status.nå 2010 Norsk arkitekturpolitikk

Transkript

1 status.nå 2010 Norsk arkitekturpolitikk

2 status.nå 2010 Norsk arkitekturpolitikk Forside: Faksimile av forside på arkitektur.nå Norsk arkitekturpolitikk, Departementene Grafisk utforming: Kristin Bø Departementene som har utarbeidet arkitektur.nå: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, BLD Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, FAD Forsvarsdepartementet, FD Helse- og omsorgsdepartementet, HOD Kommunal- og regionaldepartementet, KRD Kulturdepartementet, KUD Kunnskapsdepartementet, KD Landbruks- og matdepartementet, LMD Miljøverndepartementet, MD Nærings- og handelsdepartementet, NHD Olje- og energidepartementet, OED Samferdselsdepartementet, SD Utenriksdepartementet, UD Gjennomføring av møter med departementene, symposiet Arkitekturpolitikken status.nå 2010 og rapporten status.nå 2010 er gjort på oppdrag for Norsk Form av Jannike Hovland og Einar Lunøe, alt. arkitektur. status.nå 2010 er utarbeidet i samarbeid med Norsk Form v/andreas Vaa Bermann

3 innhold Forord... side 4 01 Utfordringer videre... side 5 02 Møter med departementene... side Arkitekturpolitikken status.nå Rapport fra symposiet... side 12 Notater og dokumenter mottatt i forbindelse med symposiet Arkitekturpolitikken status.nå 2010: K.O. Ellefsen og T. Lundevall: arkitektur.nå en forsinket anmeldelse av et ambisiøst statlig dokument Norske Arkitekters Landsforbund (NAL): Gode prosesser god arkitektur. Arkitekturpolitiske innspill fra norske arkitekter. Bergen kommune: Arkitektur- og byformingsprogram

4 status.nå 2010 forord Norsk arkitekturpolitikk Forord Daværende Kulturminister Trond Giske beskrev på konferansen «Ny norsk arkitekturpolitikk» våren 2009 målet med handlingsplanen arkitektur.nå Norsk arkitekturpolitikk som det å etterlate noe fornuftig fra den velstandstiden vi lever i nå. Og at man i ettertid kan se tilbake på et bidrag til å skape et bedre Norge. Monocle-redaktør Tyler Brûlé tok dette videre i sin oppsummering på samme konferanse; «Rikdom avler ansvar. Hele verden ser til Norge. Dere har anledning til å vise vei med å lage en arkitekturpolitikk som kan bli et forbilde». Ett år etter lanseringen av handlingsplanen arkitektur.nå Norsk arkitekturpolitikk (høst 2009) er det gjort opp status så langt, gjennom intervjuer i de involverte departementene samt i symposiet Arkitekturpolitikken status.nå Symposiet ble arrangert av Norsk Form 1. oktober på oppdrag av Kulturdepartementet og Norges Forskningsråd og i forbindelse med Oslo Arkitekturtriennale Norsk Form har i dette dokumentet samlet status og innspill som har fremkommet i prosessen og som anbefales tatt med i en videreutvikling av handlingsplanen. Det avgjørende spørsmålet som fremkommer av status.nå 2010 er om arkitekturpolitikken blir fornyet, presisert, gjort mer forpliktene og dermed blir videreført. Det presenterer utfordringer videre, hva som er viktig i morgen og kan hende aller viktigst; hva som er viktig om 20 år. Andreas Vaa Bermann Direktør Norsk Form, november 2010 SIDE 4

5 Utfordringer videre 01 Handlingsplanen arkitektur.nå - Norsk arkitekturpolitikk inneholder ca. 70 tiltak som viser at staten har betydelige prosjekter og prosesser i gang innen arkitekturfeltet. Statusgjennomgangen fastslår at ca. 50 % av tiltakene enten er utført eller nær ferdigstillelse. Dermed er det nå en god anledning for å stille spørsmålet: Hvordan utvikle handlingsplanen, presisere de viktige utfordringene og mulighetene i framtiden og forplikte til oppfølging? Embetsgruppen og arbeidet må gis prioritet Embetsgruppen, som ble opprettet i forbindelse med handlingsplanen og med representanter fra de 13 samarbeidende departementene, har utført et betydelig arbeid på svært kort tid. Bredden i arbeidet må fortsatt prege norsk arkitekturpolitikk, selv om ett departement har hovedansvar for samordning av oppfølgingsarbeidet. Embetsgruppen er et selvfølgelig og viktig forum for oppfølging av arkitektur.nå og for å sikre utveksling og koordinering på tvers av departementene. Arbeidet fordrer at alle de samarbeidende departementene prioriterer arbeidet og kontinuiteten i embetsgruppen. Kulturdepartementet har som samordnende departement en viktig rolle i å sikre at gruppens arbeid gis prioritet. Forsterking og forpliktelse I arkitektur.nå beskrives arkitektur i vid forstand som alle menneskeskapte omgivelser. Arkitektur er verk, fag, aktivitet og fysiske omgivelser, som har konsekvenser som griper inn i mange ulike felt i norsk politikk. At 13 departementer har samarbeidet om arkitektur.nå sier noe om bredden i politikkfeltet. Likevel: arkitektur.nå har foreløpig mer preg av å være en samling tiltak, enn å være en samlet politikk. Nye tiltak må forplikte, og de må stå i forhold til utfordringenes samfunnsmessige relevans arkitektur som fag og aktivitet med måter å se og arbeide på og med potensial til å løse vesentlige samfunnsutfordringer, er foreløpig ikke tillagt vekt arkitektur som næring og del av verdiskapingen i seg selv og som konsekvens for annen næring er ikke tillagt vekt arkitektur i forhold til livskvalitet, omsorg og helse må tillegges vekt arkitektur er et kulturelt uttrykk, men også et viktig redskap for å utrette en ønsket samfunnsmessig konsekvens Utviklingen av handlingsplanen må også ha som mål at arkitektur som verk, fag, aktivitet og fysiske omgivelser gis plass i andre statlige politikker og dokumenter der dette er riktig. Arkitektur må inn i det politiske språket. Om behovet for å forsterke satsingen på de ulike sidene ved arkitekturbegrepet bør lede til en utvidelse av eksisterende satsingsområder (og dermed tittelen på satsingsområdet), eller definering av nye innsatsområder er et forhold embetsgruppen må diskutere. Nedenfor beskrives forslag til nye tiltak og initiativ. Eksisterende inndeling er foreløpig beholdt med noen forslag til endringer i følgende kapitler: 2) Byer og tettsteder: Innhold utvides slik at helseog boligpolitikk får vekt. 4) Kunnskap, kompetanse og innovasjon: Næringsaspektet er lagt her. Tittel bør endres, eller eventuelt bør det utvikles som eget innsatsområde. 5) Staten skal være et forbilde og motivator: Endring av tittel for å understreke en sterkere statlig rolle og en større bredde. 6) Norsk arkitektur skal være synlig nasjonalt og internasjonalt: Endring av tittel for å tydeliggjøre SIDE 5

6 status.nå 2010 Norsk arkitekturpolitikk ansvar for formidling både nasjonalt og internasjonalt. 1) Miljø- og energivennlige løsninger skal prege arkitekturen arkitektur.nå har en bred og helhetlig politikk for miljøhensyn i planlegging og utbygging. Tiltaket Enova må presiseres. Framtidens byer Framtidens byer er en omfattende statlig satsing for å fremme en miljøvennlig byutvikling. Programmet avsluttes i Det er viktig at satsingen leder fram til klare konklusjoner og anbefalinger og eventuelt at foreslåtte tiltak følges opp som del av en norsk arkitekturpolitikk. Strategier og tiltak må bidra til en raskere endring i retning av bærekraftig bygging og byutvikling. Økonomiske incentiver kan være effektive, som for eksempel reduserte byggesaksgebyrer for passivhus, eventuelt også bortfall av eiendomsskatt eller lignende. Hvordan håndtere havstigning bør også gis sterkere oppmerksomhet i norsk by- og stedsutvikling. Norsk arkitekturpolitikk er en utmerket plattform for en koordinering av statlige programmer og satsinger som Framtidens byer, Blest og FutureBuilt og lignende, slik at de utfyller hverandre. Transport som miljøfaktor Transport og miljøgevinsten av «kortreiste» produkter må gis stor vekt ved statlige innkjøp og leveranser til statlige byggeprosjekter. Materialegenskaper Det bør også rettes fokus på materialegenskaper og mulig utvikling av en nasjonal database. I miljøvennlig byggeri gjøres i dag materialutvalg i forhold til produktmerking i tråd med Svanemerket og Folksams byggmiljøguide (Svensk database) samt Eco-product (Europeisk database). En nasjonal database ville gi nødvendig materialinformasjon og sikre større andel norske produkter på det norske markedet. Stimulere til økt bruk av tre Gjennom en satsing på tre, også omtalt som «klimakur», ønskes økt bruk av tre ut fra en ressurs- og miljøtankegang. Samtidig vil økt bruk av tre kunne ha positiv virkning i forhold til lokal næringsutvikling. Stor grad av trebruk i bygg har positiv virkning for inneklima. Et økt fokus på tre bør innebære: Midler til forskning, kompetanseutvikling, (lokalt ved sagene og ved undervisningsinstitusjonene) Kompetanseutvikling ved utdanningsinstitusjonene Lokal treindustriutvikling og økt næringsaktivitet i bygdene Utforsking av systemløsninger og industrialisering Utvikling av pilotprosjekter 2) Byer og tettsteder skal utvikles med arkitektur av god kvalitet Forsikringer om at staten skal være et forbilde, er historisk sett ikke tilstrekkelig for å heve den arkitektoniske kvaliteten på de omgivelsene som kommunale myndigheter bidrar til å skape. Kommunene har gjennom Plan- og bygningsloven et ansvar som omfatter de fleste problemområdene som arkitektur.nå trekker opp. Statlige målformuleringer, kontrollrutiner og henvisninger til «best practice» er ikke tilstrekkelig for å gjøre en forskjell. Lokal arkitekturpolitikk Norske kommuner må utvikle lokale arkitekturpolitikker. Kun et fåtall større byer, som ekseplene Stavanger og Bergen trukket frem i symposiet, har hatt kapasitet til et slikt arbeid. Staten kan bidra til at norske kommuner utvikler lokale arkitekturpolitikker for eksempel ved å utvikle veiledere, drive aktivt opplysningsarbeid i kommunene og invitere til regionale konferanser og annen bistand hvor tematikken utdypes og diskuteres. Norsk Form og Husbanken bør samarbeide om et slikt program. Kompetanse Over halvparten av landets kommuner har ikke tilgang til arkitektur- og plankompetanse i sin stab. Dette betyr at kommunen ikke kan tilby innbyggerne faglige vurderinger knyttet til arkitekturfeltet og kan ha problemer med å styre arealutviklingen i en bærekraftig retning. Videre vil kommunen ikke besitte en nødvendig bestillerkompetanse for å sikre kvalitet i kommunale plan- og byggeprosjekter. Mindre kommuner kan foruten ansettelser øke sin kompetanse gjennom interkommunalt samarbeid og samfinansiering av arkitektur- og plankompetanse. SIDE 6

7 utfordringer videre 01 Bærekraft og arealutvikling Kommunegrenser og planlegging for bærekraftig arealbruk representerer utfordringer, blant annet i Stavanger-regionen. Staten må legge vekt på utfordringene med å gjøre regionale bysystemer til gode og bærekraftige livsområder. viktige boligkvaliteter som uteareal, boareal og dagslysinnslipp. Samtidig er rammeverket lite orientert mot arkitektonisk kvalitet, og det er sjelden handlingsrom for reell innovasjon/ utvikling i hvert prosjekt. Det er viktige å sikre kvalitet i norsk bygningsmasse, ikke minst boliger. Jordvernet For å bevare naturmangfold og kunne gi innbyggere god kommunal infrastruktur med begrenset negativ effekt for miljø, er det også på småsteder og i bygder meningsfylt å samle og fortette. Utfordringer som kan være aktuelle å vurdere eller forsterke: Forholdet mellom jordvern og byutvikling på et regionalt og lokalt nivå Den regionale byen og fortetting omkring knutepunkter Kulturlandskap og skjøtselsplaner Landbrukets påvirkning av landskapet, med større og færre enheter, innebærer endringer som får fysiske konsekvenser som for eksempel bygningsvolumer Ny landbruksmelding/st.meld. i 2011, vil blant annet belyse mulighetene innen mat, landskapsbevaring og utvikling og også forholdet by- og tettstedsutvikling jordvern. Andre tiltak nevnt i møter med departementene eller på symposiet Det skjer en gjengroing og forfall av bygningsmasse i bygdene. Hvordan skape aktivitet og sysselsetting og samtidig vern av kulturminner/-landskap? Økt press på fjellsonen i løpet av de siste tiåra skaper utfordringer, særlig dersom utbyggingspresset vedvarer de neste tiåra. 3) Staten skal ivareta kulturmiljø og bygningsarv Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal forvaltes og ivaretas, bør vurderes som bruksressurser, og gi grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskaping. De eksisterende omgivelsene med kulturhistorisk og arkitektonisk verdifulle kulturminner og kulturmiljøer skal være inspirasjonskilder og gi premisser for planlegging av ny arkitektur. Arkitektur, omsorg og helse Endringer i befolkningssammensetningen og en betydelig økt andel eldre innbyggere innebærer at helse og livskvalitet må sterkt inn i norsk arkitekturpolitikk. Hvilke boligtilbud og arkitektoniske løsninger vil være relevante for framtidens eldre? Hvordan sikre at flest mulig kan få en løsning de vil trives i? Det etterlyses nye tiltak for å tydeliggjøre arkitektur som helsebringende, klimariktige og sunne omgivelser. Nye typer omsorgsboliger for framtiden må utforskes og gjerne knyttet opp til økt bruk av norsk tre. Bygningspolitikk En bygningspolitikk er under utarbeiding. Her vektlegges bl.a. at byggeprosessen skal være god og effektiv og at flere miljøvennlige og universelt utformede boliger bygges på attraktive steder. Andre viktige utfordringer er spørsmål om entrepriseform, materialegenskaper, kommunal saksbehandling og byggesøknader og gjenbruk av eksisterende bygningsmasse. Tydelige prioriteringer og bevaring gjennom bruk I pressområdene oppstår ofte motsetning mellom ønske om bevaring og ønske om nybygging eller transformasjon av eldre bebyggelse. Både eldre bebyggelse og nyskapende arkitektur fortjener en respekt. I den sammenheng er det viktig med: Forutsigbar vernepolitikk med tydelige prioriteringer om hva som er viktig og hva som er mindre viktig. At beslutninger om bevaring søker å gi mulighet til ny bruk. Verdiskapingsprogrammet God samhandling mellom utbyggere og vernemyndighetene er viktig for å tilrettelegge for ny bruk og imøtekomme nye krav til energi og universell utforming. Her er det både kulturminnefaglige, arkitektoniske og økonomiske utfordringer. Verdiskapingsprogrammet som avsluttes i 2010 vil kunne bidra til å gi konkrete innspill til gode prosesser og tiltak som kan gis prioritet i handlingsplanen. Tilstrømmingen til byer og byregioner vil fortsette. Ønske om fortjeneste står ofte i konflikt med SIDE 7

8 status.nå 2010 Norsk arkitekturpolitikk SKE-prosjektet som forbilde SKE-prosjektet (Statens kulturhistoriske eiendommer) er en omfattende satsing som har overføringsverdi til fylkeskommunal og kommunal sektor. SKE-prosjektets karakter er også anvendbart som grunnlag for tiltak hos underliggende etater (som ikke har deltatt i SKE) og i møte med departementene er nevnt: Tiltak for utvikling av stasjonsbygg og anlegg i tråd med tradisjon for jernbanearkitektur Designhåndbok for stasjoner, kulturminner og landskap mangler nyansering i forhold til tiltak Verneplan for arkitektur må moderniseres og diskuteres i forhold til krav fra jernbanetilsynet Andre tiltak nevnt: Som del av forutgående prosess ble også følgende nevnt: Bevaring av (kultur-)landskap og habitater i forhold til utbygging av bygdenes randsoner og fjellsonen. De reisendes landskaper; kulturlandskapspleie og hogst som tiltak for å fremme sikt langs vei og jernbane Utvikling av KU-metodikk i forhold til bykulturminne, kulturmiljø og landskap 4) Kunnskap, kompetanse og innovasjon skal løfte arkitekturen Næringsaspektet må inn I introduksjonskapitlet til arkitektur.nå står det at bygge- og anleggsnæringen er betydelig i hele landet, og særlig viktig i distrikts-norge. Det står videre at byggenæringen har et betydelig potensial for å oppnå økt verdiskaping og at det er behov for å øke innovasjonsviljen i bransjen. I Nederland, som har vært et foregangsland med hensyn til arkitekturpolitikk, foreslås det at arkitektur støttes og utvikles som en av flere kreative næringer; arkitektur, produktdesign, digitale media, spill, mote og grafisk design. I Dansk arkitekturpolitikk har næringsaspektet vært en drivkraft og svært synlig i dokumentet. Betydningen for arkitektur som næring gjenspeiles ikke i arkitektur.nå. Flere departementer og underliggende etater må utfordres på dette. Arkitektur må betraktes som motor for innovasjon og næringsutvikling. Staten har et stort ansvar for å gå i bresjen og bør konsekvent avsette midler til forskning og innovasjon i egne byggeprosjekter. En slik satsing er foreslått finansiert ved at 2 % av alle offentlige byggebudsjett benyttes til forskning og innovasjon i prosessen. Tiltak for å øke innovasjonsviljen generelt i bransjen er foreslått finansiert gjennom en egen avgift på 0,5 % av all omsetning i byggebransjen til forskning og innovasjon. Dette kan det være vanskelig å få aksept for. Arkitektur i allmennutdannelsen Arkitektur- og byformfaglig kunnskap må sterkere inn i allmennutdannelsen. Det er behov for utvikling av nye læremidler, utstillinger til skoleverket og mulige tiltak rettet mot samfunnsfag så vel som formgivende fag. I en slik sammenheng må arkitekturens rolle som samfunnsbyggende faktor forstås i større omfang enn som kultur og kulturelt uttrykk. Høyere utdanning og forskning I prosessen er blant annet følgende fremkommet: Utdanningsinstitusjonene bør gis en vesentlig rolle som utvidede kompetansesentra for prosess- og produktutvikling. Behovet for arkitekturforskning og kunnskapsutvikling i faget må følges opp av konkrete tiltak og egne arkitekturprogram i Norges forskningsråd. Det er behov for økt finansiering av doktorgradsstudenter. Etterutdanningstilbudet ved høgskole/ universitet må utvikles for å møte viktige utfordringer. 5) Staten skal være et forbilde og en motivator arkitektur.nå er her tydelig, operasjonell og virkemiddelorientert. Men «arkitektur» må sterkere inn i det politiske språket, og eierskap til en nasjonal arkitekturpolitikk må ligge til flere departement enn Kulturdepartementet. Arkitekturpolitikk for underliggende etater Statens sentrale handlingsplan for arkitektur må følges opp av handlingsplaner i underliggende etater. Arbeidet som er igangsatt i Statens vegvesen og Statsbygg er forbilledlig. Planene bør blant annet ta opp: Hvordan statlige etater kan bidra til å utvikle gode rammebetingelser for produksjon av arkitektur Vekt på å utvikle nye, innovative, framtidsrettede løsninger, samt forskning som nødvendig del av prosjektene Muligheter for å bidra til utvikling av et kvalitetsbevisst leverandørmarked SIDE 8

9 utfordringer videre 01 Stille høye krav til leiearealer og eide arealer med hensyn til bærekraftig drift Hvordan norsk interiørarkitektur og materialer kan styrkes i statlige prosjekter Markedsføre Norge som et attraktivt reisemål og dermed bidra til næringsutvikling, spesielt i distriktene Det skal inviteres til en internasjonal konferanse om universell utforming Nye programmer Nasjonale turistveger har metode og en ambisjon som bør danne grunnlag for nye programmer i statlig regi. Vekt på bruk av naturmaterialer og oppbygging av unge arkitektpraksiser kan være gjenstand for små og lite kompliserte prosjekter/ byggeoppgaver. 6) Norsk arkitektur skal være synlig nasjonalt og internasjonalt Det foreslås at nasjonal synlighet og internasjonal synlighet knyttes sammen i ett kapittel/innsatsområde. Synlighet er da forstått som synlighet for omverdenen gjennom tilstedeværelse på ulike nasjonale og internasjonale arenaer og web. Norsk arkitektur har stor internasjonal interesse Arkitektur er i dag det norske samtidskulturelle uttrykket som vekker størst internasjonal interesse og som trolig også har størst internasjonalt potensial. Dette må fremkomme i handlingsplanen og gis plass i statlig omdømmearbeid. Deltakelse på internasjonale arkitekturarenaer må preges av høye ambisjoner. Markedsføring av arkitektur som næring I dag profileres norsk arkitektur hovedsakelig som kulturelt uttrykk, men profileringen må også omfatte arkitektur som næring. Dette gjelder både profileringsarbeid generelt og ved eksportreiser, statlige besøk og lignende. Norge som internasjonal arena Norge bør videreutvikle og styrke hjemlige arkitekturarenaer/-arrangementer som har potensial til å oppnå en posisjon i Norden og Europa. Andre tiltak Følgende tiltak er framkommet i prosessen Forbedre Norgesportalen SIDE 9

10 status.nå 2010 Norsk arkitekturpolitikk 02 Møter med departementene Som bakgrunn for status-symposiet er det gjennomført møter med representanter fra størstedelen av de involverte departementene. Møtene har omhandlet det enkelte departements rolle i handlingsplanen, tiltak som kan trekkes fram, samt framtidige tiltak og eventuelle andre forhold en mener er viktige for aktualisering og videreutvikling av en norsk arkitekturpolitikk. Oppsummert kan man fastslå at ca 50 % av tiltakene er oppfylt, mens resten stort sett er godt i gang. Mange tiltak faller også i kategorien; uklar status, men antatt i gang. Årsaken til at andelen oppfylte tiltak er så høy, bare etter ett år, er begrunnet i at flere av tiltakene i handlingsplanen allerede var iverksatt eller planlagte. Oppgaven nå er å formulere nye tiltak spesifikt for handlingsplanen for å gi denne økt egeninnhold og konsekvens for arbeidet framover. SIDE 10

11 Møter med departementene 02 De mest sentrale innspillene fra møtene Manglende satsingsområder Arkitektur som næring: Et tydelig definert satsingsområde som omhandler arkitektur som næring savnes i handlingsplanen og er av vesentlig art for videreføringen. I introduksjonskapitlet til arkitektur.nå (s. 23) er det påpekt at bygge- og anleggsnæringen er betydelig i hele landet og særlig viktig i distrikts-norge. Det står videre at byggenæringen har et betydelig potensial for å oppnå økt verdiskaping, og det er behov for å øke innovasjonsviljen i bransjen. Denne betydningen for arkitektur som næring gjenspeiles ikke, verken i satsingsområdene eller tiltakene. Flere departementer bør utfordres på dette, ikke minst Nærings- og handelsdepartementet (NHD). Arkitektur og helse: Det savnes delaktighet fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). De forvalter en enorm bygningsmasse og har en særdeles viktig rolle i forhold til å løse fremtidige utfordringer knyttet til arkitektur som helsebringende, klimariktige og sunne omgivelser samt i endringen som nå skjer i befolkningssammensetningen og i økningen av antall eldre. Dette ble blant annet trukket frem som kritisk i møte med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD). Arbeidet på tvers viktig arkitektur.nå legger til grunn en bred arkitekturdefinisjon, som går på tvers av sektorer og departementer. Samtidig er tverrfaglighet og samarbeid på tvers av fagdisipliner noe som trekkes fram som svært viktig for å møte dagens og framtidens utfordringer. Denne tverrfagligheten må styrkes og få prege norsk arkitekturpolitikk gjennom interdepartementalt samarbeid, selv om ett departement har hovedansvar for oppfølgingsarbeidet. I møte med departementene ble det flere ganger pekt på at embetsgruppen for oppfølging av arkitektur.nå er et egnet forum for å sikre utveksling og koordinering på tvers av departementene. Ordningen med embetsgruppen bør videreføres og gis prioritet. Samtidig har mange departementer skiftet saksbehandler/saksansvarlig for arkitektur.nå, og vi opplevde i våre møter at enkelte av disse heller ikke var særlig godt orientert om foreliggende dokument, status på egne tiltak eller hadde noen oppfatninger av hvordan departementet skulle jobbe med tematikken. Vi har faktisk også ett departement som ikke har hatt tid til å gi noen som helst tilbakemelding, med begrunnelsen at deres ansvarsområde er svært beskjedent representert i arkitektur.nå. Om dette er forbigående problemer eller om det skyldes at tematikken ikke lenger har prioritet er usikkert. Det som derimot er sikkert er at dette viser et behov for å restarte og skape entusiasme for videreutvikling av norsk arkitekturpolitikk. Det er avgjørende at politisk ledelse i KUD tar ansvar for nødvendig oppfølging og fokus. Hvilke utfordringer er viktige om 20 år? arkitektur.nå ble produsert på veldig kort tid. Sterkt tidspress gjorde det vanskelig å etablere helt nye tiltak eller nye samarbeidsprosjekter. Dermed ble dokumentet også en form for vareopptelling av tiltak statsapparatet holdt på med idet arbeidet med agenda og dokument tok til. Nå er relativt mange tiltak gjennomført eller i avslutningsfasen. Det åpnes dermed for nye tiltak og en diskusjon omkring hvilke utfordringer som vil være viktige i framtiden. Av temaene som utpeker seg er; - Muligheten for nyskapende arkitektur i byutviklingen i forhold til vernet - Befolkningsutviklingen og tilpassingen til økning av antall eldre - Sikring av landskapet og habitater kontra utbygging i bygdenes randsoner og i fjellsonen - Jordvern kontra byutvikling i pressområder - Arkitektur som bidrag til utvikling av treteknologi og næring i distriktene - Arkitektur- og byformfaglig kunnskaps plass i allmennutdannelsen - Forholdet mellom gjenbruk og nye krav til energi og universell utforming - Sikring av bolig- og livskvalitet i fortettingsprosjekter Prioritering og ny giv er nødvendig Embetsgruppemøtene blir ikke gitt prioritet av alle departementer og medfører at enkelte departementer ikke deltar i utvikling av vår nasjonale arkitekturpolitikk. SIDE 11

12 status.nå 2010 Norsk arkitekturpolitikk 03 Arkitekturpolitikken - status.nå 2010 Ett år etter at handlingsplanen for den nye norske arkitekturpolitikken ble lansert ble sentrale aktører invitert til symposium for å gjøre opp status, diskutere hva som har skjedd i kjølvannet av det politiske engasjementet og gi innspill til videre satsning. Symposiet ble arrangert av Norsk Form på oppdrag av Kulturdepartementet og Forskningsrådet i forbindelse med Oslo Arkitekturtriennale Program for symposiet: Introforelesning The positive influence of architecture on society: Spencer de Grey, Fosters + Partners Status Statusrapport arkitektur.nå: Jannike Hovland, arkitekt, for Norsk Form Forskningsappell Torunn Haavardsholm, avdelingsdirektør, Norges Forskningsråd arkitektur.nå en forsinket anmeldelse: Karl Otto Ellefsen, rektor AHO Hvor er vi om 20 år? Politiske visjoner Lotte Grepp Knutsen, statssekretær i Kulturdepartementet Ane H. Kismul, politisk rådgiver Landbruks- og matdepartementet. Hvilke framtidige utfordringer må arkitekturen møte? Rolf Røtnes, seniorkonsulent i Econ Pöyry. Kan arkitekturpolitikk gjøre en forskjell? For utdanningen og produkt og næringsutvikling? Fredrik Shetelig, professor, Fakultet for arkitektur og billedkunst NTNU For utbyggere i forhold til gjenbruk og transformasjon? Peter Groth, adm. direktør Aspelin Ramm For utfordringene i kommune-norge? Helge Solum Larsen, Kommunalstyret for byutvikling, Stavanger og Lisbeth Iversen, byråd for byutvikling, klima og miljø i Bergen kommune For utfordringer knyttet til natur og landskap? Yngvar Hegrenes, president NLA For fagets muligheter til å skape kvalitet i fysiske omgivelser? Kjersti Nerseth, president NAL SIDE 12

13 Arkitekturpolitikken 03 The positive influence of architecture on society Spencer de Grey understreket i sitt foredrag viktigheten av å trekke dristige politiske konklusjoner og å ta konsekvenser av vår nye tilstand (klima, energi og globalisering). Han tok utgangspunkt i begrepene accessibility, (tilgjengelighet), responsibility, (ansvar) og legibility (lesbarhet) og understreket ved eksempler hvordan forståelse av kontekst og hensyn til hvem sin nytte det planlegges for påvirker Fosters + Partners arbeider og deres oppdragsgiveres bidrag til samfunnsbygging gjennom arkitektur- og planleggingsprosjekter. På det mer lokale nivå dreier dette seg om retten til byen og arealet som et utvidet demokratisk prosjekt, mens det altså på det globale nivå handler om å skape handlingsrom for å løse framtidens store utfordringer. De Grey visualiserte sine poenger ved bruk av en rekke av kontorets prosjekter, der oppgraderingen av Trafalgar Square i London og City Park konkurranseforslag for West Kowloon Cultural District i Hong Kong tydeligst viste integrerte prosessers verdi for ivaretakelse av lokale kvaliteter (stedlig DNA) og hva det er som gir arkitektonisk (lokal) og miljømessig (lokal og global) effekt. I forlengelse av sitt innlegg trakk De Grey fram Tysklands overordnede og strukturerte arkitekturog arealpolitikk som en praksis med stor gjennomføringsevne, de nordiske lands demokratiske, sosiale og bærekraftige innfallsvinkel samt «The city authorities in the States». Disse har alle på forskjellige måter funnet verdifulle innfallsvinkler til det arkitekturpolitiske feltet. Momenter til det videre arbeidet med arkitekturpolitikken Accessibility, (tilgjengelighet) Responsibility, (ansvar) Legibility, (lesbarhet), eller forståelse av kontekst (de bygde og romlige strukturer) Forståelse av til hvem sin nytte det planlegges Arkitekturen har lokale og globale effekter Spencer de Grey Fosters + Partners Status Symposiets første del omhandlet status. 50 % av tiltakene i havn Jannike Hovland fra alt. arkitektur AS har på vegne av Norsk Form gjennomført statusintervjuer med størstedelen av departementene bak handlingsplanen. På bakgrunn av disse kan det fastslås at ca. halvparten av tiltakene er oppfylt og mange igangsatt. «Ny miljøhandlingsplan for bolig- og byggsektoren», Framtidens byer, og Energimerking av bygninger er blant de mer omfattende og ferdige tiltakene under satsingsområdet Miljø- og energivennlige løsninger. Ny Plan- og bygningslov og diverse tiltak for sterkere fokus på ikke-diskriminerende omgivelser, universell utforming er, gjennomført under satsingsområdet Byer - og tettsteder. Under tema kultur og bygningsarv er Statens kulturhistoriske eiendommer (SKE) og Verdiskapingsprogrammet langt på vei ferdige. Mens det under Kunnskap, kompetanse og formidling kan nevnes at ZEB-senteret, Teori og historiesenter på AHO og Oslo Arkitekturtriennale støttes. Under Staten som forbilde kan Nasjonale turistveger, KORO og Strategier for oppfølging av handlingsplanen, trekkes fram. Og under synlighet internasjonalt er arbeid med utstilinger, som biennalene i Venezia og Sao Paulo samt Norske utenriksstasjoner pågående og viktige. Hovland poengterte det svært oppløftende i at SD og FAD har igangsatt en prosess som skal lede fram til en arkitekturpolitikk for de underliggende etatene Statens vegvesen og Statsbygg. Dette bør inspirere de andre departementene til å sette i gang tilsvarende prosesser. Hun roste også Turistvegprosjektet, både som prosess og resultat. Prosjektets ambisjoner og Jannike Hovland alt. arkitektur AS SIDE 13

14 status.nå 2010 Norsk arkitekturpolitikk SIDE 14 Karl Otto Ellefsen Rektor AHO Tarald Lundevall Snøhetta Torunn Haavardsholm avdelingsdirektør Norges Forskningsråd bevissthet knyttet til omdømmebygging og satsing på unge arkitekter, har vært svært positive blant annet for norsk arkitektur og for å hjelpe unge arkitektkontor inn i markedet. Hovland mente arkitektur.nå har et meget stort forbedringspotensial knyttet til helse- omsorgs- og eldresektoren. Sett på bakgrunn av den varslete eldrebølgen, representerer denne endringen store arkitekturpolitiske utfordringer som må utforskes og utvikles nå. Helse- og omsorgsdepartementet har her en et hovedansvar for å følge opp og drive fram klimariktige og sunne løsninger både på plannivå og bygningsnivå som kan svare til forventninger til livskvalitet fra framtidens mange eldre. Et annet område som mangler i handlingsplanen er arkitektur sett som næring og som del av verdiskapingen. Temaet er tatt opp i handlingsplanens introduksjonskapittel, men i liten grad fulgt opp. Hovland pekte på Danmarks arkitekturpolitiske dokument fra 2007 hvor næringsutvikling/verdiskaping var ett av hovedmotivene for politikken (det andre var kultur). Nærings- og handelsdepartementet, Innovasjon Norge med flere har et stort ansvar for å følge opp og utvikle en norsk arkitekturpolitisk handlingsplan som også omfatter arkitektur som næring. Ett tiltak som Hovland mente det bør satses mye sterkere på enn i dag er kombinasjonen norsk tre innovasjon regional/ lokal næringsutvikling. Momenter til det videre arbeidet med arkitekturpolitikken Nye tiltak for å styrke effekt av staten som forbilde Tiltak for å møte eldrebølge med framtidsrettede løsninger Tungt fokus på arkitektur som næring og del av norsk verdiskaping Samarbeid på tvers av departementene Kunnskap og kompetanse må spres Kunnskap og kompetanse må spres, formidling må skje i praksis, som på Forskningstorget i Oslo, sa Torunn Haavardsholm, avdelingsdirektør, Norges Forskningsråd. Det søkes nye løsninger som følge av klimaendringer og byvekst, og hovedutfordringene er bærekraft og klima, endring og transformasjon, kunnskap og innovasjon. Da arkitekturfeltet spenner bredt, tekniske fag og humaniora, vanskeliggjøres en rettet utvikling, og faren er at arkitekturen faller mellom to stoler. Og grunnet den opplagte samfunnsmessige viktighet inviterte hun forskningsinstitusjonene til felles satsing! Momenter til det videre arbeidet med arkitekturpolitikken Kunnskap og kompetanse må spres Felles satsning mellom forskningsinstitusjonene og NFR. Arkitektur er et redskap Karl Otto Ellefsen, Rektor AHO og Tarald Lundevall, Snøhetta, har sammen skrevet en anmeldelse av arkitektur.nå der de bemerker at arkitekturpolitikk på statlig nivå ikke er en absolutt nødvendighet og at den som sjanger fortsatt er relativt utydelig selv om mange land etter hvert har etablert policy-dokumenter. Arkitektur i betydning verk, fag, aktivitet, næring og fysiske omgivelser har effekter og kan fungere som et redskap for å gripe inn i ulike felter for politikk. Arkitektur er dermed mer enn kvalitet på fysiske omgivelser. Så langt har arkitekturpolitikken lite å bidra med i forhold til kommunalpolitikken, selv om den er en politikk for norsk arkitektur. Dette er derfor en utfordring som samfunnet kan arbeide med ved å benytte arkitektur som fag og ved å rette arbeidet mot kvalitet i omgivelsene. Den viktigste unnfallenheten i arkitektur.nå er at arkitektur i for liten grad betraktes som fag og aktivitet. Arkitektur som aktivitet er et redskap for å løse entydige og praktiske behov, men berører langt mer. Arkitektur som fag bærer i seg en måte å arbeide på, med potensial til å redefinere og derfor bidra til å løse vesentlige samfunnsutfordringer. Arkitektur er per i dag det norske samtidskulturelle uttrykket som både vekker størst internasjonal interesse og som trolig også har størst internasjonalt potensial. Den bygger videre på vår nordiske tradisjon, men inngår nå i en politisk agenda.

15 Arkitekturpolitikken 03 En politisk agenda kan og bør være internasjonal, åpen og inspirerende. Ambisiøse arkitektur.nå fungerer slik. Det som bør bearbeides i en utgave nr. 2 er i hovedsak ikke agendaen som sådan, selv om den kunne være mer presis og mindre ordrik. Problemet er samlingen av tiltak som sjenerøst redegjør for alt av relevans innenfor 13 departementers virkeområde og samtidig mangelen på nye tiltak for å ta tak i utfordringer som «agendaen» trekker opp. Et interdepartementalt samarbeidsorgan opprettholder interdepartementalt eierskap. KUD bør ta ansvar for å etablere dette. Det er nødvendig med årlige oppfølgingsnotater/- konferanser og forpliktende konkretisering på departementsnivå. Momenter til det videre arbeidet med arkitekturpolitikken Arkitektur må støttes og utvikles som en av flere kreative næringer Arkitektur må kombineres sterkere med forskning og få tilført utviklingsmidler Arkitektur skal i mindre grad ses som et kulturelt uttrykk og i større grad som et redskap Det kreves konkretisering, prioritering og forpliktelse Hvor er vi om 20 år? Symposiets andre bolk var vinklet mot arkitekturpolitikken og framtidige utfordringer. Hev forståelsen Lotte Grepp Knutsen, statssekretær i Kulturdepartementet omtaler arkitektur.nå som med et utgangspunkt i forståelsen av arkitektur som kultur, der bredden gjør fokus vanskelig. Arkitekturpolitikk handler også om rammer for utøvelse av arkitekturfaget, næringen, kvaliteter og romlighet i samfunn. KUD ser det som nødvendig å følge opp, men trenger bidrag fra fagfeltet selv for større tydelighet. Det er behov for å planlegge for en annerledes framtid. Ser du framover mot 2030 vil utfordringer knyttet til miljø/klima, globalisering og endringen av befolkningssammenstilling med flere eldre være sentrale tiltaksområder i den kommende arkitekturpolitiske agendaen. Ved hensyn til universell utforming kan folk stå lenger i jobb, bo lenger der de er, og det blir mindre press på helsetiltak, eldresentre med mer. Vi må legge til rette for kommunale tiltak, øke bevissthet for bygd kvalitet og planlegging og danne gode rammer for fysisk aktivitet. Om 20 år skal vi ha klart å heve forståelsen for gode strukturer, tilrettelagte funksjoner og ha en generell forståelse av hvordan det romlige i arkitekturen fungerer. Statssekretæren spør om vi tør å utfordre i forhold til bevaring for å oppnå tilgengelighet og lavere energibruk. Brukermedvirkning nevnes som sentralt for gode prosesser. Og hun vektlegger behov for å sikre tiltakenes relevans og at arkitekturfeltet som helhet gjør seg relevant! Momenter til det videre arbeidet med arkitekturpolitikken Universell utforming kan få folk til å stå lenger i jobb, og bo lenger i bolig Legge til rette for kommunale tiltak, øke kompetanse Øke bevissthet for bygd kvalitet og planlegging Danne gode rammer for bygd kvalitet Utfordre i forhold til bevaring for å oppnå tilgengelighet og lavere energibruk? Sikre tiltakenes relevans Oppfordring til fagfeltene om å gjøre arkitekturfeltet som helhet relevant Lotte Grepp Knutsen statssekretær Kulturdepartementet SIDE 15

16 status.nå 2010 Norsk arkitekturpolitikk Ane H. Kismul politisk rådgiver Landbruks- og matdepartementet SIDE 16 Rolf Røtnes seniorkonsulent Econ Pöyry Tre gode grunner til tre Ane H. Kismul, politisk rådgiver i Landbruks- og matdepartementet tok utgangspunkt i én side av departementets arbeid og belyste tre som miljøvennlig bygningsmateriale og drivkraft i utvikling av bygdene. Tre er del av en klimaløsning, der vi har ressursen og kompetanse til å bearbeide til noe vi alle oppfatter som pent. Vi snakker om et fornybart råstoff, klimavennlig, som er enkel å gjenvinne og er energivennlig, samtidig som det bidrar til et godt innemiljø. I Stortingsmelding om klimautfordringene, behandlet i Stortinget , beskrives landbruket som en del av løsningen. Stortinget støtter opp om økt bruk av tre som et klimavennlig tiltak og ønsker arbeidet videreført i en «Klimakur». Vi må bygge opp mer skog og binde mer karbon, og samtidig må vi avvirke mer skog og produsere mer trevirke og mer energivirke i dag bruker vi bare 1/3 av tilveksten! Økt bruk av tre kan bidra til å senke de samlete klimautslippene. På denne måten kan en sikre naturmangfoldet, utnytte ressursene og bidra til økt næringsaktivitet i bygdene. Det er en trend med «kortreiste» ressurser, og det er nå ønskelig å utvikle et marked for tre på lik linje med det som for tiden har skjedd rundt lokal mat, «Matstreif». Momenter til det videre arbeidet med arkitekturpolitikken Økt bruk av tre som et klimavennlig tiltak Utnytter ressursene og bidrar til økt næringsaktivitet i bygdene Arbeidet med tre videreføres i en «Klimakur» Alle vil bo i by Arkitekturpolitikken er aktualisert med tanke på fremtidens utfordringer, sier Rolf Røtnes, seniorkonsulent i Econ Pöyry, der han ser framtidige utfordringer for arkitekturen som knyttet til at vi blir rikere, eldre, vil bo i byen særlig rundt Oslofjorden, samtidig som kloden varmes opp og nye løsninger tvinger seg fram. Innenlands nettoinnflytting per 1000 middelfolkemengde i 2007, viser at «Alle vil bo i byen». Tilflyttingen medfører arealspørsmål. Men norske byer har plass nok, og arealsløsing er mer typisk enn arealmangel. Trengsel stiller dessuten nye krav til kreativitet knyttet til bygningsutforming og sammenheng boliger næringer kultur transport. Selv om vi får mer å rutte med, øker ikke etterspørselen etter alle goder. Det som vokser mest er behov for kulturelle opphevelser, og følelsen av å ha et kjennskap til det unike og særpregede. Tiden er den samme, og vi krever effektivitet og innhold i arbeid og i fritid, og blir langt klarere i valg av hva vi vil og ikke vil. I søken etter «skrytefaktor» er en av vinnerne arkitektur som både er vakker, unik, og tidseffektiv. Sakte og sikkert øker både antall og andel personer over 65 år i alle rike land. De over seksti vil ha krav innfridd nå, og faktiske preferanser vil prege etterspørselen etter så vel tjenester, boliger, som transport og logistikk. Her lokker sentrum med vedlikeholdsfrie og dyre boliger, nær kultur og venner og med gode kollektive løsninger. Røtnes stiller en rekke spørsmål til den videre utforming av bykjernen og peker på homogenisering, de unges plass, de vil også bo i sentrum, men har ikke råd? Må alt som bråker stenge? Får vi sterkere alderssegmentering av våre byer? Finnes det løsninger som passer alle eller skal løsningene i større grad skreddersys? Konkurranse mellom regioner Det er en økende konkurranse mellom regioner om hoder og virksomheter. Og alle vil ha vakre, levende sentrum (men hvorfor ser de så like ut, spør Røtnes). Vekst bygger på framtidstro og stolthet. Regional stolthet trenger synlige og identitetskapende symboler. Stedsidentitet er ofte knyttet til både det umiddelbare nærmiljø og storregionen, og de mindre stedene i og rundt sentrum er avgjørende møtesteder ikke ulike de som er å finne på Facebook, eller torget, biblioteket, handlesenteret, kaffebaren, brygga. «Landsbyen» utgjør vanligvis det identitetsrike møtestedet, med optimale lavterskeltilbud og stor grad av menneskelighet. Skal utslippene ned, må utslippskostnadene opp Global oppvarming krever større endringer gjennom store enigheter. Det kan ikke utelukkes større teknologiske gjennombrudd i årene framover, men det er klart at kollektive

17 Arkitekturpolitikken 03 transportløsninger blir viktigere, energieffektive løsninger blir mer lønnsomt, og klimahensyn forsterker behovet for å bo og arbeide tett. Viktige elementer i fremtidens byutvikling blir tidseffektivitet, samhandling bolig transport arbeid, originalitet og stedsidentitet. Bygg tett, forskjellig og med gode møteplasser. Selv tror Røtnes på verdiskaping gjennom grensesetting, for eksempel: I tillegg til funksjonelle krav, kan det stilles klimakrav; intet stort bygg uten nærhet til jernbane! Momenter til det videre arbeidet med arkitekturpolitikken Utforske bygningsutforming Utforske sammenheng boliger næringer kultur transport Utforske kollektive transportløsninger Identitet gjennom forbildeprosjekter Utforske de avgjørende lavterskeltilbudene, møtestedene i by Styre verdiskaping gjennom grensesetting Kan arkitekturpolitikk gjøre en forskjell? Symposiets tredje del omhandlet arkitekturpolitikkens virkningsmuligheter i forhold til forskning, utdanning, næringsutvikling, utbygging, byggeindustrien, kommune-norge og profesjonene landskapsarkitekter, interiørarkitekter, arkitekter og planleggere. For utdanningen og produkt og næringsutvikling? Fredrik Shetelig, professor, Fakultet for arkitektur og billedkunst NTNU, sier oppgaven og intensjonene med en «politikk» må spres til alle, slik at man får en bred diskusjon av rammebetingelser for utvikling av god arkitektur som legitimerer arkitekturens rolle i samfunnet. Samtidig er det vesentlig at man klarer å realisere arkitekturens samfunnsmessige verdiskapingspotensial. Dette handler om fordeling av ressurser til utdanningsinstitusjonene og det trengs finansieringsordninger for: Utvikling av etterutdanningsprogram Utvikling av spesialiserte utdanningsprogram Øke antall studieplasser Arkitekturforskningsprogram Økt antall doktorgradsstudenter Arkitektur som motor for innovasjon Utdanningsinstitusjonene som utvidede kompetansesentra For resurser og fordeling av disse til utdanningsforetakene trengs en tydelig bestiller! «Arkitektur» må derfor inn i det politiske språket, og eierskapet til nasjonal arkitekturpolitikk må spres til flere departement enn Kulturdepartementet! Shetelig nevner videre en hodepine og to gode eksempler på innovasjon: Det skjer en fortetting uten gode modeller. Den er ekstremt profittdrevet og rammeverket er orientert mot UU, energi, og ikke arkitektur! Det er i det hele svært lite handlingsrom for reell innovasjon i hvert prosjekt. Dette må rettes! Elbphilharmonie i Hamburg Ark: Hertzog & de Meuron, med Prof. Jürgen Johner, NTNU. Her vises integrert prosess med nært samarbeid mellom alle fagområder for å oppnå et nyskapende produkt. Et kvantesprang ville skje for norsk treforedlingsindustri ved utvidet samarbeid og en form for arkitekturdrevet forskning og innovasjon rundt de mange datastyrte kappsagene som allerede finnes. Fredrik Shetelig Professor Fakultet for arkitektur og billedkunst NTNU SIDE 17

18 status.nå 2010 Norsk arkitekturpolitikk Momenter til det videre arbeidet med arkitekturpolitikken oppsummert av Shetelig GENERELT Bruk ordet «arkitektur» i all politikk som omhandler arkitektur i alle departement Bli ferdig med «stygt og pent»: operasjonaliser arkitektur som samfunnsbyggende faktor Transformer boligproduksjonen fra «Bolig = Cash» til «Bolig = livskvalitet» utdanning Gi utdanningsinstitusjonene nasjonale oppgaver som utvidede kompetanse og formidlingssentre Finansier utvikling av etterutdanning og spesialiserte utdanningsprogram Finansier vesentlig økning av Ph.d.-studenter Organiser arkitekturforskning under egne program for arkitektur (med finansiering) innovasjon 2 % av alle offentlige byggebudsjett til arkitekturdrevet innovasjon, (i tillegg til 1 % til kunstnerisk utsmykning) Eller egen avgift på 0,5% av all omsetning i byggebransjen til finansiering av forskning og innovasjon SIDE 18 Peter Groth administrerende direktør, Aspelin Ramm For utbyggere i forhold til gjenbruk og transformasjon? Endringer innen eiendomsbransjen med fokus på fremtidige behov og utfordringer eksempelet Oslo og hvordan politikken bør innrettes framover fra utbyggers ståsted var tema for Peter Groths innlegg, administrerende direktør i Aspelin Ramm. Det er store endringer innen eiendom sier Groth. Det gjelder både rammevilkår og marked og han trekker fram: Endrede energikrav til nye og eksisterende bygg Økt fokus på energibruk og miljøkvaliteter blant markedsaktørene Sterk preferanse for nærhet til kollektivtrafikk i markedet Flere krav om tilgjengelighet og universell utforming Etterspørsel etter kvalitet (bolig, næring) og arealeffektivitet (næring, også bolig!) Kravene har i det siste medført at for eksempel Vital eiendom vraker 85 % av eksiterende norske bygg, og Groth beskriver en situasjon der risiko står mot energimarkedet, der CO2-prising, I henhold til anbefalinger fra FNs klimapanel, nå medfører økte priser. Energivennlig byggeri i eksisterende bygningsmasse Det er en stor utfordring å redusere energibruk i eksisterende bygningsmasse. Her er rammene i større grad gitt og det blir høyere kostnader grunnet for eksempel tekniske utfordringer knyttet til isolering og tetthet. Tilgjengelighet/universell utforming Når det gjelder tilgjengelighet/ universell utforming er det som for energi enklere og rimeligere å bygge inn slike kvaliteter fra starten av og kan derfor få konsekvenser i forhold til gjenbruk og bevaring. Gjenbruk/bevaring Arealeffektivitet er vanskelig å oppnå uten innvendige grep og dermed ikke alltid lett å oppnå ved gjenbruk. Groth forklarer at de generelt er opptatte av kulturminneverdier «det skaper byen vår». Men utbyggere trenger en viss åpenhet i løsninger slik at det blir mulig å forene fremtidig bruk med verneinteresser. Gode løsninger for alle parter vil kunne oppstå ved et åpnere og samtidig mer målrettet og tydelig kommunisert bygningsvern. Han forslår hardere prioriteringer vedrørende hva som er verneverdig med vekt på forutsigbarhet for bransjen. Det må være positivt for kulturminnevernet at eiendommer med verneverdier blir oppgradert slik at de er attraktive også i fremtiden. Utfordringer for Oslo Her får vi gjort lite! til tross for Innfill, der han gjør en betraktning rundt Kvadraturen. Groth beskriver byen som avgrenset av marka og fjorden, der utbygging av jernbane, T-bane og trikk går tregt! Ønsket om å bevare grøntområder

19 Arkitekturpolitikken 03 er grunnleggende, og store deler av indre by er omfattet av et generelt vern (bevaring). Det finnes også en generell motstand mot å bygge tett. Det er behov for mer arealer som er tilpasset en eldre befolkning og barnefamilier! Tilpasset framtidens energipriser og miljøkrav der tilgjengelighet er vektlagt. Og vi vil oppleve økt press i sentrum. Nybygg vil inneha flere nødvendige kvaliteter, og det blir i framtiden nødvendig å transformere eller rive for å bygge nytt. Ved for eksempel eldre, uhensiktsmessige gårder nær kollektivknutepunkt i indre by kommer man åpenbart i konflikt med kulturminneinteressene. Momenter til det videre arbeidet med arkitekturpolitikken Gradere tilgjengelighetskrav? Lette presset på bevaringsverdig bebyggelse i indre by Et tydeligere kommunisert bygningsvern, (hardere prioriteringer?) Utvide sentrum ved å bygge ut kollektivtrafikken Utnytte små, trange og ubebygde arealer, lette arbeidet med innfill Stavanger kommune har forsøkt å arbeide med politiske visjoner, eksempel Norwegian Wood og gjort tiltak for å styrke kvalitet i de nye prosjektene. Gjennom forbildeprosjekter er det søkt etter innovative løsninger som også kan bidra til en positiv videre utvikling. Kommunen har valgt tre innsatsområder for sine krav til utvikling av by og bygg: Bygge videre på lokal identitet Regulere parkeringsdekning Energikrav Utbyggerne har fulgt kravene, og man har fått en situasjon med offentlig planlegging, private utbyggere, lav p-dekning og god kvalitet. Regimet har framskaffet forbildeprosjekter og har gitt byggeskikkspriser. 3 kommuner Debatt rundt p-dekning har riktignok gitt paradoksale debatter og en situasjon der det er kommunene nord for Stavanger som ønsker sammenslåing med bykommunen, mens det er Stavanger og Sandnes, samt Sola, som burde slås sammen. Det etterlyses overordnede styringsmuligheter. Momenter til det videre arbeidet med arkitekturpolitikken Kommunestrukturen For utfordringene i kommune-norge? Eksempelet Stavanger Under tittel «3 kommuner og en by» problematiserte Helge Solum Larsen, nestleder i kommunalstyret for byutvikling i Stavanger, den regionale utfordringen i Rogalandsbyen, beliggende mellom Stavanger og Sandnes. Kommunens politikk i planlegging drives fram via offentlige planprosesser. Det settes av økonomiske/ offentlige ressurser for nye tiltak i form av gang- og sykkelveier, oppgradering av sosiale rom i byen, med mer. Dette skjer i et område med arbeidsplasskonsentrasjon og med naturlig påfølgende behov for ny infrastruktur. Problemet er at dette også er i skjæringspunktet mellom to til dels tre kommuner. Eksempelet Bergen Arkitektur og byformingsprogrammet for Bergen skal være grunnlaget for en lokal byutviklingsdebatt. Målet med programmet er å skape ambisjoner om vakre, klimanøytrale og livskraftige byutviklingsprosjekter sa Lisbeth Iversen, byråd for byutvikling, klima og miljø i Bergen kommune i sitt innlegg. Arkitektur- og byformingsprogrammet er utviklet etter modell av Barnetråkk og er utarbeidet i samråd med representanter for lokale fagorganisasjoner/institusjoner og arkitekter fra aktuelle etater og byrådsavdelinger i Bergen kommune våren Det ble vedtatt dagen før symposiet og skal ligge som premiss for den kommende planleggingen i kommunen. Hovedintensjonen med programmet er å etablere mer helhetlig praksis, gode byområder samt Helge Solum Larsen nestleder kommunalstyret for byutvikling i Stavanger Lisbeth Iversen byråd for byutvikling, klima og miljø i Bergen kommune SIDE 19

20 status.nå 2010 Norsk arkitekturpolitikk Yngvar Hegrenes president Norske Landskapsarkitekters Forening (NLA) Kjersti Nerseth president Norske Arkitekters Landsforening (NAL) SIDE 20 etablere møteplasser for debatt for å utvikle felles ambisjoner. Ny plan for Damsgårdssundet vil stå som eksempel på nyere planarbeid med fokus på offentlige rom og problemstillinger rundt inkludering og spesielt innvandrerkvinners rom. Hvem har ansvar for kvalitet? Og hvordan skape ambisjoner og sikre forankring? Forankring må skje i hele bransjen. Både hos næringsliv og bestillere Politisk forankring gjennom befolkningen/ media Arkitekt-/landskapsarkitektfaglig forankring Administrativ forankring Tydeliggjøre kommunen som bestiller Planlegg for økt tilhørighet bygg steder Kommunen som plan- og byggesaksmyndighet Utfordring: Hvordan skal kommunen utvikle sin praksis, slik at innsatsen fra de mange saksbehandlingsområder kan koordineres med sikte på helhetlige løsninger og høy kvalitet? Kommunen som utviklingsaktør og medspiller Utfordring: Hvordan skal kommunen samordne ulike, egne forvaltningsområder mot private aktører for å sikre helhetlige kommunale grep i utvikling av lokalsentra? Kommunen som byggherre Utfordring: Hvordan skal kommunen utvikle egne interne prosedyrer for å oppnå høy og bærekraftig kvalitet innenfor en forsvarlig, økonomisk ramme? En generell utfordring er knyttet til dynamikk og kapasitet! Tiltak som foreslås er: Byutviklingskonferansen Fagforum Byutvikling Rådet for byforming og arkitektur tidligere TFBU Arkitekturprisen Veiledere Byfriksjoner samarbeid/samordning faglig Lokal kompetanseutvikling koordinering offentlige/private aktører Frokostmøter lokal, faglig samordning Bergen Arkitekt Skole involveres Kommunen vil i tiden framover prioritere samferdselsprosjekter og prosjekter som gir ny samhandel. Fokus legges på byromsprosjekter og utvikling av sosiale rom. Det vil også gjennomføres planlegging rettet mot tiltak i forhold til klima og energi, samt med tanke på hensyn til landskap og arealbruk. Momenter til det videre arbeidet med arkitekturpolitikken sikre gode byromskvaliteter verktøy for kommunen for utvikling av praksis, samordning og interne prosedyrer involvere og inkludere i prosess få ut informasjon For utfordringer knyttet til natur og landskap? Yngvar Hegrenes, president i Norske Landskapsarkitekters Forening (NLA), sa i sitt innlegg at de største truslene mot natur og landskap er knyttet til mangel på kompetanse blant lokalpolitikere og utbyggere, samt mangel på landskapsarkitektfaglig kompetanse i små og mindre kommuner, i pressområder på fjellet og ved kysten. Landskapsarkitektur må sees som kompetansefelt for bedre romlige omgivelser, fornuftig arealbruk og må betraktes som et felles anliggende på samme måte som resultatet av all annen arkitektur og planlegging. Momenter til det videre arbeidet med arkitekturpolitikken En helhetlig arealpolitikk er vesentlig for operasjonalisering av arkitekturpolitikken - For fagets muligheter til å skape kvalitet i fysiske omgivelser? Kjersti Nerseth, president i Norske Arkitekters Landsforening (NAL), fortalte at det i tiden etter konferansen for departementene 9. mars 2010 i Arkitektenes hus, er utarbeidet et dokument GODE PROSESSER GOD ARKITEKTUR for innspill av mål, virkemidler og forslag til tiltak for å oppnå en for arkitekturnæringen mer fokusert og fremtidsrettet arkitekturpolitikk.