Planstrategi. Hvaler kommune Utkast til planstrategi vedtatt av formannskapet 28. februar Høringsfrist 2.

Transkript

1 Planstrategi Hvaler kommune Utkast til planstrategi vedtatt av formannskapet 28. februar 2013 Høringsfrist 2. april

2 DEL 1 Regionalt kapittel for planstrategier i Nedre Glomma 1.1 Innledning Nedre Glommas konkurransesituasjon i dag Befolkningsutviklingen i Nedre Glomma Samfunnssikkerhet og beredskap Attraktivitet Fylkesplan for Østfold Regionale forhold i eksisterende kommunale planer Eksisterende og igangsatte felles planer og samarbeidsavtaler Oppsummering: utfordringer Behov for nye planer og utredninger Annet... 7 DEL 2 Hvaler kommune 1. Planstrategisk ambisjon Levekår folkehelse og livskvalitet Kommunale tjenester brukerorienterte, effektive og bærekraftige Verdiskaping - næringsutvikling med lokal forankring, identitet og kvalitet Klima - langsiktig, bærekraftig forvaltning og utvikling Planbehov for Hvaler kommune

3 DEL 1 Regionale utfordringer for Nedre Glommaregionen 1.1 Innledning Når en skal drøfte utfordringer i Nedre Glommaregionen bør det gjøres både i lys av utvikling i konkurrerende regioner, og i lys av at vi skal avlaste og komplettere hovedstadsområdet. Nedre Glomma regionen er i en reell konkurransesituasjon med andre regioner. Regionalt samarbeid ser man tydelige fordeler ved i sammenlignbare områder som Drammens-, Grenlands- og Stavangerregionen osv. Velfungerende regioner med godt omdømme trekker til seg kompetansearbeidsplasser, FoU etableringer, næringsetableringer og ikke minst infrastrukturelle investeringer. Regionrådet har tidligere utpekt arealplanlegging og infrastruktur, næringsutvikling og verdiskaping, klima/energi og attraktivitet og levekår som de viktigste utfordringene for Nedre Glomma. 1.2 Nedre Glommas konkurransesituasjon i dag I Telemarksforsknings analyse av næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet 1 beskrives Akershus som fylket der alt går godt. I Akershus vokser befolkningen og antall arbeidsplasser, utdanningsnivået øker og det er vekst i de fleste næringer. Næringslivet preges også av en høy grad av innovasjon. Veksten og den gode utviklingen er ikke bare gjeldende for Akershus vest (Asker og Bærum), men gjelder også nordøst for Oslo (Romerike). I Østfold er det befolkningen som vokser, mens veksten i antall arbeidsplasser er blant det laveste i landet. Utdanningsnivået er fortsatt lavt, og bedriftenes lønnsomhet, vekst og nyetableringer skårer kun middels i forhold til resten av landet. Fylket skårer også omtrent middels når det gjelder innovasjon i næringslivet. Nedre Glomma er den tyngste regionen i Østfold. Dette sier derfor noe om regionens utfordringer: Hvordan skal Nedre Glomma i større grad dra nytte av sin beliggenhet i nærheten av Oslo og til utlandet ved å bli mer attraktiv for etablering av næringsliv med kompetansebehov og høy verdiskaping, og større innflytelse overfor statlige myndigheter? 1.3 Befolkningsutviklingen i Nedre Glomma Nedre Glomma har de siste årene hatt en sterk befolkningsvekst, men det er ulike befolkningsgrupper som har stått for veksten i de tre kommunene. Ett fellestrekk er at folketilveksten i all hovedsak er et resultat av tilflytting. Det er også et positivt, men relativt lavt, fødselsoverskudd. SSBs prognoser viser en fortsatt relativt sterk vekst i befolkningsutviklingen for Nedre Glomma. Utviklingen i andre regioner vil også være svært sentral for Nedre Glomma. Figuren under viser en befolkningsprognose for Nedre Glomma, sammenlignet med Drammensregionen og Nedre Romerike. Vi ser at nedre Romerike og Drammensregionen i utgangspunktet er større regioner, og at de over tid forventes å ha en sterkere vekst (avstanden til Nedre Glomma øker). 3

4 Nedre Romeriket Drammensregionen Nedre Glomma 1.4 Samfunnssikkerhet og beredskap Utfordringer som økt befolkning, tettere arealutnyttelse, klimaendringer blant annet medfører økte utfordringer knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap. Regjeringen har i sitt forventningsdokument Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging spesielt påpekt behov for kartlegging og vurderinger knyttet til klimaendringer. 1.5 Attraktivitet For å måle attraktivitet har vi her benyttet Telemarksforskning og deres Attraktivitetsbarometer 2. Telemarksforskning viser hvordan steders utvikling avhenger av stedets attraktivitet langs de tre dimensjonene: bosted bedrifter i basisnæringer og besøk Blant landets 83 regioner rangeres Nedre Glomma i 2009 omtrent midt på treet. Det er ingen spesielt høy eller lav rangering på noen av dimensjonene. Siden 2000 har det vært en negativ utvikling langs bedriftsdimensjonen. Her har Nedre Glomma gått fra en rangering som nummer 26 i 2000 til nummer 44 i Med andre ord har Nedre Glomma redusert andelen av sysselsettingen i basisnæringene i større grad enn i andre regioner. For bosetting er det en forbedring; fra 66. til 49. plass. I forhold til besøk har Nedre Glomma beholdt en 44. plass. Samlet sett viser dette en utvikling innen attraktivitet som ikke er god. Det er en klar utfordring for regionene å snu denne utviklingen. 2. Fylkesplan for Østfold Fylkesplanen for Østfold ble vedtatt av fylkestinget 26. februar 2009 og godkjent i Statsråd 11. mars Det trekkes fram følgende muligheter og utfordringer fra fylkesplanen: Befolkningsprognosene tilsier at Nedre Glomma får ca flere innbyggere innen Nedre Glomma vil spille en viktig rolle for utviklingen av Østfold, både som tyngdepunkt for nyskaping og innovasjon og som identitetsbærer. Samtidig vil byområdet kunne avlaste for presset mot Oslo. 4

5 Bedre det relativt lave utdanningsnivået i Nedre Glomma. Redusere antall elever som dropper ut av videregående skole. Behov for å få bedre helhetskunnskap ved å kartlegge levekår og folkehelsesituasjonen med fokus på barn og unge, innvandrergrupper, sosial ulikhet, utdanningsnivå og inaktivitet. Samordnet areal- og transportplanlegging (arealfortetting, økt tilrettelegging og satsning på kollektivtrafikk, gående og syklende, infrastruktur/veier, klimagassutslipp, lokal luftforurensning, intercity jernbane, knutepunktsutvikling, bruk av Moss lufthavn Rygge). Legge til rette for at mangfoldet av kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap skal stå sentralt i utviklingen av Nedre Glomma. I tillegg trekker fylkesplanen fram behovene for å: videreutvikle samarbeidet om arealbruken langs Glomma utvikle og samarbeide om regionale havner og fiskerihavner 3. Regionale forhold i eksisterende kommunale planer Kommuneplanenes samfunnsdeler har i begrenset grad fokus på regionen som helhet, men alle kommunene har generelle målsettinger om samarbeid i Nedre Glomma. Kommuneplanenes omtale av utfordringer og muligheter på utvalgte temaer: Utdanning / kompetanse: Alle tre kommunene ser det relativt lave utdanningsnivået i Nedre Glomma som en stor utfordring. Folkehelse Alle kommunene har et sterkt fokus på folkehelse, bl.a. barn og unge, sosiale ulikheter i helse, geografiske levekårsforskjeller, kosthold, fysisk aktivitet, utdanning mm. Infrastruktur, klima og miljø Alle kommuneplanene tar hensyn til klimatilpasning og legger til grunn en effektiv, trygg og miljøvennlig infrastruktur. Verdiskaping Mulighetene og utfordringene knyttet til verdiskaping framheves i alle kommuneplanene Kulturminner Både Sarpsborg og Fredrikstad trekker fram kulturminner som et innsatsområde (formidling, forvaltning, vern mm), selv om Nedre Glomma-dimensjonen ikke berøres. Kommunene har også kommunedelplan eller planer under arbeid, som direkte eller indirekte berører regionale forhold som: kulturminneplaner, klimaplaner, kulturplaner, folkehelseplan, boligsosial handlingsplan, mangfold og inkludering og barn og unge. 4. Eksisterende og igangsatte felles planer og samarbeidsavtaler Regionalt plan- og utredningsarbeid har vi hatt i Nedre Glommaregionen i flere år. Det varierer imidlertid i hvilken grad alle tre kommuner er representert og hvilke fagområder det samhandles om. I dette kapitlet ses det ikke på utredninger og samarbeid knyttet til tjenester. Vi har følgende planer og forpliktende samarbeidsavtaler innen utfordringene regionrådet tidligere har utpekt som de viktigste: Eksisterende/igangsatte planer i Nedre Glomma HK FK SK ØFK Arealplanlegging og infrastruktur: Arealregnskap. En fordeling av en arealpott fram mot 2050, men hvor det gjenstår å tidsfastsette når i 40-årsperioden arealpotten skal kunne disponeres. X X X X Areal og transportplan for Nedre Glomma (fylkesdelsplan) som nå er innlemmet i fylkesplan og i arealstrategien for Nedre Glomma. X X X X 5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma X X X Intensjonsavtale sykkelby Nedre Glomma X X X 5

6 Næringsutvikling/verdiskaping Regional Utviklingsavtale skal bidra til å styrke utviklingen i regionen gjennom samarbeid mellom partene. Fokus på storbyutvikling og verdiskaping. Klima/energi Framtidens byer: Samarbeidsavtale med regjeringen hvor vi har forpliktet oss til å redusere klimagassutslipp og samtidig utvikle strategier for å møte framtidige klimaendringer, samt forbedre det fysiske bymiljøet. Byene skal lage handlingsprogram for temaene areal og transport, energi i bygg, forbruk og avfall samt klimatilpasning. Det er en forventning fra sentrale myndigheter at det utarbeides et felles handlingsprogram for Sarpsborg og Fredrikstad. Pr. i dag har byene egne handlingsprogram. Attraktivitet som region spesielt i forhold til Osloregionen Levekår Osloregionen: Osloregionen er en strategisk samarbeidsallianse bestående av 67 kommuner og 3 fylkeskommuner, etablert i Østfold fylke og de 4 regionene i Østfold er representert i samarbeidet. Formål er å styrke Osloregionen som en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Innsatsområdene er; Areal og transport Kompetanse og verdiskaping Profilering Sosial infrastruktur (er foreslått erstattet av klimapolitikk) X X X X X X X X X X Igangsatte planer og utredninger HK FK SK ØFK Arealplanlegging og infrastruktur Regional transportpakke for Nedre Glomma X X X Søknad om 4-årig belønningsmidler for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i X X X byområdene Areal- og transportstrategi for Osloregion. Fredrikstad representerer regionen Næringsutvikling / verdiskaping Klima/energi: Støykartlegging - tiltaksutredning X X Tiltaksutredning lokal luftforurensning X X Klimanett Østfold Attraktivitet som region spesielt i forhold til Osloregionen Levekår: X X Levekårskartlegging på sonenivå, for å målrette tiltak og nå overordnede mål om å bedre levekår. 5. Oppsummering: utfordringer De største utfordringene for Nedre Glommaregionen er knyttet til konkurransesituasjonen i forhold til andre regioner. Det handler om attraktivitet for bosetting og næringsliv, og behov for vekst og verdiskaping. Dette arbeidet prioriteres. Det er store felles utfordringer når det gjelder levekår og folkehelse og når det gjelder klima og energi. Det er i dag utviklet nettverk og samarbeidsformer for å følge opp disse utfordringene og behovet for samarbeid og å lære av hverandre. Dette arbeidet videreføres. 5.1 Behov for nye planer og utredninger Arealplanlegging og infrastruktur Det er en forventning fra regjeringen at Sarpsborg og Fredrikstad skal utarbeide felles handlingsprogram for Framtidens byer, i likhet med Porsgrunn og Skien. Gjennom samarbeidsavtalen om areal- og transportutvikling 6

7 i Nedre Glomma har byene forpliktet seg til å utarbeide felles handlingsprogram for deltemaet areal- og transport i Framtidens byer. Videre har de forpliktet seg til å gjennomføre en lokaliseringsanalyse og en handelsanalyse. Gjennom en eventuell avtale om belønningsmidler med samferdselsdepartementet og regional transportpakke for Nedre Glomma vil det blant annet være behov for utredninger som grunnlag for en regional parkeringspolitikk, utredninger knyttet til finansiering av en regional transportpakke og tiltaksutredninger. Det vil også være behov for å igangsette planlegging etter plan- og bygningsloven (for eksempel reguleringsplan for rv 110 og fv 109). Areal og transportmodellen (ATP-modellen) for regionen bør videreutvikles. Modellen kan gi et godt grunnlag for beslutninger om lokalisering og prioritering av tiltak. Hvaler er pr. i dag ikke part verken i samarbeidsavtalen for areal- og transportutvikling i Nedre Glomma eller i regional transportpakke. Det bør vurderes hvorvidt Hvaler bør inngå i dette arbeidet. Næringsutvikling og økt verdiskaping Nedre Glommaregionen er et felles bo- og arbeidsområde. I eksisterende næringsliv må det skje kontinuerlig utvikling og forbedringer for å forsterke verdiskapingen samt opprettholde og øke antall arbeidsplasser. Utvikling av nye arbeidsplasser er et samspill mellom mange aktører. For å få til felles satsinger bør det utarbeides felles plan for økt verdiskaping og næringsutvikling. Planen bør ta utgangspunkt i et nært samarbeid med fylkeskommunen. Attraktivitet og befolkningsutvikling Behov for utredninger og felles planinnsats: Utredningsbehov 1: Flytteanalyser: Hvem flytter hvor? Analyse av utviklingen Utredningsbehov 2: Befolkningsvekst og konsekvenser for tjenestetilbud og infrastruktur. Utredningsbehov 3: Felles plan for utvikling av bostedskvaliteter: Utvikling av bostedskvaliteter som et alternativ til Oslo, med god kommunikasjon til Oslo høyt prioritert og tilrettelegging for bedriftsetablering og gründervirksomhet. Utredningsbehov 4: Det utredes hva som er de viktigste faktorene for økt attraktivitet for Nedre Glomma. Samfunnssikkerhet og beredskap: Alle tre kommuner har behov for å revidere sine risiko- og sårbarhetsanalyser. Kartlegging og arbeidsmetodikk vil i stor grad være lik, uavhengig av hvilken kommune trusselen befinner seg i. Tiltak for å redusere risiko og konsekvens vil også i stor grad være like. Uønskede hendelser vil kunne berøre områder på tvers av kommunegrensene og felles innsats ofte være nødvendig. Kommunene samarbeider allerede i stor grad innen dette området, f. eks IUA. Det gjennomføres felles utredning med risikosårbarhetsanalyse for regionen. 5.2 Annet Samtidig utarbeidelse av kommuneplanen Samtidighet i utarbeidelse av kommuneplan kan være hensiktsmessig, slik at man også der kan drøfte regionale utfordringer og muligheter, samt drøfte hvordan man med et felles regionale grep kan møte utfordringene og gripe mulighetene. 7

8 8

9 DEL 2 Hvaler kommune 1. Planstrategisk ambisjon 2. Levekår folkehelse og livskvalitet 3. Kommunale tjenester brukerorienterte, effektive og bærekraftige 4. Verdiskaping - næringsutvikling med lokal forankring, identitet og kvalitet 5. Klima - langsiktig, bærekraftig forvaltning og utvikling 6. Planbehov for Hvaler kommune

10 1 Planstrategisk ambisjon Hvalers egenart Hvaler er et samfunn som har gjennomgått store endringer, der bevissthet om kulturarv, respekt for miljø og viktigheten av identitetsskapende arbeid har vært gjennomgangstonen. I en planstrategisk ambisjon er det nødvendig å kjenne de trekkene som til sammen utgjør Hvalers identitet og egenart, og deretter hvilke muligheter og egenskaper Hvaler skal videreutvikle i en lokal og regional sammenheng. Reisen inn i Hvalersamfunnets fremtid, tar til på Puttesundbrua der vi møter et panorama med utsyn til Jonsnuten og Gaustadtoppen i vest, og «svenskelandet i øst». Få steder i vårt fylke får vi et tilsvarende bilde av kystlandskapet. Våre besøkende kommenterer alltid den sterke opplevelsen de får når de kjører inn til Hvaler kommune. Hvaler er hav, himmel, sol og vind. Røde, skurte svaberg, lukten av tang, smaken av reker, lyden av måker og fiskebåter. Hvite seil. Små hus i lave landskapsrom, gamle enger, steingjerder og store eketrær. Granittgjerdestopler, røde sjøbuer, trillebårer og skjeve brygger. Steinmoloer mot havet Kystverkets fine pullerter. Småsteder som ikke henger riktig sammen, men som ble logisk etablert som følge av sidefiske og den tid samfunnet her ute ikke hadde broer og tunnel. Hvalerane har vært vant til å klare seg selv. Fiskerne er på sjøen så sant båten ikke er frosset inne, og de pensjonerer seg ikke. På munnhell sier sykehuset i Fredrikstad at når pasienten er over 60 år og fra Hvaler, så er det aldri falsk alarm. De kommer ikke før det er alvor. Det har vært langt til land, og det sitter kanskje litt i ennå. Hvalerfolk er positivt nysgjerrige de er flinke historiefortellere og kulturbærere, og stolte over det. Du blir sett, på godt og vondt, men tør du by litt på deg selv får du igjen for det. Det er lettere å føle at en blir satt pris på i et lite og nært samfunn. Det verdsettes høyt å være godt orientert om hva som rører seg rundt forbi, og det er bra å huske mange navn og vite hvem de er i slekt med. Innflyttere stiller med handicap der. Hvalers «3. mann» er hytteboeren i solbleket anorakk. Kommunen har et godt forhold til fritidsboende, men ikke nært det er et avstandsforhold. De er mange, de har eiendom og meninger, og ofte har de en lang historie her. Selv hytteboere kjenner lokalhistorien godt, og er like opptatt av Hvalers egenart som fastboende. Hytteboernes tilstedeværelse har vært med på å prege samfunnsutviklingen, de har bidratt til arbeidsplasser, utbygging av infrastruktur og servicetilbud, men de har ikke stemmerett i kommunen, og mange beslutninger som påvirker dem gjennomføres uten de har medvirket i prosessene. Attraksjonskraft og merkevarestatus har Hvaler til fulle. «Alle» kjenner Hvaler og har en forbindelse til stedet i form av et sommerminne, en slektning med aner fra «Søndre» eller en grandonkel med hytte bygd av forskalingsmaterialer på 60-tallet. Hvaler har nasjonalparken, fisket, økologisk landbruk, nærhet til sentrale Østlandsområder med stor befolkningstetthet. Grensa til Sverige og EU. Utfordringen i 2013 ligger i hvordan egenarten skal rendyrkes, utvikles og kommuniseres for omverden også i respekt for kulturarven og historien som formet Hvaler. Dette er en viktig oppgave for Hvalersamfunnet fremover. Hvalers egenart blir ivaretatt når solstrålene speiler seg i havet, og når mennesker får frem det beste i hverandre. Når tjenestene kommunen tilbyr har god kvalitet og er godt tilpasset behovene. Når naturverdiene får det vernet de skal ha, samtidig som naturen gjøres tilgjengelig både for oss som bor her, og for de som besøker oss. Når kunnskap om verdiene våre og stoltheten over kommunen vår er det vi formidler til hverandre og omgivelsene. Når Hvaler er en foregangskommune for sin innovative og modige utvikling, med forankring i egenarten og kulturarven. 10

11 Ambisjon Hvaler kommunes planstrategi for perioden har en ambisjon om å fremme Hvalers egenart og konkurransekraft. Dette innebærer også avklaring på hvilke etableringer som må gjøres og hvilken tjenestekvalitet som kommunen vil identifiseres med. Planstrategisk ambisjon består av følgende 4 punkter: Hvaler kommune må i planperioden avklare hvilke kvalitetssatsinger og hovedinvesteringer som skal foretas. Det er behov for større investeringer innen omsorgssektoren, samtidig som skolene har behov for utbygging og modernisering. Dette sammenfaller i tid med et sterkt innbyggerinitiert ønske om å tilrettelegge for god folkehelse og tilgjengelig friluftsliv blant annet ved å fullføre gang- og sykkelstien fra Fredrikstad til Skjærhalden. Hvaler kommune må - uavhengig av hva som prioriteres av utvikling og rekkefølge investere på en slik måte at det skaper synergier og ringvirkninger for samfunnet som helhet. Etableringer skal være nyskapende, men samtidig underbygge Hvalers egenart og være i samsvar med det kulturbærende i vårt samfunn. Hvaler kommune anser det som aktuelt plan- og utredningstema å undersøke hvordan Hvaler og Nedre Glommaregionen bør markedsføres og posisjoneres. Herunder spørsmål om hvordan regionen er attraktiv for tilflytting, næringsetableringer, opplevelser og reiseliv, Ytre Hvaler Nasjonalpark, samt universitets- og høyskolemiljøet. Hvaler kommune vil ha som ambisjon å bidra til at Nedre Glommaregionens funksjonsdyktighet utvikles videre, slik at potensialet i lokal og regional utvikling kan utnyttes enda bedre. 11

12 2. Levekår - folkehelse og livskvalitet Overordnet målsetning i Hvaler kommune: Alle Hvalers innbyggere skal ha god livskvalitet. Barn og unge skal leve i trygge rammer og oppleve stimulerende læringsmiljøer. Eldre i Hvaler kommune skal leve trygge, verdige og selvstendig liv. Kommuneplanens samfunnsdel , s Regionale sammenhenger: Levekår og folkehelse er et viktig satsningsområder for region Nedre Glomma og bykommunene er i gang med folkehelseplaner, med tilhørende kartlegginger. Beskrivelse av hovedområdet i planperioden Kommunen har nylig fullførte og pågående planprosesser innenfor integrering og mangfold, helse og omsorg, boligsosial handlingsplan, ruspolitisk handlingsplan og plan for fritid og idrett. Det er forventet at dette planarbeidet vil gjenspeiles i utviklingen av tjenestene samt virkemidler og investeringer i de kommende årene. Skole- og oppvekstsektoren er inne i et planarbeid som har som mål å gi kommunen et grunnlag for å sikre likeverdig tilbud samt gi retning til fremtidige investeringer. Barn og unge må også forberedes til et arbeidsmarked som i større grad er preget av internasjonalisering og kunnskapsbaserte næringer. Hvaler kommune bør i planperioden rullere kommuneplanens samfunnsdel og i denne håndtere den prognostiserte befolkningsveksten med god tilrettelegging som bokommune. Samfunnsdelen bør dessuten inneholde en definert rolle av Hvaler kommune i Nedre Glommaregionen og i Østfold. Plantemaer som bør inkluderes sterkere er dessuten folkehelse, og vertskapsrolle for Ytre Hvaler Nasjonalpark. Hvaler kommune er en attraktiv kommune å bo i. De siste 10 årene har folketallet vokst med 13.6 %. I 2012 nådde folketallet en foreløpig topp med 4213 innbyggere. I tillegg er fritidsbefolkningen tilknyttet kommunens 4500 fritidseiendommer viktige brukere og bidragsytere i Hvalersamfunnet. Våre ressurser: Sola, vinden og havet naturen, stillheten. Tilgangen på arealer, arter, opplevelser. Nasjonalparken og de muligheter den medfører for fastboende og andre brukere. Våre utfordringer: Tilrettelegging for et økende antall eldre, skole/barnehage, kulturtilbudet, kommunens økonomiske handlingsrom 12

13 3. Kommunale tjenester brukerorienterte, effektive og bærekraftige Overordnet målsetning i Hvaler kommune: Hvaler kommune skal gjennom utnytting av potensialet som ligger i kommunens størrelse vedlikeholde og videreutvikle brukerorienterte, kostnadseffektive og bærekraftige kommunale tjenester. I 2021 er Hvaler kommune fortsatt en selvstendig og økonomisk uavhengig kommune. Kommuneplanens samfunnsdel , s Regionale sammenhenger: Nedre glommaregionen fremholder nødvendigheten av tettere samarbeid i planutvikling, analysearbeid og tiltaksløsninger. Dette er også viktig for å opprettholde attraktivitet og konkurransekraft som region. Beskrivelse av hovedområdet i planperioden Hvaler kommune har de siste årene satset mye på planarbeid og har prioritert planer og prosjekter gjennom årlig budsjett siden Dette har gitt økende grad av god planmessighet i forvaltningen, hvilket er helt nødvendig for vår vekstkommune. Hvaler kommune får gode tilbakemeldinger fra innbyggere og brukere innen de aller fleste tjenesteområder, og jobber videre å bli bedre på tilgjengelighet, saksbehandlingstid og planmessig tilrettelegging for parkering, gang- og sykkelveier. Arbeid i planperioden retter seg mot videreutvikling av god tjenestekvalitet, samt fokus på hvordan kommunen henvender seg til innbyggere, hytteeiere og besøkende. Dette utløser et behov for å legge plan for informasjon, skilting, utvikling av offentlige rom. Det er et økende behov for samarbeid med Nedre Glomma i utarbeiding av planer og virkemidler, og kommunene har et stort potensiale for mer fellesplanlegging og samkjørte tjenestetilbud. Et av Hvaler kommunes aller største fortrinn er størrelsen. En liten kommune har stor mulighet til å arbeide gjennom enkel, fleksibel og effektiv samhandling mellom brukere / innbyggere, administrativ ledelse og politisk miljø. Det er først og fremst gjennom utnytting av dette potensialet at kommunen utnytter, forsvarer og befester sin status som selvstendig kommune. Befolkningsveksten er stabil samtidig som fritidsbefolkningen oppholder seg oftere og lengre hos oss. Dette gir økt aktivitet og økt etterspørsel etter kommunale tjenester. Våre ressurser: Lokale løsninger, fleksibilitet og omstillingsevne. Våre utfordringer: Uforutsigbarhet knyttet til kostnadskrevende brukere uten inndekning, samt infrastrukturelle behov i kommunen som overgår innbyggertall. 13

14 4. Verdiskaping - næringsutvikling med lokal forankring, identitet og kvalitet Overordnet målsetning i Hvaler kommune: Hvaler skal være en attraktiv bosteds- og arbeidskommune, og kommunen skal være attraktiv for bærekraftig investeringskapital. Arbeidsmarked og næringsliv skal preges av samarbeidsløsninger og et felles ønske om utvikling og verdiskaping. Kommuneplanens samfunnsdel , s Regionale sammenhenger: Nedre Glomma er et felles bo- og næringsområde, og det må anspores til at det skjer kontonuerlig utvikling og forbedring, slik at verdiskapningen bidrar til å opprettholde og øke antall arbeidsplasser. Beskrivelse av hovedområdet i planperioden Hvaler kommune har et økende fokus og behov for samfunns- og næringsutvikling, og kommunen må i planperioden videreutvikle arbeidsformer både administrativt og politisk som er hensiktsmessige for kreativitet og nyskaping. Hvaler har et stort potensiale innen verdiskaping, og eksempelvis innen opplevelsesturisme og reiseliv kan konsepter utvikles som henvender seg mot Nedre Glommaregionens besøkende. Hvaler er en etablert merkevare som er kjent over det meste av landet og en hovedoppgave i planperioden blir å definere og foredle egenarten ved vår skjærgårdskommune, både i respekt for historie og kulturmiljøer men også for å finne de riktige ambisjonene og investeringene fremover. Kloke langsiktige beslutninger vil styrke Hvaler som attraktiv bo- og besøkskommune. Hvaler kommune har mange konkurranseforttrinn sammenlignet med nabokommuner. Bare navnet Hvaler utløser assosiasjoner til solskinn og svaberg, hvite seil og blå bølger og nykokte reker. Tilgjengeligheten er god, Hvaler ligger nær Oslo og er tilgjengelig for store deler av befolkningen på Østlandet, i tillegg til nærheten til Sverige. Våre ressurser: Hvaler vekker positive assosiasjoner. Ytre Hvaler nasjonalpark gir omtale og nye muligheter. Vakker natur og godt klima, lett tilgjengelig. Rikt kunst- og kulturliv, samt småskalaprodusenter og bedrifter som bidrar verdiskapningen i kommunen. Våre utfordringer: Sesongbasert kundegrunnlag tiltrekker seg mange døgnflue - etableringer uten tilstrekkelig kvalitet og langsiktighet. 14

15 5. Klima langsiktig, bærekraftig forvaltning og utvikling Overordnet målsetning i Hvaler kommune: Hvaler kommune skal ivareta naturgrunnlag, miljø og klima, og legger miljøprioriteringer til grunn for beslutninger på alle forvaltningsnivåer. Kommuneplanens samfunnsdel , s Regionale sammenhenger: Nedre glommaregionen ønsker å opprettholde nettverk knyttet til arbeid med klima- og miljøspørsmål. Utviklingen av infrastruktur i Nedre glomma er en viktig premissleverandør for regionens klimainnretning knyttet til samferdsel. Beskrivelse av hovedområdet i planperioden Hvaler kommune har stedstypiske muligheter og utfordringer knyttet til klima og miljø, som følge av øystruktur, topografi og den spesielle hytte/fastboendedemografien. I planperioden er det viktig å ferdigstille områdeplanen for Skjærhanden - med hovedtemaer som parkering, handel, bolig, trafikkavvikling og fortetting. Det vil også være viktig å se på våre nåværende næringsarealer i kommuneplanen, for å sikre at de fungerer optimalt og er riktig plassert. Boligbyggeprogram er fullført i tråd med kommuneplanens føringer om senterstruktur. Kommunen har utarbeidede beredskapsplaner og krisehåndteringsplaner som også tar inn over seg mulige følger av klimarelaterte endringer. Kommunen er i gang med revisjon av overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse, og vil invitere Sapsborg og Fredrikstad kommuner til felles plansamarbeid. Hvaler kommune er pilotkommune for Smart energy, og samtlige forbrukspunkter (boliger, hytter, næring, pumpestasjoner, osv) har nå elektronisk overføring av forbruksdata. Det er en ambisjon for Hvaler kommune å videreutvikle muligheten i retning av effektiv energiforvaltning og muligheter innen velferdsteknologi. Hvaler kommune har et relativt nytt va-system, men i planperioden er det nødvendig med reduksjon av unødvendig gråvannsrensning og energiforbruk knyttet til dette. Miljøutfordringer er knyttet til privat forbruk, industri, service og transport. Hvaler har et spredt utbyggingsmønster som medfører stort transportbehov, samtidig som utbyggingspress til bolig- og næringsformål kan føre til at denne situasjonen vedvarer og forverres. Senterstruktur og arealøkonomisering er nødvendige verktøy i denne situasjonen. Hvaler har lite matjord og bevaringen av denne bør styrkes videre. Våre ressurser: Den unike naturen, Ytre Hvaler Nasjonalpark, stor andel økologisk jordbruk økologisk landbruk, Småskalatenkning både i bebyggelse, landskap og samfunn. Våre utfordringer: Å vokse passe mye, passe fort. Vokse i riktige områder uten konflikt med jordvern, biologisk mangfold og allmennhetens friluftsinteresser. Mange brukere med høye komfortkrav i sårbare naturlandskap. 15

16 6. Planbehov for Hvaler kommune Overordnet planbehov: Plan Beskrivelse Kommuneplanens Kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling og samfunnsdel merkevarebygging, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes (Rullering) tjenesteproduksjon. Kommuneplan ble vedtatt i april 2011, og det har i etterkant foregått endringer innen regional utvikling, reformer og lovendringer som må inkluderes i samfunnsdelen (folkehelse, naturmangfold, havne- og farvann, mv). Rullering av samfunsdelen er nødvendig for å ha et presist og dynamisk styringsdokument, som setter mål - og møter Hvalersamfunnets utfordringer og muligheter for de kommende år. Rullering av elementer i kommuneplanen bør drøftes med med Nedre Glomma regionen, jamfør intensjoner i regional planstrategi. Planbehov innen miljø, samfunn og struktur Planer Beskrivelse Gang og sykkelvei Planen skal dekke de mest grunnleggende temaene innen ferdselsplanlegging for myke trafikanter og gi avklaringene på g/s-traseer og prioritering av strekninger, overganger og broer. Planen skal også fungere som revidert trafikksikkerhetsplan. Barnetråkkregistrering Registreringen skal være et forarbeid til Gang/sykkelvei planen. Kartlegging av ferdsel, fritids- og lekeområder for barn, herunder badeplasser. Kategorisering i tilretteleggings- og farekategorier. Viktig for å kunne prioritere i arealplanlegging, samt sørge for involvering av yngre innbyggere. Områdeplan Trafikkårer, analyse av sentrumsflyt og parkering, samt områder til Skjærhalden grønnstruktur, boliger, handel. Forutsetning i bestemmelser i ny kommuneplan. Krav i hht fylkesplanens retningslinjer 5.3, 5.7 og at det utarbeides områdeplan med fokus på trafikk og parkering. Dette vil også være nødvendig for andre etableringer i sentrum. Eks. nasjonalparksenter, fjellhall med parkering og flere båtplasser. Henvendelse fra privat interessent om utbygging av fjellhall i Hvileberget er avhengig av at denne planen utarbeides. Naturmangfold og naturtypekartlegging Offentlige rom skjøtsel av park og friluftsområder i Hvaler Utgårdskilen - analyse av reguleringsplanen og regional fiskerihavn Naturmangfoldet er en av Hvalers viktigste ressurser også med tanke på lokalt næringsliv, spesielt reiseliv og opplevelsesturisme. Planen vil omhandle viltforvaltning, skjøtsel og bevaring for både landarealer og sjøarealer. Planen vil være et verktøy for forvaltning, f eks for plan- og byggesaksavdelingen, VA-avd. og havn. Kommunens må innledningsvis kvalitetssikre registrerte naturverdier på Hvaler. En del registreringer kan være gamle og upresise, og det kan være behov for nyregistrering. Usikre registreringer kan være upresise for faglige vurderinger/ saksbehandling etter naturmangfoldhensyn. Plan for opparbeidelse og skjøtsel av offentlige rom, torg, stier og friluftsområder. Ny stillingsressurs fra 2013 sees i sammenheng med en slik plan og kommunen vil involvere fagområdene naturforvaltning, nasjonalparkforvaltning og representanter fra SNO i arbeidet. Det bør tas en gjennomgang av eksisterende reguleringsplan og eventuelt videre planbehov for Utgårdskilen. Progresjon for formålet ved utbygging av regional fiskerihavn har stoppet siden ks-vedtaket fra januar Ulike aktører har invitert kommunen til å se på alternative ideer til utbygging i Utgårdskilen, som er i konflikt med gjeldende reg.plan. Det bør avklares om hele/deler av planen skal stå inntil videre, oppheves eller endres. 16

17 Plan for skilting og informasjonspunkter Kulturminneplan Næringsplan Region Nedre Glomma 5 stk områdeplaner for hytter - fortetting i identifiserte områder i kommuneplanen Plan for struktur på kommunale skilter og informasjonstavler. Planen vil utarbeides tverrfaglig mellom teknisk (VARV), Ytre Hvaler Nasjonalpark og administrativ stab / kommunikasjon. Viktig for helhetlig god presentasjon av kommunen og nødvendig adressering for samfunnssikkerhetsmessige hensyn. Profesjonalisere informasjon som kommunen henger opp på øyene. Oppstart bør komme i Plan for forvaltning av kommunens kulturminner. Prioritering av kulturminner i ulike vernekategorier og retningslinjer for skjøtsel. Forutsetter gjennomgang av tidligere registrerte kulturminner og ny supplering. Er tidligere prioritert opp, men oppstart har blitt utsatt grunnet redusert kapasitet innenfor kulturminnekompetanse. Næringsplanen er i oppstartsfase i Nedre Glomma. Hvaler kommunes behov er en utdyping av samfunnsdel Verdiskaping næringsutvikling med lokal forankring, identitet og kvalitet samt tydeliggjøre ambisjoner, roller, samhandling. Hvaler kommune bør parallellt med regionalt planarbeid utarbeide en analyse av våre næringsarealer i dagens kommuneplan. Analysen skal gi innblikk i hvordan funksjonaliteten i arealene er, om plasseringen er rett, og om arealene bidrar til å oppnå kommunestyrets intensjon. Kommuneplanens arealdel åpner for områdeplanlegging og fortetting av fritidsboliger i områdene; Laenga, Skipstad/Huser, Sand/Basto, Litoppen og Røsseberget. Områdeplanlegging i disse områdene forutsetter et initiativ fra fortrinnsvis grunneiere og festere i områdene. Områdeplanlegging vil derfor inntil videre ligge der som et potensiale som kan utløses av lokalt initiativ. Planbehov innen organisasjon Planer Beskrivelse Arkivplan I tråd med lovens krav skal alle kommuner ha en arkivplan som til enhver tid er oppdatert. Dette for å kunne utføre riktig arkivering til daglig, men også som gjenfinningsverktøy for historisk materiale. Hvaler kommune har behov for en ny arkivplan innen Eierskapsstrategi Kommunen er pålagt å avlegge eierskapsmelding for å vise størrelse, mål og mening med sitt eierskap og/eller deleierskap (herunder andeler) i andre selskaper og organisasjoner. Kommunens representasjon og fullmakter skal også kartlegges. Strategiarbeidet bør iverksettes i Planbehov innen oppvekst og kultur Planer Beskrivelse Kulturplan Hvaler som kulturarena og opplevelseskommune. Kommunen har mange aktører som Hvaler Gjestgiveri, Brottet, Kystmuseet og andre kulturmiljøer, Hvaler oppvekst og kultursenter, Bibliotek, Kulturskolen, Frivilligsentralen, Fritid og idrett. En felles planmessig tilnærming vil kunne gi bedre grunnlag for synergi mellom aktørene på Hvaler og mot aktører i Nedre Glommaregionen. Det er også nødvendig å se på fremtidige utvidelsesmuligheter, og spesielt de som kan medføre økt eller endret bruk av areal. 17