Miljørapport Vi tar vare på bilen din, når du er ferdig med den!

Transkript

1 Miljørapport 2007 Drømmen om evig liv er nærmere sannheten enn du tror! Vi tar vare på bilen din, når du er ferdig med den!

2 Et nytt returselskap er etablert INNHOLD Leder Organisasjonsstruktur Opptil 85 % av bilen gjenvinnes Rapporteringssystemet Autostat Hva har vi oppnådd? Det vanskelige restavfallet Gjenvinn -prosjektet et lønnsomt samarbeid Styrelederen har ordet/presentasjon av styret i Autoretur AS Hos Knoks Bildeler starter alt med hensyn til miljøet BMWs ELV-senter for framtidens miljø Velkommen til Autoretur AS sin første miljørapport! Vi er et helt nytt returselskap og det eneste landsdekkende innsamlingsnettverket for kasserte kjøretøy i Norge. Fra 1. januar 2007 overtok vi ansvaret for kasserte kjøretøy. Tidligere var det SFT som i en årrekke har organisert denne virksomheten. Erik Andresen Direktør Autoretur AS er eiet av Bilimportørenes Landsforening, og samtlige norske person og varebilimportører er medlem av Autoretur AS. Både ELV (End of Life Veichle) -direktivet og Avfallsforskriften pålegger alle produsenter å være medlem i et returselskap som tar ansvaret for å samle inn, miljøsanere og gjenvinne kjøretøyene. Opptil 85% av alle biler gjenvinnes, hvorav 80% materialgjenvinnes og 5% energigjenvinnes. Vårt innsamlingsapparat er organisert gjennom våre to hovedsamarbeidspartnere, Bilgjenvinning AS og Stena Metall AS. Biloppsamlere tilknyttet disse står for ca 90% av innsamlingen av kasserte kjøretøy i Norge! Vi er stolte over å kunne fortelle om vår virksomhet, og i miljørapporten vil du kunne lese om vårt helt nyutviklede rapporteringssystem, AutoStat, som er hele innsamlingsapparatets verktøy overfor myndighetene - både Fylkesmennene og ikke minst SFT. Videre kan du lese om hvordan vi jobber med fluff - problematikken for å oppnå en høyest mulig gjenvinningsprosent. Du kan lese om Siri Sveinsvoll, økonomi -og IT-ansvarlig i Knoks AS og styreleder i Norges Biloppsamleres Forening og om hvordan hun driver sin forretning og hvilke tanker hun har for bransjen fremover. Autoretur AS, vil som det ledende returselskapet for kasserte kjøretøy i Norge, sammen med våre partnere fortsette å jobbe for miljøet og for å øke gjenvinningsprosenten og innsamlingsgraden av kasserte kjøretøy. Vi håper du tar deg tid til å lese Autoreturs miljørapport og bli bedre kjent med oss. Ønsker du mer informasjon, er du hjertelig velkommen til å ta kontakt. Oslo, 12. mars 2008

3 Vi deler kunnskapen vår med hverandre, slik blir alle litt flinkere hver dag! Trine B. Paulsen, Braathens Bilco AS Autoretur AS Bilgjenvinning AS Stena Metall AS Biloppsamlere Biloppsamlere Organisasjonsstruktur: Autoretur AS er opprettet for å sørge for innsamling og gjenvinning av kasserte kjøretøy. Autoretur skal kun stå for organiseringen av returordningen, og har selv ikke noe apparat for mottak, destruksjon og gjenvinning. En velfungerende returordning er avhengig av at det finnes tilstrekkelig med permanente mottaksplasser over hele landet. Vi har derfor inngått kontrakt med to hovedoperatører med tilhørende nettverk av underoperatører. Autoreturs to valgte samarbeidspartnere er Bilgjenvinning AS og Stena Metall AS. Bilgjenvinning AS er eiet av Hellik Teigen AS og Ragn-Sells AS, begge selskaper med betydelig kompetanse innenfor avfallsektoren. Ragn-Sells har stor kompetanse på logistikk knyttet til avfall og Hellik Teigen har sin kompetanse innenfor behandling av metaller. Bilgjenvinning har avtale med biloppsamlere/bilhuggere om kjøp av miljøsanerte vrak. Bilgjenvinning sørger for at bilvrakene blir transportert fra biloppsamlingsplassen til mottak for å bli fragmentert og gjenvunnet. Bilgjenvinning AS er ikke representert i Troms og Finnmark, men har eneansvaret for innsamling i Nordland fylke, og er ellers representert over hele landet. Stena Metall AS inngår i Stena Metallkonsernet, som driver virksomhet på mer enn 250 steder i blant annet Norge, Sverige, Finland, Danmark, Polen, Tyskland, Østerrike, Tsjekkia og Russland. Stena Metall er Nordens ledende gjenvinningsbedrift med ca ansatte. Konsernet driver virksomhet innen gjenvinning, bearbeiding og foredling av metaller, retur-papir, elektronikkavfall, farlig avfall og kjemikalier. Virksomheten omfatter dessuten handel med stål, metaller og olje. Stena har et landsdekkende nettverk av mottaksplasser for kasserte kjøretøy. Stena Metall AS er ikke representert i Nordland men har eneansvaret for innsamling i Troms og Finnmark. Begge våre samarbeidspartnere har forpliktet seg til å bygge ut sitt nettverk av mottaksplasser rundt i Norge etter behov. Per i dag består nettverket av ca. 100 biloppsamlere fordelt over hele landet, og disse forestår igjen ca 90% av den totale innsamling og gjenvinning av utrangerte biler i Norge.

4 Opptil 85 prosent av hver bil gjenvinnes Bilbatterier er farlig avfall og krever særskilt håndtering. Før de sendes til gjenvinning lagrer vi dem slik at syre og tungmetaller som f.eks. bly eller kadmium ikke er til fare for mennesker eller naturen. Miljøfarlige væsker fjernes umiddelbart fra kasserte kjøretøy og fylles på separate beholdere som er tydelig merket som farlig avfall, og på underlag som hindrer at gift lekker ned i grunnen. Biler produseres, de lever sitt liv på veien, og de dør. Fra vugge til grav er bilen en utfordring for miljøet. Miljøsanering handler om å sørge for at din bil, når den har kjørt sin siste mil, tas hånd om på den måten som best gagner miljøet og verner om jordens naturressurser. Det begynner å bli lenge siden kasserte biler var ensbetydende med rustne vrak på skraphaugen. I dag har bilprodusentene krav på seg om at 85 % av bilen skal kunne gjenvinnes. Vi miljøsanerer bilen og fjerner alle farlige avfallsstoffer. Det første vi gjør er å drenere, eller tappe bilen. Det innebærer at den tømmes for alle miljøfiendtlige væsker som oljer, drivstoff, spylervæske, bremsevæske, glykol fra radiatoren og airconditionvæske. Disse væskene lagres i egnede beholdere og sendes til gjenvinning eller destruksjon. Her havner ikke så mye som en dråpe i naturen! Etterpå fjerner vi bensintank, batteri og dekk, før vi plukker ut de verdifulle delene, de som kan leve et forlenget liv i en annen bil. Det som blir igjen splittes opp i ulike kategorier som kan gjenvinnes: forskjellige typer metall, ulike typer glass og plast og tekstiler... målet er at resten, det som til slutt må havne på søppelfyllingen, skal være så lite som mulig. Farlig avfall fjernes En bil inneholder en rekke deler som kan medføre alvorlig forurensning eller skade på mennesker. Siden bilvraket senere skal presses og males opp, er det viktig at alle miljøgifter først er fjernet og tatt forsvarlig hånd om.mange av væskene kan gjenvinnes eller brukes til energiutvinning. Startbatterier og bly kan også gjenvinnes, mens brytere og lamper som f.eks. inneholder kvikksølv tas hånd om slik at de ikke tilbakeføres til kretsløpet. Når vi fjerner disse farlige delene og væskene fra de utrangerte biler vi mottar, sparer vi miljøet for store mengder miljøgifter og farlig avfall. Metoden vi bruker gjør det mulig å gjenbruke eller resirkulere alle de delene av bilvrak som egner seg for gjenvinning. Deretter presser vi bilen, separerer, sorterer og fragmenterer materialet fra bilen. Når bilvraket er demontert og tappet og tømt for alle miljøfarlige stoffer blir det presset sammen til en håndterlig kloss. Den pressede bilen kjøres så gjennom en shredder som knuser, hakker og maler opp delene for videre materialgjenvinning. De forskjellige materialene skilles og sorteres gjennom en nitid fragmenteringsprosess som skaper enorme mengder råmaterialer % av en bil består av metall, resten er plast, gummi, glass, tekstiler ol. Dette fjernes gruppevis ved hjelp av magneter, luftstrømmer, vannbad og i mange tilfeller for hånd. For eksempel fanger magnetene opp biter av stål og jern. I vannbadet vil plast flyte opp mens aluminium synker. Slik skilles de ulike bestanddelene og tas vekk. Mesteparten sendes så videre til ulike gjenvinnings-prosesser, der det blir råvare for nye produkter. En liten del av materialet benyttes også til energiutvinning.

5 Klart det er et mål å være flinkest i klassen. Mesteparten kan brukes om igjen! Thomas London, Brødrene London AS I kuttemaskinen blir bilen kuttet opp i knytteneve store deler som siden gjennomgår en nidtid sorteringsprosess. På denne måten skiller man ulike materialer fra hverandre for senere gjenbruk. Råmaterialet blir sendt rundt omkring i verden for gjenbruk. Stadig flere deler av en bil brukes på ny av bilindustrien. Noe beholder sin funksjon og brukes i andre biler. Plast, gummi, glass, tekstiler o.l. blir ofte til andre deler eller helt nye ting. Også gjenvinning har blitt en globalisert bransje. Ikke minst lønnsnivået gjør at manuell sortering og produksjon finner sted helt andre steder enn der bilen har levd sitt liv på veien. Når fragmenteringen er gjort her i Norge, sendes ofte råmaterialene til produksjonsenheter andre steder verden. Aluminium sendes ofte til Tyskland, plast til Polen. Materialene fra gamle biler gjenbrukes i produkter vi er omgitt av hver dag. På jobben * Armaturer * Kabler/ledninger * Arbeids -og bordstativ * Kontormøbler * Aluminiumskarmer * Binders, etc... I hjemmet * Bestikk * Gryter og kokekar * Deler til vaske og oppvaskmaskiner * Tørketrommel * Kjøkkenvifter * Komfyr * Utslagsvask * Lamper/Armaturer, etc... Ute i byen * Gateskilt * Autovern * Lyktestolper * Tog-/trikkeskinner * Kumlokk * Gjerde, etc... Etter at vi har fragmentert og sortert materialet for sluttbehandling sendes det videre, ofte ut av landet. Nær sagt hele verden er mottaksplass for restmateri-alet, alt etter hva de ulike delene skal benyttes til.

6 Autostat et rapporteringssystem som sørger for god kontroll Om AutoStat Alle autoriserte biloppsamlere må rapportere de opplysninger bilprodusentene trenger for å oppfylle sin rapporteringsplikt i henhold til direktivet om produsentansvar. Også i følge Avfallsforskriften må biloppsamlerne rapportere sin gjenvinning. Kravet til sporbarhet av alle miljøskadelige stoffer, samt kravet om 85% gjenvinning, kan best oppnås gjennom gode systemer knyttet til informasjon, kontroll og rapportering. Ultimo 2007 gjennomførte Autoretur derfor et pilotprosjekt for materialstrømsanalyser for vrakbiler, kombinert med utvikling av et webbasert rapporteringssystem som oppfyller myndighetenes krav om rapportering. Pilotene ble gjennomført ved to utvalgte biloppsamlingsplasser (Stokstad og Brødrene London) og ett fragmenteringsanlegg (Hellik Teigen). Målet med pilotene har været å fremskaffe grunnlag for utvikling og implementering av et system for registrering i materialstrømmene i returordningen. Hensikten er å kartlegge materialstrømmene og identifisere parametere som kan gi et enkelt, praktisk og troverdig grunnlag for å drive registrerings- og rapporteringssystemet på en effektiv måte. Resultatet er rapporteringssystemet AutoStat. AutoStat er utviklet i samarbeid med ITC Solutions, et firma som har spesialisert seg på skreddersydde web-baserte IT løsninger for avfallssektoren, dvs. systemer for håndtering av innsamling, transport, behandling, gjenvinning og miljøgebyr. Basert på erfaringene fra pilotprosjektet implementeres AutoStat nå hos Autoreturs operatører og tilsluttet nettverk, representert ved totalt ca. 100 biloppsamlere og 7 fragmenteringsanlegg. Figur; AutoStat - Grensesnitt AUTO SYSTEMET VRAK SYSTEMET Vrakmelding BILOPPSAMLINGS- PLASSER Nye og bruktimporterte kjøretøy Endring i bestanden Innsamlede kjøretøy Godkjenning av vrak til FRAG. Miljøsannert og farlig avfall FRAGMENTERINGSVERK OFV DB AUTOSTAT Vekt og antall pr.lass vrak mottatt og behandlet Vedlikehold og rapporter HOVEDOPERATØRERNE OG AUTORETUR

7 BILOPPSAMLERE OG FRAGMENTERINGSVERK INTERNETT HOVEDOPERATØRER OG AUTORETUR AS EGNE PROSESSER EGNE PROSESSER EGNE STØTTE- SYSTEMER PC m/internett- TILKNYTNING AUTOSTAT EGNE STØTTE- SYSTEMER AUTOSTAT FUNKSJONER: Godkjenning av Vrak og Frag Registrering av Data miljøsannering Registrering av Vrak mottatt fra BOP Rapporter AUTOSTAT FUNKSJONER: Opplasting av data fra Vraksystemer, Autosystemer (OFW) Vedlikehold av statistisk data Oppfølging av BOP og FRAG Rapportering til Myndighetene Figur; AutoStat - aktører og hovedfunksjoner Fra 1. januar skal samtlige kjøretøy som vrakes for miljøsanering og fragmentering innrapporteres gjennom AutoStat. Systemet beregner også retur- og gjenvinningsgrad, og genererer de nødvendige rapporter til myndighetene. AutoStat gir fullstendig oversikt over hvordan materialer og komponenter fra hver kjøretøy gjenbrukes, materialog energigjenvinnes, og forenkler rapporteringsarbeidet for den biloppsamlerne og fragmenteringsanleggene. AutoStat gir fullstendig oversikt over hvordan materialer og komponenter fra hver kjøretøy gjenbrukes og gjenvinnes, og forenkler rapporteringsarbeidet.

8 Oppnådd retur -og gjenvinningsgrad I løpet av det året som har gått siden bilprodusentene og -importørene fikk fullt ansvar for innsamling og miljømessig forsvarlig håndtering og gjenvinning av alle klasserte kjøretøy, har Autoretur fått på plass en effektiv og miljømessig håndtering av disse. i løpet av inneværende år har vi krav på oss om at 85 prosent av bilen skal gjenvinnes. Autoretur tar jobben med å ta hånd om bilene ved slutten av deres levetid på alvor. Prosessen med resirkulering starter imidlertid allerede på bilfabrikken. Der designer man biler som er stadig enklere å gjenvinne, produserer bilene med tanke på gjenvinning og gjenbruker deler. Både hvilke materialer som benyttes og hvordan de settes sammen påvirker sluttresultatet. Mange nye biler oppfyller allerede kravet om 85% gjenvinning. At biloppsamlerne også har den nødvendige kunnskap om den enkelte bils materialinnhold og ulike komponenters vekt - og anvisninger for demontering - er viktige forutsetninger for å utvikle de beste metodene for gjenvinning. Derfor tilbyr bilindustrien de som arbeider med demontering og gjenvinning et databasert informasjonssystem: International Dismantling Information System. Her finnes kontinuerlig oppdaterte demonteringsanvisninger og materialinformasjon for alle bilens deler. Bilprodusentene samarbeider også med dem som demonterer og fragmenterer for å utvikle metoder for miljøhåndtering, og har sammen med gjenvinningsselskapene utviklet en metode for trygt og effektivt å nøytralisere pyrotekninske komponenter. På Europeisk basis pågår også flere utviklingsprosjekter for kostnadseffektive prosesser når det gjelder økt materialgjenvinning. Fragmenteringsindustrien forsøker på sin side å finne løsninger for å utvinne Fjerner vond lukt Ring Tore Teigen ved Hellik-Teigen på Hokksund omdanner fluff til verdifull mineralmasse som reduserer luktproblemene på avfallsdeponier. (Foto: Reidar Halden ) Når gamle bilvrak fragmenteres får du shreddermasse. Etter at metallene er fjernet, er det fortsatt mulig å hente ut verdifull mineralmasse. Målet er å øke gjenvinningsandelen fra bilvrak for å møte de nye kravene som kommer i I dag leveres restene fra fragmenteringsverket stort sett til deponi eller forbrenning. Vi sikter ut den fineste fraksjonen til noe vi kaller mineralmasse, forklarer Ring Tore Teigen ved Hellik-Teigen på Hokksund. Den består av finfragmenterte metaller, særlig jern, samt sand og andre uorganiske komponenter Vi har gjort en del forsøk, blant annet på Veidekkes deponi i Vestfold og på Lindum ressurs og gjenvinning ved Drammen. Der har de gjort meget gode erfaringer med bruk av mineralmasse for å dempe lukten fra deponiene. Lukten stammer fra hydrogensulfid, som dannes når for eksempel matavfall råtner uten luft. Jernet fra mineralmassen binder svovelet, slik at den illeluktende og giftige gassen omdannes til jernsulfid, som er en luktfri, fast masse. Forsøkene fra Lindum viser at et godt lag med mineralmasse er et glimrende strakstiltak for lekkasjer fra deponi. I tillegg vil et lag mineralmasse ved avslutning av deponiet kunne håndtere de små gasslekkasjene som måtte forekomme. Det er ikke alle som kan få fram denne mineralmassen. Det avhenger litt av hva du fragmenterer. Men har du bare bilvrak skal det ikke være noe problem. Det er en økonomisk måte å utnytte restene av bilvrakene på, i forhold til å foreta en tilnærmet komplett demontering av bilene i forkant av pressingen, sier Ring Tore Teigen.

9 Jeg følger med og holder meg oppdatert, det er tross alt en viktig jobb det vi driver med. Bjørn Gustavsen, Hunder Bil-Demontering mer materiale fra den restfraksjonen som per i dag blir deponert. Også dette utviklingsarbeidet skjer i nært samarbeid med bilprodusentene. Dette har så langt ført til en forbedring av utsorteringen og derigjennom også gjenvinningen av metaller. For å få kartlagt materialstrømmene og beregne gjennvinningsgrad gjennomførte Autoretur ultimo 07 et pilotprosjekt med registrerings- og sorteringsundersøkelser ved to utvalgte biloppsamlingsplasser (Stokstad og Brødrene London) og ett fragmenteringsanlegg (Helik Teigen). Gjennomsnittlig gjenvinningsgrad for pilotene gir en gjenvinningsgrad på 75,5%. Dette er under myndighetenes krav på 85%. Manglende alternativ til deponering av fluffen (lettfraksjon) fra fragmenteringsanlegget er den dominerende årsaken, og Autoretur vil søke løsninger basert på vurderinger fra pilotprosjektet. Ved fragmenteringsanleggene må økt gjenvinningsgrad søkes gjennom hånd- tering av restfraksjonene fra fragmenteringen. Fluff og andre rester inneholder betydelige andeler brennbart materiale der gjenvinningsgraden kan økes gjennom energiutnyttelse. Bruk av fluff til nyttige formål som dekkog/eller avslutningsmasse på deponier, eventuelt også til luktreduksjon e.l., bør ved bedre produktspesifikasjon kunne regnes med i gjenvinningsregnskapet. Arbeidet med å sette lærdommen fra pilotprosjektet ut i livet er i gang, og samarbeidet mellom de ulik aktørene fortsetter for å skape de beste forutsetningene for økt gjenvinning og et bedre miljø. Lønnsomt samarbeid Thoralf Thorsen i Norsk Industri samarbeider med Veolia Miljø, Ragn Sells, Norsk Metallretur og SINTEF/Titech om ny sorteringsteknikk for shredderfluff, tørt industriavfall og bildekk. I samarbeid med Veolia Miljø, Ragn Sells, Norsk Metallretur og SINTEF/Titech skal Norsk Industri utvikle ny teknologi for å håndtere shredderfluff over de neste tre årene. «GjenVinn»-prosjektet har fått drøye ti millioner av Norges Forskningsråd og resultatene kommer hele gjenvinningsbransjen til gode. I 2009 kommer det deponiforbud i Norge. Dermed må vi se på andre løsninger for disponering av shredderfluffen, forklarer Thoralf Thorsen i Norsk Industri. De er initiativtaker til det nye prosjektet. Fragmentering er den dominerende måten å behandle bilvrak i Europa og Norge. Shredderfluff er materialene som blir til overs fra fragmenteringsanleggene. Andelen fluff er økende, blant annet på grunn av mer bruk av plast og tekstiler i forhold til metaller. Samtidig vil EU kreve 95 prosent gjenvinningsandel i Det håper Norsk Industri å kunne bidra til. Å øke gjenvinningsandelen krever mer kunnskap om fluffen og ny teknologi. Derfor har vi i samarbeid med flere andre aktører satt i gang forskningsprosjektet, der nye sorteringsteknikker tas i bruk for shredderfluff, tørt industriavfall og bildekk, sier Thorsen. «GjenVinn»-prosjektet er unikt, fordi det har med seg det fremste av forskningskompetanse i Norge, samtidig som forsøkene og utviklingen foregår ute i bedriftene. Det kan bli et viktig bidrag for at bilbransjen skal kunne innfri gjenvinningskravene som settes av myndighetene. Dette er en viktig konkretisering av det vi kaller «det industrielle gjenvinningssamfunn». Målet er å finne den optimale sorteringsteknikken, samtidig som vi øker verdiskapningen av materialene som behandles, forteller Thorsen.

10 Styret i Autoretur AS Styret i Autoretur AS Fra venstre; Trond-Vidar Sagen, finansdirektør Bertel O. Steen AS, Finn Tandberg, direktør Bilimportørenes landsforening, Bjørn Borg, advokat og styreleder i Autoretur AS, Stein O. Håvelsrud, administrerende direktør Harald A. Møller AS, Erik Andresen, daglig lederautoretur AS Tore Lillemork, teknisk direktør Bilimportørenes Landsforening. Ikke tilstede når bildet ble tatt: Petter Smebye, administrerende direktør General Motors Norge AS Styreleder, Bjørn Borg i Autoretur mener at når rammevilkårene for innsamlings- og gjenvinningsindustrien er slik at aktørene tjener penger, er det også lettere å oppfylle de miljøstyrte innsamlingsmålene. Det første året Vi har nå lagt bak oss det første spennende året med aktiv drift. Autoretur AS var en ny konstruksjon og mange var usikre på vår rolle og hvordan vi ville agere i et marked som staten tidligere har styrt gjennom sin nesten 30 år gamle innsamlingsordning. Derfor var det ikke unaturlig at den første tiden ble preget av noen gnisninger. Etter hvert har dette gått seg til og vi føler nå at vi har jevn drift og god kommunikasjon i alle ledd. Hva skal så Autoreturs rolle være? I følge avfallsforskriften har alle bilimportører plikt til å sørge for innsamling og gjenvinning av de produkter de sender ut på markedet. Dette skal skje gjennom godkjente innsamlingssystemer. Vi har slik godkjenning og er opprettet av bilimportørene med den ene oppgave å ivareta denne forpliktelsen for importørene. Vi skal ikke tjene penger verken for bilimportørene eller andre. Kommersielle hensyn skal ikke komme i veien for de ideelle målsettinger. Vi er et non profit-selskap og er åpne for medlemskap fra alle som importerer biler. Vår oppgave er enkelt sagt å legge til rette for at innsamlingsarbeidet blir mest mulig effektivt. Selv om Autoretur ikke skal tjene penger for sine eiere, ser vi gjerne at andre nyter godt av vår virksomhet. Vi mener at når rammevilkårene for innsamlings- og gjenvinningsindustrien er slik at aktørene tjener penger, er det også lettere å oppfylle de miljøstyrte innsamlingsmål. Dessuten skal vi ivareta myndighetenes omfattende behov for rapportering og være et bindeledd mellom innsamlingsindustrien, myndigheter og produsenter. Alle innsamlingssystemer er pålagt en omfattende rapporteringsplikt. I løpet av det første driftsåret har Autoretur brukt mye ressurser på å skape effektive systemer rundt dette. Rapporteringssystemet vårt er nå på plass og viser god funksjonalitet. Vi kan gi myndighetene de rapportene vi er pålagt. Fremover skal vi konsentrere oss om å finstille virksomheten og oppnå alle krav til innsamling og gjenvinningsnivå som blir stilt til oss. Vi ønsker å gjøre dette i nært samarbeid med alle ledd i innsamlings- og gjenvinningskjeden. For å nå dette anser vi god kommunikasjon med alle involverte aktører i bransjen som et viktig suksesskriterium.

11 Når du ikke lenger har bruk for bilen din, kan den brukes til noe annet. Vraker du bilen din, blir den ikke liggende å ruste hos biloppsamlerene. Alt du kaster forsøker vi å bruke. Vi miljøsanerer og skiller råmaterialene i bilen, slik at blant annet stål og aluminium kan brukes om igjen. Opptil 85 prosent av hver bil vi får inn, blir gjenvunnet. Bra for miljøet, bra for deg, og bra for dem som elsker mexikansk gryte. En bil har mange liv B a s e C a m p Foto: Tore Silseth B a s e C a m p Foto: Tore Silseth Når du ikke lenger har bruk for bilen din, kan den brukes til noe annet. Når du ikke lenger har bruk for bilen din, kan den brukes til noe annet. Vraker du bilen din, blir den ikke liggendeårustehosbiloppsamlerene. Alt du kaster forsøkerviåbruke. Vi miljøsanererogskillerråmaterialeneibilen, slik at blantannet stål og aluminiumkanbrukesomigjen. Opptil 85 prosentavhverbilvifårinn, blir gjenvunnet. Bra for miljøet, bra for deg, og bra for de som liker å ta toget til jobb. En bil har mangeliv Vraker du bilen din, blir den ikke liggende å ruste hos biloppsamlerene. Alt du kaster forsøker vi å bruke. Vi miljøsanerer og skiller råmaterialene i bilen, slik at blant annet stål og aluminium kan brukes om igjen. Opptil 85 prosent av hver bil vi får inn, blir gjenvunnet. Bra for miljøet, bra for deg, og bra for dem som ikke liker å spise med fingrene. En bil har mange liv B a s e C a m p Foto: Tore Silseth B a s e C a m p Foto: Tore Silseth Når du ikke lenger har bruk for bilen din, kan den brukes til noe annet. Vraker du bilen din, blir den ikke liggende å ruste hos biloppsamlerene. Alt du kaster forsøker vi å bruke. Vi miljøsanererogskillerråmaterialeneibilen, slik at blant annet stål og aluminium kan brukes om igjen. Opptil 85 prosent av hver bil vi får inn, blir gjenvunnet. Fint for miljøet, fint for deg, og fint for barna som skal gå over veien. En bil har mange liv Under kommunikasjonskonseptet En bil har mange liv ønsket vi å fortelle Norge at Autoretur AS i dag klarer å gjenvinne opptil 85% av hver bil vi får inn, og at materialene fra gamle biler kan brukes på nytt til andre hverdagslige ting. Kampanjeperioden strekker seg fra mars til og med juni 2008 i de største dags -og løssalgsavisene, samt på internett. Målet med denne kampanjen er å gjøre Autoretur mer kjent blant befolkningen og få aksept på at det vi driver med til daglig er riktig i forhold til miljøet.

12 Miljøhensyn tar styringen I dag må minst 85 vektprosent av en bil gjenbrukes, gjenvinnes eller benyttes til energiutvinning. Fra 2015 vil andelen øke til 95 prosent. Bra for miljøet, men en utfordring for de som gjør jobben. EU-direktivet som krever høyere gjenvinning vil gjøre jobben vår enda mer omfattende. Restavfallsbiten blir lavere og vi må være flinkere til å finne gode løsninger. Her ser vi Wiktor Boguslaw Sznyr i arbeid hos Knoks. Knoks Bildeler AS Sandnes 15 ansatte Mottar cirka fem tusen biler i året Hos Knoks Bildeler starter alt med hensyn til miljøet. Norges tredje største mottak av vrakbiler ønsker å sette standarder, men ser samtidig stadig nye utfordringer i bransjen. For Siri Sveinsvoll gjør det jobben ekstra interessant. Miljø er veldig viktig for måten vi driver på og vi har en egen miljøpolicy som styrer driften. Det er ikke nok å vente på krav fra myndighetene, vi vil være i forkant og hele tiden være innstilt på å forbedre oss, forteller økonomi og IT-ansvarlig Siri Sveinsvoll i Knoks Bildeler AS. Farfaren startet Sandnesbedriften som på folkemunne heter «Knoksen» i I dag er faren Geir daglig leder for Norges nest største mottak av vrakbiler med 15 ansatte under seg. Siri er tredje generasjon, og har med seg et diplomøkonomistudie inn i familiebedriften. Hun er klar på at miljøaspektet er svært viktig for bransjen. Derfor ble Knoks Bildeler ISO-sertifisert. På landsbasis vrakes det over hundre tusen biler i året. I underkant av fem prosent av disse kommer til oss. Å verne om det ytre og indre miljøet skal være en av våre høyest prioriterte oppgaver, understreker hun. Styrer bransjeorganisasjon I tillegg til jobben i familiebedriften er Sveinsvoll styreleder i Norges Biloppsamleres Forening. Bransjen har mange utfordringer og det er utrolig spennende å lede en slik organisasjon. Vi har et tett samarbeid med søsterorganisasjoner i Skandinavia og resten av Europa. I tillegg jobber vi opp mot myndighetene og returselskaper som Autoretur. Som et ledd i tilpasningen til EU fikk bilimportørene ansvaret for innsamling og gjenvinning av alle kasserte kjøretøy i Norge fra 1. januar Dette gjelder uansett alder på bilen. Et viktig spørsmål er hvem som skal ha økonomisk ansvar for et vrak. I dag er det i praksis oss, men vi mener det bør være bilimportørene. Nå er skrapprisene høye, men de kan fort falle og da synker lønnsomheten. Vår bransje har en viktig funksjon i miljøindustrien og vi mener at selve miljøbehandlingen skal være uavhengig av skrapprisene. Strengere krav I dag må minst 85 vektprosent av en bil gjenbrukes, gjenvinnes eller benyttes til energiutvinning. Fra 2015 vil andelen øke til 95 prosent. Bra for miljøet, men en utfordring for de som gjør jobben. EU-direktivet som krever høyere gjenvinning vil gjøre jobben vår enda mer omfattende. Restavfallsbiten blir lavere og vi må være flinkere til å finne gode løsninger. Er det ting vi kan gjøre bedre i miljøsaneringsprosessen, eller skille ut i fragmenteringsprosessen, spør Sveinsvoll. En av utfordringene i bransjen er nemlig at det tar noen år fra en bil produseres til den vrakes. Det betyr at bilene som leveres til mottak under de nye reglene i 2015, ble produsert allerede på slutten av 90-tallet. Et eksempel er katalysatorer, som ble påbudt i Det er 19 år siden, og vi får derfor inn stadig flere slike. Det er en ressurs som må tas vare på. Delesalg er viktig Bilene som leveres til norske mottak er i gjennomsnitt 18,9 år gamle. Da sier det seg selv at ikke alle delene er like nyttige. Derfor er mottak av vrakbiler fra forsikringsselskapene en viktig del av driften. Vi har stor fokus på kondemnerte skadebiler som kan gjenbrukes og ønsker en høyest mulig gjenbruksgrad. Etter at bilene er miljøsanert går noen inn i demonteringshallen år, mens andre går til selvplukk, som er en rimeligere måte for kundene å skaffe seg deler på.

13 Folk stoler på at vi gjør en skikkelig jobb, derfor er det viktig at vi er åpne og ærlige i alt vi gjør. Rune Lund, Stokstad AS Gjenbruk er en effektiv måte å resirkulere biler på. Knoks Bildeler har til en hver tid cirka deler på lager fordelt på et stor spekter bilmerker, typer og årsmodeller. Gjenbruk er populært Både verksteder og privatpersoner kjøper deler, og selv om det er gode tider økonomisk er etterspørselen økende. Vi har et stort og stabilt privatmarked og opplever stor pågang. Forsikringsselskapene har ofte høy miljøprofil, og da er det viktig for dem at brukte deler kan gjenbrukes. Vi har selvfølgelig kvalitetsprosedyrer der vi blant annet vurdere alle deler og tester motorer så det skal være trygt å kjøpe deler fra oss, forklarer Sveinsvoll. Knoks Bildeler har også tilgjengelig delelageret på hjemmesiden. Lageret oppdateres gjennom et databasesamarbeid med andre aktører og brukerne kan enkelt søke etter delene de trenger. Flere av medlemmene i Norges Biloppsamleres Forening har gått sammen om denne løsningen. Den ligger ute på Bruken av Internett er økene, og vi merker at mange er inne og sjekker delene på nett i forkant, selv om hovedtyngden fortsatt er på telefon. Stabil retur Vrakpantordningen ble innført i 1978, og samme år ble Knoks bildeler offentlig godkjent biloppsamlingsplass. Siden EUgodkjenningen ble innført for cirka 10 år side har mengden innleverte biler vært stabil. Antall biler varierer noe i forhold til blant annet nybilsalget. På tross av økt vrakpant i 1996, der antall innsamlede vrak ble mer enn doblet i forhold til normalen, ble endringen i gjennomsnittsalderen på biler bare redusert med 0,4 år. Selv med store utfordringer foran seg kunne ikke Siri Sveinsvoll tenkt seg å drive med noe annet. Jeg har alltid hatt sterk tilknytning til bedriften og synes det vi driver med er veldig interessant. Miljøforståelse skal styre alle våre aktiviteter og alle ansatte er ansvarlige for å etterleve miljøstyringssystemet vår. Det er en grunnholdning vi er stolte av, sier hun. Siri Sveinsvoll er tredje generasjon i familiebedriften Knoks Bildeler AS. Hun er stolt av bedriftens fokus på miljø og gjenbruk. (Foto: Håkon Vold)

14 BMWs ELV-senter for framtidens miljø Ved BMW Group Recycling and Dismantling Centre i Lohhof tenker forskere minst 15 år fram i tid. De jobber både med eksisterende avfall og utvikling av framtidens teknologi. Målet er mer gjenbruk og økt resirkulering av bilvrak. BMWs ingeniører ved BMW Group Recycling and Dismantling Centre ønsker å gjenbruke og resirkulere en større andel av nye biler. De jobber kontinuerlig med å utvikle ny teknologi for å gjøre resirkulering enklere og rimeligere. Myndighetene stiller stadig strengere krav, og bilbransjen må komme opp med løsninger på End-of-life-vehicles (ELV). Allerede i 1990 tok BMW tak i problemstillingene rundt biler som nådde livets slutt. De startet et prosjekt for resirkulering av biler i Landshut, og prosjektet ble overført til Lohhof utenfor München i BMW Group Recycling and Dismantling Centre (RDC) setter på mange måter standarden for bilbransjen i hele verden. Hovedformålet er forskning for økt kunnskap og bedre gjenbruk/ resirkulering. Samtidig jobber de med å oppnå en maksimal andel resirkulerbare komponenter i nye biler, ved å bruke kunnskapen videre i designarbeidet. Nye komponenter Ved RDC-senteret utvikler de ulike materialkombinasjoner og komponenter til nye BMW-modeller. Ingeniørene jobber tett med bildesignerne allerede i en tidlig fase i utviklingen. Hvis designet fungerer, kan spesialistene ved RDC utvikle tilsvarende resirkuleringsteknologi som står klar når bilene kommer tilbake til ELV-sentre over hele Europa om år. For eksempel er BMW svært bevisste på hvor ulike tanker som inneholder væsker plasseres, slik at det blir enkelt å komme til dem når bilen skal resirkuleres en gang i framtiden. BMW har utviklet flere nyvinninger som bidrar til mer miljøvennlige biler i framtiden og utviklingsingeniørene i Lohhof er hele tiden oppdatert på det nyeste innen både lovgivning og forskning. Et eksempel på utfordringene de møter er demontering av hydrogenbiler, og de spesielle komponentene denne typen kjøretøy inneholder.

15 Når vi deler informasjon skaper vi forståelse hos hverandre, og kan gi råd på en konstruktiv måte. Thomas Østby, Eriks Bil Demontering AS Bedre verktøy RDC-senteret har utviklet en teknologi for å fjerne støtdemperolje i samarbeid med en ekstern partner. For dette fikk de en utmerkelse fra de Bayerske delstatsmyndighetene for innovativ utvikling. Verktøyet benytter en hul mandrel for å tappe olje fra støtdemperne mens de fortsatt sitter på kjøretøyet. Tidligere var prosessen dyrere og mer tidkrevende, og innebar enten å demontere støtdemperen helt eller å bore hull i dem. Andre eksempler på verktøy utviklet hos RDC er et apparat for å utløse pyrotekniske komponenter som airbager og beltestrammere, en optimalisert hydraulisk saks for å kunne demontere blant annet katalysatorer raskere og et verktøy for å effektivt fjerne vindusrutene på bilen. Viktig for BMW I tillegg til å utvikle ny teknologi for å imøtekomme nye lovpålagte krav, forsker RDC på livssyklusen til bildeler og moduler, videreutvikler systemer for å resirkulere biler og utvikler systemer for avfallshåndtering hos BMWforhandlere. En annen fordel BWM henter fra RDCsenteret, er at det kan håndtere ødelagte testbiler fra utviklingsavdelingen. Dermed slipper ingen hemmeligheter om nye modeller og teknisk utstyr ut på markedet før de skal. Andre kan lære RDC-sentret møter stadig nye utfordringer. En av disse er å utvikle nye teknikker for å å håndtere ny teknologi i biler, som tilsetningsstoffer til dieselbiler. Disse stoffene skal resirkuleres, og ingeniørene hos BMW jobber akkurat nå med den problemstillingen. En annen utfordring er å redusere tiden det tar å fjerne miljøfarlig avfall og demontere en bil. I tillegg til å være et avfallsdeponi og en forskningsenhet, er RDC-senteret i Lohhof en kommunikasjonsplattform for å informere de som er interessert i denne typen teknologi om framskrittene som gjøres. De driver utstrakt kursvirksomhet og er BMWs definitive flaggskip i arbeidet for et bedre miljø. Neste gang du leser om en revolusjonerende oppfinnelse innen resirkulering av biler, kan de komme fra nettopp BMW Group Recycling and Dismantling Centre i Lohhof. Siden 1990 har BWM gitt en unik kode til alle plastdeler som veier over 100 gram. Dermed kan de systematisk resirkulere plasten. Siden den gang har andelen plast som kan resirkuleres økt med hver nye BMW-modell og er i dag mer enn tidoblet. Bilene de konstruerer i dag skal gjenvinnes om år. Det må utviklingsingeniørene hos BMW ta hensyn til. Plassering av væsketanker er for eksempel viktig i forhold til å gjøre det enkelt med framtidig resirkulering av væskene. RDC-senteret i Lohhof er både et forskningssenter og et fungerende avfallsdeponi for gjenbruk og resirkulering av biler. I 2007 ble RDC-senteret i Lohhof også sertifisert som behandlingssenter for ELV. Totalt ble ulike biler behandlet som en del av prosjektet samme år. Deler som dører, frontstøtfangere, pansere, bagasjelokk og lister selges til grossister. Resten presses og selges til fragmenteringsverk, akkurat som ved et normalt ELV-senter.

16 Autoretur AS Økernveien 99 Postboks 236, Økern 0510 OSLO