Transportrett Del 2. Kapittel 7 Speditørskolen 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Transportrett Del 2. Kapittel 7 Speditørskolen 2013"

Transkript

1 Transportrett Del 2 Kapittel 7 Speditørskolen 2013 Veileder Tom Rune Nilsen NHO Logistikk og Transport E-post: tom.rune.nilsen@nholt.no Telefon: Sist revidert: Desember 2012 NHO Logistikk og Transport

2 Innhold TRANSPORTDOKUMENTER... 4 INNLEDNING... 4 FORSKJELLIGE TYPER TRANSPORTDOKUMENTER: KONNOSSEMENTER OG FRAKTBREV... 5 TRANSPORTDOKUMENTER VED DE ULIKE TRANSPORTFORMER... 5 Sjøtransport... 5 Konnossementet... 6 Ihendehaverkonnossement ( Bearer Bill of Lading)... 9 Ordrekonnossement ( to Order Bill of Lading)... 9 Navnekonnossement ( Named Bill of Lading)... 9 Mottakskonnossement (Received for shipment Bill of Lading)... 9 Ombordkonnossement (On Board Bill of Lading)... 9 Gjennomgangskonnossement (Through Bill of Lading) Ikke-negotiabelt konnossement (Non Negotiable Bill of Lading) Trampkonnossement Sjøfraktbrev Lufttransport Veitransport Jernbanetransport Kombinerte transporter FIATA FBL (Negotiable FIATA Multimodal Transport Bill of Lading) FIATA FWB (Non-Negotiable FIATA Multimodal Transport Waybill) TRANSPORTDOKUMENTENES FUNKSJONER Overførselsfunksjon (negotiabilitet) Bevisfunksjonen Opplysningsplikt om resultatet av fraktførerens undersøkelse - anmerkninger Opplysningsplikten der undersøkelse ikke er mulig forbehold om unnlatt undersøkelse Stansningsretten Sjøtransport Veitransport Flyfrakt Jernbanetransport Kombinerte transporter Sperrefunskjon Sjøtransport Veitransport Flyfrakt Jernbanetransport Kombinerte transporter SPEDITØRDOKUMENTER: FCR OG FCT FIATA FCR (Forwarders Certificate of Receipt) FIATA FCT (Forwarders Certificate of Transport) Side 2

3 FWR (Fiata Warehouse Receipt) Andre speditørformularer Ankomstmelding Borderau Routing Order CLAIMS BEHANDLING INNLEDNING REKLAMASJON Mottakers bevissikring Anmerkning fra mottager på fraktbrev eller konnossement Besiktigelsesrapport ved mer omfattende skade/manko Transportdokument og eventuell besiktigelsesrapport som bevismiddel Reklamasjonsfristene Sjøloven Veifraktloven Luftfartsloven Internasjonale jernbanetransporter FIATA FBL og FIATA FWB NSAB Hvilke opplysninger bør en skriftlig reklamasjon inneholde? Avvisning av kundens reklamasjonskrav FORELDELSE Foreldelsesloven Sjøloven Veifraktloven Luftfartsloven FIATA FBL og FIATA FWB NSAB Oversittelse av foreldelsesfristen Side 3

4 TRANSPORTDOKUMENTER INNLEDNING Transportdokumentet bekrefter avtalen mellom avsender og transportør, og er dessuten et praktisk hjelpemiddel når lasten skal flyttes fra avsender til mottaker. Når en transport skal organiseres og gjennomføres, er det ofte flere speditører involvert. En av dem utsteder gjerne et transportdokument til transportkunden, for eksempel et FIATA FBL, som er et negotiabelt konnossement. Dette dokumentet kan benyttes når kunden omsetter varene videre, og gir dessuten også uttrykk for avtaleforholdet mellom kunden og den aktuelle speditøren. Hvis speditøren har påtatt seg transportansvar for transporten, blir han gjerne betegnet som hovedtransportør eller hovedfraktfører. Når speditøren så snur seg rundt og hyrer inn en faktisk utførende transportør, utsteder også denne et transportdokument, men denne gangen utstedes det gjerne til hovedtransportøren. Det er dette siste dokumentet som faktisk flytter lasten. Hovedtransportøren ber som regel om at godset sendes til hovedtransportørens speditørforbindelse på mottakerstedet. Hvis hovedtransportøren har utstedt et negotiabelt konnossement, vil han instruere mottakerspeditøren om ikke å utlevere uten presentasjon av det FIATA FBL- konnossementet han utstedte til kunden. Undertransportøren derimot, kan godt ha utstedt et ordinært fraktbrev, hvor mottakerspeditøren står oppført som mottaker av lasten, noe som gjør at mottakerspeditøren kan hente godset når det kommer frem, uten at det er nødvendig å fremvise noe fraktdokument overhodet. La oss ta for oss en transportkjede for å se på forholdet mellom overliggende fraktdokumenter - som ikke flytter lasten (slik som FBL) - og de dokumenter som er nødvendige for å flytte lasten: Selger (S) - Sender med bil til terminal (T) Fraktbrev - Avsender Selger (S) / Mottakerspeditør (T) Speditør (T) - Sender med bil over grense til speditør (A) CMR-fraktbrev - Avsender Speditør (T) / Mottaker Speditør (A) Speditør (A) - Sender med sjøtransport til havn (B) Konnossement - Avsender Speditør (A) / Mottaker Speditør (B) Speditør (B) - Sender med bane over grense til mottakersted (M) CIM-fraktbrev - Avsender Speditør (B) / Mottaker Speditør (M) Speditør (M) - Utleverer lasten til Kjøper (K) mot innlevering av original FBL (eller FCT). - Avsender Selger (S) / Mottaker Kjøper (K) eller Avs. Selger (S) / Mott. Ordre / Notify Kjøper (K) Side 4

5 Hovedspeditøren som påtar seg hele fraktføreransvaret og utsteder det overliggende FBLdokumentet, kan i praksis være Speditør (T), (A), (B) eller (K) eller en helt annen speditør (X) som styrer det hele uten å ta del i den fysiske transporten av varen. FORSKJELLIGE TYPER TRANSPORTDOKUMENTER: KONNOSSEMENTER OG FRAKTBREV Vi har to forskjellige typer transportdokumenter: Fraktbrev Konnossementer Forskjellen på fraktbrev og konnossementer er i all hovedsak den at et fraktbrev kun gir uttrykk for en transportforpliktelse overfor oppdragsgiveren, hvor transportøren forplikter seg til å transportere en viss mengde nærmere beskrevet gods fra et sted til et annet, for så å utlevere til en navngitt mottaker. Skulle det vise seg at fraktbrevets beskrivelse av varenes art, mengde eller tilstand er feil, kan fraktføreren i ettertid føre bevis for at dette var tilfelle. Når godset er kommet frem, kan mottaker, mot å betale frakt og lignende, kreve å få godset utlevert til seg. Mottaker behøver ikke å fremlegge et eksemplar av fraktbrevet. Det holder at han kan sannsynliggjøre at han er den personen som i fraktbrevet er angitt som mottaker. (Legitimere seg som mottaker). Et konnossement gir også uttrykk for en transportforpliktelse. Til forskjell fra fraktbrevet, er imidlertid konnossementet ment å representere varene på en slik måte at den som kjøper varene i tillit til konnossementets beskrivelse av varene, virkelig får varer som beskrevet. Dette betyr at konnossementets opplysninger ikke kan motbevises av transportøren. Er han ikke våken når godset lastes inn, og derfor ikke gjør anmerkning på konnossementet om skade og lignende, vil han være ansvarlig overfor kjøper for differansen mellom konnossementets opplysninger og det kjøperen faktisk fikk utlevert. Videre er det slik at for å få lasten utlevert må den som krever utlevering kunne presentere originalkonnossementet. Det er litt forskjellige typer konnossementer, men som regel må også konnossementets tekst utpeke ham som rett innehaver av konnossementet. (Med mindre det er tale om et ihendehaverkonnossement). Det er ikke nødvendig at kjøper er oppført som mottaker i konnossementet, så lenge det fremgår av teksten eller påtegninger på konnossementet at avlaster/ selger har solgt varene til den som krever utlevering. Til sammen virker disse reglene slik at kjøperen trygt kan betale for varene mot å få konnossementet overlevert. Da er han sikker på både at han får de varene som konnossementet beskriver (eller erstatning av transportøren) og at det bare er han som kan få utlevert varene. Hvis han vil kan han også selge varene videre mens de er under transport, og en ny kjøper kan på samme måte regne med å få de varene konnossementet beskriver m.v. TRANSPORTDOKUMENTER VED DE ULIKE TRANSPORTFORMER Vi skal nå se litt nærmere på de forskjellige transportdokumentene, og de lovbestemmelsene som regulerer disse. Sjøtransport Sjøtransporten er den mest tradisjonsrike formen for transport. Det er også den transportformen som har de eldste og mest prøvede lovbestemmelser, basert på internasjonale konvensjoner. For norsk retts vedkommende er det sjøloven (Lov om sjøfarten av 24. juni 1994 nr. 39) som gir regler om de Side 5

6 Side 6 Kapittel 7 - Transportrett Del 2 Speditørskolen transportdokumenter som er av interesse her, nemlig sjøfraktbrevet og konnossementet. I sjøloven betegnes transportørens oppdragsgiver som sender, den som leverer godset til transportøren som avlaster og den som mottar godset som mottaker. Det er viktig å være klar over at sender godt kan sitte i Norge, selv om det er tale om en importforsendelse. Konnossementet Konnossementet (Bill of Lading/BL) er vårt eldste fraktdokument. Det hadde en meget viktig funksjon i seilskutetiden i forrige århundre. Det tok lang tid å seile mellom verdensdelene og ved hjelp av konnossementer ble lasten ofte solgt flere ganger før skipet kom frem til mottakerhavnen og godset ble losset. I forrige århundre kunne rederiene i konnossementene fritt fraskrive seg ethvert ansvar for skade på lasten under reisen. Det ble også gjort i så stor utstrekning at det etter første verdenskrig ble reist krav om å få ufravikelige lovregler om rederiets ansvar. På grunnlag av den amerikanske Harter Act av 1893, ble konnossementkonvensjonen utarbeidet og vedtatt i Brussel i Denne konvensjon, som vanligvis kalles Haag-reglene, er ratifisert av de fleste sjøfartsland. Haag- reglene er senere revidert, og går nå under navnet Haag-Visbyreglene. Disse inngår i de nasjonale lover, for vårt vedkommende i sjølovens 292 til 307. Sjølovens særregler om konnossementer gjelder for konnossementer som utstedes i forbindelse med både internasjonale og innenriks sjøtransporter. I praksis varierer det sterkt fra konnossement til konnossement om den reguleringen av ansvarsforholdene man finner med liten skrift på baksiden, følger lovens bestemmelser eller ikke. Det sentrale her er at hvis det er uoverensstemmelser, er det sjøloven som gjelder. Ansvarsbegrensningsreglene etter Haag-Visby-reglene/sjøloven er nemlig ufravikelige. Det vil si at rederiet ikke kan begrense sitt ansvar mer enn sjøloven bestemmer. Vi skal se nærmere på sjøtransportørens ansvar for skade, forsinkelse m.v. (transportansvaret) i senere kapittel om sjøtransporter. I dette kapittelet skal vi imidlertid se nærmere på de særreglene som gjelder for konnossementer (Beskrivelsesansvaret). Konnossementet er ikke obligatorisk i sjøtransport, men 294 har bestemmelse om at avsender kan kreve å få utstedt konnossementet når lasten er levert og/eller ombord i skipet. Selv om det først er utstedt et sjøfraktbrev, kan avsender kreve konnossement så lenge avsenderen ikke har forpliktet seg overfor mottakeren i sjøfraktavtalen til ikke å benytte retten til å oppnevne ny mottaker. (Jfr. under om dette). Et konnossement er et fraktdokument som enten selv kaller seg konnossement (Bill of Lading), eller som i egen tekst sier at lasten ikke skal utleveres uten mot presentasjon av dokumentet. Det skilles mellom omsettelige og ikke-omsettelige konnossementer. Et omsettelig konnossement er et konnossement som sier at lasten kun skal utleveres mot presentasjon av konnossementet, eller det kan rett og slett kalle seg selv negotiabelt (negotiable). Et ikke-omsettelig konnossement er å betrakte som et ordinært fraktbrev, og behandles derfor på samme måte som en Sea Waybill. (Jfr. under om Sea Waybills). Hvis det er klart at kunden ikke har noe behov for et omsettelig dokument, kan speditøren føye til ordet non før negotiable. Det er med andre ord ikke nødvendig å ha ferdigtrykkede non-negotiable konnossementer.

7 Det er tre former for omsettelige konnossementer. Disse behandles nærmere i forbindelse med forskjellige former for konnossementer under. Først skal vi se litt nærmere på enkelte andre sider ved konnossementene. Når rederen utsteder konnossement, undertegnes det av skipets kaptein eller av linjeagenten som da tegner for kapteinen, eller as Agent for the Carrier.. Speditører som utsteder konnossementer gjør dette enten as Carrier eller as Agent for en (navngitt) transportør. Speditøren kan godt utstede et konnossement for en annen speditør (transportør). Det minnes imidlertid om sondringen mellom formidlere og transportører, slik denne er beskrevet i kapittel 8. Hvis speditøren gir egen pris på en transport, hjelper det ikke i ettertid å undertegne et konnossement as agent. Speditører som utsteder transportdokumenter på denne måten, vil likevel bli betraktet som transportører. Konnossementet skal alltid inneholde følgende opplysninger; godsets art godsets og pakningens synlige tilstand hvis undersøkelse av godsets art og tilstand ikke er mulig (f.eks. ved containertransport) skal transportøren ta forbehold som gir uttrykk for at han ikke har undersøkt godsets antall og tilstand. F.eks. one container said to contain transportørens navn og hovedforretningssted avlasters navn (dvs. den som leverer godset) mottaker, når denne er opplyst av avlaster (istedenfor mottaker kan det stå til ordre og da som regel med en notify adresse, dvs. den som skal underrettes når lasten er kommet frem) lastehavn dato for mottakelse av godset i lastehavn lossehavn eventuelt avtalt utleveringsdato i lossehavn antall konnossementeksemplarer når det er utstedt mer enn ett eksemplar utstedelsesstedet fraktens størrelse hvis den skal betales av mottaker alle bestemmelser om transportavtalen og utleveringen av godset henvisning til Haag-Visby reglene underskrift av transportøren eller noen som skriver under på hans vegne eventuelt: At godset kan dekkslastes/ Ikke dekkslast eventuelt: Høyere ansvarsgrense for transportøren hvis dette er avtalt Transportøren må sørge for at lasten er riktig beskrevet i konnossementet før han undertegner (transportørens undersøkelsesplikt). Hvis transportøren har noe å bemerke på lastens eller på emballasjens synlige tilstand, må han føre det på konnossementet. Det er ikke nok å gjøre anmerkning på kvitteringen overfor avsender. Hvis lasten ikke stemmer med beskrivelsen i konnossementet når den skal utleveres til mottaker, kan mottaker holde seg til transportøren med sitt eventuelle erstatningskrav. Hvis transportøren ikke har noen mulighet til å undersøke godsets tilstand (typisk ved containertransport), må han ta forbehold som viser at han ikke har undersøkt godset. Glemmer han å legge til said to contain etter one container vil han bli ansvarlig for en eventuell differanse, selv om det er klart for kjøper at transportøren ikke har fått undersøkt containerens innhold. Den transportøren som har undertegnet et konnossement, har et ubetinget ansvar overfor mottaker for at opplysningene i konnossementet er riktige. Dette gjelder både lastens beskaffenhet (vekt, mål Side 7

8 og tilstand) og utgifter som skal belastes mottaker (ubetalt frakt, ekstraordinære utgifter ved lasting etc.). Alt som avsenderen vil kreve av mottaker, må med andre ord fremgå av konnossementet. På denne måten kan kjøperen helt og holdent forholde seg til konnossementets tekst når han skal vurdere både godsets art og tilstand, samt hvilke omkostninger som påløper ved transporten. Vi sier derfor gjerne at det handles med dokumenter og ikke varer, fordi disse reglene i praksis betyr at konnossementet representerer varene. Dette betyr at dersom transportøren, linjeagenten eller speditøren glemmer å gjøre anmerkning om skade på konnossementet, kan kjøperen kreve erstatning av transportøren, selv om det er fullt mulig å bevise at godset var skadet før transportøren overtok det. På den annen side står avsender ansvarlig overfor transportøren for at de opplysningene han gir om godsets art, m.v. virkelig stemmer. Det er bare overfor en annen kjøper/innehaver av originalkonnossementet at transportøren har forpliktet seg til å utlevere lasten i akkurat den stand som den er beskrevet i konnossementet. Ved å utstede et konnossement har transportøren, som nevnt, forpliktet seg overfor avsender til å transportere lasten frem til mottakerstedet. Hvis avsender ikke selger lasten videre, og selv tropper opp i lossehavn, kan transportøren føre motbevis for at lastebeskrivelsen i konnossementet er feil. Sjølovens regler gir med andre ord konnossementet en meget sterk stilling som dokument for legitimasjon av både lastens art og mottagers (konnossementinnehavers) rettigheter. Konnossementer blir ofte utstedt i flere originale eksemplarer. Det skal alltid stå i dokumentet hvor mange originaler som er utstedt. På mottakerstedet er det nok at mottaker presenterer en av originalene for å få lasten utlevert. Hvis avsender ønsker å losse godset et annet sted enn det som fremgår av konnossementet som destinasjonssted, må derimot alle originaler fremlegges for transportøren før denne kan etterkomme en slik ordre. Avsender kan imidlertid hindre utlevering til mottaker ved å stanse godset på destinasjonsstedet, uten at det er et krav etter loven at han fremlegger et originaleksemplar av konnossementet overhodet. (Vi skal se nærmere på stansingsretten under). Den meste brukte funksjon av konnossementet i dag er at selger vil sikre seg betaling for varene før de utleveres til kjøper. Konnossementet utstedes normalt til ordre, med kjøper som notifyadresse, eller til ordre av en bank på mottakerstedet. Konnossementet sendes så via en bank på avsenderstedet, til bank på mottakerstedet, som utleverer konnossementet til kjøper mot betaling av vareverdien. Dette kan også gjøres uten innblanding av banker i begge ender (fordyrende ledd). Avsender holder igjen dokumentene inntil han har mottatt delbetaling/helbetaling av varene og sender så konnossementet direkte til kjøper med eksempelvis kurerpost. Vi har et spesielt problem i sjøtransporten, fordi en transportør ofte blir presset av sin kunde til å utferdige et rent konnossement, selv om han mener at opplysningene i konnossementet ikke er riktige. I slike tilfeller blir det utstedet et såkalt back letter, der avsenderen eller en garantist gir en erklæring om at han vil holde transportøren skadesløs hvis transportøren blir holdt ansvarlig for mangler ved lasten som han har påpekt ved leveringen, men ikke påført konnossementet. Systemet med back letter kan være praktisk i spesielle tilfeller. Det kan virke som en dråpe olje i maskineriet, men man skal være oppmerksom på den risiko man påtar seg som transportør. Transportøren er ubetinget ansvarlig overfor innehaveren av originalkonnossementet. Han har ingen regressrett overfor en avsender eller andre som har undertegnet et «back letter», hvis han var Side 8

9 Side 9 Kapittel 7 - Transportrett Del 2 Speditørskolen klar over at hensikten var å villede en tredjemann som har ervervet konnossementet (Sjølovens 301). Dette betyr at en transportør som aksepterer et back letter mot å utstede rent konnossement, risikerer å sitte igjen med et ubegrenset ansvar overfor kjøperen, og uten regressmulighet overfor selger/avsender. Man skiller i praksis mellom en rekke forskjellige typer konnossementer: Ihendehaverkonnossement ( Bearer Bill of Lading) Disse tre første typeeksemplene som behandles her, knytter seg til spørsmålet om det er rett person som krever utlevering av lasten når han kommer med konnossementet til transportøren i lossehavnen. Det er nemlig ikke alltid tilstrekkelig å presentere konnossementet. Når konnossementet i sin tekst uttrykkelig er utstedt til Bearer eller Ihendehaver, er det imidlertid tilstrekkelig å kunne fremlegge konnossementet. Transportøren behøver dermed bare å sjekke at dokumentet er utstedt til Bearer, før han utleverer til den personen som presenterte konnossementet. Ordrekonnossement ( to Order Bill of Lading) Et ordrekonnossement er utstedt til en navngitt person med tillegget or order. Dette betyr at dersom denne personen ønsker det, kan han overdra konnossementet til en tredjeperson. Dette skjer enten ved at selgeren bare kvitterer navnet sitt på konnossementet (endosserer) eller ved at han kvitterer og sier uttrykkelig hvem det er han selger til. Hvis han bare gjør det første, er konnossementet gjort til et ihendehaverdokument, og transportøren kan utlevere til den som presenterer konnossementet. Hvis han gjør det siste, må transportøren i tillegg sjekke at den som krever utlevering, er den siste personen i rekken av slike overføringer. Hvis det ikke er foretatt noen overdragelser, utleveres lasten til den navngitte personen. Navnekonnossement ( Named Bill of Lading) Et konnossement som kun er utstedt til en bestemt person, er etter norsk rett også et omsettelig konnossement, slik at selger kan gå frem som nevnt under ordrekonnossement og overdra konnossementet videre. Problemet med navnekonnossementene er imidlertid det at de ikke er omsettelige etter for eksempel engelsk rett. Dette betyr at utenlandske transportører og mottakerspeditører lett kan finne på å utlevere til den som står oppført som mottaker i konnossementet, uten å kreve konnossementet fremlagt. Konnossementer bør derfor aldri fylles ut uten tillegget or order hvis de skal være omsettelige. Mottakskonnossement (Received for shipment Bill of Lading) Et mottakskonnossement gir opplysning om den datoen transportøren mottok varene, og beskriver lasten slik den var ved mottagelse av lasten. Hvis godset skades ved lastingen ombord på skipet, vil ikke dette fremgå av konnossementet. For en kjøper er det derfor bedre å få et ombordkonnossement Ombordkonnossement (On Board Bill of Lading) Et ombordkonnossement beskriver lasten slik tilstand, art og mengde var etter at godset er brakt ombord på skipet. I tillegg til de opplysninger som konnossementet alltid skal inneholde (jfr. over), skal et ombordkonnossement i tillegg opplyse om skipets navn og nasjonalitet, sted for lasting, og den dato lastingen er avsluttet. (Shipped on board)

10 Side 10 Kapittel 7 - Transportrett Del 2 Speditørskolen Fordi mange skader oppstår ved selve innlastingen, gir dette kjøper en ekstra trygghet. Dette er bakgrunnen for at de internasjonale rembursregler krever at det skal utstedes et ombordkonnossement. Hvis det først er utstedet et mottakskonnossement, kan dette gjøres om til et ombordkonnossement ved påtegning om skipets navn og nasjonalitet, samt om sted og dato for lasting.(shipped on board) En transportør som utsteder et konnossement, som i teksten kaller seg ombordkonnossement, daterer dette før godset rent faktisk er lastet, og gir det deretter fra seg til avsender/selger, vil miste retten til å begrense ansvaret for eventuelle lasteskader overfor kjøperen av godset (ofte kalt back dating ). Det forventes at han er klar over at kjøperen av godset betaler for varene, i tillit til at de ikke er skadet under lasting, og ved å gjøre en slik feil har ikke transportøren mulighet til å opplyse kjøper om eventuelle lasteskader gjennom påtegning på konnossementet, fordi konnossementet allerede var overlevert til avsender idet skaden inntrådte. Transportøren vil dermed være ubegrenset ansvarlig overfor kjøperen av godset for misvisende opplysninger i konnossementet. Gjennomgangskonnossement (Through Bill of Lading) Selv om transporten utføres av flere transportører, kan det utstedes ett enkelt konnossement, et gjennomgangskonnossement, som dekker den totale transportstrekningen. Den som utsteder et slikt konnossement, vil, som den store hovedregel, ha ansvar for hele transportstrekningen, og ikke bare for den delen transportøren eventuelt selv utfører. Motsetningen til et gjennomgangskonnossement er et Port to Port Bill of Lading, som utstedes der det bare er en utførende transportør. (Jfr. Bruk av FIATA FBL) Ikke-negotiabelt konnossement (Non Negotiable Bill of Lading) Et non-negotiable Bill of Lading er som nevnt over å betrakte som et sjøfraktbrev, og skal dermed behandles deretter. Dette betyr blant annet at det ikke er nødvendig for mottaker å legge frem et originaleksemplar før han får godset utlevert. Trampkonnossement Både konnossementer og sjøfraktbrev er, iht. sjølovens inndeling av fraktkontraktene, avtaler om stykkgodsbefraktning. Stykkgodsbefraktning går ut på å flytte en viss menge last fra et sted til et annet innen en viss tid. Reder/bortfrakter av skipet kan imidlertid godt slutte avtaler om utleie av hele skipet for et visst tidsrom til en befrakter som i denne perioden disponerer skipet som han vil. Det er her tale om tidsbefraktning, og avtalen mellom reder/bortfrakter og befrakter er et tidscerteparti. Det finnes også andre former for fraktkontrakter (for eksempel reise-certeparti, bareboatcerteparti og kvantumskontrakter). For vårt formål er det tilstrekkelig å være klar over at når en befrakter disponerer over skipet iht. for eksempel et tids-certeparti, vil han selge lastekapasitet videre til andre, for eksempel ved å inngå stykkgodsavtaler. Han utsteder da konnossementer, men er ofte interessert i at enkelte av certepartiets bestemmelser skal gjelde mellom han selv og konnossementsinnehaver. Dette gjelder for eksempel frakten som skal betales, eller særlige avtaler om hvor og hvordan en eventuell tvist skal behandles (for eksempel voldgift i London). Jo likere avtalen mellom konnossementsinnehaver og befrakter er i forhold til avtalen mellom befrakter og reder/bortfrakter, desto enklere er det for befrakter. For å få til dette, må konnossementet gi uttrykk for at de aktuelle certepartibestemmelser

11 Side 11 Kapittel 7 - Transportrett Del 2 Speditørskolen skal gjelde, dvs. at det må inkorporere certepartiets bestemmelser. For eksempel ved klart å si ifra at freight payable as per charterparty. Et konnossement som på denne måten henviser til et utenforstående certeparti, kalles trampkonnossement. Et trampkonnossement behandles for øvrig på samme måte som andre konnossementer. Den eneste særregelen her er, med andre ord, at utsteder, ved å ha henvist til et certeparti, kan gjøre noe gjeldende overfor innehaver av konnossementet som ikke uttrykkelig fremgår av konnossementets tekst. Det stilles imidlertid visse ekstra krav til hva som kan inkorporeres, og hvordan det skal gjøres. Sjøfraktbrev Transportørene har i mange år benyttet sjøfraktbrev eller Sea Waybill i trades hvor det ikke har vært behov for konnossement. Vi har nå fått regler om sjøfraktbrev i sjølovens 308 og 309. Disse gjelder både for innenriks- og internasjonal transport. Reglene om sjøfraktbrev er ikke del av de internasjonale konnossementreglene, og hvis det er tale om transporter som ikke går til eller fra Norge, kan innholdet i de reglene som vil komme til anvendelse være annerledes enn sjølovens regler. Den norske sjølovens regler om sjøfraktbrev gjelder nemlig primært for transporter til og fra Norge. På samme måte som konnossementet, fungerer sjøfraktbrevet som bevis for at transportøren har påtatt seg å transportere godset, og som bevis for at transportøren har mottatt godset. Sjøfraktbrevet innebærer, i motsetning til konnossementet, kun en forpliktelse for transportøren til å utlevere godset til en navngitt mottaker. Fordelen med dette er at mottaker ikke behøver å presentere et eksemplar av dokumentet før han kan få godset utlevert. Det er tilstrekkelig at den som krever utlevering kan sannsynliggjøre at han er den personen som står oppført som mottaker i fraktbrevet. Dette gjør det også enklere for transportøren å gjennomføre en korrekt utlevering. Det er nemlig ikke alltid nødvendig med et omsettelig dokument, fordi det ikke alltid er praktisk at godset selges videre til andre mens det er under transport. Dette gjelder særlig ved korte transportstrekninger, hvor det ikke tar lang tid før godset kommer frem. Da er det også en fordel å kunne slippe problemer med konnossementer som kommer bort eller kommer frem til kjøper, lenge etter at lasten kom frem. På samme måte slipper transportøren det strenge beskrivelsesansvaret som følger med det å utstede et konnossement. Når det utstedes et sjøfraktbrev har han mulighet til å motbevise sjøfraktbrevets opplysninger om godsets tilstand, hvis han ikke gjorde anmerkning om skade eller manko da han fylte ut fraktbrevet. Et sjøfraktbrev skal inneholde følgende opplysninger; - godsets art - anmerkning om eventuell synlig manko eller synlige skader på gods eller emballasje - hvis undersøkelse ikke er mulig skal forbehold om dette føres inn i fraktbrevet, for eksempel one container said to contain - senders navn (oppdragsgiverens navn) - mottakers navn - transportørens navn - transportvilkårene - frakt og andre kostnader som skal betales av mottaker - underskrift av transportøren Sjøloven har ingen bestemmelser om antall originaler som skal fylles ut, men det er naturlig at avsender, transportør og mottaker får hvert sin eksemplar. (Mottagereksemplaret kan gjerne følge

12 med godset). Lufttransport Luftfartsloven (Lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart, kapittel X) har regler om flyfraktbrevet, eller AWB (Airwaybill), som er det aktuelle transportdokumentet ved flytransporter. Disse bestemmelsene er en gjengivelse av Montrealkonvensjonen, og er gjort gjeldende både for internasjonal og innenriks flyfrakt. Fraktføreren skal utferdige fraktbrev hvis avsender ønsker dette, men med avsenders samtykke er det mulig å kun utferdige en godskvittering i stedet. Hvis det utstedes fraktbrev, skal dette være i tre originaler, en til hhv. avsender, fraktfører og mottaker. I praksis vil speditørene ofte opptre som agenter for flyselskapene, og utsteder da fraktbrev på vegne av det aktuelle flyselskapet. Det har imidlertid også her blitt mer og mer vanlig at speditørene utsteder fraktbrev til kunden på egne vegne. (HAWB eller House Airwaybill). På samme måte som sjøfraktbrevet, er flyfraktbrevet et bevis for avtalens inngåelse og for at fraktføreren har mottatt godset. Flyfraktbrevet skal inneholde følgende opplysninger; - avgangssted - bestemmelsessted - eventuelle mellomlandinger i andre land, hvis det er tale om innenriks transport - opplysning om godsets vekt Det er avsender som står ansvarlig for fraktbrevets opplysninger, slik at fraktføreren har regress mot avsender hvis det skulle oppstå problemer som følge av feilaktige opplysninger her. Også her vil i utgangspunktet fraktførerens oppdragsgiver bli betraktet som avsender. Har fraktføreren selv gjort en feil, er det imidlertid han som bærer ansvaret. I motsetning til sjøtransportørens ansvar for konnossementets opplysninger, har fraktføreren ingen særskilt forpliktelse overfor mottaker når det gjelder beskrivelsen av godset på det eksemplar av fraktbrevet som følger lasten. Hvis speditøren eller flyselskapet har gjort slik anmerkning på fraktbrevet overfor avsender, uten at dette fremgår av det eksemplaret som følger lasten, kan fraktføreren ved en eventuell reklamasjon fra mottaker henvise mottaker til avsenderen. Fraktføreren har i så fall ført tilstrekkelig bevis for at godset ikke var i den stand avsender hadde opplyst da fraktføreren mottok godset, og dermed har ikke mottaker noe krav mot fraktføreren. Mottaker må i stedet ta dette opp direkte med avsender. Veitransport Lovregler for veitransport finner vi i Lov om vegfraktavtaler av 20. desember Loven gjelder både for internasjonale og innenriks transporter. De internasjonale reglene er CMR konvensjonens bestemmelser som er oversatt og innarbeidet i den norske lovteksten. I store trekk er reglene om innenriks transport de samme som CMR-reglene, men når det gjelder reglene omkring fraktbrevet, er det enkelte forskjeller. Igjen er det slik at det er oppdragsgiveren til fraktføreren som betraktes som avsender i lovens forstand. Det er ikke gitt noen særlig betegnelse på den som leverer godset til fraktføreren slik det er i sjøloven (avlaster). Når fraktbrevet fylles ut, vil sistnevnte i praksis bli ført opp som avsender. Dette er ikke noe stort problem så lenge man ikke glemmer at hvis det for eksempel er tale om avsenders ansvar for mangelfulle eller feilaktige opplysninger, kan fraktføreren Side 12

13 gå på oppdragsgiveren hvis opplysningene stammer fra ham. Dette gjelder også når de ble gitt av den som leverte godset, fordi opplysningene da som regel er gitt på vegne av oppdragsgiveren. I lovens 7 bestemmes det at en fraktavtale om internasjonal veitransport skal bekreftes med fraktbrev. (CMR-fraktbrev). Dette er en ufravikelig regel. Nå er det imidlertid slik at selv om fraktføreren til tross for dette ikke fyller ut noe fraktbrev, er det ikke slik at han slipper unna ansvar hvis noe går galt. Poenget er bare det at han er forpliktet til å utstede fraktbrev. I innenriks veitransport kan derimot partene bli enige om ikke å benytte fraktbrev. CMR-fraktbrevet skal inneholde følgende opplysninger; sted og dag for utferdigelse avsenders navn og adresse fraktførerens navn og adresse sted og dato for overtagelse av godset bestemmelsessted mottakers navn og adresse godsets art og pakningsmåte ved farlig gods: alminnelig godtatt betegnelse bruttovekt eller mengde angitt på annen måte kostnader: frakt, toll, tilleggskostnader forholdsordre vedr. tollbehandling o.a. erklæring om at transporten er underlagt CMR (også her må fraktføreren huske å påføre eventuelle anmerkninger om skade på gods eller emballasje for å gardere seg mot at skadene i ettertid blir betraktet som transportskade eventuelt; kostnader avsender skal betale omlastingsforbud etterkravsbeløp verdifrakt tidsgaranti instruks om forsikring oversikt over dokumenter stilt til fraktførers rådighet - andre opplysninger partene måtte finne nødvendig Innenriks fraktbrev er, som nevnt, ikke påkrevd, men i praksis benyttes ofte fellesfraktbrev, beregnet for innenriks transport, med en rekke forskjellige transportmidler. Når det er utstedt innenriks fraktbrev skal dette minst inneholde opplysninger om; sted og dag for utferdigelse avsenders navn og adresse fraktførerens navn og adresse sted og dato for overtagelse av godset bestemmelsesstedet mottakers navn og adresse kolli, merke og nummer eller tilsvarende beskrivelse av godset bruttovekt eller mengde angitt på annen måte ved farlig gods: alminnelig godtatt betegnelse bruttovekt eller mengde angitt på annen måte (også her må fraktføreren huske å påføre eventuelle anmerkninger om skade på gods eller emballasje, for å gardere seg mot at skadene i ettertid blir betraktet som transportskade) Side 13

14 Veifraktbrevet (CMR fraktbrevet eller innenriks fraktbrev) er en bekreftelse på fraktavtalen, og tjener som bevis for at fraktføreren har mottatt godset. Det behandles på samme måte som andre fraktbrev, hvilket betyr at fraktførerens ansvar for fraktbrevets opplysninger ikke er like absolutt i relasjon til mottakeren som når det er utstedt et konnossement. Det er heller ikke noe krav om at mottaker foreviser et fraktbreveksemplar før han kan få godset utlevert. Jernbanetransport Jernbanetransport følger Lov om endringer i lov 10. desember 2004 nr. 82, om internasjonal jernbanetrafikk og om samtykke til at Norge tiltrer Protokoll av 3. juni 1999 om endring av Overenskomst om internasjonal jernbanetrafikk (COTIF) av 9. mai Dette er en internasjonal konvensjon, COTIF, som ble undertegnet i Bern 9. mai 1980 og som regulerer internasjonal jernbanetransport. Når det gjelder innenriks jernbanetransport, har vi ingen lovregulering. Her gjelder de enkelte operatørenes vilkår. Kombinerte transporter Vi har ingen konvensjon eller lov som regulerer alle former for kombinerte transporter. Med kombinerte transporter menes transporter som gjennomføres ved hjelp av flere forskjellige typer transportmidler, for eksempel bil, bane og skip. Det er gitt noen bestemmelser i for eksempel veifraktloven (CMR) og i luftfartsloven som kommer til anvendelse på kombinerte transporter, og vi skal se nærmere på disse i et senere kapittel om kombinerte transporter. I denne sammenheng er det nyttig å være klar over at hvis loven først selv sier at den gjelder for en bestemt type kombinert transport, er hovedregelen at det ikke spiller noen rolle hvilket transportdokument transportøren har benyttet. Det er den aktuelle lovens regler som vil bestemme ansvaret hans, og også hvilke konsekvenser det eventuelt skal ha at han har valgt feil transportdokument. Her skal vi imidlertid nøye oss med de situasjonene hvor det ikke finnes noen som helst lovregulering, for eksempel der det er tale om transport av en container som er organisert som en fortransport på vei, containertransport på sjø (hvor containeren lastes om bord på skipet uten at henger følger med), og deretter ettertransport på vei. Vi forutsetter videre at speditøren opptrer som transportør, dvs. at han tar egen pris for transporten og at han utsteder et transportdokument i eget navn. I praksis finnes det mange forskjellige kombinerte transportdokumenter i bruk. Noen er negotiable konnossementer, mens andre er rene fraktbrev. Større internasjonale speditørkonsern har gjerne sin egen utgave av et kombinert transportdokument, noe som heller ikke er helt uvanlig for norske speditører. Det vanligste er nok at de kombinerte transportdokumentene er negotiable konnossementer, og ikke fraktbrev. For de typer kombinerte transporter hvor vi ikke har noen lovregler, vil det være transportdokumentet selv som bestemmer forholdet mellom avsender, transportør og mottaker. I og med at det er mange varianter på markedet, vil det kunne være forskjeller mht. hva dokumentet oppstiller av regler. Side 14

15 Side 15 Kapittel 7 - Transportrett Del 2 Speditørskolen Her skal vi derfor kun se nærmere på FIATA-dokumentene for kombinerte transporter. Som regel er imidlertid de aller fleste kombinerte transportdokumenter bygget opp på noenlunde samme måte. Dette er nemlig helt nødvendig for at transportbrukerne skal kunne stole på at transportdokumentet er egnet til bruk ved transaksjoner mellom avsender og mottaker. FIATA FBL (Negotiable FIATA Multimodal Transport Bill of Lading) Negotiable FIATA Multimodal Transport Bill of Lading (populært kalt Freight Forwarders Bill of Lading - FBL) er et konnossement, spesielt laget for gods som skal sendes med flere transportmidler. Det kan imidlertid også benyttes i trafikk med bare ett transportmiddel. Dette kan være praktisk for containeroperatører som har lagt opp en rutine med å bruke dette dokument på sine transporter, som av og til går fra havn til havn og av og til i kombinasjon med flere transportmidler. Hvis det benyttes i trafikk hvor det bare er ett transportmiddel involvert, vil det være de regler som er gitt for den aktuelle transporttypen man må forholde seg til, for eksempel sjøloven, og ikke konnossementets tekst. FBL er et overliggende dokument og en bekreftelse på en fraktavtale. Den speditøren som utsteder et FBL, påtar seg fraktføreransvar for hele transporten. Dette fremgår av FBL-klausulene. FBL er godkjent av Det Internasjonale Handelskammer, ICC, og kan brukes som konnossement i rembursforretninger, med mindre rembursen forlanger et annet spesielt angitt transportdokument. Når en speditør har utstedt et FBL på en transport, vil speditørens ansvar primært reguleres av FBL-klausulene, fordi disse går foran bestemmelsene i NSAB. Det heter i NSAB at reglene i NSAB kommer til anvendelse mellom speditøren og oppdragsgiveren med mindre annet er uttrykkelig avtalt. Når speditøren utsteder et FBL til kunden vil det som hovedregel regnes som avtalt mellom partene at FBL-konnossementets bestemmelser skal gjelde i stedet for NSAB. Bestemmelser i NSAB som ikke strider mot FBL klausulene, vil imidlertid fremdeles være gjeldende mellom speditøren og hans oppdragsgiver. Vi bør være oppmerksom på at når en speditør tegner et FBL, påtar han seg også forpliktelser overfor andre enn sin oppdragsgiver, nemlig den som legitimerer seg som mottaker ved å presentere det originale FBL-dokumentet. Overfor en slik «tredjemann» gjelder ikke NSAB overhodet, men bare de vilkår som står i FBL-dokumentet. Det er imidlertid viktig å huske på at hvis det ikke er utstedt noe konnossement eller annet transportdokument overhodet, har ikke speditøren noen som helst garanti for at han kan begrense ansvaret overfor mottaker. Det er derfor bedre å utstede et transportdokument enn å la det være. La oss se på de viktigste bestemmelsene om negotiabilitet som gjelder ved bruk av FBLdokumentet. Klausul 3 bestemmer at FBL er negotiabelt (omsettelig), med mindre det er merket «Non negotiable» (ikke omsettelig). At FBL kan omsettes, betyr at den speditøren som har utstedt det, har forpliktet seg overfor innehaver av et originalt FBL-dokument til å utlevere lasten på det sted som er angitt og i den stand som er beskrevet i FBL-dokumentet. Hvis speditøren, da lasten ble mottatt, har tatt forbehold som begrenser hans ansvar eller pålegger mottaker ekstrautgifter, må dette være angitt i dokumentet for å være bindende for tredjemann. Hvis dokumentet er merket «non negotiable» betyr det at speditøren bare er forpliktet til å utlevere til den oppgitte mottaker. I så fall behøver ikke mottaker presentere et originaleksemplar før han får

16 utlevering. FBL-konnossementet kan, på samme måte som sjøkonnossementene, være ihendehaver-, navneeller ordrekonnossementer. Vi minner om at det kan oppstå problemer med navnekonnossementer, fordi slike konnossementer etter engelsk-amerikansk rett ikke vil bli betraktet som omsettelige. Forlanges et ordrekonnossement, vil selger stå som avsender, mottaker utfylles som til ordre og kjøper oppføres normalt under notify party. De nødvendige underliggende fraktbrev (som flytter lasten) vil utstedes med henholdsvis avsenderspeditør og mottakerspeditør som avsender og mottaker. FIATA FWB (Non-Negotiable FIATA Multimodal Transport Waybill) Det er som nevnt ikke alltid nødvendig med et omsettelig transportdokument, og derfor har FIATA utarbeidet FWB (Freight Forwarders Waybill). FWB er et ordinært fraktbrev til bruk ved kombinerte transporter. På samme måte som ved utstedelse av FBL, påtar speditøren seg fraktføreransvar ved utstedelse av FWB. Når FWB utstedes er det videre slik at det er FWB som regulerer forholdet mellom speditøren, oppdragsgiveren og mottakeren. NSAB benyttes bare mellom speditøren og oppdragsgiveren hans, og kun dersom FWB ikke har tilsvarende bestemmelser. Ved å benytte FWB slipper man problemer med bortkomne konnossementer, og mottaker kan enkelt og greit få varene utlevert. Speditøren slipper på sin side det strenge beskrivelsesansvaret som følger med det å utstede konnossementer. TRANSPORTDOKUMENTENES FUNKSJONER Transportdokumentene er praktiske hjelpemidler i mange sammenhenger, og fyller flere viktige funksjoner. Transportdokumentene er av betydning for bevisvurderinger fordi opplysningene i transportdokumentet vektlegges i ettertid hvis noe går galt under transporten (bevisfunksjonen). Transportørens oppdragsgiver (avsender) har rett til å råde over godset mens det er underveis til mottaker (kjøper). Råderetten inkluderer retten til å oppnevne ny mottaker på destinasjonsstedet, omdestinere godset til en annen destinasjon (inklusive det å kreve godset returnert), eller avsender kan stanse godset på mottakerstedet for å hindre utlevering til en mottager som ikke har betalt. Dette siste betegnes som stansingsretten. Transportdokumentet spiller som hovedregel en meget viktig rolle hvis transportøren blir møtt med en instruks fra avsender om for eksempel å omdestinere eller stanse godset. Hvis mottaker (kjøper) har forskuddsbetalt varene vil han være opptatt av å sikre seg mot at avsender benytter seg av den råderetten loven i det enkelte tilfelle gir ham til å omdestinere godset m.v. Ved å fylle ut transportdokumentene på bestemte måter kan avsender (selger) frasi seg disse rettighetene, slik at kjøper (mottaker) sikres utlevering. Vi taler her om dokumentenes sperrefunksjon, fordi de sperrer for avsenders råderett over godset. For konnossementene er det i tillegg slik at det kan handles med konnossementene, fordi disse representerer varene. Dette betegnes gjerne som overførsels- eller negotiabilitetsfunksjonen. Vi skal se på overførselsfunksjonen først, og deretter bevisfunksjonen. Blant avsenders rettigheter Side 16

17 Side 17 Kapittel 7 - Transportrett Del 2 Speditørskolen når det gjelder adgangen til å råde over godset under befordringen er det særlig stansingsretten som er interessant. Til slutt skal vi se nærmere på sperrefunksjonen. Overførselsfunksjon (negotiabilitet) Når et fraktdokument har overførselsfunksjon (er negotiabelt), betyr det at transportøren, som har utstedt konnossementet og dermed også kvittert for lasten, har forpliktet seg til kun å utlevere lasten til den som kan presentere originalkonnossementet på mottakerstedet. Transportøren har også påtatt seg en forpliktelse overfor mottaker å utlevere godset i den stand og i den mengde som er beskrevet i konnossementet, uavhengig av om transportøren for eksempel har gjort avsender oppmerksom på at det ble levert for lite antall kolli i forhold til konnossementets opplysninger. Hvis mankoen ikke fremgår av konnossementet, må transportøren betale erstatning til mottaker/kjøper. (Han vil imidlertid ha regress mot avsender i en slik situasjon.) Konnossementsreglene legger på denne måten opp til at varene kan selges ved at konnossementet overdras til kjøperen, og kjøperen kan i sin tur overdra konnossementet videre til nok en kjøper. At kjøperen kan forholde seg helt og holdent til konnossementets opplysninger, og være sikker på at det er han som får utlevering, betegnes gjerne som negotiabilitets- eller overføringsfunksjonen. Et fraktbrev gir, som nevnt, ikke mottakeren automatisk samme garanti for at det bare er han som kan kreve utlevering, som det ihendehaver av et konnossement har. Dette betyr ikke at fraktbrevet ikke er egnet til bruk i forbindelse med omsetning av varer. Når det kun utstedes fraktbrev, er det fullt mulig å benytte sperrefunksjonen (jfr. under) for å sikre mottaker rett til varene, og dermed tilgodesees mottaker på noe av den samme måten som hvor det utstedes konnossementer. Det er imidlertid begrenset hvilke muligheter en mottaker har til å oppnevne en ny mottaker. Videre har ikke mottaker noen garanti for at ikke fraktføreren har gjort anmerkninger overfor avsender i fraktbrevet, og det kan derfor hende at mottaker ikke får det han har forventet uten at han vil ha noe krav mot transportøren av den grunn. Fraktbrevet kan med andre ord ikke sies å representere varen slik man sier om konnossementet, og det gir heller ikke automatisk samme garanti for utlevering som konnossementet gjør. Bevisfunksjonen Alle transportdokumenter har en bevisfunksjon. De er bevis for at fraktføreren har overtatt den lasten som er beskrevet dokumentet, og tjener som bevis for fraktavtalen mellom partene. Transportdokumentet inneholder også opplysninger om dato for levering, opplysninger om avsender og mottaker, transportør og om hvem som skal betale frakten. Alle disse opplysningene legges i utgangspunktet til grunn som bevis hvis det i ettertid oppstår problemer i forbindelse med transporten. Hvis det har oppstått problemer, vil dette gjerne komme i form av enten; - skade - manko (delvis tap av gods) - totaltap, eller - forsinkelse Hvis transportøren får med seg for mange kolli (lossing uten papirer), foreligger det manko eller tap av gods på en annen transport, og han må dermed straks gi beskjed videre om at han har fått med seg godset. Det er spesielt når det gjelder skade og manko at fraktbrevets opplysninger om godsets tilstand og

18 antall/mengde har en viktig bevisfunksjon. Utgangspunktet er at hvis transportøren mottar gods som er skadet eller har skade på emballasjen, eller han ikke mottar den mengden som avsender har opplyst at han skal sende, må fraktføreren gjøre anmerkning om dette på transportdokumentet. Hvis han ikke har mulighet til å undersøke godsets tilstand, for eksempel ved containertransport, må han også gi opplysninger som viser at godset ikke er undersøkt. Fraktføreren har med andre ord en bestemt undersøkelsesplikt, og uansett om han har mulighet til å undersøke godset eller ikke, har han også en bestemt opplysningsplikt. I denne sammenheng står fraktbrevet sentralt, fordi det skal inneholde anmerkninger hvis noe fraktføreren er pålagt å undersøke ikke stemmer med fraktbrevets opplysninger, eller eventuelt forbehold om at fraktføreren ikke har undersøkt godset. Opplysningsplikt om resultatet av fraktførerens undersøkelse - anmerkninger Når fraktførerens oppdragsgiver tar kontakt med fraktføreren i forbindelse med en konkret transport, får gjerne fraktføreren opplysninger om godsets art og mengde samtidig, og fører deretter disse opplysningene inn i transportdokumentet. Når godset ankommer eller fraktføreren henter det hos avsender, må han kontrollere at de opplysningene transportdokumentet gir, stemmer med godsets faktiske tilstand og antall. Undersøkelsesplikten kan imidlertid ikke omfatte annet enn godsets eller emballasjens ytre eller synlige tilstand. Hvis han oppdager for eksempel skade på gods eller emballasje, må han opplyse om dette. Hvis godset er mangelfullt emballert, og avsender ikke gjør noe med dette, må det gjøres anmerkning om dette i fraktbrevet for at fraktføreren ikke i ettertid skal bli møtt med at han aksepterte denne risikoen. Hvis en transportør eksempelvis tar imot gods som er ømfintlig overfor frost, kan han heller ikke fri seg for ansvar ved å anmerke uten ansvar for skade ved frost på kvitteringen. Han må gjøre det som med rimelighet kan forlanges av ham for at varene ikke skal fryse, kontrollere temperaturen, oppbevare godset frostfritt på terminalen, sørge for frostfri transport etc. Vil han ikke påta seg ansvaret, bør han heller ikke påta seg transporten. Når han overtar godset, bør han derfor sjekke temperaturen på godset og føre dette opp i fraktbrevet, med mindre slik undersøkelse ikke er utelukket på grunn av emballering o.l. Undersøkelsesplikten når han tar i mot godset, vil med andre ord være strengere her enn normalt, fordi fraktføreren har påtatt seg transport av ømfintlig vare. Hvis det er tale om veitransport, skal avsender uttrykkelig godkjenne forbeholdet i fraktbrevet. Hvis mottaker i ettertid reklamerer og krever erstatning for skade eller manko, vil transportdokumentets opplysninger stå sentralt. Det er noen forskjeller her, avhengig av om det er utstedt et fraktbrev eller et konnossement. Når det er utstedt fraktbrev, legges for eksempel fraktbrevets opplysninger om godsets og emballasjens tilstand til grunn som bevis. Hvis lasten kommer frem i skadet tilstand, og det ikke er noen anmerkning på fraktbrevet om at det var skadet ved levering til transportøren, skal det mye til for at transportøren i ettertid skal kunne greie å føre tilstrekkelig bevis for at det var skadet da han overtok det. Side 18

Transportvilkår. For utenlandstransporter kreves (gjengitt fra VFL 9):

Transportvilkår. For utenlandstransporter kreves (gjengitt fra VFL 9): Transportvilkår 1. Omfang Alle oppdrag som Ontime Logistics Norge AS (Ontime Logistics) utfører er regulert av Lov om Vegfraktavtaler (VFL) og NSAB2000 (Nordisk Speditørforbunds Alminnelige Bestemmelser).

Detaljer

Ved giroforsendelse må korrekt informasjon i fraktbrevet eller elektronisk fraktbrevmelding fremkomme.

Ved giroforsendelse må korrekt informasjon i fraktbrevet eller elektronisk fraktbrevmelding fremkomme. Transportvilkår 1. Omfang Alle oppdrag som AS Moss Transportforum utfører er regulert av Lov om Vegfraktavtaler og NSAB2000 (Nordisk Speditørforbunds Alminnelige Bestemmelser). Transportvilkårene definert

Detaljer

Transportvilkår for Loadmaster AS org nr. 994 235 524 og Oslofrakt AS org nr. 939 318 909

Transportvilkår for Loadmaster AS org nr. 994 235 524 og Oslofrakt AS org nr. 939 318 909 1. Omfang Transportvilkår for Loadmaster AS org nr. 994 235 524 og Oslofrakt AS org nr. 939 318 909 Alle oppdrag som Loadmaster Oslofrakt utfører er regulert av Lov om Vegfraktavtaler og NSAB2000 (Nordisk

Detaljer

OVERSIKT OVER TRANSPORTANSVARSREGLENE

OVERSIKT OVER TRANSPORTANSVARSREGLENE 1. Innledning OVERSIKT OVER TRANSPORTANSVARSREGLENE 2. Det er avtalt og utført en ren sjøtransport 2.1. Internasjonal transport: Sjøloven 24.06.94 nr. 39 (Haag-Visby og Hamburgregler) 2.1.1. Ansvaret 275,

Detaljer

Forord Kapittel 1 Temaet Kapittel 2 Kildematerialet Kapittel 3 Aktørene

Forord Kapittel 1 Temaet Kapittel 2 Kildematerialet Kapittel 3 Aktørene 7 Forord... 5 Kapittel 1 Temaet... 15 1.1 Kommersiell transport av gods med luftfartøy... 15 1.2 Karakteristiske trekk ved lufttransport av gods... 16 1.2.1 Godset... 16 1.2.2 Tidselementet... 16 1.2.3

Detaljer

Hans Jacob Bull INNFØRING I VEIFRAKTRETT. Tano Aschehoug

Hans Jacob Bull INNFØRING I VEIFRAKTRETT. Tano Aschehoug Hans Jacob Bull INNFØRING I VEIFRAKTRETT Tano Aschehoug Innhold Forord 9 Forkortelser 10 1 Emnet 11 1.1 Hva er veifraktrett? 11 1.2 Veifraktretten som en del av transportretten 12 1.3 Veitransport av gods

Detaljer

Transportvilka r DB SCHENKERocean

Transportvilka r DB SCHENKERocean [År] Transportvilka r DB SCHENKERocean Innhold 1. Generelle bestemmelser... 1 2. Vekt og volumberegning... 2 3. Farlig gods... 2 4. Henting/levering og ansvar... 3 Transportvilkår for SCHENKERocean Avtalene

Detaljer

Utleveringsansvaret. Sjøtransportørens ansvar ved levering av gods til ulegitimert mottager

Utleveringsansvaret. Sjøtransportørens ansvar ved levering av gods til ulegitimert mottager Utleveringsansvaret Sjøtransportørens ansvar ved levering av gods til ulegitimert mottager Kandidatnummer: 309 Veileder: Mikaela Björkholm Leveringsfrist: 25 november 2005 Til sammen 17656 ord 30.11.2005

Detaljer

Pallene ble plassert på kaia under tak, etter anvisning av rederiet, i vente på lasting neste dag.

Pallene ble plassert på kaia under tak, etter anvisning av rederiet, i vente på lasting neste dag. SJØRETT HØST 07 Spørsmål 1 Rederiet Fahrer i Oslo eide båten Matilda som gikk i linjefart mellom Oslo og Rotterdam. Den 1. oktober 2007 tok møbelprodusent Vinje fra Vinje i Telemark kontakt med rederiets

Detaljer

Virkeområdene i kapittel 13 og 14 i sjøloven og i forslaget til ny sjølov

Virkeområdene i kapittel 13 og 14 i sjøloven og i forslaget til ny sjølov Virkeområdene i kapittel 13 og 14 i sjøloven og i forslaget til ny sjølov Kandidatnummer: 579 Leveringsfrist: 26.11.2012 Antall ord: 17 923 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Oppgavens tema og problemstilling...

Detaljer

Transportørens Ansvar for Passasjerer og Reisegods

Transportørens Ansvar for Passasjerer og Reisegods Vilkårene utfylles av Sjøloven jfr. Lov om sjøfarten av 24. juni 1994 nr. 39 kapittel 15 og EU forordning 392/2009 (Athen konvensjonen av 1974 om transport av passasjerer og deres bagasje til sjøs, endret

Detaljer

Grensen formidler transportør

Grensen formidler transportør 1. Innledning Grensen formidler transportør Adv.fm. Anette Jahr Advokat Tom Rune Nilsen MNA/Norges Speditørforbund 1.1. Speditørens arbeidsoppgaver jfr NSAB 2 1.2. Min begrepsbruk: Speditør dekker både

Detaljer

Salgs- og leveringsbetingelser

Salgs- og leveringsbetingelser Salgs- og leveringsbetingelser Disse salgs- og leveringsbetingelsene gjelder for avtale om kjøp av kjøkken, garderobe, bad mv. («Varene») mellom Strai Kjøkken AS («Selger») og forbrukerkjøper («Kunden»).

Detaljer

Betingelser. Avtale om kjøp av produkter og tjenester

Betingelser. Avtale om kjøp av produkter og tjenester Betingelser Avtale om kjøp av produkter og tjenester 1.Generelt Denne Avtale er inngått mellom Kunden og Power Norge AS for salg av produkter og tjenester. Avtalen gjelder for kjøp av produkter og tjenester

Detaljer

Salgs- og leveringsbetingelser

Salgs- og leveringsbetingelser Salgs- og leveringsbetingelser Disse salgs- og leveringsbetingelsene gjelder for avtale om kjøp av varer mv. (heretter benevnt «Varene») mellom Byggma ASA, og/eller datterselskapene Huntonit AS, Forestia

Detaljer

Transportvilka r DB SCHENKERair

Transportvilka r DB SCHENKERair [År] Transportvilka r DB SCHENKERair Innhold 1. Generelle bestemmelser... 1 2. Vekt og volumberegning... 2 3. Farlig gods... 2 4. Særlige transportvilkår... 3 5. Henting/levering og ansvar... 3 Transportvilkår

Detaljer

SALGS/-LEVERINGSBETINGELSER

SALGS/-LEVERINGSBETINGELSER SALGS/-LEVERINGSBETINGELSER Leveringsbetingelser Ordrer 499,- 10 % frakt 500 1199,- 7,5 % frakt 1200 2499,- 5 % frakt over 2500,- fritt levert På forsendelser til Svalbard tilkommer et tillegg på kr.152,-

Detaljer

Verdt å vite om leveringsbetingelser

Verdt å vite om leveringsbetingelser Verdt å vite om leveringsbetingelser Transportforsikring av varer Incoterms 2010 gjensidige.no/bedrift Leveringsbetingelser Incoterms 2010 Illustrasjonen viser når risikoen går over fra selger til kjøper,

Detaljer

General conditions ENGLAND. norway NSAB 2015

General conditions ENGLAND. norway NSAB 2015 General conditions of Nordisk the Nordic Speditørforbunds association of freight Alminnelige forwarders Bestemmelser NORSK TXT ENGLAND NSAB 2015 norway Disse bestemmelsene, som trer i kraft 1. januar

Detaljer

AVTALE OM KJØP AV BOLIGEIENDOM

AVTALE OM KJØP AV BOLIGEIENDOM AVTALE OM KJØP AV BOLIGEIENDOM Standardisert mal kan bli endret. Denne avtale ("Avtalen") er inngått den [ ] mellom: (i) Flekkerøy eiendom AS, (org nr.988 759 553), Østerøya 39, 4625 Flekkerøy ("Selger")

Detaljer

Stansningsretten i lys av Rotterdam-reglene

Stansningsretten i lys av Rotterdam-reglene Stansningsretten i lys av Rotterdam-reglene Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 728 Leveringsfrist: Til sammen 16.535 ord 24.11.2010 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Presentasjon

Detaljer

Standard salgsbetingelser

Standard salgsbetingelser Standard salgsbetingelser Innledning Dette kjøpet er regulert av de nedenstående standard salgsbetingelser for forbrukerkjøp av varer over Internett. Forbrukerkjøp over internett reguleres hovedsakelig

Detaljer

Kjøpekontrakt næringseiendom - egenregi

Kjøpekontrakt næringseiendom - egenregi KJØPEKONTRAKT Mellom Selger: Staten, v/forsvarsdepartementet, v/ Forsvarsbygg Skifte eiendom Postboks 405 Sentrum, 0103 Oslo 0105 Oslo Org.nr: 975 950 662 heretter kalt selger og Selger: Rissa kommune

Detaljer

ER KONNOSSEMENTETS TID FORBI?

ER KONNOSSEMENTETS TID FORBI? ER KONNOSSEMENTETS TID FORBI? ALTERNATIVER TIL KONNOSSEMENTET. Kandidatnummer: 374 Veileder: Trine-Lise Wilhelmsen Leveringsfrist: 25.11.2003 Til sammen 16.460 ord. 25.11.2003 Forord. Denne oppgavene er

Detaljer

Med mindre annet er avtalt med Selger eller Selgers representant, faktureres leverte varer fra Selger iht. avtalte betalingsbetingelser.

Med mindre annet er avtalt med Selger eller Selgers representant, faktureres leverte varer fra Selger iht. avtalte betalingsbetingelser. Generelle salgs- og leveringsbetingelser for Dryppvanning AS. 1. Generelt Disse generelle salgs- og leveringsbetingelsene gjelder alle leveranser fra Dryppvanning AS («Selger») til kunder («Kjøper»). De

Detaljer

Salgsbetingelser for kjøp av varer fra

Salgsbetingelser for kjøp av varer fra Salgsbetingelser for kjøp av varer fra www.radonkompetanse.no Innledning: Dette kjøpet er regulert av den nedenstående standard salgsbetingelser for forbrukerkjøp av varer over Internett. Med forbrukerkjøp

Detaljer

Besl. O. nr. 49. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 49. Jf. Innst. O. nr. 38 ( ) og Ot.prp. nr. 20 ( )

Besl. O. nr. 49. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 49. Jf. Innst. O. nr. 38 ( ) og Ot.prp. nr. 20 ( ) Besl. O. nr. 49 (2003-2004) Odelstingsbeslutning nr. 49 Jf. Innst. O. nr. 38 (2003-2004) og Ot.prp. nr. 20 (2003-2004) År 2003 den 15. desember holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov

Detaljer

INNLEDENDE BESTEMMELSER

INNLEDENDE BESTEMMELSER 1 Overenskomst om disse bestemmelser, som trer i kraft 1. juni 1998, er kommet i stand etter forhandlinger mellom Nordisk Speditørforbund på den ene side og med nedenfor nevnte organisasjoner på den annen

Detaljer

Standard salgsbetingelser for forbrukerkjøp av varer over Internett

Standard salgsbetingelser for forbrukerkjøp av varer over Internett Standard salgsbetingelser for forbrukerkjøp av varer over Internett Versjon 2.0 revidert oktober 2015. Oppdatert januar 2018. Innledning: Dette kjøpet er regulert av de nedenstående standard salgsbetingelser

Detaljer

Forslag fra forhandlingsgruppen NSAB 15 NORDISK SPEDITØRFORBUNDS ALMINNELIGE BESTEMMELSER

Forslag fra forhandlingsgruppen NSAB 15 NORDISK SPEDITØRFORBUNDS ALMINNELIGE BESTEMMELSER Forslag fra forhandlingsgruppen NSAB 15 NORDISK SPEDITØRFORBUNDS ALMINNELIGE BESTEMMELSER Merknad: Autentisk tekst på engelsk. Gul tekst er i arbeid for å avklare korrekt omforent oversettelse av fremforhandlet

Detaljer

Vilkår / Salgsbetingelser Chaga Company

Vilkår / Salgsbetingelser Chaga Company Vilkår / Salgsbetingelser Chaga Company 1. Avtalen Avtalen består av disse salgsbetingelsene, opplysninger gitt i bestillingsløsningen og eventuelt særskilt avtalte vilkår. Ved eventuell motstrid mellom

Detaljer

KJØPEKONTRAKT om kjøp av bolig

KJØPEKONTRAKT om kjøp av bolig KJØPEKONTRAKT om kjøp av bolig Mellom selger Selger. Organisasjonsnummer Fødsels-og personnr Adresse. E-post:.. og kjøper Kjøper Kvinnherad kommune Organisasjonsnummer. Adresse. E-post:.. er i dag inngått

Detaljer

AVTALE OM KJØP AV NÆRINGSEIENDOM GNR. 1 BNR 780

AVTALE OM KJØP AV NÆRINGSEIENDOM GNR. 1 BNR 780 AVTALE OM KJØP AV NÆRINGSEIENDOM GNR. 1 BNR 780 Følgende avtale er inngått mellom Betongbygg Eiendom AS (org.nr. 943 539 111) som selger og Sarpsborg kommune (org.nr. 938 801 363) som kjøper: 1. Salgsobjekt,

Detaljer

Mastergradsoppgave JUS399. Hvilke handlemåter skal utløse betalingsplikten til de krav som fremgår av konnossementet?

Mastergradsoppgave JUS399. Hvilke handlemåter skal utløse betalingsplikten til de krav som fremgår av konnossementet? Mastergradsoppgave JUS399 En sammenligning av vilkår i Sjøloven og Rotterdamreglene om mottakers betalingsplikt i lossehavn. Hvilke handlemåter skal utløse betalingsplikten til de krav som fremgår av konnossementet?

Detaljer

SVERIGE Svensk Handel Svenska Handelskammarförbundet Sveriges Industriförbund ICA Aktiebolag Kooperativa förbundet Lantbrukarnas Riksförbund

SVERIGE Svensk Handel Svenska Handelskammarförbundet Sveriges Industriförbund ICA Aktiebolag Kooperativa förbundet Lantbrukarnas Riksförbund Overenskomst om disse bestemmelser, som trer i kraft 1. juni 1998, er kommet i stand etter forhandlinger mellom Nordisk Speditørforbund på den ene side og med nedenfor nevnte organisasjoner på den annen

Detaljer

DENNE BROSJYREN ER EN ENKEL OVERSIKT OVER VÅRE MEST FREKVENTE PRODUKTER. TEKNISK INFORMASJON KAN DU FINNE PÅ VÅR HJEMMESIDE:

DENNE BROSJYREN ER EN ENKEL OVERSIKT OVER VÅRE MEST FREKVENTE PRODUKTER. TEKNISK INFORMASJON KAN DU FINNE PÅ VÅR HJEMMESIDE: DENNE BROSJYREN ER EN ENKEL OVERSIKT OVER VÅRE MEST FREKVENTE PRODUKTER. TEKNISK INFORMASJON KAN DU FINNE PÅ VÅR HJEMMESIDE: www.pretec.no 4.8 ELF GJENGESTENGER Flyt: 320 N/mm² Brudd: 400 N/mm² M3 X M16

Detaljer

Holmboe OMSETNINGSPAPIRER OG LEGITIMASJONSTEGN UNIVERSITETSFORLAGET

Holmboe OMSETNINGSPAPIRER OG LEGITIMASJONSTEGN UNIVERSITETSFORLAGET Holmboe OMSETNINGSPAPIRER OG LEGITIMASJONSTEGN UNIVERSITETSFORLAGET Oslo Bergen Innhold 1. Innledning 1 I. Behovet for omsetningspapirer 1 II. 2 1. Negotiabilitetsreglen s. 2. 2. Invindikabilis. 4. 3.

Detaljer

Stykkgodsbefraktning. Forelesninger ved: Forsker dr. juris

Stykkgodsbefraktning. Forelesninger ved: Forsker dr. juris Stykkgodsbefraktning Forelesninger ved: Forsker dr. juris Ellen Eftestøl-Wilhelmsson 1 Tid og sted Mandag 1. mars kl. 10:15-12:00, Rom 365 Domus Nova (St. Olavs kvartal) Tirsdag 2. mars kl. 10:15-12:00,

Detaljer

Høringsnotat. 1 Innledning

Høringsnotat. 1 Innledning Høringsnotat Lovavdelingen April 2018 Snr. 18/2380 Høring ratifikasjon og gjennomføring i norsk rett av tilleggsprotokoll 20. februar 2008 om elektroniske fraktbrev (ecmr) til Genève-konvensjonen 19. mai

Detaljer

Stykkgodsbefraktning

Stykkgodsbefraktning Stykkgodsbefraktning Forelesninger ved: Forsker dr. juris Ellen Eftestøl-Wilhelmsson 1 Begrepet fraktavtale Hva er stykkgodsbefordring? Til sjøs: s: Avtale om å utføre transport med skip eller å stille

Detaljer

Kjøpekontrakt Tomtegrunn på Kråkvåg i Ørland kommune

Kjøpekontrakt Tomtegrunn på Kråkvåg i Ørland kommune Tomtegrunn på Kråkvåg i Ørland kommune KJØPEKONTRAKT Mellom Selger: Staten, v/forsvarsdepartementet, v/ Forsvarsbygg Skifte eiendom Postboks 405 Sentrum, 0103 Oslo 0105 Oslo Org.nr: 975 950 662 heretter

Detaljer

Avtalevilkår. For å handle i vår nettbutikk må du ha fylt 18 år. 2. Partene Selger:

Avtalevilkår. For å handle i vår nettbutikk må du ha fylt 18 år. 2. Partene Selger: 1. Avtalen Avtalen mellom kjøper og selger består av opplysningene selgeren gir om kjøpet i bestillingsløsningen i nettbutikken (herunder blant annet opplysning er om varens art, mengde, kvalitet, andre

Detaljer

Fraktavtaler i Sjøretten

Fraktavtaler i Sjøretten Fraktavtaler i Sjøretten Betydningen av grensen mellom certepartifart og stykkgodsbefordring, og om hvordan grensen trekkes. Kandidatnummer: 501 Leveringsfrist: 25.11.2012 kl.12 Antall ord: 15920 Innholdsfortegnelse

Detaljer

VILKÅR OG BETINGELSER

VILKÅR OG BETINGELSER VILKÅR OG BETINGELSER Velkommen til Gustav&Berta Oppskriften du kjøper er kun til eget bruk, og ikke for videre salg eller distribusjon. Alle rettigheter er forbeholdt Gustav&Berta AS. Ved handel på denne

Detaljer

Standard salgsbetingelser for HPottur

Standard salgsbetingelser for HPottur Standard salgsbetingelser for HPottur Innholdsfortegnelse: Innledning 1. Avtalen 2. Partene 3. Priser 4. Avtaleinngåelsen 5. Ordrebekreftelse 6. Betaling 7. Levering m.v. 8. Risikoen for varen 9. Angrerett

Detaljer

Alle relevante. Alle grundlæggende tekniske data

Alle relevante. Alle grundlæggende tekniske data MAKING MODERN LIVING POSSIBLE Vejledende udsalgspriser 2013 - tillæg Oversigt over de nyeste produkter Priser & teknisk data samlet et sted Alle grundlæggende tekniske data på de nye produkter er inkluderet

Detaljer

Stykkgodsbefraktning

Stykkgodsbefraktning Stykkgodsbefraktning Forelesninger ved: Dr. Ellen Eftestøl-Wilhelmsson 1 Tid og sted 02.03.1103 onsdag 08:15-10:00 10:00 Forelesning DA 202 Theologisk eks.sal 03.03.11 torsdag 10:15-12:00 Forelesning DA

Detaljer

som for å oppnå dette ønsker å forbedre den gjensidige rettshjelp ved å gjøre behandlingsmåten enklere og raskere,

som for å oppnå dette ønsker å forbedre den gjensidige rettshjelp ved å gjøre behandlingsmåten enklere og raskere, Konvensjon om forkynnelse i utlandet av rettslige og utenrettslige dokumenter på sivilog handelsrettens område av 15. november 1965 (forkynningskonvensjonen) De stater som har undertegnet denne konvensjon,

Detaljer

Ballstad Slip AS leveringsbetingelser

Ballstad Slip AS leveringsbetingelser av: 1 av 5 De arbeider som skal utføres fremgår av vår spesifikasjon. Dersom spesifikasjon ikke er utarbeidet, vil dette blir gjort og fremlagt kunden ved oppstart av arbeidet. 1 For verkstedets leveranser

Detaljer

Prisliste Globus Landbruksutstyr 1-2015

Prisliste Globus Landbruksutstyr 1-2015 Prisliste Globus Landbruksutstyr 1-2015 MED FORBEHOLD OM TRYKKFEIL Salgs og leveringsbetingelser 1. Gyldighet. Disse salgsbetingelsene gjelder for ethvert salg av varer fra, heretter kalt GLOBUS, med mindre

Detaljer

Regler om hindring av forurensning fra skadelige stoffer som transporteres til sjøs i emballert form

Regler om hindring av forurensning fra skadelige stoffer som transporteres til sjøs i emballert form Nedenfor gjengis den internasjonale konvensjon om hindring av forurensning fra skip vedlegg III om hindring av forurensning fra skadelige stoffer som transporteres til sjøs i emballert form (MARPOL 73/78

Detaljer

SALGSBETINGELSER NORSPRAY AS

SALGSBETINGELSER NORSPRAY AS SALGSBETINGELSER NORSPRAY AS Eiendomsrett: Selger har salgspant i de leverte varene og således eiendomsretten til varene inntil kjøpesummen er betalt i sin helhet. Dette gjelder både leveranser fra lager

Detaljer

WHEN TIME MATTERS FAKTURA IMPORT / EKSPORT. Vår faktura sendes deg så snart som mulig etter en transport sammen med tolldeklarasjonen.

WHEN TIME MATTERS FAKTURA IMPORT / EKSPORT. Vår faktura sendes deg så snart som mulig etter en transport sammen med tolldeklarasjonen. IMPORT / EKSPORT NORTRAIL Norsk Trailer Express AS håndterer import- og eksportforsendelser mellom Norge og Skandinavia / Europa for øvrig. På de fleste land har vi 2-3 avganger i uken, både import/eksport.

Detaljer

Generelle avtalevilkår for AYR AS

Generelle avtalevilkår for AYR AS Generelle avtalevilkår for 1. Betingelser Disse vilkår gjelder ved kjøp av tjenester og produkter fra såfremt ikke vilkårene er endret ved skriftlig avtale mellom og Kunden. 2. Definisjon Med menes med

Detaljer

LOV nr 68: Lov om vegfraktavtaler [vegfraktloven].

LOV nr 68: Lov om vegfraktavtaler [vegfraktloven]. Page 1 of 16 LOV 1974-12-20 nr 68: Lov om vegfraktavtaler [vegfraktloven]. DATO: LOV-1974-12-20-68 DEPARTEMENT: JD (Justis- og beredskapsdepartementet) PUBLISERT: ISBN 82-504-1251-6 SIST-ENDRET: LOV-2005-06-17-90

Detaljer

GROM HUS PRISLLISTE 11.092008

GROM HUS PRISLLISTE 11.092008 GROM HUS PRISLLISTE 11.092008 Priser kan endres uten varsel. OBS! NYE VARENUMRE Det tas forbehold om feil i prislisten. Org. 980 249 816 MVA Fredheimveien 20 B 1087 Oslo GROM HUS BASIS MODELLER FASADER

Detaljer

AVTALE OM KJØP AV NÆRINGSEIENDOM GNR. 1 BNR 947

AVTALE OM KJØP AV NÆRINGSEIENDOM GNR. 1 BNR 947 AVTALE OM KJØP AV NÆRINGSEIENDOM GNR. 1 BNR 947 Følgende avtale er inngått mellom Sarpsborg kommune (org.nr. 938 801 363) som selger og Betongbygg Eiendom AS (org.nr. 943 539 111) som kjøper: 1. Salgsobjekt,

Detaljer

Rammeavtale for internasjonale transport-, distribusjons- og spedisjonsoppdrag

Rammeavtale for internasjonale transport-, distribusjons- og spedisjonsoppdrag Rammeavtale for internasjonale transport-, distribusjons- og spedisjonsoppdrag mellom [..] (heretter benevnt fraktføreren) og [..] (heretter benevnt oppdragsgiveren) C:\Users\lkberg\AppData\Local\Temp\transportavtale[1].internasjonal.doc

Detaljer

KJØPEKONTRAKT. mellom. Frogn kommune Organisasjonsnr. 963 999 089 (heretter kalt selger)

KJØPEKONTRAKT. mellom. Frogn kommune Organisasjonsnr. 963 999 089 (heretter kalt selger) KJØPEKONTRAKT mellom Frogn kommune Organisasjonsnr. 963 999 089 (heretter kalt selger) og Drøbak Montesorri Stiftelse Organisasjonsnr. 985 039 860 (heretter kalt kjøper) Sign:. Sign.. 1. SALGSOBJEKTET

Detaljer

Reklamasjoner, garantier og mangler

Reklamasjoner, garantier og mangler Reklamasjoner, garantier og mangler Grunnleggende i forb med reklamasjonsbehandling Skriv, ikke tenk. Ta kopi. Arkiver Vær sikker på at det kommer frem. 1 Utfordringer Forbrukervernlovgivningen er knalltøff

Detaljer

Standard salgsbetingelser for forbrukerkjøp av varer over Internett

Standard salgsbetingelser for forbrukerkjøp av varer over Internett Standard salgsbetingelser for forbrukerkjøp av varer over Internett Versjon 2.1 revidert august 2019 Innledning: Dette kjøpet er regulert av de nedenstående standard salgsbetingelser for forbrukerkjøp

Detaljer

KJØPEKONTRAKT MOLO I OLDERHAMNA FISKERIHAVN

KJØPEKONTRAKT MOLO I OLDERHAMNA FISKERIHAVN KJØPEKONTRAKT MOLO I OLDERHAMNA FISKERIHAVN Mellom Selger: Org.nr: 874 783 242 heretter kalt selger og Kjøper: Staten, v/samferdselsdepartementet v/kystverket Postboks 1502 6025 Ålesund Lenvik kommune

Detaljer

1. BAKGRUNN OG FORMÅL

1. BAKGRUNN OG FORMÅL AVTALE OM FLYTTING AV IDRETTSPLASSEN I GAUSDAL Mellom Gausdal kommune, org.nr 961 381 274 heretter Kommunen; og Gausdal Idrettslag, org.nr. 971 536 969, heretter Idrettslaget er i dag slik avtale inngått:

Detaljer

Forbrukerrådets kontrakt ved kjøp av fast eiendom «som den er»

Forbrukerrådets kontrakt ved kjøp av fast eiendom «som den er» Om kontrakten Denne kontrakten gjelder for kjøp av bolig og fritidsbolig mellom private, der selgeren ønsker å selge eiendommen «som den er». Kontrakten er tilpasset avhendingslova som gjelder ved slike

Detaljer

Generelle vilkår for kjøp av varer - enkel

Generelle vilkår for kjøp av varer - enkel Side: 1 av 8 Generelle vilkår for kjøp av varer - enkel Innholdsfortegnelse 1 Alminnelige bestemmelser... 2 1.1 Partene... 2 1.2 Kontraktens vedlegg... 2 1.3 Tolkning prioritet ved motstrid... 2 1.4 Leveransen...

Detaljer

*** GENERELLE TJENESTEVILKÅR ***

*** GENERELLE TJENESTEVILKÅR *** 1 OMFANG OG ANVENDELSE *** GENERELLE TJENESTEVILKÅR *** 1.1. Med mindre annet er skriftlig avtalt, skal disse generelle tjenestevilkårene (heretter kalt "Generelle vilkår") gjelde for alle tjenester, som

Detaljer

Avtalen vil i tillegg bli utfylt av relevante lovbestemmelser som regulerer kjøp av varer mellom næringsdrivende og forbrukere.

Avtalen vil i tillegg bli utfylt av relevante lovbestemmelser som regulerer kjøp av varer mellom næringsdrivende og forbrukere. SALGSBETINGELSER Innledning Dette kjøpet er regulert av følgende salgsbetingelser. Alle spørsmål rundt betingelsene rettes mot selger. 1. Avtalen Avtalen består av disse salgsbetingelsene, opplysninger

Detaljer

Standard salgsbetingelser

Standard salgsbetingelser Standard salgsbetingelser Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 2. Avtalen 3. Partene 4. Priser 5. Avtaleinngåelsen 6. Ordrebekreftelse 7. Betaling 8. Levering m.v. 9. Risikoen for varen 10. Angrerett 11.

Detaljer

Forbrukerrådets kontrakt ved kjøp av fast eiendom «som den er»

Forbrukerrådets kontrakt ved kjøp av fast eiendom «som den er» Parter Kjøper Navn: fødselsnr.: Navn: fødselsnr.: Adresse: Postnr/sted: E-post: Selger Navn: fødselsnr.: Navn: fødselsnr.: Adresse: Postnr/sted: E-post: Side 1 av 8 Betaling Kjøpesum, kr med bokstaver

Detaljer

Generelle betingelser for Industriplast AS

Generelle betingelser for Industriplast AS Generelle betingelser for Industriplast AS 1. Tilbud og kontraktsinngåelse 1.1 Tilbud fra Industriplast AS (heretter kalt Selger) gjelder i 30 dager fra dets mottakelse dersom annet ikke er avtalt. 1.2

Detaljer

Pant i transportdokumenter i remburs

Pant i transportdokumenter i remburs - Pant i transportdokumenter i remburs Kandidatnummer: 721 Leveringsfrist: 25. april 2013 Antall ord: 17793 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 4 1.1 Oppgavetema og problemstilling... 4 1.2 Begrepsbruk...

Detaljer

Standard salgsbetingelser

Standard salgsbetingelser Standard salgsbetingelser Innholdsfortegnelse: Innledning 1. Avtalen 2. Partene 3. Priser 4. Avtaleinngåelsen 5. Ordrebekreftelse 6. Betaling 7. Levering 8. Risikoen for varen 9. Angrerett 10. Undersøkelsesplikt

Detaljer

ALMINNELIGE INNKJØPSBETINGELSER FOR INSTITUTT FOR ENERGITEKNIKK

ALMINNELIGE INNKJØPSBETINGELSER FOR INSTITUTT FOR ENERGITEKNIKK ALMINNELIGE INNKJØPSBETINGELSER FOR INSTITUTT FOR ENERGITEKNIKK 1. Tilbud 1.1 Selger utarbeider tilbud omkostningsfritt. Eventuelle avvik fra forespørselsdokumentene må spesifiseres uttrykkelig. 1.2 Kjøper

Detaljer

Avtale om tjenester på fast eiendom

Avtale om tjenester på fast eiendom Avtale om tjenester på fast eiendom Avtalen gjelder arbeidsavtale mellom yrkesutøver og privat forbruker om endring eller reparasjon av fast eiendom som hovedsakelig benyttes til personlig bruk for forbrukeren.

Detaljer

Rammeavtale for nasjonale transport-, distribusjons- og spedisjonsoppdrag

Rammeavtale for nasjonale transport-, distribusjons- og spedisjonsoppdrag Rammeavtale for nasjonale transport-, distribusjons- og spedisjonsoppdrag mellom [..] (heretter benevnt fraktføreren) og [..] (heretter benevnt oppdragsgiveren) 1 1 Avtalens parter Avtalen inngås mellom

Detaljer

Retningslinjer for utbygging Retningslinjer for utbygging av leiligheter i Kolåsbakken borettslag vedtatt på generalforsamling 07.05.

Retningslinjer for utbygging Retningslinjer for utbygging av leiligheter i Kolåsbakken borettslag vedtatt på generalforsamling 07.05. Retningslinjer for utbygging Retningslinjer for utbygging av leiligheter i Kolåsbakken borettslag vedtatt på generalforsamling 07.05.03 UTBYGGING AV LEILIGHETER I KOLÅSBAKKEN BORETTSLAG VEDTATT PÅ GENERALFORSAMLING

Detaljer

Standard salgsbetingelser

Standard salgsbetingelser //LAGT TIL ETTER ØNSKE FRA KUNDE! Standard salgsbetingelser Kjøpsbetingelser for forhandlere finner du her Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 2. Avtalen 3. Partene 4. Priser 5. Avtaleinngåelsen 6. Ordrebekreftelse

Detaljer

KJØPEKONTRAKT Eiendom

KJØPEKONTRAKT Eiendom KJØPEKONTRAKT Eiendom MELLOM SØR-ODAL KOMMUNE OG VEDR. Gnr. 41 bnr. 517, Skarnes i Sør-Odal kommune Denne Avtalen er inngått mellom: SELGER: (heretter benevnt Selger) Navn Sør-Odal kommune Orgnr. Adresse

Detaljer

PRISER OG VILKÅR FOR BRUK AV HAVNEANLEGG I ETNE KOMMUNE

PRISER OG VILKÅR FOR BRUK AV HAVNEANLEGG I ETNE KOMMUNE PRISER OG VILKÅR FOR BRUK AV HAVNEANLEGG I ETNE KOMMUNE 1. Orientering om prissystemet 1.1 Lovregulert avgift Anløpsavgift er betaling for bruk av farleden i Etne kommune sjøområde. Gjeldende bestemmelser

Detaljer

GROM HUS PRISLLISTE 21.08 2008

GROM HUS PRISLLISTE 21.08 2008 GROM HUS PRISLLISTE 21.08 2008 Priser kan endres uten varsel. Org. 980 249 816 MVA Fredheimveien 20 B 1087 Oslo GROM HUS MODELLER OG MÅL Basismodeller: VARENR. BESKRIVELSE Antall åpninger BREDDE LENGDE

Detaljer

DEPOT-/KONTOAVTALE FOR AKSJESPAREKLUBB (side 1 av 6)

DEPOT-/KONTOAVTALE FOR AKSJESPAREKLUBB (side 1 av 6) (side 1 av 6) Godkjent attestert kopi av legitimasjon må legges ved for samtlige deltagere. Depot-/kontohaverne har like store andeler i depotet/på kontoen dersom ingenting annet angis. Nordnet betrakter

Detaljer

FRAKT. KJØPSBETINGELSENE Betingelser

FRAKT. KJØPSBETINGELSENE Betingelser FRAKT FRAKT & LEVERING Bestilte produkter leveres fritt til innenfor Fastlands-Norge. Leveranser utenfor dette vil bli belastet med fraktkostnader. Kinnarps vil kontakte alle kunder i forkant dersom slike

Detaljer

Stykkgodsbefraktning. Forelesninger ved: Dr. Ellen Eftestøl-Wilhelmsson

Stykkgodsbefraktning. Forelesninger ved: Dr. Ellen Eftestøl-Wilhelmsson Stykkgodsbefraktning Forelesninger ved: Dr. Ellen Eftestøl-Wilhelmsson 1 Emnet Sjørett: Kontrakter er studiet av ulike kontrakter brukt i forbindelse med skip, og det internasjonale og nasjonale juridiske

Detaljer

Kjøpekontrakt næringseiendom - egenregi

Kjøpekontrakt næringseiendom - egenregi KJØPEKONTRAKT Mellom Selger: Sunnaas Sykehus HF Org.nr: 883 971 752 heretter kalt Selger og Kjøper: Askim Kommune Org.nr: 840 894 312 heretter kalt Kjøper er i dag inngått følgende avtale: 1. SALGSOBJEKTET

Detaljer

Klag straks om du finner feil ved boligen. Publisert :11

Klag straks om du finner feil ved boligen. Publisert :11 Klag straks om du finner feil ved boligen Publisert 2014-02-14 13:11 Arkivfoto: DU BØR KLAGE STRAKS OM DU AVDEKKER FEIL OG MANGLER Boligen bør gjennomgås grundig etter overtakelsen, og det bør reklameres

Detaljer

Stranda ungdomsskule møbler og utstyr. Stranda kommune og

Stranda ungdomsskule møbler og utstyr. Stranda kommune og Møbler og utstyr til Stranda ungdomsskule ER INNGÅTT MELLOM: Stranda kommune og (heretter kalt kunden) (heretter kalt leverandøren) Omfattende kontrakt K1, K2 og K3 AVTALEN GJELDER: Levering og montering

Detaljer

Forslag til forskrift om forsikring og annen sikkerhet for oljesølansvar for skip etter bunkerskonvensjonen 2001 og ansvarskonvensjonen 1992

Forslag til forskrift om forsikring og annen sikkerhet for oljesølansvar for skip etter bunkerskonvensjonen 2001 og ansvarskonvensjonen 1992 Vedlegg Forslag til forskrift om forsikring og annen sikkerhet for oljesølansvar for skip etter bunkerskonvensjonen 2001 og ansvarskonvensjonen 1992 Kapittel 1. Forsikring etter den internasjonale konvensjon

Detaljer

SNGD har intet ansvar for rettslige eller faktiske mangler knyttet til immaterielle rettigheter, herunder programvare og lisenser.

SNGD har intet ansvar for rettslige eller faktiske mangler knyttet til immaterielle rettigheter, herunder programvare og lisenser. ALMINNELIGE BETINGELSER for salg av maskiner og utstyr (sist oppdatert 1.oktober 2018). Bakgrunn og anvendelse 1 Store Norske Gruvedrift AS ("SNGD") arbeider med å avvikle sin kullgruvevirksomhet i Svea

Detaljer

Transportvilkår for reisende med taxi

Transportvilkår for reisende med taxi Transportvilkår for reisende med taxi Utarbeidet av Norges Taxiforbund 2000 1 Transportvilkårenes anvendelse 2 Bestilling av taxi 3 Bruk av holdeplass. Fortrinnsrett til taxi. 4 Praiing utenom holdeplass.

Detaljer

Kontrakten gjelder mellom Bydel Grorud (heretter kalt Oppdragsgiveren) og (navn på leverandør).., organisasjonsnummer: (heretter kalt Tjenesteyter).

Kontrakten gjelder mellom Bydel Grorud (heretter kalt Oppdragsgiveren) og (navn på leverandør).., organisasjonsnummer: (heretter kalt Tjenesteyter). Vedlegg 2 - Kontraktsforslag 1. Anvendelse Kontrakten gjelder mellom Bydel Grorud (heretter kalt Oppdragsgiveren) og (navn på leverandør).., organisasjonsnummer: (heretter kalt Tjenesteyter). 2. Kontrakten

Detaljer

KONSULENTAVTALE. (kontraktsnummer) mellom. STATSBYGG som oppdragsgiver. (fyll inn firmanavn til konsulent) organisasjonsnr:

KONSULENTAVTALE. (kontraktsnummer) mellom. STATSBYGG som oppdragsgiver. (fyll inn firmanavn til konsulent) organisasjonsnr: KONSULENTAVTALE (kontraktsnummer) mellom STATSBYGG som oppdragsgiver og (fyll inn firmanavn til konsulent) organisasjonsnr: som konsulent som skal inngå i Statsbyggs organisasjon Side 1 av 6 ALMINNELIGE

Detaljer

Generelle vilkår for kjøp av varer - enkel. Avtaledokument. Kontrakt nr. xx/xxx. mellom

Generelle vilkår for kjøp av varer - enkel. Avtaledokument. Kontrakt nr. xx/xxx. mellom Side: 1 av 9 Avtaledokument Kontrakt nr. xx/xxx mellom Nasjonalt folkehelseinstitutt Postboks 4404, Nydalen 0403 Oslo Org nr. 983744516 (heretter kalt Kunden) og [LEVERANDØR] [Navn, adresse, org.nr.] (heretter

Detaljer

Mottakers plikt til å dekke krav etter konnossementet. En fremstilling av sjølovens 269 første ledd, bygget på engelsk rettspraksis.

Mottakers plikt til å dekke krav etter konnossementet. En fremstilling av sjølovens 269 første ledd, bygget på engelsk rettspraksis. Mottakers plikt til å dekke krav etter konnossementet. En fremstilling av sjølovens 269 første ledd, bygget på engelsk rettspraksis. Kandidatnummer: 133 Veileder: Hans Jacob Bull Semester: vår 2006 Antall

Detaljer

Stykkgodstransport Forelesninger ved: Professor Ellen Eftestøl-Wilhelmsson

Stykkgodstransport Forelesninger ved: Professor Ellen Eftestøl-Wilhelmsson Stykkgodstransport 2015 Forelesninger ved: Professor Ellen Eftestøl-Wilhelmsson 1 Emnet Sjørett: Kontrakter er studiet av ulike kontrakter brukt i forbindelse med skip, og det internasjonale og nasjonale

Detaljer

AVTALE OM TRANSPORT AV KJØPEKONTRAKT

AVTALE OM TRANSPORT AV KJØPEKONTRAKT 1 (6) AVTALE OM TRANSPORT AV KJØPEKONTRAKT Avtalens parter Kjøper 1: Mohammad Arshad Iqbal Født.:28.01.1948 Adresse: Kronaveien 8 N-1912 Kjøper 2: Adresse: Epost: Adresse: Epost: Født.: Telefon: Født.:

Detaljer

Sjekkliste NSAB 2015. Innledning:

Sjekkliste NSAB 2015. Innledning: Sjekkliste NSAB 2015 Innledning: Nordisk Speditørforbunds Alminnelige Bestemmelser (NSAB) har eksistert siden 1919 og har gjennom årene vært gjenstand for regelmessige endringer, siste gang i 2000. For

Detaljer

Alminnelige vilkår for avtale om leveranse av ladetjenester til parkeringsanlegg

Alminnelige vilkår for avtale om leveranse av ladetjenester til parkeringsanlegg Alminnelige vilkår for avtale om leveranse av ladetjenester til parkeringsanlegg 1. Innledning 1.1. Disse Alminnelige Vilkårene ("Alminnelige Vilkår") gjelder for avtale om leveranse av ladetjenester til

Detaljer

LEIEKONTRAKT. for. Lagerlokale. Tingulstad Gård. LEIEKONTRAKT For utleie av Varmtlager

LEIEKONTRAKT. for. Lagerlokale. Tingulstad Gård. LEIEKONTRAKT For utleie av Varmtlager LEIEKONTRAKT for Lagerlokale Tingulstad Gård LEIEKONTRAKT For utleie av Varmtlager Mellom nedennevnte Trond Håkon Tingulstad - heretter kalt utleier og Navn: - heretter kalt leier Fødselsnr.: / Adresse:

Detaljer

Ansvar for lasteskader ved multimodale transporter gjennom havn

Ansvar for lasteskader ved multimodale transporter gjennom havn Ansvar for lasteskader ved multimodale transporter gjennom havn En sammenligning av nåværende regler med UNCITRALs konvensjon om stykkgodstransport Kandidatnr: 606 Veileder: Professor dr. juris Trine-Lise

Detaljer