Vedlegg til Utdanningsforbundets melding 1. januar juli 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vedlegg til Utdanningsforbundets melding 1. januar 2010 31. juli 2012"

Transkript

1 Vedlegg til Utdanningsforbundets melding 1. januar juli 2012 Sentralstyrets strategiske plan landsmøteperioden Kommunikasjon, undersøkelser og publikasjoner Utdanning Bedre skole Første steg Yrke Spesialpedagogikk Sentrale kurs Kurs og konferanser Medlemstilbud Internasjonale samarbeidsavtaler Representasjon i styrer, utvalg og råd Vedlegg til LM-sak Utdanningsforbundets melding

2 Vedlegg 1 Sentralstyrets strategiske plan landsmøteperioden Innledning Dette er en strategisk plan for Utdanningsforbundets politiske arbeid i landsmøteperioden. Utgangspunktet for planen er vedtak fattet på landsmøtet Planen er ment å hjelpe oss til å prioritere innsatsen og til å fase inn vedtakene i treårsperioden. Den vil først og fremst være et styringsdokument for sentralstyrets arbeid, men vil også være en del av grunnlaget, og til hjelp for planarbeid i underliggende ledd. Den vil også være styrende for hvordan sekretariatet legger opp sine arbeidsplaner. Utdanningsforbundet er ikke en organisasjon der alt vi gjør, kan tvinges inn i en strategisk plan som følges slavisk. Til det er terrenget vi opererer i for ulendt. Vi må forholde oss til tunge aktører utenfor oss som har sine strategiske planer og dagsordener som ikke alltid er sammenfallende med våre. Vi må ha evne til å handle i et slikt terreng, og da må det finnes nødvendig handlingsrom i våre strategiske planer. En god strategisk plan vil kunne hjelpe oss til å være proaktive handle først også i en slik situasjon. Noe av det som omgir oss, og som har konsekvenser for vårt arbeid, går fram av avsnittet kontekstbeskrivelse. Det har vært en målsetting med flere av landsmøtesakene at ulike områder skal sees i sammenheng, og at arbeidet i større grad skal foregå på tvers av tradisjonelle fagskiller. Denne planen er ment å videreføre denne målsettingen. Det er valgt ut fire innsatsområder. Dette er ikke arbeidsfelt som det skal arbeides med hver for seg. Skal vi lykkes, må arbeidet i stor grad sees i sammenheng og gå på tvers av skiller som en slik inndeling kan indikere. Kontekstbeskrivelse Hendingene i Oslo og på Utøya 22. juli 2011 vil i lang tid danne et endret bakteppe for samfunnsliv og politikk i Norge. Ikke minst vil dette gjelde for utdanningsfeltet. Fordi terrorhandlingen var politisk i sitt siktemål og sin begrunnelse. Fordi den var rettet mot det flerkulturelle samfunn og mot de politiske miljøene som ønsker et åpent og inkluderende fellesskap, der alle inviteres til å delta og engasjere seg politisk. Slik ble grunnleggende verdier utfordret. Slik ble noen hver, og ikke minst alle vi som arbeider med utdanning, minnet om viktigheten av å stå opp for grunnleggende demokratiske og humanistiske verdier. Den sittende regjeringen, som har levert viktige målformuleringer knyttet til utdanningsfeltet, befinner seg nå definitivt i en fase der den vil bli målt på de oppnådde resultater. Dette vil manifestere seg foran valget i Utdanning vil trolig bli sentralt tema også i den valgkampen. Om regjeringen ikke har innfridd tilstrekkelig, kan dette føre til at den mister sitt flertall. Dette er strategene klar over. Også det nylig avviklede kommunevalget illustrerte dette. I sin analyse av valgresultatet trakk flere kommentatorer fram at de rødgrønne ikke kan sies å besitte sakseierskap til skole og utdanning. Mange målinger viser at det er nettopp dette saksfeltet flest løfter fram som viktigst. Et viktig og positivt trekk er at utdanning har politisk og samfunnsmessig prestisje. Det er bred enighet om betydningen av utdanning, for samfunnsutvikling og for velstandsutvikling. Det pågående Gnistsamarbeidet, som vi anser for å være et virkemiddel for å skape politisk gjennomslag, er i så måte ganske symptomatisk, det samme gjelder økt fokus på kvalitet i barnehagesektoren. Hvordan vi kan få utmyntet dette i form av reell satsing på utdanningstiltak er blant våre største utfordringer. Det er samtidig svært utfordrende for oss at et omfattende test- og måleregime, PISA, PIRLS og TALIS kan stå som eksempler, og ulike initiativ fra OECD, nå er den viktigste premissleverandøren for Vedlegg til LM-sak Utdanningsforbundets melding

3 den utdanningspolitiske debatten både nasjonalt og internasjonalt. Vi registrerer en innsnevring av hvilke mål som får oppmerksomhet og vekt og et økende press mot profesjonens faglige skjønn, både når det gjelder utdanningens innhold og hvordan deres egen tid best kan brukes. Ytterligere en kompliserende faktor er at styringssystemet er fragmentert, spesielt når det gjelder ressursfordeling. Kommunene kan la være å følge opp nasjonale ambisjoner, uten at dette får nevneverdige konsekvenser. Det er interessant og kan bli positivt at denne fragmenteringen nå er blitt et anerkjent problem også på styringsnivå. Det er også en mulig positiv faktor at utdanningsfaglig kompetanse på kommunenivå nå på nytt etterspørres også fra KS. Et annet problem er at vi åpenbart står foran en periode med stramme offentlige budsjetter, hvilket betyr at kampen om midlene vil hardne til mellom ulike viktige offentlige formål. Hvilken utvikling vi vil se i næringslivet og arbeidsmarkedet, er det fremdeles vanskelig å si noe entydig om. Finanskrisen har rammet også de vestlige land svært ulikt. USAs økonomi holdes oppe ved gigantiske lån og det innenlandske markedet virker fortsatt å være svært usikkert. Mange europeiske land er preget av økonomisk krise og høy arbeidsledighet. Fagforeningene kjemper mot dramatiske kutt, både i arbeidsplasser og opparbeidede rettigheter. Det er et skifte på gang i internasjonal økonomi, og det er Kina, India og Brasil som styrker sin posisjon, først og fremst på bekostning av USA. Langtidseffektene av finanskrisen kan fremdeles ramme Norge, selv om det pr i dag ser vesentlig lysere ut enn mange fryktet for ett til to år siden. At det nylig er gjort nye store oljefunn i norsk sektor av Nordsjøen, endrer ikke det bildet. En annen viktig endring i internasjonal økonomi er at de voksende økonomier ikke lenger bare kan tilby billig arbeidskraft, men også arbeidskraft med høy kompetanse. Spørsmålet er da hvilken type kunnskap og kompetanse man skal bygge i Norge som kan understøtte det som kan være det norske samfunns konkurransefortrinn i forhold til andre land. Vi vil neppe kunne vinne kampen om antall ingeniører eller andre fagfolk som uteksamineres. Likevel kan vi som samfunn ha et konkurransefortrinn gjennom den helhetlige kompetanse utdanningssystemet utstyrer våre fagfolk med, og det at vi klarer å løfte en meget stor andel av befolkningen opp på et godt kompetansenivå gjennom utdanningssystemets evne til å håndtere mangfold. Slik kan vi opprettholde en god evne til å håndtere samfunnsutvikling både i arbeidsliv og gjennom demokratiske beslutningsprosesser. I det lønnspolitiske landskapet er det kompliserende at så mange parter på arbeidstakersiden har ulike forventninger til hvordan likelønnsproblemet skal håndteres. Det gir arbeidsgiversiden mulighet til å ligge på været, og det imøtekommer ikke regjeringens forutsetning om partsenighet. Vår evne til å skape allianser gjennom kompromisser vil bli avgjørende. Utviklingen på rekrutteringssiden er usikker. Paradoksalt nok vil problemer med rekruttering kunne være en fordel når det gjelder lønnsutviklingen, selv om det ikke ligger noen automatikk i dette. Økt avgang kombinert med generell oppgang i næringslivet og god generell etterspørsel etter arbeidskraft kan skape en slik situasjon. Motsatt kan vi også få en nedgang i næringslivet og i etterspørselen etter arbeidskraft, som da vil presse fram økt rekruttering til våre yrker og yrkesutdanninger. Det vil kunne gjøre det vanskeligere å få realisert våre lønnspolitiske mål. Kampen om forhandlingssystemene preges også av at lokale forhandlinger er ønsket fra mange arbeidsgivere, samtidig som det ikke er en samlet arbeidstakerside som ønsker å komme bort fra dette. Det spiller nok også en rolle at vi har forhandlingssystemer pr nå der enkelte grupper er avhengige av de lokale forhandlingene for å få lønnsutvikling. Blant Utdanningsforbundets medlemmer er motstanden stor. Utfordringen blir å skape bedre forståelse i samfunnet for at lærerprofesjonens viktige bidrag til gode barnehager og skoler best fremmes når lønnsdannelse og forhandlingssystemer bygger opp under faglig og personlig vekst hos de ansatte, profesjonell autonomi og kollektiv måloppnåelse, fremfor å baseres på individuelle prestasjoner og resultater. Vedlegg til LM-sak Utdanningsforbundets melding

4 For organisasjonen er situasjonen gunstig i den forstand at det er en helt dominerende oppslutning om Utdanningsforbundet i spesielt grunnskole og barnehage (for førskolelærernes del) og en sterk oppslutning innenfor videregående opplæring. Dette er også de to tidligere organisasjonenes kjerneområder. Vi utfordres av konkurrenter i stigende grad, særlig på lederområdet, men også i videregående og i barnehagen. Særlig i den private del av barnehagesektoren har vi store vervingsutfordringer. Konkurrentene er ikke døgnfluer og de arbeider målbevisst og til dels aggressivt for å styrke sin posisjon. Vi må bli bedre på hvordan vi møter dette. Innenfor høyere utdanning og i det spesialpedagogiske støttesystemet har vi en svakere stilling. Utfordringen der vil være å komme tydeligere ut med en egen politikk og ta en mer synlig plass i de pågående prosesser knyttet til disse feltene både tariffmessig og innholdsmessig. Det vil i tillegg være organisasjonsmessige utfordringer spesielt knyttet til at våre tillitsvalgte lokalt skal innta partnerskapsrollen i arbeidet med profesjons- og kvalitetsutvikling og knyttet til at vi må styrke vår evne til bredt eksternt politisk påvirkningsarbeid. Disse utfordringene handler både om skolering, rolleforståelse og vilkår for å kunne gjøre jobben. Globalt er trusselen mot et bærekraftig klima den kanskje største og mest prekære utfordringen. De største og mest umiddelbare truslene rammer utviklingsland og fattige regioner. Vår utfordring knyttet til dette har flere fasetter: Vi må intensivere innsatsen for å bygge breie internasjonale allianser bak krav om nødvendige tiltak, vi må engasjere oss i arbeidet for å øke det politiske presset i vårt eget land og vi må styrke innsatsen i vår egen yrkesutøvelse for å bidra til økt kunnskap og bevissthet om hvordan hver enkelt kan bidra med engasjement og livsmønster. Strategiske innsatsområder Attraktive arbeidsplasser med gode lønns- og arbeidsvilkår En godt kvalifisert lærerprofesjon og gode lønns- og arbeidsvilkår fastsatt gjennom tariffavtaler er avgjørende for et utdanningssystem med høy kvalitet. Utdanningsforbundet arbeider for verdsetting av kompetanse, for lønnsforhold som er rekrutterende, for muligheter for god yrkesutøvelse og for økt status. Dette er forutsetninger for at man i hele utdanningssystemet skal kunne rekruttere og beholde dyktige førskolelærere, lærere, lærerutdannere, ledere og ansatte i faglig og administrativt støttesystem. De kvinnedominerte yrkene i samfunnet generelt har gjennomgående et lavere lønnsnivå enn mannsdominerte yrker med tilsvarende utdannings- og kompetansekrav. Denne verdsettingsdiskrimineringen er særlig fremtredende når man sammenligner kvinnedominerte yrker i offentlig sektor med tilsvarende mannsdominerte yrker i privat sektor. Spesielt blir denne verdsettingsdiskrimineringen tydelig for kvinnedominerte yrker som krever utdanning på universitets- /høgskolenivå. Utdanningsforbundet vil arbeide for at verdsettingsdiskrimineringen av kvinnedominerte yrkesgrupper over tid blir utlignet. God og likeverdig kvalitet i barnehage og skole med høyt kvalifisert pedagogisk personale kan best utvikles gjennom gode og likeverdige lønns- og arbeidsvilkår for alle som arbeider innenfor sektoren, uansett hvor i landet en arbeider. I inneværende landsmøteperiode vil vi derfor arbeide for at lønnsog arbeidsvilkår fastsettes gjennom sentrale og kollektive tariffavtaler, og ikke gjennom lokale forhandlinger basert på individuelle prestasjoner og resultater. Utdanningsforbundet skal arbeide for en lønnsdannelse som motiverer og har legitimitet i lærerprofesjonen. Det innebærer at kriteriene for lønnsdannelsen må være objektive, forutsigbare og etterprøvbare og baseres på at det er utdanning, kompetanse og ansvar som skal ligge til grunn. Vi skal arbeide for at lønns- og arbeidsvilkår bidrar til å stimulere faglig og personlig vekst hos de ansatte, profesjonell autonomi og kollektiv måloppnåelse. Vedlegg til LM-sak Utdanningsforbundets melding

5 Arbeidstidsordningene til de ansatte i barnehagen, skolen og i lærerutdanningen skal gjennom sentrale bestemmelser gi et vern mot vilkårlighet og for høy arbeidsbelastning samtidig som lærerprofesjonen sikres stor innflytelse over organiseringen av eget arbeid og bruk av arbeidstiden, herunder tid til forskning. Piloteringen av arbeidstid i barnehagen som startet opp i 2011, må gis høy prioritet for å kunne gi retning og innhold til videre arbeid mot en reforhandling av særavtalen. Et godt fysisk og psykisk arbeidsmiljø er en forutsetning for kvalitet i utdanningen og for at barnehage, skole og høyere utdanningsinstitusjoner skal være attraktive arbeidsplasser for barn, unge, voksne og tilsatte. Derfor må IA-arbeidet, andre aktuelle arbeidsmiljøsatsinger og begrensning av midlertidig tilsettinger i høgskole- og universitetssektoren, sees i sammenheng og være en viktig oppgave for Utdanningsforbundet. En viktig forutsetning for arbeidet med utvikling av arbeidsmiljø og kvalitet er at intensjoner og formål ved hovedavtalens bestemmelser blir en realitet i den enkelte virksomhet. Prioriterte innsatsområder: Mindrelønnsutvikling og likelønn Medbestemmelse og partnerskap Videreutvikle en likelønnspolitikk som gir grunnlag for brede allianser Arbeide for lønns- og arbeidsvilkår/arbeidsmiljø som understøtter profesjonsrollen og yrkeslang profesjonskvalifisering Utvikle en lønnsstrategi som omfatter nivåene fra medlem/klubb/lokallag til sentralleddet/unio Arbeide for lønns- og arbeidsvilkår/arbeidsmiljø som understøtter profesjonsrollen og yrkeslang profesjonskvalifisering Lønns- og arbeidsvilkår/ arbeidsmiljø som understøtter profesjonsrollen og yrkeslang profesjonskvalifisering Etablere tariffavtaler for medlemmer i privat sektor Arbeide videre med å snu mindrelønnsutviklingen i skoleverket Ha et særlig fokus på lønnsutvikling i universitets- og høgskolesystemet Arbeide videre med å snu mindrelønnsutviklingen i skoleverket Arbeide videre med en likelønnspolitikk som kan gi grunnlag for breie allianser Arbeide for en regulering av arbeidstiden som på en god måte balanserer behovet for individuelt vern med behovet for et profesjonelt handlingsrom Etablere tariffavtaler for medlemmer i privat sektor Vedlegg til LM-sak Utdanningsforbundets melding

6 Profesjonelle yrkesutøvere I inneværende landsmøteperiode må Utdanningsforbundet synliggjøre vårt viktige samfunnsoppdrag og våre forpliktelser og ansvar knyttet til dette. Det innebærer blant annet at vi må utvikle en egen profesjonsetisk plattform. Utdanningsforbundet må fortsette sitt arbeid med å se utviklingen av profesjonell yrkesutøvelse som en yrkeslang prosess og dermed styrke organiseringen og innholdet i grunnutdanningen, så vel som i veiledning av nyutdannede, i etter- og videreutdanningssystemet og i den daglige læringen på arbeidsplassen. Vi må fortsette arbeidet for at mastergrad blir alminnelig kompetanse blant førskolelærere, lærere og ledere. Arbeidet med å få på plass ulike karriereveier innenfor yrkene våre må intensiveres. Utdanningsforbundet skal i landsmøteperioden arbeide for en arbeidstidsordning som gir godt vern mot vilkårlighet og for høy arbeidsbelastning. Det skal også sikre rammer som gjør at yrket kan utøves med høy grad av profesjonell autonomi og fleksibilitet ved at medlemmene våre har stor innflytelse over organiseringen av eget arbeid og bruk av arbeidstiden. Arbeidstiden vår må gi godt handlingsrom for arbeid med barn, unge og voksnes læring, utvikling og danning. Det innebærer tid til samarbeid, refleksjon, etter- og videreutdanning og forskningsdeltakelse. Gjennom økt forskningstilfang har vi fått mer kunnskap om barnehage og skole, samtidig er profesjonen selv lite aktiv i utviklingen av den forskningsbaserte kunnskapen vi blant annet skal bygge vår praksis på. Det kan bidra til at forskningen og kunnskapsbasen får en kraftig slagside. I kommende landsmøteperiode må vi derfor styrke de elementene som bidrar til å trekke profesjonelle yrkesutøvere inn i kunnskapsutviklingen, gjennom å utvikle egen forskningspolitikk, stimulere til og arbeide for gode rammer for forskningsdeltakelse blant våre medlemmer. Prioriterte innsatsområder: Yrkeslang profesjonskvalifisering Tid og handlingsrom i yrkesrollen Yrkesetikk Utvikle og forankre arbeidet med yrkesetikk Videreutvikle profesjonskvalifisering med vekt på: førskolelærerutdanning lærerutdanning for trinn 8 13 skjerpede kompetansekrav spørsmål om sertifisering Etablere forskningspolitikk og ta aktivt i bruk og formidle nyere forskning Utrede og tydeliggjøre mulige karriereveier Klargjøre profesjonsrollen i relasjon til andre yrkesgrupper i barnehagen og skolen Vedta en profesjonsetisk plattform og utarbeide strategi for forankring Videreføre arbeidet med grunnog videreutdanning av førskolelærere, lærere og ledere. Etablere og forankre en forskningspolitikk Arbeide for å etablere karriereveier og se det i sammenheng med sertifisering Arbeide videre med å klargjøre profesjonsrollen. Vedlegg til LM-sak Utdanningsforbundets melding

7 Kvalitet i utdanningen Utdanningsforbundet arbeider for høyere kvalitet i utdanning og støttesystemer. Det er særlig viktig å arbeide for stabile og forutsigbare rammer og nasjonale standarder for en god offentlig og likeverdig utdanning. Førskolelærere, lærere og ledere er nøkkelen til kvalitet i utdanning. Det er derfor avgjørende at det er nok tilsatte med lærerutdanning i den enkelte barnehage og skole. Vi må arbeide for å utvikle kvalitetsvurderingssystemene til å støtte barn, unge og voksnes læring, utvikling og danning. Vi må arbeide for å dempe overdrevne test- og dokumentasjonsregimer som kan hemme, fremfor å styrke, en bred forståelse av hva kvalitet i utdanning betyr. Oppfølging av aktuelle stortingsmeldinger og offentlige utredninger i perioden vil være en viktig del av Utdanningsforbundets arbeid. De internasjonale undersøkelsene har fått stor oppmerksomhet som del av kvalitetsvurderingssystemet. Norge har siden 2010 deltatt i et OECD-prosjekt om ulike typer vurdering. I september 2011 kom OECD med en rapport der det foreslås en rekke konkrete tiltak når det gjelder kvalitet og vurdering i norsk grunnskole og videregående opplæring. I lys av debatten om nasjonale prøver og anbefalingene fra OECD er videreutvikling av det norske vurderingssystemet satt høgt på den utdanningspolitiske dagsordenen. I arbeidet med vurderingssystemer vil Utdanningsforbundet legge særlig vekt på at den norske fellesskolen bygger på prinsippene om likeverd, inkludering og tilpasset opplæring. Utdanningsforbundet vil være godt forberedt til å gå inn i de diskusjoner som vi vet vil komme. Vi skal fortsette å argumentere og forsvare en bredere forståelse av hvilken rolle utdanning skal ha for den enkelte og for samfunnet. Vi skal arbeide for at resultater fra tester og prøver blir brukt konstruktivt. Vi vil utrede nærmere hvilke informasjon som trengs på ulike nivå i styringskjeden og hvilke prøvetyper som best kan gi denne informasjonen. Vi skal være tydelig kritiske til deltakelse i, bruk og vektlegging av internasjonale undersøkelser dersom vi ser at de kan undergrave utdanningens bredere formål. Utdanningsforbundet vil i inneværende landsmøteperiode fremheve betydningen av at lokale, regionale og nasjonale myndigheter tar ansvar for at barnehager og skoler har tilstrekkelige ressurser. Barnehagefaglig og skolefaglig kompetanse må styrkes på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. Utdanningsforbundet vil arbeide for at profesjonens kunnskap og vurderinger blir retningsgivende for hvordan utdanningsinstitusjonene skal arbeide for å løse sitt samfunnsmandat. Vi vil også arbeide for at det skal bli lettere for ledere og ansatte i utdanningssystemet å si ifra om pedagogisk uforsvarlige forhold. Kvalitet i utdanningen forutsetter et godt tverrfaglig støttesystem. Utdanningsforbundet vil i denne landsmøteperioden arbeide for at den enkelte barnehage og skole har god tilgang til spesialpedagogisk, sosialpedagogisk, migrasjonspedagogisk og psykologisk kompetanse. Vi vil videre klargjøre hvordan lærergruppene bør samarbeide med andre yrkesgrupper. Utdanningsforbundet vil i kommende landsmøteperiode arbeide for en godt organisert og systematisert dialog og samarbeid mellom organisasjonen og styringsnivåene i sektoren, og mellom ledere og ansatte. Vedlegg til LM-sak Utdanningsforbundets melding

8 Prioriterte innsatsområder: Informere, problematisere og sette på dagsorden betydningen det brede samfunnsmandatet. Nasjonal standard for pedagogtetthet i barnehage og skole Barnehage- og skolefaglig kompetanse på kommunalt og fylkeskommunalt nivå Det brede samfunnsmandatet Tverrfaglig støttesystem Belyse og problematisere lederes ansvar og styringsmuligheter i skole og barnehage. Utvikle et rammeverk for kvalitet i utdanning til bruk i politisk påvirkningsarbeid Sikre og påvirke utformingen av en minstenorm for lærertetthet og arbeid med pedagognormen i barnehagen Arbeide for å sikre barnehageog skolefaglig kompetanse på kommunalt og fylkeskommunalt nivå Arbeide for å få videreutviklet et godt tverrfaglig støttesystem Konkretisere hva vi mener med god kvalitet og relevant vurdering og arbeide for å få gjennomslag for dette synet hos myndigheter og arbeidsgivere Arbeide for bedre avklaring av fullmakter og bedre samhandling mellom styringsnivåene i utdanningssystemet Sikre og påvirke utforminga av en minstenorm for lærertetthet og arbeid med pedagognormen i barnehagen Sterk og solidarisk fagforening og samfunnsaktør Utdanningsforbundet arbeider for solidaritet og demokratiske kjerneverdier som representativitet, medbestemmelse, likeverd og fellesskap, både som del av det profesjonelle holdningsarbeidet i utdanningssystemet og gjennom vårt organisasjonsarbeid, nasjonalt og internasjonalt. Utdanningsforbundet arbeider for at alle skal få et likeverdig tilbud om å utvikle verdier, holdninger, kunnskap og kompetanse, et tilbud som må være preget av respekt for ulikheter og mangfold. I inneværende landsmøteperiode vil vi gjøre en ekstra innsats for å bekjempe alle former for rasisme og diskriminering, og fremme likeverd og likestilling. Det er en særskilt utfordring å arbeide for bedre rekruttering av innvandrere til læreryrkene. Utdanningsforbundet skal arbeide for at lærerprofesjonen får sterk innflytelse på hvordan utdanningssystemet skal arbeide for å oppfylle sitt samfunnsmandat på best mulig måte. Utdanningsforbundet skal styrke sin posisjon som troverdig talerør for lærergruppene og lederne i utdanningssystemet, fra barnehage til høyere utdanning. Organisasjonen skal søke innflytelse og gjennomslag for sine mål på grunnlag av det samfunnsoppdraget medlemmene er forpliktet på og de verdier og den profesjonelle kompetanse profesjonen forvalter. Vi skal bygge partnerskap og allianser som bidrar til bedre måloppnåelse. For å styrke vår posisjon som samfunnsaktør, skal det legges mer vekt på og brukes mer resurser til utadretta påvirkningsarbeid mot politikere, foreldre og folk flest. Kommunikasjonsarbeidet skal prioriteres, profesjonaliseres og koordineres bedre mellom organisasjonsnivåene. Tillitsvalgte må Vedlegg til LM-sak Utdanningsforbundets melding

9 skoleres slik at de både kan arbeide for bedre lønns- og arbeidsvilkår og samtidig spille en aktiv rolle i arbeidet for å øke kvaliteten i opplæringen. Tillitsvalgte på alle nivåer har en særlig utfordring når det gjelder å vise sammenhengen mellom gode lønns- og arbeidsvilkår og arbeidsmiljø på den ene siden, og god rekruttering og kvalitet i opplæringstilbudet på den andre. Arbeidet med miljø- og klimaspørsmål skal ha en viktig plass i perioden, både gjennom engasjement i samfunnsdebatten, i bygging av allianser nasjonalt og internasjonalt og gjennom miljøtiltak i organisasjonens drift. Nye vedtekter som gir større frihetsgrader for organiseringen av arbeidet, skal utnyttes for å rekruttere og engasjere flere medlemmer i organisasjonsarbeidet. Det må legges bedre til rette for at flere medlemmer kan avgrense sitt engasjement til sine særlige interesseområder. En må utvikle flere og bedre nettverk av fagpersoner som kan bistå organisasjonen med råd innenfor profesjonsfaglige og faglige spørsmål. Det skal arbeides for at flere medlemmer som er i fullt arbeid, trekkes med som rådgivere både på lokalt, regionalt og sentralt nivå. Samtidig er det viktig at vi finner gode strukturer for de tillitsvalgte til å fungere innenfor, slik at de kan representere medlemsgruppene på en god måte. Prioriterte innsatsområder: Profesjonalisering av eksternt påvirkningsarbeid Systematisere og bruke mer tid på eksternt påvirkningsarbeid Skolering av tillitsvalgte i Utvikle og konkretisere utdanningspolitiske og profesjonell praksis for profesjonsfaglige spørsmål utdanningen i et multikulturelt samfunn Nye rådsorganer Utvikle og styrke arenaer for økt medlemsengasjement Styrke Utdanningsforbundets miljøengasjement Videreutvikling og etablering av partnerskap både sentralt og lokalt Utarbeide en helhetlig plan og en gjennomføringsstrategi for implementering av ny organisasjonsstruktur Arbeid for en god finansiering av hele utdanningssektoren Arbeide særskilt med verving Styrke kommunikasjonen mellom organisasjonsledda Tydeliggjøre den samfunnsmessige betydningen av utdanning Styrke det utadrettede påvirkningsarbeidet i samfunnspolitiske saker med relevans for medlemmene Tydeliggjøre sammenhengen mellom tillitsvaldopplæringen og arbeidet med den profesjonsetiske plattformen. Vedlegg til LM-sak Utdanningsforbundets melding

10 Vedlegg 2 Kommunikasjon, undersøkelser og publikasjoner Kommunikasjonsarbeidet Mediedekning Tall fra medieovervåkningsbyrået Retriever viser at Utdanningsforbundet i løpet av perioden fra 1. januar 2010 til 30. juni 2012 er nevnt i mediesaker. Tallene er hentet fra samtlige av Retrievers norske mediekilder på papir, nett og radio/tv. Fig. 1: Antall artikler januar 2010 juni 2012 Toppene både i mai 2010 og april 2011 henger sammen med lønnsoppgjør. I oktober 2010 kan flere enkeltsaker om skolekutt i kommunene forklare en ny topp. September 2011 får vi innpass i mediene i saker som handler om kommunevalget, byråkratiseringen av lærerrollen og karakterer i barneskolen. Det gir utslag i grafen. I desember 2011 kommer en ny topp for Utdanningsforbundets mediedekning i forbindelse med saker om budsjettkutt, pedagogtetthet og mobbing. Den første lille toppen tidlig i 2012 henger sammen med inngåelse av ny arbeidstidsavtale, mens den andre kan tilskrives hovedtariffoppgjøret. Vedlegg til LM-sak Utdanningsforbundets melding

11 Fig. 2: Fordeling på medier, prosent Som vi ser av kakediagrammet får Utdanningsforbundet det meste av sine medieoppslag i lokal- og regionaviser. Tariff I løpet av perioden har det vært hovedoppgjør både i 2010 og 2012, mens det i 2011 var mellomoppgjør. Til sammen har det vært sendt ut 155 tariffinfoer. 70 i 2010, 30 i 2011 og 55 i I ettertid av hovedoppgjøret i 2010 var tilbakemeldingen fra fylkeslagene at informasjonen fra sentralleddet var god og kom raskt, at oppdateringen på nettsiden var oversiktlig og nyttig, at medieoppslagene var solide og at det kom god informasjon til lokallag som var i streik. I mer negativ retning pekes det på at informasjonsmengden var stor, at fylkeslag som ikke var tatt ut i streik ikke fikk tilgang på all informasjon og at det ved fremtidige oppgjør er behov for tettere oppfølging og lokal skolering i mediehåndtering Erfaringen fra mellomoppgjøret i 2011 var at man ble bevisstgjort hvor viktig det er å bruke forståelige ord og begreper når vi informerer om resultatene, slik at medlemmene forstår hva oppgjøret betyr for dem I forbindelse med hovedtariffoppgjøret i 2012 har Utdanningsforbundet jobbet aktivt med intern og ekstern informasjon på vegne av Unio. Størst vekt har det vært lagt på forhandlingene i KS og Oslo kommune. I det eksterne arbeidet har innsalg av nyhetssaker til media vært viktig for å sikre forståelse for våre krav og streiken. I dette oppgjøret har sosiale medier spilt en langt viktigere rolle enn tidligere for å nå medlemmer med informasjon. Spesielt Facebook-siden til Utdanningsforbundet har vært viktig i dette arbeidet. I forkant av hovedoppgjøret i 2012 ble tariffilmen «Oppgjøret» lansert på våre nettsider og spredd i sosiale medier. I begynnelsen av mai 2012 var denne sett over 8200 ganger på Youtube. Filmen viser gangen i et oppgjør, og forklarer noen sentrale tariffbegreper. Tilbakemeldingene på den er at den er Vedlegg til LM-sak Utdanningsforbundets melding

12 god, morsom og lærerik. Foruten filmen, ble også brosjyren «Tariff for nybegynnere» lansert. Den forklarer grunnleggende begreper og prosesser. Besøk på I løpet av landsmøteperioden har besøket på våre nettsider økt betydelig. Fra januar til april i 2009 hadde vi i snitt besøkende per måned på utdanningsforbundet.no/udf.no. Samme periode i 2012 har vi hatt et snitt på over besøkende i måneden. Dette gjennomsnittet er også høyere enn rekordåret Da hadde vi i snitt over besøkende i måneden i samme periode. Det året endte med 1,7 millioner besøkende, mot 1,4 millioner besøkende i 2011 og 1,3 millioner besøkende i At vi i løpet av de fire første månedene av 2012 hadde like mange besøkende som i hele 2011 viser tydelig hvilken god utvikling vi har hatt for nettstedet vårt. En viktig årsak til de gode tallene både i 2010 og 2012 er hovedoppgjørene. Nyhetsbrev til våre medlemmer med lenker inn til våre nettsider og bruk av Facebook til å promotere våre saker er andre årsaker til at besøket på nettsidene våre stadig øker. Sosiale medier Det er i inneværende landsmøteperiode har Utdanningsforbundet gjort sitt inntog i sosiale medier. I forbindelse med landsmøtet 2009 ble Twitter, Flickr og Youtube tatt i bruk. I januar 2010 ble også Utdanningsforbundets konto på Facebook åpnet. Den ble raskt en effektiv og populær kommunikasjonskanal. Her legges siste nytt fra Utdanningsforbundet ut daglig, noe som bidrar til økt besøk på våre nettsider. Twitter og Facebook brukes også til «temperaturmålinger» og debatt i konkrete saker, og vi svarer også på ulike spørsmål og henvendelser. I perioden januar april 2012 hadde udf.no like mange besøk fra Facebook som vi hadde hele året i 2010 og 2011 over besøk. Per 1. mai 2012 hadde Utdanningsforbundet over tilhengere på Facebook og over 2600 følgere på Twitter. Forbundsnytt Et av målene for det interne kommunikasjonsarbeidet er å gi medlemmene kunnskap om organisasjonens arbeid og politikk, og de tillitsvalgte nødvendig informasjon for å kunne utføre sine oppgaver. Forbundsnytt gir aktuell og nyttig informasjon til tillitsvalgte om saker forbundet arbeider med og har vedtatt. Bladet kom ut 10 ganger i 2010 (åtte på papir og to elektroniske utgaver), ni ganger i 2011 (fem papirutgaver og fire elektroniske utgaver). Ved utgangen av juni 2012 har Forbundsnytt kommet ut fem ganger (tre på papir og to elektroniske utgaver). Gjennom perioden har det vært en økning i andelen som leser den elektroniske utgaven av Forbundsnytt, men fortsatt er det relativt få som bruker denne. En utfordring er at vi ennå ikke har registrerte tillitsvalgte på alle arbeidsplasser. Vedlegg til LM-sak Utdanningsforbundets melding

13 Det er en vid målgruppe, og det er ønskelig å spisse informasjonen enda mer rettet mot de ulike gruppene av tillitsvalgte. Likevel viser tilbakemeldinger fra tillitsvalgte og tidligere brukerundersøkelser at mange synes Forbundsnytt både er aktuelt og relevant for deres jobb som tillitsvalgt. Styrernytt og Skoleledernytt De digitale nyhetsbrevene Styrernytt og Skoleledernytt sendes til Utdanningsforbundets ledermedlemmer og andre som har meldt seg som abonnenter. Ved utgangen av denne landsmøteperioden mottar drøyt 4000 Styrernytt, mens over mottar Skoleledernytt. Det sendes ut rundt åtte utgaver av hvert nyhetsbrev i løpet av året. Vår statistikk viser at nyhetsbrevene åpnes av rundt 30 prosent av dem som mottar dem. Sammenliknet med lignende typer nyhetsbrev er dette en god åpningsprosent, og vi ser mot slutten av perioden en oppgang fra tidligere år. Det kan tas som et tegn på at en sterkere målretting av innholdet i nyhetsbrevene har gitt resultater. Medlemsbladet Utdanning Utdanningsforbundet har fem sider til disposisjon i medlemsbladet Utdanning som er unntatt redaksjonell styring. Dette inkluderer den juridiske spalten Lov og rett, kommentarer fra lederne, kommentarer fra medlemmer i sentralstyret og to faste sider med nyhetsartikler og annen aktuell informasjon fra forbundet. Medlemsalmanakken Utdanningsforbundet utgir en almanakk til våre medlemmer hvert år, som regel i juni. Denne sendes ut med medlemsbladet Utdanning. I tillegg til en kalenderdel inneholder almanakken en mengde oppdatert informasjon om organisasjonen og oversikt over medlemsfordeler. Til og med 2010 ble det også utgitt et eget hefte med oppdatert informasjon om gjeldende tariffavtaler. Nye medlemmer får tilsendt almanakken i en velkomstpakke sammen med annet aktuelt stoff. Nyhetsbrev Siden april 2011 har Utdanningsforbundet sendt ut nyhetsbrev på e-post til medlemmene våre hver 14. dag. Brevet når ut til i overkant av medlemmer, og dette har blitt en viktig kanal for å få medlemmene inn på våre nettsider. Enkelte ganger sendes nyhetsbrev målrettet til bestemte medlemsgrupper. Meldingsboka I oktober 2011 ble bloggen Meldingsboka lansert. Det er tre medlemmer av sentralstyret som blogger. Våre bloggere ønsker å dele sin kunnskap om utdanningsrelaterte spørsmål med leserne. Per 1. mai 2012 har rundt 8700 vært inne på Meldingsboka siden lanseringen. PISA 2010 I forkant av offentliggjøringen av PISA-undersøkelsen 2009 tok Utdanningsforbundet en rekke initiativ for å hindre at mediene og politikerne skulle tillegge PISA en annen betydning enn det den i realiteten Vedlegg til LM-sak Utdanningsforbundets melding

14 har. PISA 2010 kartlegger 15-åringers kompetanse innen matematikk, naturfag og leseferdighet, med hovedvekt på det siste. Blant annet inviterte vi til et åpent frokostmøte for pressen i forkant, der Marit Kjærnsli og Astrid Roe fra Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) orienterte om hva PISA viste og ikke viste om norske elevprestasjoner. Frokostmøtet var godt besøkt, og vi fikk flere gode oppslag i media både før og etter offentliggjøringen. Vi initierte også et felles utspill fra Nordiska Lärarorganisationers Samråd (NLS) der de nordiske lederne sammen advarte mot misbruk av PISA-resultatene. Dette ble fyldig omtalt i NRK Dagsnytt før offentliggjøringen. Utdanningsforbundet fikk laget en egen spørreundersøkelse knyttet til leseferdigheter via Respons Analyse. Ved hjelp av denne fikk vi også førstesideoppslag i Aftenposten dagen etter at resultatene ble lagt fram. Totalt sett fikk vi en betydelig oppmerksomhet rundt vårt utspill. I tillegg opprettet vi en egen nettside kalt «Mens vi venter på PISA», og etter offentliggjøringen fikk fylkeslagene tilsendt faktainformasjon og snakkepunkter til bruk i møte med lokalpressen. Fylkeslagene ga god respons på informasjonen som ble sendt ut. Valgsider på nett I 2011 ble det satset spesielt på å utvikle innhold knyttet til kommune- og fylkestingsvalget og vårt arbeid med profesjonsetikk på våre nettsider. På valgsidene ble det blant annet lagt ut hefte om partienes utdanningspolitikk, fakta og bakgrunn om ulike temaer og statistikk om barnehage, grunnskole og videregående. Sidene hadde over visninger. En grundig evaluering av valgkamparbeidet resulterte blant annet i at planer om en permanent nettside der det kontinuerlige påvirkningsarbeidet mot politiske partier skal synliggjøres. Nettsider om profesjonsetikk På nettsiden om profesjonsetikk ble medlemmene invitert til å bidra til utformingen av en profesjonsetisk plattform, de kunne delta i debatter og lese faglige innspill om profesjonsetikk. Sidene hadde i 2011 rundt 7000 visninger. Arbeidet med profesjonsetikk har fortsatt i For å øke aktiviteten og debatten, spesielt på arbeidsplassnivå, er det laget videoer der lærere og ledere i barnehage og skole forteller om etiske dilemmaer de møter i jobben. Filmene er lagt ut på nettsiden vår. I mars 2012 startet Utdanningsforbundet en aksjon for å øke aktiviteten på arbeidsplassene og for å få innspill til etiske utfordringer fra førskolelærere, lærere og ledere i barnehage og skole. Det vil bli trukket ut vinnere som får et etikkforedrag eller bokpremier. Fristen for innsending var 20. juni. Aktiviteten og responsen har ikke vært spesielt stor. Kommunikasjonsplattformen Etter en lang og grundig prosess i forkant fikk Utdanningsforbundet i mars 2012 en kommunikasjonsplattform. Den er ment som en huskeliste og et verktøy for hvordan vi skal Vedlegg til LM-sak Utdanningsforbundets melding

15 kommunisere effektivt og strategisk. Senere er målet at kommunikasjonsplattformen skal spres og tas i bruk i hele organisasjonen. Utdanningsforbundets kommunikasjon skal være åpen, fokusert, offensiv, engasjert, praksisnær og tillitvekkende. De overordnede kommunikasjonsmålene er uttrykt nedenfor. De handler om at Utdanningsforbundet skal oppfattes som: Den viktigste stemmen for barnehage og skole. Vi er kompetente og engasjerte på vegne av profesjonen, og blir en dommer i utdanningsdebatten som det er farlig å være uenig med. Stemmen for hele oppdraget, både læring og danning Kunnskapsrike og seriøse Nytenkende, offensive, endringsvillige, åpne for nye tanker Engasjerte, positive, entusiastiske I første omgang blir plattformen tatt i bruk på sentralt nivå. «Bruk og del» «Bruk og del» ble opprettet i Dette er en lukket prosjektplass for fylkesledelsen der det legges inn artikler og leserinnlegg. Medlemmer av prosjektplassen er kommunikasjonsavdelingen, de politiske rådgiverne og ledelsen i fylkeslagene. «Bruk og del» skal gjøre det enklere for fylkeslagene å lage avisinnlegg og komme med medieutspill. Denne digitale prosjektplassen inneholder også noen kommunikasjonsverktøy til praktisk bruk. Barnehagedagen Barnehagedagen som ble opprettet i 2005, er blitt en aktiv dag og hyggelig tradisjon i mange barnehager landet rundt. Barnehagedagen er et samarbeid mellom Utdanningsforbundet og Fagforbundet. I mars 2012 ble Barnehagedagen arrangert under slagordet «Det beste til de minste». Rundt 250 presseklipp i Retriever vitner om stor aktivitet landet rundt. Slagordet var blant annet brukt som tittel i flere oppslag eller i ingressen. Utdanningsforbundet og Fagforbundet var også nevnt i flere oppslag enn tidligere. Både i 2011 og i 2012 arrangerte vi barnehagebesøk med kunnskapsministeren. Drømmebarnehagen Global Action Week Global Action Week (GAW) er en årlig, global aksjonsuke der frivillige organisasjoner og lærerfagforeninger i 180 av verdens land ønsker å legge press på myndighetene for å sikre utdanning til alle. Alliansen av frivillige organisasjoner og lærerfagforeninger heter Global Campaign for Education (GCE). I 2010 var aksjonsukens tema gratis kvalitetsutdanning til alle, og i 2011 jenters rett til utdanning. I 2012 var tema for aksjonsuken den gode barnehagen og barns rett til en god start i livet. Utdanningsforbundet og det norske Global Campaign for Education-nettverket inviterte barnehager til Vedlegg til LM-sak Utdanningsforbundets melding

16 å delta i en tegnekonkurranse, der de skulle tegne sine «drømmebarnehage». Vi fikk inn 800 tegninger, og la ut en film med utvalgte tegninger på Youtube. Landsmøtet 2012 Landsmøteprosjektet har et eget delprosjekt kalt kommunikasjon. Arbeidet i dette prosjektet består blant annet av utvikling av egen landsmøteside på internett, pressearbeid samt intern og ekstern kommunikasjon. Undersøkelser Utdanningsforbundet har gjennom landsmøteperioden tatt initiativ til, koordinert og gjennomført flere spørreundersøkelser, meningsmålinger og opinionsundersøkelser. Noen har blitt utført eksternt av Respons Analyse og gjennom Norgesbarometeret. De undersøkelsene sekretariatet har hatt ansvaret for har hovedsakelig blitt sendt ut elektronisk (per e-post) med hjelp av verktøyet Easyresearch, (del av QuestBack). Respondentene i de ulike undersøkelsene har vært medlemmer og tillitsvalgte. Men også ikke-medlemmer som politikere og skoleledere har fått undersøkelser. Resultatene har blitt brukt til å utarbeide bakgrunnsinformasjon, som grunnlag for saksframlegg for politiske organer, taler og innlegg, noe har blitt presentert på kurs og konferanser eller har blitt solgt inn i mediene. Funn fra enkelte undersøkelser har blitt utgitt i ulike publikasjoner og er å finne på våre nettsider. Undersøkelser gjort i regi av Utdanningsforbundet i perioden er: 2010: Rektorundersøkelse. Undersøkelse for å kartlegge kommunens problemer med å rekruttere rektorer. Rektorundersøkelse. Undersøkelse blant rektorer for å kartlegge kommunenes satsing på lesing i skolen gjort i forkant av PISA-undersøkelsen. Rektorenes mulighet for å utføre faglig pedagogisk virksomhet ble også kartlagt. Digitale læremidler. Undersøkelse til læreremedlemmer i f.m. seminar. Teknisk gjennomført av Synovate. Januar Utdanningsforbundets infokanaler og -produkter. Undersøkelse til medlemmer og tillitsvalgte, mars Lønn, stilling og utdanning. Undersøkelse til medlemmer i Staten, mars Nyhetsbrevene Styrer- og Skoleledernytt. Undersøkelse til mottakerne, august Medlemsundersøkelsen 2010 (inkl. egen til PS-medlemmer), oktober november. Ekstern analyse av innkomne svar v/ Fafo Entreprenørskap i utdanningen. Undersøkelse til medlemmer i ungdomsskolen. I samarbeid med HSH. November Veiledning av nyutdannede lærere. Undersøkelser til hhv. nyutdannede, veiledere, ATV og HTV. November desember Vedlegg til LM-sak Utdanningsforbundets melding

17 2011: Lærerundersøkelse. Kartlegging av grunnskolelærernes syn på karakterer i grunnskolen. Undersøkelsen gjort i forkant av valget. Lærerundersøkelse. Undersøkelse som tok for seg lærernes syn på nasjonale prøver. Lærerundersøkelse. Undersøkelse blant ungdomsskolelærere der vi ville få deres syn på praktisk tilnærming i undervisningen. Denne undersøkelsen var knyttet opp mot ungdomsskolemeldingen. Barnehageundersøkelse. Kartlegging av foreldres synspunkter på behov for fagkompetanse i barnehagen. Lærerundersøkelse. Undersøkelse blant lærere som tok for seg spørsmålet om lærerrollen blir mer og mer byråkratisk. Lærerne svarte også på spørsmål om inneklimaet på skolen og på spørsmål om bruken av kvalifiserte lærervikarer. Rektorundersøkelse. Undersøkelse som handlet om rektorenes syn på minstestandard for lærertetthet og rektorenes syn på nasjonale prøver. Tid til FoU. Undersøkelse til medlemmer i UH-sektoren. Desember 2010 januar 2011 Digitale læremidler. Undersøkelse til læreremedlemmer i f.m. seminar. Teknisk gjennomført av Synovate, januar Evaluering av Utdanningsforbundets valgkampopplegg for Spørsmål til fylkeslagene og de 20 største lokallagene. November desember Kommunebudsjettet 2012 og budsjettsituasjonen for grunnskolen. Spørsmål til HTV. November desember Omfanget av kommunalt pålagte tester, prøver og undersøkelser. Til tillitsvalgte, november desember Global Corporate taxation and Resources for Quality Public Services (EI Research Institute/ Utdanningsforbundet 2011) 2012: Intercultural Multilingual Education in Latin America (EI/Utdanningsforbundet 2011) Lærerprofesjonalitet i spenningsfeltet mellom policy og profesjon (HiO/SPS 2011) Lærerundersøkelse. Lærernes syn på nasjonale prøver. Lærerundersøkelse. Undersøkelse blant lærere i videregående opplæring studiespesialiserende som omhandlet PC-bruk i skolen, karaktersetting og fravær og borttelling av timer. Undersøkelsen omhandlet også dokumentasjon i vurderingsarbeidet og hvorvidt foreldre legger press på lærerne for å sette bedre karakterer. Barnehageundersøkelse. Undersøkelse blant styrere i barnehage som tok for seg ressurssituasjonen i barnehagen etter innføringen av rammefinansiering. Vedlegg til LM-sak Utdanningsforbundets melding

18 Skoleledere i Oslo. Arbeidsbelastning og tidsbruk. Undersøkelse til skoleledere. Februar mars Unios nettsider. Undersøkelse til nettsidens brukere, mars april Brosjyrer og trykksaker Politiske vedtak i Utdanningsforbundet (Vedlagt Forbundsnytt til hele målgruppa) Vedtekter for Utdanningsforbundet (Vedlagt Forbundsnytt til fylkes- og lokallag) Verdiar og prinsipp for Utdanningsforbundet (Vedlagt Forbundsnytt til hele målgruppa) Mobbing gjør du noe med det? (Vedlagt Forbundsnytt til hele målgruppa) Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn (Vedlagt Forbundsnytt til hele målgruppa) Kartlegging i barnehagen, debatthefte (Vedlagt Forbundsnytt til tillitsvalgte i barnehagene, styrere og tillitsvalgte på lokal-, fylkes- og sentralplan) Arbeidstidsordninger i barnehagen, debatthefte (Vedlagt Forbundsnytt til tillitsvalgte i barnehagene, styrere og tillitsvalgte på lokal-, fylkes- og sentralplan) Særavtalen for barnehager (Vedlagt Forbundsnytt til tillitsvalgte i barnehagene, styrere og tillitsvalgte på lokal-, fylkes- og sentralplan) Kort om Utdanningsforbundet (Revidert 2010) Ressurshefte 2010: Internasjonale trender i utdanning Tariffguide for nybegynnere (elektronisk utgave) Valg av tillitsvalgte. Få med de unge! (elektronisk utgave) Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere! I samarbeid med Elevorganisasjonen (elektronisk utgave) The Union of Education Specialist Programme (elektronisk utgave) Snart pensjonist eller har du allerede gått av? (elektronisk utgave 2011, papirutgave i jan. 2012) Med spent forventning overgangen barnehage til skole. I samarbeid med FUG og FUB (papirutgave) Minstenorm for lærertetthet (elektronisk utgave) Løn ved tilsetjing (elektronisk utgave) Lærer i videregående? (elektronisk utgave) Utdanningsledelse. I samarbeid med KS. Ressurshefte 2011: Building the Future through Quality Education. Om EIs 6. verdenskongress Arbeider du i privat skole har skolen tariffavtale? (Revidert 2011, elektronisk utgave) Arbeider du i privat barnehage har barnehagen tariffavtale? (Revidert 2011, elektronisk utgave) Hva skjer med pensjonen min? I samarbeid med Unio (Revidert 2011, papirutgave) Best sammen om å øke nærværet i barnehager. I samarbeid med KS. (Revidert 2011) Vedlegg til LM-sak Utdanningsforbundets melding

19 Min første jobb som nyutdannet lærer (Revidert 2011, elektronisk utgave) Min første jobb som nyutdannet førskolelærer (Revidert 2011, elektronisk utgave) Våre grunnlagsdokumenter (papirutgave) Union of Education Norway at a glance (elektronisk utgave) EIs politiske dokument om utdanning: Å bygge framtiden gjennom utdanning av høy kvalitet. Tospråklig (engelsk/norsk) utgave Tariffguide for nybegynnere (Revidert 2012, elektronisk utgave) Utdanningsforbundet utgir årlig en rekke publikasjoner. Rapporter, temanotat og faktaark er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før de offentliggjøres. 2010: Rapport fra medlemsundersøkelse 2010/1 Lønn, stillingsforhold og utdanning blant medlemmer av Utdanningsforbundets spesialiseringsordning Temanotat 2010/1 Lærerlønn i et internasjonalt, komparativt perspektiv 2010/2 Spesialundervisning tallenes tale 2010/3 Kunnskapssenter for utdanning 2010/4 Mens vi venter på resultatene av PISA 2009 Faktaark 2010:1 Nøkkeltall for grunnskolen skoleåret 2009/ :2 Spesialundervisning i ordinære kommunale og interkommunale grunnskoler revidert 2010:3 Lærerlønn i et nasjonalt komparativt perspektiv 2010:4 Likelønn og hovedtariffoppgjøret :5 Tidsbrukutvalget 2010:6 Foreløpige nøkkeltall for barnehagen :7 Internasjonale undersøkelser innenfor utdanning 1. Gjennomførte undersøkelser med norsk deltakelse 2010:8 Internasjonale undersøkelser innenfor utdanning 2. Framtidige undersøkelser med norsk deltakelse 2010:9 Private grunnskoler i Norge og norske skoler i utlandet 2010:10 Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet 2010:11 ICCS 2009 internasjonal demokratiundersøkelse 2010:12 Tankesmier 2010:13 Likestilling langt fram! 2010:14 Søkertall til lærerutdanningene 2010:15 Education International internasjonal barnehagesatsing Vedlegg til LM-sak Utdanningsforbundets melding

20 2011 Rapporter 1/2011 Dusinet fullt tolv grep for en framtidig yrkesfaglærerutdanning Rapport fra medlemsundersøkelser 1/2011 Tid til forskning og utviklingsarbeid. Rapport fra medlemsundersøkelse høsten /2011 De beste intensjoner om innføring av veiledningsordning for nyutdannede lærere 3/2011 Entreprenørskap i utdanningen Temanotat 1/2011 Statsbudsjettet for 2011: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultatet av stortingsbehandlingen 2/2011 Lærertetthet i grunnskolen 3/2011 Klassestørrelse og læringsutbytte hva viser forskningen? 4/2011 Førskolelærerutdanningen i en brytningstid 5/2011 Et blikk på lærerorganisasjoners profesjonsetikk 6/2011 Revidert budsjett 2011 og kommuneproposisjonen 2012: Utdanningsforbundets høringsnotat og utfallet av stortingsbehandlingen 7/2011 Finansiering av barnehagene politiske utfordringer 8/2011 Organisering av årstimetall og eksamen i videregående opplæring 9/2011 Systemvurdering av norsk utdanning hvordan kan vurdering forbedre grunnopplæringen? Faktaark 1:2011 Medlemsundersøkelsen :2011 Nøkkeltall for grunnskolen t.o.m. skoleåret 2010/11 3:2011 Spesialundervisning i ordinære kommunale og interkommunale grunnskoler 4:2011 Jenter og kvinners rett til utdanning 5:2011 Foreløpige nøkkeltall for barnehagen :2011 Forskjeller i livsløpsinntekt etter utdanning 7:2011 Likestilling 2014 regjeringens nye handlingsplan for likestilling mellom kjønnene 2012: Temanotat 1/2012 Statsbudsjettet for 2012: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultatet av stortingsbehandlingen 2/2012 Utdanning for bærekraftig utvikling Faktaark 1:2012 Spesialundervisning i kommunale grunnskoler 2:2012 Nøkkeltall for grunnskolen t.o.m. skoleåret 2011/12 3:2012 Private grunnskoler utvikling i perioden :2012 Struktur for likestilling for en helhetlig og kunnskapsbasert likestillingspolitikk Vedlegg til LM-sak Utdanningsforbundets melding

21 5:2012 Foreløpige nøkkeltall for barnehagen :2012 Indikatorer for lærertetthet i skoleverket og pedagogtetthet i barnehagene 7:2012 Til barnas beste ny lovgivning om barnehagene 8:2012 Ny forskning om langsiktige effekter av mindre klasser 9:2012 ILO (International Labour Organization) FNs internasjonale arbeidsorganisasjon Vedlegg til LM-sak Utdanningsforbundets melding

22 Vedlegg 3 Utdanning 2010 Utdanning hadde i løpet av utgivelser. Godkjent opplagstall per 2. halvår av 2010 var , opp 1400 fra 1. halvår De samlede annonseinntektene i 2010 beløp seg til kr (totalt for papirutgave, internett og nyhetsbrev). Nedenfor følger en kort presentasjon av temasaken i hvert nummer. Nr. 1/2010: Pengene styrer alt: Fylkespolitikerne i Hordaland kritiseres for å ha gitt fra seg den politiske styringa av skolen. Når de videregående skolene i Hordaland konkurrerer om elevene, taper noen skoler. Disse mister også pengene som følger med og må slå sammen elevgrupper, senke kvaliteten og legge ned små fag og grupper. Nr. 2/2010: Yrkesfag og sponsing: Verksemder tilbyr i aukande grad utstyr, materiell og verkstadplass til yrkesfagelevane ved dei vidaregåande skulane. Til gjengjeld får dei lærlingar og seinare tilsette som har akkurat dei kvalifikasjonane dei treng. Nr. 3/2010: Klasse 10 b: Et håndslag til lærerne: seere i snitt slår på NRK1 hver mandag for å se dokumentarserien «Klasse 10 b» som går over ti uker. Kan man heve nivået i en svak klasse ved å gi dem det filmprodusentene kaller Norges dyktigste pedagoger? Målet er å gjøre klassen til en av landets tre beste. Nr. 4/2010: Kontaktlærere: Det er langt fram til regjeringens Soria Moria-skoleslott der ingen kontaktlærer har ansvar for flere enn 15 elever. Forrige skoleår hadde nesten halvparten av kontaktlærerne flere enn 15. Kunnskapsministeren har i ettertid gått bort fra tallet 15, men løftet om økt lærertetthet står ved lag. «Det haster!» er budskapet fra lærere landet over. Vedlegg til LM-sak Utdanningsforbundets melding

23 Nr. 5/2010: Kommunale tilstandsrapporter: Fra 1. august 2009 er det lovfestet at alle skoleeiere årlig skal lage kommunale tilstandsrapporter om skolen. En spørrerunde i slutten av januar viste at bare en av seks kommuner forberedte en tilstandsbeskrivelse til politisk behandling, men 24. februar var 185 i sving. Nr. 6/2010: Språk i barnehagen: Barnehagen skal nytte nynorsk som ein del av identitetsskapinga, heiter det i kommuneplanen til Suldal i Rogaland. Kunnskapsdepartementet slår fast at alle barn må få høyre nynorsk i barnehagen. Forventningane til språkopplæringa i barnehagen blir stadig fleire. Nr. 7/2010: Rekruttering: Stadig flere kommuner gir ekstra lønn eller flere års ansiennitet for å rekruttere lærere og førskolelærere. Stikkprøver Utdanning har gjort, viser at virkemidlene virker. Nr. 8/2010: Kvalitet i barnehagen: Alle barnehager skal tilby språkkartlegging. Regjeringa fikk stortingsflertallet med på det da Stortinget behandla Stortingsmelding 41: Om kvalitet i barnehagen. Men vedtaket førte til et protestopprop der barnehagekvaliteten blir framstilt som trua. Nr. 9/2010: Psykososialt miljø: Ifølge en evaluering av miljørettet helsevern i kommunene som TNS Gallup har gjort for Helsedirektoratet, svarer to av tre kommuner at de enten ikke fører eller fører bare delvis tilsyn med psykososialt miljø i barnehager og skoler. Rapporten kom for ett år siden. En oppfølgingsundersøkelse av Utdanning i 90 av kommunene viser at svært lite er endret. Nr. 10/2010: Veiledning: Regjeringen har sagt at den vil tilby veiledning til alle nyutdannede lærere fra I 2009 ble tilbudet gitt til alle fylker og kommuner. Bare 35 prosent av kommunene tok imot det valgfrie tilbudet, og bare 20 prosent av de nyutdannede fikk veiledning. Utdanningsforbundet vil at veiledning skal lovfestes. KS vil at kommunene skal bestemme. Vedlegg til LM-sak Utdanningsforbundets melding

24 Nr. 11/2010: Ny lærerutdanning: Norge vil mangle mellom og lærere i 2020, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Rekrutteringskampanjen Gnist får ikke ungdom skikkelig tent på læreryrket: Flere søker, men ikke flere enn for 5-6 år siden. Regjeringen innfører ny grunnskolelærerutdanning i høst for å bøte på manglene, men gir ikke høgskolene midler til å iverksette den. Nr. 12/2010: Streik: 27. mai strandet meklingen mellom Unio og KS, arbeidsgiverorganisasjonen for kommuner og fylkeskommuner. 700 Unio-medlemmer gikk til streik dagen etter. 2. juni gikk ytterligere ut i streik. For Utdanningsforbundet ble pedagogisk personal knytta til skole og barnehage tatt ut i streik. Nr. 13/2010: Grunnleggende ferdigheter: I læreplanen kreves det undervisning i de grunnleggende ferdighetene skriving, lesing, muntlighet, regning og digitale verktøy i alle fag på alle trinn men det sies ingenting om hvordan. Derfor dropper lærere flest dette, viser en undersøkelse. Ved Nadderud videregående har man i fire år arbeidet med skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag. Nr. 14/2010: Private barnehager: Private barnehageeiere truer med å stenge barnehagene dersom regjeringas forslag om å begrense uttaket av verdier blir gjennomført. Men politikerne i regjeringspartia frykter ikke nedleggelser. Nr. 15/2010: Norskfaget: I norsk i videregående skole, studieforberedende program, skal elevene ha tre karakterer. Én i hovedmål, én i sidemål og én i muntlig. I yrkesfag skal de ha én i hovedmål og én i sidemål. Ved Fana gymnas i Bergen er både lærere og elever fornøyde med et forsøk med én karakter i norsk. Nr. 16/2010: Karakterer: Høyrepartiene vil gjeninnføre karakterer i barneskolen. Høyre og Fremskrittspartiet har programfestet karakterer fra 5. trinn. Byrådet i Oslo og Stavanger ønsker prøveordning med karakterer i noen fag på 7. trinn. Den borgerlige regjeringen i Sverige innfører dem fra 6. trinn. Vedlegg til LM-sak Utdanningsforbundets melding

25 Nr. 17/2010: Førskolelærerutdanning: Førskolelærerutdanninga er en traust utdanning med erfarne og dedikerte faglærere som i liten grad blir tilgodesett med de ressursene som er nødvendig, heter det i den store evalueringa av førskolelærerutdanninga. Utdanninga har lav status i de fleste institusjoner, er NOKUTs konklusjon. Nr. 18/2010: Læreplasser: Stortinget bevilget for millioner kroner i ekstraordinære midler til fylkeskommunene for å få flere læreplasser. Pengene inngår i rammetilskuddet, det vil si at fylkeskommunene kan velge å bruke dem på efor eksempel veier i stedet. Bare 11 av 19 fylkeskommuner har hittil rapportert til departementet om hvordan de vil bruke pengene. Nr. 19/2010: Flerspråklighet: Forskning har avdekket store variasjoner i språkopplæringen i barnehager, skoler og voksenopplæring i Norge. I Østberg-utvalgets innstilling «Mangfold og mestring» foreslås 260 tiltak fra barnehage til voksenopplæring. Saupstad skole i Trondheim har allerede tjuvstartet med noen av dem. Nr. 20/2010: Mishandling: Barnehageassistent Svanaug Eiksund vitnet i en rettssak der tiltalte var anklaga for vold mot et barnehagebarn. Barnehageansatte er kritisert for å sende for få uromeldinger om barn som ikke har det godt. Her er historien om barnehagen der de ansatte ikke ga seg. Nr. 21/2010: Svømmeopplæring: Flere ganger har politikerne lovet å styrke svømmeundervisningen. Siste gang var nå i sommer. Det ser imidlertid ut til at svømmeløftene er lik bassengene. Noen av dem er tomme, og resten tar det lang tid å oppfylle. Vedlegg til LM-sak Utdanningsforbundets melding

26 2011 Utdanning hadde 21 utgivelser i løpet av Godkjent opplagstall per 1. halvår 2011 var , en økning på 2000 fra 1. halvår Høsten 2011 fikk papirutgaven ny design og nye innholdselementer. I tillegg ble det lansert en egen utgave på nettbrett. Omleggingen av bladet og utviklingen av nettbrettversjonen ble gjort i samarbeid med kommunikasjonsbyrået Itera Gazette. Trykkeriavtalen var ute på anbud i løpet av høsten, og konklusjonen ble at Utdanning fortsetter med Aktietrykkeriet i to nye år. De samlede annonseinntektene i 2011 beløp seg til kr (totalt for papirutgave, internett og nyhetsbrev). Nedenfor følger en kort presentasjon av temasaken/hovedsaken i hvert nummer. Nr. 1/2011: Innflytelse: Med medlemmer er Utdanningsforbundet en av landets største fagforeninger. Men det er mange store utfordringer: Kamp for en bedre lønnsutvikling. Kommuner som ikke prioriterer skole og barnehage. Internasjonale tester som i stadig større grad legger premisser for utdanningspolitikken. Nr. 2/2011: Homofile lærere: «Jævla homo» er et av de vanligste skjellsordene i skolegården. Er man homofil, er klasserommet ett av de vanskeligste stedene å være. Mange lesbiske, homofile og bifile lærere lar være å fortelle elevene om sin legning. Nr. 3/2011: Yrkesfaglærere: Rekrutteringen er svak blant lærerne i de fleste yrkesfag. Samtidig viser en undersøkelse fra Sør-Trøndelag at 54 prosent av yrkesfaglærerne er over 50 år. Mange av lærerne mangler yrkesfaglærerutdanning og er ikke oppdatert på utviklingen i arbeidslivet. Derfor må yrkesfaglærerutdanningen nå settes på dagsorden, heter det i en ny rapport. Nr. 4/2011: Medlemsundersøkelse: Ifølge Utdanningsforbundets ferske medlemsundersøkelse vil bare 12 prosent av medlemmene fortsette i yrket til de er 67 år. Høyere lønn, flere pedagoger og bedre muligheter til å konsentrere seg om kjerneoppgaver kan få dem til å bli. Vedlegg til LM-sak Utdanningsforbundets melding

27 Nr. 5/2011: Rådgiving: Rådgivere skal bidra til mindre frafall og at flere fullfører videregående opplæring. Halvering av frafallet sparer samfunnet for milliarder. Men minstetid rådgiving for en skole med 250 elever er bare 11 timer per uke, eller under 5 minutter per elev. Nr. 6/2011: Kvalitetsutvikling: Politisk ledelse i Oslo kommune vil innføre mål for ferdighetene barna skal ha når de går ut av barnehagen. Det utarbeides nå kvalitetsmål for å oppnå dette. Barnehagene skal arbeide etter disse målene fra august Pedagoger protesterer. Nr. 7/2011: Lærerutdanning: Før ett år er gått, har én av ti studenter sluttet på den nye nivådelte grunnskolelærerutdanningen (GLU). Nå vil flere utdanningsinstitusjoner tilby femårig GLU, slik Universitetet i Tromsø er alene om å tilby. I Tromsø har de fornøyde studenter og lavt frafall. Kunnskapsdepartementet og stortingsflertallet sier imidlertid nei til utvidelse nå. Nr. 8/2011: Narkotika i skolen: Narkotikaproblemene er blitt mindre blant ungdommen, men flere skoler og politidistrikter går allikevel hardt ut i kampen mot narkotika i skolene. Politiaksjoner med bruk av narkotikahund ser ut til å være på frammarsj. Nr. 9/2011: Rektorer og tid: Trondheimsrektorene bruker bare en fjerdedel av tida til å drive fram en god skole med gode lærere. I stedet brukes mesteparten av tida til dokumentasjon og rapportering, viser en rapport fra kommunerevisjonen i Trondheim. Det samsvarer med andre rapporter om rektorenes arbeidssituasjon. Nr. 10/2011: Sierra Leone: Å bygge skoler har vært oppskriften for å øke kunnskapsnivået i utviklingsland. Hva som skjer i skolestuene, har fått mindre interesse. Det blir nå spurt om dårlig undervisningskvalitet er et større hinder for læring enn mangelen på klasserom. Vedlegg til LM-sak Utdanningsforbundets melding

28 Nr. 11/2011: Barnehagefinansiering: Den nye finansieringsordningen for barnehagesektoren er fem måneder gammel. Foreløpig har den ført til fakkeltog, aksjoner, krisemøter, kutt og raseri. Den nye finansieringsordningen for barnehagesektoren er fem måneder gammel. Foreløpig har den ført til fakkeltog, aksjoner, krisemøter, kutt og raseri. Nr. 12/2011: Frafall i ungdomsskolen: I en spørreundersøkelse gjort av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring i 2010, sier 29,2 prosent av ungdomsskoleelevene at «jeg ville sluttet på skolen hvis jeg fikk tilbud om en jobb nå». 34,6 prosent av guttene og 24,5 prosent av jentene svarer dette. Nr. 13/2011: Barnevern: Flere hundre barn og unge i barnevernsinstitusjoner får ikke den skolegangen de har behov for og krav på. Mange tilbringer dagene i en stall, bowlinghall eller et annet sted som i papirene kalles en «alternativ opplæringsarena». Forskerne er bekymret, og fylkesmennene har avdekket manglende oversikt over hvem eller hvor disse skoleløse ungdommene er. Nr. 14/2011: Kommunevalg: I kommunevalgkampen skal de politiske partiene omsette sin utdanningspolitiske ideologi til praktisk lokalpolitikk. Samtidig er kommunenes handlingsrom avgrenset avgrensa av statlige reguleringer og bevilgninger. Nr. 15/2011: Videreutdanning: For tre år siden ble en historisk avtale om satsing på videreutdanning for lærere satt i gang. Mens enkelte kommuner hvert år sender flere titalls lærere på videreutdanning gjennom den nye ordningen, er det andre som ikke sender en eneste én. Nr. 16/2011: Kroppsøving: Stadig flere elever i videregående skole tar kroppsøving som en fire timers teoretisk privatisteksamen. Da slipper de kroppsøving i hele videregående. Når innsats ikke teller, forsøker noen elever å slippe unna med sykemelding. Vedlegg til LM-sak Utdanningsforbundets melding

29 Nr. 17/2011: Frafall i videregående skole: Flere tusen unge slutter på videregående denne høsten. I fjor var flere enn unge utenfor opplæring og arbeid. Noen har ikke søkt videregående, andre har ikke møtt, og mange har sluttet. Høsten er høysesong for frafall. Nr. 18/2011: Skolenedleggelse: Kampen er intens om Årviksand skole i Skjervøy kommune i Troms. Skolen er en forutsetning for bosetting og næringsliv, ifølge bygdefolket. Slike hensyn truer pedagogisk kvalitet, hevder kommuneadministrasjonen. Nr. 19/2011: Digital læring: Digitale ferdigheter endrer lærerrollen. Nettgenerasjonen har inntatt skolen. Men forskning tyder på store forskjeller i kompetanse og bruk blant lærere og lærerutdannere. Nr. 20/2011: Lærerutdanning: Høyre vil kreve at lærerstudenter skal ha minst karakteren 4 i matematikk, norsk og engelsk. Flere forskere mener imidlertid at lærer-elev-forholdet er undervurdert. Nr. 21/2011: Bemanning i barnehagene: Både ansatte i barnehagene og foreldre har fått nok. Nå krever de en lovfesting av hvor mange barn det skal være per voksen i barnehagen Utdanning har i 2012 (per 11. mai) hatt 9 utgivelser. Godkjent opplagstall per 1. halvår 2011 var , en økning på fra 1. halvår Høsten 2011 fikk papirutgaven ny design og nye innholdselementer. I tillegg ble det lansert en egen utgave på nettbrett, som også har vært gjenstand for videreutvikling i vår. Utdannings nettutgave Utdanningsnytt.no står for den fortløpende nyhetsdekningen og debatten innen utdanningsfeltet. Ved utgangen av april hadde nettutgaven nesten unike brukere i gjennomsnitt per måned så langt i Vedlegg til LM-sak Utdanningsforbundets melding

30 Utdannings nyhetsbrev sendes ut annenhver uke, med en smakebit på nyhetssaker og debattinnlegg fra nettutgaven. Nyhetsbrevet har rundt abonnenter, og i gjennomsnitt åpner ca. 32 prosent av mottakerne e-posten med nyhetsbrevet per utgave. Nedenfor følger en kort presentasjon av temasaken/hovedsaken i hvert nummer. Nr. 1/2012: Valgfag: Søndre Land ungdomsskole i Oppland har tatt vare på høvelbenkene. Reformen L 97 feide dem ut med satsing på kunst og design. Reformen Kunnskapsløftet 2006 kuttet valgfagene helt ut. I år skal de inn igjen. Utstyr er et ikke-tema, tid skaffes ved å høvle fra andre fag. Jo visst trengs høvelbenkene! Nr. 2/2012: Utdanningsforbundet 10 år: Utdanningsforbundet fyller 10 år. Utdanning feirer med å spørre noen av de medlemmene hvordan de synes oppskriften fungerer. Nr. 3/2012: Underbetalte lærervikarer: Stadig flere kommuner pålegger skoler å skaffe lærervikarer via vikarbyråer. Verken innkjøpsavdelingene i kommunene eller vikarbyråene vet nok om lønns- og arbeidsavtaler for pedagogisk personell. Da blir det «salg» på lærervikarer. Nr. 4/2012: Yrkesfagene sliter: Hvor går veien videre for yrkesfagene? Kunnskapsminister Kristin Halvorsen varsler en stortingsmelding i Yrkesfagene sliter både med rekruttering og gjennomføring. Situasjonen har ikke bedret seg etter innføringen av Kunnskapsløftet. Nr. 5/2012: Språk i barnehagen: Får vi barnehagespråket i form ved å sette det i skjema? Striden om språkkartlegging i barnehagene raser videre. Ikke engang det statlige utvalget som vurderte språkkartleggingsverktøyene, ble enige. Vedlegg til LM-sak Utdanningsforbundets melding

31 Nr. 6/2012: Lærernes arbeidstid: Mer tid til å gjøre jobben er et sentralt ønske hos mange lærere. Vi har fulgt ungdomsskolelærer Jo Raabe gjennom en arbeidsdag. Nr. 7/2012: Terrorangrepene og skolen: Skolene forbereder seg til rettssaken mot Anders Behring Breivik. Men 22. juli vil også etter rettssaken bli en del av skolehverdagen i Norge. Og snart vil det være på pensum. Nr. 8/2012: Ny førskolelærerutdanning: Ny yrkestittel, kunnskapsområde i stedet for fag, og et pedagogikkfag som mange mener får for liten plass. Forslaget til ny rammeplan for utdanning av førskolelærere varsler omfattende endringer. Nr. 9/2012: Profesjonsetikk: Kart og kompass for pedagoger. I høst får norske lærere og førskolelærere etiske retningslinjer å støtte seg på i vanskelige dilemmaer. Utdanningsforbundet står bak et forslag til profesjonsetikk som er på høring. Vedlegg til LM-sak Utdanningsforbundets melding

32 Vedlegg 3 Bedre skole 2010 Bedre Skole kom i 2010 ut med fire utgaver. Opplag i perioden har vært på ca I perioden har bladet utført en forsiktig justering av layout (f.o.m. nr. 3). Samtidig ble det lagt om til flere småstoffsider i begynnelsen av bladet for å kunne tilby leserne et mer differensiert lesestoff. Annonseomsetningen økte fra 0 i 2009 til nesten i Nr. 1/2010 Hovedtema var vurdering. Tidligere utdanningsdirektør Ola Moe skriver om hvordan vi kan finne en vei ut gjennom kompleksiteten i vurderingsfeltet, Svein Lie og Inger Throndsen om hvordan Utdanningsdirektoratets formuleringer rundt måloppnåelse kan gjør livet vanskelig for matematikklærere. Også en debatt rundt Laila Fossums utsagn i nr. 4/2009 om at lokale læreplaner ikke er et krav, og at det er opp til den enkelte skole eller kommune om man vil utarbeide slike. Peder Haugs artikkel om klasseromsforskning er et oppgjør med jakten på metoden som skal løse alle klasserommets utfordringer, Ragnhild Collin-Hansen tok opp temaet rettsliggjøring i skolen. Ellers artikler om arbeidstid, inneklima, skoleledelse, læreridentitet og samarbeid for bedre læring i matematikk. Nr. 2/2010 Blant annet en artikkel av Eirik S. Jenssen og Sølvi Lillejord om utviklingen av tilpasset opplæring som begrep og hvordan begrepshistorien kan forklare hvorfor tilpasset opplæring kan oppleves som så vanskelig å realisere. Peder Haug om hvordan skolen gir ulike grupper elever ulike muligheter for aktivisering, mens Jostein Alberti-Espenes hevder at skolene er på et feilspor i sin forståelse og håndtering av mobbing. Ellers artikler om begrepsbruk i forhold til bekymringsbarn, leksehjelp, utvikling av regneferdigheter, prestasjonsangst, yrkesfagopplæring, lærerprofesjonen, nasjonale prøver. Nr. 3/2010 Hovedtema var skoleutvikling. Både Øyvind Sæthers og Ulf Blossings artikler tar for seg resultatene fra programmet Kunnskapsløftet fra ord til handling. Temaet lesing blir tatt opp i flere reportasjer: Leseopplæring er mer enn avkoding, det er også lesestrategier man trenger for å kunne fungere i høyere utdanning og handler mye om selvdisiplin og motivasjon. Glenn Ole Hellekjær har en kraftig advarsel til engelskfaget i videregående som han mener prioriterer feil når man legger for lite vekt på elevenes ordforråd. Anders Bakken skriver om sosiale forskjeller på ungdomstrinnet. Den unge læreren Ragnhild Hergum fortalte om sitt første år som lærer i Osloskolen. Andre tema: skriving som redskap for læring, klasseromsforskning, individuelle opplæringsplaner og arbeidsplaner, skikkethetsvurdering, PISA, inkludering, m.m. Vedlegg til LM-sak Utdanningsforbundets melding

33 Nr. 4/2010 IKT i lærerutdanningen var tema. Tor Arne Wølner kritiserer lærerutdanningen for ikke å gi kompetanse i hvordan integrere digitale verktøy i didaktikken. Inger Langseth tar utgangspunkt i en konkret klage på karakter, og bruker dette som utgangspunkt for en grundig gjennomgang av regelverket. Hun gir også praktiske råd til lærere der hun viser krav til dokumentasjon og fremgangsmåter. Svein Sjøbergs Forskerblikk på realfagenes tekster, tar utgangspunkt i en bok om lesing og skriving i matematikk og naturfagene og viser til den manglende bevissthet som preger forholdet til realfagtekster. Thomas Nordahl presenterer i sitt bokessay John Hatties Visible learning, en av de mest siterte bøkene som har kommet ut de siste årene innenfor utdanningsforskning. Ellers: et intervju med Michael Apple, en reportasje om hvordan Drammen kommune har klart å få ungdom på sosialtrygd ut i skole og arbeid, artikler om minoritetsrådgivere i videregående skole, m.m Bedre Skole kom i 2011 ut med fire utgaver. Godkjent opplagstall i første halvdel av perioden var Tore Brøyn er nå eneredaktør, etter at Ragnhild Midtbø ble seksjonssjef i seksjon for opplæring, kurs og konferanser. Layout og format er stort sett uendret, bortsett fra en mer enhetlig idé rundt utformingen av forsidene, der bilder av fotograf Eli Berge blir brukt som grunnlag. Annonseomsetningen har økt i perioden fra i 2010 til i Nr Hovedtema: ungdomstrinnet, noen måneder før stortingsmelding om dette ble sluppet. I Bedre Skole stilte kunnskapsminister Kristin Halvorsen, bloggeren Arne Olav Walbye og mange andre med artikler. En ny fast spalte ble lansert: Forskning på tvers der representanter fra Kunnskap i Skolen (KiS) presenterer sine prosjekter. Ellen Karoline Henriksen ved fysisk institutt ved Universitetet i Oslo hadde det første innlegget her, om ungdom og utdanningsvalg. Kamil Øzerk overtok spalten Til ettertanke, som Petter Aasen tidligere hadde hatt ansvaret for. Ellers artikler om frafall i videregående skole, spesialpedagogikkens relasjoner til annen undervisning, kompetansereformen, veiledning av nye lærere, minoritetsspråklige lærerstudenter, skolebygg, standpunktvurdering, filosofisk samtale og reklame og markedsføring på Internett. Nr. 2/2011 To hovedtema: Det ene var Forskning, med blant annet et innlegg av Peder Haug om det nye kunnskapssenteret for utdanning, og en artikkel av Tone Kvernbekk om forholdet mellom teori og praksis innenfor læreryrket. Det andre temaet var IKT. I Gunnar Grepperuds kritiske artikkel om IKT og skoleutvikling viser han hvordan resultater blir tolket langt mer positivt enn det som kan dokumenteres. Tjalve Madsen hadde en artikkel om digitale tavler, der han både er åpen for ny teknologi, samtidig som han stiller seg kritisk til de som skaper overdrevne forventninger til dette verktøyet. For øvrig artikler om rusforebygging i skolen, læringsstrategier i språkundervisningen, engelskeksamen i videregående, skolens verdier i forhold til læreres trivsel, nasjonale minoriteter og Lesson Study. Vedlegg til LM-sak Utdanningsforbundets melding

34 Nr. 3/2011 To artikler med tema Forsknings- og utviklingsarbeid. Rektor Øyvind Sørreime skrev om Skeie skoles arbeid med å bedre egen vurderingspraksis. Hanne Christensen ved Høgskolen i Oslo presenterte AHA-metoden, som skal bidra til å gi lærere mulighet til å lete fram sine egne praktiske erfaringer og formidle ønsker om endringer til hverandre og til ledelsen. Knut Roald hadde en artikkel der han tok opp problemet med å gjøre resultater fra kvalitetsundersøkelser til handlingsrelevant kunnskap i skolens utviklingsarbeid. Ellers artikler om aspirasjoner hos barn, mestringsforventninger hos rektorer, smågruppetiltak, oppheving av klassedelingsreglene, fremmedspråk i skole og næringsliv, skriving som grunnleggende ferdighet, lærerprofesjonalitet og praksissjokket. Nr. 4/2011 Tema Naturfag, med særlig vekt på utforskende metoder i naturfagundervisningen. Her ble blant annet prosjektet Forskerføtter og leserøtter presentert. Også to artikler av henholdsvis Jon Frode Blichfeldt og Gunn Imsen, som begge har et kritisk blikk på Jon Hatties forskning og hvordan denne blir brukt. Kamil Øzerk hadde i sin spalte Til ettertanke et kritisk blikk på det spesialpedagogiske støttesystemet, som til tross for mange utredninger og kontinuerlige lovendringer fungerer dårlig. Ellers artikler om årsaker til skolebytte, elevdeltakelse i vurdering, arbeidsplaner, geomatikk, hvordan elevenes sosiale bakgrunn påvirker skolens praksis, kommunikasjon mellom skole og hjem, lese- og skrivevansker, veiledning av nye lærere Bedre Skole har per 7. mai 2012 kommet ut med én utgave. Siste godkjente opplagstall er Layout og format er stort sett uendret fra i fjor. Fotograf Eli Berge blir fortsatt brukt til forsidene. Annonseomsetningen har så langt vært lavere enn på tilsvarende tidspunkt i fjor. I nr. 1/2012 ble det solgt for kr Faste spalter er fortsatt «Til ettertanke» av professor Kamil Øzerk og «Forskning på tvers» der ulike representanter for forskningssamarbeidet KiS deltar. Nr. 1/2012 Bedre Skole nr. 1/2012 hadde som hovedtema skriving, med hele åtte artikler over temaet. Her handler artiklene blant annet om tidlig skriving på 1. trinn, om hvordan skriving av meningsfulle tekster stimulerer til bedre innhold og form på tekstene, og presentasjoner av undervisningsopplegg for sakprosa. Et annet tema var klasseledelse i møtet med de stille elevene. Flere artikler tok også for seg bruken av IKT i skolen, blant annet sosiale medier. Lærer Wilhelm Egeland viser gjennom praktiske eksempler hvordan det digitale og det analoge kan kombineres på en fruktbar måte. Hallvard Håstein skriver om elevenes fellesskapsspill, et fenomen som det er forsket lite på, men som kan vise seg å være viktig for forståelsen av hvordan elevene samspiller med hverandre. Bibliotekar Kirsti Tveitereid har noen betraktninger om lærere, som ifølge undersøkelser leser mindre enn det andre yrkesgrupper gjør. Vedlegg til LM-sak Utdanningsforbundets melding

35 Nr. 2/2012 Bedre Skole nr. 2/2012 vil handle om forskning på tiltak for å redusere skolefrafall i videregående skole og om skolens ansvar i forholdt til at elever har ulik sosial bakgrunn. Per Tronsmo i Utdanningsdirektoratet har en artikkel om implementering av utdanningsreformer der det viser seg å være et gap mellom politikk og praksis. I dette nummeret introduserer lærer Elisabeth Engum begrepet omvendt undervisning (flipped classroom), en undervisningsmetode der tavleundervisningen blir flyttet hjem til elevene (via videosnutter) mens elevene får hjelp til oppgaveløsning og praktiske forsøk på skolen. I artikkelen Kunnskapskunst og kunnskapskunstnere får vi en fremstilling av undervisningsplansjens historie. Bedre Skole 2/2012 har også en bolk med ulike problemstillinger rundt språkundervisning, blant annet om suggestopedi og det å utnytte fremmedspråklige elevers kunnskaper om sine egne språks grammatikk. Vedlegg til LM-sak Utdanningsforbundets melding

36 Vedlegg 3 Første steg 2010 Første steg kom med sine fire utgaver i 2010, i henhold til utgivelsesplanen. Årgangen har rent generelt vært preget av debatten om kartlegging i barnehagen. Forskningsrådets sider har vært et positivt og stabilt innslag i spaltene. Første steg 1/2010 vektla særlig NOKUTs midtveiskonferanse i Kautokeino. Konferansen redegjorde for situasjonen i arbeidet med å evaluere førskolelærerutdanningene. Menn i barnehagen var temaet for to artikler, mens en artikkel ble viet til Fredrikstad kommunes utvikling av en felles kompetanseplattform for barnehagestyrere. Første steg nr. 2/2010 har som første oppslag en reportasje om arbeidet med overgangen barnehage skole i Time kommune. Det arbeidet som drives ved blant annet Monsanut barnehage og Lye skule inngår SamBa-prosjektet (Sammen om barns utvikling og læring). Første steg besøkte også Embla, en nettverksgruppe for styrere i Fredrikstad. Formålet er kunne løse flest mulig oppgaver på barnehagenivå. Første steg nr. 3/2010 hadde som hovedoppslag NOKUTs sluttkonferanse i forbindelse med evalueringen av førskolelærerutdanningen. Første stegs forsidetittel var NOKUT gir førskolelærerutdanningene gult kort. Av annet kan nevnes reportasjene fra Maurtuå barnehage i Bryne kommune og Trondalen barnehage i Fredrikstad der styrere og personale har oppnådd oppsiktsvekkende resultater når det gjelder å få ned sykefraværet. Første steg nr. 4/2010 viet seg primært til Utdanningsforbundets styrerkonferanse i Stavanger i november. I den forbindelse besøkte Første steg barnehagene Figgjo og Jønningheia som begge kan skilte med gode resultater trass i en periode der de hadde vært gjennom vansker og problemer helt utenom det vanlige. Vi besøkte også Mariamarka barnehage i Stavanger der personalet har funnet sin egen vri på kartlegging i praksis. Vedlegg til LM-sak Utdanningsforbundets melding

37 2011 Første steg hadde i 2011 fire utgivelser. Ansvarlig redaktør har siden tidsskriftet kom ut for første gang i november 2004 vært Arne Solli, med Karl Rikard Nygaard som grafisk formgiver. Fra og med nr. 4/2011 har tidsskriftet for første gang et bekreftet opplag på eksemplarer per utgave ifølge Fagpressens Mediekontroll. Tidsskriftet ble trykt hos Aktietrykkeriet på Fetsund. Annonseinntektene, som i 2010 var på kroner, økte i 2011 til kroner. Nr. 1/2011 Hovedtema er matematikk og naturfag i barnehagen, med reportasje fra konferanse ved DMMH i Trondheim, fra Maritvold barnehage i Verdal som satser på matematikk, og fra Svensrud Naturbarnehage i Hole kommune, en barnehage som stod for en av presentasjonene på Forskerspirer i barnehagen-konferansen i februar. Første stegs nye portrettintervjuserie Et møte med blir introdusert, med professor Lars Løvlie som førstemann ut. Nr. 2/2011 Debatten om ny førskolelærerutdanning skyves i gang, men hovedtemaet er sikkerheten i barnehagen, med støtteartikler om praktiseringen av Sikkerhetsrommets opplegg i barnehagene i Drammen og Lunner kommuner. I serien Et møte med intervjues førsteamanuensis Maria Øksnes. En av Harald Grimens siste artikler, Profesjonelt ansvar og gode ansvarspraksisar, presenteres (Grimen døde 26. februar). Nr. 3/2011 Her finner leserne Et manifest for utdanning av Gert Biesta og Carl Anders Säfström som napp ut-bilag. Førsteamanuensis Ellen Beate Hansen Sandseter ved DMMH sier at vi ikke må overbeskytte barna, men la dem få nyte fryden ved fare! Hun advarer mot mer eller mindre selvbestaltede lekeplasskontrollører som ofte kan gi dyre råd, om ikke alltid så gode! Professor Berit Bae intervjues i Et møte med -serien. Nr. 4/2011 I alt åtte bidragsytere gir sitt velfunderte, men kritiske besyv med når det gjelder forslaget til ny førskolelærerutdanning. I Et møte med -serien møter leserne førstelektor Turid Thorsby Jansen, som også berører utdanningen. Høgskolelektor Camilla Eline Andersen avslutter samarbeidet om presentasjoner fra Forskningsrådets prosjekt Praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning, et samarbeid som tok til i Første steg nr. 2/2008. Vedlegg til LM-sak Utdanningsforbundets melding

38 2012 Første steg har i første halvår 2012 to utgivelser. Ansvarlig redaktør er Arne Solli. Fra og med nr. 4/2011 har Første steg et bekreftet opplag på eksemplarer per utgivelse, ifølge Fagpressens Mediekontroll. Tidsskriftet trykkes fra og med nr. 1/2012 hos Ålgård Offset AS i Ålgård ved Stavanger. Nr. 1/2012 Hovedtemaet er Øie-utvalgets forslag til ny barnehagelov, kommentert i to artikler av henholdsvis Sidsel Germeten, og av Bergljot Østerås, Camilla Eline Andersen og Agnes Westgaard Bjelkerud. Av innholdet for øvrig kan nevnes et nytt intervju i «Et møte med»-serien, her med Frode Søbstad. Fjell barnehage i Drammen presenteres i serien «Dagens barnehage». Av artikkelforfattere kan nevnes May Britt Drugli og Anne Mari Undheim, Nina Carson og Sissel Mongstad, og Jørn Isaksen og Gunnar Gløersen Frederiksen. Nr. 2/2012 Intet egentlig hovedtema denne gangen, men Dronning Mauds Minne, Høgskole for førskolelærerutdanning i Trondheim, presenteres med reportasjer om to tilbud som er unike for denne førskolelærerutdanningen: Den interkulturelle linjen og mastergradstilbudet i fysisk aktivitet, helse og fysisk miljø i barnehagen. I «Et møte med»-serien presenteres Tora Korsvold og i «Dagens barnehage»-serien går ferden til Steinspranget barnehage i Oslo. Det internasjonalt unike SOL-prosjektet i regi av Nasjonalt folkehelseinstitutt omtales av forskerne Siri Saugestad Helland, Marika Vartun, Ole Melkevik, Ratib Lekhal og Synnve Schjølberg. Av artikkelforfattere for øvrig nevnes her Bente Fønnebø og Christian Nordahl Rolfsen, Hilde Ellingsen og Rune Hoff Johannessen, og Rune Storli. Vedlegg til LM-sak Utdanningsforbundets melding

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren OM UTDANNINGSFORBUNDET landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren Det er mye som skal læres før skolen forlates Det er mye en femteklassing skal lære... Det er mye en treåring skal lære Vi er

Detaljer

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig Satsingsområde I: Profesjonsetikk Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar Løfte fram profesjonsetikk og Tema for kurs HT/LL Kursutvalg lærerprofesjonens etiske plattform Tema for kurs lokallagene arrangerer

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR LOKALLAGSSTYRETS ARBEID

RETNINGSLINJER FOR LOKALLAGSSTYRETS ARBEID SAK 6 RETNINGSLINJER FOR LOKALLAGSSTYRETS ARBEID FORSLAG TIL VEDTAK: Årsmøtet 2014 vedtar nevnte retningslinjer for lokallagsstyrets arbeid i kommende periode. Årsmøtet er den øverste myndigheten i lokallaget.

Detaljer

STYRING, LEDELSE OG PARTSSAMARBEID VI UTDANNER NORGE

STYRING, LEDELSE OG PARTSSAMARBEID VI UTDANNER NORGE 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 LM-SAK 6.2/15 STYRING, LEDELSE OG PARTSSAMARBEID VI UTDANNER NORGE 6.2.1 Sentralstyrets innstilling til vedtak:

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Forankring av det internasjonale arbeidet Visjon og prinsipper Grunnlaget for Utdanningsforbundets arbeid finner vi i formålsparagrafen: Utdanningsforbundet

Detaljer

Sak 10. Profesjonsetisk råd

Sak 10. Profesjonsetisk råd Sak 10 Profesjonsetisk råd 1 Bakgrunn for hvorfor saken fremmes på årsmøtet i Hedmark og Landsmøtet. Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd og legge

Detaljer

UTDANNING FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING

UTDANNING FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING 1 2 3 LM-SAK 6/12 UTDANNING FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 Sentralstyrets innstilling til vedtak:

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform. Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015

Lærerprofesjonens etiske plattform. Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015 Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015 Fortsatt like aktuell. s2 Prosess Vedtak LM 2013 Sentralstyret legger fram en strategiplan for landsmøteperioden 2013 2015 som behandles i

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Alle publikasjonene er tilgjengelige på nettsidene www.utdanningsforbundet.no

Alle publikasjonene er tilgjengelige på nettsidene www.utdanningsforbundet.no Alle publikasjonene er tilgjengelige på nettsidene www.utdanningsforbundet.no 2010/1 Lærerlønn i et internasjonalt, komparativt perspektiv 2010/2 Spesialundervisning tallenes tale 2010:1 Nøkkeltall for

Detaljer

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største

Detaljer

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Vedtatt av Sentralstyret mars 2016 Mål for Utdanningsforbundets internasjonale arbeid Utdanningsforbundet skal aktivt bruke

Detaljer

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Utdanningsforbundet Østfold Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Forholdet nasjonalt - internasjonalt Tradisjonelt var utdanning sett på som et ensidig nasjonalt anliggende Slik er det ikke

Detaljer

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere Prioriteringer i hovedoppgjøret 2014: Hva mener du? Våren 2014 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre en rekke veivalg før kravene våre kan utformes. I dette arbeidet

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Retningslinjer og handlingsplan 2012-2015 Utdanningsforbundet Vestfold

Retningslinjer og handlingsplan 2012-2015 Utdanningsforbundet Vestfold Forslag til: Retningslinjer og handlingsplan 2012-2015 Utdanningsforbundet Vestfold Retningslinjer vedtatt på fylkesårsmøte mai 2012 Handlingsplan del 1 3 forslag til fylkesstyremøte 4. februar 2013 Innledning:

Detaljer

Handlingsplan 2015. Visjon. Fokus. Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring.

Handlingsplan 2015. Visjon. Fokus. Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. Visjon Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. Fokus Hovedmålet for årets handlingsplan er samhandling, samordning og forutsigbarhet. Den

Detaljer

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1 Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 1 2 www.utdanningsforbundet.no Velkommen som tillitsvalgt Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

Detaljer

Strategisk plan for. Utdanningsforbundet Ullensaker

Strategisk plan for. Utdanningsforbundet Ullensaker Strategisk plan for Utdanningsforbundet Ullensaker For perioden 2014-2015 Vedtatt på Årsmøtet 28.april 2014 1 Innhold: Det kommunale landskapet s.3 Satsingsområder for perioden 1) Profesjonsetikk s.6 2)

Detaljer

Profesjonsetikk og utdanningspolitikk

Profesjonsetikk og utdanningspolitikk Sak 10 Profesjonsetikk og utdanningspolitikk Profesjonsetikk og utdanningspolitikk henger uløselig sammen. Som profesjonelle yrkesutøvere må vi være bevisst den etiske rammen vi opererer innenfor og kunne

Detaljer

Det innkalles til styremøte tirsdag 16. april 2013 kl. 09.00 15.00 på fylkeskontoret i Sarpsborg.

Det innkalles til styremøte tirsdag 16. april 2013 kl. 09.00 15.00 på fylkeskontoret i Sarpsborg. Styremedlemmer Det innkalles til styremøte tirsdag 16. april 2013 kl. 09.00 15.00 på fylkeskontoret i Sarpsborg. For permisjon med lønn viser vi til hovedavtalene i KS del B 3-5, staten 34, PBL-A 3.6.

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Kapittel 2: Tall og statistikk om medlemmene

Kapittel 2: Tall og statistikk om medlemmene LANDSMØTET 2015 LANDSMØTET 2015 2. 5. november Bakgrunnsdokument til landsmøtesak 6.4/15 Organisasjonen i utvikling Et blikk på organisasjonen Dette bakgrunnsdokumentet er ment å gi et innblikk i organisasjonens

Detaljer

ORGANISASJONEN I UTVIKLING VI UTDANNER NORGE

ORGANISASJONEN I UTVIKLING VI UTDANNER NORGE 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 LM-SAK 6.4/15 ORGANISASJONEN I UTVIKLING VI UTDANNER NORGE 6.4.1 Sentralstyrets innstilling til vedtak: Organisasjonen

Detaljer

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger

Detaljer

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

HANDLINGSPLAN 1.8.2015-31.7.2017

HANDLINGSPLAN 1.8.2015-31.7.2017 HANDLINGSPLAN 1.8.2015-31.7.2017 Handlingsplan 1. Lønns- og arbeidsvilkår Lønnspolitikk Arbeide for at kompetanse og utdanning skal gi lønnsmessig uttelling Følge opp organisasjonens politikk ved lokale

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål:

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål: Studietur til Canada/ Ontario 6. 10.juni Improving Lower Secondary Schools in Norway OECD-rapport i forbindelse med Stortingsmelding om ungdomsskoletrinnet Hvem var med? Kunnskapsdepartementet med statsråden

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Handlingsplan for Utdanningsforbundets arbeid med klima og ytre miljø 2014 2015

Handlingsplan for Utdanningsforbundets arbeid med klima og ytre miljø 2014 2015 Handlingsplan for Utdanningsforbundets arbeid med klima og ytre miljø 2014 2015 Innhold Varighet 3 Forankring 3 Utdanningsforbundets engasjement 4 Utdanning for bærekraftig utvikling 4 Innsatsområder 2014/2015

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Strategier mot økt privatisering av skoler

Strategier mot økt privatisering av skoler Strategier mot økt privatisering av skoler Innhold Innledning 3 Offentlig eller privat utdanningstilbud? 4 Kommersiell eller ideell aktør? 4 Situasjonen for skolene 5 Utdanningsforbundet mener at 5 Tiltak

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

KVALITET OG PROFESJONSUTVIKLING VI UTDANNER NORGE

KVALITET OG PROFESJONSUTVIKLING VI UTDANNER NORGE 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 LM-SAK 6.1/15 KVALITET OG PROFESJONSUTVIKLING VI UTDANNER NORGE 6.1.1 Sentralstyrets innstilling til vedtak:

Detaljer

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Foto: Jo Michael Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Are Turmo Kompetansedirektør, NHO Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 20 000 medlemmer og 500.000 ansatte i medlemsbedriftene

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig

Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig Seminar for ATV, Farsund Resort, 8. oktober 2009 ; MB Holljen-Thon Paradokser i arbeidet med arbeidsmiljø Vi trives svært godt i yrket Men melder om

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD!

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! Å være medarbeider eller leder i en barnehage eller skole er en betydningsfull, men også krevende jobb. Det er de ansatte som utgjør kvaliteten i

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Skoleleder. i Utdanningsforbundet. www.utdanningsforbundet.no

Skoleleder. i Utdanningsforbundet. www.utdanningsforbundet.no Skoleleder i Utdanningsforbundet www.utdanningsforbundet.no Kjære skoleleder Utdanningsforbundet ønsker å være en best mulig fagforening for deg som skoleleder. Med 147.000 medlemmer er vi den desidert

Detaljer

Kompetanse i barnehagen

Kompetanse i barnehagen Kompetanse i barnehagen Strategisk plan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren for Lyngen kommune 2014-2017 INNHOLD INNHOLD... 2 Forord... 3 Innledning... 4 Visjon for barnehagene i Lyngen kommune...

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har siden oppstarten i 2003 vært

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse

Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse Takk for at du velger å avsette noen minutter til å svare på denne undersøkelsen! Undersøkelsen handler om kommunikasjon og deltakelse i egen organisasjon.

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

Januar 2014. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2014. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2014 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning...4 Visjon...4 Forbundets virksomhet...5 PF som organisasjon...6 Langsiktig plan for perioden 2014-2016...7 Lønns- og arbeidsvilkår...7

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no 1 2 Velkommen som tillitsvalgt Gratulerer! Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Å være tillitsvalgt i Utdanningsforbundet

Detaljer

Kvalifisert personale. en nøkkel til gode barnehager!

Kvalifisert personale. en nøkkel til gode barnehager! Kvalifisert personale en nøkkel til gode barnehager! Tiltak for rekruttering av førskolelærere Norge er på god vei mot full barnehagedekning, og alle barn har fra 2009 rett til barnehageplass. Utbyggingen

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi

Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi 1. Innledning Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi skal være et styringsverktøy for å oppnå rådets kommunikasjonsmål. Vår kommunikasjon bygger på vår

Detaljer

Arbeidstidsordninger i barnehagen. Debattnotat. www.utdanningsforbundet.no 1

Arbeidstidsordninger i barnehagen. Debattnotat. www.utdanningsforbundet.no 1 Arbeidstidsordninger i barnehagen Debattnotat www.utdanningsforbundet.no 1 Forord Arbeidstidsordninger i barnehagen og forholdet mellom bundet og ubundet tid og hvilke arbeidsoppgaver som skal ligge innenfor

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Medlemsutvikling i Utdanningsforbundet for 2014

Medlemsutvikling i Utdanningsforbundet for 2014 Saksframlegg Sentralstyret Møtedato: Arkivreferanse: Saksbehandler: 27.01.2015 14/00230-4 Kirsti Renate Sommerdal Medlemsutvikling i Utdanningsforbundet for 2014 Sammendrag: Sentralstyret får i denne orienteringssaken

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Rådgivning. Nasjonale føringer. 10. november 2010. Lussi Steinum og Birgit Leirvik

Rådgivning. Nasjonale føringer. 10. november 2010. Lussi Steinum og Birgit Leirvik Rådgivning Nasjonale føringer 10. november 2010 Lussi Steinum og Birgit Leirvik Hva skal vi si noe om? Skolens samfunnsoppgave og rådgivningens funksjon i skolen De siste forskriftsendringene Nye statlige

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Sak 8.1. Organisasjonsutvikling FO 2015-2019

Sak 8.1. Organisasjonsutvikling FO 2015-2019 Sak 8.1. Organisasjonsutvikling FO 2015-2019 1 Sak 8 Saker lagt fram av eller gjennom landsstyret 8.1 Organisasjonsutvikling FO 2015 2019 Forslag 8.101 Forslagsstiller: Landsstyret Landsstyret innstiller

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Ledelse. i utdanningssektoren i Nord-Trøndelag. Tid for ledelse

Ledelse. i utdanningssektoren i Nord-Trøndelag. Tid for ledelse Ledelse i utdanningssektoren i Nord-Trøndelag Tid for ledelse A - Innledning Utdanningssektoren i Nord-Trøndelag har høy bevissthet og stort fokus på ledelse. Gjennom de siste årene har vi jobbet med å

Detaljer

GLØD- Nettverket 2016

GLØD- Nettverket 2016 GLØD- Nettverket 2016 KOMMUNESAMLING BARNEHAGEOMRÅDET 9.JUNI 2016 TRINE SAMUELSBERG, PBL GLØD Nettverket i Hordaland GLØD-Nettverket prioritert videreført etter at KD avsluttet prosjektet i 2014 Videreføringen

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning Strategidokument 2012-2015 Kunnskapsdepartementet 2011 1 Innhold Kompetanse for bedre resultater... 3 En bred strategi for kompetanseutvikling...

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Sak 10 Utdanningspolitikk

Sak 10 Utdanningspolitikk Årsmøte 25. -26. mars 2015 Sak 10 Utdanningspolitikk Vårt profesjonelle verdigrunnlag Verdiene til lærerprofesjonen er basert på et humanistisk menneskesyn. Vi legger til grunn et demokratisk samfunnssyn

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon

Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon 26. mars 2014 Lasse Arntsen Utdanningsdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag HVORFOR TRENGER VI BARNEHAGE? HVORFOR

Detaljer

Foreløpig vedtaksprotokoll: LM-sak 6.3/15: Lønn og arbeidsvilkår Vi utdanner Norge

Foreløpig vedtaksprotokoll: LM-sak 6.3/15: Lønn og arbeidsvilkår Vi utdanner Norge 1 Foreløpig vedtaksprotokoll: LM-sak 6.3/15: Lønn og arbeidsvilkår Vi utdanner Norge Utdanningssystemet i Norge skal ha høy kvalitet. Kvalitet i utdanningen er avhengig av godt kvalifiserte lærere med

Detaljer

LØNN OG ARBEIDSVILKÅR VI UTDANNER NORGE

LØNN OG ARBEIDSVILKÅR VI UTDANNER NORGE 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 LM-SAK 6.3/15 LØNN OG ARBEIDSVILKÅR VI UTDANNER NORGE 6.3.1 Sentralstyrets innstilling til vedtak: Lønn og

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Vil du bli internkonsulent/prosessveileder?

Vil du bli internkonsulent/prosessveileder? Vil du bli internkonsulent/prosessveileder? Internkonsulenter skal ha funksjon som prosessveiledere overfor linjen i forbindelse med gjennonføring av arbeidspolitiske verksted. Bakgrunn Den nye arbeidsgiverpolitikken

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Forskning for praksis og profesjon

Forskning for praksis og profesjon Forskning for praksis og profesjon Utdanningsforbundets forskningspolitikk www.utdanningsforbundet.no 1 Lærerprofesjon med solide og oppdaterte kunnskaper I vår profesjonsutøvelse møter den praktiske kunnskapen

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer

Organisasjons- og arbeidsplan 2012-16

Organisasjons- og arbeidsplan 2012-16 Vedtatt på Oslo SVs årsmøte 8. mars 2014: Organisasjons- og arbeidsplan 2012-16 Oslo SVs hovedprioriteringer 2012-2016 Det overordnede målet for Oslo SV de neste årene er å skape et sosialistisk folkeparti.

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9. Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.2012 Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal vedtok å fremme

Detaljer