeidsplasser i nærmiljø Foto: Sørum kommune Sørum kommune: Kommunedelplan for forebygging og folkehelse 17

18 2.4 Skader og ulykker Ulykker med personskader kan være årsak til redusert livskvalitet og for tidlig død. Det er få ulykker som fører til dødsfall sammenlignet med andre årsaker til død, men de rammer ofte yngre mennesker. Samtidig er det store muligheter for å forebygge ulykker. Det er derfor viktig at kommunen har fokus på dette området. Sørum kommune har hatt en nedgang i antall voldssaker anmeldt til politiet de senere årene. Det er få meldte skader på barn og ansatte i kommunale barnehager og skoler. Antallet mennesker som dør etter ulykker med personskader er lav, kun 0,03 %. Dette er likt som resten av landet, og en reduksjon siden begynnelsen av 2000 tallet. Det en andel på 1 % av innbyggerne i Sørum som blir innlagt på sykehus med personskader årlig, av disse var rundt 15 % hoftebrudd. Dette er omtrent som i resten av landet og kommunene rundt oss. Eldre kvinner er overrepresentert blant hoftebruddene, og disse trenger god tilrettelegging når de kommer hjem fra sykehus. Tidlig innsats for å bedre funksjonen er viktig for den enkeltes livskvalitet, og vil også være med på å unngå eller utsette behov for mer ressurskrevende tjenester over tid. Foto: Istock photo Sørum kommune: Kommunedelplan for forebygging og folkehelse 18

19 2.4.1 Skader og ulykker utfordringer og mulige tiltak Utfordring Respons Ansvar Hva gjøres i dag Forslag til nye tiltak 1. Trafikksikkerhet SKT 1.1 Sørge for at alle kan ferdes trygt i trafikken, med særlig fokus på barn som myke trafikanter 1.2 Øke barns bevissthet og kompetanse om ferdsel i trafikken Trafikksikkerhetsplan Barnetråkkregistrering for trygg skolevei Etableres fortau, strekninger der barn ferdes er prioritet 1.1.4Etableres gang- og sykkelveger Måker og strør på vinterstid Gjennomføres trafikksikkerhetskampanjer og trafikkopplæring på skoler 2. Hindre fall hos eldre 2.1 Legge til rette for trygg og sikker ferdsel for gående, særlig på vinterstid SKT Måker og strør fortau og gangveier vinterstid 2.2 Drive fallforebyggende arbeid ved kommunens institusjoner for eldre Fokus på fallforebygging ved alle kommunale institusjoner for eldre 2.3 Identifisere utsatte eldre og gi fallforebyggende tilbud til disse Etablert seniorkontakt som drar på hjemmebesøk til alle over 80 år. Kartlegger de eldres situasjon og behov Etablert et hjemmerehabiliteringsteam som reiser hjem til nyopererte eller andre med behov for tilrettelegging og opptrening i hjemmet Sørum kommune: Kommunedelplan for forebygging og folkehelse 19

20 2.5 Helserelatert adferd Fysisk aktivitet, kosthold og røyking er de viktigste levevanene som har innvirkning på helsen. Tallene fra Ungdata undersøkelsen viser at halvparten av ungdommene i Sørum er fysisk aktive mer enn 3 ganger i uka, men det kan se ut som om det er i ferd med å bli en større forskjell på de som er fysisk aktive og de som er det i liten eller ingen grad. Andelen ungdom som er aktive 1-2 ganger i uka har gått ned. Det kan derfor bli et viktig satsingsområde for kommunen å stimulere til mer fysisk aktivitet blant de som ikke er fysisk aktive fra før av, eller kun er det i liten grad. Det å legge til rette for uorganisert aktivitet kan være et slikt virkemiddel. I dialog med innbyggere har det også kommet frem ønsker om et bredere organisert idrettstilbud for ungdommer som ikke ønsker å bli best men som er med for å ha det gøy. Frafall fra organisert idrett i ungdomsårene er velkjent, og i et folkehelseperspektiv vil det være positivt med tiltak som holder ungdommen i aktivitet lenger. I den voksene befolkningen nasjonalt er over 50 % av 40- til 45-åringer overvektige. Videre vet vi at fysisk aktivitet fremmer både psykisk og fysisk helse i alle aldre. Det er derfor viktig å tenke på alle aldersgrupper, og stimulere til aktivitet gjennom hele livet. Sørum kommune skal sammen med Fet kommune etablere en Frisklivssentral i løpet av Frisklivssentral er et kommunalt helsetilbud hvor mennesker som står i risiko for sykdom og trenger hjelp til livsstilsendring, kan få hjelp. Her vil man ha fokus på blant annet fysisk aktivitet og kosthold. Det finnes lite kostholdsdata på kommunenivå, men tall fra Folkehelseinstituttet på fylkes- og landsnivå viser mer sukkerholdig drikke blant ungdom og unge voksne, samt mer kaloritett mat. Det er de eldste som spiser mest frukt. Kosthold er sosialt betinget, og kostholdsvaner og ernæringsstatus følger de sosiale ulikhetene i helse. Det er derfor viktig å lære barn og deres familier gode måltidsvaner, og gi dem kunnskap om hva som er sunt. Her vil skolen være en viktig arena for opplysningsarbeid. Røyking har mistet status blant ungdommen, og kun 2 % av ungdomsskoleelevene i Sørum oppgir at de røyker. Vi har ingen opplysninger om røykevanene til de voksne og eldre i kommunen, men vet at det er større dødelighet av røykerelaterte sykdommer enn i landsgjennomsnittet. Det kan derfor være viktig med røykereduserende tiltak for voksne og eldre innbyggere. Lokalt politi peker på at det kan være vanskelig å komme i kontakt med ungdom i risikomiljøer i kommunen. Det er ikke noe fast sted hvor ungdommen oppholder seg på kveldstid, og det er flere sentra i kommunen. Politiet mener det ikke er et belastet rusmiljø i kommunen, men sannsynligvis flere med rusproblem som man ikke ser og dermed store mørketall. Ungdata undersøkelsen ved ungdomsskolene i Sørum i 2012 viser at bare 2 % av elevene på ungdomskolen synes hasjrøyking øker statusen blant jevnaldrende. Samtidig mente 79 % av ungdommen at det å røyke hasj minket statusen blant jevnaldrende. Sørum kommune er en «Av-og-til» kommune. Det vil si at kommunen ønsker å sette fokus på situasjoner der alkohol utgjør en særlig risiko eller kan være til ulempe for andre. Dette gjøres gjennom holdningsskapende arbeid på flere arenaer, blant annet i skolen. På den måten ønsker kommunen å bidra til å redusere de negative følgende av alkoholbruk i samfunnet og gjøre hverdagen tryggere for alle. Sørum kommune: Kommunedelplan for forebygging og folkehelse 20

21 2.5.1 Helserelatert adferd utfordringer og mulige tiltak Utfordring Respons Ansvar Hva gjør vi nå Forslag til nye tiltak 1. Øke andelen fysisk aktivitet hos innbyggerne 1.1 Ha lavterskel aktivitetstilbud i kommunal regi Vedtatt etablering av Frisklivssentral 1.1.1Tilby aktivitetsgrupper ved Frisklivssentral 2. Øke kunnskap om kosthold og ernæring 1.2 Legge til rette for fysisk aktivitet for alle i nærmiljøet 1.3 Øke andelen fysisk aktivitet i barnehage og skole 1.4 Gi idrettstilbud til barn og unge som ikke ønsker å konkurrere på høyt nivå 2.1 Bruke skolen som arena for å øke kunnskap om kosthold og ernæring hos barn og foresatte 2.2 Gå foran som godt eksempel Alle Se tabell «2.3.1 Miljø» Har fokus på fysisk aktivitet på skoler og barnehager. Arrangerer turdager, balldager og idrettsdager På 5-7 trinn får elevene tilbud om timer med fysisk aktivitet i tillegg til kroppsøvning Mer fysisk aktivitet i SFO tid i samarbeid med idrettslag Fokus på riktig kosthold og ernæring i faget Mat og helse, og på SFO Kommunal standard for matservering i SFO Utarbeidet retningslinje for mat i barnehager og skoler Frukt og grønt ordning og ordning med melk i skolen Mer felles organisert fysisk aktivitet hver dag Stimulere til lavterskelidrett gjennom tilskudd og partnerskapsmidler Ha kosthold og ernæring som tema på foreldremøter Ha sunne varer i kantina på skolen Ha sunne varer i kiosk og servering ved kommunale arrangementer. Stimulere frivilligheten til det samme Sørum kommune: Kommunedelplan for forebygging og folkehelse 21

22 2.3 Gi kunnskap til spesifikke grupper som kan forebygge sykdom ved endring av kosthold 2.4 Fokus på kosthold og ernæring i samtaler med gravide og ved kontroller på helsestasjonen Tas opp som punkt i svangerskapsoppfølgingen, og ved helsestasjonskontroller av små barn Etablere kurs om kosthold og ernæring ved Frisklivssentral 3. Forebygge rusbruk blant befolkningen i kommunen For fullstendig oversikt over det rusforebyggende arbeidet i kommunen vises til Rusforebyggende handlingsplan 2.5 Fokus på kosthold og ernæring i kommunens institusjoner for eldre 3.1 Spre kunnskap og informasjon om skader ved rusbruk Prosjekt om livsglede ved eldreinstitusjon, hvor ernæring er viktig del Informerer barn og unge gjennom undervisning og kampanjer på skolen Sprer kunnskap til foresatte i skolen gjennom foreldreveiledningsprogram Rusforebygging er tema i svangerskapsoppfølging, og ved helseundersøkelser av barn Videreføre erfaringer om ernæring fra prosjektet til andre institusjoner for eldre 3.2 Gå foran som et eksempel med tydelig profil i det rusforebyggende arbeidet Alle Er «av-og-til» kommune Har Rusforebyggende handlingsplan med tydelige retningslinjer og mål Stimulere idrettslag og frivillige organisasjoner til rusfri profil Sørum kommune: Kommunedelplan for forebygging og folkehelse 22

23 2.6 Helsetilstand Helsetilstanden til befolkningen i Sørum er ganske god. Det er få store utfordringer på befolkningsnivå. Som i resten av landet er det et økende problem med overvekt og psykisk helse, men vi har færre med diabetes type 2 og hjerte- og karsykdom enn landsgjennomsnittet. Det er allikevel flere som bruker legemidler mot hjerte- og karsykdommer i Sørum enn i landet som helhet. Det er vanskelig å si hva dette betyr for folkehelsen da tidlig oppstart med medikamenter og/eller bruk av flere medikamenter ikke nødvendigvis er en negativ ting. Vi har lavere dødelighet enn gjennomsnittet i landet på de fleste sykdomsgrupper, særlig kreft og hjerte- karsykdommer. Sørum har en høyere andel personer som bruker legemidler mot KOLS enn i landet som helhet, så sannsynligvis har befolkningen i Sørum noe mer KOLS enn landsgjennomsnittet. Vi har hatt en reduksjon i andelen innlagte på sykehus grunnet KOLS de siste årene, noe som er en positiv utvikling. Det finnes ingen oversikt over andelen røykere i Sørum, men ungdommens holdninger til røyking er at det fører til lav status blant venner. Det er derfor naturlig å tro at røyking blant ungdom i Sørum er lite utbredt. KOLS-dødeligheten har allikevel steget jevnt i Sørum siden begynnelsen av 2000 tallet, selv med en økende bruk av legemidler og færre innleggelser. Vi har noe høyere dødelighet for røykerelaterte sykdommer som KOLS og lungekreft enn landsgjennomsnittet. Med en noe større KOLS befolkning enn resten av landet, og en stigende dødelighet, er dette en gruppe kommunen bør se nærmere på for å kartlegge om det kan forebygges mer. Forekomsten av kreft har økt, selv om dødeligheten ikke er vesentlig endret. Det betyr at flere får kreft, men færre dør. I Sørum er kreftdødeligheten noe lavere enn landsgjennomsnittet og Akershus snittet. Vi har imidlertid en relativt høy andel lungekreft, og tilsvarende lav andel brystkreft. På landsbasis er 50 % av voksne mellom 40 og 45 år overvektige. I Sørum er 25 % av mennene som møter til sesjon overvektige. Dette er rett under landsgjennomsnittet, men allikevel en negativ trend som bør tas alvorlig. Overvekt regnes som en livsstilssykdom, selv om det kan være en betydelig arvelig komponent. Fysisk aktivitet og kosthold er de viktigste påvirkningsfaktorene til overvekt. I Sørum har vi en andel av pasienter med muskel- og skjelettlidelser som er omtrent som i de andre nærliggende kommunene, og litt under landsgjennomsnittet. Gruppen med muskel og skjelettlidelser består både av personer med spesifikke sykdommer i muskel og skjelett, og personer med plager fra muskel og skjelett som for eksempel ryggsmerter og diverse muskelbetennelser. Gruppen med plager har et stort potensial for forebygging og bedring, og kan være en viktig målgruppe for forebyggende tiltak i kommunen. Omkring 12 % av pasientene i primærhelsetjenesten i Sørum hadde en psykisk symptom- eller lidelsesdiagnose årlig i perioden 2010 til Dette er omtrent likt med de andre nærliggende kommunene og under landsgjennomsnittet. Andelen med psykiske symptomer er større enn de med psykiske lidelser. Sørum har relativt få brukere av legemidler mot psykiske lidelser, og dette tyder på at de fleste med psykiske symptomer får støtte og behandling uten medikamenter. Fastlegene i kommunen har gitt uttrykk for bekymring for en økende andel unge voksne med psykiske plager i befolkningen, hvor mange har lav mestringsfølelse og høye forventninger til egne prestasjoner og eget liv. Ungdata undersøkelsen viser at psykiske plager hos ungdom er et økende problem. Tidlig intervensjon er viktig både hos barn og voksne, for å hindre mer kronisk forløp av plagene. Kommunen bør derfor se Sørum kommune: Kommunedelplan for forebygging og folkehelse 23

24 nærmere på hvilke tiltak som finnes for å forebygge utvikling av psykiske plager hos barn og unge, og hvilket tilbud de som allerede har fått plager eller sykdom har. Tannhelsen har generelt blitt mye bedre de siste 30 årene. God tannhelse er viktig for den generelle helsen, for velvære og livskvalitet. I tillegg kan tannhelsen i befolkningen si noe om kosthold, munnhygiene og levevaner generelt. Blant barn og unge i Sørum er tannhelsen god. Av alle 5 åringene som blir undersøkt har 82,9 % aldri hatt karies, men over 30 % av de som blir innkalt til undersøkelse møter ikke. Selv om andelen med karies går ned, går andelen med syreskader på tennene opp. Dette er sannsynligvis knyttet opp imot økt inntak av brus og annen sukkerholdig drikke. Dårlig tannstatus eller manglende oppfølging av kontroller for tannstatus kan være et tegn på dårlig omsorg, og et tettere samarbeid mellom fylkeskommunen og kommunen kan derfor være viktig i arbeidet med å identifisere barn og familier i risiko/som trenger støtte og hjelp. Dårlig tannhelse hos eldre er også et alvorlig problem, da dårlig tannhelse kan føre til dårligere ernæring og økt risiko for infeksjoner. Foto: Sørum kommune Sørum kommune: Kommunedelplan for forebygging og folkehelse 24

25 2.6.1 Helsetilstand utfordringer og mulige tiltak Utfordring Respons Ansvar Hva gjør vi i dag Forslag til nye tiltak 1. Forebygge utvikling av psykiske plager hos barn og unge voksne 1.1 Identifisere barn med risiko for utvikling av psykiske plager 2. Forebygge ensomhet hos eldre 3. Forebygge overvekt 1.2 Ha lavterskeltilbud til voksne som har begynnende psykiske plager 2.1. Stimulere til tiltak som motvirker ensomhet hos eldre 2.2 Bruke eldre som en ressurs 3.1 Øke andelen fysisk aktivitet 3.2 Øke kompetansen om kosthold og ernæring i befolkningen 3.3 Legge til rette for aktivitet i nærmiljøet Det er kompetansehevende kurs blant alle ansatte i kommunen som jobber med barn og unge Handlingsplan for barn som pårørende Interkommunal handlingsplan mot vold i nære relasjoner Psykisk helse tar imot alle henviste til vurderingssamtale Kurs i mestring av belastninger og depresjonsmestring Seniorkontakt som besøker alle over 80 år Dagsenter ved institusjoner for eldre Gir støtte til frivillige lag og foreninger, og ulike frivillige tiltak, som bidrar til økt sosialisering av eldre Se tabell «2.5.1 Helseadferd» Se tabell «2.5.1 Helseadferd» Se tabell «2.3.1 Miljø» Mer samtalekompetanse i skolene for å fange opp barn og unge som sliter Øke kompetansen om spillavhengighet hos unge Etablere tilbud til lettere psykiske plager ved Frisklivssentral Flere plasser på dagsenter for eldre m/uten demens Tettere samarbeid med frivilligheten Helsestasjon for eldre: kalle inn til kontroll for helsesjekk og info om frivillig tilbud i kommunen Stimulere til bruk av eldre som en ressurs i kommunale tiltak og i frivilligheten Se tabell «2.5.1 Helseadferd» Se tabell «2.3.1 Miljø» 4. Få ned andel røykerelaterte sykdommer 4.1 Bidra til at ungdom ikke begynner å røyke 4.2 Bidra til røykeslutt Holdningskampanjer i skolen Røykesluttkurs i regi av frisklivssentral 4.3 Ha fokus på røykerelaterte Vurdere å bruke KOLS koffert som Sørum kommune: Kommunedelplan for forebygging og folkehelse 25

26 5. Forebygge muskel- og skjelett sykdommer 6. Bedre tannhelse sykdommer i behandlingstilbudene 5.1 Stimulere til økt fysisk aktivitet 6.1 Øke kompetansen om kosthold og ernæring i befolkningen, særlig reduksjon av sukkerholdig kosthold 6.2 Mer fokus på eldres tannhelse Se tabell «2.5.1 Helseadferd» behandlingstilbud Aktivitetsgrupper på frisklivssentral Se tabell «2.5.1 Helseadferd» Øke fokus på tannhelse hos eldre som ikke mottar tjenester fra kommunen Foto: Istock photo Sørum kommune: Kommunedelplan for forebygging og folkehelse 26

27 Kilder: - Kommunehelsa statistikkbank - Norgeshelsa statistikkbank - Folkehelseinstituttets fakta-ark og rapporter - Statistisk sentralbyrå - Akershus fylkeskommune - Veileder IS-2110: God oversikt en forutsetning for god folkehelse - Statens vegvesen - NAV - Sørum lensmannskontor - Ungdata undersøkelsen i Sørum Statens strålevern - Helsedirektoratet - Fastleger i kommunen, gjennom allmennlegeutvalgmøte - Fysioterapirapporten 2012 og 2013 (lokal undersøkelse) Tilgrensende planer og strategier: - Kommuneplan Kommunedelplan for folkehelse, idrett og fysisk aktivitet Plan for skolehelsetjenesten Trafikksikkerhetsplan for Sørum Rusmiddelpolitisk handlingsplan - Boligsosial handlingsplan - Frivilligstrategi for Sørum kommune - Barnehagene og skolene i Sørum landets beste - Langsiktig behovsvurdering og strategi innenfor eldreomsorgen i Sørum kommune Sørum kommune: Kommunedelplan for forebygging og folkehelse 27

Kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2015-2019

Kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2015-2019 Kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2015-2019 Sørum kommune: Kommunedelplan for forebygging og folkehelse 1 Vedtaks- og endringsprotokoll Vedtatt/endret av Dato, sak nr. Vedtatt sendt ut på høring

Detaljer

Kommundelplan for folkehelse 2015-2018

Kommundelplan for folkehelse 2015-2018 Kommundelplan for folkehelse 2015-2018 Sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet Kommunestyrets vedtak 23.02.15 (K-sak 9/15): 1. Kommunedelplan for folkehelse 2015-2018 vedtas. 2. Planen følges opp med

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker 2016 Livskvalitet og levekår (Folkehelse) I dette notatet vil vi se på ulike forhold knyttet til livskvalitet og levekår. Vi vil forsøke

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet v/ane Bjørnsgaard & Arnfinn Pedersen Oppland fylkeskommune Stolpejaktforeningen Folkehelse: Definisjoner Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler

Detaljer

Ut fra denne informasjonen vurdere konsekvenser og årsaksforhold, og definere hovedutfordringer og ressurser for kommunen

Ut fra denne informasjonen vurdere konsekvenser og årsaksforhold, og definere hovedutfordringer og ressurser for kommunen Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer 215-219 1 Forord Folkehelsen påvirkes av det samfunnet vi lever i, og er ikke bare sum av individuelle valg og arvelige faktorer. Det er derfor viktig

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov

Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Overskrift Undertittel ved behov Kortversjon av «Oversiktsarbeidet Folkehelsa i Fauske» - status 2016 Hvorfor er det viktig å

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet Kommunestyret Oversiktsdokument over folkehelse og påvirkningsfaktorer 2016

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet Kommunestyret Oversiktsdokument over folkehelse og påvirkningsfaktorer 2016 Selbu kommune Arkivkode: G00 Arkivsaksnr: 2016/404-3 Saksbehandler: Tove Storhaug Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 05.10.2016 Kommunestyret 17.10.2016 Oversiktsdokument over folkehelse

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid:

1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid: 1 FOLKEHELSESTRATEGI STOKKE KOMMUNE 2012-2016. I tråd med mandat fra rådmannen har folkehelseutvalget, i samarbeid med alle kommunens seksjoner, utarbeidet følgende forslag til folkehelsestrategi for Stokke

Detaljer

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL FOLKEHELSA I MELØY STATUS FOR MELØY KOMMUNE Foto: Connie Slettan Olsen. utarbeidet av BEDRE reklame

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL FOLKEHELSA I MELØY STATUS FOR MELØY KOMMUNE Foto: Connie Slettan Olsen. utarbeidet av BEDRE reklame HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL w FOLKEHELSA I MELØY Foto: Connie Slettan Olsen STATUS FOR MELØY KOMMUNE 2016 Kunnskapsoversikt over helsetilstand Det er utarbeidet en rapport over helsetilstanden til befolkningen

Detaljer

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune Oversiktsarbeidet en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 2 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 3 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 4 5. Oversikt over helsetilstand

Detaljer

FOLKEHELSEARBEID I VEGA KOMMUNE Flere leveår med god helse for befolkningen Reduserte helseforskjeller mellom ulike grupper i befolkningen

FOLKEHELSEARBEID I VEGA KOMMUNE Flere leveår med god helse for befolkningen Reduserte helseforskjeller mellom ulike grupper i befolkningen FOLKEHELSEARBEID I VEGA KOMMUNE Flere leveår med god helse for befolkningen Reduserte helseforskjeller mellom ulike grupper i befolkningen Folkehelsearbeid FØR Poliomyelitt Tuberkulose Rent drikkevann

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 13. november 2013 Kristina Forsberg, folkehelserådgiver Troms fylkeskommune kristina.forsberg@tromsfylke.no

Detaljer

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025 Forslag til planprogram Frist for merknader: 24.februar 2015 1 Planprogram kommunedelplan for folkehelse Tinn kommune. Som et ledd i planoppstart for kommunedelplan

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen

Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen 2014-2016 1. INNLEDNING Folkehelseplan for Bydel St. Hanshaugen er en plan for å tydeliggjøre, samordne og styrke folkehelsearbeidet i bydelen. Planen har utgangspunkt

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Oversikt over folkehelsa i Sirdal, Status 2017

Oversikt over folkehelsa i Sirdal, Status 2017 Oversikt over folkehelsa i Sirdal, Status 2017 Folkehelse er et nasjonalt satsingsområde og i forbindelse med at agderfylkene er blitt programfylker innen folkehelsearbeid er det spesielt fokus på folkehelsearbeid

Detaljer

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Røros hotell 25.5.2016 Jan Vaage fylkeslege Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva slags samfunn vil vi ha? Trygt Helsefremmende

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

Rusmiddelforebygging blant unge i Eide kommune - et eksempel på hvordan jobbe i et folkehelseperspektiv

Rusmiddelforebygging blant unge i Eide kommune - et eksempel på hvordan jobbe i et folkehelseperspektiv Rusmiddelforebygging blant unge i Eide kommune - et eksempel på hvordan jobbe i et folkehelseperspektiv Ellen Marie Krakeli Folkehelsekoordinator i Eide kommune Eide kommune: Midt i mellom Molde og Kristiansund

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Turnuskurs for fysioterapeuter 24.april 2013 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse Fylkeskommunen har ansvar for: Regional utvikling Videregående utdanning Fylkesveier

Detaljer

Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 18.april 2016 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse,troms fylkeskommune

Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 18.april 2016 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse,troms fylkeskommune Fylkeskommunens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 18.april 2016 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse,troms fylkeskommune Fylkeskommunen: Ett

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 MIDT-BUSKERUD DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid.

Detaljer

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 Kortversjon Mai 2014 Innhold Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 1. Innledning... 2 2. Formål med planen... 2 3. Viktigste utfordringer... 2 4. Overordna

Detaljer

Regionalplan for folkehelse 2013-2017

Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke

Detaljer

Folkehelseoversikt Askøy. Sammendrag/kortversjon

Folkehelseoversikt Askøy. Sammendrag/kortversjon Folkehelseoversikt 2016 -Askøy Sammendrag/kortversjon Hva er en folkehelseoversikt? Etter lov om folkehelse, skal alle kommuner ha oversikt over det som påvirker helsen vår, både positivt og negativt.

Detaljer

Bruk av folkehelsedata i kommuneplanarbeidet. Inger Marethe Egeland, kommunalsjef Silje D Gilje, Folkehelsekoordinator

Bruk av folkehelsedata i kommuneplanarbeidet. Inger Marethe Egeland, kommunalsjef Silje D Gilje, Folkehelsekoordinator Bruk av folkehelsedata i kommuneplanarbeidet Inger Marethe Egeland, kommunalsjef Silje D Gilje, Folkehelsekoordinator Planer hvor folkehelsedata er viktig Kommuneplanen areal og samfunnsdel Helse og omsorgsplan

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Møteinnkalling ØVRE EIKER KOMMUNE. Utvalg: Fagkomite 2: Oppvekst Møtested: Kerteminde, Rådhuset, Hokksund Dato: 08.05.2013 Tidspunkt: 17:00

Møteinnkalling ØVRE EIKER KOMMUNE. Utvalg: Fagkomite 2: Oppvekst Møtested: Kerteminde, Rådhuset, Hokksund Dato: 08.05.2013 Tidspunkt: 17:00 ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Fagkomite 2: Oppvekst Møtested: Kerteminde, Rådhuset, Hokksund Dato: 08.05.2013 Tidspunkt: 17:00 Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før

Detaljer

HVA ER VIKTIG FOR DEG?

HVA ER VIKTIG FOR DEG? HVA ER VIKTIG FOR DEG? NASJONALE FØRINGER OG KUNNSKAP OM NESBUEN Unni-Berit Schjervheim 9.3 2017 Visjon: Nes kommune «Det gode liv der elevene møtes» Verdier: Nærhet Engasjement Synlighet 3 satsningsområder:

Detaljer

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017 Sørum kommune Innholdsfortegnelse 1. Innledning...2 1.2 Lovhjemler og føringer...2 2. Hva er folkehelse og folkehelsearbeid?...3

Detaljer

Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes, Flå

Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes, Flå Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes, Flå Bakgrunn: Ny lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven), som trådde i kraft 1.1.2012, gir kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter ansvar for å fremme folkehelsen.

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Fagdirektør Arne Marius Fosse Sektor perspektivet Nasjonale mål Ulykker Støy Ernæring Fysisk aktivitet Implementering Kommunen v/helsetjenesten Kommuneperspektivet

Detaljer

Bakgrunn Klæbu kommune

Bakgrunn Klæbu kommune Bakgrunn Klæbu kommune Opprettelse av FYSAK koordinator. Vedtak i kommunestyret desember 2011 50% stilling fra mai/juni 2012 Handlingsplan politisk godkjent februar Valg av strategi Fikk følgende utfordring:

Detaljer

Bedre helse for alle. Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024

Bedre helse for alle. Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024 Bedre helse for alle Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Fakta... 3 2.1. Lovgrunnlag... 3 2.2. Begreper... 4 3. Status... 5 4. Prosess... 6 5. Fokusområder...

Detaljer

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet v/ Britt Marit Haga, folkehelserådgiver i Sola kommune Sola kommune: Ansvar for hverandre Rammer Plassering i levekårsstab under kommunalsjef for

Detaljer

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Hanne Mari Myrvik Planforum 29.8.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Tanker og bidrag til helseovervåking Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Hva er helseovervåking? Løpende oversikt over utbredelse og utvikling av helsetilstanden og forhold som påvirker

Detaljer

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven. 3) Fylkesmennenes

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Handlingsplan for folkehelse 2017

Handlingsplan for folkehelse 2017 Målgruppe barn og unge, foreldre Nr, Tiltak Hvordan kan tiltaket bidra til å løse 1. Sjumilssteget Fremme trivsel, inkludering og medvirkning 2. Leksehjelp for flyktninger Utjevning av sosiale forskjeller,

Detaljer

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Kunnskap skal styra Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 Vedtatt i fylkestinget i oktober Hovedoverskrift: BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV FYLKET

Detaljer

Kilder i oversiktsarbeidet

Kilder i oversiktsarbeidet Kilder i oversiktsarbeidet Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Folkehelseprofiler, Kommunehelsa og Norgeshelsa er bra, men Kilder med samme

Detaljer

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00

Detaljer

Inn på tunet -Sammen beriker vi Finnmark

Inn på tunet -Sammen beriker vi Finnmark Inn på tunet -Sammen beriker vi Finnmark Folkehelse gode arenaer for aktivitet og trivsel. Friluftsliv og aktivitet for alle! Inn på tune konferanse i Kirkenes 22.april 2015 Finnmark fylkeskommune, Juli-Anne

Detaljer

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre. 6 Helsetilstand 6.1 Forekomst av smittsomme sykdommer Kommunelegen overvåker forekomsten av allmenfarlige smittsomme sykdommer gjennom MSISmeldinger. Det har ikke vært noen store variasjoner eller trender

Detaljer

Det gode liv i Stavanger. Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029

Det gode liv i Stavanger. Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029 Det gode liv i Stavanger Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029 1 Innhold Forord... 5 Folkehelse... 7 Folkehelsen vår... 7 Folkehelsearbeidet i Stavanger kommune...8 Satsingsområder... 11 Gode bo-

Detaljer

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler

Detaljer

Innspill Helse og trivsel i et bærekraftig Oslo - Folkehelseplan for Oslo

Innspill Helse og trivsel i et bærekraftig Oslo - Folkehelseplan for Oslo Oslo, 10. oktober 2016 Innspill Helse og trivsel i et bærekraftig Oslo - Folkehelseplan for Oslo 2017-2020 Sex og samfunn vil takke for muligheten til å komme med innspill til ny Folkehelseplan for Oslo

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk

Detaljer

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse Demografi påvirkningsfaktorer helse 5.211 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten

Detaljer

inkludering, medvirkning og utjevne sosiale helseforskjeller inkludering, medvirkning og utjevne sosiale helseforskjeller

inkludering, medvirkning og utjevne sosiale helseforskjeller inkludering, medvirkning og utjevne sosiale helseforskjeller Handlingsplan for Folkehelse 2016 Målgruppe barn og unge, Fremme god helse, trivsel, inkludering, og Nr, Tiltak Hvordan kan tiltaket bidra til å løse evaluere 1. Sjumilssteget Fremme trivsel, inkludering

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 VESTVIKEN

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 VESTVIKEN FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 VESTVIKEN OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk og

Detaljer

Handlingsprogram 2014-2015

Handlingsprogram 2014-2015 Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD MIDTFYLKET DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid. Presentasjonen

Detaljer

Fagdag Arendal 23. november Integrering og bosetting av flyktninger i et folkehelseperspektiv

Fagdag Arendal 23. november Integrering og bosetting av flyktninger i et folkehelseperspektiv Fagdag Arendal 23. november 2016 - Integrering og bosetting av flyktninger i et folkehelseperspektiv Folkehelserådgiver i Lillesand kommune; Maj-Kristin Nygård og Regiondirektør Margot Telnes, Husbanken

Detaljer

Folkehelse i byplanlegging

Folkehelse i byplanlegging Folkehelse i byplanlegging Vigdis Rønning Folkehelseavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet Disposisjon 1. Folkehelsepolitikken nasjonale mål 2. Utfordringsbildet 1. Helsetilstand og sykdomsutvikling

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Oversiktsarbeidet. «Frå oversikt til handling» Marie Eide 3 september Trygg framtid for folk og natur

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Oversiktsarbeidet. «Frå oversikt til handling» Marie Eide 3 september Trygg framtid for folk og natur Oversiktsarbeidet «Frå oversikt til handling» Marie Eide 3 september 2015 Folkehelseloven 5. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen A: opplysninger som statlige helsemyndigheter

Detaljer

Jeg kommer til å snakke om: (hvis stemmen holder) Program for folkehelsearbeid i kommunene Depressive symptomer blant skoleelever i Rogaland Litt mer

Jeg kommer til å snakke om: (hvis stemmen holder) Program for folkehelsearbeid i kommunene Depressive symptomer blant skoleelever i Rogaland Litt mer Jeg kommer til å snakke om: (hvis stemmen holder) Program for folkehelsearbeid i kommunene Depressive symptomer blant skoleelever i Rogaland Litt mer om programmet Strategi for god psykisk helse (2017-2022)

Detaljer

Regionalt handlingsprogram for folkehelsearbeid i Finnmark 2016-2018

Regionalt handlingsprogram for folkehelsearbeid i Finnmark 2016-2018 Regionalt handlingsprogram for folkehelsearbeid i Finnmark 2016-2018 (Utkast 19.oktober) 1. Innledning Fylkestinget vedtok regional strategi for folkehelsearbeid i Finnmark 2015-2018 i desember 2014. og

Detaljer

FOLKEHELSEPOLITIKK I PRAKSIS. Hvordan gjennomføre det i den konkrete politiske hverdagen? Hva innebærer folkehelse i alle politikkområder?

FOLKEHELSEPOLITIKK I PRAKSIS. Hvordan gjennomføre det i den konkrete politiske hverdagen? Hva innebærer folkehelse i alle politikkområder? FOLKEHELSEPOLITIKK I PRAKSIS Hvordan gjennomføre det i den konkrete politiske hverdagen? Hva innebærer folkehelse i alle politikkområder? Noen definisjoner Folkehelse = Befolkningens helsetilstand og hvordan

Detaljer

Strategi for god psykisk helse ( )

Strategi for god psykisk helse ( ) Strategi for god psykisk helse (2017-2022) Lagt fram 25.8.17 - fokus på livskvalitet Mange av virkemidlene for å fremme livskvalitet finnes i andre sektorer enn helse De sektorene som har virkemidler,

Detaljer

Årlig oversikt over folkehelsen. Våren 2016

Årlig oversikt over folkehelsen. Våren 2016 Årlig oversikt over folkehelsen Våren 2016 Innhold Innledning... 3 1 Befolkningssammensetning... 4 2 Oppvekst og levekår... 5 3 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø... 6 4 Skader og ulykker... 7

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Folketall Smøla. Kjønnsfordeling Menn totalt Kvinner totalt Menn 20-39 Kvinner 20-39 2014 1118 1099 238 227 MMML 2024 1159 1130 250 266

Folketall Smøla. Kjønnsfordeling Menn totalt Kvinner totalt Menn 20-39 Kvinner 20-39 2014 1118 1099 238 227 MMML 2024 1159 1130 250 266 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Befolkningssammensetning Nettobefolkningsvekst positiv siste

Detaljer

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid

Detaljer

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Fysak samling 7-8 oktober John Tore Vik Ny folkehelselov Bakgrunn Overordnede strategier i folkehelsepolitikken Innhold i loven Oversikt Forvaltning

Detaljer

Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer 2015-2019

Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer 2015-2019 Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer 215-219 - sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet Forord Folkehelsen påvirkes av det samfunnet vi lever i, og er ikke bare sum av individuelle valg

Detaljer

F O L K E H E L S E O V E R S I K T E R

F O L K E H E L S E O V E R S I K T E R F O L K E H E L S E O V E R S I K T E R Oversiktsarbeid i kommunene Commissionen skal have sin Opmærksomhed henvendt paa Stedets Sundhedsforhold, og hva derpaa kan have Indflydelse, saasom... (Sundhedsloven

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Christine Dahl Arkiv: G19 Arkivsaksnr.: 17/879

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Christine Dahl Arkiv: G19 Arkivsaksnr.: 17/879 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Christine Dahl Arkiv: G19 Arkivsaksnr.: 17/879 VIDERE SATSING PÅ FOLKEHELSE Rådmannens innstilling: Rådmannen bes om å legge fram en sak der det er utredes detaljert hvordan

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD BUSKERUD FYLKE VARIASJON I KOMMUNER DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning I denne presentasjonen vises statistikk og folkhelseindikatorer for Buskerud fylke. For å gi et

Detaljer

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Folkehelse - Folkehelsearbeid Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets

Detaljer

Ungdomstid og helse. Knut-Inge Klepp

Ungdomstid og helse. Knut-Inge Klepp Ungdomstid og helse Knut-Inge Klepp Blindern vgs 23. oktober, 2017 www.fhi.no/folkehelserapporten Sykdomsbyrdeanalyse Hva er det vi dør av i de ulike aldersgruppene? Hvilke helseproblemer er det vi lever

Detaljer

En god barndom varer hele livet! Hvordan bygge et samfunn som fremmer robuste barn og unge?

En god barndom varer hele livet! Hvordan bygge et samfunn som fremmer robuste barn og unge? En god barndom varer hele livet! Hvordan bygge et samfunn som fremmer robuste barn og unge? 1 Dialogseminar 8. 9. april 2013 En liten øvelse. I løpet av de to siste ukene har du sagt eller gjort noe som

Detaljer

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere

Detaljer

Helse i alt vi gjør!

Helse i alt vi gjør! Helse og levekår i Utfordringer Mål Tiltak Helse i alt vi gjør! Presentasjon på Feiringklinikken 29.11.12 v/janita Hofseth Virksomhetsleder Helsehuset side 1 Nytt lovgrunnlag Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Handlingsplan for folkehelse Iveland kommune 2015-2018. Vedtatt av kommunestyret 4. februar 2016

Handlingsplan for folkehelse Iveland kommune 2015-2018. Vedtatt av kommunestyret 4. februar 2016 Handlingsplan for folkehelse Iveland kommune 2015-2018 Vedtatt av kommunestyret 4. februar 2016 Utfordring 1: Psykisk helse Stor andel av innbyggere med psykiske symptomer og lidelser Lav grad foreldreinvolvering

Detaljer

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Frivillig og veldig verdifull Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors og min bakgrunn Hvorfor frivilligheten er avgjørende for å møte fremtidens helseutfordringer

Detaljer

REGIONALPLAN FOR FOLKEHELSE

REGIONALPLAN FOR FOLKEHELSE REGIONALPLAN FOR FOLKEHELSE Oppfølging av gruppearbeid i prosjektgruppen 9.desember 2011 Oppgavetekst: Hvordan kan vi fremme god helse og ivareta folkehelseperspektivet innenfor arbeidsfeltene kommunikasjon,

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

Folkehelseplan. Forslag til planprogram

Folkehelseplan. Forslag til planprogram Folkehelseplan Forslag til planprogram Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026 (folkehelseplanen) Om planprogram og kommunedelplan I henhold til Plan og bygningsloven skal det utarbeides

Detaljer

Nøkkeldata til kommunene. Byglandsfjord 16. september 2011

Nøkkeldata til kommunene. Byglandsfjord 16. september 2011 Nøkkeldata til kommunene Byglandsfjord 16. september 2011 Implementering av ny folkehelselov : plikt til å ha oversikt over lokale folkehelseutfordringer og til å gjøre noe med dem Statlige helsemyndigheter:

Detaljer

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06. Kommunedelplan for folkehelse og forebygging «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.14 1 Innhold Innhold... 2 FORORD... 3 INNLEDNING... 4 Regional

Detaljer

Planprogram Kommunedelplan for folkehelse 2016-2020

Planprogram Kommunedelplan for folkehelse 2016-2020 1 Foto: Urskog forts dag Et eksempel på et møtested som gir trivsel og tilhørighet. Venneforeningens representant Barry-Berg orienterer om fortets styrke og svakheter Planprogram Kommunedelplan for folkehelse

Detaljer