Hvordan kan Husbanken bidra til miljø- og energivennlig planlegging
|
|
- Irene Hoff
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hvordan kan Husbanken bidra til miljø- og energivennlig planlegging Overarkitekt Steinar Anda Sandnes Kommune 29. mars 2007
2 Miljø
3 Miljøhandlingsplan For bolig og byggesektoren Høyne arealeffektiviteten 2. Redusere energibruken 3. Kartlegge og redusere bruk av helse- og miljøskadelige stoffer 4. Gjenbruk og ombruk av byggematerialer må økes 5. Satsning på god kvalitet og byggeskikk 6. Miljøvennlig FDV (forvaltning, drift og vedlikehold)
4 Hvorfor energisparing Drivhuseffekten global oppvarming klimakatastrofer Fossile energikilder tømmes kommende global energiknapphet Lokal forurensing og miljøbelastning i form av gasser etc.
5
6 40 % bransjen Bruker 40 % av energien Genererer 40 % at total mengde avfall Bruker 40 % av materialressursene
7 Målsetting Antall boliger med halvert energibehov utgjøre 50% av all nybygging i 2010
8 Grunnlånets formål Økt satsing på universell utforming og miljø i ny og eksisterende bebyggelse Finansiere boliger til vanskeligstilte og unge i etableringsfasen Sikre nødvendig boligbygging i distriktene
9 Universell utforming og miljø Universell utforming tar sikte på å gjøre boliger og boligområder tilgjengelig og brukbare for: -Bevegelseshemmede -Orienteringshemmede -Miljøhemmede Miljø gjelder for eksempel: -lavenergiboliger -materialbruk og inneklima -gjenbruk av bygninger og materialer
10 Tidlig dialog og samarbeid Husbanken ønsker å medvirke til økt kvalitet Samarbeid tidlig i prosjektutviklingen Forutsigbarhet og raskere saksbehandling
11 Intensjonsavtaler Tidlig samarbeid kan formaliseres i intensjonsavtaler Bruksområde: Produktutvikling Nye boligkonsepter Utvikling av boligområder over flere år
12 Kompetansetilskudd bidra til god planlegging og gjennomføring av boligpolitikk i kommunene bidra til kunnskapsutvikling innenfor boligsosialt arbeid og boligkvaliteter (miljø/energi, universell utforming og byggeskikk) bidra til kunnskapsutvikling om boligmarkedet og offentlig boligpolitikk bidra til formidling av kunnskap, gode eksempler, planleggingsverktøy mv. til aktørene på boligmarkedet.
13 Lavenergiboliger Mer isolasjon i tak, vegger og gulv Vinduer med lav u-verdi Reduksjon av luftlekkasjer og kuldebroer Balansert ventilasjon med varmegjenvinning
14 Lavenergibolig med godt inneklima Lavenergiboligkonseptet bygger på meget tette hus Krever gode løsninger når det gjelder materialbruk og ventilasjon Husbanken i Bergen arbeider spesielt med dette feltet kompetanseheving veileder fagdag Pilotprosjekter
15 Løvåshagen i Bergen 80 leiligheter i Fyllingsdalen utenfor Bergen 28 passivhus og 52 lavenergiboliger, til sammen 4 hus Snittstørrelse på 80 m² Årsmiddeltemp: 7.8 C Dimensjonerende vinter: -10 C. Rammetillatelse gitt, salgsstart rett rundt hjørnet. Byggstart: Tidlig 2007
16
17 Energi- og byggekonsept Passivhus: lavblokk i 2-3 etasjer, med plate på mark. Tosidig belyste leiligheter. Bærekonstruksjon: Dekker i plasstøpt betong, med vertikalbæring i plasstøpt betong (skillevegger mellom leiligheter). Lett tretak (trolig limtre) som yttertak (pulttak på 5 ) Svalgang og balkonger er dekoplet bæremessig fra bygningskroppen (eget bæresystem) Meget godt isolert bygningskropp: 35 cm isolasjon i langvegger og 40 cm i gavlvegger 50 cm isolasjon i tak 35 cm isolasjon i gulv på grunn Neglisjerbare kuldbroer (Ψ < 0.02 W/mK) Passivhustetthet: Pa Superisolerte vinduer med U = 0.80 W/m²K (N-tech fra NorDan, 3 lags med isolert karm)
18 Ventilasjon: Balansert ventilasjon i hver leilighet, aggregat med roterende gjenvinner (80 %), plassert i nisje på bad. Korte kanalføringer, luftinntak på svalgangsiden, avtrekk over tak Oppvarming: Forenklet vannbårent varmesystem med gulvvarme i bad, og enkel radiator ( W) mot entre/stue. Meget korte rørføringer. Energiforsyning: Varme fra vakumsolfanger på tak. Hver leilighet har sin egen solfanger med bereder/akkumulatortank på bad. Oppvarmingsbehov: 15 kwh/m²år (ihht. europeisk PH-definisjon). Totalt energibehov: ca. 70 kwh/m²år. Foreløpig beregnet merkost: 1000 kr/m². Med forventede energipriser vil dette prosjektet gi lavere total månedlige utgifter (kapitalkost + driftskost) enn konvensjonelle leiligheter Høyere salgspris passivhus-leiligheter? Prosjektet har fått støtte av Husbanken og Enova
19 Vindu Max 0,8 varmegjennomgang Høyere overflatetemperatur på glasset Unngår kulderas Unngår negativ stråling Slipper varmekilde under vindu Kan møblere helt inn til vindu Kan senke innetemp. og føle samme komfort Gir bedre inneklima
20
21 Bedre tetthet Enklere og bedre byggdetaljer, overgang yttervegg/tak og yttervegg/golv Opplæring av håndverkere Bedre, mer presis utførelse Tetthetsmålinger underveis
22
23 Lunden, 30 boenheter
24
25 Lunden, et pilot- og kompetanseprosjekt Lavenergi- og Passivboligene i Lunden har fått status som pilot- og kompetanseprosjekt. Vi samarbeider tett med: - Enova - Husbanken - Høgskulen i Bergen - SINTEF Byggforsk HØGSKOLEN I BERGEN
26 Oversikt energibruk
27 Kvifor Passivhus Lave straumutgifter: 126 m2 BRA bygt som Passivhus vil gi ei årleg innsparing på ,- kr i høve til BF97, el. ca. 1000,-kr/mnd. Dvs. at å bu i eit Passivhus vil vere billigare allereide frå dag 1 Energisparinga er i fyrste rekke løyst med byggtekniske løysingar som vil vare i heile bygget si levetid (motsatt der energisparinga er løyst ved tekniske installasjonar som har levetid år før vedlikhald / utskifting) Betre bygningsmessig og teknisk kvalitet sikra gjennom strengare krav til prosjektering, utføring og kontroll for å oppnå dei strenge krava som er sett til energibehov.
28 Godt innemiljø Luftkvalitet: Kontrollert tilførsel av frisk forvarmet luft gjennom balansert ventilasjon uten elektrisk forvarming av innluft. Vesentlig bidrag til det globale miljøet: Om alle bygg i Norge var Passivhus, ville en redusere årlig energibruk tilsvarende 16 gasskraftverk av typen som skal byggast på Kårstø, eller ca 100 Altakraftverk!! Bør oppta både dagens og framtidige generasjonar og er en god måte å vise at en tak miljøansvar
29 Utforming Kompakt form, minimalisering av ytterflate Lokalisere og utforme bygninger i forhold til lokal topografi, vegetasjon og klima Utnytte solvarme ved gunstig orientering av vindu Soning av planløsning med stue kjøkken mot sør og soverom/boder mot nord
30 Bygg med minimalt energibehov, vil være langt mindre sårbare for prisutvikling og evt. rasjonering på strøm, olje, gass, biobrensel el. andre energiformer. Ein forventar at denne typen bustader i framtida vil ha eit klart konkurransefortrinn i marknaden og av den grunn bli ettertrakta og oppnå høgre pris både ved fyrste og andre gongs salg. Dette ikkje minst på grunn av den nye energimerkinga som er i ferd med å bli innført, der bustaden sin energiklasse skal opplysast ved sal eller utleige.
31 Bjelkelag mot kaldt loft: 45 cm krysslagt isolasjon (BF 97: cm) Yttervegg: Dobbelt, heilt adskilt st. verk uten kuldebruer. ( )=35 cm forskyvd isolasjon. (BF 97: cm) Golv på grunn: 30 cm ekspandert polysteren med fals. (BF97: cm) Prefab. ringmurelement uten kuldebru Super isolerte vindu og dører med 3 lags glass, 2 lavemisjonsbelegg, argongass og isolert 2-delt karm; U-verdi lik 0,8 W/m 2 K (BF97: 1,6) Tett bygningskropp; 0,6 oms/t (BF 97: 4 oms/t)
32 Eletriske anlegg Enkle styringssystem feks. brytar i vindfang og hovedsoverom som set huset i ute-modus og natt-modus Størst mogeleg grad bruk av A-merka kvitevarer og belysning Eigen nettstad der ein får oversikt over eige forbruk i høve til energi-budsjett
33 Ventilasjon Eige anlegg for kvar bueining. Virkningsgrad ca. 80% Roterande varmevekslar, bxhxd= 580x630x330 plassert i skap på vaskerom Bypass-kanal for kjøkkenavtrekk. Kjølebatteri basert på Fjordvarme ( gratis drift )
34 Felles sentral plassert i tekn. rom i boligblokka. Forsyner alle bueiningane med varmt forbruksvatn, varmt kjelevatn for oppvarming og kaldt vatn for kjøling. Distribuert i preisolert rørnett Lunden; felles varme sentral Sentralen består av: - Varmepumpe med virkningsgrad ca. 3,5 basert på Fjordvarme -Gasskjel for spisslast og backup -Varmtvannstankar oppvarma via Fjordvarme, gasskjel eller direkte el.
35 Energibehov Klimadata frå Nordfjordeid Årsmiddel= 6ºC Midl.vind= 2,5 m/s Heile bygninga (begge einingane) lagt inn som eitt
36 Energimerke sertifikat Bygningsenergidirektivet er eit EU-initiativ, og har som målsetting å bidra til økt energieffektivitet i bygningsmassen. Energimerking vil gjelde for alle bygningar ved oppføring, sal eller utleige ; Vedtak og utforming direktiv ; Start energimerking ; Full gjennomføring av energimerking
37 Lavenergiboliger og passivhus vil: Gi bedre teknisk kvalitet Gi bedre komfort og innredningsfleksibilitet Bruke kjent teknolog og løsninger Være samfunnsmessig lønnsomt Gi noe lavere driftsutgifter Gi verdiøkning av boligen Ikke kreve endringer i holdninger og bovaner
38 Passivhus - konseptet Max 15 kwh/m2år til oppvarming Sørvendte vindu Kompakt bygningskropp Superisolert bygningskropp Uten kuldebroer og med minimal luftlekkasje Balansert ventilasjon med 80% varmegjenv. Forvarming av ventilasjonsluft i grunnen
39
40 Rette vegger Solfangere for varmt vann Solceller for produksjon av strøm 35 cm isolasjon i yttervegg Mer strøm til nettet enn fra
41
42
Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing?
Miljø Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken Hvorfor energisparing? Drivhuseffekten global oppvarming klimakatastrofer Fossile energikilder tømmes kommende global
DetaljerEksempler på løsninger Passivhus/lavenergi Må nye bygg reises I telt -
Eksempler på løsninger Passivhus/lavenergi Må nye bygg reises I telt - Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk Centre of Zero Emission Buildings Byggforsk Disposisjon Noen få internasjonale eksempler Norske eksempler
DetaljerPassivhusseminar Grimstad 25.september 07. Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest. Side 1
Passivhusseminar Grimstad 25.september 07 Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest Side 1 Løvåshagen pilotprosjekt Forkantsatsing 2,5 års samarbeid Tema: Passivhus, UU og Byggeskikk Kompetansetilskudd
DetaljerRehabilitering av Myhrerenga borettslag
Lavenergiløsninger Tema boliger Bergen, 23. februar 2010 Arkitekt Michael Klinski SINTEF Byggforsk Rehabilitering av Myhrerenga borettslag Med bidrag fra Ingvild Røsholt og Louise Halkjær Pedersen, Arkitektskap
DetaljerMyhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene 2010. Lillestrøm, 21. oktober 2010. Michael Klinski, Tor Helge Dokka.
VVS-dagene 2010 Lillestrøm, 21. oktober 2010 Michael Klinski, Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk Myhrerenga borettslag rehabiliterer etter passivhus- konseptet t SINTEF Byggforsk 1 Energi i boliger i Norge
Detaljer1.1 Energiutredning Kongsberg kommune
PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus
DetaljerLønnsom rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga borettslag, Skedsmo
Frokostmøte Bærum, 20. januar 2010 Arkitekt Michael Klinski SINTEF Byggforsk Lønnsom rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga borettslag, Skedsmo 1 Hva er et passivhus? Tysk definisjon: Komfortabelt
DetaljerRehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo
Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo Arkitekt Michael Klinski Sintef Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 15 km nordøst for Oslo SINTEF Byggforsk 2 Slik var det.. Bygget i 19681970
DetaljerBoliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong
Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Figur 1 Situasjonskart Figur 2 Fasade mot hage På øvre Nausthaugen i Grong er det planlagt 10 miljøvennlige lavenergiboliger i rekkehus, 2 rekker
DetaljerFremtidens bolig En bolig som gir maksimal komfort med minimal bruk av energi
BYGG FREMTIDENS BOLIG Fremtidens bolig En bolig som gir maksimal komfort med minimal bruk av energi Fremtidens energiløsninger gode å leve med FREMTIDENS BOLIG Komfortabelt, miljøvennlig og lønnsomt Det
DetaljerKriterier for Passivhus og Lavenergiboliger
Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger - Møte arbeidsgruppa 23 mai 2008 - Tor Helge Dokka & Inger Andresen SINTEF Byggforsk AS 1 Bakgrunn Tysk Standard Årlig oppvarmingsbehov skal ikke overstige 15
DetaljerPassivhus Framtidas byggestandard?
Passivhus Framtidas byggestandard? Forum Fornybar Molde, 8. desember 2011 Arkitekt og forsker Michael Klinski, SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Forhåndsannonsert trinnvis skjerpelse Fra KRDs arbeidsgruppe
DetaljerRehabilitering med passivhuskomponenter Myhrerenga Borettslag, Skedsmo
Rehabilitering med passivhuskomponenter Myhrerenga Borettslag, Skedsmo Lavenergiløsninger Tema boliger Oslo, 9. oktober 2009 Arkitekt Michael Klinski 1 Hva er et passivhus? Tysk definisjon: Komfortabelt
DetaljerINTENSJON KRAV TILTAK
PASSIVHUS INTENSJON KRAV TILTAK Dr.ing. Tore Wigenstad, SINTEF Byggforsk PASSIVHUS INTENSJON KRAV TILTAK PROBLEMSTILLING: PASSIV - AKTIV PROBLEMSTILLING: PASSIV - AKTIV PASSIV AKTIV PASSIV AKTIV 15 kwh/m
DetaljerHvorfor må energibruken ned?
Bedre enn TEK hva er fremtidens laveergihus Lavenergibygg Passivhus - Konstruksjonsløsninger- Dr.ing og Byggmester Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk AS Illustrasjon: B. Kaufmann, Passivhaus inst. 1 Hvorfor
DetaljerBINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2
BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD
DetaljerOppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk. Ingrid Hole, Norconsult AS
Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk g y Ingrid Hole, Norconsult AS Eksempel energibudsjett (TEK) Netto energibehov: Energipost gp Boligblokk Kontorbygg Romoppvarming 37,5 27,9 Ventilasjonsvarme
DetaljerNye energikrav hva innebærer dette av endringer?
Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 1 Innhold i foredraget Innledning helhetlige vurderinger passiv energidesign
DetaljerEnergiregler og byggeteknikk - et overblikk. Tor Helge Dokka Skanska Teknikk
Energiregler og byggeteknikk - et overblikk Tor Helge Dokka Hvor er det lønnsomt å ta kuttene? Kostnader ved ulike klimatiltak i Europa, 2020. Kilde: McKinsey (2008) 2 Føringer for fremtidens energipolitikk
DetaljerLøvåshagen Borettslag, Bergen
Løvåshagen Borettslag, Bergen Ref: Tor Helge dokka, Inger Andresen og Karin Buvik, SINTEF Byggforsk, 2010 Nøkkelinformasjon Byggherre: ByBo AS Arkitekt: ABO Plan & Arkitektur Rådgivende: Node Geir Knudsen
DetaljerFra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen
Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen Agenda Definisjoner Prosjektmål Prosjekteringsprosess Status nå Byggetekniske løsninger Energiresultater Definisjoner
DetaljerNorsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive?
Norsk bygningsfysikkdag 29.11.2011, Oslo Oppgradering av 80-tallshus til passivhusnivå i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF Hvilke tiltak er mest effektive? Hvilke tiltak er mest lønnsomme? Energibruk
DetaljerUtvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS
Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010 Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Agenda Hvorfor energieffektive bygninger? Dagens energibruk i bygninger Potensial for effektivisering
DetaljerRef: Tor Helge Dokka og Michael Klinski, SINTEF Byggforsk 2010
Myhrerenga Borettslag, Skjedsmo Ref: Tor Helge Dokka og Michael Klinski, SINTEF Byggforsk 2010 Nøkkelinformasjon Byggherre: Myhrerenga Borettslag/USBL Arkitekt: Arkitektskap Rådgivende VVS: Norconsult
DetaljerLøvåshagen: Norges første lavblokkprosjekt med passivhusstandard
Løvåshagen: Norges første lavblokkprosjekt med passivhusstandard Tor Helge Dokka, SINTEF Byggforsk AS & Kjetil Hellad, ByBo AS Ill: MIR/ABO Byggforsk 1 Disposisjon Hvorfor Prosjektet og prosjektteamet
DetaljerEnergikonsept for oppgradering av Nordre Gran borettslag i Oslo
Passivhus Norden, Trondheim 22. 23. oktober 2012 Energikonsept for oppgradering av Nordre Gran borettslag i Oslo Michael Klinski, Peter G. Schild, Karine Denizou 1 Nordre Gran BRL 7 blokker fra 1977-79
DetaljerForenklet og kostnadseffektiv vannbåren varme skreddersydd til passivhus-leiligheter
Forenklet og kostnadseffektiv vannbåren varme skreddersydd til passivhus-leiligheter Tor Helge Dokka, SINTEF Byggforsk, 7465 Trondheim, Norge Leif Amdahl, Norsk VVS forening, Postboks 2843 Tøyen, 0608
DetaljerARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS. Når målet er bygninger med lavt energiforbruk
www.bgm.no ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS Når målet er bygninger med lavt energiforbruk Hvem er vi? 25.03.2010 ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS 3 Energimerkeordningen er det viktigste tiltak myndighetene
DetaljerEr lavenergiboliger og barnehager mulig i Norge?
Er lavenergiboliger og barnehager mulig i Norge? Ny energimerkeordning og EUs energidirektiv Dr.ing. og byggmester Tor Helge Dokka SINTEF Arkitektur og byggteknikk 1 Konklusjoner Er lavenergiboliger og
DetaljerKunnskap fra. Jens Petter Burud, Hans Martin Sivertsen, Åge Rødde Trondheim 21. oktober 2012
Jens Petter Burud, Hans Martin Sivertsen, Åge Rødde Trondheim 21. oktober 2012 Passivhus Energitak svarende Passivhus nivå Hvorfor Passivhusnivå? Virkning av tak på miljø og drift Passivbygg Et bygg nesten
DetaljerEnergibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1
Energibruk TEK 8-2 Byggverk med installasjoner skal utføres slik at det fremmer lavt energi- og effektbehov som ikke overskrider de rammer som er satt i dette kapittel. Energibruk og effektbehov skal være
Detaljer10:50-11:10 Framtidens lavenergiboliger, krav og utvikling. www.bgm.no. v/ Bengt G Michalsen BGM arkitekter. Arkitekt Bengt G Michalsen AS, Grimstad
10:50-11:10 Framtidens lavenergiboliger, krav og utvikling v/ Bengt G Michalsen BGM arkitekter i forkant BGM arkitekter Arkitektur Arealplan Formidling Offentlig bygg Næringsbygg Leilighetsbygg Bolig/fritidsbolig
DetaljerHvilke krav til gode løsninger?
Hvilke krav til gode løsninger? Strenge krav mange muligheter Handler derfor om å å prioritere ulike funksjonskrav i bygget. Energi, Sol, Støy, Brann og levetid? Optimale løsninger oppnås med helhetlig
DetaljerKjøpsveileder Balansert ventilasjon i boliger. Hjelp til deg som skal kjøpe balansert ventilasjon.
Kjøpsveileder Balansert ventilasjon i boliger Hjelp til deg som skal kjøpe balansert ventilasjon. Balansert ventilasjon i boliger Ventilasjon er viktig og nødvendig for å sikre godt inneklima i boliger.
DetaljerFor å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.
1. Energivurdering av FG - bygget I tidligere utsendt «Notat 8 Konsekvens av energikrav til grønne bydeler» er det blitt utført simuleringer som viser at næringsdelen vil oppnå energiklasse C og boligdelen
DetaljerRehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner
Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Seniorrådgiver energi Marit Thyholt, Skanska Norge 1 Skanska Teknikk - Miljøriktig bygging Innhold Om Nordahl Bruns gate 2 og arkitektkonkurransen Hvordan
DetaljerPromotion of European Passive Houses European Commission PEP. Norway
PEP Norway Introduksjon Hva er PEP? PEP, som står for Promotion of European Passive Houses er et Europeisk samarbeidsprosjekt støttet av EU-kommisjonen - Directorate General for Energy and Transport. Hvorfor
DetaljerRANHEIMSVEIEN 149 ENERGIKONSEPT 07.12.2010 RANHEIMSVEIEN 149 - PASSIVHUSKONSEPT
RANHEIMSVEIEN 149 ENERGIKONSEPT .. Og først litt om meg selv Ferry Smits, M.Sc. Rådgivende Ingeniør Bygningsfysikk Motto: Dårlig prosjekterte løsninger blir ikke bygd bedre på byggeplassen! 2 KRAV TIL
DetaljerKonsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU
Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger
DetaljerÅrssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2
Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra
DetaljerBoliger med halvert energibruk Husby Amfi på Stjørdal
Boliger med halvert energibruk Husby Amfi på Stjørdal Figur 1 Figur 2 Figur 3 Figur 4 Husby Borettslag skal bygge totalt 51 nye leiligheter på Stjørdal. Leilighetskomplekset er fordelt på to blokker, plassert
DetaljerNye energikrav hva innebærer dette av endringer?
Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen as Norsk kommunalteknisk forening, Oslo 13. november 2006 1 Innhold i foredraget Innledning, deriblant bygningsenergidirektivet
DetaljerHva er et Lavenergi- og Passivhus?
Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på
DetaljerBærekraftig boligbygging Klima, miljø og energibruk
Bærekraftig boligbygging Klima, miljø og energibruk Bjørg Kippersund Husbanken region Nord, Hammerfest Sandnessjøen, 2. september 2009 Husbanken en velferdsetat Visjon Alle skal kunne bo trygt og godt
DetaljerRevisjon av Teknisk Forskrift 2007
Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av
DetaljerEnergieffektive løsninger. nå og for fremtiden
Skog og Tre 2011 ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS Energieffektive løsninger. nå og for fremtiden Hvem er vi? 06.06.2011 ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS 2 Målsetting: Energieffektivt byggeri med større bruk
DetaljerRevisjon av Teknisk Forskrift 2007
Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Brukerundersøkelse 2007: Tabell 4.1: Hvor lett/vanskelig finner næringen det å dokumentere oppfyllelse av ulike krav i teknisk
DetaljerFjernvarme. i passivhus
Fjernvarme i passivhus En regional aktør på Agder Agder Energi Varme Leverer rundt 135 GWh i 2013, vekst ~10 GWh/år Konsesjon for Arendal, Grimstad og Kristiansand Arendal metangass fra avfall pluss bio
DetaljerRØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no
RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no BIDRAG TIL GLOBAL OPPVARMING GAIA-Oslo as Bærekraftig Arkitektur og Planlegging NORGES UTSLIPP
DetaljerEnergioppgradering: Fra behov og argumenter til realisering. Hva er suksesskriteriene for vellykket rehabilitering?
Energioppgradering: Fra behov og argumenter til realisering. Hva er suksesskriteriene for vellykket rehabilitering? 2013 04 09 Anne Gunnarshaug Lien, Seniorrådgiver SINTEF Byggforsk Bedre energistandard
DetaljerEnergikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT
Energikrav i TEK Konsekvenser og utfordringer Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 7930 kwh 93,7 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m² 3a Vifter
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 15301 kwh 25,1 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 12886 kwh 21,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m²
DetaljerLørenskog Vinterpark
Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag
DetaljerENERGIEFFEKTIVE BOLIGER FOR FREMTIDEN. - En håndbok for planlegging av passivhus og lavenergiboliger. Tor Helge Dokka og Käthe Hermstad
ENERGIEFFEKTIVE BOLIGER FOR FREMTIDEN - En håndbok for planlegging av passivhus og lavenergiboliger Tor Helge Dokka og Käthe Hermstad SHC Task 28/ECBCS Annex 38: Sustainable Solar Housing Denne håndboken
DetaljerNye energikrav til bygninger. 8. mars 2007, Storefjell Resort Hotell, Gol. Ole Petter Haugen, Skanska Norge AS. Omsetning 2006 ca.
Hvordan gjør Skanska det i store bygg Nye energikrav til bygninger 8. mars 2007, Storefjell Resort Hotell, Gol Ole Petter Haugen, Skanska Norge AS Skanska Norge AS Omsetning 2006 ca. 9,2 milliarder Bygg
DetaljerENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF
ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF Ill.: TOBB Nye Boliger ENERGIBEREGNINGER PRAKTISKE EKSEMPLER Metoder Seksjoner, soning og bygningskategorier Arealberegninger Oppbygging energiberegning i simien
DetaljerOppgradering av bygg. Studentboligmøte i Oslo 15. og v / Terje Høgmo
Oppgradering av bygg Studentboligmøte i Oslo 15. og 16.03.2016 v / Terje Høgmo Politiske føringer Tildelingsbrev 2016 Nybygg med kvaliteter Oppgradering av eksisterende boligmasse Prioriteringer 18. mar.
DetaljerLavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger
Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger Inger Andresen, sjefsforsker SINTEF Byggforsk Byggesaksdagene, StoreCell 24.04.2014 1 Dramaturgi Introduksjon av aktører Forskjeller mellom
DetaljerNOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD
NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD Forutsetninger - Bygningskategori: Sykehjem - Energiforsyning: Fjernvarme(dekker 100 % av all oppvarming) og
DetaljerTekniske installasjoner i Passivhus.
. Øivind Bjørke Berntsen 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen AS Agder Wood 1 NS 3700 Passivhusstandard. (bolig) Sintef rapport 42: Kriterier for passivhus. Yrkesbygg 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen
DetaljerMonika Zandecka Ulimoen /5
TITTEL Energiberegning Fjellbovegen barnehage REINERTSEN AS Divisjon Engineering Besøksadresse: Lilleakerveien 8, Oslo Postadresse: Postboks 18, 0216 Oslo Tlf: 81 52 10 00 Foretaksregisteret: NO 976 810
DetaljerSkåredalen Boligområde
F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som
DetaljerBirger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering
Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet
DetaljerEnergi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening
Energi nye løsninger Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Boligprodusentenes Forening Mål: å arbeide for forutsigbare og hensiktsmessige rammebetingelser å representere 2/3 av boligproduksjonen i Norge
DetaljerRehabilitering av boligblokker til lavenergi- og passivhusstandard
Norsk bygningsfysikkdag 2010 Oslo, 23. november 2010 Arkitekt Michael Klinski Rehabilitering av boligblokker til lavenergi- og passivhusstandard 1 Utgangspunkt: Funksjonskrav i passivhus Tysk definisjon:
DetaljerRevisjon av Teknisk Forskrift 2007
Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av
Detaljer. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE
. men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av
DetaljerGod kveld! Beboermøte Åmundsleitets borettslag 01.februar 2010. Catherine Grini, SINTEF Byggforsk. SINTEF Byggforsk
God kveld! Beboermøte Åmundsleitets borettslag 01.februar 2010 Catherine Grini, 1 Forord Det finnes ikke dårlig vær, det finnes bare dårlig klær. Gjelder også i Bergen? Gjelder også for hus? 2 Tilstandsanalyse
DetaljerPassivhus: Mo i Rana Furumogata 14
Passivhus: Mo i Rana Furumogata 14 Energieffektiv og moderne enebolig med carport. Solrik og rolig beliggenhet i etablert boligområde med fantastiske turmuligheter. Kort vei til populære Klokkerhagen fritidspark.
DetaljerPassivhus Storhilderen
Steinar Anda, sivilarkitekt steinar.anda@husbanken.no Anne Marie Grimsrud, sivilarkitekt Rambøll Norge AS anne.marie.grimsrud@ramboll.no Magnar Berge, sivilingeniør Høgskolen i Bergen magnar.berge@hib.no
DetaljerEnovatilskuddet 2016
Enovatilskuddet 2016 Få tilbake penger for energitiltak i hjemmet Enova gir tilskudd til de som vil gjøre boligen enda bedre å bo i og samtidig ønsker å gjøre en innsats for klimaet. Det eneste du trenger
DetaljerEnovatilskuddet 2016
Enovatilskuddet 2016 Få tilbake penger for energitiltak i hjemmet Enova gir tilskudd til de som vil gjøre boligen enda bedre å bo i og samtidig ønsker å gjøre en innsats for klimaet. Det eneste du trenger
DetaljerEU- energidirektivet setter spor i norske bygg
EU- energidirektivet setter spor i norske bygg Hvilke tiltak må gjøres og hva koster det? Ny TEKN2007- energikravene er gjeldene fra 01.08.2009. Mange medlemmer har allerede startet. Hva krever det og
DetaljerOpprustning mot passivhusstandard
Opprustning mot passivhusstandard Bergensk bærekraft tre og nye utfordringer til byggebransjen Konferanse i Bergen, 4. juni 2010 Arkitekt Michael Klinski, SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Energi i boliger
DetaljerNS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603
NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS
DetaljerSluttrapport nov. 2006
Sluttrapport nov. 2006 Terrassehusene - Stjørdall Rehabilitterri ing med fforrmål l 50% rreduksjjon av enerrgi ifforrbrrukett Stjørdals landemerke fra 1970, de tre meget synlige terrasseblokkene i lia
DetaljerPassivhusstandarden NS 3701
Thor E. Lexow, 11. september 2012 Passivhusstandarden NS 3701 - INNHOLDET I STANDARDEN - HVORDAN DEN SKILLER SEG FRA TEK10 - HVORDAN SKAL STANDARDEN BRUKES Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Omfatter
DetaljerBruk av Total Concept i Norske Pilotprosjekter
Co-funded by the Intelligent Energy Europe Programme of the European Union SINTEF Byggforsk 28.05.2015 Bruk av Total Concept i Norske Pilotprosjekter The Total Concept method for major reduction of energy
DetaljerIntroduksjon til passivhuskonseptet med praktiske eksempel
Introduksjon til passivhuskonseptet p med praktiske eksempel Plankonferansen i Hordaland Bergen, 2. november 2010 Arkitekt Michael Klinski, SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Energi i boliger i Norge
DetaljerFremtidens energieffektive boliger
Fremtidens energieffektive boliger - En håndbok for planlegging av passivhus og lavenergiboliger - Denne håndboken er utarbeidet av SINTEF Teknologi og Samfunn, avdeling Arkitektur og byggteknikk, av Tor
DetaljerOslos 1. passivhus. M A S S I V PASSIV- k o n s e p t. Huset er prosjektert og bygget i hht. den nye norske standarden
Fusjon av Medplan og BGO arkitekter as 2010 M Oslos 1. passivhus Mål: Utvikle et helhetlig energi- og klimaeffektivt boligkonsept basert på massivtre M A S S I V PASSIV- k o n s e p t Huset er prosjektert
DetaljerNYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse
NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15 Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse Program Gjennomgang av høringsnotatet v/ Katharina Bramslev Benstrekk/pause Innspill til høringsnotatet fra - Katharina Bramslev,
Detaljer17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON
STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING Bydelen Kronsberg, Hannover 25% REDUKSJON av CO2-utslippene til en normal bydel. planlagt og bygget for det meste i årene 1992-1998. Virkemidler: 1. strengere bygningskrav,
DetaljerOmbygging til moderne bruk Bygningsfysikk. Pål Kjetil Eian, Norconsult AS
Ombygging til moderne bruk Bygningsfysikk Pål Kjetil Eian, Norconsult AS 1 Hva er bygningsfysikk? Kunnskapen om de fysiske prosessene knyttet til varme-, luft- og fukttransport i en bygning (fysikkens
DetaljerEr lufttette hus farlige for helsen?
Er lufttette hus farlige for helsen? BYGNINGSFYSIKK OG INNEKLIMA I PASSIVHUS-BOLIGER Erik Algaard RIF-godkjent rådgiver i bygningsfysikk Hva skiller passivhus fra andre nye hus som tilfredsstiller teknisk
DetaljerNullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA
Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»
DetaljerRammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter
Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan
DetaljerTEK 2007 til 2020 mer enn en reise i tykkelse?
Skog & Tre 2011, Gardermoen 1. juni TEK 2007 til 2020 mer enn en reise i tykkelse? Marit Thyholt Seniorrådgiver energi, Skanska Norge, Avdeling for Miljøriktig bygging 1 Innhold i presentasjonen Hvordan
DetaljerEnergikonsepter for oppgradering av boligblokker -Myhrerenga og Tollåsenga
Energikonsepter for oppgradering av boligblokker -Myhrerenga og Tollåsenga REBO 09.04.2013 Tommy Kleiven, siv.ark. dr.ing. Innhold Brorparten av morgendagens bygg er allerede bygget Myhrerenga borettslag,
DetaljerBo smart - spar penger. 80 moderne lavenergiboliger og passivhus. 5 min fra sentrum. Svært gunstig finansiering i Husbanken
Bo smart - spar penger 80 moderne lavenergiboliger og passivhus 5 min fra sentrum Svært gunstig finansiering i Husbanken Priseksempel 3 roms fra kr 1.670 000 egenkapital/innskudd fra kr 167 000 Alle leiligheter
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 189974 kwh 8,7 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 244520 kwh 11,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 108969 kwh 5,0 kwh/m²
DetaljerArnkell Petersen Energi-, VVS- og inneklimarådgiver Erichsen & Horgen AS
Arnkell Petersen Energi-, VVS- og inneklimarådgiver Erichsen & Horgen AS Horten VGS Norges første BREEAM OUTSTANDING SKOLEBYGG Et forbildeprosjekt innen energiytelse: PLUSSHUS Energikonsept - Bygningsdesign
DetaljerØSTRE HAGEBY. Passivhusvurderinger 1 (9) Eivind Iden Telefon Mobil
ØSTRE HAGEBY Passivhusvurderinger Sweco Norge Storetveitvegen 98, 5072 Bergen Telefon 55 27 50 00 Telefaks 55 27 50 01 Eivind Iden Telefon 55 27 51 72 Mobil 99 25 23 84 eivind.iden@sweco.no Sweco Norge
DetaljerARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS
ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS Energidesign Langsiktig planlegging, fra kommuneplan til detaljplan Fra tomt til ferdig bygg Byggdetaljer Rehabilitering Langsik(g planlegging Prosess - Langsiktig Poli(sk
DetaljerAktiv energistyring i passive bygg
Aktiv energistyring i passive bygg - Om klimaambisjoner og byggutforming Mads Mysen Professor II, HiO - IU - Energi&Miljø Seniorforsker SINTEF Byggforsk Ny teknologi som kan prege våre bygg Klima- og ressursutfordringen
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerForeløpige energiresultater for Norwegian Wood prosjekter
Foreløpige energiresultater for Norwegian Wood prosjekter Tor Helge Dokka, SINTEF Byggforsk 1 Disposisjon Krav til prosjektene Fra målsetning til ferdig bygg Status Sirskjær Status Egenes Park Status Prekestolhytta
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 28330 kwh 52,5 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 753 kwh 2,8 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 542 kwh 0,0 kwh/m² 3a Vifter
DetaljerM U L T I C O N S U L T
1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes
Detaljer