ÅRSRAPPORT 2009 FOR HELSEFORETAKENES NASJONALE LUFTAMBULANSETJENESTE ANS

Transkript

1 FOR HELSEFORETAKENES NASJONALE LUFTAMBULANSETJENESTE ANS (Luftambulansetjenesten ANS) Foto: Karl-Øystein Karlstad 1

2 Innhold 1 INNLEDNING Visjon og Verdigrunnlag Sikkerhet Kvalitet Tilgjengelighet Målsetting STYRETS ÅRSBERETNING ÅRSREGNSKAP REVISORS BERETNING AKTIVITET Oppdragsstatistikk Ambulansehelikopter Redningshelikopter Ambulansefly Pasientene Kjønns- og aldersfordeling Diagnosegrupper Noen utvalgte diagnoser Sysselmannens helikopter på Svalbard Flytimeproduksjon Ambulansefly Ambulansehelikopter

3 1 Innledning Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS (Luftambulansetjenesten ANS) ble etablert med virkning fra januar 2004 og er eid av de fire regionale helseforetakene med 20% hver til Helse Nord, Helse Midt-Norge og Helse Vest, mens Helse Sør-Øst har en 40% eierandel. 1.1 Visjon og Verdigrunnlag Luftambulansetjenesten ANS har i forbindelse med etablering av selskapet definert følgende visjon og kjerneverdier: Visjon Luftambulansetjenesten skal bidra til høy beredskap og rask og effektiv hjelp ved alvorlig og akutt helsesvikt. Verdigrunnlag Luftambulansetjenestens kjerneverdier er sikkerhet, kvalitet og tilgjengelighet. 1.2 Sikkerhet Ambulanseflyging med helikopter har vært betydelig mer risikofylt enn andre virksomheter det er naturlig å sammenligne med. Det er gjennomført en rekke tiltak for å bedre sikkerheten i statens luftambulansetjeneste i de senere år. I visse sammenhenger har tjenesten definert egne høyere standarder for å bedre sikkerheten i forhold til annen type flygning. Det er et sterkt fokus på sikkerhet både innen flyoperasjoner og for pasienten. Dette er et kjennetegn på tjenesten. 1.3 Kvalitet Kvalitet beskrives som I hvilken grad en samling av iboende egenskaper oppfyller krav: ref ISO 9000:2000. Det har siden opprettelsen av Statens Luftambulanse i 1988 vært sterk fokus på kvalitet og ivaretakelse av denne. Tjenesten kjennetegnes ved sterkt vektlegging av kvalitetsstyring både ved kontraktsforvaltning, oppfølging av leverandører og i administrative prosesser. 1.4 Tilgjengelighet En effekt av luftambulansetjenestens innsats er tidsgevinster. Dette består både av å yte rask assistanse til pasienter utenfor sykehus, og å bidra til rask transport til sykehus med adekvat behandlingstilbud. Det er viktig med god tilgjengelighet på tjenesten for pasienter/brukere over hele landet. For å skape nødvendig likhet i tilgjengelighet er det nødvendig med en koordinert utvikling av tjenesten. Et likeverdig tjenestetilbud er et av de overordnede målene innenfor norsk helsepolitikk. Dette omfatter også nødvendig likhet i tilgjengelighet til akuttmedisinske tjenester og til spesialiserte behandlingstilbud uavhengig av bosted. En velfungerende, tilgjengelig luftambulansetjeneste vil være et viktig bidrag til måloppnåelse på dette feltet. 1.5 Målsetting Med bakgrunn i overordnede føringer har selskapet følgende mål: Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS skal på vegne av RHF-ene drive en nasjonal luftambulansetjeneste som skal gi befolkningen en forsvarlig og likeverdig tjeneste. Tjenesten skal være integrert i den samlete ambulansetjeneste og øvrige helsetjeneste. Selskapet skal ha spisskompetanse innenfor tjenesteområdet arbeide for helseforetakene og arbeide for integrering av medisinsk og flyoperativ virksomhet bidra til en bedre og mer effektiv drift enn om tjenesten hadde blitt drevet av de enkelte regionale helseforetakene. 3

4 2 Styrets årsberetning

5 5

6 3 Årsregnskap

7 7

8 8

9 9

10 10

11 11

12 12

13 13

14 14

15 15

16 4 Revisors beretning

17 5 Aktivitet Oppdragsstatistikk Innledning Medisinsk personell ved alle baser dokumenterer sin virksomhet på et felles Rapportskjema for luftambulansetjenesten. Denne følger pasienten som pasientjournal, men en kopi arkiveres og benyttes som grunnlag for datamessig virksomhetsregistrering. Basene i Helse Vest benytter dataprogrammet AirDoc. Alle andre baser benytter programmet LABAS. Følgende statistikk bygger på uttrekk fra hver enkelt bases database. Luftambulansetjenesten ANS tar derfor forbehold om at statistikken er fullt kvalitetssikret ved basen før uttrekket. I tillegg har alle baser levert årsrapport for 2009 med utfyllende kommentarer i henhold til en mal gitt av Luftambulansetjenesten ANS. Oppsummering I 2009 gjennomførte luftambulansetjenesten oppdrag (mot året før). Oppdragene ble fordelt slik: 7434 (7754) med ambulansehelikopter, 8620 (8737) med ambulansefly og 1347 (1301) med redningshelikopter. I tillegg ble 2354 oppdrag startet, men av ulike grunner avbrutt. Av redningshelikopteroppdragene var 814 (838) ambulanseoppdrag og 532 (463) søk- og redningsoppdrag (SAR). Redningshelikopterbasen i Florø ble etablert og inngikk i luftambulansestrukturen fra september 2009 og er ikke rapportert tidligere. I tillegg utførte legebilene 1702 oppdrag (mot 1732 året før). Totalt ble pasienter assistert/transportert (mot året før). Trender Antall gjennomførte oppdrag inkludert legebil falt ca. 2% fra 2008, men lå over 2007-nivå. Antall pasienter falt ca. 2,5%. Bruken av ambulansehelikopter går noe i bølger fra år til år men viser over tid en økende trend. Det ble i 2009 gjennomført nesten 9% flere oppdrag enn i For redningshelikoptrene har både ambulanse- og SAR-oppdrag økt de siste årene, men i 2009 falt ambulanseaktiviteten til tross for at det ble etablert en ny base i Florø. En forsøker å være mer restriktiv i bruken av redningshelikopter til ambulanseoppdrag enn tidligere. Aktiviteten for ambulanseflyene har på nasjonalt nivå vært stabilt i flere år. En viss nedgang i 2009 skyldes en kombinasjon av personellmangel og tekniske utmeldinger. Fornyelse av flyflåten skulle skje i 2009, men ble forsinket til Ambulansehelikopter Forklaring på basebetegnelse: TOS = Tromsø BNN = Brønnøysund RIT = Trondheim DOM = Dombås AES = Ålesund FDE = Førde AAL = Ål BGO = Bergen SIR = Stavanger ASA = Arendal SIA 1 = Lørenskog 1 17

18 SIA 2 = Lørenskog 2 Antall henvendelser Antall henvendelser om oppdrag er et uttrykk for hvor mange ganger AMK-sentralene ønsker å benytte ambulansehelikopter som ressurs. Noen oppdrag iverksettes ikke (avvises), enten på grunnlag av de foreliggende medisinske opplysningene eller fordi flyging av en eller annen grunn ikke kan gjennomføres. Andre oppdrag avbrytes før man har nådd fram til pasienten (avbrytes). Årsaker til avvisning og avbrudd er vist i figur 3. Avvikskategorien annet inneholder blant annet forsinkelser på grunn av værforhold og samtidighetskonflikter. Uten avvik innebærer at oppdraget er gjennomført uten noen form for avvik Se figur TOS BNN Avviste Avbrutt Annet Uten avvik TRD DOM AES FDE AAL BGO SIR ASA SiA1 SiA Figur 1. Antall henvendelser om oppdrag. Antall iverksatte te helikopteroppdrag (ikke avviste) Antall iverksatte oppdrag var stabilt ved mange baser, men falt ved enkelte. Tromsø-basen har aktivt forsøkt å selektere bedre for å unngå visse legevaktsoppdrag. Se figur 2. 18

19 TOS BNN TRD DOM AES FDE AAL BGO SIR ASA SiA SiA Figur 2. Antall iverksatte oppdrag. Avvik Noen oppdrag avvises i AMK-sentralen og fanges da ikke opp av luftambulansetjenestens virksomhetsregistrering. Det er derfor en underrapportering av avvising. Når oppdrag avbrytes underveis, skyldes det gjerne at ambulansepersonell som er ankommet pasienten først, melder at tilstanden er mindre alvorlig enn først antatt (ikke behov). Værforhold er også en vanlig årsak til avvisning og avbrudd, mens fartøytekniske forhold er en uvanlig årsak. Det er to reservehelikoptre tilgjengelig i tjenesten. I enkelte tilfeller, av hensyn til vær- og fartøytekniske forhold etc., vil legebil benyttes som alternativt transportmiddel. Disse vil ikke alltid være registrert som avviste helikopteroppdrag. I andre tilfeller velges bil når det anses som mest hensiktsmessig (kort avstand). Legebil finnes nå ved alle ambulanseflybasene og noen redningshelikopterbaser. Flest oppdrag har legebilene i Trondheim (327), Bergen (296), Stavanger (322) og Lørenskog (333). Samtidighetskonflikter som avviksårsak kan være en indikator på kapasitetsproblemer i et område og bør derfor følges nøye. Totalt sett var det en økning i denne e kategorien fra 2006 (407), 2007 (518) til 2008 (560). I 2009 var tallet 551. Spesielt Trondheim uttrykker bekymring for økende samtidighetskonflikter i Dombås opplever det i turistsesongen. Utmelding grunnet overskredet tjenestetid er også økende ved flere baser. Se figur 3. 19

20 TOS BNN TRD DOM AES FDE AAL BGO SIR ASA SiA1 SiA2 annet koord 2 9 samt konfl tj. Tid 18 3 teknisk 18 4 vær mors 2 9 ikke trsp dyktig 1 ikke behov Avviks årsak, (avvist eller avbrutt) Helikopter Figur 3. Avvik. Hastegrad (gjennomførte oppdrag) Andel akuttoppdrag varierer mye mellom basene, men utgjør på nasjonalt nivå ca. 72% av alle gjennomførte oppdrag. Haster-oppdrag utgjør ca. 23%. Det er ikke store variasjoner fra år til år. Se figur 4 20

21 Hastegrad, Helikopter TOS BNN TRD DOM AES FDE AAL BGO SIR ASA SiA1 SiA2 Bestilt Vanlig Haster Akutt Figur 4. Hastegrad ved gjennomførte oppdrag. Oppdragstype (gjennomførte oppdrag) Ved primæroppdrag befinner pasienten seg utenfor helseinstitusjon. Dette er for eksempel utrykning til et skadested eller pasientens hjem. Sekundæroppdrag er overføring av pasient mellom to sykehus fra lavere til høyere omsorgsnivå, eventuelt overføring til et sykehus med en spesialisert funksjon. Tilbakeføring er overføring til sykehus på et lavere omsorgsnivå, oftest tilbakeføring til pasientens lokalsykehus. Brønnøysund-basen ligger langt fra universitetssykehus og viser igjen til at visse akuttpasienter (spesielt hjerteinfarkt til PCI) burde kunne flys direkte til St. Olavs Hospital i Trondheim framfor til UNN. Man mener at tidsbesparelsen vil være 2-4 timer. Trondheim-basen ser ikke den økningen av sekundæroppdrag som de hadde forventet i forbindelse med sentralisering av visse pasientløp. Dette forklares med at pasientene flys direkte til St. Olav. Til tross for at Arendal-basen totalt hadde en liten nedgang, økte antall sekundæroppdrag 18,5% fra /3 a disse er overføringer fra Sørlandssykehusene til Oslo. Lørenskog-basen rapporterer om færre PCI-pasienter og færre traumer til Ullevål. Dombås-basen ser derimot en økning av PCI-pasienter. I motsetning til ambulanseflytjenesten, benyttes helikoptrene i liten grad til tilbakeføringsoppdrag, men det har vært en økende tendens. Helikopter nr. 2 på Lørenskog (SiA 2) benyttes til å transportere intensivpasienter fra universitetssykehusene i Oslo-området tilbake til sentral- eller lokalsykehus på Øst- og Sørlandet. SAR-oppdrag er søk- og redningsoppdrag. De er oftest rekvirert av politiet eller en av hovedredningssentralene. Luftambulansetjenesten har en noe komplisert definisjon av denne oppdragskategorien, og det mistenkes at basene registrerer noe ulikt. Også primæroppdrag kan 21

22 innebære elementer av redningsaktivitet, d.v.s bruk av redningsutstyr og teknikker. Ambulansehelikoptrenes utførelse av SAR-oppdrag vil bli rapportert i mer detalj i årene som kommer. Se figur 5. Oppdragstype, gjennomførte med helikopter TOS BNN Annet 3 3 SAR Leil 5 0 Tilbakeføring 1 0 Sekundær Primær TRD DOM AES FDE AAL BGO SIR ASA SiA1 SiA Figur 5. Oppdragstyper Redningshelikopter Redningshelikopterbasene ved Sola, Ørland, Bodø, Banak, Rygge, og fra september 2009 Florø, inngår i luftambulansetjenesten enesten i henhold til avtale mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Justisdepartementet. Samtlige baser fikk i løpet av 2008 tilstedevakt og kan rykke ut på kort varsel. Redningshelikoptrene er legebemannet og medisinsk utstyrt som de sivile ambulansehelikoptrene. Hovedredningssentralene på Sola og i Bodø disponerer redningshelikoptrene og avgir dem til ambulanseoppdrag når en AMK-sentral anmoder om det og dersom SAR-oppdrag ikke må prioriteres. Antall henvendelser og iverksatte oppdrag For redningshelikoptrene har både ambulanse- og SAR-oppdrag økt de siste årene, men i 2009 falt ambulanseaktiviteten til tross for at det ble etablert en ny base i Florø. Dette e kan henge sammen med at de nye retningslinjene for bruk av luftambulanse presiserer at andre ambulanseformer skal 22

23 vurderes først. Redningshelikopterflåten (Sea King) er gammel og uten mye reservekapasitet, så en søker å skjerme den i årene fram til Sea King blir erstattet med nye (forventet ). Redningshelikoptrene har på grunn av sitt utstyrsnivå og operative bemanningskonsept svært få avvik knyttet til værforholdene, og de aller fleste avvisinger og avbrudd skyldes manglende medisinsk behov. Dette er vurderinger som gjøres av vakthavende lege i samråd med rekvirent eller andre ressurser på åstedet. Se figur 6 og 7. Antall henvendelser Banak Avviste 82 Avbrutt 31 Annet 53 Uten avvik 364 Bodø Ørland Florø Sola Rygge Figur 6. Henvendelser om oppdrag (Florø fra september 2009). 23

24 Banak Bodø Ørland Florø Sola Rygge Figur 7. Iverksatte oppdrag (Florø fra september 2009). Oppdragstyper (gjennomførte oppdrag) I henhold til internasjonale konvensjoner er ambulanseoppdrag til skip definert som SAR-oppdrag, og de fleste SAR-oppdrag langt til havs er av denne kategorien. Oppdragstype varierer mye fra base til base, og dette skyldes blant annet hvorvidt det også er ambulansehelikopter i området. Redningshelikoptrene på Banak og i Bodø er eneste helikopterressurs i sine nærområder. I Finnmark og delvis i Nordland benyttes i stor grad ambulansefly til sekundæroppdrag, så der er dette en mindre viktig aktivitet for redningshelikoptrene. Sola-helikopteret benyttes mye til kuvøseoppdrag, samt transport av voksne intensivpasienter på respirator. Slike transporter skjer under til dels meget dårlige værforhold. Se figur 8. 24

25 Oppdragstype, gjennomførte oppdrag Banak Annet SAR 60 Leil 1 Tilbakeføring Sekundær 5 Primær 185 Bodø Ørland Florø Sola Rygge Figur 8. Oppdragstyper (Florø fra september 2009). 25

26 5.1.3 Ambulansefly Forklaring på basebetegnelse: KKN/F = Kirkenes ALF/F = Alta (2 fly) TOS/F = Tromsø BOO/F = Bodø BNN/F = Brønnøysund AES/F = Ålesund OSL/F = Gardermoen (2 fly) Antall iverksatte oppdrag Antall totalt iverksatte oppdrag var falt litt fra Tilgjengeligheten har vært redusert i 2009 grunnet mange tekniske utmeldinger på gammel flyflåte. Dette rammet særlig Alta og Gardermoen. Flyene skiftes ut i Det har også vært tendens til pilotmangel i sommermånedene. Se figur KKN/F ALF/F TOS/F BOO/F BNN/F AES/F OSL/F Figur 9. Antall iverksatte oppdrag

27 Hastegrad og oppdragstyper Som tidligere, ser vi at det er flere akutt-oppdrag for ambulanseflyene i Nord-NorgeNorge enn i Sør-norge, og dette reflekterer de ulike oppdragsprofilene i nord og sør. Når ambulansefly benyttes i primæroppdrag, er hastegraden oftest høy. Det er også viktig å merke seg at en del sekundæroppdrag har høy hastegrad. Dette gjelder både i nord og i sør. Tilbakeføringsoppdrag er nesten alltid bestilt. Kirkenes-basen har igjen sett en oppgang i primæroppdrag og hastegrad. Alta-basen har hatt færre oppdrag med lege og jordmor og rapporterer om store problemer med å få gjennomført psykiatritransporter til ønsket tid på grunn av mangel på politifølge. Tromsø-basen har hatt flere legeoppdrag og ser flere traumer og økende alvorlighetsgrad hos pasientene (NACA score). Bodøbasen bemerker at nye arbeidstidsordninger og vaktsystemer har medført noe mer aktivitet i helgene og kveldene. Brønnøysund-basen hadde i 2009 en økning i antall oppdrag, og det er særlig transporter fra Helgeland til UNN og tilbake. Basen flyr flere psykiatripasienter enn tidligere. Som tidligere transporterer Gardermoen-basen et høyt antall barn og dette er fortsatt økende til tross for at total antall transporter er litt lavere. Antall barn< 10 år utgjorde i ,9%, i ,7% og i ,3 % av transportene. Antall og andel under 1 år øker også. For 2009 er andelen under 1 år 9,9% (i 2007 var det 6,9% og i ,4%). Over 22% av pasientene er under 20 år. Gardermoen er fortsatt både hyppigste hente- og leveringsflyplass, hele 59,2 % av pasientene bringes til eller fra Gardermoen/de store Oslo-sykehusene. sykehusene bekrefter imidlertid den tidligere tendensen om at Helse Vest står for en stor/økende andel av pasienttransportene. Hele 63,3% av pasientene transporteres til eller fra Helse Vest. Sola/Stavanger er nå den flyplassen flyene hyppigst er på etter Gardermoen (tett etterfulgt av Flesland/Bergen ergen og deretter Værnes). Antall pasienter som transporteres til/fra Kjevik er fortsatt fallende (i 2009 ble 8,4% av pasientene enten hentet eller levert på Kjevik). Antall transporter til/fra Nord-Norge Norge holder seg høyt og er nå oppe i 11,7% av transportene for Gardermoen-basen. Nesten alle disse går til/fra store sykehus i Oslo-området, området, men noen går også mellom Trondheim og Nord-Norge. Norge. 85 pasienter (5,7%) er hentet eller levert i Norden (76 levert). Dette er stort sett pasienter som kommer inn under Nordisk konvensjon. Se figur 10, 11, 12 og 13. Hastegrad KKN/F Bestilt 421 Vanlig 74 Haster 302 Akutt 179 ALF/F TOS/F BOO/F BNN/F AES/F OSL/F Figur 10. Hastegrad (gjennomførte oppdrag) 27

28 Annet 0 KKN/F Leil 2 Tilbakeføring 242 Sekundær 281 Primær 451 Figur 11. Oppdragstyper (Gjennomførte oppdrag) Nord Norge baser ALF/F TOS/F BOO/F BNN/F AES/F OSL/F Prim Sek Tilbakef Annet Figur 12. Trend Nord-Norge (Gjennomførte oppdrag) 28

29 Sør Norge baser Prim Sek Tilbakef Annet Figur 13. Trend Sør-Norge (Gjennomførte oppdrag) 5.2 Pasientene Pasientmaterialet er framstilt i tre grupper Ambulansehelikopter og tilhørende legebiltjeneste Ambulansefly Redningshelikopter Kjønns- og aldersfordeling Luftambulansetjenesten har alltid behandlet og transportert flere menn enn kvinner. Kjønn er ikke et utrykningskriterium, så forskjellen må ligge i at tjenestens utvalg av skade- og sykdomsgrupper ikke er kjønnsnøytrale. Eksempelvis er menn mer utsatt for traume. Se figur 14. % av pasientene ,98 58,41 66, ,01 41,59 33,3 Kvinner Menn amb.hel/bil amb.fly redn.hel Figur 14. Kjønnsfordeling i % av pasientene 29

30 De to helikoptertjenestene har ganske lik aldersfordeling, mens ambulanseflytjenesten har en jevnt over eldre pasientgruppe. Denne fordelingen er ganske stabil over år. Se figur 15. % 25 Hkp. Redn.hkp Amb. Fly Figur 15. Aldersfordeling i % av pasientene. Helikoptergruppen inkluderer legebil Diagnosegrupper Luftambulansepersonellet dokumenterer tentativ diagnose etter ICD-10- systemet. Diagnosen blir sjelden verifisert i etterhånd, så statistikken er beheftet med usikkerhet. Diagnosene rapporteres i to grupper: Sykdom: kode A-R samt fødsler, og Skade: kode S-T. Forgiftninger er inkludert i skadegruppen. De fleste pasientene har diagnoser i sykdomsgruppen, noe som er særlig utpreget i ambulanseflyene. Igjen ser man likhet mellom de to helikoptertjenestene. Likheten er blitt større i den senere tid, ettersom redningshelikoptrene flyr mer luftambulanse. Ca. 15% av personene som behandles/transporteres i redningshelikopter, har ikke registrert diagnose. Flertallet av disse er verken syk eller skadet, men får hjelp av tjenesten av annen grunn. Se figur 16. % av pasientene Skade 40 Sykdom amb.hel/bil amb.fly redn.hel Figur 16. Diagnosegrupper i % av pasientene (ikke alle pasienter har diagnose) 30

31 5.2.3 Noen utvalgte diagnoser Pasienter med ischemisk hjertesykdom er som tidligere den største pasientgruppen i luftambulansetjenesten og utgjør ca. 26% av pasientene i ambulanseflyene (økende) og ca. 14% i ambulansehelikopter/legebilgruppen og redningshelikoptergruppen. I de senere år er transport til akutt PCI-behandling blitt en meget stor aktivitet. Ambulanseflyene tilbakefører i tillegg pasienter som er hjerteoperert. Dette skjer gjerne postoperative dag, mens pasientene ennå ikke kan benytte kollektive transportmidler. Forstyrrelse i hjernesirkulasjonen utgjorde i ,4% av pasientpopulasjonen i ambulansehelikopter/legebilgruppen, en liten reduksjon fra I ambulanseflyene utgjorde disse pasientene 4,2%. Det er økende fokus på rask transport til sykehus for trombolytisk behandling ved akutt hjerneslag, og dette prinsippet inngår i de nye nasjonale retningslinjene. Dersom trombolytisk behandling skal ha god effekt ved hjerneslag, bør det gis på sykehus innen tre-fire timer etter symptomdebut, hvilket ofte vil kreve luftambulansetransport. Ca mennesker rammes årlig av slag i Norge, og samfunnskostnaden er ifølge Helsedirektoratet 7-8 milliarder NOK. Fra flere baser rapporteres det at man forventer en økende transport av slagpasienter. Dersom vi ser utviklingen over flere år, er det tydelig at antall pasienter med forstyrrelse i hjernesirkulasjonen øker. Det gjelder særlig i ambulansehelikoptrene. Se figur 17. Dessverre inngår ikke Helse Vest-basene her på grunn manglende informasjon før Alle Ekspon. (Alle) Figur 17. Antall gjennomførte primær-, og sekundæroppdrag med registrert primærdiagnose "Hjernesirkulasjon" (ICD10 I60 - I69) fra Labas databasen (ekskl. Helse Vest). Utviklingen er illustrert med en eksponensiell trendlinje. 5.3 Sysselmannens helikopter på Svalbard Sysselmannens helikopter på Svalbard inngår ikke formelt i luftambulansetjenesten, men utfører både ambulanse- og søks- og redningsoppdrag. Redningsmannen er i henhold til Nasjonal Standard. Lege og sykepleier fra Longyearbyen sykehus er med ved behov. Luftambulansetjenesten ANS har utstyrt helikopteret med medisinsk utstyr på linje med redningshelikoptrene på fastlandet. Vi håper å kunne rapportere mer detaljert fra denne tjenesten i årene som kommer. Her er en oversikt over alle kategorier gjennomførte oppdrag i årene Se figur

32 * Figur 18. Alle kategorier gjennomførte oppdrag. 32

33 5.4 Flytimeproduksjon Ambulansefly I 2009 fløy ambulanseflyene totalt 9293 timer. Dette er 1305 timer eller 12,4 % under budsjett. Til sammenligning ble det i 2008 fløyet 9438 timer som utgjorde 1,07 % under budsjett. Året startet slik forgående år sluttet, med store bemannings utfordringer på pilotsiden. Mangelen på 33

34 piloter i selskapet førte til at flere baser var utmeldt på enkelte vakter. Bemanningssituasjonen tok seg gradvis opp, og det har vært få eller ingen utmeldinger på grunn av personellmangel i årets siste par måneder. Ser vi bort fra perioden med pilotmangel, som må sies å være over, er det tekniske problemer med en aldrende flypark som er største enkeltårsaken til utmelding i Flyene var utmeldt rundt 300 timer mer grunnet uforutsette tekniske problem sammenlignet med året før. Total tilgjengelighet i 2009, inkludert utmeldinger forårsaket av arbeids og hviletidsbestemmelsene, var 87,94 %, noe som er 1,5 % høyere enn året før. Administrasjonen har tro på ytterligere forbedring i 2010, når nye fly etter hvert kommer på plass Ambulansehelikopter I 2009 produserte ambulansehelikoptrene 8283 timer. Dette er 83 timer eller 1 % over budsjett. Året før ble det fløyet 8378 timer. Forskjellen tilskrives tjenestens natur samt sesongmessige variasjoner. Tilgjengeligheten for operatørene ligger på henholdsvis rundt 96 % og 98 %. 34