Hovudtema for forelesing:
|
|
- Inge Solberg
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Erik Fossåskaret: Kvalitative metodar i feltarbei UiS Samplan Bergen, 16. november 2015 Hovudtema for forelesing: Det særlege ved kvantitative og kvalitative studier I feltarbeid studerer vi statusar og statussett (rollar og relasjonar) meir enn personar Om å pakke fagpersonen inn i lokale statusar Fagpersonens plass i feltet er ei forhandlingssak Planleggaren er medskapar av erfaring og meining i feltet Kategoriar og begrep som analytisk verktøy Å gjere forteljing om til fag Intervjuet er eit forhandla bilete av eit tilhøve
2 To typar spørsmål om sosiale fenomen Fenomenets utbredelse? Faktainteresse Samanlikne Forklare Kvantitative metodar Sosiale X fenomen Fenomenets vesen / beskaffenhet? Meiningsdimensjonen Intensjon Samhandling Forstå Kvalitative metodar
3 Overskridande erkjenning Thus, the task is not so much to see what no one yet has seen, but to think what nobody yet has thought about that which everybody see Arthur Schopenhauer ( ) «Anton Tsjekhovs litterære program: Gjere det ukjende kjent, og det kjende ukjent, slik at vi skjønar det på nye måtar» Kjetil Bang-Hansen om «Tre systrer» «Utforske det ukjende Utfordre det velkjende» Universitetet i Stavanger «Forsking skal skaffe fram ei gjenkjenning i slik forstand at vi kjenner igjen meir enn det vi allereie kjende» Hans Georg Gadamer
4 Verdiar Stedet / organisasjonen / så å seie «livet, kan vere tema for feltarbeidet Mål Sted = sosial organisering av. Muligheter Begrensingar
5 Verdiar Uttalte og verkande Uttalte og ikkje verkande U-uttalte og verkande
6 Kvantitative Studiar Mange Einingar Svak Spørjeskjema Feltarbeidarens involvering Ekstensiv Strukturert intervju Halvstrukturert intervju Eksperiment Ustrukturert intervju Feltsamtalar Observasjon Sterk Deltakande observasjon Få Få Mange Variablar Kvalitative studiar Intensiv
7 Einingar i kvalitative studiar Den minste eininga vi studerer med kvalitative metodar, er noko meir enn eit individ og samtidig noko mindre enn eit individ?!
8 meir enn eit individ er relasjonen til andre individ Individ Individ Individ Individ Talet på einingar vi studerer: (N står for talet på individ) N (N 1) 2 mindre enn eit individ er personens statusar Minste enhet er relasjonen mellom to statusar
9 mindre enn eit individ OG meir enn eit individ Status Arena Komplementær status Planleggar Arbeidsplass Kollega Politikar Tiltakshavar Camillagruppen 8. mars Meiningsfelle Kvinne Rubinen Mann Bestevenninne Kino / kjøkkenbordet Bestevenninne Volleyballtrenar Nye Loen Volleyballspelar Nabo Isvik Hageby Nabo Dotter Barndomsheimen Forelder Mor Heimen/. Barn Kjæreste Kino /.. Kjæreste
10 Status Rolle Statusrepertoar Statusinventar Rolledilemma Summen av rettar og plikter i ein posisjon Måten vi utfører statusen på. Status er det vi er Rolle er det vi ser Summen av alle statusane eín person har (Totalt eller i eit saksforhold) Summen av statusar på ein arena Når ein person står overfor to, eller fleire, motstridande sett av rolleforventningar Rolleforventning A Planleggar Rolleforventning B Rolledilemma = gjerne Kulturkollisjon Statuskonflikt (Rollekonflikt) I valet mellom to eller fleire statusar
11 Samfunn: Sosial struktur. Sosial praksis. Kultur. Lover, institusjonar atferd, organisasjonar meining Individ: Status Rolle -den faktiske veremåten ein person vel å spela med utgangspunkt i statusen Status: Planleggar R1 R2 R3 R4.. Rn Akseptert rollerom Rolleforventningar
12 Rollevariasjonar i utforming av status Status: KVINNE Norsk kultur Aktuelle måtar å vere kvinne på Iransk kultur Norsk Akseptert rollerom R1: nonne R2: snurpetante R3: den skikkelege jenta. R7: babe R8: partyjenta R9: den lette på tråden R10: hora Iransk Akseptert rollerom Etter Tor Halfdan Aase
13 Utfordrande å kombinere kva statussett som helst Kompis Kompis Politi Røvar Venn Venn Pasient? Lege
14 Feltarbeidaren er sin eigen informant Sosiolog på seg sjølv Medviten eige statusrepertoar. Kva status tek feltarbeidaren, og kva status gir feltet henne? Verte sin eigen informant ved å studere seg sjølv i dei lokale statusane ein endar opp i Nabo-rolle, arbeidskollega, lærar, pleiar osv. Medviten at både faglege og lokale kategoriar/omgrep dirigerer kva vi ser
15 Bake feltarbeidet inn i lokale statusar People don t know how to be studied. They don t know what kind of creature a participant observer is. Forskar Informant
16 Observasjon + kategori / begrep = DATA Kategori er funksjon av fire element: objekt + biologiske evner + mentale eigenskapar (metaforisering, eufemismer, synonymer, konnotasjonar) + kultur Vi gir / tildeler observasjonar meining ved å lokalisere observasjonar i kategoriar. Kategori er som ein beholdar / kartotekboks vi plasserer observasjonen i Omgrep (begrep) er namnet vi set på kategorien Re-kategorisering er sentralt i analyse av observasjonar
17 Fire metodiske steg ved tolking av kategoriar Kva kateoriar har interessentane om det temaet som planleggaren arbeider med in casu? [A) Vassjuk jord. B) Våtmarksområde. C) Deponi av klimagassar] Korleis er informantane sine kategoriar konstituerte? [Myr har anna innhald i Bondelaget enn i Ornitologisk forening, eller i Naturvernforbundet] Kva andre kategoriar vert ein gitt kategori relatert til? [Forproduksjon, besetning, driftsøkonomi, generasjonsskifte / flaum, klimaendringar, artsmangfald] Kva kategori lokaliserer interessentane ein gitt observasjon i?
18 Samhandlingstypar Motorar i samhandling: Inkorporasjon Familie Skule Sjukehus Makt / avhengighet Bytte
19 Eksempel frå Cato Wadels studie Now, who s fault is that? Byte av varer og tenester og respekt / sjølvrespekt Arbeidslaus George Naboar Vener Eksempel frå Cato Wadels studie Now, who s fault is that?
20 Konvertere forteljing til fag Erfaringar frå lokal status: Arbeidarar seier Dei om funksjonærar og leiing. Vi er oss arbeidarane bestemmer arbeidstempo Fagleg forståing: Teknisk økonomisk system: Umetteleg Ubønnhørleg Vilkårleg vil ikkje gå gjennom Villabyen Forskansing i arbeiderkollektiv vil ikkje skaffe hyttetomt til arbeidsformannen arbeiderkoner avviser sosial kontakt med direktørfruer Arbeidarar søker Avgrensing Tryggleik Medverknad Sverre Lysgaard: Arbeiderkollektivet
21 Små endringar i måle-instrument kan gje store utslag i resultat Meiningsmålingar i USA i 1941 Ja-svar i prosent Vil du at USA skal sende ein hær til Europa? 8 Skal USA erklære krig mot Tyskland? 18 Vil du at USA skal gå til krig mot Tyskland om Roosevelt og dei militære leiarane meiner det er naudsynt for at britane ikkje skal tape krigen? 51 Bør marinen til USA nyttast for å skjerme transporten av krigsmateriell til Storbritannia? 56 Bør USA gå inn i krigen framfor å sjå britane måtte gje seg over til tyskarane 61 Bør USA halde fram med å støtte britane jamvel om tyskland går til krig? 76
22 Går bandet no? Mangfaldig sett av kjelder som kan påverke intervjuet: invitasjonsamtalen det fysiske romet scenografiske rekvisitaer Intervjuarens Introduksjon Posisjon Kjønn etc. Teknisk utstyr er eitt av fleire slike element
23 Konstruktivistisk / interaksjonistisk perspektiv på intervju Intervjuet er eit møte der partane samarbeider om å produsere versjonar av forteljingar om handlingar, erfaringar, kjensler eller tankar Kvart intervju er ein relasjon med sin eigen sosiale dynamikk, ei unik sosial samhandling Spørsmåla utløyser omfattande og kompleks mengde av svar. Informanten triv til eitt av svaralternativa. Tvilen vert ofte ikkje registrert Vi reknar ikkje med sosiale fakta som eitkvart stabilt som let seg observere utan å verte påverka Intervjuaren er meddeltakar i konstruksjonen av perspektiv og svar Det ligg ikkje ferdige svar inne i informanten, som det gjeld å få trekt ut så direkte som råd er Intervjuaren skal ikkje vere mest spørjar, men lyttar. Informanten vert meir forteljar enn svarar. Intervjuaren er ein del av det som vert studert, ikkje ein tilskodar frå utsida. Intervju er ein relasjonell praksis der fintervjuarens evne til å skape ein relasjon til informanten er avgjerande for kva utbyte intervjuet kjem til å gi
24 Konstruksjon av meining Intervju med 54 år gamal mann, født i Pakistan Intervjuar: Så skal jeg høre, i alle de år du har boet i Danmark, har du oplevet nogen kulturkonflikter? Kadin: Mmm, det er da et specielt spørgsmil, og det er også lidt svært ( ) Der er gode og dårlige ting i den danske kultur ( ), og der er er gode og dårlige ting i den muslimske kultur. Intervjuar: : Du havde det ikke svært med at vænne dig til at bo her? Kadin: Nej, jeg havde det ikke så svært. Intervjuar: : Er du glad for at være i Danmark? Kadin: Ja Intervjuar: : Så du tænker ikke på at tage Kadin (afbryder): Jeg tænker på det som mit eget land. Intervjuar: : Du tænker på Pakistan? Kadin: Nej, jeg tænker på Danmark som mit eget land. Intervjuar: Det synes jeg er dejligt at høre. Kadin: Ja. Intervjuar: Så du har ikke planer om at tage hjem eller tage tilbage til Pakistan? Kadin: Nej. Men jeg har været pi ferie der mange gange Margaretha Järvinen 2005: Kvalitative metoder i et interaktionistisk perspektiv
25 Nokre gode råd trass alt Unngå å bli fanga i ei naiv tru på språkets refererande funksjon tru på autentisitet som overser språk som sosial handling (Anne Ryen) Intervju og observer på lågt abstraksjonsnivå Spør om samhandlings-hendingar som har sett merke i folks liv, som er skjelsetjande erfaringar for folk (Norman Denzin) Leit etter forteljingas plot. Likevekt endring likevekt (Margaretha Järvinen & Nanna Mik-Meyer) Man skal vide noget men ikke for meget Man skal vide en del. Men ikke for lidt Man skal kunne identificere sig uden at være identisk Man skal ikke fremstå så fremmed, at ingen vil fortælle noget Man skal være nysgerrig uden at være naiv Man skal være spørgende uden at være intimiderende (Dorthe Staunæs)
26 Den interaksjonistiske interessa for intervjumaterialet inkluderer forteljingas form forteljingas funksjonar forteljingas kontekst, men for all del - også FORTELJINGAS INNHALD
27 Posisjonering. Presenter deg sjølv på ein måte som inviterer til open og likestilt samtale. Interaktiv samtale. Legg opp til frie samtalar om eit tema. Lag ikkje eit forhøyr med spørsmål og svar. Konkrete spørsmål. Formuler spørsmål på et så lågt abstraksjonsnivå som råd er. Sikrar at intervjuar og informant snakkar om det same fenomenet. Gir betre validitet. Opnar for rekategoriseering. Kumulativ intervjuing. Ta konsekvensen av at det er uråd å møte heilt utan førehandskunnskapar. Bruk det intervjuar veit. Intervjuar brukar den kunnskapen om tema som blir samla opp gjennom føregåande intervju, inn i det neste. Visuell intervjuing. Bruk av foto som tillegg til eller som erstatning for spørjeguide. Intervjuar og informant snakkar om same fenomenet informant ser ting og poeng i eit foto som intervjuar ikkje har føresetnader for å spørje om manipulerte bilete kan invitere informantar til å reflektere over hypotetiske situasjonar.
28 Studier av eigen kultur Antropology at home Moment i favør av å kome utanfrå Moment i favør av å studere eige samfunn Utgangspunkt i prinsipiell ikkjeviten La seg innskrive i det som er annleis Analytisk distanse Det å vere fortruleg med ein kultur gjer det vanskeleg å sjå korleis den ser ut, sett frå andre kulturar Den lokale kjem ikkje fri kontekstuelle rammer som kunnskap er skapt i Apriori kunnskap er subjektiv forforståelse Forforståelse stenger for skulert observasjon Den lokale vil ha berre diffus og implisitt forståing av totaliteten. (It takes an unusual mind to discover the obvious) [Innan kvinneforsking og samepolitisk arbeid reknar mange kulturkunnskap om studert felt som føresetnad] Steds- og kulturkunnskap sparer tid Ikkje-viten er uaktuell posisjon Også den ikkje-lokale vil møte med referansar til kontekstuelle rammer Den ikkje-lokale må i det minste ha med seg analytiske reiskapar; (aktør, arena, status, osv. Ingen vil møte det nye utan forforståing Gjeld ikkje så mykje å flytte seg geografisk som å tolke ut frå ulike posisjonar Den ikkje-lokale er mest utsett for etnosentriske mistak Den ikkje-lokale er ikkje frigjort sine faglege og personlege - kognitive og emosjonelle kart
Hovudtema for forelesing:
Erik Fossåskaret: Kvalitative metodar i feltarbeid Samplan Bergen, 16. november 2015 Hovudtema for forelesing: Det særlege ved kvantitative og kvalitative studier I feltarbeid studerer vi statusar og statussett
DetaljerKvalitative metodar i feltarbeid. Samplan Bergen 17. november 2014
Kvalitative metodar i feltarbeid Hovudtema for forelesing Samplan Bergen 17. november 2014 Det særlege ved kvantitative og kvalitative studier I feltarbeid studerer vi statusar og statussett (rollar og
DetaljerÅ UNDERSØKE BYEN TILNÆRMINGER METODER PARADOKSER
Å UNDERSØKE BYEN TILNÆRMINGER METODER PARADOKSER Professor, landskapsarkitekt MNLA Ola Bettum Institutt for landskapsplanlegging, NMBU Ås IN`BY AS Oslo Samplan - Bergen 23. november 2016 Landskapsarkitekten
DetaljerPedagogisk analysemodell
Pedagogisk analysemodell Problemstilling: Det må vere uvisst kvifor det er avvik mellom noverande og ynskt situasjon Analysemodellen sine fasar ANALYSEDEL Formulering av problemstillingar Målformulering
DetaljerPsykologisk førstehjelp i skulen
Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon
DetaljerÅ bli gamal i eigen heim
Å bli gamal i eigen heim Eldre sitt syn på og erfaring med å bu i eigen bustad Master i Samhandling innan helse- og sosialtenester Heidi M. Starheim Avdelingsleiar Hogatunet bu- og behandlingssenter Oppgåva
DetaljerDanning, retorikk og rådgjeving
Ove Eide Danning, retorikk og rådgjeving Rådgjevarsamling 2013 Våre handlinger det vi faktisk gjør er bærere av budskap. Alt vi gjør i forhold til en annen, er kommunikasjon, også det å ikke gjøre noe
DetaljerAlle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor
Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til
DetaljerForslag. Her er to bilde av gutar og jenter som har det fint saman.
Introduksjon av økta Bilda: er dei vener, kva er bra og korleis er det forskjellar? Fakta-ark med tilbakemeldingar Gruppe: Kan alkohol styrkja og svekkja venskap? Gruppe: Kva gjer me for at det skal halda
DetaljerRettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn
Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna
DetaljerGLOPPEN KOMMUNE Betre tverrfagleg innsats (BTI)
Rettleiar til bekymringssamtale / undringssamtale - til medarbeidarar som arbeider med barn Samtale med foreldre om bekymring for eit barn Nedanfor finn du fleire forslag til korleis personalet i ein barnehage
DetaljerOppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget.
Oppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget. Anne Randi Fagerlid Festøy Stipendiat ved Høgskulen i Volda og Høgskolen i Innlandet Forskningsspørsmål Kva funksjon
DetaljerBRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO
BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO Dette heftet er i utgangspunket utarbeida for dei tilsette i Suldalsskulen, men me ønskjer og å auka forståinga til foreldre og føresette, slik at dei og kan vera
DetaljerOppgåve 1 EMNEKODE OG NAVN* Samfunnsfag 2, SA-230
SENSURVEILEDNING SA 230, vår 2009. Det er laga ei sensurrettleiing til kvar oppgåve. Alle kandidatane skal svara på oppgåve 1 og oppgåve 2A eller 2B. Båe oppgåvene må kunne vurderast til karakteren E eller
DetaljerRettleiar. Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar
Rettleiar Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar Til elevar og lærarar Føremålet med rettleiaren er å medverke til at elevane og læraren saman kan vurdere og forbetre opplæringa i fag.
DetaljerDu må tru det for å sjå det
Du må tru det for å sjå det Opplysnings- og meldeplikta Assistent Barnehageeiga til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Familie Pedagogisk leiar Fylkesmannen Barnekonvensjonen Diskrimineringsforbodet,
DetaljerRusarbeid i ein kulturell kontekst
Rusarbeid i ein kulturell kontekst FORUM FOR RUS OG PSYKISK HELSE 31. Okt. - 1. nov. 2018 Hotel Alexandra, Loen Lillian Bruland Selseng HVL, Campus Sogndal Min bakgrunn Sosionom og familieterapeut Prøvd
DetaljerUlike perspektiv på læring etter hendingar
Ulike perspektiv på læring etter hendingar ESRA Norges årsmøteseminar Oslo, 29. mai 2018 Geir Sverre Braut Innleiande merknader Kva er hendingar? Berre det uønskte? «Safety 1» og/eller «Safety 2»? Forholdet
DetaljerEg må tenke lurt og bruke heile kroppen. Eg må seie høgt til meg sjølv: Dette KAN eg. Det som er vanskeleg kan eg LÆRE meg.
Det er mykje å hugse når eg skal KLATRE mot toppen! Eg må tenke lurt og bruke heile kroppen. Eg må seie høgt til meg sjølv: Dette KAN eg. Det som er vanskeleg kan eg LÆRE meg. Eg må vite at eg har ANSVAR
DetaljerTrivsel og vekstvilkår
Trivsel og vekstvilkår Det me veit heilt sikkert: Vaksne sitt samspel med barna pregar barna, og legg grunnlaget for deira mentale helse. Det me skal utforska: Muligheiter og ansvar for å skapa GODE vekstvilkår?
DetaljerSkjema for eigenvurdering
Skjema for eigenvurdering arbeidet med språk og språkmiljø i barnehagen I denne delen skal du vurdere påstandar om noverande praksis i barnehagen opp mot slik du meiner det bør vere. Du skal altså ikkje
DetaljerEleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08
Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom
DetaljerMed spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart
Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Skulestart er ei stor hending for alle barn. Dei aller fleste barn og foreldre ser fram til
DetaljerSlik vil vi ved Vigra skule skape eit trygt og dynamisk, skulemiljø.
Slik vil vi ved Vigra skule skape eit trygt og dynamisk, skulemiljø. Visjon «Vi flyg saman» Vi støttar og utfordrar kvarandre, unner kvarandre suksess og vi jaktar på det beste i alle. Verdigrunnlag; «Respekt
DetaljerTiltak frå førebyggande helse; Jordmor, helsestasjon og skulehelsetenesa
BTI - verktøy 1 Tiltak frå førebyggande helse; Jordmor, helsestasjon og skulehelsetenesa Alle kjem i kontakt med førebyggjande helse og dei avdelingar som ligg under førebyggande helse på ulike tidspunkt
DetaljerKORLEIS LEGGE INN OG SØKE ETTER SKREDAKTIVITET OG HENDINGAR I REGOBS?
KORLEIS LEGGE INN OG SØKE ETTER SKREDAKTIVITET OG HENDINGAR I REGOBS? Ein vegleiar frå snøskredvarslinga i Norge. Jostein Aasen April 2018 Foto: Ragnar Ekker / NVE Kvifor vil me gjerne ha informasjon om
DetaljerTRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE SIN HANDLINGSPLAN MOT MOBBING
TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE HAMRAMYRA 20 5363 ÅGOTNES Tlf. 55 09 63 00 Epost: TranevagenUngdomsskule@fjell.kommune.no TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE SIN HANDLINGSPLAN MOT MOBBING DEFINISJON: Det er mobbing/plaging
DetaljerProsesskart kva gjer du når du er bekymra for eit barn?
Prosesskart kva gjer du når du er bekymra for eit barn? Dei som arbeider med barn 0-18 år * *Ved mistanke om seksuelle overgrep eller vald i nære relasjonar skal IKKJE foreldra informerast først. Du skal
Detaljer8.trinn. Formål med faget:
8.trinn Periode: 10 veker Tema: Reisen und Ferien Formål med faget: Faget er delt i hovudområde, og dei ulike kompetansemåla er fordelt under desse. Hovudområda utfyller kvarandre og må derfor sjåast i
DetaljerInnsats i BTI Barnevern
Side 1 Innsats i BTI Barnevern NAMN PÅ TILTAKET: Kartlegging GJELD NIVÅ: 2 Omfang: Inntil to møte. Kontaktperson i tenesta: Trine Hjertholm, tlf 90 88 09 58 Møte med familien og eventuelt nettverk for
DetaljerTil deg som bur i fosterheim. 13-18 år
Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500
DetaljerFagfornyelsen - andre runde innspill til kjernelementer i skolefagene
Fagfornyelsen - andre runde innspill til kjernelementer i skolefagene Uttalelse - Utdanningsforbundet Status: Innsendt av: Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av
DetaljerSTYRESAK. DATO: SAKSHANDSAMAR: Ivar Eriksen SAKA GJELD: Regional utviklingsplan for Helse Vest RHF ARKIVSAK: 2018/661 STYRESAK: 132/18
STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: 05.12.2018 SAKSHANDSAMAR: Ivar Eriksen SAKA GJELD: Regional utviklingsplan for Helse Vest RHF ARKIVSAK: 2018/661 STYRESAK: 132/18 STYREMØTE:
DetaljerSaman om å skape. Strategi for innbyggardialog
Saman om å skape Strategi for innbyggardialog Vedteken i Ulstein kommunestyre 21. juni 2018 INNLEIING Kvifor gjer vi dette? Ulstein kommune vil styrke innbyggardialogen og lokaldemokratiet. Det er tre
DetaljerÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 4. TRINN BRYNE SKULE ÅR 2017/2018 Veke Tema Mål (K06) Læringsmål Innhald (Lærebøker )
ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 4. TRINN BRYNE SKULE ÅR 2017/2018 Veke Tema Mål (K06) Læringsmål Innhald (Lærebøker ) Arbeidsform (Læringsstrategiar) Anna 33-40 Ut i verda Samle opplysningar frå globus, kart
DetaljerDet er ein føresetnad for tilbakemelding av resultata til verksemda at personvern og anonymitet er sikra.
Ressurssenter for psykologiske og sosiale faktorar i arbeid Tilbakemelding til tilsett og leiing i verksemda Ei kartlegging bør følgjast av tilbakemelding til dei tilsette om resultata. Ein spreier dermed
DetaljerBarneskule 1-7 305 elevar 35 lærarar eks leiing (Ca 70 barn i SFO) 50 tilsette i alt Utbygging / renovering 2000-2004
Deltek i PROGRAM FOR SKOLEUTVIKLING 2006-2008 Mappemetodikk som reiskap for tilpassa opplæring Delprosjekt av eit større Nordfjordprosjekt ( 3 kommunar) Ekstern rettleiar: Olga Dysthe Barneskule 1-7 305
DetaljerCP IT-COMENIUS-C3PP
114426 CP-1-2004-1-IT-COMENIUS-C3PP Alle barn og unge har rett til ein skule med ein kultur som fremjar kvalitetsutvikling, og som er basert på synergi mellom eksterne og interne evalueringsprosessar.
DetaljerIA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?
IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil
DetaljerVurdering på barnesteget. No gjeld det
Vurdering på barnesteget No gjeld det 2 No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande opplæring. Denne brosjyren gjev
DetaljerUngdomsundersøkinga og eigenopplevd helsetilstand
Ungdomsundersøkinga og eigenopplevd helsetilstand Parallell 16. mars 2017 Ulik forståing av omgrepet «helse»? «Kva meiner du om di eiga helse for tida?» Spørsmål i kvantitative (spørjeskjema) og nokre
DetaljerLæreplan i klima- og miljøfag
Læreplan i klima- og miljøfag Føremål: Kunnskap om berekraftig utvikling og innsikt i klima- og miljøspørsmål vert stadig viktigare når komande generasjonar skal velje yrke og delta aktivt i samfunnslivet.
DetaljerRegnbogen Natur-og kulturbarnehage
Regnbogen Natur-og kulturbarnehage Om å vera på - vår forståing av vaksenrolla i uterommet Kva vil det seie å vera ein deltakande/engasjert vaksen i ungane sitt læringsmiljø? - Her tenkjer vi at ungane
DetaljerHalvårsplan for 1. og 2.steg hausten 2016
Halvårsplan for 1. og 2.steg hausten 2016 Periode Fag Mål/innhald Arbeidsmåtar/ materiell August- veke 33-35 Bli kjende med kvarandre. Lære om bokstavane -s- og -i-. (Frå veke 35). Blyantgrep. Forme bokstavane
DetaljerMEDBORGERNOTAT. «Sympatibarometer for norske politiske parti i perioden »
MEDBORGERNOTAT #2 «Sympatibarometer for norske politiske parti i perioden 2013-2017» Marta Rekdal Eidheim Marta.Eidheim@uib.no Universitetet i Bergen Juni 2017 Sympatibarometer for norske politiske parti
DetaljerFRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE
Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen
DetaljerAlle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.
Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte
DetaljerÅ løyse kvadratiske likningar
Å løyse kvadratiske likningar Me vil no sjå på korleis me kan løyse kvadratiske likningar, og me tek utgangspunkt i ei geometrisk tolking der det kvadrerte leddet i likninga blir tolka geometrisk som eit
DetaljerFyll inn datoar i rutene etter kvart som du set deg mål og når dei. Mitt mål Språk: Dette kan eg
Lytting B1 Eg kan følgje ein kvardagssamtale dersom det blir snakka tydeleg og på Eg kan forstå hovudpoenga i ein diskusjon om eit kjent tema, dersom det blir snakka tydeleg og på Eg kan følgje korte forteljingar
DetaljerFrå medverknad til kunnskap og handling
Frå medverknad til kunnskap og handling Erfaringskonferanse Livskraftige lokalsamfunn gjennom samskaping Kongsberg, 9. januar 2019 Randi Bergem 1. Medverknad Data 2. Data Kunnskap 3. Kunnskap Handling
Detaljer«Mestringsforventningar»
Presentasjon av korleis lærararar og leiar på Førde barneskule har opplevd gjennomføringa av forskingsprosjektet: «Mestringsforventningar» Therese Helland- rektor Førde barneskule Mestringsforventningar
DetaljerPsykologisk førstehjelp i skulen
Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)
DetaljerÅRETS NYSGJERRIGPER 2017
ÅRETS NYSGJERRIGPER 2017 Kva er det som gjer at lærarane ikkje er like strenge? 7.klasse ved Solund barne- og ungdomskule Dei fleste elevar tenker vel på at den og den læraren er streng, og den læraren
DetaljerUtviklingsplan 2013 Foldrøy skule
Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule Foldrøy skule sin visjon er illustrert av to symbol, egget og pyramiden. Egget er symbolet på at: Alle elevar blir sett. Alle elevar skal ha medverknad i eigen læreprosess
DetaljerBARNEVERNET. Til beste for barnet
BARNEVERNET Til beste for barnet BARNEVERNET I NOREG Barnevernet skal gje barn, unge og familiar hjelp og støtte når det er vanskeleg heime, eller når barnet av andre grunnar har behov for hjelp frå barnevernet
DetaljerORDINÆR EKSAMEN FOR 1R BOKMÅL Sensur faller innen
Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Skriftlig eksamen i MATEMATIKK, MX30SKR-C 0 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN FOR R 03.06.09. BOKMÅL Sensur faller innen 4.06.09. Resultatet blir
DetaljerVeke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34-40
Årsplan i samfunnsfag for 6. årssteg 2010/2011 Læreverk: Midgard 6 Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34-40 Norden - forklare samanhengar mellom naturressursar, næringar, busetnad
DetaljerÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR TRINN
Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord Kompetansemålene som vektlegges for skoleåret
DetaljerSOSIAL KOMPETANSEPLAN FOR 1.-7.KLASSE I SULDAL KOMMUNE
SOSIAL KOMPETANSEPLAN FOR 1.-7.KLASSE I SULDAL KOMMUNE EMPATI - SAMARBEID SJØLVHEVDING SJØLVKONTROLL ANSVARLEGGJERING Dimensjonar i sosial kompetanse I Kunnskapsløftet (LK06) heiter det at opplæringa skal
DetaljerLIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA
LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt
DetaljerOppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane
Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2016 Åndalsnes 30.06.16 Anne Mette Korneliussen
DetaljerHistorie ei ufarleg forteljing? Historiebruk, historieforståing og historiemedvit som tilnærming i historieundervisninga. Ola Svein Stugu 15.10.
Historie ei ufarleg forteljing? Historiebruk, historieforståing og historiemedvit som tilnærming i historieundervisninga Ola Svein Stugu 15.10.2009 Min tese: Historie er viktig Historia ikkje er nøytral
DetaljerÅrsplan i samfunnsfag for 5. og 6. trinn 2015/2016
Årsplan i samfunnsfag for 5. og 6. trinn 2015/2016 Læreverk: Midgard 6, Aarre, Flatby, Grønland & Lunnan, 2006 Veke Tema Kompetansemål Delmål Arbeidsmåtar Vurdering 34 35 36 37 Bestemme saman (s. 154-175)
DetaljerVedtatt i Skulemiljøutvalet
Vedtatt i Skulemiljøutvalet 17.11.2010 FELLES ORDENSREGLEMENT FOR SKULANE I VINDAFJORD 1. Lovheimel Ordensreglementet er heimla i 1. Opplæringslova, 2-9: Kommunen skal gi forskrifter om ordensreglement
DetaljerRAUMA KOMMUNE Kultur- og oppvekstetaten
RAUMA KOMMUNE Kultur- og oppvekstetaten Instruks for munnleg eksamen for lærar Frå forskrift til opplæringslova 3-18. Lokalt gitt eksamen Kommunen har ansvaret for gjennomføringa av alle lokale eksamenar.
DetaljerFelles plattform for pedagogisk leiarskap i oppvekst
Felles plattform for pedagogisk leiarskap i oppvekst Oppvekstsektoren 12.05.2015 FORORD KOMPETANSE OG ETIKK Barn som veks opp i Sula skal få lære det dei treng og vil kort sagt bli gitt gode vilkår for
DetaljerOppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal
Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2015 Åndalsnes 29.06.15 Anne Mette Korneliussen
DetaljerKVA NO ØRSKOG? - Muligheter og utfordringer i ei ny kommune...
! Folkemøte om kommunerforma Ørskog 18. januar 2016: KVA NO ØRSKOG? - Muligheter og utfordringer i ei ny kommune... 1. Innleiing! 2 1.1 Bakgrunn og føremål:! 2 1.2 Open Space metoden! 2 1.3 Vegen videre!
DetaljerUndervisningsopplegg for filmen VEGAS
Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad
DetaljerMorfologioppgåva om Kongo-swahili
Morfologioppgåva om Kongo-swahili Aronoff & Fudeman: What is Morphology? Ch. 1, oppgåve 14. Merknader skrivne av Rolf Theil. 1. Subjektsprefiks m.m. Sjå fyrst på dei 6 orda i (1), dvs. alle orda som tyder
DetaljerKvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar.
Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar. Trude Bukve Institutt for lingvistikk, litteratur og estetiske fag Kort om masteroppgåva.. Ei undersøking av finansterminologi
DetaljerBarn og unge sin medverknad i barnevernet.
Barn og unge sin medverknad i barnevernet. Kunnskapsutvikling i samarbeid mellom praksis, brukarar, forsking og utdanning gjennom arbeid i forskingssirkel. Deltakarar i prosjektet Tre interkommunale barnevernstjenester
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A.
RETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A. Formål Retningslinjene skal sikre at dei tilsette i skulen er kjende med aktivitetsplikta som vedkjem elevane sin rett til eit trygt og godt skulemiljø,
DetaljerLæreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram
Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram Fastsett som forskrift av Kunnskapsdepartementet 8. mars 2006. Fastsett: 08.03.2006 Gyldig fra 01.08.2006 Føremål Føremålet med geografifaget
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 5. TRINN 2017/2018 Hovudlæreverk: God i ord. Reflektera over eiga læring. Tekstsamling Språkboka s. 8-25
ÅRSPLAN I NORSK FOR 5. TRINN 2017/2018 Hovudlæreverk: God i ord Veke TEMA MÅL (K06) LÆRINGSMÅL INNHALD (Lærebøker..) 34 Forord Motivera for arbeid med Språkboka s. 5-7 faget Verta kjend Inn i teksten s.
DetaljerFrå dikt til teikneserie
Frå dikt til teikneserie Av Helga Slettebak, Marit Moen og Arne Skadal, Halbrend skule Prosjektet «Frå dikt til teikneserie» vart gjennomført på 6. trinn. Kombinasjonen av dei to sjangrane synest vi er
DetaljerMe har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.
JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.
DetaljerMånadsbrev for Rosa september 2014
Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016. Tid Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering
ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016 Hovudområda i norsk er munnleg kommunikasjon, skriftleg kommunikasjon og språk, litteratur og kultur. Kvart av kompetansemåla er brotne ned i mindre einingar. Vi sett
DetaljerÅ UNDERSØKE STEDET TILNÆRMINGER METODER PARADOKSER
Å UNDERSØKE STEDET TILNÆRMINGER METODER PARADOKSER Professor, landskapsarkitekt MNLA Ola Bettum Institutt for landskapsarkitektur, NMBU Ås IN`BY AS Oslo Samplan - Trondheim 14. mars 2018 Europas grønne
DetaljerBRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR
TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer
DetaljerKosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett
ÅRSPLAN i Samfunnsfag Skuleåret: 2010/2011 Klasse: 8 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: / Fagbokforlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald Læreverk/læremiddel
DetaljerForslag. Har du nokon gong lurt på korfor det er så vanskeleg å velja, eller korfor me no og då vel å gjera ting me eigenleg ikkje vil?
Introduksjon av økta Individuelt: Historie om drikkepress Individuelt: Øving med årsaksbilde Par: Hjernetransplantasjon Par: Øving med årsaksbilde Gjengen Ein ungdom som velgjer å drikka eller velgjer
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: God i ord. Veke MÅL (K06) TEMA INNHALD ARBEIDSFORM ANNA (Vurdering, læringsstrategi.
ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: God i ord Veke MÅL (K06) TEMA INNHALD ARBEIDSFORM ANNA (Vurdering, læringsstrategi.) 33-34 Reflektera over eiga læring Motivera for arbeidet med faget
DetaljerLæreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram
Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande Fastsett som forskrift av Kunnskapsdepartementet 8. mars 2006. Gjeld frå 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/geo1-01 Føremål Føremålet med geografifaget
DetaljerMe har halde fram med gruppedelinga (relasjonsgruppene) og ser at dette har hatt positiv innverknad på dagane til barna.
I november har me hatt fokus på språk og språkleik. Mykje av barna si språklæring går føre seg i dei kvardagslege samtalane våre, men ved å nytta nokre konkrete leikar, samt bilde og objekt å undre seg
DetaljerAustevoll kommune MØTEINNKALLING
Austevoll kommune MØTEINNKALLING Utval: RÅD FOR MENNESKE MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Møtedato: 03.06.2013 Kl. 15.00 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 55 08 10 00 Offentleg
DetaljerHøyring - Forslag om endringar i forskrift om opptak til høgre utdanning
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Seksjon for opptak Vår referanse Vår dato 14/00186-17 01.06.2017 Deres referanse Deres dato 16/7356 09.03.2017 Høyring - Forslag om endringar i forskrift
DetaljerSamarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd?
Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd? Gunhild Kvålseth 15.06.17 Innhald Innleiing... 3 Formålet med undersøkinga... 3 Status i dag... 3 Framgangsmåte...
Detaljerwww.forde.kommune.no Visjon: Førde kommune ei drivkraft med menneska i sentrum Verdiar: I Førde kommune er vi engasjerte, inkluderande, tydelege og vi viser andre respekt. Førde kommune skal vere ein god
DetaljerFyll inn datoar i rutene etter kvart som du set deg mål og når dei. Mitt mål Språk: Dette kan eg
Lytting C1 Eg kan følgje eit munnleg innlegg eller ein samtale av noka lengd, sjølv når innhaldet er ustrukturert og det ikkje finst nokon tydeleg raud tråd. Eg kan forstå eit stort spekter av idiomatiske
DetaljerUtfordringar med knappe budsjett for kontrollutvala. Kva gjer me? Kontrollsjef Hogne Haktorson
Utfordringar med knappe budsjett for kontrollutvala. Kva gjer me? Kontrollsjef Hogne Haktorson Bevisstgjera kontrollutvalet. God opplæring av utvala. Må bl.a. kjenna til: Lovfesta rekneskapsrevisjon (godt
DetaljerVurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det
Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring No gjeld det No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande
DetaljerRettleiing for revisor sin særattestasjon
Rettleiing for revisor sin særattestasjon Om grunnstønad til nasjonalt arbeid til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar, statsbudsjettets kap. 857, post 70 (Jf. føresegn om tilskot til frivillige
DetaljerSamspel og livsmeistring
Samspel og livsmeistring Deltakarar; Tilsette og foreldre saman med borna og dei hovudansvarlege. Hovudansvarlege; Britt Siri, Petter, Marion og Heidi Mål; Skape tryggleik og tilknyting Bidra til god psykisk
DetaljerSteget skal ha 1t samfunnsfag pr. Veke. Noko av denne tida har vorte lagt til «Det er mitt val» og til matøkta.
Årsplan i samfunnsfag 1.årssteg Steget skal ha 1t samfunnsfag pr.. Noko av denne tida har vorte lagt til «Det er mitt val» og til matøkta. 34 35/36 37-40 41 42-47 Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg
DetaljerRapport med mål om læring og forbedring
Rapport 2017 -om meldte uønskte samhandlingshendingar mellom kommunane i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF (HMR) -med mål om læring og forbedring Innhald 1. Innleiing... 3 2. Uønskte hendingar
DetaljerHer skal du lære å programmere micro:biten slik at du kan spele stein, saks, papir med den eller mot den.
PXT: Stein, saks, papir Skrevet av: Bjørn Hamre Oversatt av: Stein Olav Romslo Kurs: Microbit Introduksjon Her skal du lære å programmere micro:biten slik at du kan spele stein, saks, papir med den eller
DetaljerTrudvang skule, laget rundt eleven. «Saman skapar me ein god stad å vera, ein god stad å læra»
Trudvang skule, laget rundt eleven «Saman skapar me ein god stad å vera, ein god stad å læra» Bjarte Ramstad rektor Trudvang skule 1 Fakta Bjarte Ramstad, rektor 1-5.klasse, 15 klassar, 330 elevar. 33
DetaljerArbeidsplan. Veke: 47 Klasse: 9a Orden: Ken Jøran og Bjørnar Måndag; matteprøve Tysdag; norsktentamen Fredag; Elevbedrift i 4. -6.
Arbeidsplan. Veke: 47 Klasse: 9a Orden: Ken Jøran og Bjørnar Måndag; matteprøve Tysdag; norsktentamen Fredag; Elevbedrift i 4. -6. time FAG: MÅL: PÅ SKULEN: Norsk Norsktentamen: - Du nyttar tida godt og
Detaljer