Kjære kollega. Oslo, januar

Transkript

1 Kjære kollega Denne reviderte informasjonspermen er sendt til alle privatpraktiserende medlemmer i NFF. Innholdet bygger videre på permen som ble sendt ut første gang i 1997, men er oppdatert og endret på en rekke punkter. Hovedelementene i permen er gjennomgått av medlemmene som satt i Privat råd i perioden : leder og medlem av Sentralstyret Roar Høidal, Britt Strømme, John Erik Martiniussen, Fredrik Møller-Christensen, Marit Hval, Magnhild Aasen og fra Privatpraktiserende Fysioterapeuters Gruppe (PFG) Trond Hannestad. Da arbeidet med informasjonspermen startet i 1996 var målsettingen å samle all informasjon som er nødvendig for å etablere/drive privat fysioterapipraksis og for å forbedre denne. Denne målsettingen er beholdt, men vi ser at det i enkelte spørsmål også må søkes informasjon andre steder. Vi har tatt med en rekke henvisninger i permen til slike steder. Som tidligere sendes den ut uten ekstra kostnader for medlemmer. Vi håper du vil få nytte av permen, og tar gjerne imot forslag til forbedringer. Det er slik at en mange av de forhold som omtales er under konstant endring. En papirkopi av permen vil dermed relativt raskt bli foreldet. Vi arbeider med å gjøre innholdet tilgjengelig elektronisk, slik at du alltid vil finne en ajour utgave på NFFs hjemmeside Oslo, januar 2005 Eilin Ekeland forbundsleder Roar Høidal leder Privat råd

2 Innhold 1. Regulering av privat fysioterapivirksomhet Drift av institutt Forholdet mellom fysioterapeuten og kommunen Forholdet mellom pasienten/ fysioterapeuten og folketrygden Forholdet mellom fysioterapeutene internt på instituttet 2. Organisering av privat fysioterapivirksomhet Etablering Valg av driftsform Enkeltpersonforetak Alene Eier/leier Kontorfellesskap Gruppepraksis Selskapsformer Aksjeselskap Ansvarlig selskap Ansvarlig selskap med delt ansvar Registrering Virksomhetsetablering Skattespørsmål Vedlegg: 2-1 Oversikt over viktige bestemmelser 2-2: Følgende momenter bør diskuteres ved opprettelse av avtale om gruppepraksis, AS og ANS. 3. Lover og offentlige bestemmelser A. Generelt Skatteloven Regnskapsloven Sameieloven Forvaltningsloven Avtaleloven Internkontroll Arbeidsmiljøloven Ferieloven Lov om medisinsk utstyr Kommunehelsetjenesteloven Konkurranseloven Husleieloven B. Spesielt for helsepersonell Helsepersonelloven Faglig forsvarlighet Henvisning og rekvisisjon Dokumentasjonsplikt Forskrift om habilitering og rehabilitering Forskrift om individuelle planer Autorisasjon som fysioterapeut Taushetsplikt 4. Fysioterapeuten som arbeidsgiver Ansettelse Oppsigelse Avskjed Attest 5. NFFs retningslinjer for innredning av instituttet 6. Administrative rutiner Samarbeidsrutiner Journal/vurderingsrapport/epikrise Ventelister Årsmelding til kommunen Pasientskader Pasientrettigheter Klager, personskader, erstatning Kontroll av elektromedisinsk utstyr Leverandører Juridiske sider ved personopplysninger PC til internett og pasientjournal Vedlegg: 6-1: Årsmelding til kommunen 6-2: Følgebrev - årsmeldingen 7. Regnskap og skatt Regnskapslovens Juni

3 Avgrensning mot ansettelsesforhold Praktisk tilrettelegging Inntekter Kostnader Bedriftsøkonomi Driftsformer Merverdiavgift Skatt 8. Forsikringer Lovpålagte forsikringer Ansvarsforsikring Yrkesskadeforsikring Ikke lovpålagte forsikringer 1. Skade på liv og helse Sykeforsikring Sykelønnsforsikring Sykeavbruddsforsikring Nøkkelmannsforsikring NFFs obligatoriske forsikringer Dødsfallforsikring Uføreforsikring Familieulykkesforsikring NFFs gruppelivsforsikring NFFs Uførekapital Pensjonsforsikring 2. Skade på ting Bedriftsforsikring Huseierforsikring Forsikringsavtaler 9. Prisfastsettelse Takster Honorarberegning 10. Kjøp og salg av praksis 11. Samarbeidspartnere Kommunen Leger Trygdekontor/oppgjørskontor Henvisningsprosjektet Samarbeidspartnere i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten Pasientorganisasjoner 12. NFFs yrkesetiske retningslinjer Med tillegg om markedsføring og informasjon 13. Informasjon om NFF Innledning Sentralstyret Privat råd NFFs sekretariat forhandlingsseksjonen NFFs Kontaktpersonordning Forhandlinger om driftstilskudd og takster Informasjon om PFG Regler for bruk av NFFs logo Mediekontakt 14. NFFs kurs Etterutdanningskurs Informasjon om tillitsvalgopplæringen i NFF 15. NFFs håndbok 16. Internkontroll 1. Innledning 2. Beskrivelse av virksomheten 3. Mål for helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet 4. Kartlegging 5. Handlingsplan 6. Oppfølging revisjon av systemet Vedlegg: Diverse skjemaer. Juni

4 1. Regulering av privat fysioterapivirksomhet Privat fysioterapipraksis er regulert av en rekke ulike lover, forskrifter og sentrale eller lokale avtaler. Disse kan deles i hovedgrupper avhengig av om de regulerer; A B C D Drift av instituttet Forholdet mellom fysioterapeutene internt på instituttet Forholdet mellom fysioterapeuten og kommunen Forholdet mellom pasienten/fysioterapeuten og folketrygden Vi vil innledningsvis i denne informasjonspermen se litt på noen særtrekk ved de ulike sidene av privat fysioterapi. En rekke mer detaljerte opplysninger er omtalt på andre steder i permen, noe det da vil bli henvist til. A Drift av institutt Det finnes en rekke ulike måter å drive et fysioterapiinstitutt på. Noen lover er like enten instituttet er etablert som selskap med mange aksjonærer eller er en enmannsbedrift. Vi henviser til kapittel 2 for nærmere behandling av dette temaet. B Forholdet mellom fysioterapeuten og kommunen Lov om kommunehelsetjenesten, i daglig tale kommunehelsetjenesteloven, regulerer enkelte sider av forholdet mellom fysioterapeuten og kommunen. Blant annet beskrives privat praksis som del av helsetjenesten i kommunen. Vi kommer nærmere tilbake til dette under kapitel 3. Stortinget har bestemt gjennom en endring i folketrygdlovens 5-8 at det fra skal være to hovedtyper helsepersonell i privat praksis. 1. Fysioterapeuter med driftstilskuddsavtale med kommunen 2. Fysioterapeuter uten avtale med kommunen Får pasientene behandling av en fysioterapeut tilhørende den første gruppen, vil folketrygden yte stønad til behandlingen dersom pasienten har henvisning fra lege. Får pasienten behandling hos fysioterapeut tilhørende den siste gruppen, må de betale alt selv, selv om de har henvisning fra lege. For den første gruppen er omsetningen to delt et fast beløp (driftstilskudd) pr. måned fra kommunen avhengig av størrelsen på avtalen som er inngått med kommunen samt betaling pr. pasient i henhold til forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi. Noen pasienter får dekket alt fra trygden mens andre betaler egenandel. Om man får dekket behandlingen helt eller delvis er avhengig av diagnosen. Fysioterapeut som ikke har driftstilskudd er ikke bundet av forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi, og må prise sine tjenester ut ifra en bedriftsøkonomisk vurdering. Det sentrale er her er hva tjenesten er verdt/hva pasienten er villig til å betale. Fysioterapeut som ikke har driftstilskudd er omfattet av forskrift av 11. september 2003 om endring av forskrift av 19. Juni

5 November 1999 nr 1158 om utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven. Forskriften gir arbeidstakere skattefritak for utgifter til dekning av den ansattes kostnad til behandling av sykdom eller skade. Det er et vilkår for skattefritaket at fysioterapeuten ikke mottar refusjon fra trygden eller har driftstilskudd fra kommune. Hele forskriften finner du på NFFs hjemmesider I gruppen som ikke har driftstilskudd er det en særordning for de fysioterapeutene som pr var fylt 62 år og som hadde etablert sin praksis før , men uten driftstilskuddsavtale med kommunen. I forskrift om rett til trygderefusjon (18.juni 1998 n4 590) fremgår det at pasienter hos denne gruppen fysioterapeuter har rett til stønad fra trygden. Denne gruppen kan også prise sine tjenester selv, da fysioterapeuten ikke mottar driftstilskudd. Stortinget forutsatte ved innføringen av kommunehelsetjenesteloven at blant annet Kommunenes Sentralforbund/Oslo kommune og NFF skulle regulere en rekke praktiske forhold i egne avtaler. Det foreligger i dag tre avtaler: 1. Avtale mellom Kommunenes Sentralforbund og Norsk Fysioterapeutforbund om drift av privat praksis for fysioterapeuter etter lov om helsetjenesten i kommunene, herunder drift av selskap. Avtalen kalles til daglig ASA Avtalen er mellom Kommunenes Sentralforbund (KS) og NFF og gjelder alle kommuner med unntak av Oslo. 2. Overenskomst mellom Oslo kommune og NFF om avtale med kommunen og privat fysioterapipraksis etter kommunehelsetjenesteloven 3. Overenskomst mellom Oslo Kommune og NFF om drift av privat spesialistpraksis. Vi har de siste år registrert en økende konkurranse om ledige driftstilskuddsavtaler. Tildeling av driftstilskudd er regulert både i kommunehelsetjenesteloven og i de inngåtte avtalene mellom henholdsvis KS/NFF og Oslo kommune/nff. I henhold til kommunehelsetjenestelovens 4-2 skal kommunen inngå avtale om driftstilskudd med den som er faglig best skikket. I begrepet faglig best skikket forstår man at det skal foretas en samlet vurdering hvor utdannelse, praksis og erfaring, tidligere virke og nåværende skikkethet m.v. teller med. (Ot. prp. nr ). NFF har laget et eget Temaskriv om dette emnet. Temaskrivet finner du på Tildeling av driftstilskudd er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven, se kapittel 3. Dette innebærer at du kan påklage et vedtak hvor noen andre har fått tildelt et driftstilskudd hvor du mener deg forbigått. Klagefristen er tre uker og klagen sendes kommunen. Se for øvrig kapittel 3. C Forholdet mellom pasienten/ fysioterapeuten og folketrygden I henhold til folketrygdlovens 5-8 er pasientens rett til stønad fra folketrygden for fysioterapi avhengig av følgende: 1. Behandlingen er henvist fra lege 2. Behandlingen må være av vesentlig betydning for pasientens sykdom og funksjonsevne 3. Fysioterapeuten har driftstilskuddsavtale med kommunen. Det er etter folketrygdloven pasienten som har rett til stønad og ikke fysioterapeuten. NFF forhandler med staten/ks om honorartakster for fysioterapi. Det er Stortinget som bestemmer hvor stor del av honorarbeløpet trygden skal yte i stønad (refusjonsbeløpet). Differansen mellom honorartakst og refusjonsbeløpet, må pasientene selv betale som egenandel. For pasienter med bestemte diagnoser, dekker Juni

6 trygden hele honorartakstbeløpet. Det er folketrygden som yter refusjonen, enten som delbetaling i tillegg til egenandel og driftstilskudd eller som honorartakst hvor pasienten ikke betaler egenandel. I tillegg gis i henhold til bidragskapittelet i folketrygdloven ( 5-22), bidrag til terapiridning. Dette bidraget utløses uavhengig av om fysioterapeuten har driftstilskuddsavtale eller ikke og her er det ikke fastsatt honorartakster NFF bistand på dette området vil være utsending av standardkontrakter samt noe generell rådgivning til fysioterapeutene eller fysioterapeutenes rådgivere for på den måten redusere instituttenes etableringskostnader. For nærmere informasjon om dette temaet viser vi til kapittel 2. De aller fleste fysioterapeuter velger å inngå en oppgjørsavtale med trygden slik at pasientens refusjon fra trygden utbetales direkte til fysioterapeuten. Det inngås eventuelt en individuell avtale etter en Mønsteravtale som Rikstrygdeverket har utarbeidet. En oppgjørsavtale med trygden er en frivillig avtale som fysioterapeuten eventuelt inngår. Hvis fysioterapeuten velger å ikke ha en oppgjørsavtale, må pasienten betale fysioterapeuten det behandlingen koster og deretter selv henvende seg til trygdekontoret for å få refundert det folketrygden eventuelt refunderer for behandlingen. D Forholdet mellom fysioterapeutene internt på instituttet Forholdet mellom fysioterapeutene på instituttet er viktig å få regulert. Blant annet skyldes dette at driften omfatter stadig større verdier. Et annet moment er det generelle trekket i samfunnsbildet som i mange situasjoner tilsier at det er mindre rom for å finne minnelige løsninger, når det først oppstår en uenighet. For å bistå instituttene i dette arbeidet har NFF utarbeidet et sett med ulike standardkontrakter. Dette er kontrakter som er generelt tilpasset og som må tilpasses i den konkrete situasjonen de skal benyttes. NFF anbefaler at det søkes bistand hos advokat med erfaring innen etablering av små bedrifter eller revisor/annen rådgiver for å få hjelp i etableringsfasen. Juni

7 2. Organisering av privat fysioterapivirksomhet Etablering Når man skal etablere privat fysioterapipraksis er det en rekke ulike regelsett man må sette seg inn i. I denne permen har vi systematisert disse regelsettene noe. I dette kapittelet vil vi kort presentere ulike selskapsformer og de punktene som er karakteristiske for disse. Det er i dag fri etableringsrett for privat fysioterapipraksis i Norge, og det er ingen signaler fra myndighetene som tyder på at det vil bli lagt restriksjoner på denne retten. Fysioterapeuter som ønsker å etablere privat praksis uten avtale med kommunen, må før de setter igang, vurdere om det er pasientgrunnlag i det ønskede området. Lange ventelister hos avtalefysioterapeuter vil ikke automatisk tilsi at grunnlaget for etablering er tilstede. Viktige momenter som bør vurderes, er bl.a. antall innbyggere inkludert pendlere og elever/studenter pr. fysioterapeutårsverk, befolkningens alderssammensetning og betalingsvilligheten for private helsetjenester. Når kommunene utlyser nye/ledige driftsavtaler, må det forutsette at kommunen har vurdert på forhånd at den har behov for denne tjenesten, slik at det ikke er nødvendig for fysioterapeuten å gjøre en slik vurdering. Definisjon av selvstendig næringsdrivende og ansatt. Før vi ser på driftsformer, skal vi se på en vanlig definisjon av tre yrkesgrupper: 1. Ansatt 2. Selvstendig næringsdrivende 3. Frilanser (tidligere oppdragstaker) 1. For at det skal foreligge et ansettelsesforhold, må det være en arbeidstaker som stiller sin personlige arbeidskraft til rådighet. Arbeidstakeren må la seg instruere og kontrollere i arbeidet, og har ikke risikoen for arbeidet. Videre mottas det vederlag i form av lønn, og man har krav på feriepenger. 2. For at det skal foreligge selvstendig næringsdrift må det foreligge en næringsvirksomhet: En vedvarende virksomhet med flere oppdragsgivere (f.eks. pasienter) drevet for skattyters egen regning og risiko med økonomisk vinning for øye. Man hever ikke lønn, men mottar honorar i henhold til regning eller faktura, noe som innebærer at man ikke er garantert noen inntekt. Inntekten er avhengig av oppdragsmengden. Virksomheten må være av et visst omfang. 3. En frilanser er enhver ikke ansatt, som utfører arbeid eller oppdrag utenfor tjeneste for lønn eller godtgjørelse, men som heller ikke kan betegnes som selvstendig næringsdrivende. Privatpraktiserende fysioterapeuter vil normalt ikke komme inn under gruppen frilanser. I siste instans er det likningsmyndighetene som avgjør om det er snakk om nærings- eller lønnsinntekt. Det er viktig at alle parter er klar over om man er ansatt/har ansatte eller er selvstendig næringsdrivende. De ulike tilknytningsformene innebærer ulike rettigheter og forpliktelser. De to gruppene Juni

8 omfattes av ulike lover, og innbetaling til /ytelse fra folketrygden er ulik (Se vedlegg 2-1). Valg av driftsform Organisering Valg av driftsform er blant annet avhengig av forhold som praktisk tilrettelegging, muligheter, holdninger til risiko og skattemessige forhold. Enten fysioterapeuten skal etablere praksis alene, være leietaker hos annen fysioterapeut eller drive sammen med andre kolleger, er det viktig at en vurderer ulike organisasjonsformer. Driften kan være: Enkeltpersonforetak Alene Eier/leier Kontorfellesskap Gruppepraksis (sameie) Selskap Aksjeselskap (AS) Ansvarlig selskap (ANS) Ansvarlig selskap med delt ansvar (DA). Ulike organisasjonsformer må vurderes i det enkelte tilfelle, men det kan være lurt å snakke med kolleger for å høre deres erfaring. NFF anbefaler at det tas kontakt med statsautorisert revisor og/eller skattejurist før foretaket etableres. Generelt kan det sies at det er mye lettere å omdanne et enkeltpersonforetak/ans til AS enn omvendt. Samarbeid Det finnes mange samarbeidsformer mellom privatpraktiserende fysioterapeuter. Det er vanskelig å gi annet enn generell informasjon om ulike måter å inngå dette samarbeidet på. Å drive praksis sammen med en eller flere kolleger har både fordeler og ulemper. Blant fordelene er gjensidig faglig stimulering og økt trivsel på arbeidsplassen, samt at det vil være økonomiske fordeler for begge/alle parter. Ulempene kan bl.a. være samarbeidsproblemer og uenighet om driften og/eller økonomien. Uansett valg av samarbeidsformer, anbefaler vi på det sterkeste at det opprettes skriftlig avtale mellom partene. NFF har ulike standardavtaler som kan fåes ved henvendelse til NFFs sekretariat. Enkeltpersonforetak Alene I 1994 var godt over 40% av instituttene i Norge enmannsinstitutter, og brorparten av disse ble drevet som enkeltpersonforetak. Enkeltpersonforetak er en næringsvirksomhet som eies av en fysisk person eller av ektefeller når eieren/eierne har fullt personlig ansvar for virksomheten. Foretaket er ikke lovregulert, med unntak av foretak med 30 ansatte, og er den enkleste driftsform å etablere. I et enkeltpersonforetak er eieren selvstendig næringsdrivende og har et personlig ubegrenset ansvar for foretakets forpliktelser. Ubegrenset medfører at man hefter for hele sin formue og all inntekt ved uforutsette hendelser, konkurs, osv. Navnet på firmaet må inneholde innehaverens slektsnavn med eller uten fornavn. (Lov om enerett til firma og andre forretningskjennetegn av 21. juni 1985 nr. 79). Enkeltpersonforetak kan gjerne ha ansatte. Eieren blir da arbeidsgiver. Eier/leier Privat fysioterapipraksis har tradisjonelt vært organisert i et eier/leier forhold hvor det oftest er en eier av instituttet og en eller flere leietakere. Siden hverken eier eller leietakerne er ansatt i bedriften, medfører dette at hver enkelt driver sitt enkeltpersonforetak. De er dermed selvstendig næringsdrivende og Juni

9 omfattes av de lover og regler som gjelder for denne gruppen. Eier/leier-organisering medfører at eieren får en bedre utnyttelse av instituttet og kan fordele utgiftene på flere. Leieren får adgang til en etablert praksis med pasienttilgang og goodwill. Dersom pasienttilgangen er god, er man garantert et økonomisk utbytte uten å løpe noen økonomisk risiko og uten å måtte bruke tid eller krefter på etablering. Som tidligere påpekt, er det viktig at det foreligger skriftlig avtale mellom partene. NFF har utarbeidet Mønsteravtale ved utleie av institutt, som kan benyttes. Kontorfellesskap lov om helsetjenesten i kommunene av 19. nov nr. 66 medførte at den enkelte kommune kunne inngå to former for avtaler: 1. Individuelle avtaler med alle som var selvstendig næringsdrivende, uansett om de var eiere eller leietakere. 2. Instituttavtaler med de foretak som hadde ansatte pr Fra 1988 ble det i Overenskomsten om privat praksis med Kommunenes Sentralforbund (KS) (nåværende ASA 4313) tatt inn bestemmelser som gir muligheter for at det inngås avtale mellom kommunen og et selskap. Tilsvarende muligheter gis det i Spesialistoverenskomsten mellom NFF og Oslo kommune som ble inngått i Utviklingen viser en økning i overgang fra institutter med eier-/leierforhold til institutter med likeverdige partnere. Usikkerheten vedrørende opprettholdelsen av fysioterapeutårsverk ved instituttene og ønsket om likeverdighet har nok vært medvirkende årsaker til dette. Hvis en driver separate virksomheter i felles lokaler uten å eie noe sammen, driver hver fysioterapeut sitt enkeltpersonforetak i et kontorfellesskap. Fellesskapet er ikke lovregulert. Gruppepraksis Når man driver i et fellesskap hvor fellesskapet eier noe sammen, vil sameieloven komme til anvendelse. Det er altså en viktig forskjell mellom gruppepraksis og det vi har definert ovenfor som kontorfellesskap. Gruppepraksis blir selvfølgelig en form for kontorfellesskap, men den er lovregulert dersom forholdet ikke er nevnt i den interne driftsavtalen, men i sameieloven. Gruppepraksis uten selskapstittel er ikke et selskap. Det er i realiteten et kontorfellesskap som ikke driver næringsvirksomhet, men som i hovedsak ivaretar fellesfunksjoner. Gruppen har inngått en intern samarbeidsavtale, og hver enkelt deltaker er normalt selvstendig næringsdrivende og hefter kun for de forpliktelser som fellesskapet har inngått. Siden gruppepraksisen ikke er noe eget rettssubjekt, tar det enkelte medlem sin del av fellesutgiftene/inntektene inn i sitt regnskap (se kap. 7 Regnskap og skatt). Selskapsformer Fysioterapeuter står fritt til å velge organisasjonsform enten de har driftstilskuddsavtale eller ikke. Som tidligere påpekt, åpner ASA 4313/Spesialistoverenskomsten i Oslo for avtale mellom aksjeselskap/ansvarlig selskap og kommunen. Den åpner ikke for avtale med andre selskapsformer, som kommandittselskap eller lignende. Gruppepraksis uten selskapstittel, er som tidligere nevnt, ikke et selskap. Skal det dannes selskap som skal ha avtale med kommunen om driftstilskudd, må den enkelte fysioterapeut gi fra seg sin personlige avtale med kommunen. Dette medfører at det er selskapet som inngår avtale om privat fysioterapipraksis med kommunen, og ikke den enkelte fysioterapeut. En kan selvfølgelig danne et selskap uten at de involverte parter gir fra seg sine personlige avtaler med kommunen. Da er selskapet en intern driftsform og forandrer ikke på forholdet mellom kommunen og den enkelte fysioterapeut. Juni

10 Det finnes i forhold til lovgivningen to selskapsformer med hver sin lov: Aksjeselskap og ansvarlig selskap. Aksjeselskap Lov av 13. juni 1997 om aksjeselskaper regulerer driftsformen. Aksjeselskapet (AS) er en selvstendig (juridisk) enhet, og som aksjonær eller styremedlem er man ikke personlig ansvarlig for aksjeselskapets gjeld. Det betyr at selskapet selv hefter for sine forpliktelser fullt ut. (For ordens skyld: Styremedlemmer og aksjonærer kan bli erstatningsansvarlige for tap påført selskapet og andre ved forsett eller uaktsomhet.) I tilfelle konkurs, tapes aksjekapitalen. Krav til aksjeselskaper er blant annet: 1. Aksjekapital på minimum kr ,-. 2. En eller flere aksjonærer. 3. Selskapet må utarbeide vedtekter, stiftes og avholde konstituerende generalforsamling på lovlig måte. 4. Velge revisor. 5. Velge styre. 6. Meldes til Foretaksregisteret. 7. Årsoppgjøret må leveres til regnskapsregisteret i Brønnøysund. 8. I firmanavnet må det fremgå at det er et aksjeselskap (AS). Siden aksjeselskap er en egen juridisk person, er selskapet ansvarlig for å utarbeide eget regnskap og er et eget skatteobjekt. (Les mer om regnskap og skatt i kap. 7.) Dersom selskapet har inngått avtale om driftstilskudd med kommunen i henhold til ASA 4313/ Spesialistoverenskomsten i Oslo, vil det kun være de utøvende fysioterapeuter som kan være aksjonærer. Disse må også ansettes i selskapet, da driftstilskudd pr. definisjon ikke kan leies ut. Det at selskapet kun eies av eiere som er aktive i selskapet, vil medføre at delingsmodellen kommer til anvendelse ved skatteberegningen. Ansvarlig selskap Ansvarlig selskap (ANS) er regulert av lov av 21. juni 1985 om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (selskapsloven). Selskapet er en egen økonomisk og juridisk enhet, men ikke et eget skatteobjekt. I et ansvarlig selskap blir hver deltaker å anse som selvstendig næringsdrivende. Selskapet kan ha ansatte. Opptrer selskapet overfor tredjemann, har eierne et ubegrenset personlig solidarisk ansvar for alle forpliktelser som selskapet pådrar seg. Et eventuelt økonomisk krav mot en av deltakerne, kan medføre at en/flere av de andre deltakerne må innløse kravet. En konkurs kan altså ramme de andre deltakernes privatøkonomi. Ansvarlig selskap med delt ansvar For å unngå å stå solidarisk ansvarlig for et ansvarlig selskaps forpliktelser, kan man inngå Ansvarlig selskap med delt ansvar betegnet DA. I et slikt selskap kan man avtale at deltagerne har ubegrenset, men delt ansvar. De kan hver hefte for en brøk/relativ andel av selskapets gjeld, men blir sammen personlig ansvarlige for alle selskapets forpliktelser. Vær klar over at dette må registreres i Foretaksregisteret for å være gyldig i forhold til andre. Selskapsformen reguleres av samme lov som ansvarlig selskap. Krav til ansvarlig selskap/delt ansvar er blant annet: 1. Virksomheten må utøves for deltakernes felles regning og risiko (ANS) 2. Minst en av deltagerne må ha ubegrenset personlig ansvar for virksomhetens samlede forpliktelser. Alternativt kan deltakerne ha et ubegrenset ansvar for deler av forpliktelsene når disse deler til sammen utgjør virksomhetens samlede forpliktelser (DA). 3. Virksomheten må opptre som ett selskap overfor tredjemann 4. Det må utarbeides selskapsavtale 5. Selskapet må ha revisor 6. Selskapet er regnskapspliktig, men er Juni

11 ikke et eget skatteobjekt 7. Må registreres i Foretaksregisteret 8. I firmanavnet må det fremgå hva slags type selskap det er. Det er inntatt krav til innskudd, og hver enkelt deltaker er selvstendig næringsdrivende. Det at man opptrer utad som et selskap, krever at man benytter felles brevark og felles annonsering. Dersom man ikke har avtalt noe annet, representerer og forplikter den enkelte fysioterapeut firmaet. Registrering Ved etablering av selskap kan det være en rekke registreringer du må foreta hos offentlige myndigheter. og drive næringsvirksomhet her i landet. På dette stedet ytes det kortfattet gratis informasjonstjenester til etablerere. Telefon: Skattespørsmål Det vil regelmessig være en rekke spørsmål av skattemessig karakter ved etablering av virksomhet. Du kan få informasjon ved å kontakte ditt lokale ligningskontor, Fylkesskattekontoret i fylket der du bor eller Mer utfyllende informasjon kan du få ved å kontakte Brønnøysundregistrene. Telefon: Virksomhetsetablering Du kan få mye nyttig informasjon via Internett og telefon. Bedin og Narviktelefonene drives av oppdrags- og rådgivningskonsernet VINN i Narvik, på vegne av Nærings- og handelsdepartementet. Dette er et tiltak fra myndighetene for å gjøre det enklere å starte Juni

12 Vedlegg 2-1 Oversikt over viktige bestemmelser Bestemmelser Arbeidstakere, omfatter også vikariater og engasjementer sykepengeordningen i syketrygden 100%dekning opptil 6 x grunnbeløpet (arbeidsgiver dekker de første 16 dager) arbeidsmiljøloven arbeidstvistloven ferieloven omfattes av loven lønnsgarantiloven permitteringsloven Selvstendig næringsdrivende Ingen dekning første 16 dager. 65% dekning fra og med 17. dag. Kan tegne tilleggstrygd. faller som hovedregel utenfor lovene yrkesskadeforsikringsloven folketrygdlovens bestemmelser om særfordeler ved yrkesskade omfattes av loven faller utenfor loven med mindre det er tegnet frivillig yrkesskadetrygd folketrygdens bestemmelser om dagpenger ved arbeidsledighet omfattes av loven faller som hovedregel utenfor trygdeavgift til folketrygden mellomsats (7,8%) Høy sats (10.7%) arbeidsgiveravgift til folketrygden beregnes og betales av arbeidsgiver godtgjøringen er ikke avgiftsbelagt skatt arbeidsgiver trekker og innbetaler betaler forskuddsskatt forskuddstrekk merverdiavgift faller utenfor loven registrerte næringsdrivende beregner og betaler mva Tabellen er et utdrag hentet fra brosjyren Lønnstaker eller næringsdrivende? Du finner hele brosjyren på Juni

13 VEDLEGG 2-2 FØLGENDE MOMENTER BØR DISKUTERES VED OPPRETTELSE AV AVTALE OM GRUPPEPRAKSIS AS, ANS, DA Dette er ment som en hjelp til fysioterapeuter som skal starte gruppepraksis, AS, ANS, DA. Det anbefales å søke assistanse hos advokat med erfaring fra selskapsetablering/revisor. 1. Avtaleinngåelse Deltakere Praksisens navn og adresse Eierandel Lik eller ulik andel Enighet/stemmerett Grad av flertall for å kunne fatte vedtak må bestemmes. 2. Fellesoppgaver Ansvar for fellesoppgaver/ administrasjon Godtgjørelse Driftsmøter 3. Økonomiske forhold Driftsutgifter Fordeling i forhold til for eksempel eierandel, driftstilskuddandel eller arbeidsinnsats. Hvordan bestemmes innbetalingens størrelse. Hva under sykdom og annet fravær Arbeid utover avtale. Investering/nyinnkjøp I forhold til eierandel/driftsandel. Hvilken grad av enighet kreves jfr. pkt. 1. Mulighet til investering i eget utstyr. Regnskapsavslutning tidspunkt Budsjett Fremlegges tidspunkt. 4. Forsikringer Ansvar Sykeavbrudd Kompanjong Inventar løsøre 5. Utstyr Ansvar for reparasjon, vedlikehold og nyinnkjøp. Erstatning ved uaktsomhet m.v. Mulighet for personlig utstyr. 6. Journalkort, timelister m.m. Eiendomsrett. Ansvar for oppbevaring. Fordeling av pasienter. 7. Ferie og korte fravær Samordning. Melding kommunen. 8. Permisjoner Regler. Ansvar for å skaffe vikar. Utgiftsdekning/oppgjørsform. 9. Flytting, oppsigelser m.v. Uttreden uten å ta med driftstilskudd. Oppsigelsestid. Salg/kjøpesum. Uttreden der en ønsker å ta med driftstilskudd. Oppsigelsestid. Erstatning skal fordeles. Ved eventuell inndragelse av driftstilskudd av kommunen, avtale hvordan erstatning skal fordeles. Avtale oppgjørsform ved eventuelt dødsfall. 10. Oppløsning Regler. Fordeling av aktiva og passiva. Juni

14 11. Lover og etikk Deltakerne forplikter seg til å utøve sin virksomhet under iakttakelse av solidaritet overfor gruppen og i pakt med gjeldende lover, forskrifter, avtaler og NFFs etiske retningslinjer. 12. Tvister Oppstår det uenighet om forståelse eller gjennomføring av avtaler, skal dette søkes løst ved forhandlinger. Dersom tvisten ikke løses ved forhandlinger, skal tvisten løses ved voldgift etter bestemmelsene i Lov av 13. august 1915 nr. 6, kap. 32 Hver av partene oppnevner en representant i voldgiftsnemnda. Voldgiftsnemndas formann oppnevnes i fellesskap. Oppnås ikke enighet om formann, oppnevnes denne av Tingrettens formann. Juni

15 3. Lover og offentlige bestemmelser A. Generelt Som privatpraktiserende fysioterapeuter er det en rekke lover og bestemmelser en må forholde seg til. I det følgende skal vi trekke frem noen sentrale lover og forskrifter som angår drift av virksomheten. Presentasjonen ikke er ment å være uttømmende. Lover er vedtatt av Stortinget. Forskrifter utarbeides av departementene og skal ha hjemmel i lov. Forskrifter skal ikke være mer vidtrekkende enn det er hjemmel for i loven. Hvis det er strid mellom lov og forskrift, vil loven gjelde. Noen ganger kan en lov på ett område bli motsagt av en annen lov. I et slikt tilfelle vil som hovedregel den loven som er utarbeidet for det spesielle området gjelde. Hvis gamle og nye lover er motstridende, vil som hovedregel den nye loven gjelde. I denne sammenhengen vil vi også ta med at avtaler og overenskomster verken kan stride mot lov eller forskrift hvis det ikke er spesielt grunnlag for dette. NFF svarer ofte på høringer angående nye lover og forskrifter. I slike sammenheng er vi opptatt av å tilrettelegge for fysioterapeuter som fagpersoner og ansatte/næringsdrivende. I noen sammenhenger blir forslag endret i samsvar med NFFs innspill, mens i andre sammenhenger vi myndighetene heller legge vekt på andre synspunkt. Oppdaterte lover og forskrifter finner du på eller Skatteloven (lov om skatt av formue og inntekt). Den tekniske skatteberegning er avhengig av om fysioterapeuten er ansatt, selvstendig næringsdrivende eller om en driver fysioterapi innenfor rammen av et selskap (ansvarlig selskap eller aksjeselskap). For ansatte fysioterapeuter som ikke har eierandeler i institutt, gjelder de vanlige skattereglene for ansatte. I enmannsforetak blir virksomhetens resultat lignet på eiers hånd. I selskap hvor eierne har ubegrenset ansvar for selskapsgjelden (ANS), skattlegges fysioterapeuten i tillegg til egen lønn for sin ideelle del av selskapets formue og inntekt. For aksjeselskap blir selskapet et eget skattesubjekt. Imidlertid blir eier beskattet for uttatte midler fordi dette behandles som uttak av lønn i ansettelsesforhold. (Se også kapittel 7 Regnskap og skatt.) Regnskapsloven (lov om regnskapsplikt m.v.). Alle som driver næringsvirksomhet har regnskapsplikt i henhold til regnskapsloven. (Se for øvrig kapittel 7.) Sameieloven. (Lov om sameige) Loven gjelder for de forhold hvor to eller flere eier noe sammen på en slik måte at man ikke kan si eksakt hvilken del av gjenstanden man eier. Sameieloven gir blant annet regler for bruk, vedlikehold, utgiftsfordeling, forkjøpsrett og utløsning av sameiere. Man må ikke spesielt avtale sameie for at sameie skal foreligge. Sameie er særlig aktuelt i gruppepraksis. Forvaltningsloven (lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker). Loven er i første rekke Juni

16 interessant i forhold til fysioterapeuters kontakt med offentlige myndigheter. Loven regulerer en rekke forhold rundt forvaltningsorganets myndighetsutøvelse ovenfor enkeltindividet eller eventuelt institutt. Forvaltningsloven inneholder blant annet regler for inhabilitet og saksbehandling. Tildeling av driftstilskudd er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Dette innebærer at den som mener seg forbigått ved tildeling kan påklage kommunens tildelingsvedtak. De nærmere regler om klage finner du i forvaltningslovens kapittel VI. Avtaleloven (lov om avslutning av avtaler, om fullmakt og om ugyldige viljeserklæring). Loven regulerer blant annet inngåelse av avtaler og beskriver hva som kan skje om avtaler er inngått på en ukorrekt måte. Selv om partene i utgangspunktet er enige, finnes det begrensninger for hva slags form for avtale man kan inngå. I prinsippet er muntlige og skriftlige avtaler like bindende. Avtaler av en viss viktighet bør likevel inngås skriftlig, slik at partene i ettertid ikke havner i diskusjon om hva som er avtalt. Enkle avtaler kan man skrive selv, med egne ord. Ved større avtaler, eksempelvis etablering av et institutt med flere eiere, bør man absolutt søke hjelp hos advokat. NFF har utarbeidet «mønsteravtaler» på en rekke felt, som kan være til hjelp ved kontraktsforhandlinger. Internkontroll. I henhold til lov om statlig tilsyn med helsetjenesten 3 er enhver som yter helsetjeneste pliktig å etablere internkontroll (lov av nr 15). 6. desember 1996 kom det ny forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften). Forskriften inneholder både veiledning og kommentarer som til sammen gir god rettledning for hvordan HMS-arbeidet i virksomheten kan organiseres. Av spesiell interesse for fysioterapeuter i gruppepraksis er 6 som oppstiller en plikt til å samordne seg og utpeke en ansvarlig for internkontrollen. Vi viser for øvrig til kapittel 16 som inneholder mye mer om dettet temaet. Arbeidsmiljøloven (lov om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v.). Lovens målsetting er blant annet å sikre et arbeidsmiljø som gir ansatte full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. I tillegg legges det vekt på å sikre tilsettingsforhold og meningsfylt innhold i arbeidet. Loven definerer arbeidstaker som enhver som utfører arbeid i annens tjeneste. Utgangspunktet for forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er at arbeidsgiver kan organisere, lede og korrigere arbeidstaker. I tillegg kan arbeidsgiver eller hans representant, inngå og avslutte arbeidsavtaler. Også ved gruppepraksis hvor alle driver enmannsforetak kan arbeidsmiljøloven få virkning, jf 3. Det sentrale spørsmål er om man i sitt arbeid er underlagt en annens ledelse og kontroll. Ferieloven (lov om ferie). Lovens formål er å sikre at ansatte får ferie og feriepenger. Arbeidsgiver er på sin side forpliktet til å gi arbeidstaker feriefritid 25 virkedager hvert ferieår. Loven begrenser blant annet arbeidsgivers styringsrett i forhold til ferietidspunkt. Fra 2002 har de fleste ansatte 5 ukers ferie. De siste 4 feriedagene har sitt grunnlag i avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker og ikke i ferieloven. Lov om medisinsk utstyr. Loven omhandler blant annet bruk av medisinsk utstyr. Formålet er at medisinsk utstyr brukes på en faglig og etisk forsvarlig måte. Det stilles krav til utstyret, og det skal foretas tilsyn med at kravene oppfylles. Juni

17 Kommunehelsetjenesteloven (lov om helsetjenesten i kommunene). Loven regulerer organiseringen av primærhelsetjenesten i Norge, uten at den er utfyllende på alle områder. Eksempelvis kommer spesiallovgivning innen helseretten i tillegg. Det er den kommunale helsetjenesten som reguleres i loven og ikke det som faller inn under helseforetakene etter helseforetaksloven (lov nr 93) Fysioterapitjenesten er etter kommunehelsetjenesteloven en obligatorisk tjeneste for kommunen. Konkurranseloven (lov om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger). Loven gjelder fra 1. mai I konkurranselovens 10 heter det: Enhver avtale mellom foretak, enhver beslutning truffet av sammenslutninger av foretak og enhver form for samordnet opptreden som har til formål og eller virkning hindre, innskrenke eller vri konkurransen, er forbudt, særlig slike som består i a) å fastsette på direkte eller indirekte måte innkjøps- eller utsalgspriser eller andre forretningsvilkår, Isolert sett rammes forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi av konkurranseloven. Gjennom forskrift vil det bli gjort unntak fra konkurranseloven av Staten (departementet). Forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi er dermed lovlig prissamarbeid, til tross for konkurranseloven. Privatpraktiserende kan derimot ikke avtale med andre institutter hvilke priser man vil kreve for tjenester som ikke står på takstplakaten. Husleieloven (lov om husleieavtaler). Loven regulerer blant annet leie av næringslokaler. Foruten alminnelige bestemmelser om inngåelse og opphør av avtale, reguleres en rekke andre plikter og rettigheter for partene. B. Spesielt for helsepersonell Helsepersonelloven De enkelte profesjonslovene for fysioterapeuter, leger, psykologer, sykepleiere og flere andre yrkesgrupper, er erstattet av en felles helsepersonellov fra Fysioterapeutloven ble opphevet fra den dag helsepersonelloven trådte i kraft. Helsepersonellovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i tjenesten samt tillit til helsepersonell og helsetjenesten. I tillegg til innføring av felles helsepersonellov ble det også gitt en egen lov om spesialisthelsetjenesten og om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern. Disse tre lovene danner et nytt nett om tilbudet til pasientene samtidig som det på mange områder klargjør helsepersonellets rettigheter og plikter. Som en helt ny side av helselovgivningen er det vedtatt en lov om pasientrettigheter med virkning fra Det nye var ikke at pasienter har rettigheter, men at de systematisk ble samlet og tydeliggjort. Loven har til formål å sikre befolkningen lik tilgang til helsehjelp av god kvalitet ved å gi pasienter rettigheter overfor helsetjenesten. Lovens bestemmelser skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og helsetjenesten og ivareta respekten for den enkelte pasients liv, integritet og menneskeverd. Pasientrettighetsloven representerer samtidig en speilvending av en rekke bestemmelser i andre helselover. På mange områder medfører ikke de nye lovene vesentlige endringer for fysioterapeuter. For mange bestemmelser er det snakk om ren videreføring eller presisering av tidligere bestemmelser. Enkelte bestemmelser er helt nye for fysioterapeuter. I denne sammenheng vil vi ta for oss noen av de mest sentrale emnene for Juni

18 fysioterapeuter i klinisk praksis. Alle lovene og tilhørende forskrifter finner du lenke til fra Faglig forsvarlighet Helsepersonellovens 4 omhandler kravet til faglig forsvarlighet. Det at en fysioterapeut skal utøve sitt fag på en forsvarlig måte, er ikke nytt. Det nye består i at det vedtas som en lov som samtidig sier noe om hva som ligger i begrepet. I forsvarlighetskravet ligger en rettslig og faglig norm for hvordan fysioterapeuten bør innrette sin yrkesutøvelse. Med dette menes at hva som tolkes som faglig forsvarlig vil forandre seg over tid, bl.a. i forhold til fagets utvikling, og ikke være et konstant begrep. Ulempen ved at forsvarlighetskravet ligger på et normnivå og ikke som mer klare regler, er at det kan oppstå tvil om innholdet. Til veiledning kan det være god hjelp å søke i litteratur, NFFs yrkesetiske retningslinjer, kollegialt samarbeid eller veiledning fra tilsynsmyndighetene. Faglig forsvarlighet innebærer at fysioterapeuten skal oppter forsvarlig og i samsvar med de kvalifikasjoner en besitter. Dette betyr at det også finnes grenser for hva man som fysioterapeut kan bli pålagt å utføre av arbeidsoppgaver hvis kvalifikasjonene ikke er tilstede. Et viktig moment ved vurderingen av forsvarlighet kan være hva slags tilbud som forutsettes at en fysioterapeut kan gi etter vedkommendes reelle og formelle kompetanse. Hvis en fysioterapeut er usikker i diagnostisering eller behandlingssammenheng om hva som er riktig helsehjelp, plikter han eller hun å innhente bistand eller henvise pasienten videre. Det følger av loven at ved samarbeid med annet helsepersonell skal legen ta beslutninger i medisinske spørsmål som gjelder undersøkelse og behandling av den enkelte pasient. For at helsepersonell skal kunne overholde blant annet kravet til forsvarlighet skal virksomheter som yter helsehjelp, eksempelvis institutt hvor det utøves fysioterapi, organiseres slik at fysioterapeuten blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, jfr helsepersonellovens 16. Henvisning og rekvisisjon Et gammelt krav i fysioterapeutloven var at fysioterapeuter ikke måtte foreta behandling uten etter forordning av lege. Dette kravet er fjernet i helsepersonelloven. Bortfallet av kravet fremgår på den måten at helsepersonelloven ikke omhandler noe krav om rekvisisjon. Det at det ikke lenger er krav om rekvisisjon for behandling, betyr at alle fysioterapeuter kan ta pasienter i behandling uten at vedkommende har vært hos lege. Det er imidlertid klart at fysioterapeuten hele tiden må vurdere dette opp mot forsvarlighetskravet i 4 og om behandlingen er nødvendig. For fysioterapeuter i privat praksis må bortfall av kravet om rekvisisjon sees i sammenheng med pasientens rett til å få dekket hele eller deler av behandlingen av folketrygden. Hvis folketrygden skal dekke hele eller deler av regningen, er det fortsatt et vilkår at pasienten er henvist fra lege jf folketrygdloven 5-8. For helhetens skyld tar vi også med at det etter forskrift om rett til trygderefusjon, som hovedregel er et krav at fysioterapeuten har driftstilskudd for at pasienten skal få trygderefusjon. Unntaket omfatter yrkesutøver som har fylt 62 år før 1. juli (Forskrift av 18.juni 1998 nr 590). For fysioterapeuter i privat praksis betyr dette i hovedsak at helsepersonellovens bortfall av kravet til rekvisisjon, ikke har den store praktiske betydning. Juni

19 Dokumentasjonsplikt Fysioterapeuter har plikt til å dokumentere sitt arbeid. Kravet til journalføring er nedfelt i helsepersonellovens kapittel 8. Det skal føres en pasientjournal og ikke lege- eller fysioterapijournal. Journalen skal føres i samsvar med god yrkesskikk og skal blant annet inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og behandlingsforløpet i helsehjelpen. Fysioterapeuten har en definert veiledningsplikt og plikt til å gi pasienten innsyn i journalen, jf. Helsepersonelloven 41. Pasienten har tilsvarende rettigheter etter pasientrettighetslovens 5-1. I tillegg til journalregelen i loven er det gitt en egen forskrift om pasientjournal. Forskriften inneholder nærmere regler blant annet om journalens innhold, kopi eller utskrift av journal, krav til oppbevaring og en rekke andre praktiske forhold i hverdagen. Viktige forskrifter I tillegg til de 4 helselovene er det iverksatt en rekke nye forskrifter. Forskriftene er gitt for å gi mer utfyllende retningslinjer enn loven selv, hvordan loven skal forstås. Selv om det er gitt mange forskrifter vil vi få trekke frem noen få i tillegg til de alt nevnte, som er særlig viktige i den kliniske hverdagen: Forskrift om habilitering og rehabilitering skal blant annet sikre at personer som har behov for habilitering og rehabilitering, tilbys og ytes tjenester som kan bidra til stimulering av egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse. Tjenestene skal være planlagt i samarbeid med bruker og de helsepersonellgruppene i de ulike tjenestenivåene. Forskriften gir helsepersonell en plikt til å arbeide planmessig og koordinere sine tjenester. Forskrift om individuelle planer omfatter pasienter med langvarig og sammensatt tiltaksbehov. Forskriftens mål er tredelt og skal i hovedsak bidra til at pasienten skal få et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset helsetilbud. Pasientens mål, ressurser og behov for tjenester skal kartlegges. Forskriften skal også bidra til å styrke samhandlingen mellom tjenesteyter og pasient og mellom de ulike tjenestenivåene. Fysioterapeuter har lang tradisjon for å arbeide planmessig og koordinert med andre yrkesgrupper og tjenestenivåer. I forhold til dette medfører disse forskriftene ingen vesentlige endringer for fysioterapeuter. Det som er nytt er at det tverrfaglige samarbeidet er lovfestet og at pasienten gis lovfestede rettigheter. Autorisasjon som fysioterapeut For å praktisere som fysioterapeut er det krav om at fysioterapeuten har autorisasjon eller lisens. Kravene til autorisasjon fremgår av helsepersonellovens 48. For dem som ikke fyller kravene til autorisasjon kan det gis lisens etter søknad, jf helsepersonellovens 49. Lisens kan begrenses i tid, til en bestemt stilling, til visse typer helsehjelp eller på annen måte. Turnuskandidater er fysioterapeuter med tidsbegrenset lisens til å utøve fysioterapi. Øvrige vilkår for turnustjenesten er gitt i forskrift om turnustjeneste for helsepersonell. Alt ansvar for autorisasjon og lisens til helsepersonell er overført fra Fylkeslegens kontor i Oslo til Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH). Spørsmål angående lisens eller autorisasjon kan rettes til: Statens autorisasjonskontor for helsepersonell Postboks 8053 Dep, 0031 Oslo Telefon , telefaks E-post postmottak@safh.stat.no, Juni

20 Taushetsplikt Fysioterapeuter har etter helsepersonelloven taushetsplikt. Hovedregelen er at fysioterapeuter (helsepersonell) skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold, eller andre personlige forhold, som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell. Formålet med tasuhetspliktreglene er å verne pasientens integritet og sikre befolkningen tillit til helsetjenesten og helsepersonell. Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysninger gjøres kjent for den opplysningen gjelder, eller hvis forholdet faller inn under de særlige begrensningene i taushetsplikten etter loven. øvrig er det klart at den som ha krav på taushet (pasienten) kan oppheve taushetsplikten. Helsepersonelloven inneholder også et eget kapittel 6 om opplysningsplikt m.v. Fysioterapeuter har blant annet plikt til i visse sammenhenger å gi opplysninger videre til sosialtjenesten og barnevernet. For Juni