K v a l i t e t. T r y g g h e t. R e s p e k t. A n d r e t e r t i a l

Transkript

1 K v a l i t e t T r y g g h e t R e s p e k t A n d r e t e r t i a l

2 1. Innledning Sammendrag... 5 Risikovurdering... 5 Hovedmål... 6 Drift... 7 Analyser og temaer Risikovurdering Hovedmål Drift Kvalitet Pasientbehandling Forskning og innovasjon Organisering og utvikling av fellestjenester Mobilisering av medarbeidere og ledere Involvering av medarbeidere Bærekraftig utvikling og god økonomistyring Hovedstadsprosessen Samhandlingsreformen Analyser og temaer Samhandlingsreform / aktivitet Kommunikasjon og omdømme Nøkkeltall per foretak Tabeller og figurer Risikovurdering Særskilte satsingsområder

3 1. Innledning De siste månedene har vært preget av debatt og diskusjon omkring spesialisthelsetjenesten. Dette har i særlig grad handlet om pasientsikkerhet og kvalitet, men også om organiseringen av sykehusene. Mange uttrykte bekymring for pasienttilbudet ved Akershus universitetssykehus HF etter tilsynet fra fylkeslegen i Oslo og Akershus. Det har også i perioden blitt reist spørsmål ved om pasienter og ansatte er godt nok ivaretatt gjennom endringene i hovedstadsområdet. Videre ble konsernrevisjonenes samlerapport etter revisjonen av det pasientadministrative systemet i alle helseforetakene i regionen offentliggjort i september. Alle disse sakene bidro til å skape usikkerhet rundt pasientsikkerheten og kvaliteten ved tjenestetilbudet i vår region. Den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen gir oss åpenhet rundt uheldige hendelser i alle sykehus i Norge og har sammen med ledelsens gjennomgang og stadig bedre meldekultur gitt mulighet til kvalitetsforbedring. Det er ikke grunn til å frykte for at tilbudet er mindre sikkert i Helse Sør-Øst enn i resten av landet, men vi har en jobb å gjøre i stadig å forbedre oss. Fylkeslegens tilsyn fra 2011 viste at det har vært en svært krevende periode for de ansatte både på Akershus universitetssykehus HF og i Oslo universitetssykehus HF. Det er sikkert at overføringen av ansvaret for befolkningen mellom de to helseforetakene kunne vært planlagt og gjennomført bedre, og at de ansatte i stor grad har måttet bære byrden ved de manglene som har vært. Åpenhet om feil og mangler er helt avgjørende for at vi kan lære av dem og sette inn tiltak for å bli bedre. Gjennom blant annet konsernrevisjonens rapport har Helse Sør-Øst fått fakta på bordet. Bare gjennom å kjenne hullene i systemet kan de tettes. Leger, sykepleiere og annet helsepersonell jobber hver dag for å gi pasientene det beste tilbudet. Det regionale helseforetaket må, sammen med lederne i helseforetakene, arbeide like hardt og dedikert for å gi tilgang til systemer, teknologi og riktig opplæring slik at medarbeiderne kan yte sitt beste i pasientbehandlingen. Pasientsikkerhet og kvalitet er det aller viktigste for pasientene. Selv om åpenhet omkring feil og mangler koster i form av negativ oppmerksomhet, er det en helt nødvendig forutsetning for å bli bedre. Stadig flere pasienter får behandling Aktivitetsutviklingen i regionen i 2. tertial viser at stadig flere pasienter får behandling. Dette gjelder både innenfor psykisk helsevern, rusbehandling og somatikk. Som følge av samhandlingsreformen melder alle helseforetakene at de har på plass delavtalene med kommunene, og det er iverksatt samarbeidsprosjekter og tiltak i alle sykehusområdene. Samhandlingen mellom sykehus og kommuner kan så langt betegnes som vellykket, men det er en stor utfordring med mangelfull elektronisk kommunikasjon som kan sikre god og trygg informasjonsutveksling mellom nivåene knyttet til den enkelte pasient, og det trengs tydelige retningslinjer for å sikre likeverdig kvalitet i øyeblikkelig hjelp tilbudene i kommunen. Selv om flere pasienter får behandling, er det kun små forbedringer i fristbrudd og ventetider sammenliknet med Det positive er at ventetider og fristbrudd ikke har økt til tross for økning i antall henvisninger på 2,8 prosent og avviklede på 7,3 prosent fra samme periode i Det er igangsatt mange tiltak for å rydde i ventelistene slik at de blir korrekte. Helseforetakene har utarbeidet oversikter over status for fristbrudd og ventetider og konkrete tiltaksplaner for også å håndtere fristbrudd korrekt og redusere ventetidene for pasientene. For å hjelpe helseforetakene til å korte ventetidene for sine pasienter og for å ivareta regionens sørge for - ansvar, har det regionale helseforetaket utvidet kjøpsavtalene med private sykehus og tjenesteleverandører i 2012 slik at de kan brukes innen fagområder der kapasitetsutfordringene er størst, som for eksempel innen ortopedi. Helse Sør-Øst er den regionen i landet med lavest andel sykehusinfeksjoner. Reduksjonen er fortsatt ikke i tråd med regionens målsetting om under tre prosent. Det er imidlertid flere helseforetak som har en sterk positiv utvikling, og særlig Sykehuset Innlandet HF og Vestre Viken HF kan vise til en betydelig reduksjon i sykehusinfeksjoner sammenlignet med tidligere. Akershus universitetssykehus HF er eneste foretak som er under målsettingen i regionen, med 2,2 prosent infeksjoner. 3

4 Det arbeides godt med at pasientene skal få bekreftelse og tidspunkt for behandling i samme brev. Tallene er fortsatt usikre, da stadig flere avdelinger og helseforetak inkluderes i målingene. Det er å forvente at tallet blir mer pålitelig når Oslo universitetssykehus HF inkluderes i løpet av høsten etter en oppgradering av pasientsystemet. Det er likevel gledelig at målingene så langt viser at seks av ti pasienter får denne bekreftelsen og tidspunkt for behandling i samme brev. Behov for mer informasjon Til tross for den negative oppmerksomheten rundt pasientsikkerhet og pasientskader på Akershus universitetssykehus HF de siste månedene, viser omdømmemålingen fra september en økning i tilliten i befolkningen. Det er befolkningen i Akershus og Oslo sykehusområde som i denne perioden har fått styrket sin tiltro til tjenesten. For de andre sykehusområdene er tiltroen stabil sammenlignet med målingen i mars. Målingen peker på at befolkningens tillit til selve pasientbehandlingen ikke svekkes som følge av mye negativ omtale i media. Den kan også peke på at ledelsen både på regionalt og lokalt nivå lykkes med målet om å kommunisere tydelig at det ikke er noe som tilsier at Akershus universitetssykehus HF har flere pasientskader enn andre sykehus. Det er like trygt å være pasient på Akershus universitetssykehus HF som ved andre sykehus i Norge. I målingen i september svarer 49 prosent av de spurte at de har et godt inntrykk av det regionale helseforetaket. Dette er en nedgang på fem prosentpoeng fra målingen i mars. Det er særlig befolkningen i Akershus som bidrar til nedgangen i inntrykket av det regionale helseforetaket. Dette har nok en klar sammenheng med at intervjuene ble gjennomført samtidig med at medieomtalen dreide til å handle mer om interne styreledere, organisering og ansvar. Helse Sør-Øst RHF vil framover styrke arbeidet med å øke kunnskapen om det regionale helseforetakets arbeid, rolle og ansvar, slik at arbeidet med å skape gode og likeverdige helsetjenester for befolkningen i hele regionen kan videreføres på en god og forståelig måte. Økonomi i bedring Når det gjelder det økonomiske handlingsrommet er det positivt at flertallet av helseforetakene har økonomisk kontroll. Samlet har foretaksgruppen per andre tertial et negativt budsjettavvik på 75 millioner kroner. Dette er en bedring fra samme periode i fjor på 618 millioner kroner. Foretakene i hovedstadsområdet har imidlertid så langt i år generert et negativt budsjettavvik på 218 millioner kroner. Det er likevel verdt å merke seg at resultatet per august ved foretakene i hovedstadsområdet er 500 millioner kroner bedre enn ved samme periode i fjor. Helse Sør-Øst RHF har overfor eier vurdert risikoen for et negativt årsresultat for 2012 til å ligge i størrelsesorden millioner kroner. Krevende omstilling I ettertid er det lett å se at planleggingen og gjennomføringen av omstillingene i hovedstadsområdet har medført store utfordringer for mange ansatte i hverdagen, og dermed at forberedelsene og gjennomføringen har hatt svakheter. I forberedelsene til etableringen av Oslo universitetssykehus HF, kan vi konstatere at Helse Sør-Øst RHF undervurderte kompleksiteten i sammenslåingen. Helse Sør-Øst RHF både har og tar ansvar for at deler av omstillingen ble mer krevende for de ansatte enn forutsett. Oslo universitetssykehus HF rapporterer nå om god utvikling på mange områder. Med styre og ledelse som viser stor vilje og evne til å løse utfordringene som fortsatt preger deler av organisasjonen i helseforetaket, i samarbeid med de ansatte og resten av regionen, er inntrykket at foretaket bedre klarer å holde fokus på målet for endringene og å legge realistiske planer for utviklingen av sykehuset fremover. Det er store endringer som skal gjennomføres i hovedstadsområdet, og omstillingsprogrammet går fram 4

5 til Det er viktig med evaluering for å lære av prosessen og justere kurs underveis. Evaluering og kunnskapsutvikling innen omstilling, styring og ledelse av helseforetak i Helse Sør-Øst er nå startet opp i regi av SINTEF. Det er svært viktig med en fortsatt åpen og kritisk debatt omkring tilbudet til pasientene og utviklingen av tjenesten. En slik debatt skal vi ikke bare tåle, den skal vi verdsette. Involvering av ansatte 49 prosent av de ansatte opplever at de er involvert i oppfølgingen av medarbeiderundersøkelsen fra Dette er ikke godt nok. Spesialisthelsetjenesten er en sektor i endring. Det er avgjørende at medarbeidere involveres og inviteres til å delta i utviklingen av egen arbeidsplass. Vestre Viken HF, Akershus universitetssykehus HF og Oslo universitetssykehus HF har den laveste andelen ansatte som opplever at de blir involvert i oppfølgingen av medarbeiderundersøkelsen. Samtidig vet vi at endringene er spesielt krevende for de ansatte på disse foretakene. På Vestre Viken HF og Akershus universitetssykehus HF betyr endringene blant annet at de skal ta imot flere pasienter enn tidligere. Samtidig er det nok vel så vanskelig å skulle bygge ned deler av tilbudet og miste kolleger, slik tilfellet har vært og er for de ansatte i Oslo universitetssykehus HF. Det blir derfor svært viktig å få til en ytterligere bedring i arbeidet med å involvere medarbeiderne framover, og dette vil følges opp i de lokale handlingsplanene i etterkant av den nye medarbeiderundersøkelsen for 2012 som gjennomføres i disse dager. Arbeidet med å bedre pasientsikkerheten og kvaliteten er det aller viktigste framover. Til det trengs god kompetanse og innsats fra ledere, ansatte og medvirkning fra brukere. For å få til dette er det nødvendig med en virksomhetsutvikling som moderniserer og fornyer arbeidsprosessene i sykehusene gjennom standardiserte systemer og teknologi. Gjennomføringen av omstillingsprogrammet fram mot 2020 skal ivareta sikkerheten til pasientene og baseres på god virksomhetsutvikling, slik at arbeidsdagen blir bedre og enklere for våre ansatte og slik at forutsigbarheten for pasienter og pårørende øker. Dette vil bli tydeliggjort gjennom rulleringen av den overordnede strategien for foretaksgruppen som styret i Helse Sør-Øst RHF får til behandling i november Sammendrag Risikovurdering Pasientbehandlingen hadde en liten negativ utvikling i 2. tertial Andelen fristbrudd gikk opp fra 7,0 prosent i 1. tertial til 7,8 prosent i 2. tertial. Pasientene som fikk behandling i 2. tertial hadde i snitt ventet 72 dager, mens snittet for 2011 var 74 dager. Dette er likevel over kravet om behandling innen 65 dager. Antall rettighetspasienter som hadde ventet mer enn et år ble redusert, og utgjorde ved utgangen av august omlag 10 prosent av de langtidsventende. Andelen sykehusinfeksjoner er redusert og var per måling i mai (2. kvartal) på 4,7 prosent (endags-måling), mens andelen i samme periode i 2011 var 5,3 prosent. Andelen korridorpasienter per 2. tertial er på 1,6 prosent som er en liten forbedring fra samme periode i fjor. Tertialvis risikovurdering for Helse Sør-Øst gjøres etter en overordnet vurdering av administrerende direktør, blant annet med utgangspunkt i helseforetakenes risikovurderinger og med innspill fra brukere og tillitsvalgte. Hensikten med risikovurderingen er ikke å gi en total oversikt over problemområder i løpende drift, men å være et hjelpemiddel for å prioritere ledelsesmessig oppmerksomhet og ressurser som må benyttes for at kravene fra eier skal oppfylles. I oppdrag og bestilling 2012 til helseforetakene stiller Helse Sør-Øst RHF vilkår i forhold til bevilgningen på 64 milliarder kroner som gis til helseforetakene. De styrebehandlede risikovurderingene fra helseforetakene gir et vesentlig grunnlag for å forstå foretaksgruppens samlede risiko i forhold til å oppfylle disse vilkårene. Øvrig risiko, uheldige hendelser etc behandles i det enkelte helseforetak gjennom 5

6 avvik og meldesystem, tilsyn og interne revisjoner i ledelsens gjennomgang i tråd med veilederen for god virksomhetsstyring. For risikovurderingen per 2. tertial er også halvårsrapport fra avdelingene i det regionale helseforetaket et viktig grunnlag. Denne gjennomgår og setter status på oppfølgingen av de oppdrag det regionale helseforetaket har fått fra Helse- og omsorgsdepartementet i 2012 i oppdragsdokument og foretaksmøteprotokoller. Risikovurderingen synliggjør de områdene som vurderes å innebære mer enn akseptabel risiko. Dette innebærer at risikoområdene krever høy ledelsesmessig prioritering og målrettet arbeid for å redusere risiko. Følgende risikoområder inngår i vurderingen etter 2. tertial 2012: 1. Ventetiden er redusert og pasienten opplever ikke fristbrudd 2. Pasientsikkerhet og pasientadministrative systemer 3. Arbeidsmiljø og brudd på arbeidstidsbestemmelser 4. Økonomisk handlingsrom 5. Fellestjenester 6. Samhandling og fagutvikling Det arbeides med tiltak i alle helseforetak for å redusere risiko i forhold til foreliggende risikobilde. Helse Sør-Øst RHF ser, særlig i lys av rapporten fra sin konsernrevisjon, svært alvorlig på at arbeidet med reduksjon av ventetid og fjerning av fristbrudd ikke ser ut til å føre til ønskede resultater fort nok. Etter 1. tertial ble dette risikoområdet vurdert med svært stor sannsynlighet (5) og alvorlig konsekvens (4). Rapporteringene for 2. tertial viser nå at det for første gang siden 2. tertial 2011 er en nedgang i antall langtidsventende og gjennomsnittlig ventetid er blitt redusert fra 74 (60-85) til 72 (54-81). Dette er en liten, men likevel klar nedgang både i median og spredning. Vurderingen for 2. tertial blir derfor en liten reduksjon av sannsynlighet (fra svært stor til stor). Risikoområdet vil likevel være forbundet med kritisk risiko og ha stor grad av ledelsesmessig fokus fremover. Det er etablert pasientsikkerhetsmålinger som gjør at det er enklere å redusere og målrette tiltak på dette området etter innføringen av GTT (Global Trigger Tool). Helse Sør-Øst RHF er ikke fornøyd med tempo i forbedringene når det gjelder å fjerne fristbrudd innen enkelte sykehus og utreder forhold rundt ventetidsutvikling innen enkelte grupper i somatiske fag. Det største risikobildet for pasientsikkerheten er knyttet til det pasientadministrative arbeidet hvor prosjektet Glemt av sykehuset er etablert og tiltak iverksettes fortløpende. I arbeidet med implementering av samhandlingsreformen har den lovpålagte avtaleinngåelse mellom kommunehelsetjenesten og helseforetakene gått som forutsatt. Implementering av avtalene helt ut til helseforetakenes behandlernivå er fortsatt forbundet med noe høyere risiko. Generelt vurderes det foreliggende risikobildet i 2012 slik at det ikke foreligger økt risiko for redusert kvalitet eller pasientsikkerhet, og at Helse Sør-Øst vil kunne ivareta sitt sørge for -ansvar på samme eller bedre nivå som tidligere. Hovedmål Helse Sør-Øst RHF har etablert fem hovedmål for perioden Disse hovedmålene er en presisering av og kommer i tillegg til øvrige krav fra Helse- og omsorgsdepartementet. Arbeidet med å nå disse målene forventes å gi en reduksjon i ventetider, økt pasientsikkerhet, bedre tilgjengelighet og økt kvalitet i pasientbehandlingen. Det er kun små forbedringer i fristbrudd og ventetider sammenliknet med 2011, men på linje med utviklingen i de øvrige regionene. Fristbrudd og ventetider har holdt samme nivå på tross av en økning i henvisning på 2,8 prosent og avviklede på 7,3 prosent. Det er igangsatt mange tiltak for å rydde i 6

7 ventelister slik at de blir korrekte. Foretakene har levert oppdaterte planer for å redusere ventetiden til målet på 65 dager for alle med og uten rett til nødvendig helsehjelp, for å redusere fristbruddene til null og for ikke å ha ventende over 1 år. I tillegg er kjøpsavtalene utvidet slik at eventuelle kapasitetsutfordringer kan imøtekommes. Det er etablert fagråd innen områdene plastikk kirurgi, ortopedi, ØHN, øye og nevrologi for å vurdere kapasitet og hvordan regionens sørge-for ansvar kan ivaretas. Reduksjon i sykehusinfeksjoner er fortsatt ikke i tråd med regionens målsetning i de fleste helseforetak med unntak av Akershus universitetssykehus HF. Det er prevalensmålinger 4 ganger per år. Det arbeides godt med at pasientene skal få bekreftelse og tidspunkt for behandling i samme brev. Målingene er først og fremst et resultat av at flere avdelinger og helseforetak inkluderes i målingene og kan fortsatt forventes å variere en tid fremover. Det er å forvente at tallet blir mer pålitelig når Oslo universitetssykehus HF inkluderes. Det er likevel gledelig at 6 av 10 pasienter får denne bekreftelsen og tidspunkt i samme brev. Helse Sør-Øst RHF er ikke fornøyd med at kun 49 prosent av de ansatte er involvert i oppfølgingen av medarbeiderundersøkelsen og vil følge opp dette inn mot den nye medarbeiderundersøkelsen for 2012 som gjennomføres i disse dager. Her er hovedfokus å involvere medarbeiderne i etablering av forbedringstiltak for egen enhet vedrørende arbeidsmiljø. Når det gjelder det økonomiske handlingsrommet er det fortsatt krevende prosesser i Oslo universitetssykehus HF, Vestre Viken HF og Akershus universitetssykehus HF i forhold til årets rammer og for alle helseforetakene i forhold til budsjettet for Det er likevel gledelig med en resultatforbedring i forhold til samme tid i fjor på 592 millioner kroner totalt og 500 millioner kroner i hovedstadsregionen. Foretaksgruppen har en tilfredsstillende likviditetssituasjon med en likviditetsreserve som utgjør cirka millioner kroner. Helse Sør-Øst RHF har overfor eier vurdert risikoen for et negativt årsresultat for 2012 til å ligge i størrelsesorden millioner kroner. Drift Kvalitet Gjennomsnittlig ventetidstall for foretaksgruppen per august viser en reduksjon i ventetid på alle tjenesteområder i forhold til 2011, unntatt psykisk helsevern voksne (VOP) uten rett. Ventetid innen psykisk helsevern for voksne og for barn og unge samt tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige (TSB) er i tråd med eiers krav. Fortsatt er likevel Helse Sør-Øst et stykke unna målet om samlet ventetid på 65 dager og utfordringen er knyttet til somatikk uten rett til nødvendig helsehjelp. Gjennomsnittlig andel fristbrudd hittil i år er 7,8 prosent, samlet for alle tjenesteområder, en økning på 0,8 prosentpoeng fra første tertial. De fleste fristbruddene og de høyeste fristbruddsandelene er innen tjenesteområdene somatikk og TSB. Andelen har holdt seg på samme nivå for psykisk helsevern for barn og unge og for voksne. En viktig årsak til utviklingen er at Akershus universitetssykehus HF og Oslo universitetssykehus HF fortsatt har en høy andel fristbrudd med henholdsvis 18,3 og 13,1 prosent innen somatikk. Helseforetakene arbeider kontinuerlig med å redusere andelen fristbrudd, og flere foretak har nå en lav andel fristbrudd, for eksempel Sykehuset i Vestfold HF, Sunnaas sykehus HF og Diakonhjemmet Sykehus. Det er satt i gang et arbeid for å kunne nå målene om 65 dagers ventetid og ingen fristbrudd innen utgangen av året. Det er i denne sammenheng opprettet midlertidige fagråd i tillegg til at foretakene gjennom brev er bedt om å utarbeide planer for hvordan de skal nå dette målet. For å hjelpe helseforetakene til å korte ventetidene for sine pasienter, har det regionale helseforetaket utvidet kjøpsavtalene med private sykehus og tjenesteleverandører i 2012 slik at de kan brukes innen fagområder der kapasitetsutfordringene er størst, som ortopedi. 7

8 I juni 2011 innførte helsemyndighetene følgende målkrav for kreftpasienter; 80 prosent av pasientene skal få behandling innen 20 virkedager etter at henvisning er mottatt i spesialisthelsetjenesten. Som indikatorer for dette ble de tre store kreftgruppene bryst-, lunge- og tykktarmskreft valgt. Målet er at minst 80 prosent av alle kreftpasienter skal få enten kirurgisk, medikamentell eller strålebehandling innen garantitiden. Helse Sør Øst oppfyller ikke myndighetenes målkrav her. Tall per 1. tertial 2012 viser at Helse Sør Øst samlet ligger på henholdsvis 56, 35 og 68 prosent på tykktarms-, lunge- og brystkreft. Det er i Helse Sør-Øst opprettet fagråd innen kreft som ser på flaskehalsene i pasientforløpene og helseforetakene i regionen arbeider med forløp og behandlingslinjer for å sørge for effektive og forsvarlige behandlingsopplegg for kreftpasienter. Helse Sør-Øst har som mål at det normalt ikke skal være korridorpasienter. Andelen korridorpasienter per andre tertial er på 1,7 prosent, som er en liten forverring fra samme periode i fjor. De fleste helseforetak har tilnærmet null i andel korridorpasienter, men det er fire foretak som har en til dels betydelig andel. Det er Sykehuset Telemark HF, Sykehuset Østfold HF, Akershus universitetssykehus HF og Vestre Viken HF. Det er et stort fokus på arbeidet med å redusere andelen korridorpasienter. Fra 2009 har det vært en jevn økning i andel epikriser som er sendt ut innen 7 dager. I andre tertial 2012 fortsetter den positive trenden innen TSB, hvor andelen nå er høyere enn 80 prosent. For psykisk helsevern har andelen i annet tertial gått noe tilbake i forhold til første tertial. Reduksjon av andel sykehusinfeksjoner er sentralt i forhold til kvalitet og pasientsikkerhet og et prioritert mål i Helse Sør-Øst. For perioden er målet at prevalensen av sykehusinfeksjoner skal være 3 prosent eller lavere. For Helse Sør-Øst samlet er prevalensen redusert fra et gjennomsnitt på 6,2 prosent i 2008 til 4,7 prosent per 2. kvartal Per 2. kvartal er det bare Oslo universitetssykehus HF som ikke har levert prevalenstall. Alle helseforetak / sykehus følger egne tiltaksplaner utarbeidet for å nå målet, og i tillegg blir smitteverntiltak et prioritert område i pasientsikkerhetskampanjen. Alle helseforetak skal fra 1. september begynne med insidensrapportering av sykehusinfeksjoner til Folkehelseinstituttet (NOIS-POSI) hvor det skal overvåkes postoperative sårinfeksjoner for fem ulike inngrep. Alle foretakene arbeider for å gi pasientene timeavtale samtidig med svar på henvisningen om undersøkelse / behandling. Dette er en ny indikator i Helse Sør-Øst fra prosent av alle pasienter som står på venteliste venter på time på poliklinikk og gode resultater her er derfor avhengig av god planlegging av poliklinikkene. Helseforetakene som får dette til, har en forutsigbarhet på flere måneder slik at pasienten vet hvilken dag, tid og behandler de skal til. Per andre tertial har 59 prosent av pasientene fått bekreftelse og tidspunkt i samme brev. Dette er lavere enn tidligere perioder, men det er nå flere foretak / sykehus (totalt 10 foretak / sykehus) som rapporterer på denne indikatoren. Dette er et viktig bidrag til å få ned ventetider og fristbrudd. Andel oppdatering siste fire uker av informasjonen om ventetid på nettsidene til Fritt sykehusvalg er publisert per 30. august. Tallene viser at Helse Sør-Øst har en fremgang på andel oppdaterte ventetider, men er fortsatt et stykke unna målkravet om 100 prosent oppdaterte. Det er særlig innen BUP at dette målkravet er vanskelig å oppnå. Med bakgrunn i styresak ble det etablert et regionalt prosjekt Økt pasientsikkerhet gjennom forbedret pasientadministrativt arbeid som har fått navnet Glemt av sykehuset. Alle helseforetakene i regionen gjennomgår de pasientadministrative systemene og forbedrer rutinene sine, som ledd i det regionale prosjektarbeidet. I forbindelse med Nasjonal kampanje om pasientsikkerhet er det gjennomført en spørreundersøkelse på alle helseforetak og samarbeidende sykehus medarbeidere har svart på undersøkelsen og det jobbes nå med oppfølgning på foretakene for å styrke åpenhet og bygge en bedre meldekultur rundt feil og avvik. Norsk pasientskadeerstatning har per andre tertial mottatt saker som er relatert til foretak / sykehus i Helse Sør-Øst, noe som er en økning fra i tilsvarende periode i Per 2. tertial 2012 har om lag 28 prosent av sakene som er innmeldt, gitt medhold. Årsaken til medhold er primært knyttet til svikt i behandlingen, svikt i diagnostikk og smitte eller infeksjon. 8

9 Pasientbehandling Aktivitetsutviklingen innen somatisk virksomhet hittil i år er høy. Dette gjelder både for inneliggende pasienter med flere utskrevne pasienter, dagbehandlinger med og i poliklinisk virksomhet med flere konsultasjoner, enn per andre tertial Innen psykisk helsevern og TSB er det betydelige økninger innen poliklinikk sammenlignet med året før. Likevel er aktiviteten ikke høy nok i forhold til det som er budsjettert innen psykisk helsevern (VOP og BUP), mens TSB har høy vekst utover planlagt budsjett. Innen somatikk er det en betydelig vekst i DRG-poeng sammenlignet med året før. Veksten er på 2,6 prosent, tilsvarende poeng. Inkludert dyre biologiske legemidler er veksten på 2,8 prosent. I samme periode har også aktiviteten økt innen poliklinikk. Samhandlingsreformen og ordningen med døgnpris for kommunene for utskrivningsklare pasienter gjør at gjennomsnittlig liggetid på innleggelser innen somatikk går markant ned. Noe av den frigjorte kapasiteten brukes til å øke aktiviteten, men antall liggedøgn har likevel gått ned med om lag 4,8 prosent sammenlignet med samme periode i Dette skyldes at kommunene i større grad enn tidligere tar unna egne utskrivningsklare pasienter, i tillegg til en langtidstrend der innleggelser generelt får kortere liggetider. Til sammen får dette en stor effekt på antall liggedøgn med en nedgang på om lag liggedøgn, noe som tilsvarer nesten 5 prosent eller om lag 300 senger. Forskning og innovasjon Ressursforbruket til forskning i regionen til og med 2. tertial har økt med 12,7 prosent sammenlignet med samme tidspunkt i Økningen skjer både på universitetssykehusene og samlet sett på de øvrige foretakene /sykehusene. Fortsatt øker antallet nye doktorgrader i regionen og den samlede forskningsproduksjonen øker relativt mer i Helse Sør-Øst enn i de andre helseregionene. Den forskningsbaserte innovasjonsaktiviteten viser fortsatt høy aktivitet. Det gjelder også pågangen på søknader til de sentrale innovasjonsmidlene hvor søknadene viser høy kvalitet. Rapporten om innovasjon og anskaffelser ble i juni styrebehandlet i alle de regionale helseforetak og det arbeides med planer om oppfølging i regi av et felles arbeid mellom de regionale helseforetakene og Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Organisering og utvikling av fellestjenester I andre tertial 2012 ble det rapportert at kjøp for 2,4 milliarder kroner av totalt regnskapsførte kjøp på 3,4 milliarder kroner var dekket av avtaler, og dette er en økning i forhold til første tertial Det foretas kjøp for en milliard kroner som ikke kan knyttes til avtaler og dette kan skyldes at eksisterende avtaler ikke benyttes eller mangel på avtaler. Dette er svakt i forhold til å kunne opprettholde en god intern kontroll i helseforetakene. Den totale rapporterte bruken av innkjøpssystemer er mer enn 2 prosentpoeng lavere enn første tertial Seks av ti helseforetak rapporterer at de i andre tertial har hatt en nedgang i bruken av innkjøpssystemer. Når innkjøpssystemet benyttes legges nærmere en tredjedel (32,2 prosent) av alle bestillinger inn manuelt uten bruk av elektronisk produktkatalog. Helse Sør-Øst RHF følger opp helseforetakene for å redusere disse avvikene. Det totale budsjettet for forsyningssenterets omsetning for 2012 er 400 millioner kroner, men dagens prognose tilsier at det bare vil bli omsatt for i overkant av 350 millioner kroner mot det langsiktige målet på 750 millioner kroner. Omsetningen via forsyningssenteret har økt i andre tertial, men veksten i omsetning har ikke vært som forventet. Dette skyldes i hovedsak at implementering av nye produkter som følge av endringer i avtaler tar lengre tid enn forutsatt. Det jobbes konkret med oppfølging av dette. HINAS håndterer en avtaleportefølje tilsvarende 6 prosent av de totale innkjøpskostnadene i Helse Sør- Øst. Avtalene er fordelt på 12 av 17 hovedkategorier definert i Helse Sør-Øst. HINAS har i løpet av andre tertial 2012 etablert nye nasjonale avtaler på drivstoff, teknisk programvare, renholdsprodukter, medisinsk 9

10 tekniske gasser, revisjonstjenester, annonsemegling og perifere venekanyler. Det pågår 14 anskaffelser i regi av HINAS hvor anskaffelsen av vikartjenester helsepersonell er den mest ressurskrevende. Anslått verdi på denne anskaffelsen er 650 millioner kroner. Helse Sør-Øst stiller krav til etiske leverandørkjeder i regionale innkjøpsavtaler. Saksinngangen av krav om refusjon av reiseutlegg for gjennomførte pasientreiser nasjonalt (reiser uten rekvisisjon), er per 2. tertial noe lavere enn forventet, og saksinngangen og aktivitetsnivået forventes i 2012 å bli på samme nivå som i I 2. tertial har gjennomsnittlig saksbehandlingstid vært på om lag 14 dager, og dette er under landsgjennomsnittet og innenfor det nasjonale målkravet på 14 dager. Resultatet for Luftambulansetjenesten ANS ved utgangen av juli er positivt og bedre enn budsjettert. Hittil har ambulanseflyene flydd under budsjett mens ambulansehelikoptrene ligger så vidt over budsjettert aktivitet. Samlet medfører dette lavere kostnader på timeuttak, drivstoff og operative utgifter. Regionalt forankret IKT-prosjektportefølje har for 2012 et investeringsbudsjett på 700 millioner kroner og et driftsbudsjett på 209 millioner kroner. Dette er fordelt på 25 programmer og enkeltprosjekter. Per september rapporteres det et avvik mellom budsjett og prognose. Det er foretatt en økonomisk risikovurdering av porteføljen, og det vurderes som sannsynlig at det blir behov for ytterligere tildeling til porteføljen i Deler av økt tildeling kan dekkes av tidligere års mindreforbruk på grunn av forsinkede prosjekter. Sykehuspartner leverer i 2. tetial god tilgjengelighet på tjenestene og det leveres gode resultater innen områdene HR-tjenester, brukerstøtte og innkjøp samt leveranser fra forsyningssenteret. Sykehuspartner har fått bedre prosesser for å kartlegge fremtidig behov, og har fått etablert en bedre ressursstyringsprosess. Det er etablert faste møtepunkter mellom Sykehuspartner og Helse Sør-Øst RHF for å prioritere tilgjengelig kapasitet. Det økonomiske resultatet for Sykehuspartner har ved utgangen av august et positivt budsjettavvik på 27,9 millioner kroner. Dette gir mulighet for større grad av egenfinansiering av forbedrings- og utviklingsarbeid i 2012, og dette følges opp i dialog mellom Sykehuspartner og Helse Sør-Øst RHF. Sykehuspartner fortsetter arbeidet med prosjekt Kontroll 2012, som skal sikre mer korrekt regnskap og bidra til mer helhetlige inntektsprosesser innenfor IKT-området. Mobilisering av medarbeidere og ledere Sykefraværet er på et markert lavere nivå enn i 1. tertial og ligger i 2. tertial også på et lavere nivå enn de foregående år. Den negative utviklingen i brutto månedsverk fortsetter og per august er gjennomsnittlig merforbruk på 666 månedsverk i forhold til budsjett. Sett i forhold til samme periode i 2011 er gjennomsnittlig brutto månedsverk steget med 180. Det er igangsatt et ekstraordinært oppfølgingsregime for å etablere og følge opp utviklingen i bemanning og kostnader ved Akershus universitetssykehus HF, Oslo universitetssykehus HF og Vestre Viken HF. Foretaksgruppen har budsjettert med en bemanningsreduksjon i Bemanningsreduksjon stiller store krav til gode prosesser og regionalt er dette fulgt opp ved at det i foretaksgruppen gjennomføres betydelige investeringer i opplæring i bedre ressursstyring og arbeidstidplanlegging. Etter den såkalte deltidsdugnaden i 1. tertial og gjennomføring av ulike tiltak på de enkelte foretak, viser deltidsindikatorene at innsatsen gir god effekt. Indikatorverdiene har nå stabilisert seg på et nytt og bedre nivå. Korrigert andel deltid er således redusert med 17 prosent siden desember Det gjennomføres en systematisk oppfølging i samarbeid med helseforetakenes HR- direktører for å opprettholde og forbedre resultatene ytterligere. Nasjonal ledelsesutvikling er et sett av tiltak som drives av de regionale helseforetakene i fellesskap med formål å styrke lederskapet i spesialisthelsetjenesten til beste for pasientene. Det legges vekt på verdiforankring og utvikling av et felles sett av kunnskap, holdninger og ferdigheter hos ledere i 10

11 helseforetakene. Helse Sør-Øst RHF er i denne perioden administrativt sete for Nasjonal ledelsesutvikling og leder dens styringsgruppe. Medarbeiderundersøkelsen er organisert med en klar ansvars- og rollefordeling, der det enkelte foretak er ansvarlig for lokal gjennomføring og oppfølging. Det regionale helseforetaket er pådriver for utvikling, analyse og koordinering av gjennomføringen og følger foretakene målrettet for å oppnå en høyest mulig svarprosent. Medarbeiderundersøkelsen 2012 er sendt til om lag medarbeidere fra september måned. Alle foretak skal ha avsluttet undersøkelsen innen i midten av november og rapportere samlede resultater innen utgangen av Bærekraftig utvikling og god økonomistyring Foretaksgruppen viser per andre tertial et negativt resultat på 81 millioner kroner og det er et negativt budsjettavvik på 75 millioner kroner. Sammenlignet med samme periode i fjor er resultatet og budsjettavviket bedret med henholdsvis 592 og 618 millioner kroner. I resultatet er medregnet gevinster ved salg av eiendom og andre engangsforhold ved Oslo universitetssykehus HF og Vestre Viken HF med samlet 94 millioner kroner. Det er positivt at flertallet av helseforetakene har økonomisk kontroll. Foretakene i hovedstadsområdet har imidlertid så langt i år generert et negativt budsjettavvik på 218 millioner kroner. Det er likevel verdt å merke seg at resultatet per august ved foretakene i hovedstadsområdet er 500 millioner kroner bedre enn ved samme periode i fjor. De øvrige foretakene har samlet et positivt budsjettavvik per august på 143 millioner kroner. Foretaksgruppen har opptrukket driftskreditt i Norges Bank på millioner kroner, og millioner kroner innestående hos foretaksgruppens hovedbankforbindelse DNB. Sammen med ubenyttet driftskredittramme på cirka 98 millioner kroner, gir dette en likviditetsreserve per august på cirka millioner kroner. Per andre tertial har bemanningsveksten vært på 0,3 prosent sammenlignet med andre tertial 2011 og veksten i totalt antall DRG-poeng (døgn, dag, poliklinikk og biologiske legemidler) innenfor "sørge for"- ansvaret har vært på 2,8 prosent. Dette kan indikere at produktiviteten per andre tertial har vært høyere enn tilsvarende periode i Prosjektet nytt østfoldsykehus pågår og gjennomføres i henhold til forutsatte planer. Prosjektet Nye Ahus er avsluttet per 1. april 2012, og prosjektorganisasjonen demobilisert. Gjenstående mindre aktiviteter utomhus er overført til Akershus universitetssykehus HF. Prosjektet avsluttes innenfor P50 som er økonomisk styringsmål. Hovedstadsprosessen Målet med endringene i hovedstadsområdet er å gi pasientene et bedre tilbud og oppnå en bedre utnyttelse av de samlete ressurser i spesialisthelsetjenesten. Omstillingene har vært svært krevende, blant annet som en følge av at etableringen av Oslo universitetssykehus HF i tid har sammenfalt med overføringen av deler av befolkningsgrunnlaget til Akershus universitetssykehus HF og enkelte funksjoner til Vestre Viken HF. Oslo universitetssykehus HF skal styrkes som lokomotivet innen spesialisert behandling, forskning og innovasjon. Samtidig skal foretaket ivareta lokalsykehusfunksjoner for befolkningen i Oslo sammen med Diakonhjemmet sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus og Akershus universitetssykehus HF. På tross av en krevende omstilling har både ressursbruk til forskning, forskningsproduksjon og innovasjonsaktivitet økt i regionen. For forskning gjelder dette både universitetssykehusene og de øvrige foretakene /sykehusene. Innovasjonsaktiviteten er høy spesielt innen kreftbehandling og innen IKT. 11

12 Både negative økonomiske resultater i foretakene i hovedstadsområdet, samt oppmerksomhet omkring krevende forhold knyttet til pasientbehandling og kvalitet, gjør at det må arbeides målrettet for å gjenvinne nødvendig tillit til virksomhetene og pasienttilbudet til befolkningen i området. Samhandlingsreformen Alle helseforetak har meldt at de lovpålagte delavtaler med kommunene var klare innen fristen den 1. juli. Det er iverksatt samarbeidsprosjekter / tiltak i alle sykehusområder. Det er i gang flere evaluerings- / forskningsprosjekter på effekten av samhandlingsreformen. Kommunenes evne til å ta imot utskrivningsklare pasienter er fortsatt god og kommunal medfinansiering er i hovedsak noe høyere enn budsjettert. Elektronisk kommunikasjon er fortsatt den store utfordringen for å sikre god dialog mellom nivåene vedrørende den enkelte pasient. Analyser og temaer Kapittel 5 inneholder to temaer og analyser: Samhandlingsreform / aktivitet og Kommunikasjon og omdømme. 3. Risikovurdering Pasientbehandlingen hadde en liten negativ utvikling i 2. tertial Andelen fristbrudd gikk opp fra 7,0 prosent i 1. tertial til 7,8 prosent i 2. tertial. Pasientene som fikk behandling i 2. tertial hadde i snitt ventet 72 dager, mens snittet for 2011 var 74 dager. Dette er likevel over kravet om behandling innen 65 dager. Antall rettighetspasienter som hadde ventet mer enn et år ble redusert, og utgjorde ved utgangen av august omlag 10 prosent av de langtidsventende. Andelen sykehusinfeksjoner er redusert og var per måling i mai (2. kvartal) på 4,7 prosent (endags-måling), mens andelen i samme periode i 2011 var 5,3 prosent. Andelen korridorpasienter per 2. tertial er på 1,6 prosent som er en liten forbedring fra samme periode i fjor. Det legges til grunn at virksomheten skal utøves i samsvar med gjeldende lover, retningslinjer og i tråd med de styringskrav som Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter i oppdragsdokument og foretaksmøte, samt øvrige vedtak som fattes av styret i Helse Sør-Øst RHF. Effektiv styring forutsetter at det er etablert en internkontroll i virksomheten som kan bidra til å forhindre styringssvikt, feil og mangler. Den samlede risikovurderingen etter 2. tertial 2012 gir vurdering av styringsbudskap fra Helse- og omsorgsdepartementet gitt til Helse Sør-Øst RHF gjennom oppdragsdokument 2012 og i protokoll fra foretaksmøte 31. januar Det arbeides aktivt med videreutvikling av god virksomhetsstyring i Helse Sør-Øst. I dette arbeidet inngår risikovurderinger som en naturlig del. Det vil bli arbeidet videre med å forbedre for å standardisere opplegg og rutiner for risikovurderinger i foretaksgruppen. Det vil også bli vurdert å ta i bruk felles opplæringsprogram innen risikovurdering. Løpende risikovurdering forutsettes å være et av grunnlagene for styringsdialogen internt i det enkelte helseforetak, inn mot helseforetakets styre og mellom helseforetakene og Helse Sør-Øst RHF. Helseforetakene rapporterer hver måned på de fem prioriterte målene og hvert tertial for alle aspekter ved driften til Helse Sør-Øst RHF. Risikovurdering i forhold til månedsrapporter til eget styre danner grunnlag for tiltak for å redusere risiko og er styrenes ansvar. Ved uønskede forhold av alvorlig medisinsk eller driftsmessig art, påviste lovbrudd eller alvorlige funn påvist ved interne revisjoner eller tilsyn som har konsekvenser for pasientbehandling, økonomi eller omdømme, skal dette likevel meldes til Helse Sør-Øst RHF uten opphold selv om forholdet med tiltak tas inn i den tertialsvise risikovurderingen. 12

13 Fremsendelse av den styrebehandlede risikovurderingen endrer ikke på ansvarsposisjonene i foretaksgruppen og erstatter ikke løpende dialog mellom nivåene, men skal være innspill til den samlede risikovurdering for foretaksgruppen. Risikoreduserende tiltak er et ansvar for det enkelte styre i helseforetakene. Administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF gjør en overordnet vurdering ut fra dette og i forhold til de styringsbudskap det regionale helseforetaket har fått fra eier. Til dette arbeidet gis det også innspill fra brukere og tillitsvalgte. Den samlede risikovurderingen inngår i tertialrapporteringen til styret i Helse Sør- Øst RHF. Risikovurderingene i 2012 er spisset inn mot færre risikoområder enn tidligere. Dette er gjort for å gjøre vurderingen mer hensiktsmessig som et ledelsesverktøy i arbeidet med måloppfyllelse. Løpende risikovurdering som utgangspunkt for risikostyring forutsettes gjennomført i den enkelte enhet i helseforetakene og gjennom medvirkning med ansatte og brukere, i tråd med Helse Sør-Østs prinsipper for medvirkning. I oppdrag og bestilling 2012 til helseforetakene stiller Helse Sør-Øst RHF vilkår i forhold til bevilgningen på 64 milliarder kroner som gis til helseforetakene. De styrebehandlede risikovurderingene fra helseforetakene gir et vesentlig grunnlag for å forstå foretaksgruppens samlede risiko i forhold til å oppfylle disse vilkårene. Øvrig risiko, uheldige hendelser etc behandles i det enkelte helseforetak gjennom avvik og meldesystem, tilsyn og interne revisjoner i ledelsens gjennomgang i tråd med veilederen for god virksomhetsstyring. Vurderingene forutsettes å gjøres på bakgrunn av all kjent informasjon; månedsrapporteringer, bruker- og medarbeiderundersøkelser, vernerunder, revisjoner og tilsynsrapporter, kvalitetsindikatorer og rapporter fra kvalitetsregistre, pasientombudsrapporter med mer. Brukerutvalg og konserntillitsvalgte i Helse Sør-Øst RHF får seg forelagt overordnet risikovurdering og gis anledning til å gi innspill før denne fremmes for styret som del av tertialrapporteringen. Risikovurderingen legges også frem for styrets revisjonskomité som bl.a. vurderer behov for endringer i revisjonsplanene. De områdene som vurderes å innebære mer enn akseptabel risiko etter 2. tertial er: Sannsynlighet: 1: Meget liten 2: Liten 3: Moderat 4: Stor 5: Svært stor Konsekvens: 1: Ubetydelig 2: Lav 3: Moderat 4: Alvorlig 5: Svært alvorlig Sannsynlighet Konsekvens Ventetiden er redusert og pasienten opplever ikke fristbrudd X X 2 Pasientsikkerhet og pasientadministrative systemer X X 3 Arbeidsmiljø og brudd på arbeidstidsbestemmelser X X 4 Økonomisk handlingsrom X X 5 Fellestjenester X X 6 Samhandling og fagutvikling X X Tabell 1: Sannsynlighets- og konsekvensvurdering av risikoområdene Det arbeides med tiltak i alle helseforetak for å redusere risiko i forhold til foreliggende risikobilde. Helse Sør-Øst RHF ser, særlig i lys av rapporten fra sin konsernrevisjon, svært alvorlig på at arbeidet med reduksjon av ventetid og fjerning av fristbrudd ikke ser ut til å føre til ønskede resultater fort nok. Etter 1. tertial ble dette risikoområdet vurdert med svært stor sannsynlighet (5) og alvorlig konsekvens (4). Rapporteringene for 2. tertial viser nå at det for første gang siden 2. tertial 2011 er en nedgang i antall langtidsventende og gjennomsnittlig ventetid er blitt redusert fra 74 (60-85) til 72 (54-81). Dette er en liten, men likevel klar nedgang både i median og spredning. Vurderingen for 2. tertial blir derfor en liten reduksjon av sannsynlighet (fra svært stor til stor). Risikoområdet vil likevel være forbundet med kritisk risiko og ha stor grad av ledelsesmessig fokus fremover. 13

14 Det er etablert pasientsikkerhetsmålinger som gjør at det er enklere å redusere og målrette tiltak på dette området etter innføringen av GTT (Global Trigger Tool). Helse Sør-Øst RHF er ikke fornøyd med tempo i forbedringene når det gjelder å fjerne fristbrudd innen enkelte sykehus, og utreder forhold rundt ventetidsutvikling innen enkelte grupper i somatiske fag. Det største risikobildet for pasientsikkerheten er knyttet til det pasientadministrative arbeidet hvor prosjektet Glemt av sykehuset er etablert og tiltak iverksettes fortløpende. I arbeidet med implementering av samhandlingsreformen har den lovpålagte avtaleinngåelse mellom kommunehelsetjenesten og helseforetakene gått som forutsatt. Implementering av avtalene helt ut til helseforetakenes behandlernivå er fortsatt forbundet med noe høyere risiko. Dette har sammenheng med vurderingen av risiko for område 2 Pasientsikkerhet og det pasientadministrative system. Det pekes særlig på IKT systemer for dialog mellom tjenestenivåene. Aktivitetsdata viser at kommunene makter å ta imot utskrivingsklare pasienter hurtigere enn antatt og registreringer viser at pasienter ikke meldes utskrivingsklare tidligere enn før. Sannsynlighet på risiko vil for dette avgrensede området kunne vurderes til 2, men konsekvens vil ha en høyere risiko når ikke systemer for elektronisk melding og dialog er på plass. I tillegg er implementering av avtalene ikke fullført. En fersk tilsynsrapport fra Fylkesmannen i Aust Agder konkluderer med at mangel på systemer for dialog mellom nivåene er en alvorlig risiko med hensyn til pasientsikkerhet. Generelt vurderes det foreliggende risikobildet i 2012 slik at det ikke foreligger økt risiko for redusert kvalitet eller pasientsikkerhet, og at Helse Sør-Øst vil kunne ivareta sitt sørge for -ansvar på samme eller bedre nivå som tidligere. 4. Hovedmål Hovedmål Mål Utvikling fra 2011 Status hittil i år (gj. Snitt) Ventetiden er redusert og pasienten opplever ikke fristbrudd 90 Gjennomsnittlig ventetid skal reduseres til 65 dager (alle tjenesteområder) % Pasienten opplever ikke fristbrudd (alle tjenesteområder) 0 % 7,8 % 10% 5% 0% 10% Sykehusinfeksjoner er redusert til under 3 % * (sist oppdatert per 2. kvartal 2012, OUS har ikke rapportert) 3 % 5% 4,7 % 0% Pasienten får bekreftelse og tidspunkt for behandling i samme brev 100 % 59,5 % Alle medarbeidere skal involveres i oppfølging av medarbeiderundersøkelsen med etablering av forbedringstiltak for egen enhet ** 49 % 200 Det er skapt økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer (MNOK) Budsjettavvik = ,5-200 *) Rapporteres pr kvartal **) Rapporteres årlig i forbindelse med medarbeiderundersøkelsen Tabell 2: Hovedmål og status 14

15 Det er kun små forbedringer i fristbrudd og ventetider sammenliknet med 2011, men på linje med utviklingen i de øvrige regionene. Fristbrudd og ventetider har holdt samme nivå på tross av en økning i henvisning på 2,8 prosent og avviklede på 7,3 prosent. Det er igangsatt mange tiltak for å rydde i ventelister slik at de blir korrekte. Foretakene har levert oppdaterte planer for å redusere ventetiden til målet på 65 dager for alle med og uten rett til nødvendig helsehjelp, for å redusere fristbruddene til null og for ikke å ha ventende over 1 år. I tillegg er det kjøpsavtalene utvidet slik at eventuelle kapasitetsutfordringer kan imøtekommes. Det er etablert fagråd innen områdene plastikk kirurgi, ortopedi, ØHN, øye og nevrologi for å vurdere kapasitet og hvordan regionens sørge-for ansvar kan ivaretas. Reduksjon i sykehusinfeksjoner er fortsatt ikke i tråd med regionens målsetning i de fleste helseforetak med unntak av Akershus universitetssykehus HF. Det er prevalensmålinger 4 ganger per år. Det arbeides godt med at pasientene skal få bekreftelse og tidspunkt for behandling i samme brev. Målingene er først og fremst et resultat av at flere avdelinger og helseforetak inkluderes i målingene og kan fortsatt forventes å variere en tid fremover. Det er å forvente at tallet blir mer pålitelig når Oslo universitetssykehus HF inkluderes. Det er likevel gledelig at 6 av 10 pasienter får denne bekreftelsen og tidspunkt i samme brev. Helse Sør-Øst er ikke fornøyd med at kun 49 prosent av de ansatte er involvert i oppfølgingen av medarbeiderundersøkelsen og vil følge opp dette inn mot den nye medarbeiderundersøkelsen for 2012 som gjennomføres i disse dager. Her er hovedfokus å involvere medarbeiderne i etablering av forbedringstiltak for egen enhet vedrørende arbeidsmiljø. Når det gjelder det økonomiske handlingsrommet er det fortsatt krevende prosesser i Oslo universitetssykehus HF, Vestre Viken HF og Akershus universitetssykehus HF i forhold til årets rammer og for alle helseforetakene i forhold til budsjettet for Det er likevel gledelig med en resultatforbedring på 592 millioner kroner totalt og 500 millioner kroner i hovedstadsregionen. Foretaksgruppen har en tilfredsstillende likviditetssituasjon med en likviditetsreserve som utgjør cirka millioner kroner. Helse Sør-Øst RHF har overfor eier vurdert risikoen for et negativt årsresultat for 2012 til å ligge i størrelsesorden millioner kroner. 5. Drift Kvalitet Ventetid Mål: Gjennomsnittlig ventetid i spesialisthelsetjenesten skal være ned mot 65 dager Figur 1: Gjennomsnittlig ventetid til og med august

16 Figur 2: Ventetider alle regioner 2012 Figur 2 viser at Helse Sør-Øst ligger relativt jevnt med de andre regionene, med unntak av Helse Nord som har noe lengre ventetider. Gjennomsnittlig ventetid ordinært avviklede pasienter - Alle tjenesteområder - (med og uten rett) Hittil i år per 2. tertial Helse Sør-Øst inkl. private ideelle sykehus og private rusinstitusjoner Tabell 3: Gjennomsnittlig ventetid per helseforetak (dager) Tall fra Norsk pasientregister viser at gjennomsnittlig ventetid for spesialisthelsetjenesten (alle tjenesteområder - med og uten rett til nødvendig helsehjelp) per andre tertial 2012 er på 71 dager. Dette er om lag på samme nivå som gjennomsnittet for hele Fortsatt er det en utfordring å få den gjennomsnittlige ventetiden for pasientene i Helse Sør-Øst ned til målet på 65 dager totalt og utfordringen er knyttet til somatikk uten rett til nødvendig helsehjelp Akershus universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Sunnaas sykehus HF Sykehuset i Vestfold HF Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Telemark HF Sykehuset Østfold HF Sørlandet sykehus HF Vestre Viken HF Helse Sør-Øst foretaksgruppen Betanien Hospital Diakonhjemmet Sykehus Lovisenberg Diakonale Sykehus Martina Hansens Hospital Revmatismesykehuset Private rusinst. m/avtale med Helse Sør-Øst