Leder. Lov verner natur. Bilkoen prises ut. Økologisk uoiige. iet NJ, 1w I L 1. På Normans vis Vi kan kanskje si at de er ned NATURVERN FORBUNDET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Leder. Lov verner natur. Bilkoen prises ut. Økologisk uoiige. iet NJ, 1w I L 1. På Normans vis Vi kan kanskje si at de er ned NATURVERN FORBUNDET"

Transkript

1

2 Utgver: Norges Naturvern forbund Postboks 2113 GrOner løkka, 0505 OSLO, Norge. Resøksadresse: Nedregate 7 T1f Telefax: Bankgro: Postgro: Ansvarlg redaktør: Gunnar Bolstad Redaksjonssekretær: Jon Knut Berg Redaksjonen: Øysten Dahe Kraft, Ola Glesne, Rasmus Hansson, Ragnhld Noer, Ole P. Peder sen, Jon Brger Skjærseth, nger Spangen, Sgny Seend sen, Knut Are Tvedt. Tt NATURVERN FORBUNDET Postboks 2113 Grünerløkka, 0505 OSLO, Norge. Natur&Mlj ø Medlemakontngent Norges Naturvertorbund: Personlg medlem: (nkl. Natur & Mljø) kr. 200, Pensjonster: (nkl. Natur & Ml jø) kr. 100,- Lvs varg medlemskap: kr. 4000,- Medlemmer av Norges Natur vernforbund er automatsk medlem av det fylkes- og lokallag vedkommende sokner tl. Naturvernforbundets fylkeslag: Naturvernforbundet Østfold: Leder Arld Adnem, tlf.p Kontor: Fredrkstad, tlf /tas Natun em forbundet Oslo og Akers hus: Leder Eysten Husebye, tlf.p Kontor: Oslo, tlf /tas Naturvemforbundet Hedrnark: Le der Ame Tronstad, tlf.p Kontor: Elverum, tlf Naturvernforbundet Oppland: Leder Thomas Klevmark, tlf.p Kontor: Lllehammer, tlf /fax Naturvern forbundet Buskerud: Le der Even W. Hanssen, tlf.p Kontor: Darbu, tl Naturvern forbundet Vestfold: Leder Ragnhld Trosby, tlf.p Kontor: Horten, tlf/fax Naturvernforbundet Telemark: Le der Øysten Dalland, tlf.p Kontor: Notodden, tlf Naturvern forbundet Aust-Agder: Le der Stg Olsen, tlf.p Kontor: Arendal, fax Annonser: Naturvernforbun dets Markedskontakt A/S Tf.: Desgn/ay-out: dedbsgn, Ketll Berger Sats, repro og trykk: Frogner Trykkerer AS Natur & Mljø trykkes pà klorfrtt papr. Abonnement nsttusjoner kr. 325,- Abonnement enkeltperso ner: kr. 215,- Bestlles hos Unverstetstorlaget, Abonnementsavdelngen, Postboks 2959 Tøyen, 0608 OSLO Tt Naturvernforbundet nnestår kke for mljøvennlgheten tl de bedrfter, tjenester eller produkter som det annonseres for Natur & Mljø. Naturvernforbundet Vest-Agder: Le der Torunn Krstansen, tlf.p Kontor: Hæstad svngen. tl/tas Naturvernforbundet Rogaland: Le der Annd Lomeland Jacobsen, tlf.p Kontor: Sta vanger, tlf , fax Naturvernforbundet Hordaland: Faglg leder lngvll Gåsemyr Sæ berg. Kontor: Bergen, tlf , tax Naturvern forbundet Sogn og Fjor dane: Leder Erk Solhem, tlf.p Naturvern forbundet Møre og Roms dal: Leder Ola Fremo, tlf.p Kontor: Molde, tlf , fax Naturvernforbundet Sør-Trøndelag: Leder Mart Njaa. Kontor: Trond hem, tlf , fax Naturvemforbundet Nord-Trøndelag: Leder Anne Kjerst Bakken. Kontor: Stenkjer, tl , tas Naturvernforbundet Nordland: Le der Knut Sørgaard, tll.p Kontor: Bodø, tlf/fax Naturvernforbundet Troms: Leder Stg Ulvang, tlf.p Kontor: Tromsø, tl , tas Naturvern forbundet l4nnmark: Kon taktperson: Karl Moan, tlf Kontor: Krkenes, tt , tas Natur og Ungdom: Leder Hed Se rensen. Kontor: Oslo, tf , tas Prosjekt Mljøvennlg OL: Prosjektle der Olav Myrholt, tlt.p Kontor: Llleham mer, tlf , fax Barentshavutvalget: Leder Bente Aa sjord. Kontor: Lenes, tl , fax Nordsjøutvalget: Kontaktperson: Sten Fjeldstad, tlf.p Leder Falskspll J ens Stoltenberg er velkommen tl å prøvebore hjemme hagen mn Østmarka utenfor Oslo. Det vl neppe kunne be traktes som noen mljøseer hvs han takker ne. For Østmarka er det gråstenen som dom nerer, akkurat som størstedelen av Skagerrak, der Stoltenberg lsynelatende har prortert mljøet foran oljenteressene. 1 lan vl bare åpne en <bttelten flk», lengst ute og lengst borte fra land. Sannheten er jo at det ha-e er dette området det fnnes fnugg av sjanse tl å fnne olje. resten av Skagerak fnnes det kke annen olje enn det sølet som stammer fra skpsfarten. Stoltenbergs taktske spll er latter lg gjennomsktg. Den tdlgere statssekretæren Ml øvernde partementet er redd for at Norge skal brenne nne med oljeressursene vre etterhvert som nye og mndre forurensende e wrg former blr utvklet. Tl VG ser han: «Oljens tdsalder er nå. )et ka l tenkes at man fremtden fnner frem tl energformer som er mye renerc og mndre fotmrensende enn oljen». Som sosaløkonom (med en av landets beste embedseksamener) vet jo Stoltenberg godt at det nettopp er det nesten ubegrensede tlbudet av fossle brensler tl lave prser som gjør at utvklngen av nye og konku rransed ykt ge energformer går så sakte. Lavere produksjon av olje vlle føre tl høyere prser, som gjen vfe g større nteresse for sol-, vnd-, bølge- og boenerg. Som ve-dens tredje største oljepro dusent har Norge et betydelg ansvar for utvk lngen energmarkedet. Stoltenberg vl, gjen følge VG, «bore for barna». Han vl skre sne barn en trygg frem td ved fortsatt å putte norske nvesternger offshore-sektoren stedet for fastlands-norge. Derfor setter han sårbare områder Skagerrak og Mdt-Norge på spll. Stoltenberg får bore for barna sne som han vl. Så får v andre ta vare på våre som best v kan. D (;13 c Bent Stansen kt verdensmester ny kokkekunst kom mer med koketps for fsketuren sde 30 Faste spalter: Jorden rundt Grønn hverdag Naturfotografen: KM HARTVG Portrettet: SDSEL M0RCK stormkjøkkenet: BENT STANSEN Mn natur Bøker På klngen Blekkulf Lesernes galler 4 Lov verner natur Den amerkanske naturvernoven beskytter truede arter mot utbyg gngsprosjekter sde 4 Blkoen prses ut Et nytt system for av vklng av blkøene er utprovd Cambrdge sde ç -1(.] Å t 71rr 5) e Et NJ, 1w L Økologsk uoge Borettslag sparte penger og fkk mljøprs sde 29 På Normans vs V kan kanskje s at de er ned brytbare... De ruster jo bort 2 N&M 2.94 N&M

3 STOPP: Denne llle spurvefuglen («golden cheeked warbler») satte en stopp for vdere bolgbyggng «hll country» Austn, Texas. 0 llgator og havørn er arter som var truet av utryd delse, men som ble reddet av den speselle amerkanske loven om artsvern. Amerka nerne har gått mye lenger enn oss å lovbeskytte natu rens mangfold. N&M BJØRN SLETTO Utenfor Austn, Texas lgger «the hll country», et gyngende spll av ener- og ekekledde åser, forrevne ravner og rs lende elver. Hll country er sjelesorg for nnbyggerne Texas hovedstad. Her sø ker de tlfukt kjølge brser når smogen trykker sentrum august, og et løfte om vår når de første markblomstene gjør sn sprudlende ankomst februar. Men Hll Country kunne ha vært en saga blott for lenge sden hvs een domsmeglerne hadde fått det som dcvle. De som har råd, har nemlg begynt bygge sne hjem her, helst på toppen av en av åsene med utskt over byen øst ug de tørre platåene vest. dag lager nylg de blveer lange arr åssder som nr (Foto: Mark Snyder/Tony Stone Worldwde) 4 N&M 2.94 N&M

4 ver en lovendrng nere frykter at mange av de true- partet for å være for sendrektg na stort sett unntatt for alt mellom hm mel og jord. Der synes jeg Naturvernforbundet har vært for slapt, sa Bernt Senterpartets mljøpoltske tals andre som får, bortsett fra enkelte tl Haarstad, ser en kommentar at hun partemenet tl NM. Naturver Torkel Ramberg Mljøvernde en meget bestemt underdrektør eendomsspekulanter. V hadde mstet nå gått nn for å kjøpe opp et stort om råde tl en ny bypark, men pengene Skotjernjjell Oslomarka. Dette om KKE LOV (spotted owl) har stått sentrum hogstnteresser det nordlge USA. TØMMERHOGST: Denne uglen N&M JON K. BERG rngsvrksomhet. står farefor å bl utryddet blant annet som følge av næ de og sårbare artene Norge nå lovhjemmelfor beskyttelse av truede arter som den USA, ser med å nnføre en tlsvarende tet opp som truet av Byrået for naturforvaltnng (Unted States Fsh and her rundt Austn, der den er fullstendg arter av 1973 (Endangered Speces Act). området stoppet. Selv om traktene var kunne fortsette utbyggngen. kunne fortrenge flere sle spurvefugler. uberørte. bare t år tlbake lå helt Overalt sknner det glass og hvte mur vegger. gol Det var tl slutt den orllle fuglen spurve de; clwckcd warbk r (en slags fugl) som country. berget det som var gjen av hll Spurvefuglen lever bare unke samspllet mel avhengg av mannshøye det eneren lom den bruker og nemlg det spanske eketreet. Den e de lange, hyssmglgnende fbrene fra kebarken tl å bygge reret stt med ble golden cheeked warblerls Wldlfe Servce) under Lov om truede Med ett slag var all vdere utbyggng måtte nå detaljer prvatede, eerne få te verneplaner godkjent a byrået for de betydde måtte prakss verneområder det at de sette nok tl sde arten som utryddelse var store tl å skre fra for de Dette Ne, forvaltnngen jobber kke NORGE VERNE...MEN var en stor seer for oss. Det fske, campng, våpen, alkohol, kjæledyr og bål dette området Austn, FORBUDT: Sktet (bldet tl høyre) forteller at det erforbudt med jakt, Den truedefuglen «golden cheeked warbler» (en spurvefugl) ble funnet nmum for å verne de truede artene produktve barskogen skal vernes, underdrektor Torkel Ramherg Mljø verndepartementet tl N&M. Han vser JNorge er det en rekke bestemmelser mot ut som skal verne truede arter vltlo ryddelse. Blant annet har v dy ven, som prnsppet verner alle vlle rearter, v har nasjonalparker, landskapsvernområder, naturmnner, naturreservater be og og v har vern barsko av stemte naturtyper, våtmarksrcservater for eksempel sjø greservater, og fuglrcservater. L)et kan også nnføres områ mdlertdg vern hvs en art eller de som er vedtatt vernet står fare for bl ødelagt. truede ar Lkevel kan mange av de jord føl tene bl nærngsvrksomhet, utryddet fra norsk som ge av slk som vebyggng og hogst. sårbare For eksempel truede fnnes ar halvparten av dc Stortnget og har tene Norge kvadratklometer barskog. vedtatt at 290 av den mens barskogutvalget mente at et m barskogen er 900 kvadratklometer. Forvaltnngen arbeder kke med noen lovendrng som kan skre at alle de forbn truede og sårhare artene vernes delse med nærngsutvklng, opplyser blant annet tl at Stortnget allerede har menhengende arealer, og det blr f Texas (bldet over). Det er heller kke lov å ta med segfrø eller planter. her, og da var det stopp på planene om å bygge bolger. Fotogser: Bjorn Sletto fastsatt en ramme for barskogvernet. Thorhjørn Mljøvernrnnster Bernt - har sen lenge varslet et forslag om økt harskogvern Norge, og sa et ntervju med N&M nylg at harskogplanen, slk den tegner seg nå, kke er tlstrekkelg. En utvdet barskogplan vl bl hun dre kvadratklometer større enn dagens. hundre Det vl koste mlloner kroner. san V trenger en verneplan med mer smått og oppstykket det som er nå. ku v beholde de samme bevlgnngene tre OKT VERN: Ander Gjermund og Akershus kre som kan arter skre alle truede u tryddelse. sen Naturvernforbundet Oslo SLAPT: Torbjørn krtse Bern Nalurvernfor tsen rer for bundet å være afkk og andre sektorer. Men hvs det turvernspørsmålet. partet er at det er gret å stlle krav tl dustrens utslpp tl luft og vann, tl problemer med erstatnngene, som nå år tl, har v dette nne. Men v har også er på ve tl å bl fordoblet. Sendrektg Samtdg krtserer Berntsen Senter En del av mljøproflen tl Senter stlles krav tl land- og skogbruk, da skal statsstøtte nn bldet. Det er det ngen feller. L.andbruks- og skogsektoren er sen ntervjuet. kvnne på Stortnget, Ragnhld Queseth synes det er underlg at Berntsen skyl der Senterpartet på denne saken. Regjerngen har fått gjennom mange saker uten støtte fra Senterpar tet, ser hun. Men er det kke rktg at dere motsetter dere økt barskogvern? har V kke tatt stllng tl det. V er eendom tl vern uten kompensasjon? mer et forslag om det fra regjerngen. prnsppet om at forurenseren betaler, bruket årene som kommer vl legge hengende og fredede områder, kke er et enormt press på dette området fra alt, hadde det kke vært for frednngen av spurvefuglen, forteller Bran Hale, tdågere leder for den lokale Audubon avdelngen Austn, og gammel kjempe den lokale naturvernkretsen. Men stuasjonen for den gule fuglen er lkevel ennå kke helt trygg. Tl tross for at eendomsmogulene ble presset tl å ofre noen trakter for sangfuglen, er kke dette nok. Det skytte spurvefuglen er store, sammen bare små parker her og der. Byrådet har mangler, forteller Hale. Beskytter alle arter Loven for truede arter ble vedtatt Den gr beskyttelse for alle truede arter, kke bare de som er speselt vakre eller har symbolsk verd, slk som tlfel let var med den forrge loven. Loven om truede arter fastslår at mennesket har en moralsk plkt tl å beskytte alle arter fra naturforvaltnng mak tl å stoppe alle truede arter som en sste rednng for utryddelse. Med denne kategorske der Loven om truede arter står på spll. Det gjelder hvert fall på papret. USAs flora og fauna, mens motstan åpne for å drøfte økt vern hvs det kom Men mellomtden må regjerngen sør ge for at skogeerne får skkkelg erstat nng. Men kunne man kke her bruke at skogeeren setter av en del av sn Ne, skogeeren lever jo nettopp av skogen sn. Men jeg har tro på at skog Strden om vern av truede arter o Skotjernjell Oslomarka llustrerer be hovet før økt vern. dette området fnnes en rekke sopp- og lavarter som er truet, blant annet soppartene ro senkjuke og lappkjuke. Forskere antar at halvparten av bestanden av lappkju ke fnnes nettopp dette området. Lun her, noe det har tllatelse tl. Området omfattes nemlg kke av barskogplanen. Daglg leder Gjermund Andersen er blant dem som har protestert mot denne hogsten. Han ser på denne saken som en symbolsak for artsvernet Norge. V trenger en endrng av natur vernloven som gjør at alle truede og utryddelse. Det har v kke dag. V kan Den skrer at fortdsmnner blr skret veutbyggng, ser Andersen tl N&M. Han ser at den amerkanske arts vernloven også kan være en modell, fokusert på enkeltarter. fl tar hensyn tl artsmangfoldet, ser om tl en drftsmåte som større grad Naturvernforbundet Oslo og Akershus Haarstad tl N&M. sårbare arter norsk natur vernes mot bruke kulturmnneloven som modell. ner Allmennng ønsker å drve hogst mot ødeleggelse for eksempel ved eerne som ønsker å drve hogst. bortsett fra at han synes den er for mye rådet har det sste stått fokus en strd mellom naturvernere og grunn TRUET: Sopparten rosenkjuke er en av de sårbare artene som fnnes c som trengs for å vrkelg be defnsjonen ga kongressen Byrået for former for nngrep naturen, så lenge framtden tl en av de truede artene un Tlhengerne framstller Loven om derne mener at loven setter kjepper hjulene for landets økonomske > for en strd mellom naturhensyn og

5 ven. Men det er uhyre sjelden utbyg lau-øyene Stlhavet ble tatt av lsten på den annen sde fører den sjelden tl over truede arter 1985, etter å ha vært på bare to steder da den ble oppført på gjorde Kongressmedlemmene ble tatt av lsten Bare fre par var rett. Loven representerer ngen garant for at alle sjeldne arter vl overleve, men > utvklng. ngen av dem har helt L Rydberg lakrsmjelt Utah vokste gjen 1945, nå er det rundt t tusen. L Palau-uglen, også på Palau-øyene, nær utryddelse sden økonomsk tap. sjonsbolog ved Standford Unversty Det fnnes ngen formelle regler om ne et område som følge av artsvernlo Konflkten om flekkuglen (spottc d phy, drektør for senteret for konserva ble det beste våpenet naturvernerne vlle beskytte ørn og hjort. stedet fkk v en lov som beskyttet alle arter, og det trodde de skrev under på en lov som noensnne har hatt, ser Denns Mur erstatnng tl grunneere som må ver Calforna. ante nok kke hva den Kongressen Reagan artene, og bare fre av de 700 artene på Kontroversell det verneplaner for bare halvparten av står det så mange som 3800 arter på,c prosent året. l vskland utgjor L Palau-duen på de amerkanske pa reddet av den amerkanske artsvernloven. Dsse tdlgere utrydnngstruede artene er bltt Propaganda Poltet Nederland vl nå bruke Det vesteuropeske markedet for mllarder dollar. Det forventes at Avfall lønner seg av landets 25 poltdstrkter skal Bakgrunnen er at befolknngen landets mljølovgvnng. hvert tet, melder Warmer Bulletn. fre prosent av sne mdler øre Øko-polt nå verdens største eksportør av sjeldne og truede trær for å byg ung, og et av de hurtgst voksen svarende er det nå bekymrng for bale forurensnngen, er dermed Pnatubo 1991 nå skulle begyn oppvarmngen skyldes den glo AVFALL: Avfallsbehandlng er det mljøteknololog, med et salg på varmng. Beregnnger av den brukes omlag oo 000 klarnet ter året, og at man med dagens året var det sjette varmeste år Økt energbruk Varmt år nå mot den økende bruken av gjen tl 20 års produksjon. Tl av truede trær ENERG y) 1 var nær utryddelse, hadde et fullstendg enn lakrsmjelt seks fylker lsten over truede arter Da den ble tatt av lsten 1989, telte forskerne mer come back etter at Byrået for naturfor kanske havørnen er sjudoblet fra 1963, da valtnng nnførte fangstforhud. Lkevel er den ennå lstet opp som sårbar. det bare var 400 voksne par gjen. Fuglen måte som beskytter arten, og vanlgvs fører kke dette tl nevneverdge øko nomske tap. blr utbyggngen bare endret på en gngsprosjekter må stanses. Vanlgvs truede arter skulle oppfattes som en Han er regonaldrektør for den store kontroversell lov, ser Car Zchella. valtnng gjorde ngentng før saker om mljøorgansasjonen Serra Club Ws consn. De gjorde alt de kunne for at nevnt tl å styre Byrået for naturfor Loven om truede arter kke skulle fun L Den amerkanske allgatoren, som L Populasjonen av den nordamer truede arter kom opp for retten. gere. Ant-mljøpoltkerne som ble ut og Bush vlle at Loven om kan snart bl tatt ut av lsten. og mljøvernerne ble syndebukkene. valtnng nnførte fangstforbud. den 1982, etter at Byrået for naturfor og Calforna. under Loven om truede arter Oregon dag. Grunnen var effektv habtatvern nedskrevet fra truet tl sårbar, etter at po pulasjonen steg fra tl 7000 fornakysten er nesten doblet antall s truet av rovdrften på urskogene Was overveldende bevs på at flekkuglen var naturforvaltnng hadde årevs hatt Dermed var det skapt en krse, og uglen hngton, uten å foreta seg noe. Tl slutt mål for å sette en stopper for hogsten. gkk mljovernorgansasjonene tl søks seg, forteller Zchella. Under Clnton owl) er et typsk eksempel. Byrået for å splle en mer aktv rolle, og grper nn har Byrået for naturforvaltnng begynt før det utvkler seg tl konflkter. Et godt eksempel p dette er den kalfornske en graktg fugl med sort hode som le myggsrnctten (C,/rnan gnatcatcher, ver av knott. Fglen ble lstet opp som truet l)z, og lnnes bare malurt L Den aleutske kanadagåsa er bltt Nå har stuasjonen begynt å bedre L Havoteren utenfor den sørlge kal L- måten den admnstreres på. Mljøver nerne presser på for å legge loven bedre loven har så lte penger å rutte med. dag er budsjettet på 200 mlloner kroner kysten. Uheldgvs er nettopp dette om hakkene langs den sørlge kalforna plener. Nå er saken løst tl fordel for na naturforvaltnng grep nn, hadde nes rådet også blant USAs mest ettertrak svunnet under asfalt, mur og engelske tede tomtegrunner. Før Byrået for jordbrukslobbyen vnd selene. Argu ten 90 prosent av malurt-bakkene for en tl å fungere som den skal, ser han. være fleksbel, at det går an å fnne krc at den ønsker å løse problemene før de ten som kompensasjon for det leveom turvernnteressene. lkhet med Austn, har utbyggerne gått med på å sette konflkter og propaganda har gtt een den måten kan v kanskje endelg få lo mnstrasjonen har vst at loven kan rådet som ble tatt tl tomtegrunn. tl sde habtat for den llle myggsmet Bouts, en organsasjon som kjemper for bremser den økonomske utvklngen. atve løsnnger som alle kan leve med. På å beskytte Loven om truede arter. Ad utvkler seg tl krser, forteller Nkos gressen, og nå er presset mot loven stør ede arter godkjennes på nytt av Kon kunne få vernet flere arter nnen et Selv tlhengerne er krtske, særlg mot mot loven som ønsker å omskrve den. domsmogulene, tømmerndustren og re enn noensnne. Tolv år med for vern av enkelte arter. Håpet er å mentene er de samme gamle, at loven På grunn av pengemangelen, forelgger året, mens eksperter har anslått at det net over at enheten som admnstrerer tl rette for områdevern, og kke bare valtnng hvert år bare kan håndtere 6o ventelste, mens Byrået for naturfor lsten har tatt seg nok opp gjen tl at de trengs 25 mllarder kroner for å berge kke lenger anses for å være truede. alle artene som er oppført som truede. som truede. L Clnton-admnstrasjonen svant 30 av artene som stod på ventelsten, før de det hele tatt ble regstrert td å få regstrert arter som truede. Nå nye arter. løpet av det sste tåret for tørre, sammenhengende område. Mljøvernerne er lkevel mest fortør år eller neste år skal Loven om tru Men det er kke bare motstanderne Et annet problem er at det tar lang har vst fl 0 0 største området nnen det vesteuropeske mljømarkedet. (Foratom), heter det verdens energforbruk vl øke med mer enn 50 prosent fram tl Da vl ut vklngslandene stå for 50 prosent av energforbru det største markedet, l vsk]and er produksjon bare har nok trær raturen mellom 1951 og nda og Sr Lanka er tømt. dette markedet vl øke med su ble 1992 vurdert tl å være 92 det nå komme en egen koordna sasjonen har regnet ut at en spe ren verden 1993, vser at fjor gjelder utsktene for global opp På tross av en kald vnter, er sg tl poltets arbed for å overvåke en undersøkelse kke hadde tllt merket for økologsk krmnal tor for natur- og mljosaker. mljøvennlge varer og tjenester ge muskknstrumenter. Organ Organsasjonen Fauna and Flora Preservaton Socety protesterer nalene fortsatt entydge når det hstoren. Temperaturen var 0.27 som effekten av vulkanutbruddet grader høyere enn mddeltempe bltt mer sannsynlg. overutnyttelse av en ndonessk benholt-art, etter at bestandene gjennomsnttlge årstemperatu nstrumenter MLJ0NYT) ECONOMST/NTERNATONALT de er mljørådgvnng. (THE ne å avta. Påstandene om at jord ste markedet er avfallsbehand sell form for afrkansk rosentre Tallene vekker bekymrng, etter 35 mllarder DM Det stør fast at atomkraft bare vl stå for fem tl seks prosent av energforbru ket. Fornybare energklder vl ha en andel på fre prosent. (EUROPE ne vl fortsatt være kull, olje og gass, spår Foratom, som skuffet slår en rapport utgtt av det europeske atomforumet ket, mot en tredjedel dag. De største energklde

6 Hennes & Maurtz har det. KappAh har det. Esprt har det. Helos har det. Skkert også andre. Haute nature de nye øko-klærne. N&M har tatt en runde på byen for å sjekke markedet. 1 l TE / SKNNET BEDRAR: Naturel skeren tl venstre er kledd turutstyr som kke erprodu sert mljevennlg. Moteløvnnene tl høyre er utstyrt med øko-klær som føres stadgflere butkker.. ) NN&M SGNY SVENDSEN 10 N&M 2.94 N&M 2.94

7 Av V Jeg Bomullen Kult Det øko-klær Men e som selger øko-klærne, er noe forvrret når de får spørsmål om hvor mljøvennlge klærne vrkelg er. De svarer at klærne er testet Sverge eller Tyskland, omfattet av Eco-tex eller de er et produkt av be drftens egen forsknng. Noen kalles «Green Cotton». Andre «Ecobascs» el ler «Ecollekton». Begrepene svrrer. Manglende norsk godkjennng og ml jomerkng skaper forvrrng. Dan mark er Hennes & Maurtz nnkaget tl Forbrukerrådet for vlledende reklame når de påstår at klærne er mljovennl ge. Ekspedtoren på Hennes & Maurtz kan fortelle om godt salg. og tl kommer kunder og spør speselt etter øko-klær. Ofte er dette al lergkere eller noen som har lest om den nye typen mljøklær, ser hun. På tlbud På KappAhl har kke salget gått lke strykende. Nå henger øko-klærne på et tlhudsstatv sammen med andre mn dre populære klær. traff nok kke helt når det gjel der fårger og desgn, er forklarngen N&M får. Butkken gr lkevel kke opp. Den vl ta nn ny og mer moderne kolleksjon når våren kommer. Da skal øko-klærne plasseres ved nngangen, lett synlg for alle. nformasjon må tl, og forbruker ne må få vte at alternatver fnnes. synes oko-dærne er både my kere og mer holdbare enn de andre klærne, ser en kunde. Sammen med sne to barn plukker hun Lt både un dertøy og joggedress. vrker bedre. Derfor be taler jeg heller ltt mer. Selv om jeg egentlg kke så engasjert mljø-spørs mål, så synes jeg øko-klær er et logsk valg. Jeg er opptatt av kjemkalebru ken. Jeg lker det som er naturlg, ser hun og forsyner seg bunken av plagg. nok Hos Esprt fnner v mer moderne plagg med spenstge farger. Naturfar ger, blr v fortalt. Derfor er fargen ltt mer blass. Jakken er rød, enkel og pen. Men selv om prsen er redusert på grunn av salget, får den oss tl å hm le. Det skal vrkelg dealsme tl for å ta seg råd tl å handle ml jørktg klesveen, kan v fast slå. er ltt vanskelg å an befale øko-klærne og med at de er dy rere. Snttet er heller kke alltd helt n. Vårkolleksjonen vrker lkevel bedre, ser den engasjerte ekspedtøren før hun ler tl for å betjene to unge jenter som er ute for å kkke. er kult nok det, ser en av dem. Hun har selv et plagg hjemme som hun har fått gave. jeg leter kke speselt etter det når jeg skal kjøpe klær, forklarer hun og er allerede opptatt av noen andre plagg som henger på et annet statv. Prsene på dem er lavere, fargene skarpere og snttet mer moderne. Det kan nok fastslås at det ennå er et stykke å gå før øko-klærne danker ut den tradsjonelle produksjonen. De selges for en r melgere penge, mens mljøet betaler den høyeste pr sen. L or, 0 -t.. Slk lages mljoklær Hva skal tlfor å gjøre klærne mljøvennlge? denne oversk ten vl du se hvlke mljøproble mer produksjonen av klær ska per, og hvlke mljøvennlg alternatver som fnnes. V tar for oss naturfbrene bomull, ln, ull og slke. N&M NGER SPANGEN økologsk bomull Bomull dekker om lag halvparten av verdens behov for tekstlfbre. dyrkes den på en w mljøvennlg måte. u prosent av verdens kjemske sprøyte mdler brukes dyrkngen av bomull, men bomullsproduksjonen opptar bare fem prosent av åkerarealet. De kjemske sprøytemdlene skader både de som jobber på åkrene og dyreog plantelvet. Et krav tl mljøvennlg tekstlpro duksjon er at bomullen er økologsk dyrket. Det vl s at den er dyrket uten kunstgjødsel eller kjemske sprøytemd ler. Det dyrkes økologsk bomull flere land, men USA er foreløpg den største produsenten av kontrollert og godkjent økologsk bomull. Eksempelvs har jord bruksdepartementet Texas tatt ntat vet tl økologsk bomullsdyrkng og har bygget opp et system for å kontrollere at produksjonen vrkelg er økologsk. Håndplukket bomull Mekansk plukkng av bomull skjer ved at åkrene sprøytes med et avlø ngsmddel som får bomullen tl å løs fra stlken. Det mljøvennlge alter natvet er at bomullen plukkes for hånd. Lndyrkng Ln dyrkes med bruk av både kunst gjødsel og sprøytemdler, men kke mer enn vanlg jordbruksproduksjon. Det er foreløpg bare Tyskland at ln dyrkes økologsk noe større omfang. Slkelarven Slke produseres av slkelarven som lever på mullbærtrær. Slkelarven spn ner en kokong av slke rundt seg før for puppngen. Denne produksjonen fører kke tl mljøproblemer forutsatt at det kke brukes kjemkaler dyrkng en av trærne. 0 Grønne sauer Land som produserer store mengder ull, slk som Australa, New Zealand, Uruguay og Sør-Afrka, har problemer med at sauene blr angrepet av parast ter. For å fjerne parasttene, blr saue ne dyppet et bad med et kjemsk n sektsmddel, eller mddelet blr strødd på ulla tl sauene. Det er også et problem at sauene har nnvollsparastter. Dsse blr be handlet med meclsner som gjør at sauemøkka brytes lang somt ned. Ull produsert de nords ke landene er alternatv og med at v har mndre pro blemer med alle typer parastter. Det skyldes først og fremst at klmaet er kalde re og at v har større beteområder. kke «superwash» ub For at det skal være mulg å vaske ull vaskemaskn uten at den fltrer seg sammen, blr garnet be handlet med klor, og får merkelap /1 pen «su perwash». Denne behand lngen fø rer tl at avløpsvan net nnehol der klorerte organske stoffer. Det er stoffer som hoper seg opp næ rngskjeden og skader fsk og andre le vende organsmer vann. Mljøvennlge ullplagg bør kke være «superwash»-behandlet. lbleket tekstler Tekstler er vanlgvs bleket med klor eller hydrogen peroksyd. Mljøvennlge klær skal kke være bleket med klor. For å redusere mengden kjemkaler teks tlproduksjonen, bør blekng unngås. Farger med gft Fargestoffer som brukes tekstln dustren nneholder ofte gftge kjem kaler. Noen fargestoffer nneholder tungmetaller som slppes ut ml jøet ved produksjon, eller når plagget vaskes. Andre fargestoffer nneholder aroma tske amner. Det vanlg ste av dem er bensdn. En del av de aromatske amnene er kreftfremkal lende eller er mstenkt for å være det. Alle farge stoffene er vanskelg ned brytbare. USA fnnes det flere be drfter som gjenvnner fargebade ne fra tekstlndustren. På den måten blr utslppene fra fargngen redusert eller forsvnner helt. Naturlg farget bomull Det fnnes naturlg farget bomull, og følge mytene dyrket ndanerne både rød, blå, grønn, brun, rosa og lavendel farget bomull. Tekstlndustren har httl kke brukt naturlg farget bomull ford fbrene har vært for korte for spn nemasknene. Nå har en produsent USA foredlet fram naturlg fargete bomullsplanter med lange nok fbre tl vask. masknell spnnng. motsetnng tl farget bomull som blr blekere når den vas kes, blr den na turlge bomullen sterkere fargen ved Rynkefrtt kke bra For å lage blant annet rynkefr bomull og vskose, brukes det stof fer som avgr formaldehyd. Formal dehyd rrterer huden og kan være kreftframkallende. Mljøvennlge klær bør kke være be handlet med stoffer som avgr formal dehyd. Verre med mndre brennbart For å gjøre tekstler mndre brenn bare, behandles de med kjemkaler. Det er ngen av de stoffene som brukes som er mljøvennlge nok tl at de kan anbefales. Ozonnedbrytende klær Stoffer som skal være vanntette, be handles vanlgvs med klor-fluor-kar boner (KFK), som bryter ned ozonla get. Enkelte polymerer kan være et bedre alternatv. kke nok med det... Knapper og gldelåser Knapper, hem per og gldelåser bør være laget av et mljøvennlg materale. V anbe faler knapper av for eksempel tre el ler resrkulert glass. Gldelåsen bør være la get av metaller som kke er galvansert. Det er flere sder ved produksjons prosessen som har betydnng for ml jøet enn det v har beskrevet. Det gjel der for eksempel bruk av spnnoljer for å gjøre det lettere å veve stoffer, bruk av vaskemdler og mykgjørere. Det gjelder også forbruket av vann og energ pro duksjonen og om tekstlprodusentene resrkulerer fbrene. Dsse faktorene må være med en samlet vurderng av hvor mljøvennlg tekstlene er. L 12 N&M 2.94 N&M

8 Det Esprt -V se er mye drtt? Klor, kjemske nsektsmddler og gftgefargestoffer er bare noen eksempler på det dn elskede bommulsskjorte nneholder. De fleste klærne er noe skkke lg drtt, ser daglg leder kles produsenten Esprt Norge, Tna Holt. N&M SGNY SVENDSEN teko-ndustren har det vært altfor lte fokusert på alternatver tl alt fra produksjon av råstoffet tl fargeproses sen og materalene knapper og glde låser. Men jeg mener den trenden nå er ferd med å snu, ser daglg leder 1desprodusenten Esprt Norge, Tna Holth. ngen fast standard Det fnnes dag ngen nternasjona le standarder for hva som kreves for å kunne kalle klær mljøvennlge. Norge har v heller ngen form for klassfserngssystem av øko-kær. Det betyr at v forbrukere kke kan vte om de øko-merkede klærne v kjøper faktsk er mljøvennlge. Forbrukerrådet og Naturvernfor bundet vl løpet av 1994 sette gang et fellesprosjekt der de skal forsøke å fnne fram tl standarder for og kontroll av øko-klær. mellomtden tlbys bedrftene en del mljømerker av mer lokal art. Øko-Tex, MST og Eltac er merker som benyttes land Europa. ngen av dsse merkene kan mdlertd nn gå et «vugge tl grav» prnspp. EU og Svanen vl etterhvert komme med stt mljømerke som vsstnok skal nnbefatte dyrknngsmåten av bom ullen. L_ RESRKULERT: Daglg leder Esprt Norge, Tna Holth, har tattpå seg genser laget av økologsk bomull og en vest av resrkulert ull. Men kke alt hun selger er uskyldsrent. Foto: Terje Agnalt økologsk forsoksprosjekt Esprt satte selv gang et forsokspro sjekt for tre år sden der målet var å pro dusere klær som etter deres menng er økologsk rktg. Ecollecton-prosjektet omfatter blant annet dyrkng av bomull uten nsektsmdler og kunstgjødsel jord som kke har vært berørt av ml jøgfter de sste tre årene. Klærne skal kke blekes, og fargeprosessen brukes naturfarger. Det tas også hensyn tl vann- og elektrstetsforbruket. Ved å ta bruk alternatve fargeprosesser, har Esprt klart å spare 70 prosent av ener gen. tllegg er det nngått avtaler med håndverkere den tredje verden som har tatt bruk gammel brukskunst. Her lages knapper av resrku lert glass og føtter fra regnskogen. Ecollecton er bare en lten del av bedrf tens klespro duksjon, og det meste av det dere selger og produ serer er langt fra mljovennlg. Hva er årsaken tl at dere kke har lagt om hele produksjonen? er umulg for en bedrft over natten å skulle legge om produksjonen totalt. V må godta at det tas ett skrtt om gangen, ser Holth. Penger å tjene følge Tna Holth er salget av såkalte øko-klær stgende. Hun tror kke at den ne trenden vl snu. Tvert mot. Hun me ner at forbrukerne etterhvert vl stlle større krav tl de klærne de kjøper. har nngått t-års kon trakter med bøndene som produserer økologsk dyrket bomull. Dette forteller at v tror på det v gjør og at det er penger å hente på den nye trenden. kke mnst ford øko-klærne vser at du kan se ok og smart ut klesveen samtdg som du er mljøvennlg, ser hun. E] ( Krev lavere prs! El El Jeg prøver å kjøpe mnst mulg emballasje, og har nå gått over tl å bru ke vaskemddel som selges refllsyste mer. Jeg har mdlertd oppdaget at noen butkker selger OMO s vaskemd dcl reflposer tl et høyere kloprs enn de opprnnelge pakkene. De opprn nelge pakkene er dessuten av sold papp og nneholder vaskeball og skje, og jeg kan kke skjønne hvorfor dette selges bllgere enn en paprpose. Vet du hvem det er som fastsetter dsse prsene og hvorfor kke de mljøvennlge alter natvene oppmuntres? C HRSTNA SCHØNSDORS, OSLO Det er Denofa-Llleborg som produserer mesteparten av de vaskemdler som blr solgt Norge, blant annet OMO. følge Denofa-Llleborg selges refhposene tl butkkene tl en prs som lgger sju pro sent lavere enn de vanlge pakkene, for å stmulere tl bruk av refll. Det er deretter opp tl butkkene å bestemme utsalgspr sen, og noen butkker har dessverre satt opp prsene på refllposene. Hvs du ns tenker at dette har skjedd dn butkk, så snakk med butkksjefen og krev at butk ken setter ned prsene på dsse produkte ne. Husk for øvrg at nnholdet pakkene er mnst lke vktg som emballasjen. Det er dessverre kke alltd de vaskemdlene som blr solgt refllpakker som har det mest mljøvennlge nnholdet. Mljovennlg malng? El L V har pusset opp et gammelt hus, og på barnerommet vlle v bruke ma lng uten farlge løsemdler. Den loka le forhandleren hadde sluttet å for handle LVOS ford det var så dyrt, men hadde gått over tl noe som hette BOFA og som følge ham var lke bra. V kjøpte malng og olje av dette mer ket, men under arbedet var lukten utrolg sterk og medførte hodepne. V ble sterkt tvl om dette produktet kun ne være ufarlg. Er v bltt lurt? ASTR OG RAGNAR, VESTMARKA følge mportøren av BOFA-produkter brukes appelsnskallolje eller vann SO!fl løsemddel. Appelsnskallolje nneholder d-lmonen som står på Statens foruren sngstlsyns lste over allergfremnkallende stoffer. Lmonen kan g kontaktallerg. De van nbaserte produktene nneholder noe lnolje, og noen nneholder også en urt som heter bergamot. Dsse stoffene har spesell lukt, og det kan hende at det er dette som har forårsaket hodepne. Tørketden for naturmalng er ofte leng er enn for syntetsk malng, og det er vk tg med god luftng også når det males med naturmalng. Både BOFA og LVOS markedsføres som naturma lng. Dette betyr at det bru kes stoffer som kan frem stlles naturlg, og som er lett nedbrytbare stt na turlge mljø, for eksempel oljer fra forskjellge vek ster. Det er mdlertd kke alltd skkert at de er lett nedbrytba re nye mljøer. Noen av dsse stof fene er uvante fot / mange av oss og kan være allerg fremkallende. Både LVOS og BOFA har derfor flere alternatve produkter, og tlbyr nformasjon om hvor mye av de forskjellge stoffene de ulke produktene nneholder. Hva er mljødekk? El El På hvlken måte er pggdekk ml jøskadelge, og hva lgger egentlg be grepet «mljødekk» som Vkng dekk reklamerer for? JENS KÅRE BER GNES, HALDEN Når du kjører på bare veer med pgg dekk, males asfalten opp slk at det vrv les opp asfaltstøv. Dette puster folk nn, Gronn hverda9 Mara gr svar! denne spalten kan du rette spørsmål om alt du lurer på om mljø tl fagkon sulent Mara Munther Naturvernforbundet. Skrv tl Natur & Mljø, Postboks 2113, Grünerløkka, 0505 Oslo. Merk konvolutten «Mara svarer». / og det antas å være en av årsakene tl at folk som bor nær veer lettere får allerg er og luftvesnfeksjoner enn andre. Støy er også et mljøproblem forbndelse med pggdekkbruk. Mljødekket som det reklameres for, har pgger av et lettere materale enn de tradsjonelle pggene. Detforårsaker der for noe mndre sltasje på veene. Men du må alltd vee skkerhet opp mot mljø, og det er vanskelg å g noen generell anbe falng. Du bør tenke etter hvlke kjøreva ner du har, og om pggdekk er nødven dg under deforholdene du kjører. Hvs du bor et område der det typske vn terføret er bar asfalt, trenger du sann synlgvs kke pggdekk. Spsbare tallerkener? El L Jeg har sett avsen at det ble brukt «spsbare» en gangstallerkener og bestkk under OL. Hva er dsse tal lerkenene lagd av, og vl det snart bl mulg å kjøpe dem vanlge daglgvare butkker? ÅSE B. NORMANN, HAMMERFEST Tallerkenene som ble brukt under OL, er lagd avpotetst velse, vann, vegetablske oljer og en tynn celluloseflm. Bestkket er lagd av mnasstvelse tlsatt bologsk nedbrytba repolymnerer (plast). Begge kan komnpos teres, og kan også benyttes tl grsefôr et ter sterlserng. Det er mulg å spse servset også for mennesker, men jeg tp per de fleste foretrekker ltt mer velsma kende mat. Det uskkert om og når dsse produktene kan bl tlgjengelge van l ge butkker. Selv om tallerkenene og be stkket er mulg å kompostere, er de lkefullt engangsprodukter. De anbefales derfor kke av Naturvernforbundet der hvor man kan velge vanlge tallerkener og bestkk. Do -o Do LO 14 N&M 2.94 N&M

9 Helt menneske a Foto: Anders Wnsvold Km Hartvg er født 1958 Tønsberg og vokste opp Hof Vestfold. Han arbeder nå som profesjonell fotograf Oslo, ved s den av stt arbed som skr bent og fotokunstner. Han deburtete med utstllngen MOMEN TO, som var en temautstllng omkrng problematkken natur og svlsasjon. forbndelse med utstllng en fkk han Norsk Kulrutrråds debu tantstøtte. Bldene hans er nnkjøpt av Preus Fotomuseum og Olav Løkkens samlnger. Han er senere bltt tldelt st pend fra Norsk Fotografsk Fond for å arbede med en ny utstllng. Som fo tokunstner fotograferer han helst nor dsk natur, mennesker natur og svl sasjon landskap. Han arbeder for det meste med sort-hvtt blder. Dette ska per en klar dstanse mellom vrkelghet og blde, noe som skaper en almenn gjørng avmotvet. Bldene blr kke konkrete avbldnnger av landskapet, men symboler på naturen. Hartvg vl at bldene skal få folk tl å refektere over stt lvsgrunnlag, hva som er de nødvendge naturlge forut setnngene for eksstensen. urørte naturområder er nød vendg å verne for å opprettholde na turens produksjon av ren luft og rent vann, og for å bevare naturens mang fold og sunnhet. Den urørte naturen har rett tl å være tl og er nødvendg som bakgrunn for våre lv. Det trygger vår trvsel og psykske sunnhet, ser Hartvg. For tden arbeder han med «new photography», som vl s blder av land skap som er brukt og forlatt av men nesker. L 4 : L. w / a.-,, -,; 4 4- ;,F,, - 4.,.4_ :, -...?1 (1. - r r ;,,J$, r 6 N&M 2.94 N&M

10 N ttrfotografen e G z 0

11 V Samferdselsdepartementet Men Det R F Br CAMBRDGE (Natur c Mljø): Bp! Mens du kjører kø, ser du at pengene dne ren ner ut høyt tempo. Kanskje du heller skul le tatt bussen dag? N&M JON K. BERG Junverstetsbyen Cambrdge, en tmes togtur (tre tmers sne glende bltur, fkk v erfare!) utenfor London, ble en ny me tode for å ta knekken på blkø ene testet ut fjor høst. N&M var der da entusastske kommunebyrå krater demonstrerte høyteknologen for skuelystne fra alle verdenshjørner. Henskten med teknologen er å re dusere koene. Hver dag kjører 90 ooob ler nn tl sentrum av Cambrdge, og det forventes 30 prosent øknng av trafkken nnen Allerede dag er nnfarts årene overbelastet rush-tdene. nne blen har du en databrkke. På forhånd har du kjøpt et smartkort med et vsst antall poeng. Når du kjører nn sentrum, regstreres blen dn, og brk ken blr akt vsert. Hver gang du må re dusere farten på grunn av kø, mster du poeng. En lten skjerm blen vser hvor mange poeng du tl enhver td har gjen. Unngår du køene og kjører jevn fart, mster du ngen poeng og slpper å be tale. På denne måten skal blstene opp muntres tl enten å bruke andre trans portmdler, kjøre på andre tdspunkter eller velge andre veer. Veprsng kalles systemet på fagspråket. Mljovern? Har dette noe med mljøvern å gjøre? Ja, mener transportplanlegger Bob Tuckwell Cambrdge kommune. Mndre kø betyr mndre forurens nng, ford en en bl som er fart, slp per ut mndre forurensende gasser enn en som står og stanger kø. Dessuten kan systemet oppmuntre flere tl å ta kollektvtraftkk eller bruke sykkelen, og nntektene fra veprsngen kan gå tl opprustnng av kollektvtraflkken, ser han tl N&M. Men er det kke dyrt? Ne, mener Bob. Demonstrasjonsutstyret er rktg nok svndyrt, men masseproduksjon vl redusere kostnadene vesentlg. Så hva er problemet? Poltkk! Og jus. Det er vanskelg å få poltsk aksept for veprsngen, har det vst seg. Handels standen sentrum er redd for å tape kunder, mens yrkessjåførene ser nn tekter svnne bort. Lkevel spår den br tske transportmnsteren, Robert Key, overfor bladet Transportaton at syste met vl være drft på de brtske øye ne nnen t år. Det trengs også jurdske avklarnger, ford dette er en form for overvåknng. Men Bob Tuckwell mener at dette kke skal bl noe problem, for opplysnnge ne behandles strengt konfdenselt. REGSTRERES: Transportplanleg ger Bob Tuckwell Cambrdge kommune med teknologen som regstrerer at du kjører nn tl sen trum av byen. Fra nå av må du passe på kke å havne blkø! teressen har dalt ltt det sste, forteller førstekonsulent Lars Krogset Sam ferdselsdepartementet tl N&M. har funnet ut at behovet for ve prsng kke er så stort Norge. Det er bare på et par rksveer at det er nok kø tl å kunne forsvare et slkt system, og byene har v allerede bompengernger. Men på lang skt kan det kanskje bl mer aktuelt, ser han. Veprsng er nærmere omtalt ve- Skepss Norge Den samme teknologen som ble prøvd Cambrdge, brukes ved bom stasjonene Trondhem. Her er det en avgftsforskjell på et par kroner etter når på døgnet du kjører nn eller ut av byen. Men systemet Trondhem har et langt mndre omfang enn forsøket Cam brdge, og det er kke så fleksbelt. Det er også bompengernger andre steder Norge, men de brukes for å fnansere veer og kke for å regulere trafkken. Samferdselsdepartementet, sammen med blant andre Unverstetet Bergen og Transportøkonomsk nsttutt, har flere år utredet mulgheten for ntro duksjon av veprsng Norge. Men nog vetraflkkplanen som ble lagt fram for Stortnget for et års td sden. Her heter det at departementet ser på ve prsng som «et nteressant og nyttg vrkemddel for å regulere trafkk strømmene på venettet.» Men departementet går kke nn for et prøveprosjekt Norge, ford «en rek ke forhold gjenstår å utrede.» Det gjel der hvlken offentlg nsttusjon som skal bestemme og ha ansvaret, jurds ke forhold og bruken av nntektene. Veprsng utredes også London og Nederland. Vktg tltak Veprsng støttes av mljøbevegel sen. Leder Tore Berge Aksjon Nærmljø og Trafkk (ANT), krtserer myndghetene for å stte på gjerdet POSTV: Leder Tore Berge Ak sjon Nærmljø og Trafkk mener at norske myndgheter nå må sette gang etforsøksprosjekt om vepr sng. Foto: Jon K. Berg denne saken. burde sette gang et forsøksprosjekt her Nor ge, slk som det Cambrdge, ser han. følge departementet er beho vet for veprsng Norge lte? er jeg kke eng. For eksem pel er Oslo og Drammen to av Europas mest forurensede byer, ser han. Berge ser at veprsng er et langt bed re system enn de norske bompengerng ene. Den enkelte blst kan bl trukket for de kostnader kjørngen påfører samfun net og mljøet. Dermed vl flere bl mo tvert tl å velge andre resemåter og ut nytte tlbudene eget nærmljø framfor å kjøre tl den andre sden av byen. Berge understreker at veprsng bare er ett av flere nødvendge tltak for å re dusere mljøbelastnngen fra samferd selssektoren. Han mener at nntektene fra veprsngen bør gå tl kollektvtrafkk, byggng av sykkelveer og tltak for å redusere transportbehovet, for ek sempel etablerng av barnehager nærmljøet. Nærngslvet vl ha alt å tjene på veprsng. Et mer effektvt transportsystem og et bedre bymljø vl g store fordeler for varetransporten og han delsstanden. El 20 N&M 2.94 N&M

12 Det Portrettet: Sdsel Mørck SER Hun harfått stt pass påskrevetflere gan ger. Pasfst, femnst, moralst og ndustr hetser er begrep som ulkefaser har bltt hengt på henne. Men Sdsel Mørck, forfat ter og deltaker mljødebatten gjennom 20 år, slår hardt tlbake. Hun frykter åndelg død hvs hun slukker engasjementet. N&M SGNY SVEND SEN OL PAKKET HUN passet og tuben med solfaktor 20 og dro tl l5ellene på Kanar øyene. Hun orket kke å være landet mens hysteret pågkk. l5ellene gkk hun tmesvs uten å treffe turster. Hun slap pet av, nøt naturen, trakk nn frsk luft og ny nsprasjon. «Det er for sent å gråte. Derfor kommer latteren» skrev hun en gang sn faste spalte Aftenposten. Latteren kom mer fram hos 56-årngen mens hun over en kaffekopp, som det følge henne selv blr så altfor mange av, blledlggjør de alvorlge herrers OL-lek. var jo underholdende å se en serøs Gunnar He berg forklare og vse hvordan den norske og greske lden skulle møtes. Men korte trekk er OL den hvte manns el tetenknng kaptalsmens høyre hånd. drettsutøvere som selger kroppen sn tl dem som måtte ønske å betale, er kke verdt applaus. Ne, jeg lker det kke. Selv la hun danseskoene på hylla ford hun som småjen te kke lkte konkurransen. Senere ble det bare dans for mo roskyld. Og skal man tro nære venner, er det mye moro når Mørck ser lyst på lvet og slår ut håret. På sn 5o-årsdag dan set hun bokstavelg talt skoene av seg et lokale som etter hvert ble så røykfylt at brannalarmen gkk. Brannvesenet rykket ut, men ble møtt av en sko-løs jub lant som med glmt øyet berolget de unge brannmenne ne. Jo, Sdsel Mørck er glad det sosale lv. Hun omgås de fleste typer mennesker, er nteressert folk rundt seg. Det for telles at hun og CC fra Morgenbladet tl tder er å observe re dyp passar ved et kafebord. Men hun er kke et typsk bymen neske. Hun er heller kke noe typsk na turmenneske. Hun vl ha begge deler. Både det grønne, frske og byens kul turelle tlbud med teatre og kafeer. Når hun helgene tar bussen eller banen (skryter av at hun aldr har ed en bl) ut marka, er det for å bruke naturen. Ofte forlater hun sn hyggelge lelghet på Kampen for å nyte freden på hytta Sandef5ord. Der drar hun opp fersk fsk tl kvelds og plukker bær og sopp. FORFATTEREN ER FØDT SANDEFJORD. Vokste opp med en mor som var ut dannet ballettdanser og skuespller, > FORFATTER: Forfatteren Sdsel Mørck har 20 år markert stt mljøengasjement skrft og tale. Hun satte fokus på mljøgftene en td da mljøbevegelsen stor grad var mest opptatt av det klassske naturvern. (Foto; Terje Agnalt) 22 N&M 2.94 N&M

13 Det Har Ne, Det Han Økolog, og en russsk bestefar som lvnærte seg som fotograf. Sden ble det artum på Berg vderegående skole på Oslos bes te vestkant. Kjærlgheten satte en effektv stopper for vdere studer. Som 22-årng var Sdsel eneforsørger for en stude rende mann og etterhvert to barn. De bosatte seg på Nesod den der hun kom kontakt med forfattere og kunstnere. Fra dem fkk hun støtte stt ønske om å skrve. den tden ar bedet hun for fredskontoret, og publserte stt første dkt, «Flukten» Aftenposten skrev hun stt første ml jødkt, «Gftene». Sn ordentlge debut fkk hun som 3o-årng med dlctsamlngen «Et ødselt sekund». Hun hadde mel lomtden født stt tredje barn og bosatt seg Porsgrunn med Norsk Hydro rett utenfor stuevnduet. tllegg tl det ltte rære arbedet, en kontorjobb og famle, brukte hun mye td på journalstsk gravearbed. Ønsket var å fnne ut hva som skjulte seg bak den gule røyken som slapp ut fra fabrkken og ble lggende som en ds over hele Grenlandsområdet. første rekke var det kke utslppene og mljøsaken seg selv som opptok meg mest. Det var mer storndustrens makt og manglende vlje tl å g opplysnnger som satte mtt sn ne kok. Tl tross for at bedrftene rådde over kjemkere, bo loger og annen ekspertse, så var det v utenfor portene som måtte fnne ut om røyken og gassen var helsefarlg. De høye herrer vste mer lojaltet overfor bedrftens overskudd enn for befolknngens ve og vel. Denne problemstllngen tok hun opp sne romaner «Stumtjenere» og «kke tl salgs». er nok slke erfarnger som gjør at jeg vanskelg sto ler på ndustrherrer som plutselg har sett lyset og begyn ner å snakke om mljø og rensekrav. På samme måte som ngen lenger benekter at de er for lkestllng, våger ngen dag s at det er 0K å forurense. Noen mener det skkert vel, men dette hallelujakoret har det etterhvert bltt vanskelg å sklle de rene stemmene fra de falske. Sdsel Mørck er kke nådg sn språkbruk når hun ka rakterserer ndustrens herrer og mennesker med makt. Gjennom en årrekke forsøkte de å ufarlggjøre og latterlg gjøre henne. Hun erfarte blant annet at daværende ordfø rer Grenland avfede mljøkrtkken med å s at: «Det er kke mye forurensnng Grenland. Den fnnes bare vsse forfat teres hjerne». SDSEL M0RCK HAR ÅRENES LØP gtt ut 23 bøker, mottatt Frtt ord prsen, Venstres mljøprs, Rakel Carlson-prsen og lever nå på statsstpend. du noengang hatt lyst tl å g opp? Spørsmålet gr henne noen forundrngsrynker panna mens hun lar blkket gl over kanten på det blå kaffekruset. ((Barna kan kke reklamere for sn framtd» Hun setter det fra seg på det trehvte kjøkkenbordet som står stl med resten av lelgheten: furugulv, bokreoler som fyller hele stueveggen og mye keramkk. Det som skfer seg ut, er en knall-rod sknnsofa. Der krøller hun seg formodentlg sammen med en god bok når ledge stunder tllater det. For TV-tttng blr det lte av. TV en kan lett bl en kvasvenn for folk, mener hun. jeg ønsker kke å g opp selv om motbakkene tl t der har vært bratte. peroder kan jeg være slten. Men jeg vlle dø åndelg dersom jeg svktet engasjementet vktge samfunnsspørsmål. sn novellesamlng «Kkkeren» angrep hun lvets «ls somhet». Hun har selv levd et lv «fullt og helt, kke stykkevs og delt», og vært opptatt av det meste fra lkestllng, ar bedsledghet, kjærlghetens kår, EU og kke mnst barns ret tgheter. står ngen sponsor bak barna. De kan kke rekla mere for sn framtd. Selv foreldre tenker kortsktg. De fes ter blbeltet godt rundt et godkjent barnesete blen, men glemmer at de samtdg ødelegger den lufta deres barn skal puste. Sånn er det på mange områder: Jeg smører meg nn med solfaktor 20 for å beskytte meg mot ultrafolette strå ler. V sykler rundt med munnhnd og hjelmer og tar stadg flere forhåndsregler. Mennesket er vrkelg tlpasnngsdyktg. Men må det en katastrofe tl før v vrkelg våkner og nnser at v er avhengge av naturen? Alvoret er lett å lese øynene hennes. Hele ansktet, kroppsspråket og måten å ordlegge seg på, bærer preg av at hun er dypt serøs og engasjert. Hun kunne lkevel kke fort satt stt arbed dersom hun kke øynet håp. Mljøvernmns ter Thorhjørn Berntsens utspll om redusert forbruk er ett halmstrå å henge håpet og troen på. Hun stoler på hans ær lge engasjement og gode vlje. er tross alt en gammel sosalst. Berntsen har nnsett at v kke kan snakke om endret forbruksmønster uten å snakke om andre økonomske modeller. Men han har ster ke motkrefter, som for eksempel Fnansdepartementet. At det kke fnnes alternatver tl plan- og markedsøkonomen, er en gammel klsje v må kvtte oss med. Dsse økonoms ke modellene er tross alt menneskeskapte. Nettopp derfor skulle det være mulg for dagens mennesker å skape et øko nomsk system som tar hensyn tl mljøkostnader og forde lng mellom nord og sør. stedenfor å dyrke OL-helter som løper fort på sk, burde v lytte tl og være stolte av mennes ker som nobelprsvnner Trygve Haavelmo ford han reser krtkk mot tradsjonell vekstøkonorn. Slke mennesker gr håp for framtda, avslutter hun. D -JJ NEDGANG: Pggsvn stammen er nedgang. Nå vlfor sker Beate Strøm Forsker Beate Strøm Johansen ved Unvserstetet Trondhem trenger hjelp fra N&Ms lesere. forbndelse med sn doktorgrad ved zo ologsk nsttutt, har hun laget et spor reskjema om pggsvn som hun vl at le serne sender nn svarene på snarest mulg. Undersøkelsen dreer seg om pggsvnets økolog, utbredelse og be standsvarasjon fra 1960 tl Bak grunnen for undersøkelsen er at det på 70- og 8o-tallet kom alarmerende mel Opplysnngene dette skjemaet er sendt av (navn, adesse, kommune, fylke) 2. Opplysnngene er fra: (sted, kommune, fylke) 3. Har du observert pggsvn 1993? (ja/ne). Oppg botype (eks. løvskog, barskog, åker, eng, bolgområde) 4. Hvor mange pggsvn har du observert 1993? 5. Har du observert pggsvnfamler med unger 1993 eller tdlgere år? (Ja/ne) Hvs ja, oppg antall unger kullet og ca. årstall. 0. Når på året har du observert pggsvnunger? Oppg tl nærmeste halve måned. 7. Har du sett pggsvn parre seg? (Ja/ne) Hvs ja, oppg tdspunkt tl nærmeste halve måned og type parrng (rygg mot buk/buk mot buk) 8. Hvor tdlg pà våren har du observert pggsvn? (nærmeste måned) 9. Hvor sent på høsten har du observert pggsvn? Oppg tl nærmeste måned. Har du sett pggsvn? 0. Har du sett pggsvn om vnteren? (Ja/ne) Hvs ja, dnger om at pggsvnet var forsvunnet mange steder Norge. Tlsvarende mel dnger kom fra Sverge og Fnland. utbredelse og forekomst av pggsvn Norge er dårlg kjent, så le sernes Johansen ha hjelp fra NMs lesere tl å kartlegge omfanget. (Foto: var Harjar/Samfoto) var det mldvær eller sterk kulde? rødlsten over truede og sårbare arter Norge, men at det er stor uskkerhet om utbredelsen. Svarene skrves på eget ark og sendes tl Beate Strøm Johansen Zoologsk nsttutt, AVH Rosenborg Unverstetet Trondhem 7055 Trondhem Telefon: (prvat) Hvs du kke har observert pggsvn 1993, har du observert pggsvn tdlgere (ja/ne)? Hvs ja, oppg ca. årstall og ca. antall pggsvn pr. år. 2. Er det dtt nntrykk at pggsvnbesr.anden kom munen er gått tlbake, er uforandret eller har økt perodene , , og ? (Ett svar for hver tdsperode). 3. Har du funnet døde pggsvnn en eller flere av dsse perdoene? (JaJne) Hvs ja, oppg ca. antall hver tdsperode og mulg dødsårsak. 4. Tror du pggsvnet har kommet tl stedet/kommu nen ved A) egen hjelp eller ved B) at mennesker har satt de ut der? 5. Hvor lenge tror du det har vært pggsvn på ste det/kommunen? 0. Hva tror du er den vktgste dødsårsaken hos pggsvn? 7. Tlleggsopplysnnger om for eksempel pggsvnets bol og bolets plasserng.

14 -- - Blekkulf - Blekkulf - Blekkulf VANN Kalendere Naturvernforbun dets kalender tl halv prs Varenr Stor kalender kr. 60,- Varenr Post kortkalender kr. 20,- - tde Blekkulfs llle papljabrkk Kjempemorsom gjør det selv utstyrseske med alt du trenger for å lage dtt eget resrkulerte papr. Noen gamle avser og en farget ser vett gr et overraskende resultat. Esken nneholder spesal rammer for produksjon av ark A4-format (en med og en uten nettng), svamp, og detaljert bruksanvsnng. Både barn og voksne vl ha glede av denne. Varenr Spesalprs for medlemmer kr. 175,- Vanlg prs kr. 249,- Forstørrelsesqlass tl alle ;t1jødetekter Flott og s0la forstørrelsesglass med ordentlg glasslnse. Vktg utstyr for alle medlemmer Blekkulfs ml jødetektver. Varenr Prs kr. 55,- Tøbleer Norslprodusert blee Fra Tradsjon og Mljø. På topp mljø og forbrukertest. Kan kokes på 95 grader. Fyldg brukervelednng Følger med. Selges pakker a 5 stk. Varenr stk. Naturbleen 0-7 mnd kr. 650,- Varenr stk. Naturbleen 7-30 mnd kr. 650,- Varenr Ulbukse 0-7 mnd kr. 185,- Varenr Ulbukse 7-30 mnd kr. 185,- Dyrebøker PKtE Vår utrolge verden; Fugler - Frosker - Slanger Varenr Kr. 150,- (Vanl. prs kr. 267,-) Rensknns lommebok Ekskusv lommebok sltesterkt rensknn. God plass tl sedler, mynter, kort og førerkort. Passer for begge kjønn. Naturvernfor bundets logo trykt på. Et pro dukt fra Lappland som blr fnere jo mere det brukes. Varenr Kr. 315, Lk r rr fl ),: - ï?ojugk r. ; 14t;,,. Fqleptakater To dekoratve og lærerke fugleplakater. Varenr Rovfugler (50 x 70) kr. 35,- Varenr Ugler (42 x 64) kr. 35,- Varenr Begge plakater kr. 60,- t) \r Btekkulf bokpakke De fre Første bøkene Ny rød dagstursekk Bergans Brkebener, 35 lter anatomsk ryggsekk. Vekt kg. Kan vaskes. Varenr Prs kr. 630,- (vel. prs kr. 730,-) seren om Blekkulf og vennene hans på oppdagelsesf erd - Blekkulf og Haald lager rokkeband Varenr Kr. 149,- (Ord. prs kr. 71,- pr. stk) r 3LkUL o, LEKLULf : Hf -%td1d

15 Turen koster kr. 4450,-, og dekker buss tur hem Slk melder du deg på Send et brev pr. post eller telefax tl Boreas Reser, Skov mdlertd som om de boerne de 162 blokldelghetene og de mottak for dette. L spare penger. Ren egennteresse lå altså tltak. Nå vrker det ten år, så håper jeg at v kan nstallere Halvert renovasjonsavgft 8o ooo kroner, har borettslaget halvert slk som malng. med kjærlghet tl byen tl å komme oss bak fasadene. V har mulghet tl å rusle ltt rundt mddelalderbyen, gå på mu Vedfærre enn 20 påmeldte kan turen avlyses. med frokost, dobbel lugar med frokost på ferge retur Praha, dobbetrom på hotell (enkel standard) mellom Gøteborg og Kel, omvsnng og utfuk ter. V reser fra Oslo 16. jul kl. z.oo, og ankommer Ltvnov Nord-Tsjekka om morgenen den 18. jul. Der får v mljø dosen på turen, med omvsnng byen, som er et av de mest forurensede stedene Nord-Böhmen. Senere på dagen besø ker v Tereznstadt, som var konsentrasjonsler under krgen. Praha Om kvelden ancommer v Sentral-Europas Rabatter melghetsfulle hjerte. V får hjelp av mljøvernere og guder fre fulle dager tl rådghet Praha. Dermed blr det en fn N&M OLE P. PEDERSEN Natur & Mljø stller med resevante reseledere, og v hå rer 25. jul. Dette blr mestfere, men Har du lyst tl å oppleve Europas kulturstad, Praha, på nært hold? Da kan du bl spedd natur- og kultur! med Natur c Mljø på feretur jul. V reser med bussfra Oslo z6. jul, og returne seum og konserter, og møte byens nnbyggere. Dessuten vl v forsøke å tlby en og annen utfukt ut av byen løpet av dsse dagene. 23. jul setter v kursen nordover, med stopp Dresden, ankommer for å ettermddagen. beskue den gamle har bydelen, snaut før døgn v Berln nok sent på V et Berln mur-museet rundttur å besøke og ta en byen. V er tlbake Oslo kl den 25. jul. per dette kan bl en annerledes og meget opplevelsesrk fere! Skrv eller rng tl Boreas Reser for mer nformasjon. nnen veen 49, 0258 Oslo. Tlf: Fax: , Påmeldng depostum, 20. ma. bekreftes ved å betale kr. looo,-. Restbetalng skjer 14 dager før avrese. Avbestlhngs forskrng: kr. 6o,-. Reseforskrng: o dager kr. 200,-, enkeltrom ooo,-. helårs kr. 280,-. Tllegg kr. Tllegg enkelt lugar kr. 300,-. Tfegg utvendg lugar kr. 100,-. under Barn 18 år: o prosent rabatt bruk personer sammen ved av ekstra seng. Tre fre rabatt som reser og deler lugar, får kr. 500,- pr. person. td tl KULTURTUR: Vakre Praha er verdt et besøk med Natur e Mljø. Foto: Trygve Bølstd/Samfoto. 28 N&M 2.94 TUR TL TSJEKKA NATUR- OG KULTUR- økt status og trvsel uttellng. Fellesutgftene er redusert og mye postv omtale av borettslaget høy 74 rekkehuslelghetene. V begynte arbedet med å kartlegge energbruken fellesarealene. Da fant v oppganger kunne kuttes ut eller reduse res, at det var penger å spare på lavener gpærer og på å styre lys ved hjelp av fotoceller. tfegg skftet v blandevent lene på varmtvannsberederne og ga alle beboerne sparedusj, forteller Martnsen. Dsse tltakene betyr rundt fort ut at oppvarmng av garasjer og borettslaget har unngått å måtte legge Mljøtltakene har gtt økonomsk jøprs for Borettsaget fklc prsen bak våre første mljø- utgangspunkt var å på huslea de sste årene. tllegg har net statusen og økt trvselen blant be på grunn av stt arbed med kldesorte heten gjennomsyrer alle valg borettsla la juryen også vekt på at mljøbevsst get tar, og at det så langt det er mulg velges mljøvennlge løsnnger. rng og energsparng. begrunnelsen Lutvannkollen borettslag NBBLs ml fleste beboerne er btt av basllen og øn sker å fortsette med nye mljøtltak. Styrets leder gjennom de sste år, Ter je Martnsen, har lykkes med stt ar bed. konkurranse med åtte andre bo rettslag fra hele landet vant for Med reduserte utgfter som mål, N&M SGNY SVENDSEN Landsforbunds (NBBL) mljøprs har styret Lutvannkollen bo beboerne mer mljøvennlg ret nng. Resultatet er lavere strøm regnnger og renovasjonsavgfter, rettslag Oslo klart å bevsstgjøre og Norske Bolggbyggelags SPARTE nn en kvern for å kunne bruke de vs blomsterbedene. Tl våren er planen å Han ser vdere at borettslaget gjer gforbruket. Når v må skfte takene om t fem solcellepaneler for oppvarmng av mesteren for så å transporteres vdere mene er det plassert egne beholdere for husholdnngsavfall, papr, glass og bat terer. Beholderne blr tømt av vakt tl Fretex og Moss Glassverk. tllegg samler borettslaget nn spesalavfall, sste årene etter jul har v led vann. V har tl nå arbedet med planer gen nå kutter ut enok-støtten, blr det urealstsk. Med en engangsnvesterng på 100 ooo kroner på to år. Det er gjort ved å nnføre kldesorterng. søpperom De ne juletrærne tl dekkmaterale på sette gang komposterng av hageavfall, og på lang skt er målet også å kompos tere kjøkkenavfall, ser Martnsen. ne vl samle nn saftflasker og annen plast, men foreløpg fnnes det kke N&M om varmepumper, men når regjern renovasjonsavgften fra tl rundt en tredjedel av det samlede ener hvert år. For dette borettslaget er det kroner mndre på strømregnngen Terje Martnsen, vant NBBLs mljoprs på grunn av stt arbed med kldesorterng og energsparng. (Foto OBOS-bladet) MLJ0PRS: Lutvannkollen borettslag, her representert ved styreleder PENG PÅ MLJØ

16 stornkjokkenet vår Jaste spalte «stormkjokkenet» er det selveste kokkeverdensmester Bent Stansen som skrver denne gangen. Stansen er godt kjent gjennom mange fjern synsprogran mer, og sn gullmedalje fjorårets verdensnesterskap kokkekunst, Bocuse d Or. Tl daglg er han kjokkensjef ved Holmenkollen Park Hotel Rca. For øvrg må v rette opp en fel fra forrge utgave at «stormkjøkkenet». Det rktge skal være at Arne Brm er kjøkkensjef ved Fosshem Hotell Lom Gudbrandsdalen. På tur f3ærestenene Av Bent Stansen NORDMENN er veldg Opptatt av våre røtter og hvor v kommer fra. Det har lgget vår kultur umnne lge tder og jeg håper det kan følge oss framtden også. Mne røtter kommer fra Sørlandet og da speselt Arendal. Der er jeg født, og mnnene fra mne barndoms turer er sterke. Jeg var så heldg å ha foreldre som tok meg og mne brødre ut skjærgår den. Der fkk jeg lære at turer kan være mye mer opplevelsesrke 1ærestenene enn på forblåste fjell. Jeg husker hvor dan v vasset mellom stenene for å plukke blåskjell som da var garantert gftfre. Det er jo kke bestandg slk dag. V fanget småkrabber med en en kel fskestang påfestet en bt hyssng og med et knust skjell på enden. Dsse ble behørg samlet bøtter og på kvelden ble dagens fangst talt opp og lykkelg var han som hadde fått flest. Kokes skulle de også, og selv om det kke er mye mat dem, er det ltt å suge på og selvfanget smaker alltd best. Fskng er også en del av en sørlandsgutts store erfarnger. Alle har vel hørt om enorme makrellfangster uten for Torungen fyr på utsden av Arendal. Der er de beste fskeplassene, selv om jeg som gutt alltd ble gul og grønn av den mnste dønnng og ofte måtte ofre deler av mddagen ut det store havet. Men med på fske skulle jeg være. Å gå glpp av den store fangsten vfe jeg kke. Få tng hjelper bedre på en skarve selvfølelse enn den store fskelykken. Da kvelden var omme, nærmet høsten av naturens rkdom seg 200 makrell eller helst pr. Er det noe en sørlendng setter høyere enn stekt makrell, så er det sprostekt persllefylt pr. Jeg klarer jo al dr å vente på desserten og drkker mn skalde rabarbrasuppe tl pren. Det er for meg et lykkelg ekteskap mellom det ypperste som Sørlandet kan g oss, og hvs jeg etterpå får en klo med nypluk kede solmodne jordbær med fløde er jeg hmmelen. Men det var altså tps om turmat jeg skulle skrve om. Turmat skal være en kel, og når v stter ved jærestenene sy nes jeg v skal la naturens smaker kom me fram og kke dekke dem tl med alskens urter og krydder. Blåskjell var en lykkelg spse for nn tl noen år sden. Nå må v rnge tl forsknngsstasjoner for å høre om våre nnsamlede skjell er spselge. Det er de jo som oftest og speselt den kalde års tden, og da er jo kvalteten best. Skjel lene gyter mars, aprl, og er da fulle av kjøtt. Her er en lett oppskrft som bare krever en gryte over et bål eller et stormsett. Dampede blåskjell créme frachesaus kg. rensede skjell uten det llle skjeg get ½fnhakket løk 2 hakkedefedd hvtløk saften av én stron beger crémefrache Ha skjellene en kjele med hakket løk, hvtløk ogstronsaft. Damp skjellene un der lokk tre tl fre mnutter tl de har åpnet seg. Ta skjellene og fordel dem dype tallerkener og ha crémefrache den delge blåskjelkraften. Kok opp under omrørng og hell sausen over skjellene. Sps med fngrene og drkk saften ut av skjelskallet. Nærmere havet kommer du kke!! ) ( Mne makrelturer har jeg jo beskre vet, men kke hvordan jeg ofte våknet opp en sommermorgen tl lukten av nyrøyket makrell fra naboens garasje. Han fsket så ofte og så mye makrell at han kke vsste sn arme råd hvor han skulle få avsatt all fsken, men hans varmrøykte makrell gkk som varmt hvetebrød nabolaget. Å røyke makrell eller annen fsk kan du også gjøre på tur med de enkleste mdler. Det du trenger er en ABU-røykeovn og salt og sukker. Varmroykt makrell eller annen selvfsket fsk 2 dl salt dl sukker ss grovmalt pepper kg makrellflet Jeg lker å bruke makrellflet ogfleterer fsken båten på forhånd. Dette gjøres for at det skal gå fortere å røykefsken slk at gldet kan sette gang. Bland sukker, salt ogpepper hjemme og bær sekken. Dryss godt med saltblandngen på fsken. De skal dekkes helt. La fsken saltes en bakk 3o mnutter. Vask fsken vann og tørk den godt. Nå er den klar tl å røykes ABU-ovnen og da følger du bare anvs nngen på hvert enkel røykeovn. Det er ltt forskjell på modellene. Sjekk under røy kngen, slk at den kke blrfor mye røykt og tørr. Fsken smaker best hvs den har en lten rå kjerne mdten. Sps fsken mens den er varm med brød og rømme tl. Ærøya er en øy en halv tmes god skjektefart utenfor Arendal. Der har v vært masse på tur. øya er fn med mye vegetasjon, myrer med de første av forsommerens kantareller, og er man hel dg, så kan v se harer smutte bak de værbtte lave furuene. Men det er på ettersàmmeren, lenge etter at de sste båtturstene lgger an kret opp her, at v fnner det vrkelg sorte gullet på Ærøya, vlle bjornebær. Nydelge søte sorte bær som blr ver dens beste syltetøy, hvs du kke spser opp alt mens det er ferskt. Her er en l ten rett laget på vlle bær tl avslutnng. Varme bjornebær med seterromme dl sukker ½ dl vann 500 gr bjornebær beger seterrønne Kok opp sukker og vann en kjele og varm bærene laken. Server dype tal lerkener som en suppe med en stor klatt seterrømme på toppen. Helt på tampen vl jeg g noen små tps for dem som kke har stormsett, el ler at det kke er lov tl å tenne bål om sommeren. Varm pølser hjemme og putt dem på termos med kokevannet. Ta med lomper og små pakker med sennep og ketchup. Hvs termosen er reservert kaffen, fortvl kke. Gå kjel leren og hent et gammelt syltetøyglass og ha pølsene, ertesuppa eller lapskau sen på glasset. Skru lokket godt gjen og rull det nn alumnumspapr et par ganger. Legg det ned en ullsokk eller to og vps så har du en fn termos. Det er dette v kaller gjenbruk! God tur jjæresteuene og ta med barna! 30 N&M 2.94 L N&M

17 desse nsekta. som kva ford men men Gjerdesmetten er her Av Enar Øldand llustrasjon: ngerlse Kongsgård FN HOGASTE 5TADEN eg har sett gjerdesmet ten, er oppunder takskjegget på huset her eg hur. Der ser eg han rett som det er frå arbedsplassen mn karnappet mot aust. Han er særleg aktv om morgonen lke ved soloppgang. Han puslar opp takrenna, klyv nnunder pannene og er borte lenge før han kjem tl syne att. Det er noko morgonfrskt og energsk ved han. Alle rørslene er kraftfulle og spretne. Han vppar kroppen ned så den korte oppståande halen høgg tl vers og han drear seg rundt og held auga med alt han har krng seg. Aldr ser han ut tl å kvle, støtt har han et vktg ærend, det er noko han må undersøke. Om det kjem folk tl gards, om det kjem ungar på sykkel eller vaksne bl, så skvett han kkje langt unna som andre ftglar, han flyttar seg herre nokre meter tl sdes og hyrjar granske forholda der. Så høgt som opp tl skorste nen, har eg aldr sett han. Saka er då også ganske klar: Det er ngen undersder der oppe. Han er på let etter unders dene lvet. Dfor granskar han takskj egg og utsprng på husveggen. Lster og vannbord. Taksten og takrenner. Undersden av desse. Der fnn han dc små krypa som menneska kkje vl sjå, og som dc alle fall kkje vl verne Desse dyra som v kkje kjenner og kkje forstår ford dc er så små og ford dc lever sne lv merkelege stader egg, som larver og pupper og som vesen med vengjer og altfor mange par lemmer, men utan ndre skjelett, stve som leketøy eller små masknar dyra som kanskje utan vdare omsyn en gong skal ete oss menneske. nsekta desse nærngsrke små krypa som v menneske kanskje burde etc, ja, som v en gong framtda skkert vl måtte etc om v skal utrydde vår egen svolt. Gjerdesmetten er nsektetar. Men eg har aldr sett gjerdesmetten etc, når eg tenkjer et ter. Just det gr meg e kjensle av å vere et skkkeleg men neske. Eg foraktar djupt denne trongen mange av mne medmenneske har tl å sponere på dyr som anten et eller som parar seg. Trongen tl å kkke på at dyr fører mat nn en ende av kroppen, eller et forplantnngsorgan nn en an nan, vtnar for mykje om den trste sda av svlsasjonen, kor en tlfredsstller en ekte trong hos seg sjolv med et surrogat eller e erstatnng: synet av andre s tlfredsstllng. Ja, en tng er nå det taktlause å utsponere andre sne måltd eller sex aktvtetar, det er lle nok, men altså både menneskeleg og forståeleg, men å snke seg nnpå med kamera og lnser og å offentleggjere sne langt frå tlfeldge «funn» verdens tykanaler skal v kalle denslags? Gjerdesmetten har halde tl heromkrng all m td. Då eg var småbarn under krgen, tdleg fortåra, peka dc han ut for meg og sa han hette «fuglekongen». Same kva bøkene seer, så heter han framles det her. Han er den mnste fu glen folk kjenner og dfor skal han ha den største tttelen. Senare ble eg større og prøvde lure meg nnpå han. Han er en ordentleg barnevennleg fugl. Han flyg lågt, sjeldan mer enn en meter over bakken, og han flyg aldr langt. Eg fekk aldr tak han. 1)ermot fann eg ofte rera hans. Dc var kl te oppunder trerøter, tuver eller utover hengjande kantar der det var ltt bratt, gjerne der e clv hadde skore seg ned eller en bergknaus reste seg. Reret var av grøn, krølla mose som han hadde fått tl å henge hop. Det var som e ltt skakk kule og hadde et rundt hol tl nngang oppe på ene sda. Det var alltd tomt. Endå senare, då eg hadde lært å skje stlle langt frå folk tl desse dyra byrje røre på seg, fann eg reret der gjer desmetten la egg. Dc var ganske små, omlag som erter, kv te med raudbrune flekker, altså kkje vdare orgnale med omsyn tl farge. Ne, då er fargen på fuglen langt mer or gnal. Eg har prøvd å fnne en brunfarge å samanlkne gjer desmetten med eg tykkjer sjokoladebrun er så mo derne, ja, også kubrun blr for moderne her eg har måtta g opp. Av og tl har den brune taren same farge som gjerdesmetten, men kven kan se det for seg uten vdare. Taren har nok vore her lenger enn både sjokoladen og kua, men taren kan vere både gul og grøn. Gjerdesmetten sn brunfar ge, så llketl den kan vere, mnner kkje så fort om noko anna. Gjerdesmettbrunt er kkje konglebrunt, furubrunt, lyng brunt eller noko deromkrng. 1)et er en brunfarge en kkje fnn på hmmelkvelven, kkjc fjell og sten og mneralar v vanlegvs ser og kkje hos pattedyra hos plantene, jo, det må vere en brunfarge som fnst hos plantene. Kanskje stundom når v høgg furuharken på rett stad eller når v fekkjer horken på eneren. Her har gjerdesmetten knrka rundt husa sdan eg voks opp. Serleg lke før sola står opp, flyg han nokre meter, gr frå seg et langt og ltert knrk, flyg nokre tmetrar tl og knr kar rrtert, flyttar seg rastlaust på ny og knrkar energsk. Då letar han kkje etter nsekt, det kan en sjå. Då varslar han at her held han tl. Kanskje markerer han at det er hans dstrkt, kanskje jagar han en annan gjerdesmett vekk. alle høve lokkar han ngen tl seg. Han brukar vere ålene. Eg re knar alltd med at det er en hann. Det er sjolvsagt kkje same fuglen som har vore her hele tda, men eg lkar å tenkje på at det kan vere en etterkomar etter fuglar som støtt har halde tl her, når eg tdleg halvgrå morgonar høyrer den tann hjulsnurrande tørre lyden utanfor huset kor eg lgg senga med glaset ope mot vest. Eg bygde en ny fløy på det gamle gardshuset. Skaut ut grunn, snekra, køyrde betonghlandemaskn t år. Gjerdes metten tok nok nots, men herre av dc nye holene og un dersdene eg laga. 1)ct er uråd å skremme han vekk. Rett nok har blandemasknen vore mest bruk om sommaren, og då har gjerdesmetten vore sjeldan å sjå. Han er flttgast vn terhalvåret. Men eg har hatt han på besøk overalt der eg har arbedd. kkje mnst den lange stentrappa langs huset den bratte hagen vår, der har eg sett han smyge under v D 1 32 N&M 2.94 N&M

18 Hun kjensla Kampanjen > stenhellene trnna og kome ut på stader der eg trud de mn torrmur var rettare enn som så. Men eg møter han også nne vedhuset, der han smyg vedstablane på jakt etter nsekt som gøymer seg der. motsetnad tl andre fuglar, som ftrvllar seg nn og flyg på glaset tl de lgg hjelpelause, fnn gjerdesmetten alltd vegen ut sjølv. På vestsda av huset går en lang stengard. En mur av rund dyrkngssten. Der har han vore sdan eg var lten. nn og ut mellom stenane trå klar han, og sdan det står et gjerde på toppen av muren, flaksar han gjerne opp på en gjerdestolpe og vser seg tl alle kantar før han skvett ned og går vdare med holeforsknga mellom stenane. For mange år sdan planta eg en vl ka prfol, en vvendel, her, og nå dekkar denne slyngplanten omlag tjue meter av stenmuren, for solvarm sten er god å vekse nntl. Her har gjerdesmetten mykje å gjere kvar dag. Han raslar og smyg mellom dc hundrevs av grener og småstammer og kvster som fnst nn den svære, grøne dungen av frodgt vrdande tett slyngplantevrvar, og mang en gong då v trudde det var mus eller pnnsvn v høyrde, var det herre denne vesle, brune fuglen med kort, oppståande vele som kom ut. Her, just her, har v mang en gong sett hankatten vår gjere drepande overfall på raslnga nne det grø ne, men aldr har anna skjedd enn at gjerdesmetten kom smettande ut lenger borte, omlag uanfekta. Han ser nok kat ten, men fryktar den kkje. Dermot har v sett katten tenk je seg om og konkudere mcd «ne-forresten-det-kan-vere det-sama», sjølv om han ellers kkje har natur tl å motstå raslng eller lyd som lknar vengjeslag. Frå der eg st og jobbar, ser eg ofte gjerdesmetten ta for seg blen tl kona m. Han er kkje så nteressert frampar ten som understellet bak. Han flrsvnn gjerne oppunder bakskjermane og kjem tl slutt ut mdt under e framdør, el ler av og tl ut frå skjermen på et framhjul. Eg vedgår at eg tvlar på om det fnst så mange nsekt eller larver under en bl, men gjerdesmetten gjennomfører stt program. Han er det hele just så programmert pågåande og konsekvent, at han lykkast å g meg e helt spesell kjensle av å vere helt ubetydeleg for han. Eg er redusert tl natur, tll det som er lågare, tl e landskapsform, tl stoff, tl grunnstoff. Når eg ser gjerdesmetten, merkar eg mer enn des at det er e naturkraft som ytrar seg. Det er som dc få gongene l vet et kjøtetande dyr har byrja ete på meg mens eg var lve, utan omsyn tl meg, som om eg berre var mat. Det var e kjensle eg kkje gløymer. Det er noko anna enn når kalven prøver å suge mjølk av fngrane dne. Når du berre er tl som mat, då er naturens lvskraft ganske nær. Han er grunnen en tradsjonsberar, en kultvert fugl Europa. kkje berre har vtskapen gtt han det menneskelege tlnamnet «holebuaren», et namn som antydar at han er en særlng, men han har også representert jorda og jordkrefte ne farne tders gamle rtual og han har bltt ofra tl lyset og hmmellcreftene når sola snur vnterstd. Og lkevel held han på med stt. Han tar kkje nots av oss. Han er kkje som sta ren eller skjora eller kråka eller måken, desse grske og lure og hyklerske fuglane som stel mat frå oss eller lydar frå kvar andre og som flyttar med menneska kvar menneska dreg. Gjerdesmetten er kkje slk. Når han renskar huset mtt for kvte nsektegg og slkepakka kokonger med mors beste pro tenbarn, så er det kkje tl ære for meg. Han er kkje trufast mot meg eller eller nokon annan. Just dfor lkar eg han. Eg lkar å vere nnanfor hans krns. Den stygge, skarrande knr knga som er all hans song, verkar på meg som en antkv tet frå det gamle Hellas. Det analfabetske Hellas. Spør meg kva eg trur om den korte, tverre, oppoverknek te halestumpen hans er tl. Ja, for alt skal vere godt for noko, mener dc som trur på den delen av vtskapen. Eg får aldr spørsmålet, men eg lkar å svare for det: Med den korte, tver re halen fear gjerdesmetten taket alle holene der han kryp. Dc smarte nsekta som har hengt seg sjølv eller avkommet stt oppunder taket blr konsekvent kosta ned på golvet. Der fnn han dc. Han treng kkje kkke opp. Velvet gjer jobben. Eg skal lkevel aldr fange en gjerdesmett for å sjå om hale ørene vser sltasje ytst ute. Ford han kkje lar mn verden fred, skal han få ha sn fred for meg. [El L TRUET: Norges Naturvernforbund nvterer hele folket tl vardebrennng. aprl for å varsle om alt det som truer den norske naturarven. Hans Fredrk Gude: Høyfjell soloppgang Olje p5 lerret. ou x 63 cm. Foco:j. Latbon. Uttåncav Nasjonalgallerec FOLKEMOBLSERNG FOR NATUREN ENAR ØKLAND er født 1940 Sveu. Han debuterte med dktsamlngen nen gol dagss (1963). Han har prøvd seg pa de fleste lttera turgenrer, ng har skrevet drama. lyrkk. nu vellesamlnger, romaner, fahler, epstler, fagbøker og kke mnst en lang rekke harnebøker. Sst utgtte bok er ensaysamlng en «ssaden for roman eller humnrn (Sam laget 1993). NGERUSE KONGS GARD er født 1947 Bærum.., er utdannet num llustratør ved Kngseun Pnlytech nc England ug har arbedet num freelancer nden 976. Speselt er hun nter etnert lluntranjuner av dyr ug planter. Hun lagde fjur en hlledhuk (ur barn, ntntte pa Luftetn, nkrevet av Karn Bang. 3 Fredag 15. aprl 1994 skal 215 varderfra Grense Jakobselv nord tl Fredrk stad sør lyse over Norge. kke for å varsle at ufred truer landet, men for å varsle om de snkende farer som truer den norske natur arven. Og hele folket nvte res med på begvenheten! ette er den andre store medlemmer vl være med som varde landsdekkende nn- vakter den 15. aprl. satsen Norges Na turvernforbunds Grense Jakobselv kampanje «LA NA- Den første varden blr tent Grense TUREN GÅ ARV». Jakobselv klokken Deretter blr Kampanjen startet med en det med 30 sekunders mellomrom budstkke oktober 993, og *. tent tlsammen 213 varder helt skal pågå fram tl utgan- s st * fram tl Oslo, før den 215. og ss gen av te varden blr tent på Akershus har som festnng klokken overordnet mål å bevare Lokal- og fylkeslag langs lvsmangfoldet naturen a * * hele norskekysten vl markere og bevsstgjøre folk på ver- vardebrennngen. Både medlem den av hele naturen. V vl vekt- mer og andre naturnteresserte er vellegge Norges rke og vakre naturarv og komne tl å delta på arrangementene betydnngen av å bevare den for våre et- forbndelse med at vardene tennes. Ta terkommere, slk at også de kan ha gle- kontakt med dtt lokal- eller fylkeslag de og nytte av naturen, ser kampanje- for å få vte mer, eller rng tl kampan leder Anne-Rta Søderlund, som håper jeledelsen Naturvernforbundets sek at flest mulg av Naturvernforbundets retarat, telefon: El Bla om - pä de to neste sdene fnner du et norgeskart og overskt over hvor og når de 115 vardene blr tent fredag S. aprl 34 N&M 2.94 N&M

19 69. nnhavet Sjettevassfj. 70. Gjerdalen 2 5 VARDER l. Heldalsen Daumannvk. TO VAR D E 72. Fauske Bordstoelet 73. Fauske Nerkvarvkollen 74. Fauske Seljåsen RE 1414ER 75. Rognan Veten 76. Valnesfjord 77. Bodø Keservarden 78. Gldeskål Sørnarøya denne rekkefølgen blr vardene tent den 15. aprl. Varde- 79. Gldeskål lnndyrfj. brennngen begynner klokken 19.00, og vardene blr tent med 30 sekunders mellomrom. Stedene første kolonne V 82. Rødøy Rødøyløva ser tl karbad 1: Varde rekke Fnnmark. Grense Jakobselv 2. Krkenes 3. Bokfjorden 4. Bokorden 5. Bugoynes 6. Vadsø 7. Elderoy 8. Vardø 9. Vardø 10. Syteord l. Syteord 12. Båtsfjord 13. Berlevåg 14. Berlevåg 15. Mehamn 16. Mehamn l. Mehamn 18. Kjøeord 19. Kjøllefjord 20. Honnngsvåg 21. Nordkapp 22. Stortuva 23. Havøya 24. Rolfsoya 25. Snofjorden 26. Revsbotn 27. Hammerfest 28. Hammerfest 29. Hammerfest 30. Vargsund 31. Vardfjell 32. Justeres lokalt 33. øksfjord 34. øksfjord 80. Meløy Kunna 81. Meløy Meløstenen 1V1711-seren. 83. Rodøy Rangsundtnden 84. Lurøy Lurøfj. V 85. Nesna Handnesfj. 86. Nesna Sandåkertj. 87. Sandnessjøen Skorpen 88. Tjøtta Vettfjellet 89. Tjøtta Tjøtta fergelee Sted!Vard e OP 247 (Grensepost) Vntervollen Myrfjellet Bøkfjord Fyr Oterneset FyrlyktlVadsoya Ekkeroy Kbergfjellet Skagodden Hardbakken Makkaur fyr Rubbedalshøgda Kjølnes fyr Dkkavkfjellet Gamvk Skpsvkatuva Metuva Okseelet Fn nkjerka Honnngsvågfjellet Gukkesgelas Sto rtuva Havøya Skolten Gavnesvarr Revneset J al ges varr Utskten Tyven Gosvktnd Vardfjell Høyde, sør lsnesfjorden Edsnes Langord kapell 35. øksfjordkulen 36. øksfjordkulen 37. Kvænangen 38. Nordesa 39. Nordesa 40. Nordesa 41. Rotsund 42. Rotsund 43. Lyngen 44. Storfjord 45. Storfjord 46. Storfjord 47. Storfjord 48. Tamokdalen 49. Tamokdalen 50. Tamokdalen 51. Takvatn 52. Takvatn 53. Takvatn 54. Bardu 55. Bardu 56. Bardu 57. Bones Nordland 58. Gratangen 59. Gratangen 60. Narvk 61. Skjomen 62. Evenes 63. Evenes 64. Kjøpsvk 65. Ulsvåg 66. nnhavet 67. nnhavet 68. nnhavet Troms StedlVarde Meel Låven Skorpa St. Naka øksordhamn Sto rneset Storhaugen Spåkenes lykt Odden Seddcohkka Rasteby Salmenes Ote ren øvergård Gomstad Nyvoll Balsaaka Gåstuva Helgemauken Fnnkroken Holtet Lfjellaksla Trosen StedlVarde Snulketnd Snaufj. Ankenesfjell Saltvkneset Bruksaasen Gullklkollen Ulvkhøgda Tuva Veten Lfj. Ltletnn 91. Brønnøysund Torghatten 92. Austra Kvaløen Nord-Trondea 93. Leka 94. Vkna 95. N-Flatanger 96. N-Flatanger 97. Jessund 98. Osen 99. Roan 100. Stoksund 101. Bjugn 102. Bjugn 103. ørlandet StedlVarde Lekatnd Vatta. Tvbergstnden tvordfjellet Hundavassfjellet Gjelthea Hanafjell Svanehea Rom mesfj ell Kopparen Fosenhea Sor-Trondela 104. Hemne 105. Skarsøy 106. Smøla 107. Smøla 108. Krstansund 09. Bremsnes StedlVarde Vettaellet Sæterknatten Nerdvkberget Rossvoll prestegård Kvernberget Honnngsøya More o Romsdal 110. Hustad. Hustad 112. Brattvåg 113. Brattvåg 114. Brattvåg 115. Alesund 116. Alesund 117. Fosnavåg 118. Fosnavåg StedNarde Stemshesten Gulberget Harøyburet Sku len Terøyfjellet Sukkertoppen Storhornet Nerlandshorn Rnden Omtrent slke vl lden «løpe» langs kysten den 15. aprl. Kart dedbsrgn Ketll Berger 129. Masfjorden 30. Herdla 131. Sæbo 132. Bergen 133. Austevoll 34. Austevoll 135. Austevoll 36. Ftjar 37. Bomlo 138. Bomlo 119. Vanylven 120. Bremanger 121. Bremanger 122. Florø 123. Floro 124. Askvoll 25. Askvoll 126. Askvoll 127. Solund 28. longstad Sogn o Fjordane Hordaland Rogaland 139. Haugesund 40. Haugesund 141. Skudeneshavn 142. Rennesøy StedlVarde Kolaasfjellet Esellet Veten Ulrkken Foldalshaugane Hjortåsen Veten Vegslnuten Sggjoarden Emberlandsnpen StedNarde Stensfjell Kjernngetuva Boknafjell Reanes StedlVarde Skretua Veten Rydlandshorn Skåreknna Skarda Asane Blåfjell Enngsfjell Pollatnd Bjørknesøya/Veten Vest-A der 154. Farsund 155. Farsund 156. Lyngdal 157. Mandal 158. Mandal 59. Krstansand 160. Krstansand Aust-A der 161. Høvåg 162. Høvåg 163. Arendal 164. Arendal 165. Arendal 66. Nelaug 67. Tvedestrand 68. Tvedestrand 69. Tvedestrand 170. Rsør Telemark 171. Kragerø 172. Kragerø 173. Kragerø 174. Langesund 75. Langesund Vestfold 176. Stavern 177. Sandeord 178. Sandefjord 179. Sandefjord 180. Tjøme 181. Tjome 182. Horten 183. Horten 143. Rennesøy Hodnafjell 144. Stavanger Dalsnuten 145. Stavanger Vetaeet 146. Stavanger Njåfjellet 147. Nærbo Gauleks varden 148. Bjerkrem Skansarulla 149. Egersund Egerøy 150. Egersund Kongens varde 151. Egersund Ragnhldfjell 152. Sokndal Sedeknuden 153. Sokndal Vardeell StedlVarde Sto rfjell Skjoldnesveden Skbmannshea Garpehea Flushea Hellesund varde Ytre Flekkerøy StedlVarde Longvarden Vedehea Homborsund Fyr Veråshea/Vteflaten Furukongen Hesthagfj. ørnåsen/tangmyren Lndfj. Hsås Vardoen StedlVarde Storemyr Gumøyknuten Troldal Nevlungen Anvk StedNarde Stavern Sogn.st. Kjerrngfjell Kamfjordåsane Arøy Herkelås østre Bolærene Bastoya Festnngen Buskerud 84. Drobak 185. Drøbak 86. Drobak 187. Drobak 188. Drebak 189. Drøbak 190. Drebak 191. Drammen 192. Drammen 193. Ler 194. Ler 195. Ler Akershus 196. Asker 197. Asker 198. Asker 199. Asker Oslo 200. Oslo Varde rekke 2 Denne rekken begynner kl Ostfold 201. Fredrkstad 202. Fredrkstad 203. Fredrkstad 204. Fredrkstad 205. Horten 206. Horten 207. Horten 208. Horten 209. Drøbak 210. Drebak 211. Drøbak 212. Drøbak 213. Drøbak Oslo 214. Asker 215. Asker 200. Oslo Sted!Varde Rodtangen Blndesandsodden Bjorneskjær/Knvsfjell Battenoya Blndeskjær Hernestangen Skje ret Lahelholmen Glhusodden øvre Sloppen gård Lerskogen Pukkverk Sagvollen StedNarde Hogåsen Skaugumåsen Krkerud Kolsås StedlVarde Forelåpg uvsst StedNarde Lnnekleppen på Herfel Akerø Søndre Søstrene N. Garnholmene Rauøkalven Frednksodde Stalsberget på Jeloy Guldholmen Brenntangen Håøya, syd Hallangstangen Nersnestangen Nesoddtangen StedNarde Nakkholmen Bygdøynes Bad Foreløpg uvsst 36. N&M 2.94 N&M

20 Der uberort, v og vakker natur møter havet kan v tlby: Rkt ferskvannsfske og havfsketurer. F L s( TAKT MED NATUR OG.* MLJØ : r1tm Overnattng tlpasset dn --- / aktvtet hytte, rorbu eller ferehus. Skreddersydde opplegg for grupper. Rng om brosjyre/tlbud! r VeskyslenAs STRANDGT FLORØ TLF S 05 FAX Publkasjoner fra Statstsk sentralbyrå Naturressurser og mljø 1993 Hvlke kommuner bdrar mest tl luft forurensnngene Norge? Hvor mye avfall samles nn, og hvordan blr det behandlet? Kan mljøgoder verdsettes? Naturressurser og mljø 1993 gr svar pa en rekke aktuelle mljospørsmal. Boka presenterer oppdaterte ressursregnskap for energ og utslppsregnskap for luft samt resultater fra analyser basert pa dsse. Vdere presenteres nøkkeltall for fske og fangst, jord bruksforurensnnger, skogressurser og skogskader, kommunale avlopsanlegg og avfallsbehandlng. - et aktuelt oppslags Naturressurser og mljø 1993 verk. Boka er tl salgs hos Akademka bokhandel, kan bestlles fra alle bokhandlere eller drekte fra Statstsk sentralbyra. Prs kr 115,- Salg- og abonnementservk:e Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Faks: Statstsk sentralbyrå Statstcs Norway Klør du? Mljøet - dtt ansvar,. REON FR - yçjg treontrll Electrolux har alltd lgget forreste rekke når det gjelder utvklngen av produkter som belaster mljøet mndre. En av de største truslene mot vår klode synes å være nedbrytnngen av ozonlaget, «ozonhullene» over polene. Dette skyldes delvs utslppet av de såkalte KFK-gassene, blant annet «freon», som benyttes kjøle- ogfryseprodukter Nå har v gjort alle våre skap ogfrysebokser ]OO%freonfre. Den løsnngen v har valgt, har overhodet ngen nnvrknng på ozonlaget og er den,nljømessg skreste løsnngen på markedet dag. Ved å velge et av våre freonfreproduktergr du et bdrag tl et bedre mljø på jorden! J Electrolux Electrolux ndustreras, Spreavn 14, 0510 Oslo, Prøv å unngå kosmetske tlsetnngsstoffer som optsk hvtt, fargestoffer og parfyme, da dsse stoffene kan vrke rrterende på huden. Neutral produkter tl tøyvask og oppvask er fremstlt av de reneste råstoffer som alle er helt nedbrytbare. Neutral produktene nneholder kke optsk hvtt, parfyme eller fargestoffer. Neutral seren er deklarert samarbed med Norges Astma-og Allergforhund. Neste gang du klør Prç4v Neutral. Skånsom mot deg og naturen. Neutral Neutral 4e compact opvas/ 3O-4O 6O-95 Tontefl

Sluttrapport. utprøvingen av

Sluttrapport. utprøvingen av Fagenhet vderegående opplærng Sluttrapport utprøvngen av Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen Februar 2012 Det å ha lett tlgjengelg dokumentasjon er en verd seg selv. Dokumentasjon gr ungedommene

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 015 Antall dager med hjemmekontor Spørsmål: Omtrent hvor mange dager jobber du hjemmefra løpet av en gjennomsnttsmåned (n=63) Prosent

Detaljer

Studieprogramundersøkelsen 2013

Studieprogramundersøkelsen 2013 1 Studeprogramundersøkelsen 2013 Alle studer skal henhold tl høgskolens kvaltetssystem være gjenstand for studentevaluerng mnst hvert tredje år. Alle studentene på studene under er oppfordret tl å delta

Detaljer

Vi ønsker 40.000 nye innbyggere velkommen til Buskerudbyen!

Vi ønsker 40.000 nye innbyggere velkommen til Buskerudbyen! V ønsker 40.000 nye nnbyggere velkommen tl Buskerudbyen! Offentlg nformasjon De neste 20 årene flytter 40.000 nye nnbyggere tl Buskerudbyen området som strekker seg fra Ler tl Kongsberg. De skal bo, studere,

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid Makroøkonom Publserngsoppgave Uke 48 November 29. 2009, Rev - Jan Erk Skog Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td I utsagnet Fast valutakurs, selvstendg

Detaljer

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel TRÅNEE TRANEE Som tranee for Arbederpartets stortngsgruppe har Brgt Skarsten har.net mdt smørøyet. 23-årngen har tatt ett års pause fra studene statsvtenskap ved Unverstetet Oslo, ford hun har påtatt seg

Detaljer

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS Sde 1 av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Fakultet for bygg- og mljøteknkk INSTITUTT FOR SAMFERDSELSTEKNIKK Faglg kontakt under eksamen: Navn Arvd Aakre Telefon 73 59 46 64 (drekte) / 73

Detaljer

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag Felles akuttlbud barnevern og psykatr Et prosjekt for bedre samhandlng og samarbed rundt utsatte barn og unge Nord-Trøndelag Sde 1 Senorrådgver Kjell M. Dahl / 25.02.2011 Ansvarsfordelng stat/kommune 1.

Detaljer

Hjertelig velkommen til SURSTOFF

Hjertelig velkommen til SURSTOFF Hjertelg velkommen tl SURSTOFF V er så ufattelg glade over å kunne nvtere drftge kulturnærngsgründere tl en felles møteplass. V håper du kommer!! Praktsk nformasjon Når: Hvor: Prs: Påmeldng: Mer nformasjon:

Detaljer

Alvdal Royal kledning

Alvdal Royal kledning Klednng STORT UTVALG AV KLEDNINGSPRODUKTER UNIK BEHANDLING AV HVERT PROSJEKT FOKUS PÅ MILJØVENNLIGE LØSNINGER Alvdal Royal klednng Vår bestselger når det gjelder kvaltet, levetd og prs. Lang levetd Begrenset

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2009

Medarbeiderundersøkelsen 2009 - 1 - Medarbederundersøkelsen 2009 Rapporten er utarbedet av B2S AS - 2 - Innholdsfortegnelse Forsde 1 Innholdsfortegnelse 2 Indeksoverskt 3 Multvarate analyser Regresjonsanalyse 5 Regresjonsmodell 6 Resultater

Detaljer

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån.

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån. Fauske kommune Torggt. 21/11 Postboks 93 8201 FAUSKE. r 1'1(;,. ',rw) J lf)!ùl/~~q _! -~ k"ch' t ~ j OlS S~kÖ)Ch. F t6 (o/3_~ - f' D - tf /5Cr8 l Behandlende enhet Regon nord Sa ksbeha nd er/ n nva gsn

Detaljer

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Auksjoner og mljø: Prvat nformasjon og kollektve goder Erk Romstad Handelshøyskolen Auksjoner for endra forvaltnng Habtatvern for bologsk mangfold Styresmaktene lyser ut spesfserte forvaltnngskontrakter

Detaljer

Årbeidsretta tiltak og tjenester

Årbeidsretta tiltak og tjenester skal være ledende og framtdsrettet nnen tlrettelagt arbed og arbedsrelatert opplærng Hallngdal Å R S R Å P P O R T 2 0 5 Årbedsretta tltak og tjenester INNHOLD SIDE Innlednng Om : Eerforhold og lokalserng

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlge anskaffelser Advokatfrmaet Haavnd AS Att. Maranne H. Dragsten Postboks 359 Sentrum 0101 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 1484867/2 2010/128 08.03.2011 Avvsnng av klage

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKES TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG REDD EN UNGD - LS DENNEBROSJ. -.m

SØR-TRØNDELAG FYLKES TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG REDD EN UNGD - LS DENNEBROSJ. -.m REDD EN UNGD - LS DENNEBROSJ SØR-TRØNDELAG FYLKES TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG.- 1. -7 -.m - det s--qts-xx Antall 1w Trolveggen statstske hoppet aldersgruppen 15 2 àr. De fleste er gutter Fgur: Antall drepte/skadd

Detaljer

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT Fskebãtredernes forbund Postboks 67 6001 ALESUND Deres ref Var ref Dato 200600063- /BSS Leverngsplkt for torsketrálere - prsbestemmelsen V vser tl Deres brev av

Detaljer

COLUMBUS. Lærerveiledning Norge og fylkene. ved Rolf Mikkelsen. Cappelen Damm

COLUMBUS. Lærerveiledning Norge og fylkene. ved Rolf Mikkelsen. Cappelen Damm COLUMBUS Lærervelednng Norge og fylkene ved Rolf Mkkelsen Cappelen Damm Innlednng Columbus Norge er et nteraktvt emddel som nneholder kart over Norge, fylkene og Svalbard, samt øvelser og oppgaver. Det

Detaljer

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder.

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder. 40 Metoder for å måle avkastnng Totalavkastnngen tl Statens petroleumsfond blr målt med stor nøyaktghet. En vktg forutsetnng er at det alltd beregnes kvaltetsskret markedsverd av fondet når det kommer

Detaljer

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk.

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk. ECON 0 Forbruker, bedrft og marked Forelesnngsnotater 09.0.07 Nls-Henrk von der Fehr FORBRUK OG SPARING Innlednng I denne delen skal v anvende det generelle modellapparatet for konsumentens tlpasnng tl

Detaljer

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende:

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende: Makroøkonom Innlednng Mundells trlemma 1 går ut på følgende: Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td Av de tre faktorene er hypotesen at v kun kan velge

Detaljer

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL Norman & Orvedal, kap. 1-5 Bævre & Vsle Generell lkevekt En lten, åpen økonom Nærngsstruktur Skjermet versus konkurranseutsatt vrksomhet Handel og komparatve fortrnn

Detaljer

DEN NORSKE AKTUARFORENING

DEN NORSKE AKTUARFORENING DEN NORSKE AKTUARFORENING _ MCft% Fnansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Dato: 03.04.2009 Deres ref: 08/654 FM TME Horngsuttalelse NOU 2008:20 om skadeforskrngsselskapenes vrksomhet. Den Norske

Detaljer

Dårligere enn svenskene?

Dårligere enn svenskene? Økonomske analyser 2/2001 Dårlgere enn svenskene? Dårlgere enn svenskene? En sammenlgnng av produktvtetsveksten norsk og svensk ndustr * "Productvty sn t everythng, but n the long run t s almost everythng."

Detaljer

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet Forelesnng NO kapttel 4 Skjermet og konkurranseutsatt vrksomhet Det grunnleggende formål med eksport: Mulggjøre mport Samfunnsøkonomsk balanse mellom eksport og mportkonkurrerende: Samme valutanntjenng/besparelse

Detaljer

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere»

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere» 29.11.1989 Rådet funksjonshemmede, Oslo. «Samarbedsmer - samferdselsetat, brukere og utøvere»..\ 1/ Å f / \j.xx / "I /X FMR - 7 T T U; ' 0'\J0 =-l:p.;.r1u'jv:-. os;'.-::-- ---: -..l1. E:T

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Prvate gjøremål på jobben Spørsmål: Omtrent hvor mye td bruker du per dag på å utføre prvate gjøremål arbedstden (n=623) Mer

Detaljer

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET C v t a - n o t a t nr.7 / 2008 INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon om økonomske, sosale og kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllende levestandard

Detaljer

Terrasser TRAPPER OG REKKVERK LAG DIN EGEN UTEPLASS! VÅRE PRODUKTER HAR LANG LEVETID OG DU VIL HA GLEDE I DET DU HAR BYGGET I MANGE ÅR FREMOVER

Terrasser TRAPPER OG REKKVERK LAG DIN EGEN UTEPLASS! VÅRE PRODUKTER HAR LANG LEVETID OG DU VIL HA GLEDE I DET DU HAR BYGGET I MANGE ÅR FREMOVER Terrasser TRAPPER OG REKKVERK LAG DIN EGEN UTEPLASS! VÅRE PRODUKTER HAR LANG LEVETID OG DU VIL HA GLEDE I DET DU HAR BYGGET I MANGE ÅR FREMOVER Malmfuru terrasse Malmfuru er den mest mljøvennlge terrassen

Detaljer

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning Bruksanvsnng System 2000 Art. Nr.: 0661 xx /0671 xx Innholdsfortegnelse 1. rmasjon om farer 2. Funksjon 2.1. Funksjonsprnspp 2.2. Regstrerngsområde versjon med 1,10 m lnse 2.3. Regstrerngsområde versjon

Detaljer

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse Ltt om emprsk Markedsavgrensnng form av sjokkanalyse Frode Steen Konkurransetlsynet, 27 ma 2011 KT - 27.05.2011 1 Sjokkanalyse som markedsavgrensnngsredskap Tradsjonell korrelasjonsanalyse av prser utnytter

Detaljer

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt?

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt? Norske CO 2 -avgfter - dfferensert eller unform skatt? av Sven Egl Ueland Masteroppgave Masteroppgaven er levert for å fullføre graden Master samfunnsøkonom Unverstetet Bergen, Insttutt for økonom Oktober

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEBER 0 Tellngsresultater Tlbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 00 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO ERNADER TIL ART OG TABELLER I seren "Tellngsresultater - Tlbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN

EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN PROSJEKTEKSAMEN 3.SEMESTER : FESTIVAL Oppgaven gkk ut på å promotere en barnebokfestval hjembyen vår, og stedsnavnet skulle være med logoen. Produkter

Detaljer

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i - / BEFALETS FELLESORGANISASJON Forsvarsstaben Var saksbehander. Kop tl Var referanse Jon Vestl [Koptl] 2015/JV/jv 14.09.2015 953 65 907, Jon.vestl@bfo.no Internt Intern kop tl Tdlgere referanse Var Tdlgere

Detaljer

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva 8 I denne delen av årsrapporten presenterer IMD status på ntegrerngen på noen sentrale områder. Hvlken ve går utvklngen, hvor er v rute, hva er utfordrngene og hva bør settes på dagsorden? Du får møte

Detaljer

' FARA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING (FARA ASA

' FARA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING (FARA ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING (FARA ASA Det nnkalles herved tl ordnær generalforsamlng FARA ASA den 24. aprl 2014, kl. 16.30 selskapets lokaler O.H. Bangs ve 70, 1363 Høvk. DAGSORDEN Generalforsamlngen

Detaljer

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 l SAMMENDRAG: Rapporten omhandler bruk

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: TIL KOMMNE. II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG REFERATSAKER I PERIODEN SAKSPAPIR. orientering.

FAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: TIL KOMMNE. II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG REFERATSAKER I PERIODEN SAKSPAPIR. orientering. ' SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE JouralpostID: 12/8728 I Arkv sakld.: 12/2060 Sluttbehandlede vedtaksnstans: Drftsutvalget II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG I I Saksansvarlg: Bert Vestvann Johnsen Dato: 17.10.2012

Detaljer

Glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen

Glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen Glemte krser Medeprosjekt for ungdomsskolen Innhold 4 Forslag på medeprosjekt 8 Kompetansemål 10 Glemte Krser 16 Praktsk Info 18 Skoleportalen 19 Hvem er leger uten grenser Foto: Leger Uten Grenser, DRC,

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE 11/9981 Arkv JoumalpostD: sakd.: 11/2331 Saksbehandler: Jonny Rse Sluttbehandlede vedtaksnstans: Kommunestye Sak nr.: 002/12 FORMANNSKAP Dato: 31.10.2011 013/12 KOMMUNESTYRE 08.11.2011

Detaljer

*** Spm. 841 *** Hvilke former for sparing og pengeplasseringer for folk flest kan du nevne?

*** Spm. 841 *** Hvilke former for sparing og pengeplasseringer for folk flest kan du nevne? *** Spm. 841 *** Hvlke former for sparng og pengeplassernger for folk flest kan du nevne? Ch2 nvå(w): 5.0% Kjønn Alder Husstandsnntekt Landsdel Utdannng Radene er rangert Vderegåen Møre Ung- 60 år Under

Detaljer

MTO diagram. Ble informasjon om denne type hendelser registrert og tatt lærdom av, av Skanska eventuelt. bransjeorganisasjon?

MTO diagram. Ble informasjon om denne type hendelser registrert og tatt lærdom av, av Skanska eventuelt. bransjeorganisasjon? MTO dagram Hendelse- årsaksanalyse Avvk Før 1999 Sementnjeksjon Sementnjeksjon fjell fjell - "le" "le" trykk trykk Utvklng njeksjonspakkere fra ca 1980 Ble nmasjon denne type hendelser regstrert tatt lærd,

Detaljer

IN1 Audio Module. Innføring og hurtigreferanse

IN1 Audio Module. Innføring og hurtigreferanse IN Audo Module Innførng og hurtgreferanse Les heftet med skkerhetsnstruksjoner før du tar bruk lydmodulen. Pakk ut av esken Innhold: A/V-kabler følger kke med. Dsse kan kjøpes fra www.nfocus.com/store

Detaljer

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23 Innhold 1 Generelt om strategen...3 1.2 Innlednng...3 1.3 Sammendrag...4 1.4 Kunnskapsutvklng...5 Bolgsosalt studum...5 Kollegavurdernger...5 Erfarngsutvekslng...5 På ve tl egen bolg vekker nternasjonal

Detaljer

L. as Hold ARNTZEN BESCHE JURIDISK BETENKNING OM LOVFORSLAG OM ENDRING AV FORVARSPERSONELLOVEN. Befalets Fellesotganisasjon Oslo, 15.

L. as Hold ARNTZEN BESCHE JURIDISK BETENKNING OM LOVFORSLAG OM ENDRING AV FORVARSPERSONELLOVEN. Befalets Fellesotganisasjon Oslo, 15. BESCHE Befalets Fellesotgansasjon Oslo, 15. apr 2013 v/ràdgver Tom Skyrud 0105 Oslo Ansvarg advokat: Lars E-post: LarsHcIo@adeb no LHO/ho 4655670.1 114963 /59768 Hoo JURIDISK BETENKNING OM LOVFORSLAG OM

Detaljer

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir)

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir) 2009/48 Notater Bjørn Gabrelsen, Magnar Lllegård, Bert Otnes, Brth Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdr) Notater Indvdbasert statstkk for pleeog omsorgstjenesten kommunene (IPLOS) Foreløpge resultater

Detaljer

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214 A "..'. REW~~~~~OO ~slnmtlre STATENS ARBESMLJØNSTTUTT Postadresse: Pb. 8149 ep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas ve 8 - Tlf. 02-466850. Bankgro 0629.05.81247 - Postgro 2 00 0214 Tttel: OPPLEE AV HEE OG

Detaljer

å påse at åleyngelen har å stenge 171/93/585.2 42/93/JN 06.01.93 NINA Forskningsetasjon Ims 4300 SANDNES

å påse at åleyngelen har å stenge 171/93/585.2 42/93/JN 06.01.93 NINA Forskningsetasjon Ims 4300 SANDNES Vr ref. Vr dato 171/93/585.2 NL E flvøba/0ba 1993 NORGES VASSORAGS. OG ENERGIVERK DereB ref. Deres dato 42/93/JN 06.01.93 NINA Forsknngsetasjon Ims 4300 SANDNES Saksbehandler: øvnd B. Anders, VK 22 95

Detaljer

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. B. Makroøkonomi. Mundells trilemma går ut på følgende:

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. B. Makroøkonomi. Mundells trilemma går ut på følgende: B. Makroøkoom Oppgave: Forklar påstades hold og drøft hvlke alteratv v står overfor: Fast valutakurs, selvstedg retepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forelg på samme td. Makroøkoom Iledg Mudells trlemma

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: 050112 I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: 050112 I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR .------Jr..'c;~~---------..-------.-~-------------------.._-.. SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE JouralpostD: 11/11396 Arkv sakd.: 11/2608 Slttbehandlede vedtaksnnstans: Kommunestyre Sak nr.: 050112 KOMMUNESTYRE.

Detaljer

UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den?

UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den? HVA ER FATTIGDOM? Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon økonske, sosale kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllen levestandard for seg selv sn famle, hunr tlfredsstllen m, klær

Detaljer

UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den?

UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den? HVA ER FATTIGDOM? Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon økonske, sosale kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllen levestandard for seg selv sn famle, hunr tlfredsstllen m, klær

Detaljer

IN1 Projector. Innføring og hurtigreferanse

IN1 Projector. Innføring og hurtigreferanse IN Projector Innførng og hurtgreferanse Les heftet med skkerhetsnstruksjoner før du konfgurerer projektoren. Pakk ut av esken Innhold: A/V-kabler følger kke med. Dsse kan kjøpes fra www.nfocus.com/store

Detaljer

YRKESMED is INS K/YRKESHYG len is K UNDERSØKELSE VED A/S KONGSBERG ELITE ASBJØRN KVERNELAND - HÅKON LASSE LEIRA SYVERT THORUD HD 716/770810

YRKESMED is INS K/YRKESHYG len is K UNDERSØKELSE VED A/S KONGSBERG ELITE ASBJØRN KVERNELAND - HÅKON LASSE LEIRA SYVERT THORUD HD 716/770810 o'.'.,_'h' 000 o.~...,.. _~-o'.'o'...._... Coo." YRKESMED s NS K/YRKESHYG len s K UNDERSØKELSE VED A/S KONGSBERG ELTE ASBJØRN KVERNELAND - HÅKON LASSE LERA SYVERT THORUD HD 716/770810 ARBEDSFO RS KNN G

Detaljer

Er verditaksten til å stole på?

Er verditaksten til å stole på? NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2006 Er verdtaksten tl å stole på? En analyse av takstmannens økonomske relasjon tl eendomsmegler av Krstan Gull Larsen Veleder: Professor Guttorm Schjelderup Utrednng

Detaljer

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater 98/47 Notater 998 Lse Dalen, Pål Marus Bergh, Jenny-Anne Sgstad Le og Anne Vedø Energbruk î. nærngsbygg 995-997 Avdelng for økonomsk statstkk/seksjon for utenrkshandel, energ og ndustrstatstkk Innhold.

Detaljer

Alternerende rekker og absolutt konvergens

Alternerende rekker og absolutt konvergens Alternerende rekker og absolutt konvergens Forelest: 0. Sept, 2004 Sst forelesnng så v på rekker der alle termene var postve. Mange av de kraftgste metodene er utvklet for akkurat den typen rekker. I denne

Detaljer

STILLA MARIDALEN SPIKERVERKET BJØLSEN VALSEMØLLE ELVA VÅR IDUN GJÆRFABRIKK

STILLA MARIDALEN SPIKERVERKET BJØLSEN VALSEMØLLE ELVA VÅR IDUN GJÆRFABRIKK O S LO - P R Ø V E N 2003 N AT U R - O G M I L J Ø FA G STILLA MARIDALEN ELVA VÅR NAVN: SPIKERVERKET BJØLSEN VALSEMØLLE IDUN GJÆRFABRIKK KLASSE: MARIDALEN ELVA Informasjon STILLA SPIKERVERKET IDUN GJÆRFABRIKK

Detaljer

HD 712/770722 EN OVERSIKT OVER NOEN VANLIG BRUKTE RENGJØRINGSMIDLER WICKSTRØM, GIFTKARTOTEKET YRKESHYGIENISK INSTITUTT YRKESHYGIENISK INSTITUTT

HD 712/770722 EN OVERSIKT OVER NOEN VANLIG BRUKTE RENGJØRINGSMIDLER WICKSTRØM, GIFTKARTOTEKET YRKESHYGIENISK INSTITUTT YRKESHYGIENISK INSTITUTT EN OVERSKT OVER NOEN VANLG BRUKTE RENGJØRNGSMDLER ELSA -= WCKSTRØM, GFTKARTOTEKET ASBJØRN KVERNELAND, YRKESHYGENSK NSTTUTT EGL T~ELTAf YRKESHYGENSK NSTTUTT HD 712/770722 ;. ARBEDSFORSKNNGSNSTTUlTE-S*'.

Detaljer

Nr. 6 1993. PRIS ILØSSALG kr.9 NORGESNATURVERNFORBUND.

Nr. 6 1993. PRIS ILØSSALG kr.9 NORGESNATURVERNFORBUND. Nr. 6 1993 PRS LØSSALG kr.9 NORGESNATURVERNFORBUND. NATURVERN TX FORBUNDET 5 l,. 1 ( runerløkka, l 0, No,je. Modlomskontflgent Norges Naturvernforbund: l ct;ly,ucllen: (nkl. Natur & t vll L) 21)0, L ull)!

Detaljer

HI-FI KOMPONENTSYSTEM

HI-FI KOMPONENTSYSTEM VENNLIGST MERK: Dne høyttalere (følger kke med) kan være forskjellge fra de som er llustrert dette nstruksjonsheftet. modell RNV70 HI-FI KOMPONENTSYSTEM Vedlkehold og spesfkasjoner Du MÅ lese bruksanvsnngen

Detaljer

\ ;' STIKKORD: FILTER~ VEIEFEIL YRKESHYGIENISK INSTITUTT REGISTRERI~G AV FEILKILDER AVDELING: TEKNISK AVDELING RØNNAUG BRUUN HD 839/80820

\ ;' STIKKORD: FILTER~ VEIEFEIL YRKESHYGIENISK INSTITUTT REGISTRERI~G AV FEILKILDER AVDELING: TEKNISK AVDELING RØNNAUG BRUUN HD 839/80820 "t j \ ;' REGISTRERIG AV FEILKILDER VED VEI ING AV Fl LTRE RØNNAUG BRUUN Lv flidthjell HD 839/80820 AVDELING: TEKNISK AVDELING ANSVARSHAVENDE: O. ING. BJARNE KARTH JOHNSEN STIKKORD: FILTER VEIEFEIL YRKESHYGIENISK

Detaljer

www.olr.ccli.com Introduksjon Online Rapport Din trinn for trinn-guide til den nye Online Rapporten (OLR) Online Rapport

www.olr.ccli.com Introduksjon Online Rapport Din trinn for trinn-guide til den nye Online Rapporten (OLR) Online Rapport Onlne Rapport Introduksjon Onlne Rapport www.olr.ccl.com Dn trnn for trnn-gude tl den nye Onlne Rapporten (OLR) Vktg nfo tl alle mengheter og organsasjoner Ingen flere program som skal lastes ned Fortløpende

Detaljer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

Laser Distancer LD 420. Bruksanvisning

Laser Distancer LD 420. Bruksanvisning Laser Dstancer LD 40 no Bruksanvsnng Innhold Oppsett av nstrumentet - - - - - - - - - - - - - - - - Innlednng- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Overskt - - - - - - - - - -

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

av teknetiun\-99m er stabilisert med en forbindelse med den generelle formel

av teknetiun\-99m er stabilisert med en forbindelse med den generelle formel NORGE (') [NO] [B] a» UTLEGNINGSSKRIFT M. 159342 STYRET FOR DET INDUSTRIELLE RETTSVERN (51) lm. Cl.' A 61 K 19/02 (21) Patentsøknad nr, 823G09 (22) Inngvelsesdag 29.10.82 (24) lopedag 29.10.82 (62)

Detaljer

ZENITH BRUKERMANUAL. UM_NO Delenummer: 1704262_00 Dato: 25/11/2014 Oversettelser av Originale Instruksjoner

ZENITH BRUKERMANUAL. UM_NO Delenummer: 1704262_00 Dato: 25/11/2014 Oversettelser av Originale Instruksjoner BRUKERMANUAL UM_NO Delenummer: 1704262_00 Dato: 25/11/2014 Oversettelser av Orgnale Instruksjoner R INDEX GENERELT...3 Introduksjon...4 Advarsler...4 Forholdsregler...5 Tltenkt bruk...6 OVERSIKT OVER DELER...9

Detaljer

Leica DISTO TM D410 The original laser distance meter

Leica DISTO TM D410 The original laser distance meter Leca DISTO TM D410 The orgnal laser dstance meter Innholdsfortegnelse Oppsett av nstrumentet - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 2 Introduksjon - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Detaljer

X Bu11till. Thorbjørns testament: Vei lagt død. Bergen kutter C0 2-utslipp

X Bu11till. Thorbjørns testament: Vei lagt død. Bergen kutter C0 2-utslipp X Bu11tll nr.17,1t.okt.1991 9.rgon utgtt av Norges Naturvernforbund «V erpå jakt etter Petter Smart-ksnnger tradsjonellforstand.» INFORMASJONS5JIF Ov. NARvESIN NSI3 (oiru0iianen Innhhl: Øvre Otta blr flm

Detaljer

Styrets beretning pr. 30.06.2014

Styrets beretning pr. 30.06.2014 (2 DANICA PENSJON ER ET SELSKAP I DANSKE Styrets beretnng pr. 30.06.2014 BANKKONSERNET, ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. Danca PensjonsforskrngAS oppnådde pr. 30.06.2014: VART MORSELSKAP DANICA PENSION

Detaljer

U-land eller i-land hvor ligger løsningen på klimaproblemet?

U-land eller i-land hvor ligger løsningen på klimaproblemet? Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? Økonomske analyser 3/2008 Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? Bjart Holtsmark Løsnngen på klmautfordrngen lgger lten grad begrensnng

Detaljer

Ambulanseflystruktur og operativ/teknisk kravspesifikasjon. Høringsuttalelser (ajour 26.01.2007) Kommentarer beredskap

Ambulanseflystruktur og operativ/teknisk kravspesifikasjon. Høringsuttalelser (ajour 26.01.2007) Kommentarer beredskap Ambulanseflystruktur og operatv/teknsk kravspesfkasjon. Hørngsuttalelser (ajour 26.01.2007) Hørngsnstans Kommentar basestruktur Kommentarer beredskap Kommentarer tlbudsdok/ kravspek Andre kommentarer RHF:

Detaljer

Referanseveiledning. Oppsett og priming

Referanseveiledning. Oppsett og priming Referansevelednng Oppsett og prmng Samle følgende utstyr før Oppsett: Én 500 ml eller 1000 ml pose/flaske med prmngløsnng (0,9 % NaCl med 1 U/ml heparn tlsatt) Én 500 ml eller 1000 ml pose med normalt

Detaljer

Referanseveiledning. Oppsett og priming med forhåndstilkoblet slangesett

Referanseveiledning. Oppsett og priming med forhåndstilkoblet slangesett Referansevelednng Oppsett og prmng med forhåndstlkoblet slangesett Samle følgende utstyr før Oppsett: Én 500 ml eller 1000 ml pose/flaske med normalt saltvann med (1) enhet (U) heparn per mlllter (ml)

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Saksopplysninger: Planutvalget vedtok i sak 26/12 å stenge veien fra fylkesveien opp til Valnesfjord skole for

FAUSKE KOMMUNE. Saksopplysninger: Planutvalget vedtok i sak 26/12 å stenge veien fra fylkesveien opp til Valnesfjord skole for I r SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE JoumalpostID: 13/1353 I Arkv sakid.: 11/2844 Sluttbehandlede vedtaksnstans: Plan- og Utvklngsutvalget II Sak nr.: 017/13 I PLAN- OG UTVIKLINGSUTVALG r Saksbehandler: Lse Gun

Detaljer

Grüner, Grüner & Grüner

Grüner, Grüner & Grüner Grüner, Grüner & Grüner amledynastet med tre enerasjoner myntmestere Peter (1643-50), rederk (1651-74), o Peter dy (1674-95) S t a t o l d erården Peter (den første) Grüners bol Krstana, sn td byens overleent

Detaljer

Norden HISTORISK OMPROFILERING. Konserninformasjon fra Posten Norge 6. september 2008

Norden HISTORISK OMPROFILERING. Konserninformasjon fra Posten Norge 6. september 2008 Norden HISTORISK OMPROFILERING To sterke merkevarer skal samarbed vnne fram Norge og Norden. Sde 2 Fargerk forvandlng Rødt og grønt, hånd hånd. Posten og Brng sne nye logoer spller på lag. Sde 6-7 Nytt

Detaljer

Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Odd Frank Vaage Kultur- og medebruk blant personer med nnvandrerbakgrunn Resultater Kultur- og medebruksundersøkelsen 2008 og tlleggsutvalg blant nnvandrere og norskfødte med nnvandrerforeldre Statstsk

Detaljer

Eksperter i Team Landsby 27, gruppe 3 Stein En mangelvare? Prosjektrapport, Eksperter i Team Landsby 27, Gruppe 3 Stein- en mangelvare?

Eksperter i Team Landsby 27, gruppe 3 Stein En mangelvare? Prosjektrapport, Eksperter i Team Landsby 27, Gruppe 3 Stein- en mangelvare? Eksperter Team Landsby 27, gruppe 3 Sten En mangelvare Prosjektrapport, Eksperter Team Landsby 27, Gruppe 3 Sten- en mangelvare FRA STEIN TIL STØV Hege Merete Aukrust Lene Krstne Johansen Stne Lberg Sannes

Detaljer

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06.

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06. Utrednng av behov for langsktge tltak for norske lvsforskrngsselskaper og pensj onskasser Fnansnærngens Hovedorgansasjon 16.06.2009 Innhold Bakgrunnogformål 3 2 Den aktuelle stuasjonen norske lvsforskrngsselskaper

Detaljer

- 39 - Herr Statsråd Herr formann, mine darner og herrer

- 39 - Herr Statsråd Herr formann, mine darner og herrer - 39 - Herr Statsråd Herr formann, mne darner og herrer Hstorkk Det er 25 år sden Insttutt for atomenerg begyntc sn vrksomhet. Det er et prvlegum for meg å få rette en takk og hyldest tl de toregangsmenn

Detaljer

medmer5 6-2 nr log lov2.7.1999 nr 61 om

medmer5 6-2 nr log lov2.7.1999 nr 61 om INE 01111110 -Fra frort tl frell RRR 10 3 5 er ly'emiet lov24.6.2011nr 30 om belse-omsolgstjeneste medmer5 6-2 nr l lov2.7.1999 nr 61 om spesalsthelsetjeneste medmerjï 2- I e. nnleggelse sykehus* samarbed

Detaljer

Konsumkreditter og betalingsvaner. i private husholdninger

Konsumkreditter og betalingsvaner. i private husholdninger RAPPORT FRA UNDERAVDELINGEN FOR INTERVJUUNDERSØKELSER Nr.31 Konsumkredtter og betalngsvaner prvate husholdnnger STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO RAPPORT FRA UNDERAVDELINGEN FOR INTERVJUUNDERSØKELSER NR. 31

Detaljer

II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato: 27.04.2011

II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato: 27.04.2011 SAKSPAPIR FAUSKE KMMUNE I Arkv JournalpostID: sakid.: 11/77 11/1675 Sluttbehandlede vedtaksnnstans: Drfts:tvalget /(cn",ia"~/"~ I I Saksbehandler: Gunnar Sveen II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato:

Detaljer

Boken som natur vernets banebryter

Boken som natur vernets banebryter det tlhører Numedalslågen og med en Saltfjellet c c Vestfold Naturvern er et relatvt «ungt» fylkeslag -. laget ble stftet «Natg,rvernret l 7O». Vestfold var allerede de g:g et hardt presset fylke, ndir

Detaljer

ARBEIDSNORSKKURS. Migranorsk ARBEIDSLIVETS ABC SERVICE OG RENHOLD. www.migranorsk.no

ARBEIDSNORSKKURS. Migranorsk ARBEIDSLIVETS ABC SERVICE OG RENHOLD. www.migranorsk.no Mgranorsk ARBEIDSNORSKKURS Mgranorsk Arbedsnorsk senker terskelen nn arbedslvet gjennom å utvkle begrepsforståelse nnenfor spesfkke fagområder. Arbedsnorsk kan kombneres med Mgranorsk Allmenn eller brukes

Detaljer

Oppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier

Oppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier Ovarmng og nnetemeraturer norske barnefamler En analyse av husholdnngenes valg av nnetemeratur Henrette Brkelund Masterogave samfunnsøkonom ved Økonomsk Insttutt UNIVERSITETET I OSLO 13.05.2013 II ) Ovarmng

Detaljer

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell Kategorstyrng av nnkjøp Helse Nord Beskrvelse av valgt organsasjonsmodell 16. jul 2014 Dokumenthstorkk: Oppdatert etter nnspll fra Styrngsgruppa 24. ma 2012 oppdatert 6. desember 2013 av TAW etter møte

Detaljer

z 3j co.0 w> (fl Q z > G) LJ G) c4- Lii Lii Lii = > Lii Lii . /û :.;;,/ t_u - G) (i) Z Iii (%4 0 G) G) c 1 G) c (fl (fl (i) Iii Iii .Co I.. 4- I- I-.

z 3j co.0 w> (fl Q z > G) LJ G) c4- Lii Lii Lii = > Lii Lii . /û :.;;,/ t_u - G) (i) Z Iii (%4 0 G) G) c 1 G) c (fl (fl (i) Iii Iii .Co I.. 4- I- I-. uj. /û :.;;,/ t_u LJ. = n., J, = = o. -. j Q W. < ( Z - -. - 1-, 1 -. ( (. (.. ( 1. (% -J - ( j. -. ( ( t. - - (... u ( 1 1 Q. -o -

Detaljer

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv Rapport Kaptalbeskatnng og nvesternger norsk nærngslv MENON-PUBLIKASJON NR. 28/2015 August 2015 av Leo A. Grünfeld, Gjermund Grmsby og Marcus Gjems Thee Forord Denne rapporten er utarbedet av Menon Busness

Detaljer

Vamos a Orihuela! NYTT

Vamos a Orihuela! NYTT SKOLE NYTT SKOLEAVIS FOR DEN NORSKE SKOLEN I ROJALES, CIUDAD QUESADA 2013/2014 MARS NR. 7 Første del av mars vste seg fra sn beste sde med mye godt vær. I takt med at sola varmer øker uteaktvtetene på

Detaljer

porsche design mobile navigation ß9611

porsche design mobile navigation ß9611 porsche desgn moble navgaton ß9611 [ NO ] Innhold 1 Innlednng ---------------------------------------------------------------------------------------------- 07 1.1 Om denne håndboka ----------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Lesja kommune Saksbehandler direktenummer Rådmannens stab Liv Eva.Gråsletten 61 24 41 19 Økonomi og personal

Lesja kommune Saksbehandler direktenummer Rådmannens stab Liv Eva.Gråsletten 61 24 41 19 Økonomi og personal Lesja kommune Saksbehandler drektenummer Rådmannens stab Lv Eva.Gråsletten 1 4 41 19 Økonom og personal ÅRSMELDING FOR REDEGJØRELSE FOR LIKESTILLING I KOMMUNEN, HMS, SENIORPOLITIKK, UTDANNING OG LÆRLINGER

Detaljer

Bruksanvisning. For brukeren. Bruksanvisning. eloblock. Elektrisk veggmontert varmeapparat

Bruksanvisning. For brukeren. Bruksanvisning. eloblock. Elektrisk veggmontert varmeapparat Bruksanvsnng For brukeren Bruksanvsnng eloblock Elektrsk veggmontert varmeapparat NO Innhold Innhold 1 Merknader om dokumentasjon...3 1.1 Følge andre gjeldende dokumenter...3 1.2 Ta vare på dokumenter...3

Detaljer

Bruksanvisning. Romtemperaturregulator med klokke 0389..

Bruksanvisning. Romtemperaturregulator med klokke 0389.. Bruksanvsnng Romtemperaturregulator med klokke 0389.. Innholdsfortegnelse Normalvsnng på dsplayet...3 Grunnleggende betjenng av romtemperaturregulatoren...3 Overskt over dsplayvsnnger og taster...3 Om

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer