UNGDOMSMILJØET I ÅSANE /UTEKONTAKTEN I BERGEN/ EN KARTLEGGINGSRAPPORT OM:

Transkript

1 No UNGDOMSMILJØET I ÅSANE /UTEKONTAKTEN I BERGEN/ EN KARTLEGGINGSRAPPORT OM: - ungdom og bruk av rusmidler - ungdom og psykisk helse

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 3 innledning 3 kartleggingens mål 4 metodisk tilnærming 5 Innledende og avsluttende konsultasjon 5 Innhenting av eksisterende materiale 5 Intervju med nøkkelinformanter 5 feltarbeid og observasjon 5 Ungdommens stemme Intervju med ungdom 6 fokusgrupper 6 Åsane - Bergens største bydel 7 Ungdom og rusmidler 7 Geografiske områder 8 debutalder for bruk av rusmidler 8 Bruk av ulike typer rusmidler: 8 Alkohol 8 Cannabis 8 Anabole steroider 9 Andre rusmidler 9 Blandingsmisbruk 9 Er det stor forskjell på jenter og gutter når det gjelder bruk av rusmidler? 9 Tilgjengelighet av rusmidler 10 Ungdommens kunnskap og holdninger til rusmidler 10 Hva gjøres i bydelen i forhold til ungdom og rus? 12 Våre funn forslag til tiltak 14 Oppsummering 14 Kort oversikt over forslag til handlingsplan vedrørende ungdom og rus 15 Ungdom og psykisk helse 15 Psykisk helse 15 Om å være bekymret 15 Oppsøkerrollen 15 Gutter og jenter forskjeller 16 Kutting / Selvskading 16 dobbeltproblematikk Rus psykisk helse 17 dem vi ikke når frem til 17 Trender i tiden? 17 hva gjøres i bydelen i forhold til ungdom og psykisk helse 18 våre funn forslag til tiltak 20 Oppsummering 21 Kort oversikt over forslag til handlingsplan vedrørende UNGdom og psykisk helse 22 Handlingsplan 24 Kilder

3 Rapporten er skrevet av: Johan A. Kjerstad 2

4 INNLEDNING Utekontakten i Bergen mottok høsten 2003 en forespørsel fra SLT 1 gruppen ved Åsane bydel i Bergen om å foreta en kartlegging av ungdomsmiljøet i bydelen. Bakgrunn for deres forespørsel var et ønske om å få en bedre oversikt over ungdomsmiljøet i Åsane. I forbindelse med kartleggingen av ungdomsmiljøet i bydelen har Utekontakten benyttet seg av et nytt kartleggingsverktøy kalt Rapid Assessment and Response (Hurtig Kartlegging og Handling). Denne metoden er blitt utviklet ved kompetansesenteret ved Stiftelsen Bergensklinikkene i samarbeid med Utekontakten i Bergen. Utekontakten tok i bruk denne metoden første gang i forbindelse med kartlegging av ungdomsmiljøet på Nesttun (Fana bydel) våren Innledningsvis ble oppdragsgiver og andre sentrale aktører med kjennskap til ungdomsmiljøet kalt inn til konsultasjon. Hensikten med dette var å klargjøre problemet (ene) i og rundt ungdomsmiljøet i Åsane. De som var innkalt til møtet ble bedt om å beskrive ungdomsmiljøet i Åsane og hovedproblemområder sett fra eget ståsted. Dette skulle danne grunnlag for å komme frem til problemstillinger som bydelen ønsket at Utekontakten skulle se nærmere på. I forbindelse med kartleggingen ble det etablert en lokal styringsgruppe som har vært en viktig samarbeidspartner under arbeidet med kartlegging av bydelen. Styringsgruppen består av r epresentanter med lederansvar fra de ulike offentlige etatene samt lokalpolitikken. Hensikten med å sette sammen en slik gruppe har vært å sikre lokal deltagelse, eierskap og engasjement til kartleggingen. Kartleggingens mål På bakgrunn av tilbakemeldinger fra innledende konsultasjon og møte med styringsgruppen, kom vi frem til en felles målsetting for kartleggingsarbeidet, samt en prioritering av områder som en ønsket mer informasjon om. Det ble bestemt at kartleggingen skulle ha følgende tre tema som det er ønskelig å se nærmere på: Ungdom og bruk av rusmidler Ungdom og psykisk helse Hva gjøres i bydelen i forhold til dette og hvilke ytterligere behov er det? Målgruppen omfatter ungdom i risikosonen fra 13 år til cirka 20 år. Kartleggingen omfatter hele bydelen. Imidlertid er det er noen områder i Åsane som pekte seg ut som mer interessant se nærmere på; Esso på Nyborg, Åsane senter/arken senter, Ulvedalen/Flaktveit og Toppe. På bakgrunn av funn i kartleggingen presenteres det i samarbeid med bydelen et forslag til handlingsplan for å møte eventuelle problemer som avdekkes. Dette med tanke på muligheten til å kunne sette inn rette forebyggende tiltak til rett tid fremfor å drive brannslukking når problemene allerede er oppstått. 1 SLT = Samordning av lokale forebyggende tiltak ift rus og kriminalitet. 3

5 Metodisk tilnærming For i størst mulig grad gi et nyansert svar på problemstillingene har Utekontakten i Bergen benyttet metoden Hurtig Kartlegging & Handling (HK&H). Metoden er opprinnelig utviklet av Verdens Helseorganisasjon (WHO). I samarbeid med Stiftelsen Bergensklinikkene har Utekontakten tilpasset denne modellen til norske forhold i HK&H- modellen er en hurtig metode som benyttes for å foreta en rask kartlegging av ett eller flere problemområder, for så å gi konkrete forslag til løsning av problem. I denne rapporten blir disse forslagene fremstilt i form av en egen handlingsplan (se kapittel 6). I HK&H modellen inngår ulike metodiske fremgangsmåter. I denne forbindelse har Utekontakten brukt oppsøkende feltarbeid i ungdomsmiljøene, intervju av nøkkelinformanter og intervju av ungdommer, og fokusgrupper. Innledende og avsluttende konsultasjoner med representanter fra bydelen har også inngått i det metodiske arbeidet. I tillegg har vi hentet inn eksisterende data som finnes om tema. Selve kartleggingsperioden har funnet sted fra februar til juli måned 04. HKH-prosessen 4

6 Innledende og avsluttende konsultasjon Den innledende konsultasjonen med oppdragsgiver og andre aktører som fant sted før kartleggingen ble satt i verk. Ved de innledende møtene i bydelen mente flere at det er vanskelig å peke på klare tendenser når det gjelder ungdom og psykisk helse og ungdoms bruk av rusmidler. Det var en enighet om at de fleste ungdommene har det bra, mens det er et fåtall som sliter. Med andre ord mente møtedeltakerne at det var vanskelig å danne seg et mulig korrekt bilde av ungdomsmiljøet i bydelen. Dette møtet gav oss mulighet til å hente ut aktuell informasjon fra offentlige etater, personer og organisasjoner med førstehånds kjennskap til problemområdene. Basert på tilbakemeldinger fra innledende konsultasjon, kom Utekontakten i samarbeid med styringsgruppen frem til fokus og problemstilling for kartleggingen. Ved den avsluttende konsultasjonen fikk møtedeltakerne presentert funn fra kartleggingen og det ble gitt mulighet for å kommentere disse funnene. Innhenting av eksisterende materiale Allerede eksisterende informasjon har bidratt til å danne et bilde av ungdomsmiljøet i bydelen. Innhenting av årsrapporter og statistikker fra ulike etater/organisasjoner, undersøkelser om ungdom og rusmidler, levekårundersøkelser er benyttet som bakgrunnsmateriale for denne rapporten. Intervju med nøkkelinformanter Det er i forbindelse med kartleggingen gjennomført 12 utdypende semistrukturerte intervjuer med personer fra Åsane. Dette er personer med innsikt i det lokale ungdomsmiljøet i bydelen. Vi har intervjuet representanter fra politiet, Åsane senter, Psykiatrisk ungdomsteam, Helsestasjon for ungdom, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, Natteravnene, Åsane fotball, Åsane videregående skole, McDonalds, vaktmester i borettslag, sosialtjenesten og en ungdom med kjennskap til rusmiljøet. I forbindelse med kartleggingen ble det utarbeidet en egen intervjuguide. Disse intervjuene har gitt viktige bidrag i arbeidet med kartleggingen. Feltarbeid og observasjon Fra medio mars til og med medio mai 2004 har feltarbeidere ved Utekontakten drevet systematisk oppsøkende virksomhet i bydelen. Totalt har vi feltrapporter fra denne perioden. Arbeidet har funnet sted på dagtid, kveldstid og i helger. Målet med feltarbeidet har vært å komme i kontakt med ungdommer for å få tilbakemelding på hvordan de ser på situasjonen i Åsane. Mer spesifikt har vi ønsket å få et bilde av deres opplevelse av å være ung i Åsane og deres kunnskap om rusmidler og psykisk helse. Tidligere hadde Utekontakten i Bergen et eget team i bydelen. Etter at dette ble nedlagt i 2002 har Utekontakten opprettholdt kontakten med bydelen gjennom arbeid i feltet. Dette blant annet som et ledd i DUE- prosjektet. 2 Dermed har Utekontakten hatt en løpende kontakt med deler av ungdomsmiljøet i bydelen. Dette har vært nyttig bakgrunnsinformasjon i kartleggingsarbeidet. Ungdommens stemme Intervju med ungdom Med ønske om å bringe frem ungdommens stemme og synspunkter på hvordan ungdom i bydelen har det, inviterte feltarbeiderne ungdommer til å delta på intervju. Totalt har vi intervjuet 15 ungdommer 5 2 DUE Der Ungdommen Er: Et nærmiljøprosjekt i regi av Bergen kommune og Statens barnevern og familievern. Et prosjekt med mål om å sikre at ungdom får bistand i nærmiljøet.

7 fordelt på 9 gutter og 6 jenter. Dette ble gjort i forbindelse med utegåing på de ulike arenaene. Gjennomføringen av disse intervjuene ble gjort samlet i grupper eller enkeltvis. Til dette arbeidet benyttet vi oss av en intervjuguide som vi har utarbeidet spesielt til denne kartleggingen. Fokusgrupper Etter hvert som arbeidet med kartleggingen var godt i gang, etablerte vi fokusgrupper hvor vi ønsket å utforske bestemte problemstillinger. Vi har hatt fokusgrupper med helsesøstre, kjentmenn ved ungdomsskoler og elever ved en ungdomsskole. Formålet med en fokusgruppe er å få til en diskusjon omkring tema for kartleggingen, noe som gir grunnlag for diskusjon og erfaringsutveksling mellom gruppemedlemmer. Som resultat av dette har det vært mulig å hente ut mye informasjon på kort tid. Funn fra disse diskusjonene kunne igjen sammenlignes opp mot andre funn fra kartleggingen. Åsane Bergens største bydel Med nærmere innbyggere er Åsane Bergens største bydel regnet i folketall, og blant landets 4-5 største bydeler. Prognosene tyder på at bydelen fremdeles vil være i vekst fremover. Rent geografisk er Åsane omkranset av åser og fjell. Det er en variert boligbebyggelse i området. Bebyggelsen varierer fra områder med landlig struktur til pressområder med stor befolkningstetthet. I Åsane finner man ellers et godt utviklet næringsliv, en stor offentlig sektor og et rikt og allsidig fritids- og kulturtilbud. I bydelen er det i alt 17 barne- og ungdomsskoler, hvor den ene har en spesialavdeling. I tillegg er det 3 videregående skoler i bydelen. En stor andel av bydelens innbyggere er innflyttere. De som bor i Åsane gir uttrykk for at det er en populær og trivelig bydel å bo i. Positive faktorer som trekkes frem er et rikt og allsidig fritids- og kulturtilbud. Her finnes organiserte tilbud rettet mot de fleste aldersgrupper. Ungdom som vi har vært i kontakt med i løpet av kartleggingen etterlyser likevel steder hvor de kan være i sin fritid, eksempelvis ungdomsklubber. Når det gjelder offentlige etaters arbeid rettet mot ungdom i bydelen, viser statistikker fra barnevernsvakten at de i 2003 mottok 160 henvendelser fordelt på 105 ungdom mellom år. Barnevernet i bydelen forteller at bydelen har kontakt med en stor andel ungdommer. Totalt sett hadde denne tjenesten i 2003 kontakt med 380 barn med undersøkelse og/eller tiltak. Når det gjelder de litt eldre ungdommene opplyser sosialtjenesten at de har kontakt med en relativ stor ungdomsgruppe, som totalt utgjør oppunder tjue prosent av klientmassen. Sosialtjenesten har som målgruppe innbyggere over 18 år. Foruten ordinære offentlige etater er det i Åsane plassert to store institusjoner. Dette er Bergen Landsfengsel og Breistein asylmottak. Sentralt i Åsane er det et senterområde som fungerer som et viktig møtepunkt i bydelen. Her ligger Ikea, arken senter og Åsane senter med flere andre mindre næringsbygg. I tilknytning til sentrene og i umiddelbar nærhet er en rekke offentlige kontorer etablert, borettslag, en kirke, idrettshall og en videregående skole. Like i nærheten til Åsane senter finner vi bussterminalen i Åsane som er et trafikknutepunkt for bydelene og nabokommuner i nord. Med andre ord er dette området en sentral møteplass i bydelen, og et sted hvor mange ungdom oppholder seg og treffes. Etter å ha vært tilstede i bydelen en periode har vi fått bekreftet at dette området er en viktig møteplass for ungdom. 3 Å Innbyggertall er hentet fra Å som er et internt magasin for ansatte i Åsane Bydel. 6

8 Ungdom og rusmidler Ved de innledende møtene i februar 2004 kom det til uttrykk en bekymring om ungdoms bruk av rusmidler og ungdoms holdninger til bruk av rusmidler. 4 I dette ligger en uttrykt erkjennelse om at det er vanskelig å peke på klare tendenser når det gjelder ungdom og deres forhold til rusmidler. I denne kartleggingen mener vi å ha kartlagt noen tendenser omkring ungdommens forhold til rusmidler. Gjennom kartleggingen denne våren kom det frem at de fleste ungdommene har det bra, trives og er stolte av bydelen sin. Et mindretall sliter derimot med rusproblemer. Utekontakten har prøvd å se på forhold rundt denne gruppen nærmere, og følgende tema fremkom som spesielt sentrale: Debutalder for bruk av rusmidler Kjønn og rusmidler Bruk av ulike typer rusmidler Tilgjengelighet av rusmidler Ungdoms kunnskaper og holdninger til rusmidler Det er viktig å understreke at våre funn ikke avviker mye fra de store ungdomsundersøkelsene 5 som er foretatt de senere år. Vår erfaring fra kartlegging er at ungdom i bydelen ikke skiller seg stort ut fra andre bydeler i Bergen. Det er et ønske at de funn som er kommet frem underveis i kartleggingen kan bidra til et beskrivende bilde på situasjonen blant ungdom i bydelen. Før vi går detaljert inn på de ulike funnene, er det verdt å se nærmere på rusproblematikk på spesifikke steder i Åsane. Geografiske områder I forkant av kartleggingen ble det uttrykt uro og bekymring knyttet til enkelte områder og arenaer i bydelen. Eksempelvis har ungdomstiltak blitt stengt på grunn av rusepisoder. Utekontakten har sett nærmere på disse områdene og fant følgende: Esso Nyborg: Vi har i kartleggingsperioden ikke fått noen indikasjoner på omsetning av rusmidler. Vi har få observasjoner av ungdommer som oppholder seg i området. Tydeligst tilstede på denne arenaen er et aktivt bilmiljø. Flaktveit/Ulvedalen: Utekontakten har gjennom lengre tid vært tilstede i Flaktveitområdet, og har god kontakt med ungdommer i området. Generelt kan en si at miljøet i området er bedre enn sitt rykte. Ungdommer gir gode tilbakemeldinger på Flaktveithallen, som er et attraktivt tilbud for dem. Når det gjelder rus, så har vi gjennom samtaler med ungdom fått tilbakemelding på at alkohol og hasj er det rusmiddelet som er hyppigst nevnt. Videre har vi observert antydning til kobling mellom yngre jenter og eldre gutter. Toppe: Et av områdene som det var knyttet sterkest bekymring til, dette både ved de innledende møtene og fra nøkkelinformanter og ungdommer vi har snakket med. Gjennom oppsøkende arbeid ved Toppe har vi observert, snakket med og intervjuet en del ungdommer som bekrefter en negativ utvikling i ungdomsmiljøet på stedet. Feltarbeidere ved Utekontakten har også observert og vært vitne til åpenbar drikking i bomiljøet. Tilbakemeldinger fra ungdommene selv bekrefter at en del av ungdommene ved Toppe bruker rusmidler daglig. Alkohol og hasj er mest utbredt i miljøet. 4 Med rusmidler mener vi alkohol, narkotiske stoffer og legemidler. 5 SIRUS-rapport nr 5, 2003 Bruk av rusmidler blant norske åringer. Føre Var nr 1, 2, 3 & 4, Stiftelsen Bergensklinikkene. Ungdom og rusmidler 2002 En undersøkelse i Bergen kommune om 8. og 10. klassingers bruk av rusmidler, Stiftelsen bergensklinikkene. 7

9 Åsane og Arken senter: Åsane senter er en sentral møteplass for ungdom i bydelen. Og i den forbindelse er nok senteret en arena for kontaktetablering mellom ungdommer fra ulike miljø i bydelen. Tilbakemelding fra senterledelser er at de ikke opplever rus som et stort problem på senteret. Vi har i løpet av kartleggingsperioden observert og snakket med en del ungdommer ved senteret, men har få observasjoner på synlig ruset ungdommer. Det er gjerne ved utgangene på senteret og mot bussterminalen vi har observert ungdom på senteret. I samtale med senterledelsen kommer det frem at de har lagt merke til sesongbaserte svingninger hvor vår/sommer er den tid da det er mest synlig ruset ungdom tilstede på området. Debutalder for bruk av rusmidler Oppgitt debutalder for bruk av rusmidler blant ungdom i Åsane samsvarer i stor grad med tall fra andre undersøkelser (Ungdom og rusmidler, Skoleundersøkelse i Bergen, 2002). Rapporten fra Ungdom og rusmidler 2002 Skoleundersøkelse i Bergen sier at; Overgangen fra år er en kritisk alder med hensyn til alkoholdebut og forbruksmengde og frekvens øker vanligvis betydelig i løpet av denne 2-3 års perioden. Undersøkelsen fra 2002 rapporterer også om at ca. 18 % av guttene og 15 % av jentene i 10. klasse oppgir å ha prøvd hasj. Bruk av ulike typer rusmidler: Alkohol I det oppsøkende arbeidet i forbindelse med kartleggingen har ungdom som vi intervjuet bekreftet at alkohol er det mest brukte rusmiddel blant ungdom i Åsane. Cannabis Hasj fremstår i denne kartleggingen som det illegale rusmiddelet som er mest vanlig og akseptert i ungdomsmiljøene. Dette hevdes både av ungdommen selv, og av nøkkelinformantene. Føre Var rapporten (2004) om rustrender i Bergen melder om økning i både bruk og tilgjengelighet av cannabis. Tidligere forskning indikerer at det ikke er så mange ungdommer som nødvendigvis bruker ulike rusmidlene regelmessig. Noen har f.eks. prøvd cannabis èn enkelt gang, mens andre har mer erfaring (SIRUS nr 5, 2003). Anabole steroider Et funn i kartleggingen er at vi på spørsmål om bruk av anabole steroider har fått tilbakemeldinger på dette forekommer. Dette gjelder både fra nøkkelinformanter og ungdom som vi har vært i kontakt med. Helsesøstere rapporterer om unge gutter som spør om skadevirkninger ved bruk av anabole steroider, og fra skolen har det vært episoder som har ført til mistanke om bruk av slike midler. I Bergensklinikkenes Føre Var rapport nummer 3 fra 2004, pekes det på økende tilgjengelighet og bruk av anabole steroider blant unge menn. I intervju med ungdommer sies det at dette forekommer mest i rusmiljøene, men at også vanlige 8

10 ungdommer i års alderen bruker anabole steroider. Treningssentrene er ikke arena for kjøp og salg av dette, men at en må kjenne de rette folkene for å skaffe seg anabole steroider. Mange gutter vil gjerne bruke boler uten at andre skal vite om det (gutt 18 år). Ungdom som Utekontakten har vært i kontakt med sier at det er flere unge gutter som vurderer dette, men de fleste velger ikke å gjøre det. Når det gjelder omfang og bruk av anabole steroider, har vi ingen tall å vise til. Utekontakten vurderer det som et område det vil være viktig å finne mer ut av i tiden som kommer. Andre rusmidler Noen få ungdommer nevner i intervju at ulike piller (eksempelvis Rohypnol) og amfetamin brukes. Det er viktig å nevne at vi som feltarbeidere underveis i kartleggingen ikke har kommet i kontakt med ungdomsmiljøer som rapporterer bruk av opiater og legemidler som Subutex og Temgesic. Politiet forteller at bruk av dette forekommer i visse miljøer i bydelen, men ikke blant dem som er i målgruppen for kartleggingen. Blandingsmisbruk En tilbakemelding fra fagfolk som driver med behandling av ungdom med rusproblemer peker på en økende grad av blandingsmisbruk blant dem som de har kontakt med. Med det menes at ungdom som ruser seg bruker flere typer rusmidler, og enkelte også bruker rus som selvmedisinering. Nøkkelinformanter fra kartleggingen sier at Ungdom som ruser seg, ruser seg på alt (PUT), eksempelvis det som er tilgjengelig for dem der og da. Er det forskjell mellom jenter og gutter når det gjelder bruk av rusmidler? Når det gjelder bruk av rus og kjønn, finner vi noe sprikende resultater. Ungdom vi har snakket med mener at det er flest gutter som ruser seg, mens nøkkelinformanter i Åsane hevder at ikke finnes noen klare tendenser med hensyn til kjønn og bruk av rusmidler. Tidligere undersøkelser (Sirus nr.5, 2003) støtter opp om utsagnet fra nøkkelinformantene, idet de finner små variasjoner mellom gutter og jenter og deres rusvaner. Unntak fra dette er bruk av anabole steroider. Bruk av dette ser ut til å være forbeholdt gutter/menn. Tilgjengelighet av rusmidler Informanter Utekontakten har vært i kontakt med mener at hjemmet er blitt en mer sentral arena for ungdoms bruk av rusmidler. Dette bekreftes også av ungdom gjennom samtaler og intervjuer i kartleggingen. Uttalelser fra ungdom om at det er alltids en fest på Flaktveit (gutt, 17 år), støtter opp om antagelsen om at hjemmearenaen er sentral. Helgene er det tidspunktet i uken hvor bruk av rusmidler som alkohol er mest utbredt. På spørsmål om hvordan ungdom får tilgang på alkohol, svarer de at det er lett å få tak i dette. Dersom man ikke selv får kjøpt alkohol, er det alltids mulig å få venner eller kjente til å skaffe seg drikkevarer. Noen sier også at de tar eller får med seg alkohol hjemmefra. Når det gjelder omsetning av illegale rusmidler, har vi i kartleggingen funnet at det er en stor mobilitet i ungdomsmiljøene. Det er ikke nødvendigvis slik at en må oppsøke bestemte steder for å få tak i illegale 9

11 rusmidler. Ungdommer sier at det tidligere var en del som solgte dette ved kjøpesentrene, men at det nå er vanlig å avtale kjøp/salg via mobiltelefon og at det ikke er noen faste markedsplasser for omsetning av illegale rusmidler. Fra intervju med nøkkelinformanter rapporteres det at det ikke har vært reduksjon i tilgjengelighet på illegale rusmidler de senere årene og at tilgjengeligheten på rusmidler er i ferd med å befeste seg. Med det menes at det er rimelig god tilgang på rusmidler i bydelen. Dette samsvarer i stor grad med ungdommenes egne historier. Ungdommens kunnskap og holdninger til rusmidler I samtaler med ungdom er det viktig å være bevisst de mytene som eksisterer omkring bruk av rusmidler. Dette er kollektive myter og såkalte flertallsmisforståelser som vanligvis ikke har rot i virkeligheten. Dette er noe som gjerne kommer til uttrykk i samtaler med ungdom som bruker eller har eksperimentert med illegale rusmidler. Å konfrontere ungdom med deres bruk av rusmidler bortforklares gjerne med at alle andre bruker det jo. (En jente, 18 år). Ved Helsestasjon for ungdom rapporteres det om at en del ungdom vet mye om rus og virkningen av forskjellige stoffer. I samtaler med ungdom får vi et inntrykk av at mange ungdommer har kunnskap om rusmidler og kjenner til en del begrep og uttrykk. Videre er vår erfaring at unge definerer alkohol utenom begrepet rus. Rusing er med andre ord bruk av narkotiske stoff. Selv ungdom som tar avstand fra bruk av f.eks. piller, ser ut til å ha kjennskap til dette. Blant ungdom som bruker rusmidler, vil det nok være slik at enkelte ungdommer designer sitt eget rusbruk i følge PUT. Dette kommer eksempelvis til uttrykk hos ungdom som bruker rus som selvmedisinering. Generelt kan vi på bakgrunn av samtaler og intervju med ungdom si at mange ungdommer viser stor kunnskap om ulike rusmidler og hvordan disse brukes. Fagfolk vi har vært i kontakt med peker på at en del av de ungdommene som søker hjelp for å mestre sine rusproblemer viser mangelfull kunnskap om eget følelsesliv, og om hva som er normalt og ikke normalt i forhold til egen psykisk helse. Dette handler blant annet om bruk av rusmidler og dets påvirkning på egen mental utvikling. Bekymringen på innledende møte handlet blant annet om at det er tegn på en mer liberal holdning til bruk av rusmidler i samfunnet. Funn fra kartleggingen i Åsane bekrefter disse antagelsene. Behandlere i 2. linjetjenesten opplever at holdning til bruk av rusmidler er i ferd med å endres (jfr. Selvmedisinering - en pille for alt som er ille ). I intervju med ungdom sies det at det er mer vanlig og akseptert at man røyker hasj, og at tilgjengeligheten er stor: Tidligere ble hasjrøykere sett på som narkomane, men ikke nå lenger (gutt, 17 år). Som feltarbeidere ved Utekontakten i Bergen er dette vanlige tilbakemeldinger å få gjennom samtaler med ungdom. Hva gjøres i bydelen i forhold til ungdom og rus? Gjennom kartlegging av ungdomsmiljøet i Åsane har vi forsøkt å få en oversikt over de tjenester som er rettet mot ungdom i bydelen. Vi vil her kort referere til tjenester som finnes rettet mot ungdom og rus i bydelen. Se for øvrig også under den delen som omhandler tjenestetilbud/psykisk helse; noen tjenester gir tilbud på tvers av problemområdene. Psykiatrisk ungdomsteam: Bjørgvin DPS gir gjennom Psykiatrisk ungdomsteam (PUT) tilbud om poliklinisk behandlingstilbud til unge mellom år og unge voksne med rusmiddelproblemer og psykiatriske hjelpebehov. Tall fra 2002 viser at PUT hadde 154 klienter i behandling, hvorav 60 klienter var fra Åsane. 10

12 Psykiatrisk ungdomsteam gir også rådgivning, konsultasjon og veiledning til andre instanser som jobber med ungdom. Det er i følge PUT litt flere gutter enn jenter blant deres klienter. Sosialtjenesten: Sosialtjenesten skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å forebygge eller løse sosiale problemer. I mange tilfeller vil sosialtjenesten henvise videre til en annen instans for hjelp eller utfyllende rådgivning. Sosialhjelp kan ytes til den som ikke er i stand til å sørge for sitt livsopphold, eller i særlige tilfeller til den som trenger hjelp til å overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon. I forhold til unge som sliter med rusproblemer, er sosialtjenestens oppgave å bistå brukeren blant annet ved å rådgi, motivere, koordinere, henvise til og integrere de tiltak som settes i verk. Tiltak som er aktuelle kan være behandling på institusjoner, poliklinikker, arbeid, bolig m.m. Et eksempel på tiltak som Åsane sosialkontor har, er en arbeidstreningsgruppe som er drevet i samarbeid med Aetat og AFO Bergen. 6 Barneverntjenesten: Barnevernet har som sin spesielle oppgave å ta vare på de mest utsatte barna. Det skal beskytte barn mot omsorgssvikt og motvirke at barn lider fysisk og psykisk overlast, dette gjennom å sikre at barn og unge får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Statistikkene viser blant annet at i Åsane er ungdom mellom år den største gruppen som får tiltak knyttet til familie og nærmiljø. Når det gjelder ungdom som får hjelp utenfor sin familie, har Åsane en høy andel i ungdomsgruppen under 18 år. 7 Barnevernet i bydelen er for tiden med i et prosjekt kalt DUE Der Ungdommen Er: Et nærmiljøprosjekt i regi av Bergen kommune og Statens barnevern og familievern. Et prosjekt med mål om å sikre at ungdom får bistand i nærmiljøet. Samordning av lokale forebyggende tiltak (SLT): I Åsane finnes der en egen SLT gruppe. SLT er et samarbeidsfora hvor offentlige og private instanser jobber med å samordne lokale forebyggende tiltak rettet mot rus og kriminalitet blant de unge. Målgruppen er unge under 19 år, og arbeidet er rettet mot enkeltindivider, grupper og bydelen. Skole: I skolen finnes det ulike forebyggingsprogrammer rettet mot ungdom i ungdomsskolen. Alle skolene driver med faktaorientert undervisning om alkohol og narkotika (AN undervisning). Skolene organiserer i mange tilfeller sitt holdningsskapende AN arbeid som prosjektarbeid der elevene arbeider enkeltvis eller i grupper. Som en del av det holdningsskapende AN arbeidet i skolene inngår også samarbeid med eksterne samarbeidspartnere som for eksempel andre kommunale tjenester, politiet, frivillige organisasjoner med flere. Det er stor grad av variasjon mellom skolene hvilket forebyggings- program man velger som grunnlag for arbeidet. Kjentmannsordningen: Kjentmenn ved ungdomsskolene er ansatte ved skolen som skal ha et spesielt fokus på rus og forebygging av rusbruk blant elevene. Denne personen skal samordne lærekollegienes arbeid i forhold til rusmidler og samtale med foreldre som har spørsmål knyttet til ungdom og bruk av rusmidler. Kjentmannsordningen er nedfelt i Ruspolitisk strategi- og handlingsplan Politi: Når det gjelder politiet i bydelen, så har de blant annet et ekstra fokus på problemorientert politiarbeid med fokus på ungdomskriminalitet. I Åsane er det 2 personer som jobber i et forebyggende team. Kulturavdelingen: Ved kulturavdelingen i bydelen fordeles midler til en rekke områder innen fritid og kultur. Per i dag er det tre fritids-/ungdomsklubber som er i drift. Disse er drevet av private og er lokalisert i Eidsvåg, Salhus og Hordvik. Kulturavdelingen gir videre støtte til ungdomsrådet i Åsane. Videre er kulturavdelingen involvert i driften av Mandagsklubben på Flaktveit skole. Utekontakten i Bergen: I forbindelse med kartleggingsarbeidet og deltagelse i DUE prosjektet driver Utekontakten i Bergen oppsøkende arbeid rettet mot ungdom i Åsane. Natteravnene: I bydelen er det en aktiv gruppe med natteravner som er ute i bydelen hver fredag og lørdag kveld. Natteravnene har base ved Flaktveit skole. Natterevnene har blant annet samarbeid med skolene Li, Kyrkjekrinsen, Breimyra og Flaktveit. Ved disse skolene inviteres foreldre til å delta som natteravner Målgruppen her er unge i alderen 18-25/26 som vurderes som sosialt yrkeshemmet, og som ikke har store rusproblemer. 7 Statusrapport for barnevernet 2002

13 Våre funn forslag til tiltak I arbeid rettet mot ungdom og rus gjøres det allerede en del i bydelen. I skolene gjennomføres det ulike forebyggingsprogrammer rettet mot ungdom i grunnskolen. Programmene varierer fra skole til skole. Det er satt ned en nasjonal gruppe som pr. tiden evaluerer de ulike forebyggingsprogrammene og som gjennom Sosial- og Helsedirektoratet vil komme med anbefalinger til skolene i Norge i løpet av våren I handlingsplanen foreslås det at skolene gjennomgår sine rusforebyggingsprogrammer sommeren 2005 og vurderer endringer jfr. sentrale anbefalinger Det er utnevnt en kjentmann ved hver ungdomsskole som har et spesielt fokus på ungdom og bruk av rusmidler. Funn fra kartleggingen antyder at denne funksjonen fungerer ulikt fra skole til skole, og slik vi ser det kan det være hensiktsmessig å skape fora hvor kjentmennene i bydelen kan utveksle erfaringer fra arbeidet med ungdom og rus. I handlingsplanen fremmes det et forslag om å etablere et forum for erfaringsutveksling for Kjentmenn i Åsane. Når det gjelder fritids- og kulturtilbud rettet mot ungdom i bydelen, har vi registrert at det finnes få væresteder for ungdom i bydelen. Det eksisterer ingen ungdomsklubber sentralt i bydelen. Ungdom som vi har vært i kontakt med etterlyser ofte et sted å være. På Toppe illustreres dette med utsagnet: Da vi hadde Huset, holdt ungdom seg borte fra rusen, i alle fall tirsdag og torsdag (gutt, 16 år). Flere av ungdomsklubbene som har eksistert i bydelen er for tiden lagt ned eller er ute av drift. Det har fra bydelens side vært en politikk på at ungdomsklubber drives av frivillige organisasjoner. Fra kulturavdelingen er det blitt påpekt at tiltak som er drevet av frivillige ofte er ustabile og av kortvarig karakter. Sett fra Utekontaktens perspektiv ønsker vi å stille spørsmål ved om dette alltid er hensiktsmessig å føre en slik politikk? Det er også forskning som viser at ungdomsklubber kan ha en viktig forebyggende funksjon overfor utsatte grupper mer enn bare å være et møte- og oppholdssted dersom man knytter sentrale hjelpetjenester til klubbene. På bakgrunn av disse funn fra kartleggingen foreslås det i forslag til handlingsplan at: Etablere værested Toppe. Gjennom kartleggingen har det kommet signaler blant annet fra vaktmester i borettslaget at det har vært en negativ utvikling i ungdomsmiljøet på Toppe etter at ungdomsklubb ble nedlagt. Etablere ungdomsklubb sentralt i Åsane. Her ønsker vi å understreke at det vil være viktig å satse på tiltak som ikke er brukerstyrte, med kompetente voksne som er tilstede over tid og tiltak som ikke er brukerstyrt. Brukerstyrte tiltak viser seg ofte å være ustabile, noe som kulturavdelingen har bekreftet. Det gjennomføres en kort utredning for å vurdere tilknytning av sentrale hjelpetjenester for ungdom til ungdomsklubb. Her vil eksempelvis Helsestasjon for ungdom og andre profesjonelle hjelpetjenester være aktuelle. Fra politiet sin side er det et fokus på problemorientert politiarbeid, et arbeid med spesielt fokus på ungdomskriminalitet. I diskusjon i styringsgruppen ble det luftet et ønske om mer synlig politi på de ulike ungdomsarenaer. Vi tenker her blant annet på senterområdet i bydelen. Dette gav politiet tilbakemelding på at de skulle jobbe nærmere med i tiden som kommer. 8 NOU 2003:4 oppsummerer hvilke skolebaserte tiltak som viser seg å fungere. 12

14 Det foreslås i handlingsplanen at det er et ønske om mer synlig politi i bydelen, vi tenker her spesielt på sentrene i bydelen, men også andre områder hvor ungdom samles. Ellers har PUT et tilbud om poliklinisk behandling rettet mot unge i alder år som sliter med rusproblemer. Utover dette yter barnevernet tjenester overfor ungdom som sliter med blant annet rus. Dette kan for eksempel handle om plassering på institusjoner eller tiltak i nærmiljøet. For ungdom over 18 år er gir sosialtjenesten tilbud om og hjelp til blant annet behandling av rusproblemer. Av andre tiltak rettet spesifikt mot ungdom og rus i bydelen bør det nevnes at det finnes en aktiv avdeling av natteravner i bydelen. Det er verd å nevne at i møte med oppdragsgiver og styringsgruppen for kartleggingen, understrekes det betydningen av å involvere foreldre i arbeidet med ungdom. Flere gir uttrykk for en opplevelse av at det er en utfordring å nå foreldrene i dette arbeidet. Når det gjelder unge gutter/menns bruk av anabole steroider, så finnes det per dags dato ikke noe tiltak rettet mot dette problemet. I samtaler med ungdom og tilbakemelding fra helsestasjon for ungdom og skolen har vi registrert at bruk av anabole steroider blant unge gutter forekommer. Dette funnet støttes av forskning foretatt av Bergensklinikkene i Føre Var rapporter i 2003 og Det foreslås i handlingsplan at det etablereres et pilotprosjekt med Ansvarlig vertskap rettet mot treningsmiljøer i bydelen. Utekontakten i Bergen har tidligere drevet oppsøkende arbeid rettet mot ungdomsmiljøene i Åsane bydel og hadde for inntil 2 år siden et eget team i bydelen. Dette teamet er nå lagt ned. Utekontakten har for perioden prosjektansvar for DUE prosjektet i Bergen kommune. I forbindelse med dette arbeidet har Utekontakten drevet noe oppsøkende arbeid i Åsane bydel. I forslag til handlingsplan foreslås det at Utekontakten tar ansvar for oppsøkende arbeid i Åsane i prosjektperioden til DUE prosjektet. En annet tiltak som er rettet mot ungdom i bydelen er oppdragsgiver for denne kartleggingen, SLT gruppen i Åsane. SLT jobber med å samordne lokale forebyggende tiltak rettet mot rus og kriminalitet. I møte med styringsgruppen for kartleggingen og oppdragsgiver er det blitt understreket betydningen av samarbeid mellom ulike etater. Det er her blitt etterlyst bedre samarbeid med privat næringsliv og stiftelser. For å møte denne utfordringen foreslås det i handlingsplanen at SLT ordningen videreføres og at det initieres deltakelse fra privat næringsliv og stiftelser. Videre foreslås det at bydelen ser nærmere på mandat og organisering av SLT arbeidet, herunder samarbeid mellom offentlige og private aktører i Åsane. Med bakgrunn i sentrale føringer skal alle bydeler i Bergen ha utarbeidet en egen ruspolitisk handlingsplan. Så vidt vi kjenner til har ikke Åsane bydel en slik plan, og i forslag til handlingsplan foreslås det at: Det vurderes om det skal utarbeides en ruspolitisk handlingsplan for Åsane bydel. 13

15 Oppsummering Vi har i denne rapporten prøvd å beskrive situasjonen i Åsane slik vi ser det etter å ha vært i bydelen under kartleggingsperioden. Vår erfaring er at ungdom i Åsane ikke skiller seg nevneverdig ut fra ungdom i andre bydeler i Bergen, men viser en relativ normal rusutvikling. En trend i tiden er en mer liberal holdning til bruk av rusmidler blant ungdom og i samfunnet forøvrig. De mest brukte rusmidlene blant ungdom er alkohol og hasj. I Bergensklinikkenes Føre Var rapport nummer 3 fra 2004, pekes det på økende tilgjengelighet og bruk av anabole steroider blant unge menn. I samtaler og intervju med ungdom og representanter fra ulike offentlige instanser bekreftes disse funnene. Det finnes per i dag ingen tilbud i Åsane som er rettet mot unge menn og bruk av anabole steroider. Her er det mangelfull kunnskap, og hvordan gripe fatt i denne problemstillingen er en utfordring. Det er i bydelen blitt understreket betydningen av at de ulike tjenestene koordinerer de tiltak som er rettet mot ungdom som bor i Åsane. Noen av de forslagene til tiltak som presenteres her handler om koordinering av tjenester. Kort oversikt over forslag til handlingsplan vedrørende ungdom og rus: Etablere forum for erfaringsutveksling for kjentmenn i Åsane. Videreføre SLT ordningen, samt se nærmere på mandat og organisering av dette arbeidet. Etablere værested Toppe. Etablere ungdomsklubb sentralt i Åsane. Vurdere tilknytning av sentrale hjelpetjenester for ungdom til ungdomsklubb. Synlige politipatruljer i Åsane. Etablere pilotprosjekt med Ansvarlig vertskap rettet mot bruk av anabole steroider. Oppsøkende arbeid i Åsane Det vurderes om det skal utarbeides en ruspolitisk handlingsplan for Åsane bydel. Vurdere endringer i det rusforebyggende arbeidet i skolene, jfr. sentrale anbefalinger 14

16 Ungdom og psykisk helse Moderne tenåringer er aktører på en rekke scener der stil, språk og identitet varierer fra sammenheng til sammenheng. Ungdom må med nødvendighet og nærmest kontinuerlig lære seg å takle nye sosial spill (Oppvekst i Norge, 2003). Ungdomstiden er en tid for endring, både fysisk og mentalt. Det er en periode hvor mye skal læres og prøves ut, krav og forventninger stilles, samtidig som en stilles overfor fristelser og risikosituasjoner. Sett i et samfunnsperspektiv stilles ungdom i dag overfor mindre stabile oppvektsvilkår enn ungdom for bare noen tiår tilbake. Dette kommer for eksempel til uttrykk gjennom høye skillsmissetall med oppløste familier og nye familieformer. Videre kan en si at ungdom av i dag stilles overfor en kompleks meny av livsstilspakker gjennom media og samfunnet for øvrig. Dette handler om klær, kropp, musikk, sport og lignende. Å skape sin egen identitet i en kompleks verden er en utfordring ungdom møter, og det er gjerne slik i dag at det er vanskelig å se på ungdom som en ensartet gruppe. Denne perioden i livet gir store utfordringer for den enkelte, men de fleste klarer å manøvrere seg gjennom overgangen fra barn/ ungdom til voksentilværelse ganske bra. Psykisk helse Begrepet psykisk helse kan defineres på ulikt vis. Avhengig av hvem en snakker med vil en møte ulike forståelser av hva begrepet inneholder. Voksne har gjerne en annen forståelse av hva som legges i begrepet enn det som ungdom selv har. I denne kartleggingen har tema som forventningspress på skole, ensomhet, angst, mobbing, dårlig selvbilde, depresjon, selvskading, spiseforstyrrelser og forskjeller mellom kjønn vært blant de tema innen psykisk helse som har vært diskutert. Å snakke med ungdom om psykisk helse, har vist seg å by på flere utfordringer. Å gå inn på vanskelige tema som selvskading, angst, mobbing og lignende er ofte av privat karakter, noe som gjør det vanskelig å snakke om temaet. Vår erfaring er at det er lettere å snakke med ungdom om bruk av rusmidler enn psykisk helse. Dette kommer gjerne til uttrykk ved at ungdom ofte refererer til venner og kjente når tema diskuteres. Eg kjenner en som har sånn psykisk helse (jente, 15 år). Om å være bekymret Et interessant funn fra de innledende møtene med bydelen, var de profesjonelles klare fokus på ungdom og psykisk helse problemer. Eksempelvis rapporterte sosialtjenesten om at stadig flere av deres brukere sliter med store psykiske problemer, hvor rus nødvendigvis ikke var inne i bildet. Politiet mener at det er en klar sammenheng mellom rus og psykisk helse. Fra Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) ble det antydet en økning i antall ungdommer med psykiske problemer og Helsestasjon for ungdom merker en tendens til økning i psykososiale problemer. Helsestasjonen forteller videre at de har et jevnt besøk, og at de har hatt en økning i antall gutter som oppsøker tjenesten. Andre påpekte at det er en utfordring å finne og ta tak i ungdom som dropper ut av skolen. Kjentmenn ved skolene sier at de har en opplevelse av at det er mange som sliter. Dette handler om dårlig selvbilde, forventningspress og slanking. Gutter og jenter forskjeller Når det gjelder kunnskap om temaet psykisk helse, har vi et inntrykk av at jentene vi har snakket med har lettere for å uttrykke seg i forhold til temaet enn guttene. Helsesøstere som Utekontakten har diskutert 15

17 med, sier at ungdom (i hovedsak jenter) oppsøker deres tjeneste blant annet for å prate om tristhet, depresjon, dårlig selvbilde, trygghet, hjemmeforhold (f.eks. krangling med foreldre/foreldre med problemer), mistrivsel på skolen, mobbing, ensomhet og så videre. Gutter tar gjerne kontakt dersom de har konkrete plager som ondt i en finger eller andre konkrete plager. Det kan kanskje tenkes at gutter ikke fanges opp av hjelpeapparatet fordi de har en annen måte å uttrykke seg på enn jenter. En ungdom vi har snakket med sa at guttene bærer det inni seg (jente, 15 år). Videre så har helsesøstrene kontakt med minoritetsjenter som opplever et press mellom ulike forventninger. Dette gjelder eksempelvis forventninger hjemmefra og møte med norsk skole. Når ungdom skal beskrive hva de forbinder med psykisk helse, nevnes blant annet følgende; Å være stabil Utslitt, du blir fort lei av ting Sinne Dårlig helse Å bli presset til å f.eks. røyke hasj å være syk, rett og slett Vilje til å stå imot åssen du har det følelsesmessig Humør som svinger Selvtillit På spørsmål fra Utekontakten om de kjenner noen som er deprimerte eller lei seg sier jentene ja og guttene nei. Når en spør om hvorfor de er lei seg svarer de; har mistet noen som står en nær, kjærlighetssorg, vanskelig hjemme. Videre så sier ungdom at de foretrekker å snakke med familie eller venner om ting som er vanskelig. Kutting / selvskading Flere av våre nøkkelinformanter har på spørsmål om hvilke trender de ser i forhold til ungdom og psykisk helse nevnt kutting/selvskading som et problem blant jenter. Dette har vi diskutert med ungdom, og en del har bekreftet at de kjenner noen som driver med dette. Ungdom forklarer årsaken til dette med utsagn som; Uforståelig, ønsker oppmerksomhet, gjør det fordi de har kranglet med venninne. Helsesøstere som vi har snakket med sier til Utekontakten at fenomenet kutting (selvskading) ikke er et nytt fenomen, og at de ikke ser mer til dette nå enn tidligere. Dobbelproblematikk: Rus - Psykisk helse Psykiatrisk ungdomsteam (PUT) og Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) gir uttrykk for at en økende grad av unge sliter med tyngre psykiske problemer. Ved psykiatrisk ungdomsteam (PUT) bemerkes det at de oftere må forholde seg til dobbeltproblematikk (rus/psykiatri) nå enn tidligere. Dette kan ha en sammenheng med at systemet er blitt flinkere 16

18 til å diagnostisere. Videre nevnes det at det i dag gjerne er en tendens til sykeliggjøring av normal utviklingsproblematikk. Dette gjenspeiler seg hos ungdom som bruker rus for å overkomme problemene. Gjennom bruk av rusmidler justerer disse seg opp/ned (jfr. Selvmedisinering). Dem vi ikke når frem til Nøkkelinformanter sier det er en utfordring å nå dem som ikke klarer å benytte seg av de tilbud som eksisterer i bydelen. Ved BUP uttrykkes det en mulig bekymring for hjemmesitterne de som isolerer seg og ikke (klarer) benytter seg av hjelpeapparatet. Dette er en bekymring som deles av PUT. Å nå disse ungdommene vil gjerne stille nye og andre krav til metode og måte å arbeide på. I forlengelse av denne bekymringen vises det til at ungdom som benytter seg av allerede eksisterende tiltak i bydelen ser ut til å klare seg bra. På møtet i styringsgruppen i mai, erkjente man at temaet de som faller mellom alle stoler stadig er aktuelt, og at disse ungdommene ofte får for lang modningstid. Med dette menes den tiden som går før disse ungdommene før systemet får kontakt med dem og/eller de søker hjelp for sine problemer. Representanter fra barnevern- og sosialtjeneste sa på dette møtet at dette er et problem som de ser nærmere på for å få til et best mulig samarbeid. Trender i tiden? I samtaler med nøkkelinformanter understrekes det at det er vanskelig å se tydelige trender vedrørende ungdom og psykisk helse. En generell tilbakemelding er at de aller fleste ungdommer har det bra, og det er marginale tall vi snakker om når det gjelder ungdom med psykiske lidelser. Ved BUP har det inneværende år vært en sterk økning i antall henvendelser, uten at dette forklares med at ungdom er sykere i dag enn tidligere. Dette handler kanskje om at andre (i systemet?) er blitt flinkere å henvise unge til behandling. Det sies fra BUP at Åsane bydel ikke skiller seg ut fra andre regioner og bydeler på dette området. Hva gjøres i bydelen i forhold til ungdom og psykisk helse? Når det gjelder tilbud rettet mot ungdom og psykisk helse vil vi i dette kapitlet også gi en kort oppsummering av tjenester som finnes i Åsane bydel. Se for øvrig også under den delen som omhandler tjenestetilbud/rus; noen tjenester gir tilbud på tvers av problemområdene. Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP): Gir et tilbud til barn og unge under 18 år i bydelen. BUP gir tilbud om utredning og poliklinisk samtalebehandling for ungdom som har behov for dette, samt råd og veiledning av personer rundt pasienten. Dette kan for eksempel være foreldre, skole og andre. Det er lege som henviser til BUP, dette ofte i samarbeid med andre instanser som PPT. Videre kan barnevernet henvise direkte. I tillegg gir poliklinikken tilbud om konsultasjon til samarbeidspartnere 2 timer pr. uke. Tall fra BUP viser at de i 2003 behandlet 309 saker. I inneværende år oppgis det at det har vært en kraftig økning i henvisninger til klinikken. Psykiatritjenesten: Mennesker med psykiske lidelser benytter alle allmenne helse- og sosialtjenester i kommunen. Gir et tilbud til personer/familier med psykiske lidelser. Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid. Det er psykiatritjenesten i bydelen som er med å styre hvilke tiltak som opptrappingsmidlene for psykiatri skal brukes til. 17

19 Skole: I skolen finnes det blant annet et alternativ skoletilbud for ungdom som sliter i forhold til fremmøte og innsats på skolen. Posidriv er navnet, og målet er å hjelpe ungdom å fullføre grunnskolen. Det er plass til 30 elever i dette tiltaket. Det er opprettet egne helseteam på den enkelte skole. Dette er et tverretatlig team som jobber forebyggende arbeid innenfor områder som uønsket elevatferd, rus og helse. Videre så er det en egen handlingsplan mot mobbing på skolene i bydelen. Psykiatridagene: Spesialisthelsetjenesten arrangerer årlige psykiatridager i samarbeid med den kommunale psykiatritjenesten. De to dagene hver høst har ulike temaer rundt psykisk helse. Dagene er tilrettelagt for å møte et tverrfaglig behov og retter seg spesielt inn mot politi, skoler, barnehager etc. Helsestasjon for ungdom: Dette er et lavterskeltilbud for ungdom. Ingen timebestilling. Ved helsestasjon for ungdom har man et fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid. Majoriteten av ungdom som oppsøker helsestasjonen er jenter i alderen år (jenter 93 %, gutter 7 %). Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT) Oppfølgingstjenesten (OT): Gir hjelp med tilrettelegging av skoletilbud og oppfølging av unge i grunn- og videregående skole. Åsane fotball: Fotballgruppen i Åsane Allianseidrettslag gir tilbud til unge i femte og syvende klasse i bydelen om å delta i leksehjelpsgruppe kombinert med fotballtrening. Andre som kan nevnes er kirken som har en rekke aktiviteter for barn og ungdom. Eksempler på dette er idrett, sang, speiding, ungdoms-/konfirmant klubb. Våre funn forslag til tiltak Tidlig i kartleggingen ble det klart at det er et sterkt fokus på ungdom og psykisk helse blant dem som jobber rettet mot ungdom i Åsane. Sammenligner en de tilbud som er rettet mot ungdom og rus, finner vi et mer variert tilbud rettet mot ungdom og (psykisk) helse. I bydelen er det et utvalg av fritids- og kulturtilbud som ungdom kan benytte seg av. Det er her eksempelvis snakk om idrett og musikk m.m.. Det er også en del tiltak som er rettet mer spesifikt mot ungdom og helse. Foruten det tilbud som barnevern og sosialtjeneste yter, eksisterer det en rekke tiltak: Ungdom har også gitt uttrykk for at hjelp til å komme seg ut i arbeid vil være til stor nytte. Gjerne spesielt i forhold til de som er skoletrette. Dette støttes opp av erfaringer som sosialtjenesten har gjort i den senere tid. Sosialtjenesten i Åsane driver en egen arbeidstreningsgruppe i samarbeid med Aetat. De som får tilbud om plass i denne gruppen vurderes som sosialt yrkeshemmede. Mange sliter i følge sosialtjenesten med lavt selvbilde, angst, depresjoner og følelsen av ikke å ha lykkes. Om arbeid med ungdom, trekkes det frem nødvendigheten av tett oppfølging og noen å snakke med. En utfordring slik sosialtjenesten ser det, er å få til en satsing på et tidligere tidspunkt blant ungdom. Dette gjelder spesielt de mellom år. I diskusjon med nøkkelinformanter og ungdom, vises det til et mangelfullt tilbud til ungdom når det gjelder ungdomsklubber o.l. Ungdommer ønsker seg type væresteder tiltak som ikke er gjennomorganiserte og med så lav struktur som mulig. Det er viktig å merke seg at tiltak som U82, Suburb, Next og Splendid for tiden er ute av drift. I skolen finnes det en egen helsetjeneste rettet mot ungdom, og i tiltaket Posidriv gis det tilbud om alternativ skoletilbud rettet mot ungdom som sliter med sviktende motivasjon i forhold til fremmøte og innsats på skolen. Dette tiltaket har som mål å hjelpe disse ungdommene å fullføre ungdomsskolen. I tilknytning 18

20 til skolen er også Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT) og Oppfølgingstjenesten (OT) som hjelper til med tilrettelegging av skoletilbud og oppfølging. Ved den enkelte skole er det dessuten etablert egne helseteam. Disse teamene er tverrfaglig sammensatt og arbeider med forebyggende arbeid innenfor områder som uønsket elevatferd, rus og helse. Ellers i bydelen finner vi psykiatritjenesten som har et tilbud til personer/familier med psykiske lidelser og Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) som driver med behandling av barn og unge. BUP har også et tilbud hvor man kan ta kontakt for råd og veiledning i forhold til ungdom og psykisk helse. Det arrangeres hvert år egne psykiatridager i Åsane. En tilbakemelding fra styringsgruppen har vært at det har vært lavt fremmøte på disse arrangementene. Fra skolen sin side uttales det at det vil være fruktbart å lage egne prosjekter rettet mot psykiatri for barn og unge med lærere og skole. I møte med SLT og styringsgruppen understrekes det et behov for mer samarbeid rundt tema ungdom og psykisk helse. Her trekkes det spesielt frem viktigheten av gode fora for erfaringsutveksling, samarbeid og koordinering av tjenester. På møte i styringsgruppen ble det spesielt uttrykt et ønske om mer og bedre samarbeid med PPT og Oppfølgingstjenesten i bydelen. Vi har i kontakt med ulike instanser i løpet av kartleggingen møtt en uttrykt bekymring vedrørende temaet ungdom og psykisk helse, særlig kanskje i skolevesenet. Det har videre kommet frem et behov for å ha noen å drøfte denne type problemstillinger med. I forslag til handlingsplan foreslås det at: Etablere Kjentmanns- ordning i forhold til psykisk helse. Lage et skolerings- program om psykisk helse/ ungdom for lærere ved barne- og ungdomsskolene. Utarbeide informasjonsopplegg til skolene om åpen time / uforpliktende råd og veiledning fra BUP. Etablere erfaringsutvekslingsfora hvor skole, pp-tjeneste, helsetjeneste på 1. og 2. linjenivå deltar. Lage forpliktende rutiner for oppfølging av skolefravær grunnskole og videregående skole. Sette ned arbeidsgruppe for å utrede grunnlag for et prosjekt med mål om å etablere 10 arbeidsplasser for skoletrøtte ungdommer. Helsestasjon for ungdom yter også tilbud mot ungdom i bydelen. Dette er et tiltak som har et godt besøk, og det rapporteres om et ønske om utvidet åpningstilbud. Det er fremdeles slik at det er flest jenter som benytter seg av helsestasjonens og skolehelsetjenestens tilbud. I forslag til handlingsplan foreslås det at: Det opprettes en arbeidsgruppe for metodeutvikling for å nå gutter. Fokus på gutter og psykisk helse. Som tidligere nevnt i kapittel 4 finnes det få fritidsklubber sentralt i bydelen. Fritidsklubbene skal vanligvis fange opp ungdom som ikke er tilknyttet andre alternativer. Per i dag eksisterer det noen privatdrevne fritidsklubber i Eidsvåg, Salhus og Hordvik. Ungdom flest som vi har vært i kontakt med etterlyser flere slike. Når det gjelder Flaktveithallen, har vi fra ungdom fått mange positive tilbakemeldinger på dette tilbudet. 19