Klimaprosjektet Sluttrapport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klimaprosjektet 2009 2011 Sluttrapport"

Transkript

1 Klimaprosjektet Sluttrapport

2 Klimaprosjektet : Sluttrapport 2

3 1. forord Klimaprosjektet er et resultat av Vestregionens satsning på en bærekraftig utvikling i regionen, med hovedfokus på kommunenes energibruk og klimagassutslipp fra egen virksomhet. Denne sluttrapporten gir en oversikt over hvordan Klimaprosjektet har vært gjennomført, hvilke resultater som er fremkommet og anbefalinger om veien videre. Klimaprosjektet har engasjert mange ansatte i kommunene. Mellom 2 3 fagressurser fra hver kommune har deltatt i arbeidsgrupper og nettverksgrupper. Dette har bidratt til at Klimaprosjektet har vakt interesse i resten av landet og at Vestregionen på flere områder blir sett på som et forbilde for andre byer og regioner i Norge. Både Bærum, Drammen og Øvre Eiker har foregangsprosjekter som passivhus skoler og barnehage. Røyken og Jevnaker har vist gode eksempler innenfor utbyggingsavtaler og byggesaksbehandling som fremmer energieffektiv bygging. Asker er den første kommunen i Norge med politisk vedtak om at alle kommunale nybygg skal være basert på passivhus-modellen. Klimaprosjektet har innenfor bygg/eiendomsområdet blant annet samarbeidet med Enova, Framtidens byer og KS. Klimaprosjektet har fått finansiell støtte fra Statens bygningstekniske etat sitt kompetanseprogram KoBE og Mijøverndepartementet via Framtidens byer. Klimaprosjektet og Bærum har etablert en modell for Energi- og klimagassregnskap som nå kan benyttes av andre byer og kommuner i Norge. Norconsult har innhentet data fra kommunene og etablert et sett med indikatorer som er tilpasset kommunenes energi- og klimaplaner. Modellen er koordinert med andre relevante aktører, eksempelvis KS, NVE, Klif og Statistisk sentralbyrå (KOSTRA-prosjektet). Delprosjektet er støttet av Framtidens byer og metoden er blitt testet av de statlige virksomhetene Statsbygg, Entra Eiendom, ROM Eiendom, Forsvarsbygg og Vestre Viken. Økt nasjonalt og internasjonalt fokus på klimaendringer, mer energieffektive bygg og reduksjon av klimagasser har selvfølgelig vært med på å dra prosjektet i positiv retning. Samtidig erfarer vi at energi- og klimaeffektive tiltak er et område som i varierende grad har blitt prioritert i stramme kommunebudsjetter. Kompetansebygging og erfaringsutveksling har vært viktige momenter. Klimaprosjektet har på dette området arbeidet sammen med ulike organisasjoner som for eksempel Nito, Norsk Teknologi, Grønn byggallianse, Grønn Bil og miljøorganisasjonene Bellona og Zero. I arbeidet med å øke andelen miljøsertifiserte kommunale virksomheter har Stiftelsen Miljøfyrtårn vært en viktig støttespiller. I forbindelsen med avslutning av Klimaprosjektet har Miljøfyrtårn invitert Vestregionen til et samarbeid om å videreføre og styrke arbeidet med å øke andelen miljøsertifiserte virksomheter i regionen. Klimaprosjektet har videre samarbeidet med prosjektet Økoløftet, som har som formål å øke andelen økologiske produkter i Drammensregionen. Samarbeidet har vært knyttet til kravene i Miljøfyrtårn som er tilpasset skoler og barnehager. Klimaarbeidet i kommunene avsluttes ikke med dette prosjektet, men kommunene har fått en plattform som skal bidra til at kommunene kan styrke sin bærekraftige utvikling gjennom robuste og gode løsninger. Samtidig ligger det en utfordring til Vestregionen om å ivareta de etablerte nettverkene og videreutvikle de verktøy/metoder som er utviklet i Klimaprosjektet. Vi vil med dette få takke alle som har bidratt med finansiering, fagkunnskaper og engasjement i Klimaprosjektet! Svein-V. Thorgersen (leder) rådmann, Svelvik ragnar Sand Fuglum Direktør for Teknikk og kultur, Asker Stig Hvoslef Spesialrådgiver Klima og miljø, AFK Nina Solberg Fung. daglig leder, Vestregionen unni Larsen prosjektleder Klimaprosjektet 3

4 4

5 2. INNHOLD 1. Forord 3 3. Innledning 6 4. Anbefalinger og resultater Anbefalinger for veien videre Energi i bygg Energi og klimagassregnskap Miljøsertifisering av kommunale virksomheter Kommunale kjøretøy og transport Resultater i Klimaprosjektet Energi i bygg Energi og klimagassregnskap Miljøsertifisering av kommunale virksomheter Strategi og kommunal transport og kjøretøyer Strategier og målsetninger Metode og organisering Gjennomføring tiltak og resultat Energireduksjon i kommunale bygg % energireduksjon i eksisterende bygg % av alle nybygg skal være lavenergibygg referansebygg (passivhus) spredt i regionen Nettverksbygging og kompetanseutvikling Utarbeide og bruke felles struktur på klimarapportering og energiregnskap Identifisere og ta i bruk likeartede måleindikatorer Utarbeide felles rapporteringsopplegg/ system Miljøsertifisering av kommunale bygg og virksomheter Modell for gjennomføring av miljøsertifisering i Vestregionen Samarbeid med Stiftelsen Miljøfyrtårn Samarbeid med Økoløftet Strategi for kommunal transport og kjøretøy Rask utvikling innen miljøvennlige kjøretøy Status i Vestregionen Utvikling av strategier for kommunale kjøretøy og transport Samarbeidspartnere 30 Vedlegg 1 Status målsetninger og tiltak 32 Vedlegg 2 Oversikt over deltakere i Klimaprosjektet

6 3. Innledning Vestregionen hadde i 2008 en visjon om at «Vestregionen skal ha og ta en ledende nasjonal rolle i arbeidet med klima- og energispørsmål». Hovedområdene som man ønsker å arbeide med var: Energieffektivisering av kommunale bygg Miljøsertifisering av kommunale virksomheter Reduksjon av klimagass fra kommunale kjøretøy og transport For å kunne vurdere og måle effekten av gjennomførte tiltak ønsket man å utvikle et verktøy for måling og dokumentasjon av klimagassutslipp. Premissene for verktøyet/regnskapet var at det skulle være enkelt å bruke og i samsvar med kommunenes vedtatte klimaplaner. Hva skal så til for at en region skal ha en ledende nasjonal rolle i arbeidet med klima- og energispørsmål? Det finnes flere oppfatninger om dette, men ofte handler det om et sterkt og godt lederskap, med tydelige målsetninger, høy kompetanse og evne til å gjennomføre. Noen gode indikatorer for å kunne måle seg med andre regioner, kan være antall foregangsprosjekter, antall miljøsertifiserte virksomheter og dokumentert reduksjon i energibruk og klimagasser. Men dette vil ofte ikke være tilstrekkelig for å kunne inneha en ledende posisjon. I tillegg må kontakten mot myndigheter, organisasjoner og næringslivet være etablert og regionen må vise en aktiv holdning og fronte sine målsetninger og engasjement. 6

7 Klimaprosjektet har valgt å arbeide med de ressursene som allerede finnes i regionen. En kartlegging av status på energi- og klimaområdet i første fase av prosjektet, avdekket et sterkt fagmiljø på mange av områdene som man ønsket å arbeide med. Det ble etablert fagspesifikke arbeidsgrupper med tilhørende fagnettverk. Arbeidsgruppene består i dag av spesialister som har arbeidet med ulike utfordringer innenfor fagfeltet. Nettverksgruppene består av dedikerte fagpersoner fra alle kommunene i Vestregionen. Kompetanseheving og utvikling av nye metoder og verktøy har stått sentralt i prosjektet. Vi har etablert kontakt med statlige myndigheter, forskningsmiljøer og ikke minst etablerte og anerkjente fagmiljøer. Vestregionen har etablert flere pilot- /foregangsprosjekter som har gitt oss viktige erfaringer som vil være nyttig for andre kommuner eller organisasjoner. Klimaprosjektet har derfor vært opptatt av å dele våre erfaringer både intern i regionen, men også med eksterne samarbeidspartnere, både offentlige og private. Om Vestregionens oppnår sin visjon en gang i fremtiden, avhenger av selvfølgelig av kommunene selv. Erfaringene fra Klimaprosjektet vil være et godt grunnlag for å bygge veien videre. Vi tror at ett av suksesskriteriene i Klimaprosjektet har vært å etablere gode fagnettverk for å øke den generelle fagkompetansen i kommunen. Gjennom erfaringsutveksling både eksternt i regionen og med eksterne aktører har energiog miljøansvarlige i kommunene fått et reelt nettverk å diskutere faglige temaer og utfordringer. Dette har bidratt til en kontinuerlig utvikling og igangsetting av energi- og klimareduserende tiltak i alle kommuner. 7

8 4. Anbefalinger og resultater 4.1 Anbefalinger for veien videre Et av de største suksesskriteriene i prosjektet har vært kompetanseutvikling gjennom erfaringsutveksling og nettverksbygging innad i regionen og med andre kompetansemiljøer. Vi vil i dette kapitelet gi noen anbefalinger til utvikling og videreføring av det igangsatte arbeidet i Vestregionen. Anbefalingene som gis er i samsvar med Vedlegg 1 «Status målsetninger og tiltak». Videre bør Klimaprosjektet sees i sammenheng med tilsvarende prosjekter som pågår eller er under utvikling, f. eks i Osloregionen Energi i bygg Anbefaling: Koordinering og erfaringsutvikling mellom kommunene i Vestregionen bør videreføres. Ansvar for oppfølging legges til Drammen Eiendom KF, som kan påta seg ansvar for videre oppfølging. Det utarbeides en aktivitetsplan for Energi i byggnettverket som bør inneholde: Oppfølgingsmøter mellom nabokommuner Nettverkssamling (egne eller i samarbeid med f.eks Nito eller Enova) Rapportering til Energi- og klimagassregnskap Videre arbeid med energiledelse, herunder energioppfølging og identifisering og gjennomføring av tiltak Kommunene bør arbeide videre med de viktigste elementene for å få til en kontinuerlig energireduksjon i bygg: Etablere energiledelse gjennom ledelsesforankring, energioppfølgingsverktøy og reelle budsjetter Dedikert bemanning med tydelig mandat Identifisere, prioritere og gjennomføre tiltak Energi og klimagassregnskap Anbefaling: Kommunene bør videreføre prosjektet. Det bør søkes støtte om videre arbeid fra Framtidens byer, alternativt bør Vestregionen se på muligheten for å finansiere et slikt prosjekt. Ansvar for oppfølging legges til Bærum kommune og Lier kommune. Begge kommunene har sagt seg villig til å videreføre prosjektet. Det utarbeides en aksjonsplan for prosjektet i 2012, som bør inneholde følgende momenter: Koordinering og oppfølging av bruk av Energi- og klimagassregnskap i kommunene i Vestregionen. Avklare kontaktflate med Framtidens byer Videreutvikling av verktøyet til et effektivt web-basert rapportering. Ny søknad til Framtidens byer. Bærum kommune og Lier kommune bør i begynnelsen av 2012 invitere Vestregionens kommuner til en work-shop innen temaet. Vi anbefaler at kostnadene dekkes av kommunene som deltar. 8

9 4.1.3 Miljøsertifisering av kommunale virksomheter Anbefaling: Stiftelsen Miljøfyrtårn ønsker å dra nytte av den erfaringen som Klimaprosjektet har fått gjennom prosjektet. Klimaprosjektet anbefaler at det etableres en samarbeidsavtale mellom Buskerud fylkeskommune, Vestregionen og Stiftelsen Miljøfyrtårn om koordinering og etablering av en stilling hos Vestregionen eller en annen kommunal/ fylkeskommunal aktør i regionen. Miljøfyrtårn har tilbudt å støtte en stilling med kr ,- årlig i en 2-års periode. Statens Landbruksforvaltning har bedt Stiftelsen Miljøfyrtårn om å søke midler til kompetanseheving, synliggjøring og kommunisering av økologiske produkter for å nå det nasjonale målet om 15 % økologiske produkter innen Klimaprosjektet har bidratt til søknaden, der en evt. Miljøfyrtårnressurs i Vestregionen kan bidra til økt fokus på økologiske produkter i samarbeid med Økoløftet i Drammensregionen. Buskerud Fylkeskommune har sagt seg interessert å koordinere arbeidet med en etablering en slik ressurs. Innspill til stillingsbeskrivelse er utarbeidet av Vestregionen. Kontaktperson er Liv Wennerberg i Buskerud fylkeskommune Kommunale kjøretøy og transport Asker kommune er trolig den kommunen som har kommet lengst i arbeidet med å utvikle strategi for klimavennlige kjøretøy. Vi anbefaler at den endelige transport og kjøretøystrategien presenteres og gjøres tilgjengelig for Vestregionens kommuner. Kommunene bør igangsette prosesser, gjerne sammen, for å etablere gode tiltak for å redusere klimagassutslipp fra kommunale kjøretøy. Vestregionens klimaprosjekt har for meg vært en viktig arena for å knytte kontakter og utveksle erfaringer med kollegaer i samarbeidskommunene. Det er mye kompetanse i regionen og samarbeidet danner grunnlag for å sterke nettverk og felles satsning. Tor Reierth, Svelvik kommune 9

10 4.2 ResulTATer i Klimaprosjektet Våre resultater innen dette området viser at det er stor forskjell i av gjennomføring av energieffektivisering i kommunale bygg. Arbeid med energieffektivisering må sees i et langsiktig perspektiv, og erfaringer viser at det tar tid å implementere energiledelse og rigge organisasjonen slik at energieffektivisering blir en naturlig prosess i eiendomsutvikling og drift. Gevinsten er energireduksjon som gir årlige besparelser i driftsbudsjett Energi i bygg 15 % reduksjon av energibruk i kommunale bygg På grunn av lav kvalitet i energidata de første årene, er det vanskelig å dokumentere en evt. reduksjon i prosjektet. I kommuner med et godt energioppfølgingssystem (EOS) har man kunnet dokumentere en reell energireduksjon pr. år. Bærum viser en energireduksjon på 4 5 % årlig, mens Drammen viser en energireduksjon på rundt 11 % bare i En kvalifisert vurdering av samlet innrapportert energibruk og oversikt over gjennomførte tiltak viser tendens til at energibruken er redusert i alle kommuner i løpet av prosjektperioden. Kommunene bør opprettholde årlig innrapportering til administrativ ledelse i kommunen. Alle kommuner bør anskaffe seg et web-basert energioppfølgingssystem og etablere energiledelse i organisasjonen. 50 % av alle nybygg skal være lavenergibygg Ved prosjektstart ble det etablert flere kriterier og tiltak for å få til lavenergi i forhold til Teknisk forskrift 97. I løpet av prosjektperioden har det bygningstekniske regelverket blitt utviklet, og innehar i dag ca. 25 % strengere energikrav enn ved prosjektstart. Klimaprosjektet har laget egne anbefalinger både for nybygg og eksisterende bygg der hensikten er å redusere energibruk til «lavenergibygg». For nybygg erstattes anbefalingene av Energimerkeordningen som er etablert, og vi anbefaler alle kommuner å minimum bygge B-bygg iht., energimerkeordningen. Dette tilsvarer dagens nivå for «lavenergibygg». Kommuner som har hatt større utbyggingsprosjekter, har i hovedsak bygget lavenergibygg. Bærum har vedtatt at alle nybygg skal være lavenergi bygg, Høvik skole i Lier og Midtbygda skole i Røyken er utviklet etter lavenergiprinsipper. Asker kommune har vedtatt at alle nybygg skal utvikles som passivhus-standard. 3 4 referansebygg (passivhus) spredt i regionen Andelen forbildeprosjekter og referanseprosjekter er høy i regionen. Av noen kan nevnes at Bærum hadde første passivhus kommunale barnehage (Storøya) og Drammen hadde første passivhus skole (Marienlyst) i Norge. Øvre Eiker bygger ny passivhus skole og Lier planlegger ett nytt skolebygg etter samme norm. Av andre referanseprosjekter i Vestregionen er: Røyen har avtale med utbygger om et av landets største område regulert til passivhus boliger og Jevnaker gir gratis byggesaksbehandling ved bygging av passivhus. Krødsherad er den kommunen som ikke lenger benytter fossilt brensel (olje), og benytter biobrensel til oppvarming av sine bygg der de har vannbåren varme. Modum har gode erfaringer fra å benytte gass fra deponianlegg til oppvarming av skole og sykehjem Resultater «Energi og klimagassregnskap i Vestregionen» Norconsult har utviklet egne rapporteringsskjema for transport og energibruk fra anlegg (herunder veglys, vann og avløp). For energibruk fra kommunale bygg har vi valgt å benytte det etablerte rapporteringsskjemaet som er utviklet i delprosjektet «Energi i bygg» i Klimaprosjektet. Klimaprosjektet og Bærum kommune har i prosjektperioden samarbeidet med Statistisk Sentralbyrå (SSB), Kommunenes Sentralforbund (KS), Norges Vassdrag og energidirektoratet (NVE), Miljøverndepartementet og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) om å se på mulighet for å konkretisere og utvikle energi- og klimarapporteringene i KOSTRAsammenheng. 10

11 SSB vil i første omgang ta med vår anbefaling om å benytte Vestregionens rapporteringsskjema for «energibruk i bygg» i det videre arbeidet med utvikling av rapporteringsmodellen KOSTRA. Vestregionen bør arbeide videre med disse anbefalingene til de nasjonale databasene. Bærum kommune og Lier kommune vil i løpet av første del av 2012 arrangere en work-shop for relevante kontakter i Vestregionen. Målet er å diskutere hvilke rutiner og prosedyrer som kommunene må etablere for å kunne få rapportert sine energi- og klimadata Miljøsertifisering av kommunale virksomheter Det har vært stor økning i miljøsertifiserte kommunale virksomheter i regionen. Nedre Eiker, Asker og Drammen har hatt høy fokus på dette, og fremstår i dag som kommuner med høy andel sertifiserte virksomheter. Av de 13 kommunene som var i regionen ved oppstart av Klimaprosjektet i 2009, er det kun 2 kommuner som ikke har igangsatt miljøsertifisering av sine virksomheter. Arbeidsgruppen for Miljøsertifisering har utviklet en veileder med oversikt over ulike miljøsertifiseringsordninger og hvordan komme i gang. I tillegg er det etablert en «Fadderordning», der kommuner som skal i gang med miljøsertifisering kan ta kontakt med et ekspert-panel og få hjelp til å komme i gang. Denne ordningen har vist seg å være svært vellykket, og blant annet Svelvik kommune har erfaringer fra dette Strategi og kommunal transport og kjøretøyer Econ Poyry har på vegne av Asker og Vestregionen utarbeidet et notat som presenterer utviklingstrekk og trender knyttet til transport og kjøretøyer. Dette notatet er et viktig redskap for kommunene i utvikling av egne transportstrategier de neste 5 10 årene. Alle kommunene har konkrete mål i sine Energi- og klimaplaner om å redusere klimagassutslipp fra transport og egne kjøretøy. De fleste kommunene har ikke laget helhetlige strategier for hvordan og hvilke tiltak som ønskes å iverksettes. Det bør utarbeides en helhetlig strategi på hvordan kommunene kan gjennomføre sine klimamål. Vestregionens aktivitet mot kommunene har inspirert og motivert til miljøtankegang. Dette har vært et område som mange snakker om, men det er gjort lite i praksis. Motivasjon og presentasjon av gode eksempler har hatt sin virkning. Spesielt har de små kommunene hatt nytte av nettverket som Vestregionen har representert. De som har fått ansvaret for miljøsatsningen i kommunen har fått noen å spørre og noen å diskutere miljø med. Ragnar Vadseth, Asker kommune Teknologien knyttet til drivstoff og kjøretøy er i raskt utvikling. Notatet fra Econ ser for seg en elektrifisering av personbiler i fremtiden, samt at tyngre kjøretøy vil benytte biodrivstoff for senere å gå over til elektrisk drift. Econ anbefaler at kommunene gjennomfører en gradvis overgang til el-kjøretøy og på denne måten kan følge den raske utviklingen inne bil- og drivstoffteknologi.. 11

12 5. Strategier og målsetninger Vestregionen besluttet i 2008 at et av satsningsområdene i perioden skulle være knyttet til miljø, energi og bærekraftig utvikling. En arbeidsgruppe ble etablert med fagspesialister (Klimanettverk) fra kommunene i Vestregionen og det ble utarbeidet spesifikke prosjektmål innenfor flere områder. På bakgrunn av dette ble Klimaprosjektet etablert og Vestregionen styringsgruppe vedtok 7 innsatsområder: 1. Energireduksjon i kommunale bygg 2. Verktøy/metode utarbeide felles struktur på klimarapportering 3. Miljøsertifisering av kommunale bygg og virksomheter 4. Holdningskapende virksomhet, arbeid, atferd og motivasjon 5. Påvirke og målrette ønsket utbyggingsmønster ut fra vedtatte knutepunktstrategier 6. Samarbeid med næringsliv, kunnskapsinstitusjoner og forskning 7. Påvirke og bearbeide statlig lov- og regelverk Det ble satt konkrete mål innen områdene 1 3, der områdene 5, 6 og 7 inngår som en del av gjennomføringene i Klimaprosjektet. Område 5 ble valgt ut for å gjennomføres separat. Figuren viser Vestregionens vedtatte strategier innen klima og bærekraft i perioden Delmål 1: Sikre at utvikling og vekst skjer under miljø-, energi- og klimamessig bærekraftige betingelser. Strategi 1: Bidra til at medlemmene utvikler felles og forpliktende målsettinger ift nødvendige klimatiltak og endret energibruk Strategi 2: Etablere målrettede fagnettverk og møteplasser mot miljøbasert næringsliv, kunnskaps- og FoU-Institusjoner Strategi 3: Bidra til at vedtatte areal- og transportstrategier prioriteres og gjennomføres. Tiltak/område 1: Energireduksjon i kommunale bygg Integrert del av tiltak/område 1: 2: Verktøy/metode utarbeide/bruke felles struktur på klimarapportering og energiregnskap Tiltak/område 6: Samarbeid med næringsliv, kunnskapsinstitusjoner og forskning/sikre bærekraftig verdiskaping og innovasjon Tiltak/område 7: Påvirke og bearbeide statlig lov- og regelverk (PBL): Tiltak/område 5: Påvirke og målrette ønsket utbyggingsmønster ut fra vedtatte knutepunktstrategier Tiltak/område 3: Miljøsertifisering av kommunale bygg og virksomheter Tiltak/område 4: Holdningsskapende virksomhet & arbeid adferd & motivasjon 12

13 Område 1: Energireduksjon i kommunale bygg Redusere energibruk i eksisterende bygg med 15 % ( ) 50 % av alle nybygg skal være lavenergibygg i løpet av 3 år Referansebygg passivhus i alle kommuner. I regionen skal det oppføres 3 4 referansebygg i perioden Område 2: Energi og klimagassregnskap Sette konkrete mål på utvalgte områder innen klima og bærekraft Lage og ta i bruk likeartede måleindikatorer Utarbeide felles rapporteringsopplegg/-system Område 4: Strategi for kommunale kjøretøy og transport I 2010 vedtok prosjektets administrativ styringsgruppe å ta inn temaet transport og kjøretøy, med målsetning om å utarbeide en kjøretøystrategi for kommunene. Figuren viser Vestregionens vedtatte strategier innen klima og bærekraft i perioden I 2009 ble det opprettet en prosjektlederstilling for å lede Klimaprosjektet. Område 3: Miljøsertifisering (virksomheter) Tre ulike modeller for miljøsertifisering skal vurderes Utrede ressursbruk og konsekvenser og investeringer Hvilke bygg skal sertifiseres Tidshorisont 13

14 6. Metode og organisering I 2009 ble det utarbeidet en prosjektplan for Klimaprosjektet. Hensikten med planen var å klargjøre organisasjon, ansvarsforhold, arbeidsrammer for å oppfylle oppfylle Vestregionens målsetninger og strategier. I prosjektet er det etablert en administrativ styringsgruppe med følgende medlemmer: Sven W. Thorgersen, Rådmann i Svelvik (leder) ragnar Sand Fuglum, Direktør Asker Stig Hvoslef, Energi og klimarådgiver, akershus fylkeskommune Hans Hagene dgl. leder/ Nina Solberg, fung. dgl. leder Vestregionen Unni Larsen, prosjektleder Klimaprosjektet. Prosjektet har lagt stor vekt på å utnytte og videreutvikle eksisterende kompetanse i regionen. Et av de viktigste grepene for å få dette til har vært å etablere arbeidsgrupper og nettverksgrupper på tvers av kommunene. I tillegg har vi gjennomført møter mellom 2 4 nabokommuner for å øke kontaktflater mellom kommunene, og få synergieffekter gjennom erfaringsutveksling og samarbeid på tvers av kommunegrensene. Arbeidsgruppene består av 5 6 medlemmer med høy fagkompetanse og beslutningstakere. Gruppen har vært en drivkraft og pådriver for å initiere, tilrettelegge og bistå kommunene i Vestregionens klimasatsning. Arbeidsgruppen har vært et diskusjonsforum for temaer og utfordringer knyttet hvordan oppnå de energi- og klimamål som er vedtatt i Vestregionen. Det er etablert 3 nettverksgrupper Energi i bygg Miljøsertifisering Energi- og klimaplaner (ofte miljøvernledere) Nettverksgruppene består av en representant fra hver av de 16 kommunene og fylkeskommunene. Nettverksgruppen har vært en pådriver og drivkraft for at Vestregionens målsetninger blir kjent, implementert og gjennomført i kommunene. Nettverksgruppen har bistått arbeidsgruppen med å oppnå de energi- og klimamål som er vedtatt i Vestregionen. Verktøy og Metode Arbeidsgruppe Energi i bygg Arbeidsgruppe Nettverksgruppe Miljøsertifisering Arbeidsgruppe Nettverksgruppe Nettverksgruppe Prosjektleder Administrativ styringsgruppe 14

15 Klimaprosjektet : Sluttrapport 15

16 7. Gjennomføring tiltak og resultat Organisering av delprosjektet Det er etablert en egen arbeidsgruppe som er sammensatt av personer med høy fagkompetanse, beslutningstakere og personer med konkrete utfordringer innen fagområdet Energi i bygg. Arbeidsgruppen var sammensatt slik: Geir Andersen (leder), Drammen Lars Lunde, Asker Magne Gudbjørgsrud, Sande Lars Haakenstad, Jevnaker Knut Thorsby, Øvre Eiker 7.1 Energireduksjon i kommunale bygg Økt fokus på energibruk og klimagasser Energibruk i kommunale bygg er et svært viktig tema og i løpet av prosjektperioden har dette området fått stadig mer oppmerksomhet, både gjennom strengere myndighetskrav, utvidede økonomiske rammebetingelser og økt bevissthet hos eiendomsbesittere og forvaltere. Noen eksempler på endringer i som har bidratt positivt til Vestregionens klimaprosjekt: Teknisk forskrift til byggverk har skjerpet energikravene til nybygg og større rehabiliteringer med ca. 25 %. Olje- og energidepartementet har utviklet en ny forskrift, Energimerkeordningen, som blant annet krever at alle bygg over 1000 m2 gjennomfører en energivurdering og utarbeider en liste over relevante energitiltak for bygget Enova har gjennomført en landsdekkende tiltakspakke for kommunale energitiltak i 2009/2010 Økte energikostnader Energikostnadene har de senere år vist seg å være mer ustabile og i større grad avhengig av tilgjengelighet i kraftmarkedet. De to siste vintrene (2009 og 2010) har vært kaldere enn normalt, noe som har gitt de fleste kommunene markant høyere energikostnader. I tillegg har myndighetenes fokus på klimagassutslipp, bidratt til at fossile energikilder (oljekjeler) har vært erstattet av f.eks elkjeler, noe som har igjen bidratt med lavere klimagassutslipp, men sannsynligvis også høyere energipriser i perioden. Vi erfarer også at kommuner som utelukkende baserer seg på klimavennlig biobrensel (fjernvarme), har markante økninger i energikostnader fordi man har fjernet muligheten til å variere mellom ulike energikilder avhengig av pris. Energikostnadene er en betydelig del av kostnadene knyttet til forvaltning, drift og vedlikehold og utgjør mellom % av FDV-kostnadene. Erfaringstall viser at energikostnadene ligger på rundt kr/m2. Til sammenligning ligger renholdskostnadene på rundt kr/m2. Tallet er hentet fra et foredrag av Norconsult v. Brynjulf Skjulsvik, Framtidens byer, Energi i bygg. Arbeidsgruppen har hatt som oppgave å identifisere barrierer og utfordringer knyttet til energieffektiv drift av kommunale bygg. Videre har arbeidsgruppen bidratt med egen kompetanse gjennom møter og befaringer i regionen. Det er også etablert en nettverksgruppe med representanter fra alle kommunene. Medlemmene arbeider til daglig med energirelaterte oppgaver i kommunene. Tabellen 1 viser deltakerne i Energi i bygg-nettverket % energireduksjon i eksisterende bygg Klimaprosjektet i Vestregionen har hatt som mål å redusere energibruk med 15% i prosjektperioden. Ved oppstart avdekket prosjektet at det var varierende grad av energioppfølging i kommunene. Dette innbar at de fleste kommunene ikke hadde systematisk oversikt over energibruk og arealer, noe som igjen gjorde det vanskelig å benytte 2008 som referanse/basisår for å dokumentere en eventuell energireduksjon. Et av de første grepene som Klimaprosjektet derfor igangsatte var å etablere et innrapporteringsskjema for arealer og energibruk for de viktigste bygningskategoriene. Etter flere års innrapportering ser vi at kvaliteten på energidata og arealer har økt, og rapporteringsdata for 2010 virker relativt gode. På bakgrunn av kvaliteten på innrapporterte data fra 2008 og 2009 er det vanskelig å fastslå om Vestregionen virkelig har redusert sitt energibruk med 15%. Samtidig er det viktig å påpeke at arbeidet med energireduksjon i egen bygningsmasse er en kontinuerlig prosess over tid. Resultater er avhengig av dedikert bemanning med motivasjon, budsjett, mandat og ansvar. Et etablert innkjøpssamarbeid mellom Buskerud, Telemark og Vestfold (BTV-innkjøp) har i perioden arbeidet med å utvikle en rammeavtale for anskaffelse av gjennomføring av Energimerkeordningen. De fleste Buskerud-kommunene har knyttet seg til dette arbeidet. 16

17 Tabell Oversikt over deltakere i Energi i bygg-netttverket Kommune Asker Energi i bygg Lars Lunde Finansiell støtte til energireduserende tiltak og kompetansehevende tiltak Klimaprosjektet har arbeidet sammen med Enova for å øke kunnskap om søknadsordninger og aktuelle programmer. Enova gjennomførte en tiltakspakke-ordning i 2009 i forbindelse med finanskrisen, der formålet med ordningen var å igangsette energieffektiviseriende tiltak i kommunene. Vestregionens kommuner mottok til sammen kr , i støtte fra Enova. Bærum Drammen Hole Hurum Jevnaker Krødsherad Lier Modum Nedre Eiker Ringerike Røyken Sande Sigdal Svelvik Øvre Eiker Jens Engebretsen Geir Andersen Steinar Langvandsbraaten Steinar Østli Andreassen Lars Haakenstad Knut Grimnes Emil Hovde Harald Silseth Bjørn Diseth Olav Simon Arild Dorholdt Magne Gudbjørgsrud Roger Faane Roar Strøm Knut Thorsby Klimaprosjektet har også samarbeidet med Statens bygningstekniske etat (BE) program KoBE, som er et kompetanseprogram for eiendomsforvaltning i kommunene og fylkeskommunene. Klimaprosjektet har mottatt støtte i 2009 på kr , og i 2011 kr ,. Etablering av energiledelse i kommunene Klimaprosjektet har utviklet en mal for energirapportering som benyttes av alle kommunene til å registrere årlig energibruk fra sin kommunale bygningsmasse. Rapporteringen gir en oversikt over energibruk for de viktigste bygningene med tilhørende arealer. Malen er bygd opp slik at den er i samsvar med dagens energimerkeordning, i tillegg kan kommunens ledelse benytte denne som et verktøy for årlig energioppfølging i sine bygg. Vi har fått gode tilbakemelding fra kommunene ved introduksjon og bruk av dette verktøyet. Mal for innrapportering av energibruk er også lagt til grunn for beregning av klimagassutslipp fra kommunal bygningsmasse. Dette er en del av et samarbeidsprosjekt med Framtidens byer, der samme rapporteringsmal blir benyttet for de statlige aktørene i byene Bærum og Drammen. Normtall for ulike bygningskategorier Vestregionens klimaprosjekt mener at kompetanseutvikling og bevisstgjøring av energibruk i egne bygg er avgjørende for kontinuerlig reduksjon av energibruk i kommunale bygg. For at kommunene skal være i stand til å prioritere riktig i egen byggportefølje har klimaprosjektet etablert et sett med erfaringstall som angir et normalområde for energibruk i løpet av et driftsår. Avvik fra dette normalområdet skal prioriteres i en energivurdering av bygget. Årsaken til avvikene kan være unormalt høyt eller lavt forbruk pga. feil i tekniske anlegg, feil arealer, driftstekniske og måletekniske årsaker etc. Ved å gjøre en energivurdering basert på erfaringstall/ normtall for alle bygg, etableres et godt system for å prioritere tiltak i de bygg som har størst gevinst og samtidig avdekkes de bygg som har lavt energibruk og dermed kanskje innehar gode energieffektive løsninger og drift. En slik vurdering vil vise at det som regel finnes både «gode» og «dårlige» bygg i en normal byggportefølje. 17

18 Tabellen nedenfor viser mal for energirapportering som Vestregionens kommuner har fulgt ved innrapportering av arealer, energibruk og energikilder. Kommunene har innrapportert energi- og arealtall for 2008, 2009 og SPAREBERG KOMMUNE BYGG 2009 Adm bygg kwh Totalt målt Areal m2 Brutto oppvarmet Spesifik energi kwh/m2 kwh målt + korrigert. Sum normalt kwh Korrigert Strøm kwh El.kjel kwh Olje kwh Rådhuset Ny fornybar energi kwh Type Kommentar energibruk Bygg 2 Sum Barnehager Bøtteknotten bhg Bygg 2 Bygg 3 Sum Bo og servicesenter Spindelkroken bo- og beh Bygg 2 Sum Skoler Spareberg skole Sløserud skole Skolen er under energirehabiliteres de siste 3 mnd i inneværende år. Bygg 3 0 Bygg 5 Bygg 6 0 Sum Idrettsbygg Bygg Bygg Sum idrettsbygg Kulturbygg Bygg Bygg Sum øvrige bygg SUM BYGG

19 Tabellen nedenfor viser erfaringstall fra Vestregionen. Kolonnen til høyre viser normalområdet for energibruk for aktuelle bygningstyper. For barnehager forventes det et energibruk mellom kwh/m2,år. Energitall som ligger utenfor «normalområder» bør prioriteres av kommunen gjennom undersøkelser og oppfølging. Bygningskategori TEK 07 Enova (2007) Vestregionen Barnehage Kontorbygg/adm.bygg Grunnskole Grunnskole m/basseng Sykehjem Idrettshall/gym.sal Svømmehall 496 Forretningsbygg 235 Kulturbygg 180 De «gode byggene» i Vestregionen Rapporteringsskjemaet og normtallsvurderingen har også vært med å identifisere de «gode byggene». Det har derfor vært svært viktig å se på hvilke tiltak som er avgjørende for å få til en energieffektiv drift av bygget. Et eksempel på et godt tiltak er utviklingen av «miljøbryter» i Drammen. Miljøbryteren er installert i de fleste barnehager i Drammen, og gir brukerne mulighet til å regulere ventilasjonsmengder i bygget når dette ikke er i bruk på dagtid, eller man ønsker forlenget drift. Dette er et supplement til den overordnede regulering av anlegget med natt- og helgesenkning. Kostnadene til installasjon av brytere har vist seg å være relativt lave. 19

20 % av alle nybygg skal være lavenergibygg Ved prosjektstart ble det etablert flere kriterier og tiltak for å få til lavenergi i forhold til Teknisk forskrift 97. De anbefalte tiltakene var knyttet til både nybygg og eksisterende bygningsmasse. I løpet av prosjektperioden har det bygningstekniske regelverket blitt utviklet og innehar i dag ca. 25 % strengere energikrav enn ved prosjektstart i Anbefalingene som ble utarbeidet for nybygg er nå i stor grad ivaretatt gjennom de nye byggeforskriftene av Tiltakene innebar blant annet bedre U-verdier på vinduene, behovsstyring av ventilasjon, varme og lys, i tillegg til bruk av energieffektivt utstyr. I perioden er også Energimerkeordningen etablert og Klimaprosjektet anbefaler alle kommuner minimum å bygge B-bygg iht., energimerkeordningen. Dette tilsvarer dagens nivå for «lavenergibygg». Klimaprosjektets anbefalinger knyttet til tiltak for eksisterende bygningsmasse gjelder fortsatt, og er knyttet til følgende: Kontroll av de tekniske anleggene ved hjelp av moderne databaserte verktøy Etablere et energioppfølgingssystem (EOS) Etablere SD-anlegg på alle bygg Behovstyring av lys, varme og ventilasjon Av/på Tidsstyring Personbelastning Anbefalingene er blitt presentert i nettverkssamlinger, møter og Klimaprosjektets web-sider referansebygg (passivhus) spredt i regionen Flere av kommunene i Vestregionen har høyt fokus på å etablere forbildeprosjekter. Vestregionens klimaprosjekt har bidratt med erfaringer og befaringer for å øke kompetanse i kommunal forvaltning for å øke andelen forbilder i regionen. Eksempler på forbildeprosjekter i Vestregionen: Storøya grendesenter Bærum Passivhus barnehage Lavenergi skole, familiesenter, administrasjonslokaler, SFO, flerbrukshall Solfangeranlegg som skal dekke en stor del av varmtvannsforbruk Flerbrukshus Marienlyst skole, Drammen Passivhus Teknisk system (nærvarmeanlegg) sammen med Drammensbadet, ishall etc. Fjell Barnehage, Drammen Passivhus Kompakt trekonstruskjon Hokksund ungdomsskole, Øvre Eiker Passivhus Brandengen skole, Drammen Rehabiliteres til lavenergi Verneverdig bygg Skoger skole, Drammen Installasjon av solfangere for tappevann Asker har vedtatt politisk at alle nybygg skal i utgangspunktet bygges etter passivhus-prinsippet. Drammen ble kåret som nest beste nordiske energikommune for helhetlig utvikling av varmesystem rundt Marienlyst/ Drammens badet i Jevnaker tilbyr gratis byggesaksbehandling der utbygger bygger etter passivhus-prinsippet Røyken kommune har i en utbyggingsavtale kontraktfestet at utbygger skal bygge rundt 30 boliger etter passivhuskonseptet Bildene viser Nye Hokksund ungdomsskole, Marienlyst ungdomsskole og Storøya barnehage. Alle byggene er bygd etter passivhus-prinsippet. Bildene er hentet fra Enova og FutureBuilt. 20

21 Krødsherad er den første kommunen som ikke benytter olje til oppvarming av kommunale bygg. De har inngått avtale om bruk av biobrensel (flis/pellets) hos sin varmeleverandør. Ringerike kommune konverterer også flere av sine kommunale bygg over på biovarme. Ringerike gjennomfører pilotprosjekt på bruk av varmepumper i kirkebygg. Modum utnytter deponigass til oppvarming av skole og sykehjem Bærum ønsker å benytte deponigass til oppvarming og energiproduksjon i sitt nye avfallsanlegg på ISI. Asker, Nedre Eiker og Drammen har miljøsertifisert tilnærmet alle sine kommunale virksomheter. De har valgt forskjellig modeller for sertifisering, herunder Miljøfyrtårn, Grønt Flagg og EN-ISO Miljøsertifisering Nettverksbygging og kompetanseutvikling Prosjektet har ønsket å legge til rette for kompetanseheving innen temaene offentlige virkemidler, ny teknologi og erfaringer fra energieffektiv drift og bygging. Erfaringsutveksling mellom nabokommuner I forlengelsen av kommunenes årlige energirapportering til Vestregionen, er det gjennomført møter mellom 3 4 nabokommuner. Formålet med møtene er å gjennomgå energiresultatene knyttet til normtallene og for å identifisere de «gode byggene» i Vestregionen. Alle kommunene i Vestregionen har deltatt i disse møterundene, og møtene er gjennomført i regi av arbeidsgruppens leder Geir Andersen. Erfaringene fra disse møteseriene har vært entydig gode. Møtene har åpnet for dialog og erfaringsutveksling mellom kommunene. Møtene har vært gjennomført for alle kommunene i Vestregionen med følgende fordeling: Krødsherad, Sigdal og Modum Øvre Eiker, Nedre Eiker, Sande og Svelvik Røyken, Hurum og Lier Hole, Ringerike og Jevnaker Asker, Bærum og Drammen Nasjonal konferanse sammen med Nito, Norsk Teknologi og Bellona Klimaprosjektet har i samarbeid med Nito, Norsk Teknologi og Bellona arrangert en nasjonal konferanse om praktiske eksempler for kommunale byggeiere. Konferansen ble avholdt i mai 2011, med rundt 80 deltakere fra hele Norge. Deltakerne var i hovedsak kommunale byggeiere og driftere. Konferansen presenterte modeller for energieffektiv drift, erfaring fra drift av passivhusbygg (barnehage og skole), ny teknologi innen belysning, energioppfølging etc. I tillegg ble det gjennomført befaring i det nye Bellona-huset. Evalueringen av konferansen var svært god, og Klimaprosjektet samarbeider med Nito, Norsk teknologi og Bellona om en tilsvarende konferanse i Årlig nettverksamling i Vestregionen Klimaprosjektet har arrangert årlige nettverkssamlinger for alle kommunene i Vestregionen i 2009, 2010 og I 2010 ble konferansen arrangert og delfinansiert av Enova, der Vestregionen var pilot for Enovas nye seminarserie for kommuner. Nettverkssamlingen i 2011 ble arrangert i samarbeid med Stiftelsen Miljøfyrtårn. Bakgrunnen for samarbeidet er at stadig flere kommuner ønsker å miljøsertifisere seg etter Miljøfyrtårn-modellen. Dette krever energiledelse i praksis og dermed kontinuerlig energioppfølging av alle relevante bygg. Konferansen satte hovedfokus på både energiledelse og miljøsertifisering. Denne nettverksamling arrangertes også i samarbeid med FoBE-nettverket Nedre Buskerud. Andelen forbilde og pilotprosjekter er svært høy i regionen, og bidrar til å bygge opp om visjonen om at «Vestregionen skal ha og ta en ledende i arbeidet med klimaog energispørsmål». 21

22 7.2 Utarbeide og bruke felles struktur på klimarapportering og energiregnskap I hovedsak har alle kommunene i Vestregionen utarbeidet energi- og klimaplaner, og skal dermed rapportere status på energibruk og klimagassutslipp for sine egne virksomheter. Kommunenes energioppfølgingssystem for stasjonær energi, innkjøp av drivstoff til mobile kilder, reiseregningssystemet bør tilpasses behovet for å generere energi- og klimatall på en enkel måte. Det innebærer at rutiner for innhenting av data må etableres i kommunen. Klimaprosjektet har innenfor dette området arbeidet med å utvikle og teste et rapporteringssystem for energi- og klimadata for kommunal virksomhet. Det er etablert en arbeidsgruppe som består av: Berit Viig, Bærum (leder) Frode Graff, Drammen Lisbeth Stokke Fjeldly, Asker Unn Hofstad (i perioden )/ Robert Svendsen (2011), Lier Framtidens byer ved Miljøverndepartementet har delfinansiert prosjektet og det er satt følgende mål for å etablere et felles energi- og klimagassregnskap: Identifisere og ta i bruk måleindikatorer Utabeide felles rapporteringsopplegg Etablere gode rutiner for årlig oppdatering av kommunenes energi- og klimagassregnskap Prosjektet ble ledet av Bærum kommune, og Norconsult ble engasjert for å utvikle indikatorer og et rapporteringsopplegg for kommunene. Regnskapet er basert på GHG-protokollen som er en anerkjent standarder for slike regnskap. Systemet skal tjene som informasjonsgrunnlag for benchmarking, for egenevaluering og for å kunne dokumentere effekten av gjennomførte tiltak for kommuner i Vestregionen. Erfaringsrapport og rapporteringsskjemaer kan hentes på Vestregionens nettsider På grunn av en forsinkelse i leveransen fra Norconsult på nesten ett år, har dessverre ikke Klimaprosjektet hatt mulighet til å ferdigstille dette delprosjektet. Vi anbefaler derfor at det utarbeides en aksjonsplan for prosjektet i 2012, som bør inneholde følgende momenter: Koordinering og oppfølging av bruk av Energiog klimagassregnskap i Vestregionen. Avklare kontaktflate med Framtidens byer Videreutvikling av verktøyet til et effektivt web-basert rapportering. Ny søknad til Framtidens byer. Arbeidet bør gjennomføres av Bærum kommune og Lier kommune. 22

23 Tabell: Deltakere i nettverksgruppen Energi- og klimagassverktøy Asker Lisbeth Stokke Fjeldly Bærum Berit Viig Drammen Hole Hurum Jevnaker Krødsherad Lier Frode Graff Hans Tollef Solberg Steinar Østli Andreassen Lars Haakenstad Knut Grimnes Robert Svendsen Kunnskap om lokalt energibruk og klimagassutslipp er en forutsetning for kommunenes energi- og klimaarbeid. Nødvendige energi- og klimadata i kommunene er ikke alltid lett tilgjengelige. Med felles opplegg for registrering av energibruk og klimagassutslipp kan vi sammenligne og lære av hverandre. Modum Morten Eken Berit Viig, Bærum kommune Nedre Eiker Randi Larsen Ringerike Ole Einar Gulbrandsen Røyken Arild Dorholdt/ Tor Aslaksen Simonsen Sande Sigdal Kjell Ove Hovde Svelvik Tor Reierth Øvre Eiker Knut Thorsby/Tore Lagesen Akershus fylkeskommune Stig Hvoslef Buskerud fylkeskommune Liv Wennerberg 23

24 7.2.1 Identifisere og ta i bruk likeartede måleindikatorer Erfaringsrapporten som er utarbeidet i prosjektet gir anbefalinger om hvordan Vestregionen bør arbeide videre for å implementere og ta i bruk dette verktøyet Tabell: Deltakere i nettverksgruppen Energi- og klimagassverktøy Asker Ragnar Vadseth Utslipp fra transport og maskiner Alt innkjøp av drivstoff til ulike typer kjøretøy og maskinpark i kommunale virksomheter, egne, innleide og eide, bør skje gjennom en eller flere avtaleparter for drivstoff slik at det er enkelt å hente ut data for drivstofforbruk Siden drivstofforbruk varierer veldig mellom ulike typer kjøretøy og maskiner er det nødvendig å ha detaljert kunnskap om kjøretøyparken og maskinparken for å kunne lage en beregning som kan brukes til å måle effekten av tiltak knyttet til mobile utslipp Det synes som om enkelte av kommunene per i dag ikke har full oversikt over drivstofforbruk eller kjørt distanse for innkjøpte tjenester. Generelt bør alle tjenester som ligger til kommunene pålegges å rapportere energi- og klimadata Tjenestereiser med kollektive transportmidler samt flyreiser bør med i klimaregnskapet for transport Ansattes reiser til og fra arbeid bør på sikt inkluderes i klimagassregnskapet. Både fordi dette ofte er tiltak i klima- og energiplaner og fordi det har en holdningskapende side Utslipp fra energibruk Fordeling av energikilder i levert fjernvarme og fjernkjøling må innhentes årlig til klimagassregnskapet Utslipp fra det ene året til det neste påvirkes av fornybarandel i fjernvarme, strømmiks og uteklima. Kommunen har ikke innflytelse på været eller fjernvarmen og det bør derfor korrigeres for slike eksterne faktorer ift en referanse, som i dette tilfellet er 2009 Energibruk til kommunal vannforsyning, avløp og utendørs lysanlegg bør samkjøres med kommunens energioppfølging av bygg Kommunene bør innføre måling av veilys og gjøre energioppfølging etter samme modell som for bygg Kostra og energimerkesystemet er ikke samkjørt på arealrapportering eller inndeling i bygningskategorier, dette er uheldig med tanke på å redusere antall rapporteringer i kommunen. Vestregionen bør gi innspill om dette til SSB/Kostra og NVE Utslipp fra avfall Avfallsselskapene rapporterer data for avfallsmengder, avfallsbehandling og materialgjenvinning fra alle kommuner inni Kostra-databasen Utslippsdata for deponier rapporters i dag ikke i Kostra-systemet. Det anbefales at dette tas inn i Kostra slik at energi og klimadata for avfall samles ett sted Bærum Drammen Hole Hurum Jevnaker Krødsherad Lier Modum Nedre Eiker Ringerike Røyken Sande Sigdal Svelvik Øvre Eiker Ingvild Tandberg Kjeltil Kleveland Hans Tollef Solberg Steinar Østli Andreassen Live Ytrehus Robert Svendsen Morten Eken Randi Larsen Grethe Tollefsen Astrid Trøstheim Trond Hansen Tor Reierth Tore Lagesen Akershus fylkeskommune Daniel Molin Buskerud fylkeskommune Liv Wennerberg 24

25 7.2.2 Utarbeide felles rapporteringsopplegg/ system Norconsult har utviklet egne rapporteringsskjema for transport og energibruk fra anlegg (herunder veglys, vann og avløp). For energibruk fra kommunale bygg har vi valgt å benytte det etablerte rapporteringsskjemaet som er utviklet i delprosjektet «Energi i bygg». Les mer om dette i kapitlet om Energi i bygg i denne rapporten. Klimaprosjektet og Bærum kommune har i prosjektperioden samarbeidet med Statistisk Sentralbyrå (SSB), Kommunenes Sentralforbund (KS), Norges Vassdrag og energidirektoratet (NVE), Miljøverndepartementet og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) om å se på mulighet for å konkretisere og utvikle energi- og klimarapporteringene i KOSTRA sammenheng. SSB vil i første omgang ta med vår anbefaling om å benytte Vestregionens rapporteringsskjema for «energibruk i bygg» i det videre arbeidet med utvikling av rapporteringsmodellen KOSTRA. 7.3 Miljøsertifisering av kommunale bygg og virksomheter Vestregionens kommuner er i sterk fremgang når det gjelder miljøsertifisering av kommunale virksomheter. På landsbasis er Vestregionen en av de regionene som har størst økning i Miljøfyrtårnsertifiserte kommunale virksomheter. Nedre Eiker, Asker, Lier, Drammen og Bærum har alle arbeidet i flere år med å miljøsertifisere sine kommunale virksomheter. Buskerud fylkeskommune har gjennom prosjektet «Miljøfyrtårn fylket Buskerud» tilbudt kommuner og næringsliv både rådgivning og økonomisk støtte. I prosjektperioden har Svelvik, Øvre Eiker, Røyken og Hole igangsatt miljøsertifiserings i sine kommuner. Det ble etablert en arbeidsgruppe som består av: ragnar Vadseth, Asker (leder) randi Larsen, Nedre Eiker Ingvild Tandberg, Bærum liv Wennerberg, Buskerud fk live Ytrehus, Jevnaker (deltok i 2010.) I prosjektperioden er det utarbeidet veiledning for miljøsertifisering av kommunale virksomheter og det er gjennomført kurs for å utdanne egne konsulenter til sertifisering av kommunale virksomheter. Klimaprosjektet har også opprettet en «fadderordning» der fagspesialister i regionen hjelper kommuner som skal i gang med miljøsertifisering. Veiledningen innholder tips og råd til miljøsertifisering gjennom listen «8 punkter på veien til miljøsertifisering». Videre presenterer den de ulike miljøsertifiseringsordningene som er aktuelle for kommunale virksomheter, samt veiledende kostnader og ressursbruk. Veiledningen kan lastes ned på Klimaprosjektets web-side Flere kommuner i Vestregionen har lenge hatt miljøsertifiserte kommunale virksomheter, og har flere videreutviklede modeller, eksempelvis Nedre Eiker-modellen og Asker-modellen. Begge disse modellene er en videreutvikling av kjente miljøsertifiseringsmodeller. I «Nedre Eikermodellen» er miljøsertifiseringsansvaret knyttet opp mot verneombudsrollen. Nedre Eiker har høstet mange gode erfaringer i dette arbeidet. De fleste kommunene i Vestregionen har spesifikke politiske vedtak i sin Energi- og klimaplan om å miljøfyrtårnsertifisere sine egne virksomheter. Av disse er det flere kommuner som ønsker å benytte samme modell som Nedre Eiker. I Asker har man valgt en annen type tilnærming der skoler og barnehager sertifiseres etter Grønt Flagg-modellen, mens større virksomheter sertifiseres etter EN-ISO miljøstandarden. I tillegg rapporterer alle kommunale kontorer etter en utviklet modell som er kalt Grønt kontor og strendene sertifiseres etter Blått Flagg-modellen. I Drammen og Lier benytter man Miljøfyrtårnsertifisering og i Bærum har man valgt en blanding av Miljøfyrtårn, EN- ISO 14000, Grønt Flagg og Blått Flagg Modell for gjennomføring av miljøsertifisering i Vestregionen. Miljøsertifiseringsarbeidet ble gjennomført etter en tretrinnsmodell, der målsetningen var å forankre en miljøsertifiseringsprosess i kommunenes ledelse, deretter utdanne relevante ressurspersoner i kommunene for så å igangsette pilotprosjekter. Kick-off Kurs Igangsetting 1. Gjennomføring av Kick-off møter med kommunen. Agenda for møtene var å presentere et opplegg for hvordan komme i gang med miljøsertifisering, og informere om aktuelle støtteordninger. I forkant av møtene ble kommunen bedt om å se på muligheten for å definere et pilotprosjekt som skulle sertifiseres. Deltakere i kommunene var rådmann, miljøansvarlig i kommunen, representant fra evt. utvalgte pilotprosjekt. 25

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no Klimagassregnskap for kommunale virksomheter Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no Vestregionen Regionalt samarbeid mellom 16 kommuner vest for Oslo samt Akershus og Buskerud fylkeskommune Kommune

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober

Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober Enovas kommunesatsing 2009 Støtteprogrammet Kommunal energi- og klimaplanlegging Tiltakspakke bygg - ekstraordinært program for

Detaljer

Energieffektivisering eksisterende bygg

Energieffektivisering eksisterende bygg Energieffektivisering eksisterende bygg - en viktig del av energiledelse Innhold i denne delen: Energiledelse og energieffektivisering Energimerking Energieffektiv drift av bygg Energitiltak il Identifisering

Detaljer

Fra plan til handling Enovas støtteordninger. Fremtidens byer stasjonær energi Nettverkssamling Bærum 20.november 2008 Kjersti Gjervan, Enova

Fra plan til handling Enovas støtteordninger. Fremtidens byer stasjonær energi Nettverkssamling Bærum 20.november 2008 Kjersti Gjervan, Enova Fra plan til handling Enovas støtteordninger Fremtidens byer stasjonær energi Nettverkssamling Bærum 20.november 2008 Kjersti Gjervan, Enova Enova SF Eies av Olje- og energidepartementet Skal fremme en

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Kjersti Gjervan, Enova SF Energibransjen Norges svar på klima utfordringen 4. september 2008 Kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Enovas kommunesatsing:

Enovas kommunesatsing: Enovas kommunesatsing: Fra plan til handling Kjersti Gjervan, Enova Ås, 3. desember 2009 Kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet med energiomlegging og for å nå nasjonale mål om reduksjon i klimagassutslipp

Detaljer

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO DRAMMEN

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO DRAMMEN FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO DRAMMEN PARTNERNE I FUTUREBUILT FutureBuilt er en del av Andre samarbeidspartnere: Buskerud fylkeskommune, Statens Vegvesen og Statsbygg VISJON

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

Hyggelig å være her!

Hyggelig å være her! Hyggelig å være her! Teknisk leder Geir Andersen Drammen Eiendom KF Kommunens eiendomsforvalter Drammen Eiendom KF Kommunens eiendomsbedrift. Eier 300.000 m2 21 Skoler 25 Barnehager 7 Bo - servicesentere

Detaljer

Kommunal klima- og energiplanlegging. Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus

Kommunal klima- og energiplanlegging. Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus Kommunal klima- og energiplanlegging Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus 18.01.2017 Stavanger Visjon Sammen for en levende by Ca 130 000 innbyggere Våre verdier: Er til stede Vil gå foran Skaper framtiden

Detaljer

SmartCity Bærum. Lønnsomt samspill for en grønnere framtid. Varaordfører Lisbeth Hammer Krog, Bærum

SmartCity Bærum. Lønnsomt samspill for en grønnere framtid. Varaordfører Lisbeth Hammer Krog, Bærum SmartCity Bærum Lønnsomt samspill for en grønnere framtid Varaordfører Lisbeth Hammer Krog, Bærum Utgangspunkt Energi- og klimaplan november 2009 Enstemmig kommunestyre vedtok energi- og klimaplan for

Detaljer

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt. MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga

Detaljer

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Isbaneseminar Oslo, 18. mars 2014 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon Fremme utvikling

Detaljer

Energiledelse i byggsektoren gir resultater

Energiledelse i byggsektoren gir resultater Energiledelse i byggsektoren gir resultater Fakta om Enova SF Stiftet i 2001 Drift fra 1. jan 2002 Administrerende direktør Nils Kristian Nakstad 53 ansatte Trondheim Oppgaver: forvalte Energifondet, rådgiver

Detaljer

og Grønne energikommuner Energi 2007 Kjetil Bjørklund

og Grønne energikommuner Energi 2007 Kjetil Bjørklund og Grønne energikommuner Energi 2007 Kjetil Bjørklund Hva er Livskraftige kommuner og Grønne energikommuner? Samarbeidsavtaler mellom KS og regjeringa Programperiode ut 2010 KS har driftsansvaret Formål:

Detaljer

Handlingsplan for klima og energi i Modum 2015-2019

Handlingsplan for klima og energi i Modum 2015-2019 Handlingsplan for klima og energi i Modum 2015-2019 1 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 Redusert energibruk i kommunens store bygg Utfasing av mineralsk olje i oppvarming av store bygg (formålsbygg) Utfasing av mineralsk

Detaljer

Energibruk i yrkesbygg

Energibruk i yrkesbygg Energibruk i yrkesbygg Endringer Enovas støtteprogram Nytt støtteprogram for eksisterende bygg 19.06.2013 Magni Fossbakken/Ole Aksel Sivertsen Nybygg/rehabilitering Energimerkeordningen BREEAM Nor/BREEAM

Detaljer

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum 03.05.16 Klima og energiplanlegging i Tidlig ute: Klima og energiplan

Detaljer

Veileder Energihandlingsplan

Veileder Energihandlingsplan Veileder Energihandlingsplan Vi vet du vil med en god energihandlingsplan kan du få det til: Ta grep om energibruken Det sentrale elementet i et godt gjennomarbeidet energiledelsessystem er energihandlingsplanen.

Detaljer

Drammen Eiendom KF. Hyggelig å være her. Teknisk leder Geir Andersen Drammen Eiendom KF.

Drammen Eiendom KF. Hyggelig å være her. Teknisk leder Geir Andersen Drammen Eiendom KF. Hyggelig å være her. Teknisk leder Geir Andersen Drammen Eiendom KF. DRAMMEN EIENDOM KF Kommunens eiendomsforvalter Eier 360.000 m2 21 Skoler 25 Barnehager 7 Bo - servicesentre 3 Idrettsbygg 2 Isbaner

Detaljer

Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon

Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon Innhold Energiledelse Hva er det, og hvorfor bør det etableres Norsk Standard 16001 Energiledelsessystemer Energioppfølging (EOS)-

Detaljer

Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen

Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Fremtidsbyen Bergen - er energieffektiv og klimanøytral Bergen kommunes rolle - som offentlig myndighet - som organisasjon,

Detaljer

Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging

Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging Miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging Møte 17.02.10 Nasjonale og regionale premisser og prosjektplaner Utfordringer og muligheter må vurderes ut fra:

Detaljer

Fra idé til virkelighet DNB Næringseiendom AS. Erlend Simonsen Teknisk Direktør 16.okt. 2012

Fra idé til virkelighet DNB Næringseiendom AS. Erlend Simonsen Teknisk Direktør 16.okt. 2012 Fra idé til virkelighet DNB Næringseiendom AS Erlend Simonsen Teknisk Direktør 16.okt. 2012 Agenda DNB Næringseiendom AS og vår Miljøstrategi ENOVA program 2007-2012 ENOVA program 2012-2016 Suksess kriterier

Detaljer

Klimapådriver Hadeland

Klimapådriver Hadeland PROSJEKTPLAN 2016-2019 Klimapådriver Hadeland - Et prosjekt som skal fremme bærekraftig samfunnsutvikling i Gran, Lunner og Jevnaker Prosjekteier Prosjektansvarlig Prosjektleder Regionrådet for Hadeland

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Energi og klimautredning

Energi og klimautredning Energi og klimautredning Presentasjon av høringsutkast 2010 1 Forløp 20.10.09 vedtak i formannskapet om utarbeidelse av temautredning NEE utarbeidet statusrapport og presenterte for styringsgruppa og i

Detaljer

Energieffektivisering i Mustad Eiendom. Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter

Energieffektivisering i Mustad Eiendom. Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter Energieffektivisering i Mustad Eiendom Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter Mustad eiendom Familieeid selskap Ledende eiendomsaktør i Lysakerbyen Tilknytning til området siden 1875 Langsiktighet en sentral

Detaljer

Olav K. Isachsen. Energimerking av bygninger Lillestrøm

Olav K. Isachsen. Energimerking av bygninger Lillestrøm Olav K. Isachsen Energimerking av bygninger Lillestrøm 03.09.2009 Er nye bygg energieffektive? Mulige årsaker Økt komfort økt bruk av kjøling Økt arealeffektivitet "flere enheter / m 2 Mer utstyr økt energibruk

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

Notat. Til : Formannskapet. Fra : Ordfører. Kopi : KOMMUNE OG REGIONSSTRUKTUR VIDERE PROSESS/DEBATT

Notat. Til : Formannskapet. Fra : Ordfører. Kopi : KOMMUNE OG REGIONSSTRUKTUR VIDERE PROSESS/DEBATT Notat Til : Formannskapet Fra : Ordfører Kopi : Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/04983-002 DRAMMEN 22.09.2004 KOMMUNE OG REGIONSSTRUKTUR VIDERE PROSESS/DEBATT Bakgrunn Dette notatet er en oppfølging av Bystyrets

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon Invitasjon til dialogkonferanse Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon 1. Bakgrunn Det foregår nå en historisk stor satsing på kulturbygg

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Miljøsertifisering av virksomheter i Øvre Eiker kommune. Valg av metode. Saksordfører: Kristin Amundsen/ Kjell Erland Grønbeck

Miljøsertifisering av virksomheter i Øvre Eiker kommune. Valg av metode. Saksordfører: Kristin Amundsen/ Kjell Erland Grønbeck ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Knut Thorsby Saksmappe: 2009/9485-29225/2009 Arkiv: Miljøsertifisering av virksomheter i Øvre Eiker kommune. Valg av metode. Saksordfører: Kristin Amundsen/ Kjell Erland Grønbeck

Detaljer

Enovas kommunesatsing Alle kommuner bør ha en energi og klimaplan November 2007

Enovas kommunesatsing Alle kommuner bør ha en energi og klimaplan November 2007 Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Enovas kommunesatsing Alle kommuner bør ha en energi og klimaplan November 2007 Mål: Alle kommuner bør ha en langsiktig og bærekraftig strategi

Detaljer

Drammen Eiendom KF. Kommunens eiendomsenhet. 31 ansatte Ca. 300.000 m2 1100 boliger Kr. 356 mill. i omsetning 2009 Kr. 290 mill. i investeringer 2009

Drammen Eiendom KF. Kommunens eiendomsenhet. 31 ansatte Ca. 300.000 m2 1100 boliger Kr. 356 mill. i omsetning 2009 Kr. 290 mill. i investeringer 2009 Kommunens eiendomsenhet - Eier - Forvalter - Byggherre 31 ansatte Ca. 300.000 m2 1100 boliger Kr. 356 mill. i omsetning 2009 Kr. 290 mill. i investeringer 2009 Strategiutvikling i 2009 Noen hovedpunkter

Detaljer

Evaluering Hva mener kommunene?

Evaluering Hva mener kommunene? Evaluering Hva mener kommunene? Intervjuundersøkelse: Deltakelse i nettverk klima og energi Bioenergiprosjektet Oppdragsgiver ønsket at undersøkelsen skulle belyse: HYPOTESER: Samarbeidet mellom Fylkeskommunen,

Detaljer

NOT-RIEN-01 DRAMMEN HELSEPARK - PLUSSHUS INNHOLDSFORTEGNELSE

NOT-RIEN-01 DRAMMEN HELSEPARK - PLUSSHUS INNHOLDSFORTEGNELSE NOT-RIEN-01 Oppdragsnavn: Drammen Helsepark Oppdragsnummer: 13707 Oppdragsgiver: Drammen Helsepark AS Dato: 30.10.2018 Revisjonsnummer: Revisjonsdato: Utarbeidet av: Karina Skjærli Hansen Sign: Sidemannskontroll:

Detaljer

Fremtidens byer. Forbildeprosjekt. Kvalitetskriterier og grunnlag for intensjonsavtaler med utbyggere.

Fremtidens byer. Forbildeprosjekt. Kvalitetskriterier og grunnlag for intensjonsavtaler med utbyggere. Dato: 22. februar 2010 Byrådssak 1103/10 Byrådet Fremtidens byer. Forbildeprosjekt. Kvalitetskriterier og grunnlag for intensjonsavtaler med utbyggere. SIDS BBY-83-200603885-239 Hva saken gjelder: Gjennom

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Klimanettverket Haugesund, Karmøy, Tysvær og bokn Energibruk i kommunale bygg og anlegg Haugesund, torsdag 1. november 2018

Klimanettverket Haugesund, Karmøy, Tysvær og bokn Energibruk i kommunale bygg og anlegg Haugesund, torsdag 1. november 2018 Klimanettverket Haugesund, Karmøy, Tysvær og bokn Energibruk i kommunale bygg og anlegg Haugesund, torsdag 1. november 2018 Daglig leder Frode Styve Eta Energi AS 45 min Typisk enøk potensial i eksisterende

Detaljer

HUSABØRYGGEN BOFELLESKAP Klimagassregnskap i drift

HUSABØRYGGEN BOFELLESKAP Klimagassregnskap i drift HUSABØRYGGEN BOFELLESKAP Klimagassregnskap i drift Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 2 1. PROSJEKTBESKRIVELSE... 2 2. FRAMTIDENS BYGG... 2 3. HOVEDRESULTATER OG SAMMENLIGNING AV ALTERNATIVER... 3 4. STASJONÆR

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

FUTUREBUILT ER MED Å REALISERE FRAMTIDENS BYER! KURSDAGENE NTNU 07.01.2011 PARTNERNE I FUTUREBUILT. FutureBuilt er en del av

FUTUREBUILT ER MED Å REALISERE FRAMTIDENS BYER! KURSDAGENE NTNU 07.01.2011 PARTNERNE I FUTUREBUILT. FutureBuilt er en del av FUTUREBUILT ER MED Å REALISERE FRAMTIDENS BYER! KURSDAGENE NTNU 07.01.2011 PARTNERNE I FUTUREBUILT FutureBuilt er en del av VISJON OG MÅL Side 3 Visjon: Utvikle klimanøytrale byområder og arkitektur med

Detaljer

Nytt sykehus i Drammen. Plusshusvurdering

Nytt sykehus i Drammen. Plusshusvurdering Prosjekt: Nytt sykehus i Drammen Tittel: Plusshusvurdering 01 Forutsetninger for definisjon som Plusshus 06.11.18 MVA IHB GED Rev. Beskrivelse Rev. Dato Utarbeidet Kontroll Godkjent Kontraktor/leverandørs

Detaljer

Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune

Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune Kvifor miljø- og klimavennlege bygg For å nå klimamåla må alle bidra Byggenæringen er ein 40% næring 40% av klimagassutsleppa

Detaljer

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2007

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2007 Rapportering av miljøindikatorer i SFT TA-2388/28 Innhold 1. Historikk side 3 2. Sammendrag og miljøprioriteringer 28 side 3 3. Rapport for perioden 1998- side 4 4. Bygg og energi side 4 5. Innkjøp side

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Horten kommune Vår ref. 11/50092 08/5652-39 / FE-143 Saksbehandler: Tore Rolf Lund Klima- og energiplan 2002-2010 - rullering Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Vedlegg: Dok.dato

Detaljer

Nettverkssamling regional planlegging Kristiansand Prosjektleder Øyvind Aarvig Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Nettverkssamling regional planlegging Kristiansand Prosjektleder Øyvind Aarvig Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nettverkssamling regional planlegging Kristiansand 17.06.14 Prosjektleder Øyvind Aarvig Kommunal- og moderniseringsdepartementet Framtidens byer - avslutningsår 1. Bakgrunn organisering 2. Aktiviteter

Detaljer

Regionalplan for energi og klima i Rogaland Seminar

Regionalplan for energi og klima i Rogaland Seminar Regionalplan for energi og klima i Rogaland Seminar 14.01.10 Utfordringer og muligheter innen bygg og anlegg Miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Utfordringer og muligheter må vurderes ut fra: Hvor

Detaljer

DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET. Steinar Marthinsen, viseadministrerende direktør Helse Sør-Øst RHF

DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET. Steinar Marthinsen, viseadministrerende direktør Helse Sør-Øst RHF DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET Steinar Marthinsen, viseadministrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Spesialisthelsetjenesten Inndelt i fire helseregioner: Helse Nord Helse Midt Helse Vest Helse

Detaljer

Energistrategi for områder

Energistrategi for områder Energistrategi for områder Samling for Framtidens bygg, Trondheim 28. - 29. oktober 20144 Sylvia Skar, fagkoordinator energi Framtidens byer, shs@norconsult.no 1 Amibisjonspyramide Andre miljøparametre

Detaljer

Miljøstrategi

Miljøstrategi Miljøstrategi 2016-2020 1 1. Miljøpolitikk i Omsorgsbygg Miljøarbeidet i Omsorgsbygg skal videreføre hovedmålet om å være ledende på utvikling, bygging og forvaltning av miljøvennlige og energieffektive

Detaljer

Til Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Gruppeledere Media. Vedlagt oversendes: Ettersendt sak: 112/08 Fremtidens byer

Til Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Gruppeledere Media. Vedlagt oversendes: Ettersendt sak: 112/08 Fremtidens byer Til Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Gruppeledere Media Vedlagt oversendes: Ettersendt sak: 112/08 Fremtidens byer Korrigering vedr. sak 110/08: Best på service i Norge Fredrikstad, 20.06.2008

Detaljer

MØLLERSTUA BARNEHAGE Klimagassregnskap i drift

MØLLERSTUA BARNEHAGE Klimagassregnskap i drift MØLLERSTUA BARNEHAGE Klimagassregnskap i drift Innholdsfortegnelse INNLEDNING...2 1. PROSJEKTBESKRIVELSE...2 2. FRAMTIDENS BYGG...2 3. HOVEDRESULTATER OG SAMMENLIGNING AV ALTERNATIVER...3 4. STASJONÆR

Detaljer

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013 Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013 Oslo kommune har en visjon om å være en by der alle har rett til ren luft, rent vann og tilgang på gode friområder. Kommunen har fokus på miljøvennlige

Detaljer

ENOVA konferansen 2012. Enøk i praksis

ENOVA konferansen 2012. Enøk i praksis ENOVA konferansen 2012 Enøk i praksis En miks av teknikk, organisering og motivasjon! Rune Rosseland Prosjektleder/ Daglig leder Omfang av KE sitt energiprogram De 60 største byggene til Kristiansand Eiendom

Detaljer

Energistyring av industrien etter Forurensningsloven. Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard

Energistyring av industrien etter Forurensningsloven. Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard Energistyring av industrien etter Forurensningsloven Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard Innhold Hvorfor velge energiledelse Tillatelsens krav til energiledelse Energiledelse etter NS og BREF

Detaljer

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Anders Alseth Rådgiver i Enova 1 Kort om Enova SF Statsforetak - mål fastsettes av vår eier, Olje- og energidepartementet (OED) Lokalisert i Trondheim

Detaljer

Enovas virkemidler. Fremtidens energisystem i Oslo. Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller. 13. februar 2014

Enovas virkemidler. Fremtidens energisystem i Oslo. Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller. 13. februar 2014 Enovas virkemidler Fremtidens energisystem i Oslo Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller 13. februar 2014 Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon Fremme

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 15/10/08 SAK NR 102-2008 ORIENTERINGSSAK: ENERGIØKONOMISERING OG ENERGILEDELSE I HELSE SØR- ØST

Styret Helse Sør-Øst RHF 15/10/08 SAK NR 102-2008 ORIENTERINGSSAK: ENERGIØKONOMISERING OG ENERGILEDELSE I HELSE SØR- ØST Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15/10/08 SAK NR 102-2008 ORIENTERINGSSAK: ENERGIØKONOMISERING OG ENERGILEDELSE I HELSE SØR- ØST Forslag til vedtak: Styret tar redegjørelsen

Detaljer

Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet

Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet Planlegging flytter grenser Bærekraftig by- og regionplanlegging FRAMTIDENS BYER GODE OG KLIMAVENNLIGE Framtidens byer er over halvveis

Detaljer

Velkommen til Bærum. Environmental advisor Anne Kristine Feltman 15 September 2016

Velkommen til Bærum. Environmental advisor Anne Kristine Feltman 15 September 2016 Velkommen til Bærum Environmental advisor Anne Kristine Feltman 15 September 2016 Nasjonale og internasjonale forpliktelser Internasjonale klimaavtaler Forpliktelser i forhold til EU Norske klimamål Globale

Detaljer

ENOVA grønne tilskudd til havnene. Fagsamling for KS Bedrift Havn Tromsø, 13. november 2015 Merete Knain

ENOVA grønne tilskudd til havnene. Fagsamling for KS Bedrift Havn Tromsø, 13. november 2015 Merete Knain ENOVA grønne tilskudd til havnene Fagsamling for KS Bedrift Havn Tromsø, 13. november 2015 Merete Knain Om Enova Statlig foretak som skal bidra til økt energieffektivisering samt utvikling av energi- og

Detaljer

Energiledelse. Thea Mørk

Energiledelse. Thea Mørk Energiledelse Thea Mørk Norsk Enøk og Energi AS Etablert i Drammen i 1992 - enøksenter i Buskerud Eies av nettselskaper i Buskerud, Telemark og Østfold Solid rådgivningsbedrift innen enøk og energi Kontor

Detaljer

PNM-avdelingsmøtet Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune 2017 med klimaregnskap metodenotater

PNM-avdelingsmøtet Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune 2017 med klimaregnskap metodenotater PNM-avdelingsmøtet 06.11. 2018 Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune 2017 med klimaregnskap 2017 +metodenotater Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune Politisk bestilling nær oppfylt 2. utgave:

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. mars 2011

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. mars 2011 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 17. mars 2011 SAK NR 011-2011 MILJØ- OG KLIMATILTAK I SPESIALISTHELSETJENESTEN - SLUTTRAPPORT FRA NASJONALT SAMARBEIDSPROSJEKT Forslag til

Detaljer

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan?

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Målene for ordningen Sette energi på dagsorden i: Markedet for boliger og bygninger Planleggingen av nybygg Stimulere til gjennomføring av tiltak Bedre informasjon

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Kommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr 13 08 2012

Kommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr 13 08 2012 Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunens egen virksomhet Stasjonær energibruk kommunens egne bygg Sammenfatning av vedtatte klima- og energiplaner Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 12 Gruppering

Detaljer

By- og boligutstilling Oslo Drammen En arena for bærekraftig byggeri og bruk av tre

By- og boligutstilling Oslo Drammen En arena for bærekraftig byggeri og bruk av tre By- og boligutstilling Oslo Drammen 2009-2018. En arena for bærekraftig byggeri og bruk av tre En by- og boligutstilling Pilotbygg, visjonære forbildeprosjekter Prosjekter i en by- situasjon, der også

Detaljer

Fremtidens byer Energi i bygg Stasjonær energi Energiledelse i næringslivet

Fremtidens byer Energi i bygg Stasjonær energi Energiledelse i næringslivet Fremtidens byer Energi i bygg Stasjonær energi Energiledelse i næringslivet 2 Agenda: Organisering av nettverk Valg av energiløsning? Hvorfor energiledelse? Aktiviteter Oppnådd Resultat og besparelser

Detaljer

STJERNEHUSET BORETTSLAG Klimagassregnskap i drift

STJERNEHUSET BORETTSLAG Klimagassregnskap i drift STJERNEHUSET BORETTSLAG Klimagassregnskap i drift Innholdsfortegnelse INNLEDNING...2 1. PROSJEKTBESKRIVELSE...2 2. FRAMTIDENS BYGG...2 3. HOVEDRESULTATER OG SAMMENLIGNING AV ALTERNATIVER...3 4. STASJONÆR

Detaljer

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING GRØNN MOBILITET FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO DRAMMEN PARTNERNE I FUTUREBUILT FutureBuilt er en del av VISJON Side 4 31. mars 2011 Vise at det er mulig å realisere klimanøytrale

Detaljer

Enovas støtteordninger. Kundesamling i Kristiansand Anders Alseth Rådgiver i Enova

Enovas støtteordninger. Kundesamling i Kristiansand Anders Alseth Rådgiver i Enova Enovas støtteordninger Kundesamling i Kristiansand 27.10.2015 Anders Alseth Rådgiver i Enova Enovas formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

Energieffektivitet i bygg

Energieffektivitet i bygg Energieffektivitet i bygg Hvilken praktisk nytte har vi av Enova bygningsnettverk? Morgendagens Eiendomsmarked 2005 ved Frode Olav Gjerstad Visjon Drivkraft for framtidsrettede energiløsninger Verdier

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2018-2021 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE KLIMABUDSJETT - TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Allerede i Fellesnemda 2016 ble det vedtatt at vi skal ha klimabudsjett Virkning fom. 2018 (første år for Trøndelag

Detaljer

Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg

Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Målene for energimerkeordningen Sette energi på dagsorden i markedet for boliger og bygninger og i planleggingen av nybygg

Detaljer

Energiarbeidet mot VAsektoren

Energiarbeidet mot VAsektoren Energi i VA-sektoren - forbruk, sparing, produksjon, 15. september 2009 Energiarbeidet mot VAsektoren Hvordan er interaksjon ENOVA/VA-bransjen og hva kan bli bedre? Frode Olav Gjerstad Fakta om Enova SF

Detaljer

Klimaråd Sør-Trøndelag, Kick-off-samling 22.5.15

Klimaråd Sør-Trøndelag, Kick-off-samling 22.5.15 Klimaråd Sør-Trøndelag, Kick-off-samling 22.5.15 Oppdraget Gjennomgå: Det politiske engasjementet Klima- og miljøarbeid i kommunal planlegging Gjennomføring/økonomi av tiltak. Hensikten: hvordan bevege

Detaljer

Slik møter vi utfordringen i Skanska

Slik møter vi utfordringen i Skanska Kan vi effektivisere oss ut av energikrisen? Slik møter vi utfordringen i Skanska Ole Petter Haugen, Skanska Norge AS SINTEF seminar 3. juni 2010, Oslo Slik møter vi utfordringen i Skanska Etablerer intern

Detaljer

Når man starter opp arbeidet med en energi- handlingsplan må man ta stilling til en del spørsmål som:

Når man starter opp arbeidet med en energi- handlingsplan må man ta stilling til en del spørsmål som: 1 En veileder Innledning For å sette opp en god energihandlingsplan er bedriften avhengig av å gjøre et godt forarbeid med tanke på å etablere kunnskap om egen energibruk, hvilke mulige tiltak man har

Detaljer

Olav K. Isachsen. Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009

Olav K. Isachsen. Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009 Olav K. Isachsen Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009 I hereby declare.. Energimerking for yrkesbygg er i gang - men fortsatt noen forbehold.. Fra direktiv til norsk ordning Direktiv

Detaljer

Mai 2010. Energimerking og ENØK i kommunale bygg

Mai 2010. Energimerking og ENØK i kommunale bygg Mai 2010 Energimerking og ENØK i kommunale bygg Hvorfor engasjerer Energiråd Innlandet seg i energimerking? Mål om energireduksjon og omlegging av energikilder i kommunale energi- og klimaplaner Kartlegging

Detaljer

Kommuneprogrammet og BBA-programmet

Kommuneprogrammet og BBA-programmet Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Kommuneprogrammet og BBA-programmet For Enova Programkoordinator Jørann Ødegård Fossekall AS Bakgrunn - kommuneprogrammet Kursserien Energifokus

Detaljer

AVTALE OM MOBIL RØNTGENTJENESTE

AVTALE OM MOBIL RØNTGENTJENESTE AVTALE OM MOBIL RØNTGENTJENESTE mellom Vestre Viken HF (heretter VVHF ) og kommunene Asker, Bærum, Drammen, Hurum, Lier, Nedre Eiker, Røyken, Sande, Svelvik og Øvre Eiker (heretter deltakerkommunene )

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klimaarbeidet Utfordringer lokalt Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klima i endring Hvordan blir klimaproblemet forstått? Utfordringer

Detaljer

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

ENØK kompetanse Kompetansebehov og -tilbud i Hedmark og Oppland. Erfaringer fra arbeid med kompetanseheving i kommuner.

ENØK kompetanse Kompetansebehov og -tilbud i Hedmark og Oppland. Erfaringer fra arbeid med kompetanseheving i kommuner. ENØK kompetanse Kompetansebehov og -tilbud i Hedmark og Oppland. Erfaringer fra arbeid med kompetanseheving i kommuner. FEM-seminar Opaker27. september 2012 Energiråd Innlandet Kompetansesenter for økt

Detaljer

Bruk av BREEAM i offentlig forvaltning av bygninger. ved Tore Fredriksen, Eiendomsdirektør Undervisningsbygg

Bruk av BREEAM i offentlig forvaltning av bygninger. ved Tore Fredriksen, Eiendomsdirektør Undervisningsbygg Bruk av BREEAM i offentlig forvaltning av bygninger. ved Tore Fredriksen, Eiendomsdirektør Undervisningsbygg 2 Adm. dir. Økonomi Innkjøp/juridisk Organisasjon Kommunikasjon Prosjekt Eiendom 3 Nøkkeltall

Detaljer