HØRINGSUTKAST - Redusert og riktig bruk av tvang i psykisk helsevern i Helse Nord. Tiltaksplan Helse Nord RHF

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HØRINGSUTKAST - Redusert og riktig bruk av tvang i psykisk helsevern i Helse Nord. Tiltaksplan 2012-2015. Helse Nord RHF"

Transkript

1 HØRINGSUTKAST - Redusert og riktig bruk av tvang i psykisk helsevern i Helse Nord Tiltaksplan Helse Nord RHF

2 F O R O RD Arbeidsgruppen har avlevert plan for Redusert og riktig bruk av tvang Tiltaksplan Gruppen ble opprettet av Helse Nord RHF, og startet opp arbeidet seinhøsten Helse Nord RHF takker arbeidsgruppen for innsatsen, et godt arbeid og for avlevert plan. Videre ønsker Helse Nord RHF å takke UNN HF for velvillighet i forbindelse med av Fred Emil Bjerke, som på meget kort tid har utarbeidet rapport om Tvungent psykisk helsevern i Helse Nord kartlegging av døgnopphold og registreringspraksis. Utkast til rapport forelå 19. mai i år og da kunne arbeidsgruppen starte arbeidet med å implementere resultatene i foreliggende plan. Arbeidet med planen for Redusert og riktig bruk av tvang i Helse Nord har skapt gode faglige diskusjoner og en har i arbeidet satt fokus på viktige utfordringer knyttet il bruk av tvang. Når planen har vært på en omfattende høringsrunde, behandlet i bl.a. Regionalt brukerutvalg og i styret i Helse Nord RHF, vil arbeidet med å implementere tiltakene i helseforetakene og RHFet, til beste for befolkningen og fagmiljøene i Nord-Norge, fortsette. Bodø, 14. juni 2011 Jan Norum fagdirektør Bildet på forsiden er tatt på taket av Hamsun senteret på Hamarøy i Nordland. Foto: Aina Irene Olsen 2

3 INNHOLD INNHOLD... 3 Sammendrag og anbefalinger... 5 INNLEDNING... 7 MANDAT Krav fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) Arbeidsgruppens sammensetning Forholdet mellom nasjonal strategi, regional og lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i det psykiske helsevernet STATUS Bruk av tvang i psykisk helsevern i Helse Nord Kartlegging av døgnopphold og registreringspraksis Oversikt over distriktspsykiatriske senter (DPS) i Helse Nord tilbud innen psykisk helsevern for voksne Helgelandssykehuset HF Nordlandssykehuset HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF Helse Finnmark HF Godkjente institusjoner for bruk av tvungen psykisk helsevern med døgnopphold i Helse Nord, samt antall plasser forbeholdt frivillige innleggelser Universitetssykehuset Nord-Norge HF Nordlandssykehuset HF Helgelandssykehuset HF TUD Helse Finnmark HF TUD DRØFTING TILTAKSPLAN FOR REDUSERT OG RIKTIG BRUK AV TVANG Mer frivillig behandling Brukermedvirkning og pårørende arbeid Brukerstyrte senger Etablering av ambulante akutteam ved DPSene Samhandling Verdige og skånsomme transportordninger, herunder å legge til rette for å redusere bruk av politiet til transportoppdrag Tiltaksplan Tiltak for å øke frivilligheten ved innleggelse Tiltak for å sikre god kvalitet, bedre kunnskapen om bruk av tvang og kompetanseheving Tiltak for å bedre dokumentasjon av tvangsbruk bedre datakvalitet Tiltak for å gi verdige transportordninger for psykisk syk - mindre bruk av politi

4 Tiltak for å bedre samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten Tiltak for kunne tilby verdige og gode bygg til de alvorligst psykisk syke som skal understøtte åpenhet og tillit mellom tjenestene og pasientene OPPGAVER SOM MÅ ARBEIDES VIDERE MED REFERANSELISTE VEDLEGG Rapport Tvungent psykisk helsevern i Helse Nord 2009 og 2010 kartlegging av døgnopphold og registreringspraksis

5 Sammendrag og anbefalinger Oppdraget som Helse Nord RHF har fått av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) er å utarbeide en forpliktende handlingsplan for redusert og riktig bruk av tvang. Mest mulig frivillighet i behandlingen er et uttalt mål i bl.a. Opptrappingsplanen for psykisk helse ( ) og det er også stilt som krav i Lov om psykisk helsevern. Registrerte og rapporterte data til Norsk Pasientregister (NPR) har vært til dels mangelfulle og av dårlig kvalitet. I mange sammenhenger er det vist til at bruk av tvang i Norge har vært for høyt. Det gjelder også for Helse Nord. I tillegg er det dokumentert store geografiske variasjoner i bruken av tvang, både hva gjelder tvangsinnleggelser og bruk av tvangsmidler. Usikkerhet knyttet til egne tall i Helse Nord var hovedårsak til at arbeidsgruppen utarbeidet en bestilling om å gjennomføre et kartleggings- og kvalitetskontrollprosjekt for å sikre enhetlig registrering og avdekke forbedringsområder for redusert og riktigere bruk av tvang. Kartleggingen har tatt utgangspunkt i tall som er registrert og rapportert til NPR. Arbeidsgruppen har ikke hatt anledning til å kvalitetssikre materialet i kartleggingen, og kan derfor ikke garantere for at tallmaterialet i kartleggingen er korrekt. Kartleggingen viser at forholdstallet mellom menn og kvinner for innleggelsesfrekvens og antall dager i sykehus var henholdsvis 0,85 og 0,87. Innleggelsesrate (IR) (Nord-Norge = 1,0) varierte betydelig fra sør til nord (0,60 til 1,52). Mens pasienter som bor i nærheten av sykehusene (kommunene Bodø og Tromsø) hadde samme innleggelsesrate som andre, var den gjennomsnittlige liggetiden for pasienter fra de to byene signifikant lengre (rate 1,32). I tillegg hadde UNNs lokalsykehusområde en betydelig høyere re-innleggelsesrate. Kommuner med distriktspsykiatriske sentre (DPS) skilte seg ikke ut fra andre kommuner. Det var i følge kartleggingen også en stor ulikhet i bruk av mekaniske tvangsmidler ( 4-8a) og skjerming ( 4-3) mellom de to sykehusene og forskjellen (NLSH:UNN) var henholdsvis over 1:7 og 1:5. Bruk av skjerming var det hyppigste tvangstiltaket i begge sykehus. Vedtak om tvungent medikamentell behandling uten eget samtykke varierte også mellom sykehusene. I kartleggingen ble det avdekket mangler og forskjeller når det gjelder prosedyrer innenfor registrering av tvang og tvangsbehandling. Det ble også avdekket manglende kunnskap om funksjoner i det pasientadministrative systemet (PAS) og det var begrenset kjennskap til innholdet i Registreringsveilederen. Kartleggingen viser en klar forskjell mellom sykehusene med hensyn til registrering i tvangsmiddel- og skjermingsprotokoller. Det handlet om forskjeller i registreringspraksis, retningslinjer og opplæring. Kartleggingen viste også en tydelig forskjell mellom sykehusene i registreringspraksis av innleggelser av pasienter som er på tvunget psykiske helsevern uten døgnopphold (TUD). Ved UNN ser det ut til at alle pasienter på TUD ble registrert som en tvangsinnleggelse jfr. registreringsveilederen, mens det ved NLSH var stor variasjon. Det kom også frem at paragrafvurderingen ser ut til å utføres raskere ved UNN sammenlignet med NLSH. Kartleggingen viste at Befolkningen i forvaltningsområdet til samisk språklov opplevde ikke vesentlig mer eller mindre frivillig eller tvungen innleggelse i psykiatrisk sykehus. Videre var det ingen forskjeller i antall liggedøgn i sykehus, med unntak for samiske menn som gjennomgår noen form for tvang. De samiske menn hadde en betydelig kortere gjennomsnittlig liggetid. I arbeidet med foreliggende plan har arbeidsgruppen benyttet egen kartlegging i noen grad, men vi ser at kvaliteten på tallmaterialet er forbundet med usikkerhet. Det vil være behov for ytterligere kartlegging og styrking av datakvalitet og for å iverksette tiltak for å redusere og få riktigere bruk av tvang i Helse Nord. Arbeidsgruppen har i tiltaksplanen lagt vekt på mer frivillig behandling, god 5

6 brukermedvirkning, etablering av brukerstyrte senger, etablering av ambulante akutteam, samhandling og verdige og skånsomme transportordninger. Dette som viktige føringer for implementering av tiltakene som er foreslått. Hovedtiltakene med underliggende tiltak har som mål å: - øke frivilligheten ved innleggelse - sikre god kvalitet, bedre kunnskapen om bruk av tvang og kompetanseheving - bedre dokumentasjon om tvangsbruk bedre datakvalitet - gi verdige transportordninger for psykiske syke mindre bruk av politi - bedre samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten - kunne tilby verdige og gode bygg til de alvorligst psykiske syke Med dette arbeidet inviterer Helse Nord RHF til videre dialog og tilbakemelinger om problemstillinger knyttet til datakvalitet, tallmaterialet, forslagene til tiltak og bruk av tvang i regionen. 6

7 INNLEDNING Frivillighet i behandlingen, respekt for pasientens autonomi og for menneskerettigheter, er viktige og grunnleggende prinsipper i helseretten, både innenfor somatisk og psykiatrisk behandling. I psykisk helsevernloven stilles det som et eksplisitt formulert vilkår for etablering av tvungent psykisk helsevern, at frivillig vern har vært forsøkt først, dersom dette ikke fremstår åpenbart formålsløst. Mest mulig frivillighet i behandlingen var et uttalt mål i Opptrappingsplanen for psykisk helse ( ) (1). I oppdragsdokumenter til Helse Nord RHF for årene har Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) (2), gjentatte ganger gitt styringssignaler og fremmet krav om at bruken av tvang i psykisk helsevern skal reduseres og bringes i samsvar med regelverk og styringssignaler. Det gjelder også bl.a. krav om overvåkning av belegg og tidlig utskriving fra akuttavdelingene, sikre gode transportordninger for psykiske syke, utprøving av brukerstyrte plasser og krav om å bedre datakvalitet. Det er dokumentert store geografiske variasjoner i bruken av tvang, både hva gjelder tvangsinnleggelser og bruk av tvangsmidler. Variasjonene er for store til å kunne forklares ut i fra ulike pasientpopulasjoner. De skyldes trolig ulike tjenestetilbud/organisering, kultur, holdninger og lignende. Det er således snakk om variasjoner i lokalt etablerte praksiser. Bakgrunnen for kravene fra Helse og omsorgsdepartementet har vært tilbakevendende kritikk fra brukere, pårørende og deres organisasjoner, anklager om rettighetsbrudd fra sentrale menneskerettighetsorganer i FN samt statistikk fra SINTEF/NPR (3) som viser at den samlede tvangsbruken ikke har gått ned. En høy andel tvangsinnleggelser i det psykiske helsevernet for voksne er ikke forenlig med disse prinsippene og målsettingene. Av hensyn til brukere og pårørende innen psykiske helsetjenester er det et presserende behov for tiltak som medfører endringer. I Prop. 1 S ( ) (4) ble det derfor varslet at det skal iverksettes en ny nasjonal strategi for redusert og riktig bruk av tvang. Kommunene som tjenesteytere til personer med psykiske lidelser har en svært viktig rolle i utviklingen av lokalt baserte psykiske helsetjenester (6). Et godt lokalt tjenestetilbud vil understøtte arbeidet med å redusere bruken av tvang. Dette forutsetter imidlertid et nært samarbeid der spesialisthelsetjenesten yter tjenester i nødvendig utstrekning, jf. veiledningsplikten etter spesialisthelsetjenesteloven 6-3 (6). I lovgrunnlag for tvungent psykisk helsevern Psykisk helsevernloven (PHL) (1999) (7), utgangspunktet er som nevnt frivillig behandling. Dette utgangspunktet er gjennom lovgivning primært ivaretatt og regulert i Pasientrettighetsloven (8). PHL kan således betraktes som en unntaksbestemmelse fra et slikt utgangspunkt. Tvangsbruken innenfor det psykiske helsevernet for voksne kan i hovedsak deles inn i tre hovedgrupper: Etablering av tvungent psykisk helsevern, behandling uten eget samtykke og tvangsmiddelbruk (7). Hva stiller så loven som vilkår for etablering av tvungent psykisk helsevern? Loven krever at en person må lide av en alvorlig sinnslidelse (hovedkriteriet). Dette vilkåret må epsykotisk karakter der funksjonssvikten er like stor som den man ser ved psykoser. I tillegg kronisk psykosesykdom, også i symptomfrie perioder, når symptomfriheten settes i sammenheng med antipsykotisk medikasjon 10). At det dreier seg om en alvorlig sinnslidelse er i seg selv ikke tilstrekkelig som grunnlag for etablering av tvang. Minimum ett av to tilleggskriterier må samtidig være tilstede: a) behandlingskriteriet, dvs. at behandling er nødvendig for å forhindre en forverring, 7

8 eller for å hindre at utsikt til bedring forspilles; og/eller b) farekriteriet dvs. at personen utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse. Selv om hovedkriteriet og ett av tilleggskriteriene er oppfylt kan tvang likevel ikke etableres før frivillig psykisk helsevern har vært forsøkt først, med mindre det er åpenbart formålsløst å forsøke. Tvungent psykisk helsevern må også fremstå som den totalt sett beste løsning for pasienten, med mindre farekriteriet er vurdert å være tilstede. Bestemmelsene i Pasientrettighetsloven er således integrert i PHL (7). Vanskene med å vurdere tilstedeværelsen eller ikke av hovedkriteriet og tilleggkriteriene kan sies å være anerkjent gjennom tvungen observasjon. Tvungen observasjon kan bare finne sted når det er overveiende sannsynlig at en person lider av en alvorlig sinnslidelse. Observasjonsperioden er begrenset til 10 dager. Tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern kan bare skje i en institusjon som er godkjent for dette. En godkjenning stiller materielle krav og faglige kvalifikasjonskrav. En institusjon godkjent for tvungen psykisk helsevern kan være godkjent for tvungent psykisk helsevern både med og uten døgnopphold, eller uten døgnopphold (heretter forkortet TUD). Behandling uten eget samtykke er regulert i 4-4 i PHL (7). Behandlingen skal være klart i overensstemmelse med faglig anerkjent psykiatrisk metode og forsvarlig klinisk praksis. Med 2 unntak kan det ikke gjennomføres behandling (og undersøkelse) som innebærer et alvorlig inngrep. Dette gjelder ernæring og medisinering, hvor det må fattes særskilt vedtak. Mindre alvorlige inngrep kan det fattes egne vedtak om, og er det snakk om flere behandlingsformer kan det fattes som helhetlige vedtak. Det er en nødvendig forutsetning at pasienten er under tvungent psykisk helsevern enten med eller uten døgnopphold i institusjon for gjennomføring av behandling uten eget samtykke. Tvangsmidler er: a) mekaniske tvangsmidler som hindrer pasientens bevegelsesfrihet, herunder belter og remmer samt skadeforebyggende spesialklær, b) kortvarig anbringelse bak låst eller stengt dør uten personalet til stede, c) enkeltstående bruk av korttidsvirkende legemidler i beroligende eller bedøvende hensikt, og d) kortvarig fastholdning. Tvangsmidler skal bare brukes overfor pasienten når dette er uomgjengelig nødvendig for å hindre vedkommende i å skade seg selv eller andre, eller for å avverge betydelig skade på bygninger, klær, inventar eller andre ting. Tvangsmidler skal bare brukes når lempeligere midler har vist seg være åpenbart forgjeves eller utilstrekkelige. Det er krav om kontinuerlig tilsyn av pleiepersonalet ved tvangsmiddelbruk (7). For en mer uttømmende redegjørelse for lovgrunnlag vises det til Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (7). Hvorvidt den geografiske variasjonen i bruken av tvang innen psykisk helsevern i seg selv danner grunnlag for en kritikk av selve lovverket ligger utenfor denne planens oppdrag. Den regionale planen tar utgangspunkt i gjeldende lovverk. Bernt utvalget (2009)(9) har utarbeidet en rapport hvor menneskerettslige og samfunnsmessige dilemma, juridiske problemstillinger og forskningsbasert kunnskap omkring tvangsbruk drøftes inngående. I særdeleshet ble behandlingskriteriet drøftet. Bernt utvalget (9)anbefalte at det ble opprettet et lovutvalg, for å vurdere justering/fjerning av behandlingskriteriet og vilkårene for behandling under tvang. Dette lovutvalget er oppnevnt og leverer sitt arbeid i juni 2011 (11). Registrerte og rapporterte tall til Norsk pasientregister (NPR) har vært forbundet med stor usikkerhet. Derfor ble det utarbeidet et mandat med en bestilling om en kartleggings- og kvalitetskontrollprosjekt for å sikre enhetlig registrering og avdekke forbedringsområder for redusert og riktigere bruk av tvang i Helse Nord, i regi av arbeidsgruppen. Rapporten Tvungent psykisk helsevern i Helse Nord 2009 og 2010 kartlegging av døgnopphold og registreringspraksis ble avlevert arbeidsgruppen i juni 2011(12). Rapporten er et viktig tiltak i arbeidet med å redusere og få riktigere bruk av tvang i Helse 8

9 Nord. Prosjektets overordnede mål har vært å avklare mulig ulik praksis og prosedyrer innad i regionen vedrørende registrering av tvangsbruk i psykisk helsevern for voksne. Videre har målet vært å avdekke mulige forskjeller mellom institusjonene som kan benyttes som grunnlag for enhetlig praksis, og redusert bruk av tvang i regionen. Målet har også vært at resultatene skal gi grunnlagsinformasjon som kan implementeres i det pågående regionale planarbeidet. Arbeidsgruppen har i planarbeidet, i hovedsak valgt å benytte data for bruk av tvang, hentet fra eget kartleggings og kvalitetskontrollprosjektet. Kartleggingen har hentet sine tall fra NPR 2009 og 2010 (12). Selv om kartleggingen viser at kvaliteten av re forbedret seg fra 2009 til 2010, er den forbundet med usikkerhet. Selv om det er dokumentert uregelmessigheter i registreringen og forskjeller mellom NLSH og UNN, antas det at kvaliteten og påliteligheten av registrerte data har blitt bedre, slik at de nå kan være grunnlag for analyser. Kartleggingen gir et bidrag av bruk av tvang i Helse Nord, men likevel ikke en fullverdig beskrivelse av omfanget av tvang i Helse Nord. Som et eksempel er ikke TUD en del av studien. MANDAT 1. K rav fra Helse- og omsorgsdepartementet (H O D) HOD har i brev (13) til de regionale helseforetakene av 19. mars 2010, stilt krav om at det skal iverksette en regional, forpliktende handlingsplan for å begrense og kvalitetssikre bruk av tvang i det psykiske helsevernet. Helse Nord RHF skal også sørge for at gode erfaringer fra brukerbaserte tiltak kommer til anvendelse (14) og Det er et mål at helseforetakene sammen med kommunene i opptaksområdet etablerer lokale tvangsreduserende tiltaksplaner og relaterer disse til samarbeidsavtalene mellom HF og kommune. 1. Helse Nord RHF skal utarbeide en regional, plan for redusert og riktig bruk av tvang og sørge for at det ved hvert enkelt helseforetak utarbeides lokale forpliktende planer. Planene skal forplikte ledere og ansatte på alle nivåer i spesialisthelsetjenesten og bidra til god samhandling med de kommunale tjenestene. 2. Planene skal på regionalt og lokalt nivå sikre at det faglige arbeidet er gjennomgående forankret i en brukerorientert og mestringsfremmende behandlingsfilosofi. Planene skal bidra til å realisere et system for behandling og oppfølging hvor behovet for bruk av alle typer tvang er redusert til et minimum. 3. Planene skal på begge nivåer involvere representanter for brukere og pårørende, ledere, behandlere, miljøpersonale samt kliniske etikkomiteer. Kommunale aktører skal involveres i de deler som angår tvangsinnleggelse, utskrivning til tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold og utskrivning til frivillige løsninger. 4. Planene skal på begge nivåer utarbeides i fellesskap mellom overnevnte aktører og skal bygge på rapporten "Vurdering av behandlingsvilkåret i psykisk helsevernloven / Gjennomgang og forslag til nye tiltak i Tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang i psykisk helsevern (IS-1370)" (Helsedirektoratet juni 2009). no/vp/multimedia/archive/00121/vurdering av behand121439a.pdf 5. Planene på begge nivåer skal inneholde konkrete, målbare tiltak med utgangspunkt i strategiens områdebeskrivelse (jf. pkt. 9). Ledere og ansatte på alle nivåer skal forpliktes i gjennomføringen av tiltakene. Bruker- og pårørende representanter skal involveres i evaluering og oppfølging av tiltakene. 9

10 6. Som ledd i planarbeidet skal helseforetakene sammen med kommunene i sine opptaksområder etablere lokale tvangsreduserende tiltak og innlemme disse i eksisterende/nye samarbeidsavtaler mellom HF og kommune. Fylkesmennene bør være samarbeidende part, jf embetsoppdraget fra Helsedirektoratet til fylkesmennene for Planene på begge nivåer skal reflektere de satsninger, styringssignaler og regelverk som er etablert for å styrke brukernes stilling og rettigheter i de psykiske helsetjenester. De tiltak og rutiner som etableres gjennom planarbeidet skal holdes løpende oppdatert i forhold til nasjonale behandlingsveiledere, faglige retningslinjer, regelendringer, styringssignaler m.v. 8. Måloppnåelse skal rapporteres langs to linjer: For det første skal tvangsdata rapporteres tilfredsstillende på de eksisterende tvangsindikatorene jf gjeldende styringskrav, jf krav om rapportering til NPR. For det andre skal implementering og gjennomføring av planene, herunder konkrete tiltaksresultater, rapporteres i årlig melding for 2010 og HOD ber i tillegg om å få kopi av de regionale planene til orientering, før utgangen av Planene må rette seg både mot å redusere og kvalitetssikre omfanget av tvangsinnleggelser og bruk av tvangsmidler i institusjon. 9. Minimumskrav til områder/innhold i regionale og lokale planer for redusert og riktig bruk av tvang': Kompetanseheving og undervisning i temaer som frivillighet i behandling, mestringsfremmende metoder, lavterskeltenkning, menneskerettigheter, etikk, lovbestemmelser, praksis, årsaker og effekter knyttet til bruk av tvang og husordensregler mv. (jf pkt 2) Systematisk innføring av alternative metoder til tvang, herunder medisinfrie behandlingstilbud, brukerstyrte plasser, ambulante team, individuelle planer, inkl. rettighetskontrakter og kriseplaner. Regelmessig og reell involvering av brukere og pårørende i evaluering og bruk av behandlingsmetoder og rutiner for pasientoppfølging (jf pkt 3 og 5) Forpliktende, løpende samarbeid mellom kommuner og helseforetak (jf pkt 3) Regelmessig dialog med lokale statlige og kommunale aktører Verdige og skånsomme transportordninger, herunder å legge til rette for å redusere bruk av politiet til transportoppdrag God tilgjengelighet - også utover ordinære åpningstider, herunder vurdering av alternativer til legevakt for å møte behov Rutiner for kvalitetssikring av tvangsbruk Tiltak for å sikre at bruk av tvang ikke vedvarer lenger enn nødvendig Riktig og konsekvent dataregistrering Hensiktsmessig utforming av bygg som understøtter åpenhet og tillit mellom 2. Arbeidsgruppens sammensetning Arbeidsgruppen har bestått av Siren Hoven UNN HF, Stein-Kjetil Moe NLSH HF, Helge Haugerud, på vegne av DPS-ene i Helse Nord, Ragnar Moan RiO-Nord, oppnevnt av regionalt brukerutvalg, Iren-Marie Owe Soleng, Mental Helse Nordland, oppnevnt av regionalt brukerutvalg, Cathrine Hoff Mikalsen Helse Nord RHF og Aina Irene Olsen, Helse Nord RHF. Sistnevnte har ledet gruppen og arbeidet. 10

11 3. Forholdet mellom nasjonal strategi, regional og lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i det psykiske helsevernet HOD forutsetter at det utarbeides planer for redusert og riktig bruk av tvang på tre nivåer: 1. Nasjonal strategi for redusert og riktig bruk av tvang i de psykiske helsetjenestene, for kommunene og spesialisthelsetjenesten. 2. Regional plan for redusert og riktig bruk av tvang i Helse Nord. 3. Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang Det er utarbeidet en nasjonal strategi for redusert og riktig bruk av tvang i de psykiske helsetjenestene, datert 11. februar 2011 (15). Her heter at arbeidet med å redusere og sørge for en riktig bruk av tvang må gjennomføres i tjenestene, som en del av de lokale og regionale planene. Den nasjonale strategien er ment å fungere som en overbygning for de lokale og regionale planene. Tiltakene må sees i sammenheng med hverandre, og for øvrig i nær tilknytning til det pågående arbeidet med omstilling i psykisk helsevern mot et mer tilgjengelig, ambulant, sammenhengende og brukerstøttende tjenestetilbud. Kommunehelsetjenesten har en sentral rolle ved etablering av tvungent psykisk helsevern gjennom henvisningskravet, og er også ofte involvert i gjennomføring av tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold. Dersom omfanget av henvisninger og vedtak om tvungent psykisk helsevern skal reduseres må kommunene gis en sentral plass i arbeidet. Oppdraget fra HOD til Helse Nord RHF om å utarbeide en regional plan for redusert og riktig bruk av Helse Nord RHF vil i den regionale planen gi overordnede føringer til de lokale planene, som skal utarbeides i hvert helseforetak. Den regionale planen bør oppdateres hvert år med tall og fakta. Dette for å måle resultater og vurdere om tiltakene virker. Det er stilt krav om at de regionale og lokale handlingsplenen skal være forpliktende, konkrete og ha målbare tiltak. Dette med formål om å begrense og kvalitetssikre bruk av tvang i det psykiske helsevernet. Ledere og ansatte på alle nivåer skal forpliktes i gjennomføringen av tiltakene. Kommunale aktører skal involveres i de deler som angår tvangsinnleggelser og i arbeidet med forebygging. Bruker og pårørende skal involveres i evalueringen og oppfølging av tiltakene. De lokale planene for redusert og riktig bruk av tvang i psykisk helsevern skal ta utgangspunkt i den regionale planen og skal være forpliktende, konkret og gjennomførbar. De lokale planene må utarbeides i et nært og forpliktende samarbeid med kommunene. Handlingsplanen tar for seg bruk av tvang etter psykisk helsevernloven i forhold til den voksne befolkningen i Nord-Norge. Denne planen tar ikke for seg tvang innen psykisk helsevern for barn og unge. Helse Nord RHF har som målsetting å ha planen for barn og unge ferdig innen utgangen av Planen tar heller ikke for seg tvang overfor personer med psykisk utviklingshemming eller demens som egen gruppe. 11

12 STATUS 1. Bruk av tvang i psykisk helsevern i Helse Nord Flere forskningsartikler (3,9) samt Nasjonal strategi for redusert og riktig bruk av tvang i de psykiske helsetjenestene (15) peker på mangelfull dataregistrering om tvangsbruk, derav mangelfull og dårlig datakvalitet. Rapportering viser mangelfull rapportering til Norsk pasientregister (NPR) fra institusjonene over tid. Dette gjør det vanskelig å fastslå utviklingen i andelen tvangsinnleggelser. Rapporteringen av data fra psykisk helsevern til Norsk pasientregister er til dels svært mangelfull, også når det gjelder innleggelsesformalitet. Analyser i SAMDATA Sektorrapport 2/08 av omfanget av tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern (16) er derfor basert på opplysninger om døgnopphold (ekskl. institusjonsoverføringer) ved utvalgte døgninstitusjoner i det psykiske helsevernet for voksne. En konsekvens av dette er vansker med å tolke data. At de data som registreres er pålitelige er vesentlig for å gi en oversikt over type tvang, omfang og hyppighet osv., samt gi mulighet for å kunne måle effekter av iverksatte tiltak. Det kan også være slik at det er indre sammenhenger i bruken av tvang som kan være relevante. For eksempel kan TUD og vedtak om behandling med legemidler uten eget samtykke bidra til at behandling foregår lokalt. Det kan dermed tenkes å redusere forekomsten av andre tvangstiltak, dvs. den institusjonelle tvangsbruken. Eventuelle indre sammenhenger i bruken av tvang kan være av betydning med tanke på svakt og utilfredsstillende datagrunnlag begrenser muligheten for å avdekke slike sammenhenger. Nasjonal strategigruppe (17) konsentrerte sin anbefaling rundt en sikring av løpende dataregistrering og muligheten for registrering på unik pasient. Sistnevnte er eksempelvis begrunnet i at det ved tilfeldighet kan være en enkelt pasient som står for en uforholdsmessig andel av bruken av mekaniske tvangsmidler i en periode ved en avdeling/enhet. Bruken av tvangsmiddel vil da likevel ikke være representativ for den ordinære tvangsmiddelbruken ved avdelingen/enheten. Absolutte og relative tall er beskrivende, ikke forklarende. Som en konsekvens av disse problemstillingene valgte arbeidsgruppen å få gjennomført et kartleggings- og kvalitetskontrollprosjekt (12) for å undersøke ulike aspekter vedrørende registrering, samt for å avdekke forbedringsområder med tanke på redusert og riktigere bruk av tvang i Helse Nord (18). Det var viktig for Helse Nord RHF å tilstrebe mer klarhet i omfanget av tvangsbruken i regionen. Dette arbeidet ble relativt omfattende og er å betrakte som et eget tiltak i den regionale planen. Arbeidet er også tenkt å være til hjelp videre i planprosessen og til helseforetakene i Helse Nord i deres planarbeid. Kartleggingen ble finansiert av Helse Nord RHF, av midler som var øremerket arbeid med kvalitetsforbedringer (18). Kartleggingen påviste forskjeller i registreringspraksis og variasjoner i tvangsbruk ved ulike institusjoner i regionen. Det er i følge kartleggingen til dels store forskjeller mellom UNN HF og NLSH HF både når det gjelder antall innleggelser, antall døgn i sykehus, bruk av ulike tvangstiltak og antallet re-innleggelser. UNN HF har betydelig høyere re-innleggelsesrate enn NLSH HF. Man er ikke kjent med om dette er et resultat av en ønsket praksis, (planlagte opphold, lavterskeltilbud etc.), eller annet. NLSH HF har i kartleggingen mye lavere bruk av tvangsmidler enn UNN HF, forskjellen var omkring 1:5. Innleggelsesrate varierte betydelig fra sør til nord (0,60 til 1,52), som betyr at innleggelser av pasienter fra Finnmark til UNN HF var betydelig flere enn fra Helgeland til NLSH HF (12). Samtidig har Helgelandssykehuset godkjenning for TUD, noe UNN sine tilhørende DPS ikke har. Dette er et forhold som beskrives i undersøkelsen. Det er ikke gjort rede for betydningen av denne 12

13 forskjellen, verken i forhold til omfang, eller eventuelle konsekvenser for behov for tvungent vern med døgnopphold. Mens pasienter som bor i nærheten av sykehusene (kommunene Bodø og Tromsø) hadde samme innleggelsesrate som andre, var den gjennomsnittlige liggetiden for pasienter fra de to byene signifikant lengre. En inngående kartlegging av registreringspraksis ved begge sykehusene (svarprosent 74), avdekket mangler og forskjeller når det gjelder prosedyrer innenfor registrering av tvang og tvangsbehandling. Det ble også avdekket manglende kunnskap om nyttige funksjoner i det pasientadministrative systemet (PAS), og det var begrenset kunnskap om registreringsveilederen. Kartleggingen viste en klar forskjell mellom sykehusene med hensyn til registrering i tvangsmiddel- og skjermingsprotokoller. Det var også forskjeller i registreringspraksis, retningslinjer og manglende opplæring. Kartleggingen viste en tydelig forskjell mellom sykehusene i registreringspraksis av innleggelser av pasienter som er på tvunget psykiske helsevern uten døgnopphold (TUD). Alle ved UNN mente at pasienter på TUD alltid ble registrert som en tvangsinnleggelse (10), mens det ved NLSH var kun 33 % som var av samme oppfatning. Det kom også frem at paragrafvurderingen utføres raskere ved UNN sammenlignet med NLSH (12). Tabell 1 i kartleggingen (12) viste at det var en stor forskjell mellom UNN HF og NLSH HF når det gjelder innleggelser. UNN HF hadde dobbelt så mange innleggelser enn NLSH HF. UNN HF hadde for 2009 og 2010 samlet i sykehus døgn, på 165 døgnplasser. NLSH HF hadde for samme tidsrom døgn, på 178 døgnplasser. 1. Kartlegging av døgnopphold og registreringspraksis Rapporten Tvungent psykisk helsevern i Helse Nord 2009 og 2010 kartlegging av døgnopphold og registreringspraksis (12) er delt i tre deler: A. En kartlegging av døgnopphold i psykisk helsevern i Helse Nord fordelt på frivillig innleggelse, tvungen observasjon og tvungen psykiatrisk behandling. B. En spørreundersøkelse blant ansatte for å avklare forhold knyttet til registrering av tvangsbruk. C. Et spesielt fokus på psykisk helsevern til befolkningen i området for samisk språklov. Sistnevnte med utgangspunkt i Oppdragsdokumentet for Studie A I kartleggingen ble frivillige og tvungne innleggelser og bruk av tvangsmidler ved Nordlandssykehuset HF (NLSH) og Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) undersøkt. All frivillig og tvungen innleggelse blant pasienter i alderen over 18 år registrert ved Norsk pasientregister (NPR) ble analysert retrospektivt i perioden I alt ble det identifisert innleggelser og dager i sykehus. UNN hadde dobbelt så mange innleggelser som NLSH og 50 % flere liggedøgn. Forholdstallet mellom menn/kvinner for innleggelsesfrekvens og antall dager i sykehus var henholdsvis 0,85 og 0,87. Innleggelsesrate (IR) (Nord-Norge = 1,0) varierte betydelig fra sør til nord (0,60 til 1,52). Mens pasienter som bor i nærheten av sykehusene (kommunene Bodø og Tromsø) hadde samme innleggelsesrate som andre, var den gjennomsnittlige liggetiden for pasienter fra de to byene signifikant lengre (rate 1,32). I tillegg hadde UNNs lokalsykehusområde en betydelig høyere re-innleggelsesrate. Kommuner med distriktspsykiatriske sentre (DPS) skilte seg ikke ut fra andre kommuner. Det var i følge kartleggingen også en stor ulikhet i bruk av mekaniske tvangsmidler ( 4-8a) og skjerming ( 4-3) mellom de to 13

14 sykehusene og forskjellen var henholdsvis over 1:7 og 1:5. Bruk av skjerming var det hyppigste tvangstiltaket i begge sykehus. Vedtak om tvungent medikamentell behandling uten eget samtykke varierte også mellom sykehusene. Studie B Ved kartleggingen av registreringspraksis ved begge sykehusene, foretatt gjennom quest backundersøkelser og intervjuer ble det avdekket mangler og forskjeller når det gjelder prosedyrer innenfor registrering av tvang og tvangsbehandling. Det ble også avdekket manglende kunnskap om funksjoner i det pasientadministrative systemet (PAS) og det var begrenset kjennskap til innholdet i registreringsveilederen (10). Studien viser en klar forskjell mellom sykehusene med hensyn til registrering i tvangsmiddel- og skjermingsprotokoller. Det handlet om forskjeller i registreringspraksis, retningslinjer og opplæring. Undersøkelsen viste også en tydelig forskjell mellom sykehusene i registreringspraksis av innleggelser av pasienter som er på tvunget psykiske helsevern uten døgnopphold (TUD). Ved UNN ser det ut til at alle pasienter på TUD ble registrert som en tvangsinnleggelse jfr. registreringsveilederen (10), mens det ved NLSH var stor variasjon. Det kom også frem at paragrafvurderingen ser ut til å utføres raskere ved UNN sammenlignet med NLSH. Studie C Denne kartleggingen tok utgangspunkt i materiale fra NPR. Befolkningen i forvaltningsområdet til samisk språklov (8 kommuner) opplevde ikke vesentlig mer eller mindre frivillig eller tvungen innleggelse i psykiatrisk sykehus. Videre var det ingen forskjeller i antall liggedøgn i sykehus, med unntak for samiske menn som gjennomgikk noen form for tvang. De samiske menn hadde en betydelig kortere gjennomsnittlig liggetid. Tall hentet fra Fylkesmannen i Nordland viste at det er store forskjeller når det gjelder klager på vedtak og antall klager på vedtak når det gjelder tvangsmedisinering, mellom sykehusene i Helse Nord. Sammenstilling over antall vedtak og klager om behandling uten samtykke, jf lph 4-4 for Nordlandssykehuset H F og UNN H F, (tall fra Fylkesmannen i Nordland 2011) Nordlandssykehuset H F UNN H F Antall vedtak Antall klager på vedtak % - andel antall klager 9,6 % 13, 5 % 18,0 % 47,7 % 35,0 % 50,0 % Arbeidsgruppen registrerer at det er store forskjeller i tallene hentet fra fylkesmannen i Nordland og egen kartlegging. Arbeidsgruppen kan ikke konkludere med at det er sammenheng i forskjellene når det gjelder klager på tvangsmedisinering, innleggelsesmønster, døgnopphold, bruk av tvang og registreringspraksis. I tiltaksplanen er det foreslått tiltak som har som formål å arbeide videre med problemstillingene. 2. Oversikt over distriktspsykiatriske senter (DPS) i Helse Nord tilbud innen psykisk helsevern for voksne HOD har gjentatte ganger og over flere år fremmet krav om iverksettelse av tiltak for å redusere bruken av tvang. Arbeidsgruppen anså det som viktig med en oversikt over status per i dag i helseregionen holdt opp mot kravene fra HOD. 14

15 I helseregionen er det til sammen 14 DPS med avdelinger fordelt på 28 steder. Helgelandssykehuset HF Psykiatrisk senter Ytre Helgeland Senteret har poliklinikk og dagtilbud for voksne. Senteret har ikke døgntilbud. Det samarbeides med DPSene i Mosjøen og Mo i Rana om innleggelser. Psykiatrisk senter Mosjøen Allmennpsykiatrisk døgnavdeling med 14 døgnplasser "Helgelandsfunksjon". Senteret består av poliklinikk, habiliteringsteam og psykose/rehabiliteringsteam. Det er utarbeidet en samarbeidsavtale mellom voksenpsykiatrisk poliklinikk, felles akuttmottak/medisinsk avdeling ved Helgelandssykehuset Mosjøen. Dette innebærer at pasienter med akutte psykiske lidelser hvor det vurderes behov for innleggelse kan innlegges av legevakt ved medisinsk avdeling. Psykiatriske pasienter innlagt ved medisinsk avdeling vil bli vurdert av personalet fra VOP neste dag. Av de 14 sengene på døgnenheten er 2 satt av til lavterskel, krise, akutte innleggelser. Psykiatrisk senter Mo i Rana DPSet har bl.a. 8 døgnplasser og poliklinisk tilbud. I tillegg har de en niende seng som er en brukerstyrt plass. De har en psykiatrisk sykepleier i somatisk avdeling på sykehuset. Nordlandssykehuset HF Vesterålen DPS De har et døgntilbud med p.t. 18 døgnplasser ved enhetene i Stokmarknes, Straume og Andenes, med varierende grad av dagtilbud ved enhetene. VOP har ambulante team, akutteam og rusteam. Salten Psykiatriske senter (SPS) Av totalt 24 døgnplasser er 2 senger forbeholdt pasienter med avtale om brukerstyrt plass. De har en poliklinisk seksjon bestående av 2 allmennpsykiatriske team (ytre og indre Salten, hhv. Bodø og Fauske), et rehabiliteringsteam, et psykoseteam og et rusteam. Salten DPS har et ambulant akutteam og dagtilbud i form av et aktivitetstilbud for 8 både inneliggende og polikliniske pasienter. Lofoten Sykehus VOP Lofoten VOP har ikke egen definert døgnavdeling, men disponerer (i en samarbeidsmodell med somatisk avdeling) 6 senger, som skal reduseres til 5. De har poliklinikk for voksne. I tillegg gis det dagbehandling i Leknes og Svolvær. Universitetssykehuset Nord-Norge HF Senter for psykisk helse Nord-Troms Senteret har en voksenpsykiatrisk poliklinikk inkl. ambulant team, en dagenhet og en døgnenhet med 6 behandlingsplasser. Senter for psykisk helse Midt - Troms På Silsand er det etablert en poliklinikk for voksne inkl. ambulant team og en døgnenhet med 12 senger. På Sjøvegan er det poliklinikk for voksne og en seksjon for dagbehandling. 15

16 Senter for psykisk helse Sør-Troms De har en voksenpsykiatrisk poliklinikk, en dagenhet og en døgnenhet med 12 senger. DPSet har etablert et ambulant team, med 7 personer som skal gi et tilbud på hverdager til kl Ved VOP er det etablert et alderspsykiatrisk- og allmennpsykiatrisk team og et psykoseteam. Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Senteret har tilbud om akutt- og krisetjenester, poliklinisk og ambulant. Eget ambulant rehabiliteringsteam med ansvar for personer med psykoseproblematikk og omfattende funksjonsreduksjon. ACT-team i samarbeid med Tromsø kommune. Senteret/avdelingen har sykehusfunksjoner integrert, og har ansvar for øyeblikkelig hjelp, også for pasienter som trenger opphold i lukket avdeling. Akuttenhet med 10 plasser i lukket akuttpost og Akutt-team med åpningstid på hverdager, samt lørdager Døgnenhet i Tromsø og Storsteinnes, til sammen 23 plasser og Rehabiliteringsenhet (team og post) med 8 plasser. Det er VPP i Tromsø og Storsteinnes. De har etablert 2 brukerstyrte senger. Senter for psykisk helse Ofoten Senteret har enheter i Narvik og Ankenesstrand. De har en voksenpsykiatrisk poliklinikk, en dagenhet og en døgnenhet med 12 plasser samt et psykiatrisk beredskapsteam. Beredskapsteamet disponerer 2 senger på sengeenhet og er et lavterskeltilbud. Helse Finnmark HF DPS Vest-Finnmark Har to sengeposter, en i Alta og en i Talvik med til sammen 20 plasser. VOP i Hammerfest og Alta. DPS Midt-Finnmark/Samisk nasjonalt kompetansesenter (SANKS) DPSet for voksne i Lakselv består av døgntilbud med 10 senger (inkl 4 til den samiske befolkningen), akutteam (SANKS) og VPP i Lakselv. DPS Øst-Finnmark DPSet består av en døgnenhet i Tana med 15 senger, VPP i Kirkenes og VPP i Tana. 3. Godkjente institusjoner for bruk av tvungen psykisk helsevern med døgnopphold i Helse Nord, samt antall plasser forbeholdt frivillige innleggelser Universitetssykehuset Nord-Norge HF Oversikten over døgnposter og sengeplasser ved UNN som er godkjent for tvang med døgnopphold i henhold til Psykisk helsevernloven. Døgnenheten ved Senter for psykisk helse Sør-Troms har også en inaktiv godkjennelse for bruk av tvang (12 senger). 16

17 Allmennpsykiatrisk klinikk Plasser Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk Plasser Akuttpost Tromsø 10 Alderpsykiatri 14 Døgnenheten Tromsø 14 Sikkerhetspsykiatri døgn 6 Rehabiliteringsenheten Tromsø 8 Sikkerhetspsykiatri Rehabilitering 6 Akuttpost Nord 13 Utredning rus og psykiatri 8 Subakuttpost Nord 11 Akuttpost Sør 10 Subakuttpost Sør 15 Sum 81 Total sum TPH med døgn UNNHF 114 Sum 33 Antall døgnplasser (kun frivillige innleggelser). Allmennpsykiatrisk klinikk Senter for Psykisk helse Nord-Troms 6 Senter for Psykisk helse Midt-Troms 12 Senter for Psykisk helse Sør-Troms, sjekk 12 (Godkjent med tvang, inaktiv) Senter for Psykisk helse Ofoten 12 Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Døgnenheten Storsteinnes 9 Sum 51 Nordlandssykehuset HF Godkjent for tvang med døgnopphold etter psykisk helsevernloven Rehabiliteringsavdelingen Plasser A kutt- og alderspsykiatrisk avdeling Plasser Enhet for nysyke med psykoseproblematikk (ENP) 19 Akuttenhet sør 10 Rehabiliteringsavdeling 4 6 Akuttenhet Salten 12 Rus og psykiatri (ROP) 8 Akuttenhet nord 10 Sikkerhetsenhet 15 Alderspsykiatrisk seksjon og enhet 12 Allmenpsykiatrisk avdeling Salten psykiatriske senter Allmenpsykiatrisk enhet nord 10 1 Allmenn psykiatrisk enhet D 12 Allmenpsykiatrisk enhet sør 10 2 Døgnenhet for spiseforstyrrelser 12 Sum Total sum TPH med døgn NLSH H F 144 Sum 56 Antall døgnplasser (kun frivillig innleggelse). DPSene er godkjent for TUD. Salten psykiatriske senter Vesterålen DPS Allmennpsykiatrisk enhet B 12 Avdeling Andenes 4 Avdeling Staume 6 Avdeling Stokmarknes 6 Lofoten DPS VOP Lofoten 6 3 Total sum TUD 34 1 Tvang er sjelden benyttet 2 Tvang er sjelden benyttet 3 Senger ved Medisinsk avdeling 17

18 Helgelandssykehuset HF TUD Antall døgnplasser, kun frivillige innleggelser. DPSene er godkjent for TUD. Mosjøen psykiatriske senter Psykiatrisk senter Mo i Rana Psykiatrisk senter Sandnessjøen 14 plasser 9 plasser 0 plasser Helse Finnmark HF TUD Antall døgnplasser, kun frivillige innleggelser, Ingen DPS er godkjent for TUD, alle vedtak om tvang fattes av UNN HF/Åsgård. DPS vest Finnmark DPS Midt-Finnmark/SANKS DPS Øst-Finnmark 20 plasser 10 plasser 15 plasser 18

19 DRØFTING Samdata analysen Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne 2009 (3) viser variasjon mellom bostedsområder og innad i Helse Nord. Innleggelsesratene varierte fra 132 per voksne innbyggere ved NLSH HF og UNN HF som hadde en innleggelsesrate på 306. Kartleggingen gjort i tilknytning til regional plan (12) viser variasjon mellom UNN HF og NLSH HF når det gjelder innleggelser. UNN HF har omkring dobbelt så mange innleggelser i forhold til sengetall som NLSH HF. UNN HF hadde for 2009 og 2010 samlet i sykehus døgn. NLSH HF hadde for samme tidsrom døgn. Tall fra Fylkesmannen for 2008, 2009 og 2010 viser forskjeller mellom UNN HF og NLSH HF vedrørende antall vedtak om tvangsmessig behandling med legemidler uten eget samtykke og andelen klager på slike vedtak. UNN HF ligger konsekvent høyere enn NLSH HF. Tall fra egen kartlegging viser også forskjeller mellom sykehusene hva gjelder de ulike tvangstiltak. Noen av disse er forskjellige fra andre kilder, (eks. Fylkesmannen i Nordland). Samtidig har UNN og NLSH tilnærmet like store opptaksområder målt i antall innbyggere (inntil endringen med grense i Tysfjord iverksettes. Da endres det til 55% - 45% fordeling). Man har i planarbeidet ikke kunnet konkludere med sikre sammenhenger. Variasjonene kan ha en rekke ulike årsaker, både hva gjelder forskjeller innad på HFene og i tilbudene lokalt, dvs. i kommunene og ved DPS. Disse ulike spørsmålene krever videre oppmerksomhet og drøfting. Tallmateriale og kartleggingsundersøkelser som ovenfor gir ofte beskrivelser som kan danne grunnlag for nye spørsmål. Noen av disse kan det være aktuelt å gå videre med, noe tiltaksplanen legger opp til. I arbeidet fremover er det samtidig viktig å legge vekt på andre aspekter, særlig å lytte til de ulike miljøene, herunder både ulike deler av fagmiljøene, brukerne og pårørende. Dette for å holde fokus på god klinisk praksis, faglig tenkning, holdninger og forståelse, slik at best mulig klinisk praksis til en hver tid verdsettes og videreutvikles. Et klima hvor nye, og kanskje annerledes, erfaringer kan videreformidles og videreutvikles, hvor fagmiljøene kan se, lære og berike hverandre, bør understøttes. Dette med tanke på å styrke etiske refleksjoner, styrke pasientorienterte tiltak og videreutvikle de kliniske miljøene i å kontinuerlig ha oppmerksomhet på hvordan man kan bistå uten bruk av tiltak den enkelte ikke ønsker. En slik tilnærming vil kreve tiltak av andre kategorier enn ytterligere kartlegging og styrking av datakvalitet. Tiltaksplanen har tilstrebet å ha oppmerksomhet også på dette. Vår egen kartleggingen (12)viste at paragrafvurderingen utføres raskere ved UNN sammenlignet med NLSH. Ved en innleggelsesbegjæring om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern skal sykehuset v/ faglig ansvarlig vurdere grunnlaget for begjæringen innen 24 timer etter mottak, og iht. forskrift ( 5) til loven skal vedtak treffes snarest. Intensjonen i lov og forskrift antas å være unngåelse av unødvendig tilbakeholdelse i sykehuset uten klar legalitet. Ved UNN gjennomføres slike paragrafvurderinger etter mottak i sykehuset ofte, og til dels rutinemessig, få timer etter mottak, dvs. at slike vurderinger ofte gjøres av bakvakt. Ved NLSH avventes en slik vurdering til påfølgende dag enten det er virkedag eller helg. Vurdering av hvordan forskriften skal tolkes og hvordan man opprettholder og videreutvikler best mulig praksis krever også videre oppmerksomhet. En mer bokstavlig forvaltning av forskrift kan tenkes å redusere 19

20 sannsynligheten for et frivillig samarbeid med pasienten, og følgelig øke sannsynligheten for etablering av tvang. Dette da rask paragrafvurdering kan tenkes å være mer enn nødvendig knyttet til selve innleggelsesprosessen og situasjonen ved innleggelse, mens en vurdering dagen etter i større grad vil ha etablert ro og avstand til denne, samt noe bedre observasjonsgrunnlag gjennom de timene som er forløpt, slik at muligheten for etablering av frivillige tiltak kan tenkes styrket, selv om man på den annen side allerede da har hatt en tvangsmessig tilbakeholdelse frem mot vurderingstidspunktet. Denne perioden fremkommer ikke i de foreliggende data. Dersom den ulike praksis kan tolkes som ovenfor, blir dilemmaet følgelig hvorvidt intensjonsetikk eller konsekvensetikk skal ligge til grunn for praksis. I revisjon av psykisk helsevernloven i 2006 ble begrepet "egen bopel" fjernet fra lovtekst. Dette muliggjorde at pasienter under TUD kunne ha frivillige innleggelser i institusjoner (eks. DPS) som ikke var godkjent for tvungent psykisk helsevern med døgnopphold. Det er i dag ulik praksis ved innleggelser den enkelte selv ønsker, for pasienter som er under TUD, ved den institusjonen som har ansvar for det tvungne psykiske helsevernet. Det er viktig å arbeide frem en avklaring på dette området, hvor lik praksis er ønskelig, og hvor ikke begrensninger i det pasientadministrative datasystemet, (PAS), DIPS er av betydning for praksis. De ovenfor nevnte tema er momenter som vil kunne gjenfinnes i tiltaksplanen i dette dokument. I tillegg har arbeidsgruppen videreført tema og oppgaver som er del av oppdragsdokumenters føringer, samt utvalgte innspill og forslag som springer ut fra andre kilder og drøftinger, og som arbeidsgruppen har funnet det hensiktsmessig at det arbeides videre med. TILTAKSPLAN FOR REDUSERT OG RIKTIG BRUK AV TVANG 1. Mer frivillig behandling Økt involvering av brukerne kan bidra til økt frivillighet og dermed forebygge behovet for bruk av tvang. Bruk av kriseplaner og rettighetskontrakter kan være et viktig og effektivt verktøy for slik involvering og vil kunne bidra til å sikre at krisesituasjoner håndteres på en god og trygg måte, og slik at den gir pasienten avgjørende innflytelse på hendelsesforløpet. En akutt beredskaps- eller kriseplan kan inneholde viktig informasjon om varselsignaler, tiltak og behandling i forbindelse med sykdomsforverring og om hvem brukeren ønsker skal bli kontaktet ved behov for ulike tiltak og eventuell innleggelse. Brukere som har eller har krav på individuell plan kan få tilbud om å utarbeide en slik kriseplan som en del av sin individuelle plan. Helse- og omsorgsdepartementet har stilt krav om at det i de regionale/lokale planene for redusert og riktig bruk av tvang blir gjennomført en systematisk innføring av kriseplaner. Rådet for psykisk helse har på oppdrag fra Helsedirektoratet utarbeidet en mal for en slik kriseplan som kan benyttes av tjenestene ( (19). Gode tjenester i kommunene må blant annet også omfatte differensierte bo -tilbud. Det er i dag mange pasienter som ikke kan utskrives fra psykisk helsevern pga mangel på et sted å bo, eventuelt mangel på tilrettelagt bolig, ofte med tilknyttede oppfølgings- og omsorgstilbud. Resultatet er at ressurser i psykisk helsevern bindes opp pga manglende bo - tilbud i kommunene (15). En viktig forutsetning omstilling innen psykisk helsevern, både i DPS og sykehus, er at kommunene har etablert et tilfredsstillende tilbud til mennesker med psykiske lidelser. Kommunenes tilbud er i dag forskjelling. Det betyr at hvilke tilbud pasienten får avhenger av hvilke kommune hun/han bor i. En 20

21 viktig forutsetning for å nå målet om likeverdige tjenester er derfor også avhengig av et adekvat kommunalt tilbud. For mange pasienter skjer nye innleggelser i dag akutt og dermed uten at de er planlagt. Dette fører for mange pasienter til gjentatte innleggelser i akutt avdelingene. Med bedre utviklede kriseforebyggingstiltak, kriseplaner og lignende, vil rett innleggelse i flere tilfelle antas å kunne være på DPS, der pasienten og behandlere er kjent med hverandre fra før, og hvor tilbudet kan gis mest mulig nært til hjemmemiljø og i sammenheng med, og tilknyttet de ordinære, lokale tiltak. Avtalte og frivillige innleggelser vil for mange være rett behandling og vil i vesentlig grad også være mindre belastende for pasienten enn hva ikke planlagte innleggelser er. Dette vil kunne føre til såkalte re-innleggelser (ny innleggelse innen 30 dager etter den forrige), men likevel være et tiltak som kan bidra til økt frivillighet. 2. Brukermedvirkning og pårørende arbeid Den overordnede målsettingen for den nasjonale strategien er å oppnå en redusert og riktigere bruk av tvang i de psykiske helsetjenestene, gjennom å skape en kultur for større grad av brukermedvirkning. En pasient vil kunne oppleve det å bli utsatt for bruk av tvang som et voldsomt og urettmessig inngrep i eget liv, og som et angrep på egen autonomi og integritet. Opplevelsen av å ha blitt utsatt for tvang kan for enkelte medføre langvarige traumer og skade pasientens tillit til tjenesteapparatet. Som en del av arbeidet med å utvikle en psykisk helsetjeneste basert på en brukerorientert og mestringsfremmende behandlingsfilosofi, er det derfor nødvendig å redusere og sørge for en riktigere bruk av tvang (15). Mennesker med psykiske lidelser skal gis mulighet til å leve et mest mulig normalt liv, preget av deltagelse, uavhengighet og evne til å mestre eget liv. Tjenestetilbudene må bygge opp under dette. Brukemedvirkning på individ og systemnivå er et bærende prinsipp i organisering av det psykiske helsevernet. Brukermedvirkning er hovedbegrunnelsen for føringene i Opptrappingsplanen (1), som vektla utvikling av tilbud i kommunene og et desentralisert og mer tilgjengelig psykisk helsevern. I arbeidet med å sikre økt frivillighet og riktig bruk av tvang i de psykiske helsetjenestene må det legges til rette for gode pasientforløp gjennom: Tidlig oppdagelse og forebyggende helsearbeid Tilgjengelige og sammenhengende helsetjenester Oppfølging av personer med en alvorlig psykisk lidelse og tilrettelagte tilbud i kommunene Aktiv involvering av brukere og pårørende God beredskap, kompetente og tilgjengelige akuttjenester Aktiv involvering av brukerne vil for spesialisthelsetjenesten kunne måtte føre til endring av hvilke synspunkter som vektlegges i behandlingen, både på individnivå, samt endringer på systemnivå (15). Nasjonal strategigruppe II (19) heter det ingskunnskap er likeverdig med den helsefaglige kunnskapen. Dette innebærer at både den enkeltes kunnskap om eget liv/livssituasjon og den oppsummerte brukererfaringen må tillegges betydelig vekt og integreres i det samlede kunnskapsgrunnlaget ved ethvert Konkrete tiltak for å etterkomme anmodningen fra nasjonal strategigruppe II (19) bør utvikles og etterstrebes. Pårørende er ofte en viktig ressurs, og har også en rettslig stilling i forhold til pasienten, helsepersonell 21

Nasjonal strategi for redusert og riktig bruk av tvang i psykiske helsetjenester

Nasjonal strategi for redusert og riktig bruk av tvang i psykiske helsetjenester De regionale helseforetakene Deres ref Vår ref Dato 200903207-SOA/TR 19.03.2010 Nasjonal strategi for redusert og riktig bruk av tvang i psykiske helsetjenester Det vises til Oppdragsdokument 2010 til

Detaljer

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Psykisk helse- og rusklinikken Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Høringsinnstanser: Brukerutvalget Nlsh Avdelingslederne i PHR Vernetjenesten I "Regional

Detaljer

Regional plan for redusert og riktig bruk av tvang i psykisk helsevern, tiltaksplan

Regional plan for redusert og riktig bruk av tvang i psykisk helsevern, tiltaksplan Møtedato: 29. mars 2012 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Aina Olsen, 75 51 29 00 Dato: 16.3.2012 Styresak 41-2012 Regional plan for redusert og riktig bruk av tvang i psykisk helsevern, tiltaksplan 2012-2015 Formål/sammendrag

Detaljer

Arbeidsgruppe 1. tvang. Direktørmøte. Nasjonal Strategigruppe II. Nasjonalt implementeringsseminar 30.09.10

Arbeidsgruppe 1. tvang. Direktørmøte. Nasjonal Strategigruppe II. Nasjonalt implementeringsseminar 30.09.10 Arbeidsgruppe 1 Direktørmøte Riktigere og redusert aina.olsen@helse-nord.no bruk av tvang Nasjonal Strategigruppe II Nasjonalt implementeringsseminar 30.09.10 Mandat for arbeidsgruppe 1: Utarbeide innspill

Detaljer

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Helsedirektoratets roller og funksjon Fagorgan Følge-med-ansvar Rådgivende

Detaljer

Du er kommet til rett sted...

Du er kommet til rett sted... Du er kommet til rett sted... Rapport utarbeidet av Sosial- og Helsedirektoratet 2005 2006 Uttrykk for et ønske om å komme folk i møte Ambulante akutteam 12.10.06 1 Opptrappingsplanen for psykisk helse

Detaljer

Ny tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang?

Ny tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang? Ny tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang? Anbefalinger fra en arbeidsgruppe nedsatt av Helsedirektoratet Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Helsedirektoratet Hvordan redusere og kvalitetssikre

Detaljer

Hvordan kan kommuner bidra med å redusere tvangstiltak? I samhandling med bruker, DPS og øvrig psykisk helsevern

Hvordan kan kommuner bidra med å redusere tvangstiltak? I samhandling med bruker, DPS og øvrig psykisk helsevern Hvordan kan kommuner bidra med å redusere tvangstiltak? I samhandling med bruker, DPS og øvrig psykisk helsevern Solrun Elisabeth Steffensen Faglig rådgiver Innhold Sentrale føringer og ulike aktører Krav

Detaljer

Amaliedagene 2010 tvangens dager er talte - tvang og helsepolitikk

Amaliedagene 2010 tvangens dager er talte - tvang og helsepolitikk Amaliedagene 2010 tvangens dager er talte - tvang og helsepolitikk Oslo 23.08.2010 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Sonja Sjølie, Høyre -Stortinget 22.03.10 Å bli tvangsbehandlet

Detaljer

Status og utfordringer i Helse Nord. Lars H. Vorland Helse Nord RHF

Status og utfordringer i Helse Nord. Lars H. Vorland Helse Nord RHF Status og utfordringer i Helse Nord Lars H. Vorland Helse Nord RHF Status Stadig utvikling av behandlingstilbudet store behov for investeringer i teknologi og kompetanse Investeringsprosjekter planlegges

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Helse Finnmark der sola aldri går ned...

Helse Finnmark der sola aldri går ned... Helse Finnmark der sola aldri går ned... Klinikk psykisk helsevern og rus DPS-konferanse i Tromsø 28. og 29. oktober 2009 Utviklingsperspektiv til DPSene i eget foretak v/klinikksjef Inger Lise Balandin

Detaljer

STYRESAK GÅR TIL: FORETAK: DATO: SAKSBEHANDLER: SAKEN GJELDER: Orientering om tilssynssak BUPA ARKIVSAK: STYRESAK: STYREMØTE:

STYRESAK GÅR TIL: FORETAK: DATO: SAKSBEHANDLER: SAKEN GJELDER: Orientering om tilssynssak BUPA ARKIVSAK: STYRESAK: STYREMØTE: STYRESAK GÅR TIL: FORETAK: DATO: SAKSBEHANDLER: SAKEN GJELDER: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Lars Conrad Moe Orientering om tilssynssak BUPA ARKIVSAK: 18/2 STYRESAK: 28/18 STYREMØTE: 23.03.18 FORSLAG

Detaljer

Arbeidsgruppe 2. DPS -sykehus

Arbeidsgruppe 2. DPS -sykehus Arbeidsgruppe 2 DPS -sykehus Direktørmøte aina.olsen@helse-nord.no Utvikling og oppgradering av Distriktspsykiatriske sentre Hovedpunkter fra rapporten aina.olsen@helse-nord.no Bestilling fra Nasjonal

Detaljer

Prosedyre for bruk av tvang på seksjon døgn ( noe gjelder også ved nødrett/nødverge)

Prosedyre for bruk av tvang på seksjon døgn ( noe gjelder også ved nødrett/nødverge) Dokument administrator: Jan Skandsen Gyldig fra: 24.05.2018 Revisjon: 1.7 Godkjent av: Jan Skandsen Revisjonsfrist: 23.05.2020 ID: 38011 Prosedyre for bruk av tvang på seksjon døgn ( noe gjelder også ved

Detaljer

Styresak Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang

Styresak Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang Direktøren Styresak 46-2014 Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang Saksbehandler: Stian Movik Saksnr.: 2011/1359 Dato: 30.04.2014 Dokumenter i saken: Trykt vedlegg: Ikke trykt vedlegg: Lokal plan

Detaljer

Utviklingsperspektiv til DPSene i eget foretak og hvilket ansvar skal sykehusavdelingene i Tromsø ha overfor DPSene.

Utviklingsperspektiv til DPSene i eget foretak og hvilket ansvar skal sykehusavdelingene i Tromsø ha overfor DPSene. Utviklingsperspektiv til DPSene i eget foretak og hvilket ansvar skal sykehusavdelingene i Tromsø ha overfor DPSene. Innlegg ved Helse-Nords DPSkonferanse 29.10.09 Magnus P. Hald Allmennpsykiatrisk klinikk

Detaljer

Styresak 93-2015 Omlegging av tjenestetilbudet i Lofoten DPS fra døgn til dag, poliklinisk og ambulant virksomhet

Styresak 93-2015 Omlegging av tjenestetilbudet i Lofoten DPS fra døgn til dag, poliklinisk og ambulant virksomhet Direktøren Styresak 93-2015 Omlegging av tjenestetilbudet i Lofoten DPS fra døgn til dag, poliklinisk og ambulant virksomhet Saksbehandler: Finn Borgvatn og Trude Grønlund Saksnr.: 2013/532 Dato: 28.09.2015

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Hvilket ansvar for tjenester har Helse Nord? De regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for tverrfaglig

Detaljer

Psykisk helsevern og TSB i Helse Nord Status og utfordringer. Geir Tollåli fagdirektør Helse Nord RHF

Psykisk helsevern og TSB i Helse Nord Status og utfordringer. Geir Tollåli fagdirektør Helse Nord RHF Psykisk helsevern og TSB i Helse Nord Status og utfordringer Geir Tollåli fagdirektør Helse Nord RHF Geografi 470 000 innbyggere = Ahus 87 kommuner 2 Helse Nord Nøkkeltall for psykisk helsevern og TSB

Detaljer

Rapport Ambulant akutteam Helgeland. Evalueringsperiode

Rapport Ambulant akutteam Helgeland. Evalueringsperiode Rapport Ambulant akutteam Helgeland Evalueringsperiode 01.06.15-31.05.16 Dato: 14.02.2017 Forord Ambulante akutteam (AAT) ved DPS er en type tjeneste som er relativt ny innenfor spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Nasjonalt tilsyn med distriktspsykiatriske sentre samhandling, kommunikasjon, kompetanse

Nasjonalt tilsyn med distriktspsykiatriske sentre samhandling, kommunikasjon, kompetanse Nasjonalt tilsyn med distriktspsykiatriske sentre samhandling, kommunikasjon, kompetanse Konferanse for medisinsk kontorfaglig helsepersonell 2009 Avdelingsdirektør Richard H Knoff, Statens helsetilsyn

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV1 NONGCA UN:VERSI1F H TABUOHCCE VIFSSU "IMÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 1 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord Norge HF Om Enighet mellom kommunen

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 10. februar 2017 kl. 15.10 PDF-versjon 10. februar 2017 10.02.2017 nr. 6 Lov om endringer

Detaljer

Regional plan for redusert og riktig bruk av tvang i psykisk helsevern. Helse Midt-Norge RHF Juni 2011 Godkjent:

Regional plan for redusert og riktig bruk av tvang i psykisk helsevern. Helse Midt-Norge RHF Juni 2011 Godkjent: Regional plan for redusert og riktig bruk av tvang i psykisk helsevern Helse Midt-Norge RHF Juni 2011 Godkjent: 1 Innhold Bakgrunn... 3 Status... 4 Tvang i psykisk helsevern for voksne i Helse Midt-Norge...

Detaljer

Helse Nord 2016 spesialisthelsetjenestens syn på kommunesammenslåing. Lars Vorland

Helse Nord 2016 spesialisthelsetjenestens syn på kommunesammenslåing. Lars Vorland Helse Nord 2016 spesialisthelsetjenestens syn på kommunesammenslåing Lars Vorland Nøkkeltall 2016 Ca 17500 ansatte og vel 18 milliarder i omsetning 60% av kostnadene er lønn Investeringer ca 2 mrd 45%

Detaljer

Pasientreiser i et Nord Norsk

Pasientreiser i et Nord Norsk Pasientreiser i et Nord Norsk perspektiv Nasjonal pasientreisekonferanse 10. 11. mars 2010 Irene Skiri i Kst. direktør eieravdelingen Helse Nord RHF Nøkkeltall 2009 Nord-Norges største virksomhet Omsetning

Detaljer

Roller, ansvar og samhandling. Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen

Roller, ansvar og samhandling. Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen Roller, ansvar og samhandling Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen 1 Oppdraget: Fortelle om modellen for samhandling i Midt-Troms og Indre Sør-Troms, mellom kommunene og

Detaljer

Medikamentfritt behandlingstilbud i psykisk helsevern - erfaringer, oppfølging av styresak

Medikamentfritt behandlingstilbud i psykisk helsevern - erfaringer, oppfølging av styresak Møtedato: 28. februar 2018 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Linn Gros, 905 68 027 Bodø, 15.2.2018 Styresak 16-2018 Medikamentfritt behandlingstilbud i psykisk helsevern - erfaringer, oppfølging av styresak

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Lars Vorland Helse Nord RHF

Lars Vorland Helse Nord RHF Lars Vorland Helse Nord RHF Finnmarkssykehuset Universitetssykehuset Nord-Norge Nordlandssykehuset Sykehusapotek Nord Helse Nord IKT Helgelandssykehuset 14 DPSer med 28 (20) underliggende avdelinger Vesterålen

Detaljer

Kartlegge egen praksis og identifisere utfordringer

Kartlegge egen praksis og identifisere utfordringer Kartlegge egen praksis og identifisere utfordringer De psykiske helsetjenestene utgjør en behandlingskjede i flere ledd og med ulike oppgaver. Det er ikke snakk om en lineær kjede med atskilte funksjoner

Detaljer

Endringer i psykisk helsevernloven

Endringer i psykisk helsevernloven Endringer i psykisk helsevernloven Hvorfor har vi ikke god oversikt over all bruk av tvang i psykisk helsevern? seniorrådgiver /advokat Vårin Hellevik, avd. psykisk helsevern og rus Avd. psykisk helsevern

Detaljer

Riktig og redusert bruk av tvangsmidler i Helse Sør-Øst MARTIN CORNELIUS VELAND PROSJEKTLEDER

Riktig og redusert bruk av tvangsmidler i Helse Sør-Øst MARTIN CORNELIUS VELAND PROSJEKTLEDER Riktig og redusert bruk av tvangsmidler i Helse Sør-Øst MARTIN CORNELIUS VELAND PROSJEKTLEDER Bakgrunn Det er uønsket variasjon på bruk av tvangsmidler regionalt og nasjonalt Kvaliteten på rapporteringsdata

Detaljer

Kommunal drift av distriktspsykiatrisk senter (DPS)

Kommunal drift av distriktspsykiatrisk senter (DPS) Kommunal drift av distriktspsykiatrisk senter (DPS) Vurdering av Drammens deltakelse i forsøksordning Komite for helse, sosial og omsorg 10.4.2018 10.04.2018 Formålet med ordningen Formålet med forsøksordningen

Detaljer

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse

Detaljer

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ved leder av arbeidsgruppa Victor Grønstad Overlege på ambulant akutteam i Ålesund Holmen 241011 Et alternativ til pasienter som er så syke at de uten AAT ville

Detaljer

Tilbakeholdsfasen S T I G T E N N Å S O V E R L E G E P S Y K I S K H E L S E O G R U S K L I N I K K E N U N N H F N O V E M B E R

Tilbakeholdsfasen S T I G T E N N Å S O V E R L E G E P S Y K I S K H E L S E O G R U S K L I N I K K E N U N N H F N O V E M B E R Tilbakeholdsfasen S T I G T E N N Å S O V E R L E G E P S Y K I S K H E L S E O G R U S K L I N I K K E N U N N H F N O V E M B E R 2 0 1 6 Disposisjon UNNs mandat UNNs forutsetninger for håndtering av

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HF: 27,4 millioner kroner Nordlandssykehuset HF: 21,6 millioner kroner Helse Finnmark HF: 16,2 millioner kroner

Universitetssykehuset Nord-Norge HF: 27,4 millioner kroner Nordlandssykehuset HF: 21,6 millioner kroner Helse Finnmark HF: 16,2 millioner kroner Direktøren Styresak 26/2009 BUDSJETT 2009 REVISJON AV TILTAKSPLAN Saksbehandler: Jørn Stemland Dokumenter i saken : Saksnr.: 2008/156 Dato: 29.05.2009 Trykt vedlegg: Vedlegg 1: Sammenligning av kostnader

Detaljer

Partene er Vestre Viken HF og NN kommune. Vestre Viken HF er heretter benevnt Vestre Viken HF og NN kommune er benevnt som kommunen.

Partene er Vestre Viken HF og NN kommune. Vestre Viken HF er heretter benevnt Vestre Viken HF og NN kommune er benevnt som kommunen. Avtale mellom NN kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling, og utskriving fra psykisk helsevern for barn og unge, psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Del

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1. mellom. XX kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Tjenesteavtale nr 1. mellom. XX kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF xx KOMMUNE Tjenesteavtale nr 1 mellom XX kommune og Universitetssykehuset Nord Norge HF om Enighet mellom kommunen og UNN om helse- og omsorgsoppgaver partene har ansvar for og tiltak partene skal utføre

Detaljer

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Organisasjonskart Klinikksjef Stab ABUP DPS Lister DPS Aust- Agder Psykiatris k Avdeling (PSA) DPS Solvang ARA PST DPS Strømme Barns beste

Detaljer

Utviklingen innenfor psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) Ventetid og fristbrudd. Gjennomsnittlig ventetid til behandling

Utviklingen innenfor psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) Ventetid og fristbrudd. Gjennomsnittlig ventetid til behandling Utviklingen innenfor psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) Ventetid og fristbrudd Ved utgangen av september 2012 var gjennomsnittlig ventetid innen psykisk helsevern for barn og unge fortsatt vesentlig

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra Mental Helse Nordland, Troms og Finnmark Psykisk helse og rusbehandling i

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra Mental Helse Nordland, Troms og Finnmark Psykisk helse og rusbehandling i Mental Helse Nordland Mental Helse Troms Mental Helse Finnmark (sendes kun elektronisk) Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler/dir.tlf.: Nohr, Forbergskog, 75512900 Sted/Dato: Bodø, 2. februar 2015 Kommentarer

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Direktøren Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Saksbehandler: Anne Kristine Fagerheim Saksnr.: 2013/2428 Dato: 12.03.2014 Dokumenter

Detaljer

Nasjonal konferanse NSH okt 2010

Nasjonal konferanse NSH okt 2010 Fremtidens utfordringer psykisk helsevern og rus Nasjonal konferanse NSH okt 2010 Bjørg Gammersvik Seniorrådgiver Helsedirektoratet BGA, Psykisk helse NSH 2010 1 Vi har hatt en Opptrappingsplan for psykisk

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Søgne kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Forhandlet 30.05.2012 Side

Detaljer

1 Sentrale resultat i årets rapport

1 Sentrale resultat i årets rapport 1 Sentrale resultat i årets rapport 1.1 Fortsatt en del mangelfulle pasientdata I 2003 hadde man pasientdata av en akseptabel kvalitet for i overkant av 73 prosent av innleggelsene. Vi vet med andre ord

Detaljer

Helse Nord. Tromsø 2016 Adm. direktør Lars H. Vorland Helse Nord RHF

Helse Nord. Tromsø 2016 Adm. direktør Lars H. Vorland Helse Nord RHF Helse Nord Tromsø 2016 Adm. direktør Lars H. Vorland Helse Nord RHF Nøkkeltall 2016 Ca 18000 ansatte og 18 milliarder i omsetning 60% av kostnadene er lønn Innkjøpsvolum Helse Nord ca 5 mrd Investeringer

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017)

Tjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017) Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: Tjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Innleggelse på psykiatrisk avdeling: faglige vurderinger og nødvendig dokumentasjon ved frivillig og tvangsinnleggelse

Innleggelse på psykiatrisk avdeling: faglige vurderinger og nødvendig dokumentasjon ved frivillig og tvangsinnleggelse Innleggelse på psykiatrisk avdeling: faglige vurderinger og nødvendig dokumentasjon ved frivillig og tvangsinnleggelse Elena Selvåg, psykiater/overlege, NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus - Gjennomgang

Detaljer

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet?

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007 Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Omfang Rettsmedisinsk kommisjon: Psykotisk/bevisstløs

Detaljer

Fagutviklingsprosjekter ved Betanien Distriktspsykiatrisk senter. Senterleder Brede Aasen Torsdag 26. september

Fagutviklingsprosjekter ved Betanien Distriktspsykiatrisk senter. Senterleder Brede Aasen Torsdag 26. september Fagutviklingsprosjekter ved Betanien Distriktspsykiatrisk senter Senterleder Brede Aasen Torsdag 26. september Hvem er vi? Her er du Pågående fagutviklingsprosjekter 1. Barneansvarlig 2.. 3. Etterlevelsesgruppe

Detaljer

FORORD. Tromsø, juni 2011. Fred Emil Bjerke og Jan Norum

FORORD. Tromsø, juni 2011. Fred Emil Bjerke og Jan Norum Tvungent psykisk helsevern i Helse Nord 2009 og 2010 - kartlegging av døgnopphold og registreringspraksis Tromsø, juni 20111 FORORD Denne rapporten presenterer hovedresultatene fra et kartleggings- og

Detaljer

Samarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Samarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester Vedlegg 5a til Samarbeidsavtalen Samarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester 1. Formål Samarbeidsområdet skal sikre at alle pasienter får et faglig forsvarlig og helhetlig

Detaljer

Kontroll av rapporterte institusjons- og pasientdata om tvangsmiddelbruk, vedtak om skjerming og tvangsbehandling

Kontroll av rapporterte institusjons- og pasientdata om tvangsmiddelbruk, vedtak om skjerming og tvangsbehandling SINTEF A11381 RAPPORT Kontroll av rapporterte institusjons- og pasientdata om tvangsmiddelbruk, vedtak om skjerming og tvangsbehandling Ragnild Bremnes og Heidi Jensberg SINTEF Helsetjenesteforskning Mars

Detaljer

Frivillighet før tvang

Frivillighet før tvang Frivillighet før tvang Tiltak for å redusere omfang av tvangsinnleggelser til psykisk helsevern Gardermoen 8. september 2010 Per Gaarder Elisabeth Dehn Jordbakke Kort om organisering Undersøkelsen er en

Detaljer

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Hvilket ansvar for tjenester har Helse Nord? De regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for tverrfaglig

Detaljer

Egenstyrte innleggelser en evaluering etter 3 års drift ved DPS Strømme

Egenstyrte innleggelser en evaluering etter 3 års drift ved DPS Strømme Egenstyrte innleggelser en evaluering etter 3 års drift ved DPS Strømme Henrik von Kirchbach Enhetsleder, døgnenheten Kort om selve ordningen Brukeren vurderer selv behov for innleggelse. Brukerne slipper

Detaljer

Rettssikkerhet. ved tvang. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern. Legal protection in the event of commitment to mental health care BOKMÅL

Rettssikkerhet. ved tvang. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern. Legal protection in the event of commitment to mental health care BOKMÅL Rettssikkerhet ved tvang Legal protection in the event of commitment to mental health care BOKMÅL Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern Du kan klage på... Kontrollkommisjonens oppgaver Kontrollkommisjonene

Detaljer

Rettssikkerhet. ved tvang. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern BOKMÅL

Rettssikkerhet. ved tvang. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern BOKMÅL Rettssikkerhet ved tvang BOKMÅL Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern 1 Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern har som hoved oppgave å ivareta din rettssikkerhet. Alle institusjoner, distriktspsykiatriske

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Omorganisering av ambulant akutteam i Samisk nasjonalt kompetansesenter - SANKS. Nasjonalt topplederprogram Kull 14

Utviklingsprosjekt: Omorganisering av ambulant akutteam i Samisk nasjonalt kompetansesenter - SANKS. Nasjonalt topplederprogram Kull 14 Utviklingsprosjekt: Omorganisering av ambulant akutteam i Samisk nasjonalt kompetansesenter - SANKS Nasjonalt topplederprogram Kull 14 Ruth Persen Helse Finnmark HF Lakselv, april 2013 Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

Svar på deres brev til helse- og omsorgsminister Bent Høie fra om Psykisk helse og rusbehandling i Helse Nord

Svar på deres brev til helse- og omsorgsminister Bent Høie fra om Psykisk helse og rusbehandling i Helse Nord LPP - Sendes kun til LPP@lpp.no med kopi til postmottak@hod.dep.no Deres ref.: Vår ref.: 2014/731 Saksbehandler/dir.tlf.: Forbergskog/Nohr, 75512900 Sted/Dato: Bodø, 2. februar 2015 Svar på deres brev

Detaljer

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste

Detaljer

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE DEL 1 GENERELL DEL

SAMARBEIDSAVTALE DEL 1 GENERELL DEL Side 1 av 5 SAMARBEIDSAVTALE DEL 1 GENERELL DEL 1. Parter. Avtalen er inngått mellom Oslo kommune ved byrådsavdeling og følgende helseforetak: Oslo universitetssykehus, Akershus universitetssykehus, Lovisenberg

Detaljer

D AWT-NORGCAU NI VEflSITEHTA&JQHCCEVJ ESS U. =fé L/vi i..

D AWT-NORGCAU NI VEflSITEHTA&JQHCCEVJ ESS U. =fé L/vi i.. SKÅNLAND KOMMUNE ArWvsgkpnr. I LU P'ål nok m, "" ""p ^ ^ D AWT-NORGCAU NI VEflSITEHTA&JQHCCEVJ ESS U ufjivfersitetssykehusetnorr-norge M =fé L/vi i.. Kopi til: r ^ A A. SKÅNLAND KOMMUNE Tjenesteavtale

Detaljer

Hvordan finne riktig balanse mellom poliklinikk og døgntilbud?

Hvordan finne riktig balanse mellom poliklinikk og døgntilbud? Hvordan finne riktig balanse mellom poliklinikk og døgntilbud? Professor Torleif Ruud Akershus universitetssykehus torleif.ruud@ahus.no NSHs konferanse om psykiatri og avhengighet Oslo 16.oktober 2007

Detaljer

Oversikt over gjennomførte tilsyn med helsetjenester til voksne med psykiske problemer

Oversikt over gjennomførte tilsyn med helsetjenester til voksne med psykiske problemer Vedlegg 1 Oversikt over gjennomførte tilsyn med helsetjenester til voksne med psykiske problemer Helsetilsynet i Nord-Trøndelag gjennomførte tilsyn ved Helse Nord-Trøndelag HF, Sykehuset Levanger, Psykiatrisk

Detaljer

Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern

Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern Høringsutkast. Høringsfrist 030611. Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern Retningslinjene beskriver samhandling på både individ

Detaljer

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

Senter for psykisk helse, Sør-Troms Senter for psykisk helse, Sør-Troms Ansatte ved Ambulant team, Sør Troms Ervik med Grytøy og Senja i bakgrunnen Et tverrfaglig team Sykepleiere Vernepleiere Klinisk sosionom Barnevernspedagog Psykolog

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV \C3C,CA UN.yrRS,TEH-AR.,OHCeE55,_, 7MÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 4 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Orn Samarbeid om og beskrivelse

Detaljer

Spesialistutdanning av leger Konsekvenser, muligheter og utfordringer sett fra helseforetakene. Tromsø 21.02.2014 jan.norum@helse-nord.

Spesialistutdanning av leger Konsekvenser, muligheter og utfordringer sett fra helseforetakene. Tromsø 21.02.2014 jan.norum@helse-nord. Spesialistutdanning av leger Konsekvenser, muligheter og utfordringer sett fra helseforetakene Tromsø 21.02.2014 jan.norum@helse-nord.no Legespesialister i nord Dagens fokus: Voksenpsykiatri Barne- og

Detaljer

Tjenesteavtale 1. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Tjenesteavtale 1. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV NORCCA UN VERSITEHlABUOHCCEV ESSU BALSFJORDKOMMUNE Tjenesteavtale 1 mellom Balsfjord kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF om enighet mellom kommunen og UNN

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Enighet mellom XX kommune og Nordlandssykehuset helseforetak om partenes ansvar for

Detaljer

Bedre føre var, -enn etter snar FøreVar- prosjektet Tiltak for barn som er pårørende

Bedre føre var, -enn etter snar FøreVar- prosjektet Tiltak for barn som er pårørende Bedre føre var, -enn etter snar FøreVar- prosjektet 24.11.09 Tiltak for barn som er pårørende 3-årig prosjekt i Helse Nord, 2009-2011 Prosjektleder Bjørg Eva Skogøy Erfaringskonsulent Elisabeth Heldahl,

Detaljer

Tjenesteavtale 2. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Tjenesteavtale 2. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE NOPCCA ll,, VERSiTE-ITAEL.OHCCEV ESSJ BALSFJORDKOMMUNE Tjenesteavtale 2 mellom Balsfjord kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF om retningslinjer for samarbeid

Detaljer

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013 HØRING - ORGANISERING OG PRAKSIS I AMBULANTE AKUTTEAM SOM DEL AV AKUTTJENESTER VED DISTRIKTPSYKIATRISKE

Detaljer

EPJ Standard: Vedtak etter psykisk helsevernloven

EPJ Standard: Vedtak etter psykisk helsevernloven EPJ Standard: Vedtak etter psykisk helsevernloven (HIS 80702:2015) DIPS-forum 2. juni 2016 Torbjørn Nystadnes, Direktoratet for e-helse Innhold Bakgrunn og historikk Formålet med standarden Generelt om

Detaljer

Styresak Utviklingsplan for psykisk helsevern og TSB

Styresak Utviklingsplan for psykisk helsevern og TSB Møtedato: 15. juni 2016 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2016/146 Jon Tomas Finnsson/Linn Gros Bodø, 3.6.2016 Styresak 74-2016 Utviklingsplan for psykisk helsevern og TSB 1 2016-2025 Formål Helse Nords

Detaljer

UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN 1 Juridiske rettigheter, lover og forskrifter. Hvem klager en til og hvordan? Praktisk veiledning. Dialog. Målfrid J. Frahm Jensen ass. fylkeslege

Detaljer

Rundskriv HELSETJENESTENS OG POLITIETS ANSVAR FOR PSYKISK SYKE -OPPGAVER OG SAMARBEID

Rundskriv HELSETJENESTENS OG POLITIETS ANSVAR FOR PSYKISK SYKE -OPPGAVER OG SAMARBEID Rundskriv HELSETJENESTENS OG POLITIETS ANSVAR FOR PSYKISK SYKE -OPPGAVER OG SAMARBEID Forord Helsetjenesten og politiet har ulike roller og oppgaver i samfunnet, men vil i noen tilfeller møte felles utfordringer

Detaljer

Fagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold

Fagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold Fagdag om selvmordsforebygging Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold Klinikk Psykisk Helse og Rusbehandling (KPR) DPS Vestfold Målsetting for AAT Gi nødvendig

Detaljer

Rettssikkerhet. ved tvang. Legal protection in the event of commitment to mental health care. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern BOKMÅL

Rettssikkerhet. ved tvang. Legal protection in the event of commitment to mental health care. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern BOKMÅL Rettssikkerhet ved tvang BOKMÅL Legal protection in the event of commitment to mental health care Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern Du kan klage på... Kontrollkommisjonens oppgaver Kontrollkommisjonene

Detaljer

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Jæren distriktspsykiatriske senter Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Med mennesket i sentrum Med mennesk Jæren distriktspsykiatriske senter, NKS (Jæren DPS), gir som en del av spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Helse Nord status og utfordringer. Besøk statsråd Strøm-Erichsen 9. november 2009 Adm. direktør Lars H. Vorland Helse Nord RHF

Helse Nord status og utfordringer. Besøk statsråd Strøm-Erichsen 9. november 2009 Adm. direktør Lars H. Vorland Helse Nord RHF Helse Nord status og utfordringer Besøk statsråd Strøm-Erichsen 9. november 2009 Adm. direktør Lars H. Vorland Helse Nord RHF Nøkkeltall 2009 Nord-Norges største virksomhet Omsetning ca 12,1 mrd NOK Ca

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

av brukerstyrte plasser

av brukerstyrte plasser Etablering, drift og evaluering av brukerstyrte plasser Hamar 28.-29.11.12 Bård Bakke Enhetsleder og psykiatrisk i k sykepleier Per Jonas Øglænd Overlege Jæren Distriktspsykiatrisk senter (DPS) Lokalsykehus

Detaljer

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Del 1 1. Partene Partene er Vestre Viken HF og. kommune. Vestre Viken

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 27.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge

Spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge Spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge Status og utviklingstrekk Brukermedvirkning Styreleder Bjørn Kaldhol Helse Nords hovedoppgaver Levere gode og likeverdige spesialisthelsetjenester i og utenfor sykehus.

Detaljer

Ny veileder for DPS. Hva er godt lokalbasert helsevern? Er veilederen verktøyet vi trenger

Ny veileder for DPS. Hva er godt lokalbasert helsevern? Er veilederen verktøyet vi trenger Ny veileder for DPS Hva er godt lokalbasert helsevern? Er veilederen verktøyet vi trenger Britt Arntsen, Nordlandsstkehuset Lofoten DISRIKTSPSYKIATRISKE SENTRE Med blikket vendt mot kommunene og Spesialiserte

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SYKEHUSET ØSTFOLD HF OG HALDEN KOMMUNE

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SYKEHUSET ØSTFOLD HF OG HALDEN KOMMUNE SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SYKEHUSET ØSTFOLD HF OG HALDEN KOMMUNE 1. Innledning/ lovgrunnlag Prosjekt Oppsøkende Rusteam Halden (ORTH) er et samarbeidsprosjekt mellom Halden kommune og Sykehuset Østfold HF.

Detaljer