NOU Et helhetlig diskrimineringsvern

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NOU 2009-14 Et helhetlig diskrimineringsvern"

Transkript

1 NOU Et helhetlig diskrimineringsvern Diskrimineringslovutvalgets utredning om en samlet diskrimineringslov, grunnlovsvern og ratifikasjon av tilleggsprotokoll nr. 12 til EMK Utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 1. juni Avgitt til Barne- og likestillingsdepartementet 19. juni Statens Forvaltningstjeneste statens trykning

2

3 Til Barne- og likestillingsdepartementet Diskrimineringslovutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 1. juni 2007 for å utarbeide forsl ag til en samlet diskrimineringslovgivning m.m. Utvalget avga 11. januar 2008 delinnstillingen NOU 2008: 1 Kvinner og homofile i trossamfunn. Utvalget legger med dette frem sin utredning med forslag om en samlet diskrimineringslov, og med endringer i enkelte andre lover. Videre har utvalget utredet spørsmålet om ratifikasjon og inkorporering av tilleggsprotokoll nr. 12 til Den europeiske menneskerettskonvensjon. Utvalget har også vurdert spørsmålet om grunnlovsfesting av ikke-diskrimineringsprinsippet. Oslo 19. juni 2009 Hans Petter Graver leder Hege Brækhus Ronald Craig Marius Emberland Bera Ulstein Moseng Mona Næss Tolle Stabell Ann-Marit Sæbønes Jan Tøssebro Elisabeth Vigerust Anne Kirsti Lunde Elin Rønningen

4

5 DEL 1 Bakgrunn

6

7 1 Sammendrag 1.1 Oversikt Formålet med diskrimineringslovutvalgets utredning har vært å samle vernet mot diskrimineri ng i én lov, og å sørge for et mer helhetlig og derigjennom styrket diskrimineringsvern i norsk lovgivning. Utvalget legger i denne innstillingen frem forslag til en lov mot diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel og adopsjon, etnisitet, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, religion, livssyn, politisk syn, alder eller andre liknende vesentlige forhold ved en person. Utvalget har også vurdert og tatt stilling til spørsmålet om grunnlovsfesting av ikke-diskrimineringsprinsippet og om Norge bør ratifisere tilleggsprotokoll nr. 12 til Den europeiske menneskerettskonvensjon. Innstillingen består av fem deler. Den innledende delen om bakgrunnen, kapitlene 1-10, har sammendrag av innstillingen, presentasjon av utvalget, utvalgets mandat, redegjørelse for utvalgets arbeid osv. Videre gis det en oversikt over gjeldende regler, internasjonale regler og utenlandsk rett. I del II legger utvalget frem sitt forslag til en samlet lov mot diskriminering. I del III drøfter utvalget spørsmålet om Norge bør ratifisere tilleggsprotokoll nr. 12 til Den europeiske menneskerettskonvensjon. I del IV drøfter utvalget spørsmålet om en grunnlovsbestemmelse om ikke-diskriminering og legger frem forslag til en grunnlovsbestemmelse. Til slutt i del V legger utvalget frem forslag til lovtekst og endringer i andre lover, med merknader og en vurdering av de økonomiske og administrative konsekvensene av forslaget. 1.2 Del I Bakgrunn Kapittel 1 og 2 Innledende kapitler Kapittel 1 inneholder et sammendrag av innstillingen. Kapittel 2 gjør rede for oppnevningen av utvalget, utvalgets mandat, bakgrunnen for at utvalget ble oppnevnt, utvalgets referansegruppe og utvalgets arbeid. Kapittel 3 Diskriminering som fenomen og rettslig begrep I dette kapitlet beskrives ulike fenomener og mekanismer som fører til at noen personer eller grupper får en dårligere stilling i samfunnet enn andre. Det kan være tale om usaklig forskjellsbehandling, eller trakassering, basert på fordommer eller stereotypier. Det kan også være tale om likebehandling som får skjev virkning slik at noen kommer dårligere ut enn andre. Andre eksempler er manglende tilgjengelighet eller systemisk (strukturell) diskriminering. Det rettslige diskrimineringsbegrepet som er tema for utvalgets innstilling kan beskrives som usaklig direkte eller indirekte forskjellsbehandling som kan knyttes til et eller flere diskrimineringsgrunnlag. Kapittel 4 Internasjonalt vern mot diskriminering I dette kapitlet gis det en oversikt over vernet mot diskriminering i internasjonale menneskerettskonvensjoner og EU-regler. Ikke-diskriminering er et alminnelig menneskerettslig prinsipp som er nedfelt i en rekke menneskerettighetskonvensjoner. Slike konvensjoner er FNs konvensjon om sosiale og politiske rettigheter artikkel 26, FNs barnekonvensjon, FNs kvinnekonvensjon, FNs rasediskrimineringskonvensjon, FNs konvensjon om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne og ILO-konvensjon nr. 111 om diskriminering i arbeidsforhold. På europeisk nivå er det Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 14 og tilleggsprotokoll nr. 12 som er de mest sentrale. Norge har ratifisert alle disse, bortsett fra FNs konvensjon om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne og tilleggsprotokoll nr. 12 til Den europeiske menneskerettskonvensjon der ratifikasjon er under vurdering. EU har ikke-diskrimineringsbestemmelser i traktaten og i en rekke direktiver. Norge er kun bundet av EUs direktiver om kjønnslikestilling i arbeidslivet gjennom EØS-avtalen. Kapittel 5 Gjeldende rett i hovedtrekk

8 Utvalget gir her en oversikt over diskrimineringsvernet etter norsk rett. Vernet mot diskriminering på grunn av personlige egenskaper eller oppfatninger er i dag spredt på ulike lover. Diskrimineringsvernet e r ulikt avhengig av hva som er grunnlaget for diskrimineringen. Kjernen i diskrimineringslovgivningen er at den gir vern mot usaklig forskjellsbehandling. Krav til saklighet følger også av annen lovgivning. Vi har forbud mot diskriminering på grunn av kjønn, inkludert graviditet og permisjon ved fødsel og adopsjon, i likestillingsloven fra Forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn følger av lov mot etnisk diskriminering fra Forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne er regulert i diskriminerings - og tilgjengelighetsloven fra Denne loven har også regler om universell utforming og individuell tilrettelegging. Disse lovene gjelder i utgangspunktet på alle samfunnsområder. Arbeidsmiljøloven setter forbud mot diskriminering i arbeidsforhold på grunn av politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, seksuell orientering, alder, midlertidig ansettelse eller deltidsansettelse. Vi har også forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne i boliglovene. I tillegg er det et strafferettslig vern mot diskriminering og mot hatefulle ytringer i straffeloven. Diskrimineringslovene håndheves av særskilte håndhevingsorganer, Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda (ombudet og nemnda). Kapittel 6 Diskrimineringslovgivning i andre land I dette kapitlet gis det en oversikt over diskrimineringsvernet i Sverige, Danmark, Finland, Nederland, Irland og Canada. Samlet gir disse landenes lovgivning ulike eksempler på implementering av EU -rettslige krav, på diskrimineringslover som gjelder mange diskrimineringsgrunnlag, på land som har en ikke - uttømmende liste over diskrimineringsgrunnlag (sekkekategori) i sin lovgivning, som har ratifisert tilleggsprotokoll nr. 12 til Den europeiske menneskerettskonvensjon og som har grunnlovsfestet ikke - diskrimineringsprinsippet. 1.3 Del II En samlet diskrimineringslov Utvalget skal ifølge mandatet utrede og komme med ett eller flere forslag til én samlet lov mot diskriminering. Dette er hovedoppgaven for utvalget. Utvalget legger frem ett forslag til lov om forbud mot diskriminering, med kortformen «diskrimineringsloven». Utvalget står samlet bak forslaget som helhet, men har delt seg i et flertall og et mindretall i enkelte spørsmål. Kapittel 7 Generelle utgangspunkt for en samlet lov Utvalget har lagt til grunn en generell tilnærming, som karakteriseres ved at vernet mot diskriminering gjelder generelt på de fleste samfunnsområder og er felles for flere diskrimineringsgrunnlag. Harmonisering av gjeldende diskrimineringsregler har vært et sentralt premiss for arbeidet med å samle diskrimineringsreglene. Ifølge mandatet skal utvalgets forslag ikke svekke gjeldende diskrimineringsvern. Et av formålene med en samlet diskrimineringslov er tvert imot å styrke diskrimineringsvernet. En diskrimineringslovs fremste funksjon er at den fastsetter rettigheter og plikter. Utvalgets målsetti ng har derfor i størst mulig grad vært å foreslå regler som både formelt og reelt kan håndheves. Utvalget har imidlertid også sett hen til lovens symbolfunksjon. Det følger av utvalgets mandat at prinsippene for organiseringen av håndhevingsapparatet (det vil si ombudet og nemnda) i all hovedsak skal bestå som i dag. Utvalget har videre i samsvar med mandatet lagt vekt på internasjonale regler på området, også regler som Norge ikke er rettslig bundet av. Kapittel 8 Lovens struktur Den nye diskrimineringsloven skal erstatte alle gjeldende diskrimineringslover. Likestillingsloven, lov mot etnisk diskriminering og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven vil som en følge av dette bli opphevet. Det samme gjelder diskrimineringsombudsloven. Arbeidsmiljøloven kapittel 13 videreføres med visse endringer som konsekvens av at noen diskrimineringsgrunnlag overføres til den nye loven. I tillegg tas det inn en henvisning til diskrimineringsloven i arbeidsmiljøloven. Sjømannslovens diskrimineringsregler endres tilsvarende. I tillegg tas det inn en henvisning til diskrimineringsloven i arbeidsmiljøloven. Diskrimineringsreglene i boliglovene foreslås opphevet.

9 Den nye diskrimineringsloven får følgende kapitler: 1. Forbud mot diskriminering 2. Universell utforming og individuell tilrettelegging 3. Aktive tiltak for å fremme likestilling 4. Særlige regler om ansettelsesforhold 5. Bevisbyrde, oppreisning og erstatning 6. Håndhevingsorganene. Ombudet, nemnda m.m. 7. Straff 8. Ikrafttredelse Kapittel 9 Lovens formål Utvalget har tatt utgangspunkt i at alle mennesker er like verdifulle og har samme menneskeverd, og at det bør være et mål å fremme likestilling uavhengig av biologiske, sosiale og kulturelle forhold. Utvalget foreslår at lovens formål skal være å fremme likestilling uavhengig av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel og adopsjon, etnisitet, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, religion, livssyn, politisk syn, alder eller andre liknende vesentlige forhold ved en person. Med likestilling menes likeverd, like muligheter og rettigheter samt tilgjengelighet og tilrettelegging. Se lovforslaget 1. Kapittel 10 Lovens saklige virkeområde Utvalget foreslår at loven skal gjelde på alle samfunnsområder på samme måte som likestillingsl oven, lov mot etnisk diskriminering og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Utvalget legger til grunn som prinsipp for lovutformingen at lovens unntaksregler skal formuleres som unntak fra diskrimineringsforbudet og ikke fra lovens virkeområde. Utvalget mener imidlertid at ombudet og nemnda ikke bør håndheve et diskrimineringsforbud på privatlivets område. Utvalgets flertall foreslår derfor at loven ikke skal gjelde familieliv og andre rent personlige forhold, jf. lovforslaget 2 første ledd. Et mindretall foreslår at loven bør gjelde også på disse områdene, med mulighet for håndheving av domstolene. Kapittel 11 Vern for juridiske personer Utvalget foreslår at det kun skal være enkeltpersoner (individer, fysiske personer) som skal være vernet av diskrimineringsloven. Virksomheter, organisasjoner og andre juridiske personer bør ikke ha rettigheter etter loven, på samme måte som etter dagens diskrimineringslover. Målet om å fremme likestilling gjennom diskrimineringslovgivningen knyttes til individer. Det er mennesker som skal være likestilte. Det er ikke diskrimineringslovgivningens oppgave å gi like vilkår for virksomheter, selskaper, organisasjoner og andre juridiske personer. Kapittel 12 Diskrimineringsgrunnlag Utvalget har i samsvar med mandatet laget en katalog over gjeldende og mulige nye grunnlag for diskriminering. Et diskrimineringsgrunnlag er et kjennetegn forbundet med en person som brukes som grunnlag for å behandle noen forskjellig fra andre i en tilsvarende situasjon. Diskrimineringsgrunnlag ets funksjon i lovgivningen er å angi et forhold som i utgangspunktet ikke kan begrunne dårligere behandling av mennesker. Utvalget gjør i dette kapitlet rede for gjeldende diskrimineringsvern, hva grunnlaget omfatter (begrepet) og forekomsten av forskjellsbehandling. Utvalget har deretter vurdert behovet for diskrimineringsvern på de ulike grunnlagene. Utvalget har sett nærmere på følgende grunnlag (i tilfeldig rekkefølge): Kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, alder, seksuell orientering, politisk syn, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk (transpersoner), helse (inkludert hiv-positive), utseende, overvekt, omsorgsoppgaver (omsorg for nærstående), straffedømte, rusavhengige og andre sosialt utsatte grupper, statsborgerskap, fødsel, sosial opprinnelse, sivilstand, bosted, eiendom og økonomisk stilling, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, midlertidig ansettelse og deltidsansettelse. Kapittel 13 Lovens diskrimineringsgrunnlag utvalgets vurderinger og forslag

10 Utvalget har vurdert om loven bør ha en liste over diskrimineringsgrunnlag, hvilke grunnlag som i tilfelle skal inngå i listen og om diskrimineringsvernet bør utvides til nye grunnlag og samfunnsområder. Utvalget har også vurdert om noen diskrimineringsrunnlag fortsatt skal reguleres i arbeidsmiljøloven. Utvalget foreslår at diskrimineringsvernet fortsatt skal være knyttet til en oppregning av diskrimineringsgrunnlag i loven. Utvalget foreslår at diskrimineringsgrunnlagene i en samlet diskrimineringslov blir kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel og adopsjon, etnisitet, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, religion, livssyn, politisk syn og alder, jf. lovforslaget 4 første ledd første punktum. Utvalget foreslår med dette ingen nye diskrimineringsgrunnlag. Utvalgets flertall foreslår at lovens liste over diskrimineringsgrunnlag ikke skal være uttømmende, men at den skal suppleres med sekkekategorien «andre liknende vesentlige forhold ved en person» (jf. lovforslaget 4 første ledd andre punktum). En sekkekategori vil bety at også visse former for diskriminering på grunnlag som ikke er oppregnet vil kunne påberopes i særlige tilfeller. Utvalget presiserer at sekkekategorien ikke skal kunne påberopes i alle tilfeller av usaklig forskjellsbehandling. Formålet med en sekkekategori er å ha en fleksibel norm for å fange opp grensetilfeller, tilfeller som likner opplistede grunnlag eller tilfeller som det vil være støtende å holde utenfor vernet. Det siktes kun til grunnlag som har sammenheng eller likhet med de opplistede grunnlagene, i form av personlige forhold som ikke kan endres eller som har stor betydning for den det gjelder. Eksempler på grunnlag som etter omstendighetene vil kunne påberopes under denne sekkekategorien vil være kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk (transpersoner), omsorg for nærstående (omsorgsoppgaver), helse, rusavhengighet, utseende, overvekt eller det at en person er straffedømt. Sekkekategorien vil også kunne påberopes i særlige tilfeller ved forskjellsbehandling på grunn av alder utenfor arbeidsforhold, jf. forslaget nedenfor. Hvorvidt forskjellsbehandlingen vil være i strid med diskrimineringsloven, vil måtte avhenge av en konkret saklighetsvurdering på linje med øvrige diskrimineringsgrunnlag, jf. kapittel 16 og lovforslaget 5. Utvalgets mindretall foreslår at lovens liste over diskrimineringsgrunnlag skal være uttømmende. Vernet mot diskriminering på grunn av kjønn, etnisitet eller nedsatt funksjonsevne i likestillingsloven, lov mot etnisk diskriminering og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven foreslås videreført og innarbeidet i den nye diskrimineringsloven. Vernet mot seksuell orientering og politisk syn som i dag kun gjelder i arbeidsforhold og boligforhold utvides til å gjelde alle samfunnsområder som omfattes av loven. Når det gjelder seksuell orient ering har utvalget lagt vekt på at homofile diskrimineres også på andre områder enn de som dekkes av dagens diskrimineringsvern, slik som helse-, sosial- og velferdstjenester, idrett, skole, kirke og religion, uteliv mv. Utvidelse av vernet mot diskriminering på grunn av politisk syn vil være et ledd i vernet av ytringsfriheten. Vernet mot aldersdiskriminering gjelder i dag kun i arbeidsforhold. Utvalget foreslår at lovens generelle forbud mot aldersdiskriminering fortsatt bare bør gjelde i arbeidsforhold. Det vil oftere være saklig å forskjellsbehandle på grunn av alder, enn det som gjelder for andre grunnlag. Det vil derfor etter utvalgets vurdering gi for stort spillerom for skjønn til håndhevingsorganene å ha et generelt forbud mot forskjellsbehandling på grunn av alder på alle samfunnsområder. Utvalget mener likevel at aldersdiskriminering ikke er mer akseptabelt enn annen diskriminering. Særlig eldre utsettes for usaklig forskjellsbehandling som kan oppleves som urettferdig, urimelig eller krenkende. Lovens forbud mot aldersdiskriminering bør utenfor arbeidsforhold derfor kunne påberopes i særlige urimelige eller usaklige tilfeller. I slike tilfeller vil diskrimineringsforbudet etter en konkret vurdering eventuelt kunne påberopes under sekkekategorien. Et eksempel er kredittinstitusjoners vurdering av konkrete lånesøknader der det ikke gis lån til en person utelukkende på grunn av dennes alder. Loven skal ikke være til hinder for aldersgrenser når det gjelder myndighetsalder, stemmerett, adgang til å ta førerkort, kjøp av alkohol, skolestart, inndeling i klassetrinn i grunnskolen, honnørrabatter osv. Utvalget foreslår at forbudet mot diskriminering på grunn av medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, deltidsansettelse og midlertidig ansettelse fortsatt skal reguleres i arbeidsmiljøloven og ikke i diskrimineringsloven. Kapittel 14 Diskriminering på flere grunnlag Utvalgets forslag til en samlet diskrimineringslov vil gi ombudet, nemnda og domstolene mulighet til prøve saker hvor det påberopes diskriminering på mer enn ett grunnlag, forutsatt at de grunnlag som påberopes omfattes av loven. Multippel diskriminering beskriver en situasjon hvor en person utsettes for diskriminering på mer enn ett grunnlag i samme handling. Interseksjonalitet skiller seg fra multipp el

11 diskriminering ved at de enkelte diskrimineringsgrunnlag ikke kan vurderes separat. Det vil følge av lovens alminnelige regler at saker om diskriminering på flere grunnlag, både multippel diskriminering og interseksjonalitet, er vernet av loven. Det er etter utvalgets vurdering ikke nødvendig med noen egen bestemmelse om dette. Kapittel 15 Diskrimineringsforbudet Utvalget foreslår et diskrimineringsforbud som i det alt vesentlige viderefører gjeldende regler, jf. lovforslaget 4. Utvalget mener at reglene bør ha en generell og overordnet karakter. Enkelte presiseringer som i dag fremgår av lovteksten kan i stedet kommenteres i forarbeidene. Utvalget foreslår at det lovfestes ett felles diskrimineringsforbud som skal gjelde alle lovens diskrimineringsgrunnlag og alle lovens samfunnsområder. Utvalgets flertall foreslår at loven formuleres som et forbud mot «diskriminering», som forklares i lovteksten som usaklig direkte og indirekte forskjellsbehandling. Et mindretall mener prinsipielt sett at det er uheldig å bruke et så sterkt negativt ladet uttrykk som «diskriminering» i en lovtekst, og foreslår derfor at forbudet i stedet formuleres som et forbud mot «usaklig forskjellsbehandling». Diskrimineringsforbudet skal gjelde forskjellsbehandling på grunn av eksisterende, antatte, tidligere og fremtidige forhold ved en person. Det presiseres i lovteksten at loven gjelder diskriminering på grunn av forhold ved en annen person (tilknytningsdiskriminering). Dette skal gjelde alle lovens grunnlag. Kapittel 16 Unntak fra diskrimineringsforbudet Dagens diskrimineringslovgivning har flere regler som gir generelle unntak for saklig forskjellsbehandling. I tillegg er det lovfestet noen spesifikke unntak for tros- og livssynssamfunn, som i likestillingsloven og lov mot etnisk diskriminering er formulert som unntak fra lovens virkeområde. Utvalget foreslår at gjeldende unntaksregler samles i en generell bestemmelse som sier at saklig forskjellsbehandling ikke skal regnes som diskriminering, jf. lovforslaget 5 første ledd før ste punktum. Vilkårene for saklig forskjellsbehandling skal etter utvalgets forslag være at forskjellsbehandlingen har et saklig formål, at den er nødvendig og at den ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles. Utvalget gjør nærmere rede for disse tre hovedvilkårene i punkt Den konkrete saklighetsvurderingen vil som i dag slå ulikt ut etter konteksten, det vil si hvilket diskrimineringsgrunnlag som påberopes, om det gjelder direkte eller indirekte forskjellsbehandling, hvilke interesser eller goder som står på spill, mv. Vilkårene skal være de samme for alle diskrimineringsgrunnlag. Men siden unntaksadgangen vil være betinget av en konkret vurdering, vil de ulike hensyn kunne slå ulikt ut avhengig av diskrimineringsgrunnlag. Forslaget innebærer med dette ingen endringer i den faktiske unntaksadgangen. Presiseringer av saklighetskravet som følger av unntaksbestemmelser i gjeldende diskrimineringslovgivning, forarbeider og praksis vil dermed fremdeles ha relevans, men må fortolkes i lys av at den nye loven har en felles standard for unntaksadgangen. Det vises også til at unntaket skal fortolkes i lys av unntaksreglene i EUs diskrimineringsdirektiver. Utvalget foreslår at gjeldende særunntak for trossamfunn oppheves. Det foreslås heller ingen særregler for forsikringsytelser eller andre bestemte områder. Eventuell forskjellsbehandling på disse områdene må vurderes etter den generelle saklighetsregelen. Dette innebærer ingen endringer i den faktiske unntaksadgangen etter dagens regler. Utvalget mener at spørsmål knyttet til forsikring og diskriminering bør utredes nærmere. Utvalget foreslår i tillegg å videreføre dagens regler om at et bestemt kjønn, seksuell orientering, hudfarge el. må være nødvendig for utøvelse av arbeid eller yrke for å kunne tillegges vekt i arbeidsforhold, jf. lovforslaget 5 første ledd andre punktum. Dette betyr at diskrimineringsforbudet er strengere i arbeidsforhold enn på andre områder. Regelen skal ikke gjelde forskjellsbehandling på grunn av alder. Forslaget viderefører dagens regler. Utvalget mener at det er behov for særlige presiseringer i unntaksadgangen med hensyn til alder. Når det gjelder arbeidsforhold foreslår utvalget at den generelle unntaksadgangen suppleres med en regel som angir de tilfeller der forskjellsbehandling på grunn av alder er tillatt. Utvalget foreslår at det skal være adgang til å fastsette generelle aldersgrenser i lov, forskrift eller landsomfattende tariffavtale hvis dette har et saklig formål, jf. lovforslaget 5 andre ledd. Sysselsettings- og arbeidsmarkedshensyn og hensynet til helse- og sikkerhet er eksempler på saklige formål for å fastsette en bestemt øvre aldersgrense. Dette betyr

12 at diskrimineringsforbudet ikke skal være til hinder for arbeidsmiljølovens «70-årsregel», lov om aldersgrenser i staten og andre regler om avgangsalder i arbeidslivet. Kapittel 17 Aktive tiltak for å fremme likestilling Arbeidsgivere har etter dagens regler plikt til å arbeide aktivt for å fremme likestilling i virksomheten uavhengig av kjønn, etnisitet og nedsatt funksjonsevne. Når det gjelder etnisitet og nedsatt funksjonsevne gjelder denne plikten bare arbeidsgivere med 50 ansatte eller mer. Det er også plikt til å redegjøre for likestillingen og arbeidet for likestillingen i årsberetninger. Utvalget foreslår at det innføres aktivitetsplikt for arbeidsgiver på alle lovens diskrimineringsgrunnlag, jf. lovforslaget 26. Aktivitetsplikten foreslås utformet slik at den kan implementeres i virksomhetenes systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Plikten skal omfatte alle virksomheter uavhengig av antall ansatte, men pliktens innhold er ulikt for henholdsvis små og store bedrifter. Aktivitetsplikten konkretiseres nærmere i forskrift for virksomheter med 50 ansatte eller mer, med regler som er utformet etter mønster av arbeidsmiljøloven 4-1 om arbeidsgivers plikt til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Reglene skal håndheves av Arbeidstilsynet som ledd i det ordinære tilsynet av virksomhetene. Gjeldende redegjørelsesplikt foreslås opphevet. Formålet med forslaget er å få et mer systematisk likestillingsarbeid i virksomhetene. Arbeidstilsynets organisasjon med lokale kontorer og tilsynsvirksomhet kan bidra til en mer effektiv håndheving og dermed større etterlevelse av regelverket enn dagens aktivitetsplikt som ombudet ikke har myndighet til å håndheve. Videre kan det være en forenkling for virksomhetene å slippe å ha to parallelle regelverk og håndhevingsorganer på overlappende områder. Utvalget foreslår at aktivitetsplikten for arbeidslivets organisasjoner oppheves i sin gjeldende form. Arbeidslivets organisasjoner sitt arbeid for likestilling videreføres gjennom medlemmenes systematiske arbeid i virksomhetene. Etter utvalgets vurdering er det viktig med aktivitet fra alle partene i arbeidslivet, da de står i ulike posisjoner og har påvirkningsmulighet innenfor sine respektive områder. Utvalget mener at offentlige myndigheter bør ha et særlig ansvar for å fremme likeverd og likestilling, samt å fremme diskrimineringslovens formål. Utvalget foreslår derfor at offentlige myndigheters aktivitetsplikt skal omfatte alle lovens diskrimineringsgrunnlag, jf. lovforslaget 14. Utvalget foreslår å videreføre gjeldende aktivitetsplikt for utdanningsinstitusjoner og krav til læremidler, uten endringer. Utvalget anbefaler imidlertid at reglene om læremidler og utdanningsinstitusjonenes aktivitetsplikt utredes nærmere, med en samlet vurdering av sektorlovgivningen og diskrimineringslovgivningen. Utredningen bør også omfatte tilrettelegging av læremidler for å gjøre disse tilgjengelige for flere, for eksempel personer med funksjonsnedsettelse eller minoritetsspråklige. I sammenheng med reglene om offentlige anskaffelser foreslår utvalget at leverandører som gir tilbud om levering av varer og tjenester, samt bygge- og anleggsarbeider skal levere egenerklæring der det bekreftes at virksomheten som arbeidsgiver oppfyller plikten til å arbeide aktivt for likestilling etter diskrimineringsloven. Utvalget forslår at manglende egenerklæring skal gi grunnlag for å avvise tilbudet fra leverandøren. Kapittel 18 Tilgjengelighet: Universell utforming og individuell tilrettelegging Utvalget foreslår at reglene om tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven blir videreført i den nye diskrimineringsloven. Med tilrettelegging menes universell utforming og individuell tilrettelegging. Utvalget foreslår enkelte presiseringer og tydeliggjøringer i lovteksten, jf. lovforslaget 18 til 21 og 27. Utvalget har ikke vurdert om diskrimineringsvernet kan og bør utvides på dette området. Utvalget legger vekt på at diskriminerings - og tilgjengelighetsloven er helt ny og bare har virket i kort tid. Spørsmålene har derfor helt nylig vært gjenstand for omfattende utredninger og en politisk prosess, og vi har ikke rukket å få erfaringer med hvordan den virker i praksis. Utvalget har likevel pekt på enkelte mer prinsipielle spørsmål som har vært reist etter at loven ble vedtatt. Dette gjelder spørsmålet om universell utforming av arbeidsplasser og av IKT i skole- og utdanningsinstitusjoner. Utvalget foreslår at spørsmålet om universell utforming av IKT på arbeidsplasser utredes nærmere.

13 Kapittel 19 Særlige regler om ansettelsesforhold Utvalget foreslår noen særregler for ansettelsesforhold som samles i ett kapittel i loven, jf. lovforslaget kapittel 4. Arbeidslivet er en spesielt viktig arena for likestilling. Dette er et område der vi har flere og mer vidtrekkende diskrimineringsregler enn på andre områder. Diskrimineringslovgivningen og arbeidsmiljøloven har regler som forbyr arbeidsgiver å innhente opplysninger ved ansettelse om arbeidssøkernes helse, seksuelle orientering, politiske spørsmål, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon og hvordan søkeren stiller seg til religiøse og kulturelle spørsmål. Barne- og likestillingsdepartementet har i Ot. prp. nr. 79 ( ) fremmet forslag om at det også skal være forbud mot å innhente opplysinger om graviditet, adopsjon eller familieplanlegging. Utvalget foreslår at forbud mot innhenting av opplysninger om seksuell orientering, graviditet, adopsjon eller familieplanlegging samt søkerens holdning til politiske, religiøse og kulturelle spørsmål reguleres i ny lov mot diskriminering, jf. lovforslaget 23. Forbud mot innhenting av opplysninger om medlemskap i arbeidstakerorganisasjon og helse skal som i dag reguleres i arbeidsmiljøloven. Utvalget foreslår at diskrimineringsloven får en egen bestemmelse om rett til lik lønn for arbeid av lik verdi uavhengig av kjønn jf. lovforslaget 24. Denne bestemmelsen viderefører likestillingsloven 5. Utvalget har vurdert om bestemmelsen også skal gjøres gjeldende for andre av lovens diskrimineringsgrunnlag, men er kommet til at bestemmelsen fortsatt skal gjelde kun ved kjønnsdiskriminering. Vern mot lønnsdiskriminering på øvrige grunnlag vil uansett følge av det generelle diskrimineringsforbudet i lovforslaget 22 første ledd bokstav d, jf. 4. Arbeidsgiver har etter dagens regler plikt til å opplyse om kvalifikasjonene til den som ble a nsatt. Dette gir en arbeidssøker mulighet til å vurdere om det kan foreligge diskriminering. Utvalget foreslår at arbeidsgivers opplysningsplikt også skal omfatte lønn, herunder kriteriene for lønnsfastsettelsen, for å styrke retten til ikke å bli diskriminert på dette området. Rett til innsyn i lønn er viktig for at arbeidstaker skal ha tilgang til opplysninger som sier noe om lønnsfastsettelsen kan være i strid med loven. Innsyn i lønnsopplysninger skal kunne kreves av tillitsvalgte og verneombud. Reglene om arbeidsgivers opplysningsplikt er tatt inn i lovforslaget 25. Utvalget foreslår nye regler om arbeidsgivers aktivitetsplikt, jf. lovforslaget 26 og innstilli ngens kapittel 20. Diskriminerings- og tilgjengelighetslovens regler om arbeidsgivers plikt til individuell tilrettelegging overfor arbeidstakere med funksjonsnedsettelse videreføres i lovforslaget 27. Kapittel 20 Bevisbyrde I diskrimineringslovene er det lovfestet såkalt delt bevisbyrde som innebærer at dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det foreligger diskriminering, er det den innklagede som må sannsynliggjøre at det ikke foreligger diskriminering. Utvalget foreslår at gjeldende regler om delt bevisbyrde skal videreføres og gjelde for alle diskrimineringsgrunnlagene som oppregnes i loven, jf. lovforslaget 28. Delt bevisbyrde står sentralt for at diskrimineringsvernet skal være effektivt, og det er nødvendig for å sikre reelle muligheter for å nå frem med en påstand om diskriminering og dermed få håndhevet brudd på reglene. Ut fra rettssikkerhetshensyn foreslår utvalget at delt bevisbyrde ikke skal gjelde i de tilfeller der diskrimineringsvernet påberopes for grunnlag som omfattes av sekkekategorien («andre liknende vesentlige forhold ved en person»). Kapittel 21 Oppreisning og erstatning Det sentrale spørsmålet for utvalget når det gjelder oppreisnings- og erstatningsansvar ved brudd på loven, har vært om ansvaret skal være betinget av skyld og i tilfelle hvilket skyldkrav som skal gjelde. Dagens diskrimineringslover har regler som setter lavere krav til skyld enn etter de alminnelige erstatningsreglene. I noen situasjoner fastsetter diskrimineringslovene et ansvar uten hensyn til skyld. Reglene er ulike for de forskjellige diskrimineringsgrunnlagene. Utvalget foreslår nye regler om oppreisning for ikke-økonomisk skade og erstatning for økonomisk tap som harmoniserer gjeldende regler, jf. lovforslaget 29. Utvalget foreslår at arbeidsgivers ansvar ved diskriminering i arbeidslivet skal gjelde uten hensyn til skyld. Ansvaret utenfor arbeidslivet skal være betinget av at den som har diskriminert er noe å bebreide (vanlig uaktsomhet/ skyldansvar). Oppreisningen og erstatningen fastsettes til det beløp som finnes rimelig under hensyn til økonomisk tap, ikke-økonomisk skade, partenes forhold og omstendighetene for øvrig. De særlige oppreisnings- og erstatningsreglene i diskrimineringsloven skal ikke gjelde for grunnlag som påberopes under sekkekategorien («andre liknende

Saksframlegg. HØRING - NOU 2009:14 - ET HELHETLIG DISKRIMINERINGSVERN Arkivsaksnr.: 09/30363

Saksframlegg. HØRING - NOU 2009:14 - ET HELHETLIG DISKRIMINERINGSVERN Arkivsaksnr.: 09/30363 Saksframlegg HØRING - NOU 2009:14 - ET HELHETLIG DISKRIMINERINGSVERN Arkivsaksnr.: 09/30363 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet slutter seg til rådmannens uttalelse

Detaljer

Norges offentlige utredninger 2009: 14

Norges offentlige utredninger 2009: 14 NOU Norges offentlige utredninger 2009: 14 Et helhetlig diskrimineringsvern Diskrimineringslovutvalgets utredning om en samlet diskrimineringslov, grunnlovsvern og ratifikasjon av tilleggsprotokoll nr.

Detaljer

Taleflytvansker og arbeidslivet

Taleflytvansker og arbeidslivet Taleflytvansker og arbeidslivet Ikke alle med taleflytvansker møter forståelse i arbeidslivet, og finner det vanskelig å få utnyttet kompetansen sin. Norsk Interesseforening for Stamme(NIFS) har samlet

Detaljer

Innspill til Familie- og kulturkomiteens behandling av Prop. 88 L

Innspill til Familie- og kulturkomiteens behandling av Prop. 88 L Stortinget Familie- og kulturkomiteen familie-kultur@stortinget.no /gunn.gjul@stortinget.no Vår ref.: Deres ref.: Dato: 11/1288-9- MSOE 08.05.2013 Innspill til Familie- og kulturkomiteens behandling av

Detaljer

Høringsuttalelse - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern

Høringsuttalelse - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern Barne- og likestillingsdepartementet Akersgata 59 Pb 8036 Dep 0030 Oslo Høringsuttalelse - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern Forum for hovedverneombud i helseforetakene Hovedverneombudene i

Detaljer

Høring - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern

Høring - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern Vår dato: 17.12.09 Saksnr.: 09/8940 Vår ref: 09/8940 Statens seniorråd Deres dato: 26.06.09 Arkiv: 012.0 Deres ref: 200902447-/ELR Barne- og likestillingsdepartementet Pb. 8036 Dep. 0030 Oslo Høring -

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/266-4-JLR 16.05.2008

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/266-4-JLR 16.05.2008 Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 08/266-4-JLR 16.05.2008 HØRING - NOU 2008 1 KVINNER OG HOMOFILE I TROSSAMFUNN Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

UTTALELSE I SAK OM ALDERSDISKRIMINERING VED ANSETTELSE

UTTALELSE I SAK OM ALDERSDISKRIMINERING VED ANSETTELSE UTTALELSE I SAK OM ALDERSDISKRIMINERING VED ANSETTELSE Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra Skolenes Landsforbund på vegne av deres medlem A av 24. september 2007. Skolenes

Detaljer

NYBEGYNNERSTILLING FOR LEGER - PRAKTISK OG PEDAGOGISK OPPFØLGING AV NYUTDANNEDE LEGER - HØRINGSSVAR

NYBEGYNNERSTILLING FOR LEGER - PRAKTISK OG PEDAGOGISK OPPFØLGING AV NYUTDANNEDE LEGER - HØRINGSSVAR Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 10/639-5 08/3813 25.06.2010 NYBEGYNNERSTILLING FOR LEGER - PRAKTISK OG PEDAGOGISK OPPFØLGING AV NYUTDANNEDE LEGER - HØRINGSSVAR

Detaljer

Vedlegg til høringsnotat om felles likestillings- og diskrimineringslov. Innholdsfortegnelse

Vedlegg til høringsnotat om felles likestillings- og diskrimineringslov. Innholdsfortegnelse Vedlegg til høringsnotat om felles likestillings- og diskrimineringslov Innholdsfortegnelse 1 Grunnlovens diskrimineringsvern... 10 1.1 Innledning... 10 1.2 Bakgrunnen for grunnlovsforslaget... 10 1.2.1

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsrett - for Legeforeningens tillitsvalgte, 1. februar 2012

Likestillings- og diskrimineringsrett - for Legeforeningens tillitsvalgte, 1. februar 2012 Likestillings- og diskrimineringsrett - for Legeforeningens tillitsvalgte, 1. februar 2012 Helene Jesnes og Cathrine Sørlie Likestillings- og diskrimineringsombudet Frittstående offentlig forvaltningsorgan

Detaljer

Vedlegg til høringsnotat om felles likestillings- og diskrimineringslov. Innholdsfortegnelse 1 Grunnlovens diskrimineringsvern...

Vedlegg til høringsnotat om felles likestillings- og diskrimineringslov. Innholdsfortegnelse 1 Grunnlovens diskrimineringsvern... Vedlegg til høringsnotat om felles likestillings- og diskrimineringslov Innholdsfortegnelse 1 Grunnlovens diskrimineringsvern... 10 1.1 Innledning... 10 1.2 Bakgrunnen for grunnlovsforslaget... 10 1.2.1

Detaljer

Barne- og likestillingsdepartementet. Postboks 8036 Dep 0030 Oslo. Nina-Merete Kristiansen 111504 30.11.2009 200902447-/ELR

Barne- og likestillingsdepartementet. Postboks 8036 Dep 0030 Oslo. Nina-Merete Kristiansen 111504 30.11.2009 200902447-/ELR Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Vår saksbehandler: Vår ref: Nina-Merete Kristiansen 111504 Vår dato: Deres ref.: 30.11.2009 200902447-/ELR Medlemsnr.: Høring - NOU 2009:14

Detaljer

Menighet i Den norske kirke lyste ut stillingsannonse for kirkeverge i strid med arbeidsmiljøloven

Menighet i Den norske kirke lyste ut stillingsannonse for kirkeverge i strid med arbeidsmiljøloven Vår ref.: Deres ref.: Dato: 09/1639-15- 11.10.2012 Menighet i Den norske kirke lyste ut stillingsannonse for kirkeverge i strid med arbeidsmiljøloven Ombudet fant at formuleringen «samlivsform kan bli

Detaljer

Uttalelse i klagesak - spørsmål om diskriminering på grunn av livssyn ved søknad om godkjenning av privatskole

Uttalelse i klagesak - spørsmål om diskriminering på grunn av livssyn ved søknad om godkjenning av privatskole Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep N-0032 Oslo Vår ref.: Deres ref.: Dato: 12/793-32- MBA 08.10.2013 Uttalelse i klagesak - spørsmål om diskriminering på grunn av livssyn ved søknad om godkjenning

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009 Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009 HØRINGSSVAR - FORSLAG TIL REGLER FOR GJENNOMFØRING AV DIREKTIVET OM AUDIOVISUELLE MEDIETJENESTER

Detaljer

2.1 Innledning... 57 2.2 Offentlige myndigheters aktivitetsplikt... 58 2.3 Arbeidsgivere og arbeidslivets organisasjoners aktivitetsplikt...

2.1 Innledning... 57 2.2 Offentlige myndigheters aktivitetsplikt... 58 2.3 Arbeidsgivere og arbeidslivets organisasjoners aktivitetsplikt... Innhold Innledning... 17 1.1 Likestillingslovens historikk hovedtrekk... 17 1.2 Rettskildesituasjonen... 20 1.2.1 Innledning... 20 1.2.2 EU- og EØS-ret ten... 22 1.2.3 FNs kvinnekonvensjon... 26 1.2.4

Detaljer

Uttalelse i sak om inndeling av klasser på videregående skole - kjønn og etnisk bakgrunn

Uttalelse i sak om inndeling av klasser på videregående skole - kjønn og etnisk bakgrunn Vår ref.: Deres ref.: Dato: 12/186-10 27.04.2012 Uttalelse i sak om inndeling av klasser på videregående skole - kjønn og etnisk bakgrunn Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til sitt brev av

Detaljer

Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse.

Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse. Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse. Klager mente seg forbigått til en stilling på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse. Det var tolv søkere

Detaljer

Kvinne ikke diskriminert ved ansettelse grunnet etnisitet. En etnisk russisk kvinne hevdet at hun ble diskriminert grunnet sin etnisitet da hun

Kvinne ikke diskriminert ved ansettelse grunnet etnisitet. En etnisk russisk kvinne hevdet at hun ble diskriminert grunnet sin etnisitet da hun NOTAT Til: Fra: Dan Frøskeland Vår ref. 11/835-15 /SF-801, SF-422, SF-421, SF-512.1, SF-902, SF-821, SF-825, SF-833, SF-853 / Dato: 02.11.2011 Kvinne ikke diskriminert ved ansettelse grunnet etnisitet

Detaljer

Religion på arbeidsplassen. Ronald Craig. Likestillings- og diskrimineringsombudet

Religion på arbeidsplassen. Ronald Craig. Likestillings- og diskrimineringsombudet Religion på arbeidsplassen Ronald Craig Likestillings- og diskrimineringsombudet Spørreforbud i ansettelse Diskrimineringsloven 7 Religiøse eller kulturelle spørsmål Likestillingsloven 4 graviditet, adopsjon

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon

Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon Vår ref. Deres ref. Dato: 06/786-30-S 16.10.2008 nonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

30.10.2014. Dagens tema. Ombudet som lovhåndhever. Likestillings- og diskrimineringsrett

30.10.2014. Dagens tema. Ombudet som lovhåndhever. Likestillings- og diskrimineringsrett Likestillings- og diskrimineringsrett Legeforeningen 4. november 2014 Cathrine Sørlie og Emma Caroline Hermanrud Dagens tema Diskriminering graviditet etnisitet/språk individuell tilrettelegging på grunn

Detaljer

Uttalelse i klagesak -Stillingsannonse med krav om skandinavisk statsborgerskap og gode norskkunnskaper for oppvaskmedarbeidere

Uttalelse i klagesak -Stillingsannonse med krav om skandinavisk statsborgerskap og gode norskkunnskaper for oppvaskmedarbeidere Hans Majestet Kongens Garde v/major Leif- Boye Erichsen Operasjonstøtteavdeling Huseby Røa 0754 OSLO Vår ref.: Deres ref.: Dato: 12/805-16- MH 13.12.2012 Uttalelse i klagesak -Stillingsannonse med krav

Detaljer

Diskriminerings og likestilliningsrett. Generelle grunnbegreper

Diskriminerings og likestilliningsrett. Generelle grunnbegreper Diskriminerings og likestilliningsrett Generelle grunnbegreper Historikk Frihet og likhet, arven fra opplysningstiden Noen trekk ved rettsutviklingen, diskrimineringsvernets framvekst - Verdenserklæringen,

Detaljer

Innhold. Innledning Presentasjon av boken... 13

Innhold. Innledning Presentasjon av boken... 13 Innhold Innledning Presentasjon av boken... 13 kapittel 1 Deltidsarbeidendes rettslige stilling i Norge... 17 1.1 Den praktiske virkelighet og de rettslige problemstillingene... 18 1.2 Definisjon deltidsarbeid...

Detaljer

Uttalelse - anonymisert versjon

Uttalelse - anonymisert versjon Til: Fra: Arshad Khan Dok. ref. Dato: 08/1345-11/SF-//AKH 23.02.2009 Uttalelse - anonymisert versjon UTTALELSE - ANONYMISERT VERSJON Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 25. september

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1023-29-MBA 14.07.2009 OMGJØRING AV UTTALELSE I SAK OM RENHOLDER I KIRKE

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1023-29-MBA 14.07.2009 OMGJØRING AV UTTALELSE I SAK OM RENHOLDER I KIRKE Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1023-29-MBA 14.07.2009 OMGJØRING AV UTTALELSE I SAK OM RENHOLDER I KIRKE Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A av 9. juni 2009 på ombudets uttalelse

Detaljer

DISKRIMINERINGSLOVGIVNINGEN. Vedlegg til Rundskriv 5/2014

DISKRIMINERINGSLOVGIVNINGEN. Vedlegg til Rundskriv 5/2014 DISKRIMINERINGSLOVGIVNINGEN Vedlegg til Rundskriv 5/2014 Diskrimineringslovgivningen Diskriminering er forbudt. Diskriminering er en usaklig forskjellsbehandling som kan knyttes til ett eller lere diskrimineringsgrunnlag.

Detaljer

i antidiskrimineringsarbeid for frivillige organisasjoner Del II - Lover og regler

i antidiskrimineringsarbeid for frivillige organisasjoner Del II - Lover og regler i antidiskrimineringsarbeid for frivillige organisasjoner Del II - Lover og regler Antirasistisk Senter og JURK - Juridisk rådgivning for kvinner. Juli 2012 Håndboka er utviklet for prosjektet ART Awareness

Detaljer

Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og

Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) DATO: LOV-2008-06-20-42 DEPARTEMENT: BLD (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

Vår ref.: Deres ref.: Dato: 10/779 24.04.2012

Vår ref.: Deres ref.: Dato: 10/779 24.04.2012 Vår ref.: Deres ref.: Dato: 10/779 24.04.2012 UTTALELSE I KLAGESAK - KRAV OM KRISTENT LIVSSYN TIL STILLING SOM LARER I IDRETT/BALL PA KRISTEN FOLKEHOGSKOLE Likestillings- og diskrimineringsombudet viser

Detaljer

Anonymisering - vikariat ikke forlenget

Anonymisering - vikariat ikke forlenget Anonymisering - vikariat ikke forlenget Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 12. desember 2010 fra NTL på vegne av A. NTL ber ombudet vurdere om A ble forskjellsbehandlet på grunn

Detaljer

Helga Aune. Deltidsarbeid Vern mot diskriminering på strukturelt og individuelt grunnlag

Helga Aune. Deltidsarbeid Vern mot diskriminering på strukturelt og individuelt grunnlag Helga Aune Deltidsarbeid Vern mot diskriminering på strukturelt og individuelt grunnlag Innhold Innledning - Presentasjon av boken 13 Kapittel 1 Deltidsarbeidendes rettslige stilling i Norge 17 1.1 Den

Detaljer

Spørsmål om trakassering på utested

Spørsmål om trakassering på utested Spørsmål om trakassering på utested Ombudet har tatt stilling til om en person har blitt utsatt for trakassering på grunn av nasjonal opprinnelse på et utested. Klager hevder at han ble utsatt for gjentatt

Detaljer

Uttalelse i klagesak - utlysning av stilling som faglærere på kristen videregående skole

Uttalelse i klagesak - utlysning av stilling som faglærere på kristen videregående skole Vår ref.: Deres ref.: Dato: 10/761-17- 24.04.2012 Nødvendig å kreve kristent livssyn av faglærere på religiøs skole Ombudet konkluderte med at en privat, kristen videregående skole ikke handlet i strid

Detaljer

Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016

Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016 Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016 Nord-Trøndelag fylkeskommune som arbeidsgiver Vedtatt: RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Nord-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Høringsnotat ÅPENHET OM LØNN: Forslag om lønnsstatistikker og opplysningsplikt i diskrimineringslovene

Høringsnotat ÅPENHET OM LØNN: Forslag om lønnsstatistikker og opplysningsplikt i diskrimineringslovene Høringsnotat ÅPENHET OM LØNN: Forslag om lønnsstatistikker og opplysningsplikt i diskrimineringslovene Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 2 Innholdsfortegnelse 1 Oversikt over høringsnotatet

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 dep 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Vår ref. Deres ref. Dato: 11/887-15-HW 200800877-/KJJ 03.10.2011 HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Likestillings-

Detaljer

Rekruttering- Hva er lov å spørre kandidaten om? v/ advokat Hege Nordgård

Rekruttering- Hva er lov å spørre kandidaten om? v/ advokat Hege Nordgård Rekruttering- Hva er lov å spørre kandidaten om? v/ advokat Hege Nordgård Hva er det lov å spørre kandidatene om på jobbintervju? Hva og hvordan kan man innhente informasjon om kandidater på andre måter?

Detaljer

Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven

Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven 1. Innledning og bakgrunn Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får

Detaljer

Ombudets uttalelse. Partenes syn på saken

Ombudets uttalelse. Partenes syn på saken Ombudets uttalelse A er ansatt ved fabrikken X. X har en bonusordning som består av to komponenter. Den første komponenten er et beregningsgrunnlag, som baserer seg på resultater oppnådd av bedriften i

Detaljer

Likestilling og diskriminering i arbeidslivet i praksis. Claus Jervell

Likestilling og diskriminering i arbeidslivet i praksis. Claus Jervell Likestilling og diskriminering i arbeidslivet i praksis Claus Jervell Likestilling- og diskrimineringsombudet Håndhever av diskrimineringslovverket Håndhever av aktivitets- og redegjørelsesplikten for

Detaljer

Diskrimineringsjussen i et nøtteskall. Stian Sigurdsen

Diskrimineringsjussen i et nøtteskall. Stian Sigurdsen Diskrimineringsjussen i et nøtteskall Stian Sigurdsen Diskrimineringsvernet Likestillings- loven Diskrimineringsloven Diskrimineringsog tilgjengelighetsloven (DTL) Arbeidsmiljøloven kapittel 13 kjønn verner

Detaljer

10/737-7-AJB 11.02.2011

10/737-7-AJB 11.02.2011 Norges Fotballforbund 0840 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 10/737-7-AJB 11.02.2011 LDO Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til e-post av 27. april 2010 fra Kirkens Bymisjon, der Kirkens Bymisjon

Detaljer

Saksnr.: 09/2516 Lovanvendelse: Likestillingsloven 4 annet ledd, jf. 3 tredje ledd Dato: 13.09.10

Saksnr.: 09/2516 Lovanvendelse: Likestillingsloven 4 annet ledd, jf. 3 tredje ledd Dato: 13.09.10 SAMMENDRAG 11/1687 En kvinne mener [instituttet hun arbeidet på] la vekt på hennes uttak av foreldrepermisjon da de skulle ansette en prosjektmedarbeider for en forlenget prosjektperiode. Ombudet kom frem

Detaljer

KM 7.1.2/07. INNLEDNING Det vises til telefonsamtale med Gunnar Thelin samt e-post med vedlegg av 29 august 2007.

KM 7.1.2/07. INNLEDNING Det vises til telefonsamtale med Gunnar Thelin samt e-post med vedlegg av 29 august 2007. KM 7.1.2/07 N O T A T Til: Fra: Ansvarlig advokat: Kirkerådet v/ Gunnar Thelin ARNTZEN de BESCHE Advokatfirma AS v/anne Marie Due Anne Marie Due Dato: 5. september 2007 Vår ref: AMD\ KIRKEMØTETS BEHANDLING

Detaljer

Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder

Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 21. august 2007 fra A. A mener X AS (Selskapet) trakk tilbake et tilbud om

Detaljer

Anonymisert versjon i sak om spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved vurdering av fornyelse av engasjement

Anonymisert versjon i sak om spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved vurdering av fornyelse av engasjement Anonymisert versjon i sak om spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved vurdering av fornyelse av engasjement Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok den 7. juni 2007 en henvendelse

Detaljer

NOU Norges offentlige utredninger 2008: 1

NOU Norges offentlige utredninger 2008: 1 NOU Norges offentlige utredninger 2008: 1 Kvinner og homofile i trossamfunn Likestillingslovens og arbeidsmiljølovens særlige unntak fra forbudet mot diskriminering Delutredning fra utvalg oppnevnt ved

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 11/521-10-MBA 01.12.2011 UTTALELSE I KLAGESAK - STILLING SOM ØKONOMILEDER FORBEHOLDT MENN I RELIGIØS ORGANISASJON

Vår ref. Deres ref. Dato: 11/521-10-MBA 01.12.2011 UTTALELSE I KLAGESAK - STILLING SOM ØKONOMILEDER FORBEHOLDT MENN I RELIGIØS ORGANISASJON Norsk Luthersk Misjonssamband Att: Øyvind Åsland Sinsenveien 25 0572 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 11/521-10-MBA 01.12.2011 UTTALELSE I KLAGESAK - STILLING SOM ØKONOMILEDER FORBEHOLDT MENN I RELIGIØS

Detaljer

Høringsuttalelse - Åpenhet om lønn - lønnsstatistikker og opplysningsplikt - forslag om endringer i diskrimineringslovverket

Høringsuttalelse - Åpenhet om lønn - lønnsstatistikker og opplysningsplikt - forslag om endringer i diskrimineringslovverket Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet v/elisabeth Vigerust Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Vår ref.: Deres ref.: Dato: 12/1667-5- CAS 11.12.2012 Høringsuttalelse - Åpenhet om lønn - lønnsstatistikker

Detaljer

1 Ansettelsesretten. Retten til å velge sine ansatte 16/04/2015. Retten til å velge sine ansatte. Grunnleggende behov v/ansettelser

1 Ansettelsesretten. Retten til å velge sine ansatte 16/04/2015. Retten til å velge sine ansatte. Grunnleggende behov v/ansettelser Retten til å velge sine ansatte Partner, Jan Fougner, Advokat (H), Professor II Ph.D. Handelshøyskolen BI Arbeidsrettskonferansen HR Norge 16. april 2015 1 Ansettelsesretten Retten til å velge sine ansatte

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank Dok. ref. Dato: 08/670-14/SF-422, SF-711, SF-902//CAS 08.05.2009 Anonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA Punkt 3 i HSH høringsforslag datert 29. januar 2009 - til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som svar på høring av 30. oktober 2008: Høring Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: (Høringssvaret

Detaljer

INKLUDERING SOM VIRKER

INKLUDERING SOM VIRKER INKLUDERING SOM VIRKER TILLITSVALGTE HVA KAN VI GJØRE? VÅR FELLES STYRKE - DIN TRYGGHET 1 INKLUDERING NTL ønsker inkludering og økt deltakelse i arbeidslivet for hele befolkningen, også personer som av

Detaljer

DISKRIMINERING av foreldre som venter barn eller er i foreldrepermisjon. Ny omfangsundersøkelse, frokostmøte 11. mars

DISKRIMINERING av foreldre som venter barn eller er i foreldrepermisjon. Ny omfangsundersøkelse, frokostmøte 11. mars DISKRIMINERING av foreldre som venter barn eller er i foreldrepermisjon Ny omfangsundersøkelse, frokostmøte 11. mars Tema for dagen Omfangsundersøkelsen Vernet mot graviditetsdiskriminering Aktuelle problemstillinger

Detaljer

Tilrettelegging av tjenestene Hva sier lovverket om det offentliges plikter? Ronald Craig

Tilrettelegging av tjenestene Hva sier lovverket om det offentliges plikter? Ronald Craig Tilrettelegging av tjenestene Hva sier lovverket om det offentliges plikter? Ronald Craig Kysthospitalsaken (Brev fra sykehuset til fastlegen) Kjære kollega. Du har søkt om innleggelse for Herr X. Behandlingstilbud

Detaljer

11/538-47- CAS 11.03.2013

11/538-47- CAS 11.03.2013 Vår ref.: Dato: 11/538-47- CAS 11.03.2013 Ombudets uttalelse Saken gjaldt spørsmål om et Nav-kontor handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av alder da en mann ikke ble innkalt på intervju

Detaljer

Kafé - førerhund nektet adgang

Kafé - førerhund nektet adgang Vår ref.: Dato: 11/602-10- ASI 16.02.2012 Kafé - førerhund nektet adgang Svaksynt mann diskriminert da han ikke fikk ha førerhunden liggende under bordet i restaurant En mann klagde til Likestillings-

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL ADMINISTRASJONSUTVALGET

RENDALEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL ADMINISTRASJONSUTVALGET RENDALEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL ADMINISTRASJONSUTVALGET Møtested: Rendalen kommunehus ( kommunestyresalen) Møtedato: 18.04.2012 Tid: Kl. 09.00 - kl. 09.30 Til stede i møtet: Medlemmer: Karin Wiik, Astrid

Detaljer

Ot.prp. nr. 44. Om lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) (2007 2008)

Ot.prp. nr. 44. Om lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) (2007 2008) Ot.prp. nr. 44 (2007 2008) Om lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) Særskilt vedlegg: NOU 2005: 8 Likeverd og tilgjengelighet. Ot.prp.

Detaljer

Fremme likestilling hindre diskriminering. Policydokument for Akademikerne. Vedtatt i Akademikernes styre23. mars 2010

Fremme likestilling hindre diskriminering. Policydokument for Akademikerne. Vedtatt i Akademikernes styre23. mars 2010 Fremme likestilling hindre diskriminering Policydokument for Akademikerne Vedtatt i Akademikernes styre23. mars 2010 Likestilling og mangfold i arbeidslivet er et gode for den enkelte, for virksomhetene

Detaljer

Ombudets fremstilling av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser i saken.

Ombudets fremstilling av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser i saken. En kvinne som kun fikk godkjent to av tre år av sine PhD-studier fra Ukraina, hevdet at praktiseringen av reglene for godkjenning av utdanning fra utlandet er diskriminerende. Hun viser til at NOKUT godkjenner

Detaljer

Arbeid, barn og likestilling

Arbeid, barn og likestilling Elisabeth Vigerust Arbeid, barn og likestilling Rettslig tilpasning av arbeidsmarkedet Tano Aschehoug Innhold Forord 5 Innledning 17 DEL I NOEN UTGANGSPUNKTER 23 1 Arbeid, tid og fors0rgelse 25 1.1 L0nnet

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008.

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008. Anonymisert versjon Ombudets uttalelse Sak: 08/716 Lovandvendelse: likestillingsloven 3. Konklusjon: Brudd Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008. X mener at det

Detaljer

NOTAT. Til: Fra: Dan Frøskeland 11/325-26 /SF-414, SF-512.1, SF- 821, SF-902 / 03.10.2011

NOTAT. Til: Fra: Dan Frøskeland 11/325-26 /SF-414, SF-512.1, SF- 821, SF-902 / 03.10.2011 NOTAT Til: Fra: Dan Frøskeland Vår ref. 11/325-26 /SF-414, SF-512.1, SF- 821, SF-902 / Dato: 03.10.2011 En kvinne anførte at hun hadde blitt diskriminert av et vikarbyrå, da et tilbud falt bort etter at

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra A av 6. juni 2008.

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra A av 6. juni 2008. ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE I SAK 08/911 Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra A av 6. juni 2008. A mener Nortura BA X forskjellsbehandlet henne i strid med likestillingsloven

Detaljer

Tirsdag 7. september kl. 14:15-16:00Domus Nova (St. Olavs kvartal) Innføring for bachelorstudenter tverrfaglige kjønnsstudier, likestillingsvarianten

Tirsdag 7. september kl. 14:15-16:00Domus Nova (St. Olavs kvartal) Innføring for bachelorstudenter tverrfaglige kjønnsstudier, likestillingsvarianten LESEPLAN DISKRIMINERINGS- OG LIKESTILLINGSRETT H/10 Tirsdag 7. september kl. 14:15-16:00Domus Nova (St. Olavs kvartal) Innføring for bachelorstudenter tverrfaglige kjønnsstudier, likestillingsvarianten

Detaljer

Posten ønsker å godta signaturstempel som underskrift ved utlevering av PUM-sendinger for de som ikke kan skrive

Posten ønsker å godta signaturstempel som underskrift ved utlevering av PUM-sendinger for de som ikke kan skrive Vår ref. Deres ref. Dato: 10/735-20-MBA 05.10.2011 Posten ønsker å godta signaturstempel som underskrift ved utlevering av PUM-sendinger for de som ikke kan skrive Postens PUM tjeneste er Personlig Utlevering

Detaljer

Anonymisert versjon av ombudets uttalelse

Anonymisert versjon av ombudets uttalelse Anonymisert versjon av ombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 2. desember 2009 fra Selvhjelp for innvandrere og flyktninger på vegne av A. Ombudet har kommet med

Detaljer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Her følger et viktig dokument. Vi ser gjennom det, fremhever tekst og legger til enkelte kommentarer. (Les selv det originale dokumentet.) «Felles

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING

RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Forslag til RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Innholdsfortegnelse Innledning...3 FOKUSOMRÅDER...3 2. OPPLÆRING OG FAGLIG UTVIKLING...4 3. LØNN...4 4. LIVSFASER...4 5. REKRUTTERING...4

Detaljer

11/1198-54- ASI 26.06.2012

11/1198-54- ASI 26.06.2012 Vår ref.: Dato: 11/1198-54- ASI 26.06.2012 Ansettelse - helseopplysninger-sammendrag og anonymisering versjon av uttalelse En mann ble diskriminert på grunn av sin nedsatte funksjonsevne ved ansettelse

Detaljer

X søkte på stillingen, men fikk avslag på søknaden. Han ble heller ikke innkalt til intervju.

X søkte på stillingen, men fikk avslag på søknaden. Han ble heller ikke innkalt til intervju. NOTAT OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn X jobbet som bussjåfør hos Y i Trondheim. I selskapets internavis ble det i mai 2010 lyst ut stillinger som opplæringssjåfør/faddere. I utlysningsteksten stod følgende

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - språkkrav for flymekanikere

Anonymisert versjon av uttalelse - språkkrav for flymekanikere Anonymisert versjon av uttalelse - språkkrav for flymekanikere Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 2. september 2009 fra A. A hevder at han ble forskjellsbehandlet på grunn av språk

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i HR-2014-00955-U, (sak nr. 2013/2149), sivil sak, anke over kjennelse: Adhd Norge

Detaljer

Et av punktene i meldingen var bekymring for at E kunne bli utsatt for kjønnslemlestelse. B sendte bekymringsmeldingen den 25. juni 2008.

Et av punktene i meldingen var bekymring for at E kunne bli utsatt for kjønnslemlestelse. B sendte bekymringsmeldingen den 25. juni 2008. NOTAT Til: «TilSbr_Navn» Fra: «Sbr_Navn» Vår ref. «Sdo_ArkivSakID»- «Sdo_DokNr»/«Sas_ArkivID»/«Sa s_objektid1»/«sdo_brukerid» Dato: «Sdo_DokDato» «Sdo_Tittel» OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn A har klaget

Detaljer

Webversjon av uttalelse i klagesak - diskriminering på grunn av alder

Webversjon av uttalelse i klagesak - diskriminering på grunn av alder Webversjon av uttalelse i klagesak - diskriminering på grunn av alder Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 11. desember 2007 fra A. Klagen er todelt. For det første hevder A at Sykehuset

Detaljer

Forslag til felles likestillings -og diskrimineringslov

Forslag til felles likestillings -og diskrimineringslov Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår saksbehandler Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Nora Sørensen 21.12.2015 DOK/2015/01105 Forslag til felles likestillings -og diskrimineringslov

Detaljer

UTTALELSE - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING GRUNNET SYNSHEMNING

UTTALELSE - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING GRUNNET SYNSHEMNING Norgestaxi AS Akersbakken 12 0172 OSLO Unntatt offentlighet Offl 13 Opplysn som er underlagde teieplikt Vår ref.: Deres ref.: Dato: 11/2431-8- PCG 26.09.2012 UTTALELSE - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING GRUNNET

Detaljer

Diskriminerings og likestillingsrett 2011

Diskriminerings og likestillingsrett 2011 Diskriminerings og likestillingsrett 2011 Tid: 14.15-16.00 Sted: DN 365 06 september Innføring for bachelorstudenter, Vibeke Blaker Strand 09 september Innføring for bachelorstudenter, Vibeke Blaker Strand

Detaljer

Kommune brøt ikke diskriminerings- og tilgjengelighetsloven på grunn av manglende tilrettelegging

Kommune brøt ikke diskriminerings- og tilgjengelighetsloven på grunn av manglende tilrettelegging NOTAT Til: Fra: Monica Andresen Unntatt Offentlighet teieplikt Offl 13 Opplysn som er underlagde Vår ref. 09/436-28 /SF-471, SF-551, SF-711, SF-814, SF-902 / Dato: 19.05.2011 Kommune brøt ikke diskriminerings-

Detaljer

Webversjon - Uttalelse i sak om diskriminering på grunn av kjønn og etnisitet

Webversjon - Uttalelse i sak om diskriminering på grunn av kjønn og etnisitet NOTAT Til: Fra: Anne Jorun Ballangrud Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 Dok. ref. 08/190-16/SF-422, SF-551, SF-561, SF-801, SF-811, SF-821, SF-833, SF-902//AJB Dato: 05.11.2008 Webversjon - Uttalelse

Detaljer

Melhus Bil Trondheim AS handlet i strid med likestillingsloven

Melhus Bil Trondheim AS handlet i strid med likestillingsloven Saksnummer: 12/1623 Melhus Bil Trondheim AS handlet i strid med likestillingsloven Saksnummer: Saksnummer: 12/1623 Lovgrunnlag: likestillingsloven 3 jf. 4. Dato for uttalelse: 21.03.2013 Likestillings-

Detaljer

Tilgjengelighet til varer og tjenester. Temamøte Standard Norge 24. august 2009 Thea Bull Skarstein

Tilgjengelighet til varer og tjenester. Temamøte Standard Norge 24. august 2009 Thea Bull Skarstein Tilgjengelighet til varer og tjenester Temamøte Standard Norge 24. august 2009 Thea Bull Skarstein Oversikt Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt

Detaljer

Høring NOU 2012:15 Politikk for likestilling. Vi viser til høringsbrev av 12.10.2012.

Høring NOU 2012:15 Politikk for likestilling. Vi viser til høringsbrev av 12.10.2012. Det kongelige barne-, likestillings- og inkluderingsdepartement Att: Marit Lorentzen postmottak@bld.dep.no Oslo, 17.01.2013 Vår ref. Deres ref: 12/6969 44186/HS34 Høring NOU 2012:15 Politikk for likestilling

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 1. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bårdsen i

NORGES HØYESTERETT. Den 1. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bårdsen i NORGES HØYESTERETT Den 1. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bårdsen i HR-2015-02400-U, (sak nr. 2015/1948), sivil sak, anke over kjennelse: Staten

Detaljer

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Postboks 8036 Dep 0030 Oslo

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Postboks 8036 Dep 0030 Oslo ,, 0104 dvs Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Vår saksbehandler: Nina-Merete Kristiansen Vår dato: 12.1 2.2012 Vår ref: 332769 Deres ret.: Medlemsnr.: Høring:

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/1922 04.09.2013

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/1922 04.09.2013 Vår ref.: Dato: 12/1922 04.09.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A er elev på Ulsrud videregående skole i Oslo. På vegne av flere muslimske elever har søkt om å få tildelt et eget rom som kan benyttes

Detaljer

Saksnummer: 10/517. Lovanvendelse: Likestillingsloven. Dato: 10. februar 2011

Saksnummer: 10/517. Lovanvendelse: Likestillingsloven. Dato: 10. februar 2011 NOTAT To kvinner klaget til Ombudet fordi arbeidsgiver ikke ville utbetale bonus for 2009, på bakgrunn av at de ikke hadde vært til stede på grunn av foreldrepermisjon. De hevdet at bonusen ikke var resultatbasert,

Detaljer

12/1992 25.06.2013. I rapporteringsskjemaet som er vedlagt kravspesifikasjonen, sto det følgende tekst:

12/1992 25.06.2013. I rapporteringsskjemaet som er vedlagt kravspesifikasjonen, sto det følgende tekst: Vår ref.: Dato: 12/1992 25.06.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok en klage datert 18. oktober 2012 fra Antirasistisk Senter. Klagen gjelder Oslo kommune

Detaljer

Stillingsannonse- vikariat for kvinner

Stillingsannonse- vikariat for kvinner Vår ref.: Dato: 11/2432-13- 09.08.2012 Stillingsannonse- vikariat for kvinner Sakens bakgrunn X legesenter la ut en stillingsannonse med overskriften «Vikariat i allmennpraksis Oslo ( )». I annonsen sto

Detaljer

OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn. Saksnr.: 10/760. Lovanvendelse: diskrimineringsloven 4. Dato: 08.02.2011

OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn. Saksnr.: 10/760. Lovanvendelse: diskrimineringsloven 4. Dato: 08.02.2011 Saksnr.: 10/760 Lovanvendelse: diskrimineringsloven 4 Dato: 08.02.2011 OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn X har vært fast ansatt som sivilarkitekt hos Y siden 1. august 2007. Han ble permittert fra arbeid

Detaljer

Sammendrag: OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn

Sammendrag: OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn Sammendrag: Saken gjaldt en assistent i en barnehage som søkte arbeidsgiver om velferdspermisjon med lønn på Store Bededag. Klager er dansk statsborger, og medlem av den danske folkekirken. Kommunens personalreglement

Detaljer