kommuniké. TEMA: LOKALE FORHANDLINGER HVEM ER MEST FORNØYD? S.4 9 blad for medlemmer i delta kommuniké 62. årgang

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "kommuniké. TEMA: LOKALE FORHANDLINGER 03.2011 HVEM ER MEST FORNØYD? S.4 9 blad for medlemmer i delta kommuniké 62. årgang"

Transkript

1 kommuniké. blad for medlemmer i delta kommuniké 62. årgang TEMA: LOKALE FORHANDLINGER HVEM ER MEST FORNØYD? S

2 2 leder lederen EN LEVENDE ORGANISASJON «I dette lange og viktige arbeidet er det ikke for sent å engasjere seg. Ta kontakt med din tillitsvalgte, så får du kanskje være med på å påvirke.» Din fagforening Delta ønsker å være framtidsrettet og levende. Som for enhver annen klubb, forening eller sammenslutning er målet å gjøre det beste for medlemmene. Medlemmene må føle det meningsfylt å være med i fellesskapet og nye medlemmer må rekrutteres. Nylig passerte Delta medlemmer og er blant de fem største fagforeningene i Norge. Medlemmene er over hele landet, i hver kommune og overalt i offentlig tjenesteyting. For Delta er det viktig å beholde sterke posisjon. Kjøttvekta teller, men kvalitet, profesjonalitet og effektiv organisering er avgjørende konkurransefortrinn. Derfor er et hovedspørsmål nå hvordan Delta skal organiseres lokalt. For et par tiår siden bestod organisasjonen av avdelinger, i hovedsak i hver enkelt kommune. Nå er medlemmene spredt innen langt flere tariffområder enn før og avdelingsstrukturen er historie. Hovedtillitsvalgte over hele landet har nylig vært på regionale nettverksamlinger for å diskutere den morgendagens lokale organisering. Som en konsekvens av samfunnsutviklingen må det tenkes nytt. Et eget utvalg har siden 2008 jobbet fram en modell som bygger på at Delta skal organiseres lokalt etter virksomhet heller enn ut i fra geografi. Øverste avtaletillitsvalgte for en virksomhet skal fortsatt lede det lokale «Delta-leddet». Spørsmålet om organiseringen har sammenheng med hvem som skal ha stemmerett ved valg og nominasjoner, slik at medlemmene blir representert på en rettferdig måte. Vi trenger en formell struktur på organisasjonen som inviterer til fellesskap og gir full råderett over egen medlemmer. Forutsetningen for suksess er at vi har tillitsvalgte på arbeidsplasser. Det er der vi bør satse på medlemsvekst, sier administrasjonsdirektør Lars Erik Wærstad. Han har reist land og strand rundt på Delta-samlinger og presentert modellen. Bjørn Hovde, andre nestleder i Delta, har ledet arbeidet med den nye lokale organiseringen. Han lover at eksisterende lokale løsninger skal kunne fortsette til nye og gode alternativer er på plass. Der Delta ikke har lokale tillitsvalgte skal enkeltmedlemmer henvende seg til Delta Direkte på tlf Kommuniké har selvsagt fulgt debatten på flere av vårens nettverksmøter og kan fortelle om et sterkt engasjement. Du kan lese hva tillitsvalgte mener i dette bladet. Avgjørende for mange er om de synes at stemmetallene når det gjelder gjenspeiler hvor mange som står bak en. Mens noen synes det er på tide å rydde opp og får noe nytt, frykter andre medlemsflukt fra småkommuner, mens andre igjen ser for seg at store kommuner får for liten stemmevekt. To nettverksamlinger til i hver av de syv regionene i Delta skal holdes før ny organisasjonsmodell vedtas på representantskapsmøtet i november. I dette lange og viktige arbeidet er det ikke for sent å engasjere seg. Ta kontakt med din tillitsvalgte, så får du kanskje være med på å påvirke. audun hopland kommuniké Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo Telefon Faks Kontor Brugata 19, 6.etg. Utgiver delta en arbeidstakerorganisasjon i ys Redaktør Audun Hopland Redaksjonssekretær Siv M. Bjelland Journalist Gunhild Lervåg Opplag issn Redaksjonen avsluttet 29. April Design Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg Exil design Trykk Ålgård Offset

3 innhold 3 innhold #3> tema: Resultatene i årets lokale forhandlinger 10 Delta-lederen 11 Smånytt 12 Valgets kval privat eller offentlig ambulansedrift best 15 Din arbeidsdag 16 Vårens nye studietilbud gjennom Delta 18 Skal bli en mer demokratisk organisasjon 24 Betydningsfulle møteplasser: Nettverk i Alta, Bergen og Lyngdal 27 Takk til en tillitsvalgt 28 Rekordinnflytelse for Delta i sykehusstyrer 31 Vinn fotballbilletter i Ålesund 32 Delta er 75 år 34 Frispark med Andreas Hompland om den norske modellen 35 Sitater 38 delta hjelper deg: Advokaten, pensjonseksperten, forhandlingsrådgiveren og likestillings- og diskrimineringsombudet. 40 etter jobb: Kryssord, musikk og bøker, mitt kulturliv, diktet, tegneserien Rocky 43 petit: Sigøynerkultur forsidebilde siv m. bjelland og gunhild lervåg

4 4 nyheter tekst gunhild lervåg og siv m. bjelland illustrasjon shutterstock tema: lokale forhandlinger SMÅ SKRITT I RETNING LIKELØNN Kvinner og kompetanseheving skulle belønnes i de lokale lønnsoppgjørene i fjor. Vi forteller hvem som ble vinnere og tapere lokalt. Ferske tall viser at fjorårets lønnsoppgjør ble et likelønnsoppgjør. Det ble ikke det store løftet, men kvinners lønn nærmer seg sakte menns lønn: I kommunesektoren har kvinner nå 92 prosent av menns lønn. Det er ett prosentpoeng mer enn året før. Tallene for både privat og offentlig sektor er litt lavere. I snitt tjener heltidsansatte kvinner nå 87,2 prosent av menns inntekt, mot 86,7 prosent året før. Det er en økning på 0,5 prosentpoeng. Hvis deltid regnes med, tjener kvinner nå 85 prosent av det menn gjør, mot 84,7 prosent året før. Da kommunestreiken var over i fjor, var Delta og arbeidsgiversiden i kommunene enige om at kompetanse og likelønn skulle prioriteres i de lokale lønnsforhandlingene landet rundt. En rundspørring Kommuniké har foretatt, viser at det har vært vanskelig å bli enig om hvilke yrkes- og utdanningsgrupper som skulle få mest lokalt og hvordan kompetanse skulle måles. Mange lønnsoppgjør har endt med brudd fordi partene ikke har vært enige om hvem som skal få penger for kompetanseheving. I alt var det godt over 100 brudd i de lokale oppgjørene i kommunene. Delta er part i 14 av disse. Brudd bør være unntaket. Det er et tankekors at det er så mange brudd. Når det blir så mange brudd, må det være noe med forhandlingsprosedyrene eller hvordan de sentrale føringene har vært tolket, mener Deltas forhandlingssjef sentralt, Kai Tangen. Han sier at både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden er ansvarlig for gjennomføringen av de lokale forhandlingene, men er svært overrasket over de lokale arbeidsgivernes mangeartede tolkninger av de sentrale føringene på kompetansepotten. På arbeidstakersiden hadde organisasjonene en mer samlet oppfatning av disse føringene. Vi må spørre om selve forhandlingsprosessene har vært gode nok. Har drøftingene i forkant vært bra nok? Er ståstedene klare nok på forhånd? Delta er selvsagt klar over at sterke sentrale føringer på lokale forhandlinger også kan utfordre en fastsatt lokal lønnspolitikk, men når føringene er fastlagt i de sentrale forhandlingene må de følges opp lokalt også av arbeidsgiversiden. Når vi ser resultatet av nemndsbehandlingene ser vi hvor konfliktlinjene har vært. Vi ser nå at det funker ikke alene å løse problemer gjennom lokal pott, slik ks har argumentert med. ks sa: Det er gjennom lokal pott vi skal få det til. Vi ser at det må fastsettes sentrale minstelønnssatser, for eksempel fagarbeider pluss, sier Delta-leder Gunn Olander. Utviklingen går i riktig retning, men vi kan ikke si oss fornøyd. Vi må fortsatt jobbe med og ha fokus på likelønn, og skulle gjerne sett at utviklingen hadde gått raskere, sier hun. likelønn i kommunene Kvinner står bak 75 prosent av årsverkene i kommunene I 2001 tjente kommuneansatte kvinner 89 prosent av menns lønn. I 2010 tjente de 92 prosent. Kvinner under 24 år tjener mer enn menn på samme alder. I alderen har kvinner 107 prosent av menns lønn. Forskjellene øker med alder. Kvinner over 60 år tjener 87 prosent av det menn gjør. Kilde: Teknisk beregningsutvalg i kommunal sektor

5 nyheter 5 tema: lokale forhandlinger tekst og foto gunhild lervåg «KANONBRA» Merkantilt ansatte fikk et skikkelig løft i de lokale forhandlingene i Time kommune i Rogaland. Pengepotten gikk også til kvinner og kompetanse. «Vi fikk til en kjempeopprydning og skikkelige lønnsløft for flere» elisabet bjørheim salte, Time Elisabet Bjørheim Salte er svært godt fornøyd med de lokale forhandlingene i Time kommune i Rogaland. Kvinnegrupper ble løftet og kompetanse ble belønnet. «Kanonbra». Slik beskriver forhandlingsleder og hovedtillitsvalgt for Delta i Time, Elisabet Bjørheim Salte, resultatet av de lokale forhandlingene for Deltamedlemmene i Jær-kommunen. Hemmeligheten bak det gode resultatet er systematisk jobbing over lang tid og en kommune som var villig til å rydde opp i usystematisk og skjev avlønning. En langsiktig strategi er viktig for å lykkes, sier Bjørheim Salte. mange med feil lønn Bjørheim Salte jobber selv i omsorgssektoren. Da hun for fire år siden ble hovedtillitsvalgt, måtte hun sette seg inn lønnsforholdene til alle yrkesgruppene Delta representerer. Medlemmene så ut til å være riktig plassert på lønnsstigen innenfor oppvekst og omsorg, men lønnen til de administrativt ansatte fulgte ikke stillingsstigen. Det var ikke noe system for hvordan de var lønnet. Det var som om alt var puttet i en stor sekk og snurpet igjen, kommenterer Bjørheim Salte. Sekretærer, saksbehandlere, konsulenter og fagledere hadde mer eller mindre samme lønn. Folk med høy kompetanse og lang erfaring var avlønnet som sekretærer. grundig opprydning I de lokale lønnsforhandlingene for to år siden, fikk Bjørheim Salte kommunen til å skrive under på en protokoll om at kommunens merkantile stillinger måtte kartlegges. Denne enighetsprotokollen ble gull verdt for merkantile Delta-medlemmer i høstens lokale forhandlinger. Vi fikk til en kjempeopprydning og skikkelige lønnsløft for flere, sier hun. De aller fleste medlemmene er ifølge Bjørheim Salte svært godt fornøyd med resultatet. Vi fikk beveget alt og på alle områder, sier hun. kvinneprofil Ble kvinner prioritert? Ja, det var kvinner vi forhandlet for innenfor det merkantile. Her er det mange stillferdige damer som ikke er vant til å kreve, som aldri protesterer og er trofaste mot jobben sin. Nå fikk de et løft. Fikk dere gjennomslag for kompetansekravene? Vi fikk ut mye på kompetanse. Ett års videreutdanning på høyskolenivå ga kroner. Formalkompetanse er mye lettere å plassere enn realkompetanse. Det er vanskelig både for oss og arbeidsgiver å vurdere realkompetanse. Jeg skulle ønske det var tydeligere sentrale føringer på dette. Videreutdanning på fagskolenivå og klinisk fagstige gir ikke så lett uttelling på lønnen, har Bjørheim Salte erfart. Dette er et problem, for videreutdanning på dette nivået er viktig for mange jobber i kommunen, sier Bjørheim Salte. Hun råder alle som vurderer videreutdanning til diskutere planene med arbeidsgiver og tillitsvalgte på forhånd. Da er det lettere å få lønnsmessig uttelling for utdannelsen. >>>

6 6 nyheter tekst og foto gunhild lervåg SKUFFET OG SINT I Stavanger kommune gikk Delta inn for at de merkantile skulle bli vinnere i de lokale forhandlingene. I stedet ble de tapere. Mange merkantilt ansatte spør om de alltid skal være taperne susanne mall, Stavanger Først da vårblomstene begynte å spire, var resultatet av høstens lokale forhandlinger for de kommunalt ansatte i Stavanger klart. Dessverre var resultatet for Delta-medlemmene langt fra blomstrende. Susanne Mall, hovedtillitsvalg i Stavanger, er sint og frustrert over de lokale forhandlingene. Det har vært vanskelige forhandlinger, sier hun. lang fartstid Da hun og resten av Deltas lokale forhandlingsutvalg gikk inn i forhandlingene, hadde de prioriteringene klare: I år var det de merkantilt ansatte som skulle belønnes. I tillegg reagerte Delta på ny lokal lønnsstige for fagarbeidere. Flere av faggruppene var helt utelatt i stigen og ville ikke få lønnsøkning utover det sentrale tillegget som alle får. I den merkantile gruppen er det mange kvinner med mye realkompetanse. Partene sentralt var på forhånd enige om at kvinner og kompetanse skulle prioriteres lokalt, men tilbudet som kommunen ga både de utelatte fagarbeiderne og de merkantilt ansatte var så dårlig at Delta brøt forhandlingene. Tilbudet som kommunen ga, var dårligere enn den lønnen flere allerede hadde. Det kunne ikke Delta akseptere. Dermed gikk forhandlingene til behandling mellom ks og Delta sentralt. Først i midten av mars var resultatet klart og bare minimalt bedre enn da de brøt. frustrert Å få uttelling for realkompetanse har vist seg svært vanskelig i Stavanger. Det burde vært klarere sentrale føringer på hvordan realkompetanse skal vurderes. Hvis stillingene til mange av våre merkantilt ansatte lyses ut i dag, kreves det høyskoleutdanning. Men de som har stillingene i dag, får ingen lønnskompensasjon for de kunnskapene de har tilegnet seg i jobben, sier Mall. Dette har også seniorrådgiver Torhild S. Johannessen i Delta erfart. Når merkantile stillinger blir ledige, ansetter arbeidsgiver personer med høyskoleutdanning og lønner deretter. Dette betyr at stillingen merkantilt ansatte har i dag, er underbetalt. Den kompetansen de har tilegnet seg gjennom et langt yrkesliv og jobberfaring viser seg å ikke bli verdsatt. Når ansatte slutter, lærer dagens ansatte opp nyansatte som får langt høyere lønn enn dem selv. Dette er lønnsmessig nedprioritering av kvinnelige arbeidskraft uten høyskoleutdannelse. Disse har i mange år vært seriøse og trofaste arbeidstakere. Flere har også tatt tilleggsutdannelse som de heller ikke får uttelling for i nevneverdig grad, sier seniorrådgiver Torhild S. Johannessen i Delta. frustrerte medlemmer Medlemmene i Stavanger er frustrerte, men vet at Delta har stått på for dem. Mange merkantilt ansatte spør om de alltid skal være taperne. Mange andre yrkesgrupper tar dem igjen. De føler at de ikke er verdt noe når arbeidsgiver ikke innfrir deres krav, sier Mall.

7 nyheter 7 Hovedtillitsvalgt for Delta i Stavanger, Susanne Mall, og Stavanger kommune var og er uenige om hvilke grupper som burde prioriteres i de lokale forhandlingene. tema: lokale forhandlinger Fagarbeiderene som ble utelatt fra den nye lokale lønnsstigen fikk heller ingenting i forhandlingene. Jeg stiller meg fortsatt uforstående til arbeidsgivers tankegang under disse forhandlingene, sier Mall. Seniorrådgiver Torhild S. Johannessen påpeker at det ikke bare er i Stavanger at merkantilt ansatte uten høyskoleutdanning har kommet dårlig ut av de lokale forhandlingene de siste årene. Dette kan skyldes at oppmerksomheten har vært rettet mot andre sektorer, for eksempel skole-, barnehage- og helsesektoren hvor det er innført gode lokale lønnsstiger og ulike funksjonstillegg utover det som er fastsatt sentralt, sier Johannessen. KONKURRERER MED NABOKOMMUNENE For forhandlingssjef Tom Fossmark i Stavanger kommune var likelønn mellom kvinner og menn viktig i de lokale forhandlingene. Vi undersøkte lønnsforskjeller mellom kjønnene på de ulike områdene. Tidligere har vi prioritert fagarbeidere innenfor teknisk. Det kunne vi ikke forsvare å gjøre i år. I år ble fagarbeidere som jobber med barn og unge eller helse og omsorg prioritert. Det ble også kvinnelige ledere, sier Fossmark. Siden Stavanger konkurrerer om arbeidskraft med nabokommunene, ble det gjort endringer på lokale lønnsstiger hvor kommunen har rekrutteringsproblemer. Dette gjelder spesielt høyskolegrupper som sykepleiere og pedagogiske ledere, opplyser Fossmark. Hva med merkantilt ansatte? Det var ikke deres tur i år. De har vært prioritert tidligere. I dagens arbeidsmarked er det lett å rekruttere til disse stillingene, sier han. Realkompetanse er vanskelig å måle, men Fossmark mener at 16-årstrinnet på de lokale lønnsstigene til en viss grad belønner realkompetanse. Ellers ble det gitt tillegg for formalkompetanse der den er relevant og etterspurt. De fleste som fikk kompetansetillegg tilhører høyskolegruppene, sier forhandlingssjefen. >>>

8 tekst og foto siv m. bjelland bergen kommune Blandede erfaringer med å forhandle lokalt om de sentrale føringene: Kvinner og etter- og videreutdanning. Les meningene til Deltas dyktige lokale forhandlere: tema: lokale forhandlinger ETTERLYSER KVINNEPROFILEN I Moss kommune fikk de kvinnelige ansatte 0,3 prosentpoeng mer i de lokale forhandlingene enn menn. Er dette kvinneprofil, spør hovedtillitsvalgt i Moss. tekst gunhild lervåg Fjorårets oppgjør skulle være et likelønnsoppgjør. Endelig skulle kvinner få en større del av kaka. Men i Moss er verken kvinner eller kompetanse prioritert, i hvert fall ikke hvis det er snakk om kvinner uten høyskoleutdanning. Her har høyskolegruppene fått mest og resten bare smuler, mener Delta i Østfoldkommunen. Sykepleiere, førskolelærere, høyskolegrupper og fagledere i skolen har fått uttelling, mens medlemsgruppene til Delta og Fagforbundet fikk svært lite. Fagforbundet har en lønnsmasse på 31,9 prosent og fikk 20,9 i forhandlingene. Delta har en lønnsmasse på 10 prosent og fikk 8,1 prosent. Sykepleiernes lønnsmasse er på 7,7 prosent. De fikk 14,8 prosent, forklarer Toril Flakstad, forhandlingsleder og hovedtillitsvalgt for Delta i Moss kommune. brudd Hun har vært forhandlingsleder i ni år og har aldri opplevd maken. Ingen i Deltas forhandlingsutvalg var i tvil om at de måtte bryte forhandlingene. Arbeidsgiver var verken villig til å prioritere kvinner eller kompetanse. For eksempel krevde Delta at en kvinnelig barne- og ungdomsarbeider i sfo med ettårig videreutdanning i spesialpedagogikk på høyskole skulle få kroner for det. Hun fikk ingenting. Flere andre fagarbeidere med dokumentert, relevant videreutdanning er i samme situasjon. fikk lite Bruddet gikk til behandling i nemnd og i midten av april kom omsider resultatet. Vi fikk tillegg på kun tre personer og langt mindre enn vi ba om. En person fikk kroner på kompetanse. Ut fra utdanningens studiepoeng og hva arbeidsgiver ga i kompetanseforhandlingene, så skulle denne personen hatt , sier Flakstad som synes det virker som det først og fremst er arbeidsgiver som blir hørt i nemndbehandlingen. Flakstad har begynt å lure på om det er noen vits i lokale forhandlinger. Tenk på alle de bruddene som har vært i år, alt arbeid som har vært lagt med lokalt først, så lokalt og sentralt i forbindelse med alle bruddene og så får de fleste organisasjonene et resultat på lik linje med oss. kvinneprofil Moss kommune har en stor overvekt av kvinnelig ansatte. Kvinnene står for 84,5 prosent av alle årsverkene i Østfoldkommunen. I de lokale forhandlingene har de fått 84,8 prosent av den lokale potten. linda lohne Hovedtillitsvalgt i Bergen (konserntillitsvalgt med en koordinerende rolle i en gruppe på fem hovedtillitsvalgte). Vi synes det var vanskelig i 2010, særlig å få lønnstillegg for kompetanse. Vi synes vi mangler et system for å vurdere kompetanse. Det ble mye tilfeldig, og det ble uttrykt misnøye etterpå. «Hvorfor fikk ikke jeg når den fikk?». Kartleggingen fra både kommunene og vår side ble for tilfeldig. For at det skal kunne fungere med den type sentrale føringer trenger vi systemer for å vurdere formell og uformell kompetanse. I Bergen har vi enda ikke ett system for kompetanse. Håper å få det med tiden da det jobbes også med å få dette til i en kompetansemodul i det nye lønn og personalsystemet. I mange, særlig små kommuner, har de fått dette godt til. Hvorfor Bergen kommune ikke har fått det til tidligere er forunderlig men litt uvilje å satse/spandere dette tidligere har vi en formening om. 0,25 prosent av potten skulle gå til å belønne kompetanse. Det ble for lite penger. Det finnes mange medlemmer som har relevant realkompetanse og formalkompetanse som ikke belønnes. Jeg er for lokale forhandlinger hvis vi får skikkelige systemer og potten er stor nok. «Vi har ansatte i Bergen kommune, mange har videre- og etterutdanning.»

9 nyheter 9 selje kommune fjaler /askvoll kommune ullensvang herad kristian nave Hovedtillitsvalgt i Selje kommune (10 prosent) siden februar mars Landbruks- og arealforvaltningen. Det var første gang jeg var i forhandlinger som forhandlingsleder. Det var spennende. Vi er en liten kommune. Noen medlemmer var det lett å forhandle for, noen var arbeidsgiver villig til å betale mer for enn det vi forlangte. En tredje gruppe var det vanskelig å forhandle for. Det gikk stort sett greit å forhandle for de med sentrale føringer. Når det gjaldt kompetanse var det et dokumentasjonskrav knyttet til det, der var det litt fram og tilbake. Det resultatet vi var minst fornøyd med var kvinnelige ledere. Uformell kompetanse, der er vi heller ikke så fornøyde. Det vil vi jobbe videre med. Dette gjelder godt voksne ansatte på konsulentnivå. vinningen opp i spinningen Det kreves et stort apparat til å forhandle om små beløp. Det er en merkelig ressursbruk når en forhandler om såpass små beløp. Det skulle vært en litt større pott, for det viser seg at det blir skjevheter sentralt som kan rettes opp lokalt. Alternativet er å kutte de lokale forhandlingene. Da mister en muligheten til å kompensere skjevheter som oppstår sentralt. Lokale forhandlinger kan føre til litt gnisninger på små steder, vi skal plutselig dele oss i to og drive sterk interesseivaretaking. Det er en belastning fordi det skaper litt dårlig stemning på kontoret i 2 3 uker. sidsel høydal Hovedtillitsvalgt i kommunene Fjaler og Askvoll (20 prosent). Landbruksveileder / konsulent ved interkommunalt landbrukskontor (70 prosent) og verneombud/ hovedverneombud (ca 10 prosent). Mange er imot lokale forhandlinger, men det er ikke jeg. Mange står mellom de faste stigene og noen av dem kan bare løftes ved lokale forhandlinger. Noen kan en faktisk klare å løfte over i en ny lønnsramme. Mange medlemmer synes det er vanskelig å skrive krav og framheve seg selv og sine ferdigheter. Mitt råd til dem er at det er viktig å være kreativ i forhold til å synliggjøre oppgaver du har som andre ikke har. Jeg tenker noen ganger at det skulle vært mulig å belønne positivitet med lønnspåslag. Jeg føler at Delta har fått bra uttelling. Det gikk greit å få gjennomslag for de kravene som hadde de sentrale føringene som var nevnt (likelønn og kompetanse). Men problemet var at Delta hadde mange flere medlemmer blant konsulentene med mye erfaring, enn de andre organisasjonene. Selv om det i prinsippet ikke skal regnes på uttellingen mellom organisasjonene, så blir det gjort. Resultatet ble at noen fagarbeidere fikk et tillegg i Fagforbundet som ble kalt generelt tillegg / realkompetanse, mens Delta ikke fikk uttelling for samme gruppe. Dette var blodig urettferdig i mine øyne. Det var én sak som var vanskelig, men syntes ikke det var grunnlag for å bryte. kjellrun tveisme Hovedtillitsvalgt i Ullensvang Herad (7 prosent frikjøpt) 46 medlemmer, 35 aktive. Konsulent i kommunen med kontor på nav, knyttet til sosialtjenesten. Jobber med Husbanken; bostøtte, lån og tilskuddsordninger, og med gjeldsrådgiving. Utdannet økonom. Medlem i Kommunaløkonomisk Forbund. Jeg opplevde de lokale forhandlingene som gode, jeg fikk positive tilbakemeldinger og stort sett gode resultater. Vi har en god dialog med ledelsen. (Tidligere år har jeg hatt med meg Bjørn-Otto og Torbjørn fra servicesenteret i Bergen). Synes du det er ok med sentrale føringer på foredelingen av potten, slik det var denne gangen? Vi fikk gjennomslag for flere av våre medlemmer som har erfaring tilsvarende høyskoleutdanning, så svaret blir ja.

10 10 delta-lederen deltalederen KJERNEVIRKSOMHETEN I FOKUS! «For Delta er det viktig å fokusere på retten til heltidsstillinger for å få et anstendig lønnsnivå for hver enkelt ansatt.» Jeg er stolt av å lede en organisasjon med langt over 2000 tillitsvalgte og nær 100 ansatte som daglig arbeider for og med medlemmene i Delta. Ute på arbeidsplassene, på servicesentrene rundt omkring i landet og på hovedkontoret her i Oslo tas det daglig tak i utfordringer, muligheter og saker som direkte eller indirekte er med å gjøre hverdagen bedre for Deltas medlemmer. For Delta står lønns-og tarifforhandlinger sentralt nå. I en arbeidstakerorganisasjon er dette naturligvis kjernevirksomheten. Årets mellomoppgjør er allerede i gang. I Spekterområdet er det enighet i de innledende forhandlingene. Fristen for de videre forhandlingene i helseforetakene avtales senere, etter at oppgjøret i ks-området er avsluttet. I ks sektoren startet vi i slutten av april. Vi krevde en god reallønnsvekst for våre medlemsgrupper, og våre medlemmer skal ha sin del av verdiskapningen. Også de som jobber i offentlig sektor bidrar til verdiskapningen i samfunnet, og det er viktig at alle som er med på å skape de verdiene dette landet har i offentlig som privat sektor får sin rettmessige del av kaken. For Delta har det vært viktig fortsatt å ha fokus på de hovedmålsettingene som ble lagt til grunn ved hovedtariffoppgjøret i fjor. Vi er opptatt av at vi må ha en lønnspolitikk i offentlig sektor som bidrar til å løse fremtidens velferdsutfordringer. For å opprettholde rekruttering til offentlig sektor og sikre velferdstjenestene, er det viktig at offentlig ansatte ikke sakker akterut. Den siste tiden har debatten om rett til heltid og hva det innebærer for norske arbeidstakere versert i norske medier. Selv om kampen for heltid er kompleks, er den også svært viktig. For Delta er det viktig å fokusere på retten til heltidsstillinger for å få et anstendig lønnsnivå for hver enkelt ansatt. Vi vet at vi i tillegg mangler arbeidskraft og er derfor avhengig av å utløse mer av det arbeidskraftspotensialet som finnes. Ikke minst er det dokumentert i rapporten Arbeidsforskningsinstituttet (afi) har utarbeidet for Delta. En lovfesting løser ikke deltidsutfordringer alene, men det er et riktig og viktig skritt i retning av et mer anstendig arbeidsliv. Samtidig vil en lovfesting, som Delta støtter, være ett av mange tiltak som gjør det enklere for flere å jobbe mer, dersom de ønsker eller kan det. Vårens første nettverkssamlinger i Delta er nå gjennomført. Her har blant annet organisasjonsutviklingsprosessen (ou-prosessen) vært grundig gjennomgått og diskutert. Jeg er glad for tilbakemeldingene om at det var et bredt engasjement og mange gode innspill knyttet til utviklingen av Delta videre. Som jeg har understreket tidligere, vil alle innspill bli tatt med videre, og grundig vurdert før representantskapet i Delta endelig tar stilling til saken i høst. Med mai måned kommer våren, og våren inspirerer. Det blir lysere, varmere og litt lettere. Jeg ser fram til en spennende tid med forhandlinger og aktiviteter sammen med dere alle; medlemmer, tillitsvalgte og ansatte, for å skape enda bedre muligheter og nå nye mål for Delta som organisasjon og de vi alle arbeider for medlemmene. gunn olander forbundsleder

11 smånytt delta hjelper nyheter deg Nordmenn og dansker mest fornøyd Åtte av ti danske og norske arbeidstakere er fornøyde med arbeidshverdagen sin. Det viser en undersøkelse foretatt av Randstad, verdens nest største selskap innen rekruttering, bemanning og hr. Små rike land er på topp. Høye lønninger, lav arbeidsløshet, et fleksibelt arbeidsmarked, høyt utdannelsesnivå og lite hierarkiske arbeidsplasser skaper et godt arbeidsmiljø med fornøyde ansatte, sier Kristin Refsnes i Randstad Norge. I Japan er kun fire av ti fornøyde. Mange arbeidstakere er misfornøyde i Kina, Ungarn, Singapore, Hellas og Slovakia. Kilde Rekrutteringsselskapet Randstad A-mennesker tjener mer Søvnen har enorme konsekvenser for den enkelte. Det er tankevekkende at politikerne ikke har fokus på det, men bare snakker om sunt kosthold og mosjon, sier seniorforsker Jens Bonke ved Rockwool Fondet som vil ha mer fokus på søvn som en del av sunnhetsdebatten i samfunnet. Undersøkelsen viser at mange sover mindre enn de anbefalte 7 8 timene hver natt. Søvnmønsteret har til og med betydning for lønnen din, skal man tro den danske studien. A-mennesker tjener over syv prosent mer enn B-mennesker, men denne lønnsforskjellen har tidligere vært større. Det tolker vi som at samfunnet er et mindre utpreget A-samfunn i dag. Flere har deltidsjobb, fleksible arbeidstider eller kan arbeide hjemme, sier Bonke. Kilde: abcnyheter.no Foto: Shutterstock Kvinnene sykler til jobben Fjoråret ble et merkeår for kvinner i «Sykle til Jobben». I 37 år har dette vært en mannsdominert arena. Først i 2010 var det flere kvinner enn menn blant deltakerne. Og langt flere deltakere fra offentlig sektor deltok i fjor enn tidligere. Vi jobber aktivt for å motivere til aktive vaner, med bedriftsidrettslaget som primus motor, sier Svenn Erik Bolle, generalsekretær i Bedriftsidretten. «Sykle til Jobben» holder fokus på friske folk og frisk luft! Mindre co2-utslipp er like viktig som godt o2-opptak. Deltakerne registrerer tilbakelagte minutter hvor bilen har fått hvile. «Sykle til Jobben 2011» startet 3. mai og varer ut juni. Påmelding skjer på sykletiljobben.no. Kilde: Sykle til jobben Renholdere anbefales kombijobb Ved å kombinere anstrengende renholdsarbeid med lettere typer servicearbeid, som å dekke opp til møter, stå for servering, budtjeneste og bestille varer er resultatet lavere sykefravær, økt jobbtilfredshet og sterkere opplevelse av kontroll med egen jobbsituasjon. Det kommer fram av et nytt prosjekt fra København kommune. Prosjektet omfatter ca 100 personer i kommunens renholdsavdeling og ble startet i For å redusere omfanget av yrkesskader blant renholderne, har mange av dem tidligere vært ansatt på deltid. Men ved å lage denne typen kombinerte stillinger er det mulig for renholderne å ha full stilling uten at belastningsskadene øker. Snarere tvert imot, uttaler hr-konsulent i København kommune, Nicolai Bülow Tronche til Videncenter for arbeidsmiljø. Kilde: Aftenposten Deltas søsterorganisasjon sliter I en rekke amerikanske delstater hvor republikanerne har flertall svekkes de faglige rettighetene kraftig. Retten til kollektive avtaleforhandlinger og tariffavtaler har mange steder blitt fjernet. Gjennom den internasjonale sammenslutningen for fagforeninger i offentlig sektor, Public Services International (psi), går det ut støtteerklæringer til de fagorganiserte i usa. Kilde: Knut Roger Andersen, politisk rådgiver i Delta Illustrasjoner: Shutterstock

12 12 nyheter Helse Midt-Norge skal i mai ta stilling til om ambulansedriften skal være privat eller offentlig. Det har ambulansearbeiderne selv delte meninger om. Foto: Eirik Haugen/ambulanse.no tekst gunhild lervåg UENIGE OM PRIVAT ELLER OFFENTLIG DRIFT ER BEST Ambulansearbeidere i Midt-Norge har tidligere kjempet høylytt for å få offentlig arbeidsgiver. Nå vil mange av dem fortsette å jobbe for en privat driver. «Hvem vi jobber for, er ikke så viktig så lenge lønns- og arbeidsvilkår er gode.» Hovedtillitsvalgt frank grydeland

13 nyheter 13 De private driverne har blitt mer seriøse, mener Frank Grydeland. Erik Kollerud mener at Deltas innsats i forrige anbudsrunde gjorde de private tjenestene bedre. Fredrik Westmark i Ampy er redd de ansatte taper på privat drift. «Vi instruerer ikke medlemmer og tillitsvalgte i hva de skal mene. Vi har respekt for at det er ulike meninger om dette lokalt blant både medlemmer og tillitsvalgte.» erik kollerud, nestleder i Delta Høsten 2007 gikk 150 ambulansearbeidere i Midt-Norge i fakkeltog i Stjørdal for å demonstrere mot konkurranseutsetting av ambulansetjenesten i regionen. Mange fryktet at de ville gå ned i lønn hos de private driverne. De ansatte sto sammen og nektet å skrive under på kontrakter som innebar lønnskutt. Tillitsvalgte krevde at helseministeren grep inn og sørget for offentlig drift. Ambulansearbeiderne ble delvis hørt: Harde forhandlinger ført til lik lønn. Det regionale helseforetaket ble tvunget til å rydde opp i anbudsrot og betale millionerstatninger til anbudstapere. Direktøren for Helse Midt-Norge trakk seg på grunn ambulansesaken. ny anbudsrunde Fire år senere går debatten om offentlig eller privat drift av ambulansetjenesten fortsatt friskt i landsdelen. I mai skal styret i Helse Midt vedta en ny plan for de prehospitale tjenestene. Da skal helseforetaket ta stilling til om ambulansedriften skal være privat eller offentlig, om alle stasjoner skal bestå og hvor amk-sentralene skal være Blant ambulansearbeiderne har vinden snudd siden forrige anbudsrunde. Nå er flere av ambulansearbeiderne så fornøyde med de private driverne at offentlig drift ikke lenger er en kampsak for dem. forbedring i det private De private driverne har forandret seg siden forrige anbudsrunde. Nå er det ordnede arbeidsforhold. De er forpliktet til å følge kravene i kontrakten. Det er færre og større drivere, og de er mer seriøse, sier Frank Grydeland, hovedtillitsvalgt for Delta i det private selskapet nts Ambulanse i Nord-Trøndelag. Erik Kollerud, nestleder i Delta, mener at Deltas innsats i forrige anbudsrunde har gjort de private tjenestene bedre. Han er likevel klar på at Delta mener at offentlige kjerneområder ikke egner seg ikke for konkurranseutsetting og skal skjermes for dette. Ambulansetjenesten er etter vår mening innenfor det offentlige kjerneområdet, på lik linje med andre sykehustjenester. Derfor mener vi at tjenesten skal eies og drives det offentlige. Men vi instruerer ikke medlemmer og tillitsvalgte i hva de skal mene. Vi har respekt for at det er ulike meninger om dette lokalt blant både medlemmer og tillitsvalgte, sier Kollerud. En annen grunn til at flere ansatte ønsker fortsatt privat drift, er at de er redd sparekniven i det offentlige kan gå utover de mindre ambulansestasjonene. Mange frykter at sparing i helseforetakene kan føre til at ambulansestasjoner legges ned. Fordelen med anbud er det er låst for fem år om gangen, sier Grydeland som selv tror at frykten for sparing er overdrevet. delte meninger Den siste tida har Delta-tillitsvalgte lokalt frontet ulike meninger om privat drift i lokaleaviser og i nrk. >>>

14 14 nyheter Noen fronter det offentlige og noen det private. Vi er ikke tjent med en slik kamp, sier Frank Grydeland. Samtidig er han opptatt av at det er lov å ha ulike meninger i Delta. Kollegene mine er veldig delte i synet på offentlig eller privat drift. De vil ikke like om jeg tar stilling for det ene eller andre, sa plasstillitsvalgt Anne Cath Messe i Inntrøndelag Ambulanse, avdeling Leksvik, da ambulansetillitsvalgte var samlet i Trondheim i mars. enige om kravene På samlingen ble de rundt 20 tillitsvalgte enige om hvilke krav som bør stilles til arbeidsgiver, uavhengig om driften er privat eller offentlig: Pensjonsvilkårene skal tilsvare det de har i offentlig drevet ambulansedrift. Lik lønn og arbeidsvilkår for alle ambulansearbeidere i Midt-Norge Hjemmevakt må bort Dagens ambulansestruktur bør bestå Likhet i drift, sertifisering, videreutdanningsmuligheter og kvalitet på tjenesten De ansatte skal slippe å søke på sin egne jobber ved skifte av arbeidsgiver Det skal være to fagarbeidere på hver ambulanse Hvis kravspesifikasjonene er gode, er det ikke så stor forskjell på offentlig og privat driver. Det er viktig å få til gode rammer, sa plasstillitsvalgt Janita Holm i Falck Emergency på Frøya på tillitsvalgtsamlingen. god kravspesifikasjon I april hadde fire av Deltas tillitsvalgte et møte med ledelsen i Helse Midt hvor de informerte om de ansattes krav. Det er viktig å bidra til en god kravspesifikasjon til anbud. Ledelsen lyttet til oss og at dialogen var bra, sier Frank Grydeland som deltok på møtet. Han håper at ambulanseansatte også i Midt-Norge snart må få slippe å søke på jobbene sine hvert femte år når tjenestene blir satt på nytt anbud. Hvis det hadde vært å regne som en virksomhetsoverdragelse, hadde vi sluppet det, sier Grydeland. ønsker ro Ambulansepersonellets Yrkesorganisasjon (Ampy) i Delta går også inn for offentlig drift av ambulansene. De er redd de ansatte taper på privat drift blant annet fordi de får dårligere pensjonsordninger. Det må skapes ro i ambulansetjenesten. Tjenesten må organiseres slik at fokus blir på å behandle pasienter godt og ikke til en ustoppelig debatt om konsekvensene av anbud og konkurranseutsetting, mener leder i Ampy, Fredrik Westmark. Uansett om det blir privat eller offentlig drift, skal vi få til en god ambulansetjeneste i Midt-Norge. Det har vi i dag. Hvem vi jobber for, er ikke så viktig så lenge lønns- og arbeidsvilkår er gode, mener Frank Grydeland. det offentlige overtar Rundt prosent av ambulansearbeiderne landet rundt har det offentlige som arbeidsgiver. Ambulansetjenesten hadde i 2009 ca årsverk. Av disse er 400 privat ansatt. De fleste av dem er i Midt-Norge. I Midt-Norge er ambulansetjenesten for det meste drevet av private firmaer på kontrakt med Helse Midt-Norge. I byene er ambulansene drevet av helseforetakene selv, mens de er privat drevet i distriktene. Sykehuset Innlandet vedtok i 2009 å drifte ambulansene selv. Overtakelsen skjer gradvis fram mot De andre helseforetakene driver nå ambulansetjenesten selv. De tillitsvalgte i Midt-Norge lister opp disse fordelene og ulempene ved privat og offentlig drift av ambulansene: Fordeler ved offentlig ambulansetjeneste Driver kan ikke gå konkurs Slipper ny arbeidsgiver hvert femte år Bedre lønns- og avtaleverk Bedre forutsigbarhet Felles arbeidsgiver i hele helseforetaker, felles tillitsvalgte, lettere å få til samhørighet Ulemper ved offentlig ambulansetjeneste Fare for nedskjæringer og innsparinger Mer variabel lønn Dårligere utstyr og muligheter for kurs Lokale tilpasninger blir dårligere Fordeler ved privat drift av ambulansetjenesten Interne utviklingsmuligheter innen bedriften Bedre lokale tilpasninger og påvirkningsmulighet Utskifting av utstyr og biler ved hver anbudsrunde Kort vei til aktive ledere Lik lønn Tilhørighet til driveren Ulemper ved privat drift av ambulansetjenesten Kun lønn det kan konkurreres på Tøying av avtaleverket oppstår Uproff ledelse Lite forutsigbarhet og mange forskjellige arbeidsgivere Den billigste av gitt kvalitet for anbudet

15 din arbeidsdag 15 tekst og foto hege heløe STORTRIVES I BARNEHAGEN Tove Haugseth fra Bardu er en sprudlende, engasjert og positiv person. Som barne- og ungdomsarbeider er hun spesielt opptatt av hvordan barna har det og hun setter sin ære i å se hvert enkelt barns behov. navn: Tove Haugseth alder: 48 år sivilstatus: Gift, to barn kommune: Bardu stilling: Barne- og ungdomsarbeider med spesialpedagogikk yrkesorganisasjon: Barneog ungdomsarbeiderforbundet lønn: Kr tillitsverv: Plass- og hovedtillitsvalgt i Delta, og er i representantskapet for Troms. Hva gjør du på jobben? Tilrettelegger for fri lek og voksenstyrte oppgaver. Rammeplan for syv områder skal ivaretas. Beskriv en vanlig arbeidsdag? Jeg går vakter og starter syv, åtte eller kvart på ni om morgenen. Jeg tilrettelegger og tar imot barn om morgenen. Der forbereder jeg frokost og deltar på morgenmøter. Der får vi oversikt over hvem som er til stede og informerer om hva som skal gjøres i løpet av dagen. Vi har også to utetider om dagen. Arbeidsantrekket? Det er dongeribukse og collegegenser. Det er mest praktisk i en barnehage. Føler du at du får utvikle deg i jobben? Ja, jeg holder meg faglig oppdatert og leder faglitteratur og naturligvis Bufposten. Hva gjør du om ti år? Jeg jobber fremdeles i barnehagen. Jeg trives veldig bra! Hva ville du sagt til Delta-lederen dersom du traff henne på tomannshånd? At Delta må fronte at det må tilrettelegges for lærlinger. Hva er det beste med jobben? Ungene, samarbeidet med kollegene og foreldrene. Hva er det som er mest utfordrende med jobben din? Det å se hvert enkelt barns behov. Hvilke fritidssysler har du? Jeg liker motorsport og bilcross på både to og fire hjul. Jeg liker å se på og har løpslederlisens i Norges bilsportforbund. Ellers så liker jeg turer i skog og mark både på ski og til fots. Hva liker du å spise og drikke? Jeg er veldig glad i elgskav, taco og rødvin.

16 16 nyheter tekst og foto gunhild lervåg FORBEDRER DELTAS STUDIETILBUD Delta og yrkesorganisasjonenes studietilbud går nå til alle medlemmer uavhengig av hvilken yrkesorganisasjon de er med i. Unni Skullerud Førrisdahl, Jan Inge Tvedt, Mariann Fjeldstad, Kjell Norgård og Gro Bengtson jobber sammen for å gjøre Deltas studietilbud bedre og mer tilgjengelig for alle. Hilde Iren Lossius og Kristin Vik er også med i arbeidsgruppa, men var ikke tilstede da bildet ble tatt. tillitsvalgte i delta har lenge kunnet høste studiepoeng gjennom tilbudene organisasjonen har skreddersydd for dem. Flere yrkesorganisasjoner har hatt egne høyskolestudier for sine medlemmer. Nå er alle studietilbudene gjort tilgjengelig for alle. mer å velge i For ett år siden gikk ledere fra ulike yrkesorganisasjoner i Delta sammen med opplæringsavdelingen og Deltas utdanningsrådgiver om å utvikle og markedsføre kurs i fellesskap. Resultatet er at alle studiekurs nå tilbys alle både medlemmer, tillitsvalgte og ikke-medlemmer. Tidligere har kursene og studietilbudene bare gått til utvalgte grupper. fornøyde studenter Jan Inge Tvedt, leder i Kommunaløkonomisk Forbund leder arbeidsgruppa som har fått i oppdrag å se på mulighetene for felles utvikling og markedsføring av alle studietilbud som er utviklet i Delta-systemet. Med seg har han Gro Bengtson fra Norsk Helsesekretærforbund, Hilde Iren Lossius fra Skolenes Kontoransattes Landsforbund, Mariann Fjeldstad fra Barne- og ungdomsarbeiderforbundet, Unni Skullerud Førrisdahl, Kjell Norgård og Kristin Vik fra Delta. De fleste studietilbudene er utviklet i samarbeid med Høgskolen i Buskerud, men Kommunaløkonomisk Forbund har også god erfaring med å samarbeide med Universitetet i Stavanger, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Universitetet i Agder. stor etterspørsel Til høsten får barne- og ungdomsarbeidere og assistenter som arbeider i barnehage, skole og sfo, et etterlengtet studietilbud. Da starter en årsenhet i barneog ungdomsarbeiderfag, fordelt på fire moduler over to år.

17 nyheter 17 De første ukene etter at studietilbudet ble kjent, fikk rundt 50 henvendelser om dette hver dag. Henvendelsene viser at det er et stort behov for videreutdanning for denne gruppa. De fleste tilbud er rettet mot førskolelærere. Vårt tilbud er rettet mot assistenter og fagarbeidere, sier leder Mariann Fjeldstad i Barne- og ungdomsarbeiderforbundet. pris Den første modulen i høgskolestudiet i barne- og ungdomsarbeid kroner for medlemmer, mens ikke-medlemmer må ut med kroner. Tillitsvalgte på hovedtillitsvalgtnivå eller tilsvarende og ledere av yrkesorganisasjonene, får dekket kursavgift, opphold og reise når de går på kurs som er relevante for vervet. Forutsetningen er at de fra tidligere har gjennomført både grunnopplæring og tre fordypningskurs i Deltas opplæringsløp søk stipend Som medlem i Delta kan du søke om stipend til kompetanseutvikling i form av etter- og videreutdanning eller andre læringstiltak. For studier på hel- eller deltid ved universiteter/høgskoler og fagskolestudier kan medlemmer få dekket inntil kroner i året. For videregående skole, grunnskole, yrkesfaglige kurs eller tilsvarende, kan Delta støtte med inntil kroner i året. Søknadsfristen for stipend er 1. mars og 1. oktober. Les mer om stipend på delta.no/medlemsfordeler. lære hele livet Arbeidstakere med lite eller ingen formell utdanning, deltar mindre i videreutdanning og på kurs enn de med høyere utdanning. For Delta er det viktig at alle arbeidstakere får tilgang til faglig oppdatering og får en kompetanse som møter kravene i arbeidslivet. Derfor satser Delta bevisst på å gi medlemmene tilbud om kurs og studier og på å styrke medlemmenes faglige ståsted. Deltas ferske medlemsundersøkelse viser at medlemmene opplever at Delta har et bedre yrkesfaglig tilbud og bedre opplæring av tillitsvalgte enn andre arbeidstakerorganisasjoner. «Henvendelsene viser at det er et stort behov for videreutdanning for denne gruppa. De fleste tilbud er rettet mot førskolelærere.» mariann fjeldstad, leder i Barne- og ungdomsarbeiderforbundet (buf) vårens studietilbud: Nettverksrelasjoner og påvirkningsprosesser (10 studiepoeng) Grunnleggende arbeidsrett (15 studiepoeng) Økonomistyring i kommunesektoren (5 studiepoeng) Praktisk personalarbeid (5 studiepoeng) Lønn og regnskap (15 studiepoeng), del av Saksbehandling i offentlig forvaltning høstens studietilbud Høgskolestudium i barne- og ungdomsarbeid, del 1 (15 studiepoeng) Jus (15 studiepoeng) i «Saksbehandling i offentlig forvaltning» (60 studiepoeng, kan bygges ut til bachelorutdanning). Arkivstudier (30 studiepoeng) Tarikkavtaler og lønnsdannelser (10 studiepoeng) Veiledningstudier (15 studiepoeng) Praktisk personalarbeid (5 studiepoeng) Arbeidsrett (15 studiepoeng). Kurset er allerede fulltegnet STIPEND TIL OSLO-DELTA-ERE Stiftelsen for Osloavdelingen av Delta kan yte stipend i forbindelse med videreutdanning til medlemmer under Nettverk Delta Oslo. Styret i stiftelsen har fastsatt følgende kriterier: Det ytes stipend til yrkesrelatert videreutdanning/etterutdanning/ faglig vedlikehold/fagbrev. Stipend ytes i form av refusjon av dokumenterte utgifter. Det ytes inntil 50 prosent av de dokumenterte utgifter. Maksimum stipend er kroner 5 000,- per søker per år. Søknadsfrist for stipend er 30. juni og 31. desember hvert år. Avgjørelse om stipend foretas innen 30. september og 31. mars hvert år. Søknadsblankett fås ved henvendelse til htv-kontoret i Lakkegt 3, Oslo eller til lokal htv i Oslo.

18 18 nyheter tekst og foto siv m. bjelland (bergen) gunhild lervåg (lyngdal) og hege heløe (finnmark) ny demokratimodell Administrasjonsdirektør Lars Erik Wærstad var tilstede på alle nettverkene og forklarte hvilke endringer som er foreslått. Her viser han plansjen med virksomhetsmodellen som arbeidsgruppa går inn for. DELTA SKAL FORANDRES Engasjementet er stort når tillitsvalgte diskuterer hvordan Delta skal endres lokalt. På tillitsvalgtsamlinger i hele landet har ny demokratimodell blitt debattert i vår.

19 nyheter 19 Hvordan skal Delta organiseres lokalt i framtida for å gi medlemmene det beste tilbudet? Dette spørsmålet sto sentralt da hovedtillitsvalgte over hele landet møttes til regionale nettverkssamlinger i mars. I 2008 bestemte representantskapet i Delta at en gruppe skulle gå gjennom den lokale organiseringen av Delta. Nå har gruppa konkludert, og administrasjonsdirektør Lars Erik Wærstad har reist rundt fra nettverk til nettverk for å presentere gruppas forslag til organisering og få innspill fra de tillitsvalgte. Det er flott at utvalget har brukt så lang tid på det, og at de ikke serverer et ferdig produkt, men hører på innspillene. Det er viktig å gjøre et godt arbeid så vi får en modell som vi kan ha i mange år, sier konserntillitsvalgt i Bergen, Linda Lohne. Folk som har vært i en organisasjon lenge ser ikke lenger om noe er feil. «Det er bare slik vi alltid har gjort det», svarer de når utenforstående spør. Det er derfor bra at det tas tak i. Det er viktig at det fungerer i en organisasjon, sier Rita Larsson Mathisen fra Kvalsund i Finnmark. virksomhetsmodell Utvalget går inn for at Delta skal organiseres lokalt etter virksomhet, heller enn geografi. Den øverste avtaletillitsvalgte for en virksomhet skal fortsatt være leder for det lokale leddet. Bakgrunnen for dette prosjektet har vært å avklare hvem som skal ha stemmerett ved valg og nominasjoner slik at det blir rettferdig. Representantskapet tar den endelige avgjørelsen til høsten, men før den tid skal medlemmer og tillitsvalgte få mulighet til å si sin mening og påvirke modellen. Vi trenger en formell organisasjonsstruktur som inviterer til fellesskap og som gir full råderett over egne medlemmer. Formell organisasjonsstruktur skal ikke være til hinder for samarbeid, men det er nødvendig for å kunne gjennomføre valg, understreker Wærstad. Han legger vekt på at forutsetningen for suksess, er å ha tillitsvalgte på arbeidsplassen. Da er det nødvendig å bruke ressursene til å vokse der vi har tillitsvalgte, mener Wærstad. Han peker på at helseforetakene vil komme bedre ut ved den nye ordningen. En liten kommune med inntil 50 medlemmer får en stemme, og et helseforetak kan maksimalt få syv til åtte stemmer. Dermed må syv små kommuner slå seg sammen for å få like mange stemmer som et stort helseforetak. mindretall i det private prosent av Deltas medlemmer er ansatt i ks eller Spekter. Kommuner, fylkeskommuner og helseforetak er foreslått som selvstendige lokale ledd. Dermed er de fleste medlemmene sikret til- knytning til et lokalt ledd, hvor ansvaret for det lokale leddet ligger hos den øverste avtaletillitsvalgte for virksomheten, sier Lars Erik Wærstad. foreslått stemmefordeling: Inntil 50 medlemmer = 1 stemme medl = 2 stemmer medl = 3 stemmer medl = 4 stemmer medl = 5 stemmer medl. = 6 stemmer medl. = 7 stemmer 801 medl. el fl.= 8 stemmer et mer demokratisk delta Representantskapet vedtok i 2007 en gjennomgang av organisasjonsmodellen. En vanskelig nominasjonsprosess og påfølgende valg i 2008 gjorde behovet for endringer tydelige. Flere var bekymret for rettferdigheten i representasjonen. Etter valget i 2008 var konklusjonen at Delta ikke har et velfungerende organisasjonsdemokrati. Organisasjonsstrukturen er ulik i regionene, og regler praktiseres ulikt. Nå foreligger det forslag fra en prosjektgruppe til justeringer av lokal og sentral organisasjonsmodell, som har blitt presentert på alle nettverkssamlingene i Delta i vår. Det vil bli avholdt to nettverkssamlinger til i år i forkant av representantskapsmøtet i november i år. Da skal som ny organisasjonsmodell vedtas. FRA LYNGDAL I SØR TIL ALTA I NORD HAR TILLITSVALGTE DISKUTERT NY DEMOKRATIMODELL FOR ORGANISASJONEN. PÅ DE NESTE SIDENE KAN DU LESE HVA SOM BLE SAGT. >>>

20 20 nyheter <<< sidsel høydal sogn og fjordane region 3 «En er opphengt i det en kjenner som trygt og godt» htv 20 prosent frikjøpt Landbruksveileder Konsulent ved interkommunalt landbrukskontor 70 prosent + ca 10 prosent som verneombud / hovedverneombud. sidsel høydal har jobbet på landbrukskontor siden 1976 og har lang fartstid i ulike fagforeninger med vekselvis staten og kommunen som arbeidsgiver. Kommunene Fjaler Askvoll kommune har felles landbrukskontor og Sidsel Høydal er én dag i Askvoll og resten i Fjaler. I tillegg til å forhandle (være htv) for både Askvoll og Fjaler, forhandler hun for ka-medlemmer i Fjaler Kyrkjelege Fellesråd og er kontaktperson for noen i asvl-bedrift. Den lokale organiseringen fungerer fantastisk godt i dag. Jeg drar med meg erfaringer fra den ene kommunen til den andre. Fjaler kommune er annerledes organisert enn Askvoll. Slik det foreslås vil hver kommune være et lokalt ledd. Da vil trolig Askvoll forsvinne som lokalt ledd, og jeg tror Delta vil miste den kommunen. For Delta sin del ser jeg på det som negativt. Jeg ble veldig usikker på hva de mener. Det har til nå vært om å gjøre å få et så stort lokalt ledd som mulig for å øke innflytelsen. Det blir å smuldre opp igjen. Jeg er litt skeptisk. Jeg er opptatt av at vi ikke skal glemme medlemmene på de plassene de ikke har tillitsvalgte. Jeg er sannsynligvis inne i min siste periode som htv, og er på jakt etter en etterfølger. Jeg er usikker på om noen av de som er aktuelle vil være villige til å ta på seg Askvoll. Jeg tror det kommer til å komme en masse kommunesammenslåinger. Askvoll og Fjaler er små kommuner, og Hyllestad er enda mindre. Jeg ser for meg at disse tre kommer til å bli slått sammen. Da vil det løse seg. På sikt tror jeg dette med kommuneleddet vil forsvinne i forhold til ka-området. Det er for tiden veldig mye som skjer der med omsyn til organisering. En er opphengt i det en kjenner som trygt og godt, og så vet en ikke hva som venter av forandring. linda lohne hordaland region 3 «Virksomhetsmodellen er best, men stemmevektingen må justeres» htv Bergen Konserntillitsvalgt med en koordinerende rolle i en gruppe på fem hovedtillitsvalgte medlemmer aktive. Jeg synes det er viktig at vi får en modell som gjør at de fleste skal føle seg ivaretatt. Av de to modellene som er lagt fram går jeg inn for virksomhetsmodellen. Geografimodellen vil være å ta et skritt tilbake. For vår del kan det bli bra å utvikle den virksomhetsmodellen som er foreslått, men for oss som er store trengs det en mer rettferdig fordeling enn den som er framlagt. Jeg vil komme med innspill til valgordningen når det gjelder vektingen av stemmene. Det er flott at de har brukt så lang tid på det og at de ikke serverer et ferdig produkt, men hører på innspillene. Det kan være vanskelig å gi respons umiddelbart når forslaget blir presentert. Det hadde vært ok å sitte litt i en gruppe og summe før du gir tilbakemelding. Det er viktig å gjøre et godt arbeid så vi får en modell som vi kan ha i mange år. Store og små avdelinger skal ha likeverdig representasjon. Selv om vi er store skal vi ikke komme og «ta hele kaken». kjellrun tveisme hordaland region 3 «Vil gi bedre oversikt over midlene jeg har til rådighet» htv Ullensvang Herad (7 prosent frikjøpt) Hordaland fylke, region 3 46 medlemmer, 35 aktive. Kjellrun Tveisme er konsulent i kommunen med kontor på nav, knyttet til sosialtjenesten hvor hun jobber med Husbanken; bostøtte, lån og tilskuddsordninger, og med gjeldsrådgiving. Hun er utdannet økonom og medlem i Kommunaløkonomisk Forbund. Jeg opplevde det som nyttig å bli orientert slik som vi ble på nettverkssamlingen. Jeg ser at det kan være behov for enkelte endringer. I min kommune fungerer det greit også i dag for mitt arbeid som tillitsvalgt i en liten kommune. Det som vil bli av endringer er at vi blir et lokalt ledd der jeg får ansvar for økonomi. Det er en fordel for meg å vite bedre hva jeg har til rådighet av midler. Jeg tror endringene det vil kunne ha større konsekvenser for store kommuner. ny demokratimodell

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere Prioriteringer i hovedoppgjøret 2014: Hva mener du? Våren 2014 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre en rekke veivalg før kravene våre kan utformes. I dette arbeidet

Detaljer

Tema for denne tariffkonferansen er fra Tariff 2008 til tariff 2009.

Tema for denne tariffkonferansen er fra Tariff 2008 til tariff 2009. 1 Åpning tariffkonferanse 21. April Da har jeg fått gleden av å ønske alle tillitsvalgte på kommunal sektor velkommen til denne tariffkonferansen på Quality. Vi er i dag godt og vel 170 tillitsvalgte fra

Detaljer

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Tariffoppgjør og likelønn Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Spørsmålene Hvordan står det til med likelønn etter årets hovedtariffoppgjør? Hva er likelønn?

Detaljer

1. Drammen kommunes lønnspolitikk skal være fleksibel og bærekraftig

1. Drammen kommunes lønnspolitikk skal være fleksibel og bærekraftig LOKAL LØNNSPOLITIKK 1. Drammen kommunes lønnspolitikk skal være fleksibel og bærekraftig Dette innebærer at lønnspolitikken er utformet slik at en utnytter de muligheter som ligger innenfor eksisterende

Detaljer

HVA MENER DU? HOVEDOPPGJØRET 2014 PRIORITERINGER I HOVEDOPPGJØRET 2014: TIL BARNEHAGE LÆRERE

HVA MENER DU? HOVEDOPPGJØRET 2014 PRIORITERINGER I HOVEDOPPGJØRET 2014: TIL BARNEHAGE LÆRERE PRIORITERINGER I HOVEDOPPGJØRET 2014: HVA MENER DU? Våren 2014 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre en rekke veivalg før kravene våre kan utformes. I dette arbeidet

Detaljer

Tariffområdet Spekter. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Tariffområdet Spekter. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Tariffområdet Spekter Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Vår tids kontorsekretær SELVSTENDIG, ALLSIDIG, ANSVARLIG

Vår tids kontorsekretær SELVSTENDIG, ALLSIDIG, ANSVARLIG Vår tids kontorsekretær SELVSTENDIG, ALLSIDIG, ANSVARLIG Fagforbundet tar utfordringen med å styrke kontorsekretærens yrkesstatus Rapporten Den nye sekretæren handler om kontorsekretærens arbeidssituasjon

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

Debattnotat: Er lønn viktig for deg?

Debattnotat: Er lønn viktig for deg? Side 1 av 8 Skriv ut Lukk vindu Debattnotat: Er lønn viktig for deg? NSF, 01.06.2015 Til NSF-medlemmer i helseforetakene: Har du meninger om hva NSF bør prioritere i lønnsoppgjøret i 2016? Nå har du som

Detaljer

Debattnotat: Er lønn viktig for deg?

Debattnotat: Er lønn viktig for deg? Debattnotat: Er lønn viktig for deg? Til NSF-medlemmer i tariffområdet Virke, Landsoverenskomst for helse- og sosiale tjenester: Har du meninger om hva NSF bør prioritere i lønnsoppgjøret i 2016? Nå har

Detaljer

Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune

Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune 0 Innholdsfortegnelse 1. MÅL... 2 2. LØNNSFASTSETTING - POLITIKK... 2 2a Kriterier for individuell avlønning individuell vurdering... 3 2b Relevant etter- og videreutdanning...

Detaljer

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta Hva driver Delta med? Delta er i likhet med STAFO en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon tilsluttet YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Delta organiserer 70.000 medlemmer hvorav de

Detaljer

Vedtatt kommunestyret 01.10.13 jfr. Sak 54/13

Vedtatt kommunestyret 01.10.13 jfr. Sak 54/13 1 1 INNLEDNING OG MÅLSETTING 1.1Utvikling 1.2Målsetting 2 HANDLINGSPLAN OG LØNNSPOLITISKE UTFORDRINGER 2.1Målsetting for handlingsplan 2-1-1 Alternativ lønnsplassering 2.2Lønnspolitiske retningslinjer

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR FAGFOBUNDET AKERSHUS side 1

HANDLINGSPLAN FOR FAGFOBUNDET AKERSHUS side 1 HANDLINGSPLAN FOR FAGFOBUNDET AKERSHUS 2017 side 1 FAGFORBUNDETS HOVEDPRIORITERINGER: Strategiske valg og prioriteringer for 2017 Arbeidsliv, tariff og pensjon Offentlige tjenester i egenregi Verve, aktivisere

Detaljer

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Offentlig sektor håndhever dine og mine lovgitte rettigheter. Statlige og kommunale tjenester har stor innvirkning på våre liv. Akademikerne

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM.

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. TID: 01.06.2016 kl. 08.30 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Tillitsvalgt du som leder

Tillitsvalgt du som leder Tillitsvalgt du som leder Hva ønsker vi å oppnå? Øke egen bevissthet på deg som tillitsvalgt og leder Metode: Teori refleksjon og diskusjon Enhver organisasjon trenger en «høvding» Selv om stammekultur

Detaljer

Din stemme teller. Kommuner som stiller opp. for faste ansettelser

Din stemme teller. Kommuner som stiller opp. for faste ansettelser VALG 2015 Kommuner som stiller opp for faste ansettelser Støtter Støtter ikke Det er i lokalsamfunnene vi lever og arbeider. Det er her velferden skapes. Kommunene har ansvaret for at barn og unge får

Detaljer

I går sang Maria Haukaas Mittet, Har en drøm. For 3 år siden mente mange at vi var i drømmeland når satt oss et mål for medlemsvekst, men!

I går sang Maria Haukaas Mittet, Har en drøm. For 3 år siden mente mange at vi var i drømmeland når satt oss et mål for medlemsvekst, men! Dirigenter, representanter, gjester gode kamerater! I går sang Maria Haukaas Mittet, Har en drøm. For 3 år siden mente mange at vi var i drømmeland når satt oss et mål for medlemsvekst, men! Vi har aldri

Detaljer

Lokale forhandlinger 2012. Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger

Lokale forhandlinger 2012. Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger Lokale forhandlinger 2012 Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger Hva vi skal snakke om: Økonomisk ramme Parter Hjemler Forberedelser Fremgangsmåte Roller og oppførsel Tariffoppgjøret

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

KS-området. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

KS-området. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 KS-området Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Lønnspolitiske retningslinjer. Vedtatt i kommunestyret , sak K 16/150

Lønnspolitiske retningslinjer. Vedtatt i kommunestyret , sak K 16/150 Lønnspolitiske retningslinjer Vedtatt i kommunestyret 15.12.2016, sak K 16/150 INNHALD: 1 Innledning...3 2 Formålet med den lokale lønnspolitikken...3 3 Grunnlaget for den lokale lønnspolitikken...3 4

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om likelønn - avlønning av foreldreveiledere

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om likelønn - avlønning av foreldreveiledere Anonymisert versjon av uttalelse i sak om likelønn - avlønning av foreldreveiledere Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A av 30. juni 2008. A har lavere lønn enn en mannlig kollega

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

ArkivsakID: JournalpostID: Arkivkode: Dato: 13/ / LØNNSPOLITISKE RETNINGSLINJER

ArkivsakID: JournalpostID: Arkivkode: Dato: 13/ / LØNNSPOLITISKE RETNINGSLINJER ArkivsakID: JournalpostID: Arkivkode: Dato: 13/4116-9 14/14568 410 18.06.2014 LØNNSPOLITISKE RETNINGSLINJER 1. INNLEDNING Strand kommune ønsker å ha en aktiv og stimulerende lønnspolitikk som gir forutsigbarhet

Detaljer

DNMF går til Unio: Styrker profesjonsarbeidet

DNMF går til Unio: Styrker profesjonsarbeidet DNMF går til Unio: Styrker profesjonsarbeidet 2 DNMF TIL UNIO I 2014 DNMF TIL UNIO I 2014 3 En prosess hvor profesjon er viktig Styret i DNMF har vedtatt å søke om medlemskap i Unio. Unio er den riktige

Detaljer

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Realkompetanse Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Forord Samfunnets krav til høyere og mer spesialisert kompetanse gjør at utdanning blir stadig viktigere.

Detaljer

Kjære alle sammen! Kjære venner, gratulerer med dagen.

Kjære alle sammen! Kjære venner, gratulerer med dagen. Kjære alle sammen! Så utrolig flott å være her i Drammen og feire denne store dagen sammen med dere. 1. mai er vår dag. Vår kampdag. Jeg vil begynne med et ønske jeg har. Et ønske som jeg vil dele med

Detaljer

Lønninger og arbeidsvilkår

Lønninger og arbeidsvilkår Klubb for og av våre medlemmer Velkommen Lønninger og arbeidsvilkår Stå sammen En god arbeidsgiver Velkommen til IE-klubben i ESS Vi vil at du skal ha det bra på jobb. At du skal ha ei god lønn å leve

Detaljer

Lokale forhandlinger. Abelia 5. mai 2011

Lokale forhandlinger. Abelia 5. mai 2011 Lokale forhandlinger Abelia 5. mai 2011 Før forhandlingene Lønnssystem/lønnsfastsettelse Lønnspolitikk Retningslinjer og vurderingskriterier De fire kriterier felles forståelse Informasjon Lønnsdata for

Detaljer

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo MOTTATT 31) JUN2010 ARBEIDSDEPARTEMFNTFT Deres ref.: 201001331 - BOS Vår ref: Dato: FBH

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2008

Inntektspolitisk uttalelse 2008 Inntektspolitisk uttalelse 2008 Unio krever at: AFP videreføres som en like god ordning som i dag. Gode offentlige tjenestepensjoner sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordningene

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Lokale forhandlinger 2013 lønnspolitisk drøftingsmøte kap 3.4

Lokale forhandlinger 2013 lønnspolitisk drøftingsmøte kap 3.4 Lokale forhandlinger 2013 lønnspolitisk drøftingsmøte kap 3.4 Disposisjon / agenda Rede grunnen for gode forhandlinger jfr HTA 3.2.1 HTA om kapittel 3.4 Foreslått revisjon av lokal lønnspolitikk Verktøy

Detaljer

Gjennomføring av lokale forhandlinger i NHO-området

Gjennomføring av lokale forhandlinger i NHO-området Gjennomføring av lokale forhandlinger i NHO-området - Et tipshefte for tillitsvalgte Innhold Lokale forhandlinger i NHO-avtaler... 2 1. Generelt om lokale forhandlinger... 2 2. Hvem gjennomfører lokale

Detaljer

Tariffområdet Oslo kommune. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Tariffområdet Oslo kommune. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Tariffområdet Oslo kommune Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. Du er viktigst! Veiledning for medlemsrekruttering i NNN

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. Du er viktigst! Veiledning for medlemsrekruttering i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Du er viktigst! Veiledning for medlemsrekruttering i NNN 1 Du er selv det beste argumentet! Du kjenner arbeidsplassen. Du kjenner kolleger og arbeidskamerater.

Detaljer

KFOs prinsipprogram. Kontakt KFO. Prinsipprogram Vedtatt av KFOs representantskap juni 2005

KFOs prinsipprogram. Kontakt KFO. Prinsipprogram Vedtatt av KFOs representantskap juni 2005 Kontakt KFO KFO resurssenter Brugata 19, Postboks 9202, 0134 Oslo Tlf: 21 01 36 00. Faks: 21 01 36 50 E-post: kfo-post@kfo.no Internett: www.kfo.no Region 1 Nordland, Troms og Finnmark KFOs servicesenter

Detaljer

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg.

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg. Vår ref.: Dato: 12/1551 07.10.2013 Sammendrag Saksnummer: 12/1551 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 22. mars 2013 Klager mener at manglende jobbforespørsler fra bemanningsselskapet

Detaljer

Strategisk plan TYDELIG MODIG STOLT

Strategisk plan TYDELIG MODIG STOLT Strategisk plan 2016 2020 TYDELIG MODIG STOLT 1 NSFs visjon Det naturlige valg for sykepleiere, sykepleierstudenter og jordmødre til beste for pasienten. NSFs formål NSFs formål er flerfoldig, med samfunnspolitisk,

Detaljer

Nr Fagforbundet avd. 211 har kontor i Gamle porten. murhuset ved siden av inngang 6.

Nr Fagforbundet avd. 211 har kontor i Gamle porten. murhuset ved siden av inngang 6. Nr. 2. 2016 Håper du har hatt en fin ferie og har ladet batteriene for vinteren. Fygearket er et informasjonsbrev som sendes til alle medlemmene i Fagforbundet, Helse Stavanger HF. Arket kommer ut 2 ganger

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen

Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen Innhold Utdanningsforbundet mener... 3 Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen...

Detaljer

Hovedtariffoppgjøret Pr. 1. mai 2014

Hovedtariffoppgjøret Pr. 1. mai 2014 Y R K E S O R G A N I S A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D K O M M U N E OSLO Hovedtariffoppgjøret Pr. 1. mai 2014 Dok. 3 28. april kl. 12:00 Innledning Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Detaljer

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Hovedavtalen. Statlig og kommunal sektor

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Hovedavtalen. Statlig og kommunal sektor GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN Hovedavtalen Statlig og kommunal sektor Hovedtemaer 1. Hvem er partene? 2. Rettigheter og plikter for tillitsvalgte 3. Tilrettelegging for tillitsvalgtarbeid

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

Lønnspolitiske retningslinjer

Lønnspolitiske retningslinjer RISSA KOMMUNE Lønnspolitiske retningslinjer Rissa kommune Vedtatt i administrasjonsutvalget 20.2.2012 1 Innhold 2 Formål... 3 3 Virkeområde... 3 3.1 Lederstruktur... 3 3.2 Avgrensing... 3 4 Grunnlag for

Detaljer

Organisasjonsgrader med vekt på organisering blant arbeidstakere med høyere utdanning

Organisasjonsgrader med vekt på organisering blant arbeidstakere med høyere utdanning Organisasjonsgrader med vekt på organisering blant arbeidstakere med høyere utdanning Innledning for NTL Forskningsinstitutter 1 Tema for innledningen Organisasjonsgraden innen NTLs områder Dvs. staten,

Detaljer

en arbeidstakerorganisasjon i vekst og utvikling

en arbeidstakerorganisasjon i vekst og utvikling en arbeidstakerorganisasjon i vekst og utvikling Fra bestillingsmannsforening til moderne fagforbund Deltas historie starter helt tilbake i 1890 da Bestillingsmennenes forening i Christiania ble etablert.

Detaljer

LOKAL LØNNSPOLITIKK Vadsø Kommune Vedtatt av Vadsø kommunestyre 19.12.2013 1 KONOMIREGELMENT

LOKAL LØNNSPOLITIKK Vadsø Kommune Vedtatt av Vadsø kommunestyre 19.12.2013 1 KONOMIREGELMENT LOKAL LØNNSPOLITIKK Vadsø Kommune Vedtatt av Vadsø kommunestyre 19.12.2013 1 Innholdsfortegnelse Bakgrunn... 3 Overordnede mål og prinsipper for lokal lønnpolitikk... 3 Hvem omfattes av planen?... 4 Taushetsplikt...

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN FOR HATTFJELLDAL KOMMUNE

LØNNSPOLITISK PLAN FOR HATTFJELLDAL KOMMUNE LØNNSPOLITISK PLAN FOR HATTFJELLDAL KOMMUNE Godkjent i kommunestyret den: XXXXX 1 INNHOLD 1. Innledning 2. Målsetting 3. Grunnlag for lønnspolitikken 4. Kriterier 5. Utøvelse av lokal lønnspolitikk gjennomføring

Detaljer

Fagforbunds blekka. Nr. 4, august 2013, 18. årgang Opplag: Bilder fra jubileumsfesten! Tilbud til pensjonistene Medlemsmøte 24.

Fagforbunds blekka. Nr. 4, august 2013, 18. årgang Opplag: Bilder fra jubileumsfesten! Tilbud til pensjonistene Medlemsmøte 24. Fagforbunds blekka Nr. 4, august 2013, 18. årgang Opplag: 1.350 Bilder fra jubileumsfesten! Tilbud til pensjonistene Medlemsmøte 24.09 . Hvorfor medlemsmøte om tariffkrav? Tariffavtalen er grunnmuren for

Detaljer

Organisasjonsmessig behandling Tariff Oslo. Steffen Handal 3/

Organisasjonsmessig behandling Tariff Oslo. Steffen Handal 3/ Organisasjonsmessig behandling Tariff 2014- Oslo Steffen Handal 3/ 9-2013 Disposisjon Prosessen i den organisasjonsmessige behandlingen Grunnlagsdokumentet Lønnsutvikling De ulike elementene i tariffoppgjøret

Detaljer

NMCUs demokratimodell - presentasjon av rapporten fra arbeidsgruppa. Årsmøtet tar konklusjonene i rapporten fra arbeidsgruppa til etterretning

NMCUs demokratimodell - presentasjon av rapporten fra arbeidsgruppa. Årsmøtet tar konklusjonene i rapporten fra arbeidsgruppa til etterretning NMCUs årsmøte 2009 Vedtektene 4, Innmeldte saker Sak 1: Forslagstiller: Forslag: Begrunnelse: Sentralstyrets kommentar: NMCUs demokratimodell - presentasjon av rapporten fra arbeidsgruppa Sentralstyret

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om hele, faste stillinger - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Hele faste stillinger Dette er et ti minutters kaffekurs med tema hele faste stillinger. Først

Detaljer

Arbeider du i en privat barnehage. har barnehagen tariffavtale?

Arbeider du i en privat barnehage. har barnehagen tariffavtale? Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? 2 Utdanningsforbundet Med over 159 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges nest største fagorganisasjon. Vi organiserer medlemmer fra

Detaljer

Sammen for kvalitet. MIO tar ansatte på alvor

Sammen for kvalitet. MIO tar ansatte på alvor Sammen for kvalitet Sammen for kvalitet Fagforbundet setter søkelyset på kvalitet på offentlige tjenester. Forbundet ønsker å vise i praktisk arbeid og med gode eksempler at medlemmene gjør en viktig

Detaljer

Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse

Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse Takk for at du velger å avsette noen minutter til å svare på denne undersøkelsen! Undersøkelsen handler om kommunikasjon og deltakelse i egen organisasjon.

Detaljer

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største

Detaljer

Organisasjons- og evalueringsprosjektet. Fagforeningens evaluering

Organisasjons- og evalueringsprosjektet. Fagforeningens evaluering Organisasjons- og evalueringsprosjektet Fagforeningens evaluering Rundskriv 11/08 Organisasjons- og evalueringsprosjektet i landsmøteperioden 2005 2009 Fase B Evalueringsfasen EVALUERINGSPROSJEKT Organisasjons-

Detaljer

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger

Detaljer

Uravstemning i tariffoppgjøret mellom Utdanningsforbundet og Oslo kommune vedrørende hovedtariffoppgjøret 2016

Uravstemning i tariffoppgjøret mellom Utdanningsforbundet og Oslo kommune vedrørende hovedtariffoppgjøret 2016 Oslo 19. mai 2016 Til medlemmene ansatt i Oslo kommune Uravstemning i tariffoppgjøret mellom Utdanningsforbundet og Oslo kommune vedrørende hovedtariffoppgjøret 2016 Uravstemningsdokument Forhandlingene

Detaljer

Dette er et ti minutters kaffekurs med tema hele faste stillinger. Først en kort historie om Bente.

Dette er et ti minutters kaffekurs med tema hele faste stillinger. Først en kort historie om Bente. Dette er et ti minutters kaffekurs med tema hele faste stillinger. Først en kort historie om Bente. Bente er 42 år. Hun har 20 års erfaring fra pleie og omsorgssektoren. Hun har 35 % stilling på et sykehjem.

Detaljer

Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven. Lars Kolberg, seniorrådgiver LDO

Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven. Lars Kolberg, seniorrådgiver LDO Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven Lars Kolberg, seniorrådgiver LDO Hovedbudskap (mangelen på) likelønn er to ting Begge deler krever langsiktig, systematisk arbeid Lønnsgapet 14,2

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer

Det store heltidsvalget en veileder for lokalt arbeid med heltidskultur. Foto: Magnar Solbakk/ Brønnøy kommune

Det store heltidsvalget en veileder for lokalt arbeid med heltidskultur. Foto: Magnar Solbakk/ Brønnøy kommune Det store heltidsvalget en veileder for lokalt arbeid med heltidskultur Foto: Magnar Solbakk/ Brønnøy kommune 1 Forord I februar 2013 inngikk KS, Fagforbundet, Delta og Norsk Sykepleierforbund (NSF) en

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE

LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE Vedtatt i formannskapet 11.10.2012 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Lokal lønnspolitikk... 3 1.3 Lønnsforskjeller og lik lønn mellom kjønnene... 3 1.4 Rekruttere

Detaljer

Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje

Detaljer

Lokal lønnspolitikk i KS. Hva omfatter lokal lønnspolitikk? Lønnspolitisk dokument (lønnspolitisk plan)

Lokal lønnspolitikk i KS. Hva omfatter lokal lønnspolitikk? Lønnspolitisk dokument (lønnspolitisk plan) Lokal lønnspolitikk i KS Lokal lønnspolitikk i KS Lønnssystemet i Hovedtariffavtalen (HTA) i KS forutsetter en lokal lønnspolitikk, jf. kapittel 3, pkt. 3.2, som skal gjøres kjent for alle ansatte. Arbeidsgiveren

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

Hemne kommune. Lønnspolitiske retningslinjer

Hemne kommune. Lønnspolitiske retningslinjer 05/1531-2 Hemne kommune Vedtatt i Hemne kommunestyre som sak 53/06 den 29.08.06 2 Innhold 1. FORMÅL... 3 2. VIRKEOMRÅDE... 3 3. GRUNNLAG FOR VURDERING AV LOKAL LØNN... 3 3.1 GENERELLE FØRINGER... 3 3.1.1

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats

Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats Lønnssamtalen Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats Hva er en lønnssamtale? > I forkant av den årlige lønnsgjennomgangen foretar leder og ansatt en evaluering av den ansattes presta

Detaljer

Det vises til tidligere Tariffnytt som omhandler detaljene i årets oppgjør, og at resultat er godkjent for de fire ovennevnte tariffavtaler.

Det vises til tidligere Tariffnytt som omhandler detaljene i årets oppgjør, og at resultat er godkjent for de fire ovennevnte tariffavtaler. Nr: 45/2012/MP Dato: 24.08.2012 Sendt til: Virksomheter som er bundet av Landsoverenskomst for barnehager, Landsoverenskomst for helse og sosial m.v., Landsoverenskomst for utdanning og Landsoverenskomst

Detaljer

Lokale forhandlinger 2013 lønnspolitisk drøftingsmøte kap 5

Lokale forhandlinger 2013 lønnspolitisk drøftingsmøte kap 5 Lokale forhandlinger 2013 lønnspolitisk drøftingsmøte kap 5 Disposisjon / agenda Rede grunnen for gode forhandlinger jfr HTA 3.2.1 HTA om kapittel 5 Foreslått revisjon av lokal lønnspolitikk Verktøy og

Detaljer

LOKALE LØNNSFORHANDLINGER I PRIVAT-SEKTOR 2016

LOKALE LØNNSFORHANDLINGER I PRIVAT-SEKTOR 2016 (Dette rundskrivet sendes som e-post hvis noen ønsker papirkopi, ta kontakt med sekretariatet) Til - Styret i Naturviterne - Privat - Forhandlingsutvalg - Tillitsvalgte RUNDSKRIV 2016 Oslo, april 2016

Detaljer

Tariffguide for nybegynnere

Tariffguide for nybegynnere Tariffguide for nybegynnere 2 Tariffguide for nybegynnere Tariffavtaler, lønnsramme, overheng, glidning og uravstemning? Du har hørt ordene, men hva ligger i begrepene? Denne brosjyren gir en kortfattet

Detaljer

Medbestemmelse på arbeidsplassen. Modul

Medbestemmelse på arbeidsplassen. Modul Medbestemmelse på arbeidsplassen Modul 1 08.09.2011 1 Ulike tariffavtaler. Hovedtariffavtalen: Lønns- og arbeidsvilkår for den enkelte arbeidstaker Hovedavtalen: Forholdet mellom arbeidsgiver og organisasjonene

Detaljer

Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven. Claus Jervell

Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven. Claus Jervell Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven Claus Jervell Hovedbudskap Mangelen på likelønn kan defineres på to nivåer; samfunnsnivå individnivå Begge deler krever langsiktig, systematisk arbeid

Detaljer

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Riktig lønn blir aldri umoderne Gode arbeidsforhold er helt 2007 Å oppleve at vi får riktig lønn

Detaljer

Hovedsatsningsområder

Hovedsatsningsområder Hovedsatsningsområder 2013-2015 1 Målstruktur Tannhelsesekretærenes Forbund ThsF 2 Hovedmål 1. Evne til påvirkning/premissleverandør 1.1. Politisk arbeid ThsF skal etablere og opprettholde samarbeid med

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Lønnspolitisk plan for. Hattfjelldal kommune

Lønnspolitisk plan for. Hattfjelldal kommune Lønnspolitisk plan for Hattfjelldal kommune Forslag til revidert utgave av 12.09.2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTING... 4 Overordnet mål... 4 Mål... 4 3. GRUNNLAG FOR LØNNSPOLITIKKEN... 4 4.

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. nyansert. ansvarsfull. bindeledd. engasjert. troverdig. modig. rettferdig. omtenksom. etisk. kompetent. hjelpende.

Ny som tillitsvalgt. nyansert. ansvarsfull. bindeledd. engasjert. troverdig. modig. rettferdig. omtenksom. etisk. kompetent. hjelpende. modig troverdig ansvarsfull engasjert kompetent nyansert Ny som tillitsvalgt nyskapende rettferdig hjelpende omtenksom etisk bindeledd Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Velkommen som tillitsvalgt

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1 Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 1 2 www.utdanningsforbundet.no Velkommen som tillitsvalgt Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

Detaljer

Tillitsvalgte og permisjon

Tillitsvalgte og permisjon Tillitsvalgte og permisjon 1-2 Samarbeid.. De tillitsvalgte er representanter for vedkommende organisasjoners medlemmer overfor arbeidsgiver. Arbeidstakere, tillitsvalgte og arbeidsgiver har rett og plikt

Detaljer

Høring: Åpenhet om lønn lønnsstatistikker og opplysningsplikt (forslag om endringer i diskrimineringslovene)

Høring: Åpenhet om lønn lønnsstatistikker og opplysningsplikt (forslag om endringer i diskrimineringslovene) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet v/elisabeth Vigerust Deres ref.: Vår ref.: Dato: 12/6321 HH 13. desember 2012 Høring: Åpenhet om lønn lønnsstatistikker og opplysningsplikt (forslag

Detaljer

Lønnsdannelse Lønnsprosesser Personalpolitikk

Lønnsdannelse Lønnsprosesser Personalpolitikk Lønnsdannelse Lønnsprosesser Personalpolitikk FKT 20. mars 2013 Trygve Nøst, KS Bedrift Små bedrifter, særlige utfordringer Partene i bedriften: Arbeidsgiver: Daglig leder, styreleder Arbeidstaker: De

Detaljer

HOVEDAVTALEREVISJONEN

HOVEDAVTALEREVISJONEN VEDLEGG TIL PROTOKOLL HOVEDAVTALEREVISJONEN 1.1.2010 K S SISTE KRAV/TILBUD I Revisjon av Hovedavtalen pr. 1.1.2010 Ny og/eller endret tekst er merket med kursiv (endringer siden KS krav/tilbud 2 er merket

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling Arbeidsgiverpolitikk fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 21. juni 2012 Arbeidsgiverpolitikk Arbeidsgiverpolitikk er de verdier, holdninger og den praksis som arbeidsgiver står for og praktiserer

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR FAGFOBUNDET AKERSHUS 2016

HANDLINGSPLAN FOR FAGFOBUNDET AKERSHUS 2016 HANDLINGSPLAN FOR FAGFOBUNDET AKERSHUS FAGFORBUNDETS HOVEDPRIORITERINGER: Strategiske valg prioriteringer for Arbeidsliv, tariff pensjon Konkurranseutsetting, privatisering sosial dumping Kommunereformen

Detaljer

Lokale forhandlinger. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Lokale forhandlinger. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Lokale forhandlinger Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Resultat, protokoller, tabeller, møteboka Gå inn på din medlemsgruppe og velg «lønnsoppgjøret 2012» s2 Resultat,

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Arkivsaksnr: 2014/5995 Klassering: 515 Saksbehandler: Karsten Saugestad LØNNSPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR STEINKJER KOMMUNE Trykte vedlegg:

Detaljer

Hovedtariffoppgjøret Strategikonferansen i Buskerud, Bente Stenberg-Nilsen, Arbeidslivsområdet, stab

Hovedtariffoppgjøret Strategikonferansen i Buskerud, Bente Stenberg-Nilsen, Arbeidslivsområdet, stab Hovedtariffoppgjøret 2016 Strategikonferansen i Buskerud, 25.01.2016 Bente Stenberg-Nilsen, Arbeidslivsområdet, stab KS - største arbeidsgiverorganisasjonen i offentlig sektor (og nest størst i Norge)

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer