TILTAKSANALYSE ALTA, KAUTOKEINO, LOPPA OG STJERNØYA VANNOMRÅDE

Transkript

1 TILTAKSANALYSE ALTA, KAUTOKEINO, LOPPA OG STJERNØYA VANNOMRÅDE Vannregion Finnmark 1

2 Forsidefoto Øverst: L Skogvannet, Alta kommune. Foto: Bjørnar Strøm-Hågensen Nederst til venstre: R Evrejohka, Kautokeino kommune. Foto: Bjørnar Strøm- Hågensen Nederst til høyre: L Altadammen, Alta og Kautokeino kommuner. Foto: Bjørnar Strøm-Hågensen 2

3 Forord Finnmark fylkeskommune er vannregionmyndighet i Finnmark og har etter vannforskriften ansvaret for å utarbeide en regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram gjeldende for Arbeidet i hvert vannområde skal resultere i faglige innspill til vannforvaltningsplanen. For vannområdet Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya er arbeidet organisert i et treårig interkommunalt prosjekt: «Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya vannområde ». Deltakerkommunene er Alta, Kautokeino og Loppa, og det daglige administrative arbeidet utføres av en prosjektleder i stillingsprosent tilsvarende 30 %. Prosjektet har som målsetting å samordne vannforvaltningen lokalt i vannområdet, herunder samordne kommunenes og regionale myndigheters innsats for å bedre miljøen i vannforekomstene. I 2013 har arbeidet dreid seg om tiltaksanalysen. Sektormyndighetene har levert tiltaksutredninger som danner det faglige grunnlaget for tiltaksanalysen. Prosjektleder og kommunene har hatt møter og gjennomført befaringer på vannforekomster i risiko. Gjennom vannområdeutvalget har regionale sektormyndigheter, kommunene, lokale lag og foreninger og andre interesserte gitt sine innspill til dette dokumentet. Etter at tiltaksanalysen er ferdig fra prosjektet vil deltakerkommunene få denne til politisk behandling. Kunnskapsgrunnlaget varierer og er godt for noen vannforekomster, men mer sprikende for mange vannforekomster. Det vil i tiden fremover være behov for ytterlige informasjonsinnhenting for å bedre kunnskapsgrunnlaget. Der hvor kunnskapsgrunnlaget er for dårlig anbefales undersøkelser fremfor tiltak, hvilket betyr at ikke alle vannforekomster i risiko er å finne igjen i tabellen over forslag til tiltak. Tiltaksanalysen er skrevet av prosjektleder Bjørnar Strøm-Hågensen. Alta 1. november 2013 vannområdeutvalget 3

4 Innhold Forord Om vannområdet Miljø og miljøutfordringer Miljø, miljømål og SMVF/kSMVF Miljøutfordringer Vannforekomster i risiko og miljømål for disse Elvevannforekomster i risiko Innsjøvannforekomster i risiko Grunnvannforekomster i risiko Kystvannforekomster i risiko Forslag til tiltak Oppsummering av tiltak tiltakstabellen Loppa kommune Kautokeino kommune Alta kommune Mattilsynet Statens vegvesen Fiskeridirektoratet Kystverket Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Miljødirektoratet Vannområdeutvalgets kommentarer Referanser Vedlegg 1 Oppsummeringstabell over tiltak i vannområde

5 1. Om vannområdet Vannområdet Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya (figur 1.1) er et av ti vannområder i Finnmark vannregion. Vannområdet ligger i Vest-Finnmark og omfatter arealer i kommunene Kautokeino, Alta, Loppa og Hasvik, samt mindre deler av kommunene Nordreisa og Kvænangen. Avgrensningen følger først og fremst nedbørfeltet til det største vassdraget i vannområdet, Alta-Kautokeino vassdraget. Østsiden av Altafjorden og de østligste delene av Kautokeino kommune inngår ikke. Alta er største og eneste by i vannområdet, med hovedsentra Alta sentrum, Bossekop og Elvebakken. Det er spredt bosetting i resten av Alta kommune, Loppa kommune og på Stjernøya. I Kautokeino kommune finner vi bosetting blant annet i kommunens to store tettsteder Masi og Kautokeino. Figur 1.1: Kart over Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya vannområde. Kilde: Om vannforekomstene i vannområdet En vannforekomst er en avgrenset og betydelig mengde overflatevann. Vannforekomstene i 5

6 vannområdet er delt inn i de fem kategoriene elv, innsjø, grunnvann, kystvann og brakkvann. Det er for tiden ingen vannforekomster definert i kategorien brakkvann. Vannforekomstene for vannområdet fordelt på de ulike kategoriene er oppsummert i tabell 1.1. Tabell 1.1: Tabellen viser antall og størrelse på registrerte vannforekomster i vannområdet pr. 23. januar Kilde: Kategori Antall Størrelse Elv ,78 km Innsjø ,07 km 2 Grunnvann ,54 km 2 Kystvann ,63 km 2 Brakkvann 0 TOTALT km 2 Brukerinteresser Vannområdet rundt kommunene Alta, Kautokeino og Loppa omfatter de mest befolkede områdene i Vest-Finnmark, og det er store brukerinteresser knyttet til nesten hele vannområdet. Brukerinteressene i vannområdet er: næringsinteresser knyttet til akvakultur, vannkraft, fiskeri, gruvedrift, landbruk, turisme og reindrift lokale interesser knyttet til friluftsliv, fiske og høsting av utmarksressurser brukerinteresser/sektorinteresser knyttet til vannforsyning/drikkevann, transport, avløp, flomsikring m.m. Figur 1.2: Bildene viser eksempler på brukerinteresser i vannområdet, som fritidsfiske og friluftsliv, akvakultur og vannkraft. Alle foto: Bjørnar Strøm-Hågensen 6

7 2. Miljø og miljøutfordringer 2.1 Miljø, miljømål og SMVF/kSMVF Det generelle miljømålet er at alle vannforekomster skal ha minst, mens grunnvann skal ha minst god kjemisk og kvantitativ innen Vannforekomster som i dag har svært god eller god må beskyttes mot forringelse (figur 2.1). I vannforekomster hvor miljømålene ikke er tilfredsstilt, skal miljøforbedrende og/eller gjenopprettende tiltak iverksettes. I noen vassdrag er det store samfunnsinteresser knyttet til fysiske inngrep. For disse kan det være vanskelig å oppnå god miljø uten at samfunnsnytten blir redusert. Slike vannforekomster kalles sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), og her gjelder mål om godt økologisk potensial. Realistiske avbøtende tiltak for å bedre miljøen skal gjennomføres. Frem til endelig avgjørelse om hvilke vannforekomster som skal klassifiseres som SMVF har ansvarlig sektormyndighet pekt på foreløpige kandidater til SMVF, såkalte ksmvf. I vårt vannområde finnes flere kandidater til SMVF. Disse er merket av i egen kolonne i oversiktstabellene (kap. 3 Vannforekomster i risiko og miljømål for disse), hvor vannforekomster i risiko listes opp. Figur 2.1: Figuren viser oversikt over klassifisering og miljømål for vannforekomstene. Vannforekomster klassifisert som god eller svært god skal beskyttes mot forringelse. Vannforekomster i klassene moderat, dårlig og svært dårlig krever tiltak for å komme over grensen for bærekraftig bruk. Kilde: Planprogram: Vannforvaltningsplan for vannregion Finnmark Det er gjort en faglig vurdering av risiko for at vannforekomstene i vannområde ikke skal oppnå god miljø innen Der vannforekomsten er vurdert til ikke å nå miljømålet innen 2021 settes denne i risiko. Vårt vannområde sammenliknet med andre vannområder i 7

8 Norge har godt vannmiljø med god og oversiktlige påvirkninger. Omtrent 90 % av vannforekomstene i vårt vannområde har ingen risiko (figur 2.2). Figur 2.2: Figuren viser risikovurdering for alle vannforekomstene i vannområdet. Fargekodene angir grad av risiko for at vannforekomstene ikke når miljømålet innen Kilde: Miljøutfordringer Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vårt vannområde peker på flere utfordringer knyttet til fysiske inngrep, forurensning og biologisk påvirkning. Påvirkning fra kongekrabbe er sendt til departementsgruppen for videre behandling. Fra Fylkesmannen signaliseres det at problemstillingen med ørekyt som fremmed art er komplisert, og vil ikke bli prioritert i dette arbeidet. Påvirkning fra rømt oppdrettslaks er som hovedregel satt til påvirkning med ukjent grad. De viktigste fysiske inngrep i vannområdet kommer fra vannkraftreguleringer, flom- og erosjonssikringsanlegg og fiskevandringshindre. Forurensningskildene er avrenning fra landbruk, avløp, avfallsdeponi og industri, samt utslipp fra akvakultur og gruvedrift. Vannkraft Fysiske inngrep i forbindelse med vannkraft gjør at flere av disse vannforekomstene er kandidater til SMVF (se 2.1 Miljø, miljømål og SMVF/kSMVF). I disse vannforekomstene er miljømålet godt økologisk potensial. Det er ikke fastsatt hvilke 8

9 vannforekomster som er SMVF, men det er foreslått kandidater til SMVF (se tabellene ). Her er oversikt over kraftstasjoner og dammer. Kraftstasjoner: Čábardasjohka, Kautokeino kommune Regulant: Ymber AS Alta kraftverk, Alta kommune Regulant Statkraft Energi AS Mattisfoss, Alta kommune Regulant: Alta kraftlag Kåven, Alta kommune Regulant Alta kraftlag Bergsfjord, Loppa kommune Regulant Ymber AS Dammer: Čábardasjohka, Kautokeino kommune Altadammen, Alta kommune Lundstrømvannet, Alta kommune Kovvannet, Alta kommune Bergsfjordvannet, Loppa kommune Stuevann, Alta kommune Figur 2.3: Bildet viser Altadammen ( L) i Alta og Kautokeino kommuner. Vannforekomsten er kandidat til sterkt modifisert vannforekomst (ksmvf). Foto: Bjørnar Strøm-Hågensen 9

10 Flom/erosjonssikringsanlegg Flere elver i vannområdet er utbygd med flom- og erosjonssikringsanlegg. For Altaelva sin del er det langs den nederste delen av elva bygd flere anlegg som beskytter bebyggelse, industriområder, viktig infrastruktur, dyrka mark og utmarksarealer. Flere av anleggene bærer preg av slitasje og dårlig vedlikehold. Figur 2.4: Erosjonssikringsanlegg ved Brattstrømmen i Altaelva. Foto: NVE Vandringshindre for fisk Statens vegvesen har foretatt en grovkartlegging av konflikter mellom vei og vann, såkalte vandringshindre for fisk, i Finnmark vannregion. Kartleggingen avdekket åtte vandringshindre i vårt vannområde. Sommeren 2013 gjennomførte Statens vegvesen befaringer ved alle vandringshindre og fem tiltak ble prioritert. Kommunene har ikke gjennomført liknende kartlegging. Figur 2.5: Bildet viser vandringshinderet Engdal fra vannforekomsten R Raigoribekken i Tverrelvdalen. Foto: Bjørnar Strøm-Hågensen 10

11 Landbruk Flere vannforekomster er landbrukspåvirket, men bare et fåtall er vurdert til å være så påvirket at de settes i risiko for ikke å oppnå miljømålet innen En vannforekomst med stor grad av påvirkning er nedre del av Tverrelva ( R Tverrelva nedre) i Alta kommune. Figur 2.6: Bildet viser landbruksarealer i Tverrelvdalen i Alta kommune. Foto: Bjørnar Strøm-Hågensen Avløp Ved å lage en plan for avløp får kommunene et redskap for styring av investeringer og drift. Avløpsdelen i forurensningsforskriften inneholder regulerende bestemmelser for avløp. Kommunen er forurensningsmyndighet for utslipp inntil pe (personekvivalenter) til sjø eller inntil 2000 pe til ferskvann- og elvemunningsresipienter. Bebyggelsen i vannområdet ligger slik til at det er utslipp fra avløp både til kystvann og til elv. Det er foreslått tiltak blant annet i Tverrelvdalen for å bedre avløpssituasjonen. Deponi Flere vannforekomster i vannområdet er satt i risiko som følge av påvirkning fra nedlagte/ulovlige avfallsfyllinger. Kunnskapsgrunnlaget for flere av disse er sprikende. 11

12 Akvakultur Utslipp fra akvakultur kan gi forurenset sjøbunn. Problemstillinger rundt lakselus i akvakulturanlegg, rømt oppdrettslaks og eventuelle påvirkninger på villaks er aktuelle men kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt. Figur 2.7: Kartet viser oversikt over lokaliteter i vannområdet hvor det er gitt tillatelse til akvakultur. Kilde: Akvakulturregisteret/ Nordatlas Gyrodactylus salaris Å forebygge spredning av Gyrodactylus salaris er et prioritert tema i vesentlige vannforvaltningsspørsmål for Finnmark. Temaet skal behandles i forbindelse med tiltaksprogrammet for vannregion Finnmark, der Mattilsynet er ansvarlig sektormyndighet. Parasitten er ikke påvist i vårt vannområde, men det er fare for smitte til våre vassdrag. Parasitten finnes i vassdrag på finsk side av grensen, og en eventuell påvirkning fra parasitten vil få store konsekvenser. 12

13 3. Vannforekomster i risiko og miljømål for disse Alle kart i dette kapittelet er hentet fra Elvevannforekomster i risiko Figur 3.1: Kartet viser elvevannforekomster i risiko nord i vannområdet. Vannforekomstene i risiko er merket med rød farge. Figur 3.2: Kartet viser elvevannforekomster i risiko sør i vannområdet. Vannforekomstene i risiko er merket med rød farge. 13

14 Tabell 3.1: Elvevannforekomster i risiko Vannforekomst Risikovurdering Tilstandsvurdering Miljømål ksmvf R Anderselva risiko udefinert R Sør-Tverrfjordelva risiko udefinert R Jomfrudalselva risiko udefinert R Vassdalselva risiko udefinert R Sørelva risiko udefinert R Elv fra Bergsfjordvannet risiko udefinert R Elv fra Kovvannet risiko udefinert godt økologisk potensial ja R Bognelv risiko udefinert godt økologisk potensial ja R Bognelv øvre risiko udefinert R Altaelva nedenfor Altadammen risiko udefinert godt økologisk potensial ja R Mattisfossen risiko udefinert godt økologisk potensial ja R Altaelva nedenfor Eiby risiko moderat/oppnår ikke god R Salkobekken risiko udefinert R Mattiselva nedre risiko udefinert R Mattiselva midtre risiko udefinert R Mattiselva øvre risiko udefinert R Hjemmeluft bekk 2, Nyheim risiko svært dårlig R Aronneskjosene risiko dårlig R Patomellakjosen risiko moderat R Møllebekken risiko moderat/oppnår ikke god R Tverrelva nedre risiko udefinert R Raigoribekken risiko moderat R Fielbmajohka risiko moderat R Rássegáljohka risiko moderat R Mohkkejohka/Juntejohka risiko moderat R Sieđgajohka risiko moderat R Dorskajohka risiko moderat R Roavotjohka risiko moderat R Váidejohka risiko moderat R Áitejohka risiko udefinert R Biedjovággi risiko moderat/oppnår god R Biedjovággi bekkefelt risiko moderat R Čábardasjohka demning risiko moderat bør vurderes R Bajit Vuohcetjávri bekkefelt risiko svært god R Gáhkorjohka mulig risiko udefinert 14

15 R Lápoluoppal deponiområde R Kautokeinoelva og del av Máze mulig risiko udefinert mulig risiko udefinert R Fidnajohka bekkefelt risiko moderat R Bulljujohka mulig risiko udefinert R Bulljujohka bekkefelt mulig risiko udefinert R Sieiddásjohka mulig risiko udefinert 3.2 Innsjøvannforekomster i risiko Figur 3.3: Kartet viser innsjøvannforekomster i risiko nord i vannområdet. Vannforekomstene i risiko er merket med rød farge. Figur 3.4: Kartet viser innsjøvannforekomster i risiko sør i vannområdet. Vannforekomstene i risiko er merket med rød farge. 15

16 Tabell 3.2: Innsjøvannforekomster i risiko Vannforekomst L Storvatnet L Stuevatnet L Kovvatnet Risikovurdering mulig risiko risiko risiko Tilstandsvurdering udefinert udefinert udefinert Miljømål godt økologisk potensial ksmvf L Altadammen L Virdnejavri L Mierojávri / avfallsdeponi risiko risiko udefinert udefinert godt økologisk potensial godt økologisk potensial ja ja mulig risiko udefinert 3.3 ja Grunnvannforekomster i risiko Figur 3.5: Kartet viser grunnvannforekomster i risiko ved Alta. Vannforekomstene i risiko er merket med rød farge. Figur 3.6: Kartet viser grunnvannforekomster i risiko ved Masi. Vannforekomstene i risiko er merket med rød farge. 16

17 Tabell 3.3: Grunnvannforekomster i risiko Vannforekomst Risikovurdering Tilstandsvurdering Miljømål ksmvf G Alta - Steinholmen risiko udefinert god kjemisk og kvantitativ G Stengelsmoen risiko oppnår ikke god kvantitativ god kjemisk og kvantitativ G god kjemisk og Altaelva, fra Gollesavu til Attasaiva mulig risiko udefinert kvantitativ 3.4 Kystvannforekomster i risiko Figur 3.7: Kartet viser kystvannforekomster i risiko. Vannforekomstene i risiko er merket med rød farge. Tabell 3.4: Kystvannforekomster i risiko Vannforekomst Risikovurdering Tilstandsvurdering Miljømål ksmvf God økologisk og kjemisk C Bukt nord for Bjørndalen risiko udefinert C Trollvika risiko udefinert God økologisk og kjemisk C Øksfjorden indre risiko moderat God økologisk og kjemisk C Bergsfjorden risiko udefinert God økologisk og kjemisk C Vassdalsbotn risiko udefinert God økologisk og kjemisk C Lillebukta - Ytre Simavik risiko moderat God økologisk og kjemisk C Talvikbukta risiko udefinert God økologisk og kjemisk C Rafsbotn risiko udefinert God økologisk og kjemisk C Bukta og utløpet av Altaelva mulig risiko udefinert God økologisk og kjemisk C Hjemmeluft, Bossekop og Tollevika mulig risiko udefinert God økologisk og kjemisk C Kåfjorden mulig risiko udefinert God økologisk og kjemisk God økologisk og kjemisk C Langfjordbotn mulig risiko udefinert 17

18 4. Forslag til tiltak 4.1 Oppsummering av tiltak tiltakstabellen Tiltakstabellen i vedlegg 1 oppsummerer forslag til tiltak knyttet til vannforekomster med risiko for ikke å oppnå miljømålet innen En fullstendig versjon er gitt i digital versjon i vedlagte excel-fil. Der kunnskapsgrunnlaget ikke er godt nok foreslås det ytterligere informasjonsinnhenting og undersøkelser, før tiltak foreslås. Disse vannforekomstene er ikke tatt med i tabellen. Tiltakene som foreslås i denne planperioden gir forbedringer i miljøen for vannforekomster påvirket av forurensning og fysiske inngrep, i hovedsak avløp og fiskevandringshindre. Det foreslås i tillegg tiltak knyttet til hele vassdrag eller til vannområdet som helhet. Disse er oppgitt nederst i tabellen. Kostnadsberegning vil måtte justeres når tiltaket nærmer seg gjennomføring, og oppgitte kostnader er derfor bare kostnadsoverslag i en tidlig fase av arbeidet. Der tiltaket er oppfølging av vannforekomsten gjennom forvaltning av lovverk er det ikke oppgitt kostnader. Tiltaket vil være en del av den løpende forvaltningen på saksområdet til kommunen. Under følger relevant informasjon fra tiltaksutredningen for den enkelte sektormyndighet. 4.2 Loppa kommune Avløp Loppa kommune har ikke en egen kommunedelplan for avløp, men kommunen er i gang med å lage en mindre plan over avløp. Den nye planen som er under utarbeidelse sier noe om den generelle statusen til vann- og avløpssituasjonen i Loppa. Den skal også redegjøre for hva som er i hvert enkelt kumpunkt. Tiltak i den nye planen er oppgradering av kummer. Kommunale og spredte avløp er kartlagt og lagt inn i Vann-nett. Alle vannforekomster med påvirkning fra avløp ligger inne med ukjent grad av påvirkning, hvilket betyr at det er behov for en nærmere vurdering og eventuell informasjonsinnhenting før tiltak foreslås. Av avløpspåvirkede vannforekomster i risiko finner vi fire stykker: R Sør-Tverrfjordelva R Jomfrudalselva R Vassdalselva R Sørelva Vannuttak/fiskevandringshinder Anderselva er satt til risiko, med oppgitt årsak vannuttak. Elva er fysisk sperret og ingen fiskeoppgang. Ingen tiltak er utredet. Deponi Vi finner flere gamle søppelfyllinger i Loppa kommune. Kunnskapsgrunnlaget er sprikende, men kommunen er i gang med å kartlegge disse bedre. Her er en oversikt: 18

19 C Trollvika. Deponiet er fylt igjen og vurdert av Loppa kommune til ikke å påvirke vannmiljøet. Påvirkningsgrad i Vann-nett endres til liten C Bukt nord for Bjørndalen. Stor grad av påvirkning i Vann-nett. Ingen kunnskap om hvordan denne ulovlige søppelfyllingen påvirker vannmiljøet. Ingen tiltak er utredet L Storvatnet. Det ligger en gammel søppelfylling i sørenden av vannet med ukjent grad av påvirkning. Kommunen vurderer at det kan være risiko for påvirkning, men her er ikke gjort undersøkelser. Ingen tiltak er utredet C Bergsfjorden. Gammel søppelfylling registrert i Vann-nett, med ukjent grad av påvirkning. Ingen tiltak utredet. Massedumping R Vassdalselva ligger inne i Vann-nett med ukjent grad av påvirkning fra massedumping. Det er ikke klart hva dette er og det må derfor undersøkes nærmere. Ingen tiltak utredet. 4.3 Kautokeino kommune Avløp Kautokeino kommune har ikke en egen kommunedelplan for avløp, men kommunen er i gang med å digitalisere avløp, spillvann og overvannsledninger. Det er planlagt tiltak som går på rehabilitering og oppgradering. Tiltakene er ikke tatt med i tiltakstabellen til tiltaksanalysen. Avløpspumpestasjon på Nergård oppgraderes Avløpsledning mellom Heargedievvá og Ájagohpi rehabiliteres Det skal legges ny avløpsledning fra sentrum mot Øverbygd for å tilrettelegge for nybygging Kommunale og spredte avløp er kartlagt og lagt inn i Vann-nett. Kautokeino kommune har et renseanlegg for Kautokeino sentrum og et renseanlegg for Máze. Resten av befolkningen har spredte avløp, septikktank med infiltrasjon til grunnen. Det er et minirenseanlegg i Soathefielbmá for 14 hus med utslipp til Čábardasjohka, pluss noen felles infiltrasjonsanlegg, bl. a. Souppathluokká. Kommunen gir årlig pålegg om utbedringer på septikanlegg hos private. Det er ikke bestilt tiltaksutredning på enkeltvannforekomster i risiko, men det ligger en inne i Vann-nett med risiko: R Evrejohka. Definert som strekningen gjennom Kautokeino sentrum. Vannforekomsten bør få nytt navn da Evrejohka ikke ligger her. Utslipp fra renseanlegget for Kautokeino sentrum satt til middels grad av påvirkning. Slam hentes ved anlegget og kjøres til Stengelsmoen avfallsanlegg i Alta. Renseanlegget er dimensjonert for 2000 pe, og det er tilkoblet ca pe. Håndtering av avløpsvann fra slakteri har vist seg problematisk og slakteriet er 19

20 bedt om å gjøre utbedringer i avløpsanlegget sitt. Påvirkningen er vurdert til å være liten, og ingen tiltak foreslås. Deponi Vi finner flere gamle avfallsfyllinger i Kautokeino kommune. Kunnskapsgrunnlaget er sprikende R Iŋggájohka. En gjennomgang med kommunen viser at deponiet er feil plassert, og ikke kan påvirke Iŋggájohka. Den gamle avfallsplassen ligger sør for Mázejohka på høyre side av Rv 93 ned mot Kautokeinoelva. Deponiet er lagt ned for minst 20 år siden. Vannforekomsten settes til ingen risiko R Gáhkorjohka. Lagt ned for minst 30 år siden. Det er ikke avklart om denne var kommunal. Dårlig datagrunnlag og ingen tiltak utredet R Lápoluoppal deponiområde. Nedlagt minst 20 år siden, lite omfang men lite data om deponiet eller påvirkninger, derfor ingen tiltak utredet L Mierojávri/avfallsdeponi. Eldre nedlagt deponi, dårlig datagrunnlag. Ingen tiltak utredet R Kautokeinoelva og del av Máze. Som for R Iŋggájohka er deponiet feil inntegnet på kart. Kommunedata viser at vannverket står i tilknytning til elva og dette ble satt i drift i Det gjøres en måling av vannkvalitet i måneden og det tas en utvidet prøve en gang pr. år. Målingene viser ingen tegn til dårlig vannkvalitet og vannforekomsten prioriteres derfor ikke for tiltak G Altaelva, fra Gollesavu til Attasaiva er satt til risiko på grunn av mulig påvirkning fra avfallsfylling. Datagrunnlaget er dårlig og det bør gjøres nærmere undersøkelser før tiltak foreslås. 4.4 Alta kommune Avløp Alta kommune har en egen kommunedelplan for avløp gjeldende i perioden I planen ligger det inne en rekke tiltak som vil ha positiv betydning for flere vannforekomster i vannområdet. Tiltakene som har betydning for vannforekomster i risiko er tatt med i tiltakstabellen. I tillegg er det planlagt rehabiliteringstiltak på avløpsledninger, som ikke er tatt med i tabellen. Det er tatt med i tabellen et generelt tiltak som gjelder kum- og sluseutskiftning. Under følger en oversikt over vannforekomster i risiko som følge av avløpspåvirkning, med forslag til tiltak. For detaljer se kommunedelplan for avløp , og Alta kommunes hovvedutvalgssak 13/ Prioritering av investeringstiltak for vann og avløp 2014, samt investeringsplan vann og avløp R Altaelva nedenfor Eiby. Påvirkes av avløpsområdet Øvre Alta. Området ligger dels helt inntil Altaelva. Vann-nett viser moderat økologisk 20

21 og oppnår ikke god kjemisk. Rensedistriktet Øvre Alta gjelder området avgrenset av Rv 93 i vest, Altaelva og gårdene Heimdal og Minde i sør. Pe tall er ca. 320 med ca. 125 fra skole og campingplasser og ca. 200 fra private husholdninger. Fremtidig samlet belastning kan bli 500 pe. I avløpsplanen er det planlagt tiltak med overføring til Thomassbakken og Altavest rensedistrikt. Tiltaket er lagt inn i tiltakstabellen R Salkobekken. Tiltak i Øvre Alta vil også omfatte befolkningen rundt Salkobekken. Prosjektet omfatter to pumpestasjoner og ledningsanlegg mellom Salkobekken og Thomasbakken (hovedutvalgssak 13/6629). Sprikende datagrunnlag, ingen egne tiltak tatt med i tiltakstabellen R Tverrelva nedre. Tverrelva er påvirket av avrenning fra avløp og landbruk men også generell bakgrunnsavrenning fra skog og fjellområder og overflateavrenning. Økologisk i Vann-nett er udefinert. Akvaplan-niva AS Rapport: (2011) og (2012) konkluderer med forurensning. Tverrelvdalen har to tettbebygde områder, området ved skolen og området Mobakken/Sønvismoen. Befolkning var i personer fra Saga til Mobakken. I tilknytning til skolen og i tilknytning til Mobakken boligfelt er det etablert kommunale avløpsanlegg. For øvrig er det separate avløpsanlegg med slamavskillere og infiltrasjon i grunnen. Store deler av området har høy grunnvannstand og tette masser leire gir dårlig forutsetning for infiltrasjon i grunnen. Fremtidig avløpsbelastning er beregnet til 660 pe. Som følge av resipienten i Tverrelva er det et mål å rydde opp i avløpssituasjonen langs elva. Tiltak med nytt avløpsanlegg skal iverksettes for å bedre miljøen og legge ril rette for utbygging i Tverrelvdalen. Forslaget innebærer prosjektering og annet forarbeid i 2014 og Etablering av første del fra skolen og ned mot Alta by øst renseanlegg i Samling og overføring fra Mobakken og Sønvismoen til skolen vil i henhold til forslaget gjennomføres etter Tiltaket er lagt inn i tiltakstabellen C Talvikbukta. Rensedistriktet Talvik går i Talvikbukta fra Jansnes i nord til Klokkarnes i sør. Befolkning i 1995 var 380 personer. I Talvik er det i tillegg skole, barnehager, butikker, samfunnshus med svømmebasseng og psykiatrisk sykehjem som utgjør ca. 150 pe. Det er beregnet at 80 pe ikke er tilknyttet kommunalt anlegg. Strekningen Handelsstranda - Klokkarnes har kommunalt avløpsanlegg, og avløpet pumpes urenset via felles utslippsanlegg på 15 meters dyp i Talvikbukta. Det har vært problemer knyttet til overløp fra pumpestasjon og at urenset utslipp ikke ligger dypt nok i sjøen. For å oppfylle kravene i avløpsregelverket og målene i kommunedelplanen, etableres rensing av avløpsutslippet i Talvik. Forslaget innebærer prosjektering i 2016 og utbygging i Tiltak lagt inn i tiltakstabellen C Rafsbotn. Kommunalt avløpsanlegg bygd i 1980 med kapasitet 300 pe. Utslipp 20 meter nedenfor elveosen til Nordelva ved høyvann. Det er en langgrunn resipient. Tiltaket som foreslås her skal gi bedre miljøforhold ved utslipp fra det kommunale avløpsanlegget i Rafsbotn. Det er utløst av krav i forurensningsregelverket og mål i kommunedelplanen for avløp. Prosjektering planlegges i Tiltak lagt inn i tiltakstabell C Hjemmeluft, Bossekop og Tollvika. Flere tiltak beskrevet i Alta kommunes hovvedutvalgssak 13/ Prioritering av investeringstiltak 21

22 for vann og avløp Renseanlegg er bygd og avløp skal samles og overføres til dette nye renseanlegget. Tiltak lagt inn i tiltakstabellen. Landbruk Tre vannforekomster er satt i risiko med landbruk som påvirkningskilde: R Hjemmeluft bekk 2, Nyheim. Denne bekken er ekstremt liten, og den er uten vannføring deler av året. Bekken er befart og tiltak prioriteres ikke her R Tverrelva nedre. Her er det gjort undersøkelser i 2011 og 2012 (Akvaplan-niva AS Rapport : og ) Elva er klart påvirket men det er usikkerhet rundt påvirkningsforholdet mellom avløp og landbruk. Det er uansett klare indikasjoner på avrenning fra landbruk (Akvaplan-niva AS Rapport: og ). Den landbrukspåvirkede delen av elva er befart og det foreslås at Alta kommune gjør tilsyn etter regelverket som regulerer lagring og bruk av organisk gjødsel i jordbruket R Altaelva nedenfor Eiby. Vurdert til å være liten grad av påvirkning. Det er gjort undersøkelser her (Akvaplan-niva AS Rapport: ) som viser at en er god. I Vann-nett ligger vannforekomsten inne med økologisk moderat og kjemisk oppnår ikke god. Det er registrert forhøyede verdier av kvikksølv, kobber og sink. Nitrogen og fosfor har gode verdier. Påvirkning fra landbruk bør settes til liten. For Alta kommune sin del er vurderingen at dette ikke er et problemområde mht. landbruk, og ingen tiltak er utredet. Vannuttak R Bognelv øvre. Trolig liten grad av påvirkning. Tiltaksutredning ikke prioritert. Deponi R Patomellakjosen. Vannforekomsten er satt til risiko i Vann-nett som følge av avrenning fra nedlagt kommunal avfallsplass, Patomella avfallsplass (se figur 4.1). Arealet på avfallsplassen er anslått til 100*80 m. Figur 4.1: Til venstre kart fra Vann-nett med vannforekomsten R Patomellakjosen (gul strek). Til høyre kart fra rapporten «Patomella. Forurensning og miljøstatus. Overvåkning » som viser plassering av nedlagt avfallsplass. 22

23 Avfallsplassen var i drift i perioden 1957 til I denne perioden var det generelt liten kontroll på avfallsfyllingen. Det meste av avfall fra næringsliv og private husholdninger gikk i hovedsak til deponering uten at miljøfarlig avfall ble sortert ut. Avfallet ble i stor grad gravd ned i overflaten av terrasseflaten i stedlige masser, eller lagt direkte ut på terrenget på terrasseflaten og i terrasseskråningen. Åpen brenning av avfall har i driftsperioden vært vanlig for å redusere volum. Det antas at avfall kan ha vært dårlig utbrent. Etter at avfallsplassen ble stengt i 1976 er den avsluttet med tildekking i toppen med overskuddsmasser og terrenget er arrondert. Det ble etter avslutning av fyllingen gjort grunnundersøkelser i 1997, og prøvetaking i perioden for å klarlegge miljøstatusen til fyllingen og den forurensningsfaren den representerer. Konklusjonen etter siste prøvetaking var at avfallsfyllingen ikke utgjorde noen fare for vannkvaliteten i Altaelva. Prøveserien viser at sigevannet er påvirket av fyllingen, først og fremst kobber og sink. Det påpekes at det er en liten mengde sigevann tilsvarende avløpsmengde fra 3 bolighus årlig. Det ble i 2001 gjort større tildekkingstiltak i etterkant av prøvetaking. Alta kommune har i dag samme oppfatning av påvirkningen fra fyllingen på vannmiljøet og vil ikke gå inn for ytterligere tiltak enn det som ble gjennomført i C Bukta og utløpet av Altaelva. Tidligere kommunal avfallsplass på Øyra ved utløpet av Altaelva. Dårlig datagrunnlag og ingen tiltak utredet G Stengelsmoen. Tidligere kommunal avfallsplass, deponi uten bunntetting. Vefas samarbeider med Alta kommune om oppfølging av deponiet. Det tas prøver av sigevannet. En grunnvannsbrønn er forurenset, funnet i 2004, og forurensning kommer fra det gamle deponiet. Det er ikke forbindelse mellom grunnvann og drikkevann. Det er utarbeidet et forslag til tiltaksplan. Fylkesmannen må godkjenne denne. Industri Flere vannforekomster ligger inne i Vann-nett med ukjent grad av påvirkning fra industri. For disse er datagrunnlaget for dårlig og ingen tiltak er utredet. Dette gjelder: R Altaelva nedenfor Eiby C Hjemmeluft, Bossekop og Tollvika C Bukta og utløpet av Altaelva R Aronneskjosene G Alta Steinholmen Forurensning fra snødeponering Det er flere vintre deponert snø i munningsområdet av Altaelva. Det er gjort en undersøkelse som viser mulig forurensning, og denne bør følges opp med en grundigere kartlegging av miljøpåvirkning i området og mulige kilder. 23

24 Forurensning fra oppdrett og rømt laks Alta kommune forsøker å balansere hensynet til villaksen med hensynet til å utvikle en bærekraftig oppdrettsnæring på en miljømessig forsvarlig måte. Dette hensynet har kommunen tatt gjennom kommuneplanprosessen og standpunktet om ikke å øke oppdrettsvolumet. Alta kommunes standpunkt om ikke å legge til rette for økt oppdrettsvolum, er i konflikt med nasjonal strategi om økning av oppdrettsvolumet i Nord- Norge. For kort tid siden ble Finnmark tilført mange nye konsesjoner uten at det på forhånd er gjort arealavklaring på hvor konsesjonene skal plasseres. Det er også en nasjonal føring at villaksen skal ha et sterkt vern og dette er synliggjort gjennom vedtak om Altafjorden som Nasjonal laksefjord. 4.5 Mattilsynet Mattilsynets risikovurdering av Gyrodactylus salaris bygger på Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) sin rapport «En vurdering av risiko for spredning av Gyrodactylus salaris» fra Denne rapporten ble utarbeidet av Veterinærinstituttet på oppdrag fra VKM. Dersom det skal utarbeides en ny risikovurdering knyttet til Altavassdraget eller andre vassdrag i Finnmark må denne bestillingen gjøres av Mattilsynets hovedkontor. FOR nr 819: Forskrift om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr 45 pålegger den enkelte fisker enten å tørke, eller desinfisere fiskeutstyr, båter og andre gjenstander som er brukt i ett vassdrag før det flyttes over i et annet vassdrag. Det er da opp til rettighetshavere å legge til rette for tiltak i elver uten påvisning av G. salaris. Mattilsynet bidrar i denne sammenheng med informasjonsmateriell. Det er per nå utarbeidet plakater og informasjonsbrosjyrer for å informere om risiko. Dette tas av et sentralt budsjett, så Mattilsynet, Regionkontor for Troms og Finnmark sitter ikke på konkrete tall på kostnader knyttet til dette. Ved påvisning av G.salaris, er de vanlige prosedyrene for Mattilsynet: epidemiologisk kartlegging, oppretting av soneforskrift og vedtak om behandling. Mattilsynet utfører evaluering av behandling og prøveuttak i et friskmeldingsprogram i etterkant av behandling. Mattilsynet driver i tillegg overvåknings- og kartleggingsprogram som omfatter både villfisk og oppdrettsfisk i Norge. Dette danner grunnlag for fristatus og tilleggsgarantier i tilknytning til EØS. Uttak av prøver gjøres av Veterinærinstituttet, og kostnadene for dette føres på et sentralt budsjett, noe som betyr at Mattilsynet, Regionkontoret for Troms og Finnmark ikke har oversikt over de direkte kostnadene knyttet til dette prøveuttaket. I Finnmark er det følgende elver som prøvetas: Altaelva, Kongsfjordelva, Vesterelva med Ordo, Repparfjordelva, Stabburselva, Børselva, Neidenelva, Tanaelva, Vestre Jakobselv og Komagelva. Mattilsynet viser for øvrig til brev av som viser oversikt over overvåknings- og kontrollprogram som utføres i Finnmark. Mattilsynet, Regionkontoret for Troms og Finnmark er bedt om å redegjøre for hvordan tiltak i Norge skal samordnes med regionale myndigheter i Finland. Mattilsynet er organisert slik at det er hovedkontoret som gjennomfører den internasjonale kontakten Norge har. Mattilsynets primære tiltak er tilsyn på våre forvaltningsområder. «Tiltaksanalysen» er de vurderinger og faglige føringer som ligger til grunn for og er innarbeidet i gjeldende regelverk, og tilsynet 24

25 gjennomføres med hjemmel i de forskrifter Mattilsynet er satt til å forvalte. Fiskehelse er en av tre hovedprioriteringsområder i Mattilsynet, region Troms og Finnmark i 2014, og det er satt opp flere punkter i forhold til informasjonsarbeid om G.salaris. 4.6 Statens vegvesen Statens vegvesen har foretatt en grovkartlegging av fiskevandringshindre. Kartleggingen avdekket åtte vandringshindre i vårt vannområde, som prioriteres for oppfølging og utbedring. Sommeren 2013 gjennomførte Statens vegvesen befaringer ved alle vandringshindre og fem tiltak ble prioritert, jf. tiltakstabellen. For detaljer se Statens vegvesens rapport Fiskevandringshindre i Finnmark-Oppfølging av tidligere kartlegging med forslag til utbedringstiltak R Raigoribekken har to fiskevandringshindre, et på Fv 26 og et på Borrasvegen. Statens vegvesen har utredet tiltak for Fv 26. Det er uklart hvem som har ansvaret for Borrasvegen. Statens vegvesen har brukt Borrasvegen som omkjøringsveg under arbeidet med Fv26 i 2011, og har påtatt seg ansvaret med å sette veien i stand. Det er uklart om det også omfatter å sette i stand kulverten. 4.7 Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratets tiltak mot rømt oppdrettsfisk og miljøpåvirkning fra akvakultur er regelstyrt og gjennomføres kontinuerlig. Det er akvakulturloven med underliggende forskrifter som regulerer akvakulturvirksomheten. Forskrift om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften) regulerer hvordan driften skal gjennomføres på en sikrest mulig måte. Forskrift om internkontroll for å oppfylle akvakulturlovgivningen (IK-Akvakultur) skal sikre en systematisk gjennomføring av tiltak for å oppfylle akvakulturlovgivningen. Forskrift om krav til teknisk standard for flytende akvakulturanlegg (NYTEK-forskriften) skal bidra til å forebygge rømming av fisk fra flytende akvakulturanlegg gjennom å sikre forsvarlig teknisk standard på anleggene. Gjennom diverse type kontroller skal Fiskeridirektoratet sjekke at oppdretter oppfyller kravene i alle forskriftene. Ved brudd på forskrift gis pålegg, bøter eller ved grove brudd anmeldelse. Rømt fisk Gjennom de ovennevnte forskriftene er Fiskeridirektoratet sine tiltak knyttet til rømt fisk hjemlet. Hovedmålet er å hindre rømming: Akvakulturdriftsforskriftens 37 Plikt til å forebygge og begrense rømming 1.ledd lyder: Det skal utvises særlig aktsomhet for å hindre at fisk rømmer. Det skal videre sørges for at eventuell rømming oppdages raskest mulig og at rømmingen i størst mulig grad begrenses. Paragrafene 38 og 39 regulerer hva som skjer ved en eventuell rømming. Videre er det også krav til kompetanse og opplæring for de som arbeider på oppdrettsanlegg. Miljøpåvirkning fra akvakultur Fiskeridirektoratets sektoransvar for miljøpåvirkning fra akvakultur knytter seg til at utslipp fra oppdrettsvirksomhet ikke skal medføre uakseptabel påvirkning på bunnfauna. Akvakulturdriftsforskriftens 35 Miljøovervåkning setter krav om miljøundersøkelser før oppstart og under driften av anlegget. Samme forskrifts 36 beskriver tiltak ved uakseptabel miljø. Alle oppdrettere skal ha en driftsplan godkjent av Fiskeridirektoratet (akvakulturdriftsforskriftens 40) og Mattilsynet. Planen skal redegjøre for utsett og slakting 25

26 av fisk, pålagt brakkleggingsperiode og tidspunkt for å gjennomføre miljøovervåking for hvert oppdrettsanlegg. Etter hver generasjon av fisk er oppdretter pålagt å gjennomføre brakklegging. Dette er et tiltak for å hindre uakseptabel miljø under anlegget. Minimum brakkleggingstid er 2 måneder. Miljøundersøkelsene, også kalt MOM, skal fortelle om bunnforholdene under og i nærheten av oppdrettsanlegget. MOM skal utføres av akkreditert selskap og i henhold til Norsk Standard; NS:9410. MOM inneholder 3 kategorier; MOM-B, utvidet MOM-B og MOM-C. Undersøkelsen gir en skategori fra 1 til 4 hvor 1 er best og 4 er dårligst. Uakseptabel er kategorisert som 4. MOM-B er hovedundersøkelsen som gjennomføres på lokalitetene og er en trendovervåkning av bunnforholdene under anlegget. Utvidet MOM-B er en MOM-B med flere prøvetakingsstasjoner, mens MOM-C er en undersøkelse som ikke bare tar bunnen under anlegget men også utover i resipienten. MOM-B er den første undersøkelsen man utfører før drift og skal også utføres ved biomassetopp, eller ved størst belastning på lokaliteten. Undersøkelsen skal gjennomføres ved tidsintervaller bestemt av undersøkelsens lokalitets. Dårligere krever oftere overvåking. Dersom MOM-B undersøkelsen viser uakseptabel ( 4) pålegger akvakulturdriftsforskriftens 36 utvidet MOM-B undersøkelse. Det kan i tillegg (eller i stedet), i samråd med Fylkesmannen, bes om en MOM-C undersøkelse. Dersom MOM-C undersøkelsen viser fortsatt uakseptabel hjemler akvakulturdriftsforskriftens 36, 2.ledd brakklegging av lokaliteten. Dette gjør Fiskeridirektoratet i samråd med Fylkesmannen. Brakkleggingsperioden blir ikke opphevet før ny undersøkelse viser akseptabel miljø; 1 eller Kystverket Kystverket har ansvar for den nasjonale beredskapen mot akutt forurensning fra skip og fra skipsvrak. Kommunene, fylkeskommunen og Fylkesmannen har ansvar for den lokale og regionale beredskapen. Kystverket overvåker vrak langs kysten der det er risiko for akutt forurensning. Ved akutt utslipp av olje eller andre miljøfarlige stoffer vurderer de tiltak. Det er ingen relevante problemstillinger for Kystverket i vårt vannområde. 4.9 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) NVE har god, generell kompetanse om de fysiske påvirkningene av vassdragsreguleringer. Fylkesmannen, kommunen og lokale lag og fiskeforeninger vil være de nærmeste til å kjenne problemene i vassdraget. NVE har således ikke gitt innspill til aktuelle tiltak i vannforekomster i vårt vannområde. Vannforekomster i risiko med NVE som sektormyndighet: R Aronneskjosene. Innsnevring og lukking av kjoser. Stor grad av påvirkning. o Innsnevring og lukking av kjosene på minst to steder (se NVE rapport 11/2007) R Altaelva nedenfor Eiby. Flomverk og forbygninger. Stor grad av påvirkning. 26

27 R Čábardasjohka demning. Stor grad av påvirkning, demning har ført til fiskevandringshinder. Vannforekomsten bør vurderes til ksmvf R Elv fra Bergsfjordvannet. Stor grad av påvirkning. Vannkraftregulering uten minstevannføring R Elv fra Kovannet. Stor grad av påvirkning. ksmvf med vannkraftregulering R Altaelva nedenfor Altadammen. Stor grad av påvirkning. ksmvf med vannkraftregulering R Mattisfossen. Stor grad av påvirkning. ksmvf med vannkraftregulering L Stuevatnet. Ukjent grad av påvirkning fra uregistrert vassdragsregulering L Kovannet. Stor grad av påvirkning. ksmvf med vannkraftregulering L Altadammen. Svært stor grad av påvirkning. ksmvf med vannkraftregulering L Virdnejavri. Stor grad av påvirkning. ksmvf med vannkraftregulering. NVE har i rapport gitt forslag til prioriteringer av vedlikehold og miljømessig oppgradering av flom- og erosjonssikringsanlegg i Altaelva. Flere tiltak er gjennomført Miljødirektoratet Miljødirektoratet er statlig sektormyndighet på en rekke miljøområder hvor særlig vassdrag og anadrom fisk er aktuelt. Direktoratet er delt i to med naturfaglig kompetanse i Trondheim og klima- og forurensningskompetanse i Oslo. Miljødirektoratet Oslo har levert tiltaksutredning på én vannforekomst i risiko i vårt vannområde: C Bukta og utløpet av Altaelva. Ukjent grad av påvirkning fra flyplassen og tidligere bruk av miljøgiften PFOS i brannskum på brannøvingsfelt. Usikkert om avrenning av PFC er fra brannøvingsfelt påvirker vannforekomster slik at god miljø ikke nås. Ingen konkrete tiltak utredet. I tillegg er disse vannforekomstene satt til risiko som følge av påvirkning fra tidligere gruvevirksomhet: R Biedjovággi R Biedjovággi bekkefelt. Miljødirektoratet Trondheim har levert tiltaksutredninger knyttet til anadrom fisk i vannområdet og disse er tatt med i tiltakstabellen. 27

28 5. Vannområdeutvalgets kommentarer Om Gyrodactylus salaris Vannområdeutvalget mener dagens tiltak for å hindre smitte av Gyrodactylus salaris til våre vassdrag er for dårlig. Det må tilbys desinfisering allerede på finskegrensen, og denne må være obligatorisk for tilreisende som skal fiske i våre vann og vassdrag. Det må komme på plass en form for kontroll av fiskere og utstyr som i større grad er samordnet. Vannområdeutvalget peker på at det er en liten innsats som skal til for å ha tilstrekkelige forebyggende tiltak mot Gyrodactylus salaris, og at det til sammenlikning vil være en umåtelig kostnad knyttet til å etterbehandle et infisert vassdrag. Fiskevandringshindre R Halselva: I Halselva ved Talvik i Alta kommune står en fiskefelle brukt av NINA i forskningssammenheng. Lokale kilder vil ha det til at drift av fiskefella skal avsluttes, og at drift er nødvendig for at fisk skal kunne passere. Vannområdeutvalget har ikke fått svar på anmodning om tiltaksutredning av vannforekomsten fra miljødirektoratet. Hva som skjer med Halselva er derfor usikkert R Raigoribekken: Raigoribekken har to fiskevandringshindre, et på Fv 26 og et på Borrasvegen. Statens vegvesen har utredet tiltak for Fv 26. Det er uklart hvem som har ansvaret for Borrasvegen. Statens vegvesen har brukt Borrasvegen som omkjøringsveg under arbeidet med Fv26 i 2011, og har påtatt seg ansvaret med å sette veien i stand. Det er uklart om det også omfatter å sette i stand kulverten. Forbygninger I vannområdeutvalget fremkommer det uenighet om forbygninger som ikke er prioritert for vedlikehold skal fjernes. Rømt laks Vannområdeutvalget peker på utfordringene med rømt laks i Altaelva. Det er dårlig datagrunnlag, men likevel meldes det fra prøvefiske at det tas en stor andel oppdrettslaks i elva. Aronneskjosene R Aronneskjosene ligger inne i Vann-nett med en rekke påvirkninger: Industrier, stor grad av påvirkning, anbefales ytterligere undersøkelser av utlekking av tungemetaller til kjosen Innsnevring og lukking av elveløp, svært stor grad av påvirkning. NVE må vurdere risikobildet, jf. i Vann-nett. 28

29 6. Referanser Alta kommune, avdeling VVA Kommunedelplan for avløp Alta kommune Kommuneplanens arealdel. Alta kommune Hovedutvalgssak 12/ Valg av avløpsløsning for Tverrelvdalen. Alta kommune Hovvedutvalgssak 13/ Prioritering av investeringstiltak for vann og avløp Alta kommune Investeringsplan vann og avløp Barlindhaug Interconsult AS Patomella. Forurensning og miljøstatus. Overvåkning Bjordal, A., Hoset,K.A, & Haukland, J Flom- og erosjonssikringstiltakene i Altaelva. Rapport NVE. Dahl-Hansen, G. A Tiltaksorientert overvåking av ferskvannsforekomster i Alta kommune, Finnmark Akvaplan-niva AS Rapport: Akvaplan-niva AS. Dahl-Hansen, G. A Tiltaksorientert overvåking av ferskvannsforekomster i Porsanger og Kautokeino kommuner, Finnmark Akvaplan-niva AS Rapport: Akvaplan-niva AS. Dahl-Hansen, G. A Tiltaksorientert overvåking av Tverrelva i Alta kommune, Finnmark Akvaplan-niva AS Rapport: Akvaplan-niva AS. Direktoratet for naturforvaltning Brev av 27. juni 2013 fra Direktoratet for naturforvaltning til vannregionmyndigheter med 9 vedlegg: innspill til arbeidet med miljømål og tiltaksanalyser i vannregionene, inkludert Notat: Innspill til miljømål og tiltaksanalyser. Direktoratsgruppen Veileder i arbeidet med miljøtiltak. Finnmark fylkeskommune Planprogram: Vannforvaltningsplan for vannregion Finnmark Fiskeridirektoratet region Finnmark Brev av 5. september 2013 fra Fiskeridirektoratet til Finnmark fylkeskommune: Regionalt tiltaksprogram 2013 Tiltaksutredninger fiskeridirektoratet region Finnmark. Haugland, Ø Fiskevandringshindre i Finnmark. Oppfølging av tidligere kartlegging med forslag til utbedringstiltak i tre vannområder i Finnmark. Statens vegvesen Region nord. Kystverket Brev av 29. august 2013 fra Kystverket til Finnmark fylkeskommune: Svar Kystverket Brev om tiltaksutredning etter vannforskriften for Kystverket. Mattilsynet Brev av 13. september 2013 fra Mattilsynet til Finnmark fylkeskommune: Svar på anmodning om tiltaksutredning for vannregion Finnmark. Miljødirektoratet Brev av 12. april 2013 fra Klif til vannregionmyndigheten: Innspill til tiltaksanalyser i vannregionene. Miljøtiltaksgruppen Veileder: Tiltaksanalyse steg-for-steg. NVE Brev av 17. september fra NVE til vannregionmyndigheter: NVEs innspill til arbeidet med tiltaksanalyser i vannregionene. Vannområdeutvalget for Alta, Loppa og Stjernøya vannområde Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for Alta, Loppa og Stjernøya vannområde. Verneplan for vassdrag vedtatt i Stortinget i 1973, 1980, 1986, 1993, 2005 og (Verneplan I, II, III, IV, supplering og avsluttende supplering). 29

30 7. Vedlegg 1 Oppsummeringstabell over tiltak i vannområde Tiltakene som fremmes for planperioden er oppsummert i tabell 7.1. En fullstendig versjon er gitt i digital versjon i vedlagte excel-fil. Tabell 7.1: Forenklet oppsummeringstabell over tiltak i vannområdet Vannforekomst Navn Påvirkningstype Tiltak Kostnad Myndighet R Tverrelva nedre landbruk Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav 29 Alta kommune R Altaelva nedenfor Eiby avløp overføringsledninger 14,2 mill Alta kommune R Tverrelva nedre avløp avløpsanlegg 15,2 mill Alta kommune C Talvikbukta avløp avløpsrensing 3,2 mill Alta kommune C Rafsbotn avløp avløpsanlegg 8,8 mill Alta kommune C C C Hjemmeluft, Bossekop og Tollvika Hjemmeluft, Bossekop og Tollvika Hjemmeluft, Bossekop og Tollvika avløp avløp avløp samling av avløp fra Skaialuft og Tollevika 8,5 mill Alta kommune samling av avløp fra Gakori og Bossekop 8,5 mill Alta kommune samling av avløp fra Apanes 3,9 mill Alta kommune Hjemmeluft, C Bossekop og Tollvika avløp samling av avløp fra Hjemmeluft 4,2 mill Alta kommune C Øksfjorden indre akvakulturdriftforskriften oppdrett 35, 36, 40 Fiskeridirektoratet R Roavotjohka fiskevandringshinder Heve vannspeilet NVE/Fylkesmannen i Finnmark R Raigoribekken fiskevandringshinder Kommunal veg: Kulvert må skiftes og vegen må sikres. Fv26: Bygge en 30 cm høy terskel R Rassegaljohka fiskevandringshinder Bruke gravemaskinskuffa til å banke ned «tunga» på kulverten. Terskel på 30 cm må bygges på brekket for å heve vannspeilet. Kommunal veg: 1 mill. +? Fv26: NVE/Fylkesmannen i Finnmark NVE/Fylkesmannen i Finnmark R Mohkkejohka fiskevandringshinder Heve vannspeilet NVE/Fylkesmannen i Finnmark R Aitejohka fiskevandringshinder Bygge en 40 cm høy terskel 10 meter fra kulvertutløp (på brekket) NVE/Fylkesmannen i Finnmark Mattiselva - hele vassdraget Restaurering av fisketrapp Miljødirektoratet 30