NOU Norges offentlige utredninger 2007: 7

Transkript

1 NOU Norges offentlige utredninger 2007: 7 Fritz Moen og norsk strafferettspleie Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon av 8. september Avgitt til Justis- og politidepartementet 25. juni Departementenes servicesenter Informasjonsforvaltning Oslo 2007

2 ISSN ISBN Lobo Media AS

3 Til Justis- og politidepartementet Ved kgl. res. av 8. september 2006 ble oppnevnt et utvalg for å granske straffesakene mot Fritz Moen. Utvalget legger med dette frem sin rapport. Rapporten er enstemmig på alle punkter. Utvalget benytter anledningen til å takke Sør-Trøndelag politidistrikt for velvillig bistand i forbindelse med granskningen. Utvalget takker også de vitenskapelige assistentene Sissel Kjøde og Erlend Baldersheim for hjelp ved ferdigstillelsen av rapporten. Bergen/Hamar/Drammen, den 25. juni 2007 Henry John Mæland leder Ingrid Lycke Ellingsen Inger Marie Dons Jensen Roald Hopsnes sekretær

4

5 Innhold Innledning Sammendrag Sammendrag av hendelsesforløpet 15 Drapet på Sigrid Heggheim Drapet på Torunn Finstad Fritz Moen tilsto å ha drept Torunn 15 Mistanke om at Fritz Moen hadde drept Sigrid Torunn-saken ble iretteført Ny etterforskning i Sigrid-saken, Moen tilsto Sigrid-saken ble iretteført Gjenopptagelsesprosessen Sammendrag av utvalgets vurderinger Etterforskningen og påtalevedtaket i Torunn-saken Hovedforhandlingen i Torunn-saken 19 Etterforskningen og påtalevedtaket i Sigrid-saken Hovedforhandlingen i Sigrid-saken 20 Politiets og påtalemyndighetens opptreden under gjenopptagelsesprosessen Sammendrag av utvalgets hovedkonklusjoner Granskningsutvalgets sammensetning, mandat og arbeid Utvalgets sammensetning Utvalgets mandat Presentasjon av det opprinnelige mandatet Presentasjon av tilleggsmandatet.. 22 Kommentarer til mandatet Objektet for granskningen Granskningens tema Utvalgets metode og premisser for å klarlegge faktum Nærmere om beslutninger og hand- lingers rettmessighet Vurdering av om påtalemyndigheten som organ har truffet et forsvarlig påtalevedtak Vurdering av om beslutningstagere har utvist en forsvarlig skjønnsutøvelse Vurdering av om saksbehandlingen var forsvarlig Utvalgets vurdering av behov for regelendringer Nærmere om utvalgets arbeid Hvem var Fritz Moen? Innledning Oppvekst og kontakt med familie Skolegang og arbeidsliv Interesser og sosialt miljø i Trondheim Funksjonshemninger Hørselshemning og språkproblem Lammelse av høyre arm Forhold til alkohol Seksuell utvikling Psykisk helse og kriminell belastning frem til Rettspsykiatriske undersøkelser i Sigrid-saken og Torunn-saken Torunn-saken Hegrenæs og Hornemans erklæring mars Hauges erklæring mai Sigrid-saken Husebø og Hornemans erklæring mai Førelands erklæring oktober Førelands tilleggserklæring desember Rettspsykiatrisk erklæring Oppsummering Fritz Moens språkforståelse og kommunikasjonsproblemer Om hørselshemning, språklige ferdigheter og språkforståelse generelt Moens spesielle språkproblemer Innledning Kommunikasjon uten døvetolk Kommunikasjon med døvetolk Politiavhørene Rettsforhandlingene Moens skriftspråk Kommunikasjonen de senere år Muruvik Vonens uttalelse til Gjenopptagelseskommisjonen Etterforskningen i Torunn-saken Sammendrag Innledning Politiets tekniske etterforskning Beskrivelse av åstedet Beskrivelse av funnstedet Tekniske funn Analyseresultater fra tekniske funn 48

6 3.3.5 Obduksjonen Værrapport fra Trondheimsområdet 1. og 2. oktober Undersøkelse av tidsforløp fra Studentersamfundet til stedet der politiet antok at Torunn ble angrepet Åstedsrapportens beskrivelse av antatt hendelsesforløp Politiets taktiske etterforskning Innledning Taktisk etterforskning omkring Torunn Avhør av Torunns kontaktnett Avhør av personer som hadde kontakt med Torunn i Studentersamfundet kvelden 1. og natten 2. oktober Kartlegging av bevegelser utenfor Studentersamfundet på den tiden Torunn antas å ha forlatt stedet Avhør av personer med observasjoner i Elgeseter gate og Holtermanns veg den aktuelle natten Avhør av personer med observasjoner omkring funnstedet den aktuelle natten Observasjonen av en person i buskene ved Stavnebrua ca. kl natt til 2. oktober Den taktiske etterforskningen rettet mot Fritz Moen Fredag 7. oktober Lørdag 8. oktober Søndag 9. oktober Mandag 10. oktober Tirsdag 11. oktober Torsdag 13. oktober Fredag 14. oktober Lørdag 15. oktober Søndag 16. oktober Mandag 17. oktober Tirsdag 18. oktober Onsdag 19. og torsdag 20. oktober Mandag 24. oktober 1977 første rekonstruksjon Lørdag 29. oktober Onsdag 2. november Fredag 4. november 1977 rettslig avhør Politiavhør 8. november 1977 og Hjertaas egenrapport datert 7. mars april 1978 samtale med politiførstebetjent Stedje april 1978 samtale med politiførstebetjent Stedje april 1978 samtale med politiførstebetjent Stedje og 19. april 1978 politiavhør april 1978 andre rekonstruksjon Avhør av personer om Moens bevegelser kvelden/natten mellom den 1. og 2. oktober Mulig observasjon av Moen ved åstedet 4. oktober Politiets bruk av tvangsmidler mot Fritz Moen Pågripelse Ransaking og beslag Fengslingsavgjørelsene. Ikke gitt brev- og besøksforbud før 18. oktober Medisinsk undersøkelse Beslutningen om å reise tiltale Rettslig forundersøkelse Innledning Forsvareren fremholdt i media at det ikke var grunnlag for siktelsen 88 Første dag av forundersøkelsen 6. februar Andre dag av forundersøkelsen 7. februar Tredje dag av forundersøkelsen 10. februar Fjerde dag av forundersøkelsen 16. februar Tiltalebeslutningen Vurdering av etterforskningen og påtalevedtaket i Torunn-saken Sammendrag Innledende betraktninger om kravene til etterforskningen Den tekniske etterforskningen åstedsrapporten Åstedsrapportens to sider Beskrivelse av antatt hendelsesforløp betydningen av legden (furen) i skråningen ned mot bueskytterbanen Problempresentasjon Kan én person lage denne legden? 96 Betydningen av funnet av ullfibre ved gjerdet i bunnen av skråningen 97

7 Legdens retning Legdens plassering Den V-formede legden øverst ved stien Betydningen av mangel på andre plausible forklaringer Utvalgets oppsummering Hendelsesforløpet holdt opp mot Moens forklaring Vurderingen var ikke tilstrekkelig grundig Nærmere om stedet politiet antok at benklærne ble tatt av Torunn, og betydningen av funnet av tre hvite tråder Den taktiske etterforskningen Siktelsen av Moen Ble de formelle kravene til avhør overholdt? Presentasjon av regelverket Rett til å bli gjort kjent med hva saken gjelder og om sine rettigheter som mistenkt/siktet Kravet til nedtegnelse av forklaringene Kravet om at rapporten oppleses og signeres av mistenkte Vurdering av forholdene under avhørene av Moen Presentasjon av regelverk og problemstilling Mistenkte skal ha anledning til å gi en sammenhengende fremstilling av sin forklaring Lengden på avhørene Ble det brukt trusler og tvang? Presentasjon av forbudet mot trusler og tvang Avhøret av Moen 9. oktober Ble Moen på utilbørlig måte presset til å signere avhørsrapporter som ikke gjenspeilte egne forklaringer? Ble det slått i bordet til Moen i et forsøk på å presse ham til å tilstå? Situasjonen i perioden 7. oktober til 18. oktober vurdert samlet Lærte avhørsansvarlige Moen hva han skulle si? Forsvareren under etterforskningsfasen Fikk Moen tilstrekkelig tilgang til forsvarer? Har forsvarerne skjøttet sine oppgaver forsvarlig? Forsvarerens deltagelse under avhørene i perioden 10. oktober til og med 16. oktober Forsvarerskiftene i løpet av høsten Forsvarerens deltagelse under avhørene i perioden mellom den 17. og 24. oktober Forsvarerens uttalelse under den andre rekonstruksjonen uttalelse om eget syn på skyldspørsmålet Polemikken mellom forsvarer og kriminalsjef i forkant av forunder søkelsen Bruk av tolker under etterforskningen Avhør av vitner i saken Avhøret av AS Avhørene av BS Gjennomføringen av rekonstruksjonene Var det forsvarlig å avslutte etterforskningen etter Moens tilståelse i slutten av oktober 1977? Bruken av tvangsmidler Grunnlaget for pågripelsen Første fengsling Moen ble ikke gitt brev- og besøksforbud Medias rolle under etterforskningen Medias omtale av detaljene fra åstedet Ga polititjenestemenn uten myndighet opplysninger til pressen? Vurdering av beslutningen om å reise tiltale i Torunn-saken Vurderingstema og rettslige utgangspunkt Vurdering av tilståelsene Utvalgets utgangspunkt Forhold knyttet til tilståelsens innhold Betydningen av at Moen i starten av etterforskningen hadde tilgang på aviser Slo Torunns hode mot gjerdet ved stien Gikk stien ned til bueskytterbanen og fant henne igjen ved et gjerde nederst i skråningen Flaggstengene ved hytten på bueskytterbanen Gjennomførte to samleier ett med sædavgang Trodde ikke Torunn var våken

8 Kastet buksen og trusen i elven Vurdering av hovedforhand Klærne Torunn hadde på seg lingen i Torunn-saken Glidelås i buksen til Torunn Kort om mandatet Vesken Torunn hadde med seg Aktors opptreden Snoren rundt Torunns hals Bevisbyrden og objektivitets Torunn var skitten på kroppen plikten under hovedforhandlingen 150 da han kastet henne ned mot Nidelva Innledningsforedraget Betydningen av at det var en Presentasjon av regelverket utvikling i Moens forklaringer De hvite trådene funnet på brinken Måten avhørene ble gjennomført Sammenhengen med Sigrid-saken 151 på, og forhold knyttet til Aktors frafall av vitnene AS og JEH 152 Moens person Forhandlingens tema Rekonstruksjonene Prosedyren Rekonstruksjon av selve overfallet Noen kommentarer til politi Rekonstruksjonen omkring stedet tjenestemennenes forklaring ved gjerdet i bunnen av skråningen Politibetjent Schrøens vitneprov Rekonstruksjonen ved brinken om identifikasjon og pågripelse og stedet hvor Torunn ble forlatt av Moen Måten Torunn ble ført ned til Forklaringen fra de tekniske elven på etterforskerne Hadde Moen alibi? Kriminalsjef Brodahls forklaring Andre bevis i saken Lagmannens håndtering av saken Betydningen av modus Domstolens ansvar under hoved Betydningen av Moens fysiske forhandlingen handikap Generelt om rettens ansvar for Tekniske bevis sakens opplysning Sammenhengen med Sigrid-saken Forsering av saken etter tilståelsen Ikke andre konkrete spor Frafall av vitner Var det i samsvar med beviskravet Tempoet i forhandlingene «in dubio pro reo» å ta ut tiltale? Forsto Moen tilstrekkelig av hva Konklusjon som foregikk under hoved Var saksbehandlingen forsvarlig? forhandlingen? Konklusjon Krav om bruk av tolk Krav til at tiltalte forstår menings 5 Hovedforhandling og dom i innholdet i spørsmålene og at Torunn-saken svarene blir oversatt riktig Sammendrag Krav til at tiltalte skal forstå 5.2 Aktors redegjørelse til lagmannen 135 bevisførselen under hoved 5.3 Kort om gangen i en hoved- forhandlingen forhandling for lagmannsretten Forhandlingens tema Hovedforhandlingen i Frostating Lagmannens rettsbelæring lagmannsrett Forsvarerens håndtering av saken Innledning Forsvarerens ansvar Oversikt over de ulike rettsdagene Burde forsvarer grepet inn mot Mandag 22. mai rammene for bevisførselen? Tirsdag 23. mai Oppfylte forsvareren sin oppgave Onsdag 24. mai med å få frem bevis som talte for Torsdag 25. mai frifinnelse? Fredag 26. mai Prosedyren Mandag 29. mai Anke til Høyesterett og 7 Etterforskningen i Sigrid-saken 161 Høyesteretts dom Sammendrag Etterforskningen i Sigrid-saken høsten 1976 og våren Innledning

9 7.2.2 Teknisk etterforskning Likfunn og åstedsundersøkelser Obduksjonsrapporten 9. november Undersøkelser av blodtype. Prosektor Halldis Lies uttalelse av 16. februar Åstedsrapporten datert 23. februar Værrapport Taktisk etterforskning i Kvinneskrik ved Nidarvoll natt til 5. september Etterforskningen mot Fritz Moen Betydningen av Moens tilståelse i Torunn-saken. Avhøret 9. oktober Fritz Moens blodtype og tilleggserklæring fra prosektor Halldis Lie av 24. oktober Politiet endrer mening med hensyn til mulig drapstidspunkt Avhørene fra 18. oktober 1977 til 27. april Vitneavhør høsten 1977 og våren 1978 i tilknytning til mistanken mot Moen Ny åstedsundersøkelse 11. og 12. mai 1978 ved Trondhjems Elektromotors bygning Videre avhør om Sigrid-saken opphørte våren Fritz Moens arbeid for å få Torunnsaken gjenopptatt i Etterforskningen mot Fritz Moen høsten Beslutningen om å gjenoppta etterforskningen mot Fritz Moen Avhørene fra 14. oktober til 13. november Avhørene 14. til 21. oktober Avhøret 22. oktober Rekonstruksjonen 22. oktober Avhøret 23. oktober Avhøret 24. oktober Avhøret 27. oktober Avhøret 28. oktober Avhøret 29. oktober Rekonstruksjon 31. oktober Den 31. oktober 1980: Siktelse, oppnevnelse av forsvarer og sakkyndige til å foreta judisiell observasjon Avhøret torsdag 13. november Ny åstedsundersøkelse 27. november Moens samtaler med de rettspsykiatrisk sakkyndige Husebø og Horneman november /desember Olav Hestenes brev av 8. juli 1981 til statsadvokaten i Trondheim Moens samtaler med rettspsykiatrisk sakkyndig Anne Regine Føreland august, september og oktober Tiltalebeslutningen 15. september Vurdering av etterforskningen og påtalevedtaket i Sigrid-saken Sammendrag Politiets etterforskning i perioden 11. september 1976 til 16. oktober Etterforskningen mot Fritz Moen i Sigrid-saken Nødvendige etterforskningsskritt i perioden Gjennomføringen av enkelte vitneavhør i perioden Innledning Vitnet LOR Vitnene JT og ET Avhørene av Fritz Moen høsten Generelt om gjennomføringen av avhørene Kritikkverdig at forsvarer ikke ble oppnevnt i forkant Kritikkverdig dersom Fritz Moen ikke ble gjort kjent med retten til ikke å forklare seg Fritz Moens anførsel om at politiet også høsten 1980 lærte ham hva han skulle si Kunne politiet gjort mer for å få klargjort om Fritz Moen var avgiver av den sæd som ble funnet hos Sigrid? Innledning Prosektor Halldis Lies første uttalelse, februar Tilleggsuttalelsen fra prosektor Halldis Lie, oktober Utvalgets syn på prosektor Halldis Lies tilleggsuttalelse Blodtypebeviset under

10 Innledning Niels Morlings rapport Hans Erik Heiers svar på spørsmål fra Tore Sandberg Tore Sandbergs kontakt med Kjetil K. Melby Respons på uttalelsene fra Heier og Melby Utvalgets vurdering av svaret fra Morling og Den rettsmedisinske kommisjon Oppnevnt sakkyndig Henning Sørensen Respons på Henning Sørensens rapport Utvalgets avsluttende merknad Merknader til rekonstruksjonen 31. oktober Fritz Moens fysiske evner og hettesnorknuten Avskrift av Sigrids dagbok rubrisert som 0-dokument Var «vinkelmerke»-rekonstruksjonen 27. november 1980 misvisende? Betydningen av at åstedsrapporten beskriver et annet hendelsesforløp enn Fritz Moen Åstedsrapporten beskriver ikke «slepespor» på Sigrids bukse/sko Vurdering av beslutningen om å reise tiltale i Sigrid-saken Problemstillinger Beslutningsgrunnlaget som ble oversendt fra politiet til statsadvokaten Oversikt over bevissituasjonen Fritz Moens tilståelse var det sentrale beviset for straffeskyld En vurdering av de øvrige bevis Blodtypebeviset Bevisene om drapstidspunktet Politiavhørene av Fritz Moens bekjente i Døveforeningen/ hybelhuset Betydningen av likhetstrekkene mellom drapene på Torunn og Sigrid Betydningen av Fritz Moens personlighet. De psykiatrisk sakkyndige Nærmere om troverdigheten av Fritz Moens tilståelse i Sigrid-saken Fritz Moen forklarte seg om en sterkt ruspåvirket handling fire år tidligere Fritz Moens tilståelse den 22. oktober 1980 sammenholdt med åstedsfunnet Utvikling av Fritz Moens tilståelse fra avhør til avhør Mangler og feil ved Fritz Moens endelige tilståelse per tiltaletidspunktet sammenholdt med åstedsfunnet Påtalemyndighetens sentrale bevis for at Fritz Moen i 1980 forklarte seg om noe selvopplevd Innledning Hva hadde stått i avisene? Tilsto Fritz Moen omstendigheter som bare drapsmannen kunne kjenne til? Andre sider ved forklaringen som styrker dens troverdighet. Sykkelstativet. Sigrid hadde tom urinblære. Sigrids halsmerke Utvalgets konklusjon med hensyn til troverdigheten av Moens tilståelse på tiltaletidspunktet Var vedtaket om å ta ut tiltale i samsvar med beviskravet «in dubio pro reo»? Konklusjon Var vedtaket om å ta ut tiltale forsvarlig av påtalemyndigheten som organ? Konklusjon Var beslutningstagers skjønnsutøvelse forsvarlig? Konklusjon Var påtalemyndighetens saksbehandling forsvarlig? Konklusjon Hovedforhandling og dom i Sigrid-saken Sammendrag Innledning Utvalgets kilder Saksforberedelsen. Statsadvokatens redegjørelse til lagmannen og partenes bevisoppgaver Lagmannsrettens sammensetning. Aktor og forsvarer. Sakkyndige Oversikt over de ulike rettsdagene Mandag 30. november Fritz Moen svarte verken nei eller ja på om han erkjente straffeskyld for drap Aktors innledningsforedrag Likfunn m.v Sakens videre etterforskning

11 Tiltalte Fritz Moens person Torunn-saken Fritz Moens bevegelser 4. og 5. september og hans tilståelser Diverse vitner Rettspsykiatriske undersøkelser Forsvareren holdt også et innledningsforedrag Fritz Moen avga forklaring og tilsto drapet Tirsdag 1. desember Onsdag 2. desember Torsdag 3. desember Fredag 4. desember Mandag 7. desember Tirsdag 8. desember Onsdag 9. desember Torsdag 10. desember Fredag 11. desember Mandag 14. desember Tirsdag 15. desember Onsdag 16. desember Torsdag 17. desember Replikkveksling Spørsmålsskriftet Lagmannens rettsbelæring Kildematerialet Nærmere om rettsbelæringen Juryens kjennelse. Henstilling om å vurdere tilsidesettelse. Straffutmålingsprosedyrer og påstander. Olav Hestenes utbrudd om justismord Dom fredag 18. desember Domsavsigelsen Lagmannen ga advokat Olav Hestenes en korreks for utbruddet om justismord Anke til Høyesterett og Høyesteretts kjæremålsutvalgs avgjørelse Vurdering av hovedforhandlingen i Sigrid-saken Hva utvalget skal granske Aktors opptreden under hovedforhandlingen Utgangspunkter med hensyn til aktors plikter Bevisoppgaven særlig om påtalemyndighetens plikt til å påberope bevis i tiltaltes favør Redegjørelsen til lagmannen og innledningsforedraget Gjenopptagelsesprosessen Statsadvokatens redegjørelse for Moens tidligere straffbare forhold, herunder dommen i Torunn-saken 266 Prosedyren for avgjørelsen av skyldspørsmålet Merknader til deler av statsadvokatens prosedyre Skulle statsadvokaten ha nedlagt frifinnelsespåstand? Burde domstolen gjort noe mer for å få frem fakta i saken? Rettens plikt til å sørge for sakens opplysning Enkelte bevistema som kunne ha vært bedre opplyst? Blodtypebeviset Teorien om tidligere kjæreste eller nekrofili og forholdet til obduksjonsrapporten Bevisførsel om drapstidspunktet Bevisførsel om tilståelsens troverdighet Bevisførsel om Fritz Moen var i stand til å knytte hettesnorknuten 272 Vurdering av forsvarerens arbeid 272 Forklaringene fra de sakkyndige Ble saken forsert i en slik grad at Fritz Moen ikke forsto hva det ble forhandlet om? Lagmannen begikk en saksbehandlingsfeil i rettsbelæringen Skulle fagdommerne ha tilsidesatt lagrettens kjennelse? Sammendrag Begjæringen om gjenopptagelse for Frostating lagmannsrett Innledning Anførslene i bevisanalysen i Torunn-saken Fritz Moen hadde tilnærmet alibi på drapstidspunktet Vitneobservasjoner ved Stavnebrua. Ekteparet AH og JEH og GØ Tilståelsen i Torunn-saken var falsk 280 Andre seksualforbrytere hadde operert ved Stavnebrua Anførslene i bevisanalysen i Sigrid-saken Drapstidspunkt og alibi Blodtypebeviset utelukket Moen Moens fysiske handicap med lam høyre arm

12 Tilståelsen i Sigrid-saken var falsk Vitneobservasjoner på gjernings Enkelte forklaringer opptatt av stedet ikke uforenlige med Tore Sandberg og vedlagt dommen bevisanalysene Anførsler i Sigrid-saken Om saksbehandlingen og om Drapstidspunktet Fritz Moens språkforståelse Sædfunnet Vitneforklaring fra Anne Regine Anførsler av betydning for Føreland 26. oktober begge saker Vitneforklaring fra BS Fritz Moens fysiske handicap 30. november var ikke til hinder Vitneforklaring fra PH Modus operandi januar Tilståelsene og avhørssituasjonen Om politiets avhørsmetoder Kommunikasjonen med Vitneforklaring fra PS 1. desember Fritz Moen. Begrepet sannhet Vitneforklaring fra ID Påtalemyndighetens konklusjon desember Overføring av saken til Vitneforklaring fra BjS Hålogaland lagmannsrett januar Ytterligere saksforberedelse Vitneforklaring fra BS 30. november Om andre mulige mistenkte Oversendelse av ytterligere vitneforklaringer/erklæringer Vitneforklaring av tidligere polititjenestemann AIP Professor Olav A. Haugens erklæring 24. mai Politiets etterforskningsskritt i år Oversikt Avhør av Fritz Moen Avhør av politibetjent Sten Hjertaas Avhør av Lyder Sørforsli Avhør av andre polititjenestemenn 293 Sammenfatning av etterforskernes syn Avhør av EBØ Avhør av LJA Avhør av Tore Sandbergs vitner, herunder AH og JEH Avhør av tidligere statsadvokat Tore Sandbergs tilleggsrapport om politiets etterforskning i år Overlege Anne Svarstads erklæring 298 Tilleggsuttalelse fra politi og påtalemyndighet i april/mai Spørsmålet om oppnevnelse av sakkyndige på falske tilståelser. 300 Behandlingen ved Hålogaland lagmannsrett Den muntlige forhandlingen Hålogaland lagmannsretts kjennelse Om avhørssituasjon og språkforståelse Om drapet på Torunn Finstad Om drapet på Sigrid Heggheim Sammenhengen mellom sakene Saksgangen videre. Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse Forskuddsutbetaling av oppreisningserstatning Frifinnelse i Sigrid-saken oktober Olaf Jakhelln Torunn-saken for Gjenopptagelseskommisjonen Vitner til støtte for at Sigrid ble drept søndag kveld Fritz Moen begjærte på ny 11.4 Uttalelse/innstilling fra politi gjenopptagelse og påtalemyndighet august Fritz Moen døde 28. mars Innledning TrH s tilståelse i desember Anførsler i Torunn-saken Fritz Moen hadde ikke alibi Øvrige undersøkelser. Tilleggsdokumentasjon fra Tore Sandberg Påtalemyndigheten ville ikke motsette seg gjenopptagelse

13 12 Vurdering av politiets og påtalemyndighetens opptreden under gjenopptagelsesprosessen Sammendrag Hva utvalget skal granske Rettslige rammer for gjenopptagelse Om straffeprosessloven 391 nr Om straffeprosessloven 392 annet ledd Politiets og påtalemyndighetens plikter når gjenopptagelse kreves De spørsmål utvalget har vurdert Da sakene sto for lagmannsretten i Sigrid-saken Torunn-saken Da sakene sto for Høyesteretts kjæremålsutvalg i Da Torunn-saken sto for Gjenopptagelseskommisjonen Kommentar til politiets og påtalemyndighetens anførsler da sakene sto for lagmannsrett og Høyesteretts kjæremålsutvalg Merknader til politiets etterforskning år Avhørene av tidligere politietterforskere Vitner som beskrev Sigrids fottøy. Ny vitneobservasjon om kvinneskrik søndag kveld Politiavhør av BSS den 17. juli Politiavhør av TeS den 16. og 17. juli Politiavhør av MAa den 17. juli Politiavhør av LM den 7. februar Politiavhør av politibetjent Kjell Reitan den 24. mai Utvalgets konklusjon De sakkyndige og Den rettsmedisinske kommisjon Forsvarernes rolle under gjenopptagelsesprosessen Utvalgets konklusjoner og anbefalinger Innledning Hvorfor avga Moen (eventuelt) en falsk tilståelse? Hva gikk galt på etterforskningsstadiet og under hovedforhandling? Under etterforskningen og hos påtalemyndigheten Hvorfor oppdaget ikke politiet at Moens tilståelser (eventuelt) var falske? Brudd på objektivitetsprinsippet hos politiet og hos påtalemyndigheten Forsvarer ble ikke oppnevnt da avhørene i Sigrid-saken ble innledet i oktober Beviskravet satt for lavt da tiltale ble tatt ut i Sigrid-saken Under de to hovedforhandlingene. 320 Utvalgets anbefalinger Innledning Kravet til objektivitet forslag til lovendringer som bør vurderes for å sikre etterlevelse av prinsippet Betydningen av objektivitet for å avsløre falske tilståelser Nøkkelen til å unngå uriktige domfellelser Krav til at politiet utformer en skriftlig redegjørelse for bevissituasjonen i saker hvor påtaleompetansen ligger til statsadvokaten eller Riksadvokaten Endringer i kravene til utforming av bevisoppgave Det bør vurderes å foreta lovendringer knyttet til gjennomføring av avhør Grensene mot det utilbørlige press tvang/trusler/manipulasjon 322 Bevissikring om forholdene under avhør bruk av lydog videoopptak Endringer i forhold til kravene til tolk Det bør vurderes regelendringer omkring plikten til å lagre beslaglagte gjenstander og biologisk materiale Om retten til offentlig oppnevnt forsvarer Det bør vurderes regelendringer omkring bruk av sakkyndige Innledning Det bør vurderes å endre regler om oppnevning av sakkyndige

14 Det bør vurderes å stille krav om skriftlig mandat Det bør vurderes om det er hensiktsmessig med opplæring av sakkyndige Bevissikring omkring hovedforhandlingen Enkelte regler som bør vurderes klargjort/endret i tilknytning til det beviskrav som aktor og fagdommerne skal forholde seg til De materielle vilkår for å ta ut tiltale bør vurderes klargjort Aktors objektivitetsplikt ved nedleggelse av påstand bør vurderes klargjort Kravene til rettsbelæringen bør vurderes klargjort Når skal fagdommerne sette til side juryens kjennelse? Avslutning Vedlegg Frostating lagmannsretts dom 29. mai 1978 (Torunn-saken) Frostating lagmannsretts dom 18. desember 1981 (Sigrid-saken) Hålogland lagmannsretts kjennelse 12. februar Høysteretts kjæremålsutvalgs kjennelse 14. oktober Avgjørelse av Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker 15. juni Trondheim politikammers rapporter av avhør av Fritz Moen, 7. til 16. oktober Trondheim politikammers rapporter av avhør av Fritz Moen, 22. til 29. oktober og 13. november NTB-meldinger fra hovedforhandlingen i Torunn-saken NTB-meldinger fra hovedforhandlingen i Sigrid-saken

15 NOU 2007: 7 15 Kapittel 1 Kapittel 1 Innledning 1.1 Sammendrag Sammendrag av hendelsesforløpet Drapet på Sigrid Heggheim I september 1976 forsvant student Sigrid Heggheim. Hun ble sist observert natt til 5. september i forbindelse med et arrangement i Studentersamfundet i Trondheim. Den 11. september ble hun funnet død på et jorde noe syd for Lerkendal stadion. Hun var da avkledd og hadde et bluseerme, en BH og snoren i hetten på sin regnjakke stramt knyttet rundt halsen, samt et bluseerme dyttet inn i munnen. Dødsårsaken var kvelning. Det ble funnet sæd i hennes vagina og blodflekker på flere klesplagg. Patologene og åstedsgranskerne antok at det hadde skjedd en voldtekt før hun ble drept. Vaginalsekretet og blodflekkene ble analysert. Den sakkyndige uttalte at det var overveiende sannsynlig at blodtypesubstansen i vaginalsekretet skrev seg fra den påviste sæd, og at sæden måtte stamme fra en person med blodtype A utskiller. I blodflekkene ble det også påvist blodtype A-substans. Det ble igangsatt en omfattende etterforskning. I løpet av høsten 1976 ble flere personer mistenkt/siktet for drapet, men mistankene ble avkreftet. Fritz Moen var blant de mange som ble moduskontrollert tidlig på høsten 1976, men ble raskt sjekket ut. Politiet fikk ikke noe gjennombrudd i etterforskningen Drapet på Torunn Finstad Natt til 2. oktober 1977 forsvant student Torunn Finstad, også hun på vei hjem fra fest i Studentersamfundet. Hun ble funnet 6. oktober på elvebredden ca. 160 meter sørvest for Stavnebrua. Kroppen var delvis avkledd, hodet og overkroppen lå under vann. Snoren fra regnjakken var surret rundt halsen hennes. Dødsårsaken var drukning. På grunn av likheten med Sigrid-drapet antok politiet at man kunne stå overfor samme gjerningsmann. Gjennom en omfattende etterforskning avhørte politiet Torunns familie, hennes kontaktnett, deltakerne på festen i Studentersamfundet 1. oktober og personer som hadde oppholdt seg på strekningen mellom Studentersamfundet og funnstedet. Tips fra publikum førte til at flere personer ble etterlyst Fritz Moen tilsto å ha drept Torunn Dagen etter at Torunn ble funnet, foretok politiet undersøkelser rettet mot Fritz Moen som mulig gjerningsmann. Fritz Moen bodde den gangen på vernelagets hybelhus som lå i gangavstand fra åstedet. Fritz Moen var døv og han hadde store sosiale- og kommunikasjonsmessige problemer. Han var også lam i høyre arm. Moen ble pågrepet den 7. oktober 1977, og han tilsto denne dagen flere tilfeller av blotting i området rundt funnstedet. I tillegg innrømmet han å ha antastet en kvinne ved Stavnebrua. Moen ble så formelt siktet for disse forholdene. De påfølgende dagene ble det gjennomført intense og langvarige avhør av Moen. Den 9. oktober svarte han ifølge avhørsrapporten bekreftende på spørsmål om han hadde drept Torunn. Senere samme dag vekslet han mellom å erkjenne og benekte å ha drept henne, før han natt til 10. oktober ga en mer detaljert tilståelse. Forklaringen gikk ut på at han hadde fulgt etter en kvinne som gikk vestover Stavnebrua. Han hevdet imidlertid at han ikke husket hvordan han hadde drept henne, og mente at det hele var en drøm. Den 10. oktober ble Moen varetektsfengslet for blotting og antastelse, men det ble ikke begjært brev-, besøks- eller mediaforbud. Dagen etter gjentok han sin forklaring fra 10. oktober og presiserte på ny at det var en drøm. I avhør 15. oktober forklarte Moen at han hadde kastet kvinnen ned i en steinrøys ved brokaret på Stavnebrua. Dette stemte ikke med åstedsfunnene. Under avhør 16. oktober sa Moen at han skulle fortelle «alt som skjedde med Torunn». Deretter ga han en detaljert tilståelse som på vesentlige punkter samsvarte med politiets tekniske funn. Dagen etter ble hans varetektsfengsling forlenget, men for forhørsretten nektet han for å ha hatt noe med drapet å gjøre.

16 16 NOU 2007: 7 Kapittel 1 Etter 16. oktober var etterforskningen i Torunn-saken stort sett rettet mot Moen som gjerningsmann, og Moen fastholdt sin tilståelse i de fleste avhørene. Han medvirket dessuten under to rekonstruksjoner, og hadde da forsvarer til stede Mistanke om at Fritz Moen hadde drept Sigrid Politiet mistenkte Fritz Moen for også å ha drept Sigrid Heggheim. En spyttprøve viste imidlertid at han hadde blodtype 0 eller var ikke-utskiller, noe som betød at Moen nærmest var utelukket som drapsmann dersom man la til grunn at det var drapsmannens sæd som ble funnet i Sigrids vagina. 1 Politiet ba nå om å få en ny vurdering fra den sakkyndige, og en tilleggserklæring avsvekket den tidligere konklusjon. Den sakkyndige uttalte at det var mest sannsynlig at sæden kom fra en person av blodtype A utskiller. Imidlertid kunne det ikke utelukkes at den påviste substans skyldtes bakterier, og at gjerningsmannens blodtype derfor var ukjent. Høsten 1977 og våren 1978 avhørte politiet Moen parallelt om de to drapene. Til tross for at Moen også ble avhørt meget om Sigrid-saken, tilsto han ikke dette drapet. Overfor andre enn politiet nektet Moen også stort sett for å ha drept Torunn. Da Sigrid ble funnet, var politiet overbevist om at hun ble drept natt til søndag 5. september. Flere vitner fortalte at de hadde hørt sterke kvinneskrik fra området ved åstedet denne natten, og ingen personer hadde observert Sigrid søndagen eller senere. Dette drapstidspunktet utelukket i så fall Moen som gjerningsmann; denne natten var han i Selbu. Politiet så imidlertid klare likhetstrekk mellom de to drapene og vurderte om Sigrid kunne være drept inntil et døgn senere enn først antatt. Moen hadde da ikke alibi Torunn-saken ble iretteført Påtalemyndigheten bestemte seg våren 1978 for å iretteføre Torunn-saken og å la Sigrid-saken bero inntil videre. Under hovedforhandlingen i mai 1978 tilsto Moen drapet på Torunn to ganger, samtidig som han flere ganger også erklærte seg uskyldig. Det forelå ikke tekniske bevis som kunne knytte 1 Moens blodtype ble senere nærmere bestemt til AB ikkeutskiller. Moen til drapet. Tiltalen for drap og voldtekt var basert på Moens tilståelse. Rettsforhandlingen ble gjennomført over fem rettsdager. All bevisførsel i tilknytning til Sigridsaken ble holdt utenfor. Ved dom 29. mai 1978 ble Moen dømt til 21 års fengsel for drapet på Torunn Finstad. Etter anke til Høyesterett ble fengselsstraffen redusert til 16 år Ny etterforskning i Sigrid-saken, Moen tilsto Høsten 1980 gjenopptok politiet etterforskningen mot Fritz Moen i Sigrid-saken. Han ble avhørt inngående og avga etter hvert detaljerte tilståelser om hvordan han drepte Sigrid og forsøkte å voldta henne. Han tilsto bare forsøk på voldtekt. Hans forklaringer til politiet var preget av at det skjedde en viss progresjon fra dag til dag; forklaringene ble stadig mer forenlige med de tekniske funn. Moen erklærte seg imidlertid uskyldig overfor sin forsvarer og andre. I september 1981 ble Moen tiltalt for drap og voldtektsforsøk, hvilket var i samsvar med tilståelsen. Funnene på åstedet talte imidlertid for at det hadde skjedd en fullbyrdet voldtekt, og at voldtektsmannen ikke kunne være Moen Sigrid-saken ble iretteført Allerede første dag under hovedforhandlingen i Sigrid-saken ga Fritz Moen en detaljert forklaring hvor han tilsto drapet. Under åstedsbefaringen påviste han imidlertid åstedet for drapet ca meter feil. Under den videre rettsbehandlingen vekslet Fritz Moen mellom å forklare seg i detaljer om drapet og å erklære seg uskyldig. Forsvareren argumenterte med at det forelå to utelukkelsesbevis: For det første var drapet begått natt til 5. september 1976, og da hadde Fritz Moen alibi. For det andre var drapet begått av en person med blodtype A utskiller, og ikke av Fritz Moen som hadde blodtype AB ikke-utskiller. Aktoratet hevdet til dette at Sigrid ble drept sent om kvelden søndag 5. september Videre hevdet aktor at Fritz Moen var avgiver av den sæd som ble funnet i Sigrid. De sakkyndige forklarte i retten at det var langt over 50 % sannsynlig at sædavgiver hadde blodtype A utskiller. Ut fra dette sa lagmannen i sin rettsbelæring at man måtte legge til grunn at Fritz Moen ikke var sædavgiver. Lagmannen reiste i stedet spørsmål om Sigrid kunne ha hatt samleie med en gammelkjæreste tidligere på dagen. Dette kunne i

17 NOU 2007: 7 17 Kapittel 1 så fall forklare sædfunnet og rokket for øvrig ikke ved Moens tilståelse. Etter rettsbelæringen ba forsvareren om at lagmannen kommenterte obduksjonsrapportens konklusjon om at Sigrid Heggheim med overveiende sannsynlighet var voldtatt mens hun fortsatt var i live. Anmodningen ble ikke etterkommet. Fritz Moen ble 18. desember 1981 dømt til fengsel i fem år i tillegg til dommen i Torunn-saken. En anke til Høyesterett, grunngitt med saksbehandlingsfeil, førte ikke frem Gjenopptagelsesprosessen Fritz Moen fremmet i januar 2000 begjæring om gjenopptagelse av de to drapsdommene. Hjemmelen var for det første straffeprosessloven 391 nr. 3 som gir grunnlag for gjenopptagelse når det opplyses om «en ny omstendighet eller skaffes frem et nytt bevis som synes egnet til å føre til frifinnelse». Begjæringen ble for det annet begrunnet i straffeprosessloven 392 annet ledd som tillater gjenopptagelse der «særlige forhold gjør det tvilsomt om dommen er riktig, og tungtveiende hensyn tilsier at spørsmålet om siktedes skyld blir prøvd på ny». 2 I forhold til Torunn-saken ble det i begjæringen anført at Moen hadde tilnærmet alibi på drapstidspunktet, og at to sentrale vitner ikke ble ført under hovedforhandlingen i Begjæringen om å gjenoppta Sigrid-saken ble i hovedsak begrunnet med at Moen hadde alibi på drapstidspunktet, og at drapsmannen hadde blodtype A utskiller. Sistnevnte utelukket Moen. For begge sakers vedkommende ble det i tillegg gjort gjeldende at Moens tilståelser var falske. De var fremkommet under press, og Moen hadde blitt lært av politiet hva som stemte med åstedsfunnene. Begjæringene om gjenopptagelse var for øvrig underbygget med en omfattende dokumentasjon. Begjæringene førte til at politiet gjennomgikk sakens dokumenter og foretok en rekke nye etterforskningsskritt. Man fant ikke å kunne innstille på gjenopptagelse. Det ble fremholdt at de bevis som ble fremlagt, ikke var nye i lovens forstand, eller at de i alle fall ikke kunne anses egnet til frifinnelse. Videre mente politi og påtalemyndighet at det ikke forelå «særlige forhold» som kunne grunngi gjenopptagelse. 2 For gjenopptagelse av Torunn-saken stilte loven krav om at de særlige forholdene gjorde det «meget tvilsomt» om dommen var riktig, jf. lov 11. juni 1993 nr. 80. Spesielt i forhold til Sigrid-saken fremholdt påtalemyndigheten at blodtypebeviset ikke var entydig, og at det på grunn av bakterier var en mulighet for at blodtypen til sædavgiveren var ukjent. Politiet hevdet også at de nye etterforskningsskrittene hadde avdekket flere vitner til støtte for det aktoratet fremholdt i 1981; at Sigrid først ble drept søndag kveld eller natt til mandag. Hålogaland lagmannsrett tillot ikke sakene gjenopptatt. Kjennelsen ble påkjært av Fritz Moen. Høyesteretts kjæremålsutvalg oppnevnte ny sakkyndig vedrørende blodtypebeviset. Tore Sandberg hadde forut for dette innhentet sakkyndiguttalelser, og disse måtte tolkes slik at det var lite sannsynlig at Fritz Moen var sædavgiver. Den nye sakkyndige anså det ikke som sannsynlig at Fritz Moen kunne ha vært sædavgiveren, og fant det overveiende sannsynlig at sædavgiver hadde blodtype A utskiller. Høyesteretts kjæremålsutvalg tillot Sigridsaken gjenopptatt. Torunn-saken ble ikke gjenopptatt, bl.a. fordi Kjæremålsutvalget vurderte Moens tilståelser i denne saken noe annerledes. Etter at Moen ble frikjent for drapet på Sigrid Heggheim i oktober 2004, begjærte han gjenopptagelse av Torunn-saken overfor Gjenopptagelseskommisjonen. Behandlingen ved kommisjonen fortsatte også etter at Fritz Moen døde 28.mars Gjenopptagelseskommisjonen besluttet i juni 2006 å gjenoppta Torunn-saken. Dette var etter at en mann i desember 2005, like før sin død, erkjente å ha stått bak drapene på Sigrid og Torunn. I august 2006 ble Fritz Moen frifunnet også for drapet på Torunn Finstad Sammendrag av utvalgets vurderinger Etterforskningen og påtalevedtaket i Torunn-saken I kapittel 4 vurderer utvalget etterforskningen og påtalevedtaket i Torunn-saken. Politiets teori om hvordan drapet på Torunn hadde skjedd, ble nedfelt i åstedsrapporten. Denne viser at undersøkelsene på åstedet var meget detaljerte og grundige. Utvalget finner det imidlertid uheldig at et sentralt funn av ullfiber ved gjerdet nederst i skråningen der Torunn skal ha blitt skjøvet utfor, ikke er med i listen over sikret materiale. Funnet av tre hvite tråder på åstedet skulle også vært nærmere omtalt. Disse trådene kunne verken knyttes til Torunn eller Fritz Moen. Da avhørene av Fritz Moen ble innledet 7. oktober 1977, ble han oppført som vitne i avhørsrappor

18 18 NOU 2007: 7 Kapittel 1 ten. Først utpå kvelden ble han betegnet som siktet, og da med bakgrunn i noen blotterepisoder han hadde tilstått. Men Moen fikk etter loven status som siktet allerede da han ble pågrepet 7. oktober. Politiet skulle derfor betraktet ham som siktet og foreholdt ham hans rettigheter som siktet da avhøret tok til. Det er ikke helt klart om Moen fikk bistand av tolk fra starten av avhøret. Uansett kan det reises spørsmål om han forsto det som han fikk opplyst om sine rettigheter. Det er også usikkert om han forsto at han kunne nekte å forklare seg, slik han fikk opplyst da han senere på dagen ble ansett som siktet. Til tross for at Moen klaget over at avhørene var for lange, ble avhørene også de påfølgende dagene gjennomført med meget høy intensitet. Dette kan sees som en indikasjon på at Moen ikke forsto at han kunne nekte å forklare seg. Utvalget har ikke grunnlag for å rette noen generell kritikk mot nedtegnelsen av avhørene, selv om avhørsrapportene ofte fremtrer som knappe. Imidlertid ga Moen den 9. oktober en forklaring som ikke ble skrevet ned. Avhørslederen tolket forklaringen slik at Moen erkjente å ha drept Sigrid Heggheim, og dette skulle ha vært nedtegnet i avhørsrapporten. Under avhør 9. oktober ga avhørsleder uttrykk for at han trodde Moen hadde drept Torunn. Dette skjedde på et tidspunkt da det ikke var tolk til stede. Utvalget har ikke tilstrekkelig grunnlag til å konstatere noe regelbrudd, men fremgangsmåten var klart uheldig. Utvalget legger til grunn at Moen følte avhørssituasjonen som et betydelig press. Utvalget har imidlertid ikke grunnlag for å anta at Moen ble utsatt for tvang eller trusler i avhør, eller at noen avhørsleder slo i bordet til ham. Den polititjenestemannen som fungerte som tolk høsten 1977, har imidlertid forklart at han slo i bordet til Moen ved en anledning, da han syntes Moen vaklet i sin forklaring. Utvalget konstaterer at dette er i strid med kravet til «ro og verdighet» under avhør. Granskningen har ikke avdekket forhold som tilsier at noen avhørsleder bevisst ga Moen detaljer fra åstedet. Utvalget utelukker imidlertid ikke at Moen gjennom de spørsmål som ble stilt under avhørene, kan ha fått med seg detaljer som han har brukt i sine forklaringer. Sammen med tidligere kjennskap til stedet og avisenes omtale av saken kan dette ha påvirket tilståelsens innhold. I ettertid kan man se at Moen på grunn av sin personlighet og sine spesielle kommunikasjonsproblemer allerede kort tid etter at avhørene ble innledet, burde ha fått oppnevnt forsvarer. Utvalget finner imidlertid ikke at politiet på dette tidspunkt hadde forutsetninger for å forstå dette. Utvalget er kommet til at det var en forsvarlig beslutning å konsentrere etterforskningen omkring Moen etter at han tilsto drapet på Torunn i dagene 16. til 19. oktober Den forklaring Moen ga, var på vesentlige punkter i samsvar med politiets teori, og det forelå på dette tidspunkt få spor i andre retninger. Etterforskning i andre retninger ville også krevd betydelige ressurser. For å besvare om tiltalebeslutningen i Torunnsaken var i samsvar med beviskravet «in dubio pro reo», tar utvalget utgangspunkt i en vurdering av troverdigheten i Fritz Moens tilståelse. Her må det vektlegges at tilståelsen på flere punkter ikke var i samsvar med åstedsfunn. Moen kjente f.eks. ikke til at det var et gjerde i bunnen av skråningen, at Torunn hadde en snor surret rundt halsen, eller hvilke klær Torunn hadde på seg. På den annen side inneholdt tilståelsen mange detaljer som var forenlige med åstedsfunnene. Særlig Moens forklaring om angrepet på Torunn oppe på gangstien styrket tilståelsens troverdighet. Måten Moen beskrev at han slo Torunn mot gjerdet på, var dessuten forenlig med skader på Torunn som ikke var omtalt i avisene. Også rekonstruksjonene styrket tilståelsens troverdighet. Utvalget har videre vurdert om det forelå andre bevis i saken som kunne etablere rimelig tvil om Moens skyld. Her nevnes de tre hvite trådene som ble funnet på brinken. Ellers var særlig sammenhengen med Sigrid-saken et bevis av betydning. De store likhetstrekkene mellom sakene gjorde det meget sannsynlig at man sto overfor samme drapsmann. Utvalget har ikke kjennskap til om noen av disse forholdene ble vurdert da tiltale ble tatt ut. Det forelå to vektige bevis som tilsa at Moen ikke hadde begått drapet på Sigrid: Moen hadde alibi på det tidspunkt Sigrid mest sannsynlig ble drept, og blodtypebeviset tilsa at Sigrids drapsmann høyst sannsynlig var A utskiller. Uttalelser fra den rettsmedisinsk sakkyndige ga imidlertid påtalemyndigheten grunn til å tro at vekten av blodtypebeviset var vesentlig mindre enn det objektivt var grunnlag for. På grunn av likhetstrekkene mellom de to drapssakene kunne de nevnte bevisene i Sigridsaken etter utvalgets syn etablere en viss tvil om Moens skyld også i Torunn-saken. Slik bevissituasjonen fremsto for påtalemyndigheten våren 1978, med Moens mange og detaljerte tilståelser, har utvalget likevel funnet at det var i samsvar med det strafferettslige beviskrav å ta ut tiltale i Torunnsaken.

19 NOU 2007: 7 19 Kapittel Hovedforhandlingen i Torunn-saken I kapittel 6 gir utvalget en vurdering av hovedforhandlingen i Torunn-saken. Det var avsatt to uker til forhandlingen, men saken ble sluttført i løpet av fem rettsdager. Etter at Fritz Moen tilsto på den første rettsdagen, fikk saken en viss karakter av en tilståelsessak ved at mange vitner ble frafalt. Moen gjentok sin tilståelse den femte rettsdagen. Det var tilståelsen som utgjorde det bevismessige grunnlaget for domfellelsen. Utvalget er kritisk til at statsadvokaten og lagmannen ikke sørget for å trekke inn sammenhengen til Sigrid-saken og de bevis som talte for at Moen ikke hadde drept Sigrid, som en del av det samlede bevisbilde i Torunn-saken. Disse bevis talte i favør av Moens uskyld. Utvalget er imidlertid tvilende til om dette ville ha påvirket domsresultatet. På grunn av Moens manglende forståelse av begrepet «sannhet» er det mulig at Moen i den første forklaringen ikke mente å tilstå, men ga en forklaring som samsvarte med det hendelsesforløp som politiet la til grunn. Rettsforhandlingen avdekket at det til tider var store kommunikasjonsproblemer med Moen. Flere ganger maktet heller ikke de to døvetolkene å oppklare hva Moen mente. Etter utvalgets syn var tempoet under forhandlingen uforsvarlig høyt, og utvalget anser det som meget sannsynlig at Moen, selv med døvetolker til stede, ikke fullt ut forsto det som ble forhandlet. Dette var imidlertid neppe den gang synbart for aktor, forsvarer eller lagmann. Utvalget påpeker som uheldig at lagmannen under rettsbelæringen ga en misvisende beskrivelse av de forhold som talte for at Moens tilståelse var troverdig Etterforskningen og påtalevedtaket i Sigrid-saken I kapittel 8 gir utvalget en vurdering av etterforskningen og påtalevedtaket i Sigrid-saken. Utvalget finner at politiet i Trondheim foretok en omfattende og grundig etterforskning i tiden etter at Sigrid Heggheim ble funnet død. Da politiet i 1977 rettet mistanke mot Fritz Moen for Sigrid-drapet, talte de biologiske spor og Moens alibi mot at han kunne være drapsmannen. Politiets mistanke hadde i stedet sammenheng med at man var overbevist om at Moen hadde drept Torunn Finstad. Dette førte til at politiets etterforskning i Sigrid-saken etter utvalgets oppfatning til en viss grad ble styrt av teorien om at Moen var drapsmannen. Utvalget dokumenterer enkelte tilfeller hvor politiet synes å ha krenket kravet til objektiv etterforskning høsten 1977 og våren Utvalget anser det kritikkverdig at politiet gjennomførte mange og omfattende avhør av Fritz Moen i oktober 1980, uten at man i forkant sørget for at det ble etablert kontakt med forsvarer. Utvalget reiser spørsmålet om det i var mulig for politiet å få utredet bedre om blodtypebeviset utelukket Fritz Moen som sædavgiver. Utvalget gjennomgår i den forbindelse sakkyndige erklæringer som ble avgitt under gjenopptagelsesprosessen. Denne gjennomgangen gir grunnlag for å konkludere med at prosektor Halldis Lies sakkyndige tilleggserklæring av 24. oktober 1977 burde ha vært utdypet. Slik den fremsto, klargjorde den ikke problemstillingene i tilstrekkelig grad, og den virket villedende. Det hadde vært mulig å gi klarere svar i Utvalget henviser her spesielt til overlege Henning Sørensens sakkyndige erklæring til Høyesteretts kjæremålsutvalg fra mai Utvalget har vurdert flere sider ved beslutningen om å ta ut tiltale mot Fritz Moen i Sigrid-saken. Først har utvalget vurdert om påtalevedtaket var i samsvar med beviskravet «in dubio pro reo». I den forbindelse analyseres troverdigheten i Moens tilståelse, som var det sentrale beviset mot ham: Den første tilståelsen (22. oktober 1980) var på flere punkter forenlig med de objektive funn. Men Fritz Moen påviste feil åsted for drapshandlingen, og forklarte heller ikke at han knyttet en snor eller klær rundt Sigrids hals. Han tilsto dessuten bare forsøk på voldtekt, noe som var uforenlig med obduksjonsrapporten. Gjennom en rekke avhør de neste dagene tilsto Fritz Moen stadig flere detaljer som stemte med åstedsfunnene. Dette gjaldt blant annet åstedets plassering og det forhold at han bandt Sigrids jakkeerme rundt hennes hals og strammet til. Moen medvirket også under to rekonstruksjoner med forsvarer til stede. Utvalget legger til grunn at påtalemyndigheten var overbevist om at Fritz Moen hadde tilstått selvopplevde handlinger, på det tidspunkt da tiltalen ble tatt ut. Utvalget mener at påtalemyndighetens vurdering av Fritz Moens troverdighet på dette punktet var forsvarlig. Men en slik overbevisning alene var ikke tilstrekkelig grunnlag for tiltale. Avgjørelsen om å ta ut tiltale måtte bero på en grundig vurdering av hele bevissituasjonen: På den ene side forelå sterke likhetstrekk med Torunn-saken, hvor Moen var blitt domfelt. På den annen side forelå det tungtveiende bevis for at gjerningsmannen hadde blodtype A utskiller. Tross

20 20 NOU 2007: 7 Kapittel 1 den uklarhet som ble skapt ved tilleggserklæringen, uttalte prosektor Lie fortsatt at sæden mest sannsynlig kom fra en person som hadde blodtype A utskiller. Det var også sterke holdepunkter for at Sigrid ble drept natten til 5. september 1976, da Moen hadde alibi. Selv om påtalemyndigheten mente at ingen av disse bevisene med 100 % sikkerhet utelukket Fritz Moen som gjerningsmann, var dette så pass tungtveiende bevis at utvalget mener det forelå begrunnet tvil. Det var da ikke tilstrekkelig grunnlag for å ta ut tiltale i Utvalget har deretter uttalt at påtalevedtaket var uforsvarlig sett i lys av de krav som måtte stilles til påtalemyndigheten som organ. Ved denne tilleggsvurderingen har utvalget også lagt vekt på feil som var gjort i politiet og som de enkelte tjenestemenn kjente til (anonyme og kumulative feil). Utvalget har imidlertid ikke ansett skjønnsutøvelsen til beslutningstager innen påtalemyndigheten som uforsvarlig. Her påpekes spesielt den uklarhet som var skapt ved prosektor Halldis Lies tilleggserklæring, den omstendighet at det etter gjeldende rett ikke forelå en sikker norm for hvilket beviskrav som skulle utgjøre grunnlaget for tiltale, og manglende kjennskap til de feil som var gjort av politiet Hovedforhandlingen i Sigrid-saken I kapittel 10 gir utvalget en vurdering av hovedforhandlingen i Sigrid-saken. Utvalget har funnet det godtgjort at bevisførselen under hovedforhandlingen tilsa at det var lite sannsynlig at Moen kunne ha vært avgiver av den sæd som ble funnet i Sigrids vagina. Sett sammen med bevisførselen omkring kvinneskrik fra funnstedet natt til 5. september 1976 mener utvalget at blodtypebeviset medførte at det strafferettslige beviskravet for domfellelse ikke var oppfylt. Statsadvokaten skulle da objektivt sett ha nedlagt frifinnelsespåstand. Ved vurderingen av statsadvokatens opptreden må utvalget imidlertid legge til grunn at statsadvokaten oppfattet bevisførselen om blodtypebeviset annerledes enn f.eks. lagmannen, og at han fortsatt mente at Moen var sædavgiver. Utvalget har ikke tilstrekkelig grunnlag til å ta stilling til om statsadvokatens bevisbedømmelse på dette punkt var forsvarlig. Etter utvalgets syn var tempoet under hovedforhandlingen for høyt hensett til at tiltalte Fritz Moen var avhengig av døvetolk. Det er derfor grunn til å tro at Fritz Moen ikke forsto alt som skjedde under forhandlingene. Ansvaret må her ligge på lagmannen og hans administrasjon av hovedforhandlingen. Videre reiser utvalget kritikk mot lagmannen for å ha begått en saksbehandlingsfeil i rettsbelæringen: Etter å ha uttrykt begrunnet tvil om Moen var avgiver av den sæd som ble funnet i Sigrids vagina, trakk lagmannen inn en alternativ forklaring på sædfunnet. Imidlertid ga ikke straffeprosessloven adgang til å trekke inn et faktum under rettsbelæringen som ikke hadde vært gjenstand for etterforskning, bevisførsel og kontradiksjon. Forklaringen kan ha bidratt til at det ble avsagt en uriktig dom i Sigrid-saken. Det er nærliggende å tro at lagretten kan ha lagt vekt på lagmannens uttalelse, selv om den ikke var bundet av lagmannens bevisbedømmelse. Dersom feilen hadde blitt gjort til ankegrunn, burde dette ført til opphevelse. Om forsvarerens rolle under hovedforhandlingen bemerker utvalget at forsvareren hadde ført opp tilnærmet alle bevis av betydning i favør av Fritz Moen som han hadde kunnskap om. For utvalget virker det som om forsvareren under forhandlingen gjennomførte et grundig og aktivt forsvar. Forsvareren anket dommen fordi han mente at lagmannen hadde begått saksbehandlingsfeil ved å unnlate å utfylle sin rettsbelæring. Denne anførselen traff imidlertid forkjært i forhold til den saksbehandlingsfeilen som det etter utvalgets syn var grunnlag for å gjøre gjeldende Politiets og påtalemyndighetens opptreden under gjenopptagelsesprosessen I kapittel 12 vurderer utvalget politiets og påtalemyndighetens opptreden under gjenopptagelsesprosessen. Utvalget kommenterer også kort arbeidet til de sakkyndige og forsvarerne. Spørsmålet for utvalget har vært om politiet og påtalemyndigheten under gjenopptagelsesprosessen opptrådte i samsvar med de krav som må kunne stilles til objektiv og forsvarlig straffesaksbehandling. Hensett til de strenge vilkår straffeprosessloven setter for gjenopptagelse, opptrådte påtalemyndigheten etter utvalgets syn forsvarlig da man motsatte seg gjenopptagelse både for lagmannsrett og Høyesteretts kjæremålsutvalg. Utvalget konstaterer at det skjedde en betydelig endring i bevisbildet da en mann i desember 2005 tilsto begge drapene. Etter tilståelsen endret påtalemyndigheten standpunkt og gikk inn for at Torunn-saken, som da var under behandling i Gjenopptakelsekommisjonen, skulle gjenopptas.