Kommuneplanmelding om byutvikling. Regionalt planforum 9. september 2014 Birgitte Kahrs

Transkript

1 Kommuneplanmelding om byutvikling Regionalt planforum 9. september 2014 Birgitte Kahrs

2 Vårt mål Å utarbeide et strategidokument som forklarer hovedprinsippene for den langsiktige byutviklingen. Langsiktig perspektiv- fram mot 2050 Enkel og prinsipiell framstilling for å sikre langvarig gyldighet. Konkretisere i scenarioer

3 Politisk bestilling Bestillingen bunner i vedtak fra interpellasjon (SP) ved fastsetting av av planprogram for rullering av kommuneplanens arealdel Vedtaket: 1. Kommuneplanmelding langsiktig byvekst og jordvern tas opp til rullering. Den nye planen skal gi føringer for hvor byen kan/skal vokse. Jordvernet skal legges vekt på, dette i tråd med statlige føringer som peker på redusert nedbygging av matjord. 2. I den forrige meldinga fra 2005 ble en grønn strek satt ned for å verne dyrka jord. I den nye meldinga skal den grønne streken inn på offentlige kart og være like bindende som den røde strek. 3. Den nye meldinga skal være førende for kommende arealdeler i kommuneplanen.

4 Prosess Orienteringssak bygningsråd Framtidsverksted Kunnskapsinnhenting Arbeidsprogram på høring Innspillsbehandling Medvirkning/samrådsmøter/utstilling Utarbeide strategikart/prinsipper Politisk 1.gangsbehandling av forslag Høring av forslag Bearbeiding av forslag Vedtak byutviklingsstrategi J F M A M J J A S O N D J F M A M J

5 I denne omgang omfatter visjonsarbeidet et begrenset område både geografisk og temamessig. Det må derfor utvides og videreutvikles slik at det både omfatter hele kommunen og de regionale sammenhengene... Først da er det mulig å utvikle visjoner og strategier for en langsiktig og bærekraftig byutvikling. Westerberg JUBILEUMSÅRET 97 Visjoner for Trondheims framtid - bydelsdiskusjoner

6 Kommuneplanmeldinga scenarioer, fortsatt gyldige? Felles forutsetninger: -Ingen inngrep i marka -Unngå nedbygging av landbruksarealer -Boligbehov i perioden(2030) -Stort behov for næringsarealer -Hovedstruktur i vegnettet og SATP -Flytting av Godsterminal Ulik grad av fortetting og omforming! Høy fortetting i eksisterende områder. Bydelsvis fordeling Ny bydel- lavere tetthetskrav(1,5 b/d)

7 Kommuneplan meldinga 2005 Større forutsigbarhet utover 12årsperioder Tidsperspektiv 2035 Introduksjon til grønn strek Nettside

8 Kommuneplan meldinga 2005 KPA12-24, brudd med meldinga? = Nye områder i KPA

9 Utarbeidelse Diskutere prinsippene med utgangspunkt i 3 hovedtema: 1. Framtidens transportsystem - det som binder sammen og betjener byen 2. Framtidens byutviklingsgrep det som tilrettelegger for utbygging av byen 3. Framtidens vernehensyn - det som avgrenser utbygging av byen Resultat: Strategikart sammen med prinsipper

10 Medvirkning/ekstern prosess - Framtidsverkstedet 2.april - Studentkurs høsten 2014 ARK 5- utstilling og bruk av ideer/illustrasjoner i etterkant - Parallelloppdrag framtidsbilder- utstilling og bruk av ideer/illustrasjoner - Frokostseminar m Næringsforeningen til høsten 1.oktober - Utstilling i samarbeid med Framtidens byer og Grønn barneby under Holzbau-uken i uke 39 - Regionalt planforum 9. september - Orientering div fora; byutvikl.komite, bygn.råd, Ungd. Bystyre. - Arealgruppe jordvern (bondelaget, Fylkesmannen, Fylkeskommunen) - Møter med div aktører - Tavlestunts! Viktig å oppnå eierskap og interesse for planen både internt og eksternt!

11 Hva er viktig i utviklingen av framtidens Trondheim? Prosjektet fortsettes i sommer som en del av medvirkningsprosessen, og legges ut på nettsidene fortløpende.

12

13 Innspill i høringen 20 innspill- mye til selve innholdet/arealdelen - Innspill til grønn strek, for og imot. Grønn strek som vern av dyrkajordmetoden fra 2005 bør evalueres. - Tilrettelegge for uttak av råstoff nært utbygging - Jernbanens framtidige posisjon i regionen - Vektlegge bevaring av natur-/rekreasjonsområder der folk bor - Forholdet mellom krav til fortetting og til kvalitet - Rekkefølge på utbygging - Viktigheten av politisk deltagelse mtp forankring - Presisering av fokuset på folkehelse - Tydeliggjøring av hvordan vern også er grunnlag for attraktivitet - Styrke regionalt perspektiv - innenfra og ut vs desentralisering

14 Parallelloppdraget Frambringe ideer og forslag til framtidsbilder som innspill til arbeidet og samtidig skape entusiasme Diskutere hvordan ulike strukturer påvirker byutviklingen med tanke på transportsystem, blågrønn struktur, senter- og knutepunktutvikling, vern av dyrka areal og Midtbyens rolle.

15 Forutsetninger - Befolkning i Trondheim på ca innbyggere i Ikke vekst i biltrafikk selv om byen vokser i antall personer - Kunnskapsmiljøene samlet i byintegrert campus - Ny godsterminal etablert sør for byen, og areal på Brattøra frigis til byutvikling. - Tospors jernbane er etablert mellom Trondheim og Stjørdal, eventuelt også mellom Trondheim og Melhus, eventuelt samkjørt med en raskere togforbindelse til Oslo som er konkurransedyktig med luftfart. - Trondheim havn skal være etablert som en regional havn med godshåndtering i Orkanger. Areal på Nyhavna er frigitt til byutvikling. - Trondheim lufthavn skal fortsatt ligge på Værnes med god kommunikasjon til Trondheim - Midtbyen skal prioriteres som historisk bysentrum og fungere i samspill med andre tilliggende sentrumsområder - Drikkevannskilde og sammenhengende matproduksjonsareal skal vernes - Byen har en sammenhengende blågrønn struktur.

16 Konsentrasjon mot sentrumsområder Team: Juul Frost, Atkins og John Pløger Fortsette å bygge byen innover mot sentrale byområder med høyest utnyttelse tettest mot sentrum og legge hovedtyngden av kollektivtrafikk innom kunnskaps- og kollektivaksen. Hvilke konsekvenser gir det for andre deler av byen? Hvordan bør øvrige bydeler utvikles for å støtte opp om utviklingen i sentrum? Innebærer dette også å omdanne villabeltet som i dag omkranser byen? Innebærer det også at man må være tøffere på å rive verneverdig bebyggelse noen steder og spare den andre steder? Hva betyr dette for fordelingen mellom de like transportløsningene? Hvordan videreutvikle et godt tilbud på miljøvennlig transport? Hvordan får man inn boligkvaliteter, gode uterom og miljøkvaliteter? Hvordan sikres rekreasjonstilbud og offentlige tjenestetilbud?

17 Fortetting i flere mindre knutepunkter Team: C.F. Møller, JAJA, TØI og Boris Jensen Utvikle flere bydelssentrum/lokalsentre slik at de blir mer urbane og får vesentlig høyere utnyttelse, høyere attraktivitet og utbygde servicefunksjoner og kobles sammen med et effektivt transportnett. Hva betyr dette for fordelingen mellom de like transportløsningene? Er det grunnlag for å utvikle flere sterke kollektivakser ut fra sentrum? Isåfall hvilke? Hvilke sentra bør prioriteres? Hvor mange og hvor store bør de være? Hvordan bør de fungere? Hvor høy utnyttelse skal de ha? Hva betyr attraktivitet i slike sentra? Hvilke boligkvaliteter vil de gi? Hvordan vil dette påvirke Midtbyens rolle? Hvilke konsekvenser gir det for andre deler av byen?

18 Konsentrasjon mot noen større målpunkt langs prioriterte akser Team: Pir II og Norconsult Hva er konsekvensene av et større regionalt grep hvor veksten løses gjennom konsentrasjon av noen større målpunkt enten i Trondheimsregionen og/eller innenfor Trondheim kommune? Hvilke sentra og akser bør i så fall prioriteres? Hvordan bør de fungere? Hva betyr dette for fordelingen mellom de like transportløsningene? Kan modellen gi grunnlag for å utvikle ett eller flere kollektivsystem som fungerer på tvers av østre og sørvestre del av byen/regionen? Hvilke konsekvenser vil det isåfall gi for sentrale bydeler?

19