Innholdsfortegnelse Opplandslederen

Transkript

1 Medlemsblad for sykepleieledere i Oppland Sommeren 2014

2 Innholdsfortegnelse Kjære medlemmer og kollegaer!... 2 Styret Årsberetning og regnskap for NSF LSL Oppland for Handlingsprogam 2014 mål og tiltak Fylkesleder Thomas Lykken i NSF Oppland har ordet Fagernesseminaret Refleksjon etter Helsekonferansen 7. og 8. mai Utdeling av lederprisen NSF LSL Oppland inviterer til fagdag på Honne den NSFs nasjonale lederkonferanse Fagernesseminaret for ledere januar NSF LSL Opplands retningslinjer for tildeling av studie-, kurs- og/ eller reisestipend Kontaktinformasjon alle medlemmer Nettsiden til NSF LSL Oppland En oppfordring Opplandslederen er et medlemsblad for lokalgruppen av sykepleieledere i Oppland. Ansvarlig redaktør og forsidebilde: Gitte Christine Korvann Forsidebilde: 2

3 Kjære medlemmer og kollegaer! På vegne av Opplandsgruppa vil jeg takke deltagerne på vårt jubileumsseminar på Fagernes for flotte dager. Programmet videre er allerede klart og vi ønsker alle våre medlemmer velkommen til Honne i oktober og Fagernes i januar Tida går fort og sommeren nærmer seg. Ferieavvikling og rekruttering av ferievikarer er en utfordring. Har vi greid å skaffe tilstrekkelig med kvalifiserte medarbeidere? Dette er viktig for å kunne ivareta pasienter og brukere på en tilfredsstillende måte. Som ledere i offentlig sektor er vi utsatt for komplekse og kompliserte problemer. Prosedyrer og retningslinjer er ikke alltid tilstrekkelig. Vi må ha en solid fagkompetanse med langsiktig planlegging for å kunne forstå, håndtere og løse utfordringene. Vår sektor preges av profesjonelle medarbeidere. Det er mennesker med god utdanning og solide kunnskaper. Vi er autonome og har klare holdninger om hvordan vi vil bidra til pasientsikkerhet i hverdagen. I tillegg til dette er vi bevisste i forhold til egen læring og utvikling. Reformer har preget og preger offentlig sektor. Som ett ledd i fornyelsen av offentlig sektor er konsulenter tatt i bruk på lik linje med det private næringsliv. Dette kan være positivt, men helse, helsepolitikk og fordeling av ressurser er komplekse problemstillinger. Dette har vist seg gjennom ulike reformer uansett politisk ståsted. Politikernes engasjement for å oppnå bedre kvalitet og effektivitet har i stor grad bestått av økt kvalitetsstyring og mer resultatmåling, og krav om mer dokumentasjon. Hva har denne tette styringen, kontrollen og de økte kravene til dokumentasjon betydd for de ansatte i offentlig sektor? Den nåværende regjeringen og helseministeren har hatt liten tid på seg for å vise handlekraft. Vi har vel ikke merket den store endringen enda. Det blir spennende å se hva som skjer fremover. På helsekonferansen 2014 var fokuset pasientens helsevesen. Pasientene skal involveres mer i egen helse, journal og behandling. Som ledere blir vi utsatt for mange valg og noen av dem er klare og 3

4 tydelige. De kommer som taktiske, strategiske og formelle beslutninger som tas i organisasjonen. Disse valgene skaper usikkerhet og prioriteringer med konsekvenser for enkeltmennesker og organisasjonen som helhet. Dette er valg som er synlige og som vi er bevisste, men i tillegg kommer de valgene som ikke er så synlige og formelle. Disse valgene står ikke i noen strategiplan eller rapport. Vi er ikke like bevisste på disse valgene. Et menneskeliv blir aldri ferdig levd det må hele tiden leves. Dette er selve forutsetningen for menneskers frihet, men på en underlig måte kan livet kaste skygge over seg selv. Vi kan bli så fanget i våre daglige gjøremål at vi ikke lenger merker at livet kan være annerledes enn det er. Vi lever som om vi ikke har noe valg skriver Einar Øverenget. Vi får mange råd som ledere, men det er viktig å huske på at ledelse foregår i en relasjon. Medarbeiderne må også gjøre sin del av jobben og har også et ansvar. Jeg setter pris på at ledere rundt meg sier hva de mener, og mener det de sier, sier Nikita-gründer Inger Ellen Nicolaisen. «Det bør være en kultur for uenighet, engasjement og høytenkning. Det er flott når man kan få lidenskapen ut, men det krever trygge ledere. Trygghet må ligge til grunn hvis man skal tørre å by på seg selv», forklarer hun. Ukeavisen ledelse skriver den om emnet tidstyver. Som ledere er ikke det å bli avbrutt i hverdagen noe ukjent fenomen. Douglas R. Contant, forfatter av boken Touchpoints: Creating Powerful Leadership Connections in the Smallest of Moments, ser på avbrytelser på en positiv måte. Han mener at de tusen små avbrytelsene ikke forhindrer oss i å gjøre jobben vår avbrytelsene ER jobben vår. Hvis en greier å se på avbrytelser på denne måten så åpner det seg en hel verden av nye muligheter, hevder Contant. Han mener at enhver avbrytelse gir en mulighet til å lede på en måte som utgjør en forskjell. Problemer kan få tilført ny energi og innsikt. Han ser organisasjoner som et levende system der hver og en inngår i et nettverk av relasjoner. Han har tanker om at mennesker samhandler hele tiden, og 4

5 at avbrytelser er en naturlig del av dette. Vi må finne gleden ved å lede og stille spørsmål som; Hvorfor vil du være leder? Det er det verste spørsmålet ledere kan få. Egne ambisjoner og karriereplaner blir et uheldig svaralternativ. Hva gjør at du har tatt på deg lederrollen? Ingen har tvunget deg til det. Slike refleksjoner ender ofte opp i et enda verre spørsmål: Hvorfor i all verden skulle andre la seg lede av deg? Det holder neppe lenge med en begrunnelse om at du har vunnet stillingen, det er du som er sjefen. Du må gjøre deg fortjent til at andre følger deg som leder. Som ledere må vi skape en verdi gjennom å motivere. Et spørsmål blir hvordan vi gjør det? De aller fleste har et like stort behov for å bli sett, få tilbakemeldinger og anerkjennelse. Det viktigste er ikke bare hvordan vi har det, men hvordan vi tar det. Når forandringens vind blåser, går noen i skjul, mens andre går ut for å bygge vindmøller (Kinesisk ordtak) Med ønske om en flott sommer til dere alle! Sommerhilsen fra Lillian Mistereggen 5

6 Styret 2014 NSF Landsgruppe av sykepleieledere, Oppland NAVN JOBB-STED TLF jobb/ m Leder Lillian Mistereggen Sykehuset Innlandet, Gjøvik Lillian.mistereggen@sykehuset-innlandet.no Sekretær Sykehuset Innlandet, Åse Rimstad Gjøvik Andersen aserimstad.andersen@sykehuset-innlandet.no Økonomiansvarlig Toril Naustdal toril.naustdal@nord-aurdal.kommune.no Styremedlem Sykehuset Innlandet, Tom Rune Bratlien Lillehammer Nord Aurdal Kommune tomrune.bratlien@sykehuset-innlandet.no Styremedlem Masterstudent Gitte Christine Korvann gitte.korvann@getmail.no Varamedlem Jevnaker kommune Marianne Solheim marianne.solheim@jevnaker.kommune.no Varamedlem Ragnhild Eide Sykehuset Innlandet, Gjøvik ragnhild.eide@sykehuset-innlandet.no

7 Årsberetning og regnskap for NSF LSL Oppland for Styrets sammensetning og arbeid i perioden Styret har i styreperioden hatt følgende sammensetning: Leder Lillian Mistereggen Nestleder Tom Rune Bratlien Sekretær Åse Rimstad Andersen Økonomiansvarlig Toril Naustdal Styremedlem Gitte Christine Korvann Varamedlemmer Marianne Solheim Ragnhild Eide Det har vært avholdt 12 protokollerte styremøter i perioden. Oppfølging av handlingsplanen ved å: Planlegge Fagernesseminaret Planlegge fagdag på Honne Evaluering av fagdag og seminar Innhold i Opplandslederen Gjennomgang av økonomi Oppdatering av hjemmesida Behandle innkomne søknader Medlemsrekruttering Synlige med stand på ulike arrangementer Oppfølging av Landsmøte vedtak Det ene styremøte har vært en styrersamling over 2 dager i januar for å forbedre årsmøte og Fagernesseminaret. I tillegg har det vært nyttig å samle styret over litt tid for at styret skal bli bedre kjent og oppleve en samlet tilhørighet i lokalgruppa. Flere fra styret og medlemmer fra Opplandsgruppa deltok på GF og lederseminar i Kirkenes i september Alle søknader som kom inn ble innvilget. Deltagerne opplevde positive og lærerike dager og alle 7

8 har i julenummeret av Opplandslederen bidratt med artikler fra dagene i Kirkenes. Styremedlem Gitte Christine Korvann ble på GF valgt inn som styremedlem i NSF LSL. Det er utarbeidet handlingsplan og budsjett for Medlemsmasse NSF LSL Oppland er den klart største lokalgruppa i landet med 147 medlemmer. 3. Oppfølging av handlingsplanen for Øke kompetanse for sykepleieledere med fokus på ledelse Fagernesseminaret januar 2013 Tema: Ledelse i sannhetens øyeblikk o Seminarets forelesere var Lisa Wade, Lisbeth Øyum, Tor Åm, Anne Moi Bø, Eli Gunhild By, Roar Isaksen, Petter Hoff og Arthur Buchardt o Det var 185 deltagere, i tillegg kom utstillere, foredragsholdere og styret o Fagernesseminaret i 2013 ble arrangert for 24. gang o Alle deltakere fikk tilbud om å besvare evalueringsskjemaet, dette har vært nyttig for styret for å gjøre Fagernesseminaret ytterligere forbedret Fagdag på Honne 14. oktober o Foredragsholder, Berit Foss med temaet Ledelse en bevegelse i ansvar og kjærlighet o Vel 40 personer deltok på fagdagen i tillegg til styret og foredragsholder Studie- og reisestipend o Det er innvilget 9 studie- og reisestipend derav 8 til GF og lederkonferansen i Kirkenes 8

9 3.2 Nettverksbygging og samarbeid Workshop for NSF s planlagte ledersatsing, der deltok nestleder og sekretær Møte med NSF LSL og fagrådsleder om samarbeidet mellom landsgruppa og lokalgruppa. Leder, nestleder og økonomiansvarlig fra begge parter møtte NSF LSL s GF og lederkonferanse i Kirkenes i september der 16 fra NSF LSL lokalgruppe i Oppland deltok Samarbeid med fylkeskontoret jevnlig dialog og samarbeid med Fylkesleder Hjemmeside Hjemmesiden til NSF LSL Oppland holdes oppdatert med relevant informasjon 3.3 Øke medlemstallet Medlemstallet er økt fra 139 til 147. I forbindelse med påmelding til fagdagen på Honne høsten 2013 og Fagernesseminaret 2014 har det vært mulig å melde seg inn i ledergruppa samtidig. I forbindelse med Fagernesseminaret var det 11 som meldte seg inn, av disse har 3 personer arbeidssted i Oppland. I forbindelse med fagdagen på Honne var det 18 stykker som meldte seg inn, alle tilfalt lokalgruppa i Oppland. Lokalgruppa opplevde at svært mange meldte seg ut av lokalgruppa vinteren Medlemsbladet Opplandslederen er utgitt med to eksemplarer. Opplandslederen har hatt to gode medlemsblad i Det har blant annet vært innlegg fra de som mottok reise- og studiestipend til GF og lederseminar, fra fylkesleder i NSF Oppland, leder NSF LSL Oppland, omtale av hjemmesiden, artikkel om SamAks, lederprisen 2013, årsmøte og artikkel om at lokalgruppa er 25 år i I tillegg refereres det fra kurs og seminarer som Opplandsgruppa har arrangert eller representert på. 9

10 4. Økonomi Lokalgruppa har en god økonomi og har en egenkapital pr på kr ,12 Fagernes, den 29. januar 2014 Lillian Mistereggen Leder Åse Rimstad Andersen sekretær Tom Rune Bratlien Nestleder Toril Naustdal Økonomiansvarlig Gitte Christine Korvann styremedlem 10

11 11

12 Handlingsprogam 2014 mål og tiltak 1. ØKE KOMPETANSEN TIL SYKEPLEIELEDERE 1.1 Arrangere Fagernes-seminaret for sykepleieledere fra hele landet i slutten av januar med høyt faglig innhold 1.2 Arrangere gratis fagdag for medlemmer i NSF LSL Oppland på Honne i oktober. Ikke medlemmer i Oppland og Hedmark inviteres og betaler kursavgift som fastsettes av styret 1.3 Tildele økonomisk støtte til reise i forbindelse med studiebesøk, sykepleiefaglige kurs, lederkurs og kongresser jf retningslinjer 1.4 Avsette midler for å kunne yte økonomisk støtte til relevant videreog/eller etterutdanning innen ledelse jf retningslinjene 2. FOKUS PÅ LEDELSE Ledelse som fag skal være hovedfokus på seminar og temadager Jobbe for at sykepleieledere skal lede sykepleietjenesten i alle ledere Motivere medlemmene til å ta stilling til ledelsesfaglige problemstillinger Fylkesstyrene i Oppland og Hedmark arrangerer hvert sitt år lederkonferanse. I 2014 er Oppland arrangør, konferansen blir på Hafjell Quality den 22. mai. Denne er gratis for medlemmer i NSF NSF LSL har nasjonal lederkonferanse i Oslo september, styret oppfordrer medlemmene til å delta. Medlemmer i Opplandsgruppa kan søke om å få dekket konferanseavgift og opphold 3. NETTVERKSBYGGING OG SAMARBEID Oppfordre medlemmene til å danne nettverk Delta på seminarer og arrangementer i regi av landsgruppa Samarbeide med fylkeskontoret og delta på faggruppe samlinger Følge opp og videreutvikle hjemmesiden. Informasjon til medlemmer legges ut og oppdateres jevnlig 12

13 4. ØKE MEDLEMSTALLET I GRUPPA 4.1 Dele ut vervebrosjyrer på alle kurs, seminarer og møter samt gi informasjon om innmelding på hjemmesiden 4.2 Sende ut invitasjon til fagdag på Honne til alle sykepleieledere i Oppland. Fagdagen er gratis for medlemmer i lokalgruppa. Gir tilbud om gratis deltakelse ved innmelding i faggruppe ved påmelding. Invitasjonen legges også ut på hjemmesiden til lokalgruppa 4.3 Sende ut invitasjon til Fagernesseminaret til alle medlemmer i lokalgruppa i Oppland og til alle landets fylkesledere som oppfordres til å videresende til de respektive sykepleieledere i fylke. Gir tilbud om deltakelse til medlemspris ved innmelding i faggruppe ved påmelding. Invitasjonen legges også ut på hjemmesiden til lokalgruppa 4.4 Mål for 2014 er å øke medlemstallet til OPPLANDSLEDER N 5.1 De som får økonomisk støtte til kurs/seminar samt studie- og reisestipend må skrive om aktiviteten de har fått støtte til 5.2 Styret ønsker at medlemmene i større grad skriver artikler i Opplandslederen der de deler sine erfaringer fra lederhverdagen 5.3 Honorere bidrag til medlemsbladet (Gjelder ikke de som har fått tildelt økonomisk støtte) 5.4 Opplandslederen utgis to ganger pr år og sendes ut pr post samt legges på lokalgruppas hjemmeside 13

14 6.ANNET 6.1 På landsmøte i 2011 ble det vedtatt ny mal for faggruppene. Det medfører endringer for lokalgruppene. Styret vil i 2014 jobbe med vedtektene som legges fram for årsmøte i Styret vil i 2014 starte arbeidet med sak til landsmøte i 2015, jf sak 15 fra GF i NSF LSL vedrørende vedtektsendringer 6.3 Videreutvikle skriftlige rutiner for styremedlemmenes ansvarsområder: Leder Nestleder Sekretær Økonomiansvarlig Redaktør Opplandslederen Hjemmesiden Fag- og seminardager 6.4 Videreutvikling av hjemmesiden Budsjett 2014: Inntekter Utgifter Kurs Kontor Standleie Møter Renter Gaver/honnorar Kurs/seminar Drift/represent asjon Reise- og studiestipend Gebyr 250 Sum Bruk av egenkapital Sum i balanse

15 Fylkesleder Thomas Lykken i NSF Oppland har ordet Kjære ledermedlemmer! Etterlengtet og velfortjent ferie tid venter på dere og deres medarbeidere, men først non korte ord fra fylkeskontoret. Den politiske dagsordenen til ny regjering har begynt å gjøre seg gjeldende. I dag har arbeidsministeren presentert flere oppmykninger av arbeidsmiljøloven. Det gjelder adgangen til å ansette midlertidig, hyppigheten av søndagsarbeid, utvidelse av vaktlengder med mere. Dette utfordrer dere som ledere og våre tillitsvalgte. Men det gir ingen grunn til å ikke fortsette å ha gode drøftinger og et godt lokalt samarbeid mellom partene. I februar arrangerte vi et turnuskurs over 4 dager for ledere og turnusansvarlige med Svein Arne Thrana. Det ga over 40 ledere og dybdekunnskap i det å være ansvarlige for virksomhetens arbeidstidsordninger. Deltakerne ga gode tilbakemeldinger og nytt kurs med Thrana er allerede booket for neste år. Til høsten skal vi sette opp et dagskurs i arbeidstid, men denne gang avholdes det på Otta, håper flere ser muligheten for litt påfyll der. Vi hadde i mai tatt mål av oss til å arrangere en større lederkonferanse i samarbeid med Hedmark. Vi var heldige og fikk blant annet til en avtale med helsedirektøren om en forelesning fra han. Dessverre måtte konferansen avlyses grunnet få påmeldte. Men vi skal gå på igjen med nytt mot neste år. 15

16 De fleste har vel fått med seg tariffoppgjøret. Ikke alle har fått så mye i de sentrale tilleggene, og det gjelder i særdeleshet lederne. Det er derfor viktig at dere som ledermedlemmer nå tar del i de møter som hovedtillitsvalgte i forkant av forhandlingene inviterer til. Og at dere som ledere stiller lønnskrav gjennom de kanalene dere har, gjennom NSF og eller arbeidsgiver. Jeg ønsker dere alle en riktig varm og god sommer! Thomas Lykken Fylkesleder 16

17 Fagernesseminaret 2014 Fagernesseminaret ble år arrangert for 25 gang. Det var et fullt hotell av deltagere som denne gang fikk med seg vårt jubileumsseminar. Tilbakemeldingene fra seminaret er gode og vi takker for at dere deltagere gir oss gode evalueringer som bidrar til fornyelse og ennå bedre seminarer. Da det er lange ventelister for å delta på Fagernesseminaret og flere skulle vært med oss ønsker styret i NSF LSL Oppland å bidra med noen refleksjoner over foredragene slik at de kan deles med dere alle. Årets seminar hadde som tema «Gleden ved å lede muligheter og utfordringer». Her kommer et utdrag fra foredragene ført i pennen av styremedlemmer i NSF LSL Oppland. God lesning! Morten Melhus - Sykt bra begeistringsledelse i helsesektoren Morten Melhus snakket om humor og begeistring som et konkurransefortrinn i arbeidslivet. Sykefravær går ned og kreativiteten øker når ansatte er begeistret på jobb. Studier viser at begeistrede medarbeidere produserer 38 % mer og kunder er 42 % mer fornøyde. Det er ingen forskjell på privat eller offentlig sektor. Selv om dette er kunnskap de fleste ledere kjenner til er det en utfordring å holde entusiasmen og begeistringen oppe i omstillingsprosesser og travle tider. En undersøkelse viser at det er ingen forskjell på offentlig og privat sektor. Lederen er en nøkkelperson for å få til begeistring på arbeidsplassen. Hvordan virker humor? Det er hvordan vi har det i hverdagen som sier noe om hvordan vi har det på jobb. Tiden mellom julebordet og sommerfesten er en viktig periode. 17

18 AMIGO skaper begeistring på jobben 1. Anerkjennelse, ros, bekreftelse, se og bekrefte hverandre, positive tilbakemeldinger fra kollegaer på mestring. 2. Mestring, utvikling av egen kompetanse og talent, har utfordringer som beherskes. 3. Inspirerende og tydelige må/visjoner som motiverer og engasjerer, kvalitativt og kvantitativ. 4. Glede og humor, møte utfordringer og seire med latter, galgenhumor og raushet. 5. Oss/ vi følelsen og involvering, opplevelse av lagånd, å være en del av noe felles og meningsfullt. Positive medarbeidere preger arbeidsinnsatsen som igjen påvirker produktiviteten og kvaliteten. Begeistring er lett: være blid og hilse, ikke svare surt, alltid være hjelpsom og komme med oppmuntrende kommentarer. Humor er sundt! Aldri negative tanker i et latteranfall. Humor er en stress-reduserende frustrasjons ventil. Humor øker evnen til å takle problemer, kriser og usikkerhet. 18

19 Humor spiller ofte inn på forhold som er: tabu, provoserende, støtende, pinlig, vanskelig å snakke om. Morten Melhus har også skrevet boka Sykt bra- resepten på friske sykehus : Mer penger er ikke løsningen - ledelse er et fag på høyde med legekunsten. 40 % av pasientsikkerheten har med ledelse å gjøre. Ro og langsiktig fokus viktig, men er ofte er media en ødeleggende faktor. Det viktigste er å bygge kultur Det er en myte at vi er helt spesielle folk er folk og er helt like over alt. Motstand mot endring Vi er ikke mot endring når: de dekker behovene våre, gir mening og kan mestres. Det er viktig å ha fokus på det positive og hva vi har fått til! Viktig at de ansatte snakker positivt om jobben sin også i endring og omstillingsprosesser. Arrogante, sure og/eller negative medarbeidere påvirker pasientforløp og kollegiale forhold. Leder må være gode på delegering av drift og administrative arbeidsoppgaver. Ledelse kan ikke delegeres. Begeistring og omdømme er viktig for en arbeidsplass: Bygg relasjoner alt må ikke være kjedelig Feire seire Involvering Stolthet Det er ikke mulig å feire for mye Konklusjon: Begeistring skaper entusiasme 19

20 Anne Turid Wikdahl (fagsjef i Spekter) «Leder og arbeidsgiver i en utfordrende fremtid» Etterspørselen etter helsetjenester er uendelige. Helsetjenester er gratis og forventingene øker. Brukerorganisasjonene kommer stadig mer på banen og det er over 30 fagforeninger en skal komme til enighet med. Antall aktører på utsiden som gir gode råd er mange og de øker. Ledelse i sykehus er leder i et regn av lover og regler. Hva vil skje i framtida? Det er vanskelig å spå, men utfordringene er store, den eldre befolkning er økende, alders trinnene som gir nettoinntekt i (antall personer som er yrkesaktive) nasjonalregnskapet krymper stadig. Problemene er ikke synlig ennå, men det omtales som en udetonert bombe. Levealderen øker med minutter for hver time som går. 1 en av tre som ble født i 2013 vil bli over 100 år og det forventes 93 % økning av personer som er 67 eller eldre. Det kalles ikke nå en eldrebølge, men en varig endring av befolkningsstrukturen. Folk kan ikke pumpes opp i Nordsjøen det er folk vi kommer til å mangle. Flest mulig må jobbe lengst mulig og med riktigst mulig kompetanse. I «Perspektivmelding 2013» står det at det må forventes at den enkelte 20

21 skal jobbe 165 timer mer pr. år. Det er viktigst å mobilisere de som ikke jobber først og så se på de som ikke jobber 100 % om de kan jobbe mer. Men vil flest mulig jobbe mer? En undersøkelse viser at 35 % ikke vil jobbe mer, men de vil ha samme nivå på velferd og/eller gjerne øke det. Samtidig vi regjeringen redusere antall arbeidsinnvandrere. Så utforingene er store for de kommende generasjoner. Fredagen er blitt den nye ukefridagen så helgebemanningen blir den største utfordringen. Det er ikke samsvar mellom hva ungdom ønsker å utdanne seg til og hva som trengs. De mener at jobb i helse omsorg og skole er viktige, men de vil ikke bli utdanne seg til det. Utdanning etter samfunnets behov eller egne interesser? Bare 8 % mener at ungdommer bør ta hensyn til samfunnets behov når de skal velge utdanning. Tre av ti på topp er: media, fitness og negledesigner det blir dermed viktig med gode veiledere fra omsorgspersoner. CSI har inspirert til at det er økt søkning til Bioingeniører. Fortsatt er det tradisjonelle yrkesvalg, med en tilbakegang fra Forskning viser at tradisjonelle yrkesvalg henger sammen med landets velstand. Det er større andel som velger utradisjonelt i utviklingsland enn mer velstående land. Det er underskudd på med yrkesfagligutdanning og kort utdanning og overskudd på høyt utdannede. Det er underskudd på helsefagarbeidere, sykepleiere og bioingeniører mens det er overskudd av leger. I 2030 må hver 3. ungdom velge å jobbe i helsesektoren. Er det noen løsninger? Vi må se på innovative løsninger i form av teknologi. Vi må se på rett kompetanse, arbeidsformer, og arbeidstidsordninger. Vi må tenke nytt, kjepphester må legges bak oss. Hvor mange utdanningstilbud trenger vi? Nå er det ca tilbud i høyere utdanning og fagskoler. Master tilbudene må reduseres alle trenger ikke master. 21

22 Brannfakkel: Kan en fagarbeider gjøre noe av jobben til en profesjonsutdannet? Kan sykepleiere gjøre legejobber? Nye arbeidsformer krever ny kompetanse. Arbeidsprosesser, team, samhandling og effektive oppgavedeling. Endring og utviklingskompetanse blir viktig. Flere må jobbe lengre: Levealderen i dag er nær 80 år men de fleste går av fra 62 år. Stort potensiale at flere kan jobbe lenger. Særaldersgrensene må opphøre. Vi må ha kompetanseutvikling gjennom livsløpet og øke mobiliteten. Folk må flytte på seg. Heltidskulturen må øke, 40 % av kvinner jobber deltid, av menn er det bare 14 %. 7 av ti norske kvinner synes det er greit å bli forsørget av en mann. Dette gjelder også høyt utdannende kvinner. Upopulært men viktig å få alle til å jobbe mer. Viktig for kompetanse og ikke minst pensjon. Dersom sær aldersgrensen for sykepleiere består vil en spl. født i 1990 kun få opptjent 47 % til pensjon. Karen Kollien Nygaard Torsdagens foredragsholder var Karen Kollien Nygaard som er utdannet psykolog, yogalærer og forfatter av bøkene Balanse. I sin praksis i Oslo tar hun imot voksne, barn og unge for psykoterapi, traumebehandling, stressmestring og prestasjonsutvikling. Terapeutisk yoga og mindfulness meditasjon er to viktige verktøy hun benytter. Karen er en ettertraktet og entusiastisk foreleser og har også tidligere forelest ved fagernesseminaret. I 2008 ble hun kåret til årets foredragsholder av Confex som er Skandinavias største kurs- og konferanseleverandør. Karen ankom sent men godt pga. av "bustet føre", slik Toril beskrev det. Hun "tok" salen med en gang hun startet foredraget med sin smittende entusiasme. Hun beskrev føret i Oslo som "festelig" og hvordan det var å ligge etter en brøytebil som ikke skapte "klarhet i dette tilfelle og situasjonen var til dels farlig. Den eneste alt var klart 22

23 for, var brøytebilsjåføren. Og med dette trakk hun paralleller til hvordan det var å være i endring. 1)Du er smittsom: Hvordan mitt lederskap påvirker mine medarbeidere? Du reagerer ut fra hva du oppfatter før du kan tenke deg det. Som leder kan det være du som starter spetakkelet. Være autentisk og stødig, for så gode skuespillere er vi ikke. Vi må by på oss selv. Gode verktøy kvalifiserer til å være leder ikke ansiennitet. Karen førte oss igjennom en yogaøvelse, mindfulness meditasjon, "Ankeret". Ved å forankre oss i gulvet, fokusere på pusten og anerkjenne at det er lett å la tankene fly og at det er helt greit. Vi er logget på :) Karen fikk oss med på øvelser for å kjenne på kroppen, bli løs og ledig. Effektiv ift. å bli avslappet før den vanskelige samtalen. Vi styrer ikke vårt "panser" selv, vi bare må være det bevisst og påvirke det slik at kroppen kan slappe bedre av. Får du ikke sove - sjekk ankeret ditt, kjeven din, er den sammenbitt? Det samme gjelder ledelse, sjekk ut om du er avslappet i kjeven. Er du 23

24 rolig påvirkes omgivelsene, - de andre du er satt til å lede. Mennesker tar feil, de tar feil i alle religioner. Vi beskytter oss så godt vi kan og kun oss selv. Som ledere må vi lære å hjelpe andre, se andre og forstå at vår bagasje er interessant for andre. Tilby dem hva de trenger, motivere dem til å lære dem til å ta i bruk de verktøyene vi har tatt i bruk selv. Vi må ha en egen indre motivasjon for å bistå andre i vår hverdag. Karen bruker sine egne opplevelser som eksempler og oppfordrer oss som tilhørere å finne våre eksempler. 2)Motivert hver dag: hvordan tar jeg som leder inn over meg ny kunnskap og omsetter det i praksis? Livet er det det er! Her og nå! Ha noen et annet liv? Hvordan man tenker om livet er avgjørende for hvordan man lever. Buddhatanken: Hvordan stoppe menneskers lidelse. Det eneste du kan gjøre noe med, er det øyeblikket du er i. Ved endringer; er som å spise, ta en bit av gangen. Du har alltids et valg enten man velger å gå under eller å reise seg. Hva gjør positive mennesker som de andre ikke gjør? Regulere sinnsstemningen med pusten. Puste inn og ut gjennom føttene, og la pusten "vaske" igjennom kroppen. Som leder har du en tendens til å arve utfordringer. Og ikke være i øyeblikket vil si å tenke på hvordan man synes situasjonen burde vært, ønsket det skulle foregått. Man er dømt til å tape...ved å ikke være i øyeblikket. Være nysgjerrig på hvordan man kan endre andre, ikke si at den andre ikke fungerer. Hvordan motivere den andre til å bli slik vi ønsker. De sterkest og mest kunnskapsrike har mest å tape ved endringer, i motsetning til det vi oftest tror. Disse vil gjerne argumentere faglig og sloss mot endringen. 24

25 Ingenting står stille. Det vil si det som er gøy på jobben i dag vil ikke være det i morgen. Fravær av nerver er et veldig dårlig tegn og lite motiverende. Motivasjon er også biokjemisk, FFF er en motivasjon som gir flyt. At du presterer der du er. Motiverte mennesker er som en dynamo, man genererer kraft mens man forbruker kraft. Vi undervurderer ofte kroppen som intelligens, vi er ofte mye rausere mot andre enn seg selv. Aktivering er en god ting. Ha en indre dialog med seg selv om de valg man har, Få andre til å undre seg over fremtiden, å leve i øyeblikket betyr ikke at man ikke skal tenke fremover da øyeblikket vil være et helt annet i morgen. Angst er lik kroppslig konkurs, vi er skapt for å være i jobb. Fravær av motivasjon, gir dårligere prestasjoner. Folk som kjeder seg er ofte negative, har for lite å gjøre. Gi dem et prosjekt å bruke energien på så blir de mer positive. Ofte klarer man ikke å se hva som er spennende el har vokst ut av stillingen. Motivasjon er ikke bare hva man har lyst på, men også hva man ikke vil ha- er en motivasjon. Være god rollemodell for å få det slik vi vil, ikke irritere seg men være empatisk. Ufattelig viktig å snakke med de som ikke gjør jobben sin, hva som skjer hvis de ikke gjør det de skal. Fortelle konsekvensene ved å ikke utføre jobben, gi dem mening. Minne meg på hva vi vil, legge seg flat når man får tilbakemeldinger. Vi sammenlikner ofte planen med virkeligheten, var ikke "logget på" i øyeblikket. 25

26 3)Lev endringer du ønsker å skape Behov for endringer på min arbeidsplass må kanskje starte hos meg som leder. Karen fortalte om Gandhis historie. Krigshistorien han leste, etter at han flyktet, som bidro til hans "Du må leve endringen". Sannsynligvis tilgav han seg selv. Hvor er røttene dine? Hva skal du fortsette med og hva skal du slutte med? Umulig å skille privatlivet og jobben. Det må være en balanse i dette. Lotus blomsten, vokser i selv giftig vann. Derfor et symbol for hinduismen som ser på mennesker ulikt oss, de er nysgjerrig på hva vi har levet livet vårt, ikke hva vi har utført. Lett å ha meninger om andre lederskap når man ikke står i det selv. Viktig å ha tålmodighet med seg selv, orke å stå alene over tid. Du kjenner ikke en organisasjon før du forsøker å endre den... Du må fortjene lojalitet, være tydelig og sette grenser. Skriftliggjøring i offentlig sektor starter alt for sent. Vi er for greie og positive og skaper dårlige oppsigelses prosesser. Det finnes ingen snarvei. Noen må lære seg å jobbe før de kan endre seg. Vi bør ansette en som utfordrer en selv for å skape dynamikk og økt kompetanse på arbeidsplassen. Ledelse begynner innenfra og ut.. Når du går endring lærer du å kunne veilede andre. På seg selv kjenner du ingen andre. Være innstilt på at alt kan skje under endring. Konflikter, sykmeldinger - mestringsfravær er en flukt respons. Ikke gi den som flykter all oppmerksomhet. Hold ankringen slik at du ikke blir smittet. Gi alle informasjon samtidig og ikke gruppevis, man klarer aldri å gi akkurat samme info. Alle må orke å kjenne på å være lederen, til tross for manglende 26

27 entusiasme. Vi kan ikke trylle men være ærlige, autentisk og "ankret". Vi må tåle at vi ikke strekke til, orker alt og har grenser. Dette må vi øve på og innse at det er bra at andre kjenner på at vi ikke strekker til. Vi må kunne vise vår egen sårbarheten vår slik at andre kan tåle å vise oss sin. Profesjonalitet er ikke å gjøre alt riktig men å gjøre sitt beste og fremstå som hel allikevel. Hjelpe andre til å tåle seg selv når de ligger nede, se nye muligheter og få til endring. Jobbe med egen motstand for å gi andre verktøy til det samme. Bygge egen endringskompetanse. 4)Skap hverdagsmagi Hvordan få det beste ut av ikke optimale rammer? Finn noen og lek med og knips, klapp og tramp. Vi øver på oppmerksomt nærvær. Eksponerte personer synes vi det er naturlig har egne mentale trenerer, coacher og kommunikasjonsrådgivere mens lederne står på scenen hver dag, tåler motstand og står i konfliktene. Interessekonflikter mellom fag og ledelse. Finne ut hva som er bevegelige rammer og hva som ikke er det. Prestasjonsmodus, er sunt for en periode. Kroppen er skapt for å mobilisere og å slappe av. Når vi opplever at rammene ikke strekker til kan vi rammes av utbrenthet og dette kommer ikke over natten. Når du er i kampmodus er du litt paranoid. Det er ikke optimalt for samhandling med kollegaer... Forsvarsmekanisme er normal etter en farlig opplevelse og handler ofte om biologiske reaksjoner selv om man med hodet forstår. Kan gi info men ikke den folk ønsker å høre. Dette oppleves som ingen informasjon. Det uforutsigbare er det forutsigbare. 27

28 Kunnskapen vi har er en plikt til å dele med andre. Viktig å bruke energien riktig, hva vi kan påvirke. For hvem sine premisser snakker vi da? Vi må forstå hvordan vi snakker med andre. Hva vil vi oppnå? Hvilke rammer har vi? Hvordan kan vi få mest mulig ut av rammen og hva skal vi ikke gjøre? Hva kan vi la være å gjøre? Hva kan vi ikke la være å gjøre? Gi slipp på "bedre tider", for når kommer de? Plasseringen av deg selv, hva er det jeg vil? Benytt strategitenkning og kast ut janteloven. Vær leken og åpen Skape motivasjon i deg selv Det viktigste du har, er deg selv Få det beste ut av deg selv og andre i de rammene som er De andre har svaret når du legger problemstillingen frem Det eneste du kan gjøre noe med er her og nå Buddha: «Hva har meditasjon lært deg? Ingenting, men jeg har mistet angst og redsel» 28

29 Petter Hoff - «De fire temperamenter» Fredagen inntok Petter Hoff igjen podiet. Han foreleste også i fjor på Fagernesseminaret og fikk så gode tilbakemeldinger at vi ønsket et gjensyn. Denne gang kom han som seg selv og ikke mindre enn 4 andre personer for å snakke om de fire temperamenter, eller personligheter. Dette ble en formiddag hvor vi virkelig «møtte» oss selv og vår forutinntatthet. Å gjenskape øyeblikket med Petter Hoff er nesten en umulighet da det er interaksjonen med publikum som skaper foredraget. «Vi er alle fra samme produksjonshall og med de samme råvarer, men samtidig har vi ulikt utkom... Dersom vi behandler alle likt, innebærer det at ingen blir behandlet rett. Nettopp fordi vi er så forskjellig, av ulik bakgrunn, ulike meninger og ulik erfaring.» Gjennom Petter Hoff og hans fire «typer» var vi sammen om et eksperiment hvor vi skulle karakterisere personen kun ved bruk av kroppsspråket til den enkelte. Den 1. personen vi møtte utstrålte: Makt, arroganse, utålmodighet, var misfornøyd, skeptisk, redd og irritert. Han virket som en som hadde lav selvtillit men var til å stole på. Dette er flegmatikeren. 29

30 Person nr. 2 var: Positiv, useriøs, flørt, klovn, humørspreder, skilt, flyvert, slitsom. En som hadde lav selvtillit og ikke til å stole på. Dette er sangvinikeren. Petter som sangvinikeren Den 3. personen virket: Vettskremt, hypokonder, stakkarslig, klønete, selvopptatt, redd, ugift, bor hos mamma. Dette var en vi kunne stole på men en med lav selvtillit. Dette er melankolikeren. Person nr. 4. var: Petimeter, tysk, tvangsnevroser, detaljorientert, kontrollerende, kjedelig, nøyaktig, forutsigbar, gift m/ den andre revisoren. Han hadde god selvtillit og en man kan stole på. Dette er kolerikeren. Ingen i salen ønsket å ansette noen av disse til en stilling i helsesektoren. De ville ha nye utlysninger. De fire personlighetene vi møtte på Fagernes, møter vi hver dag. Alle har vi deler/ aspekter av de ulike personlighetene i oss. Ofte går dette i faser i livet. Men noen er mer utpregete enn andre. 30

31 Vi fortolker hele tiden, sier Petter Hoff. På ca.12 min. har vi gjort oss opp en mening. Stammespråket, hvor du kommer fra? Hvem du er? Alle ønsker å bli likt. Vi er mer primitive enn vi liker å tro. Ingen vil ha pers. 3 som partner. Hvordan tar vi med oss dette som ledere? Medarbeidersamtaler har ikke ønsket effekt i følge studier. Bærer preg av ulik maktbalansen. Konstruktiv kritikk er oppskrytt. Sjekke ut hva du får til, og finne ut hvorfor du får det til, og gjøre mer av det. Ikke bruk energien på hva du ikke er god til. Lederutviklingsprogram har ingen vitenskapelig effekt. Hvordan implementerer du din kunnskap på egen arbeidsplass. Vi blir fanget av tidspresset. Hvordan holde på med egenutvikling. Hvordan mobilisere all kunnskap i salen. Du må fortelle hva du kan, for andre bare ser hva du gjør. Som leder skaper du alltid forventninger uansett hva du sier eller ikke. Individuell tilnærming er viktig for nordmenn. Vi er store individualister. Hvordan skape kollektivistisk tilnærming for å spare tid. Vi er ikke skapt til å endre oss men til å tilpasse oss. Ledere som er kolerisk har tydelig kommunikasjon. Alle får én sjanse til endring men ikke fler. Leder type som ofte føler seg misforstått. Har en maskulin stil. Produserer mye. Ivaretagende for de som fortjenester. Kontrollerende. Ledere som er sangvinsk ønsker å skape god stemning og ha det moro på jobben. Mye problemfokusering som er unødvendig. Finne løsninger med det som virker. Livet er det som skjer nå og man har valg i fht. hva man velger å se på som sitt "problem". Ikke løse problemene til medarbeiderne, og andre problemer kan vente. Bryr seg ikke om detaljer. 31

32 Egoismen har en vesentlig innflytelse på alle 4 temperamenter.. Det som er viktig og merke seg at vi har gått inn på det enkelte temperament og dette vil virke firkantet og begrensende. I virkeligheten er menneskers adferd vesentlig mildere og generell, fordi alle er som før nevnt en blanding av alle 4 temperamentene. Når man møter mennesker i det daglige liv kan samme person fremstå sangvinsk i en situasjon, og kolerisk i en annen. Dette er bra for livet ville bli ganske grått og kjedelig hvis vi oppførte oss akkurat som vårt temperament sier. Menneskets evne til å tilpasse seg situasjoner og andre mennesker er kanskje hovedgrunnen til at vi står på topp i næringskjeden. Vår velutviklede kommunikasjonsevner og intuisjon, sier Hoff, gjør oss tilpasningsdyktige i forhold til kultur, person og maktforhold. Alle mennesker uansett temperament vil være styrt av behovet for aksept og anerkjennelse. Aksept for den personen de er og annerkjennelse for det de gjør. Dette i kombinasjon med det å få lov til å bli inkludert i en sosial gruppe. Mange tror at et av temperamentene er bedre en de andre, dette er feil. I virkeligheten viser det seg at jo flere temperamenter som samspiller i en gruppe jo bedre og rikere vil hver enkelt oppleve situasjonene. Når flere temperamenter samarbeider og problemløser, oppnås det større grad av læring og forståelse i gruppen. Ved bedømmelse av mennesker må man først se på det som er mest iøynefallende og dominerende ved personens adferd. Trekk ikke for raske slutninger, bruk dine evner til observasjon og vurdering. Teorien om de 4 temperamentene kan være et godt verktøy for å gjenkjenne atferdsmønstre og personlighetstrekk i ditt arbeide med å forstå et medmenneske litt dypere enn du er vant til, sier Petter Hoff. 32

33 Refleksjon etter Helsekonferansen 7. og 8. mai 2014 Styret i NSF LSL Oppland deltar vært år på den nasjonale Helsekonferansen som avholdes i mai hvert år. Helsekonferansen i regi av Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet gir en god pekepinn på hva den sittende regjering ser på som det viktigste arbeidet innen helsesektoren dette året. I 2014 var overordnet tema for konferansen «Pasientens helsetjeneste» Åse Rimstad Andersen i NSF LSL Oppland har utarbeidet dette refleksjonsnotatet for oss. Dersom du ønsker mer utfyllende om de forskjellige temaer som ble belyst er også mulig å se og høre foredragene på Først ut på konferansen var statsminister Erna Solberg med tema: Vi skal skape pasientens helsevesen. Hun presiserte at hun var opptatt av hele helse Norge også forbrukerorganisasjonene. At det var mange gode helsetjenester i Norge, men at politikken lever av å finne feil. At det var viktig å huske de som står på hver eneste dag for at helse Norge skal fungere. Ventetid er krevende for pasienter og da spesielt for de som er alvorlig syke. Regjeringen skal derfor åpne flere diagnosesentre i løpet av året og kjerne journal er et viktig arbeid de ønsker å prioritere for å nå målet som er: God og effektiv pasient behandling. De ønsker også og opprettholde tilgjengelighet og kvalitet, men økt fokus på å redusere køer og det skal lyttes mer til hva pasientene selv vil. De skal legge fram ny nasjonal helse og sykehusreform hvor målet er å møte framtidas pasienter. Politikerne er gode på de store reformene mens det er fagfolket som står for møtet med pasientene. Dagens pasient googler symptomene sine før de går til legen og pasientens kunnskap og erfaringer må brukes som et ledd i behandlingen. Alle er vi eksperter på vårt eget liv. Pasientene må bli likeverdige samarbeids partnere. Regjeringen vil derfor satse videre på likemanns prosjekter hvor personer deler kunnskap og råd med andre med tilsvarende diagnoser. Økt kontroll og styring over eget liv er målet. De vil også gjennomføre pasient 33

34 tilfredshetsundersøkelser som vil være åpne for vurderinger åpenhet fører til økt kvalitet. Det skal være trygt for pasienter som ikke er fornøyde å stå fram. Ny teknologi skal gjøre pasienten til sjef i eget liv ved å mestre selvhjelp, slippe å oppsøke helsevesenet. Regjeringen har også som mål og øke kvaliteten ved å forenkle de nettbaserte tjenester så alt kan finnes på ei nettside hvor pasientene lett kan manøvrere seg fram til hva som gjelder for den enkelte. Pasientene må også inn i prioriteringsdebatten hvilke behandlingsformer evnt. overbehandling skal vi gjøre mer/mindre av. Øke kunnskapen hos pasientene om konsekvensene for fortsatt behandling eller avslutte behandling. Selv som statsminister måtte hun innse at ingen ting skjer selv om politikerne beslutter noe dersom det ikke gjennomføres ute i organisasjonene. De som jobber i helsevesenet har all æren for den innsatsen som gjøres. Hun takket for det personlige ansvaret hver enkelt ansatt i helsevesenet tar på jobb hver dag. Det er viktigst og må aldri glemmes! Bent Høies foredrag var: Ny retning i helsepolitikken Helse- og omsorgsministeren ønsket også å flytte makt og skape pasientenes helsetjeneste. Dette fordi pasienter føler avmakt i møte med helsevesenet. Ventetiden skal ned ved at det åpnes mer for fritt sykehusvalg og bedre utnyttelse av ressursene. Ny teknologi gjør nye løsninger mulig ekspertisen skal flyttes ut til folket. Økt kunnskap hos 34

35 pasientene føler til trygghet og hindrer overbehandling. Kommunene må samarbeide for å få til gode løsninger, er en forutsetning for å få DMS opp å stå. Folk skal få et tilbud der de bor og slippe og oppsøke helsetjenestene. Flytte ressurser til de eldre, de skal også komme med et løft innen rus og psykiatri. Normer for bemanning og kvalitet skal også komme på plass. Høie var også opptatt av definisjonen på helse og at den måtte være mulig å oppnå mens en var i livet. Han mente det var mer imponerende å delta i Ridderrennet enn Birken og likte deres motto: Det umulige er mulig. Helse er å tåle den belastningen livet utsetter en for - Hva er viktigst i mitt liv og hva skal til for at jeg skal mestre det? Høie siterte Per Fuggeli som sier at: God helse er langt mer enn fravær av sykdom. Hans regjering lover også å kutte ned på byråkrati og tidstyver. Han var også imponert over fagligheten og engasjementet på pasientens vegne til de som jobbet i helsesektoren. Diabetes forbundet ved Generalsekretær Bjørnar Allgot Helsetjenesten kan ikke gjøre kronikerne bra, men brukerne vil bli tatt på alvor. De ønsker tillitt, trygghet og god gammaldags folkeskikk. Hvor er fokuset? Viktig med opplæring i egenomsorg, folk er ulike og har ulike behov. En pasient er ikke alltid hjelpetrengende og passiv. Brukeren vil være en medspiller. Kronikere har en sykdom, men er ikke syke kropp og sjel henger sammen. Se pasienten/kronikeren som en ressurs- brukermedvirkning er en menneskerett og demokratisk som igjen gir helsegevinst. Statssekretær i helse og omsorgsdepartementet: Lisbeth Normann Helse Norge har et sammensatt utfordringsbilde. Organiseringen av arbeidet er ikke optimalt. Legevakts ordning og tilbudet til de psykisk syke er de svakeste leddene. En samlet gjennomgang av primærhelsetjenesten er innovativt. Utfordringene er sammensatte og krever grundig beskrivelse og nye løsninger. God samhandling mellom sykehus og kommune er en nødvendighet. God kvalitet avhenger av å 35

36 lytte til pasienter og pårørende. Regjeringen vil drøfte dagens ledelses struktur, kompetanse og utdanningsbehov. Opptrappingsplan for rus, habilitering og rehababilitering. Barn og unge kronikere. Legevaktens kompetansebehov og rolle, samt etablere kommunale helse og omsorgsregistre. Se på nye IKT løsninger. Alle relevante aktører skal få komme med innspill. Å lede er å være tilstede der det skjer var tema til Per Bleikelia, direktør ved Ringerike sykehus Er det mulig å lede et sykehus? Fyrbøter i helvete». Felles for sykehusene er at de er store organisasjoner og er de mulig å lede fra toppen? Møtet mellom behandler og pasient er det det handler om. Viktig å snu pyramiden på hodet all makt fra bunnen. Adm. dir må være en tilrettelegger. Det er kun bevilget penger til pasientbehandling må aldri glemmes. Vi som jobber i helsevesenet er kjempeheldige, men vi må bruke pengene riktig. Møtet mellom pasient og behandler må være optimalt. For å nå dette målet må ledelsen forstå de ansatte, se dem og finne løsninger i fellesskap for å nå målet. Syke mennesker er ikke interessert i å møte direktøren. Å følge rammene er en forutsetning og det er ledelsens ansvar. De ansatte må ha det bra på jobb, det er de som møter pasientene. Alle ønsker endring, men ingen ønsker forandring. Fagfolk er heltene i sykehusene. Alle som jobber på sykehuset må ta ansvar. Det primære i sykehusdriften er å stå sammen og alle tar samme ansvar. Vi er 36

37 forberedt for den eldre generasjonen, men ikke den yngre garde det blir vår største utfordring. De vil ikke være lojale, men velge det beste tilbudet shoppe på nettet. Tillit er like viktig som kontroll, viktig med mer makt ned i organisasjonene. Leder for Nasjonal foreningen for folkehelsens demens råd og leder for statens senior råd: Wenche Frogn Sælleg Personer med demens vil selv bli hørt! Personer med demens har ofte betydelige ressurser å ta i bruk, hvis de får hjelp til å bygge bro over til den andre siden. Eks. hjelpe til med å vaske huset eller å lage mat sammen med andre. De trenger hjelp til å ta disse ressursene i bruk. Det handler og mestring og hjelp til selvhjelp. Aktivitet hindrer utvikling av sykdommen. Den demente brukeren har også rett til medvirkning ikke bare retten til en diagnose og retten til å motta hjelp. Ønske er en garanti etter en modell fra Scotland: Ingen skal gå alene gjennom livet med en demenssykdom. Nasjonalforeningen planlegger en opplæringsplan av offentlige institusjoner i samarbeid med brukerorganisasjonen og pårørende, men det er også viktig å begynne med oss selv. Helsedirektør Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet tematerte: God dialog og medvirkning Helsepersonell er til stede ved fødsel og død. Hvordan ønsker vi å bli mottatt? På våre egne premisser eller på systemets premisser? Vi er gode på helsetjenester i Norge, men ikke så gode på å ta inn brukerens perspektiv. Vi var tidlig ute med pasientrettighets lov, men ikke klart å få dette til. Spørre, lytte og være interessert i den som skal motta tjenesten fører til økt kvalitet. Hva er det å jobbe kunnskapsbasert? Forskningsbasert, men hva med kunnskapen som er erfaringsbasert? Der bør den grunnleggende kunnskapen ligge. Argumentene mot brukermedvirkning er hvem som blir hørt? Er det menigmanns stemme som blir hørt? Brukermedvirkning er det største kvalitetsgrepet helsetjenesten kan gjøre. Det bør forskes mer for å skape lokale og 37

38 nasjonale veivisere. Brukermedvirkning er ikke det samme som at brukeren skal bestemme egen behandling. Det må alltid ligge i fagmiljøet. Viktig å finne en balanse som gagner alle fornøyde brukere og god kvalitet. Hva er vanskelig med brukermedvirkning? Hvordan få til en helhetlig systematikk for å nyttiggjøre disse opplysningene? Eks. venterom? Er brukerne brukt i utformingen? Hva er viktig for brukeren på et venterom? Lederne må inkludere all brukermedvirkning i kvalitets arbeidet og det må være i samsvar med organisasjonens mål og verdigrunnlag. Brukermedvirkning er godpraksis og viktig som forebygging av negative opplevelser. Brukerne må bli flinkere til å etterspørre og kreve medvirkning. General sekretær i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon: Liv Arum Ønske det, tenke det, ville det, men gjøre det? Mange ønsker pasients helsetjenester, men hvordan komme i gang? Vanskelig å sette pasienten i sentrum når en sitter der selv! Kronikere har ofte kontakt med flere tjenester, men tjenestene kommuniserer ikke med hverandre. Det blir vanskelig å finne fram i jungelen, mangler en samlet oversikt for pasientene og tjenestene. Målet er god helse og mestring av eget liv. Overgangene er sårbare, der glipper det ofte - fra barn til voksen, mellom organisasjoner og/eller tjenestetilbud. Pasientene er ikke opptatt av hvem som har ansvaret for hva, men å få den behandling som fungerer og de har krav på. Koordinatorer er viktige, pasienten blir ofte sin egen koordinator. Det skal ikke være lov å slippe en pasient før en annen har tatt over ansvaret. Kanskje må det sanksjoner til! 52 % av pasienter mente de ikke fikk god nok informasjon ved utskrivelse viser «Pasop undersøkelsen». Pasientene etterlyser tid til å få snakke med legen og få svar på det de lurer på. Mestring er målet - tid er avgjørende for å nå pasienten. Viktig for legen å se hva de ikke kan å henvise videre til andre. Tre av fire pasienter ble avbrutt av legen etter 18 sek. Dørhåndtaksyndromet: Pasienten presenterer sitt største problem på vei ut, med ei hånd på dørhåndtaket. Lytt til pasienten. Kjendiser blir sett, hørt og lyttet til - hvorfor ikke gjøre det samme med menig mann? 38

39 Utdeling av lederprisen 2013 NSF Oppland deler hvert år ut lederprisen. Den går til en leder som har utmerket seg i sin lederstil ved blant annet å sette klare mål for sykepleietjenesten, når gode pasientresultater i samarbeid med de ansatte og skaper trivsel på arbeidsplassen. For 2013 gikk lederprisen til NSF LSL Opplands leder Lillian Mistereggen som fikk prisen utdelt under Fagernesseminaret utdelt av Fylkesleder Thomas Lykken. Lederprisen fikk hun for det flotte arbeidet hun gjør som avdelingssykepleier på SI Gjøvik. Vi gratulerer! NSF LSL Oppland inviterer til fagdag på Honne den 13. oktober 2014 med Marco Elsafadi Denne lederkonferansen er gratis for våre medlemmer i NSF LSL Oppland. Andre betaler kr. 600,- Marco er tidligere landslagsspiller i basket og vant i fjor konkurransen «Mesternes mester» Vi begynner med lunsj kl Tema varer fra med passelige pauser. Påmelding innen til: toril.naustdal@nord-aurdal.kommune.no 39