KulturÅrbok. 2,8 % fett. Vendes før bruk

Transkript

1 KulturÅrbok ,8 % fett Vendes før bruk

2 Årboken er utarbeidet av Byrådsavdeling for kultur, idrett og næring, Bergen kommune, og er skrevet og redigert av spesialrådgiver William Hazell. Materiale fra vel 100 kulturinstitusjoner, Hordaland fylkeskommune og Den Norske tat, og fra fagrådgivere ved eksjon for kunst og kultur og fra byrådsavdelingens kulturetater danner grunnlaget for årboken. Årboken utformes av ett nytt designbyrå fra bergensområdet hvert år. I 2005 var det Roast, i 2006 Tibe Republic, og i 2007 er turen kommet til GROM design: «GROM as held til i ein 100 år gamal arbeidarbustad på Vaksdal. Verksemda vart etablert i 2004 og har i dag fire fast tilsette. Designerane i GROM togpendlar mellom Bergen og Vaksdal kvar dag, og me nyt på denne måten det beste frå både by og land. Oppdraget med å designe kulturårboka for Bergen kommune fekk oss til å assosiere rundt kultur som nødvendig næring for menneska. Kultur som eit reint naturprodukt inneheld mange av dei viktigaste næringane samfunnet treng. Dette er bakgrunnen for utforminga av Kulturårboka 2007.» Redaksjonen avsluttet sitt arbeid 19. mai 2008.

3 byråd henning warloe «The creative centers tend to be the economic winners of our age. The creative centers are succeeding because creative people want to live there. The companies then follow the people, or are started by them.» - Prof. Richard Florida i boken «The Rise of the Creative Class» Kultursektoren er en av verdens sterkest voksende. Globalt har sektoren tredoblet sin omsetning de siste 10 år. atsing på kunst og kultur benyttes i stadig sterkere grad til å profilere byer, regioner og land som spennende, kreative og innovative. Byrådets ambisjon er at Bergen innen 10 år skal være Nordens mest spennende og nyskapende kulturby. Forskere mener at satsing på kultur alene ikke er nok. En slik satsing er likevel absolutt nødvendig for at byer skal styrke sin attraktivitet som steder hvor mennesker vil leve og bedrifter vil være. Bergen kommunes målrettede satsing over flere år er likevel mer enn bare økonomisk motivert. Vi ser den store verdien for enkeltmennesket og bysamfunnet når alle gies mulighet til å ta del i kunstopplevelser og kulturell egenaktivitet. Vi ønsker å bidra til et bysamfunn preget av toleranse, åpenhet, kreativitet og engasjement. Få kan gjøre dette bedre enn et mangfoldig og skapende kunst- og kulturliv. Profesjonelle og amatører, lokale krefter kombinert med internasjonale impulser, det smale og det folkelige side om side. Alt skal det være plass til i kulturbyen Bergen. Jeg håper Kulturårboken for 2007 bekrefter at vi har lykkes langt på vei. Bak det vi har oppnådd - og ønsker å oppnå i fremtiden - ligger det hardt og planmessig arbeid. Det er ingen selvfølge at vi har et rikt kulturliv i Bergen. De flotte resultatene denne årboken forteller om kommer ikke av seg selv. Jeg er derfor glad for den brede politiske støtten det er i Bergen for videre satsing på kunst- og kulturfeltet. Det koster litt; - men det gir oss alle mye mer tilbake! kst. kommunaldirektør/ kulturdirektør bjørn f. holmvik igrid Undseth sa engang at «Den som evner å se, bør gis forstand til å bruke dette fornuftig». Det å oppleve, eller drive med, kunst og kultur, er på sitt beste å bli helt oppslukt. Å se, lese eller høre noe som opphever følelsen av tid. CD-en, filmen, boken, det å skape selv - alle har vel opplevd at verket slukte oss totalt, og når vi kom tilbake til hverdagen var tiden gått umerkbart, «vi er løftet», men uten helt å kunne sette ord på hva som har skjedd med oss. Bak disse opplevelser ligger det hardt arbeid - det er det denne årboken handler om. Les og se at det er ingen selvfølge at vi har ett rikt kulturliv i egen by. Jeg takker alle som har bidratt til kunst og kulturbyen Bergen i 2007, både generøse frivillige og entusiastiske amatører, profesjonelle kulturarbeidere, og skapende og utøvende kunstnere og kunstneriske ledere. Jeg vil særlig takke tre grupperinger i 2007: Alle som bidro til å gjøre Griegåret til en suksess, og amatørkulturlivet og kulturnæringene som stilte med tid og kompetanse under utarbeidelsen av nye planer for deres felt. om kst. kommunaldirektør takker jeg særskilt kommunens egne medarbeidere - ved bydelskulturkontorene for Arna og Åsane, Fana og Ytrebygda, Laksevåg og Fyllingsdalen og Bergenhus og Årstad, ved Barnas Hus, Bergen Offentlige Bibliotek, Bergen kommunes fond til kunstnerisk utsmykning av byen, Kunst, kultur og psykisk helse, Tall hips Race 08 Bergen, eksjon for kunst og kultur, Bergen kulturskole, og kommunens øvrige ansatte som har bidratt i de andre enheter. Tilslutt takkes alle som har deltatt som aktive, amatører og profesjonelle, og alle som har bidratt som publikum - det kunnskapsrike og kritiske publikum er kulturlivets «12 mann». 1 INNLEDNING

4 INNLEDNING 2 CARTE BLANCHE This night of no moon, Vebjørn undby & Yaniv Cohen, Photo: Erik Berg

5 innhold del 1 publikum 1.1 Publikum og egenaktivitet Publikumsundersøkelse 5 del 2 kulturlivet 2.1 Arena Det internasjonale Markeringer og jubileer Kulturnæring Museene Lokal, amatør eller ung Barne- og ungdomspolitikk Det frivillige kulturvernet Amatør Det profesjonelle kunstfeltet Visuell kunst cenekunst Musikk Litteratur og bibliotek 67 del 3 bergen kommune del 4 kulturøkonomi 4.1 Bergens kulturøkonomi taten Hordaland fylkeskommune Bergen kommune/andre kommuner Bergen kommune oversiktstall 80 TALL OG FAKTA-GRUNNLAG Kulturårboken skal kunne danne grunnlag for debatt om status for kunst og kulturlivet i Bergen. Årets er fjerde utgave, men formen er fortsatt under utprøving. KILDER Kulturårboken er basert på materiale fra en kort e-post rapport fra nærmere 100 kulturaktører i Bergen, rundt 30 rapporter fra kommunal virksomhet, materiale fra fylkeskommune og stat og vurderinger fra Bergen kommunes fagstab. Videre bygger årboken på en gruppe eksternt gjennomførte undersøkelser, bla en publikumsundersøkelse om kulturbruk i Bergensregionen i regi av byrået ynergi. FORELØPIGE TALL Tidligere er årboken kommet i august/september. Det er ønskelig med en rapport tidligere på året i Årboken inneholder derfor foreløpige regnskaps- og publikumstall for 2007, der det har manglet tall er det brukt anslag - som er fremføring av 2006 tall. «ULIKHETER» I «LIKE» TALL Oversiktstall, som tilsynelatende viser det samme, kan variere. Det er to kilder til dette: Offentlig politikk ber om tall strukturert etter tre, delvis overlappende kategorier - tall knyttet til målgruppe, til kulturart eller til skillet amatør/ profesjonell. Innholdet i oversiktstall vil derfor kunne være ulikt etter sammenhengen. Regnskapssystemet KOTRA (KOmmune til Tat RApportering) bygger på type utgifter, ikke på administrativ enhet. Enhetsregnskap vil derfor skille seg fra KOTRA. Det er lagt inn samme type tall i tidsserier. Det er lagt opp til å rapportere på hvert tiltak på ett sted, men noen overlappinger kan forekomme. Plassering av ett tiltak beror delvis på skjønn eller tradisjon - det innebærer at samme tiltak vil kunne regnskapsføres ulikt i kommunale, fylkeskommunale og statlige regnskap. I all hovedsak følger årboken kommunal praksis, slik at oppsummerte tall for fylkeskommunale og statlige bidrag vil skille seg fra disse forvaltningsnivåers egne rapporter. NYHETER For første gang ble tilskuddsparter med mer enn kr i kommunal driftstilskudd bedt om å fylle ut et e-post skjema med besøk, økonomi og andre resultater. Det er også tatt med en utvidet beskrivelse av Hordaland fylkeskommunes innsats, sammen med dokumentasjon av statlig tilskudd. FARGEKODER Diagram og grafer har fått forskjellige fargetoner. Bergen kommune blir hovedsaklig presentert i rødtoner, Fylkeskommunen i grønntoner og taten i blåtoner. Ellers blir Årbokens hovedfarge, blå, brukt. 3 INNLEDNING

6 INNLEDNING G-07 I OLO Her med Odlo Fagottkor. Foto: Andreas Frøland 02 ANE TORÅ (BA) OG MONA TØRETH (GITAR) I AKK - vinnere av Bergen kommunes likestillingspris for Foto: Ola Henning Målsnes, eksjon informasjon 03 LANGEDRAG Utviklingshemmede barn på leirskole 04 MARC BEHREN forbereder lydkunstsleppet. Foto: Jørgen Larsson 05 KOLEMUEET ymposium 06 BYMUEET Den årlige Jernalder og mellomalderdagen på Hordamuseet

7 del 1. publikum Publikumstallene dokumenterer sterk interesse for kulturbyen Bergen. Hovedtrenden er positiv, men årlige variasjoner på aktørnivå viser både sårbarhet og risikovillighet. 1.1 publikum og egenaktivitet Det er for første gang samlet inn publikumstall fra institusjoner med støtte fra Bergen kommune. Tallene gjelder billetter (gratis og betalte) innen rammen av en institusjon. PUBLIKUM BEØK BEØK BEØK Arena Kulturnæring/film Prof. museer KH&NH Kunstmuseer Barn og unge Amatør/ frivillig Frivillig kulturvern Tverrestetisk Visuelt Musikk cenekunst Bibliotek/ litteratur UM Detaljer for hver kategori finnes i genrekapitlene. Tendenser: Kulturforbruket øker generelt. Innen profesjonelt felt er det årlig store svingninger på enkeltinstitusjonsnivå. De to institusjonene som faller i besøk er Bergen kino og Bergen offentlige bibliotek - totalt færre på et år og færre på to år. Vitensentrene og de naturhistoriske tilbud utgjør økningen i museumssektoren. Bergen kunsthall utgjør økningen innen visuelt, BFO innen musikk i For scenekunst falt besøket i Teatergarasjen og på DN, Carte Blanche vokser fortsatt. Utover tallene over kommer egenaktivitet i amatørfeltet: Det innebærer at de minste aktørene og arenaene er underrepresentert, og at utendørstilbud faller utenfor. I tillegg kommer studentkulturen, som det ikke er samlet inn tall for. Bergen har ca medlemmer i frivillige organisasjoner og lag. Regner vi at disse samler seg / øver / møter i snitt 25 ganger i året gir det totalt opplevelser. Basert på disse tall kan gjennomsnitts-kulturbruker defineres som han eller hun som årlig utfører 5 bibliotekog 6 kinobesøk, ser 5 konserter eller forestillinger, 4 museums- eller utstillingsbesøk og 3 egenaktiviteter som amatør. Fordelt i tid gir dette en kulturopplevelse hver annen uke. Hver måned oppleves noe som er profesjonelt produsert eller skapt i Bergen. I tillegg kommer opp levelser som er utendørs, som Oi Oi festival, Torgdag eller korps som spiller der folk ferdes i desember. Det er verdt å merke seg at størstedelen av besøket skjer i faste vanlige tiltak - festivalene har mellom og besøk, dvs. under 10 %. 1.2 publikumsundersøkelse ynovate (tidligere MMI) har på oppdrag fra Bergen kommune - Byrådsavdeling for kultur, idrett og næring undersøkt befolkningens kultur- og idrettsinteresser i Bergensområdet. Mellom 14. februar til 28. mars 2008 ble 2500 tilfeldig valgte bergensere og 2500 tilsvarende innbyggere i nabokommunene (amnanger, Os, und, Fjell, Askøy, Vaksdal, Osterøy, Meland, Radøy og Lindås) bedt om å fylle ut ett skjema - fysisk eller på nett. Til sammen svarte 1534 personer (31%). Frafall på enkeltspørsmål ligger mellom 1% - 9%. Flere kvinner enn menn har svart, de under 25 år er underrepresentert, mens de over 60 år er overrepresentert. I resultatene er utvalget vektet for å utligne skjevheter i forhold til kjønn, alder og det relative styrkeforholdet mellom kommunene. politiske signaler Politiske signaler om satsing på kultur er oppfattet av befolkningen. 54 % av befolkningen mener at kommunene prioriterer kultur, 57 % mener at idrett prioriteres. Det er liten forskjell mellom nabokommunene som helhet og Bergen, men folk nord for Bergen er noe mindre kulturorientert enn i de øvrige kommuner, og und, Fjell og Askøy har 3 % større idrettsinteresse enn Bergen. 5 DEL. 1 PUBLIKUM

8 DEL. 1 PUBLIKUM 6 Prioriteres kultur av kommunen i dag? Prioriteres idrett av kommunen idag? Enda flere ønsker imidlertid prioritering fremover, 79 % for kultur og 80 % for idrett. Bør kultur prioriteres av kommunen fremover? Bør idrett prioriteres av kommunen fremover? vært stor grad 10% Ganske stor grad 44% Liten grad 21% vært liten grad 4% Vet ikke 22% vært stor grad 14% Ganske stor grad 43% Liten grad 20% vært liten grad 4% Vet ikke 20% vært stor grad 33% Ganske stor grad 46% Liten grad 6% vært liten grad 3% Vet ikke 12% vært stor grad 35% Ganske stor grad 45% Liten grad 7% vært liten grad 4% Vet ikke 9% Når det gjaldt nærmiljøtilbudet svarte 43 % at det var et godt kulturtilbud og 59 % ett godt idrettstilbud i egen bydel, mot henholdsvis 32 % og 17 % med negativt kultur og idrettssvar. 1 av 4 svarte «vet ikke» på disse spørsmål - motsatt at 3 av 4 har såpass interesse for idrett og kultur i nærmiljøet at de har dannet seg en mening om spørsmålet. Respondentene ble spurt om det var viktig at kunst og kultur (film, forestillinger, musikk osv) ble skapt i Bergensområdet - hele 82 % svarte bekreftende, 8 % var negative. Respondentene ble bedt om å signalisere hvorvidt det var viktig å importere kunst og kultur (forestilling, utstilling, band) til Bergen, og å vise bergensk kunst og kultur i utlandet: 67 % svarte at det var viktig å importere, 21 % var negativ. Mest positiv var kvinner (73%), under 25 år (82%), født utenfor Europa (87%), potensielt aktive (74%), folk i Bergenhus/ Årstad (77%), bergensere (71%) og de som har bodd utenfor kommunene i mer enn 5 år (78%). 62 % mente at det er viktig å eksportere, 25 % er negativ. Mest positive var kvinner (68%), under 25 år (70%), 40 og 59 år (67%), universitetsutdannede (67%), potensielt aktive (72%), folk i Bergenhus/ Årstad (71%), bergensere (64%) og de som har bodd utenfor kommunene i mer enn 5 år (74%) 79 % av bergenserne og 70 % av nabobefolkningen kjente til Griegåret i % av bergenserne deltok, 1 % deltok på 4 eller flere arrangement, mens 15 % av nabobefolkningen deltok. kulturinteresse Der er generelt stor interesse for kultur og idrett, men det er noen nyanser i interessen mellom by og nabokommuner. Bergenserne er noe mer interessert enn nabofolket i litteratur, teater, museum, billedkunst, store kulturarrangementer, jazz og opera, mens det er litt større interesse for idrett rundt Bergen. varene viser også bred interesse for alle typer tilbud. elv de «minst interessante» - dans og opera - er av betydning for over 20 %, og over halvdelen av befolkningen er interessert i de ulike musikk- og sceneartene, litteratur og museer. Idretts og kulturinteressen kan ikke direkte sammenlignes fordi kulturspørsmålene er mer detaljerte enn idrettsspørsmålene. Hvor interessert er du i følgende aktiviteter både som publikummer og egenaktivitet? Andeler vært/litt interessert 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Friluftsliv Film Mosjon/fysisk aktivitet Litteratur Teater Pop/rock Musikal/revy Museum Organisert idrett Billedkunst tore idrettsarr. tore kulturarr. Bergen Nabokommunene Jazz Opera Ballett/dans Klassisk/samtidsmus. Profesjonell idrett/toppidrett

9 Grovt sett er folk mest fornøyd med de aktivitetene de er mest interessert i, og antagelig kjenner best. Bergenserne er mer tilfreds enn befolkningen i nabokommunene, med unntak av profesjonell idrett og store idrettsarrangementer. Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med kulturtilbudet i Bergensområdet? Andeler meget / ganske fornøyd Positive verdier i tabellen viser andelen av de som er interessert i aktivitetene, men som ikke er fornøyde. 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % Bergen Nabokommunene 70 % 60 % 50 % Bergen Nabokommunene 15 % 10 % 5 % Organisert idrett tore kulturarr. tore idrettsarr. 40 % 0 % Pop/rock Profesjonell idrett/toppidr Jazz Ballett/dans Opera Mosjon/fysisk aktivitet Teater Film Musikal revy Billedkunst Museum Friluftsliv Litteratur Klassisk 30 % 20 % 10 % 0 % Mosjon/fysisk aktivitet Friluftsliv Film Teater Pop/rock Musikal/revy Museum Litteratur Organisert idrett Jazz Profesjonell idret Billedkunst tore kulturarrangement Opera tore idrettsarr. Ballett/dans Klassisk/samtidsmus. Hvor viktig er det å satse på følgende tilbud i Bergensområdet de neste årene? informasjon 58 % av bergenserne er fornøyd med informasjon om kulturtilbud og aktiviteter, 27 % er misfornøyd. De yngste, høyest utdannede, med størst inntekt og husstander over 4 personer, er minst fornøyd 57 % av bergenserne er fornøyd og 20 % misfornøyd på idrettsinformasjon. De yngste, de med videregående utdanning, høyest inntekt, store husstander, potensielt aktive og født utenfor Europa er minst fornøyd. Andeler svært /ganske viktig 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % Bergen Nabokommunene Hvor ønsker du vanligvis informasjon om aktiviteter og arrangementer i Bergens-området? 90 % 80 % 70 % Bergen Nabokommunene 40 % 60 % 30 % 50 % 20 % 40 % 10 % 30 % 0 % Jazz Film Friluftsliv Mosjon/fysisk akt. Organisert idrett Teater Pop/rock tore kulturarr. Musikal/revy Museum tore idrettsarr. Billedkunst Profesjonell idrett/topp Litteratur Ballett/dans Opera Klassisk 0 % ammenlignes de to foregående tabellene, kommer det frem et gap mellom hvor viktig folk syntes tilbudene er, og hvor fornøyd de er. Gapet vises nedenfor og kan leses som ett oppsett på hvor respondentene ønsker økt satsing. Annet Venner/bekj. Andre nettsider Institusjoner og org. Kulturnett Hordaland Bergen kommunes internettsider Nettradio/lokalradio NRK Hordaland Lokal TV Andre medier, tidsskrift. o.l. Avisenes nettsider Vestnytt/Bygdanytt/ Fanapost./Åsanepost./Annen.. Bergensavisen (BA) Bergens Tidende 20 % 10 % En annen type informasjon er knyttet til hvorvidt befolkningen oppfatter den offentlige innsatsen. Det ble spurt om man kjente godt til tilskuddsordningene for idrett og kultur i kommunen - 23 % kjente til idrettstilskudd og 26 % til kulturtilskudd. Dette må vurderes opp mot hvor mange som har behov for å kjenne godt til tilskuddsordningene, korets leder, men kanskje ikke 7 DEL. 1 PUBLIKUM

10 DEL. 1 PUBLIKUM 8 medlemmer, den profesjonelle utøver, men ikke publikum. befolkningens aktivitet Det er spurt forholdsvis detaljert om bruk av institusjoner og aktivitet, bla konkret om besøkt til vel 40 konkrete tilbud. Her presenteres en kort oversikt over noen overordnede resultater. Første tabell viser nasjonalt gjennomsnitt, bergenserne, nabofolket og tavanger. Bergen følger generelt mønsteret for landet ellers, men med noe mer mosjon/fysisk aktivitet og noe mindre restaurantbesøk. Byen ligger også noe over landsnittet i flere aktiviteter, noe som kan skyldes et bredere tilbud enn landssnittet. Aktiviteten er lavere enn tavanger på en rekke sentrale felt, dette kan tyde på at det er mer å gå på for tilbyderne i Bergen. varene her gjelder de som utøver aktiviteten 10 ganger eller mer i året. Mosjon/fysisk aktivitet Restaurant/kafè/ diskot. HELE LANDET BERGEN ALLE NABOKOM. TAVANGER AMNANGER/O UND/FJELL VAKDAL/OTERØY MELAND/RADØY Leser bøker Går på kino Går på bibliotek Følger barn på fritidsakt. NA Går på idrettsarr Delta i org. idrett selv NA Egne kreative akt. NA Går i teater eller opera Konsert med populærmusikk Gå på musikal eller revy Går i kirken, religiøst møte Går på kunstutstilling Går på museum Konsert med klassisk/ samt.m Festival med innganspenger NA ynger i kor NA Ballett eller danseforestilling Festival uten innganspenger piller i korps/ orkester NA NA Undersøkelsen viser at for en del kulturtilbud har en betydelig del av befolkningen grunnlag for å sammenligne lokale institusjoner og utøvere med internasjonale tilbud. 20 % går på museum i utlandet, og popkonserter, festivaler og uteliv er opplevd av henholdsvis 18 %, 17 % og 21 %. Andelen på kultur i utlandet Følger barn på fritidsaktivitet Går i kirken/annet religiøst.. Går på restaurant/kafè/bar Egne kreative aktiviteter piller i korps/orkester ynger i kor Leser bøker Mosjonerer på egenhånd Deltar i organisert idrett selv Publikum idrettsarr. Festival uten inngangspenger Festival med inngangspenger Går på kino Konsert med populærmusikk Konsert klassisk/samtidsmus. Går på museum Går på kunstutstilling Går på musikal eller revy Ballett eller danseforestilling Går i teater eller opera Går på bibliotek 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % Undersøkelsen viser at mange er selv aktive, idrett og frilufts liv samler flest, men er samtidig aktiviteter som ikke er aldersbestemt. Tall for speider er aldersbestemt formelt, mens velforeninger og kulturvern og historie er i praksis voksenaktiviteter. Figur til høyre: 19 % svarte også at de var aktive som leder, trener, instruktør eller tillitsvalgt på ett eller flere av disse områder (flest menn og mellom 25 og 39 år). Hele 26 % svare at de kunne tenke seg å påta seg slike verv. Potensialet er størst blant menn og blant de under 39 år. Egen aktivitet: Har barn som er medlem Er selv medlem ang og musikk Teater, dans eller scenekunst Kulturvern og historie Velforeninger peideraktivitet Poilitisk aktivitet Religiøs aktivitet Idrett Friluftsliv Flerkulturell aktivitet Annen aktivitet

11 Viser hvor befolkningen gjør ulike aktiviteter. Røde søyler viser bergensernes bruk av Bergen og nabokommunene. Blå søyler viser nabobefolkningens bruk av Bergen og nabokommunenene. 15 % 9 % 11 % 3 % 45 % 13 % 7 % entrum og søndre bydel i Bergenhus/Årstad Fana og Ytrebygda Fyllingsdalen, Loddefjord og Laksevåg Åsane og Arna Nabokommunene 22 % 18 % 9 % 14 % 3 % 9 % 60 % 19% 9 % 8 % 6 % 7 % 18 % 3 % 7 % 6 % 9 % 37 % 25 % 15 % 18 % 3 % 6 % 75 % 19 % 6 % 20 % 28 % Leser bøker 85 % 42 % 13 % 18 % 5 % 9 % 5 % 32 % 41 % 10 % 11 % 31 % 45 % 27 % 31 % 21 % Respondentene ble også spurt hvor de går på kultur og idrettsaktiviteter. Her skiller vi mellom bergensere og nabobefolkningen. entrum er den viktigste arenaen for kino, scener, teater, konsertlokaler og uteliv. Aktiviteter som mosjon og fysisk aktivitet, idrettsarrangementer, leser bøker, følger barn, m.m. foregår i bydelene/kommunene der man sannsynligvis bor. Befolkningen i nabokommunene følger det samme mønster som for bergenserne. Undersøkelsen dokumenterer at de profesjonelle kulturinstitusjonene i Bergen har regional betydning, og er helt sentrale deler av kultur tilbudet for befolkningen i nabokommunene. 33 % 30 % 22 % Det er også spurt om bergensernes bruk av nabokom munenes tilbud, her scorer mosjon og festivaler på topp med ca 5 %, bla var har nesten 4 % av bergenserne vært på Lost Weekend og 2 % på festival i Hardanger eller på Voss. 22 % 90 % 78 % 33 % 62 % 56 % 13 % 39 % 20 % 18 % 63 % 43% 20 % 54 % 26 % 37 % 67 % 48 % 7 % 26 % 13 % 5 % 8 % 68% 45% 11 % 17 % 18 % 14 % 10 % 65 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 9 DEL. 1 PUBLIKUM ynger i piller i korps/orkester Går på musikal eller revy Følger barn på fritidsaktiv. Går på kunstutstilling Driver med egne kreative akt. Gudstjeneste /annet relig.møte Går på museum Konsert med klassisk/samtidsm. Konsert med populærmusikk Går på kino Festival med inngangspenger Festival uten inngangspenger Publikum på idrettsarrangement Deltar i organisert idrett selv Går på ballett-, danseforestilling Mosjonerer på egenhånd Bibliotek Teater eller opera

12 DOLK, HERMAN FRIELE Dolks streetart-bilde av tidligere ordfører Herman Friele som var å finne under mørsbroen. Foto: Elisabeth Nilssen. 02 UPERAMA «BIG 3RD EPIODE (HAPPY/END)» Foto: uperamas 03 CARMEN Den nye opera, Foto: Trygve chønfelder 04 VERMERE Kunsthøgskolen i Bergen

13 del 2 kulturartene Årbokens hoveddel går gjennom de ulike kulturgenrene i hver sine egne kapitler, sammenfattende oversikter er i publikumsdelen og i kulturøkonomidelen. 2.1 arena endringer 2007 Bygge- og opprustningsprisene økte igjen kraftig i 2007, og representerer en stor utfordring for arenaene. Bergen kommune avsatte for første gang midler til opprustning av organisasjonseide hus. Bergen internasjonale kultursenter flyttet til nye større lokaler i Fensal i Kong Oscars gate. Flytting og nye lokaler er finansiert av Bergen kommune. Det er arbeidet med nye midlertidige lokaler for BIT Teatergarasjen, under riving og nybygg av nåværende lokaler, og med nye lokaler til kunsthuset WRAP. Bergen kommune har avsatt kr. 2 mill til investering i øvingslokaler, som utløser kr. 2 mill i statlig tilskudd. I samråd med BRAK er Hansahallen funnet for dyr. Det arbeides med å finne annen plassering. cene UF er ombygget til tudio UF fra visningslokale til visnings- og produksjonslokale for fri scenekunst, med tilskudd fra Bergen kommune og Norsk kulturråd. tat og fylkeskommune har bidratt med midler til ombygging av inngangsparti for Kulturhuset UF. nasjonale arena Ny Kunsthøyskole i Bergen er ennå ikke er prioritert i tatsbudsjettet. taten har i tillegg uvanlig nok bedt om delfinansiering fra sponsorer. Bygget er essensielt i forhold til utvikling av helt sentrale norske kunstfag og en viktig del av byutviklingen i Møllendal. De bergenske arenaene som også har nasjonale funksjoner, har særlige utfordringer. Det statlige og fylkeskommunale økonomiske engasjementet er lavt, og statlige investeringer er minimale i forhold til kulturbygg i Oslo. Kulturhuset UF er et eksempel. Det er en internasjonalt synlig arena, med kunstnere, kulturnæring og organisasjoner av regional og nasjonal betydning. UF har ingen statlig driftsfinansiering. Bergen kommune og egeninntekter finansierer første utvidelsesfase det er en forventning om at taten bidrar med andre byggetrinn. Bergen kommune har de senere årene dekket store museumsinvesteringer. Kommunen forventer nå statlig og fylkeskommunalt tilskudd til investeringer i Norges Fiskerimuseum, Lysverket, Bymuseet og på Troldhaugen. lokale og organisasjonseide hus I 2007 opprettet Bergen kommune en tilskuddsordning på 0,5 mill kr. til vedlikehold og opprustning av organisasjonseide hus i Midlene gikk til Espelandshallen kr , Kulturhuset entrum kr , Trengereid forsamlingshus kr , Nymark Velforening. Kr , Unneland Grendahus kr , Liland Ungdomslag kr En organisasjonsbasert prosjektgruppe leverte en utredning til innholdet i ett nytt kulturhus for Åsane. Bergen kommune bidro med kr til prosjektet. Utredningen er blitt en premiss i konkurranseteksten og i utkastene i den private utviklingsplanen for området. kommunale bydelsarena Bydelskulturkontorene har ansvar for 15 lokale kulturarena. Barn og unge har en økende andel av den faste bruken av byggene, i tråd med politiske prioriteringer. Men, samtidig som barn og unges gratis bruk øker, minker rommet for voksen kultur, ekstern leie eller inntektsbringende større arrangement. Besøkstall kommunale kulturbygg: KULTURKONTOR ANTALL BEØK 06 BEØK 07 END- RING Arna og Åsane ,0 % Bergenhus og Årstad ,0 % Fana og Ytrebygda ,8 % Fyllingsdalen og Laksevåg ,7 % UM ,0% Følgende utviklingstrekk er de viktigste i 2007: Nedgang i besøk for Fana og Ytrebygda skyldes at skolen har tatt i bruk kultursalen i Ytrebygda kultursenter til undervisning med nedgang i besøk på 18 %. Kultursalen i Loddefjord har både faste aktiviteter og utlån/utleie til lag og organisasjoner. Økt fast belegg har gitt nedgang i besøk på 12 %. Nordnes bydelshus ble ombygget, og besøket sank med 45 % til Paviljongens besøk falt med 90 % til 880, fordi målgruppen barn og unge ikke blir nådd. Nye aktiviteter har gitt økninger i Meyermarken (+ 20 %), Vitalitetssenteret (+ 29 %), Ulriken bydelssenter (+24 %), U1880 (+35 %) og tøpeskjeen (+ 10 %). Generelt er belegget i kommunale kulturbygg høyt, og det kan ikke ventes vesentlig økning i besøk. 11

14 kommunale investeringer Kulturareanplan for Bergen har planer om 156,9 mill til investeringer innen Tabellen under viser status i byutvikling I Bergen kommunes strategier inngår kunst og kultur som motor i byutviklingen. Det har i 2007 vært arbeidet med å sikre areal og arenaer til kultur- og kunstformål i byutvikling av Møllendal og Damsgårdsundet, og knyttet til kulturvern i andviken. PROJEKT ØKONOMIPLAN INVETERINGBUDJETT 2007 PLANLAGT FERDIG TATU Hovedbibliotek b.tr. 2 29,6 mill. 9,8 mill 2008 Ikke påbeg. Kalkyle utarb.. Lysverket 3 mill 3 mill 2007 Gjennomført Kystkultursenter 17,6 mill 6 mill 2008 Anbud i gang chøtstuene 13,6 mill 2 mill 2008 Påbegynt. EGM Troldhaugen 36 mill 2 mill 2009 Utsatt til 2010 Fana KH inventar 6 mill 3 mill 2009 Avtale med utbygger klar Ny Krohnborg KH 21 mill 2009 Åpning utsatt til 2011 Åsane kulturlokaler 1 mill 1 mill 2007 Anbud klar, ferdig 2008 institusjonene KULTURHUET UF: Det er stigende besøk på Verftet. Hovedfokuset for stiftelsen er knyttet til nybygg med ny konsertsal og nye produksjonslokaler, koblet til rehabilitering og omdisponering av eksisterende lokaler, bla til øvingslokaler for musikk. tiftelsen melder om et akkumulert vedlikeholdsetterslep. LOJEN: Borealis, Bergenfest, Festspillene, Haraball i Naustet, Lys i Mørket, Motorpsycho, og We Love Norwegian Country viser spennvidden. Tilskudd reduserer kostnadene for ikke-kommersielle brukere viste en liten økning i publikum og arrangementer. KUNTNERVERKTEDER C55: Nåværende leieavtale går ut i 2010, arbeidet med forlenging av denne til et akseptabelt nivå er i gang. Det arbeides med et gjesteatelier, og det ble ferdigstilt et fellesverksted i 2. etg i KULTURHUET ENTRUM I YTRE ARNA sliter fortsatt med vedlikehold. Høydepunkter i 2007 var åpning av kulturdagene i Arna, 130 års jubileumskonsert med Arne Musikforening og Arne angforening sin revy 12 GRIEGHALLEN: Besøket er stabilt. Plassen er under ferdigstilling, med kr. 6 mill fra Bergen kommune. FLAGGFABRIKKEN: 10 prosjekter i eksport med kuratering, utstillinger og publikasjoner, 9 importerte prosjekter inkludert kuratorbesøk, utstillinger og to gjestekunstnere. Flaggfabrikken er base for 10 kunstnere. KUNTHUET WRAP: Kunsthuset Wrap på Danmarksplass driver rimelige verksteder og faglige arrangementer, av særlig stor betydning for kunstnere i etableringsfasen. Bergen kommune ønsker å selge eiendommen, det arbeides fortsatt med å finne erstatningslokaler.

15 BEØK Grieghallen Logen Kulturhuset UF Kunstnerverkst. C. undsgt Flaggfabrikken Kulturhuset entrum - Ytre Arna Anslag organisasjonseide arena Kommunale kulturhus ARENA «I Bergen kommunes strategier inngår kunst og kultur som motor i byutviklingen» INNTEKTER OG UTGIFTER UTGIFTER INNTEKTER UTGIFTER INNTEKTER UTGIFTER INNTEKTER Grieghallen Logen Kulturhuset UF Kunstnerverkst. C. undsgt Flaggfabrikken Kulturhuset entrum - Ytre Arna ARENA tilskudd Totalt kr. 5,1 mill Norsk kulturråd kr til 3 mottakere Bergen kommune kr til 4 mottakere TILKUDD NORK KULTURRÅD KR BIT: Forprosjektering nybygg kr UF: Forprosjekt Røkeriet kr UF: cene UF ombygging kr BERGEN KOMMUNE KR Grieghallen A kr Kulturhuset UF kr Kunstnerverkst. C.undtsgt. 55 kr Oppbygging cene UF kr For 2007 fordelte fylkeskommunen spillemidler for kr til kulturhus. amlet godkjent søknadssum fra Hordaland var kr

16 det internasjonale Grieg 07 løftet Bergen frem i flere verdensdeler, Datarock kom med på Rolling tone magazines liste over 100 beste låter for 2007, Bergen filharmoniske orkester spilte i Carnegie Hall i New York, Royal Albert Hall i London og Concertgebow i Amsterdam. bergen i verden Internasjonale prosjekter gir utsyn, og perspektiv på egen virksomhet. Noen fra 2007: Galleri Format Bergen hadde ansvar for Norges første deltagelse på kunsthåndverksmessen Collect 07 på Victoria & Albert museet London. Bergen Kunsthall sendte Elmgren og Dalseths festspill utstilling fra 2006 til Wien, London og Toronto, og hadde produksjoner med flere sentrale europeiske institusjoner Museene samarbeidet med institusjoner i over 20 land på 4 kontinenter, om alt fra utlån av verk til utveksling av utstillinger og felles bøker og andre prosjekter. Carte Blanche danset i København, Jo trømgren i mange land og Vestlandske teatersenter spilte på festival i New York. BRAK og parebanken Vest sendte 37 musikkprosjekter ut for å bygge nettverk. pennet av bergenske spillejobber går fra Enslaved og ondre Lerche på omfattende UA og Europaturneer til BFO i sagnomsuste saler i UA, England og Nederland. M/ Granvin og D/ Oster representerte Bergen på Nordsteam07 i Gøteborg. Få internasjonale nettverk ledes fra Norge. Vestnorsk Jazzsenter er generalsekretariat for det EU støttede Europe Jazz Network, med 55 medlemmer i 17 land. Blant prosjektene er Europas største årlige showcase innen jazz, og et samarbeid om festivalen 12 Points i Dublin, som skal bli en ambulerende EU-festival leilighet i berlin Bergen kommune opprettet våren 2007 en kunstnerleilighet i Berlin. Profesjonelle kunstnere fra Bergen, får nå mulighet til å videreutvikle kompetanse og knytte seg til fagmiljøer og nettverk i Berlin. Det bor mellom 4000 og 6000 kunstnere i Berlin, og byen er sentral innen de fleste kunstfelt. I 2007 og 08 prioriteres musikk, film og design. De som fikk opphold i 2007 var: ilje Nes (musikk), Torfinn Nergård Andersen (musikk), Knut Vaage (komponist) og Carl Eugen Johannessen (film). Ordningen administreres av Kulturhuset UF. verden i bergen De fleste festivaler presenterer kunstnere fra utlandet, men de tre kanskje mest omtalte internasjonalt er Festspillene i Bergen, metalfestivalen «Hole in the ky» som kanskje har den største andel av publikummet fra utlandet og Oktoberdans/ Meteor som samler flest fagjournalister av norske festivaler. Noen sentrale aktører: BergArt 2007 hadde tema «Fokus Berlin». De 6 partnere hadde prosjekter innen temaet, bla utstillingen «Wir haben keine Problemen», om de kunstnerinitierte galleriene i Brünnenstrasse med seminar som skapte diskusjon om hvorfor Bergen mangler slike. Bla Forced Entertainment (UK) og TG tan (Belg) i BIT Teatergarasjen. Blant 22 prosjekter på Borealis med internasjonal deltagelse var UNN 0)) et høydepunkt - Metal i Domkirken møtte kirketoner og gregoriansk sang. BergenFest og BergenLive med bla Roger Water, Dolly Parton, Wolfmother, Travis, Amy Winehouse, The Waterboys, Jackie Leven, Kim Larsen og Meat Loaf. Lydgalleriet hadde 15 prosjekter med kunstnere fra 8 land. BEK var partner i det EU-finansierte «At home in Europe» vist i Bergen på Festplassen, med 15 kunstnere fra 10 land. Piksel 07 (kunst og fri programvare) hadde 80 internasjonale deltakere. Bergen Kunsthall hadde 13 utstillinger med internasjonale kunstnere. Flaggfabrikken samarbeidet med Danmark, Canada, UK, Romania, Kina, Tyskland og verige i 9 kuratorbaserte prosjekter, og tiftelsen 3,14, som viser kunst utenfor den vestlige konteksten, samarbeid med 12 land. For å nevne noen. «Jazz in a Nutshell» var Vestnorsk filmsenters vellykkede rundreise og presentasjon av vestnorsk jazz for utenlandske journalister. Det ble positiv dekning i fagpresse og større seriøse aviser i flere europeiske land. gjestekunstnerordninger For å sikre høy kvalitet i rekrutering av gjeste kunstnere til Vestlandet tok Bergen kommune og tavanger kommune, sammen med Kulturhuset UF og TOU cene (i tavanger) initiativ til et samarbeid som vil skape nettverk, bidra til kompetanseutvikling og skape en felles nettside fra Grunnlagsarbeid og møter med aktører på mindre steder kom igang i Bergen har 4 gjestekunstnerordninger - Flaggfabrikken, Artist in Residence på Kulturhuset UF (begge finansiert av Bergen kommune), Ambrosiahuset og Nordisk gjeste-kunstnerordning (finansiert av Hordaland fylkeskommune). Nordisk hadde ingen gjester i 2007, da ordningen har vært under revisjon. Fra 2008 blir den en del av Kulturkontakt Nords mobilitetsprogram. Flaggfabrikken gjestekunstnerordning: Qui Jun (Kina) og efi Amir (Canada / UK). Artist in Residence UF: Paul tanley, England, fotografi, objekter, performance, usan Feindel, Canada, visuell kunst, installasjoner, Naomi Pinnock, England, komponist, Gregory Maass & Nayoungim, Tyskland/ Korea, visuell kunst, conceptuelle objekter, installasjoner, Alexandra chumacher, Tyskland, visuell kunst, installasjoner, Yoel Diaz Vazquez, Alexis Parra, Andreas Jimenez, Cuba, Video, Paul Fortin, Canada, conceptuelle objecter, maleri, og Vânia Gala, Portugal/Angola, koreograf/ danser. To av gjestekunstnerne på UF kommer her til orde med sine evalueringer: Paul tanley oppdaget Bergen i et tidsskrift. Oppholdet var svært positivt han fikk organisert to utstillinger i Bergen, etablerte kontakter og skapt nye verk. Han

17 går videre med et samarbeid med en bergensk kurator, som vil omfatte kunstnere i Manchester, Bergen and Chicago. Eneste negativt var det høye norske kostnadsnivået. usan Feindel hørte om ordningen fra to bergenske kunstnere som utstilte i Canada. Hun ville ikke kommet uten et kunstnerisk nettverk som hun stolte på, og kontakter på Havforskningsinstituttet som var grunnlag for kunstnerisk arbeid. Kunstnerisk var besøket mer vellykket enn forventet hun traff mange slags mennesker og fikk nyttige erfaringer for en kunstner hvis tema er «landet over og under havet». Hun formidlet muligheter i Canada for bergenske kunstnere, samarbeidet med PIKEL og viste ett verk i Teatergarasjen. kunnskapsnettverk Utenriksdepartementet og Bergen kommune arrangerte konferansen «Utsyn og Innsyn - internasjonale impulser» i Bergen 12. og 13. april. 75 deltakere fra kommune Norge drøftet internasjonalt kunst- og kultursamarbeid for storbyene og regionene. Det var en konklusjon at man etterlyste en formell nasjonal overordnet politikk for feltet. Bergen var vertskap for Eurocities kulturforum med 56 delegater fra 24 byer og fra Eurocities/Brüssel i Bergen oktober. Temaet var «kunst og identitet», og deltagernes evaluering av konferansen var svært positiv. Bergen kommune var vertskap for følgende studieturer til Bergen: Åbo/ Turku: 7 personer, ledere for teater, bibliotek, museer og kommune. Malmø: 10 personer, ledere for museer, kulturskole, bibliotek, symfoniorkester og kommune. Riga: 8 personer fra kommune. Leipzig: Kultursjef. Kalmar: 12 personer, ledere fra museer, musikkliv og kommune. Institusjoner som møtte en eller flere grupper omfattet: Kulturhuset UF, BEK, Carte Blanche, Bergen Dansesenter, BIT Teatergarasjen, Barnas Hus, Kunstmuseene i Bergen, Bergen Kunsthall, Bergen Bymuseum, Museum Vest, BFO, BIT20, Den Nye Opera, Bergen offentlige bibliotek, Festspillene i Bergen, Den kulturelle skolesekken/ bæremeisen, Bergen kulturskole, Den Nye Opera, Borealis, Oktoberdans/Meteor, Audiatur, BIFF, BRAK, Grieg 07 og ulike deler av Bergen kommune Det er etablert kultursamarbeidsavtale med Åbo som løper frem til deres kulturbyår i Flere konkrete prosjekter er under utarbeiding. tilskudd Bergen kommune ga 1,8 mill i tilskudd øremerket internasjonale prosjekter. Både stat og fylkeskommune gir driftstilskudd til institusjoner med internasjonalt ansvar, disse omtales i genrekapitlene. BERGEN KOMMUNE INTERNAJONALE PROJEKTER KR Artist in Residence, UF kr Flaggfabrikken gjestekunstner kr Gjestekunstnerleilighet Berlin kr Åse Ljones kr Jørgen Blitzner kr Rakett v/ Åse Løvgren kr Robert Alda kr amir Fejzovic kr Bjørnar Habbestad kr Curate.no kr Marie Nerland kr Anette Bjørnenak kr Temp kr Adrina Alves kr Artwap kr Enes Topalovic kr Ole Andre Farstad kr Ragnhild Eide Akselen kr Bergen Kunsthall kr Voci Nobili kr Vestnorsk Jazzsenter kr Vestlandske Teatersenter kr DN Kabul. kr BIT Teatergarasjen kr BEK kr Forsvarets musikkkorps V kr Hordaland Teater kr Granvin & Oster/ Nordsteam07 Gøteborg kr BFO kr Festspillene kr Isokei kr issy Wish kr Real Ones kr JEF promotering kr Per Mygland kr JEF / Crew kr Anne zefer Karlsen kr Prosjektet trikk-07 kr cubanske kunstnere kr Agnes Nedregård kr Åse Løvgren kr Pål Gusdal Jomås kr BIT kr Øyvind Pål Farstad kr Bergen Elektroniske enter kr

18 markeringer og jubileer Bergen markerte seg nasjonalt og internasjonalt i 2007 med Edvard Grieg som døråpner. Årets spontane folkefest var «når gullet kom hem», som samlet «hele byen og halve fylket». fremtidige markeringer Hauge Tveit jubileet i 2008 og Tall hips Race 2008 har gjennomføringsorganisasjoner med sete i Bergen. Forarbeidet i 2007 gikk etter planene. Bergen kommune forberedte bidrag til tavangers europeiske kulturbyår i 08, utredet en kunstbienâle, som ble diskutert med aktuelle miljøer, og drøftet Ole Bulls 200 års jubileum i 2010 med aktuelle partnere. «gullet kom hem» portsklubben Brann fikk sitt tredje seriemesterskap i 2007, og den første siden I samarbeid med klubben og supporterlaget ble det organisert forspill, kamp på storskjerm, konsert og potensiell seiersfest på Fest plassen 8. oktober og 20. oktober. Den 28. oktober brøt festen løs med selve seieren. «Full sentrum» opplevde ett sceneprogram frem til spillerne kom til byen til stor jubel. Ordføreren i Bergen ledet komiteen som brukte 2,5 mill kr. til formålet. grieg 07 «Vi begynte året med å markere hans død og avsluttet med å feire hans udødelighet», oppsummerte Herman Friele - styreleder i Grieg 07. Gjennomføringsselskapet Grieg 07 a/s skulle sikre og fornye interessen for musikken, og sette søkelys på sider av Grieg som tidligere ikke har fått stor oppmerksomhet derfor en tredelt profil: Humanisten, ampleren og Komponisten. Hovedmarkeringene var åpning under Nordlysfestivalen i Tromsø 29. januar, debatt og konserter i Oslo og barneprogram i Bergen på fødselsdagen 15. Juni, og eptemberfestival i Bergen 31. august til 16. september, hvor dødsdagen 4. og en kulturnatt 7. september var høydepunkter. Lydkunstprosjektet leppet, i Bergen og Oslo, var hovedprosjektet under profilen ampleren - norske og utenlandske kunstnere fulgte i Griegs naturspor. Humanisten omfattet konferanser i Oslo, Paris og Bergen. Året var et samarbeidsår: NRK stilte med film produksjon, EBU-overført konsert fra Grieghallen, Ung Grieg nettside for barn og unge, og ukentlige radiosendinger med unge pianister fra hele Norge i samarbeid med Norsk Kulturskole råd. Grieg 07 fikk et meget godt samarbeid med Utenriksdepartementet som bisto i utvikling av nettbasert kommunikasjon og CD/DVD gavepakke for distribusjon over hele verden. Mange utestasjoner igangsatte Grieg markeringer, som eksempler nevnes: I Japan var det egen japansk komité og 140 arrangement, i New York var det en serie med konserter og fore lesninger gjennom året, 5 større prosjekter ble gjennomført i verige i tre ulike byer, i Brasil var fokuset todelt - en turne med Oslo Camerata, og en presentasjon av norske musikk festivaler, i tillegg ble Grieg-Nepomuceno festivalen holdt for 3 gang. Tyskland er et kjerneland for Grieg interessen og det ble gjennomført turneer med norske ensembler og solister, og symposier i en rekke byer. Andre viktige samarbeid var Rikskonsertenes konserter med PUMA/Lasse Marhaug og Henning Kraggerud/ Bian Liunian, Avgarde samtidskonsertserie i Bergen, GriegWeb (Grieg Music Education) og Griegoriansk (Drivhuset) med en interaktiv nettsatsing for barn, Klangsamleren på tord skolekonserter med lokale barn, BFO og BiT20 Ensemble, Dreyfus-seminar og konsert i Paris sammen med Norges Paris ambassade, Oslosenteret for fred og menneskerettigheter, Raftostiftelsen, Fédération Internationale des Ligues des Droits de l Homme (FIDH) og Utenriksdepartmentet, og G-kraft debatter og konserter med Oslo trykekvartett og Musikkinformasjonsenteret MiC. Grieg 07 gav bidrag til bestillingsverkene Griegkoden av Geir Lysne under Nattjazz 2007, til nyskrevet opera om Blue Mountain med Det norske Blåseensemble under Ultima-festivalen, og til Dukkenikkernes «Lille Edvard G» vist på Troldhaugen og i tavanger. tavanger O8 utviklet og distribuerte en bok om Griegs barnesanger som sitt bidrag. Andre prosjekter med midler fra G07 var Grieg ocietys internasjonale forskerkonferanse i mai og Festspillene i Bergens konserter med fokus på Grieg og hans kolleger av i dag. Bergen filharmoniske orkester er Griegs «eget orkester» og hadde selvsagt fokus på markeringen og bidro i Bergen, UA og Europa. Viktige faglige partnere var Tromsø ymfoniorkester, MinEnsemblet, Universitetet i Oslo, Det Norske olistkor, Det Norske Kammerorkester, Norges Korforbund, Oslo Kommune, Universitetet i Bergen, Griegakademiet, Bergen Kulturskole, Kunstmuseene i Bergen, Edvard Grieg Museum Troldhaugen, Folkemusikkfestivalen Arinn og Forsvarets Musikk. Grieg 07 sitt nettsted var «pulsåren» i 2007, materialet lever videre på Griegsamlingens nettsted. Gjennomføringsselskapet Grieg 07 a/s ble stiftet av Bergen kommune i mai 2006 og oppløst i desember Regnskapet viste en omsetning på kr. 13,7 mill, med 72 % til produksjon. Inntektene var 74 % offentlig tilskudd og 26 % sponsormidler. G07 var sentrum i ett nettverk av prosjekter i mange parters regi, slik at det samlede omfanget av året er det mangedobbelte - de viktigste enkeltposter utenom G07 var kr. 4 mill i det norske Utenriksdepartementet og kr. 3 mill fra Bergen kommune til ny basisutstilling på Troldhaugen. mindre markeringer 2007 Nygards bataljon feiret 150 års jubileum og inviterte alle buekorpsene til fest i Grieghallen. J.. Welhaven feiret 200 år. En komité i samarbeid med Bergen kulturforum arrangerte festforestilling og andre arrangement, også iljustøls venner og Bergen offentlig bibliotek bidro til Welhaven året. tudentradioen feiret 25 år. Blant innvandrere var det markringer i regi av gambiere, liberianere, etiopiere, kurdere, kongolesere og en fellesmarkering på festplassen i forbindelse med valget. Bergen kommune ga tilskudd til alle disse prosjektene. bydelsdager og strøksmarkeringer Lokale kulturaktører og organisasjoner samarbeider med kulturkontorene om årlige markeringer. Tendensen er større samarbeid på tvers av kulturuttrykk, og økende besøk.

19 KULTURKONTOR MARKERING BEØK 06 BEØK 07 ENDRING: Arna og Åsane Kulturdagane i Arna Åsane Kulturfestival % - 19 % Bergenhus og Årstad 15 ulike strøksmarkeringer ,1 % Fana og Ytrebygda Kulturdagene i Fana og Ytrebygda ,4 % Fyllingsdalen og Laksevåg Damsgårdsdagene, Kulturdagene i Fyllingsdalen og Laksevåg % UM ,8 % kort status: Kulturdagene i Arna bygger på et kulturliv med dype røtter. Økning i besøk er knyttet til at faste arrangementer har festet seg og flere barne- og ungdoms-arrangement. Åsane kulturfestival er en stiftelse. Den kommunale innsatsen er redusert, og aktørene rundt festivalen har ikke fornyet seg. Redusert besøkt i 2007 er også knyttet til uheldige omstendigheter (avbud og konkurrerende Brannfest i sentrum). Åsane kulturråd har tatt initiativ til en dialog med tanke på videreutvikling. Fana og Ytrebygda kulturdager: Kulturkontoret og 60 medarrangører fra lag og foreninger, kunst- og kulturliv og næringsliv sto bak både profesjonelle og amatørtiltak og amatør - profesjonell samarbeid som åpningen med Minken Fossheims «Eventyret om lille Edvard G». Kulturdagene i Fyllingsdalen og Laksevåg i oktober er en bred mønstring av lag og organisasjoner samt profesjonelle aktører/miljøer. Antall deltakende organisasjoner økte med 23 % fra 2006 til 2007 og antall arrangement økte med 40 % Damsgårdsdagene er en strøksmarkering der rammen er Damsgård Hovedgård, Laksevåg Kulturhistoriske Museum, parken, Laksevåg kirke og Fergehallen. 20 ulike organisasjoner står bak. Besøkstallet er doblet fra 2006 til 2007, til ca trøksmarkeringer i Bergenhus og Årstad: iden 2004 er kulturdagene i de sentrale bydeler erstattet med strøksmarkeringer. Dreiningen aktiviserer flere organisasjoner og lag, og har resultert i større oppslutning fra publikum. Omfang, lengde og tidspunkt bestemmes lokalt, med vekt på vår og høst. I 2007 har 15 strøksmarkeringer funnet sted, og det totale publikum økte med 10 %. Markeringene var Løvstakkdagene, Wergelandsfestivalen, 2 markeringer på Nymark, Parkdagen i Nygårdsparken, ydnes og Nøstet olfest, tøletorgets t.hans, Mulen t. Hans, Grevehagen microfestival, Nabodagen Møhlenpris, Nabodagen Løvstakken, Aktivitetsdager Møhlenpris, Nymark Adventsarrangement, Jægerminde Vel og Finnemannsplass gatemarked. tilskudd 2007 Totalt kr. 22,2 mill Bergen kommune investering kr. 3 mill - ny basisutstilling Troldhaug. Bergen kommune idrett kr. 1,8 mill til Gullfestene Bergen kommune kulturkontorer Lokale kulturdager 3 mill kr. Bergen kommune kultur kr. 4,4 mill - til 3 øremerkede og 18 andre mottakere Hordaland fylkeskommune kr. 1,5 mill - til G07 Kulturdepartementet kr. 4,5 mill - til 2 mottakere Utenriksdepartementet kr. 4 mill - til eget Griegprogram TATEN KR Grieg 07 Kulturdepartementet kr Hauge/ Tveitt 2008 kr Utenriksdepartementet Grieg 07 kr HORDALAND FYLKEKOMMUNE KR Greig 07 kr Hauge/Tveit kr BERGEN KOMMUNE MARKERINGER KR Tall hips Race kr Hauge/Tveit 08 kr Grieg 07 kr Nygards bataljon jubileum kr tudentradioen i Bergen jubileum kr Kurdisk jubileumsfest kr Kurdisk Newroz fest kr Kongolesisk Nasjonaldagsfeiring kr Kurdisk forum for seminar og debatt kr Etiopisk nyttår kr Liberiansk nasjonaldag kr Minoritetsfestival på Festplassen kr Gambisk kulturuke kr elvst. demokratisk kurdisk kvinnefor. kr Prosjekt Welhaven kr Bjørgvin marknad kr Gay event bergen Vinterfestival kr Bergen Pride 07 kr Jette Meyer Fredagsakademiet kr

20 kulturnæring Rekordmange filmproduksjoner, flere musikere turnerer internasjonalt og nye samarbeid innen design. amtidig viste rapporten «Lidenskap og Levevei«at det fortsatt er lang vei før Bergens kulturnæringer får tilstrekkelig bredde og økonomisk styrke. Norges første kommunale kulturnæringsplan er et svar på utfordringene. dokumentasjon Rapporten «Lidenskap og levevei» ble utarbeidet i 2007 av Ideas2Evidence og finansiert av Hordaland fylkeskommune, Innovasjon Norge og Bergen kommune. Rapporten viser at kulturnæringene i Hordaland omfatter 3,5 prosent (7.609) av de sysselsatte og 3,1 % av verdiskapingen. Få av de sysselsatte kan imidlertid leve uten offentlig delfinansiering. Dette er urbane næringer. I Hordaland virker 80 % av de sysselsatte innen design og musikk, og 90 % innen film, i Bergen. Det kreves både nærhet til marked og en «kritisk masse» for kreativitet som fordrer miljøer med bredt sammensatt kompetanse, metoder og uttrykk. Konsentrasjon rundt Bergen er større enn tilsvarende rundt Oslo. Rapporten peker på en kollektiv og mobiliserende følelse i miljøene av å bygge noe som er forskjellig fra Oslo. Bergensnæringene er internasjonalt orienterte, og avstanden til London og Berlin oppleves ofte som kortere enn avstanden til Oslo. Negative faktorer er en «brain drain», i første rekke til Oslo. Mediebransjen mangler fasiliteter for postproduksjon og tilgang på teknisk utstyr. Resurssvak infrastruktur i musikkbransjen, særlig på management, fører til at de største talentene må til internasjonale aktører. Design sliter med lav synlighet og evne til å formidle verdien av god design til næringsliv og det offentlige. ysselsatte 2000, 2003 og Design Rytmisk musikk Media Andre kultur næringer Estimert bruttoprodukt per sysselsatt i 2004 for fem ulike næringer. Media Design Andre kulturnær. Rytmisk musikk Alle andre næringer kulturnæringsplanen I juni vedtok Bergen bystyre Norges første kommunale Handlingsplan for kulturnæringene. Frem til 2011 blir det 4 mill kr. i økt tilskudd til audiovisuell produksjon, musikk og design. Konkret omfatter dette økt driftstilskudd til Vestnorsk Filmsenter A og FUZZ A, etablering av en designinkubator og en nettverksorganisasjon for design, tilskudd til bransjeutviklende tiltak innen rekruttering, markedsføring og distribusjon, kompetanse- og nettverksutvikling, og det vurderes et publikumsutviklingsselskap. prisbelønnet i 2007 Designer Atle Tveit vant konkurransen Unge Talenter i regi av Norsk Designråd, med stolsettet «Ela» og «Ele». vein Petter Knudsen, som er student ved Kunsthøgskolen i Bergen, vant Prisluxo i tockholm med lampen «Loop». iv tøldal, nå bosatt i London, vant Nåløyet Innen film vant Øystein andberg Gullruten med «Kabal i hjerter», «On a Tightrope» av Petr Lom vant pris ved festivalen Astra i Romania, «pandexmann» av Bobbie Peers vant fagprisen i scenografi ved designerne Guri Giæver og Jorunn Maria Djønne og Gine Therese Grønners «Fordi jeg elsker deg» vant prisen for beste kortfilm under BIFF. Dette utgjør prisene som Bergen kommune er gjort oppmerksom på. film og tv Det ble produsert flere spillefilmer i regionen i 2007 enn i de ti årene før. Varg Veum prosjektet til 92 mill kr. var den største. Andre innspillinger var O vartskjær og witch. Bergensregionen har nå ca 40 filmproduksjonsselskaper, hvorav 4-5 store, og produksjonsmiljøet er det største utenfor Oslo-regionen. Etter noen år med usikkerhet, satser både NRK Hordaland og TV2 offensivt i Bergen. NRK Hordaland lager både nasjonale og regionale produksjoner i Bergen, med høye seertall. TV2 ser nå sin lokalisering i Bergen som en styrke, og har foretatt en betydelig teknisk modernisering her. Bergen står fortsatt svakt når man ser på Filmfondets langfilmtilskudd. I forhold til produksjonsselskapets forretningsadresse fikk Hordaland i 2007 totalt 0,8 mill til 4 prosjekter (2 i regi av Alligator Film a/s og en hver til Filmkollektivet og Zarepta film), Oslo, Akershus og Østfold fikk 160 mill kr. fordel på 80 prosjekter. For de øvrige fylker må man ta med at det vil være store svingninger fra år til år, ett stort prosjekt i Vest Agder ga nesten 9 mill i uttelling og 2 prosjekter i Finnmark nesten 6 mill. Rogaland fikk 1 mill. til tre prosjekter (2 i regi av det bergensk tilknyttede Piraya film). 7 fylker var uten tilskudd, deriblant ør Trøndelag. Bergen kino a/s er Bergens sentrale publikumsinstitusjon og en betydelig nasjonal aktør i kinotilknyttede bransjer. BK opplever krevende konjunkturer. Kinobesøket har sunket i hele den vestlige verden siden 2005, og er i Norge på det laveste på 15 år. BK har mistet 5 % av publikummet mot et nasjonalt gjennomsnitt på 10 %. Videre har nasjonale avgifter og rentenivået økt, og digitalisering vil fortsatt kreve store investeringer.