6Minimonitor. CD en LEVER! TIDEN GÅR: 6 x budsjett. Fidelity nr.50! 4 CD/SACD spillere fra kr

Transkript

1 2/ årgang Mars-April 50 Skandinavisk High-End magasin TIDEN GÅR: Fidelity nr.50! 3 Dac-klokker høyttalere: 6Minimonitor Design Rock Lettdrevet Hi-Fi+ High-End VINYL: PU+RIAA Gjesteskribenten om kabler Hi-Fi portrettet: Antony Michaelson 6 x budsjett NOK 98,-/DK 89,-/SEK 89,- INTERPRESS NORGE returuke: 19 CD en LEVER! 4 CD/SACD spillere fra kr Glimmer og gråstein Skeive skiver Blått & Rått Blanda akustiske drops Crooner Richard Badendyck Musikk:

2 Fidelity nr.50: Tiden går Tiden bara går, synger Therese Juel i det fantastiske opptaket til Jan Erik Peerson fra Botkyrka kirke i Sverige. Vinylplata Levande var en lydreferanse for alle oss norske hi-fi entusiaster, nå med syv hår på brøstet og enda færre på hodet, men som med glede tenker tilbake på hi-fi ens og egen ungdomstid. Det er mer enn 30 år siden denne plata kom ut for første gang, omtrent 10 år senere var jeg med på å starte Lyd & Bilde som ble en av verdens største hi-fi blader, noe jeg fremdeles er veldig stolt av. Vi pløyde virkelig ny mark og skapte betydelig interesse om musikk og gleden over god lyd. Ytterligere 10 år senere sluttet jeg da jeg syntes det ble for mye duppeditter og for lite lyd og musikk i mitt kjære hi-fi blad. Men vi er fortsatt gode venner, noe man kansje oppfatter noenlunde midt i bladet Etter å ha vært redaktør i det lille, men dedikerte hi-fi bladet Audio, startet jeg så opp Fidelity på noen få ukers varsel sammen med den entusiastiske Audio-gjengen da dette bladet ble kjøpt opp av et av de store bladkonsern. Narvesen og profesjonelle bladutgivere ristet skeptisk på hodet over vår nærmest naive satsing. Et hi-fi - blad nummer 3 er rett og slett umulig i et lite land som Norge! Men nå har du knapt 10 år senere Fidelity nummer 50 i hånden! Omtrent samtidig som Therese Juel kom med sin plate på Opus 3, lanserte Sony/Philips sin perfect sound forever CD-spiller som skulle gjøre den 100 år gamle rillespilleren avlegs. Men slik gikk det ikke, gitt! Og enkelte av verdens hi-fi blader begynte etter den første søte kløe å stille spørsmålstegn hvorvidt mangelen på støvknitring og visse sporingsproblemer motveiet entydig dårligere tredimensjonalitet enn på vinyl. Og hva med dynamikken, selv om digitalmediet BEVISELIG hadde langt bedre dynamisk kontrast? Nå er det altså CD-spilleren som skal kastes på skraphaugen. Etter lenge å ha strittet imot digitalinvasjonen simpelthen fordi digitalspinneren var langt fra perfekt, så forsvarer vi nå denne utskjelte teknologien i dette jubileumsnummeret. Dette simpelthen fordi historien synes å gjenta seg: Det beste av det gamle er i det minste bedre enn gjennomsnittet av det nye! Den nye drivverkfrie USB eller DS-Dac en er glimrende, og det langt større utvalg av tilgjengelig musikk via harddisc og internett burde være ekstremt positivt. Men mange av oss opplever at vi stadig sjeldnere setter oss ned for å lytte konsentrert til musikk med de nye datasystemene. Hvorfor? Samtidig oppdager vi at mange CD-spillere er blitt både bedre og billigere, vi presenterer 4 eksempler i dette bladet. En av disse viser seg å være bedre enn alt annet vi har hørt av signalkilde i referanseanlegget, inkludert vinyl. Men billig er den ikke! Men igjen kan vi oppleve åpningen av Tiden bare går med den krispe gitaren og triangelet som stiger rett inn i himmelen som helt frigjort fra noe fysisk medium, slik vi også opplevde med de beste vinylspillere vi har hatt i hus. Og så kommer den varme, lyse, myke, hviskende stemmen som om hun står rett foran deg slik at du nesten kjenner den svake lavendelduften: Levande! Takk derfor til Soulution og alle dere andre som hele tiden jakter på den ekte musikken i enden av regnbuen, takk til dere importører og forhandlere som entusiastisk pusher god lyd. Og takk til dere lesere av Fidelity som deler vår begeistring for det gode liv med musikken. Og fremfor alt; takk til dere strålende medarbeidere i Fidelity som med ulike ståsteder og med ulike tilnærmelser til musikken hver eneste gang prøver å lage bladet enda litt bedre Knut V Ansvarlig redaktør Knut Vadseth knuvadse@online.no Tlf: / Skribenter i dette nummer Gunnar Brekke Arne Christian Damhaug Jan Myrvold Tore Dag Nilsen Stein Arne Nistad Håkon Rognlien Anders Rosness Trond Torgnesskar Knut Vadseth Foto Knut Vadseth Grafisk design Idéverkstedet AS, tlf: Trykk Printall Annonseavdeling Tlf: ( ) Annonsemateriell annonse@ideverkstedet.no Kontakt redaksjon post@audiofidelity.no Diskusjonsforum Abonnement service: MediaConnect AS Postboks 265 Økern, 0510 Oslo Tlf: , faks: fidelity@kundetjeneste.no Etterbestilling av tidligere utgivelser: post@audiofidelity.no Tlf: Etterbestilling av artikler som PDF: Pris: Kr. 50 pr side sendt på e-post Oppstart kr. 100 pr. blad. kristin@ideverkstedet.no Utgiver Forlaget Fidelity AS Halvdan Svartesgt. 8, 0268 Oslo ISSN Det må ikke kopieres fra dette bladet uten tillatelse fra rettighetshaver. Denne bestemmelse gjelder også enhver form for elektronisk, mekanisk eller annen type gjengivelse. Brudd på bestemmelsene vil bli anmeldt og medfører erstatningskrav. 3

3 Innhold 50 nr 2/ Musical Fidelity RIA: V for Victory 40 Davone Rithm 2-veis designhøyttalere 6 Brev 27 Musical Fidelity DAC: Liten og god 44 Audio Research Ref 5 rør forforsterker 10 Soulution 745 CD/SACD spiller 28 B&W 800 Diamond 48 Dac-klokker 20 Testpanelet om Soulution B&W 802 Diamond 52 Musikkomtaler: Glimmer og gråstein 22 Hi-Fi portrettet: Anthony Michaelson 36 Wadia 381i CD, USB-Dac og kontrollforsterker 54 Musikkomtaler: Skeive skiver 4

4 56 Musikkomtaler: Blanda akustiske drops 68 Budsjett: April Music Stello DA100 Signature 96/24 USB og Stello CDT 100: 84 Budsjett: Kabelsammenligning 60 Musikkomtaler: Blått & rått 72 Budsjett: Dali Menuet Royal vs Dali Mentor Menue 86 Gjesteskribent om kabler 62 Hauk 76 Budsjettreferansen Cambridge Azur 650C CD-spiller 88 B&W P5 hodetelefoner 63 Musikkportrett: Crooner Richard Badendyck 78 Budsjett: HRT-iStreamer 90 Transfiguration Axia PU 64 Klipsch RF 7 II hornhøyttaler 80 Zu Essence 92 Consonance Reference 40 RIAA 5

5 Brev til Hej Norge :) // Ennas HiFi Har ni hört om den kommande mässan i Jönköping den 7-8 maj? HiFi-mässan /Sweet Spot 2011 /i Jönköping 7-8 maj blir allt mer intressant. En hel del tunga aktörer på marknaden kommer medverka. Listan kommer växa vilket innebär att en ny snart kommer visas. Hoppas ni också kommer stå där och le åt alla nyhetssugna prospekt. :) Thomas Bergman, Ennas Hei! Takk for tipset. Vi holder kontakten så får vi se. Men dette er vel også tid messe i Munchen, såvidt jeg husker? Knut V Swans F2.2 til test? Hei Leste med stor interesse testen dere gjorde av XTZ Divine. En annen høytaler som har vært på markedet en stund nå som hadde vært interessant å fått en test på er Swans F2.2 som jeg mener stiller i samme klasse både i størrelse og pris. Lyd og Bilde hadde en minitest av denne høytaleren for noen år siden, men synes den testen blir for overflatisk. Håper at dere kan ta dere tiden til å teste Swans F2.2 også. mvh Ronny Olsen Blad nr 49 Er fast leser av deres utmerkede tidskrift. Mange fine artikler og omtaler av musikk utgivelser. Håpet på at Navnet Usher skulle dukke opp i omtale fra de omtale HIFI messene. Usher har nylig oppgradert med DMD diskanter og det burde vel kvalifisere til omtale. Særlig i lys av hyppig omtale av B&W også med diamant diskanter. Er det noe håp på omtale ved en senere anledning? Vennlig hilsen Ketil Treidene Usher med diamant kommer i neste blad! KV Feil nummer er lagt ut som pdf Hei. Vi bare gjøre oppmerksom på at dere har lagt ut pdfutgaven av nr 47 i stedet for nummer 42. Det er jo forsåvidt hyggelig, men kanskje litt ødeleggende for butikken :-) mvh Gorm Johansen Hei! Nei for an gangs skyld var dette en villet tabbe. Grunnen var at vi er helt utsolgt på nr. 47 og det ville koste en formue å trykke opp flere. Og siden vi er utsolgt, taper vi heller ingenting, men gir bare god service. Knut Spørsmål om høyttalere, HJELP Hei og takk for et kjempebra blad! Har et spørsmål ang anbefaling av høyttalere\stereoanlegg. Prøver å finne meg et godt stereoanlegg, men synes det er vanskelig da det meste av godt utstyr blir for avslørende og for hifi-korrekt for min smak. Har mange dårlige innspillinger i samlingen min, typisk 80-talls hard rock som låter hardt og spinkelt. Dette låter ofte verre på dyrt og godt utstyr. Hadde litt tro på at den nye XTZ Divine kunne være noe for meg, men ble usikker da du i testen konkluderte flere ganger med at den låt såkalt korrekt etter det jeg oppfattet. For å sette ting litt på spissen så skulle jeg nok ønske at en høyttaler spilte noe tilsvarende Cervin Vega på de dårlige innspillingene, mens det kan låte som en high end høyttaler på gode innspillinger. Jeg ønsker med andre ord tilbakelent diskant og mye saft og trøkk i bass og mellomtone. For å si det på en annen måte så ønsker jeg meg en høyttaler som egner seg til fest, men samtidig en som man kan få gode opplevelser på gode innspillinger. Men kanskje viktigt at den egner seg til fest. Dette var noe du påpekte at XTZen ikke var like god til. Bassen på XTZ en er nok bra den, men er litt skeptisk når bassen kun er der når den er der på innspillingen. Trenger nok en ht som har så stor bass at en spinkel innspilling blir litt fyldigere. Har sett litt på Swans F2.2. Har du hørt disse? Evt andre anbefalinger? MVH Åge Bø XTZ er knapt nok problemet, og med en typisk watts rørforsterker vil du oppnå akurat det du er ute etter, mer kamuflerende men likevel musikalsk. mvh Knut V Mennesker bag Hej Knut! Først et godt nytår til alle,med tak for et formidabelt blad. Et stort tillykke med prisen til Leif Haggmark----intet er mere fortjent for denne frontkæmper! Vi der har været med i mange år ved at der findes mange store personligheder bag de grå stålfronter. Personer jeg har mødt på mange udstillinger. Mit spørgsmål går der for som følger! Har Franco Serplin (Sonus Faber) mistet kontrollen over sit firma måske finanskrisens skyld og er det også skyld i, vi ikke har hørt fra Mark Levinson længe! Super artikel i nr. 49! Er det samme tilfældet med Dan D Agostino fra Krell? Hvad blev der af Svalander og Forsell? På forhånd tak! Glæder mig et vildt til nr 50! Sten Dam, Danmark Joda. Æres den som æres bør. Leif er en av de helt sentrale i skandinavisk hi-fi på toppnivå. Som jeg skrev fra Venezia i sommer, er Franco Serbelin helt ute av Sonus faber og ble ikke nevnt med et ord i presentasjonen av ny høyttaler. Men så har han også startet et konkurrerende merke. Også Dan og kone er helt ute av Krell som ble slukt av kinesiske pengefolk som opprinnelig skulle hjelpe til under finanskrisen. Svalander møter jeg på de fleste messer i Sverige, han driver fortsatt i bransjen, mens Forsell har gått tilbake til hjernekirurgi, i hvert fall nesten, ved å operere bort magesekken for å redusere fedme. Bedre butikk enn hi-fi, og det går rykter om at han har tjent fett (hm) på en metode som nå brukes i hele den vestlige verden. Mvh Knut 6

6 Erfaring med PC lyd Jeg vil gjerne med dette dele mine erfaringer med andre lesere angående lyd fra pc. Først og fremst vil jeg bare opplyse om hva jeg besitter av utstyr. Cambridge azur 840 A V.2 integrert forsterker og Epos M22 i tri wire høyttalere. Der bruker jeg en kabel fra wireworld som koster ca for 2 X 3 meter. Altså i aller høyeste grad et budsjett anlegg. Jeg har vel i tillegg hørt en del rock `n roll alt for høyt i min ungdom så hørselen er vel heller ikke slik den burde være? Men litt hører jeg da enda. Etter min kones utsagn så er det vel ikke all verden? Vel vel, nok om det. Jeg kjører også det meste av musikk fra pc i flac kvalitet, noe som etter min mening er det eneste som duger fra pc. Til avspilling bruker jeg Mediamonkey med asio drivere. Jeg satt også med et eksternt lydkort. Mobil pre usb. Noe som kostet rundt i sin tid. Etter å ha lest noen omtaler av dacer i fidelity bestemte jeg meg for å prøve en Cambridge dacmagic. Jeg valgte den mest av alt p.g.a. lyd i forhold til pris. Bestilte så denne brukt i ca 3 mnd. Fikk denne tilsendt med ditto XLR kabler. Pakket så dette ut av esken og plugget til med usb ledning og tenkte for så vidt ikke noe mer på dette. Alt var bare fryd og gammen. Fyrte så opp pc en og en fantastisk mye bedre lyd runget frem fra høyttalerne. Dette var et skikkelig løft av lydkvalitet. Et mere detaljert lydbilde og absolutt mere dynamikk var inntrykket jeg satt igjen med etter noen timers prøvekjøring. Helt suverent. Den er verdt hver eneste krone. Fornøyd og glad satt jeg og lyttet til musikk og leste tilfeldigvis i en tidligere utgave av fidelity. Der kom jeg over et leserinnlegg av en som også hadde noen erfaringer å dele. Han kunne varmt anbefale et asio dedikert lydkort. Dette skulle virkelig gjøre susen. Pokker ta.. der ryker den fredags pilsen tenkte jeg. Heiv meg så rundt og bestilte et Asus Xonar Essence STX lydkort til ca 1600 kr. Etter noen dager dukket det opp i postkassen og jeg var like spent som en unge på julaften. Fikk så dette montert og koblet til dacen med en coax ledning jeg hadde liggende. Fyrte opp pc en og satte i gang musikken. Wow. Der fikk jeg hakeslepp. Det ble en merkelig flott lyd. Hva hadde skjedd? Jeg ble sittende lenge å fundere.. Jo det var en stillhet som bredte seg utover. Som om et mørkt teppe hadde lagt seg bak musikken. En ro og dynamikk som fikk smilet til å gå fra det ene øret til det andre og som bare limte meg fast i sofaen. Der ble jeg sittende. Etter noen dager med lytting og nyting fikk jeg en kompis på besøk som også kunne høre formidabel utvikling av lyden hjemme i stua mi. Han spurte etter hvert hvilke ledninger jeg brukte og mente dette også kunne ha stor betydning for lyden. Vel. Der fikk jeg noe å fundere på. Jeg må innrømme at dette hadde jeg i alt oppstyret ikke tenkt noe videre på. Jeg begynte å undersøke merket på ledningene mine på internett. Etter en stund med lesing på nettet viste jeg ikke om jeg skulle le eller gråte. Men jeg braste ut i latter tross alt. Jeg kunne konstatere at både coax ledningene og XLR ledningene til sammen ikke utgjorde mer en ca 150 kr. Pokker ta.. der røyk den neste fredags pilsen også. Jeg bestilte så ledninger av merket van den hul. Et par XLR kabler av typen D-102 III HYBRID til ca og en coax av typen The FIRST Ultimate Mk II. På nytt gikk jeg hjemme noen dager og ventet i spenning. Da de så dukket opp var jeg ikke sen om å få koblet til disse. Startet så opp systemet og satte meg ned i spenning for å lytte. Jeg hadde vel akkurat fått haka på plass igjen etter forrige oppgradering da den igjen falt ned i fanget som en sekk med poteter. Jeg har lest at noen har betegnelse fløyel på lyd. Jeg har ikke skjønt hva dette innebar før nå. For noen myke toner.. Jeg var overveldet. Min konklusjon av dette er at usb porten ødelegger lyden fullstendig og kabler av litt kvalitet er alfa omega for god lyd. Et Asio dedikert lydkort med digital utgang, spdif eller toslink er absolutt ikke å forakte. Håper virkelig disse erfaringene kan komme andre lesere til gode. Til slutt vil jeg atter en gang takke for et flott blad. Mange gode artikler med en skvett god humor. Stå på. Dere gjør en kjempe jobb. Gleder meg til hver utgave. Med hilsen Falken. NLE 22 RIAA Amplifier Passer til alle MC / MM pick-uper Pick-up output 100 V - 10 mv Pick-up modstand k Pick-up kapacitet 100 pf- 400 pf Pick-up kanalbalance i 1 db trin Alt indstilles direkte på bagsiden NLE 15 Power Supply medfølger Ubalanceret / balanceret output Dual mono i hele elektronikken Ultrakort og støjsvag signalvej Ingen strømstød i pick-upen Lydgengivelse i referenceklasse Salg til Norge og Island Ren lyd "fri af lysnettet" NLE 22 opfylder alle RIAA behov og koster mindre end mange gode pick-uper. Ny komplet teknik med nem optimal pick-up indstilling. NLE 15 Audio Power Supply er "fri af lysnettet". NLE 15 overfører energi fra lysnettet uden direkte elektrisk forbindelse. NLE 22 har derfor unik lydgengivelse, som er helt ren, detaljeret og dynamisk. NLE 22 RIAA Amplifier koster kun (inklusiv MVA/moms) DKK ,- Salg til Sverige og Finland Du har musikken Vi har teknikken N.L. Elektronik mener, at hvis man skal drikke vin af helt rene glas, så skal man også nyde musik på hi-fi anlæg, som lyder helt rent. Vi synes, at det kun er musikerne som skal bestemme musikken og at teknik ikke er kunst. Teknik er naturvidenskab, som vi udnytter til at lave hi-fi apparater, som gengiver musikken helt rent, detaljeret og dynamisk. "NLE 22 er det beste kjøpet jeg vet om når det gjelder high-end platespillerforsterkere." Gunnar Brekke "fidelity" nr. 47 Salg til Danmark N.L. Elektronik Tlf.:

7 Misbruk av navn! I og med publisering av en Fidelity-utgave på nett, har dere gjort mitt navn søkbart med link til et leserinnlegg jeg skrev. Dette ønsker jeg ikke at dere gjør. Hvis man søker på mitt navn, feks google.no, får man opp hva jeg skrev i brevet til deg den gang. Gav der en del opplysninger som jeg synes var litt personlige. Derfor ønsker jeg ikke at denne mailen til deg, som da senere ble publisert i bladet, skal linkes til mitt navn på denne måten. Jeg har sjekket opp dette forholdet og uten samtykke har dere ikke lov til å publisere innholdet på denne måten, med direkte kobling til en person. Jeg ber dere derfor om å fjerne denne koblingen til mitt navn. Håper på forståelse for dette. Forstår ikke helt at dette skal være noe problemet å få slettet, og det er det vel heller ikke. mvh xxx Hei! Jeg reagerer litt på at du som overskrift på denne mailen angående et mange år gammelt brev sendt eksplisitt som leserinnlegg til Fidelity, nå plutselig er blitt misbruk av navn. Jeg har dobbeltsjekket brevet som knapt kan sies å inneholde noe annet enn et teknisk spørsmål angående ditt eget musikkanlegg, men har sendt problemstillingen videre til teknisk kyndige som mer enn antyder at dette slett ikke er så enkelt å slette som du antyder. Og du mener vel ikke for fullt alvor at vi skal slette hele bladet? At vi har gjort noe klandreverdig eller ulovlig ved å legge omtalte blad gratis ut på Nett, bli benektet av vår advokat. Heldigvis. Det betyr ikke at vi ikke vil prøve å hjelpe deg siden det betyr så mye, men det hadde vært hyggeligere å finne en praktisk løsning om du ikke hadde henvist til misbruk og påstander om ulovligheter, synes jeg. Mvh Knut V Hei, jeg kjøpte i dag et års abonnement til Pål Even S., det er en julegave, kan det være hemmelig fram til jul?, dvs at han får ingen bekreftelser på at han fikk det, tilsendt til hans e-post? Hilsen Olga S. Hei! Jeg kan ikke gjøre annet enn å oversende dette til de som tar seg av abbonnement for oss. Håper det går bra! Og hils Pål Even på julaften og fortell fra meg at han har en strålende hjertevenn! mvh Knut V.red. Gikk det bra? Knut Hei, det gikk veldig bra:)), han er veldig fornøyd med gaven. Ha en god helg. Hilsen Olga Dynaudio Har dere mulighet til å teste Dynaudio Contour 1.4? Jeg har disse høytalerne selv og er meget fornøyd, og mener at de burdet være testet sånn at andre lesere kan få opp ørene for 1.4 i denne prisklassen. Jeg mener selv at de har mange meget gode kvaliteter. Med vennlig hilsen Tor Ole Kristoffersen Takk for tipset, det skal vi virkelig prøve å få gjort. Knut DON T MISS A BEAT! THE FINEST ALL-IN-ONE SYSTEM. EVER Majik DS-i Nettverkspiller 24/192 6 digitale innganger 5 analoge innganger MM Riaa Chakra forsterker Dynamik strømforsyning Software/firmware oppgraderbar kr Vibesgate 12, 0356 Oslo, Tel info@kontrapunkt.no,

8 Slaget mellom Norge og Kina Jeg sidder og har en lille hygge pause, hvor jeg surfer lidt på jeres hjemmeside med gamle nummer af Fidelity. Rigtig fin og interessant læsning, med mange gode anmeldelser af både musik og anlæg. Først og fremmest nogle gode og grundige artikler, hvor det er befriende at jeres skribenter også (engang imellem) tør skrive noget negativt om de produkter som bliver testet. Desværre er det langtfra tilfældet med alle HIFI tidsskrifter, som kan virke lidt blodfattige og konfliktsky. Så er det jeg når tilbage til 2007 og 2008, hvor jeg fanger interesse for jeres artikler/tests vedrørende kåring af jeres budgetreference anlæg. Slaget står på dette tidspunkt mellem en norsk forstærker fra Abrahamsen og en kinesisk fra Xindak. Historien starter i Fidelity nr , med test af Xindak XA6950 forstærkeren. Anmelderen Anders Rosness roser produktet til skyerne og kåre den som den nye reference forstærker i jeres budgetanlæg. I direkte duel med forstærkeren fra Abrahamsen en prototype på det tidspunkt, som dog i parentes bemærket åbenbart var i stand til at udkonkurrere den tidligere budgetreference fra Cain udklasser den denne. Så vidt så godt, men føljetonen fortsætter så i Fidelity nr , hvor de pågældende forstærkere så skal møde igen, da Abrahamsen nu er klar med den endelige produktionsmodel. Nu skal de to budget kandidater så lige pludselig kobles op i Fidelitys high end reference anlæg, hvor duellen jo netop før og ganske fornuftigt foregik med opkobling i budgetanlæget. Den beslutning har jeg meget svært ved at forstå. Efter min mening er det total overkill at putte to forstærkere i den klasse ind i et anlæg til adskillige hundredetusinde kroner. Hvorfor dog ikke foretage den sammenligning i det pågældende budgetanlæg, netop som man gjorde i den første test fra 2007?? Jeg skal så ellers lige love for at vinden vender når man med svedende hænder får læst sig ind i dysten mellem de to kandidater. Nu er Abrahamsen lige pludselig den klare vinder, som på alle punkter udklasser Xindak forstærkeren ( det må egentlig have været en noget ufærdig prototype fra Abrahamsen..). Den gode Anders Rosness er stadig en del af test panelet, men har nu som de øvrige i panelet intet godt overhovedet at sige om den forstærker han før roste som noget af det bedste han havde hørt. Undskyld mig referenceanlæg opkobling eller ej - så er det ikke særligt troværdigt, at den pågældende forstærker pludselig er blevet så dårlig. Nu er jeg jo dansker og jeg hørte jo her under håndbold VM, at nordmænd hader danskere(især Løke), men jeg vover nu den påstand, at det jeg læser minder rigtig meget om en form for national nepotisme. Det går vel ikke i spænd med den nationale stolthed, at en billig asiat banker en relativ dyr nordmand, eller hvad? Jeg håber i fornemmer ironien og at det ikke er så alvorlig ment. Men jeg undrer mig stadig over fremgangsmåden, hvor man undlader at teste under de samme (rimelige) forhold som i den første anmeldelse. Derudover kunne det være ganske rart at blive klar på om Anders Rosness mente hvad han skrev i den første test eller at det bare var et udtryk for en dårlig dag, hvor hørelsen ikke var optimeret. Jeg vil til sidst gøre udtrykkeligt opmærksom på at jeg ikke kender hverken den ene eller den anden forstærker, og således ikke skal gøre mig klog på hvordan de lyder i virkeligheden. Venlig hilsen Preben Jørgensen, Danmark Heia Danmark! Joda, jeg fornemmer den godmodige ironien! At de angjeldende forsterkere oppviste større forskjeller i referanseanlegget, er helt som forventet. På den måten forsterker vi riktignok de forskjeller man måtte oppleve i et mer relevant anlegg, men mener at vi da enda bedre kan høre ulike parametre i forsterkerne. Uten å huske dette helt presist, vil jeg tro at vi OGSÅ har dobbeltsjekket med de samme forsterkere med rimeligere utstyr. Hadde det vært noen kontroverser ved dette, hadde vi omtalt det, ellers ikke. Jeg husker også at Anders var veldig forbløffet over forbedringen fra førproduksjonsmodell til endelig produkt hos Abrahamsen. Og ja, her er muligens et snev av patriotisme, men jeg håper virkelig at dette ikke farvelegger beskrivelsen av lyden. Men uansett blir nok forskjellene generelt overdrevet en smule av oss hi-fi skribenter for å markere forskjeller. Men det skjønner vel de fleste? Uansett, vi prøver å være ærlige og ydmyke nok til å innse at det vi skriver ikke er noe endelig fasit, men et forsøk på en stemningsrapport som jeg selv i ettertankens grelle lys likevel mener er mer enn bare underholdning, som enkelte skal ha det til. Mvh Knut V

9 333 Soulution 745 CD/SACD spiller: S elv om alle nå påstår at de dengang var skeptiske til dette opprinnelig 14 bits (!) digtalmediet fra Philips og Sony, var det imidlertid lite annet enn lommeboka som avgjorde hvor raskt man kunne erstatte platespilleren med de nye elektroniske vidundere. Prisen på de første var da også rundt ti tusen kroner, og det var lange køer i Akersgata da Aker Mic presset prisen ned i et par, tre tusen kroner. I dag kan vi bare undre oss over den voldsomme hast vi hadde med å gå over fra vinyl til digital. Selv 30 år etter kan de gamle vinylskivene fremdeles utkonkurrere CD-mediet når det gjelder generell lydkvalitet, om du har vært forsiktig nok med de litt skjøre platene. Men CD-mediet er blitt stadig bedre, også avspillingen av de håpløse platene fra 80-åra. Dette selv om det blir påstått at lyden er innebakt i ett-tall og nuller engang for alle. På samme måte som det i sin tid ble påstatt at alle CD-spillere nødvendigvis måtte låte tilnærmet likt. Bare analogutgangen kunne tenkes å ha noe å si for lyden fra dette 16 bits digitalmediet, sa ekspertene. Selvfølgelig begynte Ivor og gjengen å lage CD-spillere tross motforestillinger, veldig gode var de faktisk. Men de var også de første til å stoppe produksjonen av disse for et par år siden da de lanserte Direct Streaming, nærmest en CD-spiller uten drivverk som tok signalet fra Nettet eller fra rippede CD-plater fra din datamaskin. Dette og liknende USB-Dac er fra andre var da også helt genialt! Dobbelt så bra til halve prisen ved at man sparte de kostbare drivverket som også krevde dyre feilrettingsfiltre i tillegg til at hundrevis av plater kunne samles på en hardisc for et par kroner plata! Også vi i Fidelity jublet; PC Dac en låt rent og lekkert, nesten som de første digitalforsterkere? SOM DE FØRSTE DIGITALFORSTERKERE? Hm. Etter å ha levd med vår PC-Dac i et års tid, skulle vi demonstrere vår trofaste Muse CD-spiller som var til salgs. Og fikk bakoversveis på grunn av dynamisk kontrast og en innlevelse vi hadde glemt var der, men dette sammen med opplagt mer støy, forvrengning og annen gruff som vi også hadde glemt. Men det festet seg en liten mistanke om at det kanskje var en årsak til at vi hadde spilt mindre musikk i det siste Så forteller også andre om at den nye, vidunderlige datavspillingen ikke helt går på skinner. Og mange velger vinyl for virkelig å kose seg med favorittmusikken. Så skifter vi server, og opplever at klangbalansen forandrer seg. Huh? CD en 10

10 Og får stadig nye historier om alt det som må gjøres inne i datamskinen for å optimalisere den perfekte lyden. Dette er da i hvertfall ikke så enkelt som det blir hevdet. Slutten av denne historien kommer her; den beste avspillingen av musikk vi i Fidelity har opplevd så langt. At det faktisk er en CD-spiller som fikser dette idet alle avisene forteller oss at CD-mediet er over og ut, er vel bare historien som gjentar seg... Og at vi i vårt jubileumsnummer 50 for mars/april 2011 presenterer hele 4 glimrende CD-spillere fra kr er altså langt fra noen arbeidsulykke Da CD-mediet ble lansert med brask og bram for en drøy generasjon siden, var den kjente platespillerprodusenten Ivor Tiefenbrun en av de få som hevdet at det nye mediet var helt utilstrekkelig lydmessig og mye dårligere enn hans egen Linn Sondek LP-12 vinylspinner. Selvfølgelig mente han det! lever! 11

11 333 Soulution 745 CD/SACD spiller: På tampen av CD-epoken(?) kommer kanskje den beste sølvplatespinneren vi hittil har hørt. Men om lyden er absolutt i toppskiktet, så er sannelig prisen det også. Soulution 745: CD en lever (1) Av: Arne Christian Damhaug, achri-d@online.no S745 er et usedvanlig godt oppbygd produkt og her er installert et fabrikktilpasset UMK-5 CD/SACD-drivverk fra Esoteric plassert på en massiv kobberplate for maksimal stabilitet. Videre er kobberplaten frakoblet det ytre chassis med dempere i praksis en sub-chassis konstruksjon slik at drivverket skal være tilnærmet immun mot ytre påvirkninger. S745 leser dataene i 2x real time hastighet og buffrer før signalprosesseringen. Interessant nok så konverteres DSD til PCM (24bit/384kS/s) før DACchipene. CD-data og eksterne PCM-data oppkonverteres også til 24bit/384kS/s. Selve oppkonverteringsalgoritmen bygger på Sonic2 teknologi fra Anagram Tech. S745 har to klokkekrystaller og en PLL som genererer de nødvendige frekvenser basert på grunnfrekvensene 44,1 og 48kHz. Krystaller og tilhørende PLL skal være av ypperste kvalitet og det er neppe noe å hente ved bruk av ekstern klokke. Selve DACen er en dual mono konstruksjon basert på Burr Brown 1792 DAC som opererer i symmetrisk modus (balansert). Som nevnt er dataene konvertert til PCM (24bit/384kS/s) når de ankommer Burr Brown chipene og følgelig er det bare selve DA-seksjonen som benyttes av S745. Lavpassfiltrene er relativt slake noe de har mulighet til på grunn av den høye raten, og man reduserer typiske artefakter som ringing i filterfrekvensen til et minimum. Utgangstrinnene er to klasse A monotrinn med utgangsimpedans på 2 Ohm og driver det som finnes av forsterkere. Strømforskyningen er huset i egen boks. Det er separat strømforskyning til drivverket, til de analoge kretser og til de digitale kretser. Det går to tilpassede strømkabler fra strømforskyning over til selve spilleren. Den fysiske oppdelingen av strømforskyningene skal iht Soulution gjøre det enkelt å sikre tilstrekkelige strømressurser samt minimere interferensen mellom de tre enhetene. Betjening og funksjonalitet Fronten domineres til venstre av et stort display som viser kildetype og status blant annet frekvensen til innkomne data, om den interne klokken brukes eller forbigås, etc. Dette er praktisk når en kobler til eksterne kilder av ymse slag. Videre mot høyre er betjeningsknappene med standard funksjoner lagt ut i en rekke under drivverksporten som ved åpning og lukking summer fløyelsmykt så en skjønner at her er det også lagt stor vekt på detaljene. Den første knappen i rekken slår på / stiller S745 i stand by og den siste knappen aktiverer menyen for endringer av kilde, klokke, format, etc. Menyen manøvrer man seg gjennom ved hjelp av rattet på høyre side. Rattet og den underliggende menyen er intuitivt og funksjonelt oppbygget og man finner enkelt den ønskede funksjonalitet, hvilken verdi den har og mulige valg nær sagt umiddelbart. Når spilleren står i standard modus kan rattet benyttes til å skifte spor på CD/ SACD. På baksiden finner vi fra venstre strømforskyningskontaktene, deretter de balanserte og ubalanserte utgangene og til slutt digitale innganger og utgan- 12

12 «Musikken gjengis med kontroll og ro på en slik måte at det er mulig å konsentrere seg om musikken og musikken alene.» ger i tre rader. Øverst klokkeutgang og klokkeinngang for et standard TTL word-clock signal over BNC-plugger. De to neste radene har BNC, RCA, XLR og Toslink plugg for henholdsvis digitale innganger og utganger. BNC-, RCA og Toslink-pluggene for S/PDIF data og XLR for AES/EBU data. Alle innganger og utganger aksepterer opp til 24bit / 192kS/s og dekker dermed de fleste behov. Jeg prøvde alle innganger og utganger og fant intet å utsette under standard bruk. Som en kan skjønne fra beskrivelsen ovenfor gikk tilkobling og oppstart som en lek og snart tonet musikken ut over høyttalerne. Betjening og justering fra fabrikkinnstillingene var rett frem. Men det hadde vært greit å kunne spille av CD-laget på hybrider. Av en eller annen grunn velger S745 SACD-laget uten mulighet til å spille av Cden. Synkronisering Klokkeinngang er nødvendig for å kunne synkronisere til en ekstern master. Jeg synkroniserte S745 til en standard klokke dcs Scarlatti og sendte både 44,1 og 48 khz signal som S745 aksepterte uten problemer. Klokkeutgangen er praktisk i sammenheng med en ekstern kilde, enten denne er et CD-drivverk eller en PCbasert kilde med S/PDIF konvertering. Klokkesignalet til S745 genereres ved hjelp av to krystaller to stk på grunn av 44,1 og 48 khz. Og min USB-S/PDIFkonverterer aksepterte det direkte. S745 i master -modus er langt å foretrekke fremfor slaving når den kobles til eksterne kilder. 13

13 333 Soulution 745 CD/SACD spiller: Integrert CD/SACD spiller Ballet ble åpnet med Mahlers 9. symfoni med RCO under ledelse av Chailly (Decca CD/SACD. 2004) to timer etter at Saraste og Oslo filharmonien hadde spilt den samme symfonien hvordan skal sånt kunne gå bra? Konserten i Oslo var en opplevelse og da jeg kom hjem satte jeg altså på anlegget. Med en så god spiller som dette var det imidlertid intet problem. Overraskende nok kunne jeg høre på Mahlers symfoni en gang til uten å irritere meg over konservert musikk og dens begrensninger. Både dynamikk, klang og presisjon var svært overbevisende. Et par SACDer med Barb Jungr fant også veien til S745. Love me tender er et notorisk vanskelig album som lyder skarpt og spisst fra de fleste digitale kilder jeg har hørt (Linn Records AKD CD/SACD. 2005). S745 gjør det meget bra kanskje bortsett fra begynnelsen av kutt #3 litt skarpt ble det. Resten gikk greit. Walking in the sun er bedre teknisk og bød ikke på problemer for S745 (Linn Records AKD CD/SACD. 2006). Jazz at the pawnshop (Proprius PR- SACD CD/SACD. 2005) et lett og lekende konsertopptak. Slik var det også via S745 rett og slett meget bra. Elgars fiolinkonsert og Vaughan Williams The lark ascending er to stykker fin musikk (DG CD/SACD. 2004). Jeg synes S745 kom fint gjennom fiolinkonserten, men har kanskje noen ankepunkter til fiolinklangen i partiene av The lark ascending hvor Hahn spiller høyt opp i registeret og hvor tonen er tynn og hvor buens sus over strengene er en betydelig del av uttrykket. Etter min mening ble ikke dette partiet godt nok gjengitt. Koblet til PC Jeg koblet S745 til PC via min egen S/ PDIF konverterer (dcs Scarlatti SRC) og slavet den noen dager for å få et inntrykk av S745 og dens digitale innganger. Deretter slo jeg på klokkeutgangen til S745 og koblet den til konvertereren. Dette ga et lite, men markert løft i presisjon og klang og jeg lot derfor S745 stå i master modus når jeg senere koblet den til PCen. Blant musikken var den grandiose symfoni nr. 3 av Mahler i 24/88,2 Flac format. Det er snakk om Boulez tolkning som nettopp er kommet i sortimentet til HDTRACKS. Videre la jeg øre til en Flac 24/88.2 versjon av Mahlers 2. symfoni dirigert av Fischer også fra HDTRACKS. Innspillingene er særdeles avslørende med en enorm dynamisk spennvidde som inkluderer meget lave partier f eks i den 2. symfonien i begynnelsen av 5. sats. Begge ble håndtert meget bra av S745 og det var bare å glede seg over musikken. Elliott Carter (2L54SACD. Flac 24/ ) er et nytt bekjentskap for meg og denne innspillingen fra norske 2L ga et godt inntrykk. Både kutt #7 og 8 er veldig interessante og jeg brukte litt tid på dem i et forsøk på sammenligne dcs og S745. Begge kildene gjør det meget bra, kanskje er det litt mer punch i S745 sammenlignet med dcs (2V), men samtidig lyder dcs muligens marginalt mer naturlig. Dette er smak og behag. I tillegg lyttet jeg til noen CDer rippet til Flac (16/44,1) blant andre de jeg hørte på direkte fra CD-skuffen til S745. Jeg synes kanskje ikke at CDytelsen var helt i superklassen, men med samme data fra ekstern kilde i S/ PDIF format fungerte det bedre i mine ører. Hvorfor vet jeg ikke. Når jeg så tar med i betraktningen at CD-data og eksterne data behandles helt likt under signalprosesseringen i S745 blir denne subjektive oppfatningen vanskelig å forklare. konklusjon: S745 er en CD/SACD-spiller som overgår det meste jeg har lagt øre til i mitt anlegg. Jeg har hørt bedre CD-ytelse, men SACD ytelsen er nok helt der opp i toppsjiktet. Den er også veldig god når den kobles til eksterne kilder i mitt system fungerer CD-data enda bedre slik og den håndterer hirez data med den største selvfølgelighet. Det er i mine ører ingen spesielle klangsignaturer. Musikken gjengis med kontroll og ro på en slik måte at det er mulig å konsentrere seg om musikken og musikken alene. 14

14 333 Soulution 745 CD/SACD spiller: Soulution 745: CD en lever (2) Kan CD-mediet bli like seiglivet som vinylplatene? Selv vinylentusiastene iblant oss opplever at gamle 16 bits CD-skiver kan låte strålende på siste generasjons avspillere. Hi-rez SACD er enda mye bedre! Av: Knut Vadseth Hvor mye kan et musikkanlegg kunne koste før det er ren svindel? Etter tredvetusen for et komplett anlegg begynner det å bli vanskelig å høre forskjell, mener elektronikkbransjens egen pressetalsmann ifølge NRK. Svært mange av oss entusiaster mener denne grensen stemmer bedre om det var for hver enkelt komponent, kanskje til og med inkludert et fornuftig sett kabler til en samlet pris til godt over hundre tusen. Selv opplever jeg i storstua greit å kunne skille mellom de aller fleste produkter til minst et par hundre tusen pr. stk; hele tiden med en forbausende solid overenstemmelse mellom pris- og kvalitet. Med den vanskeligere akustikken på kinoloftet, har jeg større problemer med konsekvent rangering i den aller øverste prisklassen. Den ganske entydige forbedringen i et produkt er uansett vanskeligere å evaluere enn forskjeller for de mange ulike parametre av lydkvalitet. Men desto dyrere, desto mindre problem med å få til et allround anlegg som spiller ulike typer musikk like godt. Dette simpelthen fordi vi på de fleste områder da nærmer oss det vi opplever som virkeligheten. Dette selv om vi utmerket godt vet at virkeligheten er et bevegelig mål som flytter seg som gullkrukka i enden av regnbuen Grisedyr Likevel ble jeg en smule blek da medarbeider Christian Damhaug fortalte at han hadde fått en superdyr CD-spiller på hjemlån. Han lurte på om jeg ville ha den et par dager for en eventuell second opinion, om jeg da turde skrive om en slik kostbar dinosaur like før sin siste olje? 360 tusen kroner koster den og består av 2 store og blytunge bokser som tar skikkelig plass, mens den latterlige lille fjernkontrollen er velkjent fra små anlegg til hundredeparten av prisen. Og denne begrenser også en fornuftig styring av riggen på en utillatelig stupid måte ved at du må hakke deg frem til riktig spor, om du da ikke spiller hele plata fra begynnelse til slutt. Og her er ingen USB-inngang, ei heller innebygd volumkontroll (I begge tilfeller finnes dette på den langt rimeligere Wadia som vi tester et annet sted i bladet). Til gjengjeld kunne den sveitsiske Soulution avspille SACD, men kun i to kanaler og med DSD lyden konvertert til høyoppløselig PCM (24 bit 384 khz), om jeg oppfatter det riktig. Utseendet er bare sånn passe; minimalistisk stilrent men også akkurat så sjelløst som man forventer det fra de kanter. Det hele står og faller altså med lydkvaliteten. Men selv om vi forlengst har godtatt at CD-mediet på langt nær låter så egalitært som det ble påstått for tredve år siden, er det vel en grense hvor langt man kan dra lyden fra den gjengse CD-plata med alle sine feil? Om man da i det hele tatt gidder å spille plater når man kan streame fra Nettet og legge hele CD-samlingen både egen og andres på harddisc Men vil alle ha all musikken på data? Og blir musikken mer verd om du har et nesten ubegrenset tilfang. Sjelfull Vi har hørt mer storslagen lyd med den fantastiske Esoteric en som ble levert oss i 5 bokser til prisen av en halv million for et par år siden. Og omtrent like dynamisk, stram og oppløst var den bokstavelig talt like esoteriske og kostbare rørombygningen av Esoteric med initialene APL. Det beste fra EMM- Labs siste versjon også med Esoteric drivverk tilbød enda mer markant grunntonenivå enn Soulution og en holografisk dimensjon som både var gigantisk og presis. Men ingen av konkurrentene har en like jevn og balansert perlerad av gode egenskaper som dette sveitsiske forsøket på litt i seneste laget å lage verdens beste CD/SACD-spiller. Også denne basert på drivverk fra Teac/Esoteric. Frekvensgangen oppleves oppmuntrende nøytral uten billige hi-fi parametre. Selv om bassen langt fra 16

15 333 Soulution 745 CD/SACD spiller: 18 er pompøs, er den både kjappere, mer slagkraftig og går samtidig dypere enn vi mener å ha opplevd den fra andre high-endere. Og dette altså samtidig som mellombassen er stram, dynamisk og rytmisk medrivende. Oppløsningen og detaljnivået er glimrende og med fantastisk dynamisk kontrast som tilsammen skaper et glimrende skille mellom direkte og reflektert opptakslyd, noe som er en betingelse for den nøyaktige gjenskapelsen av det akustiske rommet. Kombinasjonen av den glimrende oppløsningen, flotte dynamikken og utmerkede holografien, alt forøvrig som man bør kunne forlange i denne supereleverte prisklassen, resulterer i den helt utrolig bra klangstrukturen som gir så fabelaktige rike og livaktige farver til delikate overtoner og nyanser på instrumenter og stemmer. For ikke å snakke om når alle disse individuelle lydkildene forenes i et betydelig antall som kor og orkestere uten å bli sauset sammen til en lydgrøt. Bare den nesten like kostbare greske Ypsilon som vi hadde på forsiden for et års tid siden, kommer i nærheten av dette når de gjelder delikate og farvemettede klangstrukturer, det som på fremmedlandsk kalles timbre. Strålende! Mer lytting Jeg må innrømme at jeg hverken hadde særlige forventninger om entydig bedre lyd, ei heller opplevde noen helt dramatisk forbedring i første omgang med den ekstremt kostbare Soulution. Dette da i forhold til forventninger, ikke minst med positiv erfaring med andre high-end spillere av senere årgang som alle er blitt stadig bedre. Likevel var det altså umiddelbart klart at bassen knapt var feitere, men mye kjappere og gikk uventet mye dypere og med større slagkraft på grunn av stålkontroll. Samt at den dynamiske kontrasten syntes noe større enn selv de beste med sortere sort og hvitere hvitt. Og at det tredimensjonale rommet er påtagelig både dypere og bredere og samtidig mer nøyaktig i sin avgrensning. Dette var opplagt en av de beste spillerene vi har testet, men knapt verd det dobbelte av for eksempel den glimrende Playback Designs, tenkte vi. Men etter noen dager var jeg helt hekta. Jeg spilte plate etter plate fra mitt nedstøvete CD-arkiv uten tanke på at jeg skulle notere inntrykk. Dette var ikke lenger noen jobb. Jeg bare frydet meg over musikken! Og så den helt utrolige dynamikken både i makro og mikro området. Hvordan er det mulig «Jo mer vi spiller, desto større opplever vi utklassingen, ikke bare i forhold til det aller MESTE, men også forhold til det aller BESTE fra vinyl og digitalmediet.» å gjenskape en dynamisk kontrast vi aldri før har hørt på opptakene enten det er i SACD, høyoppløselig DS eller noe annet? Vanlige CD-plater låter plutselig som superreferanser selv i 16 bits opptak fra de bokstavelig talt musikalsk beinharde åttiåra! Og ALL slags musikk låter eventyrlig mye bedre; fra en enkel stemme med gitarakkompagnement til flere hundre sangere og musikere i et stort kirkerom med orgel, pauker og greier. Men her var det ikke bare mer av det meste av de parametre vi normalt vurderer, her var også mye MINDRE av de vanlige forvregningsformene som tåkelegger musikken. Her var også mindre støy og annet snavs av det vi gjerne kaller jitter! Den fenomenalt naturlige og superraffinerte mellomtonen med sine sterke fargekulører av intrumentklangen ble likevel gradvis noe av det beste av det hele. For ikke snakke om den blandingen av myket og krisphet i samme lydbilde, den myke akustiske romklangen sammen med ytterst krispe transienter med en hittil uhørt kjapphet. Og altså en dynamisk kontrast som er uovetruffen i forhold til noen annen signalkilde jeg vet om. Punktum. Hvordan i all verden har konstruktørene maktet å gi oss så fantastisk mye detaljer og såpass med luft og letthet samtidig som man knapt har de sedvanlige problemer med skarpe sibilanter? Her er det så mange krystallklare forbedringer bokstavelig talt at jeg virkelig håper vi får noen forklaringer fra vår dataekspert i den tekniske beskrivelsen. For jo mer vi spiller, desto større opplever vi utklassingen, ikke bare i forhold til det aller MESTE, men også forhold til det aller BESTE fra vinyl og digitalmediet vi hittil har opplevd. Rik og lykkelig Dette er dessverre for oss som ikke er millionærer enda et bevis på at det går an å dra lydgjengivelsen enda litt lenger om penger ikke er noe problem. Det er også et godt eksempel på at lyden kan bli ytterligere forbedret selv når man tror at man har nådd det ultimate. Om denne CD-riggen er verd den høye prisen, er det bare du som kan vite når du skal balansere din økonomi mot den livsbejaende lykke det er å komme musikkens sjel enda litt nærmere. Men kvalitetsinntrykket og komponentutvalget, sammen med den opplagt særdeles beskjedne produksjonen, gir neppe noen urimelig avkastning til produsent og importør, om det er noen trøst. Timebetalingen er vel også en smule høyere i Sveits enn for eksempel i Kina. konklusjon: Selv før denne utrolige og helt uventede utklassingen av andre signalkilder med Soulution 745 CD/SACD-spiller, var mange av oss i Fidelityredaksjonen litt nølende til å legge alle eggene i streamingkurven. Mange sverger faktisk til vinyl som ble erklært død og begravet for 30 år siden. Det aller

16 dummeste er å ikke ta et valg, men å spre seg på mange ulike løsninger som nødvendigvis hver for seg må bli billigere og dårligere. Selv har jeg satset på en meget kostbar DS-Dac fra Linn for å sikre at vi får det aller beste ut av musikksamlingen på harddisc. Jeg var uforberedt på at det skulle være en lydmessig nedtur å å gå tilbake til denne ved avspilling av rippede plater fra harddiscen ved testen av Soulution, selv om denne riktignok er 3 ganger så kostbar. Men selv høyoppløselig 24/192 opptak, såkalt masterbånd kvalitet, var etter min mening ikke helt så fysisk tilstedeværene i naturlig størrelse og med såpass naturlig dynamisk kontrast på Linn som det Soulution fikset med oppskrapte varianter av de samme platene som lå slengt i en stor skuff etter å ha blitt rippet. Det at drivverket ødelegger for lyden, gjelder i hvertfall ikke når man kan bruke det aller beste drivverket fra Esoteric og samtidig gir blaffen i pris. Og det å ha en plate fysisk mellom hendene er fremdeles den enkleste vei til gode musikkopplevelser i min verden. CD-platen er et fantastisk ukomplisert fysisk format og med langt større utvalg enn vi kan finne på vinyl. Og selv med noen fantastiske opplevelser med vinyl i stua, 30 år etter at formatet ble erklært over og ut, så vil jeg hevde at formatet her endelig har funnet sin overmann med denne CD-spilleren. Det er typisk at det skjer samtidig som alle tror at også CD-en er død og snart skal begraves. Det gravølet tror jeg ikke du skal satse altfor mye på, gitt. Selv ikke siste Linn Sondek LP12, Basis Audio 2800 (nr.35) eller noen av de andre rådyre, men også overrasende gode platespillere vi har prøvd i Fidelity sitt referanseanlegg, har den ekstra dype og solide bassen og nesten sjokkerenede naturlige instrument og stemmeklangen som Soulution tryller frem fra musikkens innerste sjel. Og dette selv fra vanlige CD-skiver. For ikke å snakke om den veldige intime og direkte mellomtonelyden som syntes å oppstå i løse luften foran deg med en naturtrohet det er umulig forstå kan ha passert kilometer med miksebord, kabler, elektronikk og høyttalere uten å ta skade på sin musikalske sjel. Så den historiske likheten med vinyl, gjelder også den karakteristiske lydkvaliteten med en stram klangbalanse med en dynamikk og utklinging fullstendig uten noe varmende teppe. Nakent, nesten hudløst, men dønn ærlig! Og med en fysisk konkretisering- og samtidig med en så presis og storslagen holografi som jeg aldri har hørt maken til, selv med det aller beste jeg har hatt i stua av vinylspillere. Og med SACD var det med Soulution 745 helt fantastisk å få ytterligere størrelse på lydbildet samt enda bedre kontrast og farveglede av instrumentenes eventyrlige klangstruktur, selv om man ikke trodde det var mulig å høre forbedringer etter ha opplevd de gamle favorittlåtene på 16 bits. Men det perfekte blir faktisk enda litt bedre... Denne sveitsiske super high-enderen er det beste vi hittil har hørt fra noen kommersielt tilgjengelig signalkilde! Pris: kr Importør: Duet Tekniske data Strømforbruk: drift: 60 W standby: 6 W Utgangspenning: XLR: 2 Vrms RCA: 2 Vrms Utgangsimpedans: XLR: 2 Ohm RCA: 2 Ohm Frekvensrespons: DC-100 khz Forvrengning: (THD+N): < % Signal-støy forhold: (SNR): > 140 db Kanalseparasjon: > 130 db Strømforsyningen til Soulution 745 er kraftig som er stor effektforsterker. 19

17 333 Testpanelet om Soulution 745: Bedre enn Tore Dag Nilsen: Perfect sound forever! Denne sveitsiske spilleren er med sin avsindige pris, sine to enorme og blytunge kabinetter; så politisk ukorrekt og til dels harry at man bare må riste på hodet. Timingen er helt på trynet også. Det virker jo idiotisk å satse på en spiller for det utdøende CDog SACD-formatet, til kroner, nå som alle har vendt seg mot vinyl og PC-basert nedlastning og avspilling. Innvendingene faller som løv om høsten når man erfarer hva den kan prestere i et toppklasse oppsett. Vinylfreaks og PC-nerder: Eat your hearts out! Her er kanskje den mest støyfrie, presise, gjennomsiktige, dynamiske og åpne grunntonegjengivelse jeg noen gang har hørt. Og det fra vanlig 16/44 CD. I Knuts store stue, med referanseutstyr som Coltrane-høyttalerne og DP A5 effekttrinn, opplevde vi en helt naturstridig renhet i gjengivelsen. Med tanke på at vi hører på signaler som har gått gjennom mikrofoner, kabler, mikseustyr og prosessering, komprimering av data, CD-fabrikasjon, avspiller, ny prosessering, kabler, elektronikk, kabler, passiv deling og høyttalerelementer så er dette helt fantastisk. Mange av instrumentene og stemmene var praktisk talt der, foran oss, helt nøyaktig plassert utover i rommet. Vekt, stramhet, hurtighet og drama og storhet manglet ikke. De forskjellige opptakenes karakter ble til fulle eksponert. Alle gode sider så vel som feil og mangler ble totalt eksponert. Slik må det være. Man vil aldri kunne oppleve god gjengivelse uten å få nøyaktig innsyn i alt. Mange er redde for slik analytisk gjengivelse, men i virkeligheten er det alltid, jeg gjentar alltid, bedre å øke oppløsningen enn å prøve å begrave lytene i dopet klang eller lydsaus. Med større oppløsning og renhet blir det faktisk lett å akseptere særheter i kildemateriale uten at det går på bekostning av musikkkopplevelsen. Tro det eller ei. Skal jeg likevel gi uttrykk for mangel på total perfeksjon, så må det være at jeg fikk inntrykk av at oppsettet kutter marginalt helt i bunnen og er en smule markert i toppen. Dette kan muligens skyldes forforsterkeren, en ARC rørsak. Undertegnede er redaksjonens selverklærte rørhater, og tillegger gjerne rør slike egenskaper. Likevel skal det understrekes at denne forforsterkeren selvfølgelig skal ha sin del av æren for en makeløs renhet, dynamikk og stramhet som strekker seg fra øvre mellomtone til langt ned i bassen. Coltrane-høyttalerne er uovertruffent åpne og rene i det viktige grunntoneområdet, noe vi fikk en overveldende påminnelse om her. Det nye er at jeg aldri har hørt dem så prisverdig stramme nedover i bassen som nå. Denne CD-spillerens fantastisk presise lydgjengivelse gjør meg både tankefull og beroliget på samme tid. De ekstreme ytelsene til denne spilleren forklarer den tilsvarende ekstreme prisen. Det ligger en rettferdighet i dette. Den er dessverre også en solid dokumentasjon på at det bør være slik at man får hva man betaler for. Anders Rosness: ! 12 januar 2011 burde CD-spilleren erklæres død en gang for alle - noe Norges største avis fastslo allerede ved utgangen av det foregående år! Og som også er diskutert lenge her i Fidelitys redaksjon og alle andre fora: Legg samlingen på harddisc og send CD-haugen på dynga sammen med avspilleren! Men er det i Fidelitys hellige testrom samling rundt en ny kreasjon fra de mekaniske urverkers hjemland (en annen anakronisme for bakstrevere?); her hvor så uendelig mange av verdens ypperste programkilder har vært på gjestevisitt de siste 10 år. Soulution er et enormt stykke CD spiller med separat strømforsyning - til den nette pris av kr Noen må ha tilta totalt - som min godt over middels interesserte tenåringssønn erklærte i sakens anledning. Og så etter bare noen takter var det bare å kapitulere. Denne datoen og lyden fra CD-platene den kvelden vil for alltid bli husket av alle oss som var der. Vi hadde en lydopplevelse hvis make vi tidligere aldri hadde hørt i stua! Heller ikke fra noen av verdens beste vinylrigger! Da vi putta inn Dali test CD fra den coverløse haugen av redaktørens slitte sølvplater og spilte opptakene vi alle mente å ha hørt i hjel for lenge siden da var tiden kommet for å gi seg ende over Vi var tilstede i september 06 da den enorme Teac Esoteric riggen til en halv million var programkilde og da vi spilte på Linn LP 12 siste versjon i fjor. Og vi husket det alle sammen men måtte altså bare innrømme denne massive sveitsiske CD-spilleren overgår lydmessig alt som er hørt i denne stuen. Og hvis du blar kjapt gjennom 50 nummer av Fidelity (sic) vil du se at det faktisk er de fleste av de vidgjetne. Og så får jeg bare gjenta meg selv fra en tidligere, lignende seanse: Denne CD-riggen beviser at programkildene vi hittil har omgitt oss med har et kolossalt forbedringspotensial. Og dette så absolutt stikk i strid med hva nesten alle eksperter har sagt om digitalmediet; det går ikke an å forbedre denne haugen med null og ettall når sølvplata først er laget. PØLSEVEV! Det vi når hører fra gamle CD er- innebærer også at du aldri har hørt hva dine høyttalere eller forsterkeri faktisk kan prestere! Ingen harddisc med noe kjent software kan heller sies å inneha en slik enorm makro og mikrodynamikk som vi her blir presentert for. For øvrig er det vanskelig å beskrive det vi hørte på annen måte enn at det her spilles musikk av levende utøvere i realistiske omgivelser og opptaksrom som du kan gå rett inn i som lytter punktum. En fantastisk opplevelse skal jeg uansett garantert huske i mange år framover! CD-spilleren er død leve CD-spilleren! 20

18 vinyl? Trond Torgnesskar: En CD-spiller med sjel Fiffige ordspill kan tryne noe vederstyggelig, men her legges både sjel og løsninger for dagen. Uansett om vi spilte vokaljazz, kammermusikk, rølpete blues eller lot Andsnes vise hvilken mester han er med Grieg,ble alt gjengitt med en oppløsning, klangpalett, dynamikk og musikalitet jeg ikke har hørt maken til i redaktørens lytterom. Det sier ikke lite. Lydbildet var gigantisk. Så stort og lettflytende at det eneste det føles naturlig å sammenligne med, er levende musikk. Dette er CD-spilleren som ikke er der. Det hele spilte skremmende naturlig, og på Andsnes klassiske opptak fra Grieghallen fremsto hvert enkelt instrument så klangrikt, komplekst og fullt av egenart at det tangerer det beste jeg har hørt. Intet mindre. Den luftige, fullstendig uhindrede lettflytenheten opplevdes så korn- og forvrengningsfri, så naturlig og så rik på uttrykk og dynamikk at selv de aller beste analogriggene jeg har lånt øre til, ville slitt med å holde følge. Rominformasjonen var rett og slett enorm, og man kunne høre innnover i opptaket med ekstrem letthet. Ikke et eneste instrument ble frarøvet sin karakter, og musikken fylte rommet med en så naturlig og fascinerende autoritet at det var umulig å ikke glemme både tid og sted. Vi var i Grieghallen alle sammen. Så enkelt kan det sies. Andsnes tolkning ble nesten overveldende tydelig. Dette var en fremførelse, ikke en lytteseanse! Det utskjelte -og nå om dagen ganske marginaliserte CD-mediet- har fått mye tyn. Med rette, vil mange hevde. Så kommer disse sveitserne løpende med en spiller som viser at om himmelen er grensen, kan sølvskivene tangere det meste. Det er tydelig at det er flere dårlige avspillinger enn det er innspillinger der ute. Vinylplatespilleren er ikke lenger ensom konge på haugen, spør du meg... Håkon Rognlien: Bedre enn vinyl! Da lyttingen tok til, var det duket for et hellig øyeblikk. Det første spørsmålet jeg stilte meg selv mens jeg kløp meg selv så hardt jeg kunne i armen, var: Finnes det egentlig grenser? Vi har før har hørt fantastiske produkter i Fidelitys storstue. Sterkt i minnet ligger CD-spilleren fra Esoteric, forsterkersettet fra Mark Levinson, B&W 801D, EMM labs, Linn LP12 og enkelte andre superprodukter. Men det vi opplevde denne kalde januarkvelden satte faktisk enda en ny påla i bakken, denne gangen enda et godt steg fram i forhold til alt vi tidligere har hørt. Hva gjør så denne CD-spilleren annerledes? I korte trekk har det åpenbart lyktes de sveitsiske ingeniører å fjerne enda et tilsynelatende usynlig slør, skapt av en nær uhørbar støy i hele frekvensområdet, slik jeg opplever det. Men usynlighet og ikke hørbare fenomen er nettopp det bare så lenge de rent faktisk er der, hvor utrolig det enn kan høres. Støy er tydeligvis et nesten relativt begrep, og tar du det bort, så oppdager du at det faktisk hadde vært noe surr der hele tiden. Som med ventilasjonsanlegget på jobben på et vis, du merker ikke at det støyer før det stopper. Da plutselig, tenker du: Hva var det for noe rart som fikk brått fikk meg til å senke skuldrene? De praktiske resultatene av dette er et innsyn i innspillinger vi aldri før har hørt, selv ikke fra ekstremt gode vinyl platespillere. Her er verdens største og reneste forstørrelsesglass satt mellom lytter og utøver, det er klart større enn virkeligheten, men det er greit for meg, det er faktisk det hi-fi dreier seg om. Vi har i grunn aldri kopiert virkeligheten, men vi har jobbet for å hente ut nøyaktig det som ligger i innspillingen. Og denne spilleren lykkes bedre med det, enn noe annet jeg har hørt, og det inkluderer samtlige analoge og digitale medier jeg har lånt øre til i hele mitt liv. Det gir en klangpalett som med irriterende stor margin går utenpå så vel digitale som analoge avspillingsmaskiner. Det er en mellomtone som er så naturtro og åpen at man blir litt fælen, igjen opplevde jeg forvirringen ved å tro at det var mine skribentkolleger som klappet, mens det i virkeligheten kom fra høyttaleren langt unna sofaen. Jeg hører innspillinger jeg har hørt et hundretalls ganger på en helt ny måte, og jeg blir fullstendig bergtatt og nesten ydmyk over hvor mye informasjon som rent faktisk finnes i enere og nuller. Og det gjelder selv om vi spiller en standard red book CD! Evnen til samklang har jeg aldri hørt maken til tidligere, det er så mye klarhet og kontroll i mellomtonen her, at hvert enkelt instrument har mengder av plass og full uavhengighet av alt annet som foregår omkring. Og når vi slipper en SACD i skuffen, er det slutt på journalistens ord. Da kommer jeg ikke på annet enn andektig stillhet, for øyeblikket er hellig, og det finnes ikke flere ord i vokabularet. Ikke nok med at hele frekvensområdet er «tørket opp» på ubeskrivelig vis, men jeg ville ikke hett Håkon «Dynamikk» Rognlien om jeg ikke nevnte det makrodynamiske uttrykk i dette oppsettet. Visst har jeg hørt utrolige ting før, med B&W s 15-tommer og anlegg i millionklassen, men dette...! Marten-høyttalerne byttet navn fra Coltrane til Ozzy, blei store som hus og eksploderte i vannvittige crescendi med en hurtighet som ga Supermann problemer med selvtilliten. Og at dette kom fra kilden, er hevet over tvil. Men det viser nok en gang at svenske høyttalerbyggere skal man ikke kimse av! Horn er unødvendig! Den påfølgende aften ble trist. Det er mange år siden sist jeg fikk en så brutal, hi-fi-messig realitetsorientering! Hvor er Lottopremien når du behøver den som mest? 3 21

19 333 Hi-Fi portrettet: Anthony Michaelson: Verdens kanskje mest produktive hi-fi konstruktør er skeptisk til ørene, hi-fi-journalister, dagens høyttalere og dyre kabler! Men han deler de musikalske gledene med flest mulige ved å tilby budsjettprodukter som er tett på det aller beste samtidig som han produserer noe av det aller dyreste Tekst og foto: Knut Vadseth Musikalsk troskap? Jeg har hørt om denne karismatiske bamsen i mer enn 30 år, den gang han revitaliserte interessen for rørutstur i Europa sammen med en viss herr Austin som begge slo igjennom med forsterkeren Michaelsen&Austin TVA 10. Senere gikk han solo med sitt firma Musical Fidelity med hittil mer enn 250 (!) hi-fi produkter. Disse har i de fleste tilfelle vært helt unike med hensyn til tekniske løsninger, blant annet har gubben nærmest egenhendig relansert den utrolig solide rørvarianten Nuvistor, som han med hell har benyttet i en rekke konstruksjoner. Samtidig har han som klarinettist gitt ut en rekke plater med klassiske orkestere. Selvfølgelig som solist også med disse Hi-Fi kjendis Og hele tiden er han blitt stedig omtalt både i engelsk og amerikansk hi-fi presse, som regel i veldig positive vendinger, selv om ingen er i tvil om at engelskmannen elsker å provosere, og enkelte ganger også kan få en smule motstand. Og han innrømmer gjerne at han bruker hi-fi pressen for alt hva den er verd. Blant annet lager han uvanlig mange ulike modeller som gjerne kommer i et begrenset opplag, en markedsstrategi som simpelthen er skreddersydd for pressens umettelige behov for nyheter. Limited Edition med de underligste påskudd, er simpelthen en Michaelson gimmick som fremprovoserer langt mer omtale i verdens største hifi-publikasjoner enn et relativt lite selskap som Musical Fidelity ellers kunne regne med. Det er derfor med en smule hevet øy- 22

20 til Fidelity sin redaksjon med beskjed om at hele containere må returneres, og sultne unger må taes ut av skolen. Dette bare på grunn en forsiktig innvending i en ellers strålende omtale. Hi- Fi er showbiz med mye nerver, feilaktig kalt primadonnanykker! Dusteskribenter Jeg blir helt sprø av denne gjengen med hi-fi tullinger som skriver for de ulike bladene uten engang å måle de viktigste tekniske parametre, fortsetter hovedpersonen i denne sammenkomsten hos den nye MF importøren midt i Oslo. Mens undertegnede lett andpusten kjenner at blodet stiger til hodet. Er det trappen opp til Audiocompaniet i fjerde etasje, eller Det må være balanse mellom målinger og subjektiv lytting, hevder mannen som relanserte rørforsterkere med god lyd og dårlige specs i Europa: Magasiner som ikke foretar målinger anser jeg forøvrig som ytterst upålitelige, legger han til før han spør hvilken butikk jeg kommer fra Subjektive målinger Vi blir etter et pinlig intermesso enige om at man ideelt sett burde BÅDE måle og lytte. Men av disse to er målingene det viktigste, mener sjefen for Musical Fidelity. Mens Fidelity altså er like sikre på at subjektiv lytting er vel så opplysende om man skal evaluere en forsterkre, ikke konstruere den. Men uansett; i begge tilfelle må man ha klare prioriteringer om hvilke parametre som er de viktigste, forsvarer Fidelity seg. brak fremhever de vanvittige ineffektive moderne høyttalerkonstruksjoner som etter hans mening ikke har en sjans til å gi et realistisk lydtrykk. De små plastmembranene som ble lansert i 6o-70 åra istedenfor store pappmembraner, holdt liv i hi-fi bransjen, men drepte livet i musikken. Og det blir bare verre og verre! Herregud, tenk på de ineffektive motehøyttalerne fra for eksempel amerikanske Magico som koster en formue! Vet du hvor mange watt som kreves for å spille disse på realistisk lydnivå? Han ser så inkvisitorisk på meg at jeg ikke våger å røpe at jeg syntes de låt veldig bra med DartZeel forsterkere på et par hundre watt. En titalls KILOwatt!, svarer han retorisk med triumf i røsten. Og har sikkert mye rett. Teoretisk. Men jeg hørte på Gøteborgmessa også de største og nesten like tungdrevne Respons til Reidar Persson drevet av en 60 watts rørforsterker. Og dynamikk var da slett ikke noen fremmed fugl i det rommet? Og selv produserer Antony noen klasse A forsterkere på bare 50 watt som reklamen sier skal kunne drive det aller meste. Men man kan også bestille en Musical Fidelity Titan på 4 kilowatt i 2 ohm! Musical Fidelity-sjefen med sin siste digitale kreasjon. «Magasiner som ikke foretar målinger anser jeg forøvrig som ytterst upålitelige, legger han til...» enbryn jeg for første gang møter denne hi-fi kjendisen som med et bredt smil tar meg i hånden mens han med høy røst utbasunerer at jeg nå hilser på verdens mest utskjelte hi-fi konstruktør! Elsket og hatet? All verdens hi-fi journalister simpelthen hater meg, gliser Antony Michaelsen fornøyd. Jøss, og jeg som akkurat har lest en test av hans siste forsterker Titan i Stereophile hvor den blir utropt som kanskje verdens beste. Også det amerikanske nettstedet Ultraudio, gir denne rådyre (ca.kr ) tusenwatteren strålende kritikk med beste bassgjengivelsen ever, og nesten like bra i alt annet som den enda mye dyrere lokale varianten fra Boulder. Men mindre motforestillinger i ulike tester har ført til illsinte telefoner Vi blir til slutt enige om at de ideelt sett bør være en optimal balanse mellom målinger og lytting. Men hvem skal definere hvor grensen går? Vil 10% målt forvrengning bety en slakt, uansett opplevd kvalitet. Eller skal dette bare oppfattes som en advarsel, obs, obs, om at man muligens er på gale veier? Engelskmannen har selvsagt et visst poeng ved å hevde at et nesten hvilket som helst møkkaprodukt kan låte fint om det matches med kompenserende feil andre steder i signalveien Stol ikke på ørene I det hele tatt gir musikeren og hi-fi konstruktøren inntrykk av at han stoler lite på egne ører, og langt mindre på andres hvis det ikke kan bekreftes med relevante målinger! Men ikke før har vi røkt fredspipe, før han med bulder og High-tech booster For å løse problemet med dynamisk kontrast på moderne høyttalere, konstruerte jeg en helt nye type forsterker som benyttes sammen med en god eksisterende som en slags booster, og som absolutt uten negative bivirkninger øker effekten på en mest mulig kostnadseffektiv måte. Av de omtrent 250 produkter jeg har sendt ut i markedet mener jeg selv at det bare er en 3-4 av disse som jeg i etterkant mener ikke helt holdt mål. Denne turbochargeren er jeg tvert imot spesielt stolt av selv om den ble noe dyrere enn vi håpet. Så var også kvaliteten tilsvarede høy. Men jeg burde ha visst at hi-fi bransjen er ultra konservativ, og dette var noe nytt og uvant. Tross til dels strålende omtale, solgte vi nesten ingenting! -Men disse Nuvistor konstruksjonenen dine ble veldig populære, piper vi forsiktig for å muntre opp intervjuet litt. -Selv husker jeg med glede en påkostet SACD-spiller som vi testet i Fidelity. Kan disse spesielle rørene fremdeles leveres? -Det er ikke noe problem å skaffe rør. 23